Styrets årsberetning





2

2





3

3

Om Bouvet

Bouvet er et ledende konsulentselskap innen IT og digital kommunikasjon. Gjennom et tjenestespekter som spenner fra teknologi og sikkerhet til forretningsutvikling og design, evner vi å skape helhetlig og langvarig verdi for våre kunder.

Vår årelange erfaring, nærhet til kundene og brede kompetanse gjør Bouvet til en svært ettertraktet digita- liseringspartner for både private og offentlige aktører. Vi bygger og drifter sikre, pålitelige digitale løsninger som kan skaleres, vi gjør reelle brukerbehov om til sømløse opplevelser som reduserer friksjon og driver adopsjon, og ved å kombinere faglig spisskompetanse med domene- og sektorkompetanse skaper vi både tydelig forretningsverdi og organisatorisk endring.

Digitalisering er en avgjørende faktor for virksomheters leveranseevne og konkurransekraft. Ikke bare for å håndtere stadig hyppigere endringer i samfunnet, men også for innovasjon og utnyttelse av ny teknologi. Det er et omfattende og kontinuerlig arbeid som handler om å levere produkter og tjenester i tråd med brukernes forventninger, til å møte utfordringer så vel som å utnytte muligheter.

I Bouvet har vi opparbeidet oss en evne til å forstå oppdragsgivernes virksomhet og til å samarbeide for å

skape og utvikle gode digitale løsninger som gir varig verdi. Dette har gitt oss svært nære kunderelasjoner og stadig økende oppdragsmengde – fra eksisterende kunder og nye. Vi er en strategisk partner for mange virksomheter, og vårt brede tjenestespekter gjør at vi ofte velges som totalleverandør.

Den nære relasjonen til kundene er imidlertid kun mulig fordi vi gjennomfører alle oppdrag med strenge krav til sikkerhet og etterrettelighet. Vår regionale modell gir redusert byråkrati og korte beslutningsveier, noe som gir oss nødvendig tilpasningsevne for å kunne svare på den enkelte kundes utfordringer i et stadig skiftende landskap.

Tette bånd er en konkurransefordel, men også en forutsetning for å kunne utvikle løsninger av stadig høyere kvalitet – slik vi har en visjon om å gjøre. Gjennom å løse oppgaver for og med viktige samfunnsaktører er vi med å utvikle samfunnet.

Intro | Om Bouvet

6

Våre regioner og kontorer

Ved utgangen av 2025 har Bouvet 2 367 medarbeidere fordelt på 14 kontorer i Norge og ett i Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av konsernet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

Bouvet Rogaland

Bouvet Bergen

Regioner Ansatte

Akershus, Buskerud og Innlandet 109

Bergen 195

Nord 230

Rogaland 927

Sverige 59

Sør 122

Øst 677

Felles Norge 48

Bouvet Nord

Bouvet Øst

Bouvet Sør

Bouvet Akershus, Buskerud og Innlandet

Bouvet Sverige

Intro | Våre regioner og kontorer

7

Konsernsjefen har ordet

2025 – et godt år i et mer krevende marked

Jeg vil rette en stor takk til alle medarbeiderne i Bouvet for et godt gjennomført 2025. Vi har fortsatt å bygge Bouvet i tråd med vår ambisjon, om å være et konsulentselskap bygget på kompetanse og troverdighet, med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene.

Til tross for at verden rundt oss har bydd på utfordringer og mer krevende markedsforhold, har vi sammen med våre kunder fortsatt å bygge et fremtidens samfunn bundet sammen av enda bedre digitale tjenester. Vi har alle grunn til å være stolte over verdier skapt gjennom året!

Året var preget av tilpasning av rekrutteringsaktiviteten til markedsmulighetene. For året leverer vi således en omsetning på nivå med fjoråret. Fokus på god drift har bidratt til at vi kan se tilbake på et år med god lønnsomhet, en tilpasning til markedsmulighetene vi er stolte over.

I Bouvet tror vi på styrken som ligger i vårt fellesskap. Vi jobber hver dag for å bygge et selskap tuftet på en kultur hvor folk skal trives, hvor alle skal kunne være seg selv, hvor kompetanse og delingskultur er blant våre viktigste ledestjerner. I mer enn 20 år har vi strukket oss etter denne ambisjonen, og året vi nå legger bak oss er nok et steg på denne reisen.

Vår bransje har alltid stått i sterk utvikling, og vi har kontinuerlig omfavnet nye verktøy, nye metoder og nye måter å organisere våre leveranser på. Dette har alltid preget Bouvet, måten vi lærer og deler kompetanse på – kort sagt kulturen i Bouvet. I året vi legger bak oss har den teknologiske utviklingen, spesielt med hensyn til kunstig intelligens, akselerert. Med den raske tekno- logiske utviklingen vi nå ser utfordres vi til å innarbeide nye verktøy, nye måter og nye metoder i våre kunde- leveranser. Denne utviklingen er vi godt skodd for, og dette arbeidet vil bare styrkes fremover.

Gjennom året har vi stått sammen med våre kunder i å levere på våre kunders samfunnsoppdrag. Det er oppdrag som gir stor mening for oss som virksomhet, og er lærende og utviklende for oss som fagpersoner. Vi har kunnet bidra med vår kompetanse i våre kunders digitale omstilling, til å benytte teknologi og digitalise- ring til å styrke konkurransekraft og bygge enda bedre samfunnskritiske tjenester.

Intro | Konsernsjefen har ordet

Intro | Konsernsjefen har ordet

8

8

Når vi ser tilbake på året og ser all tilliten som er vist oss vil jeg uttrykke takknemlighet. Gjennom nye kontrakter og fornyet tillit er det lagt et godt grunnlag for årene som kommer. Vi ser lærende og utviklende oppdrag vi skal bidra i for mange år fremover. Tusen takk til alle våre kunder for tilliten som vises oss!

Fremover ser vi et teknologisk landskap som utvikler seg raskere enn noen gang. Vi ser et samfunn hvor digitalisering er gjennomgripende og står sentralt i alle virksomheter.

I Bouvet har vi aldri tidligere vært i bedre posisjon til å møte denne muligheten og utfordringen. Vi har en bredde i våre tjenester som etterspørres. Vi har en tillit hos viktige samfunnsaktører hvor vi i dag får være med å bygge fremtidens samfunn. Vi har medarbeidere

som omfavner læring og utvikling i en kultur som setter kompetanse i sentrum. Og sist men ikke minst, vi har en soliditet som gir oss handlerom til å investere i dagens og morgendagens kompetanse. På denne måten er vi godt rustet til å fortsette vår fantastiske utvikling.

Igjen, takk til våre kunder for tillit vist oss gjennom 2025, og takk til alle medarbeidere i Bouvet for et godt levert år!

Per Gunnar Tronsli

Administrerende direktør

Til tross for at verden rundt oss har bydd på utfordringer og mer krevende markedsforhold, har vi sammen med våre kunder fortsatt å bygge et fremtidens samfunn bundet sammen av enda bedre digitale tjenester.

Intro | Konsernsjefen har ordet

Intro | Konsernsjefen har ordet

9

9

Sidene 10-117 utgjør styrets årsberetning for 2025

Årsberetning

Årsberetning 

Årsberetning 

10

10

Årsberetning 

Årsberetning 

11

11

Viktige hendelser

2025 har vært preget av til dels utfordrende markedsforhold. Det har vært solid etterspørsel i sektorene der konsernet har sin hovedaktivitet, men også redusert etterspørsel i enkelte sektorer. Ledighet i bransjen har totalt sett vært økende, som også har gitt økt konkurranse om oppdragene. Med dette som utgangspunkt har Bouvet fortsatt å levere god lønnsomhet gjennom året.

Virksomheter må i stadig økende grad forholde seg til hyppig utvikling av teknologi, endring i ramme- betingelser og et urolig verdensbilde. Den enkelte virksomhets evne til omstilling, innovasjon og digi- talisering blir på denne måten avgjørende for både langsiktig verdiskaping og utvikling. På bakgrunn av dette ønsker markedet tverrfaglighet i oppgaveløsning. Bouvet merker dette ved at hovedvekten av utvidel- sene og avtalene er knyttet til teamleveranser.

En betydelig del av konsernets oppdrag og avtaler for 2025 var knyttet til langsiktige partnerskap og eksisterende kunder, men det er også inngått flere nye avtaler gjennom året. I 2025 har konsernet forlenget og inngått strategiske partnerskap med blant annet AkerBP, Statens vegvesen, Skatteetaten, Statnett, Equinor og Riksrevisjonen.

I løpet av året har Bouvet opplevd god aktivitet innen sektorene kraftforsyning og olje gass og fornybart. Konsernet forvalter og utvikler samfunnskritiske løsninger for noen av de største virksomhetene i sektorene, og har i 2025 forlenget og inngått store og viktige avtaler med flere av disse.

I andre kvartal inngikk Bouvet en ny rammeavtale og forlenget konsernets største leveranseavtale med Equinor. Begge avtaler har en varighet på fem år, med opsjoner på ytterligere fem år. I over 20 år har Bouvet vært en strategisk leverandør for Equinor, gjennom digital ekspertise og opparbeidet forretningsforstå- else. De inngåtte avtalene er en anerkjennelse av det langsiktige samarbeidet og resultater skapt over tid. Avtalene omfatter leveranser i et bredt spekter av tjenester innen informasjonsteknologi og vil bidra til å akselerere Equinors digitale transformasjon gjennom effektivisering og innovasjon.

I samme kvartal ble det klart at konsernet skal fortsette å bistå Statnett med elektrifiseringen av Norge gjennom en ny rammeavtale. Digitalisering av energinettet og kraftforsyningen er avgjørende for å sikre en fleksibel, robust og bærekraftig energiforsyning, styrke forsy- ningssikkerheten og fremme deltakelse i det europeiske energisamarbeidet. Avtalen dekker hele konsernets tjenestebredde, og den viderefører og styrker selska- penes strategiske og langsiktige samarbeid.

En annen ny og viktig avtale var med Aker BP, som i 2025 valgte Bouvet som hovedleverandør for digitale prosjekter. Rammeavtalen som er inngått omfatter komplette prosjektleveranser, inkludert alle roller fra prosjektledelse og støttefunksjoner til operative ressurser.

Gjennom utvikling og forvaltning av flere samfunnskri- tiske løsninger for store og viktige norske virksomheter er Bouvet sterkt eksponert innen det som katego- riseres som totalforsvaret. En økende internasjonal uro bidrar til at beredskap, forsvar og sikkerhet får stadig større oppmerksomhet. Bouvet opplever god etterspørsel og tillit fra de aktuelle kundene. Dette eksemplifiseres blant annet av konsernets langsiktige samarbeid med Forsvaret.

Offentlig sektor er en annen viktig sektor for Bouvet. Virksomhetene i sektoren må ikke bare forholde seg til teknologiutviklingen og økte krav til kvalitet, sikkerhet og brukeropplevelse, men også til skjerpende regula- toriske krav og forventninger knyttet til økt effektivitet. I 2025 har Bovuet utviklet, fornyet og forbedret tjenester for blant annet Digitaliseringsdirektoratet, Stavanger kommune, Kystverket, Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, Utdanningsdirektoratet, Skatteetaten og KS Digital.

Årsberetning 

Årsberetning 

12

12

Kunstig intelligens (KI) har opptatt både Bouvet og konsernets kunder gjennom 2025. Utviklingen av KI påvirker ikke bare enkeltvirksomheter, men hele den digitale omstillingen i samfunnet. Sammen med kundene har Bouvet jobbet med å finne de riktige anvendelsene og skape mest mulig forret- ningsverdi. Anvendelsen har variert fra prediksjon, beslutningsstøtte og analyse av store datamengder til effektivisering av kundesenter og optimalisering av arbeidshverdag. Et fellestrekk for virksomhetene som lykkes er at de tar utgangspunkt i utfordringer og muligheter i virksomheten og ikke i teknologien alene.

For Bouvet som konsern har kunstig intelligens bidratt til alt fra å effektivisere interne administrative prosesser og analysere anbudsdokumentasjon til å heve kvalitet i tilbudsdokumentasjon, brukerhistorier og referanser. Gjennom året er det jobbet med kompe- tanseutvikling og -deling, kursing samt utvikling og forbedring av metoder, verktøy og arbeidsflyt.

Det er fortsatt stor etterspørsel i markedet etter kompetanseutvikling innen Bouvets fagområder. Kursvirksomheten opplever vekst og har i året som gikk gjennomført 426 kurs med totalt 6 240 deltakere. I tillegg har Bouvet arrangert 45 frokostmøter som til sammen samlet over 4 000 deltakere. Etterspørselen har vært særlig høy innen produktledelse, teamledelse, bruk av kunstig intelligens, designdrevet innovasjon, moderne systemarkitektur og digital transformasjon. Bouvets regionale modell og strategiske plattform gjør Bouvet godt posisjonert til å støtte lokale markeder og utnytte kompetanse og ekspertise på tvers av konser- nets regioner og kontorer.

Bouvet har en tydelig ambisjon om å være konsulent- selskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene. Årets medarbeiderundersøkelse viser fortsatt høy trivsel og sterk lojalitet, noe som bekrefter at arbeidet med kultur, ledelse og kompetanseutvikling gir gode resultater. Kundetilfredshetsundersøkelsen underbygger også dette bildet. Bouvet scorer høyt på relevant kompetanse, langsiktighet i samarbeid, troverdighet, pålitelighet, tilgjengelighet og samar- beidsevne. Til sammen viser resultatene at Bouvets langsiktige prioriteringer, basert på en tydelig visjon og verdigrunnlag, gir økt verdi for både medarbeidere og kunder. Dette styrker Bouvets posisjon i markedet og bygger varig konkurransekraft.

Gjennom året har Bouvet videreført en rekrutterings- strategi tilpasset behovene i markedet. Det har blant annet betydd en sterkere vektlegging av erfarne fagspesialister og seniorprofiler, særlig innen fagfelt med høy etterspørsel. Rekruttering av nyutdannede har på annen side vært redusert. Denne tilnærmingen har gjort det mulig å styrke kapasiteten der markedet trenger det mest, samtidig som kvalitet og leveran- seevne opprettholdes. Bouvet vokste totalt med 7 medarbeidere i 2025 og hadde 2 367 faste ansatte ved årsskiftet.

Godt rekrutteringsarbeid bidrar til både høy faglig tyngde og attraktivitet som arbeidsgiver, og i 2025 ble Bouvet løftet frem som en attraktiv arbeidsgiver gjennom plasseringer på flere rangeringer som måler arbeidsgiverattraktivitet. En av plasseringene var i Universums kåring blant yrkesaktive i IT-bransjen. Her kom Bouvet på ellevteplass av hundre virksomheter og var ett av kun to konsulentselskaper som nådde topp 15.

På Arendalsuka i år satte Bouvet søkelys på totalbe- redskap gjennom konseptet Bederskapsbrygga, hvor blant annet DSB, NKOM, NSM, Virke, Næringslivets sikkerhetsråd og Kystverket deltok. Her ble også Bouvets rapport “Den sorte svanen” lansert, som handler om hvorvidt næringslivet er godt nok forberedt på kriser og katastrofe.

Virksomheten

Bouvet er en langsiktig og strategisk partner for flere store og viktige virksomheter på tvers av sektorer. Kundene verdsetter Bouvets evne til å forstå og løse virksomhetenes unike problemstillinger gjennom tverrfaglige team bestående av ulik spisskompe- tanse. For å møte de ulike og komplekse behovene i markedet, tilbyr Bouvet et helhetlig tjenestetilbud som spenner fra strategi og ledelse til systemutvikling, design, innsikt og analyse. Dette omfatter blant annet tjenester innen kunstig intelligens, data og arkitektur, moderne systemutvikling, sky- og plattformtjenester og tjenester direkte rettet mot å optimalisere den digitale arbeidsplassen. Designtjenester er ofte en integrert del av leveransene, og konsernet tilbyr også forvaltningstjenester som sikrer kvalitet, stabilitet og sikkerhet over tid.

Årsberetning 

Årsberetning 

13

13

Ved å tilpasse leveransemodeller knyttet direkte opp mot den enkeltes kundes behov blir Bouvet en fleksibel partner for et stort omfang av virksomheter. Dette skaper tillit og kontinuitet gjennom langsiktige rela- sjoner og samarbeid.

Delingskultur

Å dele er en av bærebjelkene i Bouvet-kulturen. I praksis kommer dette til uttrykk gjennom et mangfold av initiativer og arenaer for kompetansedeling, men enda viktigere så er det en integrert del av hverdagen. Godt samarbeid, raushet og vilje til å løfte hverandre fremmer ikke bare kontinuerlig utvikling og læring, men gir medarbeidere, team og regioner muligheten til å gripe nye utfordringer og skape de beste løsningene for kundene.

BouvetOne, konsernets interne fagkonferanse som arrangeres to ganger årlig, er kanskje den største samlingsplassen for kompetansedeling internt. På tvers av fagfelt, interesser og erfaring deler konsernets medarbeidere innsikt og kunnskap til sine kollegaer, noe som gjør konferansen til en sentral drivkraft for faglig utvikling på tvers av hele organisasjonen.

Kunnskap deles også aktivt eksternt gjennom Bouvets egne kanaler – blant annet blogginnlegg, podcaster, nyhetsbrev, sosiale medier, foredrag, frokostseminarer og kurs.

Bouvets regionale modell

Bouvets regionale modell gir hver enkelt region, område og avdeling stor grad av selvbestemmelsesrett og mulighet til å raskt og kontinuerlig kunne ta desen- traliserte beslutninger og tilpasse seg medarbeidernes behov og endringer i markedet. Sammen med konser- nets strategiske plattform, visjon og verdigrunnlag legger dette til rette for en situasjonsbasert og tillitsba- sert ledelse som skal hindre byråkrati.

For å lykkes med denne modellen er rollen til hver enkelt leder svært viktig. Det er lederne som følger opp organisk og lønnsom vekst og sikrer at Bouvet vokser tilstrekkelig i de markedene konsernet til enhver tid satser.

Nærhet til kundene

Den regionale modellen sørger for nærhet til kundene og gir fordeler inn mot lokale markeder som krever

ulik tilpassing. Gjennom lokal tilstedeværelse, kulturell forståelse, konkret fagkompetanse og domene- og bransjekunnskap er Bouvet godt rustet og posisjonert til å møte et bredt spekter av behov i markedet. Det sørger for effektiv tilnærming til kundenes utfordringer og gir et godt fundament for langsiktige samarbeid.

Samarbeid på tvers av konsernets ulike regionskon- torer gjør at lokale kunder får tilgang på hele bredden av konsernets kompetanse og erfaringer. Dette stimu- lerer lokal tjenesteutvikling og videreutvikler kvaliteten på alle leveranser.

Strategiske kunde- og leverandørforhold

Konsernet jobber med store, viktige og komplekse samfunnsaktører. Slike samarbeid krever gjensidig forpliktelse, høy fleksibilitet og god bredde av kompetanse. Bouvet tilpasser og utvikler sine leve- ranseformer kontinuerlig i samråd med disse kundene. Over tid har det vært en større dreining i markedet fra enkeltstående oppdragsleveranser til forpliktende og skalerbare tjenesteleveranser. Dette skaper merverdi både for kundene selv og konsernets medarbeidere.

Høy kompetanse

Kunnskap er kjernen i Bouvets virksomhet. I møte med kundenes utfordringer skal Bouvet kunne bistå med problemløsing i hele verdikjeden – fra strategi og analyse, til utvikling, design og endring. Alltid med sikkerhet, kvalitet og forretningsforståelse i sentrum. Kombinert med domenekunnskap innen ulike sektorer og bransjer gjør dette Bouvet til en attraktiv samar- beidspartner.

På denne måten blir medarbeidernes kompetanse konsernets viktigste ressurs, og kompetanseutvikling inngår som en integrert og løpende del av virksom- heten. Kompetansen bygges i stor grad gjennom arbeid i tverrfaglige team, der ulike perspektiver og erfaringer bidrar til læring og økt kvalitet, men suppleres også av strukturerte tiltak og programmer. Bouvet har etablert flere opplæringsløp innen sikkerhet, teamledelse, virksomhetsarkitektur, Power Platform, designmetodikk og kunstig intelligens. I tillegg benyttes Bouvets interne kurstilbud for relevante sertifiseringer og for å utvikle kompetanse innen nye fagfelt. Samlet bidrar dette til at konsernet er godt rustet til å møte kundenes komplekse behov med et robust og bredt tjenestespekter.

Årsberetning 

Årsberetning 

14

14

Mange av Bouvets kunder leverer tjenester som inngår i kritisk infrastruktur for samfunnet. Om disse blir rammet av dataangrep kan det få enorme konsekvenser. Bouvet jobber kontinuerlig med forsterking og videreut- vikling av sikkerhetskompetanse hos medarbeiderne.

I 2025 gjennomførte Bouvet oppfølgingsrevisjon av konsernets styringssystemer for Kvalitet (ISO 9001), Miljøstyring (ISO 14001), Informasjonssikkerhet (ISO 27001) og Arbeidsmiljø (ISO 45001). Det ble ikke iden- tifisert noen avvik.

Balansert kundeportefølje

Bouvet har over lengre tid opparbeidet seg en bred og stabil kundeportefølje som inkluderer flere lang- varige kundeforhold og strategiske partnerskap med virksomheter som utfører viktige samfunnsoppdrag. Gjennom utvalget av virksomheter og sektorbredden er konsernet mindre utsatt for konjekturkostnader. Tette og langsiktige samarbeid er i tillegg med på å redusere salgskostnader. Av omsetningen i 2025 kom 98,2 prosent fra kunder som også var kunder i 2024, og inntektene fra konsernets 20 største kunder utgjorde 75,1 prosent av de samlede inntektene i 2025.

Gode ambassadører og referanser er viktig for Bouvet, og tette relasjoner og fornøyde kunder bidrar direkte inn mot arbeidet med salg, omdømmebygging og rekruttering.

I tillegg til forlengelser og nye oppdrag hos eksis- terende kunder, vant Bouvet også oppdrag for nye kunder i løpet av året. Til sammen bidrar dette til god omsetning innenfor de største sektorene konsernet befinner seg i.

Solid virksomhet

Bouvets strategiske plattform, tydelige verdier og klare visjon som sier “Vi går foran og bygger fremtidens samfunn”, legger grunnlaget for en solid, veldrevet virksomhet med godt omdømme. I 2025 var markedet preget av noe svakere etterspørsel enn foregående år. Dette har påvirket hele IT-bransjen. Bouvet har likevel fortsatt å levere god lønnsomhet og vist god evne til å utvikle virksomheten til å håndtere både de muligheter og de utfordringer som foreligger. Resultatene som er skapt understreker styrken i konsernet forretnings- modell og evnen til å tilpasse tjenesteporteføljen til kundenes behov og medarbeidernes ønske om faglige utfordringer og samfunnsnyttige oppdrag.

Hovedtrekk i markedet

Markedet for Bouvets tjenester har vært noe svakere i 2025 sammenlignet med 2024, men i takt med en verden i stor endring, farten til ny teknologi og virk- somheter med stadig nye og komplekse behov, kan fremtidsutsiktene fortsatt kategoriseres som gode. For året som helhet stod de fire sektorene olje, gass og fornybart, offentlig administrasjon og forsvar, kraftforsyning og tjenesteytende, for 85,1 prosent av konsernets omsetning. Dette er sektorer der konsernets tjenestebredde i stor grad vil være relevant fremover.

Sikkerhet

I 2025 har sikkerhetsmarkedet vært preget av økende kompleksitet og større ulikhet i digital motstandskraft. Geopolitiske spenninger, mer sårbare og komplekse leverandørkjeder og angrep som stadig blir mer sofistikerte, målrettede og tilpassede gjør trussel- bildet mer uforutsigbart. Gapet mellom virksomheters sikkerhetsevne har også økt gjennom året. Spesielt mindre virksomheter opplever i større grad at de ikke er tilstrekkelig beskyttet, mens større virksomheter har høyere tillit til egen infrastruktur. For mange store virksomheter er leverandørkjeden nå den største bekymringen, drevet av begrenset innsyn i underle- verandørers sikkerhetsnivå og risikoen for at ett svakt ledd kan ramme hele nettverket.

Trusselaktører benytter i økende grad kunstig intelligens (KI) for å gjøre angrep mer treffsikre og omfattende, og det er en tydelig trend med økt phis- hing og sosial manipulering. Samtidig har KI-drevet sikkerhet modnet betydelig, og flere virksomheter tar i bruk automatisering og avansert deteksjon i sitt sikkerhetsarbeid. Å ta i bruk KI har likevel også en potensiell nedside for sikkerheten. Mange innfører KI-verktøy uten å gjennomføre tilstrekkelige sikker- hetsvurderinger, og samtidig øker også regulering og krav. Mangelen på cybersikkerhetskompetanse gjør det derfor krevende å følge opp både etterlevelse og risikoreduserende tiltak.

For både Bouvet og konsernets kunder forsterker dette behovet for en risikobasert tilnærming, der kritiske verdier og systemer identifiseres og tiltak prioriteres der risikoen er størst. Trening gjennom trusselmodel- lering brukes av mange for å være bedre forberedt. Implementering av Zero Trust-prinsipper, der ingen bruker eller enhet automatisk gis tillit, blir også stadig viktigere for å redusere konsekvensen av angrep,

Årsberetning 

Årsberetning 

15

15

særlig i komplekse verdikjeder. Som samfunnsaktør og leverandør til kunder med viktige samfunnsoppdrag har Bouvet en sentral rolle i å støtte kundene i dette arbeidet gjennom sikkerhetsrådgivning, implemente- ring av sikkerhetsløsninger og bistand ved hendelser.

