> Xx > Xx

Årsrapport

2023DNB-konsernet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Om denne rapporten

I denne integrerte årsrapporten for 2023 viser vi hvordan vi

arbeider for å skape verdier på kort og lang sikt for ansatte,

aksjonærer og samfunnet som helhet. Vi bruker rammeverket

fra IIRC (International Integrated Reporting Council)

og oppfyller kravene i standarden for rapportering av

bærekraftsdata som er utarbeidet av GRI (Global Reporting

Initiative). Bærekraftsdataene er verifisert av ekstern revisor.

I rapporten benytter vi "DNB" om DNB Bank ASA med

datterselskaper, med mindre annet er opplyst.

På våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter finnes en

oversikt over all vår bærekraftsrapportering for 2023. Her

ligger blant annet GRI-indeksen og andre bærekraftsindekser,

redegjørelsene knyttet til åpenhetsloven og aktivitets- og

redegjørelsesplikten, og andre nyttige dokumenter og

rapporter.

Årsrapporten finnes på engelsk og norsk og kan lastes ned

som PDF-filer fra våre investorsider ir.dnb.no. Her ligger

også vår rapportering i henhold til EU-taksonomien (i Excel-

format), mens et sammendrag av denne finnes på side 85 i

denne årsrapporten. Årsrapporten i maskinlesbart format i

henhold til ESEF (European Single Electronic Format) ligger

også tilgjengelig på ir.dnb.no, sammen med pilar 3-rapporten

for 2023, som inneholder mer informasjon om risiko- og

kapitalstyring.

Forbehold og estimatusikkerhet

Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs

framtidsutsikter, blant annet estimater, strategier og mål.

Alle uttalelser om framtiden er forbundet med risiko og

usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil

derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller

antydet.

Forbedring av bærekraftsdata

Bærekraft og tilhørende rapportering er et komplekst

og dynamisk tema i stadig utvikling. Vi opplever økende

kunnskap og modning på området, samt forbedringer av data

som gjør at vi vil se justeringer i målsetninger og rapporterte

tall i større grad her enn på andre områder. Dette kan skyldes

endringer i definisjoner, metoder og standarder for måling og

rapportering av bærekraftsdata.

Korrigering i tidligere rapporterte tall

for finansierte utslipp

Vi gjennomfører kontinuerlige forbedringer av

datagrunnlaget for og beregningene av våre finansierte

utslipp. Dette innebærer at vi kan få endringer i tidligere

rapporterte tall, og at vi oppdaterer våre målsetninger. Tall

som avviker vesentlig fra tidligere rapporterte tall vil bli

oppdatert, og eventuelle oppdaterte målsetninger vil bli

beskrevet.

Reduksjonsmålet for utslippsintensitet (Scope 1 og 2) for

olje- og gassporteføljen ble erstattet med et nytt mål som

følge av arbeidet med DNBs transisjonsplan. Vi har satt oss

mål om å redusere de absolutte kommitterte utlånsvolumene

for olje- og gassporteføljen (oppstrøms) med 18 prosent

innen 2030, basert på baseline-året 2019.

Les mer på side 66.

Innenfor næringseiendom endret vi som følge av

arbeidet med transisjonsplanen metode for beregning av

utslippsfaktor, fra et treårig rullerende gjennomsnitt til

bruk av den faktiske utslippsfaktoren per år. Målet om å

redusere utslippsintensiteten for denne porteføljen ble også

oppdatert. Det tidligere målet, som besto av en reduksjon

på 25 til 35 prosent innen 2030, ble erstattet av et mål om

en reduksjon på 29 prosent innen 2030, sammenliknet med

baseline-året 2019. Dette forklarer hvorfor årets rapporterte

finansierte utslipp avviker fra fjorårets.

Les mer på side 67.

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kapittel 1

Dette er DNB

Kort om oss 61

Hovedtall

Styreleder har ordet

Konsernsjefen har ordet

DNB i samfunnet

Viktige hendelser i året som gikk

Strategi

Virksomheten

Styret

Organisering

Konsernledelsen

Styrets rapport om eierstyring

og selskapsledelse

Aksjen

S Social

Sosiale forhold

Menneskerettigheter 90

Mangfold og inkludering

G Governance

Virksomhetsstyring

Informasjonssikkerhet 108

Økonomisk kriminalitet

112

Temasak: Ansvarlig skattepraksis

og vårt skattebidrag

115

Kapittel 2

Bærekraft i DNB

Bærekraftsambisjoner 44

Vesentlighetsanalysen

Styring og oppfølging av

bærekraftsambisjonene

Arbeidet med FNs bærekraftsmål

E Environment

Klima- og miljøinformasjon

Klima og miljø 61

Klimagassutslipp og

energieffektivitet

Naturmangfold og økosystemer

Sirkulær økonomi og

ressurseffektivitet

Finansiering, rådgivning og investering

EU-taksonomien

for bærekraftige aktiviteter

Kapittel 3

Redegjørelse

og resultater

Styrets årsberetning 118

Årsregnskap DNB-konsernet

131

Årsregnskap DNB Bank ASA

211

Erklæring

259

Revisors beretning

260

Revisors uttalelse vedrørende

bærekraftsrapportering

266

DNB-konsernet Årsrapport 2023

DNB-konsernet Årsrapport 2023DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kapittel 1

Dette er DNB

Kort om oss 06

Hovedtall

Styreleder har ordet

Konsernsjefen har ordet

DNB i samfunnet

Viktige hendelser i året som gikk

Strategi

Virksomheten

Styret

Organisering

Konsernledelsen

Styrets rapport om eierstyring

og selskapsledelse

Aksjen

Innhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Hovedtall

1 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023.

2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet for året før.

Utvikling i DNB-konsernets markedsverdi og egenkapital

Milliarder kroner, ved utgangen av året

Aksjeutbytte og utdelingsgrad

Kroner per aksje

258

260

313

301

328

242

248

244

250

269

100

150

200

250

300

350

2019 2020 2021 2022 2023

Markedsverdi

Egenkapital

8,40

9,00

9,75

12,50

16,00

3,09

0,99

6,85

72 %

75 %

62 %

65 %

91 %

100

2019 2020 2021 2022 2023

Mål:

50%>

Tilbakekjøp (kroner) Utbytte (kroner) Total utdelingsgrad (prosent)

Prosent

Resultat per aksje:

kroner

24,83

Kundetilfredshet (KTI)

personkunder:

71,4

poeng

Innhold

> Dette er DNB > Hovedtall

> Xx > Xx

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Egenkapitalavkastning

Prosent

Kostnadsgrad

Prosent

Ren kjernekapitaldekning

Prosent, ved utgangen av året

…

2019 2020 2021 2022 2023

42,2

41,5

43,0

39,0

35,0

< 40,0

Mål

2019 2020 2021 2022 2023

11,7

8,4

10,7

14,7

15,9

>13,0

Mål

…

2019 2020 2021 2022 2023

18,6

18,7

19,4

18,3

18,2

Mål

16,8>

7,4

7,1

7,3

6,8

3,0

2019 2020 2021 2022 2023 Krav

Uvektet kjernekapitalandel

Prosent, ved utgangen av året

1 Forventning fra tilsynsmyndighetene.

InnholdInnhold

> Dette er DNB > Hovedtall

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Resultatregnskap

Balanse

Beløp i millioner kroner 2023 2022 2021 2020 2019

Netto renteinntekter 61 547 48 294 38 690 38 623 39 202

Netto provisjoner og gebyrer 11 115 10 328 11 011 9 500 9 716

Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 5 283 4 147 3 621 5 902 3 183

Netto forsikringsresultat 1 183 1 235 790 659 1 129

Andre driftsinntekter 2 569 2 129 1 803 1 714 1 628

Netto andre driftsinntekter, totalt 20 150 17 840 17 225 17 776 15 655

Sum inntekter 81 697 66 133 55 915 56 399 54 857

Driftskostnader (28 395) (25 627) (23 834) (22 759) (22 608)

Restruktureringskostnader og engangseffekter (225) (176) (200) (643) (525)

Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 53 077 40 331 31 881 32 998 31 724

Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 11 (24) (82) 767 1 703

Nedskrivninger på finansielle instrumenter (2 649) 272 868 (9 918) (2 191)

Driftsresultat før skatt 50 440 40 579 32 667 23 847 31 235

Skattekostnad (10 811) (7 411) (7 462) (4 229) (5 465)

Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (149) 270 150 221 (49)

Resultat for regnskapsåret 39 479 33 438 25 355 19 840 25 721

Beløp i millioner kroner, ved utgangen av året 2023 2022 2021 2020 2019

Sum eiendeler 3 439 724 3 233 405 2 919 244 2 918 943 2 793 294

Utlån til kunder 1 997 363 1 961 464 1 744 922 1 693 811 1 667 189

Innskudd fra kunder 1 422 941 1 396 630 1 247 719 1 105 574 969 557

Egenkapital 269 296 249 840 243 912 248 396 242 255

Gjennomsnittlige totale eiendeler 3 687 312 3 502 400 3 404 104 3 230 354 2 906 775

Totale forvaltede midler 4 034 568 3 726 791 3 463 482 3 363 166 3 176 655

Innhold

> Dette er DNB > Hovedtall

> Xx > Xx

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Nøkkeltall og alternative resultatmål

For flere nøkkeltall og definisjoner, se Factbook på ir.dnb.no.

2023 2022 2021 2020 2019

Egenkapitalavkastning (%) 15,9 14,7 10,7 8,4 11,7

Resultat per aksje (kroner) 24,83 21,02 15,74 12,04 15,54

Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%) 1,39 1,21 1,17 1,27 1,33

Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%) 1,45 1,47 1,94 2,04 1,84

Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%) 1,32 0,88 0,14 0,12 0,51

Kostnadsgrad (%) 35,0 39,0 43,0 41,5 42,2

Innskuddsdekning ved utgangen av perioden, kundesegmenter 74,9 75,1 74,2 67,3 57,5

Netto gruppe 2-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne

rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost

9,35 9,28 8,30 10,51 6,88

Netto gruppe 3-lån målt til amortisert kost og finansielle garantier og utrukne

rammer, i prosent av netto utlån målt til amortisert kost

1,17 1,25 1,55 1,55 1,13

Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder, målt til

amortisert kost, annualisert

(0,13) 0,01 0,05 (0,60) (0,14)

Ren kjernekapitaldekning (%) 18,2 18,3 19,4 18,7 18,6

Uvektet kjernekapitalandel (%) 6,8 6,8 7,3 7,1 7,4

Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner) 216,00 194,45 202,00 168,00 164,00

Bokført verdi per aksje (kroner) 162,92 150,64 146,21 148,30 137,20

P/B (pris/bokført verdi) 1,33 1,29 1,38 1,13 1,20

Utbytte per aksje (kroner) 16,00 12,50 9,75 9,00 8,40

Bærekraft:

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter (milliarder kroner,

akkumulert)

561,8 390,9 220,6 74,4

Forvaltningskapital i fond med bærekraftstema (milliarder kroner) 124,3 27,4 28,4 19,1

Skår fra Tractions omdømmeundersøkelse i Norge (poeng) 57,0 60,0 63,0

Kundetilfredshetsindeks for personkunder, KTI (poeng) 71,4 72,8 73,3 73,6 72,8

Andel kvinner på ledernivå 1–4 (%) 38,8 38,3 39,8 39,5 38,0

Antall årsverk 10 617 10 351 9 410 9 050 9 020

1 Definert som alternative resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no.

2 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023.

InnholdInnhold

> Dette er DNB > Hovedtall

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Styreleder har ordet

Styreleder

Olaug Svarva

En solid bank som leverer

langsiktig verdiskaping

Vi legger bak oss et år preget av

geopolitisk uro, som sammen med

prisstigning og økende renter, bidro til

usikkerhet om utviklingen i den globale

økonomien. For å kjøle ned den høye

inflasjonen her hjemme, hevet Norges

Bank styringsrenten mange ganger på

kort tid. Og til tross for at norsk økonomi

så langt har klart seg relativt godt i

en global sammenheng, så har økte

kostnader truffet hverdagen til både

bedrifter og privatpersoner.

Det er, og har vært, viktig for styret at

DNB evner å være der for bedrifter og

privatpersoner også i en tid med større

usikkerhet.

Gjennom året har konsernet forsterket

sitt tilbud til og sin tilstedeværelse

for begge disse gruppene. Bredden i

behovene har vært større enn før, men

formålet med rådgivningen er den

samme – å gi råd og finne løsninger

som er tilpasset den enkelte, enten det

er en stor bedrift eller en privatperson.

Samtidig har 14 rentehevinger på kort

tid vært krevende for mange kunder,

og tilfredsheten blant personkunder

har vært fallende gjennom året. DNBs

omdømme og kundetilfredshet er høyt

på styrets agenda også framover.

Norske banker er robuste, med et

velfungerende finansielt system, og i

en stresstest gjennomført nylig av den

europeiske banktilsynsmyndigheten

(EBA) kom DNB ut som en av de mest

solide bankene i Europa. Soliditeten er

konsernets førstelinjeforsvar i møte med

usikre tider og gjør at banken kan tåle

tap, og samtidig fortsette å finansiere

alt fra boliger til oppstartsbedrifter og

støtte bedrifter og privatpersoner over

hele landet.

Styret er også opptatt av at konsernet

skal levere på sin langsiktige

utbyttepolitikk. Å levere et stabilt

utbytte gir tillit i finansmarkedene og

gunstigere tilgang på kapital, noe som

kommer kundene til gode. Dette gir

økt handlingsrom til å levere innovative

og konkurransedyktige produkter

og tjenester. Halvparten av DNBs

utbytte kommer også fellesskapet

til gode, i form av utbetalinger til

Staten, Sparebankstiftelsen DNB og

Folketrygdfondet.

Klimakrisen er en av vår tids største

utfordringer, og Norge og verden

står overfor en stor omstilling i tiden

framover. Dette vil kreve en historisk

reallokering av kapital til fornybare

Det er, og har vært, viktig for styret at DNB

evner å være der for bedrifter og privatpersoner

også i en tid med større usikkerhet.

> Dette er DNB > Styreleder har ordetInnhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

energikilder, og finansbransjens rolle i

denne sammenhengen er sentral. Det

er viktig for styret at DNB bruker sin

posisjon til å fremme en positiv utvikling

for sine omgivelser, og arbeidet med

å være en pådriver for bærekraftig

omstilling er et eksempel på dette. Med

sin kompetanse og kapital skal konsernet

bidra til at norsk næringsliv lykkes med

overgangen til et lavutslippssamfunn, og

at bedriftene utvikler nye løsninger.

Dette er et område i stor utvikling, og

DNB er på god vei mot å nå sitt mål

om å finansiere og tilrettelegge for

bærekraftige aktiviteter til en verdi av

1 500 milliarder kroner innen 2030.

Samtidig markerer fjoråret en viktig

milepæl for konsernet, med lanseringen

av DNBs transisjonsplan. Planen

beskriver hvordan konsernet skal oppnå

netto null-utslipp av klimagasser innen

2050. Et arbeid som styret har vært tett

involvert i gjennom året.

Klimakrisen kan ikke løses av et enkelt

land eller selskap alene, og det er mange

faktorer som er utenfor næringens

kontroll. DNB har derfor valgt en

dynamisk plan, som raskt kan tilpasses

endringer, samt imøtekomme utviklingen

i krav fra omverdenen. Konsernet er

helt avhengig av å jobbe sammen med

myndigheter, næringslivet og samfunnet

for øvrig for å lykkes.

Et annet område hvor DNB spiller

en viktig rolle, er i arbeidet mot

økonomisk kriminalitet, som fortsetter

med uforminsket styrke. Her er god

etterlevelseskultur avgjørende for

alle virksomheter innen finans, og det

var positivt å se framgang på flere

områder i DNB gjennom 2023. Dette

er en oppgave som har hatt høyeste

prioritet hos styret og administrasjonen

gjennom mange år. Samtidig er dette et

arbeid uten en tydelig målstrek. De siste

årenes utvikling i trusselbildet rundt oss,

kombinert med et stadig mer digitalisert

samfunn, gjør at svindelmetodene

hele tiden blir mer sofistikerte, og nye

metoder dukker opp. DNB har derfor de

senere årene bygget et sterkt fagmiljø

innen blant annet cybersikkerhet, som

daglig bidrar til å forhindre svindelforsøk

mot kundene og mot banken.

Det siste årets utvikling innen kunstig

intelligens er et nytt eksempel på

hvordan ny teknologi fører med seg nye

forventninger fra kundene, og påvirker

hvordan næringen jobber med utvikling

av nye tjenester. Styret er opptatt av

at DNB skal være en effektiv bank som

fremmer innovasjon og produktutvikling

for kundene. Det handler ikke alltid om

å være først, men om å tenke langsiktig

og sørge for et godt fundament for

løsninger som kan stå seg over tid.

Å ligge i forkant av den teknologiske

og samfunnsmessige utviklingen

krever kontinuerlig tilførsel av variert

kompetanse. Målet er at så mange som

mulig ønsker å jobbe, og bli værende, i

DNB.

I en tid med raske endringer fortsetter

menneskene å være den viktigste

ressursen. Styret legger stor vekt på

en organisasjonskultur som bidrar til et

bredt mangfold av erfaring, kompetanse

og perspektiver. Dette er nødvendig for

å speile det moderne samfunnet som

banken er en del av, og kundene den er

til for.

Selv om endringstakten øker og

konsernet stadig får nye oppgaver,

forblir den viktigste oppgaven den

samme. Å levere lønnsom og stabil

utvikling til kunder og aksjonærer. På

den måten kan DNB sikre kapitaltilgang,

bidra til klimaomstillingen, forhindre

økonomisk kriminalitet, være en attraktiv

arbeidsplass og utvikle innovative

løsninger.

På vegne av konsernet ønsker styret å

takke for tilliten som er vist oss gjennom

året. DNB skal fortsette å være der

for mennesker og virksomheter i både

urolige og rolige tider.

Med sin kompetanse og kapital, skal konsernet

bidratil at norsk næringsliv lykkes med overgangen

til et lavutslippssamfunn og at bedriftene utvikler

nyeløsninger.

Olaug Svarva

Styreleder

Innhold

> Dette er DNB > Styreleder har ordetInnhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjef

Kjerstin R. Braathen

Tett på kundene i en ny hverdag

2023 ble nok et år hvor vi for alvor

merket at mange ting vi har tatt for

gitt, er i endring. Som lav prisvekst, et

stabilt klima og fred i vår del av verden.

Samtidig ble det også året hvor kunstig

intelligens for alvor rykket opp på

alles agendaer og synliggjorde hvilke

utfordringer og muligheter ny teknologi

kan åpne for. Disse endringene treffer

oss, og de treffer kundene våre.

I DNB kan vi se tilbake på et år med

høy aktivitet på tvers av konsernet

og rekordmange kundesamtaler. I

møte med økte renter og høy inflasjon

har næringsliv og husholdninger i

Norge fortsatt å vise seg robuste. Når

denne årsrapporten går i trykken, er

arbeidsledigheten fremdeles lav og

rentenivået ser ut til å stabilisere seg.

Og til tross for at usikkerheten fortsatt

er høyere enn normalt, tror vi på en myk

landing for norsk økonomi.

Gjennom 2023 har DNB fortsatt å levere

solide resultater. Resultater som gjør

at vi blant annet kan fortsette å hjelpe

folk og bedrifter gjennom mer usikre

tider, være en pådriver for bærekraftig

omstilling, investere i kampen mot

økonomisk kriminalitet, utvikle nye og

bedre tjenester for kundene og levere

avkastning til eierne våre.

På vei mot netto null-utslipp

sammen med kundene

Året 2023 ble det varmeste som hittil er

målt, og klimakrisen er for alvor merkbar

også i vår del av verden. Til tross for at

omstillingen krever mye av alle, gir den

også store muligheter for Norge og

norsk næringsliv. De mulighetene skal vi

bidra til å realisere. I 2023 tok vi i DNB

arbeidet et steg videre i vår rolle som

pådriver for en bærekraftig omstilling. Vi

lanserte vår transisjonsplan som viser vår

vei til netto null-utslipp i 2050. Framover

skal vi redusere utslippene vi finansierer,

og vi skal gjøre dette sammen med

kundene våre og i tett samarbeid med

myndigheter og resten av næringslivet.

Gjennom året har jeg møtt kunder over

hele landet, og jeg er imponert over

små og store bedrifter som jobber for

fullt med å utvikle løsninger verden

trenger. Enten det er maritim næring

langs kysten, eller store industribedrifter

som satser utenfor Norges grenser.

Inn i 2024 skal vi fortsette å finansiere

de gode initiativene. DNB er broen til

det internasjonale kapitalmarkedet,

Vi jobber hver dag for at kundene skal velge oss.

Vi vil at de skal gjøre det fordi DNB gir den beste

bankopplevelsen for akkurat dem.

> Dette er DNB > Konsernsjefen har ordetInnhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

noe vi vet er spesielt viktig for norske

selskaper.

Trygge og stabile banktjenester

er en forusetning for tillit

Det begynner å bli mange år siden vi sist

hadde et bankran på et av våre kontorer.

Men det betyr ikke at de kriminelles

aktivitet har avtatt. Tvert imot. I løpet

av de siste årene har det vært en

kraftig økning i antall svindelforsøk

mot våre kunder. Bare i 2023 stanset

vi svindelforsøk mot kundene til en

verdi av 1,5 milliarder kroner.Verden

flettes tettere sammen gjennom handel

og digital infrastruktur, noe som har

vært svært verdifullt og har gitt oss

enorme fordeler gjennom årene, men

også gjort oss mer sårbare. Kampen

mot økonomisk kriminalitet angår hele

samfunnet, og sikre og trygge tjenester

er noe av det viktigste vi i DNB leverer

til kundene våre. Derfor investerer

vi betydelig i både kompetanse og

i utvikling av nye systemer på tvers

av sikkerhetsområdene i konsernet.

Samtidig har vi valgt å dele våre

trusselvurderinger med omverdenen,

fordi åpenhet og samarbeid er noen av

våre viktigste virkemidler i kampen mot

de kriminelle.

Et velfungerende bankmarked

gir bedre tjenester til kundene

Med over 100 norske banker er

konkurransen om kunden tøff. Samtidig

er norske banker blant de mest

kostnadseffektive i Europa. Dette

kommer kundene til gode i form av gode

priser og mer ressurser til utvikling av

digitale tjenester. I tillegg har Norge

en infrastruktur som gjør det enkelt for

kundene å velge den banken som passer

dem best.

Vi jobber hver dag for at kundene skal

velge oss. Vi vil at de skal gjøre det fordi

DNB gir den beste bankopplevelsen for

akkurat dem. Ikke fordi det er vanskelig

å bytte bank. Derfor investerer vi mye

i utvikling av våre digitale tjenester og

tilbud som kundene våre ønsker seg.

Jeg er spesielt glad for at vi også i2023

hadde noen av de mest brukte oglikte

finansappene i Norge.

Hver fjerde person i Norge bruker

mobilbanken vår, og gjennom året har vi

sett en økning i bruk av den integrerte

Pengebruk-tjenesten, som hjelper

privatkundene våre med å holde styring

på egen økonomi. På tampen av året

nådde vi dessuten en milepæl med over

100 000 brukere av DNB Bedrift, som er

appen for våre norske bedriftskunder.

Arbeidet med forenkling og forbedring

av våre tjenester er et kontinuerlig

arbeid, og fortsetter for fullt inn i 2024.

En bank som er klar for

framtiden

Klimaomstilling, bekjempelse av

økonomisk kriminalitet, økt digitalisering

og en ny økonomisk hverdag. Ingenting

av dette hadde vært mulig uten

menneskene i DNB, og jo større plass

teknologien får, jo viktigere blir folka.

Jeg er imponert over innsatsen fra

10 964 DNB-ere, som leverte verdier

til samfunnet, kundene og eierne våre

gjennom et innholdsrikt 2023, og som

fortsetter å gjøre dette hver dag.

Kjerstin R. Braathen

Konsernsjef

Kampen mot økonomisk kriminalitet angår hele

samfunnet, og sikre og trygge tjenester er noe av

det viktigste vi i DNB leverer til kundene våre. Derfor

investerer vi betydelig i både kompetanse og i utvikling

av nye systemer.

Innhold

> Dette er DNB > Konsernsjefen har ordetInnhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

DNB i samfunnet

Per 31. desember 2023

Våre

ressurser

→ Våre 10 964 ansatte er vår viktigste ressurs.

→ Vi har nærhet til kunden med vår lokale

tilstedeværelse over hele Norge, og vi er

representert i 17 land.

→ DNB er Norges største finanskonsern med

237 000 bedriftskunder og 2 millioner

personkunder som tilbys et komplett utvalg

av finansielle tjenester gjennom mobilbank,

nettbank, kundesentre, bankkontorer og

internasjonale kontorer.

→ Vår soliditet – synliggjort ved en ren

kjernekapitaldekning på 18,2 prosent – gjør

oss robuste og gir oss evnen til å tåle tap

og samtidig fortsette å støtte bedrifter og

privatpersoner gjennom urolige tider.

Vi skaper verdi

for kunder

→ Vi er til stede for personkundene våre, og i 2023

hadde vi mer enn 3,4 millioner kundesamtaler på

telefon og chat.

→ Bedriftskundene drar nytte av vår brede

produktportefølje og solide bransjekunnskap.

→ DNB Asset Management er en av Norges største

kapitalforvaltere, som i 2023 forvaltet fond og aksjer

til en verdi av 945 milliarder kroner for kundene.

→ Spare er en av de mest populære spareappene

i Norge, og ved utgangen av 2023 var over 7,2

milliarder kroner plassert i fond via appen.

→ DNB Markets deltok i tilrettelegging av obligasjons-

og sertifikatlån til kunder for 1 301 milliarder

kroner i 2023, og av dette utgjorde 47 milliarder

bærekraftige obligasjoner.

→ DNB Livsforsikring har rundt 1,4 millioner

personkunder med individuelle og kollektive avtaler,

og omtrent 33 000 avtaler med bedrifter.

→ I løpet av året ble 18 099 boliger solgt gjennom

DNB Eiendom, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig

markedsandel på 15,6 prosent.

Nysgjerrig

Modig

Ansvarlig

Kundene velger oss,

vi leverer bærekraftig

verdiskaping og

løsningene finner vi

sammen.

Innhold

> Dette er DNB > DNB i samfunnet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Vi skaper verdi

for samfunnet

→ DNB spiller en viktig rolle i det finansielle systemet og hver sjette dag passerer

verdier tilsvarende ett oljefond gjennom våre systemer.

→ Finansnæringen spiller en viktig rolle i forebygging av økonomisk kriminalitet,

og DNB stanset forsøk på digitale bedragerier til en verdi av 1,5 milliarder

kroner i 2023.

→ DNB bidrar til bærekraftig omstilling og har hittil kanalisert 562 milliarder

kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter.

→ I DNB er vi opptatt av å fremme gründere, vekstbedrifter og innovative

næringsmiljøer, og vi arrangerer blant annet DNB NXT, en møteplass der ideer

møter kapital.

→ DNB er en av Europas best ratede banker, med AA- fra S&P Global og Aa2 fra

Moody’s. God kredittrating kan gi lavere innlånskostnader og dermed bidra til

å gi DNB muligheten til å tilby konkurransedyktige priser til kundene, og gir

samtidig try

gghet til bedrifter og innskytere som plasserer penger hos oss.

→ Hvert år kommer vårt skatte- og utbyttebidrag det norske samfunnet til gode.

For året 2023 bidro vi med 13,1 milliarder kroner i skatt og 24,2 milliarder i

utbytte. Omtrent halvparten av utbyttet går til Staten, Folketrygdfondet og

Sparebankstiftelsen DNB.

→ Sparebankstiftelsen DNB eier 8,6 prosent av DNB, og utbyttet fra aksjene

finansierer stiftelsens samfunnsnyttige innsats. Stiftelsen støtter aktiviteter innen

kultur, idrett, natur, friluftsliv, kulturarv og nærmiljøaktiviteter, først og fremst for

barn og unge. Siden etableringen i 2002 har stiftelsen bidratt med 11,5 milliarder

kroner til allmennyttige formål.

Vi er pådrivere for

bærekraftig omstilling,

og vi skal aktivt hjelpe

kundene i en mer

bærekraftig retning.

> Dette er DNB > DNB i samfunnetInnhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Viktige hendelser

i året som gikk

DNB kåres til «Beste

fondsselskap – Totalt»

i Morningstar Fund

Awards 2023.

Fusjonen med

Sbanken blir

fullført.

DNB tilbyr et nytt

grønt fond, DNB

Green Shift Norway.

DNB blir

hovedpartner for

Oslo Pride 2023.

DNB inngår samarbeid med

teknologiselskapet Casi for å tilby en

komplett bilabonnementsløsning til

bilfabrikanter og forhandlere.

DNB tilbyr leasing av

solcellepaneler for

næringseiendom.

DNB blir rangert som landets

mest attraktive arbeidsgiver

innen økonomi i Universum-

undersøkelsen blant studenter.

Innhold

> Dette er DNB > Viktige hendelser i året som gikk

> Xx > Xx

DNB-konsernet Årsrapport 2023

DNB arrangerer

NXT for åttende

året på rad.

Hovedarrangementet

hadde over 1 300

fysisk oppmøtte

deltakere.

DNB publiserer transisjonsplanen som

beskriver hvordan netto null-utslipp av

klimagasser skal nås innen 2050 for

utlån og investeringer samt i egen drift.

DNB blir Norges

ledende

transaksjonsbank

for betalinger.

DNB inngår en

samarbeidsavtale

med ZERO. Målet er

å kombinere ZEROs

klimafaglige innsikt

og DNBs finans-

og industrifaglige

kompetanse til å utforske

mulige løsninger i

energiomstillingen.

For sjette året på

rad beholder DNB

Markets Equities

andreplassen hos

Institutional Investors

årlige kåring for

Norden.

DNB blir rangert som

landets nest mest attraktive

arbeidsgiver innen økonomi

i Universum-undersøkelsen

blant yrkesaktive.

DNB blir den største utstederen av

grønne obligasjoner i Norden, og

den nest største i Europa, med 106

milliarder kroner utstedt ved slutten

av kvartalet.

Fremtind Forsikring

(der DNB har en

eierandel på 35

prosent) og Eika

Forsikring inngår en

intensjonsavtale om

å slå sammen de to

selskapene.

InnholdInnhold

> Dette er DNB > Viktige hendelser i året som gikk

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Strategi

Høy inflasjon, økt geopolitisk uro og lavere økonomisk

aktivitet preget den globale og den norske økonomien

i 2023. Et år der også økte priser bidro til å legge

press på både bedrifter og husholdninger. Samtidig

har det siste året bekreftet inntrykket av at den norske

økonomien er robust, med omstillingsdyktige bedrifter

og husholdninger, som på tross av disse endringene har

opprettholdt et godt aktivitetsnivå.

Som Norges største finansforetak er DNB et speilbilde

av norsk økonomi, og konsernet påvirkes av utviklingen

i økonomien. Samtidig skaper digital og teknologisk

utvikling nye forventninger hos kundene, som igjen stiller

høyere krav til oss og de produktene og tjenestene vi

leverer. DNBs strategi bygger på vår evne til å forstå og

tilpasse oss omgivelsene rundt oss, med utgangspunkt i

våre styrker og konkurransefortrinn.

Kundene velger oss, vi leverer bærekraftig verdiskaping og

løsningene finner vi sammen. Slik blir DNB et sted der vi gir

gode vekstvilkår for kunder, samfunn og våre medarbeidere.

Markedsandeler i Norge

Personmarked

Bedriftsmarked

26 %

Utlån fra ﬁnansinstitusjoner

30 %

Innskudd

DNBs markedsandeler

23 %

Utlån fra ﬁnansinstitusjoner

26 %

Boliglån

34 %

Innskudd

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Finansiering

Risikostyring

Trading

Fondsﬁnansiering

Oppkjøp/ selskaps-

ﬁnansiering

Treasury

Management

Arbeidskapital og

TradeFinance

Bil- og utstyrs-

ﬁnansiering

Dagligbank

Forsikring

Sparingog

investering

Boliglån

Lån

Markets

Corporate

Banking

Personmarked

og Wealth

Management

Bred produktportefølje som tilbys alle kunder,

og utstrakt samarbeid på tvers av kundeområder

Vår posisjon og våre konkurransefortrinn

Hele bredden av produkter

Blant DNBs fremste styrker er bredden av produkter og

tjenester vi tilbyr, og hvor vi tilbyr disse. DNB betjener i

dag alt fra personkunder i ulike livsfaser samt oppstart-

og vekstselskaper til store internasjonale konsern og

offentlige instanser. Hos oss skal kundene få råd og

produkter som er tilpasset deres behov. Vi tilbyr hele

bredden av finansielle produkter og tjenester gjennom

ulike kundekanaler: nettbank, mobilløsninger, kundesentre

og kontorer. Det å være til stede der kundene er, når de

trenger det, er en viktig forutsetning for å kunne levere på

våre ambisjoner over tid

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Hovedvekt på Norge, men internasjonal

tilstedeværelse i utvalgte bransjer

Vår strategi er primært basert på organisk vekst,

og at vi skal oppnå vekst innenfor de områdene

der vi har konkurransefortrinn. Hovedvekten av

forretningsvirksomheten finner sted i Norge. Men vi har

også en framtredende posisjon i Norden og en sterk

internasjonal tilstedeværelse innenfor strategisk utvalgte

bransjer og sektorer der DNB har en lang historie når det

gjelder posisjon, erfaring og kompetanse:

→ Energi

→ Sjømat

→ Shipping

→ Helse

→ Teknologi og telekom

Norge vil fortsette å være vårt hovedmarked også

framover, men vår globale tilstedeværelse gjør at vi kan

fortsette å hjelpe våre kunder med å nå et internasjonalt

marked.

Skala som et fortrinn

Lønnsom drift og gode kundeopplevelser går hånd i

hånd. DNB drives effektivt og har en lav kostnadsgrad

sammenliknet med andre tilsvarende banker. Arbeidet

med digitalisering, automatisering og modernisering

vil fortsatt være viktig i tiden framover. Vi skal være

nysgjerrige og utforske de mulighetene ny teknologi kan

gi oss – hele tiden med mål om å utvikle nyskapende og

effektive løsninger for kundene.

Sikker og stabil drift for framtiden

DNB er en solid bank. Dette gjenspeiles både i gode

resultater i den årlige stresstesten til den europeiske

banktilsynsmyndigheten (EBA) og gjennom at vi har

en av de beste kredittvurderingene blant banker i

Norden og globalt. En god kredittvurdering er viktig

for både investorer, kunder og leverandører, og er med

på å sikre god tilgang på kapital til konkurransedyktige

betingelser. DNB har i tillegg en solid kapitalposisjon og

har levert gode resultater og økende utbytte over tid. Vår

utbyttepolicy er en utdelingsgrad over 50 prosent med

en ambisjon om økende nominelt utbytte per aksje per år.

DNBs internasjonale enheter

Internasjonalt

Norge

Andel inntekter

22 %

Andel utlån

13 %

Internasjonalt

Norge

Internasjonalt

Norge

Andel inntekter

22 %

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Bærekraft

Som Norges største finanskonsern har DNB en betydelig

påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen.

Vi har et overordnet mål om netto null-utslipp fra vår

finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050.

DNBs transisjonsplan inkluderer delmål om å redusere

utslippene vi finansierer fram mot 2030. DNB skal

også være en pådriver for bærekraftig omstilling ved å

finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter.

Vi vil arbeide for at kapitalen vi forvalter styres mot mer

bærekraftige alternativer, og i 2021 satte vi oss et mål

om å bidra med 1 500 milliarder kroner til bærekraftige

aktiviteter fram mot 2030. Vi jobber også med å

videreføre og videreutvikle DNBs sterke posisjon innen

mangfold og inkludering, og understreker viktigheten av

arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet og bidra

til en trygg digital økonomi.

Kampen om talentene

Menneskene som jobber i DNB er vårt viktigste

konkurransefortrinn og en avgjørende årsak til at vi

lykkes. DNB rangeres høyt i kåringer av Norges mest

attraktive arbeidsgivere både blant nyutdannete og

etablerte økonomer, jurister og teknologer. Konsernet

kjennetegnes av kompetente ansatte som er sterkt

engasjert i jobben sin. Våre ansattes nysgjerrighet,

kunnskap og kompetanse er blant våre viktigste fortrinn –

det er de ansatte i DNB som skaper verdi gjennom bruk av

sin kunnskap og kompetanse.

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

1 Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene1 Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene.

Bærekraftsambisjoner:

DNB finansierer klimaomstillingen og er en pådriver for bærekraftig verdiskaping

Overordnet mål: Netto null-utslipp innen 2050

Finansiering av

klimaomstillingen:

Avkarbonisering av våre utlåns-

og investeringsporteføljer

Avkarbonisering av

egen virksomhet:

• Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige

aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder

kroner fram mot 2030

• Øke forvaltningskapitalen i fond med

bærekraftstema til 200 milliarder kroner fram

mot 2025

• I 2025 skal 50 prosent av nettoflyten

av forvaltningskapital gå til fond med

bærekraftstema

• Delmål for 2030 for ulike segmenter av

utlånsporteføljen

• Delmål for 2030 for investerings-

porteføljene (i DNB Livsforsikring,

DNB Asset Management og DNB

Næringseiendom)

• Delmål for 2030 for motor kjøretøy

og næringseiendom

DNB er en pådriver for mangfold og inkludering

DNB bekjemper økonomisk kriminalitet og bidrar til en trygg digital økonomi

Finansielle KPI-er: Andre ambisjoner: Utbyttepolitikk og kapitalplanlegging:

• DNB har et relativt kostnadsmål

der kostnadsprosenten skal

utgjøre mindre enn 40 prosent av

inntektene.

• I tillegg til inntektsvekst, har vi

identifisert følgende områder

for kostnadsreduksjon i årene

2022 til 2025 for å levere på

kostnadsmålet vårt:

1. Automatisering og

effektivisering: 1 000–1 400

millioner kroner

2. Leverandørkostnader:

500–600 millioner kroner

• Årlig vekst i utlånsvolum,

over tid, på 3–4 prosent

• Årlig vekst i

provisjonsbaserte inntekter,

over tid, på 4–5 prosent

• DNBs overordnede mål er å levere langsiktig verdiskaping

for sine aksjeeiere, delvis via positiv aksjekursutvikling og

delvis via en forutsigbar utbyttepolitikk.

• Vår utbyttepolitikk er å utbetale mer enn 50 prosent av

årsresultatet i kontantutbytte. I tillegg har vi en ambisjon om

å ha et økende nominelt utbytte per aksje per år.

• Vår målsetting er at overskuddskapital utbetales til

aksjeeierne over tid, via en kombinasjon av kontantutbytte

og tilbakekjøp av egne aksjer.

Finansielle mål:

Overordnet finansiell målsetting Finansielle KPI-er

13,0 %

Egenkapitalavkastning

(ROE)

40,0 %

Kostnadsgrad

2022–2025

16,8 %

Ren kjernekapital-

dekning (CET1)

Gjennom å lykkes med våre strategiske ambisjoner skal vi nå våre finansielle mål,

skapelønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Strategiske ambisjoner

Å oppnå lønnsom drift og gode finansielle resultater er

grunnforutsetningen for alt vi gjør og for å posisjonere

DNB for framtiden. Det gir rom for å drive innovasjon

til det beste for kunden, for å sikre et stabilt fundament

på veien mot bærekraftig omstilling og for å fortsette å

være en attraktiv arbeidsgiver. Vi oppnår dette gjennom

å ha fokus på tilfredse kunder, bærekraftige inntekter,

et forsvarlig kostnadsnivå, effektiv kapitalbruk og en

endringsdyktig og effektiv organisasjon. Vårt arbeid med

å sikre god etterlevelse og identifisere og håndtere risiko

som kan påvirke måloppnåelsen vår, bidrar til dette.

DNBs konsernstrategi gjelder for perioden 2022 til 2027.

Strategien gir retning til konsernet, og rommer muligheter

for endring og nytenking også i urolige tider. Strategien

tar utgangspunkt i at vi lykkes best når vi bygger på våre

styrker og utnytter mulighetene rundt oss.

Kunden velger oss

Hver gang vi tar et valg,

tar vi hensyn til kundens

behov først.

DNB finansierer klima omstillingen

og er en pådriver for bærekraftig

verdiskaping

Vi leverer bærekraftig

verdiskaping

Vi skal skape lønnsom vekst

og ta valg som står seg, også

når vi ser i bakspeilet.

DNB er en pådriver for

mangfold og inkludering

Bærekraftsambisjoner

Våre verdier

Vi bidrar aktivt til positiv samfunnsutvikling, og valgene vi tar skal være i tråd med verdiene våre

og våre konkurransemessige fortrinn. Verdiene er våre ledestjerner.

Strategiske ambisjoner

Løsningene finner

vi sammen

Laget vårt er mangfoldig og

inkluderende, og vi skal tiltrekke

og utvikle ny kompetanse.

DNB bekjemper økonomisk

kriminalitet og bidrar til en

trygg digital økonomi

Nysgjerrig

Vi er nysgjerrige når vi er

interesserte, engasjerte og søker

innsikt. På denne måten forbedrer

vi hverdagen til kunder og kollegaer.

Modig

Vi er modige når vi går foran som

et godt eksempel. Vi tør å satse,

gjøre feil og lære. Vi tør å si

ifra og utfordre.

Ansvarlig

Vi er ansvarlige når vi gjør det som

er rett og samarbeider for å få ting

gjort. Vi gir råd til kundene slik at

de kan ta gode valg.

DNB – Where people and business thrive

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kunden velger oss

Vi strekker oss for at kundene skal velge oss. De

skal oppleve oss som proaktive og nyskapende,

og samtidig trygge og lyttende. Vi utforsker

nye forretningsmodeller og møter kundene

med verdifulle råd og innovative løsninger

som bygger på data. Teknologien vi bruker

gir oss mulighet til å være tettere på kundene

våre og mer relevante i hverdagen deres.

DNB er først og fremst en distributør av egne

produkter og tjenester som er utviklet med

kundene i tankene. Vi må hele tiden jobbe for

å opprettholde høy tillit og et godt omdømme,

og vi skal begeistre og engasjere kunden i

hvert møte.

I konsernet utforsker vi bruk av kunstig

intelligens (AI), som kan gi økt verdi for

kunden. I dette arbeidet er det avgjørende å

ta hensyn til etikk, sikkerhet, personvern og

konfidensialitet. Et av områdene hvor vi ser

nytte av å ta i bruk AI er innen språkforståelse,

der denne teknologien gjør det mulig å

svare på kundenes henvendelser på deres

eget språk. Brukt på en forsvarlig måte, kan

dette virkemiddelet potensielt effektivisere

prosesser og spille en vesentlig rolle i å fremme

økt finansiell inkludering. Et annet område

vi benytter AI på, er avdekking av svindel

innen forsikring og pensjon. Innenfor dette

området har bruk av AI spart DNB-konsernet for

betydelige beløp.

Hver gang vi tar et valg, tar vi

hensyn til kundens behov først.

Noe av det vi har

jobbet med i 2023:

Betalingsgodkjenning ved hjelp av biometri

(ansiktsgjenkjenning) er en viktig innovasjon

som forbedrer kundeopplevelsen. Så langt har

mobilbankkundene tatt i bruk biometri på 57 prosent

av betalingstransaksjonene, og dette sparer dem i snitt

11 sekunder hver gang. På årsbasis utgjør dette

25 000 timer – tid de ellers ville brukt på annen

BankID-identifisering i mobilbanken.

Funksjonen Pengebruk i mobilbanken er tatt i bruk av

nesten 70 prosent av brukerne. Løsningen bidrar til å gi

kundene en bedre og mer helhetlig oversikt over egen

økonomi slik at de kan ta smartere valg.

2. mai 2023 ble Sbanken fusjonert med DNB og lever

videre som et heldigitalt kundekonsept i DNB. Sbanken

har fortsatt sin solide utvikling som en del av DNB, og

hadde i 2023 en utlånsvekst på 7,4 prosent.

DNB Regnskap integrerer bank- og regnskapstjenester og

forenkler økonomistyringen for bedrifter, og er en av de

hurtigst voksende ERP-plattformene (Enterprise Resource

Planning) i Norge. Systemet gir også kundene mulighet

til å lage klimaregnskap ved å analysere regnskapsdata,

noe som er kommet som en følge av vår utforsking av

AI-teknologi.

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Løsningene finner vi sammen

Vi er til enhver tid avhengig av å ha

riktig kompetanse på rett sted, og av

at våre ansatte har rom til å utvikle seg

og bli i konsernet. Vi løfter hverandre

fram og jobber som ett lag for å levere

de beste produktene og tjenestene til

kundene. Laget vårt er mangfoldig og

inkluderende, og vi skal tiltrekke og utvikle

ny kompetanse. Vi jobber kontinuerlig

med hvordan vi best mulig kan benytte

bredden i mangfoldet og kompetansen i

laget.

De siste årene har vi hatt økt fokus på at

vi skal jobbe mer tverrfaglig og sammen

finne de beste løsningene. Team av

ansatte med ulik kompetanse fører til økt

kreativitet og innovasjon og legger til

rette for samarbeid og kunnskapsdeling

på tvers av organisasjonen. Slik

tilrettelegger vi for å raskere kunne utvikle

gode løsninger som møter kundenes

behov bedre.

Vi leverer bærekraftig

verdiskaping

Vi bygger lønnsomhet ved å utnytte

styrkene våre og tar valg som forbedrer

oss på lang sikt. Dette gjør vi gjennom å

vokse innen områder og posisjoner hvor

DNB allerede har sterk tilstedeværelse og

kompetanse innen utvalgte bransjer og i

hele bredden av kundegrupper.

Vi er pådrivere for bærekraftig

omstilling. Gjennom et vidt spekter av

rådgivningsprodukter og tjenester innen

bærekraftig finans hjelper vi kundene i

en bærekraftig retning. Transisjonsplanen

vår sikrer at vi jobber aktivt for å oppnå

netto null-utslipp av klimagasser i våre

utlåns- og investeringsporteføljer, i

tillegg til i egen virksomhet. Vi utvider

innovasjonsmulighetene våre gjennom

modernisering av prosesser, sikker

og effektiv håndtering av data og

mer effektive IT-systemer. Slik får vi

bærekraftige systemer og tjenester

og kan utforske nye muligheter uten at

det går på kompromiss med stabilitet,

sikkerhet eller eksisterende løsninger. Vi

har etterlevelse i ryggmargen og jobber

aktivt for å identifisere og håndtere risiko.

Vi skal skape lønnsom vekst og

ta valg som står seg, også når vi

ser i bakspeilet.

Laget vårt er mangfoldig og

inkluderende, og vi skal tiltrekke

og utvikle ny kompetanse.

Noe av det vi har

jobbet med i 2023:

Markedet for sparing og investering

er i sterk vekst i Norge, spesielt

innen pensjonssparing, og det er

et viktig vekstområde for DNB. I

2023 rundet forvaltningskapitalen

til DNB Asset Management 900

milliarder kroner for første gang,

med vekst fra både institusjonelle

kunder og privatkunder. I

personkundemarkedet har DNB

en markedsandel på 38 prosent,

og antall kunder og spareavtaler

fortsetter å øke. Vårt fokus er å få

flere kvinner til å investere gjennom

satsingen #huninvesterer. Vi tilbyr

alt fra store kundearrangementer

til #huninvesterer-akademiet

på dnb.no samt skreddersydd

rådgivning for å tette kapitalgapet

og bidra til økonomisk likestilling.

DNB er Norges ledende

transaksjonsbank for betalinger. Ny

teknologi og betalingsplattform gjør

at vi kan håndtere større volumer

og nye formater som gir kundene

betydelig mer data, og som igjen

betyr at de kan automatisere egne

arbeidsprosesser. I tillegg til et stort

antall bedriftskunder i ulike bransjer

er det offentlige Norge kunde hos

DNB. Det betyr at alle som mottar

lønn, trygd og pensjon fra staten og

helsevesenet får utbetalingene fra

en DNB-konto.

Vi er fortsatt ledende i det norske

markedet for bærekraftige

obligasjoner, der vi har en

markedsandel på 18 prosent.

Innhold

> Dette er DNB > Strategi

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Styret er konsernets øverste ansvarlige organ og skal gjennom

konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og

kompensasjons- og organisasjonsutvalget.

Olaug Svarva

Født 1957 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styreleder i DNB siden

2018. Leder av kompensasjons- og

organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller: Styreleder i Norfund

og styremedlem i Investinor, Institute of

International Finance (IIF) og Alfred Nobels

norske minnestiftelse.

Bakgrunn: Bachelor- og mastergrad fra

University of Denver, høgskolekandidat

fra Trondheim Økonomiske høgskole.

Administrerende direktør i Folketrygdfondet

(2006–2018). Administre rende direktør

i SpareBank 1 Aktiv Forvaltning og

investeringsdirektør i SpareBank 1

Livsforsikring. Finans analytiker i Carnegie og

DNB. Styre medlem i arbeidsgiverforeningen

Spekter, Oslo Børs, Norsk Institutt for

Styremedlemmer og Freyr Battery. Leder

av valgkomiteen i Equinor og medlem

av valgkomiteene i Telenor, Veidekke,

Storebrand og Yara. Erfaring fra bedrifts-

forsamlinger i Telenor, Equinor og Orkla.

Antall styremøter: 10 av 10

Antall aksjer: 14 500

Styret

Per 13. mars 2024

Jens Petter Olsen

Født 1961 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Nestleder

av styret i DNB siden 2023

(styremedlem siden 2019).

Leder av risikoutvalget og

medlem av revisjonsutvalget.

Andre sentrale roller:

Styreleder i Telenor.

Bakgrunn: Siviløkonom

og høyere avdeling fra

Norges Handelshøyskole,

samt Master of Philosophy

i Finans og deltakelse på

PhD-program ved London

Business School. Ansatt i

Norges Bank og Norges Bank

Investment Management,

NBIM, (1997–2008) og

leder av NBIMs kontor i New

York (2000–2008). Ansatt

i Danske Bank, blant annet

som leder av Markets Norge

(2011–2014) og Capital

Markets (2014–2018).

Antall styremøter: 10 av 10

Antall aksjer: 12 000

> Dette er DNB > Styret

Innhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Gro Bakstad

Født 1966 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem

i DNB siden 2017. Leder av

revisjonsutvalget og medlem

av risikoutvalget.

Andre sentrale roller:

Styreleder i Veidekke.

Konsernsjef i Vygruppen siden

2020.

Bakgrunn: Siviløkonom

og revisor fra Norges

Handels høyskole. Bred

erfaring innenfor økonomi,

finans og strategiarbeid.

Konserndirektør for divisjon

Nettverk Norge og divisjon

Post i Posten Norge. Finans-

direktør i Posten Norge.

Finansiell rådgiver i Procorp.

Økonomidirektør i Ocean

Rig. Revisor/rådgiver i Arthur

Andersen. Styremedlem

i Farstad Shipping og

Arbeidsgiverforeningen

Spekter.

Antall styremøter: 10 av 10

Antall aksjer: 4 000

Christine Bosse

Født 1960 | Kvinne | Dansk

Rolle i styret: Styremedlem

i DNB siden 2023. Medlem

av risikoutvalget og

revisjonsutvalget.

Andre sentrale roller:

Styreleder i NunaGreen

og styremedlem i Allianz,

Preventic Group og

SSCP Excellence BidCo

(AssistansBolaget), leder av

bærekraftskomiteen i Allianz,

som er en del av styret i

selskapet.

Bakgrunn: Konsernsjef i Tryg

(2003–2011) og styreleder

i BankNordik. Omfattende

styreerfaring, blant annet fra

finansforetakene Nordea og

Allianz.

Antall styremøter: 7 av 8

Antall aksjer: 7 855

Petter-Børre Furberg

Født 1967 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem

i DNB siden 2023. Medlem

av kompensasjons- og

organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller:

Konserndirektør i Telenor med

ansvar for Asia. Påtroppende

konsernsjef i Posten Bring.

Bakgrunn: Siviløkonom fra

Norges Handelshøyskole.

Konserndirektør i Telenor med

ansvar for Norden, og ulike

roller i Telenors konsernledelse

siden 2017. Styreerfaring fra

datterselskaper i Telenor.

Antall styremøter: 8 av 8

Antall aksjer: 5 000

Julie Galbo

Født 1971 | Kvinne | Dansk

Rolle i styret: Styremedlem i

DNB siden 2020. Medlem av

risikoutvalget og revisjons-

utvalget.

Andre sentrale roller:

Styreleder i Gro Capital

og Trifork Holding og

styremedlem i Commonwealth

Bank of Australia.

Bakgrunn: Juridisk

embedseksamen fra

universitetet i København

og Executive Management

Programme fra Insead.

Ansvar for Legal Structure

Programme i Nordea og

medlem av konsernledelsen

i Nordea, blant annet som

Head of Group Business Risk

Management og Chief Risk

Officer. Medlem av Senior

Executive Management i

Nordea Asset Management.

Visedirektør i det danske

Finanstilsynet og leder for

statlige kapitalinnskudd.

Antall styremøter: 10 av 10

Antall aksjer: 755

> Dette er DNB > Styret

Innhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Lillian Hattrem

Født 1972 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt

styremedlem i DNB

siden 2016. Medlem

av revisjonsutvalget,

risikoutvalget og

kompensasjons- og

organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller:

Konsernhovedtillitsvalgt

og styreleder i Finans-

forbundet DNB. Medlem

av forbundsstyret i

Finansforbundet sentralt.

Bakgrunn: Økonomi-

utdannelse fra Handels-

høyskolen BI. Ansatt i DNB

siden 1999 i flere roller og

verv, blant annet i det tidligere

representantskapet i DNB.

Antall styremøter: 9 av 10

Antall aksjer: 2 369

Stian Tegler Samuelsen

Født 1964 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt

styremedlem i DNB siden

2020 (tidligere ansattvalgt

varamedlem).

Andre sentrale roller:

Konserntillitsvalgt i Finans-

forbundet DNB. Leder

av geografisk avdeling

Buskerud i Finansforbundet.

Styremedlem/kasserer i

Svelvik museumsforening.

Bakgrunn: Flere roller og verv,

blant annet styremedlem i

Sparebanken NOR Buskerud.

Antall styremøter: 10 av 10

Antall aksjer: 1 858

Jannicke Skaanes

Født 1978 | Kvinne | Norsk

Rolle i styret: Ansattvalgt

styremedlem i DNB siden

2022. Tidligere observatør.

Andre sentrale roller:

Konserntillitsvalgt og

styreleder i Fagforbundet

Finans & Teknologi.

Bakgrunn: Bachelor og

Master of Management fra

Handelshøyskolen BI. Rådgiver

i Nordea og Kelly Financial

Services. Ulike stillinger

innenfor storkundesegmentet

og IT i DNB. Ansatt i DNB

siden 2006.

Antall styremøter: 7 av 10

Antall aksjer: 0

Kim Wahl

Født 1960 | Mann | Norsk

Rolle i styret: Styremedlem

i DNB siden 2013 (tidligere

nestleder). Medlem

av kompensasjons- og

organisasjonsutvalget.

Andre sentrale roller:

Styreleder og en av

grunnleggerne av stiftelsen

Voxtra. Nestleder i styret til

UPM Kymmene Corporation,

styremedlem i Civita og i

European Advisory Board ved

Harvard Business School.

Bakgrunn: MBA fra Harvard

University. Styreleder

og eier av det private

investeringsselskapet

Strømstangen. En av

grunnleggerne av og i

20 år partner og nestleder

i det europeiske Private

Equity-selskapet IK Partners.

Erfaring fra den amerikanske

investeringsbanken Goldman

Sachs i London og New York.

En rekke norske og europeiske

styreverv innen ulike bransjer.

Antall styremøter: 10 av 10

Antall aksjer: 25 000

1 Antall aksjer i DNB per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har

avgjørende innflytelse.

> Dette er DNB > Styret

Innhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Operasjonell struktur

Vår organisering og operasjonelle struktur skal sikre at vi

raskt og effektivt tilpasser oss endringer i kundeatferd

og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes

behov.

Kundeområder

Personmarked (PM)

PM betjener personkundene og tilbyr to konsepter:

DNB og Sbanken. Vi er markedsleder i det norske

personmarkedet og har 2 millioner personkunder

i Norge. Kundene tilbys et bredt tjenestespekter

gjennom et moderne distribusjonsnett som omfatter

nettbank, mobilløsninger, kundesentre, bankkontorer

og eiendoms megling. Vår ambisjon er at flertallet av

norske personkunder skal bruke oss som inngang til

hverdagsbanken, og vi skal utnytte vår sterke digitale

plattform for å øke inntektene. Med vår posisjon i

boligmarkedet skal vi få boliglånskundene til å velge oss

for å dekke flere behov. Kundene skal betjenes raskt,

enkelt, trygt og personlig.

Corporate Banking (CB)

CB betjener bedriftskundene i DNB og omfatter

konsernets norske nærings livs kunder, offentlig sektor,

alle internasjonale kunder samt finansielle institusjoner.

Vår ambisjon er å opprettholde vår nummer én-posisjon

i Norge og å styrke vår ledende stilling innenfor utvalgte

bransjer internasjonalt for de største kundene, samtidig

som vi fortsetter å styrke satsingen på små og mellomstore

bedriftskunder og oppstartsbedrifter. Videre skal vi hjelpe

kundene i den grønne omstillingen. Bedriftskundeområdet

kjennetegnes av sterke kunderelasjoner og solid bank- og

bransjekompetanse. God betjening av kundene sikres

gjennom vår finansielle styrke, et bredt internasjonalt

nettverk, konkurransedyktige tjenester og en evne til å snu

oss rundt når nye kundebehov oppstår.

Produktområder

Markets

DNB Markets er Norges ledende verdi papir foretak og

tilbyr våre kunder investeringsbanktjenester, herunder

risikostyrings-, investerings- og finansierings produkter i

kapitalmarkedene. Gjennom samarbeid i kundeteam og

gode digitale tjenester gir medarbeiderne råd og utvikler

skreddersydde løsninger for de ulike kundesegmentene.

Markets’ egenhandelsvirksomhet støtter opp om den

øvrige kundebetjeningen med produkter og priser.

Wealth Management (WM)

WM betjener velstående privatpersoner og

investeringsselskaper gjennom Private Banking-

satsingen. DNB er ledende på pensjon, og gjennom

datterselskapene DNB Asset Management og DNB

Livsforsikring er WM ansvarlig for konsernets spare-,

investerings- og pensjonsprodukter. I tillegg leverer

området innskuddspensjonsordninger til våre kunder

i nært samarbeid med kundeområdene. WM har

også ansvaret for alle fondsproduktene i konsernet

samt videreutvikling av spare-, investerings- og

pensjonsproduktene.

Products & Innovation (P&I)

P&I er ansvarlig for konsernets bil- og gjenstands-

finansierings virksomhet samt leasingvirksomhet i Norden

gjennom DNB Finans. Området har også ansvar for

konsernets arbeidskapital-, betalings- og open banking-

produkter. I tillegg er P&I ansvarlig for konsernfunksjoner

knyttet til identifisering av kunder, håndtering av

kundedata, robotics (prosessautomatisering), design,

innovasjon og strategiske partnerskap. Områdets

ambisjon er å beskytte og videreutvikle DNBs sterke

posisjon innen finansiering og betaling, og samtidig

utforske nye posisjoner innen datadrevet kreditt, mobilitet

og integrert finans.

Stabs- og støtteområder

konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for

operasjonelle oppgaver og konserntjenester og sørger for

en solid infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for

virksomheten.

Organisering

> Dette er DNB > Organisering

Innhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Segmentrapportering

Rapporteringsstrukturen er tilpasset kundesegmentene,

og alle konsernets kunder er knyttet til et kundesegment.

Kundesegmentene er personkunder og bedriftskunder,

og rapporteringen omfatter totale inntekter, kostnader,

balanseposter og kapitalbehov knyttet til betjening

av kundene. Tall for segmentene gjenspeiler dermed

konsernets totale salg av produkter og tjenester.

Segmentrapporteringen er grunnleggende i den

finansielle styringen. Oppfølging av totale kundeforhold

og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige

dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av

konsernets ressurser.

Segmentrapporteringen er nærmere presentert i note K2

til årsregnskapet.

Juridisk struktur

DNB Bank ASA eier blant annet datterselskapene DNB

Boligkreditt AS, samt DNB Livsforsikring AS og DNB Asset

Management Holding AS med underliggende selskaper.

Sbanken ASA ble fusjonert inn i DNB Bank ASA den 2. mai

2023, mens Sbanken Boligkreditt AS ble fusjonert inn i

DNB Boligkreditt AS den 4. september 2023.

Hvert av datterselskapene har egne styrer. For en oversikt

over konsernets juridiske struktur, se dnb.no/om-oss/om-

konsernet/organisasjonskart.html.

Innhold

> Dette er DNB > Organisering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Operasjonell struktur

per 13. mars 2024

Technology & Services

Maria Ervik Løvold

Konsern nans

Ida Lerner

People

Anne Sigrun Moen

Group Compliance

Fredrik Berger

Kommunikasjon og bærekraft

Even Gra Westerveld

Risikostyring Konsern

Sverre Krog

Wealth Management

Håkon Hansen

Markets

Alexander Opstad

Products & Innovation

Per Kristian Næss-Fladset

Corporate Banking

Harald Serck-Hanssen

Personmarked

Ingjerd Blekeli Spiten

DNB-konsernet

Kjerstin R. Braathen

Corporate Center

Nina Kjos Engberg

Stabs- og støtteområder

Produktområder

Kundeområder

Forretningsområder

Bedriftskunder ElimineringerØvrig virksomhetPersonkunder

DNB

Segmentrapportering

per 31. desember 2023

Technology & Services

Maria Ervik Løvold

Konsern nans

Ida Lerner

People

Anne Sigrun Moen

Group Compliance

Fredrik Berger

Kommunikasjon og bærekraft

Even Gra Westerveld

Risikostyring Konsern

Sverre Krog

Wealth Management

Håkon Hansen

Markets

Alexander Opstad

Products & Innovation

Per Kristian Næss-Fladset

Corporate Banking

Harald Serck-Hanssen

Personmarked

Ingjerd Blekeli Spiten

DNB-konsernet

Kjerstin R. Braathen

Corporate Center

Nina Kjos Engberg

Stabs- og støtteområder

Produktområder

Kundeområder

Forretningsområder

Bedriftskunder ElimineringerØvrig virksomhetPersonkunder

DNB

Innhold

> Dette er DNB > Organisering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kjerstin R. Braathen

Født 1970 | Kvinne | Norsk

Konsernsjef (CEO) siden

2019.

Bakgrunn: Master i

Management fra Ecole

Supérieure de Commerce de

Nice-Sophia Antipolis. Erfaring

fra Norsk Hydro ASA og

Hydro Agri International. Kom

til DNB i 1999 og har blant

annet hatt følgende roller i

konsernet: konserndirektør for

Konsernfinans (CFO) og for

Bedriftsmarked Norge. Mange

års erfaring fra Shipping,

Offshore og Logistics (SOL)

i Oslo.

Sentrale verv: Styreleder

i Vipps MobilePay, Vipps

Holding og BankID BankAxept.

Styremedlem i Fremtind

Forsikring og Finans Norges

hovedstyre. Medlem i

bedriftsforsamlingen i Equinor.

Antall aksjer: 81 219

Ida Lerner

Født 1975 | Kvinne | Svensk

Finansdirektør (CFO) siden

2021.

Bakgrunn: Bachelor i

samfunnsvitenskap med vekt

på samfunnsøkonomi fra

Universitetet i Stockholm.

Global Relationship Manager

hos HSBC. Kunderådgiver

og aksjemegler hos Nordea.

Kom til DNB i 2007 og

har hatt følgende roller i

konsernet: konserndirektør

for Risikostyring, leder for

DNB CEMEA (kontoret for

Sentral-Europa, Midtøsten og

Afrika) i London og sjef for

kundeanalyse i Nord-Europa,

Midtøsten og Afrika.

Antall aksjer: 11 491

Fredrik Berger

Født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Group

Compliance (CCO) siden

2023.

Bakgrunn: Cand.jur. fra

Universitetet i Oslo. Advokat

hos advokatfirmaet Hjort. Kom

til DNB i 2011 og har hatt

følgende roller i konsernet:

direktør for Corporate Center,

leder for CEO Office, leder

av Konsernsekretariatet og

direksjonssekretær, samt

seksjonsleder og advokat hos

DNB-advokatene.

Sentrale verv: Styremedlem

i Transparency International

Norge.

Antall aksjer: 11 587

Konsernledelsen

Per 13. mars 2024

Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet

ledelse i DNB. Alle vesentlige beslutninger fattes i samråd

med konsernledelsen.

Håkon Hansen

Født 1966 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Wealth

Management siden 2019.

Bakgrunn: Diplomøkonom

fra Handelshøyskolen BI.

Management Program i

Financial Investments (Master

of Management) fra samme

sted. Banksjef i Gjensidige Bank,

Parat24 og DNB. Assisterende

banksjef i Sparebanken Øst.

Distriktssjef i Forenede Forsikring.

Kom til DNB i 1987 og har hatt

følgende roller i konsernet:

konserndirektør for Wealth

Management and Insurance,

leder for Private Banking og leder

for DNB Luxembourg.

Sentrale verv: Styreleder i

DNB Livsforsikring og DNB

Luxembourg. Styremedlem i

Fremtind Forsikring.

Antall aksjer: 28 017

Innhold

> Dette er DNB > Konsernledelsen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Sverre Krog

Født 1976 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Risiko-

styring Konsern (CRO)

siden2021.

Bakgrunn: Siviløkonom

fra Handelshøyskolen BI.

Kom til DNB i 1999 og

har hatt følgende roller i

konsernet: divisjonsdirektør

for Strategic Risk Intelligence,

seksjonsleder for henholdsvis

aktiv porteføljeforvaltning

og kundeanalyse i bedrifts-

segmentet, samt ulike roller

i Markets og i områdene for

bedrifts- og personkunder.

Antall aksjer: 3 212

Maria Ervik Løvold

Født 1979 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for

Technology & Services (COO)

siden 2019.

Bakgrunn: Cand. jur. fra

Universitetet i Oslo. Advokat

hos Brækhus Advokatfirma.

Kom til DNB i 2010 og har hatt

følgende roller i konsernet:

divisjonsdirektør for Produkt,

pris og kvalitet i Personmarked

og seksjonsleder og

assisterende juridisk direktør

hos DNB-advokatene.

Sentrale verv: Styreleder i

Bits. Styremedlem i Vipps

Holding, Vipps MobilePay,

Bankid Bankaxept og IKT

Norge.

Antall aksjer: 13 027

Anne Sigrun Moen

Født 1964 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for People

siden 2021.

Bakgrunn: Cand.polit. med

hovedfag i pedagogikk

fra Universitetet i Oslo.

Enkeltfag innen ledelse og

administrasjon ved University

of California. Ulike roller i

norsk skoleverk. Ulike stillinger

i Det Norske Veritas, blant

annet personalsjef i DNV

Maritime og rådgiver i DNV

Veritasskolen. Kom til DNB

i 2007, med et avbrekk fra

2018 til 2021, da hun var

HR-direktør i Skatteetaten.

Har hatt følgende roller i

konsernet: seniorrådgiver

og ulike stillinger som

divisjonsdirektør innen

strategisk HR.

Antall aksjer: 3 673

Per Kristian Næss-

Fladset

Født 1979 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Products

& Innovation siden 2023.

Bakgrunn: Bachelor i

informasjonsteknologi

fra Universitetet i Oslo.

Tidligere erfaring fra Cicero

Consulting, Fladset Design

& Webutvikling og Tinde, og

som styremedlem i Nordic API

Gateway. Kom til DNB i 2018

og har hatt følgende roller i

konsernet: divisjonsdirektør

for Payments & Open Banking

og divisjonsdirektør og

virksomhets arkitekt for Open

Banking.

Sentrale verv: Varamedlem

i styrene til Vipps Holding,

Vipps MobilePay og BankID

BankAxept.

Antall aksjer: 1 047

Innhold

> Dette er DNB > Konsernledelsen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Alexander Opstad

Født 1981 | Mann | Norsk

Konserndirektør for DNB

Markets siden 2019.

Bakgrunn: Siviløkonom

fra Handelshøyskolen BI.

Kom til DNB i 2005 og har

hatt ulike lederstillinger

i DNB Markets, herunder

leder for aksjedesken i

London og global leder for

aksjedivisjonen.

Sentrale verv: Styreleder

i DNB Markets Inc. og

styremedlem i Verdipapir-

foretakenes Forbund (VPFF).

Antall aksjer: 57 054

Harald Serck-Hanssen

Født 1965 | Mann | Norsk

Konserndirektør for Corporate

Banking siden 2019.

Bakgrunn: Siviløkonom

fra University of Stirling.

Advanced management-

program fra INSEAD i

Fontainebleau. Erfaring

fra Stolt-Nielsen Shipping

og Odfjell Group. Kom til

DNB i 1998 og har blant

annet hatt følgende roller i

konsernet: konserndirektør for

Storkunder og internasjonal,

samt divisjonsdirektør for

og seksjonsleder i Shipping,

Offshore og Logistics (SOL).

Sentrale verv: Styremedlem

i Toppindustrisenteret

og medlem av rådet og

valgkomiteen i DNV.

Antall aksjer: 56 820

Ingjerd Blekeli Spiten

Født 1971 | Kvinne | Norsk

Konserndirektør for

Personmarked siden 2018.

Bakgrunn: Siviløkonom

fra Handelshøyskolen BI.

Senior Vice President for

Global Products i Telenor.

Viseadministrerende

direktør i Microsoft. Diverse

lederstillinger i Ericsson. Flere

års erfaring fra styrearbeid i

ulike bransjer. Ansatt i DNB fra

2007 til 2015, kom tilbake

i 2018 og har hatt følgende

roller i konsernet: leder for

mobil- og kontofontjenester,

seksjonsleder for mobil- og

nettbank og divisjonsdirektør

for eBusiness.

Sentrale verv: Styreleder i

DNB Eiendom og møtende

varamedlem i Fremtind

Forsikring.

Antall aksjer: 19 244

Even Graff Westerveld

Født 1980 | Mann | Norsk

Konserndirektør for

Kommunikasjon og bærekraft

siden 2023.

Bakgrunn: Master i stats-

vitenskap fra Universitetet

i Oslo. Nordisk leder for

Merkevare og Kommunikasjon

i Vipps MobilePay, leder for

Mennesker og Merkevare i

Vipps, partner og konsulent

i Geelmuyden Kiese og

kommunikasjonsrådgiver for

partileder og parlamentarisk

leder i Kristelig Folkeparti.

Informasjonsdirektør i DNB fra

2013 til 2020. Kom til DNB

igjen i 2023.

Antall aksjer: 1 373

1 Antall aksjer i DNB per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har

avgjørende innflytelse.

Innhold

> Dette er DNB > Konsernledelsen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Styrets rapport om eierstyring

og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse handler om hvordan styret, ledelsen og

de ansatte i DNB utøver sine roller for å forvalte konsernets verdier på en

bærekraftig måte til det beste for kundene, eierne, de ansatte og øvrige

interessenter. God eierstyring og selskapsledelse bidrar til å styrke tilliten

til DNB og til at konsernet når ambisjonene sine.

Styret har følgende struktur for sin samlede

rapportering om eierstyring og selskapsledelse:

→ Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

(denne teksten) beskriver styrets hoved-

prioriteringer i 2023 og vesentlige endringer i eller

avvik fra den norske anbefalingen for eierstyring og

selskapsledelse (NUES-anbefalingen).

→ Dokumentet «Redegjørelse for eierstyring og

selskapsledelse» beskriver og redegjør for DNBs

eierstyring og selskapsledelse og er utarbeidet i

samsvar med regnskapslovens paragraf 3-3b, annet

ledd, og NUES-anbefalingen. Redegjørelsen er

tilgjengelig på ir.dnb.no.

Styrets overordnede vurdering

av eierstyring og selskapsledelse

DNB følger NUES-anbefalingen for eierstyring

og selskapsledelse med følgende avvik i punkt 6

Generalforsamling og punkt 14 Selskapsovertakelse:

Punkt 6 Generalforsamling: Aksjeeierne bør kunne

stemme i hver enkelt sak, herunder stemme på

enkeltkandidater ved valg. Det er så langt ikke åpnet

for å stemme på enkeltkandidater ved valg, ettersom

hensynet til samlet kompetansesammensetning har

vært tillagt størst vekt.

Punkt 14 Selskapsovertakelse: Styret bør ha

utarbeidet hovedprinsipper for hvordan det vil

opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Styret har

valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper

for håndtering av overtakelsestilbud. Bakgrunnen

for dette unntaket er at staten v/Nærings- og

fiskeridepartementet eier 34 prosent av selskapet.

Statens formål med eierskapet i DNB er blant annet

å opprettholde et ledende finans selskap med

hovedkontorfunksjoner i Norge, noe som gjør det lite

relevant å ha slike hovedprinsipper.

Det ble ikke identifisert tilfeller av betydelig kontrollsvikt

i 2023. Etter styrets vurdering har DNB tilstrekkelige

systemer, rutiner og tiltak for å sikre god selskapsledelse

og internkontroll.

Styrets hovedprioriteringer i 2023

Arbeidet med DNBs strategi og strategiske prioriteringer

og konsernets finansielle ambisjoner var blant styrets

viktigste oppgaver også i 2023. Oppfølgingen av det

endrede verdensbildet med geopolitisk usikkerhet og

økte levekostnader i samfunnet, samt konsekvensene

av dette for DNB, var også en viktig oppgave for styret.

Sentralt sto i tillegg arbeidet med å få kontinuerlig god

risikoforståelse, inkludert oppfølging av de regulatoriske

rammevilkårene, og å sikre god etterlevelse.

Blant styrets hovedprioriteringer knyttet til

virksomhetsstyring og etterlevelse var:

→ oppfølging av arbeidet med DNBs strategi

→ oppfølging av utvikling i forretningsområdene,

herunder markedet, kundetilfredshet og omdømme

→ oppfølging og vurdering av antihvitvaskings-

arbeidet, og å støtte myndighetene i kampen mot

økonomisk kriminalitet

Innhold

> Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

DNB-konsernet Årsrapport 2023

→ arbeid med sikkerhet, herunder tiltak for å redusere

cyberrisiko

→ arbeid med DNBs transisjonsplan

→ oppfølging av implementering og etterlevelse av

eksterne og interne krav i organisasjonen

→ vurdering av tiltak for organisasjon og ansatte,

blant annet gjennom sykefraværsoppfølging og

etterfølgerplanlegging for konsernledelsen

Nedenfor utdypes styrets oppfølging av antihvitvaskings-

arbeidet, veikartet for cybersikkerhet, transisjonsplanen

og strategien.

Oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet

Kriminelle aktører bruker stadig mer sofistikerte metoder,

noe som betyr at DNB hele tiden må jobbe for å forbedre

rutiner, kompetanse og systemer for å bekjempe

økonomisk kriminalitet. DNB har høye ambisjoner for

kvaliteten i antihvitvaskingsarbeidet. Styret fortsatte å

vie området stor oppmerksomhet i 2023, blant annet

gjennom oppfølging av iverksatte tiltak. Konsernledelsen

og styret vurderer løpende behov for tiltak på anti-

hvitvaskings området.

Les mer om dette temaet på side 112.

Veikart for cybersikkerhet

DNB har et målrettet arbeid knyttet til cyberrisiko.

Konsernets «Veikart for cybersikkerhet» er utarbeidet i

tråd med et internasjonalt rammeverk for cybersikkerhet,

og definerer en rekke aktiviteter som skal bidra til

redusert cyberrisiko og økt modenhet innen området.

Veikartet er en treårsplan som avsluttes våren 2024, hvor

aktivitetene så langt har ført til en rekke forbedringer som

gjør at banken kan møte trusselbildet på en god måte.

Styret har behandlet progresjonen på gjennomføringen

av veikartet og statusen for modenheten til DNBs

sikkerhetsarbeid via en ekstern modenhetsmåling

gjennomført i løpet av 2023.

DNBs transisjonsplan

Arbeidet med bærekraft har lenge vært en integrert

del av DNBs virksomhet, og i 2021 ble det etablert

et overordnet mål om at konsernet skal nå netto null-

utslipp innen 2050 for utlån og investeringer og i

egen drift. Som ledd i dette arbeidet ble det lansert

en transisjonsplan som dekker bredden av konsernets

virksomhet og inkluderer mål om utslippsreduksjon innen

utlånsvirksomheten og på områder der DNB har en rolle

som investor, samt innen egen drift. Styret arbeidet med

DNBs transisjonsplan gjennom året og drøftet viktige

spørsmål om planens betydning for framtidig virksomhet.

Styret vedtok den endelige planen i oktober 2023, og vil i

tiden framover følge opp det videre arbeidet med denne.

Les mer om transisjonsplanen på side 64.

DNBs strategi for perioden 2022–2027

DNBs konsernstrategi ble lansert i 2022 og gjelder for

perioden fram til 2027. Strategien peker ut retningen for

konsernet i en tid med økt makroøkonomisk usikkerhet,

økende regulatoriske krav og endret kundeatferd

og konkurransebilde. Konsernets finansielle mål og

risikoappetitt setter premissene for konsernets strategi.

Plan for teknologimodernisering, kompetanseutvikling

og ambisjonene innen bærekraft er integrerte deler av

strategien.

Teknologistrategien kombinerer arbeid med viktige

forretningsmål og teknologiske markedstrender. DNB skal

forbedre IT-prosesser og modernisere kjernesystemer,

videreutvikle sikkerhetsløsninger og opprettholde et

sterkt forsvar mot cyberangrep. Strategien setter også

retningen for organisering og sikker håndtering av data

i DNB.

Gjennom 2023 fulgte s

tyret opp arbeidet med

konsernets strategi, herunder ambisjonene innen

bærekraft, blant annet gjennom styrets strategiske

dashbord og løpende oppdateringer fra forretningen.

Dashbordet viser måloppnåelse i henhold til finansielle,

strategiske og bærekraftsmessige indikatorer. Gjennom

året fulgte styret blant annet opp kundenes tilfredshet

knyttet til kundeforhold og de produkter, tjenester og

rådgivningen banken leverer, samt kundenes bruk av

bankens omfattende tilbud og digitale kanaler. Videre

fulgte styret opp DNBs arbeid med engasjement og

mangfold, herunder ansattes opplevelse av inkludering og

DNBs samfunnsrolle.

Les mer om strategien på side 18.

Innhold

> Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

DNB-konsernet Årsrapport 2023

1Q 2Q 3Q 4Q

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Strategisk dashbord

Årlig fornyelse av risikoappetitt

Kvartalsregnskap og kapitaliserings- og risikorapporter

Markedsutvikling og bransjepresentasjoner

Årsrapport og Pilar 3-rapport for 2022

Årlig ICAAP- og ILAAP-rapport

Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer samt lederlønnsrapport for 2022

Oppdatering av konsernets styrende dokumenter

GDPR-status

Halvårlige etterlevelses- og revisjonsrapporter

DNBs transisjonsplan

Veikart for cybersikkerhet

Kompetanseheving

Status for teknologistrategi

Styreseminar

Styrets egenevaluering, inkl evaluering av konsernsjefen

Target process

Månedlig status – regnskap/økonomisk resultat og revisjon

Oppfølging av rapporter fra tilsynsmyndigheter og Konsernrevisjon

Oppfølging av AML

Styrets aktiviteter i 2023

Innhold

> Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Styrende organer i DNB Bank ASA

Per 31. desember 2023

Antall aksjer eid i DNB Bank ASA inklusive aksjer tilhørende nærmeste familie og selskaper der

vedkommende har avgjørende innflytelse. Jf. regnskapslovens paragraf 7-26.

31.12.23 31.12.22

Styre

Medlemmer

Olaug Svarva (leder) 14 500 14 500

Jens Petter Olsen (nestleder) 12 000 6 000

Gro Bakstad 4 000 4 000

Christine Bosse 7 855 0

Petter-Børre Furberg 5 000 0

Julie Galbo 755 755

Lillian Hattrem 2 369 1 977

Stian Tegler Samuelsen 1 858 1 466

Jannicke Skaanes 0 0

Kim Wahl 25 000 25 000

Varamedlemmer for de ansattes representanter

Haakon Christopher Sandven 887 617

Eli Solhaug 3 712 3 442

Ann-Mari Sæterlid 448 431

Valgkomité

Camilla Grieg (leder) 0 0

Jan Tore Føsund 0 0

Ingebret Hisdal 0 0

André Støylen 14 000 17 900

Styrets risikoutvalg

Jens Petter Olsen (leder) 12 000 6 000

Gro Bakstad 4 000 4 000

Christine Bosse 7 855 0

Julie Galbo 755 755

Lillian Hattrem 2 369 1 977

Styrets revisjonsutvalg

Gro Bakstad (leder) 4 000 4 000

Christine Bosse 7 855 0

Julie Galbo 755 755

Lillian Hattrem 2 369 1 977

Jens Petter Olsen 12 000 6 000

Styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg

Olaug Svarva (leder) 14 500 14 500

Petter-Børre Furberg 5 000 0

Lillian Hattrem 2 369 1 977

Kim Wahl 25 000 25 000

1 Ikke uavhengig.

Innhold

> Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

DNB-konsernet Årsrapport 2023

31.12.23 31.12.22

Konsernledelse

Konsernsjef (CEO)

Kjerstin R. Braathen 81 219 70 290

Finansdirektør (CFO)

Ida Lerner 11 491 8 026

onserndirektør Personmarked

Ingjerd Blekeli Spiten 19 244 16 612

onserndirektør Corporate Banking

Harald Serck-Hanssen 56 820 53 707

onserndirektør Markets

Alexander Opstad 57 054 47 294

onserndirektør Wealth Management

Håkon Hansen 28 017 25 144

onserndirektør Products & Innovation

Per Kristian Næss-Fladset 1 047 655

onserndirektør People

Anne Sigrun Moen 3 673 1 704

onserndirektør Risikostyring Konsern (CRO)

Sverre Krog 3 212 2 820

onserndirektør Technology & Services (COO)

Maria Ervik Løvold 13 027 10 189

onserndirektør Group Compliance (CCO)

Fredrik Berger 11 587 9 523

onserndirektør Kommunikasjon og bærekraft

Even Graff Westerveld 1 373 1 523

Konsernrevisjon

Tor Steenfeldt-Foss 0 0

Ekstern revisor

Ernst & Young AS (EY) 0 0

Innhold

> Dette er DNB > Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Aksjen

Totalavkastningen, inkludert reinvestert utbytte,

ble 18,7 prosent i 2023.

Prosent

Siste år Siste tre år Siste fem år Siste ti år

DNB Nordiske ﬁnanskonsern

OSEFX

Årlig totalavkastning per 31. desember 2023

Kilde: Bloomberg

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

Kroner

Utvikling i DNBs aksjekurs

Kilde: Oslo Børs

1 Definert som alternative resultatmål (APM). APM-er er beskrevet på ir.dnb.no.

2 Nordiske finanskonsern: uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Danske bank, Nordea,

SEB, Svenska Handelsbanken og Swedbank).

3 Oslo Børs Hovedindeks (Oslo Stock Exchange Benchmark Index).

4 Oslo Børs Fondsindeks (Oslo Stock Exchange Mutual Fund Index).

I DNB har vi som overordnet mål å skape langsiktige verdier for våre eiere, dels gjennom en

positiv aksjekursutvikling og dels gjennom en forutsigbar utbyttepolitikk.

Ved utgangen av 2023 var DNB det nest største noterte selskapet ved Oslo Børs og det

største finanskonsernet i Skandinavia, med en markedsverdi på 328 milliarder kroner. For

utfyllende informasjon om DNB-aksjen se ir.dnb.no.

2023 2022

Totalavkastning DNB-aksjen inkludert utbytte (prosent) 18,69 1,24

DNBs aksjekurs ved utgangen av året (kroner) 216,00 194,45

Høyeste sluttkurs (kroner) 223,30 217,40

Laveste sluttkurs (kroner) 180,60 169,30

P/B (pris/bokført verdi) 1,33 1,29

Gjennomsnittlig totalavkastning for de andre nordiske finanskonsernene (prosent) 23,32 7,97

OSEBX (prosent) 9,89 (1,03)

OSEFX (prosent) 11,19 (7,09)

Kilde: DNB, Bloomberg, Oslo Børs

Innhold

> Dette er DNB > Aksjen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Oslo Børs

46 %

Andre

markedsplasser

54 %

171

milliarder

kroner

Omsetning

Verdien av alle omsatte DNB-aksjer i 2023:

1 Styret foreslår et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023.

2 Tilbakekjøp av aksjer godkjent av både generalforsamlingene og Finanstilsynet basert på regnskapet

for året før.