Skyteknologi

Flere virksomheter kombinerer i økende grad skyplatt- former, standardiserte komponenter og Software as a service-tjenester for å dekke behov på tvers av organi- sasjonen. Dette gir høyere endringstakt og fleksibilitet, og gjør det enklere å skalere, modernisere og gripe nye muligheter, blant annet innen kunstig intelligens. For mange kan en slik tilnærming også bidra til mer forutsigbare kostnader og effektivisering av drift og sikkerhetsarbeid, forutsatt riktig styring og kontroll.

Samtidig stiller både kunder og myndigheter tydeligere krav til sikkerhet, robusthet og leverandøroppføl- ging. NIS2-direktivet, som er EUs oppdatere direktiv for nettverk og informasjonssikkerhet, forsterker behovet for systematisk risikostyring, sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og kontroll i leverandørkjeden. Dette påvirker hvordan virksomheter planlegger og gjennomfører skysatsinger. Flere norske virksomheter gjør også grundige vurderinger knyttet til bruk av amerikanske skyleverandører, spesielt knyttet til risiko rundt datatilgang og eierskap til data. Dette gir økt oppmerksomhet rundt alt fra datalagring, kryptering og logging til kontraktsvilkår og arkitekturvalg som kan redusere risiko.

I 2025 har konsernet bistått kunder med å realisere gevinster fra skyplattformer gjennom leveranser innen blant annet kunstig intelligens og maskinlæring, automatisering, analyse- og dataplattformer, selv- betjeningsløsninger og mobil- og integrasjonsutvikling. Bouvet er en aktuell og god partner for virksomhetene gjennom lang erfaring, bredt tjenestespekter og solide partnerskap med offentlige skytjenester, kombinert med kompetanse innen sikkerhet og compliance.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens har i løpet av 2025 gått fra mye utprøving og enkeltstående prosjekter til å ta større plass både i arbeidshverdagen og i utvikling- og effek- tiviseringsarbeidet til mange virksomheter.

Bruken spenner fra effektivisering av interne prosesser og beslutningsstøtte, til prediksjon, automatisering og styrket analyse- og innsiktsgrunnlag. Virksomheter

vurderer ikke lenger om KI skal tas i bruk, men hvordan det skal innføres på en trygg måte, som gir dokumen- tert verdi og kan skaleres i virksomheten. Bouvet har gjennom året jobbet med verdiskaping, kvalitetssikring og kunnskapsbygging innen teknologien, både internt og sammen med kundene.

Erfaringene fra året viser at å lykkes forutsetter mer enn tilgang til modeller og verktøy. Tydelige priori- teringer og konkrete bruksområder, god datakvalitet og datastyring, samt sikkerhet og etterlevelse fra start er avgjørende. Like viktig er endringsledelse, kompetansebygging og god forankring i fagmiljøene, slik at løsningene faktisk tas i bruk og gir varig effekt. Å etablere styringsmodeller for ansvarlig KI, inkludert risikovurderinger, kontrollmekanismer og tydelig rolle- og ansvarsdeling er også en nøkkel for suksess.

En tydelig utvikling i 2025 er fremveksten av KI-agenter, der KI ikke bare støtter enkeltoppgaver, men kan planlegge, koordinere og utføre arbeidsflyt på tvers av systemer og roller. Dette legger til rette for nye arbeidsformer, høyere grad av automatisering og mer flyt i prosesser. Samtidig øker det også behovet for kontroll, sporbarhet og sikker integrasjon med virksomhetens data og systemer. KI-agenter forventes å påvirke store deler av hvordan virksomheter jobber med alt fra kundedialog og saksbehandling til analyse, utvikling og drift.

Kunstig intelligens og KI-assistert utvikling har også påvirket rollen som systemutvikler. Utviklere kan med støtte fra KI-agenter jobbe mer effektivt med blant annet kravforståelse, kodegenerering, test, dokumen- tasjon og feilretting. Dette endrer ikke betydningen av utviklerkompetanse, men domenekunnskap, arki- tekturforståelse, sikkerhetskompetanse og evne til å oversette forretningsbehov til robuste løsninger blir enda viktigere.

Datadrevne virksomheter

En datadrevet tilnærming gir virksomheter bedre grunnlag for effektivisering, innovasjon, analyse, samhandling og forretningsutvikling. Kvalitet i data og god styring av data er i tillegg en forutsetning for å realisere reelle gevinster fra kunstig intelligens.

Et stort flertall av konsernets kunder har kommet langt i arbeidet om å bli datadrevne. Dataplattformen er allerede på plass, og arbeidet handler mer om å legge til funksjonalitet i eksisterende dataplattformer

Årsberetning 

Årsberetning 

16

16

samt organisering og styring for å skape størst mulig verdi. Dette omfatter tydelig eierskap og ansvar (data governance), forbedring av datakvalitet og sporbarhet, samt å knytte plattformteam og fag-/produktmiljøer tett til forretningens prioriteringer. Flere ønsker også rådgiving rundt hva de skal gjøre med dataene sine i forbindelse med KI.

Bouvet støtter kundene både gjennom rådgivning og ved å ta ansvar for tverrfaglige team og løsninger forbundet med verdiskapingen. Bouvets fag- og tjenestebredde muliggjør helhetlige leveranser der strategi, brukerbehov og forretningsmål kobles tett til teknologi og gjennomføring. Arbeidet inkluderer ofte kompetanse innen rådgivning, tjenestedesign, brukeropplevelse, data science, skyteknologi og systemutvikling. Økte krav til sikkerhet fører til at tilgangsstyring, logging, risikohåndtering og ansvarlig bruk av data og KI inngår som en integrert del av arbeidet.

Gjennom året har Bouvet videreutviklet og styrket partnerskapene med Microsoft og Databricks knyttet til analyse, data engineering, kunstig intelligens og plattformleveranser, med mål om å støtte kundene på en trygg og verdiskapende måte.

Helhetlige rådgivingstjenester tilpasset et komplekst marked

Å utnytte teknologi for å effektivisere, endre eller inno- vere setter høye krav til virksomheter og berører langt mer enn bare de tekniske løsningene. Arbeidet påvirker menneskene, arbeidsformer og organisasjonskultur. Å lykkes forutsetter tydelig ledelse, god endringsstyring og evne til å håndtere et komplekst og raskt skiftende digitalt landskap. Bouvet videreutvikler derfor kontinu- erlig helhetlige rådgivningstjenester i skjæringspunktet mellom teknologi, forretning og mennesker.

Denne kompleksiteten er godt forstått hos konsernets kunder som i økende grad etterspør kompetanse innen endringsledelse, produktledelse, prosjektledelse og digital ledelse. I tett samarbeid med kundene bidrar Bouvet med tverrfaglig rådgivning fra innsikt, kartlegging og strategivalg, til utvikling, utforming og gevinstrealisering.

Design

For å lykkes med digitalisering er det avgjørende å ta utgangspunkt i menneskene løsningene er ment for. Teknologi alene skaper ikke verdi, men oppstår

når digitale løsninger faktisk fungerer i menneskers hverdag og støtter virksomhetens mål. En helhetlig tilnærming som forener brukerbehov, forretnings- forståelse og teknologiske muligheter er derfor avgjørende.

Design er i denne sammenhengen langt mer enn este- tikk. Design og tilhørende metodikk fungerer som en strategisk brobygger mellom innsikt, strategi og tekno- logi. Gjennom å forstå menneskers behov, kontekst og atferd bidrar design til å avdekke de riktige proble- mene før løsningene utvikles. Det legger grunnlaget for bedre beslutninger, mer treffsikre løsninger og varig forretningsverdi.

I Bouvet har designere med kompetanse innen tjenestedesign, brukeropplevelse, visuell design og universell utforming en sentral rolle i denne verdiska- pingen. Ved å arbeide systematisk og innsiktsdrevet utvikles helhetlige kunde- og ansattopplevelser som ikke bare er funksjonelle, men som oppleves menings- fulle, tilgjengelige og effektive for brukerne.

Rask teknologiutvikling og økende kompleksitet i organisasjoner og samfunn forsterker behovet for menneskesentrerte og helhetlige løsninger. Virksomheters økende forståelse for sammen- hengen mellom brukeropplevelse, endringsevne og forretningsresultater bidrar til høy etterspørsel etter tjenester innen design og brukeradopsjon. Dette befester Bouvet sin posisjon som en ettertraktet partner.

Bærekraft

Økende regulatoriske krav og økt bevissthet innen bærekraft bidrar til at forventningene til konsernets kunder skjerpes. Som følge av dette etterspør virk- somheter i økende grad støtte fra Bouvet til å utvikle løsninger som gir bedre transparens og etterprøv- barhet i klima- og bærekraftsarbeidet. Bærekraft vektlegges også i større grad i anskaffelser, noe som påvirker både prioriteringer og krav til dokumentasjon.

Behovet går på tvers av sektorene Bouvet er til stede i, og berører store deler av konsernets fag- og tjeneste- portefølje. Konsernets viktigste bidrag innen bærekraft skjer gjennom løsningene som utvikles og leveres til kundene. I løpet av året har Bouvet levert flere oppdrag som berører flere deler av bærekraftsområdet.

Årsberetning 

Årsberetning 

17

17

Økonomi og finans

Driftsinntekter

Bouvet hadde i 2025 driftsinntekter på 3 912,3 milli- oner kroner sammenlignet med 3 921,4 millioner kroner forrige år. Dette er en reduksjon på 0,2 prosent fra 2024 og følger i hovedsak av at faktureringsgraden for konsernets medarbeidere reduseres med 1,9 prosent- poeng. Gjennomsnittlig antall medarbeidere øker med 0,3 prosent og prisene på konsernets timebaserte tjenester øker med 3,3 prosent. Dette påvirker drift- sinntektene positivt.

Det har i 2025 vært en god utvikling i omsetningen fra eksisterende kunder. Kunder som også var kunder i 2024 stod for 98,3 prosent av driftsinntektene. I tillegg har nye kunder som har tilkommet gjennom året bidratt med en samlet driftsinntekt på 67,2 millioner kroner.

Bouvet har som strategi å benytte egne medarbei- dere i sine tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter i den utstrekning innleie er innenfor gjeldende reguleringer. Underkonsulentenes andel av total omsetning var 7,8 prosent i 2025 som er en nedgang fra 2024 hvor underkonsulentenes andel av total omsetning utgjorde 8,5 prosent.

Driftskostnader

Den samlede kostnadsutviklingen i Bouvet viste en økning i driftskostnadene på 0,2 prosent, og de totale driftskostnadene endte på 3 438,9 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 3 431,0 millioner kroner foregående år.

Kostnad knyttet til underkonsulenter og viderefaktu- rerte kostnader reduseres med 7,0 prosent til 302,1 millioner kroner. Personalkostnadene for året som helhet øker med 2,2 prosent fra foregående år til 2 731,0 millioner kroner. Økning i gjennomsnittlig antall ansatte og generell lønnsvekst øker personalkostna- dene, mens redusert resultatbetinget godtgjørelse til ansatte og bortfall av fjorårets krav om 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift (15,8 millioner kroner i 2024) reduserer personalkostnadene. Konsernet har hatt en generell lønnsvekst på 4,4 prosent i 2025, dette er samme økning som i 2024. Avskrivninger og amortise- ringer utgjør 99,2 millioner kroner sammenlignet med 120,4 millioner kroner foregående år. Andre driftskost- nader reduseres samlet med 7,9 millioner kroner fra

foregående år til 306,7 millioner kroner. Reduksjonen i andre driftskostnader skyldes hovedsakelig lavere kostnader til sosiale arrangementer.

Resultat

I 2025 oppnådde Bouvet et driftsresultat (EBIT) på 473,4 millioner kroner sammenlignet med 490,4 milli- oner kroner i 2024. Dette representerer en nedgang på 3,5 prosent. EBIT- marginen endte på 12,1 prosent sammenlignet med 12,5 prosent i 2024.

Resultat før skatt endte på 472,5 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 491,2 millioner kroner i 2024. Dette tilsvarer en reduksjon på 3,8 prosent.

Resultat etter skatt endte på 358,7 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 383,4 millioner kroner i 2024. Dette tilsvarer en reduksjon på 6,5 prosent. Resultat per utestående aksje endte på 3,49 kroner i 2025 sammenlignet med 3,72 kroner i 2024.

Balanse, kontantstrøm og finansielle forhold

Bouvet hadde ved regnskapsårets slutt en totalbalanse på 1 728,8 millioner kroner sammenlignet med 1 800,8 millioner kroner året før. Konsernet har god kontroll og oversikt over fordringsmassen og oppfatter denne som solid.

Konsernets egenkapital utgjorde på balansedagen 424,0 millioner kroner sammenlignet med 464,8 millioner kroner foregående år. I løpet av 2025 har Bouvet utbetalt utbytte til aksjonærene på til sammen 384,1 millioner kroner. Konsernets soliditet målt ved bokført egenkapitalandel var per 31. desember 2025 på 24,5 prosent sammenlignet med 25,8 prosent per 31. desember 2024.

Konsernet hadde en positiv kontantstrøm fra opera- sjonelle aktiviteter på 347,1 millioner kroner i 2025 mot 841,1 millioner kroner i 2024. Konsernet har ingen rentebærende gjeld utover leieforpliktelser, og likviditetsbeholdningen på 672,3 millioner kroner per 31. desember 2025 er plassert i bank.

De samlede investeringene i konsernet i 2025 var 28,2 millioner kroner. Av årets investeringer har 26,3 millioner kroner medgått til innkjøp av nye driftsmidler og 0,1 millioner kroner til investering i immaterielle eiendeler. Videre er det utbetalt 2,8 millioner kroner i

Årsberetning 

Årsberetning 

18

18

tilleggsvederlag i tilknytning til kjøpet av Headit AS i oktober 2023 og innbetalt 0,9 millioner kroner i tilknyt- ning til avslutning av en depositiumskonto relatert til en husleiekontrakt. Konsernet har i løpet av året solgt driftsmidler for 0,3 millioner kroner og mottatt renter primært fra bankinnskudd for 23,9 millioner kroner, slik at netto investeringer for året er -4,0 millioner kroner sammenlignet med -11,1 millioner i 2024.

Styret mener Bouvet har tilstrekkelig kapital til å finansiere konsernets forpliktelser, investeringsbehov og drift gjennom interne midler.

Årsresultatet for morselskapet Bouvet ASA endte på 448,9 millioner kroner mot 428,0 millioner kroner i 2024. Størsteparten av konsernets resultat stammer fra inntektsført utbytte og konsernbidrag fra datter- selskapet Bouvet Norge AS. For morselskapet er investeringen i Bouvet Norge AS den største eiendelen. Morselskapets gjeld består i all hovedsak av avsatt utbytte og gjeld til datterselskaper. Kontantstrømmen fra driften var 455,1 millioner kroner i 2025 mot 407,4 millioner kroner i 2024. Kontantstrømmen påvirkes positivt av overføringer fra datterselskap.

Disponering av årets resultat

Bouvet ASAs resultat etter skatt ble 448,9 millioner kroner i 2025 sammenlignet med 428,0 millioner kroner i 2024. Morselskapets egenkapital pr. 31. desember 2025 før avsatt utbytte er 570,3 millioner kroner.

Styret foreslår at det i Bouvet ASA utbetales et utbytte på 311,4 millioner kroner tilsvarende 3,00 kroner per aksje. Resterende resultat etter utbetalt utbytte fore- slås overført til annen egenkapital.

Forskning og utvikling

Det har ikke vært vesentlige forsknings- og utviklings- aktiviteter i konsernet for 2025 og 2024.

Forutsetning om fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 2-2 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2025 er avlagt under denne forutsetningen. Vurderingen er basert på konsernets

langsiktige prognoser, samt dets egenkapital og likvidi- tetssituasjon. Styret er ikke kjent med forhold som gir grunnlag for vesentlig usikkerhet om konsernets evne til fortsatt drift.

Risiko og usikkerhetsforhold

Risikobildet påvirkes av den ustabile geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt, som bidrar til usikkerhet i global og norsk økonomi, herunder høyere inflasjon og endret etterspørsel. For Bouvet vurderes disse forholdene primært å ha indirekte betydning gjennom konjunkturer og markeds- utviklingen for konsulenttjenester.

Bouvet er eksponert for ulike risiko- og usikkerhets- faktorer av operasjonell, finansiell og markedsmessig karakter. Styring og håndtering av disse er en integrert del av forretningsdriften for å bidra til å nå konsernets strategiske og finansielle mål. Styret i Bouvet sørger for at konsernledelsen kartlegger relevante risikofaktorer, og at det foreligger hensiktsmessige risikohåndterings- systemer og -verktøy for å redusere sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser av strategisk, operasjonell eller finansiell karakter.

Operasjonelle risikofaktorer

De viktigste operasjonelle risikofaktorene er knyttet til gjennomføring av kundeprosjekter og tilgang på ansatte med relevant kompetanse.

Estimatrisiko

Estimatrisiko er risiko for avvik i estimater som ligger til grunn for kontrakter, særlig der kontraktene har elementer av fastpris.

Omdømmerisiko

Omdømmerisiko kan primært oppstå dersom leve- ranser ikke har tilstrekkelig kvalitet. Bouvet følger risikoen tett gjennom kvalitetsnettverk og kontinuerlig videreutvikling av kvalitetsledelsessystemet.

Risiko knyttet til tilgang på kompetanse

Bouvet er avhengig av relevant kompetanse for å kunne levere kvalitet og dekke kundenes etterspørsel. Et generelt stramt arbeidsmarked kan øke denne risi- koen. Arbeid med medarbeidertilfredshet, rekruttering

Årsberetning 

Årsberetning 

19

19

og omdømmeutvikling er sentrale tiltak for å redusere risikoen.

IT-sikkerhetsrisiko

Et høyt internasjonalt trusselnivå medfører økt infor- masjonssikkerhetsrisiko både i kundeleveranser og for Bouvets interne infrastruktur og systemer. Som leverandør til store private og offentlige aktører, herunder samfunnskritisk infrastruktur, prioriteres personellsikkerhet, fysisk sikring og ITsikring. Leverandørkjedeangrep er vurdert som en vesentlig trussel av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og av Bouvets kunder.

Konsernet arbeider fortløpende med:

oppdatering av teknologiske sikkerhetsløsninger, prosedyrer og rutiner

evaluering og oppfølging av leverandører og samar- beidspartnere

trusselovervåkning og hendelseshåndtering

Bouvet forholder seg aktivt til NSMs retningslinjer og anbefalte tiltak, samarbeider med kunder om beredskap ved sikkerhetshendelser, og gjennomfører jevnlige bevissthetskampanjer og øvelser for å opprett- holde en sterk sikkerhetskultur.

Finansielle risikofaktorer

De viktigste finansielle risikofaktorene Bouvet er eksponert for er relatert til likviditet og kreditt. Styret foretar løpende vurderinger og fastsetter retningslinjer for hvordan ledelsen skal håndtere disse.

Kunde- og kredittrisiko

Bouvets kundeportefølje består hovedsakelig av store, finansielt solide foretak og organisasjoner med høy kredittverdighet. Konsernet har en konsentrasjon mot enkelte kunder som utgjør en vesentlig del av inntektene. Ledelsen og styret overvåker kunde- konsentrasjon og kredittrisiko løpende. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller til grupper av motparter med lik kredit- trisiko. Eksponeringen reduseres ved kredittvurdering før vesentlig kreditt innvilges. Konsentrasjonsrisikoen vurderes som håndterbar gitt kundenes finansielle soliditet og kontraktsstruktur.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at Bouvet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser ved forfall. Konsernet håndterer denne risikoen ved å opprettholde tilstrekkelige kontantbeholdninger og tilgjengelige kredittfasiliteter, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Det føres løpende oversikter over forfallsstrukturen for finansielle forpliktelser, med hensyn til mulige krav om tidligere innløsning. Ved utgangen av 2025 hadde Bouvet ingen rentebærende gjeld, bankinnskudd på 672,3 millioner kroner, og ubenyttede kredittfasiliteter på til sammen 100,0 millioner kroner. Styret vurderer konsernets likviditet som meget solid, og likviditetsrisikoen anses ikke å true konsernets evne til fortsatt drift.

Markedsrisiko

Markedsrisiko omfatter eksterne faktorer som kan påvirke virkelige verdier eller fremtidige kontant- strømmer, herunder generelle konjunkturer og etterspørsel etter konsulenttjenester i Skandinavia.

Renterisiko

Endringer i rentenivå påvirker finansielle inntekter og kostnader. Ved utgangen av 2025 hadde Bouvet ingen rentebærende gjeld. Konsernets renterisiko er derfor begrenset til en eventuell reduksjon i finansielle inntekter og anses som begrenset.

Valutarisiko

Mesteparten av Bouvets virksomhet er i norske kroner. Unntakene er den svenske virksomheten (SEK som funksjonell valuta). Valutarisikoen vurderes som begrenset.

Prisrisiko

Den finansielle utviklingen i Bouvet påvirkes av markeds- og prisutviklingen i det skandinaviske tjenestemarkedet innen teknologi, kommunikasjon og virksomhetsstyring. Med høy andel faste kostnader er konsernet eksponert for svingninger i aktivitetsnivået. Bouvet har som strategi å benytte egne medarbeidere i tjenesteleveranser. Ved kapasitetsmangel benyttes underkonsulenter der innleie er innenfor gjeldende reguleringer.

Årsberetning 

Årsberetning 

20

20

Risikodekning

Til tross for at Bouvet søker å redusere konsekven- sene av uønskede hendelser gjennom systematisk risikohåndtering, vil det alltid gjenstå risikofaktorer som ikke kan håndteres fullt ut med preventive tiltak. Bouvet søker derfor så langt som mulig å dekke slik risiko gjennom relevante forsikringsordninger, herunder skade- og ansvarsforsikringer.

Ansvarsforsikring for styremedlemmer og ledelse

Bouvet ASA har tegnet ansvarsforsikring for styre- medlemmer i Bouvet ASA og datterselskaper, samt for konsernledelsen og ledelse i datterselskapene.

Samfunnsansvar

Samfunnsrolle

Bouvet skal være et konsern som skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Dette skjer gjennom verdi- skaping hos kunder, medarbeidernes bidrag til utvikling og gjennom rollen som arbeidsgiver. Konsernet har oppdrag innenfor de fleste sektorene. I samarbeid med kundene defineres og utvikles løsninger som vil påvirke og skape effekter i samfunnet. Visjonen «vi går foran og bygger fremtidens samfunn» gir retning og motivasjon. Den påvirker valg i den enkeltes hverdag, i oppdrag, i kunde- og partnerrelasjoner og i samarbeid med utdanningsinstitusjoner.

Bouvet utøver samfunnsansvar ved å:

ivareta rettigheter, legge vekt på sosiale forhold og faglig utvikling for sine medarbeidere og ved å være ISO 45001-sertifisert

levere produkter og tjenester som skaper verdi for konsernets kunder, deres kunder og samfunnet som helhet

utvikle og dele kompetanse mellom medarbeidere, med kunder, fagmiljøer og andre, og på den måten bidra til utviklingen av Norge som teknologinasjon

ta miljøhensyn i den daglige driften, med etablerte rutiner som er sertifisert i henhold til ISO 14001 og Miljøfyrtårn

tufte virksomheten på prinsipper om god forretnings- skikk og aktivt bekjempe kriminalitet og korrupsjon

bidra i samfunnet gjennom prosjekter og egen drift i henhold til samfunnets verdier sett fra globale retningslinjer og situasjon

bidra i oppdrag hvor driverne ikke kun er økono- miske, men har insentiver innen bærekraftig utvikling

En tydelighet rundt samfunnsansvar er med på å øke Bouvets muligheter til å tiltrekke seg nye medarbei- dere, kunder og partnere. Slik kan konsernet bidra med kompetanse innen digitalisering for å dekke samfun- nets behov for å utvikle en bærekraftig verden for nåværende og kommende generasjoner.

Konsernet jobber innenfor fire fokusområder:

Vi skal ha fokus på bærekraft i alle relasjoner med kunder og samarbeidspartnere

Vi skal utvikle og dele kompetanse på bærekraft

Vi skal omfavne en inkluderende og mangfoldig kultur

Vi skal gå foran og holde orden i eget hus

Konsernet rapporterer for regnskapsåret 2025 i henhold til ESRS (European Sustainability Reporting Standard), se kapittelet Bærekraft side 2 6 i årsrap- porten.

Medarbeidere og organisasjon

Bouvets medarbeidere og deres kompetanse er den viktigste ressursen i Bouvet. Det legges derfor stor vekt på faglig utvikling gjennom seminarer, sertifi- seringer og kunnskapsdeling – og ved at læring er integrert i arbeidsutførelsen.

Medarbeidere har stort faglig engasjement som bidrar til å synliggjøre konsernets kompetanse og gjøre Bouvet til en attraktiv arbeidsplass. I tillegg til å tilby utfordrende arbeidsoppgaver jobber konsernet aktivt for å beholde og forsterke et godt sosialt miljø. Bouvet har også i 2025 gjennomført lederprogrammet Grunnsteiner i Bouvets lederskap for nye ledere og Lederskolen for ledere med personalansvar. Programmene vektlegger kulturbygging, trygghet i lederrollen og lederverktøy. Medarbeiderundersøkelsen gjennomført høsten 2025 viser at Bouvetere har høy arbeidsglede som resultat av interessante oppgaver

Årsberetning 

Årsberetning 

21

21

med spennende utfordringer og stolthet rundt egen arbeidsplass.

Totalt sykefravær i 2025 var 4,5 prosent, en reduksjon fra 4,8% i 2024. Det totale sykefraværet var på 193 246 timer. Det er i 2025 meldt 4 yrkesskader til Nav.

Bouvet har avtale med lokale legesentre for bedrifts- helsetjeneste. Helse, miljø og sikkerhet er et prioritert område. På̊ dette området har Bouvet dokumenterte rutiner og ansvarsforhold. Dette inkluderer lokale verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Bouvet arbeider langsiktig med å øke kvinneandelen blant konsernets medarbeidere. Kvinneandelen i selskapet er 32,2 prosent, en økning fra 31,6 prosent i 2024. I ledelsen er kvinneandelen 33,2 prosent som er en nedgang fra foregående år.

For mer informasjon om arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering etter likestillings- og diskrimine- ringsloven § 26a se Likestillingsredegjørelsen som er tilgjengelig på bouvet .no .

Mangfold og inkludering

Alle medarbeidere er forpliktet til å bidra til et positivt og profesjonelt arbeidsmiljø. Dette innebærer at i Bouvet behandler en hverandre med respekt og alle former for diskriminering er uakseptabel. Dette gjelder blant annet diskriminering basert på̊ livssyn, etnisitet, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, alder, funksjonsnedsettelse, graviditet og omsorgsoppgaver, eller fag og erfaring.

Bouvet jobber med å skape et trygt ansattmiljø som er bygget på mangfold, bred kompetanse og rom for at folk med ulik bakgrunn kan bidra. Mangfold inkluderer også̊ mangfold i faglig bakgrunn. Denne allsidigheten er viktig for at Bouvet skal kunne levere råd, løsninger og tjenester som ser helheten hos konsernets kunder. Bouvet ser mangfold og inkludering som en forutsetning for en moderne virksomhet, et moderne samfunnsvirke og suksess.

Miljø

Bouvet har som mål å jobbe med kontinuerlige forbe- dringer for å bidra på Parisavtalens målsetning. For Bouvet er det derfor viktig å jobbe med eget klima- og miljøavtrykk. Det er integrert i virksomheten og en naturlig del av konsernets oppgave.

Bouvet er miljøsertifisert i henhold til standardene Miljøfyrtårn og ISO 14001. Nye kontorer sertifiseres etter hvert som de blir etablert. Beskrivelse av arbeidet se kapittel om bærekraft.

Bouvet omfattes av EUs taksonomiforordning og vil for regnskapsåret 2025 rapportere i henhold til 7.7. Anskaffelse og eierskap av bygninger.

Korrupsjon

Bouvet finner enhver form for korrupsjon uaksepta- belt, og alle ansatte må utvise stor varsomhet når det gjelder gaver og invitasjoner fra kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Det er ikke varslet om kritikk- verdige forretningsforhold i 2025.

Etikk

Bouvet ser viktigheten av å ha klare etiske retningslinjer for sine medarbeidere. Som konsulentselskap er dette særdeles viktig. Retningslinjene slår fast at de alltid skal gi råd som er best for kunden, at de til enhver tid gjel- dende lover og regler følges og at medarbeidere har en respektfull omgang med andre mennesker i sitt arbeid. Etiske retningslinjer og Etiske retningslinjer for leve- randører er tilgjengelig på bouvet.no . Det er mottatt og håndtert to varsler om uforsvarlig arbeidsmiljø i 2025.

Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Bouvet vurderer det slik at konsernet opererer i en bransje og på lokasjoner der det er lav risiko for brudd på sentrale områder som personvern, forretningsførsel, HMS, menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Per 31. desember 2025 har konsernet kommersielle relasjoner med totalt over 1598 leverandører. Av disse har vi gjennomført leverandørevalueringer av alle direkteleverandører der vi har kjøpt varer og tjenester for mer enn 2 MNOK per år. Vi har utelatt enkelt- personsforetak og underkonsulenter med maks tre ansatte siden vi vurderer at denne type leverandør har liten risiko for brudd på rettighetene. Dette gir oppføl- ging av 61 direkteleverandører.

Bouvet har for konsernet valgt å redegjøre for arbeidet med grunnleggende menneskerettigheter og ansten- dige arbeidsforhold i egen rapport. Åpenhetsloven 2025 er tilgjengelig bouvet .no .

Årsberetning 

Årsberetning 

22

22

Organisasjon

Bouvet arbeider etter en regional modell der nærhet til kundene er viktig. Strukturen lar Bouvet jobbe som en nettverksorganisasjon med lokal, relevant og fremtids- rettet kompetanse.

Konsernet har 14 kontorer i Norge og ett i Sverige. Disse ligger i Arendal, Bergen, Drammen, Førde, Grenland, Haugesund, Innlandet, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandvika, Stavanger, Stockholm, Tromsø og Trondheim. Antall medarbeidere økte til 2 367 ved utgangen av 2025, som er 7 flere enn ved utgangen av 2024.

Bouvet vil fortsette å bygge videre på̊ den regionale modellen, men samtidig være fellesskapsorientert. Ambisjonen er å være bransjeledende i regionene vi opererer i.

Sesam

Per 1.1.2025 ble Sesam.io AS innfusjonert i Bouvet Norge AS. Med dette ble viktig integrasjonskompe- tanse hentet videre til nye oppdrag, samtidig som programvaren kunne forvaltes videre.

Olavstoppen

Olavstoppen er et datterselskap av Bouvet ASA loka- lisert i Stavanger. Olavstoppen leverer designdrevet produktutvikling til kunder som Equinor, AkerBP og Lyse i tett samarbeid med Bouvet.

Selskapet forener menneskelige behov med forretning- sambisjoner og teknologiske muligheter, og omsetter dette til komplette, banebrytende løsninger for aktører som driver samfunnet fremover.

Olavstoppen har siden oppstart vokst organisk og har i dag mer enn 70 ansatte designere og utviklere.

Utsikter

Digitalisering er fortsatt et høyt prioritert satsingsom- råde i både offentlig og privat sektor, og ses som en sentral forutsetning for å holde tritt med samfunns- og teknologiutviklingen. Utviklingstakten påvirkes av den geopolitiske situasjonen, endrede rammebetingelser, økt økonomisk usikkerhet, rask teknologisk utvikling samt et mer komplekst trusselbilde. Evnen til omstilling, effektiv utnyttelse av ny teknologi og innovasjon blir i dette landskapet en konkurransefordel. Skjerpede krav til bærekraft og demografiske endringer som en aldrende befolkning, forsterker også behovet for omstilling.

I dette markedet opplever Bouvet økte forventninger fra kundene, med tydeligere krav til dokumentert verdi, kvalitet og ansvar for leveranser. Behovet for sikkerhet, og spesielt cybersikkerhet, er også økende og påvirker både Bouvet og IT-bransjen som helhet. Summen av dette bidrar til at virksomheter i økende grad etterspør tverrfaglige miljøer, fleksible leveransemodeller og mer integrerte partnerskap.

Ny teknologi og kunstig intelligens er i seg selv en viktig driver for digitalisering. Virksomheter forventer at Bouvet benytter KI til effektivisering, automati- sering, innovasjon og forbedring av prosesser. Det er også en forventning til at det kan bidra til lavere utviklings- og driftskostnader samt at Bouvet utvikler nye KI-løsninger for kundene. I takt med utviklingen kommer forventninger om trygg og sikker bruk, etterle- velse av regelverk og sikker håndtering av data.

Virksomhetene som igangsetter arbeid med kunstig intelligens, forstår at å lykkes handler om mye mer enn teknologi. Det handler først og fremst om å finne de riktige anvendelsene for å skape reell forretnings- verdi, men videre handler det om å skape endring i organisasjonen og tilpasse arbeidsprosesser. Bouvet bistår flere kunder med alt fra data- og integrasjons- arkitektur til rådgivning rundt målbilde og ansvarlig bruk. Governance, informasjons- og cybersikkerhet, kompetansebygging og endringsledelse er også ofte en del av leveransen. På denne måten kommer hele Bouvets tjenestespekter til nytte. Kompleksiteten i dette arbeidet øker også kravet til forretningsforståelse

Årsberetning 

Årsberetning 

23

23

og domenekunnskap. Gjennom lang tilstedeværelse i flere store og samfunnskritiske sektorer er Bouvet godt rustet for denne utviklingen.

Forståelsen om at en tverrfaglig tilnærming til problem- løsing gir best resultat er tydelig blant konsernets kunder. Som følge av dette gjennomføres en stor andel av konsernets oppdrag som tverrfaglige team- leveranser. Ved å ikke bare hensynta teknologien og kundens forretning, men også menneskene som skal benytte teknologien, sørger Bouvet for å lage helhet- lige løsninger som virker, varer og gir verdi.

Kombinert med skjerpede krav til kvalitet, dokumentert forretningsverdi og sikkerhet bidrar dette til at virksom- heter i større grad etterspør langsiktige samarbeid og tettere partnerskap. Bouvets faglige bredde, regionale tilstedeværelse og omfattende erfaring gir konsernet et godt utgangspunkt for å møte disse behovene.

Digitalisering er en sentral forutsetning for videre utvikling i sektorene kraftforsyning og olje gass og fornybart, som er viktige sektorer for konsernet. Bouvet støtter virksomheter i sektorene gjennom etablerte kundeforhold og strategiske partnerskap. Virksomhetene stiller tydelige forventninger til at Bouvet bidrar aktivt til innovasjon gjennom nye ideer, forbedringstiltak og initiativer som understøtter virk- somhetenes langsiktige mål. I leveransene vektlegges etterlevelse av regelverk og sikkerhet, og flere aktører har et økende fokus på å styrke cybersikkerheten.

Et mer uforutsigbart geopolitisk landskap og skjerpet sikkerhetsbilde gjør at sikkerhet prioriteres høyt hos alle konsernets kunder. Forsvarssektoren og totalforsvaret er særlig påvirket av utviklingen og de pågående endringene. Gjennom langsiktige kunde- forhold og et bredt spekter av oppdrag har Bouvet over tid opparbeidet betydelig domenekompetanse innen dette området.

Regulatoriske krav og anskaffelsesregelverk knyttet til bærekraft bidrar til å øke omstillingstakten i både offentlige og private virksomheter. Kravene innebærer tydeligere forventninger til gjennomføring, rapportering og ansvarlighet. Gjennom løsningene konsernet utvikler og leverer, støtter Bouvet kunder i arbeidet med bære- kraft på flere områder og i ulike deler av verdikjeden.

Bouvet er bygget på en langsiktig «medarbeider først»-tilnærming, med sterk delingskultur, systematisk kompetanseutvikling og et solid omdømme i rekrut- teringsmarkedet. Dette bidrar til å sikre oppdatert og relevant kompetanse i leveranser til kundene. Sammen med en bred kundeportefølje og øvrige markedsforhold gir dette et godt grunnlag for videreutvikling av en allerede kompetent og motivert organisasjon som skal fortsette å sikre fornøyde kunder, høy gjenkjøpsgrad og en fortsatt positiv utvikling.

Styret anser konsernets fremtidsutsikter som gode.

Årsberetning 

Årsberetning 

24

24

Årsberetning 

Årsberetning 

25

25

Generelt

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

28

28

ESRS 2 Generelle redegjørelser

BP-1 Generelt grunnlag for utarbeidelsen av bærekraftserklæringen

Bouvet ASAs bærekraftsrapport er utarbeidet på konsolidert nivå og omfatter konsernet med dattersel- skapene Bouvet Norge AS, Olavstoppen AS og Bouvet AB. Datterselskapet Sesam.io AS ble fusjonert inn I Bouvet Norge AS fra 1. januar 2025

Bouvet ASA og konsernets datterselskaper er pålagt å utarbeide bærekraftserklæring i henhold til regnskaps- loven.

Rapporten er levert i henhold til artikkel 48 i i direktiv 2013/34/EU.

Bærekraftsrapporten for 2025 dekker hele verdikjeden, men fokuserer særlig på konsernets egne medar- beidere. Dette er i tråd med funnene i konsernets dobbelte vesentlighetsanalyse (DVA) for 2025.

Med mindre annet er spesifisert, er rapporterte nøkkel- tall og øvrige opplysninger i bærekraftsrapporten ikke validert av annen ekstern instans enn revisors begren- sede bekreftelse.

BP-2 Informasjon om spesifikke forhold

Bærekraftsrapporten omhandler perioden 1. januar 2025 – 31. desember 2025. Det er ikke registrert spesielle hendelser i rapporteringsperioden.

Tidshorisonter

Bouvet benytter de anbefalte tidshorisontene i ESRS ved vurdering og rapportering av påvirkninger, risikoer og muligheter.

Tidshorisontene er definert som følger:

Kort sikt: inntil 1 år

Mellomlang sikt: 1 til 5 år

Lang sikt: mer enn 5 år

De samme definisjonene av tidshorisonter benyttes på tvers av bærekraftsrapporteringen, og det er ikke anvendt virksomhetsspesifikke eller avvikende tids- horisonter.

Datakilder

Beregninger som inkluderer verdikjededata innenfor klima (ESRS E1) er utført ved hjelp av Miljøfyrtårns rammeverk. Beregningene kombinerer selskaps- spesifikk data (for eksempel klimagassutslipp fra

leverandører) med sjablongdata Miljøfyrtårnverktøyet. Når det gjeler scope 3 kategori 1 gjøres beregningene i konsernets regnskapssystem basert på utslippsfakto- rene i Klimakost fra Asplan Viak.

Data relatert til egen arbeidsstyrke (ESRS S1) hentes fra konsernets HR-, prosjekt- og timeføringssystemer, samt økonomisystemet. I tillegg benyttes resultater fra Bouvets medarbeiderundersøkelse.

Innhenting av data

Data knyttet til miljø- og klimarapportering innhentes i Bouvets regioner av representanter for hver enkelt region. Konsernets økonomifunksjon bidrar med uttrekk fra regnskapssystem, prosjektsystemer og timeføring. Ansvarlig for miljønettverket kontrollerer at dataene er korrekte. Prosessen omfatter også Bouvets datterselskaper.

Øvrige data hentes ut av HR-avdelingen i samarbeid med økonomicontrollere for beregning, sammenstilling og kvalitetssikring.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

29

29

kommer medarbeiderne først, og slik har det vært siden selskapet ble opprettet i 2002. «Medarbeiderne først» er en del av DNA-et i virksomheten og grunn- laget for konsernets strategi, struktur og daglige beslutninger.

Videre har konsernet over tid bygget kompetanse på klimarelaterte områder, blant annet gjennom implementeringen av Miljøfyrtårn i 2015 og ISO

14001-sertifisering fra 2021. Konsernets miljøagenter, som er en del av virksomhetens miljønettverk, jobber med klima- og miljøproblemstillinger. Dette omfatter kompetanseutvikling innenfor oppgaver knyttet til krav fra Miljøfyrtårn og ISO 14001.

Alle medarbeidere får opplæringen de trenger for å fylle sine roller, både gjennom onboardingprogram og opplæringsprogrammet Grunnsteiner i Bouvet.

G1-GOV-1 Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene

Styrets rolle

Styret kontrollerer at konsernledelsen følger god forretningsskikk og etterlever gjeldende regelverk og konsernets etiske retningslinjer. Styret følger opp konsernets strategi, risikostyring og bærekraftsarbeid gjennom jevnlige rapporteringer og behandling av relevante saker. Styrets arbeid er nærmere beskrevet over i GOV-1 – Rollen til de administrative, ledende og tilsynsførende organene.

Ledelsens ansvar

Ledelsen skal kartlegge alle relevante risikofaktorer som finansiell, markeds- og operasjonell risiko. Dette inkluderer omdømmerisiko, risiko knyttet til tilgang på kompetanse og IT-sikkerhetsrisiko. Videre skal ledelsen sørge for at konsernet har nødvendige risikohåndteringssystemer og -verktøy for å redusere omfanget av uønskede hendelser av strategisk, opera- sjonell eller finansiell art.

Etiske retningslinjer og lederansvar

De etiske retningslinjene slår fast at konsernet er forpliktet til å drive virksomheten ansvarlig, etisk og i tråd med lover og regler. Ledere skal være gode rollemodeller, og de har et særlig ansvar for å opptre i samsvar med intensjonene i de etiske retningslinjene. Lederne skal jevnlig kommunisere betydningen av etterlevelse av de etiske retningslinjene og sørge for nødvendig opplæring av medarbeiderne.

Lederprinsipper

God ledelse er nøkkelen til trygghet, trivsel og gode resultater. Konsernet har fem prinsipper som er nært beslektet med verdiene. De utgjør et tydelig ramme- verk for godt lederskap:

Vær tett på.

Bygg gode fellesskap.

Dyrk mangfoldet.

Jobb langsiktig.

Grip mulighetene.

Medarbeiderrepresentasjon og medvirkning

Regionale tillitsvalgte og tillitsvalgte fra bedriftsgrupper bidrar til god samhandling med de ansatte.

Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ. Det har like mange representanter fra arbeids- giversiden som fra arbeidstakersiden. AMU behandler saker knyttet til helse, miljø og sikkerhet samt tiltak for et godt arbeidsmiljø.

Kvalitet og styringssystemer

Kvalitetsleder har en sentral rolle i konsernets risikostyring og kvalitetssikring av oppdrag. Rollen omfatter også ansvar for konsernets ledelsessystem og ISO-sertifiseringer.

De regionale kvalitetslederne inngår i konsernets kvali- tetsnettverk, som ledes av kvalitetsleder. Nettverket har ansvar for den operative oppfølgingen av kvalitets- arbeidet i regionene og for å sikre etterlevelse, rådgivning og bistand i bruk av kvalitetssystemet på lokalt nivå.

Kvalitetsleder og de regionale kvalitetslederne samarbeider tett om forvaltning og videreutvikling av ledelsessystemet for å sikre kontinuerlig forbedring og konsistent praksis i hele konsernet.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

32

32

GOV-2 Informasjon gitt til og bærekraftspørsmål behandlet av virksomhetens administrative, ledende og tilsynsførende organer

Regionledere, ledere av fellesfunksjoner og andre interessenter deltar hvert år i arbeidet med å utvikle den dobbelte vesentlighetsanalysen. Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) som er avdekket, er knyttet til områder som allerede er en del av virksomheten. Det vil si at eierskap, forankring, informasjon og implementering er omfattet av eksis- terende informasjonsstrukturer og beslutningsorganer. Oppfølging av bærekraftsmålene sikres gjennom felles rapporteringsløsning for salg og ledelse i konsernet.

Videre er bærekraft godt forankret i styret og revi- sjonsutvalget som en del av agendaen på styremøter og møter i revisjonsutvalget. Styret sikrer oppfølging av bærekraftsmål gjennom fast rapportering på nøkkelin- dikatorer.

Se nærmere beskrivelse under GOV-1 – Sammensetning og rolle til styrende organer.

Vesentlige områder innen bærekraft som påvirker virksomhetens strategi

Konsernet anser at de vesentlige IRO-ene er dekket av Bouvets visjon, ambisjon, forretningsidé, langsiktige mål og verdier. Det vurderes dermed at konsernets vesentlige områder innen bærekraft er integrert i konsernets strategiske avveininger mellom økono- miske, klima- og miljømessige og sosiale hensyn for hele verdikjeden.

I løpet av rapporteringsperioden har styret og revi- sjonsutvalget behandlet temaer som klima og energi (ESRS E1), etisk forretningspraksis, medarbeiderutvik- ling (S1) samt forretningsatferd (G1).

GOV-3 Bærekraftrelaterte ytelser integrert i insentivordninger

Konsernet praktiserer godtgjørelse basert på felles ytelseskriterier som skal fremme samarbeid på tvers, bidra til utvikling og sikre måloppnåelse i tråd med Bouvets verdier, ambisjon og langsiktige mål.

Lønn til konsernsjefen og konsernledelsen består av fast grunnlønn og en variabel del i form av overskuddsdeling. Ordningen har ikke en fast prosentsats direkte knyttet til bærekraft, men de økonomiske målene omfatter områder som i henhold til den dobbelte vesentlig- hetsanalysen også er vesentlige for bærekraft.

Insentivordningen godkjennes årlig av styret. Retningslinjene for ledergodtgjørelse er tilgjengelige på bouvet.no/inves tor .

Godtgjørelse

Total (%)

Variabel godtgjørelse avhengig av bærekraftrelaterte mål og/eller påvirkninger

0

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

33

33

Vesentlige temaer og påvirkning

Klimaendringer (ESRS E1)

Bouvet har negativ påvirkning gjennom klimagass- utslipp i scope 1–3:

Scope 1: Utslipp fra et fåtall antall tjenestebiler.

Scope 2: Utslipp fra innkjøpt energi til egne lokaler.

Scope 3: Den største negative påvirkningen, hovedsakelig knyttet til oppstrøms leverandører, i tillegg medarbeideres reisevirksomhet. Nedstrøms påvirkning avhenger av oppdragstype og hvordan Bouvet kan bidra til kundenes klima- og miljømål, og i hvilken grad Bouvet bidrar i kundenes tiltak på bærekraftsområdet.

Tiltak for reduksjon av negativ påvirkning av klima- gassutslipp inngår i policy for klima og miljø samt innkjøp- og reise.

Sosiale forhold – egne medarbeidere (ESRS S1)

Den største påvirkningen gjelder medarbeidernes arbeidshverdag: trygghet i jobben, balanse mellom arbeid og fritid, rettferdige betingelser, kompetanseut- vikling og varsling.

Den regionale modellen skaper lokal tilstedeværelse, arbeidsplasser og kompetansebygging og muligheten til å være «tett på» medarbeidere og kunder.

Virksomhetsstyring og forretningsatferd (ESRS G1)

God virksomhetsstyring og ansvarlig forretningsatferd påvirker både kultur og arbeidsforholdene spesielt.

Etiske retningslinjer, styringsprinsipper og kvalitetspro- sesser sikrer høy integritet i valg og gjennomføring av oppdrag, og legger grunnlaget for tillit i markedet.

Vesentlighetsvurderingen avdekket ikke vesentlige områder innen risiko og muligheter.

Sammenheng mellom IRO-er, strategi og forretningsmodell

Bouvets forretningsmodell – å tilby spisskompetanse innen design, kommunikasjon, rådgivning og tekno- logi – støtter bærekraftsmålene og de identifiserte vesentlige påvirkningene. Den strategiske plattformen er utformet for å være robuste over tid og relevante på tvers av teknologisk og samfunnsmessig utvikling.

Miljø (E1): Den regionale modellen og prinsippet «tett på kunder og medarbeidere» bidrar til å redusere reisevirksomhet, som er en av konsernets største utslippskilde.

Sosialt (S1): Strategien vektlegger medarbeider- tilfredshet, utvikling og trygghet som grunnlag for langsiktig verdiskaping. Dette støtter oppunder ambisjonen om å være «det mest troverdige konsu- lentselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene». Lederprinsippene, styringsstrukturen og den regionale modellen bygger oppunder ambisjonen samt det langsiktige målet «beste arbeidsplass».

Styring (G1): Bouvets verdier, troverdighet, frihet, entusiasme, jordnærhet og delingskultur, ligger til grunn for beslutninger, oppdrag og kulturbyg- ging. Dette er grunnleggende verdier i arbeidet med påvirkning, risiko og muligheter innen etisk forretningsatferd.

IRO-ene påvirker strategiske prioriteringer, særlig med fokus på egne medarbeidere, valg av samar- beidspartnere, tiltak som reduserer utslipp og fremmer ansvarlig drift.

Påvirkning på mennesker og miljø

Miljø (E1) – Negativ påvirkning på miljøet

Utslipp fra egne operasjoner er små, men vurderes som vesentlige frem til målene i Parisavtalen nås. Utslipp i verdikjeden (scope 3) utgjør størstedelen av konsernets påvirkning. Konsernet vil fortsette å følge opp miljøaspektet ved innkjøp og valg av leverandører. På lengre sikt vil konsernet forvente å få mer kunnskap pga. økt datakvalitet om hvordan konsernet kan påvirke positivt.

Mennesker (S1) – Positiv påvirkning på mennesker

Konsernet har positiv påvirkning gjennom å være en trygg arbeidsplass bygget på valg av sektorer, type oppdrag og langsiktige kunderelasjoner samt gode utviklingsmuligheter. Bouvet legger vekt på balanse mellom arbeid og fritid, og på å være en attraktiv og inkluderende arbeidsgiver hvor alle behandles på like vilkår og gir den enkelte utviklingsmuligheter.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

40

40

Forretningsatferd (G1)

Konsernet påvirker positivt gjennom etisk forret- ningsskikk og årlige aktsomhetsvurderinger i tråd med Åpenhetsloven Bouvet fremmer menneskeret- tigheter og anstendige arbeidsforhold i egen drift og leverandørkjede.

Påvirkning på strategi og forretningsmodell

Påvirkningen innen ESRS S1 og ESRS G1 er tett forbundet med Bouvets forretningsmodell, som er å levere spisskompetanse innen digitalisering, rådgiv- ning, design og kommunikasjon. Forretningsmodellen gir fleksibilitet til å tilpasse leveranser til kundenes behov og sikre verdiskaping i tråd med konsernets visjon og bærekraftsambisjoner.

Den regionale modellen, med prinsippet «tett på kunder og medarbeidere», gir både kortere beslut- ningsveier og lokal tilstedeværelse. Dette reduserer behovet for reisevirksomhet og bidrar til å begrense utslipp innen scope 3 – konsernets største negative miljøpåvirkning under ESRS E1.

Samlet støtter strategien og forretningsmodellen opp under konsernets arbeid med å redusere miljøpåvirk- ning, fremme gode arbeidsforhold og sikre etisk og ansvarlig virksomhetsstyring.

Tidshorisont og forbedringsarbeid

Konsernet jobber etter prinsippet om kontinuerlig forbedring. Ut ifra denne tilnærmingen vurderes egne utslipp og påvirkninger årlig. For leverandørkjeden (scope 3) er det satt en tidshorisont på 2–5 år for å styrke datagrunnlag og reduksjonstiltak.