Gjennomsnittlig

omsetningsverdi per dag:

678

millioner kroner

DNB-aksjens vekting

på sentrale indekser:

OSEBX

11,34 %

OSEFX

9,11 %

Aksjebytte og utdelingsgrad

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

3,80

4,50

5,70

7,10

2,34

30 %30 %

50 %

73 %73 %

72 %

75 %

62 %

65 %

91%

2,43

3,09

0,99

6,85

8,25

8,40 9,00 9,75

12,5016,00 

Kroner per aksje Prosent

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

Tilbakekjøp (kroner)

Utbytte (kroner) Total utdelingsgrad (prosent)

Utbytte

Vår utbyttepolitikk er å ha en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet som

kontantutbytte, forutsatt at konsernets kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Vi har

som ambisjon å øke nominelt utbytte per aksje hvert år. Overskuddskapital utbetales til

eierne som en kombinasjon av kontantutbytte og tilbakekjøp av aksjer.

Les mer om tilbakekjøp av aksjer i styrets årsberetning.

Innhold

> Dette er DNB > Aksjen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Aksjekapital og aksjeeiere

Ved utgangen av 2023 var DNBs aksjekapital 19 283 millioner kroner fordelt på

1 542 613 203 aksjer pålydende 12,50 kroner. Beholdningen av egne

sjer tilbakekjøpt var 25 774 725 per 31. desember 2023. Les mer om

tilbakekjøpsprogrammet i styrets årsberetning.

De to største aksjeeierne er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og

Sparebank stiftelsen DNB. For nærmere omtale av statens eierskap, se Redegjørelse

for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Rating

DNB Bank ASA og obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DNB Boligkreditt AS blir

kredittvurdert av ratingselskapene Moody's og S&P Global. Per 13. mars 2024 hadde

DNB følgende kredittvurderinger:

Ratingselskap Kredittvurdering Outlook

DNB Bank ASA Moody’s Aa2 Positive

S&P Global AA- Stable

DNB Boligkreditt AS Moody’s AAA i.a.

S&P Global Aaa Stable

Antall

aksjeeiere:

66 295

Største aksjeeiere per 31. desember 2023

Antall aksjer i tusen Andel i prosent

Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 524 488 34,58

Sparebankstiftelsen DNB 130 001 8,57

Folketrygdfondet 90 325 5,95

Capital Group Companies 70 529 4,65

BlackRock 52 368 3,45

Vanguard Group 39 512 2,60

Deutsche Bank 29 415 1,94

T. Rowe Price Group 24 890 1,64

Storebrand Kapitalforvaltning 21 274 1,40

State Street Corporation 18 469 1,22

Totalt største aksjeeiere 1 001 272 66,01

Andre aksjeeiere 515 566 33,99

Totalt antall utestående aksjer  1 516 838 100,00

1 Det reelle eierskapet bak nominee-kontoer er beregnet basert på analyser gjort av en tredjepart. Se note M44 for

oversikt over de 20 største aksje eierne.

2 Tabellen viser utestående aksjer ved utgangen av året. I forbindelse med DNBs tilbakekjøpsprogram vil staten, i

henhold til avtale, foreta en forholdsmessig innløsing av aksjer slik at eierandelen holdes konstant på 34 prosent.

For ytterligere informasjon om tilbakekjøpsprogrammet, se styrets årsberetning.

Kilde: DNB, Nasdaq

Innhold

> Dette er DNB > Aksjen

> Xx > Xx

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kapittel 2

Bærekraft

i DNB

S Social

Sosiale forhold

Menneskerettigheter 90

Mangfold og inkludering

G Governance

Virksomhetsstyring

Informasjonssikkerhet 108

Økonomisk kriminalitet

112

Temasak: Ansvarlig skattepraksis

og vårt skattebidrag

115

Bærekraftsambisjoner 44

Vesentlighetsanalysen

Styring og oppfølging av

bærekraftsambisjonene

Arbeidet med FNs bærekraftsmål

E Environment

Klima- og miljøinformasjon

Klima og miljø 61

Klimagassutslipp og

energieffektivitet

Naturmangfold og økosystemer

Sirkulær økonomi og

ressurseffektivitet

Finansiering, rådgivning og investering

EU-taksonomien

for bærekraftige aktiviteter

Innhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

DNBs bærekraftsrapportering er en integrert del av

konsernets årsrapport, og er basert på det konsoliderte

årsregnskapet for perioden 1. januar 2023 til

31. desember 2023. Rapporteringen omfatter DNB

Bank ASA og tilhørende heleide datterselskaper,

med unntak av datterselskaper som er holdt for salg.

Rapporten er gjennomgått og godkjent av styret.

Rapporteringen er i henhold til rapporteringsstandarden

GRI (Global Reporting Initiative), og er basert på

vesentlighetsanalysen utført i 2023. Rapporteringen

dekker hele DNBs verdikjede, fra innkjøp til kunde- og

investeringsaktiviteter, og er verifisert av konsernets

eksterne revisor. GRI-indeksen er tilgjengelig på

dnb.no/bærekraftsrapporter.

olicyer, retningslinjer og mål som støtter vårt

bærekraftsarbeid, gjelder i stor grad utlåns- og

investeringsporteføljen, vår egen virksomhet, samt

ESG-forhold i verdikjeden. Der hvor det er relevant, er

avgrensning på rapporteringen tydeliggjort.

Bærekraft er integrert i alle deler av forretningen. En

av våre viktigste strategiske ambisjoner er å levere

bærekraftig verdiskaping ved å skape lønnsom vekst og

ta valg som står seg over tid. Vi skal være en pådriver for

en bærekraftig omstilling, og vi skal bruke vår posisjon

og kompetanse til å aktivt hjelpe kunden i en mer

bærekraftig retning gjennom rådgivning, finansiering og

tydelige krav.

Bærekraftsarbeidet i DNB skal reflektere våre

interessenters forventninger, og vårt arbeid omfavner

alle de tre dimensjonene av bærekraft, E, S og G (miljø

og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring). I 2018

identifiserte vi fokusområder og ambisjoner for vårt

bærekraftsarbeid, og i 2021 ble ambisjonsnivået hevet

ytterligere med tre revitaliserte bærekraftsambisjoner

for konsernet. Ambisjonene gjenspeiler områdene hvor

vi har størst mulighet til å påvirke og som representerer

konsernets største risikoer og mulighetsrom. Vesentlighets-

analysen fra 2023 viser at ambisjonene fra 2021 fortsatt

er de områdene som er viktige for våre interessenter og for

vår mulighet til å oppnå langsiktig verdiskaping.

Bærekraftsambisjoner

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

Finansiere og tilretteleggeNetto null-utslipp innen

til bærekraftige aktiviteter

fram mot 2030

fra vår  nansierings- og investeringsvirksomhet

og egen virksomhet

1 500

mrd. kroner

2050

Øke forvaltningskapitalen i fond

med bærekraftstema til

fram mot 2025

200

mrd. kroner

Transisjonsplan som beskriver DNBs

vitenskapsbaserte avkarboniseringsmål for

Utlån: eiendom, shipping, motorkjøretøy, stål, olje og gass,

kraftproduksjon og lakseoppdrett

Investering: DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og

DNB Næringseiendom

Egen virksomhet: næringseiendom og motorkjøretøy

2030

DNB  nansierer klimaomstillingen

og er en pådriver for

bærekraftig verdiskaping

DNB er en pådriver for

mangfold og inkludering

DNB bekjemper økonomisk

kriminalitet og bidrar til

en trygg digital økonomi

Innhold

> Bærekraft i DNB > Bærekraftsambisjoner

DNB-konsernet Årsrapport 2023

DNB finansierer klima-

omstillingen og er en

pådriver for bærekraftig

verdiskaping

I 2021 satte vi oss målet om å nå netto

nullutslipp fra vår finansierings- og

investeringsvirksomhet, i tillegg til fra

egen drift, innen 2050. Høsten 2023

lanserte vi vår transisjonsplan som

er en videreføring av målene satt i

2021, og som inneholder oppdaterte

mål for hvordan vi skal nå vår netto

null-ambisjon i 2050. Målene sikrer

at vi som finansinstitusjon integrerer

klimahensyn tettere i våre prosesser,

herunder i valg av – og dialog med –

kunder og selskaper vi investerer i. Vi har

også satt oss målet om at vi fram mot

2030 skal tilrettelegge for og låne ut

1 500 milliarder kroner til bærekraftige

aktiviteter som fornybar energi,

energieffektivisering og lavutslippstiltak.

Les mer om vårt arbeid med

klima og miljø fra side 61.

DNB er en pådriver

for mangfold og

inkludering

DNB er en pådriver for mangfold og

inkludering både i og utenfor konsernet.

Vi skal arbeide for at alle ansatte

føler seg inkludert og akseptert, og

vi skal sikre at vi har kjønnsbalanse i

ledergruppene. Gjennom samarbeid og

kommunikasjon med leverandører og

kunder skal vi også fremme mangfold og

inkludering utenfor DNB. Som bank vil en

viktig del av inkluderingsarbeidet være

å bidra til økt finansiell inkludering og en

sunn økonomi for kunden.

Les mer om vårt arbeid med

mangfold og inkludering fra

side 97.

DNB bekjemper

økonomisk kriminalitet

og bidrar til en trygg

digital økonomi

I DNB legger vi stor vekt på å bekjempe

økonomisk kriminalitet og bidra til

en trygg digital økonomi. Vi skal

sikre et solid antihvitvaskingsarbeid i

hele konsernet blant annet gjennom

å rapportere alle mistenkelige

transaksjoner. Vi skal være den banken

kunder har høyest tillit til når det gjelder

å levere finansielle tjenester. I tillegg skal

vi behandle og bruke data og kunstig

intelligens på en måte som fremmer et

rettferdig, demokratisk og inkluderende

samfunn.

Les mer om vårt arbeid med

økonomisk kriminalitet og

informasjonssikkerhet fra

side 108.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Bærekraftsambisjoner

DNB-konsernet Årsrapport 2023

For å sikre at DNB prioriterer de bærekraftstemaene

som er mest vesentlige for konsernets virksomhet

og for våre interessenter, ble vesentlighetsanalysen

oppdatert i 2023. Oppdateringen bygger på den forrige

vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i 2021 i

samsvar med direktivet om ikke-finansiell rapportering

(NFRD) og standarden Global Reporting Initiative (GRI).

Analysen er gjennomført etter prinsippet om dobbel

vesentlighet, og vurderer dermed både hvordan DNB

påvirker mennesker og miljøet (vesentlig påvirkning) og

hvordan ytre forhold påvirker DNBs mulighet for langsiktig

verdiskaping (finansiell vesentlighet).

Gjennom en grundig analyse og involvering av interne og

eksterne interessenter, har DNB definert fem vesentlige

temaer gruppert etter E, S og G (miljø og klima, sosiale

forhold og eierstyring), som alle underbygger vår rolle

som en pådriver for bærekraftig omstilling.

Vesentlighetsanalysen

Prinsippet om dobbel vesentlighet

DNB

Mennesker

og miljøet

Finansiell

vesentlighet

Ytre forhold

som påvirker

DNB

Vesentlig

påvirkning

DNBs påvirkning

på mennesker og

miljøet

Innhold

> Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Hva er en vesentlighetsanalyse?

En vesentlighetsanalyse er en metode for å identifisere og prioritere de viktigste bærekraftstemaene for

virksomheten og dens interessenter. Formålet er å finne områdene der virksomheten har størst mulighet til å bidra

positivt, samt områdene der virksomheten har størst risiko for å skape negative konsekvenser for mennesker og

miljøet. Analysen er et viktig verktøy for å sikre at selskaper jobber med de riktige og mest vesentlige områdene innen

klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.

Bruk av vesentlighetsanalyse er et anerkjent prinsipp i flere bærekraftsstandarder, som for eksempel de som tilhører

Global Reporting Initiative (GRI), International Integrated Reporting Council (IIRC) og Sustainability Accounting

Standards Board (SASB), og utgjør en etablert del av beste praksis innenfor bærekraft. EUs nye bærekraftsdirektiv,

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), omfatter også et prinsipp om dobbel vesentlighetsanalyse.

Dette innebærer at virksomheter skal vurdere både hvordan de påvirker klima, miljø og samfunn, og hvordan disse

forholdene påvirker deres finansielle situasjon og mulighet for langsiktig verdiskaping. Et bærekraftstema er vesentlig

dersom det oppfyller ett av følgende kriterier: 1. Om selskapet påvirker miljøet eller mennesker på dette området

(vesentlig påvirkning), 2. Om ytre forhold påvirker den finansielle situasjonen til selskapet på dette området (finansiell

vesentlighet), eller 3. Om temaet oppfyller kriteriene for både vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet på dette

området. Vesentlig påvirkning og finansiell vesentlighet henger sammen, og det er ofte slik at vesentlig påvirkning

kan utløse finansielle muligheter eller økte kostnader for selskapet.

Resultat og endringer fra forrige

vesentlighetsanalyse

De fem bærekraftstemaene som viser områder der DNB

i stor grad har påvirkning eller blir påvirket er: Klima og

miljø, Mangfold og inkludering, Menneskerettigheter,

Økonomisk kriminalitet og Informasjonssikkerhet.

I årets oppdatering har vi spisset og rendyrket temaene

og gått bort fra prosessbeskrivelser. Temaet Klima og

miljø har fått økt fokus blant bankens interessenter,

og inneholder nå undertemaene Klimagassutslipp og

energieffektivitet, Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

samt Naturmangfold og økosystemer. Det å se disse under

ett gir oss muligheten til å arbeide mer systematisk med

temaer som er avhengige av og påvirker hverandre.

Temaet Menneskerettigheter har tidligere vært integrert

i arbeidet med ansvarlige innkjøp og ESG-vurderinger

i kredittanalyser og kapitalforvaltning, men er nå trukket

fram som eget tema, blant annet på bakgrunn av økt

fokus både internt og gjennom regulatoriske endringer.

Det tidligere vesentlige temaet personvern inngår nå

i kapittelet Informasjonssikkerhet.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Vesentlige temaer

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling

E S G

Klima og miljø

Les mer side 61

Mennesk

erettigheter

Les mer side 90

Mangfold og inkludering

Les mer side 97

Inf

ormasjonssikkerhet

Les mer side 108

Øk

onomisk kriminalitet

Les mer side 112

Prosess

Vesentlighetsanalysen er basert på metodikk fra GRI og

CSRD, og omfatter DNB Bank ASA og tilhørende heleide

datterselskaper, med unntak av datterselskaper som er

holdt for salg. I samsvar med vesentlighetsprinsippet

har analysen fokusert på delene av DNBs virksomhet og

verdikjede der vi har størst påvirkning.

For å komme fram til de vesentlige temaene har vi sett

på hvilken påvirkning DNB har på mennesker og miljøet,

og hvilke risikoer og muligheter som kan påvirke DNBs

langsiktige verdiskaping. Analyseresultatene sier noe om

hvor DNB har påvirkningskraft, enten direkte gjennom

egen drift eller indirekte overfor kundene.

Prosessen for å komme fram til DNBs vesentlige

temaer er gjennomført ved hjelp av en

femstegsmodell:

→ Identifisering av bærekraftstemaer

→ Vurdering av temaer som er relevante for DNB

→ Interessentdialog

→ Vekting og prioritering av vesentlige temaer

→ Beslutning

1 UNEP FIs «Impact Radar» som har koblinger til FNs bærekraftsmål, ESRS 1 Appendix A, European Banking Authority (EBA) og analyser av våre

konkurrenter.

2 Eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023).

Identifisering av bærekraftstemaer

For å identifisere relevante bærekraftstemaer startet

vi med en bred tilnærming og tok utgangspunkt i

flere kilder, blant annet temaene listet opp i European

Sustainable Reporting Standards (ESRS 1), ESG-temaer

fra eksterne premissgivere og DNBs vesentlige temaer

fra perioden 2018–2022. I tillegg undersøkte vi

forventninger, reguleringer og krav på ESG-området.

Basert på dette forarbeidet utarbeidet vi, i samarbeid

med interne fageksperter, noen tidlig-fase hypoteser som

la grunnlaget for det videre arbeidet.

Vurdering av temaer som er relevante

for DNB

Med bakgrunn i at DNB er Norges største bank med

237 000 bedriftskunder og 2 millioner personkunder

er det særlig gjennom utlånsporteføljen at vi har

en påvirkningskraft. Som et ledd i vurderingen av

relevante bærekraftstemaer for DNB, ble det både i

2021 og i 2023 gjennomført en påvirkningsanalyse av

utlånsporteføljen vår. Analysen i 2023 ble utvidet fra den

i 2021 ved at vi også inkluderte utlån til personkundene.

Påvirkningsanalysen hjelper oss å oppfylle forventningene

om å identifisere sosial og miljømessig vesentlighet,

samt forpliktelsene vi har fordi vi har signert prinsippene

for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible

Banking, PRB). Analysen er gjennomført i samsvar med

metoden for banker fra United Nations Environment

Programme Finance Initiative (UNEP FI), og tar i hovedsak

utgangspunkt i den norske utlånsporteføljen. Resultatet

Innhold

> Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

var viktig i vurderingen av hvilke bærekraftstemaer DNB

har størst påvirkning på.

Gjennom analysen og vår interessentdialog ble risikoer

og muligheter, og deres finansielle påvirkning på DNBs

langsiktige verdiskaping, drøftet og vurdert for de

ulike temaene. Ofte henger vesentlige påvirkninger

sammen med risikoer og muligheter ved at de kan utløse

en mulighet for finansiell verdiskaping, eller medføre

økte kostnader eller tap av inntekt. For eksempel kan

omstillingen til et lavutslippssamfunn gi risiko for tapt

inntekt for DNB dersom våre lånekunder ikke klarer å

håndtere endringene. På den andre siden kan utvikling av

produkter og tjenester som støtter kundene våre i denne

omstillingen, gi muligheter for økt inntjening og redusert

risiko for DNB. Temaet Klima og miljø skiller seg derfor ut

som et tema som kan gi et strategisk fortrinn, både for

oss og for våre kunder. De siste årene har det vært en

økning i etterspørselen etter bærekraftig finansiering og

rådgivning knyttet til omstillingen. Etterspørselen etter

bærekraftig sparing øker også blant personkundene.

Vi har tatt hensyn til disse finansielle risikoene og

mulighetene i utvelgelsen av våre valgte temaer.

Interessentdialog

Interessentenes forventninger ble kartlagt gjennom

spørreundersøkelser til person- og bedriftskunder,

frivillige organisasjoner, myndigheter, leverandører

og andre samarbeidspartnere, i tillegg til at det ble

gjennomført dybdeintervjuer med interne og eksterne

interessenter. Viktigheten av å bekjempe økonomisk

kriminalitet, samt å bevare klima og miljø, framheves

hos flest av DNBs interessentgrupper. Funnene fra

interessentdialogen ble diskutert i interne workshops hvor

fagpersoner og representanter fra de ulike områdene i

konsernet deltok.

«Som eier ønsker vi at DNB

påvirker og hjelper sine kunder

i deres transisjon gjennom

dialog, framfor å ekskludere

enkelte sektorer.»

«Makten ligger i å

insentivere kundene DNB

finansierer gjennom krav.

DNB kan velge hvem de

gir lån til, og har makt

gjennom dette.»

«DNB har en betydelig påvirkning

på retningen samfunnet går i, blant

annet gjennom riktig kunnskap

og rådgivning rundt finansiering

av prosjekter med en tydelig

miljøprofil.»

«G-en er viktigst og

innebærer et tydelig

ansvar for en bank. Her

er det stor nedsiderisiko

og en forventning om at

alt er på stell.»

«Man skal leve slik man lærer, så

jeg tror at DNB gjennom egen

bærekraftsstrategi kan inspirere

andre bedrifter.»

«Gitt hvor tunge DNB er

på utlånssiden er det

her banken har størst

påvirkningsmulighet. DNB

er i en posisjon til å stille

krav og påvirke.»

Ulike utsagn fra

interessenter om

hvordan DNB kan bidra

til den bærekraftige

omstillingen

Innhold

> Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Vekting, prioritering og beslutning av

vesentlige temaer

Etter arbeidet med identifisering av bærekraftstemaer,

analyse av utlånsporteføljen til både person- og

bedriftsmarkedet og interessentdialogen, ble det

identifisert 16 sentrale bærekraftstemaer med særlig

relevans for DNBs virksomhet. For å gå fra sentrale til

vesentlige temaer ble det utført en vektingsøvelse

basert på ulike parametere, der hele bredden av DNB var

representert.

Påvirkning, samt risikoer og muligheter, ble vurdert

hver for seg i samsvar med CSRD-metodikken:

→ Påvirkning ble vektet ut fra omfang og

alvorlighetsgrad (signifikans), i tillegg til

sannsynligheten for at DNB vil ha påvirkning

innenfor det aktuelle området. Som finansinstitusjon

består DNBs påvirkning i hovedsak av faktisk

påvirkning gjennom vår finansierings- og

investeringsvirksomhet. Potensiell påvirkning kan

være relevant i forbindelse med egen drift, men er

vurdert uvesentlig i denne sammenhengen grunnet

omfanget av denne analysen. Under vektingsøvelsen

ble det derfor prioritert å hovedsakelig vurdere

temaene ut fra deres faktiske påvirkning. Flere

av temaene ble vurdert å ha både en positiv og

en negativ påvirkning, avhengig av hvordan vi

tilnærmer oss og jobber med temaet.

→ Risikoer og muligheter ble vektet basert på

økonomisk effekt og sannsynlighet for realisering.

Alle som var involverte i vektingen vurderte temaene

ut fra et kortsiktig og et langsiktig tidsaspekt. Det ble

utviklet en egendefinert vektingsskala for å kvantifisere

vesentligheten til de ulike temaene, og temaene som ble

vektet høyest når det gjaldt påvirkning, samt risikoer og

muligheter, fikk en særlig høy prioritering. Disse temaene

ble igjen vurdert av interne fageksperter før behandling

i konsernledelsen og styret. Styret vedtok de fem

vesentlige temaene i juni 2023.

Implementering og overvåkning

Vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i 2023,

viser at DNBs bærekraftige ambisjoner fra 2021

fremdeles er relevante, og at de fortsatt er viktige for

våre interessenter og for DNBs langsiktige verdiskaping.

Ambisjonene setter retning for vårt arbeid og ble

integrert i strategien i 2022. DNBs konsernpolicy for

bærekraft gjenspeiler også de vesentlige temaene,

og er ment å støtte medarbeidere og ledere i deres

strategiske beslutninger og daglige arbeid. Policyen skal

sikre at vi ivaretar vår ambisjon om langsiktig verdiskaping

og er bevisste vår påvirkning på klima og miljø, og på

samfunnet som helhet. Les mer om hvordan vi følger opp

våre bærekraftsambisjoner på neste side.

I DNB jobber vi kontinuerlig med å vurdere konsernets

vesentlige temaer og sammensetningen av disse. I

samsvar med vår konsernpolicy for bærekraft vil vi annet

hvert år eller ved vesentlige endringer gjennomgå

vesentlighetsanalysen for å vurdere om det er behov for

oppdatering. DNB gjennomfører kontinuerlig aktsomhets-

og risikovurderinger og dialog med interessenter, og

følger kommende reguleringer og forventninger tett, noe

som kan ha innvirkning på prioriteringen og vurderingen

av de vesentlige temaene. Les mer om vår løpende

interessentdialog på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Muligheter knyttet til bærekraft og den bærekraftige

omstillingen er også en integrert del av våre strategiske

analyser på forretningsnivå. I tillegg arbeider vi

kontinuerlig med å forbedre vårt system for kartlegging

og overvåking av våre bærekraftsrelaterte risikoer.

Les mer om hvordan vi jobber med bærekraftsrisiko

i pilar 3-rapporten på ir.dnb.no.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Vesentlighetsanalysen

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Styring og oppfølging av

bærekraftsambisjonene

Virksomhetsstyring

Klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring

(bærekraft eller ESG-faktorer) er integrert i DNBs

strategi og virksomhetsstyring. Styrende dokumenter

fastsetter hvordan vi skal arbeide med bærekraft og

etterleve våre forpliktelser, og det er de enkelte lederne

som har ansvar for å implementere og etterleve dette i

sine respektive enheter. Les mer om virksomhetsstyring

etter NUES-anbefalingen i Redegjørelse for eierstyring

og selskapsledelse 2023 på våre nettsider dnb.no/

bærekraftsrapporter.

Konsernpolicyen for bærekraft er vårt overordnede

styrende dokument for bærekraft. Policyen skal være

retningsgivende for arbeidet med bærekraft i DNB, og

skal støtte medarbeidere og ledere i deres strategiske

beslutninger og i det daglige arbeidet med bærekraft.

I henhold til policyen skal vi ta hensyn til klima og miljø,

ta sosialt ansvar og sikre god virksomhetsstyring i alle

våre aktiviteter. Dette inkluderer utvikling av produkter

og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og

kredittbeslutninger, produksjon, innkjøp og drift.

Policyen angir også hvilke internasjonale forpliktelser

og prinsipper som gjelder for DNBs virksomhet,

som blant annet forpliktelsen til å etterleve OECDs

retningslinjer for multinasjonale selskaper. Policyen

gjelder for hele DNBs virksomhet, uavhengig av geografi,

kundegrupper og organisasjonstilhørighet, og er

godkjent av konsernsjefen. Det er egne konserninstrukser

for bærekraft i kredittvirksomheten og for ansvarlige

investeringer, som tydeliggjør hvordan konsernpolicyen

på bærekraft skal etterleves i arbeidet med kunder

og investeringer. Konsernpolicyen klargjør også roller

og ansvar for oppfølging av bærekraftsarbeidet, og er

tilgjengelig på våre nettsider dnb.no/bærekraftsrapporter.

Det er styret i DNB som har det overordnede ansvaret

for selskapets virksomhet og som fastsetter blant

annet konsernets strategi og overordnede mål, samt

sikrer tilfredsstillende rapportering. Styret beslutter

1 Policyen gjelder ikke for selskaper der DNB ikke har bestemmende innflytelse som definert i aksjeloven, eller selskaper DNB eier i felleskap med

andre finansforetak. Den gjelder heller ikke for selskaper som DNB har overtatt eller anskaffet med sikte på midlertidig eie.

2 Les mer om styrets arbeid i 2023 under Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse.

også rammene for risikoappetitt og setter grenser

for hvor mye risiko DNB er villig til å akseptere for

å nå fastsatte mål og ambisjoner. Det er dessuten

styret som er endelig beslutningstaker og som

godkjenner de vesentlige temaene og den integrerte

årsrapporteringen, som omfatter finansiell rapportering

og bærekraftsrapportering. Det er revisjonsutvalget som

følger opp rapporteringsprosessen og fungerer som et

rådgivende organ til styret.

Bærekraftsarbeidet løftes til styret og konsernledelsen

ved flere anledninger gjennom året. Blant annet følges

konsernets strategi løpende opp gjennom et dashbord

som viser måloppnåelse for de viktigste strategiske

ambisjonene, også innenfor bærekraft. Dette behandles

av konsernledelsen og styret tre ganger i året.

Bærekraft og ESG-faktorer er stadig viktigere

temaer i styrets arbeid, og i 2023 var to av styrets

hovedprioriteringer å følge opp arbeidet med DNBs

transisjonsplan mot netto null-utslipp i 2050 og

oppfølging av antihvitvaskingsarbeidet. Videre deltar

styreleder i styrenettverket til Institute of International

Finance (IIF), hvor bærekraftstemaer jevnlig er på

agendaen. Styreleder er ofte innleder knyttet til

diskusjoner om bærekraftstemaer i disse møtene,

og har derfor dialog med interne fageksperter. Et

annet styremedlem, Christine Bosse, er leder av

bærekraftskomiteen i styret til Allianz SE.

Konserndirektøren for Kommunikasjon og bærekraft har

konsernansvar for DNBs bærekraftsarbeid, og er leder

av Group Sustainability Committee (GSC), som er et

rådgivende organ for konserndirektøren. GSC er en

konsernovergripende komité som skal sikre at bærekraft

er en integrert del av alle områder av virksomheten, i

tillegg til å koordinere innsats og sikre tett oppfølging

av konsernets strategiske bærekraftsambisjoner.

Komiteen skal også sikre framdrift og måloppnåelse i

bærekraftsarbeidet i henhold til konsernpolicyen på

Innhold

> Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene

DNB-konsernet Årsrapport 2023

bærekraft, og er ansvarlig for å gjennomføre vurderingene

av status for bærekraftsrelaterte KPI-er som en del av det

strategiske dashbordet til konsernledelsen og styret. GSC

skal også følge opp konsernets implementering av lover

og regelverk innen ESG.

Utover dette har alle ledere i DNB ansvar for å bidra til å

nå målene som er satt for bærekraftsarbeidet. Lederne

har også ansvar for å gjennomføre vedtatte tiltak og sikre

at alle medarbeidere innen eget område har kjennskap til

disse. Robust eierstyring og selskapsledelse styrker DNBs

evne til å levere på vår strategi og på de ambisjonene og

målene som er satt.

Godtgjørelse til konsernledelsen

DNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse

til konsernsjefen og øvrige medlemmer av

konsernledelsen skal til enhver tid understøtte strategien

og verdigrunnlaget og bidra til å nå våre mål. Den

resultatavhengige godtgjørelsen til konsernsjefen

tildeles med utgangspunkt i finansielle og strategiske

prestasjonskriterier, inkludert kriterier innen bærekraft. I

henhold til retningslinjene er 32 prosent av de vektede

prestasjonskritieriene til konsernsjefen knyttet opp mot

bærekraft og DNBs bærekraftige ambisjoner. De 32

prosentene fordeler seg slik for 2023:

→ Prestasjonskriteriet «Klima» vektes med 8 prosent og

vurderes kvalitativt av styret. Vurderingen er basert

på oppnåelse av klimarelaterte mål fram mot 2025

og 2030, samt konsernets posisjon som en pådriver

for bærekraftig omstilling. Det er ikke fastsatt årlige

delmål for 2025- og 2030-målene, og det er ikke

gitt at utviklingen i kvantifiserbare målområder vil

være lineær mot 2025 og 2030. Styret vil vurdere

kvalitativt om konsernet har foretatt gode og

risikobaserte vurderinger i tilknytning til målene, og

om konsernets utvikling er tilfredsstillende sett opp

mot de langsiktige målsetningene.

→ Prestasjonskriteriet «Sikker og stabil IT-drift» vektes

med 8 prosent og måles kvantitativt basert på antall

alvorlige IT-driftshendelser gjennom året. Grensene er

satt på et nivå som skal stimulere til høy operasjonell

stabilitet og et lavt antall hendelser som har negativ

innvirkning på kundene i løpet av året.

→ Prestasjonskriteriet «Engasjement og mangfold»

vektes med 8 prosent og vurderes kvalitativt basert

på medarbeiderundersøkelser, kjønnsbalanse blant

3 Styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer ble besluttet av styret 9. mars 2022 og godkjent av generalforsamlingen 26. april 2022.

Styret vil i 2024 legge fram forslag til nye retningslinjer tilpasset nye eierforventninger uttrykt i statens retningslinjer for lederlønn. Retningslinjene er

tilgjengelige på dnb.no/om-oss/organisasjonen-styret-og-ledelsen/generalforsamlingen.

ledere og konsernets posisjon i samfunnet når det

gjelder mangfold.

→ Prestasjonskriteriet «Etterlevelse» vektes med

8 prosent og vurderes kvalitativt basert på

etterlevelsesrisikoen i konsernet. Vurderingen baserer

seg blant annet på konsernets evne til å redusere

risikoen knyttet til etterlevelse, herunder basert på

vurderinger fra interne kontrollenheter og offentlige

myndighetsorganer.

Det er styret som fastsetter konsernsjefens variable

godtgjørelse i henhold til retningslinjer godkjent av

generalforsamlingen. For de andre medlemmene av

konsernledelsen vektlegges styrets prestasjonsvurdering

av konsernsjefen med 50 prosent. Dette prinsippet

er fastsatt for å bidra til at alle enheter samarbeider

for å oppnå et best mulig konsernresultat i tråd med

aksjeeiernes langsiktige interesser. De resterende

50 prosentene er en kombinasjon av finansielle

og strategiske prestasjonskriterier, knyttet til

konserndirektørenes ansvarsområde.

Risikostyring og internkontroll

i bærekraftsarbeidet

DNB er som finansforetak underlagt strenge krav til

risikostyring og internkontroll. Det er styrets risikoutvalg

som overvåker systemene for internkontroll og påser

at konsernet og dets enheter har en tilfredsstillende

risikostyring. Les mer om vår risikostyring og internkontroll

i Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2023 på

dnb.no/bærekraftsrapporter.

I arbeidet med risikostyring er også bærekraftsrisiko

integrert, og denne risikoen er en del av alle våre

risikostyringsaktiviteter. Krav om vurdering av

bærekraftsrisiko er derfor tatt inn i rammeverkene

for samtlige risikotyper. Det er Risikostyring Konsern

som har det overordnede ansvaret for å overvåke

og rapportere risiko knyttet til klima, miljø og sosiale

forhold. Rapporteringen skjer i form av kvartalsvis

risikorapportering til konsernledelsen og styret. DNBs

tilnærming til bærekraft og tilhørende risikoer er i rask

utvikling, og som følge av dette vil vi i årene framover

jobbe med å videreutvikle prosesser og internkontroll

for bærekraftsrisiko. Les mer om hvordan vi jobber

med bærekraftsrisiko i konsernets rapport om risiko og

kapitalstyring (pilar 3) på ir.dnb.no.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Innen kredittvirksomheten styres bærekraftsrisiko

i samsvar med konsernpolicyen for risikostyring og

konserninstruksen for bærekraft i kredittvirksomheten,

og ESG-risikovurderinger er en integrert del av

kredittbeslutningsprosessen. Aktiviteter hos låntakere

som påvirker bærekraftsrisikoen skal analyseres i

kredittsaker på lik linje med andre mulige relevante

risikodrivere. Vi måler og følger opp gjennomsnittlig

ESG-risikonivå for låntakerne, og for alle kunder med høy

ESG-risikoskår vil vi kreve en handlingsplan som på sikt

skal redusere bærekraftsrisikoen, i tillegg til at vurdering

av kreditt vil gjøres på et høyere beslutningsnivå.

Ved et samlet kredittengasjement på over 8 millioner

kroner skal bærekraftsrisiko vurderes og kommenteres

i kredittsaken. For kunder med et kredittengasjement

på over 50 millioner kroner skal det i tillegg

gjøres en risikoklassifisering med hjelp av et ESG-

risikovurderingsverktøy som er utviklet internt. Verktøyet

dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold

og virksomhetsstyring. Det stilles spørsmål om blant annet

klimaregnskap, plan for reduksjon av klimagassutslipp

og risikoreduserende tiltak, samt overgangsrisiko og

tilhørende tiltak. Våre egne ESG-vurderinger suppleres

med ESG-analyser utført av tredjeparter.

I kapitalforvaltningsvirksomheten til DNB Asset

Management (DAM) skal det også tas hensyn til

vesentlige risikoer og muligheter knyttet til ESG-faktorer

i alle investeringer. Konserninstruksen for ansvarlige

investeringer skal alltid følges, og instruksen skal sikre at

vurderinger av bærekraftsrisiko og -muligheter integreres

i forvaltningen.

Bærekraftsrapportering

Formålet med vår risikostyring og internkontroll er

også å bidra til pålitelig finansiell og ikke-finansiell

rapportering, herunder bærekraftsrapportering. Arbeidet

med bærekraftsrapportering er et viktig tema for

GSC, som følger opp arbeidet med regulatoriske krav

og forventninger til bærekraftsarbeidet. Datafangst

og -innhenting innenfor bærekraft er i rask utvikling

og inneholder ofte flere elementer av estimering enn

finansiell rapportering. Noen av de vanligste risikoene i

forbindelse med bærekraftsrapportering er knyttet til:

Fullstendighet og integritet av data

For å redusere risikoen for at dataen vi rapporterer

er ufullstendig, feilaktig eller utdatert har vi gjennom

året jobbet med å forbedre systemer og prosesser for

datainnsamling, kvalitetssikring, lagring og rapportering.

Vi følger anerkjente standarder som GRI og retningslinjer

for bærekraftsrapportering, samtidig som vi har

integrert en del opplysningskrav fra EUs nye direktiv

om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability

Reporting Directive, CSRD), i årsrapporten. Dette øker

rapportens fullstendighet og åpenhet.

Nøyaktighet av estimat

For å redusere risikoen for at resultater som estimeres ved

bruk av antakelser er unøyaktige eller usikre, har vi vært

transparente i de tilfellene der vi har brukt estimater. Vi

har også beskrevet hvordan estimeringsresultatene er

utarbeidet, hvilke forutsetninger som er lagt til grunn og

hvilke usikkerhetsfaktorer som påvirker resultatene.

Tilgjengelighet av verdikjede-data

For å redusere risikoen for at vi ikke har tilstrekkelig

informasjon om våre forretningspartneres risikoer og

muligheter knyttet til bærekraft, har vi etablert prosesser

for oppfølging av disse partnerne. Vi oppfordrer

dem til å dele data om bærekraftsforhold, samt til å

bruke tilgjengelige kilder som bransjeorganisasjoner,

sertifiseringsordninger eller offentlige registrere.

Les mer om ansvarlighet i innkjøpskjeden under

Menneskerettigheter på side 90.

Tidspunkt for tilgjengelighet av informasjon

For å redusere risikoen for at dataene som rapporteres

er utdaterte eller ikke blir oppdatert i tide, har vi med

hjelp av vårt sentrale datasenter etablert prosesser

for å innhente oppdatert informasjon. I visse bransjer

som shipping, hvor data ikke er tilgjengelig på

rapporteringstidspunktet, bruker vi fjorårets data. Der

dette er tilfellet, har vi opplyst om håndteringen av

tidligere års data, samt effekten av at fjorårets data

brukes.

Et utvalg av bærekraftsinitiativene DNB

er tilsluttet

I arbeidet med bærekraft følger vi norske lover og regler,

men vi har også valgt å støtte og delta i en rekke globale

initiativer og internasjonale retningslinjer. Dette bidrar

til å videreutvikle vårt arbeid på området, da det blant

annet gir grunnlag for læring og kunnskapsdeling. For en

fullstendig liste over hvilke initiativer vi er tilknyttet, se

dokumentet Support to global initiatives (kun tilgjengelig

på engelsk) på vår nettside dnb.no/bærekraftsrapporter.

En oversikt over initiativene DAM er tilknyttet er også

tilgjengelig på dnbam.com/no/responsible-investments/

esg-oversikt-dnb-fond.

Vi har også en løpende dialog med våre interessenter

for å integrere deres innspill i beslutningsprosesser som

angår dem. En oversikt over vår interessentdialog for

2023 er også tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Initiativer og rammeverk Viktighet og vår rolle

FNs bærekraftsmål (UN

SDGs)

→ FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom,

bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

→ DNB sluttet seg til FNs bærekraftsmål i 2016. Les mer om hvordan vi jobber

med bærekraftsmålene på side 57.

FNs bedriftsinitiativ for

bærekraft (UN Global

Compact)

→ UN Global Compact er et FN-støttet internasjonalt bedriftsnettverk basert

på ti prinsipper innen områdene menneskerettigheter, arbeid, miljø og anti-

korrupsjon.

→ DNB har støttet FNs Global Compact og de ti prinsippene siden 2004.

FNs miljøprogram for

finanssektoren

(United Nations

vironment Programme

Finance Initiative, UNEP FI)

→ UNEP FI er et partnerskap mellom FNs miljøprogram (UNEP) og den globale

finanssektoren, og DNB har vært medlem siden 1999.

→ DNB har deltatt i flere av prosjektene til UNEP FI, blant annet pilotprosjektet

for å implementere anbefalingene fra Task Force on Climate-Related

Financial Disclosures (TCFD) og Climate Risk Programme.

FNs prinsipper for ansvarlig

bankdrift (UN Principles for

Responsible Banking, PRB)

→ PRB ble lansert av FNs miljøprogram for finanssektoren (UNEP FI), og har

som mål at banksektoren skal arbeide for oppfyllelse av FNs bærekraftsmål

og Parisavtalens forpliktelser. DNB var en av grunnleggerne av PRB i

september 2019.

→ Mer enn 300 institusjoner har nå sluttet seg til PRB.

→ DNB rapporterer årlig om vår etterlevelse av prinsippene for ansvarlig

bankdrift. Den fullstendige rapporten om vårt arbeid knyttet til PRB finnes

på vår nettside dnb.no/bærekraftsrapporter.

Partnership for Carbon

Accounting Financials

(PCAF)

→ PCAF er et bransjeledet partnerskap som har som mål å legge til rette for

åpenhet og ansvarlighet i finansnæringen, samt tilpasning til Paris-avtalen.

Samarbeidet gir spesifikke og globale standarder for hvordan utslippene

skal måles og beregnes, på tvers av land og finansinstitusjoner.

→ DNB har vært med i PCAF siden 2022.

Skift → Skift er et norsk nettverk for næringslivets klimaledere.

→ DNB ble medlem av Skift i januar 2023.

ZERO → Miljøstiftelsen ZERO er en uavhengig, ideell organisasjon stiftet i 2002.

→ DNB ble en av ZEROs strategiske partnere i november 2023.

→ Målet med vårt samarbeid er å kombinere ZEROs klimafaglige innsikt

og DNBs finans- og industrikompetanse for å utforske mulige løsninger i

energiomstillingen.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Initiativer og rammeverk Viktighet og vår rolle

Responsible Ship Recycling

Standards (RSRS)

→ RSRS er frivillige prinsipper for finansinstitusjoner som er aktive innen

skipsfinansiering. Målet er å fremme ansvarlige praksiser i shippingsektoren

ved å integrere RSRS i bankenes retningslinjer og finansielle kontrakter

knyttet til shipping.

→ DNB har støttet opp under RSRS siden 2017, og alle nye låneavtaler (for

nye og refinansierte lån) med pant i skip, i tillegg til alle nye offshorelån, har

klausuler om ansvarlig resirkulering av skip.

Poseidon-prinsippene

(Poseidon Principles)

→ Poseidon-prinsippene ble utviklet og lansert i 2019 av DNB, Citibank,

Société Générale og Global Maritime Forum, i samarbeid med ledende

aktører innen shipping og klimaforskning.

→ Poseidon-prinsippene er et globalt rammeverk for ansvarlig

skipsfinansiering som har som mål å stimulere til avkarbonisering

av internasjonal skipsfart, fremme åpenhet om utslipp og inkludere

klimahensyn i utlånsbeslutninger.

→ De 34 bankene som har signert Poseidon-prinsippene har forpliktet seg til

å offentliggjøre klimatilpasningen av sine shippingporteføljer årlig.

OECDs retningslinjer for

flernasjonale selskaper

(the OECD Guidelines for

Multinational Enterprises)

→ Retningslinjene er basert på prinsipper og standarder for

menneskerettigheter, åpenhet, antikorrupsjon, skatt, arbeidstakerforhold,

miljø og forbrukerinteresser.

→ For DNB er OECDs retningslinjer av grunnleggende betydning og referert

til i våre styrende dokumenter. De er retningslinjene vi legger til grunn for

kundekontroll og selskapsgjennomgang (due diligence) og for dialoger

med selskaper.

FNs veiledende prinsipper

for næringsliv og

menneskerettigheter

(the UN Guiding Principles

on Business and Human

Rights)

→ Prinsippene definerer plikten stater og virksomheter har til å beskytte mot

og redusere risiko for brudd på menneskerettigheter.

→ DNBs virksomhet skal ikke krenke andres rettigheter, og

menneskerettighetsprinsipper er nedfelt i DNBs konsernpolicy for

bærekraft.

→ Prinsippene er også gjenspeilet i konsernets instrukser for ansvarlige

investeringer, og de gir viktige retningslinjer for vår utøvelse av eierskap.

FNs prinsipper for ansvarlige

investeringer (the Principles

for Responsible Investment,

PRI)

→ PRI er et FN-støttet initiativ for å oppfordre investorer til å

innlemme prinsipper for ansvarlige og bærekraftige investeringer

i investeringsbeslutninger og aktiv eierskapspraksis.

→ DNB deltar i initiativet for å vise sitt engasjement for ansvarlig

og bærekraftig investeringspraksis, for å dra nytte av et globalt

investornettverk og for å motta forslag til forbedring av interne prosesser.

→ DNB har signert PRI Advance-initiativet, som ble lansert i 2022.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Initiativer og rammeverk Viktighet og vår rolle

Ekvatorprinsippene

(the Equator Principles)

→ Ekvatorprinsippene er en felles risikostyringsramme for finansinstitusjoner

for å identifisere, vurdere og håndtere miljømessige og sosiale risikoer i

prosjektfinansiering.

→ DNB sluttet seg til Ekvatorprinsippene i 2008.

→ For prosjektfinansiering underlagt Ekvatorprinsippene skal egne

vurderinger dokumentere etterlevelse av prinsippene.

→ I 2020 ble Ekvatorprinsippene utvidet til også å gjelde for prosjekter

knyttet til refinansiering og finansiering av oppkjøp som tilfredsstiller

spesifikke krav.

Sirkulær finanskoalisjon → Sirkulær finanskoalisjon er et initiativ etablert av Finansforbundet, WWF

og Circular Norway. Det er en samarbeidsarena hvor deltakere fra bank-,

forsikrings- og investeringssektorene definerer hva de har behov for, og

opparbeider seg kompetanse for å utvikle sirkulære produkter, tjenester og

verktøy tilpasset nytt EU-regelverk og klima- og miljømål.

→ DNB ble medlem i 2023.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Arbeidet med FNs bærekraftsmål

DNB støtter alle 17 av FNs bærekraftsmål, men vi har identifisert noen

mål som er spesielt relevante for vår virksomhet, på områder hvor vi har

størst mulighet til å påvirke positivt gjennom vår rolle som arbeidsgiver,

investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av finansiell infrastruktur.

Våre hovedmål er nummer 5, 8 og 13. Disse gjenspeiler også våre

bærekraftsambisjoner.

Relevans for DNB Mål KPI-er Tiltak i 2023

Kobling til

vesentlige temaer

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

Vi arbeider aktivt med

likestilling og mangfold

både internt i konsernet

og overfor kunder og

leverandører. Mangfold og

inkludering lønner seg og

er i tråd med vårt etiske

fundament.

• Vi skal ha 40/60

kjønnsbalanse på

ledernivå 1–4

• Vi skal være mangfoldig

og inkluderende

• Vi skal gjennom

produkter, tjenester og

dialog bidra til å fremme

likestilling blant våre

kunder

• Våre største

leverandører

innen IT-tjenester,

konsulentvirksomhet og

juridiske tjenester skal

arbeide systematisk med

likestilling og mangfold i

egen organisasjon

• Måleparameter for

opplevd inkludering

blant ansatte

• Antall leverandører

som har mangfolds-

og likestillingskrav i

kontraktene

• Kjønnsbalanse på

ledernivå 1-4

• Antall aktive

spareavtaler

• Gjennomførte en

kartlegging av hindre for

likestilling og risikoer for

diskriminering

• Fortsatte fokuset på å

jobbe systematisk og

målrettet med å bedre

balansen i de enhetene

hvor kvinneandelen er

under 40 prosent

• Fortsatte å jobbe med

vår strategi for mangfold

og inkludering

• Arrangerte 30

#huninvesterer-

arrangementer rundt om

i Norge

• Markerte de

internasjonale kvinne-

og mannsdagene

• Gjennomførte kurs i

inkluderende ledelse,

samt utviklet en

verktøykasse som alle

ansatte kan benytte for

å lære mer om mangfold

og inkludering

• Definerte tre områder

hvor vi spesielt kan bidra

til finansiell inkludering

og finansiell helse for

våre personkunder

• Mangfold og inkludering

• Menneskerettigheter

Innhold

> Bærekraft i DNB > Arbeidet med FNs bærekraftsmål

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Relevans for DNB Mål KPI-er Tiltak i 2023

Kobling til

vesentlige temaer

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

Vi har 17 internasjonale

kontorer og arbeider

for å være en attraktiv

arbeidsplass som sikrer like

muligheter for alle.

• Vi skal være mangfoldig

og inkluderende

• Vi har nulltoleranse for

mobbing og trakassering

• I samsvar med vår

strategi for mangfold

og inkludering skal vi ta

et tydelig standpunkt

innen områdene

seksuell orientering,

kjønnsidentitet, psykisk

helse, alder og nedsatt

funksjonsevne

• Kvinners lønn i forhold til

menns

• Nyansettelser og

turnover

• Antall ansatte som har

benyttet konsernets

opplæringstilbud

• Måleparameter for om

ansatte er fornøyd med

sine muligheter for

læring og utvikling

• Måleparameter

for om ansatte har

opplevd mobbing eller

trakassering av kunder

eller kollegaer

• Antall diskriminerings-

eller trakasseringssaker

registrert

• Antall reaktive og

proaktive dialoger

med selskaper om

deres arbeid med

menneskerettigheter

• Gjennomførte

lønnskartlegging for

å sikre lik lønn for likt

arbeid

• Fortsatte å jobbe med

vår strategi for mangfold

og inkludering og

løftet fram flerkulturell

bakgrunn som nytt

satsingsområde

• Lanserte mentorprogram

for innvandrere med

målsetning om å hjelpe

dem inn i det norske

arbeidslivet

• Var hovedpartner for

Oslo Pride 2023 og

hovedsponsor for

Regnbuedagene

• Lanserte DNB University

(DNBU)

• Sikret fortsatt tilgang

for alle ansatte til vår

digitale læringsplattform

Motimate og til 16 000

læringsressurser via

LinkedIn Learning

• DNB Asset Management

var i 119 reaktive og

proaktive dialoger

med selskaper om

deres arbeid med

menneskerettigheter

• Mangfold og inkludering

• Menneskerettigheter

Innhold

> Bærekraft i DNB > > Arbeidet med FNs bærekraftsmål

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Relevans for DNB Mål KPI-er Tiltak i 2023

Kobling til

vesentlige temaer

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

Vi har satt oss en ambisjon

om å være en pådriver for

bærekraftig omstilling, og

et av våre fokusområder

er at vi skal finansiere

klimaomstillingen og være

en pådriver for bærekraftig

verdiskaping.

• Vi skal nå netto null-

utslipp av klimagasser

fra våre investerings- og

utlånsporteføljer og

egen drift innen 2050

• Vi skal finansiere

og tilrettelegge for

bærekraftige aktiviteter

til en verdi av 1 500

milliarder kroner fram

mot 2030

• Vi skal øke

forvaltningskapitalen

i fond med

bærekraftstema til 200

milliarder kroner fram

mot 2025

• I 2025 skal 50 prosent

av nettoflyten av

forvaltningskapital

gå til fond med

bærekraftstema

• DNB Livsforsikring

skal redusere karbon-

intensiteten i porteføljen

med 55 prosent innen

2030

• I porteføljen til DNB

Livsforsikring skal 53

prosent av AUM ha

vitenskapsbaserte mål

for 2030

• 100 prosent av alle

kapitalforvaltere i DNB

Livsforsikring skal

ha et netto null-mål

eller vitenskapsbasert

mål (SBT) og en

handlingsplan innen

2025

• DNB Næringseiendom

skal redusere karbon-

intensiteten i porteføljen

med 35 prosent innen

2030

• Klausul om ansvarlig

resirkulering av skip

skal inkluderes i alle

nye offshorelån og i alle

nye og refinansierte

shippinglån

• Delmål for utslipps-

reduksjon innen

2030 i sektorer

som representerer

70 prosent av

utlånsporteføljen

• Antall selskaper

utelukket fra

investerings porteføljen

i henhold til etiske

retningslinjer for

investeringer

• Antall selskaper det ble

gjennomført møter med

hvor ulike temaer knyttet

ESG ble diskutert

• Aktiv eierskapsutøvelse

– antall general-

forsamlinger DNB Asset

Management har stemt

på

• Antall nye ekvator-

prosjekter

• Andel av forvaltnings-

kapitalen som er

gjenstand for en

kombinert negativ og

positiv miljøscreening

og/eller samfunnsmessig

screening

• Andel låneavtaler

i offshore- og

shippingsektoren som

inneholder en klausul om

ansvarlig resirkulering

av skip

• Lanserte transisjons-

plan med nye

avkarbonserings-

mål for store deler

av våre utlåns- og

investeringsporteføljer

i tillegg til egen drift

• Hadde bidratt med

562 milliarder kroner

i finansiering og

tilrettelegging av

bærekraftige aktiviteter

ved utgangen av 2023

• Oppdaterte rammeverk

for bærekraftige

produkter i samarbeid

med Sustainalytics

• DNB Asset Management

hadde 61 dialoger med

selskaper om klima

• Kjøpte opprinnelses-

garantier for vårt Scope

2-utslipp fra egen drift

• Kjøpte klimakvoter for

våre indirekte utslipp fra

egen drift, som flyreiser,

avfall osv.

• Rapporterte i samsvar

med rammeverkene

TCFD, CDP og GRI

• Klima og miljø

1 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

2 Assets under management, på norsk: forvaltningskapital.

Innhold

> Bærekraft i DNB > > Arbeidet med FNs bærekraftsmål

DNB-konsernet Årsrapport 2023

I tillegg har vi identifisert målene 7, 9, 10, 12, 14, 15 og 16 som relevante for vår virksomhet.

Disse målene reflekterer også vår vesentlighetsanalyse.

Relevans for DNB

REN ENERGI

TIL ALLE

Vi har et overordnet mål om å nå netto null-utslipp fra vår finansierings- og

investeringsvirksomhet og fra egen drift innen 2050. For å klare dette har vi

satt delmål om å redusere utslippene i utvalgte sektorer vi finansierer fram mot

2030, i tillegg til at vi skal finansiere og tilrettelegge for 1 500 milliarder kroner

i bærekraftige aktiviteter

innen 2030.

Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 66 og 79.

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Vi har et overordnet mål om å nå netto null-utslipp fra vår finansierings- og

investeringsvirksomhet og fra egen drift innen 2050. For å klare dette har vi

satt delmål om å redusere utslippene i utvalgte sektorer vi finansierer fram mot

2030, i tillegg til at vi skal finansiere og tilrettelegge for 1 500 milliarder kroner

i bærekraftige aktiviteter

innen 2030. I DNB er vi opptatt av å fremme gründere,

vekstbedrifter og innovative næringsmiljøer, og arrangerer blant annet DNB NXT,

en møteplass der ideer møter kapital.

Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 66 og 79.

MINDRE

ULIKHET

DNB kan bidra til økt finansiell inkludering og en sunn økonomi for kundene, blant

annet gjennom å tilby ansvarlige og brukervennlige produkter og tjenester.

Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 104.

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

I DNB har vi en mulighet til å påvirke positivt til økt ressurseffektivitet gjennom

våre utlåns- og investeringsporteføljer.

Hvordan DNB bidrar er omtalt på side 62 og 76.

LIVET I

HAVET

I DNB har vi indirekte påvirkning på naturmangfold og økosystemer gjennom våre

utlåns- og investeringsporteføljer.

Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 73.

LIVET PÅ

LAND

I DNB har vi indirekte påvirkning på naturmangfold og økosystemer gjennom våre

utlåns- og investeringsporteføljer.

Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 73.

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

Som Norges største bank spiller DNB en rolle i å begrense økonomiske tap for

samfunnet, for våre kunder og for oss som selskap.

Hvordan DNB bidrar er omtalt fra side 112.

3 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

Innhold

> Bærekraft i DNB > > Arbeidet med FNs bærekraftsmål

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Klima- og miljøinformasjon

Klimaendringer og miljøpåvirkning er tett sammenvevd, med gjensidige effekter som tap av biologisk

mangfold og økosystemendringer. Disse endringene utgjør risikoer for den globale økonomien, våre kunder

og vår virksomhet. Som Norges største finanskonsern har vi en indirekte påvirkning på klimagassutslipp og

naturmangfold gjennom våre finansielle aktiviteter. Ved å allokere kapital mot et lavutslippssamfunn kan vi

bidra til å redusere klimagassutslipp, bevare naturen og effektivisere ressursbruken. Klima og miljø er derfor

definert som et vesentlig tema for oss, og vi arbeider med dette gjennom tre undertemaer som påvirker

hverandre:

• Klimagassutslipp og energieffektivisering

• Naturmangfold og økosystemer

• Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve store investeringer, og finansinstitusjoner spiller en viktig

rolle i dette arbeidet. I DNB har vi forpliktet oss til å ta vår del av ansvaret, og har blant annet satt mål om

å bidra med 1 500 milliarder kroner til finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter fram mot

2030. Dette kan vi nå gjennom finansiering av, rådgivning til, og investering i produkter og tjenester knyttet

til bærekraftige aktiviteter. Les mer om hvordan vi arbeider med å allokere kapital til den bærekraftige

omstillingen under:

• Finansiering, rådgivning og investering

Environment

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Klimagassutslipp

og energieffektivitet

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Ifølge FNs klimapanel har menneskeskapte

klimagassutslipp ført til at den globale

gjennomsnittstemperaturen har økt med omtrent 1,1

grader celsius sammenliknet med førindustrielt nivå.

Temperaturstigningen påvirker været, med hyppigere og

mer intense hetebølger og ekstremnedbør på land,

i tillegg til marine hetebølger

. Klimaendringene utgjør en

alvorlig risiko for natur og samfunn i et globalt perspektiv.

For å begrense temperaturstigningen må samfunnet

1 IPCC (2023) Climate change 2023 Synthesis Report.

gjennom en omstilling til fornybare energikilder.

Overgangen til et lavutslippssamfunn krever store

investeringer, og derfor spiller finansinstitusjoner en viktig

rolle i denne omstillingen.

DNB støtter Parisavtalens mål for å redusere

klimagassutslipp, og i DNB jobber vi aktivt med å

redusere egne utslipp i tillegg til å hjelpe kundene

med å ta valg som vil gjøre både egen virksomhet og

samfunnet mer bærekraftig. Gjennom vår utlåns- og

investeringsportefølje har vi en indirekte påvirkning

på klimagassutslipp, og i 2021 forpliktet vi oss til å nå

netto null-utslipp innen 2050 på tvers av utlåns- og

investeringsporteføljen, i tillegg til egen virksomhet. I

2023 lanserte vi vår transisjonsplan som beskriver hvilke

steg vi skal ta for å nå denne ambisjonen. Vår strategi er å

samarbeide med kundene gjennom omstillingen – ved å

finansiere og gi råd om reell avkarbonisering – heller enn

å trekke oss ut av karbonintensive sektorer. Vi vil bruke

vår posisjon og kompetanse til å aktivt hjelpe kundene i

deres omstilling, gjennom rådgivning, kapitalallokering og

tydelige forventinger. Vi vil fortsette å fremme og ta del

i de store mulighetene som energiomstillingen gir, ved å

tilby finansiering til teknologi knyttet til fornybar og ren

energi. For å levere på ambisjonene vil vi gå foran som et

Hva er klimarisiko?

Klimarisiko handler om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva

overgangen til et samfunn med netto null-utslipp vil innebære. For finansforetak kan klimarisiko medføre betydelige

finansielle konsekvenser gjennom for eksempel mislighold av lån, investeringstap og strandede eiendeler

(«stranded assets»). Både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko kan påvirke finansforetak.

Fysisk risiko: Risiko fra klima- og værrelaterte hendelser, f.eks. hetebølger, tørke, flom og storm. Slike hendelser kan

føre til store finansielle tap og redusere verdien av eiendeler og kredittverdigheten til kunder.

Overgangsrisiko: Risiko som følge av samfunnets overgang til et lavutslippssamfunn. Endringer i politikk, teknologi

og etterspørsel kan føre til fall i verdien av mange eiendeler.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

godt eksempel og redusere klimagassutslipp og minimere

miljøpåvirkning fra egen drift og innkjøp. Gjennom vårt

ISO 14001 miljøledelsessystem sikres det at vi har rutiner,

retningslinjer og prosesser på plass for å minimere klima-

og miljøavtrykket vårt knyttet til drift og innkjøp.

Vår netto null-ambisjon bidrar også til å redusere

klimarisikoen i utlåns- og investeringsporteføljen vår.

Målene som er satt i DNBs transisjonsplan vil sikre at vi

som finansinstitusjon ytterligere innarbeider hensynet til

klimaendringer i våre prosesser, inkludert vår utvelgelse

av – og engasjement med – kunder og selskaper vi

investerer i. Langsiktig lønnsomhet avhenger av at våre

2 Transition Check er et nettbasert verktøy som tar en scenario-basert tilnærming vurdering av overgangsrisiko.

3 PACTA (Paris Agreement Capital Transition Assessment) er et verktøy som måler finansielle porteføljer i tråd med forskjellige klimascenarioer som er

i samsvar med Parisavtalen.

kunder og selskapene vi investerer i evner å tilpasse seg

klimaendringer og overgangen til et lavutslippssamfunn.

Som et ledd i vårt arbeid med klimarisiko og -muligheter

har vi siden 2017 deltatt i flere TCFD-pilotprosjekter i

regi av UNEP FI, herunder testing av «Transition Check»-

verktøyet deres, og i PACTA-pilotprosjektet som ble

initiert av det norske Finansdepartementet. På kort til

mellomlang sikt er det overgangsrisiko og ikke fysisk

klimarisiko som vurderes som mest vesentlig for DNB.

Les mer om hvordan DNB arbeider med å overvåke

og kartlegge klimarisiko i vår rapport om Risiko- og

kapitalstyring i henhold til pilar 3 for 2023 på ir.dnb.no.

Våre styrende dokumenter i arbeidet

med klimagassutslipp og energieffektivitet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig,

økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i de områdene og bransjene konsernet opererer i.

Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer.

→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til klima, noe som blant annet

innebærer å jobbe mot å kunne måle, rapportere og håndtere klimarisiko som konsernet er eksponert

for, både direkte gjennom egen virksomhet og indirekte som investor og långiver, og å arbeide for å

minimere den indirekte belastningen på miljøet som eier/investor, långiver og innkjøper.

→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen redegjør for våre krav og

forventninger til kunder vi yter kreditt eller annen tilrettelagt finansering til. Vi forventer blant annet

at kundene våre skal jobbe med å innarbeide relevante utfordringer knyttet til klimaendringer i sin

investeringsplanlegging og innarbeide vesentlige risikoer knyttet til klimaendringer i sin risikostyring.

→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at vurdering av risiko og

muligheter innen miljø, sosiale forhold og eierstyring integreres i forvaltningen. Våre forventninger

og analysekriterier til selskaper vi investerer i med hensyn til klima er også beskrevet i vårt

forventningsdokument til klima på dnb.no/bærekraftsrapporter.

→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene inneholder krav og forventinger

til leverandører knyttet til klima og miljø.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Gjennom vår deltakelse i ulike initiativer har vi

også forpliktet oss til å arbeide med å redusere

klimagassutslipp og fremme energieffektivisering. Les

mer om hvilke initiativer og samarbeid vi har inngått under

Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene. Vår

største eier, staten v/Nærings- og fiskeridepartementet,

har også forventninger til klima- og miljøarbeidet

til selskapene de er eier i, og i eierskapsmeldingen

(Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt

statlig eierskap) vises det til at staten forventer at

selskapene skal identifisere og håndtere risikoer

og muligheter knyttet til klima og natur, i tillegg til å

identifisere og utnytte mulighetene som ligger i et

skifte mot mer sirkulære forretningsmodeller. Vi som

finansinstitusjon må imidlertid balansere behovene fra

våre eiere og interessenter når vi tar beslutninger, da

verdenssamfunnet vil støte på flere dilemmaer underveis

i klimaomstillingen. Vi må finne en balanse mellom en

rask omstilling og en rettferdig omstilling – for eksempel

ved å ta hensyn til menneskerettigheter og innvirkning

på naturen når vi utvikler nye energikilder. Disse må

igjen veies opp mot behovet for energisikkerhet under

omstillingen. Det er viktig at klima- og energiomstillingen

gjennomføres på en måte som ivaretar menneskelige

behov og sosial bærekraft, og balansen mellom

overgangsrisiko og fysisk risiko.

Hva ble gjort i 2023?

Kort om transisjonsplanen

17. oktober 2023 vedtok styret transisjonsplanen, som

er et viktig strategisk verktøy som hjelper oss med å

forstå de forretningsmessige implikasjonene av vår netto

null-forpliktelse. Den hjelper oss også med å håndtere

utfordringene og mulighetene som klimaendringene

og overgangen til en lavkarbonøkonomi innebærer.

Transisjonsplanen beskriver våre vitenskapsbaserte

mål for 2030, scenarioene vi har brukt for å utarbeide

målene, og de eksterne og interne faktorene som

påvirker utviklingen innen hver sektor. Samtidig

er transisjonsplanen med på å synliggjøre viktige

sammenhenger og eksterne faktorer som har en

avgjørende innvirkning på evnen til nå våre mål.

Målene som er satt i transisjonsplanen krever en

reduksjon av klimagassutslipp fra våre kunder, samt fra

prosjektene vi finansierer og fra vår egen virksomhet.

Transisjonsplanen dekker om lag 70 prosent av våre

finansierte utslipp fra utlånsporteføljen, i tillegg til

mål om reduksjon av egne utslipp og utslipp knyttet

4 I utarbeidelsen av transisjonsplanen har vi brukt veiledning fra Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) og Science-Based Targets initiative

(SBTi). Målene er ikke sendt til SBTi for validering.

til selskapene vi investerer i. Utgangspunktet for

målene i utlånsporteføljen vår er basert på om det er

sektorer med store klimagassutslipp, om DNB har stor

eksponering mot disse sektorene eller begge deler.

Våre mål for investeringsporteføljen er basert på hvor

vi har mulighet til å utøve en positiv innflytelse og hvor

datatilgjengeligheten er best.

I utviklingen av transisjonsplanen har vi arbeidet med

å sette vitenskapsbaserte mål basert på 1,5-graders

klimascenarioer i tråd med Parisavtalen. Imidlertid er

det brukt et 2-graders scenario for de sektorene hvor

et 1,5-graders scenario ennå ikke er tilgjengelig. Les

mer om metoden som er brukt for å sette målene i

transisjonsplanen, som er tilgjengelig på våre nettsider

dnb.no/bærekraftsrapporter.

For å oppnå målene som er satt i transisjonsplanen har vi

flere tilgjengelige virkemidler:

→ Kundedialog og -vurdering: Tettere integrering

av hensynet til klimaomstillingen i vårt dialogarbeid

med våre kunder og selskapene vi investerer i, og

forbedring av våre vurderingsverktøy

→ Kapitalallokering og investeringsprosesser: Tettere

integrering av hensynet til avkarbonisering i våre

kapitalallokerings- og investeringsprosesser

→ Forventninger til klimaomstilling: Formidling av

tydelige forventninger overfor våre bedriftskunder

og selskapene vi investerer i om tiltak for å begrense

klimaendringene

→ Produkter og tjenester: Oppskalering og utvidelse

av vårt tilbud av produkter og tjenester knyttet til

bærekraftig og omstillingsrelatert finansiering og

investering

→ Klimakompetanse: Kontinuerlig styrking av DNBs

kompetanse knyttet til klima og omstilling

Arbeidet med å implementere transisjonsplanen

i konsernet er i gang, og vi har blant annet startet

oppdateringen av våre styrende dokumenter innen

bærekraft. Vi er også i gang med å gjennomføre

aktivitetene som er beskrevet i planen, og med

å implementere de strategiske målsettingene i

organisasjonen. I første omgang er det gjennomført

en omfattende intervjuprosess der nøkkelpersoner er

intervjuet for å avdekke utfordringer og potensielle

hindre i virksomheten. Basert på funnene er det

utarbeidet en liste over tiltak, aktiviteter og prosesser

som må gjennomføres og forbedres for å sikre framdrift

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

og en koordinert innsats på tvers av DNB-konsernet.

Hensikten er at vi skal sikre framdrift for aktivitetene

vi beskriver i transisjonsplanen, og legge til rette for

positiv utvikling i målbildet i årene framover. Det er

konserndirektørene innenfor hvert område som har

ansvaret for å implementere de relevante elementene

i transisjonsplanen og rapportere om framdriften mot

målene. Styret vil også overvåke målene, og sammen med

konsernledelsen sikre at transisjonsplanen er i samsvar

med den overordnede strategien til DNB. Framdrift på

målene om avkarbonisering og eventuelle endringer

rapporteres årlig i årsrapporten, se i avsnittet «Redusere

utslipp i utlånsporteføljen – sektorvis» under.

Avkarboniseringsmålene

Segment Delmål for 2030 (prosent)

Lån

Boliglån -47 % kgCO

e/m

/år

Borettslag -50 % kgCO

e/m

/år

Næringseiendom -29 % kgCO

e/m

/år

Shipping -33 % gCO

/tonn x nautisk mil

Motorkjøretøy -32 % gCO

e/km

Stål -30 % tonn CO

e/tonn stål

Oppstrøms olje og gass -18 % i kommitterte lånebeløp

Strømproduksjon i.a.

Lakseoppdrett i.a.

Investeringer

DNB Asset Management: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner 58 % av forvaltningskapitalen skal ha med vitenskapsbaserte mål

DNB Livsforsikring: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner -55 % karbonintensitet på tvers av porteføljen (WACI)

DNB Livsforsikring: børsnoterte aksjer og kredittobligasjoner 51 % av forvaltningskapitalen skal ha med vitenskapsbaserte mål

DNB Livsforsikring: eksterne kapitalforvaltere 100 % av alle kapitalforvaltere skal ha et netto null-mål eller

vitenskapsbasert mål (SBT) og handlingsplan innen 2025

DNB Næringseiendom -35 % kgCO

e/m

/år

Egen virksomhet

Motorkjøretøy -25,5 % gCO

e/km

Næringseiendom EU: -6 % kgCO

e/m

/år

USA: -26 % kgCO

e/m

/år

Asia: -36 % kgCO

e/m

/år

Type utslipp (Scope 1–3)

→ Scope 1: Direkte utslipp fra selskapseide

eller -kontrollerte kilder

→ Scope 2: Indirekte utslipp fra produksjonen

av innkjøpt energi og strøm

→ Scope 3: Alle indirekte utslipp som skjer

i verdikjeden (kilder som ikke eies eller styres

Det er viktig å lese transisjonsplanen i sin helhet, inkludert

de mer detaljerte avsnittene og Disclaimer-delen, for å

forstå hele sammenhengen og bakgrunnen for planen.

Faktorer utenfor DNBs kontroll vil påvirke konsernets

evne til å nå målene. Retningen er klar, men framtidige

utslippsreduksjoner vil ikke følge en lineær bane. For

eksempel vil vi fra ett år til et annet kunne se en økning

i finansierte absolutte utslipp i visse sektorer. Derfor er

transisjonsplanen vår et dynamisk dokument, som vil bli

gjennomgått og oppdatert i takt med framdrift innen

datakvalitet og metodikk, og annen vesentlig utvikling.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

direkte), inkludert utslipp fra bruk av solgte

produkter

Redusere utslipp i utlånsporteføljen

– sektorvis

Oppstrøms olje og gass

Målet er å redusere vårt absolutte kommitterte

utlånsvolum i denne porteføljen med 18 prosent innen

2030, med 2019 som baseline-år. Ved utgangen av

2023 lå vårt kommitterte utlånsvolum på 30,64 milliarder

kroner, noe som betyr en reduksjon på 14 prosent

sammenliknet med 2019. Det er viktig å påpeke at vår

kommitterte utlånseksponering er dynamisk og utsatt

for svingninger blant annet på grunn av makroforhold og

hendelsesdrevne situasjoner som er typiske for olje- og

gassindustrien.

Selv om måleparameteren for kommittert eksponering

ikke direkte måler finansierte utslipp, er det fortsatt

avgjørende at våre kunder innen oppstrøms olje og gass

fortsetter arbeidet med å redusere utslippene fra egen

virksomhet. Vi vil fortsette å framheve disse punktene

som en del av vår dialog med kundene og våre interne

beslutningsprosesser.

Vi vil også fortsette å jobbe med dynamiske

porteføljejusteringer og rette forretningsstrategien

mer inn mot Nordsjø-markedet for å sikre framdrift mot

2030-målet. Vi vil fortsette å støtte kunder som har som

mål å redusere utslipp fra egen virksomhet, samt de som

investerer i produksjon av fornybar energi og teknologier

knyttet til ren energi. Vi vil gå i dialog med kundene for

å framheve behovet for utslippsreduksjon, og vi vil følge

våre kunders framgang tett. Disse punktene vil også bli

vektlagt i våre interne beslutningsprosesser.

Shipping

I 2021 satt DNB et mål om å redusere utslipps-

intensiteten i shippingporteføljen med 1/3 innen

2030, med 2019 som baseline-år. Målet følges opp

ved hjelp av data, prosesser og metoder som brukes

i Poseidon-prinsippene, det globale initiativet for

åpenhet rundt og rapportering om klimatilpasningen av

skipsfinansieringsporteføljer, som 34 shippingbanker

verden over har sluttet seg til. Vi satte et mål som

var uavhengig av og strakk seg lenger enn Poseidon-

reduksjonsbanene på det tidspunktet, som var basert

på den opprinnelige klimagasstrategien til Den

internasjonale sjøfartsorganisasjonen (International

Maritime Organization, IMO). Der var målet minst 50

prosent total reduksjon av klimagassutslipp og 70 prosent

reduksjon i relativ utslippsintensitet innen 2050.

Måleparameteren som brukes av IMO i ulike forskrifter, i

Poseidon-prinsippene og av DNB i vår egen oppfølging

av mål, er «Annual Efficiency Ratio» (AER), som viser gram

per enhet transportarbeid uttrykt i tonn x nautiske

mil. Omfanget av DNBs mål er i samsvar med rapportering

etter Poseidon-prinsippene, som dekker Scope 1-utslipp

for fartøy på 5 000 bruttotonn eller mer. Vi måler årlige

endringer i AER fra baseline-året 2019 (indeksert til 100)

innen hvert subsegment, og aggregerer endringene til en

lånevektet AER-deltaverdi for hele porteføljen.

I juli 2023 vedtok IMO sin reviderte strategi for

reduksjon av klimagassutslipp, med en målsetting om å

oppnå netto null klimagassutslipp «i eller rundt» 2050.

Strategien omfattet to ulike mål: et minimumsmål og

et tilstrebelsesmål. Bankene som har sluttet seg til

Poseidon-prinsippene har for 2023-rapporteringen (av

utslippsdata for 2022) implementert endringene fra IMO,

og dette har resultert i tre forskjellige reduksjonsbaner

for benchmarking: den «gamle» IMO- og Poseidon-

banen, en revidert IMO-minimumsbane og en revidert

IMO-tilstrebelsesbane. Kompleksiteten i rapporteringen

har også økt, da den omfatter utslipp gjennom hele

livssyklusen (fra vugge til grav, «well-to-wake») for drivstoff,

og ikke bare direkte utslipp fra fartøy. Rapporteringen

omfatter dermed mesteparten av Scope 3-utslippene

innen shipping. I tillegg vil rapporteringen framover også

omfatte alle klimagasser inklusive metan.

I lys av endringene i IMO-strategien og Poseidon-

prinsippene er vi i ferd med å revidere og evaluere vårt

nåværende mål for utslippsreduksjon, og vurdere om

vi skal vedta ett av de to IMO-målene, eller utforske

andre alternativer. Kompleksitet, operasjonalisering,

ambisjon og realisme er faktorer som vurderes i denne

sammenhengen.

Når det gjelder dagens mål, viste resultatene for

2022 (som er basert på data rapportert i samsvar

med Poseidon-prinsippene for 2023) en reduksjon i

porteføljevektet AER på 7,8 prosent fra baseline-året

2019, som tilsvarer en indeks på 92,2. Reduksjonen

skyldtes en kombinasjon av 1) en normalisering av

markedene etter koronapandemien og færre forstyrrelser

og logistikkutfordringer som preget 2020 og 2021,

2) kundenes egne tiltak for å forbedre effektivitet og

redusere utslipp, og 3) økt fokus på utslippsreduksjon i

vår kapitalallokering og kundeseleksjon.

For å nå målet vårt går vi i dialog med kundene om deres

kortsiktige planer for utslippsreduksjon og langsiktige

planer og mål for utvikling av flåter. Vi gjennomfører nå

for alle kunder en egen vurdering av overgangsrisiko

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

i kredittsaker. Vi drøfter også alltid muligheten for

bærekraftig finansiering knyttet til karbonreduksjon med

våre kunder når vi diskuterer nye finansieringsavtaler. I

tillegg utforsker vi alternative løsninger for

omstillingsfinansiering for å støtte bransjen når vi aktivt

investerer i energibesparende teknologier for å kutte

utslipp og forberede oss på strammere regulatoriske krav

og karbonprising (EUs kvotehandel).

Næringseiendom

I 2023 satte DNB et oppdatert mål om å redusere

utslippsintensiteten i næringseiendomsporteføljen

med 29 prosent innen 2030, sammenliknet med

baseline-året 2019. Baseline-verdien er beregnet

ut fra byggenes estimerte energiytelse og en

lokasjonsbasert utslippsfaktor for de aktuelle

underliggende energikildene. Måleparameteren for

fysisk utslippsintensitet er kg CO

e/m

/år, og målet er

satt i tråd med banen til Carbon Risk Real Estate Monitor

(CRREM) for å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Utslippene knyttet til en eiendom er primært drevet av

energien som brukes i driften av eiendommen over dens

levetid (Scope 2), samt byggeprosessen og materialene

som brukes (Scope 3). Baseline-verdien og målte utslipp

for porteføljen inkluderer foreløpig kun Scope 2.

Porteføljens beregnede utslippsintensitet for 2023 var

3,82 kg CO

e/m

/år, som er under den gjennomsnittlige

utslippsintensiteten for Norge etter CRREM-scenarioet.

Beregningene er gjort basert på utslippsfaktoren for

2022 siden oppdaterte data for 2023 ikke er tilgjengelig

før senere i 2024.

Selv om energiintensiteten i

porteføljen gikk noe ned fra 2019, økte den beregnede

utslippsfaktoren for forbrukt elektrisitet i perioden. Det

medførte en økning i den beregnede utslippsintensiteten

sammenliknet med verdien i baseline-året 2019, som

var 3,68 kg CO

e/m

/år. Det er fortsatt behov for store

forbedringer i energieffektiviteten for å nå målet innen

2030.

De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp i

næringseiendom er energieffektivisering av bygg

og avkarbonisering av energisystemet i samfunnet.

Sistnevnte er i stor grad utenfor våre kunders kontroll,

og derfor vil vi først og fremst gå i dialog med kundene

for å støtte dem i å forbedre energieffektiviteten til

byggene deres. Samtidig erkjenner vi at dette er en volatil

utslippsfaktor som i stor grad påvirkes av svingninger

i strøm som importeres til Norge, da landene rundt

generelt har en høyere utslippsfaktor. Dette kan gi en

5 Ifølge dokumentet CRREM Global Pathways var gjennomsnittsintensiteten for Norge 4,25 kg CO

e/m

i 2023.

6 Det internasjonale energibyrået (IEA) (2021) A Roadmap for the Global Energy Sector (et veikart for den globale energisektoren).

høyere finansiert utslippsintensitet, til tross for bedre

energieffektivitet i porteføljen.

I 2024 vil DNB fortsette å være i dialog med kundene og

gi insentiver gjennom grønn finansiering. I tillegg vil vi

øke innsatsen knyttet til rådgivning og informasjon rundt

energiforbedringer, og energieffektivisering vil få økt

betydning i kredittrisikovurderinger.

Borettslag

DNBs mål for 2030 er å redusere den fysiske

utslippsintensiteten i denne porteføljen med 50 prosent,

sammenliknet med baseline-året 2019. Baseline-verdien

og målet inkluderer Scope 1- og 2-utslipp. På grunn

av begrensninger i tilgjengelige data er ikke Scope 3-

utslipp inkludert på dette tidspunktet. Porteføljens

utslippsintensite

t har gått ned til 3,6 kg CO

e/m

/år

i 2023 fra 3,65 i 2019.

Bor

ettslagsektoren har mange av de samme

forutsetningene, mulighetene og utfordringene som

næringseiendomssektoren, og mange likhetstrekk

med boliglånsporteføljen. Dette innebærer at det

viktigste virkemiddelet som vi selv har kontroll over, er å

forbedre energieffektiviteten til byggene. Forbedringer

i borettslagsporteføljen vil også ha ringvirkninger til den

tilknyttede boliglånsporteføljen, og omvendt.

Når det gjelder næringseiendom, vil DNB gå i dialog med

kundene og gi insentiver for å øke energieffektiviteten

til byggene. Kommende EU-forskrifter om

energieffektiviteten til bygg, markedseffekter og

teknologiske framskritt er andre faktorer som forventes

å påvirke avkarboniseringen av porteføljen.

Stål

DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten

i stålporteføljen med 30 prosent innen 2030,

sammenliknet med baseline-året 2019. Målet

omfatter Scope 1- og 2-utslipp. Stålsektoren vil

spille en avgjørende rolle i klimaomstillingen. Det

er en sektor med høye utslipp, men som potensielt

kan bidra til avkarbonisering av andre sektorer.

På grunn av dette satte DNB i 2023 et nytt mål for

utslippsreduksjoner for stålporteføljen. DNB har en

relativt begrenset eksponering mot sektoren, og

kundene er allerede langt framme når det gjelder

lavutslippsproduksjon av stål. Utslippsintensiteten til

DNBs stålportefølje var 0,37 tonn CO

e/tonn stål i

2022, noe som er langt under referanseklimascenarioet

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

IEA NZE2050. Dette er litt høyere enn baseline-

verdien for 2019 på 0,22 tonn CO

e/tonn stål. Vi vet

imidlertid at porteføljens underliggende selskaper har

forbedret utslippsintensiteten i sin virksomhet, og at

porteføljens høyere gjennomsnittlige intensitet skyldtes

porteføljesammensetningen på måletidspunktet.

I DNB vil vi fortsette å støtte våre kunder i sektoren ved

hjelp av kundedialog og ved å finansiere aktiviteter

knyttet til omstillingen.

Strømproduksjon

Produksjonen av elektrisitet forventes å øke med

3,2 prosent årlig på globalt nivå fram mot 2050. Å øke

andelen fornybar energi gir en mulighet til å avkarbonisere

både produksjonen av elektrisitet og sektorene som er,

og vil bli, store forbrukere av denne elektrisiteten. DNBs

strømproduksjonsportefølje er basert på SBTi (SBTi:

Science-Based Target Initiative) sitt globale 1,5-graders

scenario, og baseline-verdien for 2019 var på 29,3 kg

e/MWh, noe som er godt under nivået som kreves

innen 2030. Dette reflekterer DNBs strategiske beslutning

om å primært finansiere fornybar energi innenfor denne

porteføljen. Baseline-verdien dekker Scope 1-utslipp for

alle eksponeringer i strømproduksjonsporteføljen for både

finansiering til bedriftskunder og prosjektfinansiering. På

grunn av den lave baseline-verdien, har vi ikke satt et mål

for utslippsreduksjon, da det vil begrense fleksibiliteten

som er nødvendig for å støtte kunder med troverdige

omstillingsstrategier. Porteføljens utslippsintensitet var

ytterligere redusert til 18,1 kg CO

e/MWh ved utgangen

av 2022.

I DNB vil vi opprettholde vår bransjestrategi for

finansiering av fornybar energi og kraftrelatert

infrastruktur. Vi vil fortsette å levere på vår ambisjon om

å øke eksponeringen mot null- og lavutslippsteknologier,

samtidig som vi støtter kunder med omstillingsstrategier.

Vi vil også fortsette å finansiere veletablerte teknologier

som vannkraft, vindkraft, solkraft, overføringssystemer for

elektrisitet og fjernvarmesystemer. I tillegg vil vi evaluere

nye, relaterte teknologier og forretningsmodeller for ren

energi etter hvert som de dukker opp.

7 Net Zero Emissions by 2050 Scenario fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Scenarioet er et normativt scenario som viser en vei for

energisektoren mot å oppnå netto null CO

-utslipp innen 2050.

8 Det internasjonale energibyrået (IEA) (2021) A Roadmap for the Global Energy Sector (et veikart for den globale energisektoren)

9 Det vil beregnes utslippsintensitet for Sbanken-porteføljen når Sbanken er fullstendig migrert inn i DNBs systemer.

10 CRREM Global (https://www.crrem.org/).

11 CRREM gir en framgangsmåte for å estimere utslipp på eiendomstypene enebolig og leilighet.

12 Basert på Enovas karakterskala (https://www.enova.no/energimerking/omenergimerkeordningen/om-energiattesten/ karakterskalaen/).