Innenfor ESRS S1 og ESRS G1 setter regionene egne mål for S1 og G1 hvert år, og konsernfunksjonene videreutvikles i takt med nye behov, lovkrav og markedsendringer.

Arbeidsform og påvirkningsmuligheter

Størst påvirkning oppnås i kundeoppdrag innen olje og gass og fornybart, kraftforsyning, offentlig administra- sjon og forsvar m.fl. Bouvet deltar i næringsklynger og bransjefora, og er til stede på utdanningsinstitusjoner for å styrke relevant kompetanse og legge til rette for ansvarlig digitalisering.

Påvirkning på finansielle forhold

Resultater fra den doble vesentlighetsanalysen kan indirekte påvirke nøkkeltall som omsetning, drifts- resultat og antall ansatte, hovedsakelig gjelder det områder satt som vesentlig innenfor ESRS S1, men også ESRS E1. Det forventes ingen vesentlige finansi- elle effekter på kort, mellomlang eller lang sikt.

Per 31. desember 2025 ser Bouvet ingen behov for endringer i dagens rapporteringspraksis.

Strategisk robusthet

Bouvets strategi og forretningsmodell er bygget for smidighet og tilpasning. Den regionale strukturen setter konsernet i stand til raskt å håndtere endringer i påvirkning, risiko og muligheter. Strategien er nærmere beskrevet under SBM-1 – strategi, forretningsmodell og verdikjede.

Forretningsplanene oppdateres årlig som gir en konti- nuerlig evaluering av den strategiske plattformen på bakgrunn av kommende års marked, kunder og medar- beidere.

Endringer innen påvirkning, risiko og muligheter fra tidligere rapportering

Konsernet har ikke avdekket vesentlige avvik fra tidligere rapporteringer og dermed ingen vesentlige endringer knyttet til IROer rapportert for regnskapsår 2025.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

41

41

IRO-1 Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Forståelse av Bouvets forretningsmodell, virksom- hetsidé, aktiviteter og verdikjede danner grunnlaget for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er). Bouvet har kartlagt aktiviteter, interessenter og lokasjoner i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms, inkludert i egen virksomhet.

Metodikk

Prosessen for å identifisere påvirkninger og finansielle risikoer og muligheter bygger på kravene i ESRS og veiledningen fra Implementation Guidance for Value Chain (VCIG) og Materiality Assessment (MAIG) samt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Metodikken besto av følgende elementer:

Videreutvikle beskrivelsen av konsernet og konser- nets verdikjede

Gjennomføre og analysere interessentdialoger

Kartlegge «long list» over bærekraftsforhold definert i ESRS 1, avsnitt AR16, for å sikre fullstendighet

Utføre scenarioanalyse for å forstå mulige fremtidige tilstander og påvirkninger

Definere terskler for gjennomføring av vesentlig- vurderinger

Kartlegge avhengigheter

Disse aktivitetene dannet grunnlag for å identifisere både iboende og konsernspesifikke IRO-er og var sentrale i utviklingen av den dobbelte vesentlig- hetsanalysen.

Kobling til aktsomhetsvurdering

Bouvet gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Prosessen er den samme som ligger til grunn for redegjørelsen etter Åpenhetsloven og gjennomføres fortløpende som en risikobasert vurdering av konser- nets aktiviteter og forretningsforhold.

Aktsomhetsvurderingen omfatter:

Forankring av ansvarlig forretningsatferd i konser- nets retningslinjer og styringssystemer

Identifisering og vurdering av faktiske og potensielle negative konsekvenser i egen virksomhet, leveran- dørkjeder og forretningsforhold

Iverksettelse av tiltak for å stanse, forebygge eller redusere negative konsekvenser

Oppfølging og overvåking av gjennomføring og effekt av tiltak

Kommunikasjon med berørte interessenter om hvordan negative konsekvenser håndteres

Der det er aktuelt, omfatter prosessen også samarbeid om gjenoppretting og erstatning.

De to første stegene danner grunnlaget for identifise- ring og vurdering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i samsvar med ESRS.

Vurderingsprosess (sekstrinnsmetode)

For å identifisere og vurdere påvirkninger i steg 2, er det benyttet en sekstrinnsprosess:

Forstå konsernets kontekst og verdikjede. Bouvet har kartlagt aktiviteter, interessenter og lokasjoner i verdikjeden oppstrøms og nedstrøms.

Gjennomføre interessentanalyse og -dialog. Identifisering av interessenter er basert på «long list» over interessenter som nevnt i ESRS samt egendefinerte som er relevante for virksomheten. Listen over nøkkelinteressenter inkluderer alle som Bouvets drift og verdikjede kan påvirke positivt eller negativt, direkte eller indirekte – og som potensielt påvirker Bouvet økonomisk.

Identifisere områder med påvirkninger, risikoer og muligheter. Gjennom interessentdialoger, ekspert- kilder og relevante interne data avdekke områder hvor virksomheten har negativ eller positiv påvirk- ning, har en finansiell risiko eller har identifisert muligheter.

Definere vesentligheten av de ulike områdene. Gjennom en iterativ prosess har konsernet gjennom- ført en vesentlighetsvurdering.

Definere terskelverdier og konkludere de vesent- ligste emnene. For å definere de vesentligste områdene, vurderer konsernet alvorlighet (som inkluderer scale, scope og uopprettelighet) og, der det er aktuelt, sannsynlighet.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

42

42

Få tilbakemelding på de valgte vesentlige områdene. Styret, konsernledelsen og relevante funksjoner i virksomheten har vært involvert for å sikre enighet om områdene som utpekt som vesentlige og hvilke som er i grenseland for vurdering.

Resultat og avgrensning

Identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig- heter er basert på listen definert i ESRS. Konsernet har ikke identifisert andre områder som bør inkluderes.

Prosessen med å identifisere mulige og faktiske negative påvirkninger på mennesker og miljø i egne operasjoner og hos leverandører, kunder og samarbeidspartnere har vært en integrert del av vesentlighetsvurderingen. Bouvet har vurdert både egne operasjoner og påvirkninger fra forretnings- partnere. På bakgrunn av dette er omfanget av vurderingen definert til egne operasjoner og tilhørende verdikjede.

Interessentdialoger er gjennomført før og underveis i prosessen for å identifisere, vurdere og prioritere temaer. Dialogene er gjennomført i form av intervjuer, møter, workshops og konferansedeltakelse. Prosessen har vært iterativ, med ulik grad av involvering avhengig av interessentgruppen. Bouvet følger også løpende interaksjon med interessenter gjennom året for å fange opp endringer i mønstre og forventninger som kan påvirke vesentlighetsvurderingene.

Kriterier og skala

I tråd med ESRS 2 IRO-1 vurderes vesentlighet ut fra både alvorlighet (severity) og sannsynlighet (likely- hood).

Alvorlighet vurderes etter kriteriene omfang (scale), utbredelse (scope) og uopprettelighet (irremediability), mens sannsynlighet vurderes for potensielle påvirk- ninger.

I gjennomføringen av vesentlighetsvurderingene ble det i steg 5 brukt en skala med definerte terskelverdier for å sikre en konsistent og etterprøvbar vurdering.

For faktiske negative påvirkninger beregnes alvor- ligheten som et gjennomsnitt av scale, scope og uopprettelighet på en poengskala fra 1 til 5. Dersom én av faktorene får høyeste score (5), tilordnes dette automatisk maksimal alvorlighet.

Ved potensielle påvirkninger vurderes alvorlighet sammen med sannsynlighet.

For påvirkninger på menneskerettigheter tillegges alvorlighet større vekt enn sannsynlighet, i tråd med ESRS og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Ved positive påvirkninger fjernes kriteriet for uopprettelighet, ettersom dette ikke er relevant for vurderingen.

Dersom produktet av faktorene gir en totalscore på 20 eller høyere, defineres området som vesentlig. Dersom resultatet er lavere, vurderes de enkelte faktorene hver for seg for å sikre at mulige vesentlige temaer ikke overses. Skala og terskelverdier er validert av konsern- ledelsen for å sikre enhetlig anvendelse og robusthet i vurderingene.

Alle forhold som har betydelig innvirkning på mennesker eller miljø vurderes som vesentlige, uavhengig av om de har finansielle konsekvenser. Dette sikrer at Bouvet vurderer både påvirkningsve- sentlighet (impact materiality) og finansiell vesentlighet (financial materiality) i tråd med prinsippet om dobbel vesentlighet.

I tillegg til vurderingen av alvorlighet og sannsynlighet er avhengigheter analysert som del av den dobbelte vesentlighetsvurderingen. For Bouvet er disse særlig knyttet til egne medarbeidere – likebehandling, like muligheter og arbeidsforhold – da konsernet er avhengig av å tiltrekke seg og beholde kompetente medarbeidere for å kunne levere kvalitet i digitalise- ringsoppdrag og sikre gode utviklingsmuligheter. Risiko og muligheter er, så langt det har vært mulig, vurdert ved hjelp av samme metode og skala som beskrevet over.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

43

43

Skala

Score

Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)

Sosial påvirkning (S1 og G1)

Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)

1

Nærmest intet/begrenset område påvirket

~ 0–10 % av egen arbeidsstokk

~ 0– 10 % av den definerte befolkningen

2

Betydelig påvirkning

Betydelig påvirkning på egne ansatte

Betydelig påvirkning på berørte grupper

3

Middels påvirkning

Middels påvirkning på egne ansatte

Middels påvirkning på berørte grupper

4

Høy påvirkning

Stor påvirkning på egne ansatte

Stor påvirkning på berørte grupper

5

Kritisk påvirkning

Kritisk/dødelig påvirkning

Kritisk/dødelig påvirkning

Omfang

Score

Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)

Sosial påvirkning (S1 og G1)

Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)

1

Nesten ingenting/begrenset område påvirket, f.eks. begrenset til ett område/sted

~ 0 – 10 % av egen arbeidsstokk

~ 0 – 10 % av den definerte befolkningen

2

Begrenset/konsentrert område

~ 1 –30 % av egen arbeidsstokk

~ 11–30 % av den definerte befolkningen

3

Middels område (alle lokasjoner og omgivelser)

~ 31–50 % av egen arbeidsstokk

~ 31–50 % av den definerte befolkningen

4

Utbredt område (nasjonalt nivå mv.)

~ 51–70 % av egen arbeidsstokk

~ 51–70 % av den definerte befolkningen

5

Globalt område påvirket

~ 71–100 % av egen arbeidsstokk

~ 71–100 % av den definerte befolkningen

Uopprettelighet

Score

Miljøpåvirkning (E1, E2, E3, E4, E5, og G1)

Sosial påvirkning (S1 og G1)

Sosial påvirkning (S2, S3, S4 og G1)

1

Lett å avhjelpe (lave kostnader/ kort sikt)

Lett å avhjelpe

Lett å avhjelpe

2

Ganske lett å avhjelpe

Ganske lett å avhjelpe

Ganske lett å avhjelpe

3

Vanskelig å avhjelpe (mer innsats/ middels sikt)

Vanskelig å avhjelpe

Vanskelig å avhjelpe

4

Svært vanskelig å avhjelpe (omfattende innsats/lang sikt)

Svært vanskelig å avhjelpe

Svært vanskelig å avhjelpe

5

Ikke mulig å avhjelpe (irreversibel)

Ikke mulig å avhjelpe

Ikke mulig å avhjelpe

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

44

44

Styring, prioritering og årlig revisjon

Bærekraftsrelaterte risikoer prioriteres på linje med øvrige risikokategorier i konsernet. Det skilles ikke på hvordan de ulike risikoene prioriteres.

Risikoreduserende tiltak prioriteres der risikoene anses å være størst, og for de prioriterte områdene er tiltak enten planlagt, utviklet eller iverksatt. Hvert område har dedikerte ansvarlige personer i Bouvet.

Prosessen for å fastsette vesentlige emner har vært iterativ og omfattet involvering av øverste ledelse, revisjonsutvalg og styret. I første fase ble forslag til vesentlige områder drøftet, før endelig liste ble godkjent av konsernledelsen og formelt besluttet av styret.

Arbeidet har vært ledet av CCO, i tett samarbeid med en kjernegruppe bestående av leder for HR, CISO, konsernrådgiver og internkontroller. Eksterne rådgivere har støttet prosessen.

Prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger og risikoer er integrert i konsernets overordnede risikostyringsprosess og ledelsessystem. Den dobbelte vesentlighetsanalysen revideres årlig for å sikre at vurderingene gjenspeiler endringer i virksomhet, rammebetingelser og interessentforvent- ninger.

Bouvet har en regional modell der konsernets syv regioner utvikler årlige forretningsplaner basert på en styringsmodell bygget på grunnprinsippene i Beyond Budgeting. Modellen sikrer nærhet til kunder, markeder og medarbeidere og legger til rette for rask tilpasning til endringer i omgivelser og risikoeksponering..

Dialoger med interessenter og informasjon fra andre kilder er veiledende i prosessen med å identifisere, vurdere og håndtere påvirkninger, risikoer og mulig- heter. Dette omfatter risikoindekser og vitenskapelige rapporter om menneskerettigheter, arbeidsta- kerrettigheter og miljøspørsmål samt bransje- og sektorrapporter. Bouvet følger også løpende inter- aksjon med interessenter i daglig drift, utviklingen i IKT-sektoren og øvrige markeder for å kunne respon- dere raskt på endringer som krever tiltak.

Metoden og prosessen for vesentlighetsvurdering som er beskrevet ovenfor, ble benyttet for regnskapsåret 2024 og danner grunnlaget for konsernets DVA for 2025. For regnskapsåret 2025 har konsernet vurdert endringer som kan påvirke DVA, inkludert oppdate- ringer i EFRAG IG 1. Det er ikke avdekket vesentlige endringer som påvirker konsernets DVA eller tilhørende datapunkter.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

45

45

E1-IRO-1 Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Bouvet følger en strukturert prosess for å identifisere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter som en del av konsernets overordnede IRO-prosess. Prosessen eies av konsernledelsen med CCO som ansvarlig, og integreres i årlige risikovurde- ringer.

Klimascenarioene ble gjennomført som et supplement for å sikre bred kartlegging av klimarisiko og -mulig- heter, med særlig vekt på scenarier med høye utslipp.

Miljøpåvirkning kartlegges gjennom Miljøfyrtårn- sertifisering og i henhold til ISO 14001. Alle kontorsteder har miljøagenter som kartlegger og rapporterer miljøpåvirkning i operasjoner. Nettverket rapporterer data kvartalsvis til oppdatert klima- regnskap. Det gjennomføres årlig internrevisjon og ledelsesgjennomgang.

Leverandørene vurderes ved signering av avtale, samt halvårlig med tanke på klima- og miljøaspektet. Eventuelle avdekkede forhold vurderes etter vesent- lighet med hensyn til sannsynlighet og potensiell påvirkning på virksomheten.

I prosessen med å avdekke og vurdere hvordan eien- deler og tjenester kan bli utsatt for og er følsomme overfor klimarelaterte farer, og kan bli påvirket av klimarelaterte overgangshendelser har konsernet tatt utgangspunkt i den strategiske plattformen og konser- nets historikk.

Bouvet har ikke avdekket vesentlige klimarelaterte farer på kort, mellomlang eller lang sikt. Konsernet har en fleksibel forretningsmodell som tilpasser tjenester løpende til kundenes behov, også ved klimarelaterte endringer. Det er ikke avdekket behov for vesentlige omstillingsaktiviteter.

Bouvet har per 1. januar 2025 inkludert Kategori 1-innkjøp av varer og tjenester i Scope 3 etter tilgjengeliggjøring av klimaregnskapsmodul i konsernets regnskapssystem. Miljøfyrtårns ramme- verk benyttes for beregning av de resterende Scope 3-utslippene, og arbeidet med å forbedre datagrunnlag og leverandørvurderinger pågår kontinuerlig.

Resultatene fra vurderingen brukes som grunnlag for prioritering av tiltak, målsettinger og oppfølging innenfor Bouvets klima- og bærekraftsarbeid.

Ved vurdering av klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter (E1) benytter Bouvet tidshorisonter som er definert i tråd med ESRS. Definisjonene av kort, mellomlang og lang sikt fremgår av ESRS 2, BP-2 – Informasjon om spesifikke forhold, og er lagt til grunn i klimavurderingene.

Som del av vesentlighetsanalysen ble det utviklet tre fremtidsscenarioer for å identifisere og vurdere klima- relaterte risikoer og muligheter:

Bærekraft – den grønne veien: utslippsreduksjon og oppnåelse av Parisavtalens mål.

Middelveien – vi fortsetter som før: forsinket gjen- nomføring av tiltak, Parisavtalens mål nås ikke.

Regional rivalisering – den humpete veien: høye utslipp og betydelige fysiske konsekvenser, også i Norge.

Scenarioene dekker både overgangs- og fysiske risikoer, med vurdering av globale og nasjonale forhold. Resultatene brukes til å teste robustheten i forretningsmodellen og langsiktige mål. Ingen kritiske klimarelaterte forutsetninger ble identifisert som påvirker finansregnskapet. Bouvet har en fleksibel forretningsmodell som muliggjør tilpasning til endrede klimarammer og kundekrav.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

46

46

G1-IRO-1 Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forretningspraksis

Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til virk- somhetsstyring og forretningsatferd følger samme tilnærming som beskrevet under IRO-1.

Denne inkluderer dialog med interessenter og kart- legging av relevante temaer innen forretningsatferd. Teamene blir kartlagt på bakgrunn av formelle og uformelle dialoger med interessenter og andre aktører som påvirker Bouvets virksomhet. Disse vurderes for å avdekke eventuelle påvirkninger, risikoer og muligheter.

Det er ikke avdekket vesentlige risikoer eller muligheter relatert til forretningsatferd på kort, middels eller lang sikt. Dette på bakgrunn av at Bouvet opererer i et regulert og gjennomsiktig marked, har etablerte etiske retningslinjer og opprettholder høye standarder for personvern og informasjonssikkerhet. Disse tiltakene reduserer risiko og styrker selskapets posisjon som en pålitelig digitaliseringspartner.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

47

47

IRO-2 Rapporteringskrav i ESRS dekket av virksomhetens bærekraftserklæring

Bouvet har kartlagt hvilke temaer og rapporteringskrav i ESRS som dekkes i selskapets bærekraftserklæring. Kartleggingen viser også hvilke temaer som ikke er vesentlige for virksomheten.

Følgende temaer er vurdert som ikke relevante for Bouvet fordi konsernet ikke har egen produksjon:

forurensing

vann og marine ressurser

biologisk mangfold og økosystemer

ressursbruk og sirkulær økonomi

arbeidstakere i verdikjeden

berørte samfunn

sluttbrukere

Vurderinger gjennomført av temaer som ikke anses som vesentlige:

Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert foru- rensing som ikke relevant.

Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert vann og marine ressurser som ikke relevant.

Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert biodi- versitet og økosystem som ikke relevant.

Bouvet har som konsulentvirksomhet ikke egen produksjon av produkter og har derfor vurdert sirkulærøkonomi som ikke relevant. Konsernet vil følge opp dette på medium og lang sikt med hensyn til leverandører og vår påvirkning i denne sammen- hengen.

Bouvet har vurdert at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning innen ESRS S1 – egne ansatte.

Bouvet anser at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning på leverandørkjeden. Dette som resultat av gjennomført aktsomhetsvurdering, jf. åpenhets- loven.

Bouvets egne operasjoner blir vurdert til å ikke ha vesentlig negativ påvirkning i lokalsamfunnet.

Som en konsulentvirksomhet som samarbeider tett med sine oppdragsgivere, kan Bouvet være en pådriver overfor sluttbrukere gjennom tjenestene konsernet leverer og gjennom kompetansedeling. Konsernet anser derfor at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning på området.

Bouvet har vurdert at det ikke har en vesentlig negativ påvirkning innen ESRS G1.

Bouvet har gjennom sitt arbeid med ledelsessystemet, åpenhetsloven, likestillingsredegjørelsen, Miljøfyrtårn- sertifisering, sertifisering innen ISO 9001, 14001, 45001 og 27001 samt finansiell rapportering avdekket hvilken informasjon som er relevant for vesentlige områder. I dette arbeidet er det også benyttet eksterne kilder.

Se Tabell 1 under Vedlegg for en tabelloversikt over alle datapunktene som stammer fra annen EU-lovgivning, som oppgitt i ESRS 2 Vedlegg B. Tabellen inneholder en referanse til hvor i redegjø- relsen hvert datapunkt er adressert, hvis vesentlig.

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

48

48

Bærekraft | Generelt

Bærekraft | Generelt

49

49

Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

50

50

EU-taksonomirapport for Bouvet

EUs taksonomiforordning (Forordning 2020/852) trådte i kraft 12. juli 2020. Siden har EU gjennomført delegerte rettsakter for å utvide taksonomirammeverket ytterligere. De delegerte rettsaktene som er gjeldende, inkluderer den delegerte klimaforordningen (Forordning 2021/2139), den delegerte opplysningsforordningen (Forordning 2021/2178) og den supplerende delegerte klimaforordningen (Forordning 2022/1214).

I tillegg ble en annen delegert rettsakt, den delegerte miljøforordningen (Forordning 2023/2486), og endringer i den delegerte klimaforordningen (Forordning 2023/2485) vedtatt juni 2023, med ikrafttredelse den 1. januar 2024. Fra dette tidspunktet er store foretak av allmenn interesse pålagt å rapportere i henhold til EUs taksonomiforordning.

Rapporteringskrav for Bouvet

I henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) omfattes Bouvet, som børsnotert selskap med mer enn 500 ansatte, av taksonomiforordningen.

Oppsummering

Alle relative tall i tabellen nedenfor henviser til totalen for konsernet.

Omsetning

Investeringsutgifter

Driftskostnader

Totalt (absolutt verdi)

TNOK 3 912 343

TNOK 111 154

0

Kvalifisert

0 %

0 %

-

Omfattet, men ikke kvalifisert

0 %

76,3 %

-

Ikke omfattet

100 %

0 %

-

Taksonomivurdering

Bouvet er et skandinavisk konsulentselskap med datterselskapene Bouvet Norge AS, Bouvet AB og Olavstoppen AS.

Bouvet har gjennomført taksonomivurderingen for alle økonomiske aktiviteter i konsernet. Omfanget av taksonomivurderingen speiler omfanget av konsernets finansielle rapportering.

Hele Bouvets virksomhet er kartlagt i henhold til aktivitetene som er definert i den delegerte klimaforord- ningen, den supplerende delegerte klimaforordningen og den delegerte miljøforordningen. Virksomhetens aktiviteter er klassifisert som enten omfattede eller ikke-omfattede i henhold til forordningens beskrivelse. De omfattede og ikke-omfattede aktivitetene er oppført i tabellen på neste side:

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

51

51

Aktiviteter vurdert som omfattet av EU-taksonomien

Aktivitet

Grunnen til at aktiviteten anses som omfattet

Anskaffelse og eierskap av bygninger

I henhold til Europakommisjonens presisering fra desember 2023 omfattes også leid fast eiendom av EU-taksonomiens aktivitet 7.7 «Anskaffelse og eierskap av bygninger», jf. NACE-kode L68 og regnskapsmessig behandling etter IFRS 16.

Bouvet har inngått nye leieavtaler for fem kontorer i rapporteringsperioden. Bærekraft har inngått i vurderingene av leieobjektene, og aktiviteten er derfor vurdert og rapportert i samsvar med EU-taksonomiens regelverk.

Aktiviteter vurdert som ikke omfattet av EU-taksonomien

Rådgivnings- og programvarerelaterte aktiviteter er vurdert til å ikke være omfattet av EU-taksonomien. Begrunnelsen er at når en aktivitet bidrar til mer enn ett klimamål, er alle bidragene til klimamålene vurdert i henhold til taksonomien, og den anses dermed som ikke omfattet:

Aktivitet

Grunnen til at aktiviteten ikke anses som omfattet

Programmering, konsulentvirksomhet og beslektede aktiviteter

Aktiviteten er en klimarelatert tilpasningsaktivitet som etter EU-taksonomiens regelverk ikke kan klassifiseres som en muliggjørende aktivitet. Kun CapEx og OpEx knyttet til konkrete tilpasningstiltak basert på vurdert fysisk klimarisiko kan omfattes. Bouvet har ikke gjennomført slike risikovurderinger eller iverksatt tilpasningstiltak i rapporteringsperioden, og har derfor ingen omsetning, CapEx eller OpEx som er omfattet av taksonomien for denne aktiviteten.

Databehandling, hosting og beslektede aktiviteter

Bouvet har ikke eid eller drevet datasentre, eller hatt aktiviteter knyttet til databehandling gjennom datasentre, inkludert edge computing, i rapporteringsperioden. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.

Datadrevne løsninger for reduksjon av klimagassutslipp

Bouvet har ikke utviklet eller tatt i bruk IKT-løsninger der hovedformålet er å levere data og analyser som muliggjør reduksjon av klimagassutslipp. Aktiviteten anses som ikke omfattet av EU-taksonomien.

Levering av IT/ OT-datadrevne løsninger

Bouvet har i rapporteringsperioden levert konsulentbistand og skreddersydd systemutvikling innen IT- og OT-området basert på kundens spesifikasjoner og under kundens ledelse. Bouvet har ikke utviklet eller kommersialisert egne programvareprodukter eller selvstendige løsninger knyttet til fjernovervåking, prediktivt vedlikehold, livssyklusvurderinger, økodesign, leverandørstyring eller styring av livssyklusytelse. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.