Lakseoppdrett

Det globale matsystemet står for en betydelig andel av

globale utslipp, og lakseoppdrettsnæringen kan bidra

til å redusere disse utslippene. Laks er en proteinkilde

som forårsaker relativt lave utslipp, men gitt en voksende

global befolkning, vil det vi spiser bli stadig viktigere. På

grunn av DNBs eksponering mot sektoren har vi besluttet

å måle karbonavtrykket til porteføljen årlig. Siden det

ikke finnes noe sektorspesifikt klimascenario har vi

valgt å ikke sette et spesifikt mål for avkarbonisering

av denne porteføljen, men vi vil arbeide for å forbedre

utslippsintensiteten i porteføljen gjennom aktiv dialog

med våre kunder og for å støtte og finansiere initiativer

som vil redusere utslippene i sektoren.

Porteføljens gjennomsnittlige utslippsintensitet for Scope

1- og 2-utslipp gikk fra 0,81 kg CO

e/kg HOG (Head-

On-Gutted, sløyd med hode) i 2019 til 0,66 i 2022.

Porteføljens Scope 3-utslipp gikk fra 4,47 kg CO

e/kg

HOG til 4,77 i samme periode.

Vi vil fortsette å ha bærekraft og utslippsreduksjoner

høyt på agendaen når vi er i dialog med våre kunder.

Siden 2019 har DNB finansiert 22,5 milliarder kroner i

bærekraftige finanstransaksjoner, som inkluderer grønne

og bærekraftslinkede lån, for sektoren.

Boliglån

DNB har satt et mål om å redusere utslippsintensiteten for

boliglånsporteføljen med 47 prosent innen 2030, til 1,95

kg CO

e/m/år sammenliknet med baseline-året 2019.

Målet dekker hele DNBs portefølje, inkluderer Scope

1- og 2-utslipp og vil justeres til å inkludere Sbanken-

porteføljen når den er integrert. Målene er basert på

anbefalinger fra Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA)

og SBTi. Vi har brukt CRREM-scenarioet fordi det er

i tråd med NZE2050-scenarioer fra SBTi og IEA og gir

en framgangsmåte for å estimere utslippene til de ulike

eiendomsgruppene som inngår i privatmarkedet. CRREM

er også scenarioet som benyttes for ekstern rapportering.

Porteføljens utslippsintensitet er beregnet på grunnlag

av byggenes energimerking, nasjonal statistikk for

energimiks i norske boliger og en lokasjonsbasert

(Norge) utslippsfaktor for de relevante energikildene.

Beregningene er gjort basert på en lokasjonsbasert

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

utslippsfaktor for 2022, da utslippsfaktoren for 2023 ikke

blir tilgjengelig før senere i 2024. Der energisertifikater

ikke er tilgjengelig, blir utslippsintensiteten til et bygg

estimert ved hjelp av eiendomsspesifikke data. Når

de eiendomsspesifikke dataene er utilstrekkelige,

blir bygget tildelt en utslippsverdi basert på

gjennomsnittet for porteføljen. Beregningene er gjort

i tråd med Finans Norges sektorspesifikke veileder for

bruk av PCAFs (Partnership for Carbon Accounting

Financials) internasjonale karbonregnskapsstandard

for finansbransjen. Med gjeldende metoder har DNB

beregnet en utslippsintensitet på 3,75 kg CO

e/m/år for

hele boliglånsporteføljen for 2023, som er noe opp fra

baseline-året 2019 (3,69 kg COe/m/år). Sammenliknet

med baseline-året har vi fått bedre data om byggenes

faktiske energimerkinger. Det kan medføre at vi estimerer

noe høyere energiforbruk nå enn det vi gjorde på

grunnlag av dataene vi hadde tidligere. Basert på PCAFs

datakvalitetsskala hadde vi en skår på 3,21 i 2023, som

er en forbedring fra 3,95 siden baseline-året 2019. Dette

skyldtes tilgangen til flere energimerkinger av boliger. I

DNB jobber vi kontinuerlig med å forbedre datakvalitet for

å sikre at vi har så gode data som mulig for beregning av

utslippene våre.

For å nå målet vil vi framover aktivt støtte og oppmuntre

kundene våre til å forbedre energieffektiviteten i

hjemmene sine, men måloppnåelse krever at det

også gjøres betydelige investeringer i den norske

boligsektoren. Kundene våre må bli gjort oppmerksomme

på kommende regulatoriske krav til energieffektivisering,

nye subsidier og passende tiltak de kan iverksette for å

forbedre energieffektiviteten i hjemmene sine på den

mest kostnadseffektive måten. Gjennom god rådgivning

til kundene vil vi hjelpe dem med å forstå behovet for

og fordelene med energieffektivisering av boligen. For

å lykkes med dette arbeidet blir det videre sentralt å

investere i kompetanse hos våre ansatte om emnet.

Finansiering av kostnader som er knyttet til

energieffektiviseringstiltak er en av de største barrierene

for de fleste huseiere, og etterspørselen etter egnede

finansieringsløsninger øker. Basert på dette vil vi forsøke

å oppnå vår netto null-målsetting samtidig som vi ivaretar

vår forpliktelse til finansiell inkludering i det norske

samfunnet. Vi vil videre utforske nye partnerskap for å

kunne tilby kundene et bredere spekter av tjenester og

sikre tettere integrasjon med statlige støtteordninger.

13 PCAFs skala for datakvalitet rangeres fra 1–5, hvor 1 er høyeste mulige datakvalitetsnivå. Datakvaliteten har betydning for hvor presist porteføljens

utslipp beregnes.

14 European Commission – “Questions and Answers on the revision of the Energy Performance of Buildings Directive” (https://ec.europa.eu/

commission/presscorner/detail/en/qanda_21_6686).

Kommende reguleringer og markedsstandarder fremmer

viktigheten av å energieffektivisere eiendomssektoren

for å nå de globale klimamålene . DNB vil engasjere

seg med relevante beslutningstakere for å påvirke

utformingen av sektorspesifikke reguleringer, offentlige

støtteordninger og insentiver som kan motivere

både forbrukere og selskaper til å gjøre bærekraftige

investeringer i boligene sine.

Miljøvennlig transport

DNB har som mål å redusere utslippsintensiteten i

finansiering av motorkjøretøy med 32 prosent fram

mot 2030, sammenliknet med baseline-året 2019.

Utslippene er beregnet etter PCAF-standarden og

dekker finansierte utslipp i Scope 1 og 2. Dataene

som brukes for å beregne utslippene spenner fra

faktiske forbruks- og utslippsdata til nasjonale og

europeiske gjennomsnittsfaktorer. Målet om reduksjon

av utslippsintensiteten er beregnet ved hjelp av SDA-

verktøyet (Sectoral Decarbonisation Approach) fra SBTi

og utslippsscenarioet som er innbygd i verktøyet Beyond

C scenario.

I 2023 var utslippsintensiteten i porteføljen på

58 g CO

e/km, som er en reduksjon på 35 prosent

sammenliknet med baseline-året 2019. Nedgangen

skyldtes i stor grad økt finansiering av utslippsfrie

kjøretøy. Det forventes fortsatt en økning i finansiering

av utslippsfrie kjøretøy i alle markedene hvor DNB er

representert. Samtidig spiller politiske virkemidler og

støtteordninger inn på overgangen til utslippsfrie kjøretøy.

Framover vil vi, ettersom datakvaliteten bedres,

oppdatere vårt utslippsmål for motorkjøretøy til et

1,5-graders scenario. Vi vil også jobbe for at flere

kunder velger utslippsfrie kjøretøy, men vi vil fortsette

å tilby finansiering av fossile kjøretøy til kunder som av

rekkevidderelaterte eller finansielle årsaker ikke kan velge

slike kjøretøy. Reduksjon av utslippsintensitet henger også

tett sammen med kommende reguleringer nasjonalt og i

EU angående nullutslippskjøretøy.

Redusere utslipp i investeringsporteføljen

I tråd med DNBs netto null-utslippsambisjon og

transisjonsplan har DNB Asset Management (DAM)

satt et nytt mål om at 58 prosent av selskapene i

DAMs portefølje skal ha satt et vitenskapsbasert

utslippsreduksjonsmål innen 2030. Dersom verden skal

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

nå netto null i 2050, bør alle selskaper ha satt en slik

målsetning senest i 2040, ifølge SBTi. Målet om 58

prosent i 2030 antar en lineær utvikling i antall selskaper

med slike mål basert på 2022-tall. Ved utgangen av

2022 hadde 24 prosent av selskapene i porteføljen et

slikt mål, og ved utgangen av 2023 var andelen økt til 30

prosent. Vi ønsker ikke å utelukke selskaper med høye

utslipp fra vårt investeringsunivers fordi vi mener at de

med størst utslipp er de samme selskapene som gjennom

gode utslippsstrategier vil kunne ha størst påvirkning på

den grønne omstillingen. Aktivt eierskap vil her være vårt

viktigste verktøy.

DAM har over flere år gått i dialog med selskaper for å

diskutere klimarapportering og målsetninger, men i tråd

med vårt nye mål skal dialogene bli enda mer spisset.

Vi tilstreber å stemme ved generalforsamlingene til alle

norske selskaper i vår portefølje, alle selskaper vi holder i

aktivt forvaltede fond og alle generalforsamlinger der det

fremmes aksjonærforslag Vi ser at miljøforslag i økende

grad fremmes i slikte møter. I 2023 stemte vi ved i alt

1 352 selskapsmøter. Framover vil det også være viktig

å vur

dere om forslag underbygger våre ambisjoner, og

vi skal oppfordre til åpenhet gjennom at vi også blir mer

transparente og styrker vår egen klimarapportering.

Vi er allerede i gang med å kartlegge og påvirke de 30

selskapene i porteføljen som bidrar mest til våre utslipp,

og sørge for at de setter realistiske og vitenskapsbaserte

mål, samt gjør kutt i sine utslipp i tråd med disse

målsetningene. Lenke til vår informasjonsside om

votering, som viser hvordan DAM stemmer: https://vds.

issgovernance.com/vds/#/OTY1Nw==.

I 2023 ble ambisjonen om netto null-utslipp ytterligere

integrert i arbeidet med aktivt eierskap, og dette

har også vært viktig i videreutviklingen av fond med

bærekraftstema. Dette arbeidet ble forsterket gjennom

transisjonsplanen som setter ambisiøse mål om

utslippskutt. Vi gjentok i tillegg kartleggingen fra 2022

av utslippsintensiteten i våre porteføljer og videreførte

arbeidet med å innhente data for å ytterligere forbedre

integreringen av ambisjonen om netto null-utslipp i

våre investeringsprosesser. Resultatet av kartleggingen

brukes også til å velge hvilke selskaper vi inngår dialog

med. Årets kartlegging kunne vise til en reduksjon i

utslippsintensiteten i flere av fondene og for porteføljen

15 Science-Based Targets initiative (2022) Foundations for science-based net-zero target setting in the financial sector.

reporting date.

som helhet. For flere detaljer om dette, se DAMs

årsrapport på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Gjennom 2023 har DAM også

→ deltatt i det norske investorsamarbeidet for klima og

naturmangfold med flere av de største selskapene på

Oslo børs

→ jobbet med å tette datahull i kartleggingen av

utslippsintensiteten i porteføljen ved hjelp av

anerkjente metoder og verktøy. Se beskrivelse i DAMs

årsrapport for 2023 på dnb.no/bærekraftsrapporter

→ økt antall fond med bærekraftstematiske kriterier i

fondsmandatet som sikrer at det investeres i selskaper

med god miljømessig og sosial profil

→ hatt 61 dialoger med selskaper om klima

→ av disse 61 har vi gjennomført 26 dialoger for å

påvirke de 30 selskapene i porteføljen som bidrar

mest til våre utslipp. Dette gjør vi for å bidra til at

de setter realistiske og vitenskapsbaserte mål,

som igjen bidrar til at vi når våre målsetninger satt

i transisjonsplanen. Målene bør være godkjent av

SBTi, men vi godtar også mål som oppfyller våre

egendefinerte kriterier for vitenskapsbaserte mål.

→ gjennomført en undersøkelse av norske utstedere av

rentefond, der mål om utslippsreduksjon var et eget

tema

Redusere utslippsintensiteten

i livsforsikringsporteføljen

Vi har som mål å redusere utslippsintensiteten i

livsforsikringsporteføljen med 55 prosent (Scope 1

og 2) innen 2030, sammenliknet med 2019-nivå. Vi

bruker metoden Weighted Average Carbon Intensity

(WACI) og data fra MSCI ESG Research for å måle

utslippsintensitet. Vår rapportering er basert på noterte

aksjer og kredittobligasjoner ettersom datakvaliteten for

andre aktivaklasser er svak.

I 2023 var WACI for porteføljen på 59,87 tonn CO

e/$M

revenue, og utslippsintensiteten til porteføljen er redusert

med 25 prosent fra 2022-nivået. Fra baseline-året 2019

er utslippene redusert med 44 prosent, noe som ligger

godt innenfor målet om en lineær reduksjon fram mot

2030.

Årsaken til reduksjonen er blant annet at det har vært en

betydelig reduksjon i utslippsintensitet globalt, i tillegg

til at andelen teknologiselskaper i våre porteføljer økte

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

i 2023. Slike selskaper har ofte lav utslippsintensitet.

Andelen energiselskaper, som ofte har høy

utslippsintensitet, ble også redusert i løpet av året. Denne

sektorvridningen i porteføljen skyldtes både utviklingen

i markedet og valg av selskaper i våre forvalteres

porteføljer.

Basert på tidligere svingninger forventer vi

fortsatt stor variasjon i utviklingen framover.

Vi har også satt et dekningsmål for porteføljen basert

på veiledning fra SBTi, som innebærer å øke andelen

investeringer i aksjer og bedriftsobligasjoner med

vitenskapsbaserte utslippsreduksjonsmål. Målet er at

53 prosent av selskapets forvaltede midler (Assets

Under Management, AUM) skal ha vitenskapsbaserte

mål innen 2030. Dette beregnes som en prosentandel

av beholdningene innenfor omfanget av dekningsmålet,

som inkluderer aksjer og bedriftsobligasjoner. I 2023 var

andelen av våre investeringer med vitenskapsbaserte

utslippsreduksjonsmål 33 prosent.

Videre har vi som målsetting at alle våre fondsforvaltere

skal ha netto null-mål eller vitenskapsbaserte mål innen

2025, og vi skal utøve aktivt eierskap via fondsforvaltere

for å påvirke de 15 selskapene i porteføljen med

høyest utslipp. Målet om utslippsreduksjon vil framover

understøttes av disse målsetningene, og målene vil

fungere som verktøy for å vurdere og styre klimarisiko i

våre porteføljer gjennom å følge utviklingen i utslipp fra

våre investeringer, og overvåke om vårt arbeid med aktivt

eierskap har ønsket effekt.

Redusere utslippsintensiteten i DNB

Næringseiendom

DNB Næringseiendom har som mål å redusere

karbonintensiteten i sin portefølje med 35 prosent innen

2030, sammenliknet med 2019-nivå. Målet dekker 84

prosent av porteføljen, og er basert på CRREM-scenarioet

som er i tråd med Parisavtalen og omfatter Scope 1 og 2.

For å nå målet vil DNB Næringseiendom fokusere på å

redusere energirelaterte utslipp fra drift av eiendommene

og gjennomføre planlagte bærekraftige prosjekter,

hvor konkrete energibesparende mål er definert i

prosjektplanene. Dette gjøres spesielt når eiendommene

gjennomgår oppgraderinger. Hver enkelt eiendom har

egne miljømål med tiltak og planer for å oppnå dem.

DNB Næringseiendom bruker et sett med nøkkeltall for

å forbedre miljøkvaliteten til porteføljen, med vekt på

å redusere klimagassutslipp, få ned energiforbruk og

17 Building Research Establishment Environmental Assessment Method.

gjennomføre tredjepartssertifisering av bygg. BREEAM-

sertifisering er viktig for å definere miljøstandard og bidra

til kontinuerlig forbedring av byggene i porteføljen.

I 2023 oppnådde vi en karbonbesparelse på 7,8 prosent

fra 2019-nivå. Reduksjonene kommer fra ordinær drift av

byggene og gjennomføring av prosjekter. I arbeidet med

målsettingen framover vil vi

→ redusere påvirkning på miljø og klima gjennom å

framheve adferdsmønstre, produkter, tjenester og

tekniske løsninger som kan redusere CO

-utslipp

→ integr

ere miljø og klima i vår daglige virksomhet

→ aktivt s

tyre og overvåke klimarisiko

Redusere utslipp fra egen virksomhet

DNBs bidrag til klimaomstillingen starter med egen

virksomhet, og i DNB jobber vi kontinuerlig med å

utvide omfanget av hvilke utslipp vi måler og å sette

konkrete mål for å redusere disse. I 2023 satte vi mål

innenfor Scope 1 og 2 for egen drift fram mot 2030.

Innen Scope 1 skal vi redusere utslippsintensiteten for

egne motorkjøretøy med 25,5 prosent innen 2030, fra

83,77 g CO

e/pkm i 2022 til 62,39 i 2030. I 2023 var

utslippsintensiteten 67,45 g CO

e/pkm. For å nå målet vil

vi blant annet erstatte fossilbiler med elbiler. Innen Scope

2 skal vi redusere vårt energiforbruk, målt i kg CO

e/m2,

på våre kontorlokasjoner.

Energiforbruk på våre kontorlokasjoner

I 2023 var det en reduksjon av energiforbruket per

kvadratmeter i EU sammenlignet med 2022, mens

det var en økning i kontorlokasjonene i USA og Asia.

Økningen skyldes blant annet at datakvaliteten er

forbedret, men den kraftige økningen i USA skyldes også

at vi har endret utslippskilde fra når transisjonsplanen

ble utarbeidet. Dette vil bli korrigert ved oppdatering

av transisjonsplanen. For å nå målene for Scope 2

er vi avhengig av en reduksjon i karbonintensiteten i

energimiksen på de enkelte lokasjonene. Samtidig skal

vi fortsette å jobbe systematisk med å identifisere og

Mål i kg

e/m/år 2023 2022

Endring

fra 2022

til 2023

(prosent)

Mål for

2030

EU 4,6 4,7 -2 4,4

USA 44,9 24,8 +81 18,4

Asia 54,1 51,5 +5 33,1

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

gjennomføre energireduserende tiltak både i Norge og

ved våre internasjonale lokasjoner.

Utvikling i målte utslipp

Vi rapporterer årlig på våre klimagassutslipp knyttet

til egen drift for Scope 1 og 2, og for utvalgte

kategorier i Scope 3, blant annet energiforbruk, reiser,

avfallshåndtering og utslipp fra datasentre. I 2023 var

vårt totale utslipp fra egen drift på 7 745 tCO

e. Dette

er en økning på om lag 16 prosent fra 2022. Det økte

utslippet er delvis knyttet til økt kvalitet i rapportering

av energiforbruk og at vi har inkludert mer data i vårt

Scope 3-utslipp. Økningen skyldtes også delvis at

utslippsfaktoren for flyreiser har økt, selv om antall

flyreiser i 2023 var relativt stabilt sammenlignet med

2022. For mer detaljert informasjon om beregninger for

våre utslipp, se vårt årlige karbonregnskap på

dnb.no/bærekraftsrapporter. Rapporten er utarbeidet

v ekstern leverandør.

Vi har siden 2014 kjøpt klimakvoter for alle direkte

og målte indirekte utslipp fra egen drift (fra

eksempelvis flyreiser og avfallshåndtering), i tillegg til

opprinnelsesgarantier for elektrisitetsforbruket vårt. For

2023-utslippene kjøpte vi klimakvoter for 6 413 tCOe i

to prosjekter sertifisert etter Gold Standard Project.

Hvordan vi jobber med å redusere utslipp

fra egen virksomhet

Vi har jobbet systematisk over flere år med å redusere

klimagassutslipp fra egen drift, blant annet gjennom

å optimalisere arealbruken vår og gjennom å etablere

energioppfølgingssystemer som har resultert i at

energiforbruket har blitt redusert med 26 prosent per

kvadratmeter i perioden 2014 til 2023. Vi fortsetter

også det kontinuerlige arbeidet med å redusere avfall og

opprettholde resirkuleringsgraden i samarbeid med Norsk

Gjenvinning. I 2023 etablerte vi også «DNBs bærekraftige

matstrategi mot 2030» som tar sikte på å redusere

klimagassutslipp fra matservering. Siden 2019 har vi

redusert matsvinnet per gjest med 23 prosent.

Vi fortsetter å jobbe målrettet for å redusere fotavtrykket

fra egen drift, og vi har pågående aktiviteter for å sette

mål for utslippsreduksjoner i flere kategorier innen

Scope 3 fram mot 2030. Leverandørkjeden er en

vesentlig kilde til utslipp fra egen drift, og i arbeidet med

innkjøp er miljø og bærekraft viktige temaer. Vi utfordrer

leverandørene når det gjelder å tilby mer miljøvennlige

alternativer, og stiller krav til ulike sertifiseringer der dette

er relevant. I tillegg samarbeider vi med leverandører om

å forlenge livsløpet til produktet etter at vårt bruksbehov

ikke lenger er til stede.

Utslipp i tCO

e 2023 2022 2021

Sum direkte utslipp, Scope 1 168 186 242

Sum Scope 2 (lokasjonsbasert) 1408 1 626 1 914

Sum Scope 2 (markedsbasert) 210 119 118

Scope 3-utslipp

Avfall 233 228 159

Forretningsreiser 5 219 3 813 1 014

Annet 717 811 576

Sum indirekte utslipp, Scope 3 6 169 4 851 1 749

Sum totalt utslipp, Scope 1–3 7 745 6 663 3 904

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Klimagassutslipp og energieffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Over hele kloden er velfungerende økosystemer og

naturmangfold truet av menneskelig aktivitet, og det er

bred enighet om at klima og natur henger tett sammen.

FNs klimapanel og det internasjonale naturpanelet har

slått fast at å kutte utslipp ikke er nok – ødeleggelsen av

natur må stanses og ødelagt natur må repareres for at

vi skal kunne løse klimakrisen. Gjennom våre utlåns- og

investeringsaktiviteter, og gjennom egen drift og innkjøp,

har vi påvirkning på naturmangfold og økosystemer. Vår

direkte påvirkning gjennom egen drift er begrenset,

men samtidig er vi bevisste på at endringer også skapes

gjennom små og nære tiltak som søppelsortering,

redusert matavfall og ansvarlige innkjøp av varer og

tjenester. Vår indirekte påvirkning gjennom utlån og

investeringer er langt mer vesentlig, og kan medføre både

risiko og muligheter for DNB.

Tilgang på naturressurser er nøkkelen til verdiskaping for

en rekke selskaper i våre utlåns- og investeringsporteføljer,

og redusert tilgang på natur ressurser vil påvirke disse

selskapenes levedyktighet og lønnsomhet, noe som

igjen kan påvirke DNBs lønnsomhet. Selskapene bør

derfor vurdere risikoene knyttet til sin påvirkning på og

avhengighet av naturen, og forsøke å omstille seg fra

en lineær til en sirkulær forretningsmodell. Les mer om

hvordan vi jobber med sirkulær økonomi på side 76.

Vi har i flere år løftet temaet naturmangfold gjennom

ESG-risikovurderinger, forventninger og dialog med

kundene vi finansierer og investerer i. I 2022 vedtok

vi også en posisjonserklæring om at vi skal fremme

naturmangfold og redusere naturrisiko. Gjennom vår

deltakelse i ulike initiativer som blant annet PBAF og

Nature Action 100, har vi også forpliktet oss til å arbeide

med naturmangfold og økosystemer. Les mer om hvilke

initiativer og samarbeid vi har inngått på side 53.

1 Klima- og miljødepartementet (2021) Klima og natur henger sammen (https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/inn-

siktsartikler-naturmangfold/klima-og-natur-henger-sammen/id2722684/).

Hva ble gjort i 2023?

Utlån til bedriftskunder

Flere av EUs regulatoriske initiativer, inkludert

taksonomien for bærekraftige aktiviteter, direktivet

for bedrifters bærekraftsrapportering (Corporate

Sustainability Reporting Directive, CSRD med

tilhørende rapporteringsstandarder, ESRS) og

offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance

Disclosures Regulation, SFDR) inneholder elementer

av naturmangfold og tilknyttede måleparametere.

DNB ser positivt på at tilgangen på standardiserte og

selskapsspesifikke data øker. Det vil bedre muligheten

for å vurdere vår risiko knyttet til naturmangfold i

utlånsporteføljen. For de fleste av våre bedriftskunder

er risiko og muligheter relatert til natur og biologisk

mangfold fortsatt et relativt nytt tema. Noen kunder

har lenge møtt naturrelaterte krav gjennom regulering,

konsesjoner og utslippstillatelser, men også gjennom ulike

frivillige bransjespesifikke standarder. I april 2023 deltok

vi i samtaler med flere eksisterende og potensielle kunder

på Bergindustridagene i regi av Norsk Bergindustri. Her

fikk vi en innføring i Towards Sustainable Mining (TSM)

– en ledende standard for bærekraft i gruveindustrien.

Standarden har blant annet et eget rammeverk og en

protokoll for bevaring av biologisk mangfold. Det er nå

mangel på sikker tilgang til kritiske mineraler som er

nødvendige for det grønne skiftet i Europa. Økt forståelse

for og innsikt i hvordan det kan tas hensyn til natur og

biologisk mangfold i bergindustrien er en forutsetning

for at vi skal kunne finansiere utvinning av lovende

forekomster av kritiske mineraler i Norge og Norden.

Arbeidet med å integrere hensynet til naturmangfold og

økosystemer har ellers blitt videreført i kundedialoger

innen eiendomssektoren, sjømatnæringen og matvare-

industrien. Vi har også oppdatert dette temaet i vårt

ESG-risikovurderingsverktøy. Verktøyet, som brukes

overfor kredittkunder, er også under oppdatering,

med blant annet en ny bransjespesifikk modul for

fiskeoppdrett. Modulen har flere spørsmål knyttet til tap

av naturmangfold og økosystemer.

DNB har forpliktet seg til å følge ekvatorprinsippene

for prosjektrelatert finansering. Dette innebærer blant

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

Naturmangfold og økosystemer

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Naturmangfold og økosystemer

DNB-konsernet Årsrapport 2023

annet at vi for prosjekter vi finansierer, og som har

betydelig potensiell påvirkning på naturmangfold og

økosystemer, følger strenge standarder og rutiner for

å ivareta og beskytte natur og biologisk mangfold. For

slike prosjektfinansieringer vil vi kreve at det foreligger

grundige konsekvensutredninger av flora og fauna, slik at

arter som kan påvirkes negativt er kartlagt. For prosjekter

hvor iboende risiko for dette er høy, vil vi engasjere en

uavhengig ekspert som vil vurdere om risikoreduserende

tiltak foreslått av kunden er tilfredsstillende. Der dette

ikke er tilfellet, vil vi kreve at det iverksettes korrigerende

tiltak som vil sikre etterlevelse av ekvatorprinsippene.

I 2023 deltok vi gjennom ekvatorprinsippsamarbeidet på

flere møter med Taskforce for Nature-Related Disclosure

(TNFD). Dette har økt vår forståelse for hvordan analysene

vi krever gjennomført av våre prosjektsponsorer kan

tilpasses TNFDs rammeverk, som består av disse

elementene: Locate, Evaluate, Assess, Prepare (lokaliser,

evaluer, vurder og forbered). Gjennom 2023 fortsatte

vi også å oppmuntre kunder det er aktuelt for til å

rapportere sin påvirkning på natur og sine bidrag til

reduksjon av tap av naturmangfold og økosystemer til

Global Biodiversity Information Facility (GBIF).

Investeringer

I 2021 lanserte vårt kapitalforvaltningsselskap DNB

Asset Management (DAM) et forventningsdokument

for naturmangfold rettet mot selskaper. I møter med

Våre styrende dokumenter i arbeidet med

naturmangfold og økosystemer

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig

økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i.

Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer.

→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til miljøet og å drive virksomhet som har

minst mulig negativ påvirkning på det ytre miljøet. I tillegg skal vi arbeide for å minimere den indirekte

belastningen på miljøet som eier, investor, långiver og innkjøper.

→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen dokumenterer våre krav og

forventninger til kundene våre. I tillegg til de generelle forventningene om aktsomhet og tiltak for å

redusere negativ påvirkning på natur og økosystemer mest mulig, er det etablert eksklusjonskriterier

for nærmere bestemte aktiviteter. Når det gjelder kunder som opererer i bransjer med stor potensiell

negativ påvirkning på klima, natur, naturmangfold og vannressurser, er det i vår interesse å bidra til at

de reduserer sitt miljøavtrykk og forbruk av kollektive goder på en ansvarlig måte.

→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til alvorlig

miljøskade og at vurdering av risiko og muligheter knyttet til miljø integreres i forvaltningen av

investeringene. Våre forventninger til og analysekriterier for selskaper vi investerer i med hensyn til

naturmangfold og økosystemer, er også beskrevet i vårt forventningsdokument for naturmangfold

(inkludert avskoging) som er tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene inneholder krav og forventinger

knyttet til naturmangfold og økosystemer.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Naturmangfold og økosystemer

DNB-konsernet Årsrapport 2023

selskaper ber vi ofte om tilbakemelding på om de

opplever dokumentet som relevant, samt informasjon om

eventuelle avvik i selskapenes praksis. I 2023 besluttet vi

å løfte naturmangfold til å bli et langsiktig fokusområde

for aktivt eierskap. Det betyr at dette er en tematikk vi

har vurdert som en av de mest vesentlige for det aktive

eierskapet i selskapene i DNBs investeringsporteføljer i

årene framover.

I 2023 gjennomførte DAM 43 dialoger med fokus

på naturmangfold, inkludert avskoging og arealbruk.

37 prosent av dialogene kunne vise til progresjon i

selskapets arbeid siden forrige gang dette ble diskutert.

Dialogene foregikk både individuelt og gjennom ulike

investorsamarbeid og initiativer, inkludert fortsettelsen

av FAIRR-initiativet. Samarbeidet med FAIRR omfatter

dialogarbeid knyttet til bærekraftige proteiner og sporing

av råvarer og innsatsfaktorer i produksjonen av kjøtt,

samt bærekraftig fiskeoppdrett. Vi har også deltatt i

et nytt initiativ gjennom FAIRR som omfatter «tap av

naturmangfold som skyldes avfall og forurensning» med

involvering av produsenter av svine- og kyllingkjøtt, samt

gjødselprodusenter. Her er fokuset på bedre håndtering

av husdyrgjødsel og animalsk avfall, og på å minimere

de negative påvirkningene av eutrofiering – det vil si

forurensning som skyldes økt tilførsel av næringsstoffer

og effektene dette har på naturmangfold og økosystemer.

Andre eksempler på dialogaktiviteter er vår deltakelse

arbeidsgruppen Investor Working Group for a

Deforestation-free Automotive Industry der vi har vært

med i møter med store produsenter av produkter for

bilproduksjon i samarbeid med Regnskogsfondet.

Regnskogsfondet har vært en nyttig støttespiller i vårt

arbeid med naturmangfold, og vi har samarbeidet

med dem på mange prosjekter i året som har gått. Vi

deltok også på en investorkonferanse med Norges Bank

Investment Management (NBIM) og Regnskogsfondet for

å snakke om hvordan vi jobber med naturmangfold i DNB.

Flere av EUs regulatoriske initiativer inneholder

også elementer av naturmangfold og tilknyttede

måleparametere. DAM ser positivt på den økende graden

av tilgjengelige og standardiserte selskapsdata, da vi i

vår utøvelse av aktivt eierskap ser viktigheten av gode

data. Økte rapporteringskrav har også medført at vi har

lagt ned betydelige ressurser i å samle og produsere

relevante data for selskaper vi er investert i. I tillegg har

vi oppfordret selskaper til å rapportere på indikatorene

som er definert i SFDR, slik at vi som forvaltere vil kunne

2 FAIRR Initiativet er et investornettverk som fokuserer på ESG-risikoer og -muligheter i den globale matvaresektoren.

benytte disse dataene til integrering av naturmangfold i

investeringsbeslutningene.

Veien videre

I dialog med investorer, myndigheter og øvrige

interessenter blir natur et stadig viktigere tema, i tillegg

til at rapporteringskravene på området øker. På kort

tid har en rekke nye veiledere, verktøy og rammeverk

blitt utviklet og ferdigstilt. Vi er i gang med et større

arbeid knyttet til natur, der vi kartlegger vår påvirkning

på og avhengighet av naturen gjennom våre utlån og

investeringer innenfor vesentlige sektorer, i tillegg til

relaterte naturrisikoer og -muligheter. Dette arbeidet vil

fortsette i 2024.

Kartleggingen baserer seg på tilgjengelige data og

verktøy som viser hvilke sektorer og geografiske områder

der avhengigheten av og påvirkningen på natur er størst.

Kartleggingsfasen gjør at vi kan spisse arbeidet inn mot

områdene der vi har størst risiko, samt mulighet for å

kunne påvirke. Dette arbeidet legger grunnlaget for å

jobbe strategisk med utvalgte sektorer, sette relevante og

målbare indikatorer og målsettinger, og gjøre oss i bedre

stand til å imøtekomme kommende krav og forventninger.

I DAM vil vi i tiden framover arbeide med å definere beste

praksis for å kunne påvirke selskaper i riktig retning når

det gjelder integrering av naturmangfold. Vi skal videre

påvirke selskaper til å rapportere på naturmangfold, men

gode og troverdige data er en utfordring for mange.

Implementeringen av TNFD vil veilede selskaper i denne

rapporteringen, og er dermed viktig å følge med på

framover. DAM brukte i 2023 TNFD-rammeverket til å

analysere innholdet i porteføljer og til å spisse arbeidet

med aktivt eierskap. Dette arbeidet vil bli videreutviklet i

2024.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Naturmangfold og økosystemer

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Verdens naturressurser er under økt press og det er

viktig for klimaet, naturen og miljøet at ressursene

brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet

for å ta ut nye. Flere av selskapene i DNBs utlåns- og

investeringsportefølje er avhengige av tilgang på

naturressurser, og derfor er effektiv bruk av slike ressurser

viktig for oss. Risikoer knyttet til tap av naturressurser

inngår som en viktig del av våre ESG-vurderinger når

vi skal finansiere selskaper, og vi ønsker generelt at

1 Miljødirektoratet (2023) Sirkulær økonomi.

selskapene skal jobbe for ressurseffektivitet. Gjennom

vår portefølje og dialoger med selskaper har vi indirekte

påvirkning på sirkulær økonomi og ressurseffektivitet,

og vi ønsker å støtte og være en pådriver for mer

sirkulære forretningsmodeller. DNB ønsker å påvirke

positivt gjennom å stille forventninger til våre kunder og

selskapene vi investerer i, i tillegg til å utvikle produkter

og tjenester som støtter opp om omleggingen til en

sirkulær økonomi.

For å styrke vår kompetanse på sirkulær økonomi og dele

erfaringer på tvers av finansbransjen, ble vi i 2023 en del

av Sirkulær finanskoalisjon initiert av Finansforbundet,

WWF og Circular Norway. Sirkulær finanskoalisjon er en

samarbeidsarena hvor deltakere fra finansnæringen deler

erfaring og kompetanse for å utvikle sirkulære produkter,

tjenester og verktøy som er tilpasset nytt EU-regelverk,

samt klima- og miljømål. Gjennom koalisjonen har vi

Sirkulær økonomi

og ressurseffektivitet

LIVET I

HAVET

LIVET PÅ

LAND

ANSVARLIG

FORBRUK OG

PRODUKSJON

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

Hva er en sirkulær forretningsmodell?

En sirkulær forretningsmodell er en måte å drive en virksomhet på som tar hensyn til miljøet og naturressursene.

I stedet for å følge den lineære modellen som baserer seg på å utvinne, bruke og kaste materialer og produkter,

søker en sirkulær forretningsmodell å redusere avfall, forlenge levetiden og gjenbruke og gjenvinne materialer og

produkter så mye som mulig. En sirkulær forretningsmodell kan også innebære å tilby tjenester i stedet for produkter,

for eksempel å leie, dele eller reparere. Målet med en sirkulær forretningsmodell er å skape verdi for kundene,

virksomheten og samfunnet, samtidig som man reduserer miljøbelastningen og sparer ressurser.

Resirkulering

Er et vidt begrep for prosesser som gjør det mulig å ta

produkter og materialer i bruk på nytt slik at det ikke

ender som avfall.

Oppsirkulering

Er et begrep som brukes for å beskrive prosessen

der avfallsmaterialer blir omgjort til nye materialer

eller produkter av høyere kvalitet eller verdi enn det

opprinnelige materialet.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

diskutert relevante problemstillinger og hatt dialog med

interessenter som blant annet andre banker og selskaper.

Læringen fra deltakelsen har vi tatt inn i det interne

arbeidet med sirkularitet.

Vårt arbeid med sirkulær økonomi er forankret i blant

annet Initiative for Responsible Ship Recycling (RSRS) som

forplikter DNB til å integrere prinsippene om ansvarlig

opphugging og resirkulering av skip i våre låneavtaler

og øvrige vilkår. Gjennom vårt arbeid med prinsippene

for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible

Banking, PRB) fra FNs miljøprogram for finanssektoren

(United Nations Environment Program Finance Initiative,

UNEP FI) har vi også kommet fram til sirkulær økonomi

som ett av hovedområdene hvor DNB har en særlig

påvirkningsmulighet gjennom utlånsporteføljen.

Hva ble gjort i 2023?

Utlån til bedriftskunder

I forbindelse med utlån til bedriftskunder gjør vi

vurderinger av ulike aspekter ved selskapenes håndtering

av resirkulering og avfallsreduksjon. Vi har dialog med

kunder i relevante sektorer om dette temaet for å bidra til

kunnskapsdeling og til at kundene øker eller igangsetter

nødvendige aktiviteter. I oktober 2023 ble DNBs grønne

produktrammeverk oppdatert med definerte sirkulære

aktiviteter som kan finansieres med grønne lån for å støtte

slike tiltak.

I samsvar med vår RSRS-forpliktelse, og med egen

målsetning om å inkludere en klausul om ansvarlig

resirkulering av skip i låneavtaler, inneholdt i 2023 alle

Våre styrende dokumenter i arbeidet med sirkulær

økonomi og ressurseffektivitet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): DNB tar samfunnsansvar og bidrar til en bærekraftig

økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i.

Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, også ved investeringer og finansieringer.

→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta hensyn til miljøet og å drive virksomhet som har

minst mulig negativ påvirkning på det ytre miljøet. I tillegg skal vi arbeide for å fremme økt miljøansvar

og oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig og bærekraftig teknologi og løsninger.

→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: Instruksen redegjør for våre krav og

forventninger til kunder vi yter kreditt eller annen tilrettelagt finansering til. I DNB innvilger vi ikke

kreditt til kunder som medvirker til alvorlig miljøskade, og vi har forpliktet oss til å ta hensyn til klima og

miljø i all vår kredittvirksomhet.

→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til alvorlig

miljøskade og skal integrere vurdering av risiko og muligheter knyttet til miljø i forvaltningen av

investeringene.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

nye og refinansierte låneavtaler som har sikkerhet i

skip, og alle nye lån med pant i offshore skip og -rigger,

en klausul om ansvarlig gjenvinning. Inkludering av en

gjenvinningsklausul har vært standard praksis siden 2018,

så i dag inneholder de fleste låneavtaler innen shipping

en slik klausul. I 2025 vil også Hong Kong-konvensjonen

for ansvarlig resirkulering av skip tre i kraft som en global

regulering.

I 2023 gikk DNB inn som prosjektpartner i et konsortium,

ledet av Nordic Circles, som fremmer oppsirkulering

av metall fra maritim industri til miljøvennlige bygge-

materialer. Prosjektet vil gå foran som et eksempel på

hvordan sirkularitet kan fungere i praksis ved å vise

verdiskapingspotensialet, redusere klimagassutslipp og

utvikle ny skalerbar produksjonsteknologi. DNB vil bidra

med ressurser og kompetanse for videre oppskalering og

industrialisering.

Investeringer

I vårt kapitalforvaltningsselskap DNB Asset Management

(DAM) har sirkularitet vært et gjennomgående tema

for aktivt eierskap gjennom hele 2023. Tematikken

er i en tidlig fase, men vi venter at dette blir stadig

viktigere. I selskapsdialoger forsøker vi å utfordre

selskaper til å arbeide med å oppnå mer sirkulære

produksjonsprosesser, ikke bare fordi det er bra for

miljøet, men også fordi sirkulære forretningsmodeller

bidrar til økt lønnsomhet. DAM er godt posisjonert til

å tjene på omstillingen mot økt sirkularitet på tvers av

sektorer gitt vårt brede investeringsunivers

Norden er pekt på som en region der potensialet

i sirkulærøkonomien har vært underutviklet. DAMs

nordiske investeringsfokus i flere av våre fond gjør

oss derfor særdeles godt posisjonert til å utnytte

mulighetene for verdiskaping på dette området. Det er

særlig industriselskaper, byggebransjen og bransjer i

forbrukersektoren, for eksempel tekstil og emballasje,

hvor dette er spesielt relevant. Vi jobber aktivt gjennom

dialog for å påvirke selskaper til å integrere prinsippene

for sirkulær økonomi i sin virksomhet, slik at de aktuelle

bransjene kan bidra til å bevare verdier i form av

energi, arbeidskraft og materialer. Dette vil redusere

miljøpåvirkningen gjennom høy ressursutnyttelse og

mindre avfall.

2 Nordic Circles er et selskap som har utviklet en helt ny verdikjede for oppsirkulering av maritimt metall fra skip og oljeplattformer til standardiserte

byggematerialer, slik som bjelker, søyler, spunt og pæler.

Veien videre

Framover vil vi fortsette vårt arbeid for å bidra til mer

sirkulære verdikjeder hos våre bedriftskunder. Vi vil ha

sirkulær økonomi som et viktig tema i vår kundedialog,

og vi vil fortsette å arbeide med å heve kompetansen

blant våre ansatte. Vi har igangsatt et arbeid med å sette

ytterligere mål for hvordan vi kan ha en positiv påvirkning

på sirkulær økonomi gjennom utlånsporteføljen vår.

DAM vil fortsette arbeidet med å påvirke selskaper til

økt sirkularitet på tvers av bransjer. Spesielt blant norske

selskaper der vi har en større eierandel vil vi bruke vår

påvirkningsevne som aksjonær til å utrede mulighetene

for forbedret ressursutnyttelse. Sirkularitet er et sentralt

tema i dialogen for å fremme mer lønnsomme, effektive

og bærekraftige bedrifter.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Sirkulær økonomi og ressurseffektivitet

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Finansiering, rådgivning

og investering

Omstillingen til et lavutslippssamfunn krever store

endringer, og det er behov for investeringer i både

eksisterende næringer for å redusere utslipp, og i

utviklingen av nye næringer og teknologier som kan

drive omstillingen framover. Vi som finansinstitusjon

har mulighet til å være med å drive og understøtte

denne omstillingen gjennom finansiering av, rådgivning

til, og investering i produkter og tjenester knyttet til

bærekraftige aktiviteter. DNB har satt mål om å:

→ Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige

aktiviteter til en verdi av 1 500 milliarder kroner

fram mot 2030.

→ Øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema

til 200 milliarder kroner fram mot 2025.

→ Sørge for at 50 prosent av nettoflyt av forvaltnings-

kapital går til fond med bærekraftstema i 2025.

Gjennom disse målene kan DNB være en pådriver for

den bærekraftige omstillingen og bidra til å øke den

positive påvirkningen på klima og miljø, sosiale forhold

og virksomhetsstyring. Vi vil hjelpe kundene våre i en mer

bærekraftig retning i tillegg til å redusere utslipp gjennom

å tilgjengeliggjøre finansielle produkter og tjenester som

fremmer bærekraftige aktiviteter, løsninger, investeringer

og innovasjon.

Hva ble gjort i 2023?

Finansiering og tilrettelegging

På vei mot målet på 1 500 milliarder kroner

I løpet av 2023 finansierte og tilrettela vi for bærekraftige

aktiviteter til en verdi av totalt 171 milliarder kroner,

godt fordelt mellom våre ulike produkter og tjenester.

Kriteriene for bærekraftige aktiviteter er listet opp på

side 81.

1 Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

Volumene har blitt inkludert i vår bærekraftige

finansportefølje siden 1. januar 2020, og teller mot vårt

mål om å finansiere og legge til rette for 1 500 milliarder

kroner i bærekraftige aktiviteter innen 2030. Totalt har vi

bidratt med 562 milliarder kroner siden 2020.

Sammenliknet med 2022-tallene, 170 milliarder kroner,

så vi en marginal økning i volumene i 2023

. I hovedsak

drevet av vekst innen blant annet finansiering av fornybar

energi og miljøvennlig transport. Vi opplevde en

markant nedgang på volum innen grønne lån til nybygg,

hvor markedssituasjonen har vært spesielt vanskelig i

Norge. Til gjengjeld har finansiering av rehabilitering og

energieffektiviseringstiltak i bygg økt betydelig.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Nærmere om måloppnåelse per produkt

→ Grønne garantier: Vi utstedte 13 grønne garantier på

totalt 3 milliarder kroner i 2023, hvorav samtlige ble

utstedt til selskap innen fornybarsektoren.

→ Bærekraftslinkede lån (SLL): Volumene økte

noe fra året før, og for 2023 rapporterte vi totalt

39 transaksjoner med en andel av DNB-lån på 31

milliarder kroner, mot henholdsvis 37 transaksjoner

og 32 milliarder kroner i volum, i 2022. Det er fortsatt

stor etterspørsel etter bærekraftslinkede lån, men

vi har opplevd lavere volumvekst, blant annet som

følge av høyere forventninger fra bankmarkedet i

fastsettelsen av KPIer og mål. Å skape en kobling

mellom bærekraftsresultater og lånemargin kan være

et kraftig verktøy for oss som bank når vi vil stimulere

våre kunder til atferdsendring.

→ Grønne lån: Vi registrerte rekordmange grønne

lånetransaksjoner i løpet av 2023, 68 i sum, totalt 18

milliarder kroner. Hovedårsaken til denne utviklingen

var vår satsing på å løfte fram mindre grønne lån

for å finansiere energieffektiviseringstiltak i bygg.

Det totale volumet var imidlertid lavere enn i fjor,

noe som i hovedsak kan forklares med en nesten-

stopp i oppføringen av nybygg i Norge. Grønne lån

til nybygg har tidligere utgjort en stor andel av de

totale volumene (12 milliarder kroner i 2022 mot 3

milliarder i 2023).

→ Finansiering av fornybar energi: Etter et rolig

første halvår så vi en betydelig utvikling på

fornybarvolumene utover året, og endte til slutt

på 24 milliarder kroner fordelt på 47 transaksjoner.

Fjerde kvartal ble det historisk sett beste kvartalet

for finansiering innen denne sektoren, med spesielt

sterke bidrag fra Nord- og Sør-Amerika.

→ Miljøvennlig transport: Vi tilrettela og finansierte

miljøvennlig transport til en verdi av 23 milliarder

kroner i 2023. Elektriske person- og varebiler

sto for 95 prosent av volumet, mens resterende

volum var fordelt på elektriske busser, lastebiler,

anleggsmaskiner og andre elektriske kjøretøyer

som definert i DNBs rammeverk for bærekraftige

produkter. Samlet sett ligger vi foran tidsskjemaet

når det gjelder vår målsetning for 2030 om å

finansiere miljøvennlig transport til en verdi av 175

milliarder kroner. For å nå målet må vi øke andelen

null-utslippskjøretøy i porteføljen, noe som støttes

av trenden i skiftet i de nordiske markedene mot

null-utslippskjøretøyer. Vi vil også aktivt følge opp og

prioritere avtaler med samarbeidspartnere som har

produktporteføljer og forretningsplaner i tråd med vår

netto null-ambisjon.

→ Bærekraftige obligasjoner: 2023 var nok et aktivt

år for DNB i markedet for bærekraftige obligasjoner.

Vi beholdt vår markedsledende posisjon i det norske

markedet for bærekraftige obligasjoner, og i 2023

hadde 19 prosent av kapitalen vi hjalp kunder med

å innhente i de globale obligasjonsmarkedene

en bærekraftsprofil (inkludert grønne, sosiale og

bærekraftslinkede obligasjoner).

→ Rådgivning om gjeld, egenkapital, fusjoner

og oppkjøp: Renteoppgangen i 2023 førte til

større kapitalkostnader for prosjektutvikling, noe

som påvirket den overordnede økonomiske rammen

til satsinger på fornybar energi. Verdsettelsen av

eiendeler innen fornybar energi opplevde derfor

et fall, noe som skapte utfordringer for både

prosjektutviklere og potensielle investorer. Resultatet

var en nedgang i aktiviteten knyttet til fusjoner og

oppkjøp (mergers and acquisitions, M&A).

100

200

2021 2022 20232020

147

171

170

Milliarder kroner

Grønne garantier

Bærekraftslinkede lån

Grønne lån

Finansiering av fornybar energi og andre bærekraftige aktiviteter

Miljøvennlig transport

Bærekraftige obligasjoner

Rådgivning

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter fordelt på produkt

Milliarder kroner

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Produkter og kriterier for inkludering i finansieringsmålet

Produktkategori Produktbeskrivelse Kriterier for inkludering

Obligasjoner Transaksjoner knyttet til grønne,

sosiale og bærekraftige

obligasjoner

Obligasjoner som er i tråd med ICMAs (International Capital Market

Associations) prinsipper for grønne, sosiale og/eller bærekraftige

obligasjoner (Green, Social and Sustainability Bond Principles), der

de finansielle midlene øremerkes investeringer med miljømessige

og/eller sosiale fordeler – ogsom har en ekstern verifisering som

bekrefter dette.

Transaksjoner knyttet til

bærekraftslinkede obligasjoner

Obligasjoner som er i tråd med ICMAs prinsipper for

bærekraftslinkede obligasjoner (Sustainability-Linked Bond

Principles) hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle

bedriftsformål, og hvor de finansielle egenskapene til transaksjonen

er knyttet opp mot utsteders realisering av resultatmål for bærekraft

– og som har en ekstern verifisering som bekrefter dette.

Obligasjonstransaksjoner

som ikke har et formelt

bærekraftsstempel

Obligasjoner til finansiering av fornybar energi og tilhørende

infrastruktur, men som ikke har et formelt bærekraftsstempel.

Rådgivning Gjeldsrådgivning Rådgivningsmandater knyttet til å tilrettelegge for og skaffe

fremmedkapital til i) fornybar energi og tilhørende infrastruktur, eller

ii) transaksjoner som er i tråd med prinsippene for grønne, sosiale,

bærekraftige og/eller bærekraftslinkede obligasjoner og lån fra

ICMA/LMA/LSTA.

Rådgivning knyttet til

egenkapital og fusjoner og

oppkjøp (M&A)

Rådgivningsmandater for tilrettelegging av noterte/unoterte

egenkapitalmarkedstransaksjoner, rettede emisjoner eller salg/kjøp

av prosjektrettigheter/aksjer og M&A-transaksjoner, for selskaper

som primært driver med fornybar energi og tilhørende infrastruktur

og tjenester, eller der de finansielle midlene er spesielt øremerket

slik virksomhet.

Lån Grønne lån Lån der de finansielle midlene er øremerket investeringer som

gir miljøgevinster i tråd med DNBs rammeverk for bærekraftige

produkter eller LMAs Green Loan Principles – og som har en ekstern

verifisering som bekrefter dette. Generelle lån for bedriftsformål kan

også omfattes dersom minst 90 prosent av mottakerens forventede

inntekt kommer fra aktiviteter som er omfattet i samsvar med kravene

i rammeverket.

Bærekraftslinkede lån

(Sustainability-Linked

Loans, SLL)

Bedriftslån som er i tr

åd med prinsippene for bærekraftslinkede lån

fra LMA/LSTA, hvor de finansielle midlene skal brukes til generelle

bedriftsformål, og hvor lånemarginen for transaksjonen er knyttet

opp mot kundens realisering av resultatmål for bærekraft. Bare lån

som er offentlig merket og markedsført som bærekraftslinkede er

inkludert. Forward start -avtaler er ikke omfattet.

Lån som ikke har et formelt

bærekraftsstempel

Lån utstedt til selskaper som primært driver med fornybar

energi og/eller tilhørende infrastruktur og tjenester, eller hvor

finansieringsinntektene er spesielt øremerket slike aktiviteter.

Garantier Grønne garantier Grønne garantier for nye prosjekter/investeringer som er i tråd med

DNBs rammeverk for bærekraftige produkter, eller som er knyttet til

fornybar energi og tilhørende infrastruktur.

Miljøvennlig transport Finansiering levert av DNB

Finans til person-, transport- og

anleggskjøretøy

Elektriske eller hydrogendrevne personbiler, eller andre

typer personbiler som har null direkte utslipp. Transport- og

anleggskjøretøy med null direkte utslipp. Kjøretøy som brukes til

transport av fossilt brensel er ikke inkludert.

Ytterligere bærekraftige finansieringsprodukter kan inkluderes i framtiden i samsvar med markedsutviklingen og beste praksis.

2 Transaksjoner som oppfyller kriteriene, kan fortsatt utelukkes fra beregningen på grunnlag av en intern vurderingsprosess. Kriteriene kan utvides til

å omfatte flere bærekraftige aktiviteter i framtiden.

3 ICMA: International Capital Market Association. LMA: Loan Market Association. LSTA: Loan Syndications and Trading Association.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Gjennom året fortsatte vi å utvide vårt produkttilbud,

og sørget for at våre kunder hadde tilgang til

relevante produkter og tjenester for de investeringene

som trengs i overgangen til et lavkarbonsamfunn.

Eksempelvis gjennomførte vi et pilotprosjekt for å

løfte fram energieffektiviseringstiltak for bygg i SMB-

segmentet. I etterkant utstedte vi 33 grønne lån til

energieffektiviseringstiltak.

Vårt rammeverk for bærekraftige produkter, som

inneholder en oversikt over aktiviteter og kriterier

for grønn finansiering, ble også oppdatert, og

oppdateringen ble gjennomført som et samarbeid

med DNBs forretningspartner Sustainalytics. Den nye

versjonen har større omfang, og strukturen, logikken og

kriteriene er ytterligere harmonisert mot EU-taksonomien.

Rammeverket for bærekraftige produkter er publisert på

dnb.no/bærekraftsrapporter.

Investeringer

I DNB Asset Management (DAM) er fond med

bærekraftstema et viktig bidrag for å nå ambisjonen

om å øke de totale forvaltede midlene i fond med

bærekraftstema til 200 milliarder kroner i 2025. Vi har

også satt et mål om at 50 prosent av nettoflyten av

forvaltningskapital skal gå til fond med bærekraftstema

i 2025. For å lykkes med dette må vi endre hvordan vi

jobber med fondsmandater, samt øke kundenes interesse

for fond med høyere grad av bærekraftsintegrasjon.

4 Fondene er omklassifisert ved hjelp av SFDR-metodikk, uten attestasjon av ekstern revisor.

I løpet av 2023 gjorde vi flere endringer, og vi har

kommet betydelig nærmere målet vårt sammenliknet med

2022:

→ Aksjefondet DNB Global Emerging Markets skiftet

i begynnelsen av 2023 navn til DNB Fund Brighter

Future med definerte fokusområder knyttet til FNs

bærekraftsmål.

→ Vi gjennomførte den fjerde årlige ESG-

integrasjonsundersøkelsen for norske

obligasjonsutstedere og økte fokuset på å samle

inn selskapers bærekraftsdata for å møte økte

rapporteringskrav, samt på å bruke dataene som

grunnlag for investeringsbeslutninger som kan bidra

til klimaomstillingen. Disse dataene er integrert i våre

interne ESG-data som våre porteføljeforvaltere bruker

for å kunne ta velinformerte investeringsbeslutninger.

→ For fond som er registrert i Luxembourg, gjorde

vi endringer i prospekter for å oppfylle den nye

informasjonsplikten fra EU.

→ Vi omklassifiserte de fleste norske og nordiske

renteporteføljene til fond med bærekraftstema med

høyere grad av ESG-integrasjon og lavkarbonkriterier.

Dette representerer en betydelig økning i kapitalen

under forvaltning i denne produktkategorien.

Ved utgangen av 2023 utgjorde forvaltningskapitalen i

fond med bærekraftstema 124,3 milliarder kroner, av 919

milliarder forvaltet av DAM. Når det gjelder målet om at

562

1 500

500

1 00

1 50

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

2026

2027

2028

2029

2030

Akkumulert volumMål 2030

Finansiere og tilrettelegge for

bærekraftige aktiviteter

Milliarder kroner (akkumulert)

Forvaltningskapital i fond

med bærekraftstema

Milliarder kroner

124

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

Volu

ål 2025

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Andre produkter

DNB tilbyr et bredt spekter av grønne utlånsprodukter, blant annet grønt boliglån, grønt rammelån og

grønt byggelån med prisinsentiver for boliger med energimerke A eller B. I 2023 har vi prioritert å utvikle

flere grønne utlånsprodukter for å sikre gode finansieringsordninger for et bredere spekter av kunder. Det

inkluderer grønt fastrentelån, grønt hyttelån og miljølån. Miljølån er et viktig virkemiddel for å hjelpe kundene å

finansiere energibesparende tiltak i egen bolig. Vi har opprettholdt ekstra gode betingelser på alle våre grønne

finansieringsprodukter for å hjelpe kundene å ta mer klimavennlige valg. Gjennom 2023 hadde vi en positiv utvikling i

disse produktene og kan vise til vekst fra 4,9 milliarder kroner i 2022 til 17,4 milliarder i 2023 på grønne boliglån.

ESG-aksjeanalyse

I 2023 bygget vi videre på førsteplassen vi fikk i Prosperas kundeundersøkelse med fokus på hvordan ESG ble

integrert i aksjeanalyse i det norske markedet i 2022 og 2021. Konkrete bidrag var å utarbeide flere ESG-relaterte

sektorrapporter som ble distribuert til en bred kundemasse, samt å konkretisere ESG-relatert informasjon i

aksjeanalysene. I tillegg var det økt dialog med den nordiske og europeiske kundebasen, med en økning i forespørsler

om hvordan ESG-faktorer påvirker nordiske selskaper på lang sikt. Vi forventer å utvikle produkttilbudet vårt ved

å i økende grad bruke ESG-data for selskapsanalyse, ettersom ESG-rapportering utvides og kunder forventer mer

informasjon på ESG-relatert risikoer og muligheter.

Prosjekter finansiert etter Ekvatorprinsippene

Ekvatorprinsippene er et internasjonalt risikorammeverk utviklet gjennom globalt samarbeid mellom banker.

Rammeverket sikrer at problemer knyttet til miljø og sosiale forhold blir analysert og vurdert, og så langt som

mulig minimert, når vi finansierer spesifikke formål gjennom prosjektfinansiering og prosjektrelaterte selskapslån.

I 2023 finansierte vi 11 prosjekter i samsvar med Ekvatorprinsippene, og disse bygges i Norge, Polen, Chile, USA

og Australia. Prosjektene var innenfor sektorer som solenergi, vindkraft, batterilagring og infrastruktur (vei). Vi

finansierte også vårt første avsaltingsprosjekt (produksjon av ferskvann fra saltvann), hvor også DNB Markets hadde

et rådgivingsmandat (project finance advisory).

5 Definisjonen av grønne lån baserer seg på taksonomiforordningens definisjon av grønne eiendeler.

halvparten av nettoflyten av forvaltningskapital skal gå

til fond med bærekraftstema i 2025, var det en positiv

utvikling i 2023 sammenliknet med 2022. Den positive

utviklingen ble støttet av omklassifiseringen av mange

av rentefondene til plattformen av lavkarbonprodukter.

Ett eksempel på dette er DNBs norske «investment

grade» rentefond, som utgjør rett i underkant av 100

milliarder kroner, som allerede oppfylte kriteriene i

bærekraftprofilen «lavkarbon» fra tidligere, og som

derfor ble reklassifisert til å omfattes av fond med

bærekraftstema. I 2023 var nettoflyten for DAM i helhet

negativ, men samtidig var det en svak positiv nettoflyt inn

til fond med bærekraftstema.

Bærekraft hos DAM er ikke begrenset til våre fond med

bærekraftstema, da alle fond må følge DNB-konsernets

instruks for ansvarlige investeringer. For våre fond med

bærekraftstema jobber vi imidlertid mer kategorisk med

å samle inn og analysere data om de potensielle negative

påvirkningene av DAMs investeringer på miljømessige og

sosiale faktorer, slik at disse påvirkningene kan reduseres

på tvers av alle porteføljer. Videre praktiserer vi også

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

positiv utvelgelse av selskaper med bærekraftstilpassede

forretningsmodeller i enkelte fond med høyere

grad av ESG-integrasjon. Fondene som klassifiseres

under artikkel 8 og 9 i SFDR (Sustainable Finance

Disclosure Regulation) vurderes nøye og selskapene

velges gjennom positiv seleksjon basert på definerte

miljømessige og sosiale indikatorer for aktive fond, eller

basert på en indeks med samme krav for passive fond.

Andelen av DAMs forvaltningskapital som er gjenstand

for positiv utvelgelse er 12,5 prosent av DAMs totale

forvaltningskapital.

Veien videre

Finansiering og tilrettelegging

I 2023, som en del av arbeidet med transisjonsplanen,

utviklet og gjennomførte vi en produktvurdering av alle

våre finansprodukter med bærekraftsprofil og som har

som mål å finansiere klimaløsninger, utslippsreduksjoner

eller omstillingsaktiviteter. Produktvurderingsprosessen

for klimaomstillingen dekket flere aspekter for å

evaluere hvordan produktene bidrar til realøkonomisk

avkarbonisering og DNBs netto null-mål, samt effektiv

implementering. Flere detaljer om vurderingen finnes i

DNBs transisjonsplan på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Framover vil vi fortsette å øke vårt volum av bærekraftig

finansiering, samtidig som vi vil opprettholde produktenes

integritet med hensyn til deres realøkonomiske påvirkning

og transparens. Vi lanserte det første programmet for

bærekraftslinkede leverandørkjedefinansiering i Norden

i 2023, og vil fortsette å utvikle dette i 2024, i tillegg

til grønne garantier. Vi utforsker også nye produkter og

6 EUs regelverk rundt offentliggjøring av hvordan rådgiving av bærekraft håndteres av finansielle rådgivere. SFDR er tatt inn i norsk lov, og kalles

«Offentliggjøringsforordningen».

rådgivningstjenester for å støtte våre kunder på deres

bærekraftsreiser, og legger opp til å lansere transisjonslån

i første halvdel av 2024.

For våre andre produkter som ikke er inkludert i

finansieringsmålet, forventer vi økt etterspørsel etter

rente-, valuta- og råvareprodukter for å håndtere risiko

innen fornybar energi og investeringer i grønne prosjekter

og industri. Vi forventer økende interesse for kraftterminer

for å håndtere risiko i et fortsatt volatilt marked, og for

utslippskvoter for marin industri. Videre har vi inkludert

bærekraftsrådgivning i børsnoteringsprosesser, både

innen aksjeanalyse og transaksjonsgjennomføring.

For å proaktivt hjelpe våre kunder med å møte nye

forventninger og gjennomføre omstillingen til en

lavkarbonøkonomi, kommer vår rådgivning til å være

avøkende betydning framover.

Investeringer

Målene vi har satt oss i transisjonsplanen betyr at vi

må utvikle nye produkter, tilpasse fond slik at de vil

kunne reklassifiseres til fond med bærekraftstema og

fortsette integrering av bærekraft i de produktene vi

tilbyr i dag. Like viktig er det at kundene er med på

ambisjonen om å nå disse målene. Det er kundene som

må velge våre fond med bærekraftstema for at vi skal

nå målene i transisjonen. Gjennom MiFID II (Markets in

Financial Instruments Directive) forhører vi oss allerede

om kundenes bærekraftspreferanser, men vi må også

sørge for at fond med bærekraftstema er de mest

konkurransedyktige og attraktive fondene for

våre kunder.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima og miljø > Finansiering, rådgivning og investering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

EU-taksonomien for

bærekraftige aktiviteter

Rapporteringsprinsipper

Taksonomiforordningen er et klassifiseringssystem som

avgjør hva som kan regnes som miljømessig bærekraftige

økonomiske aktiviteter. Hensikten er å styre kapital mot

miljømessig bærekraftige investeringer. Klassifiseringen

er basert på seks miljømål, der de siste fire målene

(kjent som Taxo4) ikke var gjennomført i norsk lov ved

utgangen av 2023. DNB arbeider med forberedelser til

implementering av disse fra rapporteringsåret 2024. Som

kredittforetak er DNB pålagt å basere hoveddelen av

sin taksonomirapportering på informasjon som allerede

er rapportert av kunder og motparter. Siden norske

ikke-finansielle foretak ikke var pålagt å rapportere

etter taksonomien før regnskapsåret 2023, har DNB

opplevd utfordringer knyttet til datatilgjengelighet

og kvalitet. Taksonomiforordningen er under stadig

utvikling og rapporteringen for 2023 er basert på

informasjon, forutsetninger og avgrensinger gjort på

rapporteringstidspunktet.

Miljømålene

1. Reduksjon av klimagassutslipp

2. Klimatilpasning

3. Bærekraftig bruk av vann og marine ressurser

4. Overgang til sirkulærøkonomi

5. Reduksjon av forurensning

6. Beskyttelse av økosystemer

Ved å tilby bærekraftige produkter bidrar DNB til

å k

analisere kapital inn i bærekraftige aktiviteter.

Rammeverket for bærekraftige produkter oppdateres

jevnlig for å sikre at kriterier for grønne lån for det

meste er i tråd med utviklinger i beste markedspraksis

og taksonomiforordningens betingelser og anvendelse.

Les mer om vårt rammeverk for bærekraftige produkter,

herunder grønne utlån, på dnb.no/bærekraftsrapporter.

DNBs taksonomirapportering for 2023 er konsolidert for

DNB Bank ASA og vesentlige datterselskaper, med unntak

av DNB Livsforsikring AS, i tråd med virkeområdet anbefalt

i CRR-forskriften (EU 575/2013). Opplysninger er gitt i

samsvar med taksonomiforordningens artikkel 8 supplert

med delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178,

vedlegg V og VI.

Taksonomirapporteringsmaler

Et sammendrag av KPI-ene for taksonomirapporteringen

er vist i tabellen under. Siden rapporteringskravene ble

implementert fra 1. januar 2023, er ikke sammenliknbare

tall for 2022 tilgjengelig. Fullstendig rapportering

(engelsk versjon) er publisert på ir.dno.no og dnb.no/

bærekraftsrapporter.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Sammendrag av KPI-er som

kredittforetak skal rapportere på i

samsvar med taksonomiforordningens

artikkel 8

Per 31. desember 2023

Sum

miljømessige

bærekraftige

eiendeler

(millioner

roner) KPI (%) KPI (%)

Prosentvis

dekning (av

samlede

eiendeler)

I prosent av

eiendeler

ekskludert fra

telleren i grønn

brøk (artikkel

7(2) og (3) og

avsnitt 1.1.2. av

vedlegg V)

I prosent av

eiendeler

ekskludert

fra nevneren

i grønn brøk

(artikkel 7(1) og

avsnitt 1.2.4 av

vedlegg V)

Hoved-KPI

Grønn brøk (GAR) for

beholdninger

137 673 i.a. i.a. 83,5 35,6 16,5

Sum

miljømessig

bærekraftige

aktiviteter

(millioner

roner) KPI (%) KPI (%)

Prosentvis

dekning (av

samlede

eiendeler)

I prosent av

eiendeler

ekskludert fra

telleren i grønn

brøk (artikkel

7(2) og (3) og

avsnitt 1.1.2. av

vedlegg V)

I prosent av

eiendeler

ekskludert

fra nevneren

i grønn brøk

(artikkel 7(1) og

avsnitt 1.2.4 av

vedlegg V)

Andre KPI-er

Grønn brøk

(strømmer) 33 806 i.a. i.a. 43,8 17,3 56,2

Handelsportefølje i.a. i.a. i.a.

Finansielle garantier 0 i.a. i.a.

Eiendeler under

forvaltning 4 110 7,2 10,7

Provisjonsinntekter i.a. i.a. i.a.

1 Basert på motpartens KPI for omsetning.

2 Basert på motpartens KPI for investeringsutgifter, unntatt utlånsaktiviteter hvor KPI for omsetning er benyttet.

3 Prosent av eiendeler dekket av KPI-en som andel av bankers totale eiendeler.

4 For kredittforetak som ikke møter kravene i artikkel 94 (1) eller artikkel 325a (1) av kapitalkravsforskriften (CRR).

5 Provisjonsinntekter fra andre aktiviteter enn utlån og eiendeler under forvaltning (AUM).

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Forutsetninger og begrensninger

i rapporteringen for 2023

Rapporterings-

data Taksonomi-omfattede aktiviteter Taksonomi-kompatible aktiviteter Begrensninger

Ikke-finansielle

foretak

Eksponeringer mot lån og forskudd til

ikke-finansielle foretak er basert på

brutto balanseført verdi i tråd med

FINREP. Kriterier for hvorvidt aktiviteten

er omfattet av taksonomien, er basert på

NACE-koder.

Norske foretak hadde ikke rapportert

taksonomi-kompatible aktiviteter ved

utgangen av 2023.

På grunn av mangel på tilgjengelige

data, er foretakenes aktiviteter ikke

vurdert i tråd med taksonomien. Det er et

pågående arbeid for å kartlegge dette (i

Norge og innenfor EØS).

Husholdninger

- hvorav lån

med sikk

erhet i

boligeiendom

Utgangspunkt er brutto balanseført

beløp, og hele porteføljen av utlån sikret

med pant i boligeiendom er ansett som

omfattet av taksonomien.

Når det gjelder totalen for husholdninger,

er usikret kreditt/forbruksfinansiering ikke

medtatt.

Taksonomi-kompatible aktiviteter er

rapportert basert på byggestandard

og byggeår. Boligene som er blant de

15 prosent mest energieffektive og

med byggeår før 2012, samt i perioden

mellom 2012 og 2020, er inkludert. For

boliger med byggeår fra og med 2021

er de som er blant topp 10 prosent

ifølge Net Zero Energy Buildings (NZEB)

inkludert.

For boliger med byggeår før 2012 er de

med energimerke A eller B klassifisert som

bærekraftige i henhold til taksonomien.

For boliger med byggeår mellom 2012

og 2020 er alle som er bygd i henhold

til byggeteknisk forskrift TEK10 og

TEK17 klassifisert som kompatible med

taksonomien. For boliger med byggeår fra

og med 2021 er byggeteknisk forskrift

TEK17 og energiklasse A brukt som

verifikasjon for at lånene er kompatible

med taksonomien. Boliger uten kjent

byggeår er ekskludert, uavhengig av

energimerke.

Vår eksponering mot personkunder og

offentlige myndigheter er ikke pålagt å

tilfredsstille kriteriene om minimumskrav

for sosiale og styringsmessige forhold i

artikkel 18 i EU-taksonomien.

For pant i fast eiendom er den sist

tilgjengelige energimerkingen benyttet.

Den internasjonale porteføljen er

ekskludert på grunn av mangel på

energimerker. Vi jobber kontinuerlig for å

øke datakvaliteten knyttet til dette.

Finansdepartementet vil sammen med

andre relevante departementer vurdere

hvilken metode som skal benyttes for

å identifisere de bygninger som kan

anses som topp 15 og 30 prosent mest

energieffektive i Norge.

Husholdninger

- herav billån

aksonomi-omfattede eksponeringer er

lån utstedt etter 31. desember 2020, til

null-utslippskjøretøy.

Billån er ekskludert i rapporteringen av

taksonomi-kompatible aktiviteter på grunn

av kriteriet om å ikke gjøre betydelig

skade (Do No Significant Harm, DNSH).

Datakvalitet og -tilgjengelighet er ikke

tilstrekkelig for å vurdere om DNSH-

kriteriet er oppfylt.

Finansiering til

lokale myndigheter

Eksponeringer mot lokale myndigheter er

ikke rapportert da finansieringens formål

ikke er kjent.

Eksponeringer mot lokale myndigheter er

ikke rapportert da finansieringens formål

ikke er kjent.

Lokale myndigheter rapporterer ikke

taksonomi-informasjon.

← ←

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Rapporterings-

data Taksonomi-omfattede aktiviteter Taksonomi-kompatible aktiviteter Begrensninger

Eiendeler under

forvaltning

Beregning av eiendeler under forvaltning

og eiendeler utenfor balansen er basert

på taksonomidata fra Bloomberg LP og

er med utgangspunkt i best tilgjengelig

informasjon på rapporteringstidspunktet.

KPI for omsetning KPI for omsetning er kun rapportert

for eiendeler under forvaltning på

grunn av mangel på data fra kunder og

tredjeparter. Vi arbeider med å innføre

beregningsmetoder for å vurdere

foretakenes taksonomirapportering.

KPI for

investeringsutgifter

(CAPEX)

KPI for investeringsutgifter (CAPEX)

er kun rapportert for eiendeler under

forvaltning på grunn av mangel på data

fra kunder og tredjeparter. Vi arbeider

med å innføre beregningsmetoder

for å vurdere foretakenes taksonomi-

rapportering.

Taxo4 Ikke rapportert Ikke rapportert Vi jobber med å implementere de siste

fire miljømålene som ble vedtatt i EU i

2023 og innført i Norge i 2024.

KPI for GAR-

strømmer

Strømmer er rapportert som nye lån og

forskudd gitt i 2023. Brutto balanseført

verdi er beregnet på slutten av første

måned etter utstedelse. Vi jobber med

å utvikle og implementere logikken for

beregning av GAR-strømmer.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Klima- og miljøinformasjon > EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Sosiale forhold

Sosiale forhold inkluderer en rekke faktorer, både fysiske og ikke-fysiske, som kan påvirke våre ansatte,

kunder, leverandører og samfunnet som helhet. Noen av faktorene som kan knyttes til te maet er: helse

og livskvalitet, lik tilgang til ressurser og goder, inkluderende samfunns- og arbeidslivsforhold, med-

virkning, tilhørighet og trygghet.

For DNB er følgende tema identifisert som vesentlige under Sosiale forhold:

• Menneskerettigheter

• Mangfold og inkludering

Social

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Menneskerettigheter

Kobling til FNs bærekraftsmål:

DNB respekterer menneskerettighetene til alle

enkelt personer og grupper som kan påvirkes av vår

virksomhet. Menneskerettigheter er grunnleggende

rettigheter som gjelder alle mennesker over hele verden.

Med grunnleggende menneskerettigheter menes

rettigheter som er definert i de internasjonalt anerkjente

standardene for menneskerettigheter som følger av

blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale

og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon

om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs

kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter

og prinsipper i arbeidslivet.

Vi har forpliktet oss til å respektere menneskerettigheter

gjennom konvensjoner, normer og standarder. FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og menneske-

rettigheter («FNs veiledende prinsipper»), OECDs

retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig

næringsliv (OECDs retningslinjer) og FNs Global

Compacts 10 prinsipper er sentralt i vårt arbeid med

menneske- og arbeidstaker rettigheter. Forpliktelsene

er forankret i vår konsernpolicy for bærekraft, DNBs

etiske retningslinjer for forretningspartnere og

DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct), i tillegg

til i andre konserninstrukser og personalpolitiske

retningslinjer, prosesser og rutiner. Videre har vi

forpliktet oss til å etterleve Ekvatorprinsippene, som

blant annet tydeliggjør vårt ansvar for å respektere

grunnleggende menneskerettigheter i forbindelse med

prosjektfinansiering. Menneskerettigheter er definert som

et vesentlig tema fra 2023, og vi vil i 2024 jobbe med

ambisjonsnivå og målsettinger innenfor temaet.

Siden 2022 er næringslivets ansvar for menneske- og

arbeidstakerrettigheter lovregulert gjennom åpenhets-

loven. Grunnleggende menneskerettigheter og

1 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

anstendige arbeidsforhold skal ligge til grunn for all vår

virksomhet, både som arbeidsgiver, leverandør av bank-

og finanstjenester og innkjøper av varer og tjenester, og

i forbindelse med vår utlåns- og investeringsvirksomhet.

Les mer om hvordan vi jobber med menneskerettigheter

på våre nettsider dnb.no/om-oss/barekraft/

menneskerettigheter og i vår årlige redegjørelse om

åpenhetsloven på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Gjennom vår leverandørkjede og våre kreditt- og

investerings porteføljer er vi eksponert mot sektorer

og land der risiko for brudd på menneskerettigheter er

forhøyet, og vi er derfor gjennom disse utsatt for risiko

for direkte eller indirekte brudd på menneskerettigheter.

Våre interne vurderingsprosesser i forbindelse med

miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring

(ESG) er integrert i våre rutiner for at vi skal avdekke

den risikoen. Vi har tilrettelagt for varsler om negative

hendelser fra våre leverandører, forretningspartnere og

andre interessenter gjennom varslingskanalen på våre

nettsider dnb.no. Gjennom året har vi også kontakt med

interne og eksterne interessenter hvor vi diskuterer ulike

temaer knyttet til menneskerettigheter. Innsikt fra de ulike

møtene tas inn i arbeidet vårt på dette området.

Aktsomhetsvurderinger er en sentral del av arbeidet med

menneskerettigheter. Aktsomhetsvurderinger er prosesser

som iverksettes for å identifisere, forebygge, redusere og

dokumentere hvordan vi håndterer eventuelle negative

påvirkninger på grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold. FNs veiledende prinsipper og

OECDs retningslinjer slår fast at ansvaret for å unngå og for

å håndtere negative konsekvenser på menneskerettigheter

omfatter både egen virksomhet og påvirkning som kan

knyttes direkte til selskapets aktiviteter, produkter og

tjenester. Aktsomhetsvurderinger i DNB skal utføres i egen

virksomhet, hos forretningspartnerne, i leverandørkjeden

og i vår utlåns- og investeringsvirksomhet, og de skal være

utført i henhold til OECDs retningslinjer. Se figur under.

GOD

UTDANNING

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

UTRYDDE

FATTIGDOM

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Våre styrende dokumenter i arbeidet med

menneskerettigher

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): I henhold til vår Code of Conduct tar DNB samfunnsansvar og bidrar

til en bærekraftig, økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i områdene og bransjene konsernet opererer i.

Samfunnsansvaret skal gjenspeiles i alt DNB gjør, inkludert investeringer og finansieringer.

→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB skal kartlegge egen verdikjede for å avdekke risiko for faktiske og potensielle

krenkelser av menneske- og arbeidstakerrettigheter som DNB måtte forårsake, medvirke til eller være direkte knyttet

til i sin rolle som arbeidsgiver, investor, långiver og innkjøper.

→ Konserninstruks for bærekraft i DNBs kredittvirksomhet: I instruksen redegjør vi for våre

menneskerettighetsrelaterte krav og forventninger til kunder vi yter kreditt til eller tilrettelegger kapitalmarkedsbasert

finansering for. Kravene og forventningene inngår som en del av vår ESG-risikovurderingsprosess. Alle DNBs kunder

skal innenfor eget påvirkningsområde fullt ut støtte og respektere internasjonalt anerkjente menneskerettigheter

og sørge for at de ikke er involvert i brudd på disse. Videre skal kundene respektere de åtte grunnleggende

konvensjonene eller kjernekonvensjonene nedfelt av ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Kundene skal

overholde gjeldende lover og forskrifter i hjemlandet/landet der de er hjemmehørende, i tillegg til gjeldende lover

og forskrifter i land der de utøver sin virksomhet. Videre skal de opptre i samsvar med relevante internasjonale

konvensjoner og retningslinjer vedtatt av internasjonale organisasjoner, som FN og Organisasjonen for økonomisk

samarbeid og utvikling (OECD).

→ Konserninstruks for ansvarlige investeringer: Instruksen skal sikre at DNB ikke medvirker til krenkelse av menneske-

og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske.

Den skal også sikre at vurderinger av risiko og muligheter innen miljø, sosiale forhold og eierstyring integreres i

forvaltningen.

→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene er basert på internasjonale rammeverk, og

stiller tydelige krav innen områdene menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, miljøstyring og etisk utøvelse av

egen virksomhet. I tillegg spesifiseres det at forretningspartnere er forpliktet til å følge alle lover og forskrifter knyttet

til anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet, og at de skal videreformidle tilsvarende

prinsipper i egen leverandørkjede.

→ Konsernpolicy for innkjøp og utkontraktering: Vår konsernpolicy skal sikre at DNB gjør forretninger med

leverandører på en måte som oppfyller konsernets krav til forsvarlig forretningsdrift, og at de varer og tjenester

DNB bruker i virksomheten, produseres og leveres på en bærekraftig måte, og ikke medvirker til brudd på

menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold.

→ Instruks for innkjøp og anskaffelser: Instruksen skal sikre at våre anskaffelsesprosesser og innkjøp ikke medvirker

til brudd på menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold. Krav til ansvarlig leverandøratferd skal følges

opp i avtaleperioden gjennom dialog, analyser og revisjoner. DNB skal som en del av sitt arbeid med leverandører

utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger i tråd med gjeldende lovgivning, FNs veiledende prinsipper for næringsliv

og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tilfeller der det identifiseres brudd på

disse prinsippene og retningslinjene, skal dette vurderes nøyere og tiltak igangsettes. Leverandørene skal etterleve

gjeldende lovgivning i landene der de utøver sin virksomhet.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

OECDs modell for aktsomhetsvurderinger

2 Les mer om vårt ESG-risikovurderingsverktøy under Styring og oppfølging av bærekraftsambisjonene på side 51.

DNBs arbeid knyttet til menneskerettigheter i egen drift er

beskrevet under Mangfold og inkludering på side 97.

Hva ble gjort i 2023?

Utlån til bedriftskunder

I 2023 fortsatte vi å se interesse for menneskerettigheter

og arbeidsrettigheter blant våre kunder. En sterk driver for

dette har vært åpenhetsloven.

I vårt ESG-risikovurderingsverktøy bidro spesifikke

menneskerettighetsrelaterte spørsmål til å avdekke

risikoer, gap og mangler hos noen kunder. Disse ble fulgt

opp gjennom kundedialog, men var også gjenstand for

diskusjon i fagmiljøer og kredittkomiteer.

I 2023 satte DNB menneskerettighetene

på agendaen på en egen konferanse, hvor

viktigheten av at menneskerettigheter respekteres

i overgangen til et lavutslippssamfunn var tema.

Et bærekraftig skifte forutsetter at miljø, klima og

menneskerettighetsproblemer sees i sammenheng,

og at overgangen er rettferdig. Konferansen inviterte

kunder og andre representanter fra sivilsamfunn

til dialog om praktiske utfordringer og dilemmaer

rundt menneskerettigheter i næringslivet og hadde

bidragsytere fra Raftostiftelsen, OECDs kontaktpunkt

i Norge, en leverandør av et informasjonssystem, samt

kunder innen fornybar energi og sjøbasert transport.

For å øke kompetansen om menneske- og arbeidstaker-

rettigheter og åpenhetsloven blant våre kundeansvarlige,

fortsatte vi å sette disse temaene på agendaen i våre

kredittseminarer. Vi har også på forespørsel fra kunder

formidlet kunnskap om åpenhetsloven til kundenes

ledelse. I tillegg deltok DNB aktivt i FUTURE-PROOF. Dette

er et nettverk av bedrifter i Vestland, etablert av Bergens

Næringsråd og Raftostiftelsen, hvor selskaper møtes for å

få kompetansepåfyll og dele menneskerettighetsrelaterte

problemstillinger, dilemmaer og beste praksis. DNB har

hatt godt utbytte av dette i arbeidet med å integrere

respekt for menneskerettigheter i kredittvirksomheten.

I 2023 delte vi et DNB-relatert case med de andre

medlemmene i nettverket FUTURE-PROOF.

Investeringer

Vi forvalter betydelige verdier på vegne av våre

kunder gjennom forvaltning av verdipapirfond og

aktive porteføljer i vårt kapitalforvaltningsselskap

DNB Asset Management (DAM), og gjennom

konsernets egenkapitalinvesteringer. Ansvarlige

og bærekraftige investeringer innebærer å ivareta

ESG-faktorer (miljø og klima, sosiale forhold og

virksomhetsstyring) i forvaltningen av investeringene,

OECDs modell for aktsomhetsvurderinger, oversatt av Norges

kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

samt å bidra til bærekraftig utvikling. Å hensynta

bærekraft i investeringsbeslutningene gir et bedre

informasjonsgrunnlag for porteføljeforvalterne, reduserer

risiko og bidrar til å synliggjøre de mange mulighetene

som ligger i det å investere bærekraftig.

Alle investeringsaktiviteter i DNB-konsernet skal være i

tråd med konsernets instruks om ansvarlige investeringer.

Instruksen skal sikre at vi i DNB ikke medvirker til brudd

på menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon,

alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan

anses som uetiske. Selskaper som opptrer i strid med

DNB-konsernets instruks om ansvarlige investeringer,

og som over tid ikke viser vilje til å rette opp i

forholdene, kan bli ekskludert (utelukket) fra konsernets

investeringsporteføljer. Formålet med utelukkelsene er

å sikre at vi ikke bidrar til brudd på menneskerettigheter,

korrupsjon, alvorlig miljøskade, eller andre handlinger

som kan anses som uetiske eller ikke i tråd med DNBs

retningslinjer. En oppdatert liste over utelukkelser finnes

på våre nettsider https://dnbam.com/en/responsible-

investments/guidelines-and-exclusions.

DAM har også utarbeidet et forventningsdokument

til selskaper om menneskerettigheter. Vi forventer

en høy grad av åpenhet om hvordan selskapene

identifiserer, vurderer og håndterer risikoer og

muligheter knyttet til menneskerettigheter – både

for selskapet og leverandørkjeden. En høy grad av

åpenhet gir DAMs forvaltere mulighet til å bruke

informasjonen i sine selskapsanalyser og som innspill til

investeringsbeslutninger.

Aktiviteter i selskapers leverandørkjeder betraktes ikke

lenger som separate aktiviteter, men som en integrert

del av forståelsen av hvordan selskapene og deres

kunder påvirker stedene der selskapene har virksomhet,

i tillegg til deres påvirkning på mennesker. 2023 var

det første året med rapportering etter åpenhetsloven,

noe som ga et unikt innblikk i norske selskapers

praksiser når det gjelder aktsomhetsvurderinger knyttet

til leverandørkjeden og forretningspartnere. DAM

rapporterte om denne lovgivningen i årsrapporten for

2022 om ansvarlige investeringer (kun tilgjengelig på

engelsk), «Annual Report 2022 Responsible Investments».

I tillegg var DAM i dialog med flere norske selskaper

i forbindelse med forberedelsene til etterlevelse av

den nye lovgivningen. I EU stemte EU-parlamentet

for direktivet «Corporate Sustainability Due Diligence

Directive» (CSDDD). Det foreslåtte direktivet er et viktig

skritt i retning av å styrke aktsomhetsvurderingene og

samfunnsansvaret til nesten 10 000 europeiske selskaper.

Videre vil det også kreve at medlemslandene vedtar ny

lovgivning i nasjonalforsamlingene. Liknende lovgivning

finnes fra før i Frankrike og Tyskland, og i Norge med den

norske åpenhetsloven. DAM ser svært positivt på denne

utviklingen, både fordi økt åpenhet og rapportering

legger til rette for bedre arbeidsforhold i globale

leverandørkjeder, og fordi dette gir et bedre grunnlag for

gode risikovurderinger.

Videre har vi sett økende interesse og bekymring for

menneskerettigheter og for virksomhet i markeder med

forhøyet risiko for brudd på menneskerettigheter. Økende

geopolitiske spenninger har framhevet viktigheten av å gå

i dialog med selskaper om deres aktsomhetsvurderinger

knyttet til menneskerettigheter i forbindelse med både

direkte og indirekte eksponering mot høyrisikoområder.

I 2023 var DAM i både reaktive og proaktive dialoger,

med i alt 119 dialoger med selskaper om deres arbeid

med menneskerettigheter. Dette ble gjort gjennom

både individuelle og felles dialoger med både norske og

internasjonale investorer, samt andre samarbeidspartnere.

Flere selskaper ble utelukket fra vårt investeringsunivers

på grunn av brudd på DNBs kriterier knyttet til

menneske rettigheter som er fastsatt i konsernets

instruks om ansvarlige investeringer. Mange av de

menneskerettighetsrelaterte utelukkelsene i 2023 var

knyttet til aktiviteter eller salg av utstyr i Myanmar, en

stat som er underlagt sanksjoner av FNs sikkerhetsråd.

Fem selskaper ble utelukket på grunn av forbindelser

til det statseide oljeselskapet Myanma Oil and Gas

Enterprise (MOGE) som har drift av tre offshore gassfelt

i Myanmar. MOGEs fortsatte drift av disse gassfeltene

sikrer betydelige inntektsstrømmer som kan finansiere

militærets aktiviteter og menneskerettighetsbrudd i

Myanmar. Ytterligere to selskaper ble utelukket som følge

av brudd på kriteriet om salg av våpen til land som er

underlagt sanksjoner av FNs sikkerhetsråd, gjennom salg

av våpen til militærjuntaen i Myanmar.

Innkjøp

I 2023 kjøpte DNB i Norge varer og tjenester for ca.

11,1 milliarder kroner, og av rundt 4 600 leverandører,

sto 124 for 80 prosent av innkjøpskostnadene. Viktige

innkjøpskategorier er utvikling og drift av IT-løsninger,

markedsførings- og konsulenttjenester samt varer

og tjenester knyttet til eiendommer og kontorutstyr.

87 prosent av våre leverandører kommer fra Norden

(73 prosent), Storbritannia (8 prosent) eller USA

(6 prosent).

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Vi er opptatt av å velge leverandører som opererer i

henhold til våre forventninger og krav, også når det

gjelder menneskerettigheter. Gode leverandører gjør DNB

bedre, og vårt mål er å være en kunde som også bidrar til

forbedring hos våre leverandører

Risikoen for brudd på menneskerettigheter eller på

anstendige arbeidsforhold er generelt lav for majoriteten

av tjenestene og produktene vi kjøper. Samtidig er det

viktig å påpeke at det ikke er mulig å ta bort alle risikoer,

og vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre tiltakene

for å vurdere risiko samt med å følge leverandørene

tettere opp for å ha bedre kontroll.

Risikovurdering

Alle leverandører som vi inngår avtale med, risikovurderes

i DNBs system for håndtering av tredje parts risiko (Third

Party Risk Management, TPRM) før kontraktsinngåelse.

Avtalene følges opp og risikovurderes deretter

regelmessig i løpet av kontraktsperioden. Bærekraft,

inkludert overholdelse av menneskerettigheter, er ett av

risikoområdene leverandørene vurderes på. Systemet

gir en oversikt over alle DNBs direkte leverandører samt

hvilke av disse som er i bransjer og/eller land med høyere

risiko for brudd på menneskerettigheter.

For leverandører med høyere iboende ESG-relatert

risiko, må det gjøres en grundigere vurdering før

godkjenning. Det kan dreie seg om innhenting av

ytterligere informasjon fra leverandør eller eksterne

kilder eller at beslutning om kontraktinngåelse tas på et

høyere ledelsesnivå i DNB. Ved risiko knyttet til sosiale

forhold må leverandørene blant annet svare på konkrete

spørsmål knyttet til policyer, aktsomhetsvurderinger

og hvordan de identifiserer, prioriterer og reduserer

risiko for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet.

Systemet oppdateres og forbedres kontinuerlig med

bærekraftsrelaterte spørsmål, risiko knyttet til bransjer, og

muligheter til å innhente informasjon om leverandørledd

utover vår direkte kontraktspartner, der dette vurderes

som mer vesentlig. Av 565 leverandørvurderinger

ferdigstilt i 2023, ble 17 prosent vurdert å ha en

høyere iboende risiko. Disse var gjennom en grundigere

vurdering før endelig beslutning ble tatt.

Leverandørene som har høyere iboende risiko for

menneske rettighetsbrudd, risikovurderes på nytt årlig,

ogselskaper som har over moderat risiko følges nærmere

opp av kontraktsansvarlig gjennom ulike tiltak.

Videre undersøkelser, risikoreduksjon

ogforbedringstiltak i leverandørkjeden

For å vurdere hvor det er størst risiko for brudd på

menneskerettigheter eller på anstendige arbeidsforhold,

har vi kartlagt varer og tjenester vi kjøper, samt i hvilke

land disse produseres eller hvor de leveres fra. Videre er

det gjort vurderinger av hvor i leverandørkjeden risikoen

er vurdert som høyest. Til sist er det, uavhengig av land

og sektor, vurdert om DNB kan ha et større ansvar for en

eventuell negativ påvirkning.

Fordi vi har et stort antall leverandører har vi en risiko -

basert tilnærming til hvilke vi vier særskilt oppmerksomhet.

Beslutningen gjøres basert på risikovurderingen ved

kontraktsinngåelse, som kartlegger hvor det er størst

risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold, kombinert med forholdsmessighet, det

vil si kontekst og leverandørens forbindelse til DNB.

Vår mulighet til positiv påvirkning henger sammen

med størrelsen på avtalen, leverandørens aktivitet og

leverandørens strategiske betydning.

Dersom det oppdages at DNB direkte har forårsaket

eller medvirket til brudd på grunnleggende menneske-

rettigheter eller anstendige arbeidsforhold i vår

leverandør kjede eller hos våre forretningspartnere, vil vi

iverksette tiltak eller benytte vår påvirkningskraft, slik at

de ansvarlige for bruddet retter opp dette. Eventuelle

brudd vil bli dokumentert i henhold til interne prosesser.

Standard og temaspesifikke krav

Vi stiller konkrete krav til at DNBs etiske retningslinjer

for forretningspartnere skal inngå som et vedlegg

til leverandørkontraktene, og at våre leverandører

viderefører disse kravene ut i sin verdikjede. I 2023

hadde 89 prosent av våre leverandører som er registrert

i DNBs kontraktsdatabase forpliktet seg til å etterleve

retningslinjene. Dette er en økning fra 84 prosent i

2022. Vårt mål er at dokumentet skal være en del av alle

kontrakter, men i enkelte tilfeller, eksempelvis kontrakter

med større internasjonale selskaper som har et stort antall

standardiserte kundeforhold, lykkes vi ikke med dette.

Da vurderer vi i hvilken grad unntak er akseptabelt, og

hvordan temaet kan dekkes best mulig i kontrakten, for

eksempel ved å inkludere leverandørens egne etiske

retningslinjer.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Bærekraftsanalyse

Vi stiller krav om bruk av EcoVadis-plattformen for

leverandører som er vurdert å ha en høyere risiko,

samt for våre mer strategiske leverandører. Resultatet

leverandøren oppnår i EcoVadis gir oss gode innspill på

hva vi bør følge opp hos leverandøren når det gjelder

bærekraftsarbeid, og leverandørens skår benyttes aktivt

som evalueringskriterium. Verktøyet gir oss også mulighet

til å kommunisere direkte med leverandøren i plattformen.

I 2023 jobbet vi aktivt med å få flere større leverandører

inn i EcoVadis, noe vi lyktes med. Ved utgangen av

2023 hadde leverandører som til sammen representerer

74 prosent av DNBs strategiske leverandørkostnader

en gyldig profil i EcoVadis, opp fra 63 prosent i 2022.

Gjennomsnittsskåren var 63,7/100, opp fra 62/100

i 2022, noe som er bedre enn snittet på 45/100 på

plattformen generelt. Det var en forbedring av både andel

leverandørkostnader som var dekket av EcoVadis og

snittresultatet sammenliknet med analysen fra 2022.

Gjennomsnittsskåren vil alltid variere noe, avhengig

av hvilke leverandører som har en gyldig vurdering på

måletidspunktet. Dessuten er skåren ofte noe lavere ved

første vurdering. I DNB oppmuntrer vi til, og forventer

at, våre leverandører oppnår en skår som viser at

selskapet jobber proaktivt og strukturert med bærekraft.

Resultatene fra EcoVadis følges opp i dialog, og vi kan på

den måten påvirke positivt.

3 EcoVadis: Delt plattform for vurdering av virksomheters arbeid med bærekraft, se www.ecovadis.com.

4 Påseplikten: En lovpålagt plikt til å sjekke at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende

allmenngjøringsforskrifter, se https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/ forskrift-om-informasjons--og-paseplikt-mv/2/6/.

Revisjoner og tilsyn

Vi velger hvert år ut et mindre antall leverandører for

stedlige tilsyn, enten i form av større revisjoner der vi

vurderer etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for

forretningspartnere, eller i form av mer tematiske tilsyn

der dette er spesielt påkrevd, eksempelvis som en del

av påseplikten eller HMS-tilsyn. I 2023 utførte DNB på

konsernnivå to stedlige leverandørrevisjoner:

→ En leverandør som benyttes til levering og gjenvinning

av elektronisk utstyr, hvor fokus i revisjonen var

etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer for

forretningspartnere og relevant lovgivning som

åpenhetsloven og miljølovgivning. Revisjonen

avdekket ingen kontraktsbrudd eller lovbrudd. Det ble

imidlertid avdekket noen risikomomenter, og dette

ledet til en prosess med leverandøren for å se på ulike

forbedringstiltak, blant annet tiltak knyttet til bedre

styring og oppfølging av egen leverandørkjede.

→ En av våre største IT-partnere, hvor revisjonens

fokus var etterlevelse av DNBs etiske retningslinjer

for forretningspartnere og relevant lovgivning som

åpenhetsloven samt hvordan leverandøren jobber

for økt mangfold og likestilling. Revisjonen avdekket

ingen kontraktsbrudd eller lovbrudd, men det ble

identifisert noen risikomomenter. Dette ledet til en

prosess sammen med leverandøren, for å se på ulike

forbedringstiltak for å kunne lukke revisjonen.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Vi har tett dialog med leverandørene etter gjennomført

revisjon, for å følge opp at eventuelle avvik og forbedrings-

forslag blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Vi

opplever god dialog med leverandørene våre i etterkant av

revisjonene, og erfarer at revisjoner er et godt verktøy for

å bli kjent med leverandørens arbeid og for å kunne jobbe

sammen for å oppnå forbedringer og læring.

Vi utførte også seks påseplikt-undersøkelser i 2023 av

våre samarbeidspartnere innenfor hotell og kantine-

tjenester. Det ble ikke avdekket brudd på lønn eller

arbeidsvilkår i våre undersøkelser.

Veien videre

Utlån til bedriftskunder

I DNB vil vi fortsette arbeidet med å fremme respekt

for menneskerettigheter i vår kredittvirksomhet. Vi vil

ytterligere forbedre vårt ESG-risikovurderingsverktøy

og etablere bedre støtte for å avdekke risiko i våre

kunders verdikjeder. Et av våre mål for 2024 vil være

å integrere en informasjonskilde for ESG-relatert

landrisikoanalyse levert av Economist Intelligence Unit

i risikovurderingsverktøyet. I lys av høyere krav om

aktsomhetsvurderinger i regler, lover og forskrifter,

samt forventninger til åpenhet fra samfunnet generelt,

vil vi også videreutvikle våre verktøy for å overvåke

og rapportere på handlingsplaner for kundetiltak.

Vi vil i tillegg videreføre vår deltagelse i nettverket

FUTURE-PROOF og forsøke å påvirke en mulig utvidelse

av nettverket fra Vestland til flere regioner i Norge.

Menneske- og arbeidstakerrettigheter vil fortsatt settes

på agendaen i vår interne kompetanseutvikling – i Norge

og internasjonalt.

Investeringer

Respekt for menneskerettighetene, inkludert arbeids-

taker rettigheter, vil fortsatt være et viktig tema i våre

dialoger og samarbeid med selskaper i 2024, slik det

har vært i tidligere år. Å sikre ytterligere integrering

av landrisikovurderinger og aktsomhetsvurderinger

i leverandørkjeden vil være et særlig fokus i 2024,

ettersom dette ble et sentralt tema for både selskaper og

lovgivere i 2023. Med tanke på det økende regulatoriske

presset i og utenfor Norge, forventes det at temaet

også vil stå på agendaen i selskapsdialoger, slik at DNB

DAM kan gi råd og veilede selskapene i retning av beste

praksis. Vi vil også forsøke å trappe opp vår deltakelse i

investorinitiativer og overvåke utviklingen i regelverket

i EU og andre markeder. Spesielt PRI Advance vil være

et viktig initiativ å jobbe videre med i 2024, ettersom

menneskerettigheter er et område som ikke har fått

tilstrekkelig oppmerksomhet det siste året på grunn av

begrenset kapasitet i investorinitiativsamarbeidene.

Innkjøp

Vi vil fortsette å påvirke ved å ha bærekraft regelmessig

på agendaen i våre leverandørrelasjoner. Det kan være i

form av en gjennomgang av leverandørens bærekrafts-

arbeid, eller en oppdatering på vesentlige temaer i

leverandørrelasjonen, som arbeidet med likestilling og

mangfold eller leverandørens generelle arbeid med

åpenhetsloven og respekt for menneskerettigheter. Vi

valgte også åpenhetsloven og leverandørenes arbeid

knyttet til menneskerettigheter som tema i de to

revisjonene vi gjennomførte i 2023. Revisjonene har gitt

oss verdifull innsikt som framover vil gjøre oss bedre i

stand til å implementere gode rutiner for leverandør-

porteføljen for øvrig.

Arbeidet med ansvarlige innkjøp vil fortsette i 2024. Vi

vil jobbe kontinuerlig med intern opplæring, forbedring

og etterlevelse av regelverk samt optimalisering av

risikosystemet for å sikre etterlevelse av åpenhetsloven

og respekt for menneskerettigheter spesielt.

Vi vil

også jobbe for at bærekraftige valg skal telle mer i våre

prosesser knyttet til valg av leverandører og vi ønsker

å ha en positiv påvirkning gjennom våre innkjøp og

leverandørrelasjoner.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Menneskerettigheter

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kobling til FNs bærekraftsmål:

En av våre bærekraftsambisjoner er at vi skal være en

pådriver for mangfold og inkludering. De senere årene har

vi løftet likestilling både internt og gjennom produkter,

tjenester og innkjøp. Dette arbeidet skal vi videreføre

samtidig som vi framover vil gjennomføre et løft for

mangfold og inkludering.

For oss betyr mangfold alt som gjør mennesker og

grupper unike og forskjellige fra hverandre. Det kan

være synlige trekk som alder, kjønn, etnisitet og

funksjonsnedsettelse, eller usynlige trekk som seksuell

orientering, kjønnsidentitet, religion, kompetanse,

livserfaringer, personlighet og interesser.

Inkludering omfatter initiativer og praksis for å gi alle like

muligheter til å bidra i organisasjonen og til å være seg

selv uansett bakgrunn. Inkludering er avgjørende for å

forløse potensialet som ligger i mangfoldet. Mangfold

og inkludering lønner seg og er i tråd med vårt etiske

fundament.

Som finanskonsern vil en viktig del av

inkluderingsarbeidet være å sikre at DNB bidrar til økt

finansiell inkludering

og en sunn økonomi for kundene, blant annet gjennom å

tilb

y ansvarlige og brukervennlige produkter og tjenester.

Ut over å etterleve våre styrende dokumenter (se neste

side) arbeider vi også kontinuerlig med å sikre at vi

etterlever relevante lover og regelverk innen temaet

inkludering og mangfold, så som arbeidsmiljøloven og

likestillings- og diskrimineringsloven. Vi redegjør årlig

om vårt likestillings- og mangfoldsarbeid i samsvar med

aktivitets- og redegjørelsesplikten. Redegjørelsen ligger

tilgjengelig på dnb.no/bærekraftsrapporter.

Mangfold og inkludering

Som en stor finansinstitusjon har vi mulighet til å fremme mangfold og

inkludering i egen arbeidsstyrke, hos våre leverandører, hos kundene vi

finansierer og i samfunnet for øvrig.

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

MINDRE

ULIKHET

LIKESTILLING

MELLOM KJØNNENE

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Våre styrende dokumenter i arbeidet med

mangfold og inkludering

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Dette rammeverket reflekterer verdiene våre, danner

fundamentet for kulturen vår og er et dokument på øverste nivå av DNBs styrende dokumenter.

I DNB skal alle verdsettes for sine ulike egenskaper, bli anerkjent for sitt talent og kunne være seg

selv. DNB aksepterer ingen form for diskriminering, for eksempel på grunn av kjønn, alder, etnisitet,

religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller politisk overbevisning. DNB aksepterer

heller ikke trakassering, herunder uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette gjelder overfor kunder,

leverandører, kollegaer og andre.

→ Konsernpolicy for bærekraft: DNB forplikter seg til å ta sosialt ansvar, noe som innebærer å etterstrebe

mangfold blant konsernets medarbeidere og sikre at diskriminering på basis av for eksempel etnisk

bakgrunn, religion, seksuell legning, funksjonsevne, alder eller kjønn ikke forekommer. Vi skal støtte

samfunnsnyttige formål og sikre viktige samfunnsverdier i de områdene og bransjene konsernet

opererer i.

→ DNBs styringsprinsipper: Styringsprinsippene skal bidra til at alle ansatte har en felles forståelse av

hvordan vi styrer, leder og opptrer i DNB. Vi skal være en pådriver for mangfold og inkludering gjennom

målrettet og planmessig arbeid på dette området, og samtidig fremme likestilling av alle medarbeidere

og hindre diskriminering. Vi skal skape et godt arbeidsmiljø som sikrer likebehandling og til enhver tid

bidrar til en atferd og kultur som er i tråd med Code of Conduct.

→ DNBs etiske retningslinjer for forretningspartnere: Retningslinjene har som formål å fremme ansvarlig

forretningsdrift og samfunnsansvar i vår verdikjede. De er basert på internasjonale standarder og

konvensjoner, inkludert OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs Global Compact og

ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet, samt lover og

forskrifter på nasjonalt nivå. DNBs etiske retningslinjer forbyr diskriminering og framhever respekt

for menneskerettigheter. Det forventes at alle ansatte skal behandles på en rettferdig måte, og

forretningspartnerne skal arbeide for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i hele organisasjonen.

Forretningspartnere skal implementere DNBs krav i sin egen virksomhet, rapportere på etterlevelse og

samarbeide med DNB ved eventuelle brudd på retningslinjene.

→ Konserninstruks for å tiltrekke og ansette ny medarbeider i DNB: Konserninstruksen skal sikre

at prosessene er transparente og i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler. Våre

utvelgelsesprosesser skal være profesjonelle, og vi skal likebehandle alle søkere. Vi etterstreber

mangfold, vi etterlever nasjonale regulatoriske krav, og vi tolererer ikke diskriminering.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Mangfold og inkludering i egen virksomhet

Vi skal fremme et sunt og trygt arbeidsmiljø uten

diskriminering og trakassering, og vi skal beskytte de

ansattes personvern, organisasjonsfrihet og rett til

kollektive forhandlinger. DNB har tariffavtaler med i alt

seks fagforeninger. Disse er med på å sikre ordnede

arbeidsforhold i DNB og fremmer god dialog mellom

arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidsrelaterte spørsmål.

DNB er opptatt av å sikre helsefremmende og

utviklende arbeidsforhold for alle. Dette gjøres gjennom

et kontinuerlig og målrettet HMS-arbeid basert på

kartlegging og risikovurderinger. For å få innsikt i ansattes

helse og trivsel på jobb, gjennomfører vi kvartalsvise

medarbeiderundersøkelser som én gang i året utvides

til en større arbeidsmiljøkartlegging. Resultatene av

kartleggingene følges opp i samarbeid med HR og

ansatte samt deres representanter i vernetjenesten, og

forbedringstiltak iverksettes der det er nødvendig.

DNB har som mål å være en arbeidsplass der alle

behandles med respekt, og der det anses som positivt

å si fra om forhold som ikke er akseptable. Alle ansatte,

innleide vikarer og konsulenter oppfordres til å si fra

gjennom vår elektroniske varslingskanal eller til egen

leder, leders leder eller aktuell fagenhet. I tillegg kan de

melde fra om kritikkverdige forhold via vernetjenesten,

tillitsvalgtapparatet eller HR. DNBs eksterne, uavhengige

tjeneste for mottak av varsler kan også kontaktes. Ansatte

i DNB har rett til å varsle anonymt og kan være trygge på

at varslingen vil behandles forsvarlig og konfidensielt. Det

skal være trygt å varsle om saker, og DNB vil ikke tolerere

noen form for gjengjeldelse.

Det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet

i DNB ivaretas av den sentrale HR-funksjonen. Hendelser

og arbeidsulykker skal meldes til nærmeste leder, og

leder skal registrere hendelsen. Videre oppfølging og

rapportering til offentlige og private instanser skjer i

samarbeid mellom medarbeider, leder og HR. Ran, vold

eller trusler regnes også som arbeidsulykke og skal i

tillegg meldes til konsernets sikkerhetsavdeling.

Alle ansatte er beskyttet mot tap av inntekt som følge av

store livshendelser, så som sykdom, foreldrepermisjon

eller pensjon. Denne beskyttelsen består av ordninger

som tilbys i de ulike landene DNB opererer i, samt

bedriftsforsikringer. DNB tilbyr også fire ulike virkemidler

for ansatte som er overtallige ved omstillinger: overføring

til DNBs fleksible arbeidsstyrke Flexforce, ansettelse hos

Manpower med lønnsgaranti, opphør av arbeidsforholdet

med ekstern karriererådgivning eller omforent opphør av

arbeidsforholdet med etterlønn.

Som stor innkjøper av varer og tjenester har vi

muligheten til å påvirke mangfold og inkludering hos våre

leverandører. For tjenesteleverandører med langsiktige

avtaler eller rammeavtaler med DNB, og hvor arbeidskraft

er hovedleveransen, stiller vi krav om at de skal jobbe

systematisk med mangfold og inkludering i egen

organisasjon. Vi stiller også krav til at de skal ha et mål om

kjønnsbalanse.

I våre anbudsprosesser med leverandører det er relevant

for, er mangfold og inkludering et gjennomgående tema.

Våre avtaler inneholder kontraktsfestede KPI-er knyttet

til dette, og vi har oppfølgingsmøter med leverandørene

minst én gang i året der vi gjennomgår utvikling og mål.

Hva ble gjort i 2023?

I 2023 jobbet vi med å implementere vår strategi for

mangfold og inkludering som ble utformet i 2022.

Strategien beskriver våre prioriterte mangfoldsområder

med tilhørende ambisjonsnivå. I strategien er flerkulturell

bakgrunn utpekt som nytt satsingsområde, i tillegg til

kjønn. For å lykkes med strategien løftes inkludering

fram som et viktig verktøy, i tillegg til mobilisering av

organisasjonen, koordinering, ledelse og oppfølging, og

helhetlig kommunikasjon.

Ambisjonen om kjønnsbalanse (40/60) på alle ledernivåer

står fast, og på to av fire ledernivåer oppnådde vi dette

i 2023. Se graf nedenfor. Ved årsslutt 2023 hadde vi en

gjennomsnittlig kvinneandel på 38,8 prosent på ledernivå

1–4, mot 38,3 prosent i 2022. I styret og konsernledelsen

var kvinneandelen henholdsvis 60 og 42 prosent.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

100

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Nøkkeltall antall ansatte

Per 31. desember 2023

Kvinner Menn Totalt

Ansatte 5 229 6 099 11 328

Fast ansatte 5 207 6 085 11 292

Midlertidig ansatte 22 14 36

Tilkallingshjelper 0 0 0

Heltidsarbeidende 4 933 5 867 10 800

Deltidsarbeidende 296 232 528

Norge Internasjonalt Totalt

Ansatte 9 870 1 458 11 328

Europa

(inkl. Norge) Asia

Nord- og

Sør-Amerika Totalt

Ansatte 11 123 36 169 11 328

Fast ansatte 11 088 35 169 11 292

Midlertidig ansatte 35 1 0 36

Tilkallingshjelper 0 0 0 0

Heltidsarbeidende 10 595 36 169 10 800

Deltidsarbeidende 528 0 0 528

Kjønnsbalanse på ledernivå 1–4

For å oppnå målet om kjønnsbalanse på ledernivå jobber

vi systematisk og målrettet med å bedre balansen i

enhetene hvor kvinneandelen er under 40 prosent. Vi har

flere tiltak for å sikre kjønnsbalanse og tilstrekkelig tilgang

på kvinnelige ledertalenter:

→ minimum 50 prosent kvinneandel på interne

lederutviklings- og talentprogrammer

→ minimum 40 prosent kvinnelige kandidater på lister

for etterfølgerplanlegging

→ identifisering av best kvalifiserte kvinne og mann i

rekrutteringsprosesser til lederstillinger før endelig

valg av kandidat tas

→ mangfold som et av innplasseringskriteriene i

omstillingsprosesser

→ særskilt vektlegging av forbedring av kjønnsbalansen

ved endringer i sammensetning av ledergrupper

1 Antall ansatte inkluderer her også ansatte som er i permisjon eller er langtidssykemeldt.

2 ODA-Nettverk: Frivillig organisasjon av og for kvinner i norsk IT-bransje.

Som tidligere markerte vi de internasjonale kvinne- og

mannsdagene i 2023. Vi videreførte også DNBs interne

ODA-Nettverk fra tidligere år.

Nettverk for flerkulturelt mangfold fortsatte sitt arbeid

med å markere ulike kulturelle høytider. Som en del av

satsingsområdet i strategien løftet vi også fram interne

rollemodeller med flerkulturell bakgrunn, og lanserte et

mentorprogram for innvandrere med målsetning om å

hjelpe dem inn i det norske arbeidslivet. For å inspirere

våre medarbeidere med flerkulturell bakgrunn til videre

karriereutvikling gjennomførte vi en samling om mangfold

i ledergrupper.

Gjennom året arbeidet vi videre med temaene seksuell

orientering og kjønnsidentitet, og som et ledd i dette

var vi hovedpartner for Oslo Pride i 2023. Vi var også

hovedsponsor for Regnbuedagene. I tillegg etablerte

vi et LHBT+-nettverk i Bergen samt nettverkskontakter

i Trondheim, Riga, London og New York. For å løfte

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

101

DNB-konsernet Årsrapport 2023

0 %20 %40 %60 %80

00 %

Nivå 4

Nivå 3

Nivå

1-2

Kvinner Menn Mål

kompetansen internt gjennomførte vi foredrag om

transpersoner, lanserte en «Ikke spør om det på jobben»-

kampanje og produserte flere filmer om LHBT+-personer

som ble publisert løpende gjennom året.

Når det gjelder psykisk helse, gjennomførte vi opplæring

om stress og utbrenthet i ledergrupper og utarbeidet

en veileder for å unngå utbrenthet. Vi markerte også

Verdensdagen for psykisk helse, på samme måte som

tidligere år.

I 2023 jobbet vi tett med våre fagforeninger og

tillitsvalgte i en rekke saker som for eksempel

tilrettelegging for transpersoner og utforming av en

undersøkelse om opplevd inkludering for medarbeidere

med flerkulturell bakgrunn. Vi gjennomførte også et stort

antall presentasjoner og workshops i ledergrupper og

deltok på ulike arrangementer for å heve kompetansen på

inkludering. I tillegg gjennomførte vi kurs i inkluderende

ledelse og utviklet en verktøykasse som alle ansatte kan

benytte for å lære mer om mangfold og inkludering.

Vi måler og følger opp inkludering i DNB basert på

svar på spørsmål om opplevd inkludering i konsernets

medarbeiderundersøkelse. Målet er å ha et resultat på

minst 5 på en skala fra 1 til 6, og ved utgangen av 2023

var resultatet 5,4, blant de 83 prosent av fast ansatte som

svarte på undersøkelsen. Dette viser at ansatte i DNB i

stor grad opplever at de blir inkludert, at de blir respektert

og verdsatt for den de er og at de trygt kan uttrykke egne

meninger.

I 2023 arbeidet vi også videre med å sikre etterlevelse

av likestillings- og diskrimineringslovens krav som

gir arbeidsgivere en aktivitetsplikt når det gjelder å

fremme likestilling og hindre diskriminering. Mens vi i

2022 utviklet et rammeverk for å analysere risiko for

diskriminering i våre sentrale HR-prosesser, fortsatte vi i

2023 arbeidet med å vurdere DNB-ansattes muligheter

for å kombinere arbeid og familieliv, samt tilgangen

til utviklings- og karrieremuligheter og belønning. For

en fullstendig redegjørelse se vår rapport Aktivitets-

og redegjørelsesplikten for DNB 2023 på dnb.no/

bærekraftsrapporter.

I den norske delen av virksomheten utgjorde i 2023

kvinners fastlønn som andel av menns 86,8 prosent

når lønnsforholdene beregnes uten å ta hensyn til

stillingsnivå og arbeidsinnhold. Dette er en økning

på 0,3 prosentpoeng fra 2022. I 2023 kartla vi en

ny jobbarkitektur, som ga grunnlag for en oppdatert

likelønnrapport for 2023. Likelønnsrapporten er vedlagt

i Aktivitets- og redegjørelsesplikten for DNB for 2023.

I DNB har vi nulltoleranse for mobbing og trakassering,

og vi jobber systematisk og målrettet for å forebygge

og håndtere uønskede hendelser. I den årlige HMS-

undersøkelsen svarte 333 ansatte «ja» på spørsmålet «Har

du blitt utsatt for mobbing eller trakassering fra kunde

eller kollega i løpet av de siste tolv månedene?» – mot

273 i 2022. Det tilsvarer 4 prosent av de som svarte,

hvorav om lag halvparten skjedde i forbindelse med

kundekontakt.

I løpet av 2023 ble det registrert og behandlet

totalt 16 saker som omhandler diskriminering eller

trakassering. Av disse var 10 varslet via DNBs elektroniske

varslingskanal.

I 2023 hadde vi 1 261 nyansettelser, som var en

reduksjon på 2,2 prosent sammenliknet med 2022.

Turnover i konsernet var på 7,6 prosent. Dette er noe

lavere enn i 2022, hvor turnover var på 8 prosent.

1 I konsernledelsen var kjønnsbalansen 42/58.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

102

DNB-konsernet Årsrapport 2023

HMS-tall

2023 2022

Antall arbeidsulykker 11 3

Antall arbeidsrelaterte dødsfall 0 0

Sykefravær (prosent) 4,3 4,4

Antall tapte arbeidsdager som følge av sykefravær 100 746 85 834

2 Årsaken til økningen er at vi fra 2023 også rapporter mindre skader som ikke krever medisinsk oppfølging. Tidligere har vi kun rapportert skader hvor

det er behov for behandling.

Attraktiv arbeidsplass og læring

DNB har over tid jobbet med å legge til rette for, og

motivere til, livslang læring, slik at ansatte holder seg

relevante nå og i framtiden gjennom upskill- og reskill-

initiativer. Ved inngangen til 2023 lanserte vi et tilbud

for kompetansepåfyll og utvikling av ansatte gjennom

DNB University (DNBU). Målet er at DNBU skal gi gode

læringsmuligheter som gir økt verdi og utvikling for den

enkelte medarbeider og for DNB som organisasjon.

Etableringen av DNBU er også viktig for å sikre at DNB er

en attraktiv arbeidsgiver, og at vi har et kjent og relevant

læringstilbud for ansatte.

Alle fast ansatte har tilgang til vår digitale

læringsplattform Motimate, hvor det var mer enn 850

internt produserte kurs ved utgangen av 2023. Over 94,5

prosent av de ansatte var aktive brukere av Motimate.

Enkelte kurs merkes som obligatoriske, og i 2023 var

gjennomføringsgraden på disse på 95 prosent. Våre

ansatte har også tilgang til over 16 000 læringsressurser

via LinkedIn Learning, og i 2023 hadde vi i overkant av

6 500 aktive brukere i denne løsningen. I konsernets

medarbeiderundersøkelse måles det om ansatte er

fornøyd med sine muligheter for læring og utvikling, og

på høsten 2023 var gjennomsnittsskåren 5,0 (på skalaen

1–6) på spørsmålet «Jeg er godt fornøyd med mine

muligheter for læring og utvikling», som er uendret fra

2022.

I en verden med kontinuerlig endring og stadig nye

kompetansekrav, er det viktig med en god prosess

for prestasjonsledelse. Vår mål- og utviklingsprosess

bidrar til løpende dialog mellom medarbeider og leder

for å sikre utvikling og gode prestasjoner i tråd med

DNBs strategi og mål. Av de som responderte på årets

medarbeiderundersøkelser, svarte 92 prosent (fordelt

likt mellom kvinner og menn) at de har gjennomført

minst én mål- og utviklingssamtale i 2023, og 72

prosent av disse svarte at dette var nyttige samtaler. Vi

har også et tilbud til ansatte hvor de har mulighet til å få

prestasjonscoaching fra våre sertifiserte, interne coacher.

Innkjøp

I 2023 jobbet vi systematisk med temaet mangfold og

inkludering hos våre leverandører der arbeidskraft er

hovedleveransen. Dette gjelder 25 leverandører som

blant annet leverer konsulenttjenester, advokattjenester

og IT-tjenester, og som sto for ca. 18 prosent av DNBs

leverandørkostnader i Norge. Av disse 25 leverandørene

har nå 16 ulike mangfolds- og likestillingskrav i

kontraktene, og 18 rapporterer jevnlig og minimum årlig

på konkrete KPI-er eller mål om kjønnsbalanse i styre

og ledelse. De rapporterer også på hvilke tiltak som

iverksettes for å oppnå kjønnsbalanse.

Noen leverandørrelasjoner har en høyere risiko enn andre.

I slike tilfeller inngår vi dialog med leverandøren hvis

vi blir kjent med hendelser eller utfordringer knyttet til

leverandørens virksomhet eller bransje som vi ønsker å få

bedre innsikt i. Andre eksempler kan være at vi gir råd til

våre samarbeidspartnere om hvordan de kan tilrettelegge

for varslingskanaler eller innspill på retningslinjer og

rutiner.

Alle DNBs leverandører som har høyere iboende risiko,

må i risikovurderingsprosessen svare på om de har en

policy eller rutine som inkluderer kjønnsbalanse og

mangfold, og beskrive hvordan de jobber med dette i

egen organisasjon. I tillegg benytter vi resultater fra en

bærekraftsanalyse utarbeidet av EcoVadis som grunnlag

i leverandøroppfølgingen der dette er relevant. Vi ser en

positiv utvikling i kjønnsbalansen hos leverandørene etter

at vi satte dette på agendaen.

For å sikre at mangfold og inkludering ivaretas i

samarbeidet med våre største strategiske IT-partnere,

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

103

DNB-konsernet Årsrapport 2023

både de som har DNBs lokaler som arbeidssted og de

som jobber fra eget arbeidssted, har vi satt i gang flere

fellesaktiviteter. Målet er å øke innsikt og kompetanse om

hverandres kulturer, å skape bevissthet rundt våre roller

i samfunnet, og å sikre likestilling og skape psykologisk

trygghet. Samtidig har vi tatt grep for å løfte fram flere

kvinnelige ledere og motivatorer, blant annet gjennom

tilpasset arbeidshverdag, kompetansehevingstiltak og

mentorordning, noe som også har bidratt til at flere

kvinner har kommet tilbake til jobb etter endt permisjon.

Veien videre

Strategien for mangfold og inkludering står fast, og

vi vil framover fortsette implementeringen av denne.

Flerkulturelt mangfold er et uttalt satsingsområde

som vil få høyere prioritet. En økende del av Norges

befolkning er flerkulturelle, noe som gjenspeiler seg

både i kundemassen og blant våre ansatte. Flerkulturell

kompetanse blant ledere, og det å lykkes fullt ut med

inkludering av flerkulturelle, vil være svært viktig framover.

For å få til dette vil vi skaffe mer innsikt i opplevd

inkludering for denne gruppen.

Vi vil fortsette å jobbe for mangfold blant deltakerne

i våre leder- og talentutviklingsprogrammer. Alle

programmer blir nøye evaluert og forbedringstiltak

gjøres umiddelbart der hvor det er behov. Vårt

medarbeiderutviklingssystem er noe alle skal forholde seg

til, og det vil bli satt opp flere obligatoriske læringstiltak

enn tidligere, rettet mot både ledere og medarbeidere.

Vi fortsetter å støtte de ansattes utvikling i tråd med

behovene som medarbeiderne og organisasjonen har. Vi

har samlet flere av utviklingstilbudene på ett felles sted,

slik at det blir enklere for den enkelte ansatte å finne

de tilbudene som passer. Vi kommer til å videreutvikle

tilbudet for å legge til rette for å motivere til livslang

læring.

Arbeidet med mangfold og inkludering i leverandørkjeden

vil fortsette i 2024. Vi vil ha fokus på valg av ansvarlige

leverandører, og på positiv påvirkning gjennom våre

innkjøp. Vi vil også vurdere om antall leverandører som

følges opp på området mangfold og inkludering bør

utvides, og vurdere muligheten for ytterligere KPI-er.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

104

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Finansiell inkludering av personkunder

Tilgang til grunnleggende finansielle produkter og

tjenester er en forutsetning for å delta fullt ut økonomisk

og sosialt i samfunnet. Som Norges største bank har

vi, gjennom våre produkter og tjenester, en viktig rolle

i mange norske husholdningers privatøkonomi. FN-

initiativet Principles of Responsible Banking (PRB) har

utviklet en veileder vedrørende finansiell inkludering

og finansiell helse som vi har brukt som inspirasjon til å

definere hvordan vi bidrar på dette området, og hva vi

kan gjøre bedre. Finansiell inkludering handler om tilgang

til finansielle produkter og tjenester, og finansiell helse

handler om i hvilken grad den enkelte opplever å kunne

håndtere egen økonomi og ha tro på egen økonomisk

framtid. I arbeidet med finansiell inkludering har vi

spesielt vektlagt mer sårbare befolkningsgrupper eller

grupper med særskilte behov. Vi har kartlagt hvem disse

er, hvordan de tas hensyn til i banken og om det er noe vi

bør gjøre annerledes.

Vi har definert tre områder der vi mener DNB har en

spesielt god mulighet til å bidra til finansiell inkludering

og finansiell helse for våre personkunder:

1. Tilgang til informasjon og grunnleggende

banktjenester

→ DNB tilbyr grunnleggende banktjenester til alle som

ønsker å etablere et kundeforhold i banken, gitt at

de tilfredsstiller krav som stammer fra regelverket

for antihvitvasking. Et minstekrav er å kunne

dokumentere egen identitet, og for noen kunder

i spesielt vanskelige omstendigheter kan dette

være problematisk å framskaffe. Et eksempel er

flyktninger, hvor DNB har tilpasset sine rutiner for å

kunne bistå mennesker i en særlig sårbar situasjon

også når de ikke har dokumentasjonen som vanligvis

kreves for å få tilgang til banktjenester.

→ Informasjon om våre banktjenester skal være

tilgjengelig for flest mulig. Vi jobber strukturert

for å sikre at digital informasjon ivaretar kravene

om universell utforming slik at flest mulig kan

benytte bankens digitale tjenester. For mindre

digitale kunder eller kunder med særskilte behov,

som blinde eller svaksynte, har vi utviklet en rekke

tilrettelagte produkter og tjenester. Dette inkluderer

blant annet punktskrift på bankkort og talende

kodebrikke. I tillegg har vi opprettholdt et ikke-

digitalt tjenestetilbud med brevgiro, og en egen

telefonlinje for spørsmål knyttet til disse tjenestene.

Vi tilbyr også SMS-tjenester som kunder kan bruke

for å få oversikt over sin egen økonomi ved å få vite

saldo, betale regninger og gjøre overføringer via

SMS. Dette gjør banktjenester mer tilgjengelige for

kunder som er mindre komfortable med digitale

tjenester. I tillegg er vi til stede for alle våre kunder

gjennom kundesenteret og våre 51 bankkontorer

rundt om i Norge.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

105

DNB-konsernet Årsrapport 2023

2. Langsiktig økonomisk trygghet gjennom sparing og å

eie egen bolig

Vi hjelper kunder med å planlegge for langsiktig

økonomisk trygghet gjennom sparing for egen framtid og

for å ha muligheten til å eie egen bolig. Noen eksempler

på tiltak:

→ Gjennom appen Spare gjør vi det enkelt for kunder å

spare og ha god oversikt over egen sparing. I appen

kan de blant annet se oppspart pensjon og hvor mye

arbeidsgiver sparer for dem, og de kan enkelt kjøpe

fond og aksjer.

→ DNB er en ledende tilbyder av boliglån i Norge,

et land hvor over 80 prosent av befolkningen eier

boligen de bor i. For noen grupper, for eksempel

unge, gjerne i en etableringsfase, er det ekstra

krevende å komme inn på boligmarkedet. DNB har

et ekstra fokus på denne gruppen og tilbyr blant

annet en fordelaktig boliglånsrente for unge kunder.

Et annet tiltak er Vennelån, som gjør det enklere å gi

lån til venner som ønsker å kjøpe bolig sammen. Som

del av Vennelån-produktet får de også et forslag til

sameierkontrakt og en gratis rådgivningssamtale med

advokat i samarbeid med advokatselskapet Ally.

→ Vi bistår kunder som sliter med å håndtere renter og

avdrag på sine boliglån ved å sammen se på mulige

tiltak som avdragsfrihet, utvidet nedbetalingstid eller

andre løsninger som kan hjelpe kunden.

→ Gjennom #huninvesterer-kampanjen har vi siden

2019 jobbet for å bevisstgjøre kvinner på forskjellene

mellom kvinner og menns økonomi, bygge større

økonomisk kompetanse og gjøre det enkelt å ta

grep, da vi registrerer en gjennomgående økonomisk

skjevhet i Norge, der kvinner konsekvent eier mindre

enn menn. Vi jobber systematisk med å hente inn

og dele innsikt om hvilke barrierer som hindrer

økonomisk likestilling, blant annet når det gjelder

investeringer, eierskap, gründerskap og ledelse.

Basert på innsikten vi får løfter vi fram et nytt tema

hvert år.

3 Fakta om bolig (ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/bolig).

3. Bedre finansiell helse gjennom rådgivning

tilpasset egne behov

DNB tilbyr økonomisk rådgivning gjennom

flere kanaler: i nett- og mobilbanken, gjennom

kundesenteret og ved bankkontorene. Våre ansatte

får regelmessig påfyll av kompetanse for å være

gode rådgivere. Generelle råd om for eksempel

hverdagsøkonomi eller sparing finner man også på

DNB Nyheter.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

106

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Hva ble gjort i 2023?

I 2023 jobbet vi med å tydeliggjøre hva finansiell

inkludering og helse betyr for DNB, og vi definerte tre

områder der vi mener DNB har en spesielt god mulighet

til å bidra med tanke på våre personkunder. Disse er

beskrevet i innledningen over.

Størsteparten av arbeidet som bidrar til finansiell

inkludering er pågående virksomhet, men vi jobber også

for å forbedre og videreutvikle produkter og tjenester for

å ytterligere styrke finansiell inkludering og finansiell helse

for våre personkunder.

Noen eksempler på nye eller forsterkede tiltak

fra2023:

→ Det var et økende antall boliglånskunder som

kontaktet kundesenteret for å få hjelp med å

håndtere sine boliglån. I samarbeid med kundene

fant vi løsninger som avdragsfrihet, utvidet

nedbetalingstid og refinansiering ved å slå sammen

flere lån eller ved å benytte øvrige muligheter i

Utlånsforskriften.

→ Gjennom kampanjen Ung-milliarden satte vi

søkelyset på utfordringen mange unge har med

å komme inn på boligmarkedet. Her forpliktet vi

oss til å gi lån på til sammen minimum 2 milliarder

kroner til kvalifiserte førstegangskjøpere som

manglet tilstrekkelig egenkapital eller mulighet for

foreldrehjelp.

→ Vi etablerte et eget rådgiverteam for unge som

har et ønske om å komme inn på boligmarkedet,

eller er på vei inn, for å bidra til at flere lykkes med

å realisere drømmen om en egen bolig. Konseptet

Ung-samtalen førte til at vi snakket med et

rekordhøyt antall unge.

→ Vi jobbet videre med å tilrettelegge for sparing:

I appen Spare lanserte vi en personlig tilpasset

investeringsfilm for å gi kundene oversikt over egne

investeringer, i tillegg til markedsoppdateringer

og sparetips. Sparing sto også sentralt i DNBs

sommerkampanje «jegbufrer» som handlet om

smarte valg i hverdagen og hvordan det å spare

også små beløp kan gjøre en forskjell i det store

bildet. Til tross for at 2023 var et utfordrende år

med tanke på inflasjon og økte renter, fortsatte

likevel mange av våre kunder å spare. Ved utgangen

av 2023 sparte 33 prosent av våre aktive kunder

regelmessig, noe som er på nivå med året før. Med

aktive kunder mener vi kunder med innskudd eller

utlån i DNB som er større enn 1 000 kroner, eller

minimum én kapitaltransaksjon i løpet av de siste

tre månedene. Med regelmessig sparing mener vi

kunder som har en løpende spareavtale med DNB

for sparing i fond og/eller på sparekonto.

→ Høsten 2023 lanserte vi en ny nasjonal

#huninvesterer-kampanje med temaet «kvinnelige

rollemodeller». Kampanjen ble supplert med

en landsdekkende turné bestående av 30

arrangementer for over 6 000 deltakere. For første

gang hadde vi også et #huninvesterer-arrangement

i Sverige. Videre lanserte vi #huninvesterer Oppstart

– en veiledningsbok for kvinnelige gründere –

sammen med #huninvesterer-akademiet bestående

av åtte digitale læringsmoduler, med formål om å

øke kompetansen innen økonomi, investeringer og

gründerskap.

→ Vi videreførte konseptet Din samtale for å bistå

kunder i spesielt krevende situasjoner. Her hjelper et

dedikert team kunder som tar kontakt, blant annet

med å sette opp budsjett, få bedre oversikt og få

råd om å håndtere gjeld.

Veien videre

DNBs ambisjoner for finansiell inkludering spenner

vidt i organisasjonen, og er knyttet opp mot

forretningsstrategien. For å bedre kunne måle effekten av

relevante tiltak vil vi i 2024 jobbe videre med å definere

KPI-er knyttet til finansiell inkludering. Vi vil ta med oss,

og bygge videre på, innsikten vi har opparbeidet oss så

langt, og vurdere om det er områder eller kundegrupper

vi bør se nærmere på i 2024 ut fra perspektivet om

finansiell inkludering og helse.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Sosiale forhold > Mangfold og inkludering

107

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Virksomhetsstyring

Tema knyttet til virksomhetsstyring inkluderer faktorer som kan påvirke vår evne til å ivareta

bærekraftig forretningspraksis og en ansvarlig og etisk forretningsstyring. Dette kan omfatte vurder-

ing av et selskaps ledelsesstruktur, etikk og eierstyring, transparens, korrupsjons - bekjempelse og

antihvitvasking, og skattemessige forhold.

For DNB er følgende tema identifisert som vesentlige under Virksomhetsstyring:

• Informasjonssikkerhet, inkludert personvern

• Økonomisk kriminalitet

Governance

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring

108

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kobling til FNs bærekraftsmål:

For å opprettholde tillit og konkurransekraft er det viktig

for DNB at vi leverer sikre, stabile og brukervennlige

tjenester til våre kunder. Som en vesentlig samfunnsaktør

har vi en viktig rolle i den finansielle infrastrukturen og kan

bidra til å opprettholde tilliten til det finansielle systemet,

også i en tid med geopolitisk uro. Krig i Europa og i

Midtøsten, samt generell geopolitisk uro, har skapt ekstra

usikkerhet i 2023. Med et dynamisk trusselbilde og rask

teknologisk utvikling blir det enda viktigere at DNB bidrar

til å opprettholde tilliten til finansiell infrastruktur og sikrer

tilgang til finansielle tjenester.

Den største digitale trusselen mot DNB og finanssektoren

kommer fortsatt fra trusselaktører som motiveres av

å stjele informasjon, sabotere systemer eller oppnå

økonomisk vinning. Med krigen i Ukraina ser vi imidlertid

en vridning mot trusselaktører som utfører cyberangrep

for å fremme en politisk agenda. Det siste året har vi

sett at finansinstitusjoner kan bli rammet av cyberangrep

fordi de har en viktig samfunnsfunksjon. DNB er derfor

også et mulig mål for cyberangrep fra politisk motiverte

trusselaktører ved at vi håndterer store mengder

sensitiv og konfidensiell informasjon om kunder,

ansatte, forretningspartnere og samfunnet for øvrig. Et

cyberangrep kan få alvorlige konsekvenser for konsernets

lønnsomhet og omdømme, samt kundenes tillit til oss.

Å ivareta informasjonssikkerhet innebærer å beskytte

informasjon mot uautorisert tilgang, endring, sletting

eller tap, samt å sikre at informasjonen er tilgjengelig,

oppdatert og korrekt. Digitale trusler mot den finansielle

infrastrukturen er konsernets høyeste operasjonelle risiko.

DNB jobber med informasjonssikkerhet på alle nivåer av

organisasjonen og i alle prosesser, også ut mot kunder

og leverandører. Vi har gode retningslinjer og en klar

ansvarsfordeling for hvordan informasjonssikkerhet og

1 Allianz Risk Barometer 2023 (https://commercial.allianz.com/content/dam/onemarketing/commercial/commercial/reports/Allianz-Risk-Barome-

ter-2023.pdf).

personvern skal ivaretas i virksomheten. Det er etablert

risikostyringsprosesser for å kontinuerlig identifisere og

følge opp risiko. Prosessene skal sikre at interne krav,

lover og forskrifter overholdes, og at risiko kartlegges og

håndteres.Vi må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet

til å oppnå riktig sikkerhetsnivå og god gjennomføring av

sikkerhetsarbeidet på alle nivåer. Konsernet har organisert

egne spesialistfunksjoner for å ivareta nødvendig

sikkerhetskompetanse som støtter virksomheten i

utøvelsen av sikkerhetsarbeidet.

Hva ble gjort i 2023?

Cyberangrep har blitt en av de største

samfunnsutfordringene i vår tid, og rapporten

Allianz Risk Barometer for 2023 rangerer

cyberhendelser og driftsavbrudd som de to viktigste

globale forretningsrisikoene. Dette er risikoer som

også DNB jobber mye med og som kan påvirke

informasjonssikkerheten vår.

Systematisk jobbing over flere år har gitt gode

resultater når det gjelder driftsstabilitet, som nå ligger

på et tilfredsstillende nivå, godt innenfor konsernets

risikoappetitt. I 2023 var det 19 dager med vesentlige

driftshendelser, ned fra 21 i 2022. Det jobbes kontinuerlig

med å identifisere underliggende årsaker, og tiltak blir

iverksatt fortløpende.

Antall dager med vesentlige driftsavvik

Informasjonssikkerhet

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

2020

2021

2022

2023

Dager med vesentlige driftsavvik

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet

109

DNB-konsernet Årsrapport 2023

De siste årene har vi sett en økning i antall

cyberangrep, og den største trusselen kommer fra

leverandørkjedeangrep, angrep med løsepengevirus

og tjenestenektangrep. I 2023 registrerte vi 20 208

cyberangrep og IT-sikkerhetshendelser, noe som er en

økning fra 19 852 i 2022. Antallet angrepsforsøk og

håndterte hendelser øker år for år, men vi har likevel sett

en nedgang i hendelser med alvorlig skadepotensial. Vi

mener dette skyldes en styrking av sikkerheten i DNB,

samt et skifte i trussellandskapet, der det i stor grad er

kryptobørser som blir gjenstand for digitale bankran.

Ingen av de registrerte cyberhendelsene i 2023 har hatt

alvorlige konsekvenser for kunder eller konsernet.

Antall registrerte cyberangrep og

IT-sikkerhetshendelser

16 967

14 470

19 852

20 208

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

120

160

200

2020 2021 2022 2023

Sikkerhetshendelser

(venstre skala)

Alvorlige sikkerhetshendelser

(høyre skala)

Våre styrende dokumenter i arbeidet med

informasjonssikkerhet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Gjennom vårt arbeid får vi tilgang til og produserer

informasjon om våre kunder, ansatte og samarbeidspartnere. Code of Conduct beskriver hvordan vi

i DNB skal beskytte denne informasjonen og unngå å utsette disse personene for unødvendig risiko.

Videre slår Code of Conduct fast at ansatte i DNB skal behandle personopplysninger i samsvar med

lovkrav og interne regler. Kunder, leverandører, samarbeidspartnere, ansatte og eiere skal ha tillit til vår

behandling av personopplysninger, og skal kunne stole på at vi ivaretar deres personvern.

→ Konsernpolicy for informasjonsteknologi: Konsernpolicyen har som formål å etablere sentrale

prinsipper og ansvarsforhold knyttet til styring og levering av informasjonsteknologi i DNB.

→ Konsernpolicy for sikkerhet: Konsernpolicyen fastsetter roller og ansvar innenfor sikkerhetsarbeidet.

Dokumentet omfatter ikke arbeidet med sikkert arbeidsmiljø eller HMS. Sikkerhet i DNB handler om å

sikre vår evne til å unngå skade på eller tap av verdier som følge av uønskede, tilsiktede handlinger,

samt teknologiske, miljømessige eller menneskelige feil og uhell.

→ Konserninstruks for personvern: Konserninstruksen for personvern skal bidra til at DNB etterlever

krav som er fastsatt i eksternt og internt regelverk på personvernområdet. Instruksen fastsetter

grunnleggende krav for DNBs behandling av personopplysninger.

→ DNBs globale rammeverk for personvern: Rammeverket etablerer regler og prinsipper for hvordan

selskaper i DNB-konsernet skal etterleve kravene i norsk personopplysningsregelverk. Rammeverket

skal bidra til at selskaper i DNB-konsernet behandler personopplysninger på en ansvarlig, lovlig og

sikker måte. Behandlingen skal skje i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, konsernfelles

krav, og særlige eksterne og interne krav for de enkelte juridiske enhetene.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet

110

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Evnen til å oppdage og håndtere cyber sikkerhets-

hendelser før de får konsekvenser for driftsstabiliteten

vår fortsetter å være et viktig satsingsområde. I 2023

hadde vi spesielt fokus på å styrke vår oppdagelsesevne

ved hjelp av avansert verktøy og med en trussel-

og risikobasert tilnærming. Ved håndtering av

cybersikkerhetshendelser ser vi at leverandørene spiller

en stadig viktigere rolle og at angrep mot tredjeparter

blir en større del av trusselbildet. Videre øver vi

jevnlig på håndtering av cyberhendelser og generell

hendelseshåndtering i alle ledd internt i organisasjonen.

Vi øver også på dette sammen med andre aktører i

finansbransjen og andre aktører med kritisk infrastruktur.

Ansattes kunnskap om sikkerhet er viktig for å gjøre det

trygt å være kunde og ansatt hos oss. Det kreves derfor

at alle nyansatte gjennomfører en grunnopplæring i

informasjonssikkerhet. I tillegg er det krav om at alle

ansatte skal gjennomføre obligatorisk opplæring hvert år.

Ved utgangen av 2023 hadde totalt 97 prosent av alle

ansatte gjennomført grunnopplæringen i informasjons-

sikkerhet, og 87 prosent hadde tatt de obligatoriske

kursene. Dette er en forbedring av tallene fra 2022, og

anses som en god gjennomføringsgrad.

I 2023 bygget vi videre på opplæring- og bevisst-

gjørings tiltakene vi lanserte i 2022. I tillegg utvidet vi

tilbudet til nye ansattgrupper. Fra å ha hatt et sterkt

fokus på styrking av kompetansen rundt cybersikkerhet

i teknologimiljøene, utvidet vi i 2023 opplærings- og

kompetansetiltakene til resten av organisasjonen, med et

spesielt fokus på lederopplæring.

Vi jobber målrettet for å forbedre cybersikkerheten

gjennom å identifisere tiltak som kan bidra til å redusere

cyberrisikoen, samt øke modenheten vår innen sikkerhet.

Dette arbeidet samles i vår treårsplan «Veikart for

cybersikkerhet». I 2023 ble det gjennomført en ny ekstern

måling av modenheten vår innen sikkerhet, og denne viser

en økning siden tilsvarende måling i 2021, og at vi nå

ligger på et akseptabelt nivå. Vi skåres også høyere enn

sammenliknbare finansielle institusjoner.

Personvern

God etterlevelse av personvernregelverket er et kontinuerlig arbeid. Åpenhet overfor kunder om hvordan vi behandler

deres personopplysninger var et prioritert arbeid gjennom hele 2023, og informasjon om hvordan DNB behandler

personopplysninger er nå samlet på dnb.no/om-oss/personvern.

Når vi utvikler nye produkter og tjenester, er det viktig at vi integrerer personvern i de teknologiske løsningene.

For å sikre dette har vi forbedret veiledningen for innebygd personvern og eksemplifisert den med tiltak. Når

uønskede hendelser inntreffer, må de håndteres raskt og effektivt. Vi har lav terskel for å melde brudd på

personopplysningssikkerheten, og i 2023 sendte vi 114 avviksmeldinger til datatilsyn.

DNB ble ikke ilagt overtredelsesgebyr eller pålegg fra Datatilsynet i Norge i 2023.

Vi ser en økende interesse for bruk av kunstig intelligens i alle samfunnssektorer, og da særlig generativ kunstig

intelligens. Generativ kunstig intelligens kan gi oss nye muligheter, men vi har også et ansvar for at teknologien brukes

på en sikker og god måte. For å bidra til dette har vi utarbeidet retningslinjer for ansattes bruk av eksterne verktøy som

benytter generativ kunstig intelligens.

Åpenhet er avgjørende for at kundene skal ha tillit til oss, og vi arbeider kontinuerlig med å gi bedre informasjon om

vår behandling av personopplysninger, også i DNBs digitale kanaler. I DNB skal vår behandling av personopplysninger

være sikker, transparent og forståelig. For å gi våre kunder og ansatte et godt personvern vil vi derfor fortsette det

gode og kontinuerlige arbeidet for å sikre at DNB etterlever regelverket på området.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet

111

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Veien videre

I 2024 vil vi fortsette arbeidet vårt med å ivareta

informasjonssikkerheten i konsernet ved å beskytte

informasjon mot uautorisert tilgang, endring, sletting eller

tap og sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig,

oppdatert og korrekt.

Vår tilpasningsdyktighet fortsetter å være en viktig

egenskap i en verden med geopolitisk ustabilitet,

kontinuerlig digitalisering og et utfordrende trusselbilde

hvor nye aktører med annen motivasjon og kapasitet

utgjør en ny trussel. Vi må derfor fortsette å bygge

og opprettholde vår digitale motstandskraft. For å

opprettholde sikker og stabil drift må vi videreføre

arbeidet med automatisering og utbedring av sårbarheter,

samt bruk av dataanalyse og kunstig intelligens. Kunstig

intelligens er et fokusområde for 2024 gjennom

bruk av ny teknologi. Dette vil øke vår motstandskraft

i møte med trusselbildet, og være med på å øke

informasjonssikkerheten, effektiviteten og kvaliteten i

våre prosesser, produkter og tjenester.

2 The Digital Operational Resilience Act (DORA) - Regulation (EU) 2022/2554.

Risikoen for cyberangrep er fortsatt en stor

samfunnsutfordring og kan ha store samfunnsmessige

konsekvenser, noe som fører til et mer krevende

regulatorisk landskap, både nasjonalt og internasjonalt.

DNB vil i 2024 arbeide med implementeringen av

nytt regelverk for digital operasjonell motstandskraft.

I tillegg vil vi fortsatt ha et sterkt fokus på sikkerhet

og etterlevelse som en naturlig del av våre prosesser,

produkter og tjenester.

Vi vil øke bevisstheten rundt og kunnskapen om

informasjonssikkerhet hos våre ansatte. I tillegg til

forbedringer i generelle kompetansetiltak for alle ansatte

vil vi fortsette å utarbeide spesifikke tiltak rettet mot ulike

roller og ansvarsområder.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Informasjonssikkerhet

112

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kobling til FNs bærekraftsmål:

Økonomisk kriminalitet, som omfatter blant annet

bedrageri, hvitvasking og korrupsjon, er et alvorlig

samfunnsproblem og en trussel mot velferdssystemet,

samtidig som den undergraver et sunt næringsliv. Som

Norges største bank og en viktig aktør for det finansielle

systemet spiller DNB en vesentlig rolle i å begrense

økonomiske tap for samfunnet, for våre kunder og for oss

som selskap. Med den raske digitaliseringen av samfunnet

er cyberkriminalitet en økende trussel for oss som

finansforetak ved at kriminelle eksempelvis stadig utvikler

nye former for digitale bedragerier.

Vi skal bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking

og terrorfinansiering gjennom videreutvikling av vår

transaksjonsovervåking og våre KYC-prosesser samt

god internkontroll. Vi har satt inn store ressurser i

antihvitvaskingsarbeidet og det arbeides kontinuerlig

med å styrke etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket,

samt med tilpasning til nye endringer og med håndtering

av risikoen for hvitvasking.

I DNB har vi nulltoleranse for korrupsjon og jobber for

å identifisere, vurdere og håndtere korrupsjonsrisiko

forbundet med ansatte, kunder, tredjeparter eller andre

relevante forretningsrelasjoner. Alle ansatte skal ha

tilstrekkelig kompetanse om korrupsjonsregelverket,

kjenne til DNBs nulltoleranse for korrupsjon, og

gjennomføre et obligatorisk oppdateringskurs i våre

etiske prinsipper (Code of Conduct) hvert år.

Hvert område i konsernet er ansvarlig for å etterleve

hvitvaskingsregelverket, sanksjonsregelverket og

andre regelverk som gjelder økonomisk kriminalitet

innen eget ansvarsområde. Manglende etterlevelse av

regelverk kan medføre tap av omdømme, økonomiske

tap og forvaltningsreaksjoner som pålegg om retting,

administrative sanksjoner og, i ytterste konsekvens, tap

1 Know Your Customer (Kjenn din kunde).

av konsesjon. Alle ansatte har årlig krav om å oppdatere

seg på gjeldende styringsprinsipper for antikorrupsjon

og hvitvasking. Dette er et av tiltakene vi bruker for å

minimere risikoen for økonomiske tap for DNB, våre

kunder eller andre forretningsforbindelser.

Bevisstgjøring og kompetanseheving er også viktige i et

samfunnsperspektiv. Vi bidrar til dette gjennom å holde

presentasjoner i ulike fora, og løpende ved å arrangere

webinarer for kundene om sikkerhetskultur og gode

betalingsrutiner. Vi publiserer også råd og anbefalinger, en

årlig rapport om DNBs trusselvurdering og andre rapporter

på DNBs nettsider slik at de er tilgjengelige for alle.

Hva ble gjort i 2023?

Gjennom 2023 opplevde vi en fortsatt økning i forsøk

på bedragerier, og en videreutvikling av metodene

brukt i 2022. Mange aktører gjennomfører fremdeles

store automatiserte phishing-angrep mot våre kunder.

Angrepene varierer fra små angrep av relativt lav kvalitet,

til store, målrettede og automatiserte kampanjer.

Investeringsbedrageri forårsaker fremdeles store tap for

våre kunder, og ofrene blir manipulert av de kriminelle

til å holde tilbake informasjonen banken etterspør for å

stoppe eller avsløre bedrageriene.

Våren 2023 oppdaget vi en ny metode for svindel, sikker

konto-svindel («safe account fraud»). Metoden går ut

på at ofrene kontaktes av noen som utgir seg for å være

banken eller politiet med beskjed om at noen har fått

tilgang til kontoen deres, og at de må flytte pengene

til en sikker konto. Sakene er spesielt krevende da de

kriminelle sier at dette er en del av en aktiv politisak og

at ofrene dermed ikke må gi informasjon til banken om at

de har ringt. Sakene har mange likhetstrekk med phishing-

saker, men samtidig blir kundene lurt til å selv overføre

pengene til de kriminelle (sosial manipulasjon).

Økonomisk kriminalitet

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Økonomisk kriminalitet

113

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Digitale bedragerier

2023 2022

Antall saker mot kunder 9 723 9 343

Antall kunder som ble rammet 5 010 4 625

Antall saker vi håndterte 13 056 12 671

Antall saker vi rapporterte 38 28

Totalverdi av bedragerier mot

kundene og konsernet som ble

stoppet (millioner kroner) 1 543 1 067

I 2023 var det et sterkt fokus på forbedringstiltak for

å forhindre økonomisk kriminalitet, og blant annet ble

metoden for risikoklassifisering styrket gjennom å ta i bruk

en oppdatert konsernfelles modell. I tillegg prioriterte vi

videreutvikling av den elektroniske overvåkingen høyt,

noe vi vil fortsette med framover. Vi vurderer fortløpende

nye teknologiske løsninger og tok i bruk avanserte

nettverksanalyser i 2023 for lettere å avdekke blant annet

organisert økonomisk kriminalitet og korrupsjon. I arbeidet

med å bekjempe økonomisk kriminalitet bruker vi også

maskinlæring både til å utvikle regler i den elektroniske

overvåkingen og til forbedring av reglene og prioritering

av alarmer i overvåkningssystemet.

Tvangsmulkten DNB ble ilagt 1. september 2022 på

50 000 kroner per virkedag for å ikke ha oppfylt pålegg

om relegitimering av kundemassen, frafalt med virkning

fra 24. april 2023. Oppdatering av kundeinformasjon er

Våre styrende dokumenter i arbeidet for å

bekjempe økonomisk kriminalitet

→ DNBs etiske prinsipper (Code of Conduct): Code of Conduct slår fast at vi skal arbeide aktivt for å

forebygge og avdekke hvitvasking av penger og finansiering av terror gjennom å følge fastsatte regler

og interne rutiner for antihvitvasking og antiterrorfinansiering. DNB har nulltoleranse for alle former for

korrupsjon, og skal opptre åpent, transparent og etterrettelig. I DNB skal vi aktivt forbygge og avdekke

korrupsjon.

→ DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk: Rammeverket legger føringer for hvordan konsernet skal

etterleve grunnleggende krav og standarder på området og skal bidra til å sikre enhetlig gjennomføring

av antikorrupsjonsarbeidet i konsernet. DNBs globale antikorrupsjonsrammeverk skal være veiledende

for operasjonalisering av gjeldende lovverk, forarbeider og relevante veiledninger.

→ DNBs globale hvitvaskingsrammeverk: Dette rammeverket skal forebygge og avdekke hvitvasking og

terrorfinansiering. Det skal sikre at konsernet etterlever grunnleggende krav og standarder på området,

og bidra til å sikre enhetlig gjennomføring i konsernet, både i Norge og internasjonalt.

→ DNBs globale sanksjonsrammeverk: Har som formål å sikre at DNB etterlever nasjonalt og internasjonalt

lovverk knyttet til sanksjoner og eksportkontroll, samt bidra til en enhetlig gjennomføring av

etterlevelsesarbeidet i konsernet. Rammeverket gir veiledning om sanksjonsregelverk som vi må følge

og beskriver elementene i DNBs konsernovergripende program for etterlevelse av sanksjoner.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Økonomisk kriminalitet

114

DNB-konsernet Årsrapport 2023

et løpende arbeid, og vi jobber kontinuerlig med dette

for å kunne forstå og håndtere hvitvaskingsrisikoen vi står

overfor.

DNB sendte i 2023 totalt 2 563 rapporter til Enheten for

finansiell etterretning (EFE) i Økokrim grunnet mistanke

om hvitvasking eller terrorfinansiering. Én enkeltsak kan

omfatte flere kundeforhold og transaksjoner, og totalt

utredet vi 5 012 forhold.

Riktig og tilstrekkelig kompetanse er av sentral betydning

for å lykkes i å avdekke økonomisk kriminalitet. Alle

fast ansatte og alle styremedlemmer er derfor pålagt

å ta årlige kurs i antihvitvasking, antiterrorfinansiering,

antikorrupsjon, internasjonale sanksjoner og avslørings-

forbudet. Ved årsslutt hadde 94 prosent av de ansatte

og samtlige styremedlemmer gjennomført opplæring

innenfor økonomisk kriminalitet. Utover grunnkursnivå

er opplæringen basert på den enkeltes ansvar, roller

og funksjon. Det jobbes kontinuerlig med å sikre riktig

kompetanse, og i 2023 ble det etablert et akademi for

AML-opplæring.

Tilknytning til interesseorganisasjoner

DNB skal som hovedregel ikke benytte tredjeparter

i direkte ekstern interessentdialog, verken i Norge

eller internasjonalt. Unntaket er medlemskap i

interesseorganisasjoner som kan uttale seg på vegne av

eksempelvis bransjer. Samarbeid og kunnskapsdeling

mellom banker og det offentlige er viktige i kampen

mot økonomisk kriminalitet. DNB deltar i flere

samarbeidsinitiativ med andre finansinstitusjoner, for

eksempel møteplassen Offentlig Privat Samarbeid –

Anti-hvitvasking og -Terrorfinansiering (OPS AT).

DNBs inter

essentarbeid har som formål å gi oss økt innsikt

i samfunnets forventninger til oss, skape forståelse for vår

rolle i samfunnet og dele kunnskap om finanssektoren.

Vi skal dele kunnskap og bidra til den bærekraftige

omstillingen nasjonalt og internasjonalt. Videre søker

vi å sikre best mulige rammevilkår og posisjonere DNB

som en interessant dialogpartner, både i næringen,

overfor myndigheter og overfor andre samfunnsaktører.

Gjennom transparent og god dokumentasjon rundt vårt

myndighets- og interessentarbeid sikrer vi etterlevelse av

regelverk knyttet til lobbyvirksomhet. DNB er medlem av

transparensregisteret til EU-kommisjonen, EU-parlamentet

og Rådet for Den europeiske union, EU Transparency

signert EU Transparency Register Code of Conduct.

I 2023 deltok en DNB-ansatt som representant for

Finans Norge i Verdipapirlovutvalgets utredning

av blant annet EUs bærekraftsdirektiv (Corporate

Sustainability Reporting Directive, CSRD), Finans

Norges posisjon om bygningsenergidirektivet (Energy

Performance of Buildings Directive, EPBD) og Finans

Norges arbeid med grønn eiendom og energi-

effektivisering. Totalt betalte DNB 30,1 millioner kroner

for medlemskap i bransjeorganisasjonene Finans Norge,

Sparebankforeningen og Finansieringsselskapenes

Forening.

Medlemskapsavgift i bransjeorganisasjoner

2023 2022

Betalt inn (millioner kroner) 30,1 23,9

Veien videre

Kampen mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og

terrorfinansiering fortsetter med full styrke også i 2024.

DNB har en god struktur for forbedringsarbeidet på

antihvitvaskingsområdet som sikrer felles prioritering

og framdrift. I 2024 vil vi fortsette arbeidet med å

videreutvikle vår konsernfelles risikoklassifiseringsmetode

og styrke den elektroniske overvåkingen. I tillegg vil

vi fortsette arbeidet med å standardisere rutiner og

prosesser knyttet til kundeoppfølging, som er et viktig

premiss for tilstrekkelig kvalitet og en risikobasert

tilnærming til antihvitvaskingsarbeidet. Vi vurderer

kontinuerlig å ta i bruk ny teknologi som kan støtte opp

under AML-arbeidet for å forbedre og forenkle arbeidet

med å bekjempe økonomisk kriminalitet til det beste for

kundene og samfunnet.

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Økonomisk kriminalitet

115

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Et selskaps skattebidrag er en viktig del av

samfunnsansvaret, og DNB bidrar med betydelige

skattebeløp hvert år. I 2023 utgjorde vårt samlede

skattebidrag 13 139 millioner kroner. I tråd med

våre overordnede mål og verdier har vi en ansvarlig

skattepraksis som ivaretar og balanserer konsernets

interesser med behovene til kunder, aksjonærer, ansatte

og samfunnet for øvrig. Vår tilnærming til skatt er

forankret i våre overordnede verdier og etiske prinsipper

(Code of Conduct), og vi har en global skattestrategi.

Les mer om skattestrategien og vårt skattebidrag

i dokumentet DNBs skattebidrag 2023 på

dnb.no/bærekaftsrapporter.

Ansvarlig skattepraksis

Vi er utsatt for skatterisiko som følge av vår komplekse

forretningsmodell og fordi konsernet har virksomhet i

mange land. Vi definerer skatterisiko som både risiko

for feilanvendelse av skatteregler knyttet til DNBs egne

skattebidrag, som igjen fører til feil skattekostnad,

og skattemessige forhold knyttet til DNBs kunder

og andre tredjeparter som fører til sanksjoner fra

skattemyndighetene eller tap av omdømme for DNB.

Risikoen styres innenfor rammene av konsernets

risikostyring, og på samme måte som annen type risiko

konsernet er utsatt for (les mer om risikostyring i Styrets

rapport om eierstyring og selskapsledelse på side 35).

Skatterisikoen styres i henhold til modellen med tre

forsvarslinjer:

→ Første forsvarslinje omfatter alle konsernets

operative funksjoner (forretnings-, stabs- og

støtteområder). Alle konsernets operative funksjoner

har en lokal skattefunksjon. Disse støttes igjen av

den sentrale skattefunksjonen Group Tax, som består

av ansatte med en kombinasjon av skattemessig,

juridisk og regnskapsmessig kompetanse. Group

Tax identifiserer og håndterer skatterisiko med

utgangspunkt i hensiktsmessige retningslinjer,

standarder og verktøy.

→ Andre forsvarslinjelinje består av

risikostyringsfunksjonen og compliance-funksjonen.

Funksjonene skal involveres i og bidra til å vurdere

risiko ved innføring av nye strategier, organisatoriske

endringer og andre endringer i virksomheten, så

framt slike endringer i virksomheten er å anse som

vesentlige.

→ Tredje forsvarslinje er Konsernrevisjonen, som

bistår styret i å påse at det er tilstrekkelig kvalitet i

alle vesentlige elementer i konsernets internkontroll,

herunder for risikostyring og etterlevelse.

Vår ansvarlige tilnærming til skatt medfører at vi skal ha

en lav skatterisiko og åpenhet rundt våre skattemessige

forhold. Dette innebærer blant annet at vi er åpne

overfor skattemyndighetene i alle landene vi opererer

i. Vårt mål er å gi tilstrekkelig og tydelig informasjon i

skattemeldingen og i våre svar på skattemyndighetenes

henvendelser. Skattesaker skal behandles profesjonelt og

effektivt i samsvar med DNBs verdigrunnlag. I Norge har

vi jevnlige møter med skattemyndighetene for å diskutere

deres henvendelser og vesentlige spørsmål knyttet til

våre skattesaker. Deres tilbakemeldinger og revisjoner

brukes for å redusere vår skatterisiko.

I tillegg til at skattemyndighetene utfører kontroller

på ulike områder, gjennomgår også ekstern revisor

skattekostnaden vår, og vår internrevisjon gjennomfører

revisjoner på spesifikke skatteområder.

Vi skal følge skatteregler og internasjonale konvensjoner

i alle land hvor vi har virksomhet, og søke å opptre i

samsvar med reglenes formål. DNB skal ikke legge til

rette for eller på annen måte bidra til skatteunndragelse

eller aggressiv skatteplanlegging for kunder, som vil

ha en negativ innvirkning på samfunnet. En viktig del

av etterlevelsen på skatteområdet er å overvåke og

implementere regulatoriske endringer innen skatt, og vi

arbeider kontinuerlig med å ha en systematisk tilnærming

til dette.

Alle produktene vi tilbyr gjennomgår en omfattende

godkjenningsprosedyre der skatterisiko er en av faktorene

som vurderes. Vi vurderer også skatterisiko knyttet til våre

relasjoner med tredjepartsleverandører.

Styret fører tilsyn med skattespørsmål og skatterisiko

gjennom revisjonsutvalget og risikoutvalget. Disse

mottar jevnlige rapporter og oppdateringer om vesentlig

skatterisiko, skattetvister og skattepolitisk utvikling.

Vi har et skattekontrollrammeverk (Tax Control

Framework, TCF) som bidrar til det pågående arbeidet

med å implementere skattestrategien i organisasjonen.

TCF er ment å bidra til at DNB møter forventningen om å

håndtere skattesaker effektivt.

Temasak:

Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag

116

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Hvor mye skatt betalte

DNB-konsernet i 2023?

Betalt skatt utgjør en kostnad for konsernet og inkluderer

følgende:

Inntektsskatt

Konsernet betaler skatt på inntekt generert i de enkelte

land hvor de respektive enhetene er skattemessig

hjemmehørende eller driver virksomhet. Skatten beregnes

ut fra landets skatteregler. Betalt inntektsskatt er faktisk

skatt betalt i løpet av året, uavhengig av hvilket inntektsår

skatten gjelder.

Ikke fradragsberettiget merverdiavgift

DNB betaler merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester.

Konsernet får bare delvis fradrag for inngående

merverdiavgift, slik at store deler av avgiften er en

kostnad for konsernet. Beløpet omfatter all inngående

merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som det ikke

gis fradrag for.

Arbeidsgiveravgift

Som arbeidsgiver er DNB pålagt å betale

arbeidsgiveravgift og andre sosiale avgifter basert på

lønn og andre ytelser til de ansatte.

Finansskatt

Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges

selskaper innen finanssektoren. Skatten består

av to elementer: forhøyet inntektsbeskatning av

finansforetak (3 prosent poeng) og en ekstraskatt for

arbeidsgivere i finansbransjen basert på lønnsgrunnlaget

(5 prosentpoeng).

Annen skatt

Dette kan for eksempel være kildeskatt på renter og

utbytte betalt til land hvor konsernets kunder eller

investorer er hjemmehørende, og som DNB ikke kan

trekke fra i annen skatt.

Hvor mye skatt krevde DNB-konsernet

inn på vegne av myndighetene i 2023?

I tillegg til skatt betalt av konsernet selv krever DNB

gjennom sin forretningsvirksomhet inn følgende skatt på

vegne av myndighetene:

Skattetrekk ansatte

I mange land er det påkrevd at arbeidsgiver tilbakeholder

skatt og andre sosiale avgifter ved utbetaling av lønn til

ansatte.

Merverdiavgift innbetalt til myndighetene

DNB skal innberette og innkreve merverdiavgift på

omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester. I tillegg

beregner og betaler DNB merverdiavgift på kjøp av varer

og tjenester fra utlandet. Netto oppkrevd avgift etter

fradrag for avgift på konsernets kjøp av varer og tjenester

innberettes og innbetales til lokale skattemyndigheter i

de enkelte land.

Annen skatt

Dette kan for eksempel være kildeskatt trukket på

renteutbetalinger og utbytte som kreves inn på vegne av

myndighetene.

Annen skatt

Finansskatt

Arbeidsgiveravgift

Ikke fradragsberettiget

merverdiavgift

Inntektsskatt

6 934

millioner kroner

2 667

578

1 536

2 134

Annen skatt

Merverdiavgift innbetalt

til myndighetene

Skattetrekk ansatte

4 210

6 205

millioner kroner

1 138

858

Innhold

> Bærekraft i DNB > Virksomhetsstyring > Ansvarlig skattepraksis og vårt skattebidrag

117

> Xx > Xx

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Kapittel 3

Redegjørelse

og resultater

117

Styrets årsberetning 118

Årsregnskap DNB-konsernet

131

Årsregnskap DNB Bank ASA

211

Erklæring

259

Revisors beretning

260

Revisors uttalelse vedrørende

bærekraftsrapportering

266

Innhold

118

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Styrets årsberetning

I 2023 var norsk økonomi preget av lav arbeidsledighet,

en svak krone og høy prisvekst. Norges Bank økte

følgelig styringsrenten fra 2,75 prosent til 4,50 prosent

i 2023. Høyere renter bidro til et lavere aktivitetsnivå

i norsk økonomi, som viste tydelige tegn til nedkjøling

i 2023. Til tross for dette og geopolitisk usikkerhet

internasjonalt hadde DNB et sterkt årsresultat, drevet

av lønnsom volumvekst og positive effekter som følge

av reprising. Konsernet hadde ved utgangen av året

en solid kapitalsituasjon og en godt diversifisert og

robust portefølje. Med et foreslått utbytte for 2023

på 16,00 kroner per aksje og tilbakekjøp av aksjer for

6,85 kroner per aksje, fortsetter konsernet å levere på

utbyttepolitikken.

Strategi og mål

DNBs strategiske ambisjoner er at kunden velger oss,

at vi leverer bærekraftig verdiskaping og at vi finner

løsningene sammen. Konsernets strategi bygger

på utviklingen og forventede endringer i eksterne,

strategiske drivere, og er utformet innenfor rammene

av virksomhetsstyringen – herunder rammer for

etterlevelse og risikoappetitt – samt gjeldende finansielle

rammebetingelser. Flere strategiske prioriteringer og

ambisjoner er fastsatt med henblikk på å sikre konsernets

måloppnåelse og konkurransedyktighet både nå og i et

langsiktig perspektiv. Les mer om strategien fra side 18.

Bærekraft

Som Norges største finansinstitusjon har DNB et stort

ansvar, betydelig innflytelse og dermed muligheten

til å bidra positivt til samfunnsutviklingen. I DNB

handler bærekraft og samfunnsansvar om hvordan

konsernet skaper verdier for alle sine interessenter

gjennom å vurdere både risikoer og muligheter i et

langsiktig perspektiv. Miljø og klima, sosiale forhold

og virksomhetsstyring (ESG-faktorer) er integrert i

strategien og konsernets virksomhetsstyring, og gjennom

en integrert årsrapport og rapportering i henhold til

GRI (Global Reporting Initiative), tilfredsstiller DNB

myndighetenes krav til bærekraftsrapportering. Les

mer om DNBs ambisjoner for bærekraft og om hvordan

bærekraft er ivaretatt i alle våre aktiviteter i kapittelet

Bærekraft i DNB fra side 43.