Programvare som muliggjør styring av fysisk klimarisiko, samt tilpasningstiltak

Bouvet har hatt konsulenter i oppdrag innen utvikling av programvare relatert til styring av fysisk klimarisiko. Leveransene har imidlertid bestått av konsulentbistand under kundens ledelse, uten eierskap til eller ansvar for ferdig programvare. Ansvaret for eventuell taksonomirapportering vurderes å ligge hos kunden som eier programvaren. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.

Rådgivning knyttet til styring av fysisk klimarisiko samt tilpasningstiltak

Bouvet har bidratt med digital kompetanse i kundestyrte prosjekter knyttet til styring av fysisk klimarisiko og tilpasningstiltak. Konsulentene har ikke hatt faglig ansvar for vurdering eller styring av klimarisiko. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet av EU-taksonomien.

Aktiviteter knyttet til installasjon, vedlikehold og reparasjon

Bouvet har ikke investert i eller utført aktiviteter knyttet til taksonomiens bygningsrelaterte aktiviteter innen installasjon, vedlikehold eller reparasjon, herunder ladestasjoner for elektriske kjøretøy, energieffektiviseringsutstyr, måle- og styringsutstyr for energiytelse eller teknologier for fornybar energi. Aktiviteten anses derfor som ikke omfattet.

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

52

52

Vurdering av kriterier og definisjon på hva som er i tråd med taksonomien

Alle aktiviteter knyttet til Bouvets definerte rappor- teringsenheter er vurdert opp mot de tekniske kartleggingskriteriene som gjelder for de forskjel- lige aktivitetene slik de er definert i den delegerte klimaforordningen, den supplerende delegerte klima- forordningen og den delegerte miljøforordningen.

Ettersom gjennomføringen av taksonomiforord- ningen fortsatt er i en tidlig fase, har søkelyset vært på åpenhet, beste intensjoner og å forklare valgene som er gjort i fortolkningen av kriteriene. Kriteriefortolkningen er basert på både den eksplisitte informasjonen som er tilgjengelig og Bouvets forstå- else av formålet til det enkelte kravet.

Vurdering av kriteriene for vesentlig bidrag

Bouvets vurdering av fem nye leieavtaler for eien- dommer inngått i løpet av regnskapsåret 2025 er basert på dokumentasjon mottatt fra gårdeiere.

Én av eiendommene oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag knyttet til energimerking. Resterende eien- dommer er blitt vurdert og oppfyller ikke kriteriene for vesentlige bidrag til energimerking, og har ikke blitt vurdert nøyere.

Vurdering av DNSH-kriterier

Bouvet har ikke identifisert taksonomitilpassede aktiviteter som medfører krav om særskilt vurdering av DNSH-kriteriene. For den aktuelle eiendommen som oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag, omfatter leieavtalen kun deler av bygget, og det er derfor ikke gjennomført en selvstendig DNSH-vurdering.

Vurdering av minimumstiltak

Taksonomiforordningen inneholder foreløpig ikke eksplisitte kriterier for minimumstiltak utover henvis- ninger til OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. Slik Bouvet forstår det, er det nødvendig at selskapet og dets aktiviteter underlegges definerte krav om minimumstiltak for å kunne vurdere om disse aktivitetene er i tråd med taksonomien.

Bouvet har derfor vurdert egen etterlevelse av mini- mumstiltak ut fra en vurdering av en rekke krav knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, anti- korrupsjon, skatt og rettferdig konkurranse. Kravene er hentet fra prosessen for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv som beskrevet i OECDs retnings- linjer for multinasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Det er imidlertid viktig å merke seg at Bouvets aktiviteter ikke er omfattet av taksonomien.

Omsetning

Bouvet har ikke avdekket eller rapportert inntekter fra prosjekter eller aktiviteter som er i tråd med EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter.

I tillegg har Bouvet ikke allokert omsetning til konkrete prosjekter som anses å være i tråd med taksonomien. Følgelig er det ikke rapportert inntekter fra aktiviteter rettet mot å redusere klimagassutslipp eller mot å bidra til overgangen til lavutslippsvirksomhet. Denne tilnærmingen sikrer at KPI-en for omsetning gir et korrekt bilde av konsernets økonomiske resultater uten å tilordne inntekter til aktiviteter som ikke er i tråd med EU-taksonomien.

Kapitalinvesteringer

Anskaffelse og eierskap av bygninger er vurdert i samsvar med gjeldende krav i EU-taksonomien og tilhørende tekniske kriterier for bygg.

Innregning av fem nye leieavtaler av kontorlokaler er utført i henhold til IFRS 16. Se note 16 i konsernregn- skapet for nærmere omtale.

Driftskostnader

Bouvet har ikke identifisert driftskostnader knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med EU-taksonomien. Med andre ord er det ikke avdekket eller rapportert om driftskostnader knyttet til disse økonomiske aktivitetene. Konsernet har sin finan- sielle rapportering heller ikke tatt med kostnader knyttet til prosjekter som har som mål å redusere klimagassutslipp eller å støtte overgangen til lavut- slippsvirksomhet.

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

53

53

Inntekter fra produkter/ tjenester knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

2025

Kriterier for vesentlige bidrag

DNSH-kriterier (’Gjør ingen vesentlig skade’)

Økonomiske aktiviteter (1)

NOK

%

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

%

E

T

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)

Omsetning for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

hvorav muliggjørende

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

E

hvorav knyttet til overgangen

0

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

T

A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)

0

0,00 %

Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien(A.1+A.2)

0

0,00 %

B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien

3 912 343 000

100,00 %

Totalt (A+B)

3 912 343 000

100,00 %

Andel av omsetningen / Totalomsetning

I tråd med taksonomien, per mål

Omfattet av taksono- mien, per mål

CCM

0,00 %

0,00 %

CCA

0,00 %

0,00 %

WTR

0,00 %

0,00 %

CE

0,00 %

0,00 %

PPC

0,00 %

0,00 %

BIO

0,00 %

0,00 %

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

54

54

Inntekter fra produkter/ tjenester knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

2025

Kriterier for vesentlige bidrag

DNSH-kriterier (’Gjør ingen vesentlig skade’)

Økonomiske aktiviteter (1)

NOK

%

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

%

E

T

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)

Omsetning for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

hvorav muliggjørende

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

E

hvorav knyttet til overgangen

0

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

T

A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)

0

0,00 %

Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien(A.1+A.2)

0

0,00 %

B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien

3 912 343 000

100,00 %

Totalt (A+B)

3 912 343 000

100,00 %

Andel av omsetningen / Totalomsetning

I tråd med taksonomien, per mål

Omfattet av taksono- mien, per mål

CCM

0,00 %

0,00 %

CCA

0,00 %

0,00 %

WTR

0,00 %

0,00 %

CE

0,00 %

0,00 %

PPC

0,00 %

0,00 %

BIO

0,00 %

0,00 %

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

55

55

Investeringer knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

2025

Kriterier for vesentlige bidrag

DNSH-kriterier (’Gjør ingen vesentlig skade’)

Økonomiske aktiviteter (1)

NOK

%

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

%

E

T

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)

CapEx for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

hvorav muliggjørende

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

E

hvorav knyttet til overgangen

0

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

T

A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

Anskaffelse og eierskap av bygninger

CCM 7.7, CCA 7.7

84 834 484

76,3 %

EL

EL

N/EL

N/EL

N/EL

N/EL

CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)

84 834 484

76,3 %

CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)

84 834 484

76,3 %

B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

CapEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien

26 320 000

23,7 %

Totalt (A+B)

111 154 484

100,00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for målet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Kommisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av CapEx / CapEx totalt

I tråd med taksonomien, per mål

Omfattet av taksono- mien, per mål

CCM

0,00 %

76,3 %

CCA

0,00 %

0,00 %

WTR

0,00 %

0,00 %

CE

0,00 %

0,00 %

PPC

0,00 %

0,00 %

BIO

0,00 %

0,00 %

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

56

56

Investeringer knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

2025

Kriterier for vesentlige bidrag

DNSH-kriterier (’Gjør ingen vesentlig skade’)

Økonomiske aktiviteter (1)

NOK

%

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

%

E

T

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)

CapEx for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

hvorav muliggjørende

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

E

hvorav knyttet til overgangen

0

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

T

A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

Anskaffelse og eierskap av bygninger

CCM 7.7, CCA 7.7

84 834 484

76,3 %

EL

EL

N/EL

N/EL

N/EL

N/EL

CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)

84 834 484

76,3 %

CapEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)

84 834 484

76,3 %

B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

CapEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien

26 320 000

23,7 %

Totalt (A+B)

111 154 484

100,00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for målet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Kommisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av CapEx / CapEx totalt

I tråd med taksonomien, per mål

Omfattet av taksono- mien, per mål

CCM

0,00 %

76,3 %

CCA

0,00 %

0,00 %

WTR

0,00 %

0,00 %

CE

0,00 %

0,00 %

PPC

0,00 %

0,00 %

BIO

0,00 %

0,00 %

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

57

57

Driftskostnader knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

Driftskostnader

Bouvet har ingen aktiviteter som faller innunder taksonomidefinisjonen.

2025

Kriterier for vesentlige bidrag

DNSH-kriterier (’Gjør ingen vesentlig skade’)

Økonomiske aktiviteter (1)

NOK

%

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

%

E

T

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)

OpEx for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

hvorav muliggjørende

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

E

hvorav knyttet til overgangen

0

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

T

A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)

0

0,00 %

OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)

0

0,00 %

B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

OpEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien

0

0.00 %

Totalt (A+B)

0

100.00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for målet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Kommisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av OpEx / OpEx totalt

I tråd med taksonomien, per mål

Omfattet av taksono- mien, per mål

CCM

0,00 %

NaN %

CCA

0,00 %

NaN %

WTR

0,00 %

NaN %

CE

0,00 %

NaN %

PPC

0,00 %

NaN %

BIO

0,00 %

NaN %

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

58

58

Driftskostnader knyttet til økonomiske aktiviteter som er i tråd med taksonomien i 2025

Driftskostnader

Bouvet har ingen aktiviteter som faller innunder taksonomidefinisjonen.

2025

Kriterier for vesentlige bidrag

DNSH-kriterier (’Gjør ingen vesentlig skade’)

Økonomiske aktiviteter (1)

NOK

%

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y ; N ; N/EL

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

%

E

T

A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

A.1. Bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien)

OpEx for bærekraftige aktiviteter ift. mijøet (i samsvar med taksonomien) (A.1)

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

hvorav muliggjørende

0

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

E

hvorav knyttet til overgangen

0

0,00 %

0,00 %

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

Y/N

T

A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien)

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

EL : N/EL

OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men ikke bærekraftige ift. miljøet (ikke i samsvar med taksonomien) (A.2)

0

0,00 %

OpEx for aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1+A.2)

0

0,00 %

B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN

OpEx for aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien

0

0.00 %

Totalt (A+B)

0

100.00 %

Som en konservativ tilnærming er aktiviteter som kan bidra både til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer, men som ikke har noen tilpasningsfinansiering allokert til dem, merket med N for målet om tilpasning til klimaendringer. Denne konservative tilnærmingen følger Kommisjonens kunngjøring om tolkningen av visse juridiske bestemmelser i den delegerte rettsakten om offentliggjøring av opplysninger i henhold til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning om rapportering av økonomiske aktiviteter og eiendeler som er omfattet av taksonomien (2022/C 385/01), som fastslår at aktiviteter som bidrar til tilpasning og ikke er muliggjørende, kun skal vurdere CapEx og OpEx knyttet til klimatilpasningstiltak som omfattet av taksonomien (og potensielt i samsvar med taksonomien).

Andel av OpEx / OpEx totalt

I tråd med taksonomien, per mål

Omfattet av taksono- mien, per mål

CCM

0,00 %

NaN %

CCA

0,00 %

NaN %

WTR

0,00 %

NaN %

CE

0,00 %

NaN %

PPC

0,00 %

NaN %

BIO

0,00 %

NaN %

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

59

59

Generelle kommentarer

Taksonomivurderingen er utarbeidet med de beste intensjoner og vekt på åpenhet, samt å forklare valgene som er gjort i fortolkningen av kriteriene. Fortolkningen er basert både på den eksplisitte informasjonen som var tilgjengelig på vurderingstidspunktet og på Bouvets forståelse av kravenes formål.

Taksonomiforordningen er gjenstand for kontinuerlig oppdatering og presisering, og beste praksis for rapporte- ringen er fortsatt under utvikling. Bouvet følger nøye med på eventuelle avklaringer fra EU-kommisjonen samt eventuelle endringer i beste praksis i bransjen når det gjelder tolkning av aktivitetsbeskrivelsene og de tekniske kartleggingskriteriene.

Opplysninger om aktiviteter knyttet til kjernekraft og fossilgass:

Kjernekraftrelaterte aktiviteter

1.

Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for forskning, utvikling, demonstrasjon og iverksetting av

innovative kraftproduksjonsanlegg som produserer energi fra kjernefysiske prosesser med minimalt avfall

fra brenselssyklusen.

NEI

2.

Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging og sikker drift av nye kjernefysiske anlegg for

produksjon av elektrisitet eller prosessvarme, herunder for fjernvarmeformål eller industrielle prosesser som

hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse ved bruk av beste tilgjengelige teknologi.

NEI

3.

Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for sikker drift av eksisterende kjernefysiske anlegg som

produserer elektrisitet eller prosessvarme, inkludert for fjernvarmeformål eller industrielle prosesser som

hydrogenproduksjon fra kjernekraft, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.

NEI

Fossilgassrelaterte aktiviteter

4.

Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging eller drift av kraftproduksjonsanlegg som

produserer elektrisitet ved hjelp av fossilgass.

NEI

5.

Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging, rehabilitering og drift av kombinerte varme-/

kjøle- og kraftproduksjonsanlegg som bruker fossilgass.

NEI

6.

Foretaket utfører, finansierer eller er eksponert for bygging, rehabilitering og drift av

varmeproduksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved hjelp av fossilgass.

NEI

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

60

60

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

61

61

E1-3 Tiltak og ressurser knyttet til retningslinjer for klimatiltak

Nøkkeltiltak er som beskrevet under hvorav datapunkter for rapportering er inkludert:

Tiltak scope 2

Øke andelen fornybare energikilde

Redusere energiforbruket ved kontorene

Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Tiltaket er relatert til ESRS E1 scope 2, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom kjøpt energi.

Relaterte retningslinjer

Klima- og miljøpolicy

Bærekraftstema

Konsernets klimautslipp vil bli redusert ved overgang til mer fornybar energi i henhold til temaet klimaendringer.

Klimautslipp vil bli redusert ved å redusere energiforbruket ved kontorene i henhold til temaet klimaendringer.

Omfang i egen virksomhet

Per 31. desember 2025 leier konsernet 15 kontorlokaler, 14 i Norge og ett i Sverige. Bouvet påvirker eget energibruk i stor grad gjennom valg og utforming av lokalene.

Omfanget i verdikjeden

Det stilles krav om fornybare energikilder ved anskaffelse av nye lokaler.

Samarbeid med gårdeierne om reduksjon av utslipp. Ved valg av eller oppussing av lokaler stiles det blant annet krav om moderne styringssystemer for energibruk.

Som leietaker ved alle kontorsteder innebærer

tiltaket at Bouvet påvirker gårdeiere til å benytte

fornybare energikilder.

Dekning av tiltak

Hovedtiltak gjelder oppstrøms aktiviteter i verdikjeden for å øke andelen av fornybare energikilder på kontorene.

Hovedtiltak gjelder oppstrøms aktiviteter i verdikjeden for å tilrettelegge for å redusere energiforbruket på kontorene.

Status

Kontinuerlig arbeid i samarbeid med gårdeiere.

Resultater

Tiltaket vil resultere i at konsernet bruker energi fra fornybare kilder som både produseres på en bærekraftig måte uten skade på miljøet og bidrar til lavere utslipp.

Tiltaket vil resultere i at konsernets energiforbruk per medarbeider og per kvadratmeter går ned.

Fremdrift

Klimaregnskapet viser at energiforbruket per medarbeider er redusert iht sammenligningstall fra fjoråret.

Investeringer og ressurser

Ingen investeringer knyttet tiltakene.

Forutsetninger

Samarbeid med gårdeiere er en forutsetning for oppnåelsen av målet om økt andel fornybar energi.

Samarbeid med gårdeiere er en forutsetning i arbeidet for å redusere energiforbruket ved kontorene.

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

64

64

Øke andelen fornybare energikilde

Redusere energiforbruket ved kontorene

Dekarboniseringsgrep

Økt forbruk av fornybar energi skal bidra til reduserte utslipp.

Lavere energiforbruk skal bidra til reduserte utslipp.

Avhengigheter

Tiltaket har ikke behov for ekstra ressurser for implementering og anses som del av eksisterende drift.

Tiltak scope 3

Motivere og beholde snitt- levetiden på medarbeidernes pc/Mac til fire år eller mer

Motivere og beholde snitt- levetiden på mobil til tre år eller mer

Informere og motivere medar- beidere til å velge færre og mer miljøvennlige reiser

Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Tiltaket er relatert til ESRS E1 scope 3, der konsernet har negativ påvirkning fra egen drift gjennom utslipp fra leverandørkjeden.

Relaterte retningslinjer

Klima- og miljøpolicy

Mobilpolicy

Innkjøpspraksis for mobiltelefoner

Klima- og miljøpolicy

Bærekraftstema

Konsernet vil redusere innkjøp med tanke på klimautslipp i henhold til temaet klimaendringer.

Lavere klimautslipp gjennom redusert reisevirksomhet og/ eller transport i henhold til temaet klimaendringer.

Omfang i egen virksomhet

Følge opp de enkelte regionene for å motivere medarbeidere til å beholde utstyr lengre.

Kontinuerlig arbeid med å følge opp mobilpolicy og innkjøpspraksis for mobiltelefoner.

Videreføre utsendelse av klimaregnskap kvartalsvis til regionene for at den den enkelte skal få kunnskap og forståelse for utslipp fra reisevirksomhet.

Videreføre det å se på informasjon til den enkelte medarbeider ved valg av reiser.

Omfanget i verdikjeden

Eldre datamaskiner blir solgt til ansatte.

Videreføre at utstyr som ikke blir kjøpt av ansatte går til gjenbruk, helt eller som deler.

Salg av brukte telefoner til medarbeidere.

Videreutvikling av datainnhenting/ sammenstilling fra reiseleverandører.

Dekning av tiltak

Hovedtiltak er rettet mot ledere og medarbeidere med mål om at utstyr får lengre levetid/blir gjenbrukt.

Hovedtiltak er rettet mot ledere og medarbeidere for bedre informasjon og økt kunnskap om utslipp og alternative reisemåter.

Status

Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring.

Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring og fokus siden behovet for reiser er uforutsigbart og avhengig av reisens formål.

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

65

65

Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider

Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider

Omfang

Utslipp innenfor scope 2 omfatter hovedsakelig kjøpt energi til egne operasjoner på alle kontorsteder i konsernet.

Konsernet jobber primært med insentivordninger og nøkkeltall for å motivere den enkelte og gi ledere informasjon som skal veilede og bidra til at medarbeidere treffer riktige beslutninger. Konsernet vil kontinuerlig ha dialog med egne leverandører for å bidra til lavere klimautslipp fra produksjon, produkt og distribusjon.

Bouvet benytter Miljøfyrtårns styringsverktøy for beregning av klimaregnskap og i tillegg utslippsfaktorer fra Klimakost. Mål settes med bakgrunn i miljøprestasjoner slik de fremgår av styringsverktøyet. Data benyttes til å identifisere forbedringsområder og tiltak som sikrer kontinuerlig forbedring. Kontinuerlig forbedring basert på langsiktige mål og veloverveide vurderinger er i tråd med styringsprinsippene.

Dekning

Målet omfatter forbedringer i egne operasjoner.

Metoder og forutsetninger brukt for

Målet tar utgangspunkt i Norges forpliktelser til Parisavtalen om betydelig reduksjon i klimautslipp. Som konsulentvirksomhet har konsernet sett på egne operasjoner for å identifisere områder for forbedringer.

Mål basert på vitenskapelige bevis 

Bouvet har ikke satt vitenskapelige mål.

Involvering av interessenter

Konsernet har jobbet med målene over flere år og har involvert ulike interessenter i arbeidet for å verifisere, utvikle og implementere, se nærmere beskrivelse SBM-2 – interessene og synspunktene til interessenter.

Type involvering av interessenter

Involvering har skjedd gjennom dialog med interessenter om kommende forventninger, samt involvering av ledelsen og styret i beslutningsprosessen se nærmere beskrivelse SBM-2 – interessene og synspunktene til interessenter.

Endringer

Konsernet har ikke endret mål, metoder, kilder eller prosesser i perioden, med unntak av at det jobbes kontinuerlig med forbedring av datakvalitet.

I arbeidet med kontinuerlig forbedring av datakvalitet har konsernet inkludert data fra regnskapssystemet som også har påvirket endringer i prosessen . Det er ikke gjort andre endringer iht mål eller metode i perioden.

Resultat

Bouvets totale energiforbruk er redusert i 2025 sammenlignet med året før.

Bouvets totale utslipp innenfor scope 3 øker da konsernet vokser, både i antall medarbeidere og kontorsteder. I tillegg bidrar bedre metoder til at utslipp blir kartlagt i større grad. Dette omfatter økt datakvalitet innen forretningsreiser og inkludering av kategori 1 innkjøp av varer og tjenester.

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

68

68

Kontinuerlig redusere scope 2 – utslipp per medarbeider

Kontinuerlig redusere scope 3 – utslipp per medarbeider

Fremdrift

Gjennomførte og påbegynte aktiviteter bidrar til måloppnåelse innen 2050.

Det er gjennomført aktiviteter for oppfølging og muliggjøring av mål med å få frem mer detaljerte data. Dette vil videreføres i 2026.

Basisverdi

Konsernet har rapportert energiforbruket siden 2015. Forbruk i basisåret er faktisk forbruk rapportert direkte fra leverandør eller fra gårdeiere det aktuelle året.

Konsernet har rapportert sine indirekte utslipp siden 2015. Forbruk i basisåret er faktisk målt utslipp i henhold til etablert metode det aktuelle året.

Endring av basisverdi

Basisår er ikke endret.

Rammeverk og metoder

Bouvet benytter Miljøfyrtårns styringsverktøy for beregning av klimaregnskap. Mål settes med bakgrunn i miljøprestasjonene slik de fremgår av styringsverktøyet. Data benyttes til å identifisere forbedringsområder og tiltak som sikrer kontinuerlig forbedring. Kontinuerlig forbedring basert på langsiktige mål og veloverveide vurderinger er i tråd med styringsprinsippene.

Mål for reduksjon av klimagassutslipp er vitenskapsbasert og kompatibelt med å begrense global oppvarming til halvannen grad celsius

Bouvets mål om å redusere egne klimagassutslipp er basert på anerkjent vitenskap og skal bidra til å begrense global oppvarming til 1,5 grad.

Målet mht. begrenset global oppvarming

Målet bidrar til målene i Parisavtalen gjennom redusert klimautslipp.

Dekarboniseringsgrep

Lavere utslipp innenfor scope 2 skal oppnås gjennom energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi.

Lavere utslipp innen scope 3 skal oppnås gjennom redusert reisevirksomhet og færre varekjøp for bruk i egen drift.

Klimascenarioer

Bouvet har utført analyse av ulike fremtidsscenarioer i arbeidet med å redusere egne klimautslipp.

Klimascenarioer og vurdering dekarboniseringsgrep

Bouvet påvirker energibruk og energikilder gjennom bevisste valg av kontorlokaler og forhandling med gårdeiere.

Bouvet påvirker reisevirksomhet og innkjøp gjennom organisering av arbeidsoppgaver, tilgjengeliggjøring av digitale verktøy og bevisste innkjøp.

Konsistens for reduksjon av klimagassutslipp

Miljøfyrtårns rammeverk gir nødvendig innsikt til å sette realistiske forbedringsmål.

Oppsummering

Mål

Totalutslipp per ansatt (tCO 2 eq/antall ansatte)

1. milepæl

Sluttmål

Kontinuerlig redusere scope 3-utslipp per ansatt

2,11 (2024)

1,16 (2030)

0 (2050)

Kontinuerlig redusere scope 2-utslipp per ansatt

0,07 (2024)

0,04 (2030)

0 (2050)

Bærekraft | Klima & miljø

Bærekraft | Klima & miljø

69

69

Nøkkeltiltak er som beskrevet under. Datapunkter for rapportering er inkludert.

Forsterke og synliggjøre fagmiljøene

Forsterke ansattopplevelser

Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Tiltaket er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Likebehandling og like muligheter for alle. Sterke fagmiljøer tiltrekker og motiverer ansatte og reduserer turnover.

Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for nærmere beskrivelse.

Tiltaket er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Arbeidsforhold og Likebehandling og like muligheter for alle. Gode ansattopplevelser har vesentlig positiv påvirkning på trivsel og reduserer turnover.

Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for nærmere beskrivelse.

Relaterte retningslinjer

Bouvets strategiske plattform

arbeidsmiljøpolicy

Bærekraftstema omfattet av tiltaket

Likebehandling og like muligheter:

læring og utvikling av ferdigheter

likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi

Arbeidsforhold:

balanse mellom arbeid og fritid

Likebehandling og like muligheter

likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi

Omfang av tiltak i egen virksomhet

Tiltaket handler om å bygge konsernets kompetanse som helhet, samt den enkeltes mulighet for utvikling og interessante arbeidsoppgave.

Nøkkeltiltaket omfatter aktiviteter som individuell kompetanseutvikling, kompetansedeling internt, interne kompetanseutviklingsprogram, deltakelse på konferanser og i nettverk og utvikling av metode.