Virksomheten i 2023

DNB oppnådde et resultat på 39 479 millioner kroner i

2023, opp 6 041 millioner, eller 18,1 prosent, fra 2022.

Egenkapitalavkastningen for året var på 15,9 prosent,

sammenliknet med 14,7 prosent året før, og resultatet

per aksje var 24,83 kroner, opp fra 21,02 kroner i 2022.

Ren kjernekapitaldekning var ved utgangen av året

18,2 prosent, en nedgang fra 18,3 prosent i 2022, og

1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende

forventninger. Som følge av konsernets sterke resultater

og kapitalposisjon, har styret foreslått å utbetale et

utbytte på 16,00 kroner per aksje.

Netto renteinntekter økte med 13 253 millioner

kroner fra 2022, drevet av reprisingseffekter etter

rentehevinger fra Norges Bank, i tillegg til volumvekst

og økte renteinntekter på egenkapitalen. Netto andre

driftsinntekter økte med 2 310 millioner kroner, eller

12,9 prosent. Netto provisjons- og gebyrinntekter viste

en sterk utvikling i 2023, og økte med 787 millioner

kroner, eller 7,6 prosent. Betalingsformidling og

kapitalforvaltning var de vesentligste bidragsyterne. De

samlede driftskostnadene gikk opp med 2 817 millioner

kroner fra 2022 på grunn av økt aktivitet og flere

heltidsansatte. Nedskrivninger på finansielle instrumenter

utgjorde totalt 2 649 millioner kroner i 2023.

I næringssegmentene personkunder og bedriftskunder

var det nedskrivninger på henholdsvis 276 millioner

kroner og 2 376 millioner kroner. Nedskrivningene

i segmentet bedriftskunder var primært knyttet til

porteføljen under avvikling i Polen og kundespesifikke

hendelser i gruppe 3, fordelt på ulike næringssegmenter.

Nedskrivningene ble delvis dempet av netto

tilbakeføringer som følge av restruktureringer innenfor

næringssegmentet olje, gass og offshore.

Redegjørelse for årsregnskapet

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter

styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra

forutsetningen om fortsatt drift er til stede. DNB avlegger

i samsvar med regnskapslovens paragraf 3–9 årsregnskap

for konsernet i overensstemmelse med IFRS Accounting

Standards, som godkjent av EU. DNB Bank ASAs

selskapsregnskap avlegges etter årsregnskapsforskriften

for banker.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

119

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Netto renteinntekter

Beløp i millioner kroner 2023 2022

Utlånsmarginer, kundesegmenter 27 261 25 767

Innskuddsmarginer, kundesegmenter 18 925 11 842

Amortiseringseffekter og gebyrer 4 327 4 197

Operasjonell leasing 2 993 2 467

Bidrag til innskuddsgaranti- og

krisetiltaksfondene

(1 259) (1 231)

Andre netto renteinntekter 9 300 5 251

Netto renteinntekter 61 547 48 294

Netto renteinntekter økte med 13 253 millioner kroner,

eller 27,4 prosent, fra 2022, hovedsakelig på grunn av

positive effekter fra reprising, økte volumer og høyere

rente på egenkapital. Den friske utlånsporteføljen

økte i gjennomsnitt med 126,8 milliarder kroner,

eller 7,2 prosent, fra 2022. I samme periode økte

gjennomsnittlig innskudds volum med 77,2 milliarder

kroner, eller 5,7 prosent. Den volumvektede marginen

økte med 18 basispunkter sammenliknet med året før.

Gjennomsnittlig utlånsmargin for kunde segmentene

ble redusert med 2 basispunkter, mens gjennomsnittlig

innskuddsmargin økte med 45 basispunkter.

Netto andre driftsinntekter

Beløp i millioner kroner 2023 2022

Netto provisjoner og gebyrer 11 115 10 328

Basisswapper (612) 822

Valutakurseffekter knyttet til hybridkapital 332 794

Netto gevinster på andre finansielle

instrumenter til virkelig verdi

5 563 2 531

Netto forsikringsresultat 1 183 1 235

Netto overskudd fra tilknyttede selskaper 449 746

Andre driftsinntekter 2 120 1 384

Netto andre driftsinntekter 20 150 17 840

Netto andre driftsinntekter økte med 2 310 millioner

kroner, eller 12,9 prosent, fra 2022. Resultatet var

solid for både kunde- og handelsinntekter i DNB

Markets, noe som bidro positivt til inntektene fra

finansielle instrumenter. Dette ble dog delvis utliknet

av valutakurseffekter forbundet med hybridkapital og

basisswapper. Netto provisjons- og gebyrinntekter

viste en sterk utvikling og økte med 787 millioner

kroner, eller 7,6 prosent, i 2023. Økningen var drevet

av sterke resultater på tvers av produktområder, særlig

innen betalingsformidling, som hadde høyere inntekter

enn før pandemien, i tillegg til økte inntekter fra

kapitalforvaltningstjenester.

Driftskostnader

Beløp i millioner kroner 2023 2022

Lønn og andre personalkostnader (16 278) (14 673)

Omstillingskostnader (42) (18)

Andre kostnader (8 506) (7 648)

Avskrivning av varige og immaterielle

eiendeler

613) (3 455)

Nedskrivning av varige og immaterielle

eiendeler

81) (10)

Driftskostnader (28 620) (25 803)

De samlede driftskostnadene økte med 2 817 millioner

kroner i 2023 på grunn av høyere lønns- og personal-

kostnader, noe som gjenspeilet økt aktivitet og en

ytterligere styrking av kompetanse innen etterlevelse

og teknologi, samt høyere IT-kostnader. Kostnadsgraden

endte på 35,0 prosent i 2023, ned fra 39,0 prosent

i 2022.

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

Beløp i millioner kroner 2023 2022

Personkunder (276) (413)

Næringseiendom (241) (212)

Boligeiendom (200) (156)

Strøm og fornybar energi (292) (66)

Olje, gass og offshore 905 1 558

Annet (2 545) (438)

Totale nedskrivninger på finansielle

instrumenter (2 649) 272

Nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde

2 649 millioner kroner for 2023, sammenliknet med

netto tilbakeføringer på 272 millioner i 2022. Året

2023 var preget av både høyere renter og høy inflasjon,

som påvirket ulike segmenter. Næringssegmentet

personkunder hadde nedskrivninger på 276 millioner

kroner i 2023, sammenliknet med 413 millioner i 2022.

Nedskrivningene var i gruppe 3, delvis dempet av

netto tilbakeføringer i gruppe 2, og hovedsakelig innen

forbrukslån. Næringssegmentet bedriftskunder hadde

nedskrivninger i alle tre grupper på til sammen 2 373

millioner kroner. Dette var en økning sammenliknet med

2022, hvor det var tilbakeføringer på 686 millioner

kroner. Tallene inkluderer nedskrivninger for året

på 671 millioner kroner forbundet med porteføljen

under avvikling i Polen. Ikke medregnet porteføljen

under avvikling, kan nedskrivningene ses primært i

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

120

DNB-konsernet Årsrapport 2023

gruppe 3, knyttet til negativ utvikling for spesifikke

kunder i ulike næringssegmenter. Nedskrivningene for

gruppe 3-lån ble noe redusert på grunn av vellykkede

restruktureringsprosesser for kunder i offshorerelaterte

bransjer. I gruppe 1 og 2 var det en økning innen

næringssegmentene varehandel og tjenesteyting. For

porteføljen som helhet hadde makroprognosen en relativ

begrenset effekt på gruppe 1 og 2 for året. Netto gruppe

3-lån og finansielle forpliktelser utgjorde 23 milliarder

kroner ved utgangen av desember 2023, en nedgang på

1 milliard fra utgangen av 2022.

Skatt

DNB-konsernets skattekostnad for året 2023 er anslått

til 10 811 millioner kroner, eller 21,4 prosent av

driftsresultatet før skatt. Den lave skattekostnaden skyldes

hovedsakelig beregningen av gjeldsrentefordelingen ved

årsslutt, i tillegg til en økning i ikke-skattepliktige inntekter

og ikke-fradragsberettigede kostnader. Forventet

skattesats framover er 23,0 prosent.

Finansiering, likviditet og balanse

US Commercial Paper-programmet (USCP) var den

sikreste kilden til kort finansiering for DNB i 2023.

Fokuset på stabilitet i utestående volum og kravene

til likviditetsreserver gjorde at aktiviteten ble høy.

Utestående volum under USCP-programmet var ved

årsslutt ca. 25 milliarder dollar. Utstedelser under USCP-

programmet har hatt god vekst, i likhet med utstedelser

under European Commercial Paper/Certificate of

Deposit-programmene (ECP/ECD), som ved årsslutt

hadde et utestående volum på ca. 13,5 milliarder euro.

DNB fokuserte i begge markeder på utstedelser med

løpetid på 6–12 måneder, men utstedte også kortere

finansiering for å pleie investorene. Tilgangen til kort

finansiering var god gjennom hele året med USD som den

fortsatt viktigste valutaen, men med økt interesse for EUR

og GBP, noe som hadde en positiv diversifiseringseffekt

på konsernets kortsiktige finansiering.

Det var store svingninger i kredittpåslagene for langsiktig

finansiering i 2023, men nivåene ved årsslutt var omtrent

som ved inngangen til året, med unntak av obligasjoner

med fortrinnsrett, der kredittpåslagene økte betydelig

gjennom året. Dette var delvis et resultat av færre

kjøp fra sentralbanker. Etter en positiv start på året ble

markedsforholdene vesentlig endret i mars, på grunn av

uro i enkelte deler av banksektoren. Markedene hentet

seg deretter inn og utviklet seg marginalt bedre inn mot

sommeren. Markedssentimentet i andre kvartal var til en

viss grad preget av forhandlingene rundt økningen av

gjeldstaket i USA. I tredje kvartal var utviklingen fortsatt

relativt flat. Fjerde kvartal begynte med et svakere

risikosentiment, men dette endret seg mot slutten av

fjerde kvartal, hjulpet av lavere inflasjonstall og forholdsvis

gode makrotall. Bedringen i risikosentiment førte til en

solid reduksjon i kredittpåslagene mot slutten av 2023.

DNB foretok langsiktige utstedelser i SEK-, JPY-,

NOK-, EUR-, USD- og CHF-markedene for totalt 101

milliar

der kroner i 2023, sammenliknet med 98 milliarder

i 2022. Av nye utstedelser i 2023 ble rundt halvparten

av volumet utstedt i etterstilte seniorinstrumenter som

bidrar til å oppfylle minstekravet til ansvarlig kapital

og konvertibel gjeld (MREL). Det ble også utstedt et

betydelig volum av obligasjoner med fortrinnsrett

(OMF-er), rundt 35 prosent av totalt volum. Resterende

volum ble utstedt som ansvarlig kapital (hybridkapital/

tilleggskapital). Løpetidene på nye utstedelser i 2023 var

i hovedsak fra 3 til 5 år.

Konsernets samlede langsiktige verdipapirgjeld hadde en

nominell verdi på 506 milliarder kroner ved utgangen av

2023, sammenliknet med 537 milliarder ett år tidligere.

Gjennomsnittlig restløpetid på langsiktig verdipapirgjeld

var 3,6 år, sammenliknet med 3,5 år ett år tidligere. Det

kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio,

LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom

året og utgjorde 146 prosent ved utgangen av 2023.

Graden av langsiktig, stabil finansiering (Net Long-term

Stable Funding Ratio, NSFR) var på 117 prosent, noe som

var godt over minstekravet på 100 prosent for stabil og

langsiktig finansiering.

DNB-konsernet forvaltet totalt 4 035 milliarder kroner

ved utgangen av 2023, en økning fra 3 727 milliarder

ett år tidligere. Eiendelene i konsernets balanse

utgjorde 3 440 milliarder kroner, sammenliknet med

3 233 milliarder ved utgangen av 2022. Utlån til kunder

økte med 36 milliarder kroner, eller 1,8 prosent, fra

utgangen av 2022 til utgangen av 2023. Innskudd fra

kunder økte med 26 milliarder kroner, eller 1,9 prosent,

i samme periode. Innskuddsdekningen, målt som

kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder,

utgjorde 74,9 prosent ved utgangen av året, en nedgang

fra 75,1 prosent ett år tidligere.

Kapital

DNBs kapitalposisjon holdt seg sterk og var godt

over de regulatoriske kravene og forventningene fra

myndighetene gjennom 2023. DNB-konsernets rene

kjernekapitaldekning var på 18,2 prosent ved utgangen

av 2023, ned fra 18,3 prosent ved utgangen av 2022.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

121

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Den rene kjernekapitalen økte med 5,8 milliarder kroner

til 199,9 milliarder i 2023. Opptjent egenkapital bidro

positivt og økte med ca. 14 milliarder kroner, men

ble utliknet av programmene for tilbakekjøp av aksjer.

DNBs sterke kapitalposisjon gir et solid grunnlag for

å fortsette å levere på konsernets utbyttepolitikk, og

styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per

aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai. Kapitalkravet

for DNB var 15,6 prosent ved utgangen av 2023,

mens tilsynsmyndighetenes forventning til ren

kjernekapitaldekning var på 16,8 prosent, inkludert en

pilar 2-buffer (Pillar 2 Guidance, kapitalkravsmargin).

Konsernets rene kjernekapitaldekning var dermed 1,4

prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende

kapitalforventning.

Risikovektet beregningsgrunnlag (REA) økte med 38

milliarder kroner fra 2022 til 1 100 milliarder i 2023.

REA for kredittrisiko, inkludert motpartsrisiko, økte med

24 milliarder kroner, eller 2,5 prosent, fra 2022, og kan

tilskrives volumvekst. Uvektet kjernekapitalandel var på

6,8 prosent ved utgangen av 2023, på samme nivå som

året før. DNB oppfyller minstekravet på 3 prosent med

god margin.

Kapitalkrav

Kapitalkravsregelverket angir et minstekrav til ansvarlig

kapital basert på et risikovektet beregningsgrunnlag som

inkluderer kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell

risiko. I tillegg til å oppfylle minstekravet må DNB

tilfredsstille diverse bufferkrav (pilar 1- og pilar 2-krav).

2023 2022

Ren kjernekapitaldekning, prosent 18,2 18,3

Kjernekapitaldekning, prosent 20,0 19,6

Kapitaldekning, prosent 22,5 21,8

Risikovektet beregningsgrunnlag,

milliarder kroner 1 100 1

062

Uvektet kjernekapitalandel, prosent 6,8 6,8

Ettersom DNB-konsernet består av både en

kredittinstitusjon og et forsikringsselskap, må DNB

tilfredsstille en tverrsektoriell beregningstest for

å vise at konsernet overholder sektorkravene:

kapitaldekningskravene i henhold til CRR/CRD og

Solvens II-kravet. Ved årsslutt overholdt DNB disse

kravene med god margin, med en overskytende kapital

på 38,1 milliarder kroner.

Les mer om kapitalisering i konsernets pilar 3-rapport,

som er tilgjengelig på ir.dnb.no.

Segmenter

Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kunde-

segmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og

lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner

ved fastsettelse av strategiske prioriteringer og fordeling

av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler

fordelingen av konsernets samlede salg av produkter og

tjenester på de aktuelle segmentene.

Driftsresultat før skatt

Millioner kroner

11 134

15 945

26 659

32 886

2 538

4 246

10 846

15 434

27 567

30 778

2 166

4 227

5 000

10 00

15 00

20 00

25 00

30 00

35 00

2022 2023 2022 2023 2022 2023

Personkunder Øvrig virksomhetBedriftskunder

Før nedskrivninger Etter nedskrivninger

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

122

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Totale engasjementer

Porteføljesammensetning etter næringssegment

1 Sammensetning av eksponering ved mislighold (EAD) i DNBs kredittportefølje, beregnet ved hjelp av eksterne kredittkonverteringsfaktorer som er

tilpasset regulatoriske krav. Tallene er netto etter nedskrivninger.

Bank, forsikring og porteføljeforvaltning

Næringseiendom

Shipping

Olje, gass og offshore

Strøm og fornybar energi

Helsetjenester

Offentlig sektor

Fiske, ﬁskeoppdrett og jordbruk

Varehandel

Industri

Teknologi, media og telekom

Tjenesteyting

Boligeiendom

Andre bedriftskunder

Bedriftskunder

1 194

mrd. kroner

Personkunder

1 187

mrd. kroner

DNB-konsernet

2 381

mrd. kroner

Boliglån

Øvrige engasjementer

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

123

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Resultatregnskap i millioner kroner 2023 2022

Netto renteinntekter 21 658 15 907

Netto andre driftsinntekter 5 423 5 472

Sum inntekter 27 081 21 380

Driftskostnader (11 135) (10 246)

Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 15 945 11 134

Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 0

Nedskrivninger på finansielle instrumenter (511) (288)

Driftsresultat før skatt 15 434 10 846

Resultat for regnskapsåret 11 576 8 135

Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner

Netto utlån til kunder 958,1 912,9

Innskudd fra kunder 585,8 563,5

Nøkkeltall i prosent

Avkastning på allokert kapital 18,5 14,5

913

958

564

586

15,9

21,7

2022 2023

Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år)

Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år)

Netto renteinntekter

Utvikling i utlån, innskudd og netto

renteinntekter

Milliarder kroner

Personkunder

Segmentet omfatter konsernets mer enn 2 millioner

personkunder i Norge. Personkundesegmentet viste

solid lønnsomhet i 2023 med et driftsresultat før skatt

på 15 434 millioner kroner og en avkastning på allokert

kapital på 18,5 prosent. Lønnsomheten ble drevet av en

økning i netto renteinntekter.

Netto renteinntekter økte med 5 751 millioner kroner fra

2022, og lønnsomheten flyttet seg fra utlån til innskudd

på grunn av økningen i norske pengemarkedsrenter og

lag-effekter fra reprising av kundeutlån og -innskudd. De

samlede utlånsmarginene økte med 0,23 prosentpoeng

fra året før. Gjennomsnittlige utlån til kunder økte med 4,9

prosent og innskudd fra kunder økte med 4,0 prosent fra

2022. Innskuddsdekningen falt med 0,6 prosentpoeng, til

61,1 prosent i gjennomsnitt. Netto andre driftsinntekter

var relativt stabile sammenliknet med 2022-tallene. Det

var en positiv utvikling i inntekter fra betalingstjenester,

fondssalg og inntekter fra eiendomsmeglingsvirksomhet,

men effektene ble motvirket av lavere inntekter fra

pensjonsprodukter.

Driftsk

ostnadene økte med 8,7 prosent. Økningen

skyldtes hovedsakelig lønns- og prisvekst, integreringen

av Sbanken og nedskrivingen av et IT-system. Netto

nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde

511 millioner kroner i 2023, tilsvarende 0,05 prosent

av totale utlån til kunder.

Markedsandelen for kreditt til husholdninger var

23,5 prosent ved utgangen av 2023. Markedsandelen

for husholdningenes samlede sparing utgjorde

30,4 prosent, mens markedsandelen for sparing i

verdipapirfond utgjorde 37,8 prosent ved utgangen av

året. DNB Eiendom forbedret markedsandelen for salg

av bruktboliger fra 15,2 prosent i gjennomsnitt i 2022

til 15,7 prosent i 2023.

DNB har en ambisjon om fortsatt lønnsom vekst i

personkundesegmentet og fortsetter arbeidet med

å tilpasse produkter, løsninger, kundebetjening og

kostnadsnivå til framtidens konkurransesituasjon.

Rådgivning til kunder vil fortsette å være høyt prioritert

i DNB, og rådgivning om det grønne skiftet vil være et

fokusområde.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

124

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Bedriftskunder

Kundeaktiviteten i bedriftskundesegmentet var høy

gjennom året, til tross for geopolitiske spenninger

og makroøkonomisk usikkerhet. Segmentet hadde

et solid overskudd og en avkastning på allokert

kapital på 21,4 prosent, opp fra 19,4 prosent i 2022.

Lønnsomheten ble hovedsakelig drevet av en betydelig

økning i netto renteinntekter fra lån og innskudd, i tillegg

til solide driftsinntekter fra andre produktområder. Etter

to år med netto tilbakeføringer av nedskrivninger på

finansielle instrumenter, hadde en økning i nedskrivninger

knyttet til noen av næringssegmentene en negativ effekt

på årets resultat.

Utlån til kunder økte med 9,6 prosent fra 2022.

Den underliggende volumveksten, justert for

valutakurseffekter, var på 0,6 prosent. Utlånsmarginene

var generelt lavere enn året før, delvis på grunn av

lag-effekter fra de økte rentene i SMB-segmentet og i

DNB Finans-porteføljen. Innskudd fra kunder økte med

7,8 prosent gjennom 2023, 0,3 prosent justert for

valutakurseffekter, noe som førte til en innskuddsdekning

på 89,8 prosent ved årsslutt. Innskuddsdekningen har

holdt seg høy de to siste årene og forventes å gradvis

falle til et mer normalisert nivå. Innskuddsmarginene

i 2023 ble positivt påvirket av økningen i de norske

pengemarkedsrentene, spesielt gjennom årets første tre

kvartaler.

Netto andre driftsinntekter økte med 5,4 prosent fra

2022, og utgjorde 11 371 millioner kroner i 2023.

Økningen var hovedsakelig knyttet til netto provisjoner og

gebyrer, mens netto gevinster på finansielle instrumenter

til virkelig verdi ble redusert. Driftskostnadene økte med

10,6 prosent fra 2022, hovedsakelig på grunn av høyere

aktivitet og en ytterligere styrking av kjernekompetansen.

Økningen var knyttet til høyere inntekter fra Markets-

området, personalkostnader og IT-kostnader.

Netto nedskrivninger på finansielle instrumenter utgjorde

2 137 millioner kroner i 2023, sammenliknet med 560

millioner i tilbakeføringer året før. Nedskrivningene var

hovedsakelig drevet av spesifikke kunder i gruppe 3,

fordelt på næringseiendom, varehandel og tjeneste-

yting, i tillegg til porteføljen under avvikling i Polen.

Nedskrivningene i 2023 ble delvis dempet av netto

tilbakeføringer fra restrukturering innenfor olje, gass

og offshore.

DNB er godt posisjonert for å oppnå fortsatt lønnsom

vekst i bedriftskundesegmentet og for å bygge videre

på sin markedsledende posisjon i SMB-segmentet,

samt for å utforske nye og eksisterende lønnsomme

muligheter knyttet til den grønne omstillingen.

DNBs bedriftskundesegment har integrert netto

null-ambisjonen i sentrale segmentstrategier, og

transisjonsplanen som ble lansert i fjerde kvartal 2023 vil

gjøre DNB enda bedre rustet til å håndtere utfordringene

og mulighetene forbundet med klimaendringer og

omstillingen til en lavkarbonøkonomi.

Resultatregnskap i millioner kroner 2023 2022

Netto renteinntekter 37 961 30 748

Netto andre driftsinntekter 11 371 10 785

Sum inntekter 49 332 41 534

Driftskostnader (16 445) (14 875)

Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 32 886 26 659

Netto gevinst på varige og immaterielle eiendeler 1 1

Nedskrivninger på finansielle instrumenter (2 137) 560

Resultat overtatt virksomhet 28 348

Driftsresultat før skatt 30 778 27 567

Resultat for regnskapsåret

23 084

20 676

Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner

Netto utlån til kunder 949,1 865,6

Innskudd fra kunder 852,3 790,6

Nøkkeltall i prosent

Avkastning på allokert kapital 21,4 19,4

866

949

791

852

30,7

38,0

2022 2023

Netto utlån til kunder (gjennomsnitt per år)

Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år)

Netto renteinntekter

Utvikling i utlån, innskudd og netto

renteinntekter

Milliarder kroner

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

125

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Øvrig virksomhet

Segmentet Øvrig virksomhet omfatter forretnings-

aktivitetene i risikostyringsvirksomheten i Markets og

tradisjonelle pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring,

i tillegg til flere resultatposter for konsernet som ikke

er allokert ut til kundesegmentene.

Resultatregnskap i millioner kroner 2023 2022

Netto renteinntekter 1 929 1 638

Netto andre driftsinntekter 2 364 997

Sum inntekter 4 292 2 635

Driftskostnader (47) (97)

Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 4 246 2 538

Netto gevinst på varige og immaterielle

eiendeler 10 (24)

Nedskrivninger på finansielle instrumenter (1) 0

Resultat overtatt virksomhet (28) (348)

Driftsresultat før skatt 4 227 2 166

Skattekostnad 742 2 192

Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (149) 270

Resultat for regnskapsåret 4 820 4 628

Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner

Netto utlån til kunder 108,9 105,6

Innskudd fra kunder 65,5 52,0

Resultatet i segmentet Øvrig virksomhet påvirkes av flere

konsernposter som varierer fra år til år. Driftsresultatet før

skatt var på 4 227 millioner kroner i 2023. Inntektene fra

risikostyringsvirksomheten økte fra 1 123 millioner kroner

i 2022 til 2 114 millioner i 2023. Inntektsøkningen kom

fra rentehandel og obligasjonsporteføljen.

For tradisjonelle pensjonsprodukter med garantert

avkastning nådde netto andre driftsinntekter et nivå

på 1 682 millioner kroner i 2023, opp 480 millioner

fra 2022, hovedsakelig grunnet bedre resultat i

bedriftsporteføljen. Netto resultat fra forsikringstjenester

økte med 93 millioner kroner til 1 067 millioner i 2023,

noe som gjenspeiler en økning i overskuddet fra fripoliser.

DNBs andel av overskuddet i tilknyttede selskaper

(primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i

dette segmentet. Bidrag fra tilknyttede selskaper endte

på 449 millioner kroner, sammenliknet med 746 millioner

i 2022. Reduksjonen skyldtes hovedsakelig en positiv

effekt i 2022 fra fusjonen mellom Vipps og MobilePay.

Virksomhetsstyring

Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven

og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

(NUES-anbefalingen). God selskapsledelse og

virksomhetsstyring er DNBs «licence to operate» og en

forutsetning for å skape langsiktige verdier for aksjeeiere,

og for å sikre at virksomheten er bærekraftig over tid.

Les mer om dette i Styrets rapport om eierstyring og

selskapsledelse på side 35 og i dokumentet Redegjørelse

for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.no.

Det er tegnet styreansvarsforsikring som dekker det

rettslige erstatningsansvaret som styremedlemmer og

ledende ansatte kan stå overfor. Forsikringen omfatter det

personlige ansvaret til styremedlemmer, varamedlemmer

og ansatte i DNB Bank ASA, inkludert alle datterselskaper.

Forsikringen dekker i tillegg kostnader knyttet til

håndtering av skadekrav og dokumentasjon av fakta

knyttet til krav som gjøres gjeldende.

Risikostyring

Risikostyringen i DNB har som hovedmål å optimalisere

forholdet mellom risiko og inntjening i et langsiktig

perspektiv. Gjennom god risikostyring skal konsernet

til enhver tid være i stand til å identifisere, håndtere,

overvåke og rapportere risiko som er relevant for DNBs

måloppnåelse. Analyser og stresstester som er utført

gjennom året, både av spesifikke porteføljer og konsernet

som helhet, har vist at DNB har god soliditet og evne til å

tåle blant annet langt større tap enn det tapsprognosene

tilsier. DNB deltok i den halvårlige stresstesten til

European Banking Authority (EBA) sammen med 70 andre

europeiske banker. Stresstesten indikerte at DNB har en

sterk kapitalposisjon og god gjenopprettingskapasitet.

Les mer om utviklingen i 2023 og om hvordan DNB styrer,

måler og rapporterer risiko i konsernets rapport om risiko-

og kapitalstyring (pilar 3-rapporten) og dokumentet

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse på ir.dnb.

no og i Styrets rapport om eierstyring og selskapsledelse

på side 35.

Etterlevelse

Å sikre etterlevelse er et av DNBs strategiske mål, og

kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er

blant konsernets viktigste samfunnsoppgaver. Les mer

om hva konsernet gjorde på dette området i 2023 i

avsnittet Økonomisk kriminalitet fra side 112, i Styrets

rapport om eierstyring og selskapsledelse på side

35 og i dokumentet Redegjørelse for eierstyring og

selskapsledelse på ir.dnb.no.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

126

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Medarbeidere og kompetanse

Menneskene som jobber i DNB er konsernets viktigste

konkurransefortrinn og en avgjørende årsak til at banken

lykkes. DNB rangeres høyt i kåringer av Norges mest

attraktive arbeidsgivere både blant nyutdannete og

etablerte økonomer, jurister og teknologer. Konsernet

kjennetegnes av kompetente ansatte som er sterkt

engasjerte i jobben sin. Det er de ansatte i DNB

som skaper verdi gjennom bruk av sin kunnskap og

kompetanse. I 2023 fortsatte konsernet det systematiske

arbeidet med å sørge for å ha den rette kompetansen

og for å fremme endringsevne, tilpasningskapasitet og

medarbeiderengasjement. Sykefraværet i den norske

delen av virksomheten var 4,3 prosent i 2023. Les

om konsernets arbeid med mangfold og inkludering,

inkludert arbeidsforhold, samt innsatsen for å sikre den

rette kompetansen på side 97. Mer detaljert informasjon

finnes i note K20 Lønn og andre personalkostnader i

årsregnskapet.

Nye rammebetingelser

Reduksjon i DNBs pilar 2-krav

Finanstilsynet gjennomfører jevnlig, og vanligvis

hvert år, en vurdering av DNBs risiko og kapitalbehov

(Supervisory Review and Evaluation Process, SREP).

Som en del av SREP-prosessen treffes et vedtak om

pilar 2-krav og forventning til kapitalkravsmargin (Pillar

2 Guidance), som kommer i tillegg til minstekravet og

det samlede bufferkravet i samsvar med pilar 1. DNB

mottok i desember 2023 et vedtak fra Finanstilsynet,

som gjaldt fra 31. desember 2023 , om en reduksjon av

pilar 2-kravet for DNB fra 2,1 prosent til 2,0 prosent av

beregningsgrunnlaget. Minst 56,25 prosent av kravet må

dekkes ved bruk av ren kjernekapital, mens 75 prosent

må dekkes av kjernekapital (enten ren kjernekapital

eller hybridkapital). Det nye pilar 2-kravet reduserte

derfor det samlede kapitaldekningskravet med 0,1

prosentpoeng, mens kravet til ren kjernekapitaldekning

ble redusert med 0,056 prosentpoeng og kravet

til kjernekapitaldekning ble redusert med 0,075

prosentpoeng. Kapitalkravsmarginen ble redusert fra

1,5 prosent til 1,25 prosent av beregningsgrunnlaget.

Det nye pilar 2-kravet og den nye kapitalkravsmarginen

medførte at Finanstilsynets forventning til DNBs rene

kjernekapitaldekning samlet sett ble redusert med 0,3

prosentpoeng, til 16,8 prosent ved utgangen av 2023.

Ikrafttredelse av loven som

gjennomfører taksonomiforordningen

og offentliggjøringsforordningen

Den nye loven om bærekraftig finans trådte

i kraft 1. januar 2023. Loven gjennomfører

taksonomi forordningen (EU-taksonomien) og

offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance

Disclosure Regulation, SFDR) i Norge. EU-taksonomien

er et klassifiseringssystem om et sett felles kriterier

for hva som kan anses som en bærekraftig (grønn)

økonomisk aktivitet. Taksonomiforordningen innfører et

nytt rapporteringskrav for store ikke-finansielle selskap

samt for finansforetak. For banker er det et krav om å

rapportere andelen utlån gitt til aktiviteter som defineres

som grønne i samsvar med taksonomien (Green Asset

Ratio). DNBs EU-taksonomirapport for 2023 kan leses på

dnb.no/bærekraftsrapporter.

Offentliggjøringsforordningen pålegger finansforetak

som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet

(finansmarkedsdeltakere) samt finansrådgivere

å gi informasjon om hvordan de integrerer ESG-

risiko i risikovurderinger og investeringsrådgivning.

Aktørene skal også opplyse om eventuelle negative

bærekraftsvirkninger av sine investeringsbeslutninger og/

eller investeringsrådgivning knyttet til bærekraftsfaktorer.

Gjennomføring av bærekraftsdirektivet

(CSRD) i Norge

Høsten 2022 vedtok EU nye regler for rapportering

om bærekraft i bærekraftsdirektivet (Corporate

Sustainability Reporting Directive, CSRD). Det

nye regelverket skal gi bedre, mer fullstendig og

tilgjengelig informasjon om selskapers ytelse på

bærekraftsområdet. Rapporteringskravet vil gjelde

for alle større norske bedrifter, og det vil være langt

mer omfattende og detaljert enn i dag. I Norge vil

over 1 700 selskaper få et formelt rapporteringskrav

i henhold til CSRD. Bærekraftsrapportering i samsvar

med CSRD skal gi informasjon om selskapets påvirkning

på bærekraftsforhold samt hvordan bærekraftsforhold

påvirker selskapets utvikling, resultater og stilling. Blant

temaene det skal rapporteres på er selskapenes planer

for hvordan de skal tilpasse sine forretningsmodeller

og strategier til en bærekraftig økonomi og målene i

Paris-avtalen. For de største børsnoterte foretakene,

herunder DNB, skal første rapportering gjennomføres i

2025 (for regnskapsåret 2024). Det kan bli utsettelser

i den norske tidslinjen, men norske myndigheter ønsker

samme tidslinje i Norge som i EU. Deler av rapporteringen

skal tas med i styrets årsberetning, og rapporteringen

skal være tilgjengelig elektronisk. En uavhengig revisors

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

127

DNB-konsernet Årsrapport 2023

attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporteringen skal

også kunne framvises.

Ikrafttredelse av endringer i

utlånsforskriften 1. januar 2023

Fram til utgangen av 2022 har bankene tatt høyde for en

renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer

kundenes betjeningsevne. Fra 1. januar 2023 ble kravet

endret, noe som betyr at bankene nå skal legge til grunn

en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene

skal likevel legge til grunn en rente på minst 7 prosent

(altså at dette vil slå inn når utlånsrenten er lavere enn

4 prosent). Ved fastrentelån skal det, som i dag, legges

inn en renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden.

Forskriftens krav til belåningsgrad, som er 85 prosent

for nedbetalingslån og 60 prosent for rammelån, og

gjeldsgrad, som er 500 prosent, videreføres på dagens

nivå. Fleksibilitetskvoten for boliglån videreføres på

10 prosent (8 prosent i Oslo). For forbrukslån skal

kvoten fortsatt være 5 prosent. Utlånsforskriften, som

er midlertidige regler som regulerer utlånspraksisen

til finansforetak knyttet til forbrukslån, ble forlenget til

2024. Fra 1. juli 2023 dekker forskriften også lån med

pant i andre eiendeler enn boligeiendom, som biler.

Finansforetak har nå lov til å innvilge lån med pant i andre

eiendeler enn eiendom for kunder som ikke oppfyller

visse krav til betjeningsevne og maksimum gjeldsgrad.

Kun maksimum 10 prosent av lån som innvilges hvert

kvartal kan imidlertid være av denne typen. Disse

endringene i reglene vil føre til strengere utlånspraksis

i bransjen, men vil ikke påvirke hvordan DNB vurderer

søknader om boliglån.

Motsyklisk kapitalbuffer holdes uendret

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell

stabilitet besluttet på sitt møte 1. november 2023

å holde kravet til motsyklisk kapitalbuffer uendret på

2,5 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer skal ifølge Norges

Bank gjøre bankene mer solide og dempe risikoen for at

bankene forsterker et tilbakeslag i økonomien.

Åpenhet om eierskap og deltakelse på

generalforsamlinger

Fra 1. juli 2023 ble det innført en lovbestemt

registreringsdato for aksjeeiere i VPS-registrerte

selskaper. Det innebærer at bare de som er registrerte

aksjeeiere fem virkedager før generalforsamlingen, kan

delta og stemme på denne. Samtidig innføres det nye

regler for forvalterregistrerte aksjer og formidlere.

Gjennomføring av andre

aksjonærrettighetsdirektiv

En endringsforskrift fra Finansdepartementet

trådte i kraft 1. juli 2023 og gjennomfører andre

aksjonærrettighetsdirektiv (Shareholder Rights

Directive II, SRD II) i norsk lov. Endringen fastsetter

nye bestemmelser i finansforetaksloven, lov om

forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven),

verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven – og

krever at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal

offentliggjøre sine investeringsstrategier og strategier for

aksjeengasjementet. Som en del av gjennomføringen av

aksjonærrettighetsdirektivet og arbeidet med åpenhet

om eierskap og deltakelse på generalforsamlinger, gis

også regler om formidleres plikt til å bidra til identifisering

av aksjeeiere, formidling av informasjon, tilrettelegging

for utøvelse av aksjeeierrettigheter, adgang til å ta

gebyrer og praktisering av taushetsplikt.

Endringer i verdipapirhandellovforskriften

Endringene i verdipapirforskriften, fastsatt av

Finansdepartementet med ikrafttredelse 11. september

2023, åpner for at foretak utenfor EØS kan yte

investeringstjenester direkte til kvalifiserte motparter i

Norge, altså uten å være etablert i EU/EØS. Dette er viktig

for fleksibiliteten i kontraktstrukturer med selskaper i store

finanssentre utenfor EU/EØS, som London og New York.

Endringer i prioritetsrekkefølgen

i finansforetaksloven

Da EUs bankpakke ble gjennomført i Norge 1. juni 2022,

ble det ikke foreslått konkrete lov- eller forskriftsendringer

for å sikre gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet

artikkel 48 (7). Etter Finansdepartementets vurdering

gir ikke ordlyden i artikkel 48 (7) medlemsstatene noen

plikt til å opprette en egen lovfestet prioritetsklasse for

såkalte «legacy-instrumenter» i prioritetsrekkefølgen

som er satt i finansforetakslovens paragraf 20-32. Med

«legacy-instrumenter» menes kapitalinstrumenter som

tidligere har vært behandlet som ansvarlig kapital, men

som ikke oppfyller vilkårene for å anses som ansvarlig

kapital etter kapitalkravsforordningen, og som heller ikke

kvalifiserer som ansvarlig kapital etter overgangsreglene

i forordningen.

Økt krav til systemrisikobuffer for

standardmetodebanker

Finansdepartementet besluttet i 2019 å øke kravet til

systemrisikobuffer fra 3,0 til 4,5 prosent. Kravet trådte

i kraft ved utgangen av 2020 for bankene som benytter

avansert IRB-metode (A-IRB), og skulle i utgangspunktet

gjelde fra utgangen av 2022 for andre banker. I desember

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

128

DNB-konsernet Årsrapport 2023

2022 ble overgangsregelen forlenget med ett år, til

utgangen av 2023, og det nye kravet gjaldt dermed fra

og med 2024. Svenske, danske og finske myndigheter

har fattet vedtak om resiprositet for det norske

systemrisikobufferkravet. Både Sverige og Danmark har

vedtatt full resiprositet, mens finske myndigheter kun har

anerkjent delvis resiprositet med en systemrisikobuffer på

3,5 prosent på norske eksponeringer fra 1. juli 2024.

Enighet om gjennomføringen av Basel IV

(CRR3/CRD6) i EU – og i Norge

6. desember 2023 godkjente EU-landene enigheten

om gjennomføring av de siste delene av Basel IV-

anbefalingene i EU. Regelverksendringene omfatter

blant annet en ny standardmetode for å beregne

kapitalkrav for kredittrisiko og et nytt kapitalkravsgulv

for banker som bruker interne modeller, samt nye

krav til ESG-risikovurderinger og forsterket tilsyn.

Regelverksendringene for gjennomføringen av Basel IV

er beskrevet i CRR3-forordningen og CRD6-direktivet.

Regelverket har EØS-relevans og departementets mål er

at den nye standardmetoden og de øvrige endringene i

CRR3 skal tre i kraft i Norge samtidig som i EU, altså fra

1. januar 2025, mens reglene i CRD6 vil gjelde fra midten

av 2025. Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i

oppdrag å utarbeide et høringsnotat om gjennomføringen

av forventede EØS-regler tilsvarende reglene i CRR3

og CRD6. Finanstilsynet skal også vurdere effekten av

reglene og hvorvidt det skal anvendes alternativer som er

tilgjengelige for Norge, som nasjonale reguleringstiltak,

og i så fall, hvordan.

Ekstra arbeidsgiveravgift på 5,0 prosent

for lønnsinntekter over 850 000 kroner

1. januar 2023 ble det innført en ekstra

arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som

har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Denne avgiften

gjaldt den delen av lønnsinntekten som oversteg

750 000 kroner, og ble omtalt av myndighetene som

et situasjonstilpasset tiltak for å bidra til inndekning

i statsbudsjettet for 2023. I forbindelse med

statsbudsjettet for 2024 ble det fattet en politisk

beslutning om å fase ut den ekstra arbeidsgiveravgiften.

Som et første skritt i prosessen, heves innslagspunktet fra

750 000 kroner til 850 000 kroner fra 1. januar 2024.

Makroøkonomisk utvikling

I 2023 økte styringsrenten i Norge, fra 2,75 prosent ved

inngangen av året til 4,50 prosent ved sentralbankens

rentemøte i desember. Den norske kronen svekket

seg mot euro i første kvartal, med en kurs som gikk

fra 10,50 kroner ved inngangen til 2023 til 12,00

kroner ved utgangen av mai 2023. Denne svekkelsen

bidro til at Norges Bank hevet styringsrenten med 0,5

prosentpoeng på møtet i juni i stedet for den varslede

økningen på 0,25 prosentpoeng. Kronen styrket seg noe

etter dette, men svekket seg på ny inn i fjerde kvartal og

var fram mot rentemøtet i desember noe svakere enn

sentralbanken hadde anslått. Norges Bank valgte derfor

å heve styringsrenten også i desember selv om andre

sentralbanker da lot rentene være uendret. Ved utgangen

av året ble kronen notert til 11,22 kroner mot euro. Mot

amerikansk dollar svekket kronekursen seg fra 9,80 kroner

ved utgangen av 2022 til 10,17 kroner ved utgangen av

2023.

Aktivitetsveksten i norsk økonomi avtok i 2023.

Foreløpige tall viser at fastlands-BNP steg med 0,1

prosent i både andre og tredje kvartal, sammenliknet med

kvartalet før. For hele 2023 ligger det an til en vekst på

rundt 1 prosent, justert for endringer i antall virkedager.

Petroleumsrelaterte næringer opererte med nær full

kapasitet, og deler av tjenestesektoren bidro vesentlig

til veksten det siste året. Boligbyggingen falt derimot

markert, og deler av varehandelen opplevde en til dels

bratt nedgang i aktiviteten fra de høye nivåene under

pandemien. I desember 2023 var konsumprisene 4,8

prosent høyere enn samme måned året før. Prisveksten

hadde en avtakende tendens gjennom året, men særlig

lave energipriser ga en vekstrate for KPI på kun 3,3

prosent på årsbasis i september 2023. Kjerneinflasjonen,

målt ved årsveksten i KPI-JAE, var 5,5 prosent i desember,

mens veksten fra 2022 til 2023 var 6,2 prosent. Mens

prisstigningen i 2022 og inn i 2023 i stor grad kunne

knyttes til energi- og importpriser, ble lønnsvekst og

bedriftsmarginer viktigere for prisveksten gjennom

2023. For 2023 ser det ut til at lønninger og priser steg

omtrent like mye. For 2024 er det utsikter til at inflasjonen

vil avta og at reallønningene vil stige noe. I tillegg kan

husholdningenes rentebelastning bli noe redusert

gjennom andre halvår. Samlet vil dette i så fall bidra

til å styrke forbrukeretterspørselen og etterspørselen

etter boliger. Boligprisene, justert for sesongvariasjoner,

steg litt gjennom alle de tre siste månedene i 2023,

men endte 0,3 prosent lavere for året sett under ett,

sammenliknet med 2022. Det var imidlertid betydelige

forskjeller i prisutviklingen i ulike deler av landet. Den

samlede omsetningen av brukte boliger avtok, men

var om lag på samme nivå som i årene før pandemien.

Husholdningenes kredittvekst avtok gjennom 2023, og

var 3,3 prosent år over år i november. Ved utgangen av

2022 var husholdningenes kredittvekst 4,1 prosent.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

129

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Utsiktene framover

DNB skal være en bærebjelke i samfunnet, og konsernet

skal fortsette å skape verdi for eiere, kunder og

samfunnet, og være en trygg og stabil finansinstitusjon.

Samtidig skal DNB være den banken som er best på

å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi, nye

reguleringer og endrede kundebehov. DNB skal også

være den banken som er best på endring.

I tillegg til positive effekter fra økt styringsrente og

påfølgende reprisinger, vil følgende faktorer bidra til at

konsernet når egenkapitalavkastningsmålet: vekst i utlån

og innskudd, vekst i provisjoner og gebyrer fra kapitallette

produkter, og innføring av kostnadstiltak. Den årlige

organiske utlånsveksten forventes å være mellom 3 og

4 prosent over tid, man kan være lavere eller høyere i

visse år. DNB har en ambisjon om å øke netto provisjoner

og gebyrer med 4 til 5 prosent årlig, og å opprettholde

en kostnadsgrad på under 40 prosent. Skattesatsen

forventes å være 23,0 prosent framover.

Tilsynsmyndighetenes gjeldende forventning til

ren kjernekapitaldekning for DNB er 16,8 prosent.

Målet for kapitaldekningen, som fastsettes gjennom

DNBs kapitalplanlegging, er forventningen fra

tilsynsmyndighetene pluss noe slingringsmonn.

Slingringsmonnet reflekterer markedsdrevne svingninger,

blant annet i valuta, og mulige mindre regulatoriske

endringer. Den faktiske dekningen som ble oppnådd i

2023 var 18,2 prosent.

Tilbakekjøp av aksjer, utbytte

og disponeringer

Tilbakekjøp

Generalforsamlingen i 2023 ga styret fullmakt til å

kjøpe tilbake aksjer i selskapet med en ramme på inntil

3,5 prosent av selskapets aksjekapital. DNB Markets

ble gitt en fullmakt til tilbakekjøp for sikringsformål på

inntil 0,5 prosent. Begge fullmaktene er gyldige fram til

generalforsamlingen i 2024. Tre tilbakekjøpsprogrammer

på til sammen 3,25 prosent ble kunngjort i 2023. Ved

utgangen av desember 2023 var det kjøpt tilbake

25 774 725 aksjer, tilsvarende 2,53 prosent av

aksjekapitalen, når man tar med innløsning av den norske

statens forholdsmessige andel.

Utbytte

DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal gi en

attraktiv og konkurransedyktig avkastning for aksjeeiere

gjennom en kombinasjon av verdistigning på aksjen og

utbetaling av utbytte. Konsernet skal ha en utbyttegrad

på over 50 prosent i kontantutbytte og har en ambisjon

om økende nominelt utbytte per aksje hvert år. I

tillegg til utbetaling av utbytte vil tilbakekjøp av egne

aksjer bli brukt som et fleksibelt verktøy for å allokere

overskuddskapital til DNBs eiere. Konsernet er godt

kapitalisert og har et komfortabelt slingringsmonn på

1,4 prosentpoeng over tilsynsmyndighetenes gjeldende

kapitalforventning. Styret har derfor foreslått et utbytte

på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling

fra 8. mai 2024. Det foreslåtte utbyttet for 2023 gir

en direkteavkastning på 18,7 prosent basert på en

børskurs på 216 kroner per 31. desember 2023, noe

som innebærer at DNB Bank ASA vil utbetale til sammen

24 153 millioner kroner i utbytte for 2023. Dette tilsvarer

en utbyttegrad på 63 prosent av konsernets overskudd

eller 91 prosent når man tar med tilbakekjøp på 3,25

prosent.

Disponeringer

DNB Bank ASA hadde et overskudd på 39 316

millioner kroner i 2023, mot et overskudd på 30 768

millioner i 2022. Styret foreslår et konsernbidrag til

DNB Boligkreditt AS på 8 200 millioner kroner med

skattemessig effekt, og samtidig vil DNB Boligkreditt

AS betale 9 050 millioner (uten skattemessig effekt)

i konsernbidrag til DNB Bank ASA. Videre foreslås et

konsernbidrag til Ocean Holding AS på 175 millioner

kroner med skattemessig effekt.

Beløp i millioner kroner 2023

Resultat for regnskapsåret 39 316

Andel tilordnet aksjeeiere i DNB Bank ASA 38 019

Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer 1 297

Utbytteforslag per aksje (kroner) 16,00

Aksjeutbytte 24 153

Overføring til annen egenkapital 15 163

Totalt disponert 39 316

Det er styrets vurdering at DNB-konsernet, etter

utbetaling av utbytte på 16,00 kroner per aksje for

2023, har tilfredsstillende finansiell styrke og fleksibilitet

til å støtte opp om virksomheten i datterselskapene

og møte konsernets behov for vekst og endringer i

rammebetingelser på en god måte.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

130

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Olaug Svarva

(styreleder)

Gro Bakstad

Julie Galbo

Jannicke Skaanes Kim Wahl

Lillian Hattrem

Kjerstin R. Braathen

(konsernsjef, CEO)

Stian Tegler Samuelsen

Christine Bosse Petter-Børre Furberg

Jens Petter Olsen

(nestleder)

Oslo, 13. mars 2024

Styret i DNB Bank ASA

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Styrets årsberetning

131

DNB-konsernet Årsrapport 2023



Resultatregnskap.........................................................................................132

Totalresultat ................................................................................................. 132

Balanser.......................................................................................................133

Endring i egenkapital ...................................................................................134

Kontantstrømoppstilling...............................................................................135

Noter til regnskapet

Innledende noter

Note K1 Regnskapsprinsipper ................................................................136

Note K2 Segmenter.................................................................................145

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning ...............................................147

Kredittrisiko

Note K4 Styring av kredittrisiko...............................................................150

Note K5 Måling av forventet kredittap.....................................................152

Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter ............................................ 159

Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse ..........................................161

Note K8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter...............................162

Note K9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal

eksponering ..............................................................................163

Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av

finansielle instrumenter .............................................................164

Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer

til kunder etter næringssegment ...............................................166

Markedsrisiko

Note K12 Markedsrisiko ............................................................................ 168

Note K13 Rentefølsomhet ......................................................................... 168

Note K14 Valutaposisjoner........................................................................ 169

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring ................................170

Likviditetsrisiko

Note K16 Likviditetsrisiko .........................................................................172

Resultatregnskap

Note K17 Netto renteinntekter...................................................................174

Note K18 Netto provisjonsinntekter ..........................................................174

Note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter

til virkelig verdi...........................................................................175

Note K20 Lønn og andre personalkostnader............................................175

Note K21 Andre kostnader ........................................................................176

Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og

immaterielle eiendeler...............................................................176

Note K23 Pensjoner ..................................................................................176

Note K24 Skatt .......................................................................................... 178

Note K25 Land-for-land rapportering .......................................................181

Balanse

Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter ................................. 183

Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til

amortisert kost...........................................................................184

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi...................................185

Note K29 Motregning ................................................................................ 188

Note K30 Aksjer ........................................................................................ 188

Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre

restriksjoner ............................................................................... 189

Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes .............190

Note K33 Eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder

bærer risikoen ...........................................................................190

Note K34 Investeringseiendommer...........................................................191

Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden ...................................192

Note K36 Immaterielle eiendeler ..............................................................193

Note K37 Varige driftsmidler .....................................................................194

Note K38 Leieavtaler.................................................................................195

Note K39 Andre eiendeler.........................................................................196

Note K40 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment......................196

Note K41 Verdipapirgjeld .........................................................................197

Note K42 Forsikringsforpliktelser .............................................................198

Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner ....................................................203

Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ...........................204

Note K45 Annen gjeld ...............................................................................205

Note K46 Egenkapital ...............................................................................205

Øvrige opplysninger

Note K47 Godtgjørelser og liknende.........................................................206

Note K48 Opplysninger om nærstående parter........................................ 209

Note K49 Resultat per aksje .....................................................................210

Note K50 Betingede utfall .........................................................................210

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

132

DNB-konsernet Årsrapport 2023

K – Resultatregnskap
Beløp i millioner kroner	Note	2023	2022
Renteinntekter, effektiv rente-metode	K17	153 550	75 241
Andre renteinntekter	K17	7 095	4 751
Rentekostnader, effektiv rente-metode	K17	(101 757)	(29 080)
Andre rentekostnader	K17	2 658	(2 619)
Netto renteinntekter	K17	61 547	48 294
Provisjonsinntekter m.v.	K18	14 772	14 184
Provisjonskostnader m.v.	K18	(3 658)	(3 856)
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	K19	5 283	4 147
Netto forsikringsresultat	K42	1 183	1 235
Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden	K35	449	746
Netto gevinster på investeringseiendommer	K34	43	(7)
Andre inntekter		2 077	1 390
Netto andre driftsinntekter		20 150	17 840
Sum inntekter		81 697	66 133
Lønn og andre personalkostnader	K20	(16 320)	(14 690)
Andre kostnader	K21	(8 506)	(7 648)
Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	K22	(3 794)	(3 465)
Sum driftskostnader		(28 620)	(25 803)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt		53 077	40 331
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler		11	(24)
Nedskrivninger på finansielle instrumenter	K8	(2 649)	272
Driftsresultat før skatt		50 440	40 579
Skattekostnad	K24	(10 811)	(7 411)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt		(149)	270
Resultat for regnskapsåret		39 479	33 438
Andel tilordnet aksjonærer		38 166	32 587
Andel tilordnet minoritetsinteresser		2	82
Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer		1 312	769
Resultat for regnskapsåret		39 479	33 438
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	K49	24,83	21,02
Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)		1,07	0,95

K – Totalresultat
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Resultat for regnskapsåret	39 479	33 438
Aktuarielle gevinster og tap	(291)	414
Verdiregulering eiendom	2	5
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko	(102)	140
Skatt	99	(131)
Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	(292)	428
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet	4 950	3 275
Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	-	(5 213)
Sikring av nettoinvestering	(3 845)	(2 878)
Sikringsreserve reklassifisert til resultatregnskapet	-	5 137
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer	(147)	(704)
Skatt	998	900
Skatt reklassifisert til resultatregnskapet	-	(1 284)
Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet	1 955	(767)
Øvrige resultatelementer for regnskapsåret	1 663	(340)
Totalresultat for regnskapsåret	41 142	33 098

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

133

DNB-konsernet Årsrapport 2023

K – Balanser
Beløp i millioner kroner	Note	31.12.23	31.12.22	01.01.22
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker		331 408	309 988	296 727
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner		94 259	20 558	44 959
Utlån til kunder	K9, K10, K11	1 997 363	1 961 464	1 744 942
Sertifikater og obligasjoner		569 464	485 440	429 448
Aksjer	K30	22 281	33 350	35 297
Eiendeler, kunder bærer risikoen	K33	166 722	138 259	138 747
Finansielle derivater	K15	178 263	185 687	135 400
Investeringseiendommer	K34	9 454	14 651	17 823
Investeringer etter egenkapitalmetoden	K35	19 100	19 246	19 409
Immaterielle eiendeler	K36	10 456	10 273	5 804
Utsatt skattefordel	K24	388	510	2 332
Varige driftsmidler	K37	21 439	21 254	21 430
Eiendeler holdt for salg		1 195	1 767	2 245
Andre eiendeler	K39	17 932	30 956	30 135
Sum eiendeler		3 439 724	3 233 405	2 924 698
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner		206 714	177 298	149 611
Innskudd fra kunder	K40	1 422 941	1 396 630	1 247 719
Finansielle derivater	K15	189 178	190 142	114 348
Verdipapirgjeld	K41	807 928	737 886	702 759
Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	K33	166 722	138 259	138 747
Forsikringsforpliktelser	K42	195 319	200 601	216 545
Betalbar skatt	K24	9 488	4 057	3 054
Utsatt skatt	K24	2 722	2 055	23
Annen gjeld	K45	22 583	33 972	39 390
Forpliktelser holdt for salg		540	541	896
Avsetninger		1 146	977	1 642
Pensjonsforpliktelser	K23	5 343	4 657	5 073
Etterstilte seniorobligasjoner	K43	99 848	59 702	37 769
Ansvarlig lånekapital	K44	39 957	36 788	33 047
Sum gjeld		3 170 428	2 983 565	2 690 622
Hybridkapital		22 004	16 089	16 974
Minoritetsinteresser		168	227	266
Aksjekapital		18 960	19 378	19 379
Overkurs		18 733	18 733	18 733
Annen egenkapital		209 431	195 413	178 723
Sum egenkapital	K46	269 296	249 840	234 076
Sum gjeld og egenkapital		3 439 724	3 233 405	2 924 698

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

134

DNB-konsernet Årsrapport 2023

K – Endring i egenkapital
						Kredittrisiko-
					Netto valuta-	reserve	Opptjent	Sum
	Minoritets-	Aksje-		Hybrid-	omregnings-	finansielle	egen-	egen-
Beløp i millioner kroner	interesser	kapital	Overkurs	kapital	reserve	forpliktelser	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2021	266	19 379	18 733	16 974	5 444	45	183 071	243 912
IFRS17 implementering							(9 836)	(9 836)
Balanse per 1. januar 2022	266	19 379	18 733	16 974	5 444	45	173 235	234 076
Resultat for regnskapsåret	82			769			32 587	33 438
Aktuarielle gevinster og tap							414	414
Verdiregulering eiendom							5	5
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig
verdi gjennom øvrige resultatelementer							(704)	(704)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført
til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						140		140
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet					3 275			3 275
Sikring av nettoinvesteringer					(2 878)			(2 878)
Skatt på øvrige resultatelementer					719	(35)	84	768
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling
av utenlandsk virksomhet					(1 360)			(1 360)
Totalresultat for regnskapsåret	82			769	(243)	105	32 385	33 098
Utbetalte renter hybridkapital				(1 037)				(1 037)
Innfridd hybridkapital				(6 548)				(6 548)
Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital				428			(428)
Utstedt hybridkapital				4 800				4 800
Endring i beholdning av egne aksjer		(1)					(14)	(15)
Minoritetsinteresser	(120)							(120)
Oppkjøp Sbanken				702				702
Utbetalt utbytte for 2021 (9,75 kr per aksje)							(15 116)	(15 116)
Balanse per 31. desember 2022	227	19 378	18 733	16 089	5 200	150	190 063	249 840
Resultat for regnskapsåret	2			1 312			38 166	39 479
Aktuarielle gevinster og tap							(291)	(291)
Verdiregulering eiendom							2	2
Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig
verdi gjennom øvrige resultatelementer							(147)	(147)
Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført
til virkelig verdi, endring i kredittrisiko						(102)		(102)
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet					4 950			4 950
Sikring av nettoinvesteringer					(3 845)			(3 845)
Skatt på øvrige resultatelementer					961	25	110	1 096
Totalresultat for regnskapsåret	2			1 312	2 066	(76)	37 839	41 142
Utbetalte renter hybridkapital				(1 225)				(1 225)
Utstedt hybridkapital				5 829			(5)	5 823
Endring i beholdning av egne aksjer		1					19	20
Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet		(419)					(6 517)	(6 936)
Minoritetsinteresser	(62)							(62)
Utbetalt utbytte for 2022 (12,50 kr per aksje)							(19 316)	(19 316)
Øvrige egenkapitaltransaksjoner							10	10
Balanse per 31. desember 2023	168	18 960	18 733	22 004	7 266	73	202 092	269 296

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

135

DNB-konsernet Årsrapport 2023

K – Kontantstrømoppstilling
Beløp i millioner kroner			2023	2022
Operasjonelle aktiviteter
Netto utbetaling av lån til kunder			(13 895)	(108 632)
Netto innbetaling av innskudd fra kunder			6 476	57 382
Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41)			1 566 536	1 773 567
Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note K41)			(1 511 124)	(1 732 556)
Netto inn-/utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner			(38 759)	53 607
Renter innbetalt			157 263	74 480
Renter utbetalt			(94 298)	(29 465)
Netto innbetaling av provisjonsinntekter			10 577	10 672
Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål			(52 503)	(55 399)
Utbetaling til drift			(23 960)	(22 701)
Betalt skatt			(2 956)	(3 645)
Innbetaling av premier			18 852	17 357
Netto inn-/utbetaling ved flytting av premiereserver			(1 496)	666
Utbetaling av erstatninger			(15 270)	(14 528)
Annen utbetaling			(1 319)	(11 854)
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter			4 124	8 952
Investeringsaktiviteter
Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler			(4 081)	(3 513)
Innbetaling fra investeringseiendommer			2 616	3 990
Utbetaling for, og ved kjøp av, investeringseiendommer			(16)	(37)
Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer			(407)	(9 135)
Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer			117	54
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer			14	993
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter			(1 756)	(7 649)
Finansieringsaktiviteter
Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)			34 685	21 584
Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)			(80)	-
Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44)			11 788	13 227
Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44)			(10 030)	(10 767)
Utstedt hybridkapital (se note K46)			5 829	4 800
Innfridd hybridkapital (se note K46)			-	(6 548)
Utbetaling av renter på hybridkapital			(1 225)	(1 056)
Leiebetalinger			(559)	(629)
Netto kjøp av egne aksjer			(6 916)	(15)
Utbetaling av utbytte			(19 316)	(15 116)
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter			14 176	5 481
Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter			1 913	2 603
Sum kontantstrøm			18 458	9 387
Kontanter per 1. januar			317 123	307 735
Netto innbetaling av kontanter			18 458	9 387
Kontanter per 31. desember *			335 580	317 123
*)	Herav:	Kontanter og fordringer på sentralbanker	331 408	309 988
	Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1		4 172	7 135
1)	Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner".

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

136

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K1 Regnskapsprinsipper

1. Selskapsinformasjon

2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

3. Endringer i regnskapsprinsipper

4. Konsolidering

5. Segmentinformasjon

6. Inntektsføring i resultatregnskapet

7. Finansielle instrumenter

8. Investeringseiendommer og varige driftsmidler

9. Immaterielle eiendeler

10.Forsikringskontrakter

11.Inntektsskatt

12.Avsetninger

13.Leieavtaler

14.Utbytte

15.Vedtatte, ikke-ikrafttrådte standarder og

fortolkninger

16.Viktige regnskapsestimater, skjønn og

forutsetninger

17.Overgang til IFRS 17

1. Selskapsinformasjon

DNB Bank ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo

Børs. Konsernregnskapet for 2023 ble godkjent av styret 13. mars

2024.

DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investe-

ringstjenester, eiendomsmeglertjenester og forsikrings- og for-

valtningstjenester for person- og bedriftsmarkedet i Norge og

internasjonalt.

Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning

Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo, Norge.

2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB har avlagt konsernregnskapet for 2023 i samsvar med

IFRS® Accounting Standards, som er utgitt av International

Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den

europeiske unionen (EU).

Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med

unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi

og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i

norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nær-

meste million.

Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vur-

dering av balansepostenes likviditet.

3. Endringer i regnskapsprinsipper

Følgende endringer i regnskapsprinsipper ble tatt i bruk med effekt

fra 1. januar 2023:

IFRS 17

IFRS 17 er den nye standarden for forsikringskontrakter som

erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter. DNB-konsernet har an-

vendt IFRS 17 fra 1. januar 2023. Implementeringen av den nye

standarden medfører vesentlige endringer i konsernets regnskaps-

føring av forsikrings- og reassuransekontrakter. Fra samme tids-

punkt har konsernet gjennomført endringer i klassifiseringen av

enkelte instrumenter i henhold til IFRS 9. IFRS 17 krever sammen-

liknbare tall for 2022.

De nye reglene etter IFRS 17 innebærer en ny målemetode for

konsernets livsforsikringsforpliktelser, hvor de estimerte framtidige

kontantstrømmne i forsikringskontraktene er neddiskontert med en

markedsbasert rente. Dette påvirker overgangseffektene per

1. januar 2022, regnskapsførte forpliktelser og framtidige

resultater. Det er også gjort endringer i tidligere presentasjonen i

resultatregnskapet, ettersom driftskostnader knyttet til forsikrings-

kontrakter etter de nye reglene er inkludert i netto andre drifts-

inntekter, mens disse tidligere ble presentert under driftskostnader.

Opplysningene for overgangen er presentert under punkt 17,

Overgang til IFRS 17.

Eierbenyttet eiendom

Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen, og

som benyttes til egen virksomhet av konsernet, er tidligere vurdert

etter verdireguleringsmodellen. Ved implementering av IFRS 17

har DNB valgt å måle eierbenyttet eiendom ved bruk av modellen

med virkelig verdi i samsvar med IAS 40.

Endringer i IAS 12

Endringene gir selskaper midlertidig lempelse fra å regnskapsføre

utsatt skatt som følger av den internasjonale skattereformen til

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

OECD publiserte pilar 2-modellreglene i desember 2021 for å sikre

at store flernasjonale selskaper blir gjenstand for en skattesats på

minimum 15 prosent. Mer enn 135 land og jurisdiksjoner som til

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

137

DNB-konsernet Årsrapport 2023

sammen representerer mer enn 90 prosent av global BNP har blitt

enige om pilar 2-modellreglene. Se note K24 Skatt for mer

informasjon.

Kontantstrømoppstilling

Fra og med 1. januar 2023 har DNB presentert linjene «Innbetaling

ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld», «Utbetaling ved

forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld», «Utbetaling av renter» og

«Innbetaling av renter» som kontantstrømmer fra operasjonelle

aktiviteter i kontantstrømoppstillingen. Endringene er reflektert i de

sammenliknbare tallene.

4. Konsolidering

I konsernregnskapet for DNB Bank («DNB» eller «konsernet»)

inngår DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding

AS, alle med underliggende datterselskaper.

Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding

av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme

rapporteringsperiodene som for morselskapet.

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern-

interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transak-

sjoner mellom enheter i konsernet.

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskaps-

føres etter egenkapitalmetoden, hvor DNBs andel av over- eller

underskudd er basert på selskapenes nettoresultat justert for

DNBs eierandel. Andelen av over- eller underskudd fra tilknyttede

selskaper og felleskontrollerte virksomheter er presentert som

«Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden». Den balanse-

førte verdien av investeringen er presentert som «Investeringer

etter egenkapitalmetoden» i DNBs balanse.

Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta

Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen valuta

enn norske kroner omregnes til norske kroner etter valutakurs på

balansedagen. Resultatene omregnes etter gjennomsnittlige

valutakurser.

5. Segmentinformasjon

Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegment-

ene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i

kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske priori-

teringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike

segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og

tjenester til de relevante kundesegmentene.

Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til drifts-

segmentene med tilhørende balanseposter, inntekter og

kostnader.

Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas-

seres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds-

betingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og

konsernets finansieringssituasjon.

Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle

tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår.

Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts-

segmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er

indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike

driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler.

En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke

er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps-

messig samlet i Øvrig virksomhet. Dette omfatter inntekter og

kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjo-

nering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og

renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte

kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsporte-

følje.

Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB-

konsernet, er presentert netto på linjen «Resultat overtatt virksom-

het» i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av kon-

solideringen av overtatt virksomhet er presentert i Øvrig virksom-

het.

6. Inntektsføring i resultatregnskapet

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode.

Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av

amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer

som er å anse som en integrert del av den effektive renten.

Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts-

festede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrøm-

mene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons-

kostnader som ikke betales direkte av kunden.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes

både for balanseposter som måles til amortisert kost, og balanse-

poster som måles til virkelig verdi over resultatet, med unntak av

etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som inntektsføres når

de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer

(«gruppe 3») beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet

verdi.

I «Netto andre driftsinntekter» inngår blant annet gebyrer og

provisjoner knyttet til betalingsformidling, finansielle garantier,

kapitalforvaltningstjenester inklusive suksesshonorarer, kreditt-

formidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapir-

tjenester og salg av forsikringsprodukter. Kredittformidlingsinn-

tekter omfatter syndikeringsinntekter i form av gebyrer og provi-

sjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer lånene uten selv å

beholde noen del av lånet eller deltar i lånesyndikatet og mottar en

kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller øvrige del-

takere. Gebyrer som ikke inngår i effektiv renteberegning samt

provisjoner, inntektsføres over tid etter hvert som tjenesten leveres

eller på det tidspunktet når oppdraget er fullført.

Variable suksesshonorarer resultatføres kun i den grad det er

svært sannsynlig at en betydelig reversering av kumulative inn-

tekter ikke finner sted.

Honorarer knyttet til kredittformidling, eiendomsmegling og

corporate finance-tjenester inklusive emisjonstjenester, resultat-

føres når transaksjonene er fullført.

7. Finansielle instrumenter

Innregning og fraregning

Førstegangsinnregning

Finansielle eiendeler balanseføres enten på avtaletidspunktet eller

på oppgjørstidspunktet. Avtaletidspunktet brukes for finansielle

eiendeler balanseført til virkelig verdi over resultatet, mens opp-

gjørstidspunktet brukes for finansielle eiendeler balanseført til

amortisert kost.

Finansielle forpliktelser balanseføres på det tidspunktet når

konsernet blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser.

Fraregning av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde

kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt eller er

overført, samt hvis endringer fører til fraregning. Konsernet inngår

transaksjoner som innebærer at balanseførte eiendeler overføres

til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet

til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av konsernet.

Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes

ikke den finansielle eiendelen.

En endring vil føre til fraregning dersom endringen er

vesentlig. En vesentlig endring er definert som en full kreditt-

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

138

DNB-konsernet Årsrapport 2023

prosess, beslutning av ny pris og signering av ny kontrakt. En

endring som knytter seg til restrukturering av en kunde i finansielle

problemer vil i de fleste tilfeller ikke resultere i fraregning og inn-

regning av et nytt finansielt instrument ettersom de endrede

kontantstrømmene normalt reflekterer de forventede kontant-

strømmene før restrukturering.

Fraregning av finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige

betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Gjenkjøps- og salgsavtaler

DNB inngår gjenkjøps- og salgsavtaler hvor verdipapirer kan bli

lånt eller solgt, med en betingelse om å gjenkjøpe dem til en fast

pris og på en forhåndsbestemt dato. Slike verdipapirer er ikke

fraregnet og de inngår i tillegg separat som sikkerhetsstillelser for

tilsvarende forpliktelser.

Tilsvarende, hvor konsernet låner eller kjøper verdipapirer med

en betingelse om å selge disse tilbake (salgsavtaler), er verdi-

papirene ikke innregnet i balansen.

Verdipapirinnlån og -utlån

Verdipapirinnlåns- og utlånstransaksjoner er inngått med basis i

sikkerhetsstillelse. Kontanter gitt som sikkerhet er fraregnet fra

balansen, og en tilhørende fordring er innregnet. Kontanter mottatt

som sikkerhet er innregnet i balansen, og en tilhørende forpliktelse

for tilbakelevering er innregnet. Verdipapirer lånt ut forblir på

balansen, og er i tillegg rapportert som eiendeler stilt som sikker-

het. Lånte verdipapirer er ikke balanseført som eiendeler. Når

lånte verdipapirer er solgt blir et beløp tilsvarende den virkelige

verdien av verdipapirene innregnet som en forpliktelse. Verdi-

papirer mottatt i en innlåns- eller utlånstransaksjon opplyses som

forpliktelser.

Klassifisering og presentasjon

Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende målekategorier:

 amortisert kost

 virkelig verdi over totalresultatet

 virkelig verdi over resultatet

Klassifiseringen av finansielle eiendeler er avhengig av to faktorer:

 virksomhetsmodellen for porteføljen som den finansielle

eiendelen hører til

 kjennetegnene til den finansielle eiendelens kontraktsregulerte

kontantstrømmer

Når virksomhetsmodellen utarbeides, vurderer konsernet for hver

portefølje hvordan virksomheten styres, salgsaktiviteter, risiko-

styring samt hvordan informasjon formidles til ledelsen. Virksom-

hetsmodellen er blitt vurdert for hvert forretningsområde. Porte-

føljene som tilhører kundeområdene har en virksomhetsmodell der

formålet er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte

kontantstrømmene, mens det er flere ulike virksomhetsmodeller for

porteføljene som hører til produktområdet Markets og støtteom-

rådet konserntreasury.

Ved førstegangsinnregning av finansielle eiendeler blir det

utført en test av kjennetegnene til de kontraktsregulerte kontant-

strømmene. Finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare

er betaling av hovedstol og rente, består testen hvis de kontrak-

tuelle kontantstrømmene er forenlige med en grunnleggende

låneavtale. I en grunnleggende låneavtale er vederlag for tids-

verdien av penger og kredittrisikoen vanligvis de viktigste delene

av renten .

Finansielle forpliktelser klassifiseres til amortisert kost med

unntak av finansielle forpliktelser som må måles til virkelig verdi

over resultatet eller er bestemt regnskapsført til virkelig verdi over

resultatet.

Finansielle eiendeler kan ugjenkallelig bli bestemt regnskaps-

ført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinnregning hvis

følgende kriterium er oppfylt:

 Klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en

uoverensstemmelse i måling eller innregning som ellers ville

ha oppstått ved måling av eiendeler eller ved regnskapsføring

av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag.

Finansielle forpliktelser kan også ugjenkallelig bli bestemt regn-

skapsført til virkelig verdi over resultatet ved førstegangsinn-

regning hvis kriteriet ovenfor eller en av følgende er oppfylt:

 De finansielle instrumentene er en del av en portefølje som

styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar

med en dokumentert risikohåndterings- eller investerings-

strategi.

 Vertskontrakten inneholder et eller flere innebygde derivater.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost

Finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regnskapsført til virkelig

verdi over resultatet, er balanseført til amortisert kost hvis begge

følgende kriterier er oppfylt:

 Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet er

å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte kontant-

strømmene

 De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av

betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler balanseført til amortisert kost regnskapsføres

ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss direkte henfør-

bare transaksjonskostnader. Deretter måles eiendelene til

amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metode, redusert med

eventuelle nedskrivninger. Nedskrivninger og tilbakeføringer av

nedskrivninger blir målt basert på en modell hvor forventede

kredittap fordeles på tre grupper. Denne modellen er beskrevet

under Måling av forventede kredittap.

En endring i avsetning til forventede kredittap for gjelds-

instrumenter balanseført til amortisert kost på balansedagen blir

presentert under «Nedskrivninger på finansielle instrumenter» i

resultatregnskapet.

Renteinntekter fra finansielle instrumenter klassifisert i denne

kategorien presenteres under «Renteinntekt, effektiv rente-

metode».

Denne kategorien består i hovedsak av utlån til kunder, kon-

tanter og innskudd, fordringer, gjensalgsavtaler og obligasjons-

investeringer.

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost

Finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost er ved første-

gangsinnregning regnskapsført til virkelig verdi minus eventuelle

direkte henførbare transaksjonskostnader. Tilhørende rentekost-

nader presenteres som «Rentekostnad, effektiv rente-metode».

Denne kategorien omfatter innskudd fra kunder og kreditt-

institusjoner, gjenkjøpsavtaler, utstedte sertifikater og obligasjoner,

ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

139

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet

Investeringer i finansielle eiendeler, som ikke er bestemt regn-

skapsført til virkelig verdi over resultatet eller amortisert kost,

måles til virkelig verdi over totalresultatet hvis begge følgende

kriterier er oppfylt:

 Eiendelene omfattes av en virksomhetsmodell der formålet

både er å holde eiendelene for å motta de kontraktsregulerte

kontantstrømmene samt å selge eiendelen.

 De kontraktsregulerte kontantstrømmene består kun av

betaling av hovedstol og renter.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over totalresultatet regn-

skapsføres ved førstegangsinnregning til virkelig verdi pluss

direkte henførbare transaksjonskostnader. Etterfølgende verdi-

måling er til virkelig verdi over totalresultatet. Endringer i virkelig

verdi regnskapsføres i totalresultatet og akkumuleres i en separat

komponent i egenkapitalen. Nedskrivninger og tilbakeføringer av

nedskrivninger, renteinntekter samt gevinster eller tap som følge

av valutaomregning regnskapsføres i resultatet. Ved fraregning av

den finansielle eiendelen resirkuleres gevinsten eller tapet, som er

akkumulert i totalresultatet, i resultatet og presenteres på linjen

«Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi». Ned-

skrivninger og tilbakeføringer av nedskrivninger blir målt basert på

en modell hvor forventede kredittap fordeles på tre grupper. Denne

modellen er beskrevet under Måling av forventede kredittap.

Denne kategorien omfatter en portefølje med obligasjons-

investeringer.

Finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi over resultatet

Følgende instrumenter hører til denne kategorien:

 derivater

 egenkapitalinstrumenter

 finansielle trading instrumenter

 finansielle instrumenter som styres til virkelig verdi

 finansielle instrumenter bestemt regnskapsført til virkelig verdi

over resultatet ved førstegangsinnregning

 finansielle eiendeler med kontraktsregulerte kontantstrømmer

som ikke kun representerer hovedstol og rente

Instrumenter i denne kategorien regnskapsføres ved førstegangs-

innregning til virkelig verdi. Tilhørende transaksjonskostnader inn-

regnes i resultatregnskapet når de oppstår. Etterfølgende måling

er virkelig verdi med gevinster og tap regnskapsført i resultat-

regnskapet.

Endringer i virkelig verdi på de finansielle instrumentene inngår

i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i

resultatregnskapet. Endringer i virkelig verdi på finansielle instru-

menter innenfor livsforsikring inngår i «Netto forsikringsresultat».

Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi

er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.

Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instrumenter

inklusive finansielle derivater inngår i «Netto renteinntekter», med

unntak av renteinntekter og-kostnader fra finansielle instrumenter

som hører til tradingporteføljen.

Tradingporteføljen omfatter instrumenter, som i hovedsak er

anskaffet for å selges eller kjøpes tilbake på kort sikt. Dette om-

fatter finansielle derivater, aksjer og obligasjonsporteføljer. Rente-

inntekter og -kostnader for finansielle instrumenter i tradingporte-

føljen inngår i «Netto gevinster på finansielle instrumenter til

virkelig verdi».

Finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi

over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak

obligasjoner og boliglån med fast rente i norske kroner.

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi

over resultatet ved førstegangsinnregning, omfatter i hovedsak

innlån med rentebinding i norske kroner. Endringen i virkelig verdi

som kan henføres til konsernets kredittrisiko er beregnet gjennom

å bruke kredittspreadkurver fra Nordic Bond Pricing. Endringen i

virkelig verdi som kan henføres til kredittrisiko på øvrige finansielle

forpliktelser er begrenset på grunn av instrumentenes kortsiktige

natur. Endringer i virkelig verdi som følge av kredittrisiko på

konsernets langsiktige innlån i norske kroner som er bestemt

regnskapsført til virkelig verdi over resultatet verken skaper eller

forverrer et regnskapsmessig misforhold og er derfor skilt ut og

regnskapsført i totalresultatet. Se endring i egenkapital for en

presentasjon av effektene.

Omklassifiseringer

Finansielle eiendeler omklassifiseres kun hvis det er en vesentlig

endring i virksomhetsmodell for eiendelene. Det er forventet at

slike endringer er svært sjeldne. Finansielle forpliktelser omklas-

sifiseres ikke.

Finansielle instrumenter med egenskaper som egenkapital

Utstedte hybridkapitalinstrumenter i konsernet er instrumenter der

DNB har en ensidig rett til ikke å betale tilbake renter eller hoved-

stolen til investorene. Som følge av disse vilkårene tilfredsstiller

ikke instrumentene kravene til forpliktelse og innregnes i kon-

sernets egenkapital på linjen «Hybridkapital». Transaksjonskost-

nader og renter presenteres som en reduksjon i «Annen

egenkapital».

Egenkapital i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner

med kursen fra transaksjonsdatoen og er ikke gjenstand for senere

revaluering. Hybridkapital i utenlandsk valuta er dermed kun

revaluert ved innløsning.

Motregning

Masternetting-avtaler, sikrede posisjoner eller tilsvarende avtaler

gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer

konsernets eksponering ved mislighold, men er ikke på egen hånd

tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i

balansen, siden det også er et krav om at man løpende har til

hensikt å gjøre opp kontraktsmessige kontantstrømmer netto. Se

note K29 Motregning for detaljer om finansielle eiendeler og

finansielle forpliktelser omfattet av motregning.

Fastsettelse av virkelig verdi

Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en

eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet

transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet. Finan-

sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den

prisen som er innenfor kjøpskurs-/salgskurs-marginen, og som er

mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste

tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene den

mest representative prisen for henholdsvis eiendeler og forplikt-

elser.

Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes

på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som

verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare

priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verd-

settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert

på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne

som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner

og kontrollprosedyrer.

Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdimåling av finansielle

instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor-

tering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder

kontroll av dag én gevinst eller tap på handlede posisjoner samt

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

140

DNB-konsernet Årsrapport 2023

kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved

måneds og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre

at verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig

verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet

til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan

være vesentlige eller særlig utfordrende.

Instrumenter som omsettes i et aktivt marked

For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den

noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et pris-

settingsbyrå.

Markedet er aktivt dersom det er mulig å framskaffe eksterne

observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen-

terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner

handles i aktive markeder.

Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked

Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder,

verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn

i to kategorier:

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata:

 nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet

mellom informerte, villige og uavhengige parter

 instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt

det instrumentet som verdsettes

 andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene

er basert på observerbare markedsdata

Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata:

 estimerte kontantstrømmer

 vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper

 modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på

observerbare markedsdata

 eventuelle bransjestandarder

I verdsettelsen av OTC-derivater er det en justering av virkelig

verdi for motpartens kredittrisiko (CVA) og for konsernets egen

kredittrisiko (DVA). I tillegg er det en justering for den forventede

finansieringskostnaden (FVA). Justeringer er foretatt basert på

nettoeksponeringen mot hver motpart for CVA og DVA, samt mot

finansieringsgrupper for FVA.

Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert

forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens

mislighold (probability of default, PD) og tapsgrad gitt mislighold

(loss given default, LGD). Intern rating er kombinert med historiske

spreader fra credit default-swapper (CDS), samt gjeldende CDS-

indekspriser for å estimere motpartens CDS-spread. Dette betyr at

konsernet utnytter sine egne kredittmodeller og deres ranger-

ingsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko

i markedet. For kunder klassifisert i gruppe 3 på grunn av forventet

kredittap, er CVA beregnet som om derivatene var gjenstand for

nedskrivning som følge av kredittap. DVA er basert på samme

tilnærming som CVA, der en vurdering av DNBs kredittspread er

brukt.

FVA gjenspeiler nåverdien av forventet framtidig finansierings-

kostnad knyttet til eksponeringen for usikrede derivater. Den

beregnes ved å anvende en finansieringsmargin over den for-

ventede eksponeringen. Det beregnes ikke finansieringsfordel for

de posisjoner det er beregnet DVA for.

For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verd-

settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå

når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons-

prisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare inputpara-

meter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke inn-

regnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt

er kun innregnet i den grad dette skyldes forhold som markeds-

aktører ville tatt i betraktning.

Forventet kredittap (expected credit loss, ECL)

Nedskrivninger er beregnet ved bruk av forventet kredittap-

modellen på følgende instrumenter som ikke er balanseført til

virkelig verdi over resultatet:

 finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter

 leasingfordringer

 utstedte finansielle garantier

 utstedte lånetilsagn

ECL knyttet til ubenyttede deler av lånetilsagn er inkludert i linjen

«Avsetninger» i balansen.

Se note K5 Måling av forventet kredittap, for mer informasjon

vedrørende metoden for å estimere forventede kredittap.

Sikringsbokføring

Konsernet anvender sikringsbokføring i henhold til IFRS 9 Finan-

sielle instrumenter.

I DNB-konsernet brukes både derivater og ikke-derivative

instrumenter til å håndtere eksponeringen for renterisiko og valuta-

risiko. Virkelig verdi-sikring brukes til sikring av renterisiko på

utstedt gjeld i valuta og en portefølje med obligasjonsinvesteringer.

Nettoinvesteringssikringsbokføring brukes til sikring av ekspo-

nering til utenlandsk valuta av investeringer i utenlandsk virksom-

het. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer

informasjon.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko

DNB bruker renteswapper til å sikre endringer i virkelig verdi

knyttet til bevegelser i markedsrente på utstedte obligasjoner og

ansvarlig lån med fast rente notert i utenlandsk valuta, samt en

portefølje med obligasjonsinvesteringer. Verdipapirer og for-

pliktelser sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er et

økonomisk forhold mellom valuta og rentestrømmen og sikrings-

forretningen. Sikringen blir inngått på samme tidspunkt som

gjelden blir utstedt for å oppnå samsvar i kontraktbetingelsene for

derivatet og gjeldsinstrumentet. For obligasjonsinvesteringer

inngås også sikringen på samme tidspunkt som investeringen

skjer.

Virkelig verdi-sikring brukes på økonomiske sikringsforhold

som kvalifiserer til sikringsbokføring. Når sikringsbokføring brukes,

foretas det en kvalitativ vurdering av det økonomiske sikringsfor-

holdet mellom gjeldsinstrumentet eller obligasjonsinvesteringen og

derivatet, hvilket dokumenteres ved inngåelsen av sikringsfor-

holdet. Det blir deretter vurdert periodisk hvorvidt derivater, øre-

merket som sikringsinstrument fortsetter å være effektive til å

utlikne endringene i virkelig verdi på sikringsobjektet.

DNBs virkelig verdi-sikringer av renterisiko på utstedt gjeld og

obligasjonsinvesteringer forventes å være svært effektive. Sik-

ringsineffektivitet kan dog oppstå hvis vilkårene for derivatet og

gjeldsinstrumentet ikke samsvarer fullt ut.

Sikringsinstrumentene måles til virkelig verdi i balansen og

endringene i virkelig verdi presenteres under «Netto gevinster på

finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet.

Renteinntekter og -kostnader fra finansielle instrumenter som er

øremerket som sikringsinstrumenter presenteres under «Netto

renteinntekter». Derivater brukt for sikring er ytterligere spesifisert

som «Finansielle derivater, sikring» i note K19 Netto gevinster på

finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

141

DNB-konsernet Årsrapport 2023

For sertifikater, obligasjoner og finansiell gjeld som er sikret,

måles den sikrede risikoen til virkelig verdi. For instrumenter målt

til virkelig verdi over totalresultatet, blir gevinst eller tap som følge

av sikret risiko presentert under «Netto gevinster på finansielle

instrumenter til virkelig verdi». Risikoen som ikke er sikret

presenteres i totalresultatet. Endring i virkelig verdi som følge av

sikret risiko for forpliktelser målt til amortisert kost er presentert

under «Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig

verdi».

Dersom sikringsforholdet slutter å oppfylle kravene til

sikringseffektivitet avvikles sikringsforholdet, og den kumulative

verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet amortiseres over den

gjenværende løpetiden.

Nettoinvesteringssikring av investeringer i utenlandske datter-

selskaper

DNB foretar sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper

for å eliminere eller redusere valutarisikoen som oppstår når et

datterselskap har en annen funksjonell valuta enn konsernet. Den

balanseførte verdien av investeringen varierer som følge av

svingninger i spot valutakurs mellom datterselskapets funksjonelle

valuta og konsernets funksjonelle valuta. Denne risikoen sikres

ettersom den kan ha en vesentlig økonomisk innvirkning på

konsernregnskapet.

Innlån i utenlandsk valuta blir brukt som sikringsinstrument.

Ved inngåelse av sikringen foretas det en kvalitativ vurdering av

sikringseffektiviteten. Utpeking av sikringsforhold vurderes på nytt

på kvartalsvis basis. Sikringseffektiviteten blir vurdert periodisk ved

å sammenlikne endringer i balanseført verdi på innlån i utenlandsk

valuta knyttet til endringer i spot valutakurs, med endringer i inve-

steringer i datterselskapet knyttet til endringer i spot valutakurs.

Sikringene forventes å være svært effektive ettersom invester-

ingene normalt sikres med instrumenter i samme valuta og med

et beløp tilsvarende størrelsen på den utpekte investeringen.

Gevinst eller tap etter skatt på sikringsinstrumentene blir

regnskapsført direkte i konsernets egenkapital og presenteres i

endring i egenkapital som en del av «Netto valutaomregnings-

reserve» og i totalresultatet som «Sikring av nettoinvestering».

Hvis et utenlandsk datterselskap blir solgt eller nedlagt, om-

klassifiseres sikringsinstrumentenes kumulative gevinster eller tap

fra egenkapitalen til resultatregnskapet.

8. Investeringseiendommer og varige

driftsmidler

Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leie-

inntekter og verdistigning, presenteres som investeringseien-

dommer i balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen

virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom.

Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts-

midler og måles til anskaffelseskost fratrukket lineære av-

skrivninger og nedskrivninger.

Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved

førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter.

I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til

virkelig verdi ved å diskontere forventede framtidige netto kontant-

strømmer til nåverdi. Det foretas derfor ikke årlige avskrivninger av

investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eien-

domsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av

eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger

for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra

forrige periode, samt sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på

parameterverdier som inngår i en totalvurdering av virkelig verdi-

målingen. Verdsettelsesleverandører følges også opp løpende

gjennom dialog og forespørsler knyttet til verdsettelsene av enkelt-

eiendommer. Verdiendring for investeringseiendommer innen

livsforsikring resultatføres under «Netto forsikringsresultat» .

Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i konsernet

framkommer på linjen «Netto gevinster på investeringseiendom» i

resultatet.

9. Immaterielle eiendeler

DNBs immaterielle eiendeler består i hovedsak av goodwill som er

bokført til anskaffelseskost. Goodwill er restverdien som består av

differansen mellom anskaffelseskost og den kapitaliserte verdien

av et oppkjøpt selskap. Konseptet goodwill består av betaling for

gevinst fra synergier, eiendeler knyttet til ansatte, og andre

immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for innregning som en

egen eiendel, framtidig superprofitt og det faktum at utsatt skatt

ikke skal neddiskonteres. Kapitalisert goodwill stammer

utelukkende fra oppkjøp.

Goodwill testes for verdifall minimum årlig. DNB har valgt å

gjennomføre den årlige testen i fjerde kvartal. Gjenvinnbart beløp i

goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruks-

verdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer for

hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i

historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen.

Øvrige immaterielle eiendeler måles til anskaffelseskost fra-

trukket akkumulerte amortiseringer og nedskrivninger.

10. Forsikringskontrakter

Forsikringskontrakter er kontrakter der konsernet påtar seg

en betydelig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved å

samtykke i å betale erstatning til forsikringstakeren dersom

en angitt usikker framtidig hendelse påvirker forsikringstakeren

negativt. Investeringskontrakter med skjønnsmessige deler

er også klassifisert som forsikringskontrakter. I konsernet

utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet

DNB Livsforsikring (et livsforsikringsselskap). Produkter som tilbys

av DNB Livsforsikring og som er klassifisert som forsikrings-

kontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter (ytelses-

basert pensjon, fripoliser, gamle individuelle produkter og garanti-

konto), risikopensjoner og personalforsikring. Forsikringskontrakter

presenteres som «forsikringsforpliktelse» i balansen. I tillegg

brukes gjenforsikringskontrakter for å redusere risikoekspo-

neringen. Disse kontraktene er presentert som «forsikrings-

forpliktelse» eller «andre eiendeler» i balansen.

Flere investeringskontrakter (herunder unit link-kontrakter) og

innskuddspensjon i DNB Livsforsikring klassifiseres ikke som

forsikringskontrakter. Disse kontraktene klassifiseres og måles

som finansielle instrumenter (IFRS 9).

Målemetode

Hovedtrekkene i den generelle målemodellen (GMM) for måling av

forsikringsforpliktelser er:

 Kontantstrømmer for oppfyllelse måles som nåverdien av

estimerte framtidige kontantstrømmer inkludert risikojustering

for ikke-finansiell risiko. Beregningene er gjort på gruppenivå

for forsikringskontrakter.

 Forpliktelsene inkluderer en estimert kontraktsregulert

tjenestemargin (CSM), som utgjør ikke-opptjent gevinst-

elementet i forsikringskontraktene. CSM resultatføres over

forsikringskontraktenes dekningsperiode.

 Visse endringer i estimatet for nåverdien av framtidige

kontantstrømmer og risikojustering for ikke-finansiell risiko

justeres mot CSM og regnskapsføres i resultatregnskapet over

den gjenværende dekningsperioden som dekkes av de

aktuelle kontraktene. Effekten av endringer i tidsverdi av

penger og andre finansielle risikoer presenteres i resultat-

regnskapet. DNB har valgt å ikke benytte OCI-opsjonen som

er tillatt etter IFRS 17

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

142

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Risikopensjoner måles i henhold til GMM.

«Variable fee»-tilnærmingen (VFA) er en variant av GMM og

gjelder forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse

(kontrakter med et betydelig element av investeringsrelaterte

tjenester knyttet til avkastningen på de underliggende postene).

Underliggende poster består av spesifiserte porteføljer av

investeringer som fastsetter beløp som skal tilfalle forsikrings-

takere. Ledelsen bruker skjønn for å vurdere om kriteriene for bruk

av VFA er oppfylt, der relevante elementer av deltagelse, inkludert

overskuddsdeling mellom kontrakter, tas i betraktning. Under VFA

vil også estimert framtidig «variable fee», som inkluderer endringer

i diskonteringsrente og noen andre finansielle effekter, justeres

mot CSM. VFA-produktene har en investeringskomponent. Når

man vurderer om produkter har en investeringskomponent, tas det

hensyn til relevante elementer av deltagelse, inkludert overskudds-

deling mellom kontrakter.

VFA brukes for de fleste livsforsikringsproduktene, inkludert de

tradisjonelle garanterte produktene.

Premiefordelingsmetoden (PAA) er en valgfri forenklet måle-

modell, i hovedsak for kortsiktige kontrakter med dekningsperiode

på inntil 12 måneder. Denne metoden brukes for personalforsikring

og gjenforsikring. DNB har for PAA valgt å kostnadsføre kontant-

strømmer ved anskaffelse når de påløper. Forpliktelsen for inn-

trufne skader i PAA justeres for tidsverdien av penger og virk-

ningen av finansiell risiko. Forsikringsforpliktelser innenfor PAA

er opprinnelig innregnet som mottatte premieinntekter.

Målingen av forsikringsforpliktelser oppdateres basert på

gjeldende forutsetninger ved utgangen av hver rapporterings-

periode, herunder oppdatert diskonteringsrente.

Kontantstrømmer for oppfyllelse

Kontantstrømmer for oppfyllelse inkluderer beløp konsernet

forventer å innhente fra premier og utbetalinger til krav, ytelser og

kostnader. Estimatene hensyntar eksplisitt justering for ikke-

finansiell risiko og er basert på forholdene på balansedagen. For

å beregne framtidige kontantstrømmer for forsikringskontrakter

benyttes kontantstrømmene i Solvens II-direktivet som grunnlag

for beregningene, med enkelte justeringer. Estimatene vil blant

annet omfatte stokastisk modellering (risikonøytrale metoder) for

å måle finansielle opsjoner og garantier.

Risikojusteringene for ikke-finansiell risiko, hovedsakelig

knyttet til risiko for uførhet og forventet levealder, beregnes etter

samme metode som for risikomarginen under Solvens II, men i

noen grad med andre forutsetninger. Den beregnede risiko-

justeringen tilsvarer et konfidensnivå på 88 prosent.

Diskonteringsrente

Metoden som brukes for å beregne den markedsbaserte

diskonteringsrenten er basert på en "bottom-up"-metode. Den

risikofrie renten er avledet av den norske swaprenten de første ti

årene. Kredittrisiko er justert for ved å benytte samme metode som

ved fastsettelse av Solvens II-direktivets rentekurve. Etter ti år

ekstrapoleres rentekurven til en forward rate etter Smith-Wilson-

metoden. Det legges til en illikviditetspremie for hele løpetiden

under forutsetning av at forpliktelsene er illikvide gjennom hele

perioden.

Aggregeringsnivå

Forsikringskontraktene er delt inn i grupper av kontrakter. En

portefølje består av kontrakter som er underlagt lignende risiko og

som forvaltes sammen. Porteføljen vil videre bli delt inn i lønnsom-

hetsgrupper og årganger (årlige kohorter). For kontrakter målt etter

VFA gjelder "carve-out"-unntaket godkjent av EU for årlige ko-

horter.

Kontraktens grense

Konsernet benytter begrepet kontraktens grense for å bestemme

hvilke kontantstrømmer som skal inngå i målingen av grupper av

forsikringskontrakter. For de fleste tradisjonelle garanterte

produkter vurderes kontraktenes grenser å være langsiktige, noe

som innebærer at alle framtidige premier inngår i kontant-

strømmene. Risikopensjoner, garantikonto og personalforsikring

har en kontraktsgrense på ett år. Gjenforsikringskontrakter har en

kontraktsgrense på tre måneder.

Innregning i resultatregnskapet

Linjen «Netto forsikringsresultat» inkluderer både resultat fra

forsikringstjenester og finansresultat, livsforsikring.

Resultat fra forsikringstjenester omfatter følgende komponenter:

 Forsikringsinntekt, herunder frigivelse av CSM og risiko-

justering i perioden.

 Kostnader for forsikringstjenester, herunder driftskostnader

knyttet til forsikringskontrakter.

 Netto inntekt / kostnad fra gjenforsikringskontrakter gjennom

perioden.

Finansresultat, livsforsikring inkluderer følgende komponenter:

• Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe

av eiendeler, målt til virkelig verdi.

• Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader.

• Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader.

Frigivelsen av CSM i resultatregnskapet bestemmes av allokering

av CSM ved utgangen av rapporteringsperioden for inneværende

og forventede gjenværende dekningsperiode for gruppen av

forsikringskontrakter, basert på dekningsenheter. Deknings-

perioden er perioden foretaket yter forsikringskontrakttjenester.

Forsikringskontrakttjenester inkluderer dekning for en forsikret

hendelse, investeringsavkastningstjeneste og investeringsrelatert

tjeneste der det er relevant. Dekningsenheter for gruppen av

forsikringskontrakter fastsettes ved å vurdere mengden av ytelser

for hver kontrakt og dens forventet dekningsperiode. Mengden av

ytelser for investeringsavkastning og investeringsrelatert tjenester

er eiendeler under forvaltning, og for en forsikret hendelse er det

forventede utbetalte ytelser. Den relative vektingen av ytelsene for

hver rapporteringsperiode for tradisjonelle garanterte produkter er

basert på det maksimale av garantert rente og forventet av-

kastning på eiendeler i perioden, sammenlignet med forventede

utbetalte ytelser. Konsernet har valgt å diskontere deknings-

enheter med samme diskonteringsrente som ved diskontering av

kontantstrømmer.

For frigivelsen av CSM behandles hvert kvartal som en atskilt

delårsrapporteringsperiode.

Endringer som er knyttet til nåværende eller tidligere tjenester,

regnskapsføres i resultatregnskapet, og endringer som er knyttet til

framtidige tjenester, innregnes ved balanseføring mot CSM.

Frigivelsen av risikojusteringen er basert på utviklingen i

kapitalkostnaden for hver periode. Hele endringen av risiko-

justeringen, inkludert finanseffekten, inngår i resultat fra

forsikringstjenester.

Forventet og faktisk tilbakebetaling av investerings-

komponenten under VFA vil ikke være en del av forsikrings-

inntekter og kostnader for forsikringstjenester.

Tapsbringende kontrakter innregnes umiddelbart som tap

under kostnader for forsikringstjenester.

For kontrakter målt under VFA vil finansresultatet være

tilnærmet null, fordi forsikringsfinansinntekter eller -kostnader som

omfatter endringer i virkelig verdi av underliggende poster (unntatt

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

143

DNB-konsernet Årsrapport 2023

tillegg og uttak) vil være tilnærmet likt som investeringsinntektene

fra underliggende eiendeler målt til virkelig verdi.

11. Inntektsskatt

Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret,

eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt

på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller

mellom balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og

eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi.

De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdi-

endringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på

investeringseiendom, pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og

eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på

investeringseiendommer er basert på en forventning om at

eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt

skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som

gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlig-

het ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte

skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres

opp.

Konsernet innregner skatteforpliktelser knyttet til framtidige

avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntekts-

skatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser

gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig.

Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er

sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot framtidig skattepliktig

inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern

blir presentert netto i balansen.

Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir

presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i

totalresultatet.

12. Avsetninger

Avsetninger innregnes når det er sannsynlig at banken må gjøre

opp en eksisterende plikt, som er et resultat av en tidligere

hendelse, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Avsetninger innregnes til beste estimat. Estimatet gjennom-

gås ved hver rapportering og justeres ved behov.

13. Leieavtaler

DNB som utleier

En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den

i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eier-

skap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leie-

avtaler.

Operasjonelle leieavtaler

Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler. Leieinntekt fra

operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten på lineært grunnlag

i leieperioden og presenteres på regnskapslinjen «netto rente-

inntekter» i resultatregnskapet. Regnskapsmessige avskrivninger

av de varige driftsmidlene klassifiseres som ordinære av-

skrivninger.

Finansielle leieavtaler

Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på opp-

startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto-

investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og

utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert

med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitets-

prinsipp, hvor renteelementet inngår i «Netto renteinntekter»,

mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån.

14. Utbytte

Foreslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er

besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteres

utbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i

beregningen av kapitaldekningen.

15. Vedtatte, ikke-ikrafttrådte standarder og

fortolkninger

DNB har ikke implementert på et tidlig stadium noen standard,

fortolkning eller endring som er publisert men som ennå ikke har

trådt i kraft. Endringer som vil bli implementert med effekt fra

1. januar 2024 er ikke forventet å ha vesentlig effekt på konsern-

regnskapet.

16. Viktige regnskapsestimater, skjønn og

forutsetninger

Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen ut-

arbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forut-

setninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, her-

under regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter,

kostnader og informasjon om potensielle forpliktelser. Estimater og

forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring

og andre faktorer, inklusive forventninger om framtidige hendelser

som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

Se note K4 Styring av kredittrisiko for informasjon om styring og

oppføling av kredittrisiko og note K5 Måling av forventet kredittap

for informasjon om metodikk for å estimere nedskrivninger in-

kludert en vurdering av estimatusikkerhet.

Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle

instrumenter

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et

aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker.

Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så

langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som

representerer markedsforholdene på balansedagen. Ved måling

av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er

tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil

legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instru-

menter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant

annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet.

En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi

på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se

note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i

DNB Livsforsikring

Når det gjelder forsikringsforpliktelser, er risiko og usikkerhet

hovedsakelig knyttet til rentenivå, samt sannsynligheten for død

og uførhet. Økt forventet levealder påvirker framtidig forventede

forsikringsutbetalinger og forpliktelser. Rentekurven som benyttes

som utgangspunkt for måling av forsikringsforpliktelsene består av

risikofri rente og en illikviditetspremie. Ledelsen bestemmer

prinsippene for rentekurven. Illikviditetspremien avledes fra

selskapsobligasjonsindekser.

Verdivurdering av eiendommer i DNB Livsforsikring

Investeringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskontere

framtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi.

Fastsettelse av de framtidige kontantstrømmene krever

anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger

i betydelig grad av forutsetninger om framtiden, eksempelvis

avkastningskrav og nivå på framtidig markedsleie. Se note K34

Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn

ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB

Livsforsikring.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

144

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre

skatteforpliktelser

Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner.

Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten

i konsernregnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt

skattefordel og usikre skatteforpliktelser.

Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som

sannsynlig vil kunne benyttes mot framtidig skattepliktig inntekt.

Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan

innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på

skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplan-

legging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.

For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikker-

het knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner

skatteforpliktelser knyttet til framtidige avgjørelser i skattesaker

basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av

innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av

hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av

sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp innregnet i balansen,

vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregn-

skapet den perioden avviket fastslås.

For mer informasjon se note K24 Skatt.

Avsetninger

Det anvendes skjønn når det skal avgjøres hvorvidt en eksi-

sterende plikt er identifisert, og når sannsynlighet, oppgjørs-

tidspunkt og beløp for strømmen av økonomiske fordeler ut av

konsernet skal estimeres. Avsetninger for krav i rettsaker og i

regulatoriske forhold vil typisk kreve et høyere nivå av skjønns-

anvendelse enn andre typer avsetninger. For mer informasjon se

note K50 Betingede utfall.

17. Overgang til IFRS 17

Anvendelsen av regnskapsprinsipper under IFRS 17, samt

reklassifisering av finansielle instrumenter under IFRS 9, har

resultert i en ny måling. Tabellen nedenfor viser balanseposter

som har effekt av implementering av den nye standarden på

overgangstidspunktet.

		Reklassifisering
Beløp i millioner kroner	31.12.21	og ny måling	01.01.22
Eiendeler
Utlån til kunder	1 744 922	49	1 744 971
Sertifikater og obligasjoner	425 267	4 177	429 444
Utsatt skattefordel	649	1 703	2 352
Andre eiendeler	30 423	(289)	30 134
Sum eiendeler	2 919 244	5 641	2 924 885
Gjeld og egenkapital
Forpliktelser til livsforsikringstakere	199 379	17 348	216 727
Utsatt skatt	1 571	(1 571)
Annen gjeld	39 718	(313)	39 405
Annen egenkapital	188 559	(9 823)	178 736
Sum gjeld og egenkapital	2 919 244	5 641	2 924 885

Den totale implementeringseffekten av IFRS 17, med tillegg av

effekten av endret målemetode for finansielle instrumenter innen-

for IFRS 9, er 9 823 millioner kroner etter skatt, og konsernets

egenkapital på implementeringstidspunktet, 1. januar 2022, er

redusert tilsvarende. Overgangen til IFRS 17 påvirker ikke DNB-

konsernets rene kjernekapital (CET1) og dermed ikke konsernets

kapitaldekning, uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio),

maksimalt disponeringsbeløp eller utbyttekapasitet.

Overgangseffekten fra implementeringen av IFRS 17 per

1. januar 2022 er beregnet basert på en virkelig verdi-måling for

flesteparten av forsikringskontraktene. Det gjelder tradisjonelle

garanterte produkter, inkludert ytelsespensjoner og fripoliser, samt

risikopensjoner. For personalforsikring og reassuranse er det brukt

full retrospektiv anvendelse.

For de tradisjonelle garanterte produkter, inkludert ytelses-

pensjoner og fripoliser, samt risikopensjoner, var full retrospektiv

anvendelse av IFRS 17-reglene ikke praktisk mulig. Faktiske

kontantstrømmer, nødvendig informasjon til å allokere CSM og

viktige forutsetninger er ikke tilgjengelige eller praktisk mulig å

fastsette for tidligere perioder.

Ved beregningen av virkelig verdi på overgangstidspunktet, er

grupper av forsikringskontrakter vurdert i henhold til reglene for

virkelig verdi-måling i IFRS 13. På grunn av manglende relevante

markedstransaksjoner, er målingen av virkelig verdi basert på

diskonterte kontantstrømmer med et tillegg for den avkastningen

en markedsaktør antas å ville kreve. Differansen mellom beregnet

virkelig verdi og beregnet forsikringsforpliktelse under IFRS 17

utgjør CSM.

Finansielle instrumenter tilhørende IFRS 17 kontrakter målt til

amortisert kost har blitt reklassifisert til virkelig verdi over resultatet

som følge av implementeringen av IFRS 17. Reklassifiseringen

følger av adgangen i IFRS 17 til å reklassifisere grunnet et

regnskapsmessig misforhold. Forskjellen i måling mellom

amortisert kost og virkelig verdi på overgangstidspunktet ble

innregnet i egenkapitalen per 1. januar 2022. Effekten ble justert

for utsatt skatt.

Verdsettelsen av forpliktelsen etter IFRS 17 hensyntar

finansiell risiko gjennom å anvende en markedsbasert

diskonteringsrente. Over kontraktsperioden vil resultatene bli

identiske med resultatene etter IFRS 4-reglene, sett bort fra

overgangseffektene. IFRS 17 angir forskjellige måleeffekter og

periodisering av inntekter sammenliknet med IFRS 4. Som følge

av bruk av markedsbaserte renter og innregning av tapskontrakter,

forventes mer volatilitet i resultatene. Når VFA benyttes i

målingene blir imidlertid volatiliteten i resultatene som følger av

endring i renter dempet, ved at endringer i framtidige renter er

inkludert i CSM og effekten er innregnet over livstiden til

kontrakten. Sammenliknet med situasjonen etter IFRS 4-reglene,

vil engangseffekten på egenkapital 1. januar 2022 blir kompensert

gjennom høyere resultater i framtidige perioder.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

145

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K2 Segmenter

I henhold til DNBs styringsmodell er driftssegmentene selvstendige resultatenheter som har fullstendig ansvar for resultat etter skatt og for

oppnåelse av mål for avkastning på allokert kapital. DNB har følgende driftssegmenter: Personkunder, Bedriftskunder, Risk management og

Tradisjonelle pensjonsprodukter. Segmentene Risk management og Tradisjonelle pensjonsprodukter er inkludert i Øvrig virksomhet. DNBs

andel av overskuddet i tilknyttede selskaper (primært Luminor, Vipps og Fremtind) er også inkludert i Øvrig virksomhet.

Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og

fysiske med unntak av boliglån i Tradisjonelle pensjonsprodukter hvor avkastningen tilfaller forsikringstakerne. DNB tilbyr

et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter mobilbank, nettbank, bankkontorer,

kundesentre og eiendomsmegling. I tillegg inngår ekstern distribusjon av kredittkort og bilfinansiering i Sverige i

forretningsområdet.

Bedriftskunder - omfatter alle konsernets næringslivskunder både i Norge og i utlandet. Kunder i segmentet inkluderer alt fra småbedrifter

og nystartede selskaper til store norske og internasjonale konsernkunder. Produkttilbudet er tilpasset kundenes ulike

behov. DNBs betjening av kunder i segmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner.

Kundene betjenes gjennom kontorer i både Norge og utlandet. I tillegg tilbys kundene nettbank, mobilbank og andre

digitale tjenester.

Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle

organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstaker), for å vurdere utvikling og

allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på konsernets regnskapsprinsipper og DNBs styringsmodell. Allokering av kostnader og

kapital mellom områdene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. DNB-konsernets virksomhet utføres i all

hovedsak av norske selskaper. Andel av inntekter fra internasjonale enheter utgjorde 21,6 prosent i 2023 og andel av utlån utgjorde 12,5

prosent ved utgangen av 2023.

DNB allokerer kapital til virksomheten beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliseringsambisjon. Forsikrings-

virksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for

allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel III, med kapitalkrav relatert til kredittrisiko, markedsrisiko,

operasjonell risiko og goodwill. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet.

Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet beregningsgrunnlag, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til

områdenes totale inntekter.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

146

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K2 Segmenter (forts.)

Resultatregnskap
						Øvrig				DNB-
	Personkunder		Bedriftskunder			virksomhet	Elimineringer			konsernet
Beløp i millioner kroner	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Netto renteinntekter	21 658	15 907	37 961	30 748	1 929	1 638			61 547	48 294
Netto andre driftsinntekter	5 423	5 472	11 371	10 785	2 364	997	992	585	20 150	17 840
Sum inntekter	27 081	21 380	49 332	41 534	4 292	2 635	992	585	81 697	66 133
Driftskostnader	(10 833)	(10 002)	(13 888)	(12 503)	888	753	(992)	(585)	(24 826)	(22 338)
Avskrivninger og nedskrivninger
varige og immaterielle eiendeler	(302)	(244)	(2 557)	(2 372)	(934)	(849)			(3 794)	(3 465)
Sum driftskostnader	(11 135)	(10 246)	(16 445)	(14 875)	(47)	(97)	(992)	(585)	(28 620)	(25 803)
Driftsresultat før nedskrivninger og skatt	15 945	11 134	32 886	26 659	4 246	2 538			53 077	40 331
Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler	0		1	1	10	(24)			11	(24)
Nedskrivninger på finansielle instrumenter 1	(511)	(288)	(2 137)	560	(1)	0			(2 649)	272
Resultat overtatt virksomhet			28	348	(28)	(348)
Driftsresultat før skatt	15 434	10 846	30 778	27 567	4 227	2 166			50 440	40 579
Skattekostnad	(3 859)	(2 712)	(7 695)	(6 892)	742	2 192			(10 811)	(7 411)
Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt					(149)	270			(149)	270
Resultat for regnskapsåret	11 576	8 135	23 084	20 676	4 820	4 628			39 479	33 438
1)	Se note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.

Balanser
						Øvrig				DNB-
		Personkunder		Bedriftskunder	virksomhet			Elimineringer	konsernet
Beløp i milliarder kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Netto utlån til kunder 1	956	953	944	910	106	106	(8)	(8)	1 997	1 961
Eiendeler holdt for salg					1	2	(0)	(0)	1	2
Andre eiendeler	33	66	301	277	2 212	1 997	(1 104)	(1 069)	1 441	1 270
Sum eiendeler	989	1 019	1 245	1 187	2 319	2 105	(1 112)	(1 078)	3 440	3 233
Midler til forvaltning	219	177	376	316					595	493
Sum forvaltede midler	1 208	1 196	1 620	1 503	2 319	2 105	(1 112)	(1 078)	4 035	3 727
Innskudd fra kunder 1	578	584	844	815	11	6	(10)	(8)	1 423	1 397
Forpliktelser holdt for salg					1	1	(0)	(0)	1	1
Annen gjeld	350	372	288	262	2 210	2 021	(1 102)	(1 069)	1 747	1 586
Sum gjeld	928	956	1 133	1 077	2 222	2 028	(1 112)	(1 078)	3 170	2 984
Allokert kapital 2	60	63	112	109	97	77			269	250
Sum gjeld og egenkapital	989	1 019	1 245	1 187	2 319	2 105	(1 112)	(1 078)	3 440	3 233
1)	Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter.
2)									Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. Allokert kapital i 2023 tilsvarer en ren
									kjernekapitaldekning på 17,5 prosent sammenliknet med 18,0 prosent i 2022. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital.

Nøkkeltall
						Øvrig			DNB-
		Personkunder		Bedriftskunder		virksomhet	Elimineringer		konsernet
Prosent		2023	2022	2023	2022	2022	2023	2023	2022
Kostnadsgrad 1		41,1	47,9	33,3	35,8			35,0	39,0
Innskuddsdekning per 31. desember 2		60,5	61,2	89,4	89,6			71,2	71,2
Avkastning allokert kapital 3		18,5	14,5	21,4	19,4			15,9	14,7
1)	Sum driftskostnader dividert på sum inntekter.
2)	Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder.
3)								Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel III/Solvency II) til virksomheten. For konsernet er regnskapsført
								kapitalavkastning benyttet.

2023

2022

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

147

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD), som ble

innført i Norge 1. juni 2022.

Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er

8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system-

risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

Finanstilsynet skal vurdere om det er behov for kapital for risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av kapitalkravene i pilar 1. Dette

omtales som pilar 2-krav. For DNB fastsettes pilar 2-kravet på årlig basis av Finanstilsynet på grunnlag av en samlet vurdering av risiko og

kapitalbehov (Supervisory Review and Evaluation Process, SREP). Pilar 2-kravet for DNB er 2,0 prosent av beregningsgrunnlaget og må

dekkes med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (CET1) og minimum 75 prosent kjernekapital (Tier1).

Finanstilsynets forventer i tillegg at DNB holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital på 1,25 prosent av risiko-

vektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2023 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,6 prosent mens den

regulatoriske forventningen var på 16,8 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og system-

risikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2023 hadde DNB-konsernet en ren kjernekapitaldekning på 18,2 prosent og en kapitaldekning på 22,5 prosent, mot hen-

holdsvis 18,3 og 21,8 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 1 100 milliarder kroner ved utgangen av 2023, mot 1 062

milliarder kroner året før.

DNB Bank ASA hadde en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent ved slutten av 2023, mot 21,1 prosent i 2022. Kapitaldekningen utgjorde

25,2 prosent i 2023 mot 25,9 prosent i 2022.

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2023 en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent og en kapitaldekning på 22.0 prosent.

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede

kapitalberegningen. Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av

poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes

særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler.

Ved utgangen av 2023 var uvektet kjernekapitalandel for DNB-konsernet 6,8 prosent, uendret fra 6,8 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller

kravet på 3 prosent med god margin.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

148

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

Kapitaldekningen er beregnet i henhold til EUs kapitalkravs-regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den regulatoriske

konsolideringen avviker fra den regnskapsmessige konsolideringen, og består av morsselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper innen

finansiell sektor, unntatt forsikringsselskaper. Tilknyttede selskap er konsolidert pro rata.

Ansvarlig kapital
Beløp i millioner kroner		31.12.23	31.12.22
Egenkapital		269 296	249 840
Effekt av regulatorisk konsolidering		2 835	2 244
Hybridkapital inkludert i egenkapital		(21 803)	(15 974)
Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital		(201)	(114)
Egenkapital som inngår i ren kjernekapital		250 127	235 994
Fradrag	Overfinansiering av pensjoner	(44)
	Goodwill	(9 516)	(9 555)
	Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller	(306)	(415)
	Andre immaterielle eiendeler	(2 355)	(2 165)
	Avsatt utbytte 1	(24 153)	(19 316)
	Tilbakekjøpsprogram aksjer	(5 165)	(1 437)
	Vesentlige investeringer i selskaper i finansiell sektor 2	(4 277)	(4 677)
	Justert forventet tap, IRB-porteføljer	(2 876)	(2 694)
	Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)	(939)	(1 194)
	Problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet	(362)	(90)
	Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi	(73)	(150)
	Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)	(134)	(214)
Ren kjernekapital		199 927	194 088
Hybridkapital		21 803	15 974
Fradrag for beholdning av hybridkapital i forsikring 3		(1 500)	(1 500)
Ikke-tellende kjernekapital, DNB-konsernet 4			(117)
Hybridkapital instrumenter		20 303	14 357
Kjernekapital		220 230	208 445
Evigvarende ansvarlig lånekapital
Ordinær ansvarlig lånekapital		32 772	28 729
Fradrag for beholdning av ansvarlig kapital i forsikring 3		(5 588)	(5 588)
Ikke-tellende tilleggskapital, DNB-konsernet 4			(123)
Tilleggskapital		27 184	23 018
Tellende ansvarlig kapital		247 414	231 463
Risikovektet beregningsgrunnlag		1 099 949	1 061 993
Minimumskrav ansvarlig kapital		87 996	84 959
Ren kjernekapitaldekning (%)		18,2	18,3
Kjernekapitaldekning (%)		20,0	19,6
Kapitaldekning (%)		22,5	21,8
1)	Styret i DNB Bank ASA har foreslått et utbytte på 16 kroner for 2023.
2)	Fradrag for vesentlige investeringer i andre selskaper i finansiell sektor når sum engasjement overstiger 10 prosent av ren kjernekapital. Beløp som ikke
	kommer til fradrag i ren kjernekapital, risikovektes 250 prosent.
3)	Investeringer i ansvarlig lånekapital i forsikring kommer til fradrag i konsernets kjerne- og tilleggskapital.
4)	Kjerne- og tilleggskapital i Sbanken ASA som i henhold til Articles 85-88 i CRR ikke kan medregnes i konsolidert kapital.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

149

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K3 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

De fleste låneporteføljene rapporteres etter interne målemetoder (Internal Ratings Based, IRB). Eksponeringer mot stater og sentralbanker,

regionale myndigheter, institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav
				Gjennom-
				snittlige	Risiko-
		Eksponering,		risikovekter	vektet
		nominelt	EAD 1	i prosent	volum	Kapitalkrav	Kapitalkrav
Beløp i millioner kroner		31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.23	31.12.22
IRB-metode	Foretak	1 226 801	976 834	43,4	423 906	33 912	32 642
	Herav spesialiserte foretak (SL)	7 367	7 051	33,3	2 349	188	334
	Herav små og mellomstore foretak (SMB)	217 566	198 699	46,3	92 035	7 363	6 884
	Herav øvrige foretak	1 001 868	771 083	42,7	329 522	26 362	25 425
	Massemarked	1 006 455	992 650	22,4	222 345	17 788	17 792
	Herav sikret med pant i fast eiendom	925 692	925 692	21,8	201 714	16 137	16 008
	Herav massemarked, øvrige engasjementer	80 763	66 958	30,8	20 631	1 651	1 785
Sum kredittrisiko, IRB-metode		2 233 256	1 969 484	32,8	646 251	51 700	50 435
Standardmetode	Stater og sentralbanker	458 822	458 206	0,0	86	7	0
	Regionale og lokale myndigheter	49 017	42 322	1,7	727	58	61
	Offentlige foretak	81 545	79 929	0,0	14	1	4
	Multilaterale utviklingsbanker	54 305	54 305	1,1	594	48
	Internasjonale organisasjoner	987	987
	Institusjoner	85 656	59 076	31,6	18 679	1 494	1 530
	Foretak	195 825	168 934	67,8	114 560	9 165	9 326
	Massemarked, øvrige engasjementer	140 791	67 911	74,6	50 659	4 053	3 947
	Massemarked, sikret med pant i fast eiendom	153 913	138 845	38,8	53 842	4 307	4 117
	Misligholdte engasjementer	3 986	3 072	132,2	4 061	325	211
	Høyrisiko	735	732	150,0	1 099	88	108
	Obligasjoner med fortrinnsrett	54 010	54 010	10,0	5 401	432	351
	Fond, kollektive investeringsforetak	1 583	1 583	35,9	568	45	19
	Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer	22 957	22 956	233,4	53 586	4 287	4 368
	Andre eiendeler	29 631	29 631	54,8	16 233	1 299	926
Sum kredittrisiko, standardmetoden		1 333 762	1 182 498	27,1	320 109	25 609	24 969
Sum kredittrisiko		3 567 018	3 151 982	30,7	966 360	77 309	75 403
Oppgjørsrisiko					0	0
Markedsrisiko	Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter				8 136	651	687
	Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter				757	61	41
	Valutarisiko				0	0	12
	Varerisiko				5	0	0
Sum markedsrisiko					8 899	712	740
	Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko				3 500	280	383
	Operasjonell risiko				121 190	9 695	8 433
Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav					1 099 949	87 996	84 959
1)	Eksponering ved mislighold, exposure at default.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

150

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K4 Styring av kredittrisiko

Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser

overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også forpliktelser til andre kreditter, garantier,

rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, derivathandel og interbankplasseringer. Kredittrisiko omfatter også restverdirisiko og

konsentrasjonsrisiko. Restverdirisiko er risikoen for at verdien av å sikre en eksponering er lavere enn forventet. Konsentrasjonsrisiko er risiko

knyttet til store engasjementer med samme kunde eller konsentrasjon innenfor geografiske områder, bransjer eller med likeartede grupper av

kunder.

Styring og måling av kredittrisiko er beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konserninstruksen for kredittvirksomhet er vedtatt av

styret i DNB Bank ASA. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning

som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil.

Styret i DNB Bank ASA setter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Formålet med rammeverket er å sikre at

risikoen er styrt og integrert med konsernets prosess for virksomhetsstyring. Rammeverket for risikoappetitt skal danne et helhetlig og balansert

syn på risikoen i virksomheten og definerer maksimale grenser for kreditteksponering. Det er satt grenser for årlig vekst i utlån, risiko-konsentra-

sjon, total kredittrisikoeksponering og forventet kredittap. En øvre grense for vekst, målt gjennom eksponering ved mislighold (EAD), er fastsatt

for hvert forretningsområde. For å begrense konsentrasjonsrisiko er det satt grenser for eksponering på individuelle kunder og visse bransjer.

Grensen for forventede tap gjelder alle typer kredittrisiko og er målt ved hjelp av konsernets interne kredittmodeller. Rammeverket for risiko-

appetitt er operasjonalisert gjennom kredittstrategier for hvert kundesegment. I tillegg til rammeverket for risikoappetitt finnes det kreditt-

strategier for hvert kundesegment. Risiko skal eksplisitt inngå i styrings- og belønningssystemet, gjennom indikatorer som operasjonaliserer

risikorammer og -strategier i individuell ledelsesoppfølging.

Kreditteksponering

Den maksimale kreditteksponeringen vil være balanseført beløp for de finansielle eiendeler, samt ikke balanseført eksponering som i all hoved-

sak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og lånetilbud. Konsernets maksimale eksponering for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter

ved årsslutt framgår av note K6 kreditteksponering og sikkerheter.

Klassifisering

DNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer

og segmenter og oppdateres dersom etterkontroller viser at forklaringskraften har falt over tid. Internal ratings-based advanced (IRBA)-modellen

er benyttet for de fleste kunder i bedrifts- og kundeporteføljene hvor DNB-konsernet har eksponering. IRBA innebærer at interne modeller for

PD, LGD og EAD brukes til å beregne bankens kapitalbehov. Den standardiserte framgangsmåten benyttes for borettslag, nyetablerte

virksomheter og eksponeringer i Polen.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver kredittbevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med

mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, blir de fleste sakene besluttet ved hjelp av automatiserte

måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.

Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene

inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.

Sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD), brukes som mål på kredittkvalitet. Konsernet deler porteføljen inn i ti risikoklasser.

Risikoklasse tildeles, basert på 12-måneders IRB PD for hvert kredittengasjement. Dette er presentert i tabellen nedenfor. Kredittforringede

engasjementer (gruppe 3) gis en PD på 100 prosent. Konsernets portefølje inndelt etter risikoklasser og IFRS 9-grupper er presentert i note

K7 Kreditteksponering per risikoklasse.

DNBs risikoklassifisering 1			Sannsynlighet for mislighold
	Risiko-		(prosent)		Ekstern rating
Risikoklasse	klassifisering	Fra og med	Til	Moody's	S&P Global
1		0,01	0,10	Aaa – A3	AAA – A-
2	Lav risiko	0,10	0,25	Baa1 – Baa2	BBB+ – BBB
3		0,25	0,50	Baa3	BBB-
4		0,50	0,75	Ba1	BB+
5	Moderat	0,75	1,25	Ba2	BB
6	risiko	1,25	2,00
7		2,00	3,00	Ba3	BB-
8		3,00	5,00	B1	B+
9	Høy risiko	5,00	8,00	B2	B
10		8,00	misligholdt	B3, Caa/C	B-, CCC/C
1)			Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

151

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.)

Retningslinjer for kredittvirksomhet

DNBs retningslinjer og prosesser for kredittgivning er beskrevet i konserninstruksen for kredittvirksomhet. Retningslinjene fastsetter hvordan

DNB skal yte og følge opp kreditt innenfor de ulike segmentene. Vurdering av nye kunder, oppfølging av friske kredittengasjementer, oppfølging

av kunder i finansielle vanskeligheter og rutiner for håndtering av nedskrevne engasjementer er beskrevet i detalj. I instruksen finnes det også

veiledning for å sikre at all kredittgivning skal ta hensyn til og støtte opp om DNBs konsernpolicy for bærekraft for å sikre langsiktig og bære-

kraftig finansiell verdiskaping, og for å hindre at det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering.

Kredittgivningen i DNB er basert på fullmakts- og godkjennelsesmatriser. Et grunnleggende prinsipp er at det alltid kreves både en innstiller

og en beslutter. Matrisene er differensiert på volum, risiko og eventuelt næring. Der hvor en lavrisikoeksponering til boligfinansiering kan være

begrenset til to involverte (innstiller og beslutter), vil innstillingen for større/kompliserte engasjementer også tiltredes av senior kredittsjef. I tillegg

vil det søkes rådgivning fra kredittkomiteer med eventuelt krav om involvering av spesialister fra en spesifikk bransje.

Utgangspunktet for kredittgivningen er kundens gjeldsbetjeningsevne basert på forventet framtidig kontantstrøm, for eksempel lønnsinntekter

eller inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. Bankens risiko for framtidig tap søkes ytterligere redusert igjennom krav om sikker-

hetstillelse. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk

sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Negativ pantsettelse, hvor kunden forplikter seg til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis andre

långivere, benyttes også som risikoreduserende element.

I tillegg til sikkerheter vil finansielle klausuler være inkludert i de fleste kredittavtaler for bedrifter. Disse klausulene er et ytterligere risiko-

reduserende element som sikrer at DNB tidlig blir oppmerksom på og involvert i eventuelle finansielle utfordringer. Eksempler på finansielle

klausuler er krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

Bærekraft i kredittvirksomheten

Vurderinger av bærekraft er integrert i DNBs kredittvurdering og styres i henhold til konsernpolicy for risikostyring og konserninstruksen for

bærekraft i kredittvirksomheten. Ifølge instruksen skal aktiviteter hos en låntaker som påvirker ESG-risiko analyseres i kredittsaker på lik linje

med andre mulige relevante risikodrivere. DNB benytter et internt utviklet klassifiseringsverktøy for å vurdere selskapers ESG-risiko i

kategoriene standard, moderat og høy. Verktøyet dekker fire tematiske områder: klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, hvor klima-

risikovurderingen ble styrket i 2023. ESG-klassifiseringen er en viktig del av beslutningsprosessen for etablering av nye kredittengasjement. I

arbeidet brukes det et ESG-scorediagram, som er sektorspesifikt, slik at de mest vesentlige risikoene adresseres. Ved høy ESG-risiko for nye

kunder eskaleres kredittbeslutningen til høyeste beslutningsnivå under styret.

For kunder med samlet kredittengasjement over 8 millioner kroner vurderes og kommenteres ESG-risikoen i kredittoppsettet. For kunder med

samlet kredittengasjement over 50 millioner kroner skal det i tillegg gjøres en risikoklassifisering ved hjelp av det egenutviklede ESG-

risikovurderingsverktøyet. Konsernets egne ESG-vurderinger suppleres med ESG-analyser av tredjeparter. ESG-klassifiseringen brukes aktivt i

dialog med kunden.

I 2023 er koblingen mellom ESG-risiko og finansiell risiko tydeliggjort i retningslinjene for kredittrapportering. For kunder med moderat eller høy

ESG-risiko skal det kommenteres spesifikt hvordan ESG-risiko kan påvirke kundenes fremtidige gjeldsbetjeningsevne i delen om finansiell

analyse i kredittdokumentasjonen. For mer informasjon om hvordan DNB arbeider med og vurderer ESG-risiko, se kapittelet ESG-risiko i pilar 3-

rapporten for 2023, som er publisert på ir.dnb.no.

Oppfølging av kredittrisiko

Friske kunder

Den årlige oppdaterte risikoklassifiseringen av kunder er en fullstendig gjennomgang av alle de risikoer DNB avdekker knyttet til hver kunde. En

ny verdivurdering av alle mottatte sikkerheter er en integrert del av denne vurderingen. Beslutnings- og fullmaktsmatrisene gjelder også ved alle

fornyelser av eksisterende kreditter. Dette sikrer involvering av personell med riktig kompetanse på alle større og kompliserte engasjementer.

Friske kunder inkluderer også kunder som har opplevd vesentlig økning i kredittrisiko.

Personkunder følges opp løpende gjennom et porteføljestyringssystem. For spesielt identifiserte engasjement med økt kredittrisiko gjøres det

oppfølging på individuelt nivå.

Watchlist

Watchlist er konsernets viktigste verktøy for oppfølging av bedriftskunder hvor kredittrisiko har økt. Kunder som er i brudd med finansielle

klausuler eller hvor det har oppstått en tapshendelse vurderes for oppføring på watchlist. Tapshendelser kan for eksempel være vesentlige

finansielle problemer eller vesentlige endringer i markedsforhold. I tillegg er det en integrert del av kredittprosessen å vurdere hvorvidt høyrisiko-

kunder (klasse 8-10) skal settes på watchlist. Watchlistkunder følges opp ekstra tett. Det stilles krav til en hyppigere, ofte kvartalsvis, risiko-

vurdering med oppdatert verdivurdering av sikkerheter. I tillegg skal DNB utarbeide en handlingsplan for å håndtere den risikosituasjonen som

har oppstått. Denne ekstra tette oppfølgingen av kunder med økte utfordringer er basert på bankens erfaring med at tett oppfølging både redu-

serer risikoen for at det oppstår tap og minimerer de tap som faktisk oppstår. Ved hver gjennomgang av engasjementer på watchlist vil det bli

gjort en individuell vurdering av behovet for nedskrivning.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

152

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K4 Styring av kredittrisiko (forts.)

Betalingslettelser

Dersom en kunde kommer i finansielle vanskeligheter kan DNB i enkelte tilfeller innvilge lettelser i form av mindre strenge finansielle klausuler

eller reduserte/utsatte rente- og avdragsbetalinger. Denne typen virkemidler ytes i samsvar med konsernets kredittretningslinjer. Hensikten er å

bistå kunden gjennom økonomisk krevende perioder når man forventer at kunden vil kunne møte sine forpliktelser på et senere tidspunkt. Dette

er en del av DNBs strategi for å begrense tap.

DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under.

Forbearance
		31. desember 2023			31. desember 2022
Beløp i millioner kroner	Gruppe 2	Gruppe 3	Total	Gruppe 2	Gruppe 3	Total
Brutto bokført verdi og uttrukne rammer	11 793	10 019	21 811	20 233	13 689	33 922
Forventet kredittap	37	2 836	2 874	123	3 143	3 266

Kredittforringet portefølje

Ved kredittforringelse er det svært tett oppfølging av kundene og det er konsernets erfaring at oppfølging i denne fasen krever ekstra ressurser.

Kundeengasjement som faller inn i denne kategorien vil enten i sin helhet bli overført til egen enhet med spisskompetanse eller kundeteamet vil

bli utvidet med personer fra samme enhet.

Overtatte selskaper og eiendeler

I forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer vil DNB i noen tilfeller overta eiendeler som er stilt som sikkerhet for lån og garan-

tier. Alle overtatte eiendeler følges vanligvis opp av enheten Konserninvesteringer, som har som hovedmål å sikre/gjenvinne verdier for aksjo-

nærene i DNB gjennom finansiell restrukturering ved overtakelse av selskaper og eiendeler som følge av mislighold. På overtakelsestidspunktet

verdsettes slike eiendeler til antatt realisasjonsverdi. Avvik fra balanseført verdi av eksponeringene på oppkjøpstidspunktet blir klassifisert som

nedskrivninger på utlån og garantier i resultatregnskapet. Overtatte eiendeler innregnes i balansen og måles etter førstegangsinnregning i hen-

hold til reglene som gjelder for eiendelen som er overtatt.

Motpartsrisiko for derivater

DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater

til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater benyttes også for å sikre

valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse med inn- og utlån. Derivatkontrakter handles oftest «over the counter» (OTC), som innebærer at

enkeltkontrakter blir inngått mellom de individuelle partene. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av

kredittrisiko i DNB.

Motregningsavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler benyttes som et virkemiddel for å redusere motpartsrisikoen ved enkeltmotparter. Slike

avtaler gjør det mulig å motregne alle positive og negative markedsverdier knyttet til kontrakter med individuelle motparter. En annen type

risikoreduserende tiltak er etablering av CSA-avtaler (Credit Support Annex). Slike avtaler er inngått med de fleste store bankmotpartene og

andre finansielle motparter, samt et stadig økende antall ikke-finansielle motparter. En CSA-avtale innebærer at sikkerhet stilles for å redusere

motpartsrisikoen, og verdien av derivatet og sikkerheten beregnes daglig.Sikkerhet stilles ofte i kontanter, men ogsåandre typer egnet sikkerhet

blir benyttet. Avtalene er normalt ikke avhengig av motpartens kredittkvalitet, men noen avtaler stipulerer at nivået for maksimal eksponering før

sikkerheter kreves (grenseverdien) skal reduseres hvis motparten blir nedgradert.

Ulike renteprodukter (renteswapper og Forward Rate Agreements (FRAs) i ulike valutaer) motregnes via såkalte clearingsentraler, som for

eksempel LCH SwapClear. På denne måten flyttes motpartsrisikoen for DNB fra en enkeltmotpart til clearingsentralen. Aksjeterminer, verdi-

papirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og verdiendringer evalueres daglig. Sikkerheter utveksles i henhold til marginavtaler.

Note K5 Måling av forventet kredittap

DNB har en modell for beregning av forventede kredittap hvor lån til kunder, lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og andre finansielle

instrumenter som er innenfor virkeområdet for nedskrivningsreglene i IFRS 9, fordeles i tre grupper:

 Et finansielt instrument som ikke er kjøpt eller opprettet kredittforringet ved førstegangsinnregning, er klassifisert i gruppe 1 med 12-

måneders ECL.

 Dersom det er vesentlig økning i kredittrisiko etter førstegangsinnregning, flyttes det finansielle instrumentet til gruppe 2 og måles til ECL i

levetiden til instrumentet. Endringer i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante makrofaktorer for

det segmentet kunden tilhører. Vurderingen av hva som utgjør vesentlig økning i risiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og

kvalitative indikatorer i tillegg til absolutte kriterier.

 Dersom kredittrisikoen svekkes ytterligere, og det finansielle instrumentet er vurdert å være kredittforringet, blir instrumentet flyttet til

gruppe 3, og ECL måles for instrumentets levetid. I motsetning til gruppe 1 og 2 beregnes effektiv rente på amortisert kost i stedet for brutto

balanseført verdi. For definisjon av kredittforringet, se nærmere beskrivelse nedenfor.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

153

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.)

Måling av forventet kredittap bygger på følgende prinsipper:

 12-måneders ECL måles som den delen av ECL som utgjør forventede kredittap som kan oppstå som følge av mislighold i løpet av de

neste 12 månedene.

 Tapsavsetningen for finansielle instrumenter i gruppe 1 og 2 er beregnet som nåverdien av eksponering ved mislighold (eksponering ved

mislighold, EAD) multiplisert med sannsynlighet for mislighold (probability of default, PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (loss

given default, LGD), og diskontert ved å anvende den effektive rente-metoden (effective interest rate, EIR). PD, LGD og EAD tar

utgangspunkt i IRB-rammeverket, men er konvertert til å bli forventningsrett og fremadskuende, i motsetning til konservativ og

konjunkturuavhengig.

 Relevant og tilgjengelig historisk, aktuell og fremadskuende informasjon er brukt for å estimere ECL. Til dette formålet er DNBs portefølje

delt inn i 20 segmenter basert på geografi og bransje. Alle kunder innenfor samme segment er eksponert mot de samme risikodriverne.

 For finansielle instrumenter som er kredittforringet i gruppe 3, foretas det enten individuelle vurderinger eller modellberegninger av ECL

avhengig av portefølje.

 For gruppe 1 og 2 anvendes en modell for å beregne ECL.

De viktigste komponentene for måling av forventet kredittap
IFRS 9-
gruppe	Utvikling i kredittrisiko	Kundestatus	ECL-måling	ECL-målemetode	Effektiv renteberegning
Gruppe 1	Ikke vesentlig økning	Frisk	12 måneder	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 2	Vesentlig økning	Frisk	Levetid	ECL-modell	Brutto balanseført verdi
Gruppe 3	Misligholdt	Kredittforringet	Levetid	Individuell måling per kunde / ECL-modell	Amortisert kost

Måling av forventet kredittap i ECL-modell

Modellen som benyttes følger fem steg: segmentering, bestemme makroscenarier, bestemme kredittsyklus, beregning av forventet tap og

vesentlig endring i kredittrisiko. I det etterfølgende vil hvert enkelt steg bli beskrevet i mer detalj.

Segmentering, makroscenarier og kredittsyklusindeks

Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregning av ECL tar hensyn til tilgjengelig og relevant historisk, aktuell og fremadskuende

informasjon.

For å reflektere effekten av makrodrivere på en rimelig og dokumenterbar måte har DNB delt opp porteføljen med finansielle instrumenter i 20

segmenter med sammenfallende risikodrivere. Segmenteringen er gjort på grunnlag av kundens bransje og geografiske tilhørighet. Omtrent

halvparten av bransjene opererer i et globalt marked hvor det påvirkes av globale risikofaktorer.

På grunnlag av en statistisk regresjonsanalyse er viktige risikodrivere med påvirkning på PD identifisert for de ulike segmentene. Vurderingene

som er benyttet til utvelgelsen av de ulike risikodriverne, baserer seg på flere kriterier: den statistiske modellens forklaringskraft, en kvalitativ

rimelighetssjekk (for eksempel om det er fornuftig å inkludere risikodriveren) og et mål om ikke å ha for mange faktorer siden det vil øke kom-

pleksiteten unødvendig. Relevante makrodrivere er vist i tabellen nedenfor. Deres påvirkning på ECL vil variere fra instrument til instrument.

Prognoser for hver av de relevante risikodriverne (grunnleggende økonomisk scenario) blir primært utarbeidet kvartalsvis og utgjør beste

estimat på utviklingen i risikodrivere i prognoseperioden. Prognoseperiodene som er innarbeidet i segmentene varierer mellom tre og fire år og

prognosene utarbeides for hvert år i prognoseperioden. Makroprognosene innhentes vanligvis fra DNB Markets med interne kilder som

supplement, og benchmarkes mot ulike eksterne kilder.

Makroprognosene innarbeides i kredittsyklusindeksen (credit cycle index, CCI). CCI viser sammenhengen mellom historisk observerte mislig-

hold og relevante makrofaktorer. Plasseringen på indeksen indikerer om den nåværende tilstanden i økonomien for et gitt segment er bedre

eller verre enn normalt. Prognosene blir brukt til å framskrive utviklingen for indeksen i prognoseperioden. Etter prognoseperioden antas CCI å

konvergere tilbake til det langsiktige gjennomsnittet. Dette innebærer at kredittsyklusen returnerer til en normal tilstand (det langsiktige gjennom-

snittet).

CCI blir videre brukt til å utlede en grunnlinje for PD-kurven for hvert instrument som følger utviklingen i CCI. Når CCI går mot bedre tider, vil PD

alt annet like bli lavere og motsatt.

Skjønnsmessige ekspertvurderinger (expert credit judgement)

Vurderingene av makroprognosene og effekten av de framskrevne kredittsyklusindeksene (credit cycle index, CCI) er viktige skjønnsmessige

vurderinger, og DNB har etablert et rådgivende forum for konsernets finansdirektør som skal ta for seg disse vurderingene. Forumets oppgave

er å vurdere om framskreven CCI for hvert segment gjenspeiler ledelsens syn på den forventede framtidige økonomiske utviklingen. Når fram-

skrivningene for kredittsyklusen ikke gjenspeiler ledelsens syn på de forventede forretningsmessige og økonomiske effektene, har profesjonelt

skjønn blitt anvendt for å sikre at ledelsens syn er bedre reflektert i CCI-en som brukes.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

154

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.)

Eiendomssegmentene anses å være preget av betydelig usikkerhet knyttet til den makroøkonomiske utviklingen. ECJ-forumet vurderte at de

forventede effektene på økonomien, særlig fra pris- og renteutvikling, ikke fullt ut er reflektert i konsernets ECL-modell. Det ble derfor foretatt en

modelljustering som medførte en økning i ECL på 223 millioner kroner per 31. desember 2023.

Flere scenarier

For å reflektere det ikke-lineære forholdet mellom negativ utvikling i kredittrisiko og ECL inkluderes flere scenarier i vurderingen av vesentlig

økning i kredittrisiko og i målingen av ECL. DNB bruker det grunnleggende scenariet for hver risikodriver som utgangspunkt, og derfra er CCI-

og PD-kurver utledet som beskrevet over. Alternative scenarier modelleres som linjer i en sannsynlighetsfordeling rundt grunnlinjen. Denne

metoden innebærer at hvert scenario representerer en persentil på sannsynlighetsfordelingen hvor hvert persentil representerer en mulig

utvikling i kredittrisiko avhengig av den makroøkonomiske utviklingen.

Sannsynlighetsfordelingens bredde for det enkelte segment avhenger av den historiske volatiliteten i sammenhengen mellom utviklingen i risiko-

drivere og utviklingen i kredittrisiko og ECL. Dette resulterer i en sammenheng hvor høyere volatilitet i et segment, som følge av endring i rele-

vante risikodrivere, gir et relativt sett større gap mellom grunnlinjen og de ytre persentilene i fordelingen.

Sensitiviteter

For å beregne forventet kredittap etter modell bruker DNB en rekke makroøkonomiske variabler hvor hver variabel blir tilordnet flere alternative

sannsynlighetsscenarioer.

Makroøkonomiske variabler påvirker hverandre i den forstand at endring i prognosene til en variabel sannsynligvis vil påvirke prognosene til de

andre variablene. Videre vil en svekking av makroprognoser normalt medføre at flere kunder vil migrere fra gruppe 1 og 2 til gruppe 2 og 3.

Komparative sensitivitetsanalyser for hver makroøkonomiske variabel, isolert sett, vil derfor ikke bidra med relevant sensitivitetsinformasjon.

DNB har simulert et alternativt nedsidescenario for relevante makroprognoser. Scenarioet skal beskrive en mulig nedside i forhold til scenarioet

som brukes for å beregne det forventete kredittapet som er innregnet i regnskapet. Hver makrovariabel blir tilordnet en alternativ lavere for-

ventning for hver periode i prognoseperioden. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige endringen i makrovariablene i det alternative

scenarioet, sammenliknet med basisscenarioet i prognoseperioden, uttrykt i prosent. I det simulerte alternative scenarioet vil forventet kredittap

øke med om lag 17 prosent sammenliknet med kredittap i som er innregnet i regnskapet per 31. desember 2023.

Følgende tabell viser utvalgte makroøkonomiske variabler som utgjør basis-scenarioet for perioden 2023 til 2025 benyttet i DNBs modell for å

beregne kredittapet som er innregnet i regnskapet, sammenliknet med basis-scenarioet i det alternative scenarioet. Alle variablene represen-

terer et årlig estimat.

Utvalgte makrovariabler benyttet for å beregne ECL innregnet i regnskapet og alternativt scenario

					Basis-scenario i det
	Basis-scenario i regnskapet				alternative regnskapet
Prosent	2023	2024	2025	2023	2024	2025
Global BNP, årlig vekst	2,9	2,8	3,0	2,9	1,8	2,0
Fremvoksende økonomier BNP, årlig vekst	4,0	3,8	3,9	4,0	2,8	2,9
Svensk BNP, årlig vekst	(0,5)	0,6	1,3	(0,5)	(0,4)	(0,2)
Oljepris, USD per fat	84	90	90	84	100	95
Norske bruktboligpriser, årlig vekst	(0,5)	(0,6)	4,7	(0,5)	(8,0)	(8,0)
Norskregistrert arbeidsledighet	1,8	2,4	2,8	1,9	2,8	3,2
3-måneders NIBOR rente	4,2	4,9	4,0	4,1	5,5	4,1

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

155

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.)

Følgende tabell viser en oversikt over makroprognosene som er inkludert i tapsmodellen. Tabellen inkluderer den gjennomsnittlige nedsiden

som er innarbeidet i hver makrovariabel i det alternative scenarioet.

Endring fra gjennomsnittlig nivå på basis-scenario benyttet for å beregne kredittap innregnet i regnskap, til gjennomsnittlig
nivå på basis-scenario benyttet i det alternative scenarioet
	Endring
Global BNP (prosentpoeng)	(0,8)
Framvoksende økonomier BNP (prosentpoeng)	(0,8)
Oljepris (prosentpoeng)	4,2
BNP Fastlands-Norge (prosentpoeng)	(0,6)
Norsk konsumprisindeks (prosentpoeng)	0,9
Bruktboligpriser (prosentpoeng)	(5,9)
Norskregistrert arbeidsledighet (prosentpoeng)	0,4
3-måneders NIBOR rente (prosentpoeng)	0,2
3-måneders STIBOR rente (prosentpoeng)	0,3
Svensk BNP (prosentpoeng)	(0,9)
Leiepriser norske forretningsbygg (prosent)	(15,6)
Laksepriser (prosent)	(39,7)
Flytende halvt nedsenkbare borerigger og boreskip (prosent)	(30,7)
Total utnyttelsesgrad flytende halvt nedsenkbare borerigger (prosent)	(22,3)
VLCC spotrate (prosent)	(48,1)
Capesize spotrate (prosent)	(16,2)
VLCC spotrate (prosent)	(58,4)

En av de største eksponeringene er utlån til privatkunder. Dette omfatter boliglån, kredittkort og forbruksfinansiering. I tillegg til spesifikke

kundeparameter er porteføljens ECL estimert basert på norsk boligprisindeks, norske renter til husholdninger, gjeldsgrad til husholdninger og

arbeidsledighetsrate. I det simulerte alternative scenarioet, hvor alle disse parameterne har mindre gunstige prognoser, vil ECL øke med om lag

32 prosent for privatkundeporteføljen, sammenliknet med ECL målt per 31. desember 2023 på den samme portefølje.

DNB har videre undersøkt effekten av ikke-linearitet i ECL for gruppe 1 og gruppe 2. Hvis bare basisscenarioet blir benyttet til å beregne

forventede kredittap, og man dermed ekskluderer sannsynlighetsfordelingens alternative scenarioer, vil ECL per 31. desember 2023 minske

med 2 prosent.

Beregning av forventet kredittap

Vurderingen av en vesentlig endring i kredittrisiko og målingen av ECL baserer seg på parametere som allerede er i bruk i oppfølgingen av

kredittrisiko og i målingen av kapitalbehov: PD, LGD og EAD. Parameterne er justert og brukt i beregningen av et forventningsrett ECL-estimat.

Sannsynlighet for mislighold (PD)

DNB anvender en rekke ulike modeller for å bestemme en kundes PD. Valg av modell avhenger av om det er en privat- eller bedriftskunde og

hvilken bransje kunden opererer innenfor. Utviklingen i kundens PD er en nøkkelkomponent i DNBs overvåkning av kredittrisiko i porteføljen, se

note K4 Styring av kredittrisiko, og en tilpasset IRB PD benyttes både i målingen av ECL og i vurderingen av om det har vært vesentlig økning i

kredittrisiko etter førstegangsinnregning. For å fastsette PD i beregninger av kapitaldekning har DNB fått innvilget tillatelse til å benytte interne

kredittmodeller (IRB-modeller). Disse modellene er konservative og reflekterer i liten grad konjunkturfølsomheten. For ECL-målingen er det

behov for å generere en PD som er fremadskuende og tar hensyn til all tilgjengelig relevant informasjon.

Dette er avgjørende for å kunne gi et forventningsrett og sannsynlighetsvektet estimat av ECL. For

å ku

nne bruke PD i ECL-målingen er det

gjort fire tilpasninger i PD:

 makroøkonomiske scenarier er reflektert

 konvertering til forventningsrettet, fremadskuende PD

 konvertering av 12-måneders PD til levetids-PD

 fjerning av sikkerhetsmarginen for konservatisme i PD-estimatet

Disse tilpasningene innebærer at PD-er som brukes i ECL-beregningene, reflekterer ledelsens syn på endringer i konjunkturene, og at alle PD-

estimater er forventningsrette.

To typer PD-er (IFRS modifisert) er generert og brukt i beregningen av ECL:

 En 12-måneders PD er sannsynligheten for at mislighold inntreffer i løpet av de neste 12 månedene (eller over gjenstående levetid hvis

denne er kortere enn 12 måneder). Denne er brukt til å beregne 12-måneders ECL.

 En PD over instrumentets levetid er sannsynligheten for mislighold beregnet på årsbasis for den resterende levetiden til et finansielt

instrument. Denne brukes til å vurdere om det har vært vesentlig økning i risiko siden førstegangsinnregning og til å beregne ECL over

forventet levetid.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

156

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.)

Tapsgrad ved mislighold (LGD)

LGD er den andel av EAD som forventes tapt dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Beregningen tar blant annet hensyn til sikkerheter

knyttet til engasjementet, framtidig kontantstrøm og andre relevante faktorer.

På samme måte som for PD-er bruker DNB IRB LGD-er i kapitaldekningen. For å konvertere IRB LGD-er til IFRS LGD-er er det gjort fire

justeringer:

 makroøkonomiske scenarier er reflektert

 effektiv rente er brukt til å diskontere estimerte framtidige kontantstrømmer

 fjernet konservatisme for å generere nøytrale forventningsrette framskrivninger i stedet for nedgangskonjunktur og myndighetspålagte gulv

 fjernet estimerte indirekte kostnader knyttet til realisasjon av sikkerheter

Disse justeringene innebærer at LGD-ene som brukes for ECL-målingen, reflekterer ledelsens forventninger til endringer i konjunkturene og at

alle LGD-estimater er forventningsrette.

Eksponering ved mislighold (EAD)

EAD angir andel av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt framtidig mislighold. EAD er justert for å reflektere

kontraktsfestede innbetalinger av hovedstol, rente og forventet førtidig innbetaling. Kredittkonverteringsfaktoren som brukes i EAD, gir et anslag

på hvor stor andel av ubenyttet kredittbevilgning som forventes å ha blitt trukket på tidspunkt for mislighold.

Vesentlig økning i kredittrisiko (gruppering)

Vurderingen av en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og absolutte kriterier. En

vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet når en eller flere av forutsetningene nedenfor er oppfylt.

Kvantitative kriterier

Fastsettelsen av en vesentlig økning i kredittrisiko blir gjort ved å sammenlikne det man på tidspunktet for første gangs innregning forventet at

levetids-PD skulle være på rapporteringstidspunktet med det levetids PD faktisk er på rapporteringstidspunktet. Dersom faktisk levetids-PD på

rapporteringstidspunktet er høyere enn det man forventet at den skulle være, vurderes det om økningen er vesentlig.

En økning i levetids-PD med en faktor på 2,5 eller mer fra førstegangsinnregning er vurdert å være en vesentlig økning i kredittrisiko. Denne

grensen er satt på grunnlag av hvor stor økning i kredittrisiko som vil medføre tettere oppfølging av kunden for å sikre at det tas hensikts-

messige kreditt- og forretningsbeslutninger.

I tillegg må endringen i PD utgjøre minimum 0,6 prosentpoeng for at økningen i kredittrisiko skal anses å være vesentlig. I den øvre enden av

risikoskalaen kreves en endring på 7,5 prosentpoeng eller mer for at økningen i kredittrisiko skal være vesentlig selv om endringen er mindre

enn 2,5 ganger levetids-PD. Disse grensene reflekterer den høyere sensitiviteten for økt kredittrisiko i den nedre enden av risikoskalaen og den

lavere sensitiviteten i den øvre enden av risikoskalaen.

Som en del av DNBs kredittrisikostyring bruker konsernet en risikoklassifisering hvor alle kunder er klassifisert på en koherent skala. Dette

innebærer at en risikoklasse har samme forklaringskraft uavhengig av segment, geografi og produkt. DNB bruker derfor en felles grense for alle

finansielle instrumenter på hva som utgjør en vesentlig økning i kredittrisiko. For ytterligere informasjon om DNBs risikoskala og -klassifisering

henvises det til note K4 Styring av kredittrisiko.

Det er ingen automatikk i at en låntaker som innvilges forlengelser eller utsettelse av innbetalinger blir ansett å ha en vesentlig økning i kreditt-

risiko. Det blir nøye vurdert hvorvidt kredittrisikoen har økt vesentlig og det er usannsynlig at låntakeren vil gjenvinne sin kredittverdighet og

dermed er innvilget betalingslettelse (forbearance), eller hvorvidt låntakeren bare opplever en midlertidig likviditetsbegrensning. Som utgangs-

punkt vil en endring i de makroøkonomiske prognosene påvirke vurderingen av vesentlig økning i kundens kredittrisiko, da dette vil påvirke det

overordnede synet på den økonomiske situasjonen for det relevante segmentet.

Kvalitative kriterier

Kvalitativ informasjon er normalt reflektert gjennom PD-modellene for de enkelte kundegruppene.

Absolutte kriterier

Absolutte kriterier blir brukt, og en vesentlig økning i kredittrisiko har inntruffet hvis:

 kunden er 30 dager over forfall på kontraktens betalingsforpliktelser

 det er gitt betalingslettelser (forbearance) til en kunde i finansielle vanskeligheter

Sensitiviteter

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på terskelverdien til vesentlig økning i kredittrisiko som er benyttet til å måle ECL i gruppe 1 og 2. Hvis det

brukes en terskelverdi på 1,5 ganger levetids-PD for å fastsette den vesentlige økning i kredittrisikoen, som alternativ til terskelverdien på 2,5, vil

flere eksponeringer migrere fra gruppe 1 til gruppe 2 og ECL i gruppe 1 og 2 vil øke med 3 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2023.

Hvis i stedet en terskelverdi på 3,5 ganger levetids-PD blir benyttet, vil ECL reduseres med 2 prosent sammenliknet med ECL ved årsslutt 2023 .

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

157

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.)

Definisjonen av mislighold og kredittforringede eksponeringer i gruppe 3

Definisjonen av kredittforringet er sammenstilt med definisjonen av mislighold brukt for kapitalstyring.

Et finansielt instrument skal anses som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager hvor forfalt beløp er større enn 2 000 kroner

og mer enn 1 prosent av debitorens totale engasjement, og hvor misligholdet ikke skyldes forsinkelser eller tilfeldige forhold hos motparten.

Et engasjement skal også anses som misligholdt dersom DNB:

 som følge av svekket kredittverdighet hos motparten foretar nedskrivning, og beløpet ikke er uvesentlig

 avtaler endringer i vilkårene som følge av betalingsproblemer hos motparten, og det må antas at dette reduserer verdien av kontant-

strømmen med et ikke uvesentlig beløp

 som følge av svekket kredittverdighet hos motparten avhender en fordring til underkurs og underkursen ikke er uvesentlig

 har grunnlag for å anta at det vil bli åpnet gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten

 av andre grunner antar at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt

Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at kunden ikke vil ha betjeningsevne for sine samlede gjelds-

forpliktelser innenfor sin ordinære drift (unlikeliness to pay).

Når en misligholdshendelse har inntruffet, skal kunden anses å være i mislighold i en periode på 3 eller 12 måneder etter at omstendigheten

som gjør at kunden er i mislighold har opphørt.

Måling av forventet kredittap for kredittforringede finansielle instrumenter

Når en kunde er kredittforringet (gruppe 3), blir sannsynligheten for mislighold satt til 100 prosent. I DNB er hovedprinsippet at forventet

kredittap (ECL) for kredittforringede finansielle instrumenter blir beregnet individuelt per kunde og uten bruk av modell. For porteføljen av små

og mellomstore bedrifter med engasjementer på under 50 millioner kroner benyttes som hovedregel modell for beregning av ECL. ECL for

eksponeringer i gruppe 3 i Sbanken-porteføljen blir beregnet ved bruk av modell.

Den individuelt beregnete ECL-avsetningen er estimert som forskjellen mellom balanseført verdi og netto nåverdi av de estimerte framtidige

kontantstrømmene, diskontert med den opprinnelige effektive renten. De estimerte framtidige kontantstrømmene er basert på utviklingen i

kundens eksponering, tidligere erfaring med kunden, det sannsynlige resultatet av forhandlinger og forventet makroøkonomisk utvikling som vil

påvirke kundens forventede kontantstrøm. Dersom eksponeringen er sikret, vil verdien av sikkerheten i et fortsatt drift-scenario bli inkludert i de

estimerte framtidige kontantstrømmene, uavhengig om overtakelse er sannsynlig eller ikke.

ECL blir estimert basert på vektet ECL fra de ulike scenarioene. Scenarioene skal representere de faktiske scenarioene for en kunde i

finansielle problemer, men generelt skal tre ulike scenarioer vurderes.

 Fortsatt drift: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor all gjeld blir tilbakebetalt uten ettergivelser gjennom gjeldskonvertering eller

konstatering av nedskrivninger. ECL i dette scenarioet er null.

 Restrukturering: Hva er sannsynligheten for en utvikling hvor kunden må restrukturere kapitalstrukturen for å kunne opprettholde fortsatt

drift, og hva er ECL for DNB i en slik restrukturering?

 Likvidasjon: Hva er sannsynligheten for at selskapet blir likvidert gjennom konkurs, styrt avvikling osv., og hva er ECL for DNB i dette

scenarioet?

ECL innenfor hvert scenario, og sannsynligheten for at det enkelte scenario inntreffer, vil avhenge av både markedsforhold og kundespesifikke

faktorer. Summen av scenariovektene skal alltid være 100 prosent. Hvis et scenario er høyst usannsynlig, kan sannsynligheten settes til null.

ECL innenfor restruktureringsscenarioet vil avhenge av diskontert nåverdi av kundens framtidige kontantstrømmer, i tillegg til det forventede

gjeldsnivået som de ulike interessentene kan bli enige om i en restrukturering. ECL i likvidasjonsscenarioet vil avhenge av forventet

realisasjonsverdi fra sikkerheter gitt et salg av eiendeler som følge av konkurs eller en gjennom en styrt avvikling.

Per 31. desember 2022 ble det innført en modellbasert beregning av ECL for små og mellomstore bedrifter i gruppe 3 med engasjementer på

under 50 millioner kroner. Det er fortsatt mulig å beregne ECL individuelt på kundenivå. ECL-modellen for eksponeringer i gruppe 3 baserer seg

på samme prinsipper som ECL-modellen for gruppe 1 og 2, men modellen bruker en gjenvinningsrate og beregner ECL basert på sannsynlig-

heten av at et engasjement ikke friskmeldes. ECL estimeres basert på en sikkerhetsindeks og framoverskuende makroprognoser. Sikkerheter

grupperes i næringseiendom, private boliger og andre sikkerheter etter relevant eksponering. Den nye metoden er vurdert å ikke gi vesentlig

effekt på konsernets ECL-estimat per årsslutt 2023.

For kredittforringede personkunder med engasjementer på over 5 millioner kroner gjør man en individuell vurdering av sikkerheter og gjelds-

betjeningsevne for å fastsette ECL. For kredittforringede kunder med engasjementer på under 5 millioner kroner anvender man en portefølje-

tilnærming for å fastsette ECL. Estimatet beregnes ved å finne diskonterte verdier av sikkerheter for et representativt utvalg kunder i mislighold.

Den forventede gjenvinningsgraden blir deretter anvendt på kunder med tilsvarende egenskaper som kundene i utvalget.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

158

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K5 Måling av forventet kredittap (forts.)

Sensitiviteter

DNB har utført en sensitivitetsanalyse på de individuellt beregnete engasjementene i gruppe 3 med høyest ECL. Hvis sannsynlighetsvektingen

av det mest negative scenarioet økte med 10 prosent, ville verdien av ECL knyttet til gruppe 3 øke med 5 prosent.

DNBs prosedyrer for konstatering av tap

DNB konstaterer og reduserer dermed balanseført verdi av en finansiell eiendel når det ikke er rimelige forventninger om gjenvinning. Det kan

for eksempel være tilfelle når en rettsinstans har kommet til en endelig beslutning, en beslutning om ettergivelse av gjeld er tatt eller en overens-

komst om gjeldssanering er inngått. Konstatering kan gjelde hele eiendelen eller en andel av eiendelen og kan utgjøre en fraregningshendelse.

DNB opprettholder det rettslige kravet mot kunder selv om konstateringen er gjennomført. For bedriftskunder er det en forskjell mellom interne

konstateringer og gjeldsettergivelse. I sistnevnte tilfelle opprettholder DNB ikke det rettslige kravet.

Usikkerhet ved måling

Måling av forventet kredittap innebærer økt kompleksitet, og ledelsen må vise profesjonelt skjønn for mange av de viktigste forutsetningene som

er brukt som input i målingen. For modellbasert måling er estimatusikkerhet i ECL-beregningen relatert til fastsettelsen av PD, LGD og EAD.

Dette gjelder både ved benyttelse av historiske data i utviklingen og kalibreringen av modeller og ved utøvelse av skjønn ved fastsettelsen av

disse parameterne som del av kredittprosessen. Videre, beslutningen om hvordan segmenteringen av låneporteføljen skal gjøres, identifisering

av relevante risikodrivere for hvert segment og prognosene for hver risikodriver skaper også estimatusikkerhet.

Andre områder med vesentlig estimatusikkerhet er fastsettelsen av flere framtidige økonomiske scenarier, estimering av forventet levetid,

vurdering av vesentlig økning i kredittrisiko og beslutning om kriteriet for mislighold er oppfylt.

For eksponeringer i gruppe 3 hvor ECL er målt individuelt per kunde, anvendes betydelig skjønn ved fastsettelse av forutsetningene som er

benyttet for kundens framtidige kontantstrøm og forutsetninger relatert til verdsettelsen av sikkerheter, inkludert tidspunktet for den potensielle

overtakelsen av sikkerheter.

Sensitiviteter er vist separat ovenfor.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

159

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter

Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds-

verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets-

type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom-

mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til

maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som

nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023
	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer	sikkerhet	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	331 099					331 099
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	94 259		113 134	2	113 135	(18 876)
Utlån til kunder	1 997 363	1 238 010	184 348	255 509	1 677 868	319 496
Sertifikater og obligasjoner	569 464					569 464
Finansielle derivater	178 263		70	94 729	94 800	83 463
Andre eiendeler	16 360					16 360
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	3 186 808	1 238 010	297 552	350 240	1 885 803	1 301 005
Garantier	9 795	8		4 701	4 708	5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud	705 635	174 445	169	106 148	280 761	424 874
Andre forpliktelser	119 669	4 311		15 242	19 553	100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	835 100	178 764	169	126 090	305 022	530 077
Totalt	4 021 908	1 416 774	297 721	476 331	2 190 825	1 831 082
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	331 099					331 099
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	94 259			2	2	94 258
Utlån til kunder	1 955 264	1 197 042	92 228	255 461	1 544 732	410 532
Sertifikater og obligasjoner	211 870					211 870
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 592 492	1 197 042	92 228	255 463	1 544 733	1 047 759
Garantier	9 795	8		4 701	4 708	5 087
Udisponerte kredittrammer og tilbud	705 635	174 440	169	106 147	280 756	424 879
Andre forpliktelser	119 669	4 311		15 242	19 553	100 117
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	835 100	178 759	169	126 089	305 017	530 083
Totalt	3 427 592	1 375 801	92 397	381 552	1 849 750	1 577 842
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	20 022	9 772		8 049	17 821	2 201
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	20 022	9 772		8 049	17 821	2 201
Garantier	856			855	855	0
Udisponerte kredittrammer og tilbud	1 429	248		185	434	995
Andre forpliktelser	602	91		108	199	403
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	2 886	340		1 149	1 488	1 398
Totalt	22 909	10 112		9 198	19 310	3 599

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,6 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

160

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K6 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2023:

 Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.

 Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

 Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av

styret.

 Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant-

sikkerhet.

 Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

 Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 108 519 millioner kroner i maksimal kreditt-

eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av

sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse

med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022
	Maksimal					Netto
	eksponering	Sikkerhet i	Sikkerhet i	Øvrig	Total	eksponering
Beløp i millioner kroner	for kredittrisiko	eiendom	verdipapirer 1	sikkerhet 1	sikkerhet	for kredittrisiko
Fordringer på sentralbanker	309 661		9 470		9 470	300 191
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	20 558		11 732	2	11 734	8 825
Utlån til kunder	1 961 464	1 132 946	166 141	265 991	1 565 078	396 385
Sertifikater og obligasjoner	485 440					485 440
Finansielle derivater	185 687		163	101 342	101 505	84 182
Andre eiendeler	29 487					29 487
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 992 298	1 132 946	187 507	367 335	1 687 787	1 304 511
Garantier	10 772	15		5 103	5 118	5 654
Udisponerte kredittrammer og tilbud	646 179	161 295		99 369	260 664	385 516
Andre forpliktelser	106 763	5 568		15 841	21 408	85 355
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	763 714	166 877		120 313	287 189	476 525
Totalt	3 756 013	1 299 823	187 507	487 648	1 974 977	1 781 036
Herav gjenstand for forventet kredittap:
Fordringer på sentralbanker	309 661					309 661
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	20 558			2	2	20 557
Utlån til kunder	1 912 358	1 092 549	75 489	265 948	1 433 985	478 373
Sertifikater og obligasjoner	162 983					162 983
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	2 405 562	1 092 549	75 489	265 949	1 433 987	971 575
Garantier	10 772	15		5 103	5 118	5 654
Udisponerte kredittrammer og tilbud	646 179	161 290		99 847	261 137	385 042
Andre forpliktelser	106 763	5 568		15 841	21 408	85 355
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	763 714	166 872		120 791	287 663	476 051
Totalt	3 169 276	1 259 421	75 489	386 741	1 721 650	1 447 626
Herav gruppe 3:
Utlån til kunder	20 955	5 679	1 750	13 442	20 871	83
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
i balansen	20 955	5 679	1 750	13 442	20 871	83
Garantier	1 539			1 259	1 259	280
Udisponerte kredittrammer og tilbud	659	232		149	381	277
Andre forpliktelser	793	45		590	635	158
Sum maksimal eksponering for kredittrisiko
utenfor balansen	2 990	277		1 998	2 275	715
Totalt	23 945	5 957	1 750	15 440	23 147	798
1) Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.	75 millarder kroner er reklassifisert fra øvrig sikkerhet til sikkerhet i verdipapirer.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

161

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K7 Kreditteksponering per risikoklasse

Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er

basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for

beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger.