Fagambassadører er/skal etableres i hver region og som nettverk på tvers for å sikre fremdrift.

Tiltaket handler om at alle skal ha opplevelse av trygghet og fellesskap, samt like rettigheter og like muligheter. Dette krever et kontinuerlig arbeid med å forsterke organisasjonskulturen og aktiviteter rettet mot arbeidsforhold, helse og utvikling.

I begrepet ansattopplevelser ligger aktiviteter som onboarding, sosiale og faglige samlinger, firmaturer, studentprosjekter og rekrutteringseventer.

Ansattes årsrapport er et viktig tiltak for å synliggjøre ansattopplevelser. Rapporten har blitt produsert de siste fire år.

Omfanget av tiltak i verdikjeden

Deling av fag med kunder og andre samarbeidspartnere.

Evnen til å tiltrekke og beholde kompetanse påvirker konsernets leveranseevne.

Dekning av tiltak

Tiltaket er hovedsakelig rettet mot egne ansatte, men også potensielle ansatte og kunder.

Tiltaket er hovedsakelig rettet mot egne ansatte, men også potensielle ansatte.

Status

Tiltak som beskrevet er utviklet og justert iterativt siden konsernets etablering i 2002. Konsernet har søkelys på kontinuerlig forbedring og videre utvikling.

Tiltaket er påbegynt og er gjenstand for kontinuerlig forbedring.

Bærekraft | Sosiale forhold

Bærekraft | Sosiale forhold

78

78

Forsterke og synliggjøre fagmiljøene

Forsterke ansattopplevelser

Resultater

Konsernet forsterker fagmiljøer og kompetanseutvikling fordi det:

bidrar til økt stolthet og omdømme

muliggjør spennende prosjekter, interessante oppgaver og utfordringer

gir trygge arenaer for utvikling og mestring

tiltrekker nye ansatte og kompetanse

reduserer turnover

Bouvet bidrar kontinuerlig til sterke fagmiljøer gjennom ulike aktiviteter som skaper trivsel, utvikling og motivasjon.

Konsernet forsterker ansattopplevelser fordi det:

forsterker kulturen, samholdet og fellesskapet

bidrar til god psykisk og fysisk helse

bidrar til mer samarbeid på tvers av enheter

øker omdømmet internt og eksternt

tiltrekker nye ansatte og kompetanse

reduserer turnover

Bouvet bidrar kontinuerlig til gode ansattopplevelser gjennom ulike aktiviteter som bidrar til trivsel og arbeidsglede.

Fremdrift

Rollen som fagambassadør er etablert i ulike regioner.

Konsernet har definert et oppgavesett som de ulike regionene har implementert, og ansvar for ansattopplevelser er etablert i hver region. Det er etablert et ansattopplevelsesnettverk på tvers av regionene for inspirasjon og erfaringsutveksling.

Investeringer og ressurser tildelt tiltaket

Bouvet har ingen investeringer knyttet til disse tiltakene. Oppgaven tilfaller eksisterende roller i konsernet.

Spesifikke forutsetninger

Tiltakene er ikke avhengig av spesifikke betingelser.

Erstatning og påvirkninger på egen arbeidsstyrke

Aktivitetene bidrar positivt til å øke mulighetene for faglig utvikling og interessante arbeidsoppgaver.

Aktivitetene bidrar positivt til å forsterke konsernets omdømme blant medarbeiderne (inkl. potensielle).

Bærekraft | Sosiale forhold

Bærekraft | Sosiale forhold

79

79

S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres

Mål og tiltak besluttes innenfor hver enhet i samarbeid med enhetens medarbeidere. Disse målene legger grunn- laget for målene som fastsettes på neste nivå i organisasjonen og helt opp til den øverste ledelsen, som setter målene på konsernnivå. Målene er videre avstemt med ansattrepresentanter.

Medarbeiderne er involvert i oppfølging av mål og av kartleggingen.

Resultater fra medarbeiderkartleggingen gjennomgås av den øverste ledelsen på konsernnivå, og deretter på alle nivå ned til hver enkelt enhets medarbeidere, samt i arbeidsmiljøutvalget. I tillegg til oppnådde resultater, er forbedringstiltak også tema i alle enheter, på alle nivå i konsernet.

Mål er som beskrevet under hvorav datapunkter for rapportering er inkludert:

Minimum oppnå 90 indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging

Minimum oppnå 80 indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging

Relaterte påvirkninger, risikoer og muligheter

Målet er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Arbeidsforhold. Godt omdømme bidrar til en trygg og stabil arbeidsplass.

Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for utdypende beskrivelse.

Målet er relatert til ESRS S1 – egen arbeidsstyrke, tema Likebehandling og like muligheter. Jobbinnhold handler om å ha interessante og utviklende arbeidsoppgaver, kunne bruke ferdigheter og oppleve nødvendig autonomi, samt motta rettferdig godtgjørelse.

Se SBM-3 – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell for utdypende beskrivelse.

Relaterte retningslinjer

Bouvets strategiske plattform

arbeidsmiljøpolicy

etiske retningslinjer

Bouvets strategiske plattform

arbeidsmiljøpolicy

Bærekraftstema

Arbeidsforhold:

sikker ansettelse

arbeidstid

balanse mellom arbeid og fritid

Likebehandling og like muligheter:

læring og utvikling av ferdigheter

likestilling og lik lønn for arbeid av lik verdi

Forholdet mellom målet og policyens målsetninger

Konsernets langsiktige mål er å være beste arbeidsplass for våre medarbeidere, et relativt mål konsernet har hatt siden etableringen. Det måles gjennom medarbeidertilfredshet, som i medarbeiderkartleggingen kommer til uttrykk som arbeidsglede og lojalitet. Kartleggingen viser at indikatorene omdømme og jobbinnhold påvirker medarbeidertilfredsheten mest.

Periode

Medarbeiderkartleggingen skjer årlig, og resultatet ses opp mot målet.

Omfang

Omdømme er fokusområder i alle avdelinger. Målet om minimumsskåren gjelder også alle avdelinger. Godt omdømme bidrar til lav turnover, som er viktig for leveransekapasitet overfor kunder.

Jobbinnhold er fokusområder i alle avdelinger. Målet om minimumsskåren gjelder også alle avdelinger. Dette er i tillegg viktig for konsernets kunder fordi det bidrar til opplevd kvalitet og stabil leveransekapasitet.

Dekning

Målene er rettet mot egne operasjoner.

Bærekraft | Sosiale forhold

Bærekraft | Sosiale forhold

80

80

Minimum oppnå 90 indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging

Minimum oppnå 80 indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging

Metoder og forutsetninger

Medarbeiderkartleggingen har blitt gjennomført hvert år siden 2019, og den blir utført av en ekstern leverandør. Undersøkelsen er basert på anerkjent kunnskap om menneskelig adferd og markedsledende statistikk. Mål om minimumsscore er basert på at Bouvet ønsker å opprettholde a) høy måloppnåelse (over 75 poeng) og b) skår over benchmark.

Resultatene fra medarbeiderkartleggingen vises som poeng på en skala fra 10–100, der 100 er best. Skår over 75 indekspoeng er å anse som høy måloppnåelse. Kartleggingen inneholder også benchmark mot selskaper av henholdsvis samme størrelse og bransje i Norge.

Involvering av interessenter

Interessenter som medarbeidere, ledelse og styre har vært involvert i fastsettelse av målene.

Type involvering av interessenter

Resultatene fra kartleggingen blir gjennomgått og diskutert i alle enheter. Nye mål og tiltak blir avklart. På overordnet nivå settes mål av ledelsen i samarbeid med ansattrepresentanter.

Endringer

Det er ikke gjort vesentlige endringer i medarbeiderkartleggingen med hensyn til mål og indikatorer siden fjoråret.

Resultater

Bouvet har opprettholdt tilnærmet samme høye nivå på de vesentligste fokusområder over flere år. I samme periode har antall medarbeidere økt betraktelig. Dette viser at konsernets fokus og aktiviteter rettet mot egne ansatte gir ønsket effekt.

Fremdrift

I 2025 ga medarbeiderkartleggingen en skår på 88 indekspoeng, som er to poeng under målet og ett indekspoeng lavere enn året før.

I 2025 ga medarbeiderkartleggingen en skår på 78 indekspoeng, som er to poeng under målet og ett indekspoeng lavere enn året før.

Målets forhold til påvirkninger, risikoer og muligheter

Målene er rettet mot forsterket positiv påvirkning på egne medarbeidere.

Oppsummering

Mål

Kontinuerlig årlig mål

Minimum indekspoeng på Omdømme i medarbeiderkartlegging

90

Minimum indekspoeng på Jobbinnhold i medarbeiderkartlegging

80

Bærekraft | Sosiale forhold

Bærekraft | Sosiale forhold

81

81

S1-6 Opplysninger om konsernets ansatte

Antall

Kjønn

2025

2024

Kvinner

768

753

Menn

1 611

1 617

Totalt

2 379

2 370

Kvinner

Menn

Totalt antall

2025

2024

2025

2024

2025

2024

Ansatte

768

753

1 611

1 617

2 379

2 370

Fast ansatte

762

745

1 605

1 615

2 367

2 360

Midlertidig ansatte

1

3

2

2

3

5

Timelønnede ansatte

5

5

4

0

9

5

Fulltidsansatte

732

718

1 581

1 591

2 313

2 309

Deltidsansatte‌ 1

36

35

30

26

66

61

1 Ansatte som har valgt å jobbe deltid av velferdsmessige grunner.

Norge

Sverige

Totalt antall

2025

2024

2025

2024

2025

2024

Ansatte

2 320

2 312

59

58

2 379

2 370

Fast ansatte

2 308

2 302

59

58

2 367

2 360

Midlertidig ansatte

3

5

0

0

3

5

Timelønnede ansatte

9

5

0

0

9

5

Fulltidsansatte

2 254

2 251

59

58

2 313

2 309

Deltidsansatte

66

61

0

0

66

61

Totalt antall ansatte ved slutten av perioden, som et gjennomsnitt over perioden, og antall ansatte som har sluttet i løpet av rapporteringsperioden

Totalt

2025

2024

Antall ansatte per 31.12.25

2 379

2 370

Gjennomsnittlig antall ansatte i rapporteringsperioden

2 366

2 363

Bouvet offentliggjør ikke turnover da tallet ikke inngår i konsernets rapportering til børsmarkedet.

Bouvet har som utgangspunkt kun faste ansatte i 100-prosentstillinger. De som jobber deltid, gjør det av egne velferdsgrunner. Midlertidig ansatte jobber i vikariater eller har arbeid av annen midlertidig karakter. Ved noe fravær innenfor virksomhetsstøtte benyttes et lite antall (ni) tilkallingsvikarer.

Bouvet registrerer kun juridisk kjønn på medarbeiderne og opererer dermed kun med kategoriene kvinner og menn.

I 2025 kom 7,8 prosent av omsetningen fra innleide underkonsulenter. En nedgang fra fjoråret som var på 8,5 prosent.

Se nøkkeltall for konsern på side 4 i årsrapporten for nærmere informasjon om antall ansatte i tilknytning til finansielle nøkkeltall.

Bærekraft | Sosiale forhold

Bærekraft | Sosiale forhold

82

82

S1-13 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling

Årlige utviklingssamtaler er et viktig verktøy i dialogen mellom leder og medarbeider. I samtalen formidles strukturerte tilbakemeldinger og utviklingsmål og -tiltak blir fastsatt. I tillegg står temaer som trivsel og tilrette- legging på agendaen.

Total (%)

2025

2024

Medarbeidere som har deltatt i regelmessige resultatsamtaler og karriereutviklingsvurderinger

72,33

72,25

Kvinner

66,27

67,92

Menn

75,20

74,24

HRM-systemet benyttes til gjennomføring og doku- mentasjon av de årlige utviklingssamtalene, mål og tiltak. Både medarbeider og leder er aktiv deltaker gjennom prosessen. Alle fast ansatte medarbeidere skal minst ha én utviklingssamtale hvert år. De ulike enhetene i konsernet gjennomfører på ulike tidspunkt.

Antall gjennomførte samtaler i 2025 er hentet ut fra systemet. Underrapportering er sannsynlig da det kan være gjennomført utviklingssamtaler uten at verktøyet er benyttet fullt ut. Det kan også være forskyvninger i periodene slik at samtale ikke fant sted i 2025. Medarbeidere i permisjon har vanligvis ikke samtale før de er tilbake fra permisjon. Kvinner tar i gjennomsnitt lengre permisjon enn menn som påvirker gjennomsnitt av gjennomførte samtaler blant kvinner.

Bærekraft | Sosiale forhold

Bærekraft | Sosiale forhold

83

83

Rammene for arbeidet med bærekraft blir blant annet gitt av ISO-standardene som Bouvet er sertifisert etter. Videre er forespørsler og krav fra kunders innkjøpspor- taler viktige, men ikke styrende for arbeidet med bærekraft.

Retningslinjene gjennomgås årlig som del av internkon- troll- og ledelsesgjennomgangen, og oppdateres ved behov for å sikre at de forblir relevante og i tråd med gjeldende regelverk og beste praksis.

Retningslinjer som gjelder eksterne interessenter er tilgjengelige på bouvet.no, mens retningslinjer som gjelder interne forhold er tilgjengelige på intranettet og i ledelsessystemet.

Varslingsrutiner

Bouvet skal ha en åpen og trygg kultur der medar- beidere, innleide medarbeidere, samarbeidspartnere og andre enkelt og sikkert kan varsle dersom de har kjennskap til eller mistanke om forhold som bryter med lover, forskrifter eller normer for etikk og moral.

Varsling skal som hovedregel skje tjenestevei, det vil si til nærmeste leder. Dersom dette ikke er hensikts- messig, kan det varsles til annen leder, verneombud, tillitsvalgt eller via den elektroniske varslingskanalen på bouvet .no .

Kjennskap til, eller mistanke om, brudd på lovverk, interne retningslinjer eller etiske retningslinjer kan varsles gjennom både interne og eksterne kanaler, anonymt dersom ønskelig.

Alle ansatte er informert om hvordan kritikkverdige forhold skal meldes. De kjenner de etiske retningslin- jene som beskriver forventet adferd for både ledere og medarbeidere. Det er gjennomført nødvendig opplæ- ring av alle ledere i regi av ekstern samarbeidspartner.

Alle meldinger skal bli vurdert seriøst og håndtert i tråd med prinsippene om habilitet, konfidensialitet og kontradiksjon. Dersom mottakere av et varsel er inha- bile, benyttes ekstern juridisk partner i behandlingen.

Bouvet følger bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 2-3 og kapittel 2-A for håndtering av varsling. Retningslinjer for beskyttelse av varslere er etablert,

implementert og forankret i konsernets ledelses- system.

Varslingsrutinene vurderes årlig som del av internkon- troll- og HR-prosessene for å sikre at de fungerer etter hensikten og til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk.

Prosedyrer for undersøkelse av hendelser knyttet til korrupsjon og bestikkelser

Konsernets varslingsrutiner inkluderer varsling og oppfølging av korrupsjon, bestikkelser og annen økonomisk kriminalitet. Alle varsler vurderes seriøst og håndteres i tråd med prinsippene om habilitet, konfi- densialitet og kontradiksjon.

Gjennomsiktige prosesser og fire-øyne-prinsippet i håndtering av faktura, utlegg og regnskaps bidrar til å redusere risiko for underslag og utilbørlige fordeler.

Bouvets etiske retningslinjer, publisert på bouvet.no , beskriver konsernets forpliktelser og krav til etisk opptreden. De gir veiledning i håndtering av etiske dilemmaer og hjelper medarbeidere med å ta gode riktige avgjørelser.

Retningslinjene gjelder for alle faste og midlertidige ansatte, underkonsulenter og andre som handler på vegne av Bouvet, inkludert styret. Det forventes at alle hjelper hverandre med å følge reglene, gir beskjed om forbedringsbehov og varsler om kritikkverdige forhold. Ved tvil skal man rådføre seg med nærmeste leder.

Alle ansatte får opplæring i de etiske retningslinjene som en del av onboardingprogrammet og opplærings- programmet Grunnsteiner i Bouvet. Ledere får i tillegg grundig opplæring gjennom konsernets lederutdanning.

Bouvet vurderer at medarbeidere innen salg og ledelse har størst risiko for å bli utsatt for forsøk på korrupsjon eller bestikkelser, og disse rollene prioriteres derfor særskilt i opplæring og bevisstgjøring.

Håndtering av korrupsjons- og bestikkelsessaker gjennomgås årlig som del av internkontroll og revisjon for å sikre etterlevelse og kontinuerlig forbedring av tiltak og prosesser.

Bærekraft | Styring

Bærekraft | Styring

90

90

Bærekraft | Styring

Bærekraft | Styring

91

91

Vedlegg

Liste over datapunkter som stammer fra andre lovverk som spesifisert i IRO – 2 paragraf 56, med henvisning til hvor i redegjørelsen hvert datapunkt er adressert, hvis vesentlig.

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

92

92

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt

Henvisning til SFDR

Henvisning til pilar 3

Henvisning til benchmark- forordningen

Henvisning til EUs klimalov

Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)

ESRS 2 GOV-1 Kjønnsmangfold i styret punkt 21(d)

Indikator nr. 13, Tabell #1 i Bilag 1

Delegert kommi- sjons-forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

ESRS 2 GOV-1 Prosentandel uavhengige styremed- lemmer punkt 21(e)

Delegert kommi- sjons-forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering punkt 30

Indikator nr. 10, Tabell #3 i Bilag 1

ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossile brensler-aktiviteter punkt 40(d)i

Indikator nr. 4, Tabell #1 i Bilag 1

Artikkel 449a i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/245313 Tabell 1: Kvalitative opplysninger om miljørisiko og Tabell 2: Kvalitative opplysninger om sosial risiko

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

IKKE VESENTLIG

ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon punkt 40(d)ii

Indikator nr. 9, Tabell #2 i Bilag 1

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

IKKE VESENTLIG

ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen punkt 40(d)iii

Indikator nr. 14 Tabell #1 i Bilag 1

Delegert forordning (EU) 2020/181814 , Artikkel 12(1) Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

IKKE VESENTLIG

ESRS 2 SBM-1 Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrkning og produksjon av tobakk punkt 40(d)iv

Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 12(1) Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

IKKE VESENTLIG

ESRS E1-1 Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050 punkt 14

Forordning (EU) 2021/1119, Artikkel 2(1)

ESRS E1-1 Foretak unntatt fra referanseverdier iht. Paris-avtalen punkt 16(g)

Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjen- nomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mal 1: Bankbok Omstillingsrisiko knyttet til klimaendringer: Eksponeringers kreditt- kvalitet fordelt på sektor, utslipp og restløpetid

Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 12.1(d)-(g), og Artikkel 12.2

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

93

93

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt

Henvisning til SFDR

Henvisning til pilar 3

Henvisning til benchmark- forordningen

Henvisning til EUs klimalov

Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)

ESRS E1-4 Mål for klima- gassreduksjon punkt 34

Indikator nr. 4 Tabell #2 i Bilag 1

Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjen- nomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mal 3: Bankbok – Risiko i forbindelse med klimaomstilling: Tilpasningsparametre

Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 6

ESRS E1-5 Energiforbruk fra fossile kilder fordelt på kilder (kun sektorer med stor klimapåvirkning) punkt 38

Indikator nr. 5 Tabell #1 og indikator nr. 5, Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E1-5 Energiforbruk og -miks punkt 37

Indikator nr. 5 Tabell #1 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E1-5 Energiintensitet forbundet med aktiviteter i sektorer med stor klimapå- virkning punkt 40-43

Indikator nr. 6 Tabell #1 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E1-6 Bruttoklimagassutslipp under anvendelsesområde 1, 2, 3 og samlede klimag- assutslipp punkt 44

Indikator nr. 1 og 2 Tabell #1 i Bilag 1

Artikkel 449a; Forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjen- nomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mal 1: Bankbok – omstil- lingsrisiko forbundet med klimaendringer: Eksponeringers kreditt- kvalitet fordelt på sektor, utslipp og restløpetid

Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 5(1), 6 og 8(1)

ESRS E1-6 Bruttoklimagass- utslippsintensitet punkt 53-55

Indikator nr. 3 Tabell #1 i Bilag 1

Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/2013; Kommisjonens gjen- nomføringsforordning (EU) 2022/2453 Mal 3: Bankbok – omstil- lingsrisiko forbundet med klimaendringer: Tilpasningsparametre

Delegert forordning (EU) 2020/1818, Artikkel 8(1)

ESRS E1-7 Klimagassopptak og klimakvoter punkt 56

Forordning (EU) 2021/1119, Artikkel 2(1)

IKKE VESENTLIG

ESRS E1-9 Benchmarkporteføljens eksponering til klimarelatert fysisk risiko punkt 66

Delegert forordning (EU) 2020/1818, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

IKKE VESENTLIG

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

94

94

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt

Henvisning til SFDR

Henvisning til pilar 3

Henvisning til benchmark- forordningen

Henvisning til EUs klimalov

Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)

ESRS E1-9 Pengebeløp fordelt etter akutt og kronisk fysisk risiko punkt 66(a) ESRS E1-9 Plassering av betydelige aktiva som har vesentlig fysisk risiko punkt 66(c)

Artikkel 449a i forord- ning (EU) Nr. 575/ 2013; Kommisjonens gjennomføringsforord- ning (EU) 2022/ 2453 punkt 46 og 47; Mal 5: Bankbok – Fysisk risiko knyttet til klimaendringer: Eksponeringer som er utsatt for fysisk risiko

IKKE VESENTLIG

ESRS E1-9 Spesifikasjon av bokført verdi av eien- domsaktiva fordelt på energiklasser punkt 67(c)

Artikkel 449a i forordning (EU) Nr. 575/ 2013; Kommisjonens gjen- nomføringsforordning (EU) 2022/ 2453 punkt 34; Mal 2: Bankbok – Omstillingsrisiko forbundet med klima- endringer. Lån med sikkerhet I fast eiendom – Sikkerhetsstillelsens energieffektivitet

IKKE VESENTLIG

ESRS E1-9 Porteføljens eksponeringsgrad til klimarelaterte muligheter punkt 69

Delegert forordning (EU) 2020/1818, Bilag II

IKKE VESENTLIG

ESRS E2-4 Mengden av de enkelte forurensede stoffene oppført i Bilag II til EPRTR-forordningen (det europeiske register over utslipp/overføring av forurensede stoffer) som slippes ut til luft, vann og jord punkt 28

Indikator nr. 8 Tabell #1 i Bilag 1 Indikator nr. 2 Tabell #2 i Bilag 1 Indikator nr. 1 Tabell #2 i Bilag 1 Indikator nr. 3 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E3-1 Vann- og havressurser punkt 9

Indikator nr. 7 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E3-1 Egen politikk punkt 13

Indikator nr. 8 Tabell 2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E3-1 Bæredyktige verdenshav og sjø punkt 14

Indikator nr. 12 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E3-4 Samlet mengde vann som blir gjenvunnet og gjenbrukt punkt 28(c)

Indikator nr. 6.2 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E3-4 Samlet vann- forbruk i m 3 i forhold til netto inntjening fra egen virksomhet punkt 29

Indikator nr. 6.1 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

95

95

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt

Henvisning til SFDR

Henvisning til pilar 3

Henvisning til benchmark- forordningen

Henvisning til EUs klimalov

Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)

ESRS 2- SBM-3 - E4 punkt 16(a)i

Indikator nr. 7 Tabell #1 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS 2- SBM-3 - E4 punkt 16(b)

Indikator nr. 10 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS 2- SBM-3 - E4 punkt 16(c)

Indikator nr. 14 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E4-2 Bæredyktig jord-/landbrukspraksis eller -politikk punkt 24(b)

Indikator nr. 11 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E4-2 Bæredyktig praksis eller politikk for verdenshav/sjø punkt 24(c)

Indikator nr. 12 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E4-2 Politikk for bekjempelse av skogrydding punkt 24(d)

Indikator nr. 15 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E5-5 Ikke-gjenvunnet avfall punkt 37(d)

Indikator nr. 13 Tabell #2 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS E5-5 Farlig avfall og radioaktivt avfall punkt 39

Indikator nr. 9 Tabell #1 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS 2 — SBM3 — S1 Risiko for tilfeller av tvangsarbeid punkt 14(f)

Indikator nr. 13 Tabell #3 i Bilag I

ESRS 2- SBM3 - S1 Risiko for tilfeller av barnearbeid punkt 14 (g)

Indikator nr. 12 Tabell #3 i Bilag I

ESRS S1-1 Politiske forpliktelser på menneske- rettighetsområdet punkt 20

Indikator nr. 9 Tabell #3 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag I

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

ESRS S1-1 Aktsomhetspolitikk vedrø- rende spørsmål omfattet av ILOs grunnleggende konvensjoner 1–8 punkt 21

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

ESRS S1-1 Prosesser og forholdsregler for å fore- bygge menneskehandel punkt 22

Indikator nr. 11 Tabell #3 i Bilag I

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

96

96

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt

Henvisning til SFDR

Henvisning til pilar 3

Henvisning til benchmark- forordningen

Henvisning til EUs klimalov

Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)

ESRS S1-1 Politikk eller styringssystem for fore- bygging av arbeidsulykker punkt 23

Indikator nr. 1 Tabell #3 i Bilag I

ESRS S1-3 Mekanismer for varsel-/klagehåndtering punkt 32(c)

Indikator nr. 5 Tabell #3 i Bilag I

ESRS S1-14 Antall dødsfall og antall og andel arbeids- relaterte ulykker punkt 88(b) og (c)

Indikator nr. 2 Tabell #3 i Bilag I

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

IKKE VESENTLIG

ESRS S1-14 Antall tapte arbeidsdager som følge av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom punkt 88(e)