Utlån per 31. desember 2023
				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	1 444 392	16 516		34 217	1 495 125
5 - 7	319 270	96 620		7 480	423 371
8 - 10	27 688	32 270		335	60 293
Kredittforringet			26 283	67	26 351
Totalt	1 791 350	145 406	26 283	42 099	2 005 139
Utlån per 31. desember 2022				Lån til
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	1 400 212	23 575		40 381	1 464 168
5 - 7	324 615	84 544		8 291	417 450
8 - 10	25 734	34 155		364	60 252
Kredittforringet			27 499	69	27 568
Totalt	1 750 560	142 273	27 499	49 105	1 969 438
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3		Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	632 500	6 755			639 255
5 - 7	107 058	23 731			130 789
8 - 10	7 729	8 020			15 749
Kredittforringet			3 091		3 091
Totalt	747 287	38 506	3 091		788 885
Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3		Totalt
Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold
1 - 4	587 847	7 157			595 004
5 - 7	89 979	18 529			108 508
8 - 10	8 296	10 442			18 737
Kredittforringet			3 194		3 194
Totalt	686 122	36 127	3 194		725 444

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

162

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K8 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

2023

2022

	Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Opprettede og kjøpte		(7)	(12)	(36)	(55)	(3)	(14)	(7)	(24)
Økt forventet kredittap		(641)	(1 268)	(4 773)	(6 682)	(664)	(1 106)	(3 497)	(5 266)
Redusert forventet kredittap		482	1 162	3 634	5 278	566	1 179	3 863	5 608
Fraregning		33	55	254	342	84	97	274	454
Konstateringer			(1)	(1 120)	(1 121)			(627)	(627)
Inngått på tidligere konstaterte tap				260	260			127	127
Annet 1)		(402)	(263)	(5)	(671)
Totale nedskrivninger		(536)	(328)	(1 786)	(2 649)	(18)	158	132	272
1) Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under- lagt håndhevingsaktiviteter var 82 millioner kroner per 31. desember 2023 (52 millioner per 31. desember 2022).	Nedskrivninger på finansielle instrumenter inkluderer nedskrivninger relatert til låneporteføljen under avvikling i Polen på 671 millioner kroner. Se note K50
	Betingede utfall.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

163

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K9 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til

amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balanseført verdi av utlån til kunder

pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer

følgende:

 Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.

 Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.

 Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.

 Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Brutto balanseført verdi per 1. januar 2022	1 566 150	112 099	30 453	1 708 702
Overføring til gruppe 1	94 566	(89 918)	(4 647)
Overføring til gruppe 2	(155 298)	158 089	(2 792)
Overføring til gruppe 3	(3 100)	(5 190)	8 290
Opprettede og kjøpte	505 979	8 247	2 897	517 123
Fraregning	(336 825)	(45 214)	(7 581)	(389 620)
Oppkjøp av Sbanken	77 255	3 309	826	81 390
Valutakursendringer	1 833	851	53	2 737
Annet
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022	1 750 560	142 273	27 499	1 920 333
Overføring til gruppe 1	98 766	(95 121)	(3 644)
Overføring til gruppe 2	(146 983)	151 640	(4 657)
Overføring til gruppe 3	(5 174)	(8 846)	14 020
Opprettede og kjøpte	459 375	10 524	2 735	472 634
Fraregning	(377 292)	(55 901)	(9 891)	(443 084)
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	12 424	1 166	232	13 823
Annet 1	(325)	(329)	(10)	(665)
Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023	1 791 350	145 406	26 283	1 963 040
1)	Reduksjon i brutto balanseført verdi er relatert til låneportefølje under avvikling i Polen. Se note K50 Betingede utfall.
Finansielle garantier og utrukne rammer
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Maksimal eksponering per 1. januar 2022	702 470	30 054	5 330	737 854
Overføring til gruppe 1	25 758	(23 939)	(1 818)
Overføring til gruppe 2	(38 436)	38 554	(117)
Overføring til gruppe 3	(638)	(349)	988
Opprettede og kjøpte	382 671	2 057	1 283	386 011
Fraregning	(419 648)	(10 664)	(2 468)	(432 780)
Oppkjøp av Sbanken	28 435			28 435
Valutakursendringer	5 510	414	(1)	5 924
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2022	686 122	36 127	3 194	725 444
Overføring til gruppe 1	21 467	(20 835)	(631)
Overføring til gruppe 2	(31 434)	31 560	(126)
Overføring til gruppe 3	(686)	(1 933)	2 619
Opprettede og kjøpte	425 524	3 608	88	429 219
Fraregning	(362 389)	(10 246)	(2 063)	(374 697)
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	8 683	225	11	8 919
Annet
Maksimal eksponering per 31. desember 2023	747 287	38 506	3 091	788 885

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

164

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle

garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

 Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen

av avsetningen.

 Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.

 Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.

 Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg

til effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.

 Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.

 Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022	(533)	(749)	(8 700)	(9 982)
Overføring til gruppe 1	(269)	248	21
Overføring til gruppe 2	89	(114)	25
Overføring til gruppe 3	3	27	(30)
Opprettede og kjøpte	(230)	(136)	(4)	(370)
Økt forventet kredittap	(443)	(846)	(3 688)	(4 978)
Redusert (reversert) forventet kredittap	672	526	2 881	4 079
Konstatering			2 943	2 943
Fraregning	87	313	316	716
Oppkjøp av Sbanken	(9)	(44)	(275)	(328)
Valutakursendringer	(3)	(17)	(33)	(54)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(637)	(793)	(6 544)	(7 974)
Overføring til gruppe 1	(354)	262	92
Overføring til gruppe 2	91	(116)	26
Overføring til gruppe 3	7	51	(58)
Opprettede og kjøpte	(237)	(50)	(1)	(288)
Økt forventet kredittap	(374)	(884)	(4 892)	(6 150)
Redusert (reversert) forventet kredittap	799	488	3 299	4 586
Konstatering			1 556	1 556
Fraregning	31	217	297	546
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	(6)	(10)	(35)	(51)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(680)	(834)	(6 261)	(7 775)

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

165

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K10 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer
Beløp i millioner kroner	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022	(211)	(330)	(669)	(1 209)
Overføring til gruppe 1	(125)	119	7
Overføring til gruppe 2	29	(30)	1
Overføring til gruppe 3		4	(5)
Opprettede og kjøpte	(147)	(76)		(223)
Økt forventet kredittap	(64)	(158)	(22)	(244)
Redusert (reversert) forventet kredittap	317	171	476	965
Fraregning	10	114	9	134
Oppkjøp av Sbanken	(2)	(2)	(1)	(5)
Valutakursendringer	(2)	(8)		(10)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022	(194)	(195)	(204)	(593)
Overføring til gruppe 1	(113)	111	2
Overføring til gruppe 2	22	(25)	3
Overføring til gruppe 3	1	14	(14)
Opprettede og kjøpte	(209)	(110)		(319)
Økt forventet kredittap	(66)	(202)	(110)	(378)
Redusert (reversert) forventet kredittap	315	82	113	510
Fraregning	1	98	6	105
Oppkjøp av Sbanken
Valutakursendringer	(2)	(1)		(3)
Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023	(245)	(228)	(205)	(679)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

166

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

næringssegment

Utlån til kunder per 31. desember 2023		Brutto	Akkumulerte nedskrivninger
		balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner		verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning		107 209	(20)	(18)	(46)		107 125
Næringseiendom		234 327	(163)	(71)	(572)	78	233 598
Shipping		33 972	(17)	(1)	(206)		33 749
Olje, gass og offshore		32 931	(8)	(4)	(1 099)		31 820
Strøm og fornybar energi		59 366	(25)	(17)	(766)		58 558
Helsetjenester		30 411	(9)	(6)	(12)		30 384
Offentlig sektor		1 820	(0)	(0)	(0)		1 820
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk		77 590	(13)	(46)	(120)	87	77 498
Varehandel		52 363	(40)	(105)	(395)	1	51 824
Industri		45 632	(33)	(37)	(156)		45 405
Teknologi, media og telekom		31 316	(11)	(9)	(315)	1	30 981
Tjenesteyting		85 517	(84)	(139)	(427)	16	84 882
Boligeiendom		127 397	(70)	(29)	(387)	269	127 179
Privatpersoner		972 110	(110)	(210)	(563)	41 635	1 012 862
Øvrige næringer		71 081	(76)	(142)	(1 197)	12	69 677
Totalt 1		1 963 040	(680)	(834)	(6 261)	42 099	1 997 364
1)	Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.
Utlån til kunder per 31. desember 2022		Brutto	Akkumulerte nedskrivninger
		balanseført				Lån til
Beløp i millioner kroner		verdi	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	virkelig verdi	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning		92 789	(21)	(15)	(71)		92 681
Næringseiendom		233 467	(133)	(57)	(393)	85	232 969
Shipping		36 537	(27)	(1)	(189)		36 321
Olje, gass og offshore		41 849	(10)	(12)	(2 557)		39 270
Strøm og fornybar energi		52 211	(20)	(12)	(596)		51 583
Helsetjenester		26 367	(8)	(6)			26 354
Offentlig sektor		5 951	(0)	(0)	(0)		5 951
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk		71 194	(15)	(30)	(133)	95	71 111
Varehandel		48 293	(39)	(49)	(279)	2	47 929
Industri		43 275	(24)	(33)	(92)		43 126
Teknologi, media og telekom		29 348	(11)	(5)	(26)	0	29 307
Tjenesteyting		80 424	(70)	(95)	(363)	18	79 913
Boligeiendom		123 628	(54)	(29)	(241)	194	123 498
Privatpersoner		965 045	(146)	(259)	(688)	48 703	1 012 655
Øvrige næringer		69 955	(59)	(191)	(917)	8	68 796
Totalt 1		1 920 333	(637)	(793)	(6 544)	49 105	1 961 463
1)	Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

167

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K11 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023	Maksimal	Akkumulerte nedskrivninger
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	37 177	(20)	(4)	(0)	37 153
Næringseiendom	29 480	(21)	(2)	(2)	29 455
Shipping	21 452	(7)	(0)		21 445
Olje, gass og offshore	79 394	(10)	(6)	(0)	79 378
Strøm og fornybar energi	64 615	(20)	(8)		64 587
Helsetjenester	25 220	(6)	(30)		25 184
Offentlig sektor	13 416	(0)	(0)		13 416
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	26 280	(4)	(3)	(0)	26 273
Varehandel	37 602	(29)	(42)	(12)	37 519
Industri	59 176	(34)	(15)	(4)	59 122
Teknologi, media og telekom	38 685	(9)	(5)	(30)	38 641
Tjenesteyting	26 787	(25)	(51)	(9)	26 702
Boligeiendom	25 178	(25)	(9)	(9)	25 135
Privatpersoner	269 591	(11)	(23)	(3)	269 554
Øvrige næringer	34 832	(23)	(29)	(135)	34 644
Totalt	788 885	(245)	(228)	(205)	788 206

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022	Maksimal	Akkumulerte nedskrivninger
Beløp i millioner kroner	eksponering	Gruppe 1	Gruppe 2	Gruppe 3	Totalt
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	33 334	(9)	(1)	(0)	33 324
Næringseiendom	32 575	(18)	(2)	(2)	32 553
Shipping	9 056	(7)	(0)		9 049
Olje, gass og offshore	58 322	(9)	(14)	(20)	58 278
Strøm og fornybar energi	53 564	(15)	(11)		53 539
Helsetjenester	24 848	(5)	(3)		24 840
Offentlig sektor	11 960	(0)	(0)		11 960
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	24 685	(5)	(2)	(0)	24 678
Varehandel	33 700	(19)	(20)	(9)	33 652
Industri	52 821	(21)	(16)	(2)	52 782
Teknologi, media og telekom	20 735	(6)	(8)	(1)	20 721
Tjenesteyting	26 753	(24)	(35)	(9)	26 685
Boligeiendom	36 367	(19)	(7)	(7)	36 334
Privatpersoner	269 806	(9)	(23)	(4)	269 769
Øvrige næringer	36 918	(28)	(54)	(150)	36 687
Totalt	725 444	(194)	(195)	(204)	724 851

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

168

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K12 Markedsrisiko

Markedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller kurser. Risikoen oppstår som

følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået

blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse.

DNB kvantifiserer risiko ved å beregne økonomisk kapital for de enkelte risikoformene og for konsernets samlede risiko. Økonomisk kapital for

markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,9 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko i løpet av de kommende tolv

månedene. Eksponeringene som inngår i modellen, kan være faktisk eksponering eller rammer.

Økonomisk kapital for samlet markedsrisiko i DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring AS ved utgangen av 2023 var på 9,5 milliarder

kroner, mot 10,1 milliarder i 2022. Reduksjonen skyldes lavere beregnet økonomisk kapital for egenkapitalinvesteringer.

Markedsrisiko, ekskludert strategisk eierskap, utgjorde 6,5 prosent av total økonomisk kapital ved utgangen av 2023, hvilket er innenfor rammen

for konsernets risikoappetitt.

Markedsrisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 .

Note K13 Rentefølsomhet

Rentefølsomhet per tidsperiode

Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive

DNB Livsforsikring AS og DNB Bank Polska S.A ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt

situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene

innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter

ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler.

		Fra 1	Fra 3
	Inntil	måned inntil	måneder	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 måned	3 måneder	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	Totalt
31. desember 2023
NOK	682	391	486	160	87	53
USD	48	25	13	41	23	78
EUR	156	5	48	17	24	145
GBP	2	1	6	2		6
SEK		5			6	11
Annen valuta	12	34	10	10	5	42
31. desember 2022
NOK	491	388	82	27	29	78
USD	30	63	63	21	9	19
EUR	9	103	29	13	29	139
GBP	16	8	3	1	2	27
SEK	19	25	28	2	8	66
Annen valuta	3	33	9	4	4	44

Renterisikoen i DNB Livsforsikring AS behandles separat, se note K42 Forsikringsforpliktelser.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

169

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K14 Valutaposisjoner

Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater.

Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det

internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til

et minimum.

				DNB-konsernet
		DNB Livsforsikring		ekskl. DNB Livsforsikring
		Netto valutaeksponering		Netto valutaeksponering
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
USD	35	46	1 119	1 350
EUR	89	230	(1)	(1 036)
GBP	17	11	(22)	(40)
SEK	148	101	(237)	(29)
DKK	10	(5)	242	8
CHF	(15)	(3)	(4)	(4)
JPY	10	(10)		(1)
Øvrige	406	500	94	141
Sum utenlandsk valuta	701	870	1 192	389

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

170

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring

Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre,

modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse

med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som “market maker“. En “market maker“ er

forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En “market maker“

handler alltid for egen regning.

DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater (“Over the counter“) er kontrakter som aktørene inngår

seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA-

hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med

standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser.

		31. desember 2023			31. desember 2022
	Nominelle	Positiv	Negativ	Nominelle	Positiv	Negativ
	verdier	markeds-	markeds-	verdier	markeds-	markeds-
Beløp i millioner kroner	totalt	verdi	verdi	totalt	verdi	verdi
Derivater trading
Renterelaterte kontrakter
FRA-kontrakter	1 022 335	2 506	2 427	819 818	2 467	2 121
Swapper	3 805 304	69 960	66 624	3 309 026	62 629	62 667
OTC-opsjoner	242 324	1 735	1 681	106 245	1 780	1 759
Sum renterelaterte kontrakter	5 069 963	74 200	70 733	4 235 089	66 875	66 547
Valutarelaterte kontrakter
Terminer	101 131	7 079	7 701	62 921	7 962	7 923
Swapper	1 599 020	38 618	44 227	1 653 067	24 467	18 591
OTC-opsjoner	31 406	997	664	26 968	1 632	1 370
Sum valutarelaterte kontrakter	1 731 556	46 693	52 593	1 742 956	34 061	27 883
Egenkapitalrelaterte kontrakter
Terminer	801	1 103	1 096	1 623	1 125	1 142
Annet	2 623	502	371	2 893	468	367
Sum OTC-derivater	3 424	1 605	1 468	4 515	1 593	1 509
Futures	2 315	0	0	3 631	0	0
Annet	1 835	31	35	2 751	33	36
Sum børsomsatte kontrakter	4 150	31	35	6 382	33	36
Sum egenkapitalrelaterte kontrakter	7 574	1 636	1 502	10 897	1 626	1 546
Varerelaterte kontrakter
Swapper og opsjoner	72 927	6 351	5 651	79 631	21 905	20 842
Sum varerelaterte kontrakter	72 927	6 351	5 651	79 631	21 905	20 842
Sum finansielle derivater trading	6 882 021	128 880	130 478	6 068 573	124 468	116 818
Derivater sikringsbokføring
Virkelig verdi-sikring av renterisiko
Renteswapper	557 099	13 858	25 110	578 996	13 286	37 094
Sum finansielle derivater sikringsbokføring	557 099	13 858	25 110	578 996	13 286	37 094
Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater
Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt		35 525	33 589		47 933	36 231
Sum finansielle derivater	7 439 119	178 263	189 178	6 647 570	185 687	190 142

Risiko knyttet til finansielle derivater

Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en

integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av

disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt-

risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten redu-

seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K4 Styring av kredittrisiko for

omtale av motpartsrisiko.

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar

opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta

en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på

basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2023 var

det en reduksjon i verdien på 612 millioner kroner (negativ resultateffekt), sammenliknet med en økning i verdien på 822 millioner kroner i 2022.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

171

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring

Formålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger

til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta

aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note K13 Rentefølsomhet og K14 Valutaposisjoner.

Sikringsbokføring

DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og

ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverens-

stemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene

som kvalifiserer for sikringsbokføring.

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko

beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden

er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsinneffektivitet for året.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023
			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	106 245	(2 743)	2 824
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	316 268	(15 229)	(14 549)
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	94 929	(3 250)	(2 984)
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	19 778	116	(90)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			14 483
Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022			Kumulativ virkelig	Verdiendringer
			verdijustering av	brukt til å beregne
Beløp i millioner kroner	Balansepost	Bokført verdi	sikringsobjektet	sikringsineffektivitet
Sikret eksponering
Investering i	Sertifikater og obligasjoner
obligasjoner	til virkelig verdi	82 853	(5 786)	(5 680)
Utstedte obligasjoner	Verdipapirgjeld	382 755	(27 210)	38 185
Etterstilte seniorobligasjoner	Verdipapirgjeld	55 574	(5 721)	4 011
Ansvarlig lån	Verdipapirgjeld	18 036	(314)	(83)
Sikringsinstrument
Renteswapper	Finansielle derivater			(36 406)

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings-

gevinster og -tap var 20 millioner kroner per 31. desember 2023.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

172

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023
			Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	168		9 644	97 290	3 219
Sikring av utstedte obligasjoner	11 456	13 217	54 636	280 557	68 416
Sikring av ansvarlig lån				18 497
Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022			Løpetid
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år
Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier
Investeringer i obligasjoner	1 914	1 082	4 192	72 927	9 466
Sikring av utstedte obligasjoner	17 480	10 234	99 581	259 487	85 139
Sikring av ansvarlig lån	1 867	6 594		473	8 560

I nettoinvesteringssikring av utenlandske datterselskaper brukes innskudd i valuta og innlån i valuta som sikringsinstrumenter. Disse instru-

mentene presenteres som innskudd fra kunder og verdipapirgjeld i balansen. Instrumenter i EUR, USD, GBP og SEK brukes til å sikre inve-

steringene i konsernets datterselskaper med funksjonell valuta EUR, USD, GBP, SEK og DKK.

Total sikret eksponering i nettoinvesteringssikringer utgjorde 72 086 millioner kroner per 31. desember 2023. Det var ingen vesentlig sikrings-

inneffektivitet for året, ettersom valutagevinster og -tap på sikringsobjektetene ble motvirket av valutagevinster og -tap på sikringsinstrumentene.

Effektene av nettoinvesteringssikringen vises i endring i egenkapital.

Omklassifiseringer fra nettoinvesteringssikringsreserve til resultatet, på grunn av for eksempel salg av datterselskaper, vises i totalresultatet og

i endring i egenkapital.

Note K16 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten en

vesentlig økning i kostnadene forbundet med dette.

Konsernets rammeverk for risikoappetitt definerer grensene for likviditetsstyring i DNB. DNB har det siste tiåret utarbeidet interne risikoappetitt-

utsagn for det kortsiktige likviditetsrisikomålet (Liquidity Coverage Ratio, LCR), det langsiktige likviditetsrisikomålet (Net Stable Funding Ratio,

NSFR) og innskuddsdekningen for konsernet. I 2022 ble det også innført et nytt risikoappetittutsagn for minstekravet til ansvarlig kapital og

konvertibel gjeld (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities, MREL). Risikoappetitten operasjonaliseres gjennom DNBs

likviditetsstrategi, og gjennomgås minst en gang i året av styret. Likviditetsstrategien inneholder også interne rammer som begrenser kortsiktig

løpetid på forpliktelser innenfor ulike tidsrammer. Det foretas stresstesting på ulike løpetider med hensyn til en bankspesifikk krise, en system-

krise og en kombinasjon av disse, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for

strukturell likviditetsrisiko, noe som innebærer at utlån til kunder hovedsakelig bør finansieres gjennom kundeinnskudd, ansvarlig kapital og

langsiktig finansiering. Ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett er hovedkildene til langsiktig finansiering.

Prinsippene for styring og kontroll av konsernets likviditetsrisiko er fastsatt i konsernets risikopolicy og utdypes nærmere i konsernets instruks

for styring, rapportering og kontroll av likviditetsrisiko. Instruksen inneholder detaljerte krav til styring, ansvarlighet og ansvar knyttet til over-

våking, måling, kontroll og rapportering av likviditetsrisiko. Group Treasury styrer likviditetsrisikoen i det daglige, mens Group Risk Management

er den uavhengige risikostyringsfunksjonen i andrelinjen.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet (LCR) holdt seg stabilt på over 100 prosent gjennom året og utgjorde 146,3 prosent ved utgangen av

desember 2023.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

173

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K16 Likviditetsrisiko (forts.)

Inkluderer ikke nominelle framtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Restløpetid per 31. desember 2023
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	318 827	3 692	8 889				331 408
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	67 672	24 087	2 198	302			94 259
Utlån til kunder	295 832	132 452	151 042	378 902	1 043 415		2 001 644
Sertifikater og obligasjoner	109 663	25 528	25 421	285 111	96 040	32 128	573 890
Aksjer						38 840	38 840
Sum	791 994	185 759	187 550	664 316	1 139 455	70 968	3 040 042
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	146 799	12 970	46 895	49			206 714
Innskudd fra kunder	1 422 941						1 422 941
Verdipapirgjeld	61 524	81 592	381 465	331 310	70 730		926 622
Annen gjeld m.v.	12 387	2 221			1 031		15 639
Ansvarlig lånekapital		5 723		34 151			39 875
Sum	1 643 651	102 507	428 360	365 511	71 761		2 611 790
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	562 236	299 881	399 004	422 649	99 057		1 782 827
Utstrømmer	569 361	307 698	395 838	408 165	104 380		1 785 443
Finansielle derivater netto oppgjør	(1 601)	(1 273)	3 235	(14 806)	(11 907)		(26 351)
Sum finansielle derivater	(8 726)	(9 090)	6 402	(322)	(17 230)		(28 967)
Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	301 835	94 475	17 673	258 326	157 652		829 961

Restløpetid per 31. desember 2022
	Inntil	Fra 1 mnd.	Fra 3 mnd.	Fra 1 år		Uten
Beløp i millioner kroner	1 mnd.	inntil 3 mnd.	inntil 1 år	inntil 5 år	Over 5 år	forfall	Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker	295 242	5 596	9 150				309 988
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	11 656	6 583	1 567	31	721		20 558
Utlån til kunder	290 237	115 782	136 670	422 547	1 000 800		1 966 037
Sertifikater og obligasjoner	84 653	9 772	39 496	234 240	85 400	43 529	497 089
Aksjer						48 281	48 281
Sum	681 789	137 733	186 882	656 818	1 086 920	91 810	2 841 953
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner	114 078	24 952	38 233	35			177 298
Innskudd fra kunder	1 396 630						1 396 630
Verdipapirgjeld	51 995	95 200	145 267	448 701	89 963		831 127
Annen gjeld m.v.	23 409	1 522	49	317	1 550		26 847
Ansvarlig lånekapital	1 867	8 065		12 344	14 866		37 142
Sum	1 587 979	129 739	183 549	461 397	106 380		2 469 043
Finansielle derivater
Finansielle derivater brutto oppgjør
Innstrømmer	623 759	390 358	414 194	423 057	118 387		1 969 756
Utstrømmer	627 977	387 914	413 269	425 785	122 535		1 977 478
Finansielle derivater netto oppgjør	173	(667)	726	(1 990)	(1 655)		(3 413)
Sum finansielle derivater	(4 044)	1 778	1 651	(4 718)	(5 802)		(11 135)
Kredittrammer, lånetilsagn og remburs	277 622	80 700	16 273	231 268	151 829		757 692

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K17 Netto renteinntekter

		2023					2022
	Målt til	Målt til			Målt til	Målt til
	virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til		virkelig verdi	virkelig verdi	Målt til
	over	over total-	amortisert		over	over total-	amortisert
Beløp i millioner kroner	resultatet	1 resultatet	2 kost	Totalt	resultatet	1 resultatet	2 kost	Totalt
Renter av utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner			31 664	31 664	22		6 387	6 409
Renter av utlån til kunder	1 346		110 494	111 840	1 257		61 431	62 688
Renter av sertifikater og obligasjoner	3 228	9 221	5	12 455	2 598	2 855		5 454
Etableringsprovisjoner m.v.	1		386	387	2		449	451
Andre renteinntekter	(966)		5 265	4 299	398		4 592	4 990
Sum renteinntekter	3 609	9 221	147 814	160 645	4 277	2 855	72 860	79 992
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner			(15 734)	(15 734)	(26)		(4 422)	(4 448)
Renter på innskudd fra kunder	(1 305)		(43 266)	(44 571)	(219)		(13 088)	(13 307)
Renter på verdipapirgjeld	(359)		(39 550)	(39 908)	(248)		(9 623)	(9 871)
Renter på ansvarlig lånekapital	(39)		(1 841)	(1 879)	(12)		(618)	(629)
Bidrag til innskuddsgaranti- og
krisetiltaksfondene			(1 259)	(1 259)			(1 231)	(1 231)
3 Andre rentekostnader	831		3 423	4 254	(2 114)		(98)	(2 213)
Sum rentekostnader	(871)		(98 228)	(99 098)	(2 619)		(29 080)	(31 698)
Netto renteinntekter	2 739	9 221	49 587	61 547	1 658	2 855	43 780	48 294
1)								Inkluderer 3 485 millioner kroner (sammenliknet med 474 millioner i 2022) i rente på derivater som i resultatregnskapet er presentert som andre renteinntekter.
2)								Inntekter fra finansielle leasingkontrakter utgjorde 3 419 millioner kroner (sammenliknet med 1 888 millioner i 2022). Inkluderer også sikrede poster.
3)								Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av renteswapper. Derivater er målt til virkelig verdi over resultatet.

Note K18 Netto provisjonsinntekter

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	3 821	3 534
Garantiprovisjoner	1 042	968
Fondsforvaltning	2 455	2 655
Verdipapirtjenester	798	717
Verdipapiromsetning	726	778
Emisjonsinntekter	1 697	1 629
Kredittformidling	319	308
Salg av forsikringsprodukter	1 458	1 461
Eiendomsomsetning	1 050	1 067
Andre provisjonsinntekter	1 407	1 067
Sum provisjonsinntekter	14 772	14 184
Betalingsformidling og interbankprovisjoner	(1 450)	(1 413)
Garantiprovisjoner	(45)	(36)
Fondsforvaltning	(400)	(786)
Verdipapirtjenester	(457)	(354)
Verdipapiromsetning	(129)	(175)
Emisjonskostnader	(185)	(176)
Salg av forsikringsprodukter	(82)	(79)
Andre provisjonskostnader	(909)	(836)
Sum provisjonskostnader	(3 658)	(3 856)
Netto provisjonsinntekter	11 115	10 328

174

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K19 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner	2023	2022
Valuta og finansielle derivater	3 243	6 984
Sertifikater og obligasjoner	540	(1 381)
Aksjer	1 559	1 123
Finansiell gjeld	79	13
Netto gevinster på finansielle instrumenter, obligatorisk til virkelig verdi	5 420	6 738
1 Utlån til virkelig verdi	358	(1 744)
2 Sertifikater og obligasjoner	(3)	(1 409)
Finansiell gjeld	(310)	478
Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi	45	(2 674)
Finansielle derivater, sikring	14 483	(36 406)
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi over totalresultatet, sikret	2 824	(5 680)
Finansiell gjeld, sikret	(17 623)	42 113
Netto gevinster sikrede poster	(316)	26
3 Netto realiserte gevinster på finansielle eiendeler til virkelig verdi over totalresultatet	(9)	(82)
Mottatt utbytte	144	139
Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi	5 283	4 147
1)	Endringen i virkelig verdi knyttet til kredittrisiko utgjorde en gevinst på 1 millioner kroner i løpet av året og et tap på 50 millioner kumulativt. Kredittrisiko
	hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.
2)	Endringen i virkelig verdi knyttet til endringer i kredittspreader utgjorde en gevinst på 66 millioner kroner i løpet av året og et tap på 24 millioner kumulativt.
3)	Reklassifisert fra totalresultatet.

Note K20 Lønn og andre personalkostnader

Beløp i millioner kroner			2023	2022
* Lønnskostnader			(11 554)	(10 619)
Arbeidsgiveravgift			(2 243)	(1 984)
Pensjonskostnader			(1 880)	(1 373)
Omstillingskostnader			(42)	(18)
Andre personalkostnader			(600)	(697)
Sum lønn og andre personalkostnader			(16 320)	(14 690)
*)	Herav:	Ordinær lønn	(9 685)	(8 532)
		Resultatbasert lønn	(1 571)	(1 622)
Antall ansatte/årsverk			2023	2022
Antall ansatte per 31. desember			10 964	10 625
- herav antall ansatte i utlandet			1 417	1 438
Gjennomsnittlig antall ansatte			10 778	10 255
Antall årsverk per 31. desember			10 617	10 351
- herav antall årsverk i utlandet			1 408	1 422
Gjennomsnittlig antall årsverk			10 469	9 977

175

DNB-konsernet Årsrapport 2023

176

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K21 Andre kostnader

Beløp i millioner kroner		2023	2022
Honorarer		(735)	(765)
IT-kostnader		(5 298)	(4 366)
Porto og telekommunikasjon		(117)	(154)
Rekvisita		(22)	(28)
Markedsføring og informasjon		(916)	(841)
Reisekostnader		(228)	(184)
Opplæring		(76)	(74)
Driftskostnader eiendommer og lokaler 1		(435)	(427)
Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar		(31)	(32)
Øvrige driftskostnader		(649)	(778)
Sum andre kostnader		(8 506)	(7 648)
1)	Kostnader for leide lokaler utgjorde 823 millioner kroner i 2023 og 744 millioner i 2022.

Beløp i millioner kroner	2023 Note K22 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	2022
Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler	(2 452)	(2 226)
Avskrivninger av bruksrettseiendeler	(571)	(542)
Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler	(589)	(687)
Nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(181)	(10)
Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler	(3 794)	(3 465)

Se note K36 Immaterielle eiendeler og note K37 Varige driftsmidler.

Note K23 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene

DNB-konsernet har innskuddspensjon for alle medarbeidere i Norge, med unntak av de om lag 195 ansatte fra tidligere Postbanken som er

dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

Innskuddssatsene er:

 Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger G: 7 prosent

 Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent

 Konsernet har ikke innskuddspensjonsordning for lønn over 12G (utover lukket ordning for ansatte fra før 2008).

Ansatte som var omfattet av de tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningene (avviklet i perioden 2015 til 2017) har i tillegg en kompensasjons-

ordning som er utformet som en supplerende innskuddsbasert driftspensjonsordning.

Spareplanen i kompensasjonsordningen har etter forutsetninger som ble besluttet på omdanningstidspunktene, som mål å gi den enkelte

ansatte ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalene hadde blitt videreført.

Både opptjening og avkastning finansieres over driften.

DNB-konsernet har uførepensjon for alle medarbeidere i Norge. Uførepensjonsordningen er:

 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G

 25 prosent av G, maksimalt 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, opp til 12G

 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i intervallet 6-12G

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor

for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

177

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K23 Pensjoner (forts.)

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift og finansskatt.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger.

Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 221 millioner kroner.

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser er gjort i samsvar med veiledningen fra Norsk

regnskapsstiftelse per 31. desember 2023.

Pensjonskostnader
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Nåverdi av årets pensjonsopptjening	(606)	(101)
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene	(97)	(52)
Beregnet avkastning på pensjonsmidlene	51	23
Salg		(136)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Sum ytelsesbaserte ordninger	(652)	(266)
Avtalefestet pensjon, ny ordning	(146)	(135)
Risikopremie	(70)	(50)
Innskuddsbaserte ordninger	(1 012)	(938)
Netto pensjonskostnader	(1 881)	(1 389)
Pensjonsforpliktelser
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Inngående balanse	6 684	7 222
Tilgang gjennom oppkjøp		90
Årets opptjening	606	101
Årets rentekostnad	97	52
Aktuarielt tap/(gevinst), netto	274	(264)
Planendring		(125)
Utbetaling til pensjonister	(281)	(279)
Valutakurseffekter	65	(113)
Utgående balanse	7 446	6 684
Pensjonsmidler
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Inngående balanse	2 027	2 149
Tilgang gjennom oppkjøp		68
Beregnet avkastning	51	23
Aktuariell gevinst/(tap), netto	(4)	46
Korreksjon medlemmer	(44)
Innbetaling premier	182	76
Utbetaling pensjoner	(109)	(100)
Administrasjonskostnader	(1)	(1)
Valutakurseffekter		(234)
Utgående balanse	2 102	2 027
Netto pensjonsforpliktelser	5 343	4 657

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning

Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2023, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske

resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

				Årlig lønnsvekst/		Årlig regulering
	Diskonteringsrente			grunnbeløp		av pensjoner		Levealder
Endring i prosentpoeng	+1%	-1%	+1%	-1%	+1%	-1%	+1 år	-1 år
Prosentvis endring i pensjon
Pensjonsforpliktelse (PBO)	10-17	14-17	16-18	12-16	10-14	10-14	3	3
Periodens netto pensjonskostnader	17-20	18-20	16-18	16-18	10-14	9-11	3	3

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

178

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K24 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Betalbar skatt	(9 858)	(3 461)
Endring utsatt skatt	(953)	(3 950)
Sum skattekostnad	(10 811)	(7 411)
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt
Beløp i millioner kroner
Driftsresultat før skatt	50 440	40 579
Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 22 prosent	(11 097)	(8 927)
Skatteeffekt av finansskatt i Norge 1	(954)	(847)
Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land	(51)	31
Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer 2	2 464	505
Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 3	215	244
Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader	(319)	592
Skatteeffekt omklassifisert fra totalresultatet		1 284
Skatteeffekt av endret skattesats for balanseført utsatt skatt	27	(4)
Skatt vedrørende tidligere år 4	(1 096)	(289)
Skattekostnad på driftsresultat før skatt	(10 811)	(7 411)
Effektiv skattesats	21 %	18 %
Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat
Beløp i millioner kroner
Resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet	117	52
Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet	961	720
Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat	1 078	772
1)		Finansskatt er en tilleggsskatt som pålegges norske selskaper innen finanssektoren. Skatten er en forhøyet inntektsbeskatning av finansforetak med 3 prosent-
		poeng.
2)		I 2023 medførte gjeldsrentefordelingen et rentefradrag i Norge som reduserte skattekostnaden i konsernet med 2 464 millioner kroner, mot 505 millioner i 2022.
		Økningen i fradraget i 2023 følger av høyere aktivitet og et høyere rentenivå i USA.
3)		I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i
		EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i
		skattepliktig inntekt.
4)		Den skattemessige behandlingen av avviklingen av konsernets datterselskap i Singapore i 2022 er vurdert som usikker, og DNB har etter ny vurdering
		regnskapsført avsetninger basert på beste estimat i saken.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

179

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K24 Skatt (forts.)

Utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Beløp i millioner kroner			2023		2022
Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar			(1 545)		(922)
Implemteringseffekt IFRS 17					3 231
Endring ført mot ordinært resultat			1 097		400
Endring ført mot øvrige resultatelementer			117		52
Omregningsdifferanser på utsatt skatt			25		49
Tilgang gjennom oppkjøp			22		(5)
Endring som følge av konsernbidrag			(2 050)		(4 350)
Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember			(2 334)		(1 545)
Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende
midlertidige forskjeller		Utsatt skattefordel		Utsatt skatt
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23		31.12.22
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler	(166)	(107)	4 765		3 133
Sertifikater og obligasjoner	143	140	(1 252)		(1 732)
Verdipapirgjeld			4 684		8 578
Finansielle derivater			(2 207)		(4 098)
Netto pensjonsforpliktelser	46	47	(1 264)		(1 093)
Forsikringsforpliktelser (IFRS 17)			(2 060)		(2 386)
Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller	59	55	814		813
Framførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag	306	375	(758)		(1 160)
Sum utsatt skattefordel	388	510	2 722		2 055

En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet målt til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisa-

sjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår,

spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utliknes over tid.

Store endringer i valutakursnivåer i 2023 og 2022 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindre-

verdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles

etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet

av kort tid.

	Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til framføring
			31. desember 2023			31. desember 2022
		Samlede	Herav	Balanseført	Samlede	Herav	Balanseført
		framførbare	grunnlag for	utsatt	framførbare	grunnlag for	utsatt
	Beløp i millioner kroner	underskudd	balanseføring	skattefordel	underskudd	balanseføring	skattefordel
	Underskudd til framføring:
	Norge	862	664	146	725	559	123
	Singapore	80	80	14	139	139	24
	Danmark	1 330	1 330	292	1 603	1 603	351
	Sum framførbare underskudd og
	utsatt skattefordel	2 272	2 074	452	2 467	2 301	498
	Kreditskatt til framføring 1			612			1 037
	Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til framføring			1 064			1 535
	Herav presentert under netto utsatt skattefordel			306			375
	Herav presentert under netto utsatt skatt			758			1 160
1)	All kreditskatt til framføring vedrører norske skattesubjekter.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

180

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K24 Skatt (forts.)

Usikre skatteforpliktelser

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mellom DNB Bank ASA i Norge og utenlandske filialer

DNB Bank ASA mottok i andre halvdel av 2021 et vedtak fra skattemyndighetene om fradraget av eksterne renteutgifter. Etter norsk skatte-

lovgivning skal eksterne renteutgifter fordeles proporsjonalt mellom DNB Bank ASAs virksomhet i Norge og enkelte av de internasjonale

kontorene på grunnlag av de respektive enhetenes samlede eiendeler. Dette kan føre til tillegg eller fradrag i bankens inntekt i Norge. Vedtaket

dekker regnskapsårene 2015–2019 og hvor begrensningen i rentefradraget i norsk beskatning beregnes ved å inkludere interne fordringer.

Vedtaket innebærer en skatteeksponering på 1,7 milliarder kroner for den aktuelle perioden. Den anslåtte skatteeffekten for årene 2020–2023

som følge av vedtaket utgjør til sammen om lag 180 millioner kroner.

DNB er uenig i skattemyndighetenes tolkning av regelverket. En rettslig prosess ble i igangsatt i 2021. Tingretten avsa dom i juni 2022 i DNBs

disfavør og DNB anket avgjørelsen. Lagmannsretten ga i dom av 29. november 2023 DNB fullt medhold. Staten har i januar 2024 anket

dommen. Høyesteretts ankeutvalg tillot 22. februar 2024 at anken kan bringes inn for Høyesterett. DNB mener fortsatt at banken har en sterk

sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

Varsel om endring av skattefastsettelsen for DNB Bank ASA for 2018–2022

DNB Bank ASA mottok 27. februar 2023 varsel fra de norske skattemyndighetene om endring av skattefastsetting av utbytte mottatt i 2019

og 2020 fra datterselskapet i USA. DNB har behandlet mottatte utbytter fra datterselskapet som omfattet av fritaksmetoden og har behandlet

3 prosent av utbyttene som skattepliktig inntekt. Datterselskapet sambeskattes med bankens filial i New York. Som følge av sambeskatningen

mener skattekontoret at USA må anses som lavskatteland, og dermed blir utbyttene skattepliktige. Ved en lavskattelandvurdering, vurderer

skattemyndighetene virksomheten til ‒ og skattereglene for ‒ datterselskapet og bankens filial samlet, og ikke datterselskapet isolert.

Vurderingen gir etter skattemyndighetenes syn en effektiv beskatning på under to tredjedeler av norsk beskatning, og skattemyndighetene

anser derfor USA som et lavskatteland. Skattemyndighetene har også varslet at betalinger fra datterselskapet som gjelder selskapets andel av

skattebetalingen i sambeskatningen skal anses som skattepliktig utbytte. I et oppdatert varsel 19. desember 2023 utvidet skattemyndighetene

antall år for den delen som gjelder datterselskapets skattebetalinger, slik at også betalinger for 2018, 2021 og 2022 omfattes. Varselet inne-

bærer en samlet skatteeksponering for DNB for perioden på om lag 1,8 milliarder kroner. DNB er verken enig i at USA skal anses som et

lavskatteland eller i at det er grunnlag for å anse skattebetalingene som et skattepliktig utbytte, og har derfor ikke regnskapsført noen

avsetninger.

Skatteeffekt av omorganiseringen av utlånsvirksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015

DNB Bank ASA mottok i andre kvartal 2023 et utkast til vedtak fra de norske skattemyndighetene knyttet til en omorganisering av utlåns-

virksomheten i Sverige og Storbritannia i 2015. Skattemyndighetene stilte spørsmål ved verdsettelsen og beregningen av skattepliktige

gevinster/tap knyttet til utlånsporteføljer som ble solgt fra filialer av DNB Bank ASA til datterselskaper i Sverige og Storbritannia. Konsernets

maksimale skatteeksponering er beregnet til om lag 1,2 milliarder kroner. DNB er uenig i skattemyndighetenes tilnærming. Det er DNBs

oppfatning at banken har en sterk sak, og det er ikke regnskapsført noen avsetninger.

Vedtak om endring av skattefastsettelsen for DNB Livsforsikring for 2018

Det ble for inntektsåret 2018 innført nye skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsforetak, med tilhørende overgangsregler. Ved utarbeidelse

av regnskapet og skattemeldingen for DNB Livsforsikring i 2018 var det uklart hvordan overgangsreglene skulle tolkes og DNB Livsforsikring var

ikke enig i Skatteetatens tolkning av lovens opprinnelige ordlyd. Basert på en helhetsvurdering ble netto skatteeffekt knyttet til overgangsreglene

tatt inn som en skatteinntekt på 880 millioner kroner for konsernet. I skattemeldingen for 2018 krevde DNB Livsforsikring et større skattemessig

fradrag enn den regnskapsførte skatteeffekten.

I januar 2022 mottok DNB Livsforsikring et endelig vedtak om endring av skattefastsettelsen for 2018. DNB Livsforsikring vil oversende en klage

på vedtaket til Skatteklagenemnda innenfor klagefristen. På bakgrunn av en fornyet gjennomgang ble det i 2021 regnskapsført en skattekostnad

på 299 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018. Det er knyttet usikkerhet til utfallet av saken, hvor det både kan bli lavere og høyere

skattefradrag enn det som er lagt til grunn i konsernregnskapet. Dersom selskapet ikke vinner fram på noen av punktene vil dette gi en

ytterligere økt skattekostnad på 460 millioner kroner knyttet til overgangseffekten i 2018.

Pilar 2 inntektsskatt

Norge, og andre jurisdiksjoner der konsernet opererer, har implementert et minimumsskatteregime for multinasjonale selskaper, pilar 2-

modellregler, effektiv fra 1. januar 2024. Basert på disse modellreglene er konsernet pålagt å beregne en effektiv skattesats (som definert i

pilar 2-modellreglene) for hver jurisdiksjon der det opererer, samt å betale en suppleringsskatt som utgjør differansen mellom den beregnede

effektive skattesatsen for hver jurisdiksjon og en 15 prosent minimums-skattesats.

Konsernet har anvendt det obligatoriske unntaket for å innregne og opplyse om utsatt skattefordel og forpliktelse relatert til implementeringen av

pilar 2-modellregler.

Vurderingen av konsernets potensielle eksponering mot pilar 2-inntektsskatt er basert på de siste skatterapporteringene og land-for-land

rapportering for de relevante enhetene i konsernet. Basert på vurderingene, er konsernets effektive skattesats over 15 prosent i nesten alle

jurisdiksjoner hvor det opererer, og det er vurdert at konsernet ikke vil bli underlagt pilar 2-suppleringsskatt i disse jurisdiksjonene. I noen få

jurisdiksjoner er det en risiko for at den effektive skattesatsen etter pilar 2-modellreglene vil være under 15 prosent. DNB-konsernet forventer

ingen vesentlige eksponeringer mot pilar 2-inntektsskattreglene i disse jurisdiksjonene.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

181

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K25 Land-for-land rapportering

I henhold til CRD-regelverket må en finansinstitusjon offentliggjøre informasjon om inntekt, antall ansatte og driftsresultat før skatt for hvert land

der den har operasjoner gjennom et datterselskap eller en filial. DNB har ikke mottatt offentlige tilskudd knyttet til konsernets virksomhet som

finansinstitusjon. Tabellen under inneholder konsoliderte tall per land hentet fra konsernregnskapet.

	Beløp i millioner kroner			2023				2022
		Virksomhets-	Sum	Resultat	Skatte-	Antall	Sum	Resultat	Skatte-	Antall
	Land	områder 1	inntekter 2	før skatt	kostnad 3	årsverk 4	inntekter 2	før skatt	kostnad 3	årsverk 4
	Norge	CB, PM, WM, M, A	60 199	40 845	(8 919)	9 212	52 574	32 796	(5 857)	8 310
	Danmark	CB, A	1 194	893	(205)	52	773	426	(61)	51
	Luxembourg	WM	107	256	(64)	55	385	280	(70)	62
	Polen	CB, PM	430	(554)	(44)	68	408	(8)	(20)	163
	Singapore	CB, M	38	17	(11)	34	27	(123)	(1)	33
	Sverige	CB, PM, WM, M, A	7 990	3 757	(426)	460	5 637	3 138	(614)	419
	Storbritannia	CB, M	(934)	1 816	(557)	148	895	1 484	(277)	140
	USA	CB, M	12 877	3 339	(588)	160	5 286	2 589	(516)	157
	Latvia	A	(1)	15		372	(8)	(8)		270
	Tyskland	CB	(21)	12	2	10	22	(0)	(0)	9
	Finland	CB, A	(182)	38	1	37	123	(10)	1	33
	Chile	CB	(0)	6	(1)	9	(1)	4	(1)	9
	Kina	CB					11	10	6	7
	Totalt før elimineringer		81 697	50 440	(10 811)	10 617	66 133	40 578	(7 411)	9 663
	Elimineringer		253				495
	Totalt		81 950	50 440	(10 811)	10 617	66 628	40 578	(7 411)	9 663
1)	Fordelingen er basert på DNBs forretningsområder/operassjonelle struktur og ikke på DNBs segmentrapportering.
	CB = Corporate Banking, PM = Personmarked, WM = Wealth Management, M = Markets, A = Annet.
2)	Totale inntekter er definert som summen av netto renteinntekter og netto andre driftsinntekter.
3)	Skattekostnad består av både betalbar skatt og utsatt skatt.
4)	Antall årsverk er beregnet basert på fulltidsansatte.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

182

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K25 Land-for-land rapportering (forts.)

Nedenfor fremkommer navnene på konsernets datterselskaper, tilknyttede selskaper og filialer for hvert land der DNB er etablert.

Representasjonskontorer og enheter som holdes for salg er ikke tatt med i denne tabellen. I note M31 Investeringer i datterselskaper og note

K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden oppgis også selskapsnavnene til konsernets vesentlige datterselskaper og tilknyttede selskaper.

Norge:

Singapore:

DNB Livsforsikring AS

DNB Bank ASA, filial i Singapore

DNB Asset Management Holding AS

DNB Asset Management AS

Sverige:

DNB Boligkreditt AS

DNB Bank ASA, filial i Sverige

DNB Eiendom AS

DNB Sweden AB

S fra DNB AS

DNB Asset Management AB

DNB Eiendomsutvikling AS

DNB Invest AB

DNB Gjenstandsadministrasjon AS

DNB Baltic Invest AB (inkludert tilknyttede selskaper)

Mosetertoppen AS

Töcksfors Handelspark AB

Godfjellet AS

DNB Næringsmegling AS

Storbritannia:

Eksportfinans ASA

DNB Bank ASA, filial i London

DNB Bank ASA

DNB (UK) Limited

DNB Bank ASA Norway Finans

Eiendomsverdi AS

USA:

DNB Ventures AS

DNB Bank ASA, filial i New York

Fremtind Forsikring AS

DNB Bank ASA, filial på Cayman Islands

Norsk Gjeldsinformasjon AS

DNB Markets Inc.

Ocean Holding AS

DNB Capital LLC

Godgata AS (solgt i 2023)

Rental Group Mobility AS

Latvia:

Skandinaviske Handelsparker AS

DNB Bank ASA, filial i Latvia

B&R Holding AS

Vipps Holding AS

Tyskland:

Godskipet 7 AS (solgt i 2023)

DNB Bank ASA, filial i Tyskland

Godbitene AS

iMove AS

Finland:

Nordic Mobility Services AS

DNB Bank ASA, filial i Finland

DNB Auto Finance OY

Danmark:

DNB Bank ASA, filial i Danmark

Chile:

DNB Invest Denmark A/S

DNB Bank ASA, filial i Chile

Luxembourg:

Kina:

DNB Luxembourg S.A.

DNB Bank ASA, filial i Shanghai (oppløst i 2022)

DNB Asset Management S.A.

Polen:

DNB Bank Polska S.A.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

183

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K26 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2023
		Obligatorisk virkelig verdi	Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig 1	virkelig verdi 2	totalresultatet	kost 3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					331 408	331 408
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					94 259	94 259
Utlån til kunder			42 099	(0)	1 955 264	1 997 363
Sertifikater og obligasjoner	35 239	137	322 218	194 544	17 326	569 464
Aksjer	2 947	19 334				22 281
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		166 722				166 722
Finansielle derivater	164 405	13 858				178 263
Andre eiendeler					7 932	7 932
Sum finansielle eiendeler	202 591	200 051	364 317	194 544	2 406 189	3 367 692
Gjeld til kredittinstitusjoner					206 714	206 714
Innskudd fra kunder			44 308		1 378 632	1 422 941
Finansielle derivater	164 068	25 110				189 178
Verdipapirgjeld			4 493		803 434	807 928
Annen gjeld	3 036				10 376	13 411
Etterstilte seniorobligasjoner			1 757		98 092	99 848
Ansvarlig lånekapital			1 093		38 864	39 957
Sum finansiell gjeld 4	167 103	25 110	51 651		2 536 112	2 779 977
1)	Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.
2)	For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.
3)	Inkluderer sikret gjeld.
4)	Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 52 054 millioner kroner.

Per 31. desember 2022		Obligatorisk virkelig verdi	Bestemt
			regnskaps-	Virkelig
			ført til	verdi over	Amortisert	Bokført
Beløp i millioner kroner	Trading	Øvrig 1	virkelig verdi 2	totalresultatet	kost 3	verdi
Kontanter og fordringer på sentralbanker					309 988	309 988
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner					20 558	20 558
Utlån til kunder			49 105	0	1 912 358	1 961 464
Sertifikater og obligasjoner	38 554		283 903	145 172	17 811	485 440
Aksjer	3 073	30 277				33 350
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen		138 259				138 259
Finansielle derivater	172 401	13 286				185 687
Andre eiendeler					11 754	11 754
Sum finansielle eiendeler	214 028	181 823	333 008	145 172	2 272 470	3 146 501
Gjeld til kredittinstitusjoner					177 298	177 298
Innskudd fra kunder			25 459		1 371 171	1 396 630
Finansielle derivater	153 048	37 094				190 142
Verdipapirgjeld			6 929		730 957	737 886
Annen gjeld	3 394				8 644	12 038
Etterstilte seniorobligasjoner			973		58 729	59 702
Ansvarlig lånekapital			420		36 368	36 788
Sum finansiell gjeld 4	156 442	37 094	33 781		2 383 166	2 610 484
1)	Inkluderer derivater brukt som sikringsinstrumenter.
2)	For finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi er endringen i kredittrisiko presentert i totalresultatet.
3)	Inkluderer sikret gjeld.
4)	Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 34 444 millioner kroner.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

184

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K27 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

Tabellen nedenfor viser den virkelige verdien av finansielle instrumenter til amortisert kost. Finansielle instrumenter som holdes til amortisert

kost, der den amortiserte kosten er et rimelig anslag av den virkelige verdien, er ikke tatt med.

	Balanseført		31. desember 2023	Virkelig	Balanseført		31. desember 2022	Virkelig
Beløp i millioner kroner	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi	verdi	Nivå 2	Nivå 3	verdi
Eiendeler
Utlån til kunder	1 955 264	887 755	1 072 847	1 960 602	1 912 358	792 959	1 121 152	1 914 111
Gjeld
Verdipapirgjeld	803 434	798 143	676	798 819	730 957	730 478		730 478
Etterstilte seniorobligasjoner	98 092	97 741		97 741	58 729	58 716		58 716
Ansvarlig lånekapital	38 864	11 515	27 149	38 664	36 368	19 251	16 783	36 033

Se note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en generell definisjon av nivåene i virkelig verdihierarkiet.

Utlån til kunder (nivå 2 og 3)

Utlån til kunder i nivå 2 består i hovedsak av personmarkedslån med flytende rente som er målt til amortisert kost. På grunn av den svært korte

rentebindingstiden er amortisert kost vurdert å være et godt estimat på virkelig verdi. Alle andre utlån som er målt til amortisert kost er

klassifisert i nivå 3.

Vurderingen av lån i nivå 3 har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva

marginkravet ville vært ved utgangen av 2022 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for

hver utlånsportefølje.

For marginlånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet

tid til reprising.

Verdipapirgjeld, etterstilte seniorobligasjoner og ansvarlig lånekapital (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig, mens

verdsettelsen i nivå 3 er basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta og verdipapirgjeld i norske kroner med flytende rente.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Beløp i millioner kroner		Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Totalt
Eiendeler per 31. desember 2023
Utlån til kunder				42 099	42 099
Sertifikater og obligasjoner		29 801	521 952	385	552 138
Aksjer		4 122	4 144	14 015	22 281
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen			166 722		166 722
Finansielle derivater		1 172	174 339	2 752	178 263
Gjeld per 31. desember 2023
Innskudd fra kunder			44 308		44 308
Verdipapirgjeld			4 493		4 493
Etterstilte seniorobligasjoner			1 757		1 757
Ansvarlig lånekapital			1 093		1 093
Finansielle derivater		1 653	185 180	2 345	189 178
1 Annen finansiell gjeld		3 036	0		3 036
Eiendeler per 31. desember 2022
Utlån til kunder				49 105	49 105
Sertifikater og obligasjoner		34 754	432 028	847	467 629
Aksjer		4 458	12 149	16 744	33 350
Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen			138 259		138 259
Finansielle derivater		1 674	180 582	3 431	185 687
Gjeld per 31. desember 2022
Innskudd fra kunder			25 459		25 459
Verdipapirgjeld			6 929		6 929
Etterstilte seniorobligasjoner			973		973
Ansvarlig lånekapital			420		420
Finansielle derivater		4 929	182 083	3 129	190 142
1 Annen finansiell gjeld		3 394			3 394
1)	Short-posisjoner knyttet til tradingvirksomhet.

Nivåene

Finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på graden av observerbarhet i markedsdata for den enkelte type instrument. Over-

føringer mellom nivåene i virkelig verdi hierarkiet anses å ha skjedd ved utgangen av hvert kvartal. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan

graden av observerbarhet i markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være

naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og statsobligasjoner.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked

I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for-

pliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt sertifikater og statsobligasjoner som omsettes i aktive

markeder.

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller

indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller

Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt-

margin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt

i observerbare priser.

Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata

I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter

benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige

parametere bygger på ikke-observerbar input.

I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.

Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt

i regnskapet for hverken 2023 eller 2022.

185

DNB-konsernet Årsrapport 2023

186

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Instrumentene i de ulike nivåene

Utlån til kunder (nivå 3)

Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte kontantstrømmer ned-

diskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en

swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning

av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til

grunn ved investering i tilsvarende portefølje.

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)

Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den

enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra

tredjepart eller sammenliknbare papirer. Investeringene i nivå 3 består i hovedsak av selskapsobligasjoner med begrenset likviditet.

Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3)

Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler.

Investeringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles

for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være

betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.

Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity &

Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite

likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn-

skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på

om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av en parameter for aksjemarkedet

representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.

Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2)

Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.

Finansielle derivater (nivå 2 og 3)

Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kreditt-

marginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i

observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved-

delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutviklingen på den

aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner,

renteopsjoner i norske kroner samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.

Innskudd fra kunder (nivå 2)

Verdsettelsen av innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter i hovedsak innskudd med fast rente. Verdsettelsen er i hovedsak basert på

måling mot en swapkurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.

Verdipapirgjeld og etterstilte seniorobligasjoner (nivå 2)

Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak

av innlån i norske kroner. For fastrenteinnlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån

og etterstilte seniorobligasjoner baseres verdsettelsen på amortisert kost.

Ansvarlig lånekapital (nivå 2)

Ansvarlige innlån som måles til virkelig verdi består av ett innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og

kredittmarginer.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

187

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K28 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)

Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3
			Finansielle eiendeler			Finansiell gjeld
			Sertifikater
		Utlån til	og		Finansielle	Finansielle
Beløp i millioner kroner		kunder	obligasjoner	Aksjer	derivater	derivater
Balanseført verdi per 1. januar 2022		46 193	351	12 802	1 858	1 605
Netto resultatførte gevinster		(1 877)	(104)	1 543	827	916
Oppkjøp av Sbanken		8 033		144
Tilgang/kjøp		7 258	626	3 749	1 927	1 799
Avhending			(358)	(1 447)
Forfalt		(10 473)		(47)	(1 177)	(1 193)
Overført fra nivå 1 eller 2			763
Overført til nivå 1 eller 2			(561)	(0)
Annet		(30)	131	0	(3)	2
Balanseført verdi per 31. desember 2022		49 105	847	16 744	3 431	3 129
Netto resultatførte gevinster		492	8	948	108	(21)
Tilgang/kjøp		4 368	1 045	1 830	1 353	1 294
Avhending			(1 021)	(4 309)
Forfalt		(11 866)			(2 141)	(2 057)
Overført fra nivå 1 eller 2			241
Overført til nivå 1 eller 2			(728)	(1 096)
Annet			(8)	(103)	1
Balanseført verdi per 31. desember 2023		42 099	385	14 015	2 752	2 345
Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3		31. desember 2023			31. desember 2022
		Sertifikater			Sertifikater
	Utlån til	og		Utlån til	og
Beløp i millioner kroner	kunder	obligasjoner	Aksjer	kunder	obligasjoner	Aksjer
Nominell verdi/kostpris	43 709	398	12 147	51 207	868	12 949
Virkelig verdi justering	(1 676)	(15)	1 868	(2 166)	(31)	3 795
Påløpte renter	67	2		64	11
Balanseført verdi	42 099	385	14 015	49 105	847	16 744
Spesifikasjon av aksjer, nivå 3				Private
	Eiendoms-	Hedge-	Unoterte	Equity (PE)
Beløp i millioner kroner	fond	fond	aksjer	investeringer	Annet	Totalt
Balanseført verdi per 31. desember 2023	5	615	1 475	3 380	8 541	14 015
Balanseført verdi per 31. desember 2022	11	1 539	2 905	4 229	8 059	16 744

Sensitvitetsanalyse, nivå 3

En økning i diskonteringsrenten på fastrenteutlån med 10 basispunkter vil redusere virkelig verdi av utlån til kunder med 110 millioner kroner per

31. desember 2023 (128 millioner per 31. desember 2022). Effektene på andre instrumenter i nivå 3 er ikke vesentlige.

Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 12 999 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte

aksjer i DNB Livsforsikring per 31. desember 2023. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som

benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle

elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av

alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K29 Motregning

Tabellen viser potensiell effekt av konsernets motregningsavtaler på finansielle eiendeler og gjeld.
	Brutto	Beløp som				Beløp etter
	balanse-	motregnes	Balanse-	Netting-	Øvrig	mulige
Beløp i millioner kroner	ført verdi	1 i balansen	ført verdi	avtaler	2 sikkerhet	nettooppgjør
Eiendeler per 31. desember 2023
3 Kontanter og fordringer på sentralbanker	26 522		26 522		26 522
3 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	127 860	41 248	86 612		86 612
3 Utlån til kunder	83 910		83 910		83 910
4 Finansielle derivater	178 263		178 263	25 421	69 379	83 463
Gjeld per 31. desember 2023
3 Gjeld til kredittinstitusjoner	125 158	41 248	83 910		83 910
3 Innskudd fra kunder	8 744		8 744		8 744
4 Finansielle derivater	189 178		189 178	25 421	70 195	93 562
Eiendeler per 31. desember 2022
3 Kontanter og fordringer på sentralbanker	9 470		9 470		9 470
3 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	43 149	31 417	11 732		11 732
3 Utlån til kunder	90 640		90 640		90 640
4 Finansielle derivater	185 687		185 687	17 178	84 327	84 182
Gjeld per 31. desember 2022
3 Gjeld til kredittinstitusjoner	84 478	31 417	53 062		53 062
3 Innskudd fra kunder	3 911		3 911		3 911
4 Finansielle derivater	190 142		190 142	17 178	84 681	88 283
1)	Kombinerte gjenkjøps- og gjensalgsavtaler med formål om å utveksle underliggende sikkerhet.
2)	Inkluderer kontanter og verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i oppgjørssentral.
3)			Inkluderer gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer.
4)			Brutto balanseført verdi av finansielle derivater viser markedsverdien av derivatkontrakter omfattet av motregningsavtaler eller sikret med kontanter og verdi-
			papirer under Credit Support Annex.

Note K30 Aksjer

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring	6 316	7 969
Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring	15 965	25 381
Sum aksjer	22 281	33 350

188

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K31 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	12 943	11 856
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	22 718	20 881
Verdipapirutlån
Aksjer	362	701
Sum gjenkjøpsavtaler, derivater og verdipapirutlån	36 023	33 438
Forpliktelser tilknyttet eiendelene
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjenkjøpsavtaler	12 818	11 872
Andre pantesikrede innskudd enn gjenkjøpsavtaler	22 718	20 881
Verdipapirutlån	380	736
Sum forpliktelser	35 916	33 489

Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler

Norske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enhetene

i konsernet.

Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler:

 Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Konsernet har

stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note K15 Finansielle derivater og sikringsbokføring for mer informasjon.

 Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene.

Minoritetens eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 2 059 og 14 509 millioner kroner ved utgangen av 2023 og 2022. Det er innregnet

en tilsvarende forpliktelse på balansen.

 Eiendelene som forvaltes av DNB Livsforsikring AS, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av

2023 utgjorde de samlede eiendelene i DNB Livsforsikring 390 948 millioner kroner, mot 366 184 millioner ved utgangen av 2022.

Eiendelene inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen.

 Sbanken Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 utstedt sikrede obligasjoner for NOK 30 056 millioner.

Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån)	662 690	683 646
Fordringer i form av derivatavtaler	10 343
Sikkerhetsmasse	673 033	683 646
Verdipapirgjeld, bokført verdi	383 695	365 316
Verdivurderingsendringer som kan henføres til kredittrisiko på gjeld bokført til virkelig verdi	26	33
Gjeld i form av derivatavtaler		9 599
1 Verdipapirgjeld, verdi i henhold til forskrift	383 720	374 948
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent)	175,4	182,3
1)	Utstedt verdipapirgjeld er obligasjoner med fortrinnsrett i den tilhørende sikkerhetsmassen. Sammensetningen og verdiberegningen i sikkerhetsmassen er
	definert i paragraf 11-8 og 11-11 i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

189

DNB-konsernet Årsrapport 2023

190

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K32 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes

Mottatte verdipapirer
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Gjensalgsavtaler
Sertifikater og obligasjoner	232 255	130 062
Verdipapirinnlån
Aksjer	38 022	37 672
Sum mottatte verdipapirer	270 277	167 734
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:
Sertifikater og obligasjoner	61 226	20 307
Aksjer	29 579	31 052

Note K33 Eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Aksjefond	95 240	76 458
Obligasjonsfond	44 057	37 679
Pengemarkedsfond	15 240	13 396
Kombinasjonsfond	5 868	5 251
Bankinnskudd	1 539	1 812
Investeringseiendommer	4 778	3 663
Sum eiendeler, kunder bærer risikoen	166 722	138 259
Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen	166 722	138 259

Eiendeler, kunder bærer risikoen, omfatter finansielle eiendeler og investeringseiendommer, og er eiendeler som forvaltes av DNB Livsforsikring

på vegne av forsikringstakere. Eiendelene består av innskudd mottatt gjennom innskuddspensjon og forsikringsavtale med investeringsvalg.

Eiendelene måles til virkelig verdi over resultatet. Hver eiendel har en tilsvarende forpliktelse, da forsikringstakeren har rett til verdien av de

underliggende eiendelene. Nettoeffekten av endringene i virkelig verdi på konsernets resultat er derfor null.

Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på inn-

betalt beløp. Dersom medlemmet trer ut av pensjonsavtalen, utstedes det et pensjonskapitalbevis som ivaretar kapitalen tilknyttet alders-

pensjonen.

Individuelle forsikringsavtaler med investeringsvalg er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

191

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K34 Investeringseiendommer

Beløp i millioner kroner		31.12.23	31.12.22
DNB Livsforsikring		14 750	20 520
Eiendommer til eget bruk		(5 740)	(6 424)
Øvrige investeringseiendommer 1		444	555
Sum investeringseiendommer		9 454	14 651
1) Investeringseiendom i DNB Livsforsikring Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen måles til virkelig verdi på balansedagen. Investeringseiendommene er lokalisert i Oslo og andre sentrale norske byer. Porteføljen verdsettes ved hjelp av en intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet. I tillegg innhentes eksterne takster for et utvalg av eiendommer på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 95 prosent av porteføljeverdien. Den interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastnings- kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. Ved utgangen av 2023 ble det i all hovedsak benyttet et avkastningskrav på 8,5 eller 8,7 prosent. Det gjøres noen individuelle vurderinger av avkastningskravet på segmentnivå. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden.	Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.

Beløp inkludert i resultatregnskapet
Beløp i millioner kroner	2023 Ved utgangen av 2023 var den økonomiske ledigheten i porteføljen 2,8 prosent mot 3,2 prosent ved utgangen av 2022.	2022 Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie og framtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietakertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål). Særskilt eiendomsrisiko bæres av forsikringstakerne, unntatt i den utstrekning den samlede felles porteføljen, herunder investeringseiendommer og finansielle eiendeler, skulle oppnå faktisk avkastning som er lavere enn garantirenten. Se note K42 Forsikrings- Gjennom 2023 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge opp med 32 millioner kroner til 950 millioner. I samme
Leieinntekter fra investeringseiendommer	584	715
Direkte kostnader knyttet til investeringseiendommer	(69)	(94)
Sum forpliktelser for nærmere beskrivelse av risiko i konsernets forsikringsvirksomhet. periode gikk vurdert markedsleie for den samme porteføljen opp med 36 millioner kroner til 1 001 millioner. Verdivurderingene førte til nedskrivning av eiendomsporteføljen med 1 698 millioner kroner i 2023.	515	622

Verdiendringer investeringseiendommer
Beløp i millioner kroner
Balanseført verdi per 31. desember 2021		17 823
Tilgang, kjøp av nye eiendommer		37
Tilgang, aktivering av investeringer		258
Tilgang, overtatte selskaper
Netto gevinst		725
Avhendelser		(3 990)
Annet		(97)
Valutakursendringer		(106)
Balanseført verdi per 31. desember 2022		14 651
Tilgang, kjøp av nye eiendommer		16
Tilgang, aktivering av investeringer		291
Tilgang, overtatte selskaper		0
Netto gevinst 1		(934)
Avhendelser		(2 616)
Annet		(1 978)
Valutakursendringer		24
Balanseført verdi per 31. desember 2023		9 454
1)	Herav netto gevinst på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring: 43 millioner kroner.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

192

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden

Resultatregnskap
	Luminor		Fremtind		Vipps		Eksportfinans		Andre 1		Totalt
Beløp i millioner kroner	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022	2023	2022
Inntekter 2	7 642	4 152	15 607	14 460	1 278	1 147	340	77
Resultat etter skatt 2	2 220	1 257	1 182	1 184	(804)	477	320	(9)
Andel av resultat etter skatt	443	251	414	415	(380)	223	128	(3)
Avskrivninger og nedskrivninger av merverdier
etter skatt 3			(243)	(243)		(2)
Andre justeringer 3		0	(11)	1	31	34	(2)
Konsernets andel av resultat etter skatt	443	251	160	173	(350)	256	126	(3)	71	70	449	746
Balanser	Luminor		Fremtind		Vipps		Eksportfinans		Andre 1		Totalt
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22	31.12.23	31.12.22
Finansielle instrumenter 2	171 969	153 124	24 397	22 559	2 418	2 202	6 970	8 172
Goodwill og immaterielle eiendeler 2	628	661	2 468	2 779	2 205	2 161	3	5
Andre eiendeler 2	1 121	1 404	1 166	1 069	315	319	655	852
Gjeld 2	153 777	138 531	18 371	17 059	309	237	1 336	2 917
Egenkapital 2, 4	19 941	16 658	9 660	9 347	4 629	4 446	6 293	6 112
Konsernets andel av egenkapital	3 978	3 323	3 381	3 271	2 189	2 083	2 517	2 445
Goodwill 3			1 467	1 467
Merverdier etter skatt 3			1 191	1 434
Elimineringer 3			4	(8)	(164)	(190)	(2)	1
Balanseført verdi	3 978	3 323	6 043	6 164	2 025	1 893	2 515	2 445	4 539	5 420	19 100	19 246
						Eierandel i prosent				Balanseført verdi
Beløp i millioner kroner	Hovedkontor			Bransje	31.12.23			31.12.22	31.12.23			31.12.22
Luminor Holding AS	Tallinn			Finanstjenester	20,0			20,0	3 978			3 323
Fremtind Forsikring AS	Oslo			Forsikring	35,0			35,0	6 043			6 164
Vipps Holding AS	Oslo			Betalingstjenester	47,3			46,9	2 025			1 893
Eksportfinans AS	Oslo			Finanstjenester	40,0			40,0	2 515			2 445
Andre tilknyttede selskaper									4 539			5 420
Sum									19 100			19 246
1)	Andre investeringer inkluderer investeringer i eiendomsselskaper i DNB Livsforsikring på 4 077 millioner kroner (5 064 millioner i 2022), eid i
2)	kollektiv-/kundeporteføljen.				Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet.
3)					Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.
4) Transaksjoner 2023 Det var ingen vesentlige transaksjoner i 2023. Transaksjoner 2022 Den 1. november 2022 ble selskapene Vipps AS og MobilePay AS fusjonert. I forkant av fusjonen ble Vipps Holding AS etablert, og DNB Bank ASA mottok aksjer i Vipps Holding AS i bytte mot aksjene i Vipps AS. Som ledd i disse transaksjonene har DNB Bank ASA deltatt i emisjoner knyttet til Vipps Holding AS i 2022. Forut for fusjonen eide Vipps Holding AS 100 prosent av aksjene i Vipps-konsernet. Etter gjennomføring av fusjonen eier Vipps Holding AS 72,22 prosent av aksjene i Vipps AS og Danske Bank eier 27,78 prosent. Som følge av dette har DNB- konsernet fått en lavere indirekte eierinteresse i Vipps AS, som utgjorde 33,84 prosent ved utgangen av året. I Vipps Holding AS er det beregnet en gevinst som følge av transaksjonen på 851 millioner kroner, som utgjør 400 millioner i DNB-konsernet og inngår i konsernets andel av resultat etter skatt i 2022. I 2022 økte DNB-konsernets eierandel i Vipps Holding AS fra 45,0 prosent til 46,9 prosent som ledd i oppkjøpet av Sbanken i mars 2022. I tillegg skjedde det noen mindre endringer som følge av at ikke alle norske banker deltok i kapitalutvidelser i forbindelse med fusjonen mellom Vipps AS og MobilePay AS.					Egenkapitalen inkluderer utbytte.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

193

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K36 Immaterielle eiendeler

			Øvrige
		Utvikling av	immaterielle
Beløp i millioner kroner	Goodwill	IT-systemer	eiendeler	Totalt
Anskaffelseskost per 1. januar 2022	7 820	5 114	911	13 845
Tilgang		474	23	497
Tilgang gjennom oppkjøp	4 026	228	425	4 679
Fraregning og avhendelser	(41)	(0)	(52)	(93)
Reklassifisering	10			10
Valutakursendring	(17)	(5)	3	(18)
Anskaffelseskost per 31. desember 2022	11 799	5 811	1 311	18 920
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2022	(3 425)	(3 907)	(708)	(8 041)
Avskrivninger		(371)	(88)	(459)
Nedskrivninger		(9)		(9)
Fraregning og avhendelser		0	51	51
Tilgang gjennom oppkjøp		(147)	(37)	(184)
Reklassifisering	(10)	(0)	1	(9)
Valutakursendring	1	3	0	4
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2022	(3 434)	(4 432)	(782)	(8 647)
Balanseført verdi per 31. desember 2022	8 364	1 380	529	10 273
Anskaffelseskost per 1. januar 2023	11 799	5 811	1 311	18 920
Tilgang		603	13	616
Tilgang gjennom oppkjøp			2	2
Fraregning og avhendelser	(0)	(300)	(21)	(321)
Valutakursendring	36	(5)	54	86
Anskaffelseskost per 31. desember 2023	11 835	6 109	1 359	19 303
Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2023	(3 434)	(4 432)	(782)	(8 647)
Avskrivninger		(283)	(107)	(389)
Fraregning og avhendelser		7	20	28
Reklassifisering		166	37	203
Valutakursendring	(1)	5	(44)	(41)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2023	(3 436)	(4 536)	(875)	(8 847)
Balanseført verdi per 31. desember 2023	8 399	1 573	484	10 456

Goodwill

Risikofri rente er satt til 3,5 prosent, markedets risikopremie er satt til 5,0 prosent og vekstfaktor på lang sikt er satt til 2,0 prosent. Disse forut-

setningene er like for alle vurderingsenheter, mens beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. Avkastningskravet er før skatt. Gjen-

vinnbart beløp i goodwill nedskrivningstesten er basert på en beregning av bruksverdi, hvor DNB neddiskonterer framtidige kontantstrømmer

for hver kontantgenererende enhet. Beregningene tar utgangspunkt i historiske resultater samt plantall som er godkjent av ledelsen.

Goodwill fordelt på enheter
		31. desember 2023		31. desember 2022
	Avkastningskrav	Balanseført	Avkastningskrav	Balanseført
	Prosent	Millioner kroner	Prosent	Millioner kroner
Personkunder	12,7	5 008	12,0	5 008
DNB Asset Management	12,7	1 679	12,0	1 679
Øvrige	12,7	1 712	12,0	1 677
Sum goodwill		8 399		8 364

Personkunder

Enheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet. Goodwill gjelder oppkjøpspremie ved

overtakelse av Sbanken, fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtakelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra

tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer

og nedskrivning på utlån.

DNB Asset Management

Enheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhets-

området er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi-

og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i

verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

194

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K37 Varige driftsmidler

			Maskiner,
	Fast eiendom	Fast eiendom	inventar og	Driftsmidler	Andre	Bruks-
	til historisk	til virkelig	transport-	operasjonell	varige	retts-
Beløp i millioner kroner	kost	verdi	midler	leasing	driftsmidler	eiendeler		Totalt
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2021	161	7 077	4 220	14 572	55	4 044		30 130
IFRS17 implementering		(486)						(486)
Akkumulert anskaffelseskost per 1. jan. 2022	161	6 592	4 220	14 572	55	4 044		29 645
Justeringer						(12)		(12)
Tilgang	0	(2)	253	2 947	7	262		3 468
Tilgang gjennom oppkjøp			41			151		192
Verdiregulering		(166)			(0)	37		(130)
Avhendelser	(1)		(90)	(2 059)		(72)		(2 223)
Valutakursendringer	(0)		10	(23)	(2)	1		(15)
Anskaffelseskost per 31. des. 2022	160	6 424	4 434	15 436	60	4 412		30 925
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2021	(90)	(486)	(3 075)	(3 613)	(40)	(1 397)		(8 700)
IFRS17 implementering		486						486
Samlede av- og nedskrivninger per 1. jan. 2022	(90)		(3 075)	(3 613)	(40)	(1 397)		(8 215)
Justeringer						(2)		(2)
Tilgang gjennom oppkjøp			(32)			(78)		(110)
Avhendelser	2		6	1 592	5	68		1 673
Avskrivninger 1	(10)		(325)	(2 111)	(4)	(549)		(2 998)
Valutakursendringer	0		(7)	(17)	(2)	7		(19)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(98)		(3 433)	(4 149)	(41)	(1 950)		(9 671)
Balanseført verdi per 31. des. 2022	62	6 424	1 001	11 287	18	2 462		21 254
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter
historisk kost-prinsippet		4 513
Akkumulert anskaffelseskost per 31. des. 2022	160	6 424	4 434	15 436	60	4 412		30 925
Justeringer			14		(12)	12		13
Tilgang	0	2	124	5 890	11	786		6 814
Tilgang gjennom oppkjøp						1		1
Verdiregulering		(686)				(553)		(1 240)
Avhendelser			(109)	(3 807)	(21)	(98)		(4 035)
Valutakursendringer	6		26	523	4	42		601
Anskaffelseskost per 31. des. 2023	166	5 740	4 488	18 042	42	4 601		33 078
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2022	(98)		(3 433)	(4 149)	(41)	(1 950)		(9 671)
Justeringer			77					77
Avhendelser			101	1 359	20	84		1 564
Avskrivninger 1	(11)		(286)	(2 321)	(5)	(554)		(3 176)
Nedskrivning						(132)		(132)
Valutakursendringer	(5)		(19)	(149)	(4)	(124)		(301)
Samlede av- og nedskrivninger per 31. des. 2023	(113)		(3 560)	(5 260)	(30)	(2 677)		(11 639)
Balanseført verdi per 31. des. 2023	53	5 740	928	12 782	12	1 924		21 439
Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter
historisk kost-prinsippet		4 515
1)						Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:
						Tekniske anlegg	10 år
						Maskiner	3-10 år
						Inventar m.v.	5-10 år
						IT-utstyr DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.	3-5 år
						Transportmidler	5-7 år

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

195

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K38 Leieavtaler

DNB Finans tilbyr operasjonelle og finansielle leasingkontrakter, flåtestyring og lån til bedriftskunder, offentlig sektor og forbrukere i Norge,

Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten drives gjennom leverandørpartnerskap og direktesalg, i nært samarbeid med kunderådgivere i

DNB Bank der det er mulig. Fokus er på å finansiere kurante eiendeler der det er et eksisterende og fungerende bruktmarked. Den største

aktivaklassen i porteføljen er personbiler og varebiler. Andre store aktivaklasser er busser, lastebiler og tilhengere og anleggsmaskiner.

Finansielle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Bruttoinvestering i leieavtalen
Forfaller innen 1 år	671	1 299
Forfaller 1 - 5 år	57 588	64 784
Forfaller senere enn 5 år	26 440	8 124
Total bruttoinvestering i leieavtalen	84 699	74 206
Nåverdien av utestående minsteleie
Forfaller innen 1 år	644	1 253
Forfaller 1 - 5 år	46 354	52 142
Forfaller senere enn 5 år	16 970	4 917
Total nåverdi av utestående minsteleie	63 968	58 312
Ikke opptjent finansinntekt	20 732	15 894
Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier	128	216
Akkumulert tapsavsetning	3 720	3 418
Variabel leie innregnet som inntekt i perioden	100	92
Operasjonelle utleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler
Forfaller innen 1 år	38	216
Forfaller 1 - 5 år	7 701	7 245
Forfaller senere enn 5 år	336	62
Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler	8 075	7 523
Innleieavtaler
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler
Forfaller innen 1 år	109	137
Forfaller 1 - 5 år	690	1 497
Forfaller senere enn 5 år	1 763	1 182
Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler	2 562	2 816
Totalt minimum framtidige framleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare framleieavtaler	115	106
Beløp i millioner kroner		Totale leieforpliktelser
Leieforpliktelser per 1. januar 2022		2 796
Rentekostnader		70
Tilgang		293
Tilgang gjennom oppkjøp		76
Revaluering av leieforpliktelse		(5)
Kanselleringer		(93)
Betalinger		(589)
Øvrig		57
Leieforpliktelser per 31. desember 2022		2 605
Rentekostnader		65
Tilgang		104
Kanselleringer		(8)
Betalinger		(627)
Øvrig		24
Leieforpliktelser per 31. desember 2023		2 163

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K39 Andre eiendeler

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Tidsavgrensede poster	1 572	5 304
Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester	212	269
Uoppgjorte sluttsedler	1 253	1 609
Forfalte, ikke betalte forsikringspremier	211	653
Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser	2 059	14 509
Varelager, DNB Finans	3 709	1 650
Andre tilgodehavender	8 916	6 961
Sum andre eiendeler	17 932	30 956
Andre eiendeler er i hovedsak kortsiktige.

Note K40 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Bank, forsikring og porteføljeforvaltning	49 231	40 207
Næringseiendom	44 227	47 186
Shipping	125 794	102 581
Olje, gass og offshore	87 226	100 301
Strøm og fornybar energi	28 157	49 208
Helsetjenester	12 171	11 096
Offentlig sektor	86 263	61 869
Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk	19 545	18 937
Varehandel	33 838	36 179
Industri	76 463	77 001
Teknologi, media og telekom	28 188	30 278
Tjenesteyting	125 797	122 464
Boligeiendom	16 735	19 330
Privatpersoner	511 973	515 733
Øvrige næringer	177 329	164 261
Innskudd fra kunder	1 422 941	1 396 630

196

DNB-konsernet Årsrapport 2023

197

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K41 Verdipapirgjeld

Endringer i verdipapirgjeld
			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Fusjon
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.23	2023	2023	2023	2023	2023	31.12.22
Sertifikatgjeld, nominell verdi	422 469	1 514 109	(1 361 699)	(22 403)			292 462
Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1	118 885	14 418	(63 953)	9 309			159 111
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 1	284 857	38 008	(85 473)	19 197			313 125
Verdijusteringer 2	(18 284)			33	8 496		(26 812)
Verdipapirgjeld	807 928	1 566 535	(1 511 124)	6 135	8 496	0	737 886

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld per 31. desember 2023 1, 3
Beløp i millioner kroner			Norske kroner	Valuta	Totalt
2024				422 469	422 469
Sertifikatgjeld, nominell verdi				422 469	422 469
2024			2 126	51 472	53 599
2025			1	18 589	18 589
2026			3	18 634	18 637
2027			(9)	14 264	14 255
2028				12 572	12 572
2029				561	561
2030 og senere				673	673
Obligasjonsgjeld, nominell verdi			2 121	116 764	118 885
2024			7 712	38 447	46 159
2025			16 221	34 939	51 160
2026			16 656	39 649	56 305
2027			11 000	21 059	32 059
2028				30 646	30 646
2029				2 422	2 422
2030 og senere			1 100	65 008	66 108
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi			52 689	232 168	284 857
Verdijusteringer 2			435	(18 719)	(18 284)
Verdipapirgjeld			55 245	752 682	807 928
1)	Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 395,1 milliarder kroner per 31. desember
	2023	. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 673,0 milliarder kroner.
2)	Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.
3)	Første forfallstidspunkt er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

198

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K42 Forsikringsforpliktelser

I konsernet utstedes forsikringskontrakter av det heleide datterselskapet DNB Livsforsikring AS. Alle tall i denne noten representerer konsernets

forsikringsforpliktelser, med unntak av referanser til solvenskapital, som er oppgitt for datterselskapet DNB Livsforsikring AS.

Forsikringskontrakter

Forsikringskontrakter omfatter tradisjonelle garanterte produkter, risikopensjoner og personalforsikring. Porteføljen av tradisjonelle garanterte

produkter er stengt for nytegninger, noe som betyr at den er under avvikling.

Tradisjonelle garanterte produkter

De største porteføljene i denne kategorien er ytelsespensjon og fripoliser.

Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Ved alderspensjon utbetales

pensjonen fra en avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonsutbetalingene opphører ved en viss alder.

Utover sparepremie, innbetales en premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon på forhånd. Ytelsespensjon inkluderer en årlig

garantert avkastning til forsikringstakeren. Tildeling til forsikringstakeren er definert i forsikringsvirksomhetsloven, og selskapet kan benytte

bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen.

Når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller en pensjonsavtale opphører, har medlemmet krav på en fripolise. Rettighetene som er opptjent

på oppsigelsestidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsfordelingsmodell. Selskapet kan, som for ytelsespensjon,

benytte bufferkontoer for å oppfylle den garanterte avkastningen.

Risikopensjoner

En risikopensjon er knyttet til en innskuddspensjon, som kan omfatte innskuddsfritak, uførepensjon, ektefellepensjon, samboerpensjon eller

barnepensjon. Innskuddsfritaket er obligatorisk for alle bedrifter i Norge,

Personalforsikring

Personalforsikring er et ettårig risikoprodukt, som kan omfatte gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring eller helseforsikring. Yrkesskadeforsikring

er obligatorisk for alle bedrifter i Norge.

Risiko i forsikringskontrakter

Risiko i forsikringskontrakter omfatter finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko

omfatter kreditt- og markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko knyttet til aksjekurs, renter og eiendom. Forsikringsrisiko knytter seg i hovedsak til

endringer i framtidige forsikringsutbetalinger som følge av endringer i forventet levealder (dødelighet) og uførhet. Risiko knyttet til forsikrings-

kontrakter blir i varierende grad delt mellom forsikringstakeren og selskapet.

Markedsrisiko

Hovedrisikoen er at finansavkastning ikke vil være tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelsene som er angitt i forsikringspoliser, og som inkluderer

den årlige garanterte avkastningen. Vektet snitt for den garanterte avkastningen på de tradisjonelle produktene i prosent av premiereserven,

premiefondet og tilleggsavsetningene var 2,9 prosent per 31. desember 2023, mot 3,0 prosent per 31. desember 2022. Dersom avkastningen

for et år er mindre enn den garanterte avkastningen, kan selskapet benytte tilgjengelige bufferkontoer til å dekke manglende avkastning. Ellers

må selskapet kompensere for manglende avkastning.

Forsikringsrisiko

Forsikringsrisiko oppstår når faktiske data for dødelighet, uførhet og erstatningskrav avviker fra de forutsetningene som ligger til grunn for

beregningsgrunnlaget for premier og avsetninger. For eksempel vil en generell økning i forventet levealder eller uførhet føre til økte utbetalinger

etter forsikringsavtalen. Lønnsomheten kan dermed svekkes dersom faktisk dødelighet eller uførhet avviker vesentlig fra prisforventningene.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, eller ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser

uten at kostnaden ved dette øker for mye. DNB styrer likviditetsrisikoen slik at konsernet til enhver tid har tilstrekkelige likvide midler til å oppfylle

sine forpliktelser. Forsikringsforpliktelsene har gjennomsnittlig lang durasjon sammenliknet med aktivaplasseringene, som har relativt kort

durasjon. Likviditetsrisikoen har generelt blitt vurdert til å være lav for forsikringsforpliktelser.

Tabellen nedenfor viser en forfallsanalyse av konsernets forsikringskontrakter, som reflekterer tidsintervallene for nåverdien av forventede

framtidige kontantstrømmer.

	Betaling på	Inntil	Fra 1 år	Fra 2 år	Fra 3 år	Fra 4 år	Over
Beløp i millioner kroner	forespørsel	1 år	inntil 2 år	inntil 3 år	inntil 4 år	inntil 5 år	5 år	Totalt
Løpetid per 31. desember 2023	947	5 831	6 355	6 427	6 832	6 501	150 202	182 148
Løpetid per 31. desember 2022	1 089	6 824	6 794	7 124	6 380	6 138	153 452	186 712

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.)

Overvåking

DNB Livsforsikring benytter blant annet et risikoappetittrammeverk for risikostyring. Risikoappetitten er satt med mål for kapitalisering, markeds-

risiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Styret fastsetter årlige rammer for finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til rammene for

risikoappetitt. Rammene følges opp løpende.

DNB Livsforsikring har inngått gjenforsikringsavtaler som beskytter mot risiko for død og uførhet dersom katastrofelignende hendelser inntreffer.

I tillegg vurderes avkastningen på selskapets investeringer løpende. Dette omfatter vurderinger knyttet til realisasjon av investeringer for å opp-

nå tilstrekkelig avkastning for å oppfylle den årlige garanterte avkastning, samt avsetning til/bruk av tilleggsavsetninger.

Forsikringsforpliktelser

Forsikringsforpliktelsene for den generelle målemodellen (General Measurement Model, GMM) og «variable fee»-tilnærmingen (Variable Fee

Approach, VFA) estimeres basert på kontantstrømmen for oppfyllelse av forpliktelsen, med tillegg av kontraktsregulert tjenestemarginen

(Contractual Service Margin, CSM).

Tabellen nedenfor viser forsikringsforpliktelsene for hver målemetode.

	31. desember	31. desember
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Variable fee-tilnærming (VFA)	186 392	192 634
Generell målemodell (GMM)	5 710	5 082
Premiefordelingsmetoden (PAA)	3 217	2 899
Totale forsikringsforpliktelser	195 319	200 615

Tabellen nedenfor viser bevegelsene i forsikringsforpliktelsene analysert ved bruk av målekomponenter, og inkluderer kontrakter målt i henhold

til GMM og VFA.

		Nåverdi	2023			Nåverdi	2022
		av framtidige				av framtidige
		kontant-	Risiko-			kontant-	Risiko-
	Beløp i millioner kroner	strømmer	justering	CSM	Totalt	strømmer	justering	CSM	Totalt
	Forsikringsforpliktelser VFA og
	GMM per 1. januar	184 389	1 800	11 527	197 716	206 969	1 919	5 021	213 909
	Endringer som gjelder nåværende
	tjenester	(74)	(204)	(977)	(1 255)	(57)	(200)	(1 040)	(1 297)
	Nye kontrakter i perioden
	– lønnsomme	(141)	22	119		(181)	12	169
	Nye kontrakter i perioden
	– tapsbringende	127	14		141	213	17		229
	Endringer som gjelder framtidige
	tjenester som justerer CSM	(188)	354	(166)		(7 420)	46	7 373
	Endringer som gjelder framtidige
	tjenester som ikke justerer CSM	110	13		123	(22)	6		(17)
	Finansielle forsikringsinntekter
	eller -kostnader	5 565		7	5 572	(4 981)		4	(4 977)
	Kontantstrømmer fra
	mottatte premier	2 948			2 948	2 650			2 650
	Kontantstrømmer fra krav og
	1 andre kostnader betalt	(13 143)			(13 143)	(12 781)			(12 781)
	Forsikringsforpliktelser VFA og
	GMM per 31. desember	179 593	1 999	10 510	192 102	184 390	1 800	11 527	197 716
1)	Hvorav 12 156 millioner kroner er investeringskomponent (11 842 millioner i 2022).

Estimatet for nåverdien av framtidige inngående kontantstrømmer for tapsbringende kontrakter i 2023 var 130 millioner kroner (179 millioner i

2022), mens det for krav og andre kostnader for forsikringstjenester var 257 millioner kroner (392 millioner i 2022). Estimatet for nåverdien av

framtidige inngående kontantstrømmer for lønnsomme kontrakter i 2023 var 557 millioner kroner (453 millioner i 2022), mens det for krav og

andre kostnader for forsikringstjenester var 417 millioner kroner (272 millioner i 2022).

Tabellene nedenfor angir rentekurvene som brukes til å diskontere kontantstrømmene til forsikringskontrakter. Terminrenten konvergerer mot

den ultimate terminrenten (Ultimate Forward Rate, UFR) fra siste likvide punkt på 10 år til 40 år. UFR var 3,7 prosent per 31. desember 2023 og

3,7 prosent per 31.desember 2022.

Beløp i prosent	1 år	5 år	10 år	15 år	20 år
Rentekurve 2023	4,4	3,7	3,6	3,6	3,6
Rentekurve 2022	3,8	3,5	3,6	3,6	3,6

199

DNB-konsernet Årsrapport 2023

200

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.)

Endringene som gjelder framtidige tjenester som justerer CSM, var i 2023 og 2022 hovedsakelig drevet av renteendringene i perioden. Høyere

renter reduserer den estimerte nåverdien av framtidige kontantstrømmer og øker CSM under VFA, som er den dominerende målemetoden.

Ved utgangen av 2023 besto CSM av 10 503 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærmingen på overgangs-

tidspunktet (11 459 millioner per utgangen av 2022) og 7 millioner for øvrige kontrakter (67 millioner per utgangen av 2022). For kontrakter

hvor virkelig verdi-tilnærmingen ble benyttet på overgangstidspunktet, var endringen i nåværende tjeneste for CSM 845 millioner kroner

(829 millioner i 2022), og endringen i framtidig tjeneste for CSM var negativ med 112 millioner kroner (positiv med 7 267 millioner i 2022).

Følgende tabell viser når gjenværende CSM forventes resultatført:

	1 år eller				Mer enn
Beløp i millioner kroner	under	2-3 år	4-5 år	6-10 år	10 år	Totalt
Frigivelse av CSM	762	1 397	1 245	2 529	4 578	10 510

Gjennomsnittlig durasjon på kontraktene var 11,25 år ved utgangen av desember 2023.

Tabellen nedenfor angir sammensetningen av bokført verdi av eiendelene i konsernet som holdes i forbindelse med VFA og andre

forsikringskontrakter, og som i hovedsak måles til virkelig verdi.

		31. desember 2023	Totalt		31. desember 2022	Totalt
Beløp i millioner kroner	VFA	Annet	portefølje	VFA	Annet	portefølje
Sertifikater og obligasjoner	141 187	6 885	148 072	129 483	5 321	134 804
Aksjer	10 949	1 521	12 470	22 144	1 574	23 718
Investeringseiendommer	8 041	285	8 326	13 614	483	14 097
Fixed assets (owner occupied properties)	6 204	220	6 424	6 209	221	6 430
Utlån til kunder	6 000		6 000	8 860		8 860
Annet	3 415	163	3 578	1 351	172	1 523
Sum eiendeler	175 794	9 075	184 869	181 661	7 771	189 432

Netto forsikringsresultat
Tabellen nedenfor angir de viktigste postene under Netto forsikringsresultatet.
Beløp i millioner kroner	2023	2022
Forsikringsinntekter	3 932	3 895
Kontraktsregulert tjenestemargin for utført tjeneste	977	1 040
Risikojustering for utløpt risiko	202	198
Forventede krav og andre kostnader	1 036	994
Forsikringsinntekter fra kontrakter målt i henhold til PAA	1 718	1 662
Kostnader for forsikringstjenester, inkl. driftskostnader	(2 889)	(2 791)
Netto inntekter/kostnader fra gjenforsikringskontrakter gjennom perioden	53	58
Resultat fra forsikringstjenester	1 096	1 162
Investeringsinntekter fra underliggende eiendeler eller gruppe av eiendeler, målt til virkelig verdi	5 745	(4 920)
Finansielle forsikringsinntekter eller -kostnader	(5 659)	4 994
Renter påløpt på forsikringsavtaler	(8 156)	(5 470)
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved GMM eller PAA	114	238
Endring i finansielle forutsetninger for kontrakter målt ved VFA	2 384	10 226
Finansielle gjenforsikringsinntekter eller -kostnader	1
Finansresultat, livsforsikring	86	73
Netto forsikringsresultat	1 183	1 236

Forsikringsinntektene i 2023 besto av 2 017 millioner kroner for kontrakter hvor det ble benyttet virkelig verdi-tilnærming på overgangs-

tidspunktet og 1 915 millioner for øvrige kontrakter.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

201

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.)

Sensitiviteter

Hver sensitivitet er basert på en endring i den aktuelle parameter eller forutsetning mens alle andre forutsetninger holdes konstant. I praksis er

det lite sannsynlig at dette vil skje, og endringer i forutsetninger forventes å være korrelert.

 Aksjer: Virkelig verdi av aksjer reduseres med 25 prosent. Se under Investeringseiendommer.

 Investeringseiendommer: Virkelig verdi av alle investeringseiendommer reduseres med 10 prosent. Inkluderer effekt på investerings-

eiendommer presentert som aksjer i balansen, hvor underliggende eiendeler er investeringseiendommer.

 Rente: Rentekurven har en parallell opp- eller nedjustering på 50 basispunkter de første ti årene, som representerer den likvide delen av

kurven. Etter ti år er kurven ekstrapolert mot den ultimate terminrenten (UFR). Inkluderer også effekt på renteinstrumenter.

 Margin: Kredittspreadene økes med 50 basispunkter. Diskonteringskurvens likviditetspremie økes med 15 basispunkter. Inkluderer også

effekt på renteinstrumenter.

 Dødelighet -10 prosent: Nivået på det beste estimatet for dødelighet reduseres med 10 prosent, noe som reduserer dødelighetsintensiteten

for alle årene i prognosen. Trenden holdes uendret.

 Uførhet +10 prosent og reaktivering -10 prosent: Beste estimat for uførhet økes med 10 prosent for alle årene prognosen dekker, mens

reaktiveringen reduseres med 10 prosent.

Tabellene nedenfor gir informasjon om hvordan endringer som er rimelig mulig i forutsetninger om finansiell risiko og variabler knyttet til for-

sikringsrisiko, påvirker CSM og resultatet. Alle endringer er basert på DNBs eiendeler og gjeld knyttet til forsikringskontrakter per 31. desember

2023. Effektene som vises nedenfor, inkluderer den estimerte årlige frigivelsen av CSM.

			Effekt på netto
		Effekt	forsikrings-
Beløp i millioner kroner	Endring	på CSM	resultat
Aksjer	-25 %	(613)	(125)
Investeringseiendommer	-10 %	(691)	(80)
Rente	+50bp	1 290	117
Rente	-50bp	(1 601)	(150)
Spread risiko	+50bp	(798)	(85)
Dødelighet	-10 %	(298)	(20)
Uførhet	+10 %	(88)	(180)

Solvenskapital

Regulatoriske kapitalkrav for europeiske forsikringsselskaper er fastsatt i Solvens II-direktivet.

Solvenskapitalkravet er satt slik at det er 99,5 prosent sannsynlighet for at samlede tap, herunder forsikringstap og finansielle tap, over en

periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede kapitalkravet. Beregningene tar hensyn til risikoreduserende tiltak og systemer.

Minstekravet er satt slik at det er 85 prosent sannsynlighet for at samlede tap over en periode på 12 måneder ikke overstiger det beregnede

kapitalkravet. Regelverket åpner for bruk av overgangsregler ved beregning av solvenskapital. I desember 2015 fikk DNB Livsforsikring tillatelse

av Finanstilsynet til å benytte overgangsreglene for forsikringsmessige avsetninger. Dette gir selskapet anledning til å anvende bokførte

forsikringsmessige avsetninger i stedet for markedsverdi av forpliktelsene. Overgangsreglene gjelder i 16 år, og reduseres lineært fra 1. januar

2017.

Per 31. desember 2023 hadde DNB Livsforsikring en solvensmargin på 248 prosent (før og etter overgangsregler).

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

202

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K42 Forsikringsforpliktelser (forts.)

	Solvenskapital
	Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
	Kapitalgruppe 1
	Aksjekapital	1 641	1 641
	Overkursfond	6 016	6 016
	Ansvarlig lån	1 500	1 500
	Avstemmingsreserve 1	16 225	14 416
	Sum kapitalgruppe 1	25 382	23 573
	Kapitalgruppe 2
	Ansvarlig lånekapital	5 500	5 500
	Risikoutjevningsfond	1 291	1 128
	Kapitalbegrensning	(394)
	Sum kapitalgruppe 2	6 398	6 628
	Kapitalgruppe 3
	Utsatt skatt		152
	Sum kapitalgruppe 3		152
	Sum solvenskapital	31 780	30 354
	Sum solvenskapital uten overgangsregler	31 780	30 354
1)			Opptjent egenkapital inngår i avstemmingsreserven. I tillegg vil endringer i kapital som følge av overgangen til markedsverdier for eiendeler og forpliktelser være
			en del av avstemmingsreserven.

Solvenskapitalkrav
Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Markeds- og motpartsrisiko	23 565	28 654
Forsikringsrisiko	11 021	10 872
Operasjonell risiko	1 043	1 053
Diversifisering mellom markeds- og motpartsrisiko og forsikringsrisiko	(7 002)	(7 119)
Tapsabsorbering i utsatt skatt	(4 114)	(5 232)
Tapsabsorbering i forsikringstekniske avsetninger	(11 717)	(12 024)
Solvenskapitalkrav	12 795	16 204
Minstekapitalkrav	5 758	7 292
Solvensmargin
Beløp i prosent	31.12.23	31.12.22
Solvensmargin med overgangsregler	248	187
Solvensmargin uten overgangsregler	248	187

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

203

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K43 Etterstilte seniorobligasjoner

Endringer i etterstilte obligasjoner
			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Fusjon
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.23	2023	2023	2023	2023	2023	31.12.22
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi	102 153	34 685	(80)	2 363			65 185
Verdijusteringer 1	(2 305)				3 178		(5 483)
Etterstilte seniorobligasjoner	99 848	34 685	(80)	2 363	3 178		59 702
Herav DNB Bank ASA	99 848	34 675	(4)	2 363	3 166	1 903	57 746

Forfallstidspunkt etterstilte seniorobligasjoner per 31. desember 2023 2
Beløp i millioner kroner		Norske kroner	Valuta	Totalt
2024		1 154		1 154
2025			22 270	22 270
2026		800	33 738	34 538
2027			20 933	20 933
2028		2 100	20 318	22 418
2029
2030 og senere			841	841
Etterstilte seniorobligasjoner, nominell verdi		4 054	98 099	102 153
Verdijusteringer 1		(147)	(2 158)	(2 305)
Etterstilte seniorobligasjoner		3 907	95 941	99 848
1)	Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.
2)			I tabellen over er det første forfallstidspunkt som er lagt til grunn i forfallsprofilen, det vil si DNBs første opsjon til å innløse obligasjonen (call date).

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

204

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K44 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
			Forfalt/	Valutakurs-	Øvrige	Fusjon
	Balanse	Emittert	innløst	endring	endringer	Sbanken	Balanse
Beløp i millioner kroner	31.12.23	2023	2023	2023	2023	2023	31.12.22
Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi	32 772	11 788	(10 030)	418			30 596
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi	6 439			133			6 306
Verdijusteringer 1	746		(4)		864		(114)
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån	39 957	11 788	(10 034)	551	864		36 788
Herav DNB Bank ASA	39 957	11 788	(10 034)	551	869	905	35 877

Forfallstidspunkt ansvarlig lån per 31. desember 2023
						Første	Balanseført
		Balanseført verdi i				forfalls-	verdi i norske
Opptaksår		utenlandsk valuta		Rentesats	Forfall	tidspunkt	kroner
Ordinær ansvarlig lånekapital	2019	NOK	125	3-mnd NIBOR + 1,60 %	2029	2024	125
	2019	NOK	125	3-mnd NIBOR + 1,30 %	2029	2024	125
	2020	NOK	350	3-mnd NIBOR + 1,60 %	2030	2025	350
	2020	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,25 %	2030	2025	150
	2020	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 2,30 %	2030	2025	2 500
	2020	SEK	1 500	3-mnd STIBOR + 2,35 %	2030	2025	1 512
	2021	NOK	446	2,72 % p.a.	2032	2027	446
	2021	NOK	2 350	3-mnd NIBOR + 1,00 %	2032	2027	2 350
	2021	SEK	500	1,598 % p.a.	2032	2027	504
	2021	SEK	1 600	3-mnd NIBOR + 0,95 %	2032	2027	1 612
	2022	NOK	2 500	3-mnd NIBOR + 1,05 %	2032	2027	2 500
	2022	NOK	150	3-mnd NIBOR + 1,08 %	2032	2027	150
	2022	JPY	9 000	1,35 % p.a.	2033	2028	644
	2022	EUR	750	4,625 % p.a.	2033	2028	8 410
	2023	JPY	12 500	1,65 % p.a.	2033	2028	895
	2023	NOK	650	5,01 % p.a.	2033	2028	650
	2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 1,75 %	2033	2028	1 100
	2023	SEK	500	4,905 % p.a.	2033	2028	504
	2023	SEK	700	3-mnd STIBOR + 1,80 %	2033	2028	705
	2023	JPY	27 000	1,50 % p.a.	2033	2028	1 933
	2023	EUR	500	5,00 % p.a.	2033	2028	5 607
Ordinær ansvarlig, nominell verdi							32 772
Evigvarende ansvarlig lånekapital		1996	USD	200				2 026
	1996	USD	150				1 519
	2001	USD	215				2 178
	2004	JPY	10 000			2029	716
Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi							6 439
1)	Inkludert påløpte renter, justeringer til virkelig verdi og over-/underkurs.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K45 Annen gjeld

Beløp i millioner kroner	31.12.23	31.12.22
Kortsiktige innlån	260	532
Short-posisjoner trading	3 036	3 394
Tidsavgrensede poster	4 683	4 502
Remburser, sjekker og andre betalingstjenester	740	565
Uoppgjorte sluttsedler	2 212	1 161
Leverandørgjeld	1 008	3 456
Generell bonus til ansatte	266	310
Ikke-kontrollerende eierinteresser	2 059	14 509
Leieforpliktelse	2 163	2 605
Øvrig gjeld	6 155	2 938
Sum annen gjeld	22 583	33 972
Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.

Note K46 Egenkapital

Aksjekapital

På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble det besluttet å redusere aksjekapitalen ved hjelp av sletting av egne aksjer og

innløsing av aksjer eid av staten. Slettingen av aksjene ble registrert i Foretaksregisteret 4. juli 2023. Antallet utstedte aksjer ble redusert med

7 751 818 til 1 542 613 203.

Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2023 utgjorde 19 282 665 038 kroner fordelt på 1 542 613 203 aksjer, hver pålydende 12,50

kroner. Aksjekapitalen til DNB Bank ASA per 31. desember 2022 utgjorde 19 379 562 763 kroner fordelt på 1 550 365 021 aksjer, hver

pålydende 12,50 kroner.

DNB Bank ASA har én aksjeklasse, og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett til å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og har én

stemmerett per aksje ved selskapets generalforsamling.

Styret har foreslått et utbytte på 16,00 kroner per aksje for 2023, for utbetaling fra 8. mai 2024.

Egne aksjer

På generalforsamlingen som ble avholdt 25. april 2023, ble styret i DNB Bank ASA gitt fullmakt til å kjøpe tilbake opptil 3,5 prosent av

selskapets aksjekapital. I tillegg fikk DNB Markets fullmakt til å kjøpe tilbake 0,5 prosent for sikringsformål. DNB Bank ASA har tidligere signert

en avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet for å sikre at staten opprettholder sin eierandel i DNB Bank ASA på 34 prosent etter

gjennomføringen av et eller flere tilbakekjøpsprogrammer.

Et tilbakekjøpsprogram på 1,5 prosent, samt 0,25 prosent for sikringsformål, ble presentert 17. juli 2023 og ferdigstilt 18. oktober. 19. oktober

ble et nytt program på 1,0 prosent presentert, og dette ble ferdigstilt 21. desember. Et tredje program på 0,75 prosent ble presentert

22. desember. I det tredje programmet kjøpte DNB tilbake 355 935 aksjer fram mot 31. desember 2023, tilsvarende 0,02 prosent av selskapets

utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 213,22 kroner per aksje.

I forbindelse med de tre tilbakekjøpsprogrammene ble totalt 25 774 725 aksjer tilbakekjøpt i 2023, tilsvarende 1,67 prosent av selskapets

utstedte aksjer, til en gjennomsnittskurs på 209,49 kroner. I tillegg vil en andel av den norske stats eierandel, tilsvarende 0,86 prosent av

utstedte aksjer, bli innløst etter generalforsamlingen i 2024, slik at samlede tilbakekjøp vil være på 2,53 prosent.

Tradingaksjer

Tabellen nedenfor viser beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets’ tradingaktivitet.

		Annen	Sum
	Aksje-	egen-	egen-
Beløp i millioner kroner	kapital	kapital	kapital
Balanse per 31. desember 2021	(0)	(0)	(0)
Endring i beholdning av egne aksjer	(1)	(14)	(15)
Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer		(5)	(5)
Balanse per 31. desember 2022	(1)	(19)	(20)
Endring i beholdning av egne aksjer	1	19	20
Balanse per 31. desember 2023	0	0	0

205

DNB-konsernet Årsrapport 2023

206

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K46 Egenkapital (forts.)

Hybridkapital

Hybridkapitalen er utstedt av DNB Bank ASA. Fem hybridkapitalinstrumenter ble utstedt i 2023, pålydende til sammen 5 829 millioner kroner.

		Balanseført				Balanseført verdi
Opptaksår		verdi i valuta	Rentesats			i norske kroner
2019	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,60 %			100
2019	NOK	2 700	3-mnd NIBOR + 3,50 %			2 700
2019	USD	850	4,875 % p.a.			7 774
2019	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,15 %			100
2020	NOK	300	3-mnd NIBOR + 3,10 %			300
2020	NOK	100	3-mnd NIBOR + 3,00 %			100
2022	NOK	100	3-mnd NIBOR + 2,60 %			100
2022	NOK	2 750	3-mnd NIBOR + 3,75 %			2 750
2022	NOK	500	6,72 %		p.a. til 18. februar 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 3,75 %	500
2022	NOK	600	3-mnd NIBOR + 4,00 %			600
2022	NOK	950	7,75 % p.a. til 4. mai 2028, deretter 3-mnd NIBOR + 4,00 %			950
2023	NOK	2 300	3-mnd NIBOR + 3,50 %			2 300
2023	SEK	1 000	3-mnd STIBOR + 3,50 %			961
2023	SEK	850	6,89 % p.a. til 14. mars	2029,	deretter 3-mnd STIBOR + 3,50 %	817
2023	NOK	1 100	3-mnd NIBOR + 3,50 %			1 100
2023	NOK	650	7,69 % p.a. til 14. mars	2029,	deretter 3-mnd NIBOR + 3,50 %	650
Sum, nominell verdi						21 803

For ytterligere informasjon om utstedt og innfridd hybridkapital, se K – Endring i egenkapital.

Netto valutaomregningsreserve

Tabellen nedenfor viser en spesifikasjon av netto valutaomregningsreserve.

		Netto		Netto valuta-
	Valutakurs-	investerings-		omregnings-
Beløp i millioner kroner	reserve	sikringsreserve	Skatt	reserve
Balanse per 31. desember 2021	15 947	(14 004)	3 501	5 444
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer	3 275	(2 878)		397
Skatt på sikringsinstrumenter			719	719
Reklassifisert til resultatregnskapet ved avvikling av utenlandsk virksomhet	(5 213)	5 137	(1 284)	(1 360)
Balanse per 31. desember 2022	14 009	(11 745)	2 936	5 200
Valutaomregning av utenlandsk virksomhet og sikring av nettoinvesteringer	4 950	(3 845)		1 104
Skatt på sikringsinstrumenter			961	961
Balanse per 31. desember 2023	18 959	(15 590)	3 898	7 266

Note K47 Godtgjørelser og liknende

Tabellen under viser godtgjørelser til konsernledelsen og styret ved årsslutt 2023. Tabellen er satt opp slik at de viser rettigheter opptjent i løpet

av perioden. Godtgjørelser til konsernledelsen har i 2023 vært gjennomført i tråd med DNBs retningslinjer for godtgjørelser til ledende personer,

som ble vedtatt på generalforsamlingen i 2022, og er publisert på dnb.no.

I henhold til allmennaksjeloven § 6-16 (b) (2) og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer, vil DNB publisere en

separat lederlønnsrapport for framleggelse på generalforsamlingen 29. april 2024. I tillegg til detaljert informasjon om utbetalt og innestående

godtgjørelser til ledende personer for regnskapsåret 2023, vil lederlønnsrapporten inneholde oversikt over prestasjonsmål som danner grunnlag

for variable godtgjørelser. Aksjebeholdninger og tildelte aksjer vil også framkomme.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2023

					Variabel		Natural-
					godt-	Fastlønns-	ytelser	Opptjent	Totale
		Fast	Utbetalt	Utbetalt	gjørelse	aksjer	og andre	pensjons-	godt-
		årslønn	honorar	lønn	opptjent	opptjent	ytelser	kostnad	gjørelser	Utlån per
	Beløp i tusen kroner	31.12.23	i 2023	1 i 2023	2 i 2023	3 i 2023	i 2023	4 i 2023	i 2023	5 31.12.23
	Styret i DNB Bank ASA
	6 Olaug Svarva (leder)		1 193						1 193
	7 Jens Petter Olsen (nestleder)		922						922	822
	7 Svein Richard Brandtzæg (nestleder)
	(til 25.04.23)		202						202
	7 Gro Bakstad		658						658	35
	7 Christine Bosse (fra 25.04.23)		505						505
	Petter-Børre Furberg (fra 25.04.23)		361						361	3 270
	7 Julie Galb		773						773
	6, 7, 8 Lillian Hattrem		632						632	3 534
	8 Stian Tegler Samuelsen		441						441	1 879
	6 Jaan Ivar Semlitsch (til 25.04.23)		160						160
	8 Jannicke Skaanes		441						441	5 775
	6 Kim Wahl		496						496	116
	Konsernledelsen
	Kjerstin R. Braathen, CEO	8 720		9 030	2 948	2 616	342	895	15 831	48
	Ida Lerner, CFO	5 568		5 606	2 308	232	104	143	8 393	10 547
	Fredrik Berger, konserndirektør (fra 10.01.23)
	(CCO)	4 340		4 172	33		104	143	4 452	5 877
	Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør
	(til 12.04.23)			907			56	45	1 008
	Mirella E. Grant, konserndirektør (til 10.01.23)			116			1	12	129
	Håkon Hansen, konserndirektør	4 200		4 308	1 507		71	308	6 194	8 091
	Sverre Krog, konserndirektør (CRO)	4 300		4 384	33		112	220	4 749	11 110
	Maria Ervik Løvold, konserndirektør (COO)	3 975		4 076	1 664		102	247	6 089	8 848
	Thomas Midteide, konserndirektør
	(til 05.06.23)			1 518			8	106	1 632
	Anne Sigrun Moen, konserndirektør	3 330		3 448	1 345		78	143	5 014	22
	Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør
	(fra 12.04.23)	3 350		2 354	965		33	107	3 459	8 985
	Alexander Opstad, konserndirektør	7 365		7 229	3 054	2 104	112	204	12 703	48 089
	Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 600		5 872	2 338		153	1 564	9 927	78
	Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	4 400		4 470	1 681		101	143	6 395	6 855
	Even Graff Westerveld, konserndirektør
	(fra 14.08.23)	3 400		1 298	525		1	56	1 880	8 629
	Utlån til øvrige ansatte								27 796 858
1)					Omfatter lønnsutbetalinger for den delen av året vedkommende var medlem av konsernledelsen.
2)					Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2023 for den perioden vedkommende var medlem av konsernledelsen.
					Selskapets ordninger for variabel godtgjørelse ble omgjort i 2023, slik at ordningen for individuell variabel godtgjørelse og ordningen for konsernbonus er
					gjensidig utelukkende. For konserndirektørene innebærer det bortfall av konsernbonus som element i godtgjørelsen fra 2023. For CRO og CCO ytes det ikke
3)					individuell variabel godtgjørelse. Disse to mottar derfor konsernbonus på linje med øvrige ansatte.				Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for
					godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).
4)					Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er
					benyttet i note K23 Pensjoner.
5)					Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.
6)					Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.
7)					Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.
8)					Ansattvalgt styremedlem.

207

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

Note K47 Godtgjørelser og liknende (forts.)

Godtgjørelser og liknende i 2022

				Variabel		Natural-
				godt-	Fastlønns-	ytelser	Opptjent	Totale
	Fast	Utbetalt	Utbetalt	gjørelse	aksjer	og andre	pensjons-	godt-
	årslønn	honorar	lønn	opptjent	opptjent	ytelser	kostnad	gjørelser	Utlån per
Beløp i tusen kroner	31.12.22	i 2022	i 2022	1 i 2022	2 i 2022	i 2022	3 i 2022	i 2022	4 31.12.22
Styret i DNB Bank ASA
5 Olaug Svarva (leder)		1 147						1 147
Svein Richard Brandtzæg
6 (nestleder)		599						599
6 Gro Bakstad		632						632
Julie Galb	o	713						713
5, 6, 7 Lillian Hattrem		607						607	3 639
Jens Petter Olse	n	757						757	101
7 Stian Tegler Samuelse	n	423						423	1 831
5 Jaan Ivar Semlitsch		476						476
7 Jannicke Skaanes (fra 08.04.22	)	423						423	4 964
7 Eli Solhaug (til 08.04.22)		171						171	1 509
5 Kim Wahl		502						502	59
Konsernledelsen
Kjerstin R. Braathen, CEO	8 290		8 560	3 170	2 487	302	849	15 368	48
Ida Lerner, CFO	5 125		5 187	2 172		89	135	7 583	10 710
Benjamin Kristoffer Golding, konserndirektør	3 200		3 337	1 216		235	135	4 923	6 002
Mirella E. Grant, konserndirektør	4 185		4 263	26		89	135	4 513	7 406
Håkon Hansen, konserndirektør	3 960		4 129	1 389		104	291	5 913	7 414
Maria Ervik Løvold, konserndirektør	3 700		3 821	1 573		46	233	5 673	9 194
Sverre Krog, konserndirektør	4 150		4 118	26		91	208	4 443	11 480
Thomas Midteide, konserndirektør	3 525		3 638	1 463		28	305	5 434	1 852
Anne Sigrun Moen, konserndirektør	3 200		3 214	1 346		86	135	4 781	5
Alexander Opstad, konserndirektør	6 500		6 716	2 757	1 950	67	193	11 683	48 385
Harald Serck-Hanssen, konserndirektør	5 335		5 500	2 246		53	1 485	9 284
Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør	4 015		4 188	1 443		89	135	5 855	6 628
Utlån til øvrige ansatte								25 387 043
1)	Variabel godtgjørelse (eksklusiv feriepenger), opptjent i 2022. Beløpet inkluderer konsernbonus på 25,5 tusen kroner som etter egne kriterier utbetales til alle
2)	som var fast ansatt per 31. desember 2022.							Det er inngått avtale om fastlønnstillegg for enkelte medlemmer av konsernledelsen, som skal avsettes til aksjekjøp (se beskrivelse i Retningslinjer for
3)	godtgjørelse til ledende personer på dnb.no).							Årets opptjente pensjonsrettighet (SCC). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er
4)	benyttet i note K23 Pensjoner.							Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.
5)								Medlem også av styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg.
6)								Medlem også av styrets revisjonsutvalg og styrets risikoutvalg.
7)								Ansattvalgt styremedlem.

Se også note K47 Opplysninger om nærstående parter for informasjon om utlån til og innskudd fra ledende personer.

Godtgjørelse til valgt revisor
Beløp i tusen kroner, eksklusive mva.		2023	2022
1 Lovpålagt revisjon		(43 740)	(36 127)
Andre attestasjonstjenester		(3 715)	(4 461)
2 Skatte- og avgiftsrådgivning		(1 339)	(1 559)
Andre tjenester utenfor revisjon			(383)
Sum godtgjørelse til valgt revisor		(48 793)	(42 530)
1)	Inkluderer honorar for forenklet revisorkontroll.
2)	I hovedsak knyttet til skatterådgivning for utstasjonerte medarbeidere.

208

DNB-konsernet Årsrapport 2023

209

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K48 Opplysninger om nærstående parter

DNB-konsernets største eier er Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB

Bank ASA. Se note M44 Største aksjeeiere.

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån,

innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nær-

stående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper

og Sparebankstiftelsen DNB. Se note K35 Investeringer etter egenkapitalmetoden for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styre-

medlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige

ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår.

Transaksjoner med nærstående parter

	Konsernledelse og styre			Nærstående selskaper
Beløp i millioner kroner	2023	2022	2023	2022
Utlån per 31. desember	158	141	463	421
Innskudd per 31. desember	123	174	7 678	5 297
Renteinntekter	6	3	2	5
Rentekostnader	3	(1)	55	19

Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2023 og 2022. Se note K47 for øvrige godtgjørelser og liknende til konsern-

ledelse og styret. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal

løpe på etterskuddsvis, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid

som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

210

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note K49 Resultat per aksje

2023

2022

Resultat for regnskapsåret (millioner kroner)	39 479	33 438
Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner)	38 166	32 587
Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner)	38 315	32 317
Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (millioner kroner)	(149)	270
Inngående balanse antall utestående aksjer (i hele 1000)	1 550 365	1 550 365
Gjennomsnittlig antall slettede aksjer (i hele 1000)	4 522
Gjennomsnittlig beholdning egne aksjer (i hele 1 000)	8 961	32
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer (i hele 1 000)	1 536 882	1 550 333
Gjennomsnittlig antall aksjer eks. beholdning av egne aksjer, utvannet (i hele 1 000)	1 536 882	1 550 333
Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner)	24,83	21,02
Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner)	24,93	20,85
Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner)	(0,10)	0,17

Nøkkeltallet resultat per aksje har som hovedformål å vise avkastning til konsernets ordinære aksjonærer. Påløpte renter i perioden, som skal

utbetales til hybridkapitalinvestorene, har derfor blitt trukket fra resultat for perioden i beregningen av periodens resultat per aksje.

Note K50 Betingede utfall

DNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke retts- og skatte-

relaterte tvister. Ingen av disse tvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.

Juridisk risiko knyttet til porteføljen under avvikling i DNB Bank Polska S.A.

I juni 2023 avsa EU-domstolen dom i en rettssak mot en polsk bank uten tilknytning til DNB, om valutalån i Polen. Dommen innebar en avklaring

av hvilke krav partene i en låneavtale kan rette mot hverandre dersom en nasjonal domstol finner at en låneavtale er ugyldig. EU-domstolens

avgjørelse forventes å påvirke andre polske banker med tilsvarende låneavtaler. Basert på avklaringen fra EU-domstolen anslår DNB Polska

at det er en økt juridisk risiko knyttet til porteføljen for valutalån, som er under avvikling. Totale avsetninger ved utgangen av 2023 var 877 millio-

ner kroner (344 millioner polske zloty). Konsernet har innregnet avsetningene i regnskapet ved å redusere brutto bokført verdi i tråd med

IFRS 9. Hvis den innregnede eksponeringen er utilstrekkelig, vil avsetningene bli innregnet i samsvar med IAS 37.

Se note K24 Skatt for mer informasjon om usikre skatteforpliktelser.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB-konsernet

211

DNB-konsernet Årsrapport 2023



Resultatregnskap.........................................................................................212

Totalresultat ................................................................................................. 212

Balanser.......................................................................................................213

Endring i egenkapital ...................................................................................214

Kontantstrømoppstilling...............................................................................215

Noter til regnskapet

Innledende noter

Note M1 Regnskapsprinsipper ................................................................216

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning ...............................................217

Kredittrisiko

Note M3 Styring av kredittrisiko............................................................... 219

Note M4 Måling av forventet kredittap..................................................... 219

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter ............................................220

Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse ..........................................222

Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter...............................223

Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal

eksponering ..............................................................................224

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av

finansielle instrumenter .............................................................225

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer

til kunder etter næringssegment ...............................................227

Markedsrisiko

Note M11 Markedsrisiko ............................................................................ 229

Note M12 Rentefølsomhet ......................................................................... 229

Note M13 Valutaposisjoner........................................................................ 229

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring ................................230

Likviditetsrisiko

Note M15 Likviditetsrisiko .........................................................................232

Resultatregnskap

Note M16 Netto renteinntekter...................................................................234

Note M17 Netto provisjonsinntekter ..........................................................234

Note M18 Netto gevinster på finansielle instrumenter

til virkelig verdi...........................................................................235

Note M19 Lønn og andre personalkostnader............................................235

Note M20 Andre kostnader........................................................................236

Note M21 Avskrivninger og nedskrivninger varige og

immaterielle eiendeler...............................................................236

Note M22 Pensjoner ..................................................................................237

Note M23 Skatt .......................................................................................... 239

Balanse

Note M24 Klassifikasjon av finansielle instrumenter ................................. 242

Note M25 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til

amortisert kost...........................................................................243

Note M26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi...................................244

Note M27 Motregning ................................................................................246

Note M28 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre

restriksjoner ...............................................................................246

Note M29 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes .............247

Note M30 Investeringer i tilknyttede selskaper..........................................247

Note M31 Investeringer i datterselskaper..................................................248

Note M32 Immaterielle eiendeler .............................................................. 249

Note M33 Varige driftsmidler .....................................................................250

Note M34 Leieavtaler.................................................................................251

Note M35 Andre eiendeler.........................................................................252

Note M36 Innskudd fra kunder fordelt på næringssegment......................252

Note M37 Verdipapirgjeld .........................................................................253

Note M38 Etterstilte seniorobligasjoner.....................................................253

Note M39 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ...........................253

Note M40 Annen gjeld ...............................................................................254

Note M41 Egenkapital ...............................................................................254

Øvrige opplysninger

Note M42 Godtgjørelser og liknende.........................................................255

Note M43 Opplysninger om nærstående parter ........................................256

Note M44 Største aksjeeiere .....................................................................257

Note M45 Aksjer i DNB Bank ASA eid av ledende personer ....................258

Note M46 Betingede utfall .........................................................................258

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

212

DNB-konsernet Årsrapport 2023

M – Resultatregnskap

Beløp i millioner kroner

Note

2023

2022

Renteinntekter, effektiv rente-metode

M16

130 687

58 681

Andre renteinntekter

M16

10 507

5 136

Rentekostnader, effektiv rente-metode

M16

(94 694)

(27 755)

Andre rentekostnader

M16

3 175

2 499

Netto renteinntekter

M16

49 675

38 562

Provisjonsinntekter m.v.

M17

10 587

9 048

Provisjonskostnader m.v.

M17

(3 203)

(2 973)

Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

M18

5 665

2 246

Andre inntekter

10 099

10 638

Netto andre driftsinntekter

23 149

18 959

Sum inntekter

72 824

57 521

Lønn og andre personalkostnader

M19

(13 795)

(12 113)

Andre kostnader

M20

(7 861)

(6 794)

Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler

M21

(4 346)

(3 445)

Sum driftskostnader

(26 002)

(22 352)

Driftsresultat før nedskrivninger og skatt

46 822

35 169

Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler

175

Nedskrivninger på finansielle instrumenter

(848)

Driftsresultat før skatt

46 010

35 401

Skattekostnad

M23

(6 694)

(4 632)

Resultat for regnskapsåret

39 316

30 768

Andel tilordnet aksjonærer

38 019

30 026

Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer

1 297

743

Resultat for regnskapsåret

39 316

30 768

Resultat for regnskapsåret i prosent av forvaltningskapitalen (totale eiendeler)

1,25

1,08

M – Totalresultat

Beløp i millioner kroner

2023

2022

Resultat for regnskapsåret

39 316

30 768

Aktuarielle gevinster og tap

(274)

408

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet, endringer i kredittrisiko

(24)

Skatt

(114)

Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet

(223)

371

Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet

135

(52)

Valutaomregningsreserve reklassifisert til resultatregnskapet

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi gjennom øvrige resultatelementer

(196)

(732)

Skatt

183

Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet

(12)

(597)

Øvrige resultatelementer for regnskapsåret

(235)

(227)

Totalresultat for regnskapsåret

39 081

30 542

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

213

DNB-konsernet Årsrapport 2023

M – Balanser

Beløp i millioner kroner

Note

31.12.23

31.12.22

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker

330 263

309 331

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

547 958

471 949

Utlån til kunder

M8, M9, M10

1 128 358

1 010 029

Sertifikater og obligasjoner

503 075

413 878

Aksjer

5 052

5 575

Finansielle derivater

M14

203 041

213 665

Investeringer i tilknyttede selskaper

M30

10 697

10 232

Investeringer i datterselskaper

M31

127 604

133 360

Immaterielle eiendeler

M32

8 231

3 561

Utsatt skattefordel

M23

1 089

Varige driftsmidler

M33

17 578

15 434

Andre eiendeler

M35

22 334

31 107

Sum eiendeler

2 905 278

2 618 215

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner

296 319

275 556

Innskudd fra kunder

M36

1 419 130

1 322 995

Finansielle derivater

M14

221 388

206 820

Verdipapirgjeld

M37

534 923

441 903

Betalbar skatt

M23

7 746

1 719

Utsatt skatt

M23

937

2 325

Annen gjeld

M40

52 146

54 672

Avsetninger

727

656

Pensjonsforpliktelser

M22

4 723

4 095

Etterstilte seniorobligasjoner

M38

99 848

57 746

Ansvarlig lånekapital

M39

39 957

35 877

Sum gjeld

2 677 845

2 404 364

Hybridkapital

22 004

15 386

Aksjekapital

18 960

19 378

Overkurs

18 733

Annen egenkapital

167 736

160 354

Sum egenkapital

M41

227 433

213 851

Sum gjeld og egenkapital

2 905 278

2 618 215

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

214

DNB-konsernet Årsrapport 2023

M – Endring i egenkapital

Kredittrisiko-

Netto valuta-

reserve

Opptjent

Sum

Aksje-

Hybrid-

omregnings-

finansielle

egen-

Beløp i millioner kroner

kapital

Overkurs

kapital

reserve

forpliktelser

kapital

Balanse per 31. desember 2021

19 379

18 733

16 974

554

(8)

149 765

205 399

Resultat for regnskapsåret

743

30 026

30 768

Aktuarielle gevinster og tap

408

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig

verdi gjennom øvrige resultatelementer

(732)

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført

til virkelig verdi, endring i kredittrisiko

Valutaomregning av utenlandsk virksomhet

(49)

Skatt på øvrige resultatelementer

(19)

Totalresultat for regnskapsåret

743

(49)

29 790

30 542

Utbetalte renter hybridkapital

(1 011)

Innfridd hybridkapital

(6 548)

Valutakurseffekter innfrielse av hybridkapital

428

(428)

Utstedt hybridkapital

4 800

Endring i beholdning av egne aksjer

(1)

(14)

(15)

Utbytte for 2022 (12,50 kr per aksje)

(19 316)

Balanse per 31. desember 2022

19 378

18 733

15 386

506

159 798

213 851

Resultat for regnskapsåret

1 297

38 019

39 316

Aktuarielle gevinster og tap

(274)

Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig

verdi gjennom øvrige resultatelementer

(196)

Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført

til virkelig verdi, endring i kredittrisiko

(24)

Valutaomregning av utenlandsk virksomhet

135

Skatt på øvrige resultatelementer

118

124

Totalresultat for regnskapsåret

1 297

135

(18)

37 667

39 081

Utbetalte renter hybridkapital

(1 213)

Utstedt hybridkapital

5 829

(5)

5 823

Endring i beholdning av egne aksjer

Aksjer kjøpt som del av tilbakekjøpsprogrammet

(419)

(6 517)

(6 936)

Fusjon Sbanken ASA

705

245

950

Øvrige egenkapitaltransaksjoner

Utbytte for 2023 (foreslått 16,00 kr per aksje)

(24 153)

Balanse per 31. desember 2023

18 960

18 733

22 004

641

167 063

227 433

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

215

DNB-konsernet Årsrapport 2023

M – Kontantstrømoppstilling

Beløp i millioner kroner

2023

2022

Operasjonelle aktiviteter

Netto utbetaling av lån til kunder

(31 596)

(101 534)

Netto innbetaling av innskudd fra kunder

10 702

62 499

Innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37)

1 528 531

1 767 613

Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note M37)

(1 425 329)

(1 628 569)

Netto utbetaling av lån til og fra kredittinstitusjoner

(42 999)

(12 549)

Renter innbetalt

137 712

64 103

Renter utbetalt

(85 734)

(26 980)

Netto innbetaling av provisjonsinntekter

6 873

5 173

Netto utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål

(89 387)

(105 259)

Utbetaling til drift

(21 172)

(19 015)

Betalt skatt

(1 409)

(377)

Annen utbetaling

8 466

11 663

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

(5 343)

16 768

Investeringsaktiviteter

Netto utbetaling ved kjøp og avhendelse av varige driftsmidler

(5 530)

(2 895)

Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer

(823)

(12 497)

Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer

Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer

4 861

5 196

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

(1 490)

(10 143)

Finansieringsaktiviteter

Innbetaling ved utstedelse av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)

34 675

21 561

Utbetaling ved innløsning av etterstilte seniorobligasjoner (se note K43)

(4)

Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note K44)

11 788

13 227

Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note K44)

(10 034)

(10 767)

Utstedt hybridkapital (se note M41)

5 829

4 800

Innfridd hybridkapital (se note M41)

(6 548)

Utbetaling av renter på hybridkapital

(1 213)

(1 030)

Leiebetalinger

(732)

(751)

Netto kjøp av egne aksjer

(6 916)

(15)

Utbetaling av utbytte

(19 316)

(15 116)

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

14 077

5 362

Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter

2 979

3 987

Sum kontantstrøm

10 224

15 974

Kontanter per 1. januar

319 510

303 536

Fusjon Sbanken

4 087

Netto innbetaling av kontanter

10 224

15 974

Kontanter per 31. desember*

333 821

319 510

Herav:

Kontanter og fordringer på sentralbanker

330 263

309 331

Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist

3 559

10 179

1) Balanseført som «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner».

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

216

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M1 Regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

DNB Bank ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB Bank ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskaps-

forskrift. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at årsregnskapsforskriften også gir

adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på

balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.

Konsernintern fusjon

Fusjonen mellom Sbanken ASA og DNB Bank ASA ble fullført 2. mai 2023.

Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Ingen ytterligere vederlag er betalt. Som en del av fusjonen ble

Sbankens nettoeiendeler overført til DNB Bank ASA for å opprettholde konsernkontinuitet i morselskapets regnskap, med unntak av Sbankens

eierskap av det heleide datterselskapet Sbanken Boligkreditt AS og lån til kunder målt til virkelig verdi gjennom totalresultatet (FVOCI) i

Sbanken ASAs regnskap, som ble overført ved selskapskontinuitet. Konsernkontinuitet betyr at identifiserte immaterielle eiendeler og goodwill

fra oppkjøpet av Sbanken i mars 2022, med en total bokført verdi på 4,3 milliarder kroner, er regnskapsført i DNB Bank ASA som følge av

fusjonen.

Sammenliknbare tall for DNB Bank ASA er ikke omarbeidet. Som et resultat av fusjonen økte DNB Bank ASAs egenkapital med 950 millioner

kroner (inkludert 705 millioner i hybridkapital) på fullføringstidspunktet.

Forskjeller i morselskapets regnskapsprinsipper sammenliknet med konsernets regnskapsprinsipper

Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter innregnes til anskaffelseskost. Selskapet vurderer på

slutten av hver rapporteringsperiode om det foreligger indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for

nedskrivning.

Utbytte og konsernbidrag

Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i DNB Bank ASA samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt

konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Styrets forslag til utbytte og konsernbidrag

regnskapsføres som gjeld på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under Annen gjeld og avsetninger i balansen.

Driftssegmenter

Morselskapets årsregnskap oppgir ikke informasjon om driftssegmenter. Denne informasjonen blir gitt i note K2 Segmenter i årsregnskapet til

konsernet.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

217

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning

Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD) som ble

innført i Norge 1. juni 2022.

Regulatorisk kapital målt mot risikovektet beregningsgrunnlag (REA) bestemmer kapitaldekningen. Minstekravet til total ansvarlig kapital er

8 prosent av REA for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. REA er også grunnlag for beregningen av bevaringsbuffer, system-

risikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer.

Finanstilsynets forventer at DNB Bank ASA holder en kapitalkravsmargin (Pillar 2 Guidance) i form av ren kjernekapital (CET1) på 1,25 prosent

av risikovektet beregningsgrunnlag. Ved utgangen av 2023 var det samlede regulatoriske kravet til ren kjernekapitaldekning på 15,5 prosent,

mens den regulatoriske forventningen var på 16,7 prosent (inkludert kapitalkravsmarginen). Kravet vil variere på grunn av motsyklisk buffer og

systemrisikobuffer som bestemmes ut fra engasjementsstørrelse per land og de gjeldende buffersatsene.

Ved utgangen av 2023 hadde DNB Bank ASA en ren kjernekapitaldekning på 19,6 prosent og en kapitaldekning på 25,2 prosent, mot hen-

holdsvis 21,1 og 25,9 prosent ett år tidligere. Risikovektet beregningsgrunnlag var 966 milliarder kroner ved utgangen av 2023, mot 904 milli-

arder kroner året før.

Uvektet kjernekapitalandel, eller «leverage ratio», ble etter den globale finanskrisen introdusert som et supplement til den risikovektede

kapitalberegningen.Kjernekapital er kapitalstørrelsen som benyttes i beregningen. Beregningsgrunnlaget består av eiendeler, med tillegg av

poster utenom balansen, som omregnes med konverteringsfaktorene fra standardmetoden for risikovektet kapitalberegning. I tillegg benyttes

særskilte metoder for beregning av eksponeringsbeløp for derivater og add-on for gjenkjøpsavtaler.

Ved utgangen av 2023 var uvektet kjernekapitalandel for DNB Bank ASA 7,1 prosent mot 7,6 prosent ett år tidligere. DNB oppfyller kravet på

3 prosent med god margin.

Ansvarlig kapital

Beløp i millioner kroner

31.12.23

31.12.22

Egenkapital

227 433

213 851

Hybridkapital inkludert i egenkapital

(21 803)

(15 274)

Netto påløpte renter på hybridkapital inkludert i egenkapital

(201)

(111)

Egenkapital som inngår i ren kjernekapital

205 430

198 465

Fradrag

Overfinansiering av pensjoner

(44)

Goodwill

(6 435)

(2 376)

Utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller

(14)

(24)

Andre immaterielle eiendeler

(1 429)

(1 020)

Forpliktede tilbakekjøp

(5 165)

(1 437)

Justert forventet tap, IRB-porteføljer

(1 553)

(1 412)

Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (AVA)

(933)

(1 047)

Fradrag for problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet

(316)

(49)

Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld målt til virkelig verdi

(33)

(50)

Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser målt til virkelig verdi (DVA)

(380)

(391)

Ren kjernekapital

189 129

190 659

Hybridkapital instrumenter

21 803

15 274

Kjernekapital

210 932

205 934

Evigvarende ansvarlig lånekapital

Ordinær ansvarlig lånekapital

32 772

27 829

Tilleggskapital

32 772

27 829

Tellende ansvarlig kapital

243 704

233 763

Risikovektet beregningsgrunnlag

966 418

904 035

Minimumskrav ansvarlig kapital

77 313

72 323

Ren kjernekapitaldekning (%)

19,6

21,1

Kjernekapitaldekning (%)

21,8

22,8

Kapitaldekning (%)

25,2

25,9

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

218

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M2 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)

De fleste låneporteføljene rapporteres i henhold til IRB-metoden. Eksponeringer mot stater og sentralbanker, regionale myndigheter,

institusjoner, egenkapitalposisjoner og øvrige eiendeler rapporteres etter standardmetoden.

Spesifikasjon av risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

Gjennom-

snittlige

Risiko-

Eksponering,

risikovekter

vektet

nominelt

EAD

i prosent

volum

Kapitalkrav

Beløp i millioner kroner

31.12.23

31.12.22

IRB-metode

Foretak

971 901

768 019

43,3

332 269

26 582

25 824

Herav spesialiserte foretak (SL)

7 214

6 899

33,4

2 304

184

326

Herav små og mellomstore foretak (SMB)

217 485

198 617

46,3

91 973

7 358

6 879

Herav øvrige foretak

747 202

562 503

42,3

237 993

19 039

18 620

Massemarked

249 700

235 895

25,4

59 828

4 786

4 690

Herav sikret med pant i fast eiendom

168 937

23,2

39 196

3 136

2 905

Herav massemarked, øvrige engasjementer

80 763

66 958

30,8

20 631

1 651

1 785

Sum kredittrisiko, IRB-metode

1 221 601

1 003 915

39,1

392 097

31 368

30 514

Standardmetode

Stater og sentralbanker

444 725

443 737

0,0

Regionale og lokale myndigheter

41 815

38 211

1,5

560

Offentlige foretak

81 385

79 917

0,0

Multilaterale utviklingsbanker

54 168

1,1

594

Internasjonale organisasjoner

878

Institusjoner

645 619

576 655

21,1

121 506

9 720

9 701

Foretak

155 669

135 435

69,9

94 644

7 572

7 343

Massemarked, øvrige engasjementer

126 439

56 215

75,0

42 161

3 373

3 083

Massemarked, sikret med pant i fast eiendom

103 653

89 174

36,3

32 359

2 589

113

Misligholdte engasjementer

3 023

2 358

133,7

3 153

252

116

Høyrisiko

473

150,0

709

Obligasjoner med fortrinnsrett

163 190

10,0

16 319

1 306

1 082

Fond, kollektive investeringsforetak

591

59,4

351

Egenkapitalposisjoner, aksjeeksponeringer

139 471

100,0

139 471

11 158

11 812

Andre eiendeler

21 618

67,4

14 562

1 165

688

Sum kredittrisiko, standardmetoden

1 982 718

1 802 092

25,9

466 480

37 318

34 030

Sum kredittrisiko

3 204 320

2 806 007

30,6

858 577

68 686

64 544

Oppgjørsrisiko

Markedsrisiko

Posisjons- og generell risiko for gjeldsinstrumenter

8 116

649

687

Posisjons- og generell risiko for egenkapitalinstrumenter

757

Valutarisiko

Varerisiko

Sum markedsrisiko

8 879

710

740

Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart, CVA-risiko

3 103

248

341

Operasjonell risiko

95 860

7 669

6 697

Sum risikovektet beregningsgrunnlag og kapitalkrav

966 418

77 313

72 323

1) Eksponering ved mislighold, exposure at default.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

219

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M3 Styring av kredittrisiko

Se note K4.

DNB-konsernets samlede eksponering med innvilgede betalingslettelser, i henhold til CRD-definisjon av «forbearance», er vist i tabellen under.

Forbearance

31. desember 2023

31. desember 2022

Beløp i millioner kroner

Gruppe 2

Gruppe 3

Total

Gruppe 2

Gruppe 3

Total

Brutto bokført verdi og uttrukne rammer

8 644

8 292

16 936

14 122

11 711

25 833

Forventet kredittap

2 616

2 651

2 917

2 961

Note M4 Måling av forventet kredittap

Se note K5.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

220

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter

Tabellen under inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds-

verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets-

type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparametere for tilsvarende eiendom-

mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til

maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.

Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som

nettingavtaler og mottatte garantier.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2023

Maksimal

Netto

eksponering

Sikkerhet i

Øvrig

Total

eksponering

Beløp i millioner kroner

for kredittrisiko

eiendom

verdipapirer

sikkerhet

for kredittrisiko

Fordringer på sentralbanker

329 954

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

547 958

113 134

113 135

434 823

Utlån til kunder

1 128 358

531 625

167 727

214 690

914 042

214 315

Sertifikater og obligasjoner

503 075

Finansielle derivater

203 041

94 165

94 235

108 805

Andre eiendeler

21 358

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

i balansen

2 733 743

531 625

280 931

308 857

1 121 413

1 612 330

Garantier

9 138

4 701

4 708

4 430

Udisponerte kredittrammer og tilbud

574 694

67 050

169

81 169

148 388

426 306

Andre forpliktelser

113 375

4 311

15 242

19 553

93 822

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

utenfor balansen

697 207

71 369

169

101 111

172 649

524 558

Total

3 430 949

602 994

281 100

409 968

1 294 062

2 136 887

Herav gjenstand for forventet kredittap:

Fordringer på sentralbanker

329 954

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

547 958

547 957

Utlån til kunder

1 118 294

522 499

75 607

214 670

812 776

305 517

Sertifikater og obligasjoner

191 513

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

i balansen

2 187 719

522 499

75 607

214 672

812 778

1 374 941

Garantier

9 138

4 701

4 708

4 430

Udisponerte kredittrammer og tilbud

574 694

49 857

169

81 168

131 194

443 500

Andre forpliktelser

113 375

4 311

15 242

19 553

93 822

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

utenfor balansen

697 207

54 176

169

101 111

155 455

541 752

Totalt

2 884 925

576 675

75 776

315 782

968 233

1 916 693

Herav gruppe 3:

Utlån til kunder

14 311

5 975

7 301

13 276

1 035

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

i balansen

14 311

5 975

7 301

13 276

1 035

Garantier

856

855

Udisponerte kredittrammer og tilbud

1 383

205

185

390

993

Andre forpliktelser

602

108

199

403

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

utenfor balansen

2 840

296

1 149

1 445

1 396

Totalt

17 151

6 271

8 449

14 721

2 430

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 2,1 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

221

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M5 Kreditteksponering og sikkerheter (forts.)

Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2023:

 Fordringer på sentralbanker: Forretninger med sentralbanker er kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land.

 Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.

 Sertifikater og obligasjoner: Konsernets investeringer i sertifikater og obligasjoner gjøres innenfor rammer for markedsrisiko godkjent av

styret.

 Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt kontant-

sikkerhet.

 Garantier: Se omtale under avsnittet "Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note M3 Styring av kredittrisiko.

 Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 108 722 millioner kroner i maksimal kreditt-

eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av

sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse

med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Retningslinjer for kredittvirksomhet" i note K4 Styring av kredittrisiko.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2022

Maksimal

Netto

eksponering

Sikkerhet i

Øvrig

Total

eksponering

Beløp i millioner kroner

for kredittrisiko

eiendom

verdipapirer

sikkerhet

for kredittrisiko

Fordringer på sentralbanker

309 004

9 470

299 534

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

471 949

11 732

11 734

460 215

Utlån til kunder

1 010 029

427 902

159 995

227 912

815 808

194 221

Sertifikater og obligasjoner

413 878

Finansielle derivater

213 665

163

101 555

101 718

111 947

Andre eiendeler

30 161

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

i balansen

2 448 687

427 902

181 360

329 468

938 730

1 509 957

Garantier

10 136

5 103

5 118

5 018

Udisponerte kredittrammer og tilbud

503 199

59 977

74 729

134 706

368 493

Andre forpliktelser

99 711

5 568

15 825

21 392

78 319

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

utenfor balansen

613 046

65 559

95 657

161 216

451 830

Totalt

3 061 733

493 461

181 360

425 125

1 099 946

1 961 787

Herav gjenstand for forventet kredittap:

Fordringer på sentralbanker

309 004

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

471 949

471 947

Utlån til kunder

1 003 005

421 819

69 342

227 891

719 052

283 953

Sertifikater og obligasjoner

128 443

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

i balansen

1 912 402

421 819

69 342

227 892

719 054

1 193 348

Garantier

10 136

5 103

5 118

5 018

Udisponerte kredittrammer og tilbud

503 199

59 977

75 207

135 184

368 015

Andre forpliktelser

99 711

5 568

15 825

21 392

78 319

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

utenfor balansen

613 046

65 559

96 135

161 694

451 352

Totalt

2 525 448

487 379

69 342

324 027

880 748

1 644 699

Herav gruppe 3:

Utlån til kunder

16 543

3 976

717

11 851

16 543

(0)

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

i balansen

16 543

3 976

717

11 851

16 543

(0)

Garantier

1 539

1 259

280

Udisponerte kredittrammer og tilbud

578

208

104

312

266

Andre forpliktelser

793

590

635

158

Sum maksimal eksponering for kredittrisiko

utenfor balansen

2 909

253

1 953

2 206

703

Totalt

19 452

4 228

717

13 804

18 749

703

1) 69 milliarder kroner er reklassifisert fra øvrig sikkerhet til sikkerhet i verdipapirer.

Det er ikke innregnet tapsavsetning for finansielle eiendeler på 1,4 milliarder kroner i gruppe 3 på grunn av sikkerhetsstillelsen.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

222

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M6 Kreditteksponering per risikoklasse

Tabellen under viser utlån til kunder og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder per risikoklasse. Fordelingen mellom risikoklasser er

basert på IRB PD som vist i tabellen DNBs risikoklassifisering i note K4. Se også avsnittet Sannsynlighet for mislighold (PD) i note K5 for

beskrivelse av sammenhengen mellom IRB PD og IFRS PD. Beløpene er brutto bokført verdi og maksimal eksponering før nedskrivninger.

Utlån per 31. desember 2023

Lån til

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

virkelig verdi

Totalt

Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold

1 - 4

595 320

12 242

198 383

805 945

5 - 7

164 666

60 256

34 871

259 793

8 - 10

21 125

23 670

4 871

49 666

Kredittforringet

18 649

1 180

19 829

Totalt

781 111

96 168

18 649

239 305

1 135 233

Utlån per 31. desember 2022

Lån til

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

virkelig verdi

Totalt

Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold

1 - 4

569 398

18 906

112 633

700 937

5 - 7

161 113

52 587

32 431

246 130

8 - 10

18 313

27 043

2 191

47 547

Kredittforringet

21 696

713

22 409

Totalt

748 823

98 537

21 696

147 968

1 017 023

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold

1 - 4

439 826

4 934

444 760

5 - 7

78 069

18 115

96 185

8 - 10

5 330

5 232

10 561

Kredittforringet

3 045

Totalt

523 225

28 281

3 045

554 552

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Risikoklasse basert på sannsynlighet for mislighold

1 - 4

379 888

7 141

387 028

5 - 7

65 196

13 751

78 947

8 - 10

5 819

8 582

14 401

Kredittforringet

3 112

Totalt

450 903

29 474

3 112

483 489

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

223

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M7 Nedskrivninger på finansielle instrumenter

2023

2022

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Opprettede og kjøpte

(7)

(12)

(33)

(52)

Økt forventet kredittap

(530)

(1 130)

(3 601)

(5 260)

(556)

(962)

(3 014)

(4 533)

Redusert forventet kredittap

387

984

3 374

4 745

433

822

3 409

4 664

Fraregning

240

327

244

405

Konstateringer

(840)

(577)

(578)

Inngått på tidligere konstaterte tap

232

Annet

Totale nedskrivninger

(119)

(102)

(627)

(848)

(50)

(53)

160

Kontraktsregulerte utestående beløp for finansielle eiendeler som ble nedskrevet i løpet av rapporteringsperioden, og som fremdeles er under-

lagt håndhevingsaktiviteter var 69 millioner kroner per 31. desember 2023 (41 millioner per 31. desember 2022).

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

224

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M8 Utvikling i brutto balanseført verdi og maksimal eksponering

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for brutto balanseført verdi og maksimal eksponering for utlån til kunder til

amortisert kost og finansielle garantier og utrukne rammer. Maksimal eksponering for kredittrisiko er brutto balanseført verdi av utlån til kunder

pluss ikke balanseført eksponering, som hovedsakelig omfatter finansielle garantier, utrukne rammer og tilbud. Avstemmingspostene inkluderer

følgende:

 Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko.

 Endringer som skyldes fraregning av lån og finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.

 Endringer som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.

 Valutakursendringer og andre endringer som påvirker brutto bokført verdi og maksimal eksponering.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Brutto balanseført verdi per 1. januar 2022

670 921

77 556

26 294

774 772

Overføring til gruppe 1

57 506

(53 629)

(3 878)

Overføring til gruppe 2

(97 727)

99 823

(2 096)

Overføring til gruppe 3

(2 382)

(3 450)

5 832

Opprettede og kjøpte

287 675

11 214

2 042

300 932

Fraregning

(165 715)

(32 908)

(6 493)

(205 117)

Valutakursendringer

(1 456)

(69)

(6)

(1 531)

Brutto balanseført verdi per 31. desember 2022

748 823

98 537

21 696

869 056

Overføring til gruppe 1

54 439

(51 933)

(2 507)

Overføring til gruppe 2

(79 023)

83 157

(4 134)

Overføring til gruppe 3

(2 772)

(6 299)

9 071

Opprettede og kjøpte

289 036

15 014

1 653

305 703

Fusjon Sbanken ASA

2 636

2 378

542

5 557

Fraregning

(236 001)

(45 228)

(7 688)

(288 916)

Valutakursendringer

3 972

541

4 528

Brutto balanseført verdi per 31. desember 2023

781 111

96 168

18 649

895 928

Finansielle garantier og utrukne rammer

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Maksimal eksponering per 1. januar 2022

507 789

19 998

5 233

533 020

Overføring til gruppe 1

17 121

(15 315)

(1 806)

Overføring til gruppe 2

(31 267)

31 375

(107)

Overføring til gruppe 3

(623)

(338)

961

Opprettede og kjøpte

342 466

2 099

1 466

346 031

Fraregning

(386 988)

(8 386)

(2 636)

(398 009)

Valutakursendringer

2 406

2 447

Maksimal eksponering per 31. desember 2022

450 903

29 474

3 112

483 489

Overføring til gruppe 1

13 745

(13 134)

(611)

Overføring til gruppe 2

(20 440)

20 534

(94)

Overføring til gruppe 3

(657)

(1 357)

2 014

Opprettede og kjøpte

366 724

2 523

589

369 836

Fusjon Sbanken ASA

29 386

145

29 541

Fraregning

(319 435)

(10 055)

(1 983)

(331 473)

Valutakursendringer

2 999

151

3 159

Maksimal eksponering per 31. desember 2023

523 225

28 281

3 045

554 552

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

225

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter

Tabellen under avstemmer inngående mot utgående balanse for akkumulerte nedskrivninger på utlån til kunder til amortisert kost og finansielle

garantier og utrukne rammer. Avstemmingspostene inkluderer følgende:

 Overføringer mellom grupper som følge av vesentlig endring i kredittrisiko. Overføringen antas å skje før den etterfølgende nye målingen av

avsetningen.

 Endringer som skyldes overføring mellom 12-måneders forventet kredittap i gruppe 1 og forventet kredittap i levetiden i gruppene 2 og 3.

 Endringer i avsetning som skyldes opprettelse av nye finansielle instrumenter i løpet av perioden.

 Økninger og nedganger i forventet kredittap som følge av endringer i parametre og forutsetninger, inkludert makroframskrivninger, i tillegg til

effekten av delvis tilbakebetaling på eksisterende fasiliteter og tilbakeføring av tidsverdien av diskonterte verdier grunnet tidsforløp.

 Endringer i avsetning som skyldes fraregning av finansielle garantier og utrukne rammer i løpet av perioden.

 Konstateringer, valutakursendringer og andre endringer som påvirker det forventede kredittapet.

Utlån til amortisert kost

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022

(433)

(494)

(7 979)

(8 905)

Overføring til gruppe 1

(184)

165

Overføring til gruppe 2

(89)

Overføring til gruppe 3

(26)

Opprettede og kjøpte

(164)

(57)

(221)

Økt forventet kredittap

(335)

(701)

(3 255)

(4 291)

Redusert (reversert) forventet kredittap

492

323

2 501

3 316

Konstatering

2 669

Fraregning

211

244

523

Valutakursendringer

Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022

(483)

(617)

(5 806)

(6 905)

Overføring til gruppe 1

(309)

221

Overføring til gruppe 2

(103)

Overføring til gruppe 3

(54)

Opprettede og kjøpte

(163)

(49)

(212)

Økt forventet kredittap

(272)

(717)

(3 307)

(4 296)

Redusert (reversert) forventet kredittap

558

354

2 875

3 787

Konstatering

952

Fraregning

149

224

Fusjon Sbanken ASA

(12)

(46)

(252)

(309)

Valutakursendringer

(2)

(3)

(5)

(10)

Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023

(569)

(761)

(5 442)

(6 771)

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

226

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M9 Utvikling i akkumulerte nedskrivninger av finansielle instrumenter (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer

Beløp i millioner kroner

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Akkumulerte nedskrivninger per 1. januar 2022

(169)

(250)

(669)

(1 087)

Overføring til gruppe 1

(117)

111

Overføring til gruppe 2

(29)

Overføring til gruppe 3

(5)

Opprettede og kjøpte

(127)

(16)

(144)

Økt forventet kredittap

(53)

(150)

(22)

(225)

Redusert (reversert) forventet kredittap

263

105

476

845

Fraregning

Valutakursendringer

(1)

(2)

Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2022

(165)

(173)

(203)

(540)

Overføring til gruppe 1

(94)

Overføring til gruppe 2

(22)

Overføring til gruppe 3

(14)

Opprettede og kjøpte

(178)

(95)

(273)

Økt forventet kredittap

(62)

(171)

(110)

(343)

Redusert (reversert) forventet kredittap

268

112

465

Fraregning

102

Fusjon Sbanken ASA

(2)

(1)

(5)

Valutakursendringer

(1)

(2)

Akkumulerte nedskrivninger per 31. desember 2023

(210)

(181)

(205)

(596)

For forklarende kommentarer om nedskrivninger på finansielle instrumenter, se styrets årsberetning.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

227

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

næringssegment

Utlån til kunder per 31. desember 2023

Akkumulerte nedskrivninger

Brutto

balanseført

Lån til

Beløp i millioner kroner

verdi

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

virkelig verdi

Totalt

Bank, forsikring og porteføljeforvaltning

92 760

(16)

(17)

(45)

92 681

Næringseiendom

224 697

(158)

(68)

(486)

224 067

Shipping

19 630

(8)

(1)

(206)

19 415

Olje, gass og offshore

19 609

(4)

(3)

(1 018)

18 584

Strøm og fornybar energi

37 663

(12)

(16)

(766)

36 869

Helsetjenester

4 489

(1)

(0)

(12)

4 477

Offentlig sektor

1 818

(0)

1 818

Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk

70 245

(11)

(46)

(120)

70 154

Varehandel

45 527

(37)

(101)

(282)

45 107

Industri

39 333

(29)

(37)

(155)

39 112

Teknologi, media og telekom

13 700

(4)

(8)

(43)

13 644

Tjenesteyting

78 952

(75)

(134)

(403)

78 349

Boligeiendom

105 478

(68)

(28)

(382)

2 097

107 097

Privatpersoner

83 769

(77)

(159)

(331)

236 913

320 116

Øvrige næringer

58 257

(68)

(142)

(1 193)

56 868

Totalt

895 928

(569)

(761)

(5 442)

239 201

1 128 358

1) Herav 66 698 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Utlån til kunder per 31. desember 2022

Akkumulerte nedskrivninger

Brutto

balanseført

Lån til

Beløp i millioner kroner

verdi

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

virkelig verdi

Totalt

Bank, forsikring og porteføljeforvaltning

73 586

(17)

(15)

(71)

73 493

Næringseiendom

219 606

(129)

(53)

(391)

129

219 161

Shipping

22 120

(15)

(1)

(189)

21 916

Olje, gass og offshore

28 358

(5)

(8)

(2 339)

26 007

Strøm og fornybar energi

37 117

(12)

(596)

36 498

Helsetjenester

4 404

(1)

(0)

4 403

Offentlig sektor

5 947

(0)

5 948

Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk

64 933

(13)

(29)

(133)

187

64 945

Varehandel

44 700

(37)

(49)

(199)

44 420

Industri

37 614

(21)

(31)

(92)

37 470

Teknologi, media og telekom

13 226

(4)

(26)

13 192

Tjenesteyting

74 524

(62)

(92)

(349)

74 033

Boligeiendom

100 789

(53)

(28)

(241)

1 953

102 422

Privatpersoner

84 017

(58)

(176)

(265)

145 562

229 080

Øvrige næringer

58 115

(56)

(119)

(916)

57 044

Totalt

869 056

(483)

(617)

(5 806)

147 879

1 010 029

1) Herav 56 872 millioner kroner i repo handelsvolumer.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

228

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M10 Utlån og finansielle garantier og utrukne rammer til kunder etter

næringssegment (forts.)

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2023

Akkumulerte nedskrivninger

Maksimal

Beløp i millioner kroner

eksponering

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Bank, forsikring og porteføljeforvaltning

26 467

(17)

(4)

(0)

26 446

Næringseiendom

28 930

(21)

(2)

28 905

Shipping

13 487

(4)

(0)

13 483

Olje, gass og offshore

56 701

(7)

(0)

56 694

Strøm og fornybar energi

55 278

(17)

(8)

55 253

Helsetjenester

3 535

(2)

3 531

Offentlig sektor

7 235

(0)

7 235

Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk

24 485

(3)

(0)

24 479

Varehandel

33 133

(28)

(35)

(12)

33 058

Industri

45 927

(30)

(15)

(4)

45 878

Teknologi, media og telekom

26 136

(6)

(5)

(30)

26 096

Tjenesteyting

22 250

(22)

(49)

(9)

22 169

Boligeiendom

25 275

(25)

(9)

25 232

Privatpersoner

160 740

(9)

(20)

(3)

160 707

Øvrige næringer

24 973

(18)

(29)

(135)

24 790

Totalt

554 552

(210)

(181)

(205)

553 956

Finansielle garantier og utrukne rammer per 31. desember 2022

Akkumulerte nedskrivninger

Maksimal

Beløp i millioner kroner

eksponering

Gruppe 1

Gruppe 2

Gruppe 3

Totalt

Bank, forsikring og porteføljeforvaltning

23 307

(8)

(1)

(0)

23 298

Næringseiendom

31 522

(18)

(2)

31 501

Shipping

6 009

(4)

(0)

6 005

Olje, gass og offshore

35 759

(6)

(3)

(20)

35 730

Strøm og fornybar energi

45 992

(12)

(11)

45 970

Helsetjenester

2 372

(1)

(0)

2 371

Offentlig sektor

8 052

(0)

8 052

Fiske, fiskeoppdrett og jordbruk

22 091

(4)

(2)

(0)

22 086

Varehandel

30 497

(17)

(20)

(9)

30 451

Industri

40 416

(19)

(13)

(2)

40 382

Teknologi, media og telekom

9 479

(4)

(8)

(1)

9 467

Tjenesteyting

23 727

(22)

(35)

(9)

23 661

Boligeiendom

35 687

(18)

(7)

35 654

Privatpersoner

140 526

(6)

(19)

(3)

140 498

Øvrige næringer

28 052

(26)

(53)

(150)

27 823

Totalt

483 489

(165)

(173)

(203)

482 948

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

229

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M11 Markedsrisiko

Se note K12.

Note M12 Rentefølsomhet

Se note K13.

Note M13 Valutaposisjoner

Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i

valutaposisjonen med balanseført beløp.

Netto valutaeksponering

Beløp i millioner kroner

31.12.23

31.12.22

USD

1 119

1 350

EUR

(1)

(1 036)

GBP

(22)

(40)

SEK

(237)

(29)

DKK

242

CHF

(4)

JPY

(1)

Øvrige

141

Sum utenlandsk valuta

1 192

389

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

230

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring

Mesteparten av derivattransaksjonene i DNB relaterer seg til kundehandel, hvilket innebærer at DNB tilrettelegger for at kunder kan overføre,

modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. Derivater brukes også til å sikre valuta- og renterisiko som oppstår i forbindelse

med finansiering og långivning. I tillegg bedriver Markets egenhandel med derivater og opptrer også som “market maker“. En “market maker“ er

forpliktet til å stille både salgs- og kjøpspriser med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskursen samt minimum volum. En “market maker“

handler alltid for egen regning.

DNB benytter et spekter av finansielle derivater både til trading og sikring. OTC-derivater (“Over the counter“) er kontrakter som aktørene inngår

seg imellom utenfor børs, der vilkårene forhandles direkte med motpartene. OTC-derivater handles som regel under standardiserte ISDA-

hovedavtaler (International Swaps and Derivatives Association) mellom DNB og motpartene. Børsomsatte derivater er derivatkontrakter med

standardiserte vilkår for beløp og oppgjørsdatoer, som kjøpes og selges på regulerte børser.

31. desember 2023

31. desember 2022

Nominelle

Positiv

Negativ

Nominelle

Positiv

Negativ

verdier

markeds-

verdier

markeds-

Beløp i millioner kroner

totalt

verdi

totalt

verdi

Derivater trading

Renterelaterte kontrakter

FRA-kontrakter

1 022 335

2 506

2 427

819 818

2 467

2 121

Swapper

4 626 695

88 127

84 659

4 063 945

85 885

86 234

OTC-opsjoner

242 324

1 735

1 681

106 245

1 780

1 759

Sum renterelaterte kontrakter

5 891 354

92 367

88 768

4 990 008

90 132

90 114

Valutarelaterte kontrakter

Terminer

101 540

7 074

7 681

64 770

7 956

7 947

Swapper

1 830 421

45 590

75 520

1 916 814

29 664

34 897

OTC-opsjoner

31 412

997

664

29 053

1 632

1 370

Sum valutarelaterte kontrakter

1 963 373

53 660

83 865

2 010 637

39 252

44 215

Egenkapitalrelaterte kontrakter

Terminer

801

1 103

1 096

1 623

1 125

1 142

Annet

2 623

502

371

2 893

468

367

Sum OTC-derivater

3 424

1 605

1 468

4 515

1 593

1 509

Futures

2 315

3 631

Annet

1 835

2 479

Sum børsomsatte kontrakter

4 150

6 109

Sum egenkapitalrelaterte kontrakter

7 574

1 636

1 502

10 625

1 626

1 546

Varerelaterte kontrakter

Swapper og opsjoner

72 927

6 351

5 651

79 631

21 905

20 842

Sum varerelaterte kontrakter

72 927

6 351

5 651

79 631

21 905

20 842

Sum finansielle derivater trading

7 935 228

154 014

179 786

7 090 900

152 915

156 716

Derivater sikringsbokføring

Virkelig verdi-sikring av renterisiko

Renteswapper

333 407

11 974

10 105

308 798

11 520

14 958

Sum finansielle derivater sikringsbokføring

333 407

11 974

10 105

308 798

11 520

14 958

Sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt for finansielle derivater

Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt

37 053

31 496

49 230

35 147

Sum finansielle derivater

8 268 636

203 041

221 388

7 399 698

213 665

206 820

Risiko knyttet til finansielle derivater

Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en

integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note K12 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av

disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kreditt-

risikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten redu-

seres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note K4 Styring av kredittrisiko for

omtale av motpartsrisiko.

DNB benytter basisswapper og rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar

opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta

en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på

basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2023 var

det en økning i verdien på 542 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenliknet med en reduksjon i verdien på 761 millioner kroner i 2022.

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

231

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M14 Finansielle derivater og sikringsbokføring (forts.)

Sikringsbokføring

DNB benytter virkelig verdi-sikring av renterisiko på investeringer i sertifikater og obligasjoner i valuta med fast rente, utstedte obligasjoner og

ansvarlige lån med fast rente i valuta og nettoinvesteringssikring på utenlandske datterselskaper for å minske eller eliminere en uoverens-

stemmelse i måling eller innregning. Både derivater og ikke-derivative instrumenter øremerkes som sikringsinstrumenter i sikringsforholdene

som kvalifiserer for sikringsbokføring.

I virkelig verdi-sikring av renterisiko konverteres renterisikoeksponeringen på investeringer og gjeld fra fast til flytende rente. Kun renterisiko

beregnet som virkelig verdi av endringer i interbank swap-renten er sikret.

De sentrale vilkårene for sikringsinstrumentene og sikringsobjektene er satt slik at de samsvarer ved inngåelsen av sikringen og sikringsgraden

er 1:1. Dermed var det ingen vesentlig sikringsineffektivitet for året.

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2023

Kumulativ virkelig

Verdiendringer

verdijustering av

brukt til å beregne

Beløp i millioner kroner

Balansepost

Bokført verdi

sikringsobjektet

sikringsineffektivitet

Sikret eksponering

Investering i

obligasjoner

Sertifikater og obligasjoner

til virkelig verdi

106 245

(2 743)

2 824

Utstedte obligasjoner

Verdipapirgjeld

104 400

(1 824)

(4 296)

Etterstilte seniorobligasjoner

Verdipapirgjeld

94 929

(3 250)

(2 984)

Ansvarlig lån

Verdipapirgjeld

19 778

116

(504)

Sikringsinstrument

Renteswapper

Finansielle derivater

4 672

Virkelig verdi-sikring av renterisiko per 31. desember 2022

Kumulativ virkelig

Verdiendringer

verdijustering av

brukt til å beregne

Beløp i millioner kroner

Balansepost

Bokført verdi

sikringsobjektet

sikringsineffektivitet

Sikret eksponering

Investering i

obligasjoner

Sertifikater og obligasjoner

til virkelig verdi

82 853

(5 786)

(5 680)

Utstedte obligasjoner

Verdipapirgjeld

134 416

(5 699)

6 949

Etterstilte seniorobligasjoner

Verdipapirgjeld

54 827

(5 673)

4 011

Ansvarlig lån

Verdipapirgjeld

18 027

(322)

285

Sikringsinstrument

Renteswapper

Finansielle derivater

(5 666)

Det akkumulerte beløpet for justeringer av virkelig verdi-sikring i balanseoppstillingen for sikringsobjekter som ikke lenger justeres for sikrings-

gevinster og -tap var 20 millioner kroner per 31. desember 2023.

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2023

Løpetid

Inntil

Fra 1 mnd.

Fra 3 mnd.

Fra 1 år

Beløp i millioner kroner

1 mnd.

inntil 3 mnd.

inntil 1 år

inntil 5 år

Over 5 år

Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier

Investeringer i obligasjoner

168

9 644

97 290

3 219

Sikring av utstedte obligasjoner

673

11 479

28 823

161 541

2 074

Sikring av ansvarlig lån

18 497

Restløpetid for renteswapper brukt som sikringsinstrumenter per 31. desember 2022

Løpetid

Inntil

Fra 1 mnd.

Fra 3 mnd.

Fra 1 år

Beløp i millioner kroner

1 mnd.

inntil 3 mnd.

inntil 1 år

inntil 5 år

Over 5 år

Virkelig verdi-sikring av renterisiko, nominelle verdier

Investeringer i obligasjoner

1 914

1 082

4 192

72 927

9 466

Sikring av utstedte obligasjoner

8 509

42 899

137 306

13 009

Sikring av ansvarlig lån

1 867

6 594

473

8 560

Innhold

> Redegjørelse og resultater > Årsregnskap DNB Bank ASA

232

DNB-konsernet Årsrapport 2023

Note M15 Likviditetsrisiko