Indikator nr. 3 Tabell #3 i Bilag I

IKKE VESENTLIG

ESRS S1-16 Ukorrigert lønnsforskjell mellom kvinner og menn punkt 97(a)

Indikator nr. 12 Tabell #1 i Bilag I

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

ESRS S1-16 Andel av for høy lønn til administrerende direktør, 97(b)

Indikator nr. 8 Tabell #3 i Bilag I

ESRS S1-17 Tilfeller av forskjellsbehandling punkt 103(a)

Indikator nr. 7 Tabell #3 i Bilag I

ESRS S1-17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og mennes- kerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 104(a)

Indikator nr. 10 Tabell #1 og Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag I

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818 Art 12(1)

ESRS 2- SBM3 – S2 Betydelig risiko for barne- arbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden punkt 11(b)

Indikator nr. 12 og nr. 13 Tabell #3 i Bilag I

IKKE VESENTLIG

ESRS S2-1 Politiske forpliktelser på menneske- rettighetsområdet punkt 17

Indikator nr. 9 Tabell #3 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS S2-1 Politikk vedrørende arbeidere i verdikjeden punkt 18

Indikator nr. 11 og nr. 4 Tabell #3 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS S2-1 Manglende over- holdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 19

Indikator nr. 10 Tabell #1 i Bilag 1

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)

IKKE VESENTLIG

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

97

97

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt

Henvisning til SFDR

Henvisning til pilar 3

Henvisning til benchmark- forordningen

Henvisning til EUs klimalov

Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)

ESRS S2-1 Aktsomhetspolitikk vedrø- rende spørsmål omfattet av ILOs grunnleggende konvensjoner 1–8 punkt 19

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II

IKKE VESENTLIG

ESRS S2-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbin- delse med virksomhetens oppstrøms- og nedstrøms verdikjede punkt 36

Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS S3-1 Politiske forpliktelser på menneske- rettighetsområdet punkt 16

Indikator nr. 9 Tabell #3 i Bilag 1 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS S3-1 Manglende over- holdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper og OECDs retningslinjer punkt 17

Indikator nr. 10 Tabell #1 Bilag 1

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)

IKKE VESENTLIG

ESRS S3-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser punkt 36

Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS S4-1 Politikk vedrørende forbrukere og sluttbrukere punkt 16

Indikator nr. 9 Tabell #3 og Indikator nr. 11 Tabell #1 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS S4-1 Manglende over- holdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer punkt 17

Indikator nr. 10 Tabell #1 i Bilag 1

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II Delegert forordning (EU) 2020/1818, Art 12(1)

IKKE VESENTLIG

ESRS S4-4 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser punkt 35

Indikator nr. 14 Tabell #3 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

ESRS G1-1 FNs antikorrupsjonskonvensjon punkt 10(b)

Indikator nr. 15 Tabell #3 i Bilag 1

BETINGET, IKKE RELEVANT

ESRS G1-1 Beskyttelse av varslere punkt 10 (d)

Indikator nr. 6 Tabell #3 i Bilag 1

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

98

98

Opplysnings krav og tilhørende datapunkt

Henvisning til SFDR

Henvisning til pilar 3

Henvisning til benchmark- forordningen

Henvisning til EUs klimalov

Side og lenke til opplysningen (dersom vesentlig)

ESRS G1-4 Bøter for brudd på regelverk mot korrupsjon og bestikkelser punkt 24(a)

Indikator nr. 17 Tabell #3 i Bilag 1

Delegert forordning (EU) 2020/1816, Bilag II)

IKKE VESENTLIG

ESRS G1-4 Standarder for bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser punkt 24(b)

Indikator nr. 16 Tabell #3 i Bilag 1

IKKE VESENTLIG

Bærekraft | Vedlegg

Bærekraft | Vedlegg

99

99

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

100

100

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

101

101

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

102

102

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

Bærekraft | Bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

103

103

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring 

Eierstyring 

104

104

Eierstyring 

Eierstyring 

105

105

Bouvet ASA (Bouvet) er opptatt av å praktisere god eierstyring og selskapsledelse for å styrke tilliten til selskapet og dermed bidra til best mulig langsiktig verdiskaping til lavest mulig risiko til fordel for aksjonærer, ansatte og andre interessenter. Formålet med god eierstyring og selskapsledelse er å klargjøre rolledelingen mellom aksjonærene, styret og ledelsen utover det som følger av lovgivningen.

Bouvet er underlagt krav til redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse. I henhold til regnskapsloven § 2-9 redegjør selskapet for prinsipper og praksis for fore- taksstyring. Videre krever Euronext Oslo Børs at det årlig gis en samlet redegjørelse i samsvar med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Denne redegjørelsen gjelder for regnskapsperioden 2025 og tar utgangspunkt i lovens disposisjon samt hovedpunktene i anbefalingen.

Anbefalingen datert 28. august 2025 gjelder fra og med regnskapsåret 2025. Bouvet følger Norsk anbe- faling for eierstyring og selskapsledelse og har i denne redegjørelsen lagt til grunn oppdaterte anbefalinger der dette er relevant, og beskriver eventuelle avvik under de enkelte punkter. Informasjonen er tilgjengelig i årsrapporten og på www.bouvet .no .

1. Redegjørelse for Eierstyring og selskapsledelse i Bouvet

Etterlevelse

Styret i Bouvet er ansvarlig for at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet utgir årlig en samlet redegjørelse for prinsipper og etterlevelse i årsrapporten, i tillegg til løpende offentliggjøring på selskapets nettside. Styret og den daglige ledelsen gjennomgår årlig denne redegjørelsen.

For Bouvet er tillit til ledelse og virksomhet avgjørende for konkurransekraften. Forholdet mellom eierne og selskapet skal preges av respekt, god og rettidig informasjon og likebehandling av aksjonærene.

Verdigrunnlag, etikk og samfunnsansvar

Bouvet skal opptre troverdig overfor medarbei- dere, kunder, myndigheter og andre interessenter. Retningslinjer for samfunnsansvar er tilgjengelig på selskapets nettsider og i årsrapporten.

2. Virksomhet

Bouvet leverer tjenester innen design, kommunikasjon, informasjonsteknologi og rådgivning, og er strategisk partner for en rekke virksomheter i deres digitali- seringsarbeid. Dette omfatter blant annet strategi, analyse, design, utvikling og forvaltning av digitale løsninger. Sammen med kundene skaper Bouvets medarbeidere verdier innen økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Bouvets visjon er «Vi går foran og bygger fremtidens samfunn».

Bouvet har en regional modell der nærhet til kundene er sentralt. Med lokal kompetanse og forankring skapes langsiktige kunderelasjoner, samtidig som kompetanse og erfaring deles på tvers av selskapet. En beskrivelse av virksomheten finnes på bouvet .no .

3. Selskapskapital og utbytte

Egenkapital

Bouvet har opplevd vekst i omsetningen og har fortsatt muligheter for lønnsom vekst. For å utnytte disse mulighetene skal konsernet ha solid egenka- pital og god likviditet. Konsernets egenkapital per 31. desember 2025 var 424,0 millioner kroner, tilsva- rende en egenkapitalandel på 24,5 prosent. Styret vurderer kapitalstrukturen som tilfredsstillende.

Utbyttepolitikk

Bouvet-aksjen skal være en lønnsom investering for eierne gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte. En vesentlig del av fjorårets overskudd etter skatt skal deles ut til eierne. Ved forslag til utbytte vurderer administrasjonen og styret blant annet likviditetsre- serve, soliditet, finansiering og planlagte investeringer.

Større investeringer skal normalt finansieres med opptak av ny finansiering i form av gjeld, egenkapital

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

106

106

eller en kombinasjon av gjeld og egenkapital. Utbyttegraden kan imidlertid reduseres dersom det planlegges større investeringer.

Fullmakt til kapitalforhøyelse

Styrefullmakter til å øke aksjekapitalen bør begrenses til definerte formål og normalt gjelde frem til neste ordinære generalforsamling. Generalforsamlingen behandler derfor hver fullmakt som egen sak. Bouvet avholdt ordinær generalforsamling 7. mai 2025. Styret ble gitt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 1 000 000 til finansiering ved kjøp av selskaper/ virksomheter, og med inntil NOK 200 000 i forbindelse med aksjeprogram for ansatte. Fullmaktene gjelder til 30. juni 2026.

Som hovedregel vil eksisterende aksjeeiere ha fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Dersom fortrinns- retten foreslås fraveket, vil styret innta en konkret og begrunnet vurdering i børsmeldingen som offentliggjør kapitalforhøyelsen, herunder hvordan hensynet til likebehandling er ivaretatt.

Fullmakt til kjøp av egne aksjer

Selskapets fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer gis normalt frem til neste ordinære generalforsamling. Per 31. desember 2025 hadde styret fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi NOK 1 000 000 (hver aksje pålydende NOK 0,10), forutsatt at selskapets beholdning av egne aksjer ikke overstiger 10 prosent av aksjekapitalen. Aksjene kan benyttes helt eller delvis som vederlag ved erverv av virksomhet, holdes i beredskap for slike erverv, samt brukes til gjennomføring av selskapets aksjeprogram for konsernets ansatte.

Erverv skjer på børs eller til børskurs på annen måte, i tråd med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Fullmakten gjelder til 30. juni 2026.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Likebehandling

Bouvet har én aksjeklasse, og hver aksje gir én stemme. Aksjonærene skal likebehandles, med mindre det foreligger saklig og kvalifisert begrunnelse for annet. Eventuelle transaksjoner i egne aksjer søkes gjennomført på børs eller til børskurs.

Emisjoner og fortrinnsrett

Dersom styret foreslår å fravike aksjeeiernes fortrinns- rett ved kapitalforhøyelse – enten beslutningen fattes av generalforsamlingen eller med grunnlag i styrefull- makt – vil styret særskilt angi og begrunne forslaget. Begrunnelsen vil fremgå av børsmeldingen som offent- liggjør kapitalforhøyelsen og konkret redegjøre for hvordan hensynet til likebehandling ivaretas.

Transaksjoner med nærstående

Som hovedregel skal det ikke finne sted transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer eller ledende ansatte (eller deres nærstående). Hvis slike interesser foreligger, skal styret underrettes og saken styrebehandles. For transaksjoner som ikke er uvesentlige innhentes uavhengig vurdering, og styret skal påse at ingen forfordeling skjer.

5. Aksjer og omsettelighet

Bouvets aksjer er fritt omsettelige. Vedtektene inne- holder ingen begrensninger på eierskap, omsettelighet eller stemmerett.

6. Generalforsamling

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Bouvet legger til rette for at flest mulig aksjeeiere kan delta og stemme, og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass mellom aksjeeiere og styret.

Innkalling og saksdokumenter

Innkalling og saksdokumenter gjøres tilgjengelig i god tid, senest 21 dager før møtet, på selskapets nettsider. Aksjeeiere kan kreve tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles. Saksdokumentene skal være tilstrekkelig utfyllende til at aksjeeierne kan ta stilling til sakene. Påmeldingsfristen settes så nær møtet som mulig og ikke mer enn fem virkedager før møtet.

Gjennomføring og stemmegivning

Generalforsamlingen gjennomføres fysisk, og det legges til rette for elektronisk deltakelse. Aksjeeiere som ikke kan delta, kan avgi stemme gjennom fullmakt. Fullmaktsskjema utformes slik at det kan stemmes over hver sak og hver kandidat. Det oppnevnes en person som kan opptre som fullmektig for aksjeeiere.

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

107

107

Generalforsamlingen kan velge en uavhengig møte- leder.

Deltakelse

Styrets leder og leder av valgkomiteen deltar på ordinær generalforsamling sammen med represen- tanter for ledelsen. Andre styremedlemmer har rett til å delta. Revisor deltar når sakene tilsier det. Det legges til rette for dialog med aksjeeierne.

Møteledelse og protokoll

Styret bestemmer agenda for generalforsamlingen. Hovedpunktene i agendaen følger av krav i aksje- loven, samt i selskapets vedtekter § 6. På hver generalforsamling utnevnes en møteleder slik at gene- ralforsamlingen har en uavhengig møteleder.

Protokollen fra generalforsamlingen offentliggjøres uten ugrunnet opphold på selskapets nettsider og gjøres også tilgjengelig gjennom Oslo Børs’ informasjonssystem. Dette sikrer åpenhet om avstemningsresultater og beslutninger fattet av gene- ralforsamlingen.

7. Selskapets valgkomité

Bouvet har vedtektsfestet valgkomité bestående av tre personer valgt for to år. Valgkomiteen foreslår kandi- dater til styret og til valgkomiteen, samt godtgjørelse til medlemmene i disse organene. Valgkomiteens innstil- ling begrunnes og inneholder relevant informasjon om kandidatenes kompetanse og uavhengighet. En over- sikt over valgkomiteens medlemmer finnes tilgjengelig på selskapets nettsider.

Aksjeeierne informeres om hvordan de kan foreslå kandidater til valgkomiteen via selskapets nettsider. Frister for innspill kommuniseres i forbindelse med innkalling til generalforsamling.

8. Styrets sammensetning og uavhengighet

Styrets sammensetning

I henhold til vedtektene skal styret bestå av fem til åtte medlemmer. Ved utløpet av 2025 besto styret av fem aksjonærvalgte medlemmer, hvorav to kvinner

og tre menn. Konsernsjefen er ikke styremedlem. De aksjonærvalgte representantene har bred erfaring fra relevante bransjer og fagområder. Oversikt over styrets medlemmer finnes på selskapets nettsider.

Uavhengighet

Styret er sammensatt slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Alle aksjonærvalgte medlemmer anses uavhengige av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og selskapets hovedaksjeeiere.

Styrets samlede aksjebeholdning opplyses i konsernregnskapets noteverk, og per person i godt- gjørelsesrapporten som er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Loven åpner for valgperioder inntil fire år. Bouvet praktiserer valgperioder på inntil to år i tråd med anbe- falingen. Eventuelle avvik forklares i redegjørelsen.

9. Styrets arbeid

Styrets oppgaver

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jf. allmennaksjeloven § 6 12, og skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet, jf. § 6 13. Styrets ansvar omfatter blant annet å fastsette strategi, mål og risikoprofil for virk- somheten, samt å påse at selskapet har forsvarlige systemer for risikostyring og intern kontroll.

Styret har vedtatt en årlig plan for sitt arbeid, med særlig fokus på strategiutvikling, oppfølging av imple- mentering, risikostyring og kontrollfunksjoner. I tillegg utøver styret tilsyn for å sikre at virksomhetens mål oppnås og at risiko håndteres på en forsvarlig måte.

Styret behandler alle saker av vesentlig betydning eller av spesiell karakter for selskapet. I 2025 ble det avholdt 11 styremøter.

Styreinstruks og instrukser for daglig leder og styreutvalg

Styret har fastsatt styreinstruks og instruks for daglig leder med tydelig intern ansvars- og oppgaveforde- ling. Det er også fastsatt instrukser for revisjons- og kompensasjonsutvalget.

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

108

108

Avtaler med tilknyttede parter og inhabilitet

Avtaler mellom selskapet og tilknyttede parter behandles av styret. For ikke-uvesentlige transak- sjoner innhentes uavhengig vurdering. Styret redegjør for slike avtaler i årsberetningen. Styremedlemmer og daglig leder deltar ikke i behandling av saker der de har fremtredende særinteresse.

Finansiell rapportering og bærekraftsrapportering

Styret mottar periodisk rapportering om finansiell og operasjonell utvikling. I tillegg følger styret opp lovpå- lagt bærekraftsrapportering. For kvartalsrapportering følges frister gitt av børsens regelverk.

Styreutvalg og egenevaluering

Styret har etablert revisjons- og kompensasjonsutvalg. Revisjonsutvalget fører en uavhengig kontroll med finansiell rapportering, bærekraftsrapportering, intern kontroll og risikostyring. Kompensasjonsutvalget forbe- reder saker om godtgjørelse til ledende ansatte. Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse.

10. Risikostyring og intern kontroll

Styret og ledelsen legger stor vekt på etablering og vedlikehold av hensiktsmessige systemer for risi- kostyring og intern kontroll. Styret gjennomgår årlig de viktigste risikoområdene og den interne kontrollen, herunder kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktivi- teter, informasjon/kommunikasjon og oppfølging.

Opplæring og motivasjon av ansatte

Bouvet arbeider systematisk for at medarbeidere er faglig oppdatert og har en god utvikling. Det legges vekt på kvalitet, åpenhet og et godt arbeidsmiljø. Årlige arbeidsmiljøundersøkelser inngår i internkontrollen.

Arbeidsprosedyrer, instrukser og fullmakter

I tillegg til ansettelsesavtalene har Bouvet interne regler og rutiner med fokus på opplæring og forståelse av disse.

Finansiell rapportering og prosjektoppfølging

Bouvet har interne retningslinjer for månedlig, kvar- talsvis og årlig finansiell rapportering. Revisjonsutvalget følger opp systemene for intern kontroll, og konsernets

finansdirektør og økonomidirektør deltar i utvalgets møter. Konsernregnskapet for 2025 er utarbeidet i samsvar med IFRS slik de er vedtatt av EU.

Styret mottar en månedlig rapportering av finan- sielle resultater og nøkkeltall, sammen med ledelsens redegjørelse vedrørende konsernets stilling. Konsernet benytter ikke budsjetter, men utarbeider en forretningsplan for året som helhet. Avvik fra forretningsplanen med fokus på sentrale nøkkeltall rapporteres og behandles månedlig i styret. Hver måned utarbeides det prognoser for resultat- og likviditetsutvikling for de kommende 12 måneder som presenteres for styret.

Alle prosjekter hvor konsernet har et leveranseansvar gjennomgås og gjenværende arbeid estimeres på nytt hver måned for å sikre korrekt periodisering av prosjektene i regnskapsrapporteringen.

Kundekvalitet, oppdrag og motpartsrisiko

Det gjennomføres jevnlige kundeundersøkelser. Konsernet leverer oppdrag både på løpende timer og med fastpris-/resultatelementer, og gjør løpende risikovurderinger. Bouvet vurderer jevnlig motparts- risiko for kunder og leverandører, og gjennomfører grundige vurderinger av nye kunder.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter styrehonoraret etter forslag fra valgkomiteen. Honorarene er faste og ikke resultatavhengige. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Oversikt over godtgjørelse fremgår av note i årsrapporten og per person i godtgjørelses- rapporten.

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Styret fastsetter vilkår for administrerende direktør og retningslinjer for godtgjørelse til øvrige ledende ansatte. Retningslinjene fremlegges for generalforsam- lingen. Ordningene skal være enkle og transparente, bidra til sammenfallende interesser mellom aksjeeiere og ledelse og støtte selskapets langsiktige verdiskaping.

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

109

109

Bouvet har en modell for overskuddsdeling i to utfor- minger:

Overskuddsdeling på regionnivå for enhetsledere, selgere og konsulenter; og

Overskuddsdeling på selskapsnivå for ansatte i felles administrasjon og stabsfunksjoner

Resultatavhengig godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fast årslønn.

Administrerende direktør og andre ledende personer har en oppsigelsestid på tre måneder regnet fra utløpet av den kalendermåned oppsigelsen finner sted. Beskrivelse av retningslinjer for godtgjørelse for ledende personer er tilgjengelig på selskapets nettsider.

Det er informert om samlede godtgjørelser til selskapets ledelse i note 7 i årsrapporten. Detaljer pr. person er gitt i godtgjørelsesrapporten tilgjengelig på bouvet .no.

13. Informasjon og kommunikasjon

Styret offentliggjør finansiell og annen informasjon under hensyn til kravet om likebehandling i verdipapir- markedet. All relevant informasjon publiseres rettidig, effektivt og ikke-diskriminerende. Børsmeldinger og rapporter gjøres tilgjengelige på selskapets nettsider og hos Oslo Børs.

Bouvet holder åpne kvartalspresentasjoner ledet av administrerende direktør. Den finansielle kalenderen offentliggjøres innen utgangen av desember via Oslo Børs’ informasjonssystem og på selskapets nettsider. Styret har også fastsatt retningslinjer for kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen.

14. Selskapsovertakelse

Ved eventuelle overtakelsestilbud skal styret og ledelsen sikre likebehandling av aksjeeierne og at de har tilstrekkelig informasjon og tid til å ta stilling til budet. Styret vil ikke iverksette tiltak som kan hindre gjennomføringen av et slikt tilbud uten generalfor- samlingens godkjenning etter at budet er kjent. Styret vil avgi en uttalelse med anbefaling og innhente uavhengig verdivurdering dersom det er hensikts- messig.

15. Revisor

Bouvet revideres av Ernst & Young AS. Ekstern revisor fremlegger årlig hovedtrekkene i revisjonsplanen for revisjonsutvalget/styret, inkludert planlagte tjenester utover revisjon.

Revisor deltar i revisjonsutvalgets møter og i styremøtet som behandler årsregnskapet og bære- kraftsrapporteringen. I møtet vil revisor gjennomgå revisjonsarbeidet, eventuelle endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regn- skapsestimater, vurdering av selskapets interne kontroller og alle forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjon.

Revisor skal minst en gang i året ha gjennomgang med revisjonsutvalget hvor selskapets interne kontroll og eventuelle svakheter med forbedringsforslag skal gjennomgås. Videre skal styret og revisor ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er tilstede.

Revisjonshonoraret skal presenteres for revisjons- ut-valget som vurderer honoraret og innstiller til styret som igjen innstiller overfor generalforsamlingen. Det er redegjort for revisorshonorarer i note 9 i årsrapporten.

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

110

110

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring | Eierstyring og selskapsledelse

111

111

Aksjonær- informasjon

Aksjonær 

Aksjonær 

112

112

Aksjonær 

Aksjonær 

113

113

Nøkkeldata

NOK

2025

2024

2023

2022

Markedsverdi per 31.12 (MNOK)

6 394,1

7 940,7

6 321,5

6 228,0

Aksjekurs per 31.12

61,60

76,50

60,90

60,00

Utbetalt utbytte

3,70

3,60

3,05

2,80

Bouvet aksjen er notert på Oslo Børs, under tickerkoden BOUV.

I løpet av 2025 har aksjekursen til Bouvet sunket med 19,5 prosent. Ved inngangen til 2025 var selskapets markedsverdi NOK 7 940,7 millioner, og ved utgangen av året hadde selskapets markedsverdi sunket til NOK 6 394,1 millioner.

Utbytte

Det er Bouvets målsetting å gi aksjonærene avkastning i form av utbytte og verdistigning som minst er på nivå med investeringsalternativer med sammenlignbar risiko. Utbytte foreslås dersom det etter styrets vurdering ikke påvirker konsernets fremtidige vekstambisjoner og kapitalstruktur negativt.

På Bouvets ordinære generalforsamling 7. mai 2025 ble styrets forslag om utbytte på NOK 3,00 per aksje vedtatt, og aksjen ble handlet eksklusive utbytte 8. mai 2025.

I styremøte 11. november 2025 besluttet styret i Bouvet ASA å benytte fullmakten gitt av generalforsamlingen til å vedta et tilleggsutbytte for regnskapsåret 2024 på NOK 0,70 per aksje. Aksjen ble handlet eksklusive utbytte fra og med 13. november 2025.

Aksjonærpolitikk

Bouvet kommuniserer åpent om forhold som er relevant for selskapets finansielle stilling og fremtidige utvikling, slik at markedsaktørene skal kunne danne seg et best mulig bilde av selskapet. Alle aksjonærer skal likebehandles, og informasjonen skal gis til rett tid, være presis og tilstrekkelig utfyllende.

Kurssensitiv informasjon gis samtidig til markedet gjennom meldingssystemet ved Oslo Børs. Selskapets

nettsider er et viktig verktøy for å sikre at tilgjengelig informasjon er utfyllende og oppdatert. All informasjon gjøres også tilgjengelig på selskapets nettsider www.bouvet.no . Bouvet vil kontinuerlig arbeide med å forbedre selskapets nettsider, slik at sidene til enhver tid er oppdatert med relevant informasjon.

Bouvet offentliggjør ikke prognoser for nøkkeltall for kommende perioder, men baserer kommentarer på en forventet generell markedsutvikling.

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon for investorer, analytikere, media og andre interessenter. I løpet av 2025 har Bouvet avholdt fire slike presentasjoner.

Analysedekning

Fem norske meglerhus har analysedekning av selskapet:

ABG Sundal Collier

Sparebank1 Markets

Kepler Cheuvreux

Pareto Securities

Arctic Securities

Aksjedata

I løpet av 2025 har Bouvet-aksjen vært omsatt mellom NOK 56,00 per aksje og NOK 84,00 per aksje. Totalt 23 003 053 aksjer ble omsatt på Oslo Børs, fordelt på 52 764 transaksjoner. Selskapets aksjekurs per 31. desember 2025 var NOK 61,60 per aksje. Totalt antall aksjer per 31.12.2025 var 103 800 637, påly- dende NOK 0,10 per aksje.

På generalforsamlingen 7. mai 2025 ble styret tildelt fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i konsernet med inntil NOK 1 000 000 til finansiering av kjøp av andre selskaper og virksomheter. I tillegg fikk styret fullmakt

Aksjonær | Aksjonærinformasjon

Aksjonær | Aksjonærinformasjon

114

114

til å forhøye aksjekapitalen med opp til NOK 200 000 i forbindelse med aksjeprogram for konsernets ansatte. Styret fikk også fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi på NOK 1 000 000 til hel eller delvis betaling ved erverv av virksomhet og for å ha

en beholdning av aksjer i beredskap til dette formål, samt til gjennomføring av konsernets aksjeprogram for ansatte. Fullmaktene er tidsbegrenset frem til 30. juni 2026.

2025

2024

2023

2022

Høyeste aksjekurs (NOK)

84,00

76,90

70,00

75,00

Laveste aksjekurs (NOK)

56,00

57,50

52,60

52,00

Antall handler

52 764

30 054

30 649

43 122

Antall aksjer handlet

23 003 053

12 074 107

9 850 696

16 815 020

Antall aksjer per 31.12

103 800 637

103 800 637

103 800 637

103 800 637

Aksjonærer

Ved årets slutt hadde selskapet totalt 6 612 aksjonærer, hvorav 6 398 norske og 214 utenlandske. De 20 største aksjonærene eide 53,4 prosent av aksjene. Ved utgangen av 2025 eide Bouvet 437 585 egne aksjer, mens selskapet eide 318 632 egne aksjer foregående år.

Spredning

Antall aksjonærer

Totalt antall aksjer

Prosent

1 - 100

1 298

52 834

0,05 %

101 - 1 000

2 874

1 248 890

1,20 %

1 001 - 10 000

1 891

5 889 051

5,67 %

10 001 - 100 000

433

11 843 980

11,41 %

100 001 - 1 000 000

100

32 941 010

31,73 %

1 000 001 -

16

51 824 872

49,93 %

Totalt

6 612

103 800 637

100,00 %

Finansiell kalender 2026

I forbindelse med fremleggelse av kvartalsresultater avholder selskapets ledelse en presentasjon der inves- torer, analytikere, media og andre interessenter kan møte ledelsen i selskapet. Presentasjonene avholdes i Oslo.

Hendelse

Dato

Ordinær generalforsamling

13. mai 2026

Første kvartal 2026

13. mai 2026

Andre kvartal 2026

19. august 2026

Tredje kvartal 2026

4. november 2026

Fjerde kvartal 2026

Besluttes senere

Kontofører

Nordea Bank Norge ASA

Verdipapirservice

Postboks 1166 Sentrum

0107 Oslo

Investor relations kontakter

Finansdirektør er selskapets primære talsmann når det gjelder finansiell informasjon, slik som kvartals- og årsrapporter. Når det gjelder øvrige saker, slik som vesentlige kontraktsinngåelser og andre kurssensitive opplysninger er administrerende direktør den primære kontaktperson. Øvrig ledelse i Bouvet vil kunne benyttes som talsmenn i spesielle saker når det er hensiktsmessig.

Aksjonær | Aksjonærinformasjon

Aksjonær | Aksjonærinformasjon

115

115

Styret og administrerende direktørs signatur

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Bouvet ASA per 31. desember 2025.

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn

Styrets leder

Tove Raanes

Styrets nestleder

Sverre Hurum

Styremedlem

Linda Vigdel

Styremedlem

Egil Christen Dahl

Styremedlem

Per Gunnar Tronsli

Administrerende direktør

Aksjonær | Styret og administrerende direktørs signatur

Aksjonær | Styret og administrerende direktørs signatur

116

116

Aksjonær | Styret og administrerende direktørs signatur

Aksjonær | Styret og administrerende direktørs signatur

117

117

Årsregnskap

Årsregnskap 

Årsregnskap 

118

118

Årsregnskap 

Årsregnskap 

119

119

Regnskap med noter

Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

120

120

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

121

121

Konsolidert resultatregnskap

1. januar - 31. desember

TNOK

Note

2025

2024

Driftsinntekter

3

3 912 343

3 921 399

Driftskostnader

Kostnad underkonsulenter og viderefakturert kostnad

4

302 085

324 955

Personalkostnad

5 , 6

2 730 967

2 671 115

Avskrivning varige driftsmidler

15 , 16

90 411

92 594

Amortisering immaterielle eiendeler

14

8 782

27 837

Annen driftskostnad

9 , 16

306 668

314 537

Sum driftskostnader

3 438 913

3 431 038

Driftsresultat

473 430

490 361

Finansinntekter og finanskostnader

Renteinntekt

23 942

25 259

Annen finansinntekt

1 507

825

Rentekostnader

-25 479

-23 664

Annen finanskostnad

-856

-1 594

Netto finansposter

-886

826

Ordinært resultat før skattekostnad

472 544

491 187

Skattekostnad

Skattekostnad på ordinært resultat

10

113 871

107 745

Sum skattekostnad

113 871

107 745

Årets resultat

358 673

383 442

Henføres til:

Eiere i morselskapet

358 673

383 442

Utvannet resultat pr. aksje

11

3,46

3,69

Resultat pr. utestående aksje

11

3,49

3,72

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

122

122

Konsolidert oppstilling andre inntekter og kostnader

1. januar - 31. desember

TNOK

Note

2025

2024

Årets resultat

358 673

383 442

Poster som kan reklassifiseres over resultat i senere perioder

Omregningsdifferanser valuta

286

64

Sum andre inntekter og kostnader

286

64

Totalresultat

358 959

383 506

Henføres til:

Eiere i morselskapet

358 959

383 506

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

123

123

Konsolidert balanse

Pr. 31. desember

TNOK

Note

2025

2024

EIENDELER

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

Utsatt skattefordel

10 , 12

7 910

13 052

Goodwill

12 , 13 , 14

54 568

54 010

Andre immaterielle eiendeler

12 , 14

17 368

26 071

Sum immaterielle eiendeler

79 846

93 133

Varige driftsmidler

Inventar

15

43 953

39 788

Kontormaskiner og kjøretøy

15

6 289

5 451

IT-utstyr

15

21 387

22 929

Rett-til-bruk-eiendeler

16

314 846

298 558

Sum varige driftsmidler

386 475

366 726

Finansielle anleggsmidler

Andre langsiktige fordringer

1 224

2 013

Sum finansielle anleggsmidler

1 224

2 013

Sum anleggsmidler

467 545

461 872

Omløpsmidler

Igangværende arbeid

3

56 332

30 069

Kundefordringer

18

477 213

411 213

Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

19

55 422

63 336

Likvide midler

20

672 304

834 341

Sum omløpsmidler

1 261 271

1 338 959

SUM EIENDELER

1 728 816

1 800 831

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

124

124

TNOK

Note

2025

2024

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Aksjekapital

21

10 380

10 380

Egne aksjer - pålydende verdi

-44

-32

Overkurs

179

179

Sum innskutt egenkapital

10 515

10 527

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital

413 477

454 317

Sum opptjent egenkapital

413 477

454 317

Sum egenkapital

423 992

464 844

Gjeld

Langsiktig gjeld

Leieforpliktelser

16

256 833

242 839

Andre avsetninger for forpliktelser

14

0

5 545

Sum langsiktig gjeld

256 833

248 384

Kortsiktig gjeld

Kortsiktige leieforpliktelser

16

85 092

72 921

Leverandørgjeld

74 266

80 760

Betalbar skatt

10

104 635

115 405

Skyldige offentlige avgifter

318 696

332 084

Fakturert ikke opptjent inntekt

3 , 12

6 478

6 177

Annen kortsiktig gjeld

22

458 824

480 256

Sum kortsiktig gjeld

1 047 991

1 087 603

Sum gjeld

1 304 824

1 335 987

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

1 728 816

1 800 831

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn

Styrets leder

Tove Raanes

Styrets nestleder

Sverre Hurum

Styremedlem

Linda Vigdel

Styremedlem

Egil Christen Dahl

Styremedlem

Per Gunnar Tronsli

Administrerende direktør

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

125

125

Konsolidert kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK

Note

2025

2024

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Ordinært resultat før skattekostnad

472 544

491 187

Betalte skatter

10

-117 013

-93 159

(Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler

-290

-98

Ordinære avskrivninger

15 , 16

90 411

92 415

Amortisering immaterielle eiendeler

14

8 782

27 837

Aksjebasert avlønning

21 824

17 775

Endring i igangværende arbeid, debitorer og kreditorer

-98 757

201 159

Renteinntekter og rentekostnader

-22 849

-24 245

Endring i andre tidsavgrensninger

-7 542

125 460

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

347 111

838 330

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Salg av varige driftsmidler

303

185

Kjøp av varige driftsmidler

15

-26 257

-29 751

Utbetalinger til egenutviklet software

14

-63

-6 750

Mottatte renter

23 942

25 259

Innbetaling av finansielle fordringer / investering i datterselskap

-1 912

0

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

-3 986

-11 057

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

Kjøp egne aksjer

-73 884

-50 185

Salg av egne aksjer

31 493

31 200

Utbetalinger av renter leieforpliktelser

16

-24 386

-22 650

Utbetalinger av hovedstol leieforpliktelser

16

-57 412

-56 513

Kjøp fra minoritet

0

-4 917

Betalte renter

-1 093

-1 014

Utbetalinger av utbytte

21

-379 879

-370 900

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

-505 162

-474 979

Netto endring i likvide midler

-162 037

352 293

Likvide midler i begynnelsen av året

834 341

482 048

Likvide midler ved årets slutt

672 304

834 341

Ubenyttede kredittfasiliteter

100 000

100 000

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

126

126

Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

Note

TNOK

Aksje- kapital

Egne aksjer

Overkurs

Sum innskutt egen- kapital

Annen egen- kapital

Omregn- ingsdiff- eranser

Sum opptjent egen- kapital

Ikke- kontroll- erende interesser

Sum egen-ka- pital

Egenkapital pr. 01.01.2024

10 380

-19

179

10 540

442 362

398

442 760

5 074

458 374

Periodens resultat

0

0

0

0

383 442

0

383 442

0

383 442

Andre inntekter og kostnader

0

0

0

0

0

64

64

0

64

8 , 21

Kjøp av egne aksjer

0

-100

0

-100

-50 172

0

-50 172

0

-50 272

8 , 21

Salg av egne aksjer

0

87

0

87

31 133

0

31 133

0

31 220

8

Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital

0

0

0

0

20 616

0

20 616

0

20 616

2

Endring ikke-kontrollerende interesser

0

0

0

0

157

0

157

-5 074

-4 917

21

Utbytte

0

0

0

0

-373 682

0

-373 682

0

-373 682

Egenkapital pr. 31.12.2024

10 380

-32

179

10 527

453 857

462

454 317

0

464 844

Egenkapital pr. 01.01.2025

10 380

-32

179

10 527

453 857

462

454 317

0

464 844

Periodens resultat

0

0

0

0

358 673

0

358 673

0

358 673

Andre inntekter og kostnader

0

0

0

0

0

286

286

0

286

8 , 21

Kjøp av egne aksjer

0

-100

0

-100

-73 784

0

-73 784

0

-73 884

8 , 21

Salg av egne aksjer

0

88

0

88

31 404

0

31 404

0

31 492

8

Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital

0

0

0

0

22 460

0

22 460

0

22 460

21

Utbytte

0

0

0

0

-379 879

0

-379 879

0

-379 879

Egenkapital pr. 31.12.2025

10 380

-44

179

10 515

412 730

748

413 477

0

423 992

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

127

127

Leieforpliktelser

Endringer i leieforpliktelser

TNOK

2025

2024

Totale leieforpliktelser 1. januar

315 760

320 867

KPI-justering

6 236

5 082

Andre justeringer

-7 494

110

Nye leieforpliktelser innregnet i perioden

84 834

47 385

Avgang leieforpliktelser i året

0

-1 973

Betaling av leieforpliktelser

-82 129

-79 163

Renteelement leieforpliktelser

24 386

22 650

Omregningsdifferanser

331

184

Totale leieforpliktelser 31. desember

341 924

315 760

Langsiktige leieforpliktelser

256 833

242 839

Kortsiktige leieforpliktelser

85 092

72 921

I 2025 ble det betalt totalt MNOK 83,2 (2024: 81,7) for leieavtaler, hvorav MNOK 1,1 (2024: MNOK 2,6) gjelder ikke balanseførte leieavtaler.

Avstemming av forpliktelser som stammer fra finansieringsaktiviteter

Uten påvirkning på kontantstrøm

TNOK

IB

Kontant-strøm

Omregnings-differanser

Endringer i virkelig verdi

Tilgang leieavtaler

Annet

UB

Leieforpliktelser 2025

315 760

-82 129

331

0

84 834

23 128

341 924

Leieforpliktelser 2024

320 867

-79 163

184

0

47 385

26 487

315 760

Fremtidige leiebetalinger pr. år

TNOK

Fremtidige leiebetalinger

< 1 år

1-2 år

2-3 år

3-4 år

4-5 år

> 5 år

Udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2025

437 111

87 582

60 178

54 991

54 216

50 682

129 462

Fremtidige leiebetalinger pr. år

TNOK

Fremtidige leiebetalinger

< 1 år

1-2 år

2-3 år

3-4 år

4-5 år

> 5 år

Udiskonterte leieforpliktelser 31.12.2024

411 096

74 975

73 212

45 766

40 715

39 958

136 469

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på konsernets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter. Konsernet har ikke vesentlige restverdigarantier knyttet til sine leieavtaler.

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

148

148

Andre leiekostnader innregnet i resultatet

TNOK

2025

2024

Driftskostnader knyttet til lav verdi leieavtaler

1 094

2 619

Totale leiekostnader inkludert i andre driftskostnader

1 094

2 619

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Flere av leieavtalene inneholder en rettighet til forlengelse som kan utøves i løpet av avtalens siste periode. Ved inngåelse av en avtale vurderer konsernet om rettigheten til forlengelse med rimelig sikkerhet vil utøves. Konsernets potensielle fremtidige leiebetalinger som ikke er inkludert i leieforpliktelsene knyttet til forlengelsesopsjoner er MNOK 303,2 (brutto) per 31. desember 2025. Tilsvarende beløp pr. 31. desember 2024 var MNOK 305,5 (brutto).

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

Årsregnskap | Bouvet – Konsern

149

149

Regnskap med noter

Morselskap

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

158

158

Resultatregnskap

1. januar - 31. desember

TNOK

Note

2025

2024

Driftsinntekter

3 311

1 053

Driftskostnader

Personalkostnad

2 124

1 985

Annen driftskostnad

8 871

5 765

Sum driftskostnader

10 995

7 750

Driftsresultat

-7 684

-6 697

Finansinntekter og finanskostnader

Annen renteinntekt

1 239

949

Utbytte og konsernbidrag

469 792

469 971

Annen finansinntekt

1

167

Annen rentekostnad

-2 155

-2 286

Annen finanskostnad

-12 334

-34 153

Netto finansposter

456 543

434 648

Ordinært resultat før skattekostnad

448 859

427 951

Skattekostnad

Skattekostnad på ordinært resultat

0

0

Sum skattekostnad

0

0

Årets resultat

448 859

427 951

Disponering:

Avsatt til ordinært utbytte

311 402

311 402

Overført annen egenkapital

137 457

116 549

Sum disponert

448 859

427 951

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

159

159

Balanse

Pr. 31. desember

TNOK

Note

2025

2024

EIENDELER

Anleggsmidler

Finansielle anleggsmidler

Aksjer i datterselskaper

196 511

191 142

Sum finansielle anleggsmidler

196 511

191 142

Sum anleggsmidler

196 511

191 142

Omløpsmidler

Konsernfordringer

393 213

361 946

Andre kortsiktige fordringer og forskuddsbetalinger

144

174

Likvide midler

21 610

10 482

Sum omløpsmidler

414 967

372 602

SUM EIENDELER

611 478

563 744

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

160

160

TNOK

Note

2025

2024

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Aksjekapital

10 380

10 380

Egne aksjer - pålydende verdi

-44

-32

Overkurs

179

179

Sum innskutt egenkapital

10 515

10 527

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital

248 383

199 960

Sum opptjent egenkapital

248 383

199 960

Sum egenkapital

258 898

210 487

Langsiktig gjeld

Lån fra foretak i samme konsern

40 000

40 000

Sum langsiktig gjeld

40 000

40 000

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld

96

381

Skyldige offentlige avgifter

955

946

Annen kortsiktig gjeld

311 529

311 929

Sum kortsiktig gjeld

312 580

313 256

Sum gjeld

352 580

353 256

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

611 478

563 744

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn

Styrets leder

Tove Raanes

Styrets nestleder

Sverre Hurum

Styremedlem

Linda Vigdel

Styremedlem

Egil Christen Dahl

Styremedlem

Per Gunnar Tronsli

Administrerende direktør

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

161

161

Kontantstrømoppstilling

1. januar - 31. desember

TNOK

Note

2025

2024

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Ordinært resultat før skattekostnad

448 859

427 951

Nedskriving av investeringer i datterselskaper

12 142

34 050

Inntektsført konsernbidrag og utbytte

-469 792

-469 971

Endring i debitorer og kreditorer

-282

278

Innbetaling av konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper

469 971

366 877

Endring i andre tidsavgrensninger

-9 986

45 418

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

450 911

404 603

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Investering i datterselskap

-17 510

-13 246

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

-17 510

-13 246

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

Kjøp av egne aksjer

-73 884

-50 185

Salg av egne aksjer

31 493

31 115

Utbetalinger av utbytte

-379 879

-370 900

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviter

-422 271

-389 970

Netto endring i likvide midler

11 129

1 387

Likvide midler i begynnelsen av året

10 482

9 095

Likvide midler ved årets slutt

21 610

10 482

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

162

162

Oppstilling av endringer i egenkapitalen

1. januar - 31. desember

Note

TNOK

Aksjekapital

Egne aksjer - pålydende verdi

Overkurs

Sum innskutt egenkapital

Annen egenkapital

Sum

Egenkapital pr. 01.01.2024

10 380

-19

179

10 539

185 573

196 112

Årets resultat

0

0

0

0

427 951

427 951

Kjøp av egne aksjer

0

-80

0

-80

-50 105

-50 185

Salg av egne aksjer

0

67

0

67

31 051

31 118

Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital

0

0

0

0

20 694

20 694

Utbetalt utbytte

0

0

0

0

-103 801

-103 801

Avsatt Utbytte

0

0

0

0

-311 402

-311 402

Egenkapital pr. 31.12.2024

10 380

-32

179

10 527

199 960

210 487

Egenkapital pr. 01.01.2025

10 380

-32

179

10 527

199 960

210 487

Årets resultat

0

0

0

0

448 859

448 859

Kjøp av egne aksjer

0

-100

0

-100

-73 804

-73 904

Salg av egne aksjer

0

88

0

88

31 426

31 514

Aksjeprogram ansatte ført mot egenkapital

0

0

0

0

26 007

26 007

Utbetalt utbytte

0

0

0

0

-72 660

-72 660

Avsatt Utbytte

0

0

0

0

-311 402

-311 402

Egenkapital pr. 31.12.2025

10 380

-44

179

10 515

248 383

258 898

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

Årsregnskap | Bouvet ASA – Morselskap

163

163

Styrets og ledelsens erklæring

Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Bouvet ASA per 31. desember 2025.

Etter vår beste overbevisning, bekrefter vi at:

Konsernregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med IFRSer og IFRICs godkjent av EU, samt supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, at årsregnskapet for Bouvet ASA er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, og at

årsberetningen for konsernet og morselskapet er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk regnskapsstandard nr. 16, og at

opplysningene som er presentert i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2025, og at

årsberetningen for konsernselskapet og morselskapet gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet, den finansielle stillingen og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor.

Oslo, 15. april 2026

Styret i Bouvet ASA

Dokument signert elektronisk

Pål Egil Rønn

Styrets leder

Tove Raanes

Styrets nestleder

Sverre Hurum

Styremedlem

Linda Vigdel

Styremedlem

Egil Christen Dahl

Styremedlem

Per Gunnar Tronsli

Administrerende direktør

Årsregnskap | Styrets og ledelsens erklæring

Årsregnskap | Styrets og ledelsens erklæring

176

176

Årsregnskap | Styrets og ledelsens erklæring

Årsregnskap | Styrets og ledelsens erklæring

177

177

Årsregnskap | Revisors beretning

Årsregnskap | Revisors beretning

178

178

Årsregnskap | Revisors beretning

Årsregnskap | Revisors beretning

179

179

Årsregnskap | Revisors beretning

Årsregnskap | Revisors beretning

180

180

Årsregnskap | Revisors beretning

Årsregnskap | Revisors beretning

181

181

Årsregnskap | Revisors beretning

Årsregnskap | Revisors beretning

182

182

Årsregnskap | Revisors beretning

Årsregnskap | Revisors beretning

183

183

Alternative resultatmål

The European Securities and Markets Authority (“ESMA”) publiserte retningslinjer om alternative resultatmål (APM) som trådte i kraft 3. juli 2016. Bouvet legger frem alternative resultatmål som ofte er brukt av investorer, analytikere og andre interessenter. Ledelsen mener at de fremlagte alternative resultatmål gir økt innsikt i Bouvets drift, finansiering og utsikter. Bouvet har definert følgende alternative resultatmål:

EBITDA er forkortelse for “earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization”. EBITDA beregnes som periodens resultat før skattekostnad, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger.

EBIT er forkortelse for «earnings before interest and taxes». EBIT tilsvarer driftsresultat i det konsoliderte resultatregnskapet.

Netto fri kontantstrøm defineres som netto operasjonell kontantstrøm minus netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter.

EBITDA-margin defineres som EBITDA dividert på driftsinntekter.

EBIT-margin defineres som EBIT dividert med driftsinntekter.

Kontantstrøm margin defineres som netto operasjonell kontantstrøm dividert med driftsinntekter.

Egenkapitalandel defineres som sum egenkapital dividert på sum eiendeler.

Likviditetsgrad defineres som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld.

Årsregnskap | Alternative resultatmål

Årsregnskap | Alternative resultatmål

184

184

Definisjoner

Begrep

Definisjon

EBITDA

Driftsresultat + avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

EBIT

Driftsresultat

EBITDA-margin

EBITDA / driftsinntekter

EBIT-margin

EBIT / driftsinntekter

Egenkapitalandel

Bokført egenkapital / total kapital

Likviditetsgrad

Omløpsmidler / kortsiktig gjeld

Netto fri kontantstrøm

Netto operasjonell kontantstrøm + netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Kontantstrøm margin

Netto operasjonell kontantstrøm / driftsinntekter

Antall aksjer

Antall utstedte aksjer ved årets slutt

Gjennomsnittlig antall utestående aksjer

Utstedte aksjer justert for egne aksjer i gjennomsnitt for året

Gjennomsnittlig antall utvannede aksjer

Utstedte aksjer justert for egne aksjer og aksjeprogram i gjennomsnitt for året

EBIT pr. utestående aksje

EBIT / gjennomsnittlig antall utestående aksjer

Utvannet EBIT pr. aksje

EBIT / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer

Resultat pr. utestående aksje

Årsresultat / gjennomsnittlig antall utestående aksjer

Utvannet resultat pr. aksje

Årsresultat / gjennomsnittlig antall utvannede aksjer

Bokført egenkapital pr. aksje

Bokført egenkapital / antall aksjer

Utbetalt utbytte pr. aksje

Utbytte pr aksje utbetalt i året

Driftsinntekter pr. ansatt

Driftsinntekter / gjennomsnittlig antall ansatte

Driftskostnader pr. ansatt

Driftskostnader / gjennomsittlig antall ansatte

EBIT pr. ansatt

EBIT / gjennomsnittlig antall ansatte

Årsregnskap | Definisjoner

Årsregnskap | Definisjoner

185

185

Våre kontorer

Bouvet ASA har 16 kontorer fordelt på Norge og Sverige. Vår filosofi er at kompetansen skal utnyttes på tvers av selskapet, mens prosjektene skal forankres lokalt.

Oslo

Sørkedalsveien 8

0369 Oslo

Postboks 5327 Majorstuen

0304 Oslo

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Arendal

Frolandsveien 6

4847 Arendal

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Bergen

Solheimsgaten 15

5058 Bergen

Telefon: (+47) 55 20 09 17

Drammen

Doktor Hansteins gate 13

3044 Drammen

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Førde

Elvevegen 13

6800 Førde

Telefon: (+47) 55 20 09 17

Grenland

Hydrovegen 55

3936 Porsgrunn

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Haugesund

Diktervegen 8

5538 Haugesund

Telefon: (+47) 52 82 10 17

Innlandet

Løvstadvegen 7

2312 Ottestad

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Kristiansand

Kjøita 6

4630 Kristiansand

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Sandefjord

Fokserødveien 12

3241 Sandefjord

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Sandvika

Malmskriverveien 18

1337 Sandvika

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Stavanger

Laberget 28

4020 Stavanger

Postboks 130

4065 Stavanger

Telefon: (+47) 51 20 00 20

Trondheim

Professor Brochs gate 14

7030 Trondheim

Telefon: (+47) 23 40 60 00

Tromsø

Kirkegata 1

9008 Tromsø

Telefon: (+47) 73 53 70 00

Stockholm

Mäster Samuelsgatan 42

111 57 Stockholm

Telefon: (+ 46) 0 771 611 100

186

186

187

187

5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-315967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-315967007LIEEXZXFMBC262025-12-315967007LIEEXZXFMBC262024-12-315967007LIEEXZXFMBC262023-12-315967007LIEEXZXFMBC262023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262023-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZXFMBC262023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZXFMBC262023-12-31BOU:PaidInCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31BOU:PaidInCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31BOU:PaidInCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262023-12-31BOU:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31BOU:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31BOU:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262023-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZXFMBC262023-12-31BOU:RetainedEarningsAndOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31BOU:RetainedEarningsAndOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31BOU:RetainedEarningsAndOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262023-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXFMBC262024-01-012024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXFMBC262024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31ifrs-full:TreasurySharesMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31BOU:PaidInCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31BOU:PaidInCapitalMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31BOU:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31BOU:RetainedEarningsAndMiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31ifrs-full:ReserveOfExchangeDifferencesOnTranslationMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31BOU:RetainedEarningsAndOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31BOU:RetainedEarningsAndOtherReservesMember5967007LIEEXZXFMBC262025-01-012025-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZXFMBC262025-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares