Gyldendal er Norges største bokkonsern, med virksomheter i alle ledd – fra forlag og innholdsproduksjon, til distribusjon, handel, markedsplasser og tjenester. I hundre år har vi skapt og formidlet historier som beveger, bygger kunnskap og former samfunnet.
Vårt mål er å få betydning for enda flere og styrke verdien av det vi gjør. Vi skaper positive endringer gjennom å spre leseglede, styrke det norske språket, fremme litteratur og læring, og utvikle distribusjon og handel som en sentral kraft i vår verdikjede. Slik tar vi en aktiv rolle i samfunnsutviklingen og bidrar til et opplyst offentlig ordskifte basert på ytringsfrihet og meningsmangfold. Vi tilbyr innhold i ulike formater, tilpasser oss nye behov og møter lesere, lyttere, brukere og kunder der de er – fra bok- og netthandel til digitale plattformer og tjenester.
Vår visjon er å bidra til et mer opplyst, engasjerende og inkluderende samfunn. Fundamentet vårt er bygget på grunnleggende demokratiske verdier, derfor har også måten vi skaper resultater på stor betydning.
Det børsnoterte Gyldendal ASA er morselskap i konsernet. Her legges Gyldendals helhetlige strategi. Konsernets hovedkontor er Gyldendalhuset på Sehesteds plass i Oslo sentrum.
1 753
Medarbeidere
2 917 MNOK
Driftsinntekter
113 MNOK
EBIT
Driftsinntektene i 2025 endte på 2 917 MNOK som er en vekst på 7 % mot året før. Gyldendal har de siste årene intensivert arbeidet med å omstille virksomhetene. Dette gir resultater i form av lavere kostnader og økte inntekter. 2025 ble også et år med god utvikling i markedene, med økt etterspørsel for papirbøker i både allmennfeltet og studentmarkedene. EBIT ble 113 MNOK i 2025, en forbedring på 54 MNOK fra 2024. Lønnsomheten i konsernet er styrket de siste to årene, men arbeidet med å tilpasse oss endringene i våre markeder vil fortsette i årene fremover.
257 MNOK
Inntekter i felleskontrollerte selskaper*
*Gyldendals felleskontrollerte selskaper Fabel Lyd AS og Bokklubben AS omsatte i 2025 for 257Â MNOK. Gyldendals eierandel i selskapene er henholdsvis 50 % og 48,5 %. Felleskontrollerte selskaper behandles etter egenkapitalmetoden og inntektene er dermed ikke en del av driftsinntektene i konsernregnskapet.
«2025 ble et år med godt salg av bøker i ulike sjangre og formater, for både bransjen og Gyldendal.»
| Konsolidert regnskap Gyldendal ASA (MNOK) | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 2Â 521 | 2Â 678 | 2Â 686 | 2Â 731 | 2Â 917 |
| Vekst | 8Â % | 6Â % | 0Â % | 2Â % | 7Â % |
| EBIT | 39 | 54 | -14 | 59 | 113 |
| CapEx | -136 | -100 | -97 | -77 | -85 |
| Egenkapital | 958 | 926 | 897 | 930 | 970 |
| Egenkapitalandel | 42Â % | 39Â % | 41Â % | 41Â % | 42Â % |
2025 ble et godt år for den norske bokbransjen. Gyldendal økte inntektene med 7 % og inkludert vår andel av deleide selskaper passerte konsernets samlede inntekter 3 milliarder kroner. Økte inntekter og effekter fra løpende omstilling og effektivisering bidro til en bedret lønnsomhet.
Hundre år etter etableringen av Gyldendal Norsk Forlag i 1925 har vi gjennom jubileumsåret ønsket å holde blikket rettet fremover, med slagordet «Historien fortsetter». Det er forankret i arven vår, i vårt arbeid for ytringsfrihet, språk og litteratur, og er en forpliktelse om kontinuitet gjennom fornyelse.
Arbeidet med leselyst og lesekompetanse har stått sentralt hos Gyldendal også gjennom jubileet, og vi er glade for den økende interessen og etterspørselen etter bøker i 2025.
Digitalisering har åpnet for nye måter å dele historier og kunnskap, og gitt bokbransjen mulighet til å nå et bredere publikum. I dag eksisterer papirboken side om side med lydbøker og andre digitale formater, og litteraturen kan være til stede i flere deler av hverdagen.
Samtidig ser vi bekymringsfulle trekk knyttet til utviklingen som følge av økt skjermbruk og digitalisering. Grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving, selve fundamentet i kunnskapssamfunnet, er i ferd med å svekkes, særlig blant unge. Dette skjer i en tid der vi overlater stadig flere oppgaver som å lese, skrive og tenke, til maskiner.
Begrepet «lesekrise» beskriver situasjonen der mange leser mindre, kortere og mer overfladisk enn før. Det betyr ikke at alle leser mindre; men at forskjellene øker. De som leser mye, leser mer, mens de som leser lite, leser enda mindre. Dette kan gi negative konsekvenser for konsentrasjon, læring, kritisk tenkning, demokratisk deltakelse og økte sosiale forskjeller.
I løpet av jubileumsåret har vi hatt høytlesningsarrangementer for barn over hele landet og laget en ressursbank for høytlesning for lærere. Vi har hatt et utall arrangementer med nobelprisvinnere og forfattere fra inn- og utland, holdt debatter og seminarer om litteratur, leselyst og ytringsfrihet. Dette har synliggjort Gyldendals rolle i norsk offentlighet og styrket vårt engasjement for litteraturens betydning.
Gyldendal opererer i markeder med store bevegelser fra år til år. Den positive resultatutviklingen de siste to årene er en bekreftelse på at omstillingsarbeidet er i rute og gir grunn til optimisme. Vi er samtidig ydmyke for at vi står overfor videre omstilling i bransjen og i Gyldendal.
Vi følger utviklingen innen skole og utdanning tett for å kunne utforme læremidler i tråd med læreplaner og pensum, og møte behovene til elever og studenter. I grunnskolen pekes det ofte på begrensede kommunale ressurser som årsak til mangel på oppdaterte læremidler, til tross for økte politiske mål og statlige bevilgninger. I fjor så vi et videre fall i markedet for skolebøker.
I allmennmarkedet var det for første gang på 10 år volumvekst for norske papirbøker, og veksten var høyere enn for lyd- og e-bøker. Dette skyldes historisk sterke salgstall for flere bestselgere, men også en tydelig vekst i bredden av titler som etterspørres. En stadig større andel av salget går via digitale kanaler, der også engelskspråklige bøker har høy vekst.
Gyldendal hadde solid vekst i salget av bøker i ARK Bokhandel, lydtjenesten Fabel og i våre allmennforlag. I markedet for fag- og pensumbøker økte vi salget, mens det gikk tilbake i undervisningsmarkedet i etterkant av reformen Fagfornyelsen. Forlagssentralen hadde god vekst og bidro til effektivisering av de fysiske verdikjedene. Rettsdata fortsatte inntektsveksten, blant annet gjennom økt etterspørsel etter skreddersydde KI-baserte verktøy.
Som følge av denne utviklingen styrket vi posisjonene i både allmennmarkedet, og i skole- og utdanningsmarkedet. En viktig årsak er samspillet mellom våre digitale plattformer og tjenester, og de fysiske verdikjedene. I 2025 solgte vi over halvparten av volumene gjennom digitale kanaler som netthandel, bokklubb, lydstrømmetjeneste, rettskildetjeneste og skoleplattform. Sammen med vårt butikknettverk over hele landet gir dette oss verdifull innsikt, og en sterkere evne til å konkurrere om tid og oppmerksomhet.
Gyldendal hadde gjennom året en rekke sterke utgivelser og betydelig gjennomslag i markedet. Den omfattende lanseringen av På min vakt av Jens Stoltenberg, utgitt i tolv land, ble et av årets store høydepunkter. Tore Skeies Hardråde ble møtt med stor interesse fra både kritikere og lesere. Ingvild Rishøis Stargate; en julefortelling har rukket å bli en juleklassiker siden den ble gitt ut i 2021.
Flere av våre forfattere og forlag ble tildelt høythengende priser. Kyrre Andreassens Ikke mennesker jeg kan regne med mottok Kritikerprisen for skjønnlitteratur, og Thea Selliaas Thorsen ble tildelt Kritikerprisen for beste oversettelse for Metamorfoser av Ovid, begge utgitt på Gyldendal. Sigurd Hverven mottok Kritikerprisen for Hegel. En ganske enkel bok om en vanskelig filosof (Dreyers Forlag / Forente Forlag). Eva Fretheim ble tildelt både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for Fuglekongen (Tiden). Hilde Hagerup mottok Brageprisen for ungdomsromanen Du eneste (Gyldendal), og Gunnhild Øyehaug ble tildelt Nynorsk litteraturpris for Her kjem sola (Kolon).
Perioden som er lagt bak oss, har tydeliggjort betydningen av kontinuitet og nødvendigheten av fornyelse. Fjorårets resultater bygger på en samlet innsats fra mange. Forfattere, medarbeidere og samarbeidspartnere har gjennom kvalitet i innhold og tjenester, solide leveranser og godt samspill bidratt til å styrke Gyldendals posisjoner. Dette gir et godt utgangspunkt for videre utvikling i årene som kommer.
Historien fortsetter!
Gyldendal har gjennom årene gitt ut bøker av en rekke nobelprisvinnere i litteratur, og er det forlagshuset i verden som har utgitt flest nobelprisvinnende forfattere. Listen strekker seg fra Bjørnstjerne Bjørnsons pris i 1903 til Han Kang i 2024. Til sammen har Gyldendal utgitt 68 nobelprisvinnere:
* Tiden Norsk Forlag
** Pax Forlag
Gyldendals legat deler ut en pris hvert år, vekselvis Gyldendalprisen og Sultprisen. Gyldendalprisen på 500 000 kroner deles ut til et etablert, eminent forfatterskap, Sultprisen på 250 000 kroner deles ut til et yngre, eminent forfatterskap. Prisene gis uavhengig av forlagstilknytning. I 2025 gikk Sultprisen til Kathrine Nedrejord, som er forfatter hos Forlaget Oktober. For oversikt over tidligere prismottagere, se Litterære priser hos Gyldendal | Gyldendal
ARKs barnebokpris tildeles årets beste barnebok. I juryen sitter over 10 000 femte-, sjette- og syvendetrinnselever fra skoler over hele landet. Vinner i 2025 ble Skyggene i skolegården av A. Audhild Solberg (Aschehoug).
Gyldendalstipendet er ment å gi nye litterære stemmer tid og økonomisk rom til å utvikle seg og er tiltenkt skrivende med minoritetserfaring. Stipendet er søknadsbasert og består av en total sum på inntil 200 000 kroner. Vinnere i 2025 ble Remi Skytterstad og Bjarne Bjørnevik.
I 2025 ble Gyldendals Wassmo-stipend delt ut for første gang. Stipendet er opprettet i Herbjørg Wassmos navn for å hedre hennes livsverk og litterære arv, samt hennes engasjement for solidaritet og samhold mellom forfattere. Stipendet tildeles et av Gyldendals yngre forfatterskap som har utmerket seg med høy litterær kvalitet og et tydelig potensial for videre utvikling. I 2025 gikk stipendet til Kristin Vego.
Gyldendals lærebokstipend deles ut av Gyldendal Akademisk og er en stipendpott på totalt 400 000 kroner. Stipendet er søknadsbasert og skal gi forfattere økonomisk rom til å utvikle nye lærebøker og faglitterære prosjekter for høyere utdanning.
Gyldendal opplevde i 2025 økt etterspørsel etter bøker på tvers av sjangre og formater, med særlig vekst i salget av norske papirbøker i allmennmarkedet og lærebøker i høyere utdanning. Dette representerte et positivt avvik fra en tiårig nedgangstrend for papirbøker på norsk. Samtidig fortsatte utviklingen vi har sett de siste årene, med økende salg av bøker på engelsk og økt lytting til lydbøker. Som en ledende aktør i den norske bokbransjen, med virksomheter i flere deler av verdikjeden, har Gyldendal både påvirket utviklingen i bransjen, og samtidig dratt nytte av positiv utvikling i våre markeder. Kombinasjonen av økt salg og kontrollert kostnadsnivå styrket konsernets lønnsomhet ytterligere i 2025. Driftsresultatet endte på 113 MNOK, en forbedring på 54 MNOK fra året før.
Gyldendals jubileumsår ble et viktig år for konsernet. I tillegg til en rekke vellykkede arrangementer for forfattere, kunder, samarbeidspartnere og ansatte, ble det et år med markant forbedring i de økonomiske resultatene. ARK Bokhandel, Forlagssentralen, lydboktjenesten Fabel og vår portefølje av ulike forlag og imprint leverte alle tosifret inntektsvekst i 2025. Vi så også økende etterspørsel og vekst innen salg av bøker til studenter innen høyere utdanning.
De siste årene har Gyldendal styrket arbeidet med å omstille virksomheten, både for å møte endret etterspørsel og kundeadferd, og for å effektivisere verdikjeder og interne prosesser. Arbeidet gir nå konkrete resultater, med både inntektsvekst og en mer kostnadseffektiv drift.
Konsernets driftsinntekter økte fra 2 731 MNOK i 2024 til 2 917 MNOK i 2025, en vekst på 7 %. Driftsresultatet ble forbedret fra 59 MNOK i 2024 til 113 MNOK i 2025. Siden 2023 er konsernets samlede inntekter økt med 231 MNOK og driftsresultatet er forbedret med til sammen 127 MNOK.
Sett opp mot 2024 har forretningsområdet Forlag og innholdsproduksjon en flat utvikling i inntektene i 2025, fra 801 MNOK i 2024 til 804 MNOK i 2025. Utviklingen preges i stor grad av nedgang i salget av papirbøker til skolene i etterkant av reformen Fagfornyelsen, mens utviklingen innen øvrige forlagsvirksomheter er positive. Fallet i salg av skolebøker var større enn forventet, til tross for økt oppmerksomhet rundt mangelen på læremidler i norske klasserom.
Gyldendals litterære forlag har en portefølje av 13 redaksjoner med ulike profiler og tilnærminger i allmennmarkedet. I tillegg til redaksjonene i Gyldendal Litteratur når vi ut til norske lesere gjennom Tiden, Kolon, Megafon, Press, Spartacus, Dreyer, Pax, Omnipax og Gyldendals felles lydredaksjon. Alle redaksjoner opplevde i 2025 økt etterspørsel etter bøker i ulike formater.
Sammenlignet med de foregående årene har våre Handels- og markedsplasser gjennom 2025 hatt en sterkere utvikling. Inntektene økte fra 2 003 MNOK i 2024 til 2 204 MNOK i 2025, en økning på
10 %. For å møte endret etterspørsel i markedet har ARK Bokhandel tilpasset kampanjer og pristilbud, som i kombinasjon med økt trafikk på ARK.no og i våre butikker, har bidratt til inntektsvekst. ARK har 157 butikker over hele landet som sammen med netthandel har mer enn 50 millioner besøkende årlig, dette bidrar til at ARK er den største videreselgeren av bøker i Norge. Forlagssentralen bidrar til effektiv og presis distribusjon for en stor del av bransjen, inkludert ARKs butikker og forsendelser rett hjem til kundene. Ytterligere automatisering og effektivisering av driften ga i 2025 positive bidrag til ARK, Gyldendals forlag og et stort antall andre bokhandlere og forlag i Norge.
Forretningsområdet Tjenester og vekst utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder. Forretningsområdet hadde i 2025 inntekter på 156 MNOK mot 146 MNOK i 2024, en inntektsvekst på 7 % som drives av økende etterspørsel etter våre digitale tjenester.
I løpet av 2025 har konsernet fortsatt å investere i forsknings- og utviklingsprosjekter som i all hovedsak er relatert til videreutvikling av våre digitale produkter og plattformer. Vi har lansert KI-funksjonalitet på flere tjenester som er tatt godt imot av brukerne. Rettsdata har gjennom året forbedret sitt produkt ytterligere, og Norsk Lovkommentar befester posisjonen som det eneste komplette kommentarverket til Norges lover. Lydtjenesten Fabel lanserte høsten 2025 en ny plattform som gir mulighet for raskere og bedre utvikling av tjenesten.
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter endte på 394 MNOK i 2025, en økning på 46 MNOK fra 2024. Differansen mellom konsernets resultat før skatt på 98 MNOK og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter kan i all hovedsak tilskrives avskrivninger på 270 MNOK. Netto utgående kontantstrøm til investeringsaktiviteter endte på 78 MNOK, en reduksjon fra året før på 7 MNOK. Endringen kommer hovedsakelig som følge av mottatt utbytte fra Polaris Media ASA, samt en økning i investeringer i nye digitale satsinger på tvers av konsernets virksomheter. Netto utgående kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter endte på 193 MNOK i 2025, som er 18 MNOK lavere enn 2024.
I generalforsamlingen i 2025 ble det besluttet å utdele utbytte til aksjonærene med 3,50 kroner per aksje, som ga en total utbetaling på 8,1 MNOK. Ved utgangen av 2025 har Gyldendal en kontantbeholdning på 339 MNOK mot 216 MNOK i 2024, en økning på 123 MNOK.
Eiendeler økte med 37 MNOK fra 2 283 MNOK i 2024 til 2 320 MNOK i 2025. Den samlede gjelden, inkludert gjeld knyttet til finansielle leieforpliktelser (IFRS 16), er redusert med 3 MNOK, fra 1 353 MNOK i 2024 til 1 350 MNOK i 2025. Konsernets totale rentebærende gjeld, ekskludert finansielle leieforpliktelser, utgjorde 13 MNOK, mot 11 MNOK i 2024. Konsernets egenkapital økte med 40 MNOK i 2025, som følge av et positivt resultat på 73 MNOK, negative egenkapitaleffekter over totalresultatet på 29 MNOK og utbetaling av utbytte.
Etter styrets oppfatning gir denne beretningen, med de fremlagte resultatregnskapene og balansene med tilhørende noter, egenkapital- og kontantstrømoppstillinger, utfyllende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet.
Konsernet Gyldendal hadde i 2025 et positivt resultat etter skatt på 73 MNOK. Det er foreslått et utbytte på 18,5 MNOK, hvilket tilsvarer 8 kroner per aksje. Morselskapet Gyldendal ASA hadde i 2025 et positivt resultat etter skatt på 13 MNOK. Konsernet og morselskapet er i en god økonomisk og finansiell stilling.
I samsvar med regnskapslovens § 2-2 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2025 er utarbeidet under denne forutsetningen.
Gyldendal er i liten grad direkte eksponert for endringer i valutakurser, fordi det vesentligste av selskapets inntekter og varekjøp er i norske kroner. Konsernet har likevel hatt noe økte varekostnader for varer kjøpt i utlandet, blant annet engelske bøker, andre varer enn bøker til bokhandel og for IT-utstyr. Gyldendal hadde en finansplassering ved årsskiftet på totalt 50 MNOK som er knyttet til børsnoterte aksjer i Polaris Media ASA. I tillegg hadde Gyldendal ved årsskiftet 200 MNOK av likvide midler plassert i rentefond. Rentefondet er klassifisert som kontantekvivalenter da det er vurdert å ha en kortsiktig tidshorisont, lav kredittrisiko og med formål om å innfri kortsiktige betalingsforpliktelser. Fondets investeringsstrategi er i hovedsak å levere bedre netto avkastning enn en gjennomsnittlig innskuddsrente i bank, samtidig som det opprettholdes en ubetydelig risiko. Konsernet har ingen langsiktig gjeld, og er som følge av dette lite eksponert for endringer i rentenivået.
For forlagene utgjør bokhandelkjedene, Biblioteksentralen, strømmetjenestene og norske kommuner hovedtyngden av kundene. Risikoen for tap er redusert ved at det gjennom Den norske Forleggerforening utøves betalings- og kredittkontroll av bokhandelen. Samtlige bokhandlere må stille med bank- eller konserngaranti tilsvarende 30 % av kredittgrensen hos Forleggerforeningen. Hoveddelen av omsetningen i bokhandelsvirksomheten er kontant og lite eksponert for tap. For øvrige fordringer er det inngått samarbeid med inkassobyrå.
Gyldendal vurderer likviditeten som god. To tredjedeler av omsetningen i bokbransjen skjer normalt i siste halvår og likviditetsbelastningen har derfor store sesongmessige variasjoner. Løpende likviditetsbehov finansieres av kassekreditt. Konsernets likviditetsbeholdning var 339 MNOK (216 MNOK i 2024) ved årets slutt. Konsernet har hatt tilgang til opptil 175 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 100 MNOK, men denne ble sagt opp i desember 2025. Ett av konsernets datterselskap, som ligger utenfor konsernkontoordningen, har en egen kassekredittavtale på 10 MNOK, hvor opptrekket per årsslutt var på 8 MNOK. Egenkapitalandelen ved utgangen av 2025 var på 42 % (41 % i 2024).
Gyldendal er bevisst på at enkelte bærekraftsforhold som er identifisert som vesentlige gjennom vår doble vesentlighetsanalyse kan ha økonomiske konsekvenser for konsernet, herunder påvirke kostnadsnivå, inntektsgrunnlag og lønnsomhet over tid. Vi har derfor implementert flere tiltak for å identifisere, vurdere og håndtere bærekraftsrisiko. Les mer om dette under Bærekraft.
Gyldendal opererer i markeder i kontinuerlig endring og er eksponert for risiko gjennom driften av en kompleks verdikjede. Stabilitet i våre prosesser er avgjørende, og avbrudd eller kvalitetsutfordringer kan påvirke leveranser, kundeopplevelse og økonomiske resultater. Konsernet er i tillegg avhengig av sentrale eksterne samarbeidspartnere, særlig innen teknologi, og svikt hos disse kan medføre driftsforstyrrelser.
Den urolige geopolitiske situasjonen bidrar til et stadig mer komplekst digitalt trusselbilde, med økende profesjonalisering blant aktører og mer avanserte angrepsmetoder. Arbeid med personvern og sikkerhet er derfor høyt prioritert i konsernet, med mål om å sikre at informasjon behandles på en ansvarlig måte og i henhold til gjeldende regelverk, samt i tråd med forventninger fra kunder, brukere, leverandører og ansatte.
Gyldendals arbeid med sikkerhet og personvern koordineres av et fagnettverk bestående av ansvarlige fra konsernets virksomheter. Konsernet har tiltak på plass for å identifisere sårbarheter og forhindre avvik, og i 2025 har det blant annet vært gjennomført jevnlige sikkerhetstester av tjenester, systemer og infrastruktur, samt øvelser og beredskapstiltak for å sikre evne til å håndtere og opprettholde drift ved uforutsette hendelser. Konsernet har etablert rutiner for håndtering av klager og personvernavvik, og fulgte opp enkeltstående saker i tråd med gjeldende regelverk. I 2025 rapporterte vi ett brudd innenfor personvernområdet til Datatilsynet, som har avsluttet saken.
Gyldendal vil fortsatt ha tett oppmerksomhet på områder der konsernet er sårbart, og tilpasse styring og kontroll i takt med endringer i trusselbildet og driften. En helhetlig tilnærming til risiko bidrar til å sikre stabile leveranser og trygg håndtering av informasjon på tvers av virksomhetene.
Gyldendal har identifisert følgende fem sentrale immaterielle ressurser som virksomheten er grunnleggende avhengig av, og som er kilde til verdiskaping:
(1) Relasjoner til forfattere og forvaltning av forlagsrettigheter: Forlagsvirksomhet handler om å tilrettelegge for andres ytringer og sikre forvaltning av og verdiskapning gjennom andres åndsverk. Vår relasjon til forfattere og forvaltningen av forlagsrettighetene til åndsverket, er dermed helt sentral for vår verdiskapning.
(2) Medarbeidernes kompetanse og erfaring: Våre medarbeidere besitter unik kunnskap og kompetanse innenfor forlagsvirksomhet, bokhandel og distribusjon, og er en helt avgjørende immateriell ressurs for Gyldendal. Et godt og inkluderende arbeidsmiljø, med muligheter for opplæring og kompetanseutvikling, er høyt prioritert for å både beholde og tiltrekke oss nye medarbeidere.
(3) Merkevarer og omdømme: Gyldendals egne merkevarer er viktige for å opprettholde og styrke konsernets posisjon i bokmarkedet. Vi investerer kontinuerlig i markedsføring og merkevarebygging for å øke vår synlighet og styrke vår tilstedeværelse i markedet.
(4) Kunde- og brukerrelasjoner: Tillit og lojalitet hos våre brukere og sluttkunder er avgjørende for vår verdiskaping. Vi fokuserer på å skape positive kunde- og brukeropplevelser gjennom blant annet god kundeservice, brukervennlige digitale tjenester, samt gode handleopplevelser i våre fysiske butikker.
(5) IT- og logistikksystemer: Våre virksomheter er avhengige av sikre og effektive IT- og logistikksystemer. Vi jobber tett med våre viktigste leverandører og legger vekt på bærekraft og kvalitet i våre leverandørrelasjoner.
Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter, samt å hindre diskriminering. Konsernet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.
Arbeidet med likestilling og mangfold er innlemmet i Gyldendals drift og forretningsstrategi, og er en del av selskapets overordnede arbeid med bærekraft. For ytterligere informasjon, se under kapittel 3.1 Egen arbeidsstyrke (S1), samt våre likestillingsredegjørelser for konsernets juridiske enheter som er omfattet av aktivitets- og redegjørelsesplikten (Gyldendal Norsk Forlag, ARK Bokhandel og Forlagssentralen) på www.gyldendalasa.no.
Gyldendal ASA hadde ved siste årsskifte 580 aksjonærer, mot 587 aksjonærer ved utgangen av 2024. Det ble omsatt 4 102 aksjer på Oslo Børs, sammenlignet med 3 427 aksjer i 2024. Gyldendal eier 45 109 egne aksjer, som utgjør 1,9 % av antall utestående aksjer per 31.12.25. Sett bort fra egne aksjer, hadde fire aksjonærer eierandeler på over én prosent ved utgangen av året, og de eide til sammen 92,7 % av aksjekapitalen. Én aksjonær eide mer enn 20 % av selskapets aksjer.
Det er tegnet en forsikring som skal dekke styre- og ledelsesansvar. Forsikringen dekker samtlige styremedlemmer/varamedlemmer og administrerende direktører i morselskapet og alle heleide norske datterselskap, medlemmer av konsernledelsen og ansatte som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar. Videre dekker forsikringen også eierposter i styrene i de norske felleskontrollerte virksomhetene og tilknyttede selskap. Forsikringen dekker erstatningsansvar på tredjemannsperson, tings- eller formuesskade.
Ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.
Gyldendal går inn i 2026 med en bred tilstedeværelse i hele bokbransjens verdikjede og et tydelig fokus på økt konkurransekraft, effektivisering og lønnsom vekst. Summen av etablerte markedsposisjoner, betydelig omstillingsarbeid gjennom de siste årene og målrettede tiltak i den enkelte virksomhet, gjør at vi forventer inntektsvekst og styrket lønnsomhet for 2026.
ARK er Norges største bokhandelkjede med et stort nettverk av fysiske butikker og nettbokhandel. I året som kommer forventer vi at videreutviklingen av blant annet kampanjestyring, sortiment og distribusjon vil bidra til å styrke konkurransekraften og drive vekst. Innen allmennfeltet vil våre forlag fortsette å investere i innhold og konsepter som styrker relasjonen til både forfattere og lesere. Pågående omstillingstiltak er forventet å styrke Gyldendals posisjon som leverandør av allmennlitteratur uavhengig av format.
I undervisningsmarkedet ser vi at debatten om forholdet mellom skjermbruk og papir i skolen preger både politiske prioriteringer og utviklingen av læremidler. Arbeidet innenfor dette feltet vil det kommende året preges av forberedelser knyttet til en eventuell ny fremtidig reform, med fokus på å videreutvikle et hybrid tilbud av papirbøker og digitale læremidler for å møte både dagens og fremtidens behov i grunnskolen.
Rettsdata har gjennom 2025 videreført arbeidet med teknologisk modernisering, og alle hovedkomponentene i tjenesten erstattes nå med ny teknologi. Dette gir et kraftig løft i kvalitet, brukeropplevelse og utviklingstakt, og vil fremover styrke tjenestens posisjon som den mest komplette rettskildetjenesten i markedet. I det akademiske markedet har utviklingen vært klart positiv gjennom 2025, etter en krevende periode med nedgang i bransjen og betydelige kostnadstilpasninger.
Samtidig må vi erkjenne at fremtidsbildet er preget av usikkerhet og selv om markedet har utviklet seg positivt i 2025, er vi forberedt på at de langsiktige trendene med fall i salg av norske papirbøker vil fortsette i årene fremover. Resultatene i Gyldendal har over tid vært for svake, men den finansielle utviklingen gjennom særlig de to siste årene bekrefter at omstillingsarbeidet er i rute. Effektivisering av verdikjeder, lavere kostnadsnivå og fokus på effektivisering av prosesser har bidratt til bedre resultater i 2024 og 2025, og dette forventes å fortsette gjennom 2026. Gyldendal arbeider systematisk med forbedringsprosjekter på tvers av forretningsområdene.
Markedene vi opererer i er preget av kontinuerlig endring, der teknologiutvikling, økt konkurranse og endret kundeadferd påvirker etterspørselen. Kundenes forventninger til fleksibilitet, kvalitet og sømløse brukeropplevelser øker, samtidig som konsolidering i bransjen og press på tradisjonelle forretningsmodeller, fører til usikkerhet og raskere endringsbehov.
Siden ChatGPT ble lansert i november 2022 har KI blitt et hverdagslig verktøy. Teknologien har allerede effekter for Gyldendal som følge av blant annet økt innholdsproduksjon, tredjepartsplattformer som kommer mellom oss og kundene, og nye typer tjenester og forretningsmodeller, og endringer i den juridiske infrastrukturen i bransjen.
KI endrer verdikjedene og kundegrensesnittene raskere enn tidligere teknologiske skifter. Vi må forvente at KI vil påvirke hele verdikjeden vår i årene fremover og skape nye muligheter. De mest iøynefallende endringene ser vi i utdanningsmarkedene, hvor KI har blitt noe nesten alle elever og studenter bruker daglig. Internasjonalt ser vi eksempler på at forlag benytter KI i ulike deler av produksjonsprosessene, til å forutsi salg og optimalisere metadata. Plattformer benytter avanserte anbefalingsalgoritmer som i praksis styrer en stadig større andel av bokoppdagelsen.
Med en solid finansiell posisjon, langsiktige eiere og en organisasjon som har vist evne til å gjennomføre krevende endringsprosesser, går Gyldendal inn i 2026 med et godt fundament. Gjennom videre effektivisering, høyere innovasjonstakt og tilpasning til markedene har vi et tydelig mål om å skape videre lønnsom vekst i året som kommer.
Gyldendal ASA er morselskapet i konsernet. Selskapets driftsresultat svekkes med 4 MNOK, som i all hovedsak skyldes at kostnadene øker fra 103 MNOK i 2024 til 109 MNOK i 2025, blant annet som følge av økt aktivitet gjennom jubileumsåret. Resultat etter skatt forbedres med 16 MNOK og tilskrives i all hovedsak mottatt utbytte fra Polaris Media på 21 MNOK.
Eiendeler økte med 94 MNOK fra 911 MNOK i 2024 til 1 005 MNOK i 2025. Den samlede gjelden økte med 128 MNOK, fra 470 MNOK i 2024 til 598 MNOK i 2025. Økningen er hovedsakelig knyttet til endringer i gjeld til konsernselskap relatert til konsernkontoordningen. Selskapets egenkapital svekkes med 34 MNOK i 2025, hvor et positivt resultat på 13 MNOK motvirkes av en negativ verdiutvikling på investeringen i Polaris Media ASA på 27 MNOK og avsetning til utbytte på 18,5 MNOK.
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter endte på 76 MNOK i 2025, en økning på 42 MNOK fra 2024. Netto utgående kontantstrøm til investeringsaktiviteter endte på 11 MNOK, en nedgang på 26 MNOK fra året før. Endringen kommer hovedsakelig som følge av utbytte fra investeringen i Polaris Media ASA. Netto positiv kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter endte på 45 MNOK i 2025, som er 9 MNOK lavere enn 2024. Nedgangen skyldes blant annet at man betalte ut utbytte i 2025, men ikke i 2024.
I generalforsamlingen i 2025 ble det besluttet å utdele utbytte til aksjonærene med 3,50 kroner per aksje, som ga en total utbetaling på 8 MNOK. Det var totalt sett en økning i kontantbeholdningen i 2025 på 110 MNOK fra 2024. Ved utgangen av 2025 har Gyldendal ASA en kontantbeholdning på 367 MNOK.
I denne seksjonen finner du Gyldendals rapport om bærekraft. Bærekraft er en naturlig del av Gyldendals samfunnsoppdrag og er direkte koblet til konsernets langsiktige verdiskapning. Vår visjon er å bidra til et mer opplyst, engasjerende og inkluderende samfunn. Derfor har måten vi skaper resultater på, stor betydning.
Seksjonen har en innledende del, med generell og overordnet informasjon. Deretter følger rapportering knyttet til Gyldendals fem vesentlige bærekraftsemner: Klimaendringer (E1), Egen arbeidsstyrke (S1), Arbeidere i verdikjeden (S2), Forbrukere og sluttbrukere (S4) og Forretningsskikk (G1).
Gyldendals bærekraftsrapport er utarbeidet i samsvar med kravene i EUs Bærekraftsdirektiv (CSRD), tilhørende rapporteringsstandarder (ESRS), og regnskapslovens § 2-3.
Bærekraftsrapporten er utarbeidet på konsolidert nivå i tråd med den finansielle rapporteringen hvor selskaper som Gyldendal eier mer enn 50 % av, er inkludert. For enkelte rapporteringspunkter kan selskap være utelatt som følge av manglende data. Dette spesifiseres der hvor det er tilfellet.
Konsernets verdikjeder inngår i rapporteringen, begrenset til vesentlige oppstrøms og nedstrøms aktiviteter. For oversikt over konsernets verdikjede og hvilke aktiviteter som anses som vesentlige, se 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1) og 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3).
Det er i årets rapportering tilknyttet klimaregnskapet foretatt to historiske korrigeringer, samt endring i en utslippsfaktor. Dette er omtalt i 2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1).
Metoden for beregning av turnoverrate er endret for 2025 og nøkkeltallet for 2024 er derfor korrigert fra fjorårets rapportering, for å fremstille sammenlignbare tall. Dette er omtalt i 3.1.8 Om egne ansatte.
Datapunkter beskrevet i ESRS 1 Appendiks C som var kilde til innfasing år 1 for alle selskaper er videreført som følge av ESRS Quick Fix til år 2, og disse er derfor utelatt i rapporteringen. Vi har også benyttet oss av lempelser i henhold til innfasingsregler i ESRS Quick Fix for ESRS S2 og S4.
I tillegg til å følge strukturen i ESRS dekker denne rapporten også kravene i kapittel 2 i regnskapsloven knyttet til bærekraftsrapportering. Informasjon om ulykker og sykefravær iht. kravene i regnskapsloven §2-2 tiende ledd er rapportert som del av bærekraftsrapporten under Arbeidsmiljø.
Rollen til administrasjon, tilsynsorgan og styret knyttet til oppfølging av bærekraft er forankret gjennom krav og styringsdokumenter eid av styret og konsernledelsen. Dette gjelder blant annet instruks for styret og konsernsjef og policy for bærekraftig forretningspraksis.
Gyldendal jobber for å ha en bærekraftig forretningspraksis som respekterer mennesker, samfunn og miljø. Styret fastlegger Gyldendals overordnede målsettinger og strategi, som underbygger at verdier skapes på en måte hvor vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter tas hensyn til.
Styret i Gyldendal har overordnet myndighet og ansvar for forvaltning av selskapet. Ved utgangen av 2025 besto styret av åtte medlemmer, hvorav to var representanter for de ansatte. De aksjonærvalgte medlemmene velges av generalforsamlingen. Fordelingen mellom kjønnene i styret er 50 % kvinner og 50 % menn, likt som i 2024. Alle medlemmer av styret er ikke-utøvende medlemmer som er uavhengig av selskapets administrasjon.
Konsernets bærekraftsarbeid er tatt inn i styrets årshjul for å sikre forankrings- og beslutningspunkter. Styret får en halvårlig rapportering av status knyttet til identifiserte mål og tiltak som skal bidra til å redusere negative påvirkninger, forsterke muligheter, samt håndtere identifiserte bærekraftsrisikoer. Styrets arbeid omfatter også behandling og beslutning av revidert dobbel vesentlighetsanalyse, samt evaluering og oppdatering av konsernets bærekraftsmål med tilhørende tiltak. Styret gjennomgår og beslutter i tillegg eventuelle revideringer av styrende dokumentasjon på bærekraftsområdet. Behandling av spesifikke forhold innenfor vesentlige bærekraftsemner vil foretas av styret etter behov.
Gyldendal har etablert et revisjonsutvalg som et underutvalg av selskapets styre. Utvalget har som formål å være et saksforberedende organ i forbindelse med styrets tilsynsfunksjon og vil særlig bistå styret i arbeidet med bærekraftsrapportering.
Styrets kompetanse tilknyttet bærekraftsrapportering er hovedsakelig ivaretatt gjennom de ulike medlemmenes erfaringer fra styre- og ledelsesarbeid i andre selskaper, samt deltakelse på kurs hos relevante eksterne ekspertisemiljøer. Flere av styrets medlemmer har sittet over en lang periode og har underveis tilegnet seg relevant kompetanse fra bransjen med god innsikt i hvilke risikoer, muligheter og påvirkninger konsernet står overfor.
Konsernledelsen har det overordnede ansvaret for å lede og administrere selskapet i samsvar med mål, strategier og retningslinjer innenfor bærekraftsområdet. Gyldendals konsernstrategi legger rammene for virksomhetens strategi og handlingsplaner innenfor bærekraft, og virksomhetsledelsen i Gyldendals virksomheter er ansvarlig for å sikre at virksomhetens strategier og handlingsplaner gjenspeiler konsernets overordnede mål og ambisjoner på bærekraftsområdet. Konsernets funksjonsområde for bærekraft er etablert som en viktig støttefunksjon for konsernets virksomheter og leder konsernets fagnettverk for bærekraft, der alle virksomheter i konsernets heleide selskaper er representert.
Konsernledelsen besto ved utgangen av 2025 av fem utøvende medlemmer, hvor fordelingen mellom kjønnene er 80 % menn og 20 % kvinner (likt som i 2024). Majoriteten av konsernledelsen har lang erfaring både fra bokbransjen og andre større børsnoterte norske virksomheter og innehar dermed grunnkompetanse som er nødvendig for å vurdere hvorvidt identifiserte risikoer, muligheter og påvirkninger knyttet til bærekraft bør anses som vesentlige for konsernet. Å fortsette å bygge bredere kompetanse innenfor bærekraftsområdet er en prioritet for konsernledelsen i tråd med at samfunnets forventninger til bærekraftig forretningspraksis og tilhørende rapportering øker.
Styret og konsernledelsen har tilgang til eksterne ekspertise- og kompetansemiljøer som bistår konsernet i bærekraftsarbeidet, særskilt innen emnet klimaendringer, der innkjøp av konsulenttjenester har vært nødvendig i forbindelse med utarbeidelse av konsernets klimaregnskap.
Ansvarlige for økonomi og regnskap, mennesker og organisasjon, personvern, sikkerhet og bærekraft rapporterer til konsernledelsen og styret. Disse funksjonene kontrollerer og vurderer risiko og etterlevelse til gjeldende krav til forretningsskikk på bakgrunn av rollenes mandat. Etterlevelse av krav til forretningsskikk vurderes blant annet gjennom kontrollaktiviteter, henvendelser vedrørende etiske problemstillinger fra organisasjonen, antall avvikssaker og varslingssaker, i tillegg til at spørsmål om etiske retningslinjer behandles i årlige utviklingssamtaler.
Kompetansen til administrasjons-, styrings- og tilsynsorganer for forretningsskikk oppdateres og vedlikeholdes gjennom årlig vurdering av styringsdokumenter, rapportering og opplæring i organisasjonen. Styringsdokumentene for forretningsskikk vurderes årlig for revisjon. Konsernledelsen vurderer anbefalinger om endringer på styringsdokumentene, og eventuelle endringer besluttes av styret.
Konsernledelsen og styret har i rapporteringsperioden vært tett involvert i styring av konsernets arbeid med bærekraft. De viktigste beslutningene for rapporteringsåret har vært knyttet til prioriterte bærekraftsemner for rapportering i henhold til revidering av dobbel vesentlighetsanalyse med identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter, samt målsettinger innenfor prioriterte emner, se 1.3 Strategi (SBM).
Styret og konsernledelsen har gjennom rapporteringsperioden fått tilgang til relevant dokumentasjon som er utarbeidet i forbindelse med revidert vesentlighetsanalyse, og forelagt mulighet til å diskutere og gi innspill til arbeidet underveis, før endelige beslutninger om hvilke bærekraftsemner som anses som vesentlige for Gyldendal, og hvordan disse skal følges opp.
Insentivordningen for konsernets øverste ledelse er knyttet til konsernets totale økonomiske utvikling og utvikling innen eget ansvarsområde. Insentivordningen er ikke direkte knyttet til bærekraftsforhold. Konsernet har ingen insentivordninger for styret.
Gyldendals prinsipper for bærekraftig forretningspraksis er basert på FN- og ILO-konvensjoner og forankret i vår Policy for bærekraftig forretningspraksis samt Retningslinjer for leverandører. Vårt arbeid med å forebygge og avdekke risiko for forhold tilknyttet disse baserer seg på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv, se figur under. Gyldendal redegjør årlig for sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven med frist innen 30. juni, redegjørelsen vil være offentlig tilgjengelig på våre nettsider Bærekraft | Gyldendal.
Figur: Aktsomhetsvurderingsprosess i Gyldendal
Tabellen under gir en oversikt over hvor i rapporten aktsomhetsvurderinger tilknyttet bærekraftsforhold omtales.
Tabell: Oversikt over hvor sentrale elementer i aktsomhetsvurderinger behandles
| Sentrale elementer i aktsomhetsvurderinger | Henvisning til hvor temaet behandles |
|---|---|
| Innarbeiding av aktsomhetsvurderinger i styring, strategi og forretningsmodell. | Bærekraftsforhold behandlet av styret og ledelsen (GOV-2). Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1). Beskrivelse av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (SBM-3), se omtale under E1, S1, S2, S4 og G1. |
| Samarbeid med berørte interessenter i relevante trinn av aktsomhetsvurderinger. | Bærekraftsforhold behandlet av styret og ledelsen (GOV-2). Interessenters interesser og synspunkter (SBM-2). Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere. vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1). Policyer (MDR-P), se omtale under E1, S1, S2, S4 og G1. |
| Identifisering og vurdering av negative påvirkninger | Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1), se omtale under ESRS 2 og E1. Beskrivelse av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (SBM-3), se omtale under ESRS 2, E1, S1, S2, S4 og G1. |
| Iverksetting av tiltak for å håndtere negative påvirkninger | Tiltak og ressurser (MDR-A), se omtale under E1 og S1. Tiltak og ressurser, se omtale under S2 og S4 |
| Oppfølging av effektiviteten på tiltak og kommunikasjon | Mål for reduksjon av klimagassutslipp (E1-4) Brutto klimagassutslipp Scope 1, Scope 2 og Scope 3, og samlet klimagassutslipp (E1-6) Mål og måleindikatorer, se omtale under S1, S2 og S4 |
Konsernet har etablert systemer og rutiner for risikostyring og internkontroll knyttet til bærekraftsrapporteringen, men er fortsatt i en utviklingsfase der flere prosesser er manuelle. Det er likevel klart definerte roller, datakilder og arbeidsprosesser som skal sikre at informasjonen som inngår i rapporteringen er så komplett og korrekt som mulig. For både klimaregnskapet og S1‑rapporteringen følger virksomhetene dokumenterte rutiner som beskriver hvordan data skal hentes inn, kvalitetssikres og lagres, og hvem som har ansvar i de ulike fasene.
De viktigste risikoene som er identifisert i bærekraftsrapporteringen gjelder feil i datagrunnlag som følge av manuell behandling, variasjon mellom systemer, ulike nivåer av datatilgjengelighet i virksomhetene, begrensninger i verdikjededata og usikkerhet i enkelte beregninger. Konsernet har iverksatt kontrolltiltak som skal redusere disse risikoene, blant annet knyttet til krav om dokumentasjon og sporbarhet, konsolidering og kvalitetssikring i flere ledd. Etter hvert som prosessene modnes, er målet å styrke systemstøtten og redusere antall manuelle steg ytterligere.
Funn og læringspunkter fra datainnhentingen og kontrollene håndteres i samarbeid mellom dataeiere og fagansvarlige, og inngår i konsernets arbeid med forbedring av både datakvalitet og metodikk. Dette arbeidet er tett knyttet til konsernets øvrige prosesser for styring og rapportering, og bidrar til å utvikle mer robuste prosesser for bærekraftsområdet over tid.
Gyldendal ASA er Norges største bokkonsern, med virksomheter i flere deler av verdikjeden – fra forlag og innholdsproduksjon, til handel, markedsplasser, tjenester og distribusjon. Vår langsiktige utvikling av verdier måles gjennom det som skapes for leserne, kundene, forfatterne, medarbeiderne, eierne og offentligheten. Vi skaper positive endringer gjennom å spre leseglede, styrke det norske språket, fremme litteratur og læring, og utvikle distribusjon og handel som en sentral kraft i vår verdikjede. Slik tar vi en aktiv rolle i samfunnsutviklingen og løfter et opplyst offentlig ordskifte basert på ytringsfrihet og meningsmangfold. Bærekraft er derfor både en del av vårt samfunnsoppdrag og en forutsetning for langsiktig verdiskapning. I konsernstrategien har vi definert en langsiktig ambisjon om at vi skal være ledende innen innovasjon og bærekraftige verdikjeder, og slik bidra til at samfunnet kan møte fremtidens utfordringer.
Konsernet er organisert i tre ulike forretningsområder: Forlag og innholdsproduksjon, Handel og markedsplasser, samt Tjenester og vekst. Forlag og innholdsproduksjon består av forlag som produserer og utvikler kunnskap, historier og underholdning tilpasset ulike formater, kanaler og tjenester. Dette inkluderer et bredt spekter av innhold til barn og voksne i allmennmarkedet, samt til barnehage, grunnskole, videregående skole og student- og profesjonsmarkedet. Handel og markedsplasser består av handelskonsepter som markedsfører, distribuerer og selger innhold i ulike formater og andre varer. Forretningsområdet består av ARK Bokhandel og Forlagssentralen. Tjenester og vekst som forretningsområde utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder.
Formidling av pålitelig og kvalitetssikret innhold til våre kunder og brukere (S4) er Gyldendals kjernevirksomhet. Ved å fremme kritisk tenkning, utdannelse og bevaring av språk og kultur gjennom våre bøker og tjenester fremmer vi ytringsfrihet som en grunnleggende verdi. Samtidig bidrar vår produksjon og transport av bøker og andre varer, i tillegg til drift av digitale tjenester, til energiforbruk og klimagassutslipp (E1) og dermed negative påvirkninger på klimaet. Dette forsøker vi å redusere gjennom målrettet og systematisk arbeid. ​
Egne ansatte (S1), som innebærer 1 753 medarbeidere stasjonert i Norge, er viktig for oss, hvor spesielt kjønnsbalansen i våre virksomheter og ledergrupper påvirker våre medarbeideres opplevelse av likestilling. Vi har også en internasjonal leverandørkjede hvor det er potensiell risiko for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter (S2). Leverandørkjeden består av leverandører hvor trykkeritjenester, distribusjon og bøker og varer for videresalg utgjør hovedandelen, i tillegg til tjenester tilknyttet IT og markedsføring.​ ​Gyldendal søker å opptre som en ansvarlig og etisk aktør (G1) i bokbransjen og bidra til konkurranse og like vilkår for alle aktører.
Figur: Overordnet verdikjede med vesentlige positive og negative påvirkninger, samt risikoer
I figuren over er verdikjeden til Gyldendal illustrert med hovedaktiviteter og berørte interessenter. ​Her vises positive og negative påvirkninger, samt risikoer fra bærekraftsemner som har fremkommet som vesentlige i vår doble vesentlighetsanalyse (E1, S1, S2, S4 og G1), samt hvilke aktiviteter og interessenter som blir berørt. Verdikjeden er en forenkling, og fremstillingen betyr ikke at vi ikke har positiv og/eller negativ påvirkning knyttet til andre bærekraftsemner. I beskrivelsen av vår verdikjede har vi tatt utgangspunkt i Gyldendals kjernevirksomheter, hvor vi har identifisert nøkkelaktiviteter som er avgjørende for vår drift og verdiskaping. Valget av ledd i verdikjeden reflekterer vår forståelse av hvordan våre virksomhetsaktiviteter påvirker og påvirkes av ulike bærekraftsemner, og er utarbeidet i samspill med bærekraftsnettverket i konsernet.
Gyldendal utarbeidet i 2024 konsernmål for bærekraft. Disse er vurdert videreført i 2025 og gjelder også for kommende rapporteringsår.
Klimaendringer
(E1)
Kortsiktige mål:
Langsiktige mål:
Egen arbeidsstyrke
(S1)
Arbeidere i verdikjeden
(S2)
Forbrukere og sluttbrukere
(S4)
For at vi skal lykkes i å nå våre forretningsmål, er vi avhengige av tillit hos våre interessenter. Derfor er interessentdialog en viktig del av arbeidet med å identifisere og prioritere påvirkninger, risikoer og muligheter.
Vi definerer vÃ¥re viktigste interessenter som berørte interessenter, og de er vÃ¥re brukere og kunder, eiere, medarbeidere, forfattere og innholdsskapere, leverandører, myndigheter, offentligheten, og naturen som en stille interessent. Deres interesser og perspektiver er med pÃ¥ Ã¥ pÃ¥virke hvilke bærekraftsemner som er ansett som vesentlige for Gyldendal.Â
Vi benytter oss blant annet av brukerundersøkelser, samarbeidsfora, kundetilbakemeldinger og direkte dialog for å sikre at vi forstår våre interessenters behov og forventninger. I 2024 ble det også gjennomført intervjuer med utvalgte interessenter som en del av arbeidet med vår interessentanalyse. Funnene fra interessentanalysen ble i 2024 gjennomgått og behandlet i Gyldendals konsernledelse og i styret. I arbeidet med den reviderte vesentlighetsanalyse for 2025, ble det vurdert at resultatene fra interessentanalysen fortsatt er gyldige, og det er derfor ikke gjort endringer i analysen fra 2024.
Resultatene fra interessentdialogen brukes aktivt til å sikre at våre tiltak er relevante og rettet mot de mest vesentlige områdene identifisert gjennom vår dialog. Mål og tiltak er nærmere beskrevet i de emnespesifikke kapitlene.
Tabell: Oversikt over interessenter og viktigste interesseområder
| Interessentgruppe | Møteplass for dialog | Interesseområder |
|---|---|---|
| Brukere og kunder i privat og offentlig sektor (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten) | Kundekommunikasjon Kundearrangementer Kunde- og brukerundersøkelser | Kvalitet og tilgjengelighet Universell utforming Informasjonssikkerhet Personvern Mangfold og representasjon Etisk forretningsdrift Klimagassutslipp og miljøhensyn Arbeidere i verdikjeden |
| Eiere (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten) | Styremøter Styreseminarer Revisjonsutvalg Generalforsamling  | Virksomhets- og risikostyring Organisasjonsutvikling Verdiskapning og konkurransekraft Etisk forretningsførsel Bærekraftig forretningspraksis |
| Medarbeidere (berørte interessenter) | Medarbeiderdialog Konsernutvalg Bedriftsutvalg Arbeidsmiljøutvalg | Arbeidsforhold- og vilkår Arbeidstakerrettigheter Kompetanseutvikling  Ytringsfrihet Klima og miljø Mangfold, likestilling og inkludering |
| Forfattere og innholdsskapere (berørte interessenter) | Samhandling i redaksjonelle prosesser Deltakelse i bransjeforeninger Dialog med Gyldendals forfatterklubb | Ytringsfrihet Støtte, tilgjengelighet og redaksjonell oppfølging Rettighetsforvaltning  Kontraktsforhold Mangfold og representasjon Klimagassutslipp og miljøhensyn Etisk forretningsførsel |
| Leverandører av varer og tjenester (berørte interessenter) | Leverandørmøter Egenrapportering og oppfølgende dialog Leverandørbefaring | Aktsomhetsvurderinger  Innkjøpspraksis Leverandørkrav og kontraktsforhold  |
| Myndigheter (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten) | Temaspesifikk møtevirksomhet Deltakelse i høringer og innspillsrunder Tilsendte undersøkelser  | Leselyst og lærelyst Universell utforming Personvern og IT-sikkerhet Åpen og etisk forretningsførsel Konkurranseforhold Aktsomhetsvurderinger Klimagassutslipp og miljøhensyn Mangfold og inkludering |
| Offentligheten (berørte interessenter og brukere av bærekraftsrapporten) | Deltakelse i bransjeorganisasjoner Dialog med sivilsamfunns-organisasjoner Dialog med næringslivsorganisasjoner Mediekontakt | Ytringsfrihet Leselyst og lærelyst Universell utforming Rammevilkår Klimaendringer og utslipp Sirkulær økonomi og ressursutnyttelse  Vern av natur og bærekraftig skogsdrift Mangfold og inkludering Personvern og informasjonssikkerhet Åpenhet og tilgjengelighet |
| Naturen som en stille interessent (berørte interessenter) | Klimaendringer og utslipp Vern av natur og bærekraftig skogsbruk |
Dobbel vesentlighetsanalyse er gjennomført i henhold til prosessen som er beskrevet i 1.4.1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-1). Figuren Gyldendals vesentlighetsmatrise viser oppsummert hvilke bærekraftsemner som er funnet vesentlige for rapporteringen.
Arbeidet med den reviderte vesentlighetsanalysen i 2025 har ført til følgende endringer i vesentlige påvirkninger og risikoer fra forrige rapporteringsperiode:
Det vil vurderes årlig om det er behov for revidering av vesentlighetsanalysen, og oppdateringer vil kunne endre resultatet av analysen for neste rapportering.
Figur: Gyldendals vesentlighetsmatrise
Under følger en oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger og risikoer på underemnenivå. Det ble ikke identifisert noen muligheter som slo ut som finansielt vesentlige for Gyldendal. I hvert kapittel knyttet til de fem vesentlige bærekraftsemnene finnes mer detaljert informasjon om identifiserte påvirkninger og risikoer.
Tabell: Oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger og risikoer
| E1 Klimaendringer | |
| Underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet |
| Begrensning av klimaendringer | Faktisk negativ påvirkning: Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO₂-utslipp. |
| Energi | Faktisk negativ påvirkning: Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp. |
| Energi | Faktisk negativ påvirkning: Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp. |
| S1 Egen arbeidsstyrke | |
| Underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet |
| Likebehandling og like muligheter for alle | Faktisk negativ påvirkning: Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse. |
| Arbeidsvilkår | Risiko: Risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser. |
| S2 Arbeidere i verdikjeden | |
| Underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet |
| Arbeidsvilkår | Potensiell negativ påvirkning: |
| Arbeidsvilkår | Potensiell negativ påvirkning: Manglende HMS hos leverandører og/eller underleverandører |
| Arbeidsvilkår | Potensiell negativ påvirkning: |
| S4 Forbrukere og sluttbrukere | |
| Underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet |
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal utgir bøker og produserer innhold som bidrar til økt meningsytring, kunnskap og innsikt blant befolkningen i samfunnet |
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal er en formidler av pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur i det norske samfunnet |
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet |
| Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere | Potensiell positiv påvirkning: Bidrag til mangfold i utgivelser og produkter |
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Risiko: Endringer i lover og forskrifter kan medføre betydelige kostnadspåslag. |
| G1 Forretningsskikk | |
| Underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet |
| Forretningsskikk | ​Risiko: Risiko for brudd på Gyldendals etiske retningslinjer for leverandører |
Gyldendal har påbegynt arbeidet med å vurdere robustheten i strategi og forretningsmodell opp mot vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. I rapporteringsåret har fokus vært på å vurdere konsernets robusthet mot klimarelaterte risikoer på kort (2030) og lang sikt (2050), i henhold til kravene i E1 Klimaendringer.
Det er gjennomført en forenklet, kvalitativ analyse basert på tre klimascenarioer som belyser ulike utviklingsbaner. Vurderingene bygger på konsernets doble vesentlighetsanalyse, hvor det er identifisert enkelte klimarelaterte risikoer knyttet til fysisk risiko og overgangsrisiko, men hvor ingen av disse er vurdert som vesentlige for konsernet.
Analysen omfatter vurderinger av egen virksomhet, herunder forlagsvirksomhet, digitale produkter, distribusjon og butikkdrift, samt overordnede vurderinger av sentrale deler av verdikjeden, inkludert oppstrøms forhold knyttet til råvarer og leverandører og nedstrøms forhold knyttet til distribusjon og markedsadgang. Analysen gir et overordnet bilde av hvordan identifiserte klimarelaterte risikoer kan påvirke konsernets virksomhet under ulike scenarioer, og indikerer i hvilken grad dagens strategi og forretningsmodell kan bli eksponert for disse forholdene over tid.
Gyldendal erkjenner at analysen ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i ESRS når det gjelder omfang, bruk av scenarier, tidshorisontvurderinger og vurdering av strategisk robusthet. Videre utvikling av robusthetsanalysen vil vurderes i takt med endringer i konsernets risikobilde og behovet for å styrke vårt strategiske beslutningsgrunnlag.
Gyldendals vesentlighetsanalyse er basert på prinsippet om dobbel vesentlighet, beskrevet i EFRAG IG 1: Materiality assessment implementation guidance og ESRS 1 kapittel 3.
Et bærekraftsemne er vesentlig fra et påvirkningsperspektiv når det gjelder Gyldendals vesentlige påvirkning på mennesker, samfunn eller miljø, enten direkte eller gjennom vår verdikjede. For forlagsvirksomheten, handel, lager og transporttjenester, analyserte vi hvert bærekraftsemne og identifiserte hvilke som potensielt kunne ha størst innvirkning eller bli mest påvirket av vår virksomhet. For å vurdere og prioritere emner og underemner analyserte vi alvorlighetsgraden av påvirkningen (skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen) og sannsynligheten for at påvirkningen skal inntreffe.
Et bærekraftsemne er vesentlig fra et finansielt perspektiv dersom det har vesentlig innflytelse på Gyldendals utvikling, finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt.
Den finansielle vesentligheten spiller en viktig rolle når vi skal vurdere hvilke bærekraftsemner som påvirker vår evne til å skape langsiktige verdier. Denne er fastsatt ved bruk av både faglig skjønn og kvantitative terskler. De kvantitative tersklene er satt på bakgrunn av forventet innvirkning på konsernets resultat knyttet til hver enkelt risiko/mulighet på kort, mellomlang og lang sikt. Den økonomiske konsekvensen vurderes på en skala fra ingen (0) til katastrofal innvirkning (1), og sannsynlighet vurderes på en skala fra aldri (0) til garantert (1). Den økonomiske vesentlighetsvurderingen innebærer et betydelig skjønn, og det foreligger usikkerhet knyttet til den økonomiske virkningen på vesentlige temaer som er fremhevet i rapporten.
Identifisering og vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter er basert på en kombinasjon av interne og eksterne kilder. De viktigste kildene har vært tidligere vesentlighetsanalyser, interne styringsdokumenter og risikovurderinger, innsikt fra arbeidet med aktsomhetsvurderinger, dialog med virksomhetene, samt relevant regulatorisk veiledning og bransjeinnsikt. Der kvantitative data ikke har vært tilgjengelige eller hensiktsmessige, er vurderingene basert på kvalifisert faglig skjønn.
Resultatet fra arbeidet med å identifisere risikoer i prosessen har blitt integrert i konsernets risikoprosess, se 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5).
Årets vesentlighetsanalyse bygger på fjorårets analyse der vi har sett på allerede identifiserte påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) samt eventuelle nye hvor vi og våre interessenter mener det er relevant å vurdere vår innvirkning på mennesker og miljø. Vi har for årets analyse i større grad sett på vår avhengighet av tilgang til naturressurser, menneskelige ressurser og samfunnsressurser.
I arbeidet med den reviderte vesentlighetsanalysen har vi fulgt prosessen som beskrevet nedenfor. Prosessen gjelder også for Identifisering av påvirkning, risiko og muligheter knyttet til klimaendringer.
Første del av prosessen handler om å forstå Gyldendals kontekst, verdikjede, interessentlandskap og det regulatoriske landskapet.
Det er ingen vesentlige endringer i Gyldendals verdikjede eller interessentsammensetning, det er dermed som tidligere nevnt ikke arbeidet med ny kartlegging av interessenters ståsted for rapporteringsåret. Verdikjedeillustrasjonen er oppdatert i henhold til identifiserte vesentlige positive og negative påvirkninger, samt risikoer. Innenfor det regulatoriske landskapet er det i rapporteringsåret kommet en viktig avklaring om at trykte bøker er besluttet unntatt Avskogingsforordningen (EUDR).
I 2024 ble det utarbeidet en «long-list» over mulige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROs) for Gyldendal basert på steg 1, hvor vi også tok hensyn til liste over bærekraftsforhold som er omfattet av emnespesifikke ESRS-standarder (ESRS 1 AR16).
I årets prosess ble listen gjennomgått i samarbeid med virksomhetene og påvirkninger, muligheter og risikoer ble vurdert i henhold til om de fremdeles er relevante å ha med i vurderingen. I tillegg ble det vurdert om det er nye påvirkninger, muligheter eller risikoer som burde inkluderes, basert på arbeidsmøter med virksomhetene, utvikling i det regulatoriske landskapet og innsikt fra arbeidet med aktsomhetsvurderinger.
Involvering av virksomhetene har i årets analyse i større grad omfattet fag- og lederressurser med operativt ansvar for de respektive områdene. Dette har bidratt til mer nyanserte vurderinger av faktiske påvirkninger, relevante avhengigheter og hvordan risikoer og muligheter kan materialisere seg i praksis.
Hver enkelt påvirkning ble klassifisert som enten positiv eller negativ, og som enten faktisk eller potensiell. Der det var relevant ble også risikoer knyttet til påvirkninger og/eller avhengigheter. Det ble videre vurdert hvor i verdikjeden (oppstrøms, egen drift eller nedstrøms) påvirkninger, risikoer og muligheter finner sted, hvilken tidshorisont de er knyttet til, samt hvilke interessenter som er opptatt av dem. For risikoer ble det definert om de er fysiske eller overgangsrisikoer. De identifiserte IRO-ene ble også koblet til relevante ESRS-emner, underemner og del-underemner.
Påvirkninger ble vurdert ut fra alvorlighetsgrad etter verdiene skala, omfang og uopprettelig karakter av påvirkningen, multiplisert med sannsynlighet. Faktiske påvirkninger ble ikke vurdert for sannsynlighet. I tillegg ble relevante avhengigheter identifisert og hensyntatt i arbeidet med å fastslå vesentlighet. Vurderinger ble basert på eksisterende innsikt og kvalitative vurderinger. Medarbeidere i virksomhetene som er tettest på hvert av de respektive emnene bidro i fastsettelsen av alvorlighetsgrad og sannsynlighet.
Risikoer og muligheter ble vurdert basert på finansiell nedside/oppside etter satte terskelverdier, samt sannsynlighet. For årets prosess ble virksomhetene i større grad involvert i den finansielle vurderingen, som har resultert i enkelte nyanseringer som har vært viktig for konklusjonen om vesentlighet.
Emnene som ble definert som vesentlige enten fra et påvirkningsperspektiv eller fra et finansielt perspektiv, er illustrert aggregert på overordnet ESRS nivå, se tidligere figur over Gyldendals vesentlighetsmatrise under 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3).
To emner innen miljø, henholdsvis ESRS E4 (Biologisk mangfold og økosystemer) og ESRS E5 (Sirkulær økonomi), ble i 2024 definert tett opp til grensen for vesentlig for rapportering og satt til status «overvåkes». Disse har blitt vurdert på nytt i prosessen med revidert vesentlighetsanalyse og slår fremdeles ikke ut som vesentlige. For ESRS E4 ble det i 2024 identifisert negative påvirkninger knyttet til én lokasjon (Forlagssentralen) og bruk av papir som råvare. Det ble i 2024 gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold tilknyttet lokasjonen til Forlagssentralen som viste ingen behov for tiltak, og vi har lagt denne til grunn for årets vurdering. Angående bruk av papir som råvare var 99 % av egenproduserte bøker i 2025 FSC-merket3 Forest Stewardship Council arbeider for å beskytte verdens skoger og håndtere dagens avskogings-, klima- og biologiske mangfoldsutfordringer.. Det ble i 2024 identifisert en overgangsrisiko knyttet til innføring av EUs avskogingsforordning (EUDR), hvor de finansielle effektene ble ansett som lave, men stadfestet at området skulle følges med på i tråd med innføring av forordningen. I arbeidet med EUs forenklinger, faller trykte bøker utenfor forordningen og overgangsrisikoen er dermed ikke lenger aktuell.
For ESRS E5 (sirkulær økonomi) ble det identifisert potensielle påvirkninger knyttet til underemnene inngående ressurser, avfall og utgående ressurser- og en mulighet innen inngående ressurser. Omfang og negativ/positiv effekt er ikke stor nok til å slå ut som vesentlig, samtidig som den antatte finansielle effekten av muligheten er lav. Endringer i regelverk knyttet til sirkulær økonomi kan påvirke vesentlighetsvurderingen for Gyldendal, og emnet vil fortsatt overvåkes.
For ESRS E2 (forurensning) vurderes bidrag til luftforurensing fra produksjon av bøker og transport som lavt; utslipp er primært knyttet til CO₂, som omfattes under ESRS E1. For ESRS E3 (vann og marine ressurser) er det ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet emnene som har vært gjenstand for vurdering. Standarden er knyttet til beskyttelse av vannressurser, akvatiske økosystemer og restaurering av ferskvannshabitater og marine habitater. Standarden anses på nåværende tidspunkt ikke som relevant for Gyldendal, da vi ikke har drift og/eller vesentlige verdikjeder som berører vann og marine ressurser.
For ESRS S3 (berørte lokalsamfunn) er det ikke identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet emnene som har vært gjenstand for vurdering. Standarden er knyttet til berørte lokalsamfunn og gjelder påvirkning på disse samfunnenes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, deres sivile og politiske rettigheter og urfolks særlige rettigheter. Standarden anses ikke som relevant for Gyldendal da vi ikke har drift og/eller vesentlige verdikjeder som berører lokalsamfunn slik vi tolker standarden.
Resultatet av den reviderte vesentlighetsanalysen er forankret med virksomhetene og bærekraftsnettverket før endelig beslutning i konsernstyret. Konklusjonen er at de samme fem bærekraftsemnene fra fjorårets rapportering, fremdeles er vesentlige for Gyldendal å rapportere på:
Prosessen for å identifisere tiltak knyttet til vesentlige bærekraftsforhold følger Gyldendals styringsmodell, der hver enkelt virksomhet årlig evaluerer strategi, mål og tiltak, samt utarbeider egne handlingsplaner for neste rapporteringsperiode. Strategier og handlingsplaner forankres og besluttes i det enkelte virksomhetsstyre, mens konsernstyret behandler og beslutter konsernets overordnede strategi, mål og tiltak. Alle måleindikatorer skal overvåkes årlig gjennom interne rapporteringsprosesser og evalueres av relevante virksomheter og avdelinger internt. Resultatene vil bli rapportert årlig til interessenter som en del av bærekraftsrapporteringen i henhold til CSRD. Eventuelle avvik følges opp gjennom fastsatte rutiner.
En oversikt over rapporteringskrav med henvisning til hvor kravene er svart ut, foreligger i ESRS Indeks. Se også Vedlegg – Datapunkter fra annen EU-lovgivning (IRO-2). Tabellen under viser vesentlige emner, underemner og del-underemner for rapportering i 2025. Alle vesentlige opplysninger knyttet til disse temaene offentliggjøres i rapporten.
Tabell: Vesentlige emner, underemner og del-underemner for 2025 rapportering
| ESRS | Emne | Underemne | Del-underemne |
|---|---|---|---|
| 2 | Generelle opplysninger | Generelle opplysninger | |
| E1 | Klimaendringer | Begrensning av klimaendringer Energi | |
| S1 | Egen arbeidsstyrke | Arbeidsvilkår | Foreningsfrihet, samarbeidsutvalg og arbeiderens rett til informasjon, høring og deltakelse |
| S1 | Egen arbeidsstyrke | Likebehandling og like muligheter | Mangfold |
| S2 | Arbeidere i verdikjeden | Arbeidsvilkår | Arbeidstid Lønn Arbeidsmiljø Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg |
| S4 | Forbrukere og sluttbrukere | Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Tilgang på sikker/kvalitetsinformasjon Privatliv Ytringsfrihet |
| S4 | Forbrukere og sluttbrukere | Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere | Ikke-diskriminering |
| G1 | Forretningsskikk | Forvaltning av forbindelser med leverandører |
Tabell: ESRS 2 – Generelle krav
| ESRS | Rapporteringskrav | Definisjon | Henvisning til kapittel |
|---|---|---|---|
| 2 | BP-1 | Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter | 1.1.1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter (BP-1) |
| 2 | BP-2 | Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter | 1.1.2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter (BP-2) |
| 2 | BP-2 pkt. 17 | Bruk av innfasingsbestemmelser i samsvar med tillegg C til ESRS 1 | 3.2 Arbeidere i verdikjeden (S2)3.3 Forbrukere og sluttbrukere (S4) |
| 2 | GOV-1 | Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle | 1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1) |
| 2 | GOV-2 | Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene | |
| 2 | GOV-3 | Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger | 1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3) |
| 2 | GOV-4 | Erklæring om aktsomhetsvurdering for bærekraft | |
| 2 | GOV-5 | Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering | 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering (GOV-5) |
| 2 | SBM-1 | Markedsposisjon, strategi, forretningsmodell(er) og verdikjede | |
| 2 | SBM-2 | Interessenters interesser og synspunkter | |
| 2 | SBM-3 | Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell(er) | |
| 2 | IRO-1 | Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter | |
| 2 | IRO-2 | Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport | 1.4.2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport (IRO-2) |
Tabell: ESRS E1 – Klimaendringer
| ESRS | Rapporteringskrav | Definisjon | Henvisning til kapittel |
| E1 | ESRS 2, GOV-3 | Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger | 1.2.3 Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger (GOV-3) |
| E1 | E1-1 | Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer | 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1) |
| E1 | ESRS 2, SBM-3 | Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell(er) | |
| E1 | E1-2 (MDR-P) | Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer | 2.1.3 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer (MDR-P, E1-2) |
| E1 | E1-3 (MDR-A) | Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer | |
| E1 | E1-4 (MDR-T) | MÃ¥l knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer | |
| E1 | E1-5 | Energiforbruk og energimiks | |
| E1 | E1-6 | Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp | 2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1) |
Tabell: ESRS S1 – Egne ansatte
| ESRS | Rapporteringskrav | Definisjon | Henvisning til kapittel |
|---|---|---|---|
| S1 | ESRS 2, SMB-3 | Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell | |
| S1 | S1-1 (MDR-P) | Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke | 3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1) |
| S1 | S1-2 | Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger | |
| S1 | S1-3 | Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer | |
| S1 | S1-4 (MDR-A) | Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene | |
| S1 | S1-5 (MDR-T) | Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres | |
| S1 | S1-6 | Opplysninger om foretakets ansatte | |
| S1 | S1-8 | Kollektivavtalers dekning og dialog mellom partene i arbeidslivet | |
| S1 | S1-9 | Mangfoldsindikatorer | |
| S1 | S1-16 | Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring) | |
| S1 | S1-17 | Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd |
Tabell: ESRS G1 – Forretningsskikk
| ESRS | Rapporteringskrav | Definisjon | Henvisning til kapittel |
|---|---|---|---|
| G1 | G1-1 (MDR-P) | Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur | 4.1.3 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur (G1-1, MDR-P) |
I Gyldendal anerkjenner vi at vår drift og våre forretningsmodeller påvirker klimaet. I hele vår verdikjede, fra produksjon av varer og tjenester vi kjøper inn eller produserer selv, via transport til lager, butikker og kunder, samt drift av eiendom og butikker, er det tilhørende energiforbruk og klimagassutslipp. Vi anerkjenner derfor vårt ansvar for å bidra til å redusere utslipp frem mot 2050.
I 2025 startet vi opp arbeidet med å utvikle en omstillingsplan for virksomheten for å nå våre mål, se 2.1.5 Målsettinger (MDR-T, E1-4). Planen er imidlertid på et foreløpig stadium og oppfyller per i dag ikke alle krav som stilles til en fullverdig omstillingsplan etter gjeldende regelverk. Kvantifisering av behov for eventuelle investeringer for å gjennomføre planlagte tiltak er eksempelvis ikke ennå gjennomført. Det er også viktig å presisere at planen foreløpig ikke viser hvordan vi skal oppnå klimanøytralitet frem mot 2050. Ledelse og styret er orientert i prosessen og relevante virksomheter i konsernet har målsatte KPI-er innen reduksjon.
Gyldendal har lite direkte utslipp. Scope 1 utslippene sto i basisåret for 3 tCO2 (0,02 % av totale utslipp). Tiltak for reduksjon av utslippene er utfasing av fossile kjøretøy.
Utslippene i Scope 2 var, for basisåret, på 196 tCO2 (1,13 % av totale utslipp). Disse utslippene er relatert til innkjøpt energi (elektrisitet og fjernvarme) for alle virksomhetene. Tiltak for reduksjon er energieffektivisering i ARKs butikker, i Forlagssentralens lokaler og på Gyldendalhuset, samt kjøp av opprinnelsesgaranti.
Majoriteten av våre utslipp ligger i Scope 3 og er indirekte utslipp i verdikjeden. Utslippene i basisåret var 17 238 tCO2 som utgjorde 98,86 % av totale utslipp. Innenfor Scope 3 er det i kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester vi finner de største utslippene, totalt 15 760 tCO2 i basisåret. Denne kategorien sto alene for 90 % av totale utslipp i basisåret. Dette er indirekte utslipp der vi i høy grad er avhengig av at våre leverandører og samarbeidspartnere arbeider for å få til reduksjon knyttet til sine varer og tjenester. I det videre arbeidet med omstillingsplanen vil vi vektlegge leverandørdialog om vitenskapsbaserte mål for reduksjon. Dette både for å kartlegge andelen av leverandører som allerede har satt seg vitenskapsbaserte mål og for å utfordre leverandører som enda ikke har satt seg reduksjonsmål. Denne leverandørdialogen vil være essensiell for å kunne konkretisere reduksjonstiltak innen Scope 3 kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester.
En stadig større andel av Gyldendals produkter og tjenester er digitale, i tillegg benytter vi oss av digital infrastruktur og i større grad av digitale arbeidsverktøy (eksempelvis KI). Energiforbruk tilknyttet utvikling av disse ligger i Scope 3. Det er stor usikkerhet rundt utviklingen av energiforbruk knyttet til digital infrastruktur.4 En undersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at utslippet kan øke med 58 % fram til 2030 og kan bli nesten tre ganger så stort i 2050 sammenlignet med i dag Så mye forurenser vårt digitale samfunn - regjeringen.no Hvordan denne utviklingen vil påvirke vår leveranse av digitale produkter og tjenester fremover er foreløpig ikke kartlagt.
Som nevnt gjenstår det arbeid for å definere tiltak innen Scope 3, samt beskrivelse av hvordan vi skal oppnå klimanøytralitet innen 2050. I det videre arbeidet med omstillingsplanen vil vi videreføre fokus på energieffektivitet og leverandørdialog, samt virkningene av avhengigheter som regulering, teknologi og markedsvekst.
I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble Gyldendals klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter identifisert, ref. kapittel 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell (SBM-3) og figur for overordnet verdikjede for Gyldendal med våre positive og negative påvirkninger, samt risikoer.
Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige påvirkninger og risikoer som er identifisert knyttet til klimaendringer, hvor i verdikjeden de inntreffer, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Det ble ikke identifisert noen risikoer og muligheter som ga utslag i vesentlighet for Gyldendal.
Tabell: Vesentlige påvirkninger knyttet til klimaendringer
| Underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet | Hvor i verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|
| Begrensning av klimaendringer | Faktisk negativ påvirkning: Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO₂-utslipp. | Oppstrøms (globalt) | Kort, mellom og lang sikt |
| Energi | Faktisk negativ påvirkning: Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp. | Oppstrøms (globalt), nedstrøms (Norge) | Kort, mellom og lang sikt |
| Energi | Faktisk negativ påvirkning: Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp. | Oppstrøms (Europa, USA), nedstrøms (Norge) | Kort, mellom og lang sikt |
Det overordnede styringsdokumentet for reduksjon av klimagassutslipp er konsernets Policy for bærekraftig forretningspraksis, som fastsetter en kontinuerlig forpliktelse til å gjennomføre tiltak for å minimere klimagassutslipp. Denne forpliktelsen er operasjonalisert gjennom våre etiske retningslinjer for leverandører, som stiller krav til bærekraftige valg i leverandørkjeden og interne prosesser. De styrende dokumentene eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlig for implementering og opplæring. Dokumentene er tilgjengelig internt på intranett og eksternt på våre nettsider. I tillegg skal etiske retningslinjer for leverandører medfølge som vedlegg til leverandøravtaler.
Tabell: Policyer knyttet til klimaendringer
| Policy | Innhold | Oppfølging |
|---|---|---|
| Policy for bærekraftig forretningspraksis. | Policyen beskriver våre interne forpliktelser til aktsomhetsvurderinger og tiltak for å forebygge og redusere klimagassutslipp og støtter opp om håndtering av vesentlig påvirkning knyttet til begrensning av klimaendringer og energi. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Etiske retningslinjer for leverandører. | Retningslinjer beskriver våre forventninger til leverandørers arbeide med aktsomhetsvurderinger og tiltak for å forebygge og redusere klimagassutslipp. Retningslinjene støtter opp om håndtering av vesentlig påvirkning knyttet til begrensning av klimaendringer og energi. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
Gyldendal har ikke egne retningslinjer for energieffektivisering, men Gyldendal Norsk Forlag og Forlagssentralen er sertifiserte Miljøfyrtårn-bedrifter som innebærer miljøledelse med kontinuerlig forbedring i fokus. Som en del av sertifiseringsarbeidet implementerer virksomhetene tiltak for energieffektivisering som reduserer energiforbruk og utslipp.
Retningslinjene og verktøyene vi har, er ment å gi en helhetlig tilnærming til å håndtere både påvirkninger og risikoer knyttet til klimaendringer, og legger grunnlaget for målrettede tiltak og forbedringer i hele konsernet. Gyldendal har ikke retningslinjer for tilpasning til klimaendringer eller utvikling av fornybar energi.
Tabell: Tiltak knyttet til klimaendringer
| Faktisk negativ påvirkning | Tiltak | Status | Evaluering | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Produksjon av bøker og andre varer (inkludert emballasje) medfører CO₂-utslipp. | Kartlegging av leverandørers utslipp og reduksjonsmål Opplagsstyring | Pågår | Faktisk reduksjon i CO₂-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 1 innkjøpte varer og tjenester. Temaet inkluderes i større grad i leverandørdialog. | Løpende |
| Transport av varer fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp. | Kartlegging av transport-leverandørers utslipp og reduksjonsmål | Pågår | Faktisk reduksjon i CO₂-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 4. Hovedleverandør av transport har satt vitenskapsbaserte klimamål5 Mål om betydelige utslippsreduksjoner innen 2030 og netto null utslipp innen 2040 i tråd med Parisavtalens krav. som er godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi). | Løpende |
| Lagring og strømming av digitale produkter fordrer bruk av energi som bidrar til CO₂-utslipp. | Optimalisering av data-infrastruktur som gir energieffektivisering, eksempelvis fjerning av unødvendige komponenter, forbedrede lagringsrutiner og effektivisering av flere prosesseringer. | Pågår | Faktisk reduksjon i bidrag til CO₂-utslipp knyttet til Scope 3 kategori 1 innkjøpte varer og tjenester. Effekten av tiltakene har blitt evaluert hver måned. Samlet har utslippene gått fra 26 tCO2 i 2024 til 17 tCO2, i 2025, tilsvarende en reduksjon på 36 %6 Reduksjonen skyldes dels interne tiltak og dels arbeid med utslippsreduksjon hos tjenesteleverandør av datalagring.. | Løpende |
Alle ovennevnte negative påvirkninger er relatert til oppstrøms verdikjede og knyttet til indirekte utslipp i Scope 3.
Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1), er det forankret mål på området. For å imøtekomme våre interessenters forventninger har vi valgt å sette oss vitenskapsbaserte mål. I arbeidet med å definere Gyldendals kortsiktige og langsiktige reduksjonsmål for direkte utslipp fra egen drift (Scope 1), energiforbruk (Scope 2) og andre indirekte utslipp (Scope 3), har vi benyttet oss av offentlig tilgjengelige verktøy fra Science Based Targets initiative7 Verktøyene SBTi Corporate Near-Term Tool og SBTi Corporate Net-Zero Standard.
Målene er fastsatt med samme organisatoriske og operasjonelle avgrensning som klimaregnskapet, og omfatter dermed de samme utslippskategoriene og enhetene. Ettersom majoriteten av Gyldendals samlede klimagassutslipp ligger i Scope 3, er det naturlig at hoveddelen av utslippsreduksjonene frem mot 2050 forventes å komme fra tiltak på dette området. Vi har valgt å sette 2023 som basisår, da dette er vurdert til å være det første året med tilstrekkelige og sammenlignbare data. I arbeidet har vi fått bistand fra Cemasys, som er vår leverandør av klimaregnskap.
Tabell: MÃ¥l knyttet til klimaendringer
| MÃ¥l | MÃ¥leindikator | % vis utvikling 2023-2025 | %vis utvikling 2023-2024 | %vis utvikling 2024-2025 |
|---|---|---|---|---|
| Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 1-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.  | Årlig %-vis endring (tonn CO2e) | -16 % | -10 % | -6 % |
Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 2-utslippene8 Lokasjonsbasert med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023.  | Årlig %-vis endring (tonn CO2e) | -45 % | -30 % | -21 % |
| Kortsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 3-utslippene med 42 % innen 2030 fra basisåret 2023. | Årlig %-vis endring (tonn CO2e) | -30 % | -22 % | -10 % |
| Langsiktig: Gyldendal skal redusere Scope 1+2+3-utslippene med 90 % innen 2050 fra basisåret (2023). | Årlig %-vis endring (tonn CO2e) | -30 % | -23 % | -10 % |
Vi er på god vei for å nå vårt kortsiktige mål for Scope 1 og vil fortsette arbeidet med utfasing av fossilt kjøretøy. Kortsiktig mål for Scope 2 er oppnådd i løpet av i rapporteringsåret. Vi er imidlertid klar over at reduksjonen i stor grad skyldes justeringer i utslippsfaktorer, som igjen kan svinge frem mot 2030 og vi fortsetter derfor arbeidet med energieffektivisering. I rapporteringsperioden er det arbeidet med energieffektiviserende tiltak hos alle virksomheter, eksempelvis har ARK byttet til LED-lys i ytterligere butikker og Forlagssentralen har arbeidet med energiøkonomisering av anlegget.
Majoriteten av Gyldendals utslipp (99 %) er indirekte utslipp i Scope 3 gjennom vår verdikjede. Vi jobber aktivt med å redusere våre utslipp i henhold til reduksjonsmålene vi har satt frem mot 2030. Vi anerkjenner likevel at eksterne faktorer og markedsmekanismer påvirker utviklingen for utslippene i Scope 3, og at variasjoner mellom år kan skyldes endringer i markedsforhold, avkarbonisering i verdikjeden, varierende aktivitetsnivå og utvikling i eksterne utslippsfaktorer. Utslippsfaktorendringer skyldes blant annet teknologiske forbedringer, endringer i energimikser, leverandørenes egne klimaresultater, samt oppdaterte datakilder og metodikk. Prisendringer, globale hendelser og endrede innkjøps- og eller forbruksmønstre påvirker også volum og sammensetning av aktiviteter i verdikjeden. Oppsummert innebærer dette at utslippstallene kan variere fra år til år, selv når virksomhetens interne prosesser og rutiner er relativt stabile. Gjennom utslippsreduserende tiltak prøver vi likevel å gjøre det vi kan for å redusere utslippene våre der vi kan.
Tabell: Energiforbruk og energimiks
| Energiforbruk og energimiks | 2024 | 2025 |
|---|---|---|
| 1) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh) | 0 | 0 |
| 2) Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh) | 9 | 9 |
| 3) Brenselforbruk fra naturgass (MWh) | 0 | 0 |
| 4) Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh) | 0 | 0 |
| 5) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fossile kilder (MWh) | 1 234 | 1 069 |
| 6) Samlet fossilt energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 1–5) | 1 243 | 1 078 |
| Fossile kilders andel av samlet energiforbruk (%) | 15Â % | 14Â % |
| 7) Forbruk av kjernefysiske kilder (MWh) | 0 | 0 |
| Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder i samlet energiforbruk (%) | 0Â % | 0Â % |
| 8) Brenselforbruk for fornybare kilder, herunder biomasse (som også om-fatter industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, bio-gass, fornybart hydrogen osv.) (MWh) | 2 | 2 |
| 9) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh) | 6 808 | 6 742 |
| 10) Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh) | 0 | 0 |
| 11) Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) (beregnet som summen av rad 8–10) | 6 810 | 6 744 |
| Fornybare kilders andel av samlet energiforbruk (%) | 85Â % | 86Â % |
| Samlet energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 6, 7 og 11) | 8Â 053 | 7Â 822 |
For energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektor med høy klimapåvirkning, se tabell under. ARKs aktiviteter innen butikkhandel er definert som høyutslippssektor, deres energiforbruk og nettoinntekter er lagt til grunn for beregning. ARKs nettoinntekter fremkommer av Note 3 i konsernregnskapet.
Tabell: Energiintensitet per nettoinntekt
| Energiintensitet per nettoinntekt | 2024 | 2025 | %-vis endring |
|---|---|---|---|
| Samlet energiforbruk fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning per nettoinntekt fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning (MWh/MNOK) | 2,4 | 2,1 | -11 % |
| Nettoinntekter fra aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning som brukes for å beregne energiintensitet | 1 835 | 2 016 | 10 % |
| Nettoinntekter (annet) | 896 | 901 | 0Â % |
| Nettoinntekter i alt (finansregnskap, MNOK) | 2Â 731 | 2Â 917 | 7Â % |
Klimaregnskapet omfatter virksomheter der Gyldendal har finansiell kontroll i tråd med den finansielle rapporteringen (eierandel på mer enn 50 %). Felleskontrollerte virksomheter med eierandel 50 % eller lavere hvor Gyldendal ikke har operasjonell kontroll er inkludert i Scope 3, under kategorien investeringer.
Informasjonen som benyttes i klimaregnskapet stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO₂-ekvivalenter (tCO2e). Metode lagt til grunn for innhenting av data er sammensatt av leverandørspesifikke data (CO2e), enheter (kg/l/km) opp mot gitte faktorer fra tredjeparter som eksempelvis DEFRA9 Department for Environment, Food & Rural Affairs og IEA10 International Energy Agency, bransjesnitt og kostnadsbaserte11 Når leverandørspesifikke metoder, hybridmetoden eller gjennomsnittsdatametoden ikke er gjennomførbare på grunn av databegrensninger, kan selskaper benytte den gjennomsnittlige kostnadsbaserte metoden. Dette innebærer å samle inn data om den økonomiske verdien av kjøpte varer og tjenester og multiplisere dem med relevante kostnadsbaserte utslippsfaktorer. Kostnadsbaserte utslippsfaktorer i CEMAsys-databasen kommer hovedsakelig fra United States Environmental Protection Agencys (EPA) Supply Chain Greenhouse Gas Emissions Factors for US Industries and Commodities. Priser fra Bureau of Economic Analysis (BEA) ligger til grunn for EPA sine utslippsfaktorer. data. Klimaregnskapet er basert på den internasjonale standarden «A Corporate Accounting and Reporting Standard», som er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG protokollen). GHG- protokollen deler utslipp inn i Scope 1 (direkte utslipp), Scope 2 (indirekte utslipp knyttet til energi) og Scope 3 (øvrige indirekte utslipp).
Tabellen under viser aktiviteter medregnet i klimaregnskapet, samt hvilken datatype som ligger til grunn.
Tabell: Aktiviteter medregnet i klimaregnskapet
| Scope | Utslippskategori | Datatype | Primær-data | Sekundær-data |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Diesel | Drivstoff (liter) | P | |
| 2 | Elektrisitet og fjernvarme | Energiforbruk (kWh) per lokasjon | P | |
| 3.1 | Innkjøpte varer og tjenester | Leverandørdata (CO₂/kg/enhet) på innkjøp av emballasje og kantine, og delvis for innkjøp knyttet til datalagring, bokproduksjon, kantine og IT-utstyr. Resterende innkjøp anvender kostnadsbasert metode (NOK) | P | S |
| 3.2 | Investeringsvarer | Kostnadsbasert data basert på investeringer i henhold til anleggsregister. | S | |
| 3.3 | Brensel og energirelaterte aktiviteter | Energiforbruk (kWh) per lokasjon | P | |
| 3.4 | Oppstrøms transport og distribusjon | Leverandørdata (CO₂) fra hovedleverandør, samt estimat på km for sekundærleverandør. | P | S |
| 3.5 | Avfall generert under drift | Leverandørdata kg/fraksjon. For butikker er det brukt estimater. | S | |
| 3.6 | Forretningsreiser | Kjøregodtgjørelse (km). Transport og hotell bestilt via reisebyrå er basert på leverandørdata, mens kostnadsbasert metode er anvendt på øvrig reisevirksomhet. | P | S |
| 3.7 | Pendling for ansatte | Medarbeiderundersøkelse knyttet til transportmiddel og antall kilometer. | S | |
| 3.8 | Oppstrøms leasede eiendeler | Gyldendal har ingen leasede aktiviteter, drav ikke relevant. | ||
| 3.9 | Nedstrøms transport | Ikke inkludert da vi har liten tilgang på data og påvirkningsmuligheter på kunders reiser til og fra butikk. | ||
| 3.10 | Bearbeiding av solgte produkter | Plasting av bøker i nedstrøms verdikjede anses ikke vesentlig på et konsernnivå. | ||
| 3.11 | Bruk av solgte produkter | Utelatt da vi mangler valide og strukturerte data. | ||
| 3.12 | Behandling av kasserte produkter | Utelatt da informasjon om forbrukeres avhending av eksempelvis fysiske bøker ikke er tilgjengelig. | ||
| 3.13 | Nedstrøms leasede eiendeler | Gyldendal har ingen leasede aktiviteter nedstrøms, derav ikke relevant. | ||
| 3.14 | Franchise | Gyldendal driver ikke Franchise, derav ikke relevant. | ||
| 3.15 | Investeringer | Energiforbruk (kWh) i felleskontrollert selskap. | P |
I henhold til ESRS E1 AR46 skal andel utslipp beregnet ved hjelp av primærdata innhentet fra leverandører eller andre partnere i verdikjeden oppgis. I klimagassregnskapet for 2025 er 7 % beregnet ved hjelp av primærdata. Dette omfatter i hovedsak; deler av bokproduksjon, emballasje, avfall, datalagring, innkjøp av IT-utstyr, oppstrøms transport, deler av forretningsreiser, kantine og annen mat og drikke. Resterende Scope 3 utslipp er beregnet ved bruk av sekundærdata. Gyldendal jobber mot å øke andelen primærdata for å gi et mer presist utslippsbilde, også for våre indirekte utslipp i verdikjeden.
Det er ikke foretatt noen endringer eller justeringer innen Scope 1 og Scope 2. For Scope 3 er følgende endringer og justeringer gjennomført sammenlignet med forrige rapporteringsperiode:
3.1. Innkjøpte varer og tjenester: Det er gjennomført to historiske korrigeringer i kategorien som følge av dobbeltrapportering avdekket i forbindelse med rapporteringen av klimaregnskapet for 2025. Dette knytter seg til innkjøp av datalagring og husleiekostnader for butikkene i ARK. Rapportering for datalagring har vært en kombinasjon av leverandørspesifikke og kostnadsbaserte data, hvor det har vist seg at en del av de kostnadsbaserte dataene allerede har vært dekket av leverandørspesifikke data. Utslipp for kostnadsbasert datalagring var i tidligere rapportering 340 tCO2e i 2023 og 212 tCO2e i 2024, men er nå korrigert til 239 tCO2e for 2023 og 142 tCO2e for 2024. I tidligere perioder har det vært rapportert utslipp knyttet til husleie i ARK med utgangspunkt i kostnadsbaserte data. En oppdatert vurdering av dette er at utslipp knyttet til butikkene i ARK er dekket via annen rapportering på blant annet energi og avfall, som er basert på leverandørspesifikke data og estimater per butikk. Kostnadsbasert utslipp for husleie er dermed nå korrigert til 0, mot tidligere rapporterte 9 783 tCO2e for 2023 og 6 637 tCO2e for 2024.
3.7. Pendling for ansatte: Utslippsfaktor for elbil er endret fra «Electric Car EU27» i 2024 til «Electric car Nordic»12 Den opprinnelige faktoren hadde en utslippsfaktorverdi tilsvarende 0,0474 kgCO2e/km mot den nye faktoren som har en verdi tilsvarende 0,0035 kgCO2e/km. i 2025, da den anses som mer representativ for våre utslipp.
Scope 1: Beregning av GHG-utslipp er gjennomført ved bruk av den nyeste versjonen av DEFRA GHG Conversion factors (2025).
Scope 2: Gyldendal har to lokasjoner som benytter fjernvarme, Gyldendalhuset i Oslo og Forlagssentralen i Ski. Utslippsfaktorene er hentet fra Fjernkontrollen (2024 og 2025). Utslipp knyttet til elektrisitet beregnes ved bruk av lokasjonsbasert- eller markedsbasert metode, og begge skal i henhold til ESRS E1 oppgis i klimaregnskapet.
Ved lokasjonsbasert metode er utslippsfaktoren for elektrisitet basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon. Her benyttes en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Denne metoden reflekterer energimiksen innenfor det spesifikke forbruksområde og vurderer ikke kjøp av fornybar energi. For å beregne klimagassutslipp er siste 2025 versjon av NVE-faktorene brukt.
Ved markedsbasert metode er beregningen av utslipp basert på kontraktuelle instrumenter, som kjøp av opprinnelsesgarantier.
Scope 3: Innenfor kategorien Innkjøpte varer og tjenester er det benyttet en rekke kostnadsbaserte utslippsfaktorer13 37 utslippsfaktorer fra Cornerstone 2025 og 1 utslippsfaktor fra EPA (2024) er brukt i 2025 for å regne ut de kostnadsbaserte utslippene knyttet til innkjøpte varer og tjeneste. CEMAsys oppdaterer årlig sin utslippsfaktordatabase for å sikre at utslippsfaktorene som benyttes gjenspeiler de mest relevante og oppdaterte kildene. Dette innebærer at faktorer revideres i tråd med nye versjoner av underliggende datagrunnlag for hver enkelt kategori. Oppdateringsrutinen omfatter også Gyldendals kostnadsbaserte faktorer, i tillegg til øvrige utslippsfaktorer som inngår i klimagassregnskapet.. Disse utslippsfaktorene er generelle og kan variere mye fra år til år. Ved bruk av kostnadsbaserte utslippsfaktorer vil økonomiske forhold som valutakurser, inflasjon og prisnivå fra år til år kunne føre til endringer i kostnadsbaserte faktorer, noe som igjen resulterer i variasjoner i utslippsberegningene. I tillegg kan endringer i metodikk, for eksempel justeringer av globale oppvarmingspotensialer eller oppdatering av GHG-data, bidra til ytterligere variasjoner i utslippsfaktorene.
 Tabell: Gyldendals samlede klimagassutslipp oppdelt etter Scope 1 og 2 og vesentlig Scope 3
| Retrospektivt | Reduksjonsmål - Milepæler og målår | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Alle utslippstall i tonn CO2-ekvivalenter | Basisår 2023 | 2024 | 2025 | %-vis utvikling 2023–2025 | %-vis utvikling 2024–2025 | 2030 | (2050) | Årlig %-mål/basisår1) |
| Klimagassutslipp innenfor Scope 1 | ||||||||
| Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1 | 2,9 | 2,6 | 2,5 | -16Â % | -6Â % | 42Â % | 6Â % | |
| Prosentdel av klimagassutslipp innenfor Scope 1 fra regulerte ordninger for handel med utslippskvoter (%) | 0 | 0 | 0 | 0Â % | 0Â % | |||
| Klimagassutslipp innenfor Scope 2 | ||||||||
| Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2 | 196,4 | 137,6 | 108,5 | -45Â % | -21Â % | 42Â % | 6Â % | |
| Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor scope 2 | 185,1 | 37,2 | 31,0 | -83Â % | -17Â % | |||
| Vesentlige klimagassutslipp innenfor Scope 3 | ||||||||
| Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor Scope 3 | 17Â 237,6 | 13Â 361,5 | 12Â 066,9 | -30Â % | -10Â % | 42Â % | 6Â % | |
| 1 Innkjøpte varer og tjenester | 15 759,8 | 12 076,5 | 11 108,8 | -30 % | -8 % | |||
| 2 Investeringsvarer | 675,4 | 645,5 | 361,3 | -47Â % | -44Â % | |||
| 3 Brensel og energirelaterte aktiviteter (ikke omfattet av Scope 1 eller 2) | 46,7 | 50,5 | 49,9 | 7Â % | -1Â % | |||
| 4 Oppstrøms transport og distribusjon | 61,7 | 44,0 | 51,1 | -17 % | 16 % | |||
| 5 Avfall generert under drift | 58,9 | 24,9 | 10,1 | -83Â % | -59Â % | |||
| 6 Forretningsreiser | 525,7 | 424,8 | 436,9 | -17Â % | 3Â % | |||
| 7 Pendling for ansatte | 107,1 | 93,7 | 48,6 | -55Â % | -48Â % | |||
| 15 Investeringer | 2,4 | 1,5 | 0,1 | -95Â % | -93Â % | |||
| Samlede klimagassutslipp | ||||||||
| Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbaserte) | 17Â 437,0 | 13Â 501,7 | 12Â 177,8 | -30Â % | -10Â % | 90Â % | 3Â % | |
| Samlede klimagassutslipp (markedsbaserte) | 17Â 425,7 | 13Â 401,3 | 12Â 100,3 | -31Â % | -10Â % | |||
| 1) Årlig %-mål/basisår viser til årlig prosentvis nedgang som er nødvendig for å oppnå mål i 2030/2050 målt fra basisåret 2023 | ||||||||
Inkluderer utslipp fra dieselforbruket hos Forlagssentralen. Nedgang i utslipp skyldes i hovedsak nedgang i forbruk.
Inkluderer energiforbruk (elektrisitet og fjernvarme) i konsernet. Utslippet i rapporteringsåret (lokasjonsbasert) utgjør 108,5 tCO2e, der fordelingen er 79,9 tCO2e i elektrisitet (-22 % fra 2024), og 28,5 tCO2e i fjernvarme (-20 % fra 2024). Reduksjonen er i stor grad knyttet til justering i utslippsfaktor. Det totale energiforbruket i 2025 er 7 812 MWh, som er en nedgang fra 8 042 MWh i 2024 (-3 %). Det er i 2025 kjøpt inn opprinnelsesgaranti (energikilde vannkraft) i tråd med EUs fornybarhetsdirektiv for all elektrisitet i heleide selskap og Forente Forlag. Totalt er 99,9 % av forbrukt elektrisitet dekket av opprinnelsesgaranti. Kostnadene knyttet til dette er ikke av vesentlig størrelse.
Inkluderer andre indirekte utslipp i verdikjeden og står for majoriteten av Gyldendals utslipp. Reduksjon innen Innkjøpte varer og tjenester kan forklares både av faktisk avkarbonisering i verdikjeden og av metodiske forhold. Kategorien Leker, dukker & spill er den største driveren innen kategorien (3 109 tCO2), som har en reduksjon på 17 % fra foregående rapporteringsperiode. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduksjon i utslippsfaktor på 17 %. Bokproduksjon står for 1 774 tCO2 og har en nedgang på 9 % i utslippene fra forrige rapporteringsperiode, dels grunnet færre bøker produsert og dels tiltak i verdikjeden. Utslipp knyttet til emballasje står for 236 tCO2 og har en reduksjon på 21 % fra forrige rapporteringsperiode som skyldes arbeid med emballasjeoptimalisering.
Reduksjonen innen Investeringsvarer handler hovedsakelig om lavere investeringer i maskiner. Innen avfall jobber vi med å øke sorteringsgrad og minimere avfallsmengder. Utslippsreduksjonen skyldes både reduksjoner i avfallsmengdene og en reduksjon i utslippsfaktorene fra DEFRA i 2025 på 27 %.
Reduksjon knyttet til Pendling for ansatte forklares med færre kilometer rapportert for fossilbil, hybridbil, tog og motorsykkel i 2025, enn i 2024. I tillegg er det nedgang i utslipp fra elbil som hovedsakelig skyldes faktorbytte som tidligere omtalt.
I to kategorier har vi økte utslipp. I kategorien Oppstrøms transport og distribusjon er det en økning i utslipp som i stor grad skyldes økt aktivitet hos Forlagssentralen, grunnet vekst. I rapporteringsåret har det i tillegg vært økt reiseaktivitet som bidrar til en økning i utslipp for kategorien Forretningsreiser.
Tabellen under viser det totale utslippet fra klimaregnskapet per MNOK. I henhold til ESRS E1 skal nettoinntekt benyttes for å beregne faktoren. Nettoinntekt er ikke definert i ESRS eller i regnskapsdirektivet, IFRS. I dette klimaregnskapet legges det derfor til grunn driftsinntekter iht. konsernregnskapet. Driftsinntektene var 2 731 MNOK i 2024 og 2 917 MNOK i 2025. Se kapittel Konsernregnskap.
Tabell: Klimagassintensitet basert på driftsinntekter
| Klimagassutslipp per driftsinntekter | 2024 | 2025 | %-vis endring |
|---|---|---|---|
| Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) per driftsinntekter (tCO2-e/MNOK) | 4,9 | 4,2 | -16Â % |
| Totale klimagassutslipp (markedsbasert) per driftsinntekter (tCO2-e/MNOK) | 4,9 | 4,1 | -15Â % |
Gyldendal er omfattet av kravene til rapportering etter EU-taksonomien. I tråd med gjeldende regelverk og de vedtatte forenklingsreglene har Gyldendal foretatt en vurdering av hvorvidt konsernets økonomiske aktiviteter er vesentlige for formålene med taksonomirapporteringen.
Vurderingen er gjennomført på KPI-nivå (omsetning, investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx)), og i samsvar med regelverket kan økonomiske aktiviteter som samlet utgjør mindre enn 10 % per KPI anses som uvesentlige og dermed holdes utenfor videre vurdering av taksonomi-omfattelse (eligibility) og taksonomi forenlighet (alignment).
Gyldendals virksomhet er hovedsakelig knyttet til utgivelse av bøker (analoge og digitale), digitale læremidler, distribusjon og butikk- og netthandel med bøker og andre varer. I tillegg har Gyldendal begrensede aktiviteter innenfor eiendomsdrift. Eiendomsrelaterte aktiviteter faller i utgangspunktet innenfor omfanget av EU-taksonomien, men vi har ingen omsetning knyttet til taksonomisomfattet aktivitet og driftsutgifter er vurdert som uvesentlige for taksonomirapporteringen basert på størrelsen på de tilhørende økonomiske bidragene. For investeringsutgifter er det økonomiske bidraget over 10 % og vi kan således ikke benytte oss av vesentlighetsunntaket.
Konsernets eiendomsvirksomhet består av Gyldendal sitt hovedkontor på Sehesteds plass og Forlagsentralens logistikkanlegg på Langhus. Eierskap og drift av eiendom er aktiviteter som ikke er ansett som en del av kjernevirksomheten til konsernet. Gyldendal har identifisert fire taksonomiomfattede aktiviteter, men da det kun er investeringsutgifter som er ansett å være vesentlig vil vi kun omtale den taksonomi-omfattede aktiviteten knyttet til dette måltallet. I det følgende vil vi beskrive aktiviteten og tilhørende vurdering opp imot «vesentlig bidrag» og «ikke gjøre betydelig skade» (DNSH).
Gyldendalkonsernet eier sitt hovedkontor på Sehesteds plass og Forlagsentralens logistikkanlegg på Langhus, videre leier vi en del lokaler knyttet til butikkene i ARK.
I kriteriene for vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer er det et krav at bygninger som er bygget før 31. desember 2020, skal ha minst et energisertifikat (EPC) klasse A. Alternativt må bygningen være innenfor de 15 % beste i den nasjonale eller regionale bygningsmassen uttrykt som operasjonelt primærenergibehov (PED) og vist ved passende dokumentasjon, som minst sammenligner ytelsen til den relevante eiendelen med ytelsen til den nasjonale eller regionale bygningsmassen som er bygget før 31. desember 2020, og som minst skiller mellom boliger og andre bygninger. Vi har ikke en energimerkeordning i Norge som er i samsvar med EUs krav til en slik ordning. Vi må derfor vurdere opp imot kriteriet om å være blant de 15 % beste i den nasjonale/regionale bygningsmassen. Vi har heller ingen offisiell statistikk som kan legges til grunn for nevnte rangering av de mest energieffektive byggene i landet eller regionen. Videre er det også et krav at når bygningen er stor, skal den drives effektivt gjennom overvåkning og vurdering av energiytelse. Det jobbes mye med prosesser og rutiner rundt effektiv overvåkning og styring av energiytelse, men vi vurderer det slik at det må jobbes en del mer med dette fremover for at det skal bli så effektivt som det kreves iht. taksonomiforordningen. Vi konkluderer derfor med at vi ikke oppfyller kriteriene knyttet til vesentlig bidrag innenfor begrensning av klimaendringer.
For miljømålet knyttet til vesentlig bidrag til tilpasning til klimaendringer vurderer vi at vi ikke har innført tilstrekkelige klimarisiko- og robusthetsanalyser, eller tiltak for å redusere de fysiske klimarisikoene. Vi oppfyller dermed ikke kriteriene knyttet til vesentlig bidrag. Dermed vurderer vi at aktivitetene Gyldendal har innenfor eierskap i bygninger, er taksonomiomfattede, men ikke taksonomiforenelige.
Omsetning: Samlet omsetning består av vare- og abonnementssalg gjennom digitale kanaler, distribusjon og butikksalg i ARK slik driftsinntekter er presentert i Note 3 og Note 4 i konsernregnskapet. Disse aktivitetene omfattes ikke av taksonomiregelverket i 2025. Andre inntekter, som for eksempel gevinst ved salg av eiendeler, inngår ikke i definisjonen av dette måltallet. Konsernintern omsetning innenfor aktiviteten knyttet til eiendomsdrift utgjør 36 MNOK. Av dette har vi ikke avdekket noe av aktivitetene som vil gi en inntekter som er taksonomiforenelige iht. taksonomien.
Driftsutgifter: Driftsutgifter knyttet til eiendomsdrift som er taksonomi-omfattet utgjør 1,17 % og er således mindre enn 10 % av konsernets totale driftsutgifter. I tråd med forenklingsreglene er disse økonomiske aktivitetene vurdert som uvesentlige og er ikke gjenstand for videre vurdering etter taksonomiens tekniske screeningkriterier.
Bruk av vesentlighetsunntaket gjør at måltallene i år ikke vil være sammenlignbare med fjorårets måltall.
Investeringer: Investeringer omfatter konsernets eiendeler innenfor tomter og bygninger, driftsløsøre og inventar, immaterielle eiendeler og leieavtaler (se Note 9, Note 10 og Note 11). Videre inkluderes også tilganger fra virksomhetssammenslutninger. Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter, samt generelle investeringer i aksjer og andeler, er ikke inkludert i måltallet for investeringer. Totale investeringsutgifter for konsernet utgjør 197 MNOK, men dette inkluderer også reforhandling av leieavtaler. Taksonomisomfattede investeringer for leieavtaler omfatter kun investeringer knyttet til nye leieforhold eller modifikasjoner på eksisterende leieavtaler, og er således ikke avstembart mot tilganger i note 11. Investeringsutgifter relatert til eiendomsdrift som er taksonomi-omfattet, utgjør 10,6 % av totale investeringer på 98 MNOK i 2025. I 2024 utgjorde de taksonomi-omfattede investeringene 15,7 % av 91 MNOK. Vi har ikke avdekket at noen av disse investeringene er taksonomi-forenelige.
Basert på vurderingene over har Gyldendal benyttet forenklingsreglene i EU-taksonomien for omsetning og driftskostnader da de samlet utgjør mindre enn 10 % per KPI. Følgelig er det ikke foretatt ytterligere vurderinger av om aktivitetene er taksonomiomfattede eller taksonomiforenelige i rapporteringsperioden. Mens for investeringer faller vi utenfor vesentlighetsunntaket. Tabellene nedenfor oppsummerer resultatene av vurderingene ovenfor.
| Andel av omsetningen, investeringsutgiftene, driftsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, eller taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter – opplysninger for år 2025 (sammendrag av KPI-er) | |||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2025 | 2024 | ||||||||||||||
| KPI (1) | Sum (2) | Andel aktiviteter som er omfattet av taksonomien (3) | Taksonomi-forenelige aktiviteter (4) | Andel taksonomi-forenelige aktiviteter (5) | Begrensning av klimaendringer (6) | Tilpasning til klimaendringer (7) | Vann (8) | Sirkulær økonomi (9) | Forurensning (10) | Biologisk mangfold (11) | Andel muliggjørende aktiviteter (12) | Andel omstillingsaktiviteter (13) | Ikke-vurderte aktiviteter som anses som ikke-vesentlige (14) | Taksonomi-forenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret 2024 (15) | Andel taksonomiforenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret 2024 (16) |
| Tekst | NOK | % | NOK | % | % | % | % | % | % | % | % | % | % | NOK | % |
| Omsetning | 2Â 917Â 084Â 052 | 0.00% | 0 | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0 | 0.00% |
| Investeringsutgifter | 98Â 416Â 564 | 10,60% | 0 | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 10,60% | 0 | 0.00% |
| Driftsutgifter | 54Â 553Â 633 | 0.00% | 0 | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 1,17% | 0 | 0.00% |
| Andel av investeringsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, eller taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter – opplysninger for år 2025 (spesifisert etter aktivitet) | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Investeringsutgifter | |||||||||||||
| 2025 | Miljømål for taksonomiforenlige aktiviteter | ||||||||||||
| Økonomiske aktiviteter (1) | Kode (2) | KPI som er omfattet av taksonomien (andel av investerings-utgifter som er omfattet av taksonomien) (3) | Taksonomiforenlig KPI (pengeverdien av investerings-utgifter) (4) | Taksonomiforenlig KPI (andel av investerings-utgifter som er taksonomiforenlig) (5) | Begrensning av klimaendringer (6) | Tilpasning til klimaendringer (7) | Vann (8) | Sirkulær økonomi (9) | Forurensning (10) | Biologisk mangfold (11) | Muliggjørende aktiviteter (12) | Omstillings-aktiviteter (13) | Taksonomi-forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien |
| % | NOK | % | % | % | % | % | % | % | (M dersom det er relevant) | (O dersom det er relevant) | % | ||
| Anskaffelse og eierskap i bygninger | 7.7 | 10,60% | 0 | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | ||
| Sum forenlighet per mål | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | |||||||
| Samlede investeringsutgifter | 10,60% | 0 | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | 0.00% | |
Gyldendals vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke er identifisert gjennom den doble vesentlighetsanalysen og gjelder konsernets egen drift. Analysen viser at ESRS S1 er vesentlig på et avgrenset område, og at påvirkningene og risikoene i hovedsak er knyttet til organisering, sammensetning og medvirkning i arbeidsstyrken, snarere enn til fysiske arbeidsforhold eller hendelser.
Det er identifisert én faktisk vesentlig negativ påvirkning knyttet til likebehandling og like muligheter for alle, relatert til mangfold i egen arbeidsstyrke. Gyldendal har en skjev kjønnsbalanse i deler av virksomheten, med overvekt av kvinner. En slik sammensetning kan påvirke arbeidsmiljøet ved at bredden i representasjon og perspektiver i mindre grad gjenspeiler mangfoldet i samfunnet som helhet. Dette kan ha betydning for hvordan inkludering, medvirkning og tilhørighet oppleves blant ansatte, særlig i deler av organisasjonen der ubalansen er mest fremtredende. Påvirkningen er vurdert å ha kort og mellomlang tidshorisont, ettersom sammensetningen av arbeidsstyrken kan endres over tid gjennom organisasjonsutvikling, rekruttering og interne tiltak.
Videre er det identifisert én vesentlig risiko knyttet til arbeidsvilkår og arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medvirkning. Risikoen er formulert som risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser, og er knyttet til høy endringstakt i konsernet. Dersom endringsprosesser ikke gjennomføres med tilstrekkelig involvering av arbeidsstyrken, kan dette påvirke kvaliteten i gjennomføringen, medarbeidertilfredshet og konsernets evne til å realisere strategiske mål. Risikoen er vurdert å ha både kort, mellomlang og lang tidshorisont, ettersom konsernet forventer å stå i endrings- og omstillingsprosesser over tid.
Tabellen under oppsummerer vesentlig påvirkning og risiko knyttet til egen arbeidsstyrke, hvor i verdikjeden de oppstår, og tilhørende tidshorisont.
Tabell: Vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til egen arbeidsstyrke
| Underemne | Del-underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet | Tidshorisont |
|---|---|---|---|
| Likebehandling og like muligheter for alle | Mangfold | Faktisk negativ påvirkning: Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse | Kort, mellomlang sikt |
| Arbeidsvilkår | Foreningsfrihet, samarbeidsutvalg og arbeidernes rett til informasjon, høring og deltakelse | Risiko: Risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser | Kort, mellomlang, lang sikt |
Gyldendalkonsernet har etablert policyer og retningslinjer som understøtter en systematisk og ansvarlig håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke. Policyene er utformet for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og understøtte konsernets arbeid med likebehandling, mangfold og ansattes medvirkning. Utvikling og revisjon av policyer og retningslinjer på dette området er forankret i konsernets overordnede styringsmodell og bygger på respekt for internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og gjeldende nasjonal lovgivning. Dette gjenspeiles også i relevante policyer og retningslinjer, se 3.2.2 Policyer i forbindelse med arbeidere i verdikjeden og 3.3.3 Policyer i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere.
Policyer knyttet til egen arbeidsstyrke, herunder varslingsrutiner, er tilgjengeliggjort for ansatte gjennom konsernets interne kanaler og kommuniseres blant annet ved ansettelse og ved vesentlige oppdateringer. De eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring.
Tabell: Policyer knyttet til egen arbeidsstyrke
| Policy | Innhold | Oppfølging |
|---|---|---|
| Etiske retningslinjer for medarbeidere | Retningslinjene fastsetter forventninger til adferd og integritet i arbeidsforhold og understøtter en kultur preget av åpenhet, likebehandling og ansvarlighet. De bidrar til håndtering av risiko knyttet til medvirkning gjennom krav til respektfull dialog og varsling av kritikkverdige forhold. | Behandles årlig av styret. |
| Policy for mangfold og inkludering | Policyen beskriver prinsipper for mangfold, like muligheter og inkludering, og adresserer den identifiserte faktiske negative påvirkningen knyttet til behov for økt mangfold, særlig relatert til kjønnsbalanse. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold | Rutinene sikrer en forutsigbar varslingsprosess og vern mot gjengjeldelse, og understøtter en kultur for åpenhet og trygg medvirkning. De bidrar til håndtering av risiko knyttet til informasjon og involvering ved å gi ansatte en kanal for å melde fra om kritikkverdige forhold. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
Gyldendal har et godt forankret partssamarbeid, og saker knyttet til arbeidsforhold, organisering og endringsprosesser behandles blant annet i arbeidsmiljøutvalg og konsernutvalg, hvor både ledelse, tillitsvalgte, verneombud og HR er representert.
Dialogen med arbeidsstyrken benyttes som grunnlag for utforming og justering av retningslinjer, tiltak og beslutninger knyttet til arbeidsforhold, organisasjonsutvikling og arbeidsmiljø. Dette bidrar til at konsernets strategier og tiltak reflekterer både lovkrav og faktiske behov i organisasjonen.
Arbeidsstyrken har også tilgang til varslingskanaler og øvrige kanaler for å gi uttrykk for bekymringer eller innspill, noe som understøtter en åpen kultur og løpende forbedring.
Det er ikke etablert egne avtaler med arbeidstakerrepresentanter som særskilt regulerer arbeid med menneskerettigheter i egen arbeidsstyrke. Prinsipper om respekt for menneskerettigheter og likebehandling er forankret i konsernets etiske retningslinjer for medarbeidere.
Alle medarbeidere og innleide i Gyldendal har rett til å varsle om bekymringer eller kritikkverdige forhold i virksomheten som vedkommende har kjennskap til.
Gyldendal har utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold og disse ligger lett synlig og tilgjengelig på vårt intranett.
Arbeidsstyrken skal alltid ha mulighet til å uttrykke bekymringer, varsle eller klage på eventuelle personalmessige forhold, utenom varslingskanalen, til enten egen leder, HR-avdeling, tillitsvalgt eller verneombud i hver virksomhet. Informasjon om HR, tillitsvalgte og verneombud er lett tilgjengelig i vår personalhåndbok.
Under følger en oversikt over tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger og risikoer i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og hvordan tiltak skal evalueres.
Tabell: Tiltak knyttet til egen arbeidsstyrke
| Faktisk negativ påvirkning | Tiltak | Status | Evaluering | Tidshorisont |
| Behov for økt mangfold, særlig knyttet til kjønnsbalanse | Mangfold vektlegges i rekrutteringsprosesser. Opplæring og kompetanseutviklingstiltak innen mangfoldsledelse. | Pågår | Organisasjonsundersøkelse (annethvert år) Personalstatistikk | Løpende |
| Risiko | Tiltak | Status | Evaluering | Tidshorisont |
| Risiko for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser | Etablerte rutiner som følger tariffavtaler og gjeldende regelverk. Partsamarbeid. Kompetanseutvikling i endringsledelse for ledere. | Pågår | Organisasjonsundersøkelse (annethvert år) | Løpende |
Tiltakene som ble identifisert i forbindelse med førstegangsrapporteringen etter CSRD er videreført og følges opp gjennom konsernets ordinære HR- og styringsprosesser.
Gyldendal har etablert mål knyttet til egen arbeidsstyrke for å understøtte et helsefremmende, inkluderende og trygt arbeidsmiljø, og for å fremme mangfold, likebehandling og medarbeiderengasjement i konsernet. Målene inngår i konsernets ordinære HR-styring og oppfølging.
De fastsatte målene er utformet som styringsindikatorer for inkludering og medvirkning, og skal bidra til å håndtere den identifiserte negative påvirkningen knyttet til behov for økt mangfold samt risikoen for utilfredsstillende kvalitet i endringsprosesser.
Målet for mangfold, likestilling og inkludering måler ansattes opplevelse av likebehandling og tilhørighet. Selv om målet ikke direkte regulerer sammensetningen av arbeidsstyrken, gir det en indikasjon på om skjevheter i sammensetningen av arbeidsstyrken påvirker arbeidsmiljø og medvirkning negativt.
Medarbeiderengasjement, sykefravær og fravær av diskriminering eller trakassering fungerer som indikatorer på tillit, rettferdighet og involvering. Disse forholdene er sentrale for at endringsprosesser gjennomføres med tilfredsstillende kvalitet og medvirkning.
Resultater fra organisasjonsundersøkelser, personalstatistikk og dialog i partssamarbeidet har vært benyttet som grunnlag i utarbeidelse av målene. Arbeidsstyrkens erfaringer og tilbakemeldinger inngår dermed i grunnlaget for fastsettelse av målene.
Målene videreføres i 2025 og evalueres gjennom etablerte prosesser. Måloppnåelse rapporteres for første gang i 2025, og det oppgis derfor ikke sammenligningstall for 2024.
Tabell: MÃ¥l knyttet til egen arbeidsstyrke
| Mål | Måleindikator | Måloppnåelse 2025 | Tidsramme/evaluering |
|---|---|---|---|
| Gyldendal skal fremme et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til lavt sykefravær. | Sykefraværet i konsernet bør ikke overstige 6 %. | 5,4 % | Kort og mellomlang sikt.
|
| Gyldendal skal være en arbeidsplass som fremmer høyt medarbeiderengasjement og arbeidsglede. | Medarbeiderengasjement minimum være 74/100 poeng14 Tilsvarer referansepunkt i organisasjonsundersøkelsen.. | 75/100 | Kort, mellomlang og lang sikt.
|
| Gyldendals medarbeidere skal ikke oppleve diskriminering eller trakassering. | Antall rapporterte tilfeller av diskriminering eller trakassering skal være 0. | 0 | Kort, mellom og lang sikt. Årlig evaluering. |
| Gyldendal skal jobbe for et arbeidsmiljø der mangfold og like muligheter for alle fremmes. | Mangfold, likestilling og inkludering minimum 80/100 poeng16 Poeng i organisasjonsundersøkelsen.. | 83/100 | Kort, mellomlang og lang sikt. Evaluering annethvert år. |
Rapporteringen for 2025 viser at Gyldendal har oppnådd resultater i tråd med eller over de fastsatte målene knyttet til egen arbeidsstyrke. Den høye skåren på mangfold, likestilling og inkludering indikerer at ansatte opplever arbeidsmiljøet som inkluderende og preget av likebehandling. Dette tilsier at den identifiserte strukturelle ubalansen i representasjon i begrenset grad gir negative utslag i arbeidsmiljø og medvirkning. Resultatene reduserer dermed påvirkningens alvorlighetsgrad, men endrer ikke vurderingen av at sammensetningen i deler av virksomheten fortsatt utgjør en faktisk negativ påvirkning knyttet til representasjon og perspektivbredde.
Tilsvarende gir resultatet for medarbeiderengasjement og fravær av rapporterte tilfeller av diskriminering eller trakassering indikasjoner på et arbeidsmiljø preget av tillit og involvering. Dette styrker konsernets forutsetninger for å gjennomføre endringsprosesser med tilfredsstillende kvalitet og medvirkning, og bidrar til å redusere den identifiserte risikoen på området.
Målene benyttes som styringsmål over tid, og resultatene inngår som grunnlag for videre oppfølging og prioriteringer.
Tabell: Informasjon om antall ansatte etter kjønn
| Kjønn | Antall ansatte 2025 | Antall ansatte 2024 |
|---|---|---|
| Menn | 310 | 319 |
| Kvinner | 1Â 443 | 1Â 445 |
| Totalt antall ansatte | 1Â 753 | 1Â 764 |
Tabell: Informasjon om antall ansatte etter kontraktstype, fordelt på kjønn
| Kontraktstype 2025 | Menn | Kvinner | Totalt |
|---|---|---|---|
| Antall faste ansatte | 264 | 1Â 094 | 1Â 358 |
| Antall midlertidig ansatte | 5 | 54 | 59 |
| Antall ansatte uten garantert arbeidstid | 41 | 295 | 336 |
| Totalt antall ansatte | 310 | 1Â 443 | 1Â 753 |
| Kontraktstype 2024 | Menn | Kvinner | Totalt |
|---|---|---|---|
| Antall faste ansatte | 270 | 1Â 088 | 1Â 358 |
| Antall midlertidig ansatte | 5 | 45 | 50 |
| Antall ansatte uten garantert arbeidstid | 44 | 312 | 356 |
| Totalt antall ansatte | 319 | 1Â 445 | 1Â 764 |
Antall ansatte er oppgitt som antall personer ved utgangen av rapporteringsperioden og inkluderer både hel- og deltidsansatte. Butikkene i ARK har en høy andel deltidsansatte og antall årsverk for konsernet er dermed vesentlig lavere, totalt 828 i 2025. For mer informasjon om antall årsverk, se Note 2 i konsernregnskapet.
Tabell: Antall sluttet og turnoverrate
| Beskrivelse | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Antall faste ansatte som har sluttet gjennom året | 222 | 222 |
| Turnoverrate | 16,3Â % | 16,2Â % |
Turnoverrate er beregnet basert på antall faste ansatte som har sluttet gjennom året, sett opp mot gjennomsnittlig antall faste ansatte i perioden (definert som antall personer). Nøkkeltallet ble i fjor presentert som antall faste ansatte som har sluttet gjennom året relativt til gjennomsnittlig antall ansatte totalt, men dette er i årets rapportering korrigert til å utelukkende rapporteres basert på faste ansatte. Nøkkeltallet for 2024 er korrigert fra fjorårets rapportering, for å fremstille sammenlignbare tall.
Turnoverraten er preget av at ARK alltid har en andel faste ansatte på deltid som slutter og starter hvert år. Av de 222 faste ansatte som sluttet i løpet av 2025 var 160 butikkmedarbeidere i ARK.
100 % av medarbeiderne i Gyldendalkonsernet berøres av inngåtte kollektivavtaler i virksomhetene. Fagorganiserte og uorganiserte behandles likt.
Arbeidsmiljøutvalgene i Gyldendal dekker alle medarbeidere. Her er arbeidstakerrepresentanter involvert. I bedriftsklubbene og i forbindelse med kollektivforhandlinger er de organiserte representert.
Gyldendals toppledergruppe, definert som konsernledelsen inkludert konsernsjefen, besto ved utgangen av 2025 av fire menn (80 %) og en kvinne (20 %). Dette er tilsvarende som i 2024.
Tabell: Aldersfordeling
| Aldersfordeling 2025 | Antall ansatte | % av totalt antall ansatte |
|---|---|---|
| Under 30 år | 775 | 45,2 % |
| Mellom 30 og 50 år | 641 | 37,4 % |
| Over 50 år | 298 | 17,4 % |
| Aldersfordeling 2024 | Antall ansatte | % av totalt antall ansatte |
|---|---|---|
| Under 30 år | 785 | 44,5 % |
| Mellom 30 og 50 år | 659 | 37,4 % |
| Over 50 år | 320 | 18,1 % |
Tabellen viser aldersfordelingen for alle ansatte i konsernet. Antall ansatte er oppgitt som antall personer ved utgangen av rapporteringsperioden.
Følgende informasjon svarer ut kravene i regnskapsloven §2-2 tiende ledd.
Det ble i rapporteringsåret registrert én arbeidsrelatert ulykke i konsernet. Ulykken hadde mindre alvorlighetsgrad, selv om den førte til langtidssykefravær.
Gyldendal hadde i 2025 et sykefravær på 5,4 % mot 6,7 % i 2024. Forlagssentralen og ARK har et høyere sykefravær enn våre andre virksomheter på grunn av mer fysisk krevende arbeid.
Tabell: Indikatorer for godtgjøring
| Beskrivelse | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Prosentvis forskjell i lønn mellom kjønnene | 27,6 % | 28,5 % |
| Årlig samlet godtgjøringsgrad | 9,5 | 9,1 |
Lønnsforskjellen mellom kjønnene er definert som forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom mannlige og kvinnelige ansatte, uttrykt i prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte. For beregning av forskjell i gjennomsnittlig lønn mellom kjønnene er timelønn for alle ansatte per 31.12. lagt til grunn. ARK er den virksomheten i konsernet med flest antall ansatte (1299) og det er også her kvinneandelen er høyest (89 %). ARK har i tillegg størst andel deltidsansatte og ansatte som jobber på tarifflønn, samt størst andel ansatte under 30 år. Rapportering på lønnsforskjeller innad i konsernets virksomheter viser også at det i hovedsak er ARK som har vesentlige forskjeller i lønn mellom mannlige og kvinnelige ansatte. Dette begrunnes blant annet med stort spenn i stillingskategorier med ulike krav til utdanning, ansiennitet og arbeidserfaring. Det at ARK er konsernets største virksomhet og at ulikhetene i tillegg er størst i denne virksomheten, påvirker forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kjønnene når man ser konsernet samlet under ett.
For å beregne årlig samlet godgjøringsgrad er samlet årlig godgjøring definert til å inkludere avtalt årslønn, utbetalt bonus og eventuell fast bilgodtgjørelse. Beregningen er basert på alle ansatte per 31.12. Nøkkeltallet viser forholdet mellom årlig samlet godtgjøring for den best betalte personen og medianverdien av årlig samlet godtgjøring for alle ansatte (ekskludert den høyest betalte personen). Nøkkeltallet påvirkes av at over 70 % av konsernets ansatte jobber i ARKs butikker med høy andel av tarifflønn og unge medarbeidere.
I rapporteringsperioden har det ikke vært rapportert hendelser eller klager knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke.
Tabell: Diskriminering
| Beskrivelse | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Det totale antallet tilfeller av diskriminering, inkludert trakassering, rapportert i perioden | 0 | 0 |
| Antall klager innsendt gjennom kanaler for varsling for egen arbeidsstyrke | 0 | 1 |
| Antall klager innsendt til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv | 0 | 0 |
| Sum av bøter, straff og erstatning som følge av hendelser knyttet til diskriminering og trakassering | 0 | 0 |
Tabell: Alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter
| Beskrivelse | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Antall alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke (eksempelvis tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid) | 0 | 0 |
| Antall alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke hvor FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ikke er respektert | 0 | 0 |
| Sum av bøter, straff og erstatning som følge av alvorlige hendelser knyttet til menneskerettigheter relatert til egen arbeidsstyrke | 0 | 0 |
For ESRS S2 har vi benyttet oss av lempelser i henhold til innfasingsregler i ESRS Quick Fix. Dette innebærer at rapporteringen følger kravene i ESRS 2 punkt 17.
Innkjøp av Gyldendals egenproduserte bøker kommer i all hovedsak fra trykkerier i Europa. Innkjøpte tjenester i forbindelse med Gyldendals lydproduksjon, digitale læremidler og Rettsdatas digitale produkter gjøres i hovedsak fra leverandører i Norge. Majoriteten av vareinnkjøpene til ARK gjøres fra merkevareleverandører og distributører som i hovedsak er lokalisert i Europa, men en rekke av disse har underleverandører i land som kan inneha risiko for potensiell negativ påvirkning som eksempelvis Kina, Hongkong og Vietnam. I arbeidet med forståelsen for risiko for negativ påvirkning er det sett til tredjeparter som eksempelvis ITUC17 The International Trade Union Confederation. Global Rights Index, CIVICUS Monitor og Global Slavery Index.
Tabellen under oppsummerer hvilke vesentlige potensielle negative påvirkninger som er identifisert knyttet til arbeidere i verdikjeden, hvor i verdikjeden de kan inntreffe, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn. Det er ikke identifisert vesentlige positive påvirkninger, risikoer eller muligheter relatert til arbeidstakere i verdikjeden.
Tabell: Vesentlige påvirkninger knyttet til arbeidere i verdikjeden
| Underemne | Del-underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet | Hvor i verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Arbeidsvilkår | Lønn Arbeidstid | Potensiell negativ påvirkning: | Oppstrøms | Kort, mellomlang og lang sikt |
| Arbeidsvilkår | Arbeidsmiljø | Potensiell negativ påvirkning: Manglende HMS hos leverandører og/eller underleverandører | Oppstrøms | Kort, mellomlang og lang sikt |
| Arbeidsvilkår | Foreningsfrihet, herunder samarbeidsutvalg | Potensiell negativ påvirkning: | Oppstrøms | Kort, mellomlang og lang sikt |
I Gyldendal er det etablert retningslinjer i form av styrende dokumenter som søker å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden. Policy for bærekraftig forretningspraksis og retningslinjer for leverandører er basert på anerkjente FN- og ILO konvensjoner og rutine for aktsomhetsvurderinger er fundamentert på OECDS veiledende prinsipper. Etiske retningslinjer og policy eies og besluttes av styret, mens rutinen eies og besluttes av konsernledelsen. Ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring. Alle dokumentene er tilgjengelig på intranett, mens Policy for bærekraftig forretningspraksis og Etiske retningslinjer for leverandører i tillegg er offentlig tilgjengelig på våre nettsider. Rutine for aktsomhetsvurderinger er enda ikke implementert for Forente Forlag og Megafon Forlag.
Tabell: Policyer knyttet til arbeidere i verdikjeden
| Policy | Innhold | Oppfølging |
|---|---|---|
| Etiske retningslinjer for medarbeidere | Retningslinjene understøtter vårt mål om etisk forretningsdrift. | Behandles årlig av styret. |
| Policy for bærekraftig forretningspraksis | Policyen forplikter Gyldendal til å respektere grunnleggende arbeidstakerrettigheter i hele leverandørkjeden og legger OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv til grunn. Den understøtter arbeidsvilkår for arbeidere i verdikjeden ved å definere krav til menneske- og arbeidstakerrettigheter. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Etiske retningslinjer for leverandører | Retningslinjene definerer krav til leverandørers arbeid med aktsomhetsvurderinger, samt etterlevelse av våre prinsipper for bærekraftig forretningspraksis. Retningslinjene understøtter arbeidsvilkår ved å stille eksplisitte krav til at lønn minst skal være i tråd med nasjonal minstelønn eller bransjestandard, HMS og fagorganisering & kollektive forhandlinger i tråd med ILO-konvensjoner. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Rutine for aktsomhetsvurderinger | Rutinen støtter arbeidsvilkår ved å operasjonalisere kravene gjennom risikobasert kartlegging av leverandører, særlig knyttet til geografi og bransje, samt krav om forebyggende og korrigerende tiltak der risiko for brudd på lønn og arbeidstid avdekkes. Rutinen definerer arbeidsprosess, roller og ansvar. | Behandles minimum annethvert år i konsernledelsen. |
I rapporteringsåret er det arbeidet videre med å vurdere overordnet risiko knyttet til leverandører hos virksomhetene, hvor geografi for produksjon/hovedråvare og eventuell iboende risiko vurderes ved hjelp av blant annet Human Rights Risk Map og List of Goods Produced by Child Labor or Forced Labor. For én leverandør med virke i India er det innhentet revisjonsrapport for gjennomgang og oppfølging. Rutine for arbeidet med aktsomhetsvurderinger er oppdatert i rapporteringsåret med sikte på bedret brukervennlighet. I tillegg er det arbeidet med kompetanseheving tilknyttet aktsomhetsvurderinger og innkjøp.
Som beskrevet i kapittel 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1) er det forankret mål på området.
Tabell: MÃ¥l knyttet til arbeidere i verdikjeden
| MÃ¥l | MÃ¥leindikator | Tidsramme/evaluering |
|---|---|---|
| Gyldendal skal ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter for arbeidere i verdikjeden ved å sikre etterlevelse av vår policy for bærekraftig forretningspraksis.​ | Gjennomført aktsomhetsvurdering av 70 % av våre viktigste20 Viktigste leverandører tar utgangspunkt i størrelse og risiko, definert til 288 leverandører. leverandører innen utgangen av 2027.​ | Kort og mellomlang sikt. Løpende evaluering, rapportering årlig. |
| Gyldendal skal sikre at arbeidet med aktsomhetsvurderinger hos virksomhetene er i tråd med rutinen for aktsomhetsvurderinger. | Gjennomførte kompetansetiltak. | Kort, mellomlang og lang sikt. Årlig evaluering. |
I rapporteringsåret 2025 har Gyldendal fulgt opp målene knyttet til arbeidere i verdikjeden gjennom konkrete tiltak integrert i konsernets ordinære virksomhet. Måloppnåelse rapporteres for første gang i 2025 og det oppgis derfor ikke sammenligningstall for 2024.
I rapporteringsperioden er det kartlagt overordnet risiko som tar for seg landrisiko knyttet til Gyldendals verdikjeder21 36 land er vurdert ut ifra parametere fra CIVICUS Monitor, ITUCs Global Rights Index, Global Slavery Index og EPI. og iboende risiko22 Kjente risikoer etter bla DFØs høyrisikoliste og US dept. of labor List of Goods Produced by Child Labor or Forced Labor. knyttet til råvarer/produkter i ARKs sortiment, profileringsartikler, maskinvare, emballasje, husdrift og bokproduksjon. Basert på overordnet risiko er 50 % av de viktigste leverandørene ferdig vurdert, mens det for resterende leverandører er planlagt ytterlige tiltak innen aktsomhetsvurderinger for kommende rapporteringsperiode.
Det er i rapporteringsperioden avholdt et kompetanseforløp relatert til kompetansebygging innenfor aktsomhetsvurderinger og tilhørende rutine. Forløpet besto i innledende møter i ledergruppene til virksomhetene der rutinen ble gjennomgått. Deretter ble det gjennomført en opplæringssesjon for medarbeidere med avtale-, innkjøps-, kategori- og bærekraftsansvar. Det er i rapporteringsperioden også utarbeidet et digitalt kurs i aktsomhetsvurderinger som vil være en del av et obligatorisk kursforløp for 2026.
For ESRS S2 har vi benyttet oss av lempelser i henhold til innfasingsregler i ESRS Quick Fix. Dette innebærer at rapporteringen følger kravene i ESRS 2 punkt 17.
Gyldendals vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forbrukere og sluttbrukere er nært knyttet til konsernets kjernevirksomhet som innholdsprodusent, formidler og leverandør av produkter og tjenester innen litteratur, læring og kunnskap.
Det er identifisert flere faktiske positive påvirkninger knyttet til informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og sluttbrukere. Gjennom utgivelse av bøker og produksjon av innhold bidrar Gyldendal til økt meningsytring, kunnskap og innsikt i samfunnet. Konsernet formidler pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur, og fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi.
Videre er det identifisert en potensiell positiv påvirkning knyttet til sosial inkludering, gjennom bidrag til mangfold i utgivelser og produkter. Et bredt og mangfoldig tilbud kan bidra til økt representasjon og tilgjengelighet for ulike grupper i samfunnet.
Det er også identifisert én vesentlig risiko knyttet til informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og sluttbrukere. Endringer i lover og forskrifter kan medføre betydelige kostnadspåslag for konsernet, noe som kan påvirke utvikling, tilgjengelighet og prising av produkter og tjenester.
De identifiserte påvirkningene og risikoen er tett koblet til konsernets forretningsmodell og strategi. Tillit til innholdets kvalitet, integritet og ansvarlighet er en grunnleggende forutsetning for Gyldendals virksomhet og langsiktige verdiskaping.
Tidshorisontene for de identifiserte påvirkningene og risikoen er vurdert som korte, mellomlange og lange, ettersom disse er direkte knyttet til konsernets løpende kjernevirksomhet og forretningsmodell, og dermed materialiserer seg kontinuerlig over tid.
Tabell: Vesentlige påvirkninger og risikoer knyttet til forbrukere og sluttbrukere
| Underemne | Del-underemne | Beskrivelse av påvirkning, risiko og mulighet | Tidshorisont |
|---|---|---|---|
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Tilgang på sikker-/ kvalitetsinformasjon | Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal utgir bøker og produserer innhold som bidrar til økt meningsytring, kunnskap og innsikt blant befolkningen i samfunnet (nedstrøm) | Kort, mellomlang og lang sikt |
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Tilgang på sikker-/ kvalitetsinformasjon | Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal er en formidler av pålitelig og kvalitetssikret informasjon som fremmer kritisk tenkning, utdannelse, språk og kultur i det norske samfunnet (nedstrøm). | Kort, mellomlang og lang sikt |
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Ytringsfrihet | Faktisk positiv påvirkning: Gyldendal fremmer ytringsfrihet som en grunnleggende verdi i samfunnet (nedstrøm). | Kort, mellomlang og lang sikt |
| Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere | Ikke-diskriminering | Potensiell positiv påvirkning:  Bidrag til mangfold i utgivelser og produkter. | Kort og mellomlang sikt |
| Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere | Privatliv | ​Risiko: Endringer i lover og forskrifter kan medføre betydelige kostnadspåslag. | Kort, mellomlang og lang sikt |
Gyldendal har etablert policyer og retningslinjer som understøtter ansvarlig innholdsutvikling, formidling og samhandling med forbrukere og sluttbrukere. Policyene er forankret i konsernets styringsmodell og bygger på prinsipper om redaksjonell integritet, ytringsfrihet, kvalitet og etisk forretningspraksis.
Policyer knyttet til forbrukere og sluttbrukere eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlige for implementering og opplæring. Etisk rammeverk for utgivelser eies og besluttes av administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.
Policyene er tilgjengelig for ansatte via konsernets interne kanaler.
Tabell: Policyer knyttet til forbrukere og sluttbrukere
| Policy | Innhold | Oppfølging |
|---|---|---|
| Etiske retningslinjer for medarbeidere | Regulerer ansvarlig adferd, integritet og samhandling som bidrar til tillit, kvalitet og ansvarlighet i møte med forbrukere og sluttbrukere. | Behandles årlig av styret. |
| Policy for mangfold og inkludering | Understøtter arbeid med mangfold og ikke-diskriminering i organisasjonen samt i utvikling av produkter og tjenester. Bidrar til potensiell positiv påvirkning knyttet til sosial inkludering gjennom mangfold i utgivelser og tilbud. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Etisk rammeverk for utgivelser | Gir føringer for etiske vurderinger i innholdsutvikling og utgivelser, herunder hensyn til ytringsfrihet, sårbare grupper og kvalitetssikring av informasjon. Understøtter faktiske positive påvirkninger knyttet til informasjonsrelaterte konsekvenser og ytringsfrihet. | Behandles årlig av styret. |
| Policy for personvern | Regulerer ansvarlig og lovmessig behandling av personopplysninger knyttet til forbrukere og sluttbrukere. Adresserer vesentlig risiko knyttet til privatliv, herunder konsekvenser av endringer i lover og forskrifter. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Policy for informasjonssikkerhet | Regulerer sikker og forsvarlig håndtering av informasjonsverdier, inkludert informasjon som berører forbrukere og sluttbrukere. Understøtter tillit til innhold, systemer og tjenester, og er relevant for håndtering av risiko knyttet til informasjons- og personvernhensyn. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
Å sikre en bred portefølje, distribusjon og salg av bøker og innhold som dekker ulike perspektiver og samfunnsspørsmål, både analogt og digitalt, er en del av vår kjernevirksomhet. Det arbeides regelmessig med opplæring for redaktører i kritisk tenkning og kildekritikk. Vi arbeider med tett oppfølging og støtte til forfattere, særlig der utgivelsen vil kunne bli oppfattet som kontroversiell. I tillegg gis det regelmessig opplæring for ledere og medarbeidere i personvern og sikkerhet. Vi samarbeider med utvalgte universiteter om temaer knyttet til ytringsfrihet og det gis intern opplæring på feltet.
For å sikre at våre utgivelser er tilgjengelig for alle, jobber vi gjennomgående redaksjonelt, teknisk og designmessig med universell utforming. Vi gir ut flere læremidler med særskilt tilrettelegging, og bidrar til et tilbud for elevgrupper med ulike funksjonsvariasjoner.
I rapporteringsåret er det arbeidet med at våre læremidler skal speile mangfoldet i norske klasserom, med utgangspunkt i Opplæringslovens formålsparagraf. Den redaksjonelle formidlingen skal bidra til at hver elev kan utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. For å bidra til å gjøre den norske litterære offentligheten mer representativ for samfunnet som helhet deles Gyldendalstipendets ut årlig. Stipendet er tiltenkt skrivende med minoritetserfaring.
I rapporteringsåret har vi videreført dialog med tilsyn og myndigheter for å sikre forståelse og etterlevelse av gjeldende regelverk. Det arbeides kontinuerlig med etterlevelse av krav til universell utforming, personvern og IT-sikkerhet i våre digitale produkter, herunder kompetansehevende tiltak for relevante medarbeidere.
Gyldendal har etablert mål knyttet til forbrukere og sluttbrukere som del av konsernets bærekraftsarbeid og strategiske prioriteringer. Målene er basert på vesentlighetsanalysen og benyttes som styringsmål over tid.
Tabell: MÃ¥l knyttet til forbrukere og sluttbrukere
| MÃ¥l | MÃ¥leindikator | Tidsramme/evaluering |
|---|---|---|
| Gyldendal skal bidra til at dagens elever og studenter får kompetanse for morgendagens utfordringer.  ​ | Kvantitativ årlig undersøkelse blant lærere på 1.–13. trinn. | Kort, mellomlang og lang sikt. Årlig evaluering. |
| Gyldendal skal være en sterk og prinsipiell stemme i ytringsfrihetsspørsmål. | Initiativer og bidrag som fremmer ytringsfrihet per år. | Kort, mellomlang og lang sikt Årlig evaluering. |
| Gyldendal skal bidra til å fremme leselyst og leseglede. | Initiativer og bidrag som fremmer lesing per år​. | Kort, mellomlang og lang sikt. Årlig evaluering. |
| Gyldendal skal benytte data og innsikt til å utvikle de beste produktene og tjenestene i våre brukeres interesse og i henhold til gjeldende regelverk. | Ingen avvik rapportert til Forbrukertilsynet eller Markedsrådet​. Ingen sanksjoner fra Datatilsynet i innmeldte saker​. | Kort, mellomlang og lang sikt. Løpende evaluering, rapportering årlig. |
I rapporteringsåret 2025 har Gyldendal fulgt opp målene knyttet til forbrukere og sluttbrukere gjennom konkrete tiltak integrert i konsernets ordinære virksomhet. Måloppnåelse rapporteres for første gang i 2025.
For målet knyttet til utvikling av læremidler er resultatene fra den kvantitative undersøkelsen blant lærere på 1.–13. trinn lagt til grunn. Undersøkelsen bekrefter at læremidlene oppleves som relevante og tilpasset undervisningsbehovene i norske klasserom, og inngår som beslutningsgrunnlag i videre redaksjonell utvikling.
Arbeidet med å fremme mangfold og representasjon i utgivelser er fulgt opp gjennom redaksjonelle prioriteringer og tildeling av Gyldendalstipendet til skrivende med minoritetserfaring i rapporteringsåret. I tillegg har det vært et løpende redaksjonelt fokus på mangfold i læremidler og innhold rettet mot barn og unge. Gyldendal har videreført et systematisk arbeid med universell utforming og tilgjengelighet i både trykte og digitale produkter.
Det er ikke rapportert avvik til Forbrukertilsynet eller Markedsrådet, og det er ikke mottatt sanksjoner fra Datatilsynet i perioden.
Samlet sett vurderes måloppnåelsen for 2025 som tilfredsstillende, og det er ikke identifisert forhold som tilsier vesentlige avvik fra de fastsatte målene.
I arbeidet med vesentlighetsanalysen ble det identifisert en risiko knyttet til forretningsskikk. Risikoen knytter seg til at leverandører i verdikjeden ikke etterlever Gyldendals etiske retningslinjer for leverandører, herunder krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og ansvarlig forretningspraksis. Slike brudd kan oppstå hos enkeltleverandører over tid, og vurderes derfor å ha relevans på kort, mellomlang og lang sikt. Det er ikke identifisert noen vesentlige påvirkninger eller muligheter innenfor forretningsskikk.
Tabell: Vesentlig risiko knyttet til forretningsskikk
| Underemne | Del-underemne | PÃ¥virkning, risiko og mulighet | Verdikjede | Tidshorisont |
|---|---|---|---|---|
| Forretningsskikk | God forretningsskikk og bedriftskultur | Risiko: Risiko for brudd på Gyldendals etiske retningslinjer for leverandører | Oppstrøms | Kort, mellomlang og lang sikt |
Gyldendals retningslinjer for forretningsskikk er ment å skape trygghet rundt hva som er forventet adferd hos konsernets ansatte og leverandører. De styrende dokumentene eies og besluttes av styret, mens ledelsen er ansvarlig for implementering og opplæring. Policyene er tilgjengelig for ansatte via konsernets interne kanaler. Policy for bærekraftig forretningspraksis og Etiske retningslinjer for leverandører er i tillegg offentlig tilgjengelig på konsernets nettsider. Policy for innkjøp er per rapporteringsåret ikke implementert for Forente Forlag og Megafon Forlag.
Etiske retningslinjer for leverandører er en del av konsernets kontraktsgrunnlag og skal signeres av leverandører ved inngåelse av avtaler. Retningslinjene beskriver forventninger til at leverandører arbeider målrettet og systematisk med etterlevelse av Gyldendals prinsipper for bærekraftig forretningspraksis, herunder grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon, dyrevelferd og miljø.
Som del av konsernets arbeid med forretningsskikk har Gyldendal etablert rutiner for varsling av kritikkverdige forhold. Rutinen beskriver hvordan ansatte og innleide kan melde fra om forhold som er i strid med gjeldende regelverk, interne retningslinjer eller etiske normer. Varsling kan skje gjennom interne kanaler, herunder nærmeste leder, HR, verneombud, tillitsvalgt eller styreleder, samt via en ekstern varslingsløsning driftet av tredjepart, med mulighet for anonym varsling. Innkomne varsler vurderes og følges opp i tråd med fastsatte prinsipper for konfidensialitet, habilitet og forsvarlig saksbehandling.
Opplæring i forretningsskikk er en integrert del av implementeringen av konsernets policyer. Opplæringen retter seg mot relevante medarbeidere, særlig ledere og funksjoner med ansvar for innkjøp, leverandørdialog og etterlevelse. Opplæringen gjennomføres blant annet ved ansettelse og ved vesentlige oppdateringer av styringsdokumenter, og tilpasses rolle og ansvar. Omfang og dybde varierer etter funksjon, med særlig vekt på praktisk anvendelse av etiske retningslinjer og krav til ansvarlig forretningspraksis. I rapporteringsåret er det gjennomført kompetansehevende aktiviteter innen etisk forretningsskikk og ansvarlig leverandøroppfølging, rettet mot relevante funksjoner.
Tabell: Policyer knyttet til forretningsskikk
| Innhold | Innhold | Oppfølging |
|---|---|---|
| Etiske retningslinjer for medarbeidere | Retningslinjene understøtter forretningsskikk ved å fastsette forventninger til høy etisk standard, integritet, antikorrupsjon og ansvarlig forretningspraksis hos medarbeidere. Retningslinjene beskriver også overordnede forventninger til leverandører og samarbeidspartnere, som utfylles av mer detaljerte krav i konsernets innkjøpspolicy og etiske retningslinjer for leverandører. | Behandles årlig av styret. Etiske retningslinjer ble revidert i 2024. |
| Policy for bærekraftig forretningspraksis (tilgjengelig eksternt på våre nettsider) | Policyen støtter opp om forretningsskikk ved å forankre forventningene til leverandører i OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper, og tydeliggjør Gyldendals ansvar for å arbeide risikobasert med oppfølging av leverandørkjeden. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Policy for innkjøp | Policyen stiller krav om at bærekraftig forretningspraksis, herunder etikk, menneskerettigheter og sosial ansvarlighet, inngår som obligatoriske vurderingskriterier ved valg av leverandører. Policyen stiller videre krav til systematisk leverandørvurdering, skriftlige avtaler, tydelig kontraktseier og aktiv kontraktsoppfølging. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Etiske retningslinjer for leverandører (tilgjengelig eksternt på våre nettsider) | Retningslinjene fastsetter tydelige minimumskrav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, HMS, lønn, arbeidstid, foreningsfrihet, miljø og antikorrupsjon. Retningslinjene skal signeres av leverandør og vedlegges kontrakt, noe som reduserer risiko for uklarhet rundt forventninger og etterlevelse. | Behandles av styret minimum annethvert år eller ved større endringer. |
| Rapporterings-krav | Paragraf | Beskrivelse | SFDR | Pillar 3 | For-ordningen om referanse-verdier | EU Klima-for-ordningen | Henvisning til kapittel |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ESRS 2 GOV-1 | 21 (d) | Kjønnsfordeling i styret | X | X | 1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1) | ||
| ESRS 2 GOV-1 | 21 (e) | Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige | X | 1.2.1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle (GOV-1) | |||
| ESRS 2 GOV-4 | 30 | Erklæring om aktsomhetsvurdering | X | ||||
| ESRS 2 SBM-1 | 40 (d) i | Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel | X | X | X | Ikke relevant | |
| ESRS 2 SBM-1 | 40 (d) ii | Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon | X | X | Ikke relevant | ||
| ESRS 2 SBM-1 | 40 (d) iii | Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen | X | X | Ikke relevant | ||
| ESRS 2 SBM-1 | 40 (d) iv | Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk | X | Ikke relevant | |||
| ESRS E1-1 | 14 | Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050 | X | 2.1.1. Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1) | |||
| ESRS E1-1 | 16 (g) | Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen | X | X | Ikke relevant | ||
| ESRS E1-4 | 34 | MÃ¥l for reduksjon av klimagassutslipp | X | X | X | ||
| ESRS E1-5 | 38 | Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning) | X | ||||
| ESRS E1-5 | 37 | Energiforbruk og energimiks | X | ||||
| ESRS E1-5 | 40-43 | Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning | X | ||||
| ESRS E1-6 | 44 | Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp | X | X | X | 2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1) | |
| ESRS E1-6 | 53-55 | Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp | X | X | X | 2.1.7 Brutto klimagassutslipp innenfor Scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp (E1-6) (BP-1) | |
| ESRS E1-7 | 56 | Fjerning av klimagasser og klimakvoter | X | Ikke relevant | |||
| ESRS E1-9 | 66 | Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer | X | Ikke relevant | |||
| ESRS E1-9 | 66 (a); 66 (c) | Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko; Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko | X | Ikke relevant | |||
| ESRS E1-9 | 67 (c) | Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser | X | Ikke relevant | |||
| ESRS E1-9 | 69 | Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter | X | Ikke relevant | |||
| ESRS E2-4 | 28 | Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E3-1 | 9 | Vann og marine ressurser | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E3-1 | 13 | Særskilt policy | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E3-1 | 14 | Bærekraftige havområder | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E3-4 | 28 (c) | Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E3-4 | 29 | Samlet vannforbruk i m³ per nettoinntekt av egen virksomhet | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS 2 SBM-3 E4 | 16 (a) i | X | Ikke vesentlig | ||||
| ESRS 2 SBM-3 E4 | 16 (b) | X | Ikke vesentlig | ||||
| ESRS 2 SBM-3 E4 | 16 (c) | X | Ikke vesentlig | ||||
| ESRS E4-2 | 24 (b) | Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -policy | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E4-2 | 24 (c) | Bærekraftige metoder eller policyer for havområder | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E4-2 | 24 (d) | Policyer for å håndtere avskoging | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E5-5 | 37 (d) | Ikke-gjenvunnet avfall | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS E5-5 | 39 | Farlig avfall og radioaktivt avfall | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS 2 SBM-3 S1 | 14 (f) | Risiko for tilfeller av tvangsarbeid | X | Ikke relevant | |||
| ESRS 2 SBM-3 S1 | 14 (g) | Risiko for tilfeller av barnearbeid | X | Ikke relevant | |||
| ESRS S1-1 | 20 | Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy | X | 3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1) | |||
| ESRS S1-1 | 21 | Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner | X | 3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1) | |||
| ESRS S1-1 | 22 | Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel | X | 3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1) | |||
| ESRS S1-1 | 23 | Policy for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike | X | 3.1.3 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke (MDR-P, S1-1) | |||
| ESRS S1-3 | 32 (c) | Klagebehandlingsordninger | X | ||||
| ESRS S1-14 | 88 (b) and (c) | Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens | X | X | Ikke vesentlig | ||
| ESRS S1-14 | 88 (e) | Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS S1-16 | 97 (a) | Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene | X | X | |||
| ESRS S1-16 | 97 (b) | For høy lønnsandel til administrerende direktør | X | ||||
| ESRS S1-17 | 103 (a) | Tilfeller av diskriminering | X | ||||
| ESRS S1-17 | 104 (a) | Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer | X | X | |||
| ESRS SBM-3 S2 | 11 (b) | Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | |||
| ESRS S2-1 | 17 | Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | |||
| ESRS S2-1 | 18 | Policyer for arbeidere i verdikjeden | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | |||
| ESRS S2-1 | 19 | Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer | X | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | ||
| ESRS S2-1 | 19 | Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | |||
| ESRS S2-4 | 36 | Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | |||
| ESRS S3-1 | 16 | Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS S3-1 | 17 | Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer | X | X | Ikke vesentlig | ||
| ESRS S3-4 | 36 | Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS S4-1 | 16 | Policyer for forbrukere og sluttbrukere | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | |||
| ESRS S4-1 | 17 | Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer | X | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | ||
| ESRS S4-4 | 35 | Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser | X | Innfasing iht. Quick Fix, ikke svart ut | |||
| ESRS G1-1 | 10 (b) | FNs konvensjon mot korrupsjon | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS G1-1 | 10 (d) | Vern av varslere | X | Ikke vesentlig | |||
| ESRS G1-4 | 24 (a) | Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser | X | X | Ikke vesentlig | ||
| ESRS G1-4 | 24 (b) | Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser | X | Ikke vesentlig |
Gyldendal har sluttet seg til hovedprinsippene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra 28. august 2025. For fullstendig oversikt over anbefalingen med kommentarer, se www.nues.no.
Gyldendal gir i dette dokumentet en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Nedenfor gjennomgås i detalj hvert enkelt punkt i den norske anbefalingen, og eventuelle avvik fra anbefalingen kommenteres per punkt. Overordnet følger selskapet hovedprinsippene i NUES.
Der hvor prinsippene ikke er fulgt, forklares og begrunnes avvikene spesifikt under hvert punkt, og det redegjøres for hvordan selskapet har innrettet seg. Styret i Gyldendal har et aktivt forhold til god eierstyring og selskapsledelse. Temaet god eierstyring og selskapsledelse er en integrert del av beslutningsprosessen i styrets behandling, og styret vurderer og diskuterer prinsippene årlig. Denne teksten er behandlet av styret.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Selskapets vedtektsbestemte virksomhet er «virksomhet i bokbransjen». For å understøtte verdiskapingen for aksjonærene arbeider styret kontinuerlig for å utarbeide klare mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Styret evaluerer mål, strategier og risikoprofil årlig.
Gyldendal er omfattet av åpenhetsloven, og fra og med rapporteringsåret 2024 også kravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) som er implementert i regnskapsloven § 2-3. Dette direktivet erstatter tidligere krav til rapportering under regnskapsloven § 3-3c og innebærer en betydelig utvidelse av rapporteringskravene knyttet til bærekraft.
Gjennom utarbeidelse av policyer, retningslinjer, standardkontrakter og interne rutiner har Gyldendal integrert hensynet til miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold og bekjempelse av korrupsjon i sin forretningsvirksomhet. I tråd med CSRD rapporterer vi på en strukturert måte om vesentlig påvirkning, risiko og muligheter og deres sammenheng med konsernets strategi og forretningsmodeller. Vårt arbeid innen bærekraft, herunder likestilling og mangfold, samfunnsansvar og forretningsskikk er nærmere beskrevet i Styrets årsberetning under Bærekraft.
Relevante opplysninger om selskapets økonomi, organisasjon og vedtekter er tilgjengelig på www.gyldendalasa.no.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styret påser at selskapet har en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.
Selskapet har en aksjekapital på 23,5 MNOK. Gyldendalkonsernets egenkapital per 31.12.2025 var 970 MNOK, noe som gir en egenkapitalandel på 42 %. Styret vurderer fortløpende selskapets egenkapitalgrad og soliditet i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil. Gyldendalkonsernet behandler utbytte på generalforsamlingen.
Konsernet har hatt tilgang til opptil 175 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 100 MNOK, men denne ble sagt opp i desember 2025. Ett av konsernets datterselskap, som ligger utenfor konsernkontoordningen, har en egen kassekredittavtale på 10 MNOK, hvor opptrekket per årsslutt var på 8 MNOK.
Det vil bli fremmet for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på 8 kroner per aksje, totalt 18,5 MNOK. Gyldendalkonsernets utbyttepolitikk er at man i snitt over tid skal gi ut 30 % av resultat etter skatt.
Selskapet har de senere år ikke hatt behov for egenkapitaltilførsel fra eierne. Styret har for tiden heller ingen fullmakter fra generalforsamlingen til å gjennomføre emisjoner.
Styret har fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer med formål om å gi styret mulighet til å optimalisere selskapets kapitalstruktur. Fullmakten gjelder frem til neste ordinære generalforsamling. Selskapet har fra tidligere en beholdning av egne aksjer (45 109 aksjer).
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Selskapet har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme. Det foreligger ingen begrensning i stemmeretten. For mer utfyllende informasjon om aksjer og aksjonærforhold vises det til selskapets nettside, www.gyldendalasa.no og det som er sagt i årsregnskapets Note 22. Det er ikke gjennomført kapitalforhøyelser i selskapet i 2025.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Selskapet har én aksjeklasse. Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ikke noen omsetningsbegrensninger, og det foreligger dermed ingen begrensninger ved kjøp, salg eller eierskap.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Selskapets ordinære generalforsamling blir hvert år normalt avholdt innen utløpet av juni måned. Innkallingen blir sendt ut minst tre uker før avholdelse av generalforsamlingen. Styret vil sørge for at innkallingen og saksdokumenter er tilgjengelige på selskapets nettside senest tre uker før generalforsamlingen avholdes. Det legges vekt på at saksdokumentene er utførlige og presise, og inneholder den informasjonen som er nødvendig for at aksjeeierne kan ta stilling til de sakene som følger av dagsordenen.
Etter selskapets vedtekter kan det bestemmes at deltakelse på generalforsamlingen er betinget av påmelding. Gyldendal forholder seg til lovpålagte krav om påmeldingsfrister i henhold til allmennaksjeloven § 5-3. I de senere årene har denne fristen vært satt så tett opp til møtedato som mulig. Påmeldingen gjøres skriftlig. Styret ønsker å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til å delta. For å gjøre det enklere å bruke fullmektig, er standard fullmaktsskjema vedlagt innkallingen. Representanter fra selskapet kan om ønskelig være fullmektig for aksjonærer som ikke har egen fullmektig.
Det gis mulighet til å stemme på hver enkelt kandidat til verv i styret og valgkomiteen. På generalforsamlingen deltar alltid styreleder, mens styrets øvrige medlemmer deltar etter behov. Fra administrasjonen deltar alltid konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans. På den ordinære generalforsamlingen i 2025 var 86 % av den samlede aksjekapitalen representert.
Dagsordenen fastsettes av styret og må dekke de hovedpunktene som er angitt i vedtektene § 6. Det følger av vedtektene § 6 tredje ledd at generalforsamlingen ledes av styrets leder.
Avvik fra anbefalingen: Ordningen etter vedtektene § 6 med at generalforsamlingen ledes av styrets leder, medfører at møteledelsen ikke er uavhengig av styret. Etter selskapets syn har denne ordningen fungert tilfredsstillende. De kandidatene selskapets valgkomité foreslår valgt inn som styremedlemmer, fremgår av innkallingen.
Gyldendal har en vedtektsfestet valgkomité (vedtektene § 10). Komiteen består av fire medlemmer valgt av generalforsamlingen: Erik Must (leder), Trine Syvertsen, Helge Kaland og Mona Røsseland. Valgkomiteen er sammensatt med sikte på at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser skal bli ivaretatt, og sammensetningen oppfyller anbefalingens krav til uavhengighet av styret og øvrige ledende ansatte. Valgkomiteen har kontakt med aksjeeierne, styremedlemmene og daglig leder i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Generalforsamlingen velger komiteens leder og medlemmer og har fastsatt nærmere retningslinjer for den. Generalforsamlingen fastsetter komiteens godtgjørelse. Komiteen har som oppgave å avgi begrunnede innstillinger til generalforsamlingen om valg av medlemmer til selskapets styre og valgkomité, samt honorarer for medlemmene av disse organene.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Gyldendal har ikke bedriftsforsamling. Aksjeeierne utøver den høyeste myndighet i konsernet gjennom generalforsamlingen. Ifølge vedtektene til Gyldendal ASA skal styret bestå av seks til ti medlemmer. Styret har i dag åtte medlemmer, hvorav to er representanter for de ansatte. De aksjonærvalgte medlemmene velges av generalforsamlingen for ett år av gangen. Styret hadde ved utgangen av året følgende sammensetning: Trine Must (styrets leder), Thomas Jelle, Arild Nysæther, Siri Teigum, Håvard Kvalheim, Lisa Edvardsen Haugan, Anne Marie Tønnessen (ansattrepresentant) og Oddbjørn Snekkerbakken (ansattrepresentant). Det ble i januar 2026 gjennomført valg av nye ansattrepresentanter i styret hvor Oddbjørn Snekkerbakken ble gjenvalgt, mens Karina Rohde ble valgt som ny ansattrepresentant og erstatter Anne Marie Tønnessen.
Når medlemmer innstilles til styret, vektlegges det at det samlede styret skal representere forretningsmessig, kulturell og samfunnsmessig kompetanse. Det legges også stor vekt på at styret skal fungere godt som et kollegialt organ, samt at styremedlemmene har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre sitt verv. De seks aksjonærvalgte styrerepresentantene i dagens styre kommer fra det private næringsliv. Det følger av vedtektene § 4 at styret selv velger sin leder. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er selvstendige og uavhengige av selskapets administrasjon. Gyldendals hovedaksjonær Must AS hadde per 31.12.2025 en eierandel på 85,88 %. I styret er hovedaksjonær representert ved styreleder Trine Must og styremedlem Arild Nysæther. Trine Must er medeier i Must AS og AS Fondal og eier dermed direkte og indirekte til sammen 2 031 948 aksjer.
Etter styrets syn er det positivt og verdiskapende at langsiktige aksjonærer er representert i styret. Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet, og i Note 22 er det opplyst hvorvidt og i hvilken utstrekning styremedlemmene eier slike aksjer. Dagens styre består av 50 % kvinner og 50 % menn.
Avvik fra anbefalingen: Som det fremgår, konstituerer styret seg selv.
Styret i Gyldendal har overordnet myndighet og ansvar for forvaltning av selskapet. Hovedoppgavene består i å vedta konsernets strategi og mål, utføre nødvendige kontrollfunksjoner og sikre at konsernet er tilfredsstillende ledet og organisert. Det avholdes normalt seks til åtte styremøter i året. Det utarbeides på forhånd en oversikt over de sakene som skal behandles på styremøtene.
I forbindelse med utforming og vedtak av Gyldendals strategiplaner blir det gjennomført strategiseminarer. Styret arbeider kontinuerlig med mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Det foreligger en styreinstruks som omhandler styrets og konsernsjefens ansvar og oppgaver. Styreinstruksen er etter styrets syn tilstrekkelig klar med hensyn til intern ansvars- og oppgavefordeling. I selskapets styreinstruks er det blant annet nedfelt at styremedlemmer og ledende ansatte skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Ifølge styreinstruksen og aksjelovgivningen må ikke styremedlemmer eller konsernsjefen delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål hvis de direkte eller indirekte har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken, og styremedlemmene skal orientere styret dersom slike interesser foreligger. Se Note 6 i konsernregnskapet for ytterligere informasjon rundt avtaler og transaksjoner med nærstående.
Styret blir jevnlig orientert om konsernets virksomhet og økonomiske stilling. Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon, men styret mottar årlig en rapport fra ekstern revisor som omhandler risikoområder og interne kontrollrutiner.
Gyldendal har etablert et kompensasjonsutvalg. Fra styret deltar Trine Must (leder) og Siri Teigum. Kompensasjonsutvalget er et underutvalg av styret og fremmer innstilling overfor styret ved fastsettelse av konsernsjefens lønn og øvrige vilkår, og behandler prinsipper for fastsettelse av vilkår for øvrige ledende ansatte. Kompensasjonsutvalget har også årlig gjennomgang av pensjonsspørsmål.
Gyldendal har etablert et revisjonsutvalg som består av Arild Nysæther (leder) og Håvard Kvalheim. Revisjonsutvalget er et underutvalg av styret og skal virke som et saksforberedende organ for styret og støtte styret i utøvelsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, bærekraftsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyringen. Revisjonsutvalget har fått flere oppgaver og plikter etter endringen i ASA-loven § 6-43 og det foreligger en intern instruks som tydeliggjør utvalgets oppgaver og ansvar. I løpet av 2025 ble det avholdt åtte møter i revisjonsutvalget. Revisor deltar etter behov, samt at utvalget også har hatt møter med revisor uten at administrasjonen var til stede. Styret og valgkomiteen gjennomfører årlig en evaluering av administrasjonens og styrets arbeid.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Etter styrets syn har selskapet god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. I dette inngår også selskapets retningslinjer mv. for hvordan det integrerer hensyn til omverdenen i verdiskapingen. Gyldendalkonsernet har ikke egen internrevisjon.
Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom arbeids- og rutinebeskrivelser, arbeidsdeling, tilgangsstyring for IT-systemer, godkjennelsesrutiner samt avstemming og oppfølging. Regnskapsfunksjonen er organisert i et eget selskap for fellesfunksjoner. Det er tildelt ansvar for de enkelte datterselskapene hva gjelder etablering og oppfølging av rutiner, retningslinjer og prinsipper i de respektive selskapene. I tillegg er det i hver virksomhet etablert økonomiansvarlige som i det vesentlige arbeider med kontroll og oppfølging av daglig drift.
Styret foretar årlig en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og internkontroll, og mottar i tillegg en rapport fra revisor som omhandler dette. I 2025 ble risiko per forretningsområde og for konsernet vurdert halvårlig.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. For 2025 utgjorde den totale godtgjørelsen til styret 2,4 MNOK. Den ble fordelt med 450 TNOK til styrets leder, 300 TNOK til øvrige aksjonærvalgte styremedlemmer og 225 TNOK hver til ansattrepresentanter i styret. Underutvalgsarbeid er totalt kompensert med 453 TNOK i 2024. Revisjonsutvalgets leder ble kompensert med 131 TNOK og kompensasjonsutvalgets leder med 55 TNOK. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til resultat, opsjonsprogram eller lignende.
Avvik fra anbefalingen: Styremedlem Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal.
Styret har fastsatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. I samsvar med reglene i allmennaksjeloven er disse retningslinjene blitt behandlet av generalforsamlingen i 2025, og det angis hvilke retningslinjer som er veiledende, og hvilke som er bindende for styret. Gyldendals retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer ligger publisert på selskapets nettside www.gyldendalasa.no. Alle elementer av godtgjørelse til ledende ansatte er også omtalt i konsernregnskapet, se Note 7. For øvrig er konsernsjefens lønn og annen godtgjørelse fastsatt i styremøte. Selskapet har ingen opsjonsordning for sine ledende ansatte, men har en ordning for prestasjonslønn som er begrenset oppad til 30 % av fastlønn. Ordningen er knyttet opp mot verdiskaping for aksjeeierne eller resultatutvikling for selskapet over tid.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Informasjon fra Gyldendal skal gis til aksjeeierne på en likeverdig måte, og slik informasjon legges ut på selskapets nettside samtidig som den sendes aksjeeierne. Den faste rapporteringen består av års- og halvårsrapporter, samt meldinger til børs og medier.
Rapporter og meldinger er også tilgjengelige på Gyldendals nettside: www.gyldendalasa.no. Her blir også selskapets finanskalender offentliggjort.
Avvik fra anbefalingen: Styret har ikke fastsatt egne retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamling. Slik aksjonærsammensetningen i selskapet er, har ikke styret sett behov for slike retningslinjer.
Gyldendal har ingen forsvarsmekanismer mot mulige oppkjøpstilbud i sine vedtekter. Det er ikke utarbeidet egne retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud.
Avvik fra anbefalingen: Slik aksjonærsammensetningen i selskapet er, kan ikke styret se at det er behov for å fastsette detaljerte retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, ut over det som følger av relevant lovgivning.
Revisors forhold til styret er nærmere regulert i styreinstruksen. Styret sørger for at revisor gjennomgår hovedtrekkene i det planlagte revisjonsarbeidet med revisjonsutvalget i møte på våren og ved en skriftlig presentasjon for revisjonsutvalget. Revisor deltar på styremøte i forbindelse med godkjenning av årsregnskapet og bærekraftsrapporteringen. På dette møtet gjennomgås eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og i tilfelle vesentlige forhold knyttet til selskapets bærekraftsrapportering. Revisor gir sine kommentarer, samt redegjør for sentrale forhold ved revisjonen og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Revisjonsutvalget og styret mottar årlig en rapport fra revisor som omhandler risikoområder og interne kontrollrutiner knyttet til regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering. I lys av dette drøfter revisjonsutvalget og styret eventuelle identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Revisor deltar i møtet som behandler rapporten. Revisor gir årlig revisjonsutvalget og styret en skriftlig bekreftelse på at revisor oppfyller fastsatte uavhengighetskrav.
Styret har laget retningslinjer for administrasjonens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon.
Avvik fra anbefalingen: Ingen.
Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent årsberetningen og årsregnskapet for Gyldendal ASA per 31. desember 2025. Årsregnskapet for konsernet er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, og av norske tilleggskrav i verdipapirhandelloven. Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med forenklet IFRS. Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning er årsregnskapet for 2025 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2025.
Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning gir årsberetningen videre en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innvirkning på årsregnskapet samt de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode.
Årsberetningen inkluderer også Gyldendals bærekraftsrapport, som etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning er i tråd med kravene i EUs Bærekraftsdirektiv (CSRD), samt gir et fornuftig og balansert bilde av konsernets bærekraftsarbeid.
Oslo, 18. mars 2026 |
| Note | 2025 | 2024 | |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | |||
| Totale driftsinntekter | |||
| Varekostnader | |||
| Lønnskostnader | |||
| Avskrivninger og nedskrivninger | |||
| Andre driftskostnader | |||
| Driftskostnader | |||
| Driftsresultat | |||
| Inntekt fra investering i felleskontrollert virksomhet | ( | ( | |
| Inntekt fra investering i tilknyttede selskaper | |||
| Renteinntekter | |||
| Rentekostnader | |||
| Andre finansinntekter | |||
| Andre finanskostnader | |||
| Netto finansposter | ( | ( | |
| Resultat før skattekostnad | |||
| Skattekostnad | |||
| Periodens resultat | |||
| Tilordnet aksjonærene i morselskapet | |||
| Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser | ( | ( | |
| Oppstilling av andre inntekter og kostnader | |||
| Ã…rets resultat | |||
| Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet: | |||
| Estimatavvik pensjon etter skatt | ( | ||
| Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultatet | ( | ||
| Totalresultat | |||
| Tilordnet aksjonærene i morselskapet | |||
| Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser | ( | ( | |
| Resultat per aksje (beløp i hele kroner): | |||
| Ordinært | |||
| Utvannet |
| Eiendeler | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| Anleggsmidler | |||
| Immaterielle eiendeler | |||
| Goodwill | |||
| Sum immaterielle eiendeler | |||
| Bygninger og tomter | |||
| Rett til bruk eiendeler | |||
| Inventar og driftsmidler | |||
| Varige driftsmidler | |||
| Aksjer og andeler i felleskontrollert virksomhet | |||
| Andeler i tilknyttede selskaper | |||
| Aksjer regnskapsført til virkelig verdi over totalresultatet | |||
| Finansielle anleggsmidler | |||
| Sum anleggsmidler | |||
| Omløpsmidler | |||
| Varer | |||
| Kundefordringer | |||
| Andre fordringer | |||
| Aksjer regnskapsført til virkelig verdi over totalresultatet | |||
| Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter | |||
| Sum omløpsmidler | |||
| Sum eiendeler |
| (Beløp i NOK tusen) | |||
|---|---|---|---|
| Egenkapital og gjeld | Note | 2025 | 2024 |
| Aksjekapital (2 352 240 Ã kr. 10) | |||
| Egne aksjer | ( | ( | |
| Annen egenkapital | |||
| Sum egenkapital tilordnet morselskapets eiere | |||
| Ikke-kontrollerende eierinteresser | |||
| Sum egenkapital | |||
| Langsiktige forpliktelser | 0 | ||
| Pensjonsforpliktelse | |||
| Utsatt skatteforpliktelse | |||
| Leieforpliktelser | |||
| Sum langsiktige forpliktelser | |||
| Kortsiktige forpliktelser | |||
| Gjeld til kredittinstitusjon | |||
| Leieforpliktelser - kortsiktig | |||
| Leverandørgjeld | |||
| Betalbar skatt | ( | ||
| Skyldig offentlige avgifter | |||
| Kontraktsforpliktelse | |||
| Annen kortsiktig gjeld | |||
| Sum kortsiktig gjeld | |||
| Totale forpliktelser | |||
| Total egenkapital og gjeld |
Oslo, 18. mars 2026 |
| Aksjekapital | Egne aksjer | Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over total-resultatet | Annen opptjent egenkapital | Sum egenkapital tilordnet mor-selskapets eiere | Ikke-kontrollerende eierinteresser | Sum egenkapital | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 1.1.2024 | ( | ||||||
| Resultat for perioden | ( | ||||||
| Poster i totalresultatet | |||||||
| Egenkapital per 31.12.2024 | ( | ||||||
| Egenkapital per 1.1.2025 | ( | ||||||
| Resultat for perioden | ( | ||||||
| Poster i totalresultatet | ( | ( | ( | ( | |||
| Minoritetens andel av kapitalforhøyelse | |||||||
| Utbetalt utbytte | ( | ( | ( | ( | |||
| Egenkapital per 31.12.2025 | ( |
| Note | 2025 | 2024 | |
|---|---|---|---|
| Kontantstrømmer fra drift | |||
| Resultat før skattekostnad | |||
| Periodens betalte skatt | ( | ( | |
| (Gevinst)/tap ved salg driftsmidler | |||
| Avskrivninger og nedskrivninger | |||
| Resultat fra investering i felleskontr. virksomhet og tilkn. selskap | |||
| Poster klassifisert som investerings- eller finansaktiviteter | ( | ||
| Endring i netto arbeidskapital | |||
| Endring varelager | |||
| Endring fordringer | ( | ||
| Endring leverandørgjeld | |||
| Forskjell pensjonskostnad og betalt pensjon | ( | ( | |
| Endring i andre tidsavgrensningsposter1) | ( | ||
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | |||
| Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter | |||
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og imm.eiendeler | ( | ( | |
| Salg av fondsandeler | |||
| Investering i aksjer og andeler i felleskontrollert virksomhet | ( | ( | |
| LÃ¥n og kapitalinnskudd fra ikke-kontrollerende eierinteresser | |||
| Mottatt utbytte og utdelinger FKV og TS | |||
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | ( | ( | |
| Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter | |||
| Endring i kassekreditt | ( | ||
| Betalte renter | ( | ||
| Utbetalinger av utbytte | ( | ||
| Nedbetaling leieforpliktelse etter IFRS 16 | ( | ( | |
| Renter på leieforpliktelse etter IFRS 16 | ( | ( | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | ( | ( | |
| Beholdning av likvider i starten av perioden | |||
| Netto endring likvider | |||
| Beholdning av likvider ved utgangen av perioden | |||
| 1)Endring i andre tidsavgrensningsposter inkluderer skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld. | |||
Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet, med unntak av følgende regnskapsposter som er regnskapsført til virkelig verdi:
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. De anvendte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene som ble anvendt i forrige regnskapsår, bortsett fra en eventuell implementering av nye og reviderte regnskapsstandarder og fortolkninger som beskrevet under.
Ingen av standardene eller fortolkningene som har tredd i kraft fra 1. januar 2025, har hatt vesentlig effekt på konsernregnskapet. Konsernet har ikke førtidig implementert noen standard, fortolkning eller endring som er utgitt, men ikke har tredd i kraft.
IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements ble utgitt av IASB i 2024 og trer i kraft for regnskapsperioder som starter 1. januar 2027 eller senere. Standarden erstatter IAS 1 og innebærer vesentlige endringer i presentasjonen av resultatoppstillingen, kontantstrømoppstillingen og noteopplysninger. Konsernet vil anvende standarden i årsregnskapet for 2027. Standarden skal anvendes retrospektivt, og sammenligningstallene vil bli omarbeidet i henhold til IAS 8.
Standarden definerer først driftskategorien, som skal omfatte alle inntekter og kostnader som ikke klassifiseres i én av de fire andre kategoriene. Hoveddelen av postene som i dag inngår i vårt driftsresultat, vil bli allokert til denne kategorien.
Investeringskategorien vil hovedsakelig omfatte inntekter og kostnader fra investeringer som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, samt fra kontanter og kontantekvivalenter. Disse postene presenteres i dag i netto finansposter.
Inntekter og kostnader som oppstår fra transaksjoner som kun gjelder finansiering, eller som identifiseres av andre IFRS-standarder, vil bli klassifisert i finansieringskategorien. Dette vil i hovedsak omfatte poster som i dag presenteres i netto finansposter, for eksempel renteutgifter til leieforpliktelser. Poster som ikke oppfyller disse kriteriene, skal klassifiseres i andre kategorier. Valutakursdifferanser (som i dag presenteres i netto finansposter) som er knyttet til inntekter og kostnader innenfor finansieringskategorien, vil bli presentert i denne kategorien fremover. Valutakursdifferanser knyttet til kontanter og kontantekvivalenter vil derimot bli presentert i investeringskategorien, mens valutakursdifferanser knyttet til kundefordringer eller leverandørgjeld vil klassifiseres i driftskategorien.
Skattekategorien vil kun omfatte poster som i dag presenteres som inntektsskatt. Til slutt vil poster som omfattes av IFRS 5 bli klassifisert i kategorien avviklet virksomhet, som ikke forventes å være relevant for Gyldendal. Standarden innfører tre nye delsummer som skal presenteres i resultatoppstillingen:
Det vil også komme endringer i den konsoliderte kontantstrømoppstillingen som følge av endringer i IAS 7. Startpunktet for kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (etter indirekte metode) vil være det nye kravet om driftsresultat, og ikke periodens resultat før skatt som vi benytter i dag. I tillegg vil renteutbetalinger og renteinnbetalinger som i dag bare presenteres i operasjonelle kontantstrømmer, heretter klassifiseres som henholdsvis finansieringskontantstrømmer (betalte utbytte og renteutbetalinger) og investeringskontantstrømmer (mottatte rente- og utbytteinnbetalinger).
Videre innføres nye opplysningskrav. Mest relevant for Gyldendal er at dette krever informasjon om kostnader etter art dersom funksjonsmetoden brukes, samt noteopplysninger for ledelsesdefinerte resultatmål – det vil si selskaps-spesifikke delsummer for inntekter og kostnader, som EBIT.
Gyldendal vil anvende IFRS 18 og tilhørende endringer i andre standarder for årsregnskapsperioden som begynner 1. januar 2027. Standarden vil bli anvendt retrospektivt i samsvar med IAS 8, som krever en avstemming for hver linjepost for sammenligningsåret som presenteres i årsrapporten for 2027. Vi vil også utarbeide våre delårsregnskaper i regnskapsåret 2027 i samsvar med den nye standarden.
Forventede virkninger er basert på rimelig tilgjengelig informasjon før denne årsrapporten ble godkjent for publisering. De kan endre seg dersom ny informasjon blir tilgjengelig på et senere tidspunkt.
Øvrige endringer i standarder, fortolkninger som er vedtatt av IASB, forventes ikke å ha vesentlig innvirkning av betydning på konsernregnskapet til Gyldendal ASA.
Konsernet presenterer sitt regnskap i NOK. Dette er også den funksjonelle valutaen til alle selskaper i konsernet.
Konsernregnskapet omfatter Gyldendal ASA og datterselskaper, som er selskaper hvor Gyldendal har mulighet til å avgjøre finansielle og operative beslutninger (kontroll). Kontroll oppnås normalt ved å eie, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av stemmeberettigede eierandeler. Gyldendal eier mer enn 50 prosent av stemmene i alle datterselskaper. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet Gyldendal oppnår kontroll, til kontroll ikke lenger foreligger.
Oppkjøpsmetoden er brukt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, er konsolidert fra/til tidspunktet for gjennomføring av kjøpet/salget.
I konsernregnskapet brukes egenkapitalmetoden som prinsipp for investeringer i felleskontrollerte selskap og tilknyttede selskaper. Bruk av metoden fører til at regnskapsført verdi i balansen tilsvarer andelen av egenkapital i det felleskontrollerte og tilknyttede selskapet, korrigert for eventuelle gjenværende merverdier fra kjøpet og urealiserte interngevinster. Resultatandelen i resultatregnskapet baseres på andelen av resultatet etter skatt i det felleskontrollerte og tilknyttede selskapet, og korrigeres for eventuelle avskrivninger på merverdier og urealiserte gevinster. I resultatregnskapet vises resultatandelen under finansposter.
Varelager, inkludert varer i arbeid, er regnskapsført til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er vurdert som salgspris ved normal drift fratrukket utgifter ved ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost for forlags- og innholdsproduksjon inkluderer variable kostnader og faste kostnader som kan allokeres til varer basert på normal kapasitet. Anskaffelseskost er fastsatt ved bruk av glidende gjennomsnitt for varelageret i ARK.
Lydbøker og lydoriginaler vurderes på samme måte som trykte bøker og er klassifisert som varelager. Kostprisen periodiseres over antatte levetid, som regel 4 år.
Konsernet gjør en vurdering av varelager og avsetter til ukurans når kostpris ikke er gjenvinnbar, og reverseres i senere perioder dersom en økning i gjenvinnbart beløp kan dokumenteres. Konsernets varelager består i all hovedsak av bøker innenfor allmennmarkedet, undervisningsmarkedet, fagbøker og andre varer som spill, leker og kontormateriell. Ukuransavsetning er estimert basert på analyser av omløpshastighet, historisk salg og margin på solgte varer av ulik alderssammensetning innenfor de ulike kategoriene av varer.
Gyldendals bygninger består av eiendommen i Snipetjernveien knyttet til Forlagssentralen på Langhus og hovedkontoret til Gyldendal i
Leieavtaler med en løpetid som er mindre enn 12 måneder balanseføres ikke. Videre er avtaler som omfatter eiendeler med lav verdi, hovedsakelig eiendeler som kontorutstyr og lignende, utelatt fra regnskapsføring som leieavtaler i samsvar med de praktiske forenklingsreglene. For disse leieavtalene innregnes leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper.
Leiebetalingene diskonteres ved bruk av leietakers marginale lånerente, da leieavtalens implisitte rente ikke er kjent.
Materielle og immaterielle anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal testes for mulig verdifall årlig, og ved indikasjoner på verdifall. Gyldendal har valgt å gjennomføre årlige tester for verdifall per 3. kvartal med oppdatering per årsslutt ved behov.
Når en eiendel eller kontantgenererende enhet (KGE) testes for verdifall, beregnes gjenvinnbart beløp som det høyeste av KGE-ens markedsverdi fratrukket salgsutgifter, eller bruksverdi. En eiendel skrives ned dersom balanseført verdi overstiger beregnet gjenvinnbart beløp, overskytende beløp innregnes som nedskrivning. Nedskrivninger reverseres dersom verdien av en nedskrevet eiendel øker i senere perioder, men nedskrivning av goodwill reverseres ikke.
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta for varen eller tjenesten («transaksjonsprisen»).
Variabelt vederlag inkluderes i forventet transaksjonspris etter beste estimat når det er svært sannsynlig at en betydelig reversering ikke vil fremkomme i fremtidige perioder.
Salgsinntekter er presentert etter fradrag for rabatter, merverdiavgift og andre typer offentlige avgifter.
Konsernets omsetning består i hovedsak av inntekter fra salg av analoge produkter, samt salg av digitale produkter og via digitale flater.
Salg av varer i butikk er i all hovedsak kontantsalg og innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden. Inntekter fra salg av bøker og andre produkter via bokhandlerkjeden ARK innregnes til forventet transaksjonspris. Transaksjonsprisen inkluderer både faste og variable elementer, herunder returrett. For varer hvor det er etablert en forretningspraksis om å akseptere returnering/bytting av varer, blir det innregnet en returforpliktelse (inkludert i annen kortsiktig gjeld). Estimat for forventet retur beregnes basert på historisk erfaring.
Inntekter på salg av analoge bøker innregnes og måles til forventet transaksjonspris på tidspunktet kontrollen over varen eller tjenesten er overført til kunden. Transaksjonsprisen inkluderer både faste og variable elementer, herunder returrett. En vesentlig del av salget i forlagsvirksomheten er regulert av bokavtalen. Dette inkluderer også en returrett for en begrenset periode. Derfor er det innregnet en returforpliktelse (inkludert i annen kortsiktig gjeld). Erfaring fra historisk nivå, samt en skjønnsmessig justering på tittelnivå med utgangspunkt i bestselgerlistene i siste kvartal, er benyttet som grunnlag for estimatet av returen. Salg fra forlagsvirksomhet faktureres etterskuddsvis.
Salg av varer via netthandelen er i all hovedsak kontantsalg og innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden. Inntekter fra salg av bøker og andre produkter via netthandelen ARK.no innregnes til forventet transaksjonspris. Transaksjonsprisen inkluderer både faste og variable elementer, herunder returrett. For varer hvor det er etablert en forretningspraksis om å akseptere returnering/bytting av varer, blir det innregnet en returforpliktelse (inkludert i annen kortsiktig gjeld). Estimat for forventet retur beregnes basert på historisk erfaring.
Abonnementsinntekter er knyttet til tilgang på nettjenester. Kunden gis en rettighet til å bruke tjenesten for en bestemt periode. Transaksjonsprisen er fast, og faktureres forskuddsvis ved inngangen til abonnementsperioden. Inntektsføring foretas i takt med leveransen (over abonnementsperioden).
Inntekter på salg av digitale bøker innregnes og måles til forventet transaksjonspris på tidspunktet kontrollen over varen eller tjenesten er overført til kunden. For digitale bøker vurderes kontrollen overført til kunden når kunden får tilgang til boken. Bøker i digitale formater selges både som enkeltfiler direkte til kunde eller til strømmetjenester som tilgjengeliggjør innhold til kunder gjennom abonnementsmodeller. Transaksjonsprisen er fast og faktureres etterskuddsvis.
Pensjonskostnader beregnes i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte. Konsernet har ulike pensjonsordninger, både ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger. Konsernets forpliktelser knyttet til pensjonsordninger definert som ytelsesbaserte pensjonsplaner innregnes i oppstilling av finansiell stilling, og er nåverdien av fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent ved utgangen av rapporteringsperioden, fratrukket pensjonsmidler vurdert til virkelig verdi.
Konsernet innregner pensjonskostnader, som består av inneværende periodes opptjening, tidligere perioders opptjening og ikke-rutinemessige oppgjør, som lønn og personalkostnader i resultatregnskapet. Gevinster og tap ved avkortning eller ny måling av pensjonsordningen innregnes i oppstilling av totalresultat. Estimatendringer vil ikke bli reklassifisert til resultatregnskapet i en senere periode. Netto rentekostnader eller inntekter innregnes som en del av finanskostnader i resultatregnskapet.
Bidrag til innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres når de påløper. Når det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for en flerforetaksordning til å innregnes som en ytelsesplan, innregnes ordningen som en innskuddsbasert pensjonsordning.
Offentlige tilskudd inkludert Skattefunn, regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet oppfyller betingelsene og at tilskuddene vil bli mottatt. Tilskudd til utgivelse av tidsskrifter, bøker og undervisningsinnhold bokføres som fradrag i den kostnad tilskuddet er ment å dekke. Tilskudd som mottas knyttet til balanseførte eiendeler, regnskapsføres som reduksjon av kostpris på eiendel.
Finansielle eiendeler klassifiseres som kortsiktige dersom deres gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen eller de av andre årsaker forventes oppgjort innen dette, eller dersom de holdes for omsetningsformål.
Finansielle forpliktelser klassifiseres som kortsiktige dersom forpliktelsen forventes innfridd som del av Gyldendals normale driftsaktiviteter, gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen, Gyldendal ikke har rett til å utsette innfrielsen av forpliktelsen mer enn 12 måneder etter balansedagen eller hvis de er holdt for omsetningsformål.
Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser inkluderer: kundefordringer og andre fordringer, aksje- og fondsinvesteringer, kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter, lån (eksklusive finansielle leieavtaler) og leverandørgjeld og annen gjeld eksklusive lovpålagte forpliktelser.
Kundefordringer og andre fordringer inkluderer kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Disse eiendelene er en del av kategorien finansielle eiendeler til amortisert kost. Kundefordringer som ikke har et betydelig finansieringselement, måles ved førstegangsinnregning til transaksjonsprisen som definert i IFRS 15.
Gyldendal Norsk Forlag er medlem av Den norske Forleggerforening og inngår avtaler med norske rettighetshavere etter betingelser fastsatt i normalkontrakter fremforhandlet med de norske rettighetshaverorganisasjonene. For utenlandske rettighetshavere forhandles avtaler for det enkelte verk som skal utgis. De fleste avtaler inneholder bestemmelser om ugjenkallelig forskudd (minstehonorar) og satser for salgsavhengig royalty. Opptjent royalty kostnadsføres i takt med salget. Opptjent royalty avregnes mot forskudd før ytterligere royalty kommer til utbetaling.
Gyldendal benytter den indirekte modellen for presentasjon av kontantstrømoppstilling.
Selskapets konsernregnskap for regnskapsåret 2025 omfatter i tillegg til Gyldendal ASA følgende foretak:
| Selskap | Eierandel 2025 | Eierandel 2024 | I konsernet fra | Betegnelse | Forretnings-kontor |
|---|---|---|---|---|---|
| Direkte eiet: | |||||
| Gyldendal Norsk Forlag AS | 100Â % | 100Â % | 1925 | DS | Oslo |
| ARK Bokhandel AS | 100Â % | 100Â % | 1999 | DS | Oslo |
| Forlagssentralen AS | 100Â % | 100Â % | 1964 | DS | Ski |
| Fabel Lyd AS | 50Â % | 50Â % | 1994 | FKV | Oslo |
| De norske Bokklubbene AS | 48,5Â % | 48,5Â % | 1961 | FKV | Oslo |
| Forente Forlag AS | 50,2Â % | 50,1Â % | 2022 | DS | Oslo |
| Forlagstjenester AS | 100Â % | 100Â % | 2023 | DS | Oslo |
| Megafon Forlag AS | 60Â % | 60Â % | 2023 | DS | Oslo |
| Direkte/indirekte eiet: | |||||
| Bokbasen AS1) | 30Â % | 30Â % | 2007 | TS | Oslo |
| 1) Gyldendal ASA eier 15 %, ARK Bokhandel AS eier 5 % og Forlagssentralen AS eier 10 % av Bokbasen. | |||||
Virksomhetsområdene, slik disse presenteres i årsrapporten, samsvarer med den rapporteringen som konsernledelsen styrer etter når de vurderer prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Konsernledelsen anses å være konsernets øverste beslutningstaker. Ett eller flere segmenter er slått sammen dersom segmentene har like økonomiske kjennetegn og har likhetstrekk på følgende områder i) produktenes og tjenestens art, ii) produksjonsprosessens art, iii) produktene eller tjenestenes kundetype og kundekategori, iv) metodene for distribusjon av produktene eller tjenesteytingen og v) regulatoriske rammebetingelser der dette er relevant. Det er i samtlige virksomhetsområder benyttet muligheten til å slå sammen flere segmenter da de vurderes å ha likhetstrekk på samtlige av områder nevnt over. Segmentinformasjonen fordeler salgsinntekter, driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) og driftsresultat etter av- og nedskrivninger (EBIT) på de forskjellige virksomhetsområdene. Varekostnader er i tillegg vurdert relevant å fremstille for enkelte av virksomhetsområdene. Elimineringer gjøres på totalnivå og fremkommer i egen kolonne.
Gjennom våre heleide og deleide selskap er Gyldendal til stede i flere ledd i verdikjeden i bokbransjen, fra utarbeidelse av manus i forlagene, via distribusjon til salg av bøker og andre varer og strømmetjenester.
Konsernledelsen styrte i 2025 forretningsvirksomheten ut fra virksomhetsområdene Forlag og innholdsproduksjon, Handel og markedsplasser og Tjenester og vekst.
Forlag og innholdsproduksjon består av flere forlag og redaksjoner som produserer og utvikler innhold tilpasset ulike formater og kanaler. Dette inkluderer et bredt spekter av innhold for allmennmarkedet, læremidler for barnehage, grunnskole, videregående, studentmarkedet og profesjonsmarkedet. Internt rapporteres forlagene som separate driftssegmenter, men presenteres eksternt som ett rapporteringssegment ut fra reglene om likeartede driftssegmenter.
Handel og markedsplasser består av ledende handelskonsepter som markedsfører, distribuerer og selger innhold i ulike formater og andre varer. Forretningsområdet består av ARK Bokhandel og Forlagssentralen.
Tjenester og vekst utvikler digitale tjenester og produkter for eksisterende og nye markeder.
Det som ikke er allokert til virksomhetsområdene presenteres som Øvrige og omfatter i hovedsak aktiviteter i morselskapet og datterselskapet Forlagstjenester AS.
Transaksjoner mellom virksomhetsområdene i konsernet gjennomføres basert på markedsmessige vilkår og i henhold til prinsippet om armlengdes avstand. Transaksjoner og elementer av internfortjeneste, mellom de ulike virksomhetsområdene er presentert i kolonnen Elimineringer.
Konsernet har utelukkende aktiviteter i Norge.
Eiendeler og forpliktelser blir ikke rapportert per virksomhetsområde til konsernledelsen.
| 2025 | Forlag og innholdsproduksjon | Handel og markedsplasser | Tjenester og vekst | Øvrige | Elimineringer | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forretningssegment | Totalt | Handel | Distribusjon | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | SUM |
| Driftsinntekter | 804Â 221 | 2Â 016Â 447 | 187Â 581 | 2Â 204Â 028 | 156Â 351 | 102Â 352 | (349Â 869) | 2Â 917Â 084 |
| - Eksterne inntekter | 657Â 682 | 2Â 016Â 447 | 83Â 266 | 2Â 099Â 713 | 156Â 351 | 3Â 338 | 0 | 2Â 917Â 084 |
| - Interne inntekter | 146Â 539 | 0 | 104Â 315 | 104Â 315 | 0 | 99Â 014 | (349Â 869) | 0 |
| Varekostnader* | 328Â 636 | 1Â 136Â 342 | 0 | 1Â 136Â 342 | (276Â 283) | |||
| EBITDA | 79Â 998 | 295Â 426 | 20Â 794 | 316Â 220 | 50Â 850 | (28Â 810) | (35Â 202) | 383Â 056 |
| Avskrivninger | 34Â 817 | 219Â 711 | 12Â 214 | 231Â 924 | 16Â 727 | 15Â 670 | (29Â 063) | 270Â 075 |
| EBIT | 45Â 181 | 75Â 716 | 8Â 580 | 84Â 296 | 34Â 123 | (44Â 480) | (6Â 139) | 112Â 981 |
| Netto finansposter | (14Â 797) | |||||||
| Resultat før skatt (EBT) | 98 183 | |||||||
| *Varekostnader er vurdert til å være relevant informasjon for virksomhetsområdene Forlag og innholdsproduksjon, samt Handel og markedsplasser. | ||||||||
| 2024 | Forlag og innholdsproduksjon | Handel og markedsplasser | Tjenester og vekst | Øvrige | Elimineringer | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forretningssegment | Totalt | Handel | Distribusjon | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | SUM |
| Driftsinntekter | 801Â 307 | 1Â 834Â 837 | 168Â 165 | 2Â 003Â 002 | 146Â 209 | 99Â 608 | (318Â 817) | 2Â 731Â 309 |
| - Eksterne inntekter | 669Â 562 | 1Â 834Â 837 | 78Â 313 | 1Â 913Â 150 | 146Â 209 | 2Â 388 | 0 | 2Â 731Â 309 |
| - Interne inntekter | 131Â 745 | 0 | 89Â 852 | 89Â 852 | 0 | 97Â 220 | (318Â 817) | 0 |
| Varekostnader* | 323Â 837 | 1Â 013Â 747 | 0 | 1Â 013Â 747 | (245Â 953) | |||
| EBITDA | 71Â 077 | 261Â 291 | 15Â 157 | 276Â 449 | 44Â 895 | (23Â 961) | (33Â 033) | 335Â 427 |
| Avskrivninger | 39Â 981 | 224Â 562 | 11Â 640 | 236Â 201 | 12Â 504 | 17Â 552 | (29Â 991) | 276Â 247 |
| EBIT | 31Â 097 | 36Â 729 | 3Â 518 | 40Â 247 | 32Â 391 | (41Â 513) | (3Â 043) | 59Â 180 |
| Avskrivninger | 276Â 247 | |||||||
| Netto finansposter | (40Â 462) | |||||||
| Res. før skatt (EBT) | 18 718 | |||||||
| *Varekostnader er vurdert til å være relevant informasjon for virksomhetsområdene Forlag og innholdsproduksjon, samt Handel og markedsplasser. | ||||||||
Tabellen nedenfor viser driftsinntekter fra kontrakter med kunder fordelt på de viktigste inntektsstrømmene per segment som vist i Note 3. Konsernets kundemasse er diversifisert, og det foreligger ikke avhengighet til en eller et fåtall kunder.
Konsernets abonnementer har typisk ett års varighet, og forskuddsbetales. Konsernet har ikke vesentlige uoppfylte leveringsforpliktelser ut over forskuddsbetalte abonnementsinntekter.
| 2025 | Forlag og innholdsproduksjon | Handel og markedsplasser | Tjenester og vekst | Øvrige | Elimineringer | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forretningssegment | Totalt | Handel | Distribusjon | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | SUM |
| DRIFTSINNTEKTER | 804Â 221 | 2Â 016Â 447 | 187Â 581 | 2Â 204Â 028 | 156Â 351 | 102Â 352 | (349Â 869) | 2Â 917Â 084 |
| - Analog | 557Â 636 | 1Â 449Â 655 | 187Â 581 | 1Â 637Â 236 | 0 | 102Â 352 | (349Â 869) | 1Â 947Â 356 |
| - Digital | 246Â 585 | 566Â 792 | 0 | 566Â 792 | 156Â 351 | 0 | 0 | 969Â 728 |
| 2024 | Forlag og innholdsproduksjon | Handel og markedsplasser | Tjenester og vekst | Øvrige | Elimineringer | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forretningssegment | Totalt | Handel | Distribusjon | Totalt | Totalt | Totalt | Totalt | SUM |
| DRIFTSINNTEKTER | 801Â 307 | 1Â 834Â 837 | 168Â 165 | 2Â 003Â 002 | 146Â 209 | 99Â 608 | (318Â 817) | 2Â 731Â 309 |
| - Analog | 545Â 772 | 1Â 355Â 353 | 168Â 165 | 1Â 523Â 518 | 0 | 99Â 608 | (318Â 817) | 1Â 850Â 082 |
| - Digital | 255Â 535 | 479Â 484 | 0 | 479Â 484 | 146Â 209 | 0 | 0 | 881Â 228 |
Analog; består i hovedsak av varesalg fra forlag, distribusjon og butikkene i ARK, herunder salg av bøker og andre varer til sluttbruker, grunnskole, videregående, høyere utdanning og profesjonsmarkedet. Salg av analoge tjenester er både kontantsalg og salg som faktureres etterskuddsvis og har i snitt 45 dagers betalingsvilkår.
Digital; består i hovedsak av varesalg via digitale kanaler og abonnementstjenester.
Varesalg fra digitale kanaler består i det alt vesentligste av kontantsalg, mens abonnementstjenester faktureres forskuddsvis med i snitt 30 dagers betalingsvilkår.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| 01.01. | 195Â 856 | 198Â 638 |
| 31.12. | 206Â 151 | 195Â 856 |
| Endring | 10Â 294 | (2Â 781) |
| Endring % | 5Â % | -1Â % |
Kontraktsforpliktelser per 01.01. er i hovedsak inntektsført i påfølgende år. Det vil si at kontraktsforpliktelser 01.01.2025 i hovedsak er inntektsført i 2025. Konsernets abonnementer har typisk ett års varighet, og forskuddsbetales.
| Retur-forpliktelse 2025 | Retur-forpliktelse 2024 | Retureiendel 2025 | Retureiendel 2024 | |
|---|---|---|---|---|
| 01.01. | 10Â 950 | 6Â 257 | 2Â 738 | 2Â 078 |
| 31.12. | 13Â 799 | 10Â 950 | 3Â 130 | 2Â 738 |
| Endring | 2Â 849 | 4Â 693 | 393 | 660 |
| Endring % | 26Â % | 75Â % | 14Â % | 32Â % |
| Varelager | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Ferdigvarer til kostpris | 595Â 768 | 607Â 405 |
| Ukuransavsetning | (127Â 073) | (145Â 414) |
| Varer i arbeid, til kostpris | 21Â 071 | 33Â 867 |
| Sum varelager | 489Â 766 | 495Â 858 |
| Varekost | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Periodens ord. varekostnad | 1Â 177Â 446 | 1Â 077Â 715 |
| Periodens resultatførte tap og nedskrivninger | 44 996 | 47 155 |
| Solgte varers kost | 1Â 222Â 442 | 1Â 124Â 870 |
Konsernets nærstående parter består av Gyldendal ASAs aksjonærer, medlemmer av styret og konsernledelsen, samt tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, jf. Note 2 og Note 12.
Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal ASA. Honoraret for disse oppdragene blir godkjent av styret. Gyldendal ASA har investert 200 MNOK i rentefond hos Fondsfinans Kapitalforvaltning AS. Fondsfinans Kapitalforvaltning AS eies 100 % av Must AS hvor Arild Nysæther er daglig leder og Trine Must er styremedlem.
Ingen av styrets øvrige aksjonærvalgte medlemmer har oppgaver for selskapet ut over styreverv i datterselskaper og verv i styrets underutvalg, og følgelig heller ingen godtgjørelse ut over honorar til disse vervene. Det har ikke vært andre transaksjoner med aksjonærer og styremedlemmer, eller deres nærstående.
| Godtgjørelse til styret | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Styrehonorar | 2Â 425 | 2Â 538 |
| Aksjer eid direkte og indirekte av styremedlemmer: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Antall ordinære aksjer | 2 032 271 | 2 032 071 |
Gyldendal ASA har investert i virksomheter for å tilføre komplementær kompetanse og verdi til verdikjeden fra forlag til forbruker, i tillegg til å spre risiko for konsernet. Type tjenester som blir anskaffet fra de nærstående selskapene er salg, lager og distribusjonshåndtering av bøker og andre varer til forhandlere og sluttkunder. Videre kjøpes det tjenester innen produksjon og utgivelse av lydbøker. Transaksjonene er gjennomført på vanlige markedsvilkår.
| Konsernets transaksjoner med nærstående parter: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Salg av varer og tjenester | ||
| Salg av tjenester til felleskontrollerte virksomheter: | 62Â 736 | 55Â 813 |
| Sum salg av varer og tjenester | 62Â 736 | 55Â 813 |
| Kjøp av varer og tjenester | ||
| Kjøp av tjenester fra felleskontrollerte virksomheter | 0 | 0 |
| Kjøp av tjenester fra nærstående til styret/ledelsen | 1 340 | 465 |
| Sum kjøp av varer og tjenester | 1 340 | 465 |
| Konsernets utestående med nærstående parter: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Fordringer | ||
| Mellomværende med tilknyttede eller felleskontrollerte virksomheter | 12 097 | 18 972 |
| Sum fordringer på nærstående | 12 097 | 18 972 |
| Gjeld | ||
| Mellomværende med tilknyttede eller felleskontrollerte virksomheter | 3 500 | 0 |
| Mellomværende med nærstående til styret/ledelsen | 764 | 0 |
| Sum gjeld til nærstående | 4 264 | 0 |
| Konsernet: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Lønn | 614 695 | 611 303 |
| Arbeidsgiveravgift | 96Â 983 | 103Â 425 |
| Pensjonskostnad | 41Â 997 | 33Â 294 |
| Andre sosiale kostnader | 61Â 763 | 62Â 112 |
| Totale lønnskostnader | 815 437 | 810 134 |
| Antall årsverk ved årsslutt: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Morselskapet | 15 | 15 |
| Gyldendal Norsk Forlag AS | 286 | 288 |
| ARK Bokhandel AS | 399 | 425 |
| Forlagssentralen AS | 73 | 74 |
| Forlagstjenester AS | 33 | 34 |
| Megafon Forlag AS | 2 | 3 |
| Forente Forlag AS | 20 | 27 |
| Sum konsern | 828 | 865 |
Medlemmer av konsernledelsen er definert som ledende ansatte.
| Antall aksjer | Lønn1) | Bonus2) | Annen godt-gjørelse3) | Pensjon | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| John Tørres Thuv, Konsernsjef | 5 | 4 795 | 264 | 188 | 455 | 5 701 |
| Mads Peder Solem, Konserndirektør økonomi og finans | 2 772 | 139 | 154 | 398 | 3 464 | |
| Karen Onsager Keiserud, Konserndirektør kommunikasjon, merkevarer og samfunnskontakt | 2 584 | 131 | 186 | 299 | 3 199 | |
| Kjartan Dannatt, CTO | 2Â 516 | 126 | 162 | 293 | 3Â 097 | |
| Arne Magnus, Administrerende direktør Gyldendal Norsk Forlag AS | 2 944 | 143 | 158 | 446 | 3 692 | |
| 1) Lønn inkluderer feriepenger | ||||||
| 2) Reflekterer faktisk bonusbeløp og ekskluderer feriepenger. Feriepenger rapporteres under «lønn» | ||||||
| 3) Inkluderer elementer som forsikring, bilgodtgjørelse og eventuelt andre goder | ||||||
Hovedprinsippene for Gyldendals lederlønnspolitikk er at ledende ansatte skal tilbys betingelser som er konkurransedyktige når lønn, naturalytelser, bonus og pensjonsordning ses under ett.
Som en retningslinje skal det for ledende ansatte, kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn.
Prestasjonslønn til den enkelte leder vil være vektet og sammensatt av kriterier knyttet til selskapets totale utvikling og utvikling innen eget ansvarsområde. Styret må foreta skjønnsmessige vurderinger ved fastsettelse av prestasjonslønn for ledende ansatte. Prestasjonslønn er en bruttoordning hvor totalbeløpet inkluderer feriepenger og beløpet inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. Konsernsjefen kan maksimalt oppnå 30 % av lønn i bonus. Konserndirektører kan maksimalt oppnå 25 % av lønn i bonus.
Styret fastsetter årlig kriteriene for prestasjonslønn som derfor vil være avhengig av måloppnåelse hvor det vil være like stor sannsynlighet for under- og overoppfyllelse av kriteriene.
Det er inngått og kan inngås avtaler om førtidspensjonering.
Det er ikke tildelt ledende ansatte aksjer, tegningsrettigheter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet.
Det er per 31.12. ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til ledende ansatte, tillitsvalgte eller aksjeeiere.
Konsernet har ingen forpliktelser knyttet til vederlag ved fratredelse av ledende ansatte. For konsernsjef gjelder at dersom selskapet velger å bringe ansettelsen til opphør, er det avtalt 100 % lønnskompensasjon i inntil 12 måneder ut over oppsigelsestiden på 6 måneder. Se også retningslinjer for godtgjørelse til ledere og lederlønnserklæring på selskapets nettside, samt gyldendalasa.no.
Konsernet har etablert en obligatorisk tjenestepensjon for ansatte i selskapene som faller innenfor de lovpålagte kravene. Ordningen er en innskuddsordning. Årets netto pensjonskostnad er belastet lønn og sosiale kostnader. Se Note 8 (pensjoner).
Kostnadsført honorar til revisor i konsernet utgjør 3 MNOK ekskl. mva.
| Godtgjørelsen til revisor fordeles som følger: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Revisjonstjenester | 2Â 888 | 3Â 196 |
| Andre attestasjonstjenester | 242 | 392 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 103 | 306 |
| Kostnadsført godtgjørelse til revisor | 3 232 | 3 894 |
Pensjonsordningene som tilbys i konsernet, er i tråd med lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Konsernet har både innskuddsbaserte- og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Innskuddsordningen omfatter 1756 aktive, mens ytelsesordningen omfatter 25 tidligere ansatte.
Konsernet har i tillegg usikrede forpliktelser som i all hovedsak relaterer seg til pensjonsforpliktelser til pensjonerte ledende ansatte. De usikrede forpliktelsene inkluderer også tidligpensjon til enkelte ansatte. Ordningen er avviklet og tilbys ikke lenger til nye ledere eller ansatte. De ansatte som av historiske årsaker har denne ordningen, er berettiget til alderspensjon som tilsvarer 70 % av pensjonsgrunnlaget ved tidlig fratredelse (mellom 65 år og 68 år). Konsernet har ingen sikrede pensjonsordninger. Tidligpensjonen betales i maksimalt 2 år.
| Årets pensjonskostnad er beregnet som følger: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 1 313 | 1 380 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelse | 3 060 | 2 433 |
| Netto pensjonskostnader på ytelsesplaner | 4 373 | 3 813 |
| Kostnader ved innskuddsplaner i Norge | 26Â 340 | 22Â 762 |
| Kostnader ved tilleggspensjonsordninger ledende ansatte | (51) | (8Â 824) |
| Ã…rets totale pensjonskostnad innregnet resultatet | 30Â 662 | 17Â 751 |
| Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Endring brutto pensjonsforpliktelse: | ||
| Brutto pensjonsforpliktelse 01.01. | 81Â 495 | 82Â 362 |
| Tilgang og avgang | 0 | 0 |
| Årets påløpte pensjonskostnad | 1 313 | 1 380 |
| Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen | 3 060 | 2 433 |
| Aktuariell gevinster/tap | 1Â 293 | 238 |
| Utbetaling pensjon | (6Â 047) | (4Â 919) |
| Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 | 81Â 112 | 81Â 494 |
| Endringer brutto pensjonsmidler: | ||
| Virkelig verdi pensjonsmidler 01.01 | 0 | 0 |
| Oppkjøp og salg | 0 | 0 |
| Avkastning på pensjonsmidler | 0 | 0 |
| Aktuariell gevinster/tap | 0 | 0 |
| Utbetaling av pensjoner | 0 | 0 |
| Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12 | 0 | 0 |
| Ikke innregnet pensjonsmidler (overfinansiert ordning) | 0 | 0 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12 | 81 112 | 81 494 |
| Balanseført pensjonsforpliktelse | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Pensjonsforpliktelse 31.12. (usikrede) | 81Â 112 | 81Â 494 |
| Beregnet innskuddsforpliktelse ledende ansatte | 0 | 51 |
| Pensjonsforpliktelse 31.12. | 81Â 112 | 81Â 544 |
«Innskuddsforpliktelsen» er lik de opptjente rettigheter i den driftsbaserte tilleggsordningen.
For andre ytelsesbaserte ordninger er følgende forutsetninger lagt til grunn ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse:
| Pensjonsforutsetninger | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 3,90Â % | 3,90Â % |
| Avkastning på pensjonsmidler | 3,90 % | 3,90 % |
| Lønnsvekst | 4,00 % | 4,00 % |
| Pensjonsregulering | 3,75%/2,8%/0% | 3,75%/2,4%/0% |
| Endring i grunnbeløp | 3,75 % | 3,75 % |
| Innskuddsplan | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Kostnadsført innskudd | 26 340 | 22 762 |
Neste års premie forventes å være i tråd med årets premie for både innskudds- og ytelsesplanene.
Konsernet har en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (ny AFP). Ordningen gir i det aller vesentligste alle ansatte rettigheter til en tilleggspensjon fra fylte 62 år og ut livet, i tillegg til andre pensjonsordninger. Ordningen er finansiert gjennom et samarbeid hvor arbeidsgiverne innen privat sektor bidrar med 2/3 av finansieringen og den norske stat bidrar med 1/3. Premieinnbetalingene for 2025 var 2,7 % (2,7 % for 2024) av de ansattes inntekt mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning med begrenset finansiering, hvor pensjonsmidlene ikke er separert. Informasjonen som kreves for å beregne en forholdsmessig andel av ordningen og regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning, er ikke tilgjengelig fra administrator av ordningen. Ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning.
| 2025 | Maskiner og inventar | Anlegg under utførelse | Sum | Bygninger1) | Tomter1) | Totalsum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost: | ||||||
| 01.01. | 789Â 007 | 5Â 625 | 794Â 632 | 472Â 774 | 38Â 839 | 1Â 306Â 245 |
| Tilgang – separat anskaffelse | 33 053 | 1 777 | 34 830 | 1 273 | 0 | 36 103 |
| Reklassifisering | 0 | 0 | 0 | 0 | ||
| Avgang | (431) | 0 | (431) | 0 | 0 | (431) |
| 31.12. | 821Â 629 | 7Â 402 | 829Â 030 | 474Â 047 | 38Â 839 | 1Â 341Â 916 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger: | ||||||
| 01.01. | 663Â 576 | 0 | 663Â 576 | 177Â 231 | 0 | 840Â 807 |
| Ã…rets avskrivninger | 32Â 459 | 0 | 32Â 459 | 16Â 238 | 0 | 48Â 696 |
| 31.12. | 696Â 035 | 0 | 696Â 035 | 193Â 468 | 0 | 889Â 503 |
| Bokført verdi 31.12 | 125 593 | 7 402 | 132 994 | 280 578 | 38 839 | 452 411 |
| 2024 | Maskiner og inventar | Anlegg under utførelse | Sum | Bygninger1) | Tomter1) | Totalsum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost: | ||||||
| 01.01. | 753Â 844 | 9Â 719 | 763Â 563 | 471Â 780 | 38Â 839 | 1Â 274Â 182 |
| Tilgang – separat anskaffelse | 25 655 | 5 625 | 31 280 | 994 | 0 | 32 274 |
| Tilgang – virksomhetssammenslutning | 9 719 | (9 719) | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Avgang | (211) | 0 | (211) | 0 | 0 | (211) |
| 31.12. | 789Â 007 | 5Â 625 | 794Â 632 | 472Â 774 | 38Â 839 | 1Â 306Â 245 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger: | ||||||
| 01.01. | 621Â 863 | 0 | 621Â 863 | 167Â 674 | 0 | 789Â 537 |
| Ã…rets avskrivninger | 41Â 714 | 0 | 41Â 714 | 9Â 557 | 0 | 51Â 271 |
| 31.12. | 663Â 576 | 0 | 663Â 576 | 177Â 231 | 0 | 840Â 808 |
| Bokført verdi 31.12 | 125 430 | 5 625 | 131 053 | 295 542 | 38 839 | 465 436 |
| 1) Tomter og bygninger er stilt som sikkerhet for konsernets konsernkontoordning, se note 18 | ||||||
| 2025 | Software | Merkevare og Rettigheter | Kunde-kontrakt | Sum | Goodwill | Totalsum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost: | ||||||
| 01.01. | 588Â 660 | 12Â 709 | 7Â 272 | 608Â 641 | 143Â 452 | 752Â 093 |
| Tilgang – separat anskaffelse | 52 190 | 0 | 0 | 52 190 | 0 | 52 190 |
| Skattefunn | (4Â 450) | 0 | 0 | (4Â 450) | 0 | (4Â 450) |
| 31.12. | 636Â 400 | 12Â 709 | 7Â 272 | 656Â 381 | 143Â 452 | 799Â 833 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger | ||||||
| 01.01. | 464Â 920 | 4Â 985 | 5Â 333 | 475Â 238 | 0 | 475Â 238 |
| Ã…rets avskrivning | 46Â 293 | 675 | 1Â 454 | 48Â 423 | 0 | 48Â 423 |
| 31.12. | 511Â 214 | 5Â 660 | 6Â 787 | 523Â 661 | 0 | 523Â 661 |
| Bokført verdi 31.12 | 125 187 | 7 049 | 485 | 132 720 | 143 452 | 276 173 |
| 2024 | Software | Merkevare og Rettigheter | Kunde-kontrakt | Sum | Goodwill1) | Totalsum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost: | ||||||
| 01.01. | 543Â 453 | 12Â 709 | 7Â 272 | 563Â 434 | 145Â 052 | 708Â 486 |
| Tilgang – separat anskaffelse | 47 782 | 0 | 0 | 47 782 | 0 | 47 782 |
| Tilgang – virksomhetssammenslutninger | 0 | 0 | 0 | 0 | (1 600) | (1 600) |
| Skattefunn | (2Â 575) | 0 | 0 | (2Â 575) | 0 | (2Â 575) |
| 31.12. | 588Â 660 | 12Â 709 | 7Â 272 | 608Â 641 | 143Â 452 | 752Â 093 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger | ||||||
| 01.01. | 415Â 923 | 4Â 310 | 3Â 878 | 424Â 112 | 0 | 424Â 112 |
| Ã…rets avskrivning | 47Â 815 | 675 | 1Â 454 | 49Â 945 | 0 | 49Â 945 |
| Ã…rets nedskrivning | 1Â 182 | 1Â 182 | 0 | 1Â 182 | ||
| 31.12. | 464Â 920 | 4Â 985 | 5Â 333 | 475Â 238 | 0 | 475Â 238 |
| Bokført verdi 31.12 | 123 740 | 7 724 | 1 939 | 133 403 | 143 452 | 276 855 |
| 1) Goodwill knyttet til Forente Forlag AS ble nedjustert med 1,6 MNOK grunnet feil i opprinnelig innregning. | ||||||
Software avskrives lineært over 3–5 år. Goodwill er vurdert til å ha ubestemt utnyttbar levetid, og avskrives dermed ikke. Merkevare avskrives over 20 år. Kontrakter avskrives lineært over 3 år, mens rettigheter avskrives over 3 til 10 år.
Immaterielle eiendeler og goodwill
Bokført goodwill i konsernet er knyttet til oppkjøp i forbindelse med etableringen av bokhandlerkjeden ARK med 110,0 MNOK, oppkjøp i forbindelse med utvikling av Gyldendal Rettsdata med 18,0 MNOK og 14,7 MNOK i forbindelse med etableringen av Forente Forlag AS i 2023.
Gyldendal ASA gjennomfører årlig en nedskrivningstest for goodwill etter IAS 36.10. For immaterielle eiendeler med bestemt levetid gjøres det en årlig vurdering av om det foreligger indikasjoner på varig verdifall og kun testet dersom det foreligger indikatorer for verdifall.
Testene er i hovedsak gjennomført per tredje kvartal og oppdatert per årsslutt ved behov. Nedskrivningstestene er gjennomført ved at det er beregnet et gjenvinnbart beløp for hver av de kontantstrømgenererende enhetene, det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Bruksverdi er beregnet ut fra neddiskonterte kontantstrømmodeller. De estimerte kontantstrømmene er basert på Gyldendals økonomiske prognoser og strategiplaner over en periode på 5 år. Prognosene blir utarbeidet og godkjent av ledelsen og vurderes opp mot strategiske mål, historikk og andre faktorer. Nøkkelforutsetningene som Gyldendal benytter i sine beregninger av bruksverdier er EBITDA, vekstrater, driftsmessige investeringer og diskonteringsrente.
Diskonteringsrenten beregnes som veid gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) og det er benyttet en langsiktig risikofri rente per ultimo august 2025 med et risikopåslag (markedsrisikopremie) på 5 %. Det er videre benyttet en småbedriftspremie på 2,5 % som er i samsvar med tidligere år. Som følge av at selskapets aksjer er lite likvide, ble det ved fastsettelse av Beta benyttet et gjennomsnitt fra en peer group sammensetning som har likhetstrekk med Gyldendal. I test av verdifall er det benyttet en diskonteringsrente etter skatt på 9,82 % for alle kontantgenererende enheter.
Gyldendal har gjennomført en forenklet, kvalitativ analyse av klimarelaterte risikoer basert på flere klimascenarioer på kort (2030) og lang sikt (2050). Analysen omfatter både fysisk risiko og overgangsrisiko, og dekker konsernets forlagsvirksomhet, digitale produkter, distribusjon og butikkdrift, samt sentrale deler av verdikjeden. Ingen av de identifiserte klimarelaterte risikoene er vurdert som vesentlige for konsernets forretningsmodell eller kontantstrømgenererende enheter. På denne bakgrunn har konsernet vurdert at klimarelaterte forhold ikke utgjør en indikator for nedskrivning av konsernets immaterielle eiendeler. Det ikke identifisert forhold som tilsier at fremtidige kontantstrømmer fra immaterielle eiendeler vil bli vesentlig redusert som følge av klimaendringer, verken gjennom redusert etterspørsel, vesentlig økte kostnader eller tap av markedsadgang, utover det som allerede er reflektert i øvrige forutsetninger.
Konsernet følger utviklingen i relevante regulatoriske krav, markedsforhold og fysiske klimaforhold, og vil ved fremtidige endringer i risikobildet vurdere om klimarelaterte forhold kan få betydning for verdsettelsen av immaterielle eiendeler.
Goodwill ervervet ved virksomhetssammenslutninger er allokert til individuelle kontantgenererende enheter.
I ARK bokhandel vurderer man at butikker i nærliggende geografisk område er én kontantgenererende enhet. Goodwill er allokert til de kontantgenerende enhetene.
Fremtidige kontantstrømmer er beregnet med basis i prognose for 2026, samt en forventet forsiktig vekst i EBITDA på 2 % hvert år i resterende periode (2027–2030). For terminalperioden er det lagt til grunn 0 % vekst. EBITDA er justert for avskrivninger, investeringer og endring i arbeidskapital.
Beregnet gjenvinnbart beløp i test av verdifall er klart høyere enn bokført verdi.
Gyldendal Rettsdata er ansett som egen kontantstrømgenererende enhet.
Fremtidige kontantstrømmer er beregnet med basis i estimerte resultater som dekker en periode på fem år, justert for avskrivninger, investeringer og endring i arbeidskapital. Den årlige veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene for år 4 og 5, er noe mer forsiktig enn år 1–3. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 3 % i terminalleddet.
Beregnet gjenvinnbart beløp i test av verdifall er klart høyere enn bokført verdi.
Forente Forlag AS anses å være én kontantgenererende enhet som verdien av goodwill knytter seg til.
Planer og forutsatt vekst er basert på utviklingen i markedet.
Den årlige EBITDA ligger på mellom 2 % og 5 % i årene 2026-2030, og veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene, er relativt forsiktige. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 3 % i terminalleddet. Ut fra de forutsetningene og forventningene som er lagt til grunn i videre planer, forsvarer virksomheten sine balanseførte verdier.
Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse på test av verdifall av goodwill knyttet til endring i diskonteringsrenten og kontantstrømmer. For goodwill knyttet til ARK Bokhandel og Gyldendal Rettsdata vil ikke rimelige endringer i nøkkelforutsetninger medføre behov for nedskrivning. For goodwill knyttet til Forente Forlag vil en endring utover -2,71 %-poeng i EBITDA eller +8,27 %-poeng i diskonteringsrenten medføre behov for nedskrivning.
Basert på resultatet av de gjennomførte testene av verdifall foreligger det ikke grunnlag for nedskrivninger av goodwill.
Det foreligger ikke indikasjoner på verdifall for noen av Gyldendals immaterielle eiendeler med bestemt levetid.
Leiekontraktene i konsernet omfatter i all hovedsak husleiekontrakter i datterselskapet ARK Bokhandel AS.
Normal kontraktsperiode er 5–8 år med mulighet for utøvelse av opsjon for forlengelse av leieforholdet. Opsjonene gir mulighet for å forlenge kontraktsperioden med en eller flere perioder med en varslingsfrist på normalt 6–12 måneder før utløpet av inneværende kontraktsperiode. Opsjonene er basert på ordinær justering av leiebetalingene iht. konsumprisindeksen eller reforhandling etter markedsvilkår. Opsjonene er innregnet når utøvelse av opsjonen er rimelig sikkert.
De balanseførte leieavtalene avskrives over leietiden og presenteres sammen med konsernets øvrige avskrivninger. Renteeffekten av neddiskonteringen presenteres som finanspost.
| 2025 | Total |
|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01 | 1Â 475Â 665 |
| Tilganger1) | 108Â 820 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 1Â 584Â 485 |
| Avskrivninger | 1Â 089Â 748 |
| Sum eiendeler 31.12. | 494Â 737 |
| Ã…rets avskrivning | 172Â 956 |
| 2024 | Total |
|---|---|
| Anskaffelseskost 01.01. | 1Â 227Â 227 |
| Tilganger1) | 248Â 438 |
| Anskaffelseskost 31.12. | 1Â 475Â 665 |
| Avskrivninger | 916Â 792 |
| Sum eiendeler 31.12. | 558Â 873 |
| Ã…rets avskrivning | 173Â 850 |
| 1)Tilganger inkluderer nye kontrakter og effekten fra reforhandlede kontrakter. | |
| 2025 | Total |
|---|---|
| Inngående leieforpliktelser 01.01. | 563 224 |
| Nye leieforpliktelser innregnet i perioden | 108Â 988 |
| Betalte leieforpliktelser i perioden | (188Â 462) |
| Påløpte rentekostnader på leieforpliktelser | 22 636 |
| Sum leieforpliktelse 31.12. | 506Â 386 |
| Hvorav: | |
| Kortsiktig forpliktelser < 1 år | 161 056 |
| Langsiktig leieforpliktelser > 1 år | 345 330 |
| 2024 | Total |
|---|---|
| Inngående leieforpliktelser 01.01. | 477 470 |
| Nye leieforpliktelser innregnet i perioden | 246Â 551 |
| Betalte leieforpliktelser i perioden | (183Â 244) |
| Påløpte rentekostnader på leieforpliktelser | 22 448 |
| Sum leieforpliktelse 31.12. | 563Â 224 |
| Hvorav: | |
| Kortsiktig forpliktelser < 1 år | 156 176 |
| Langsiktig leieforpliktelser > 1 år | 407 048 |
| 2025 | Totalt |
|---|---|
| Leiebetalinger relatert til leieavtaler med lav verdi (inkl. i andre driftskostnader) | 1Â 268 |
| Leiebetalinger relatert til omsetningsbasert leie (inkl. i andre driftskostnader) | 40Â 581 |
| Leiebetalinger relatert til felleskostnader (inkl. i andre driftskostnader) | 35Â 770 |
| Leiebetalinger relatert til annen variabel leie (inkl. i andre driftskostnader) | 17Â 105 |
| Totale resultatførte leiekostnader | 94 723 |
| Betalte leieforpliktelser i perioden | 188Â 462 |
| Totale leiebetalinger relatert til leieavtaler | 283Â 185 |
| 2024 | Totalt |
|---|---|
| Leiebetalinger relatert til leieavtaler med lav verdi (inkl. i andre driftskostnader) | 1Â 556 |
| Leiebetalinger relatert til omsetningsbasert leie (inkl. i andre driftskostnader) | 33Â 655 |
| Leiebetalinger relatert til felleskostnader (inkl. i andre driftskostnader) | 33Â 288 |
| Leiebetalinger relatert til annen variabel leie (inkl. i andre driftskostnader) | 16Â 940 |
| Totale resultatførte leiekostnader | 85 439 |
| Betalte leieforpliktelser i perioden | 183Â 244 |
| Totale leiebetalinger relatert til leieavtaler | 268Â 683 |
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Forpliktelser innen 1 år | 180 683 | 176 053 |
| Forpliktelser 1 – 5 år | 338 956 | 401 091 |
| Forpliktelser etter 5 år | 37 237 | 37 933 |
| Sum | 556Â 876 | 615Â 076 |
Gyldendal ASA har følgende investeringer i felleskontrollerte selskaper:
| Enhet | Eierandel 2025 | Eierandel 2024 | Kontorsted | Virksomhet |
|---|---|---|---|---|
| De norske Bokklubbene AS | 48,5Â % | 48,5Â % | Oslo | Bokklubb |
| Fabel Lyd AS | 50 % | 50 % | Oslo | Lydbok og strømmetjeneste |
Alle selskaper er unoterte norske selskaper, og det foreligger ikke markedsbaserte verdier.
100 % av selskapenes regnskap (IFRS) viser som følger:
| 2025 | De norske Bokklubbene* | Fabel Lyd |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Anleggsmidler | 4Â 230 | 26Â 854 |
| Omløpsmidler, eksklusive bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter | 6 277 | 21 698 |
| Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter | 11Â 099 | 15Â 674 |
| Gjeld | ||
| Kortsiktig gjeld | 14Â 714 | 45Â 202 |
| Langsiktig gjeld | 2Â 919 | 0 |
| Netto eiendeler | 3Â 973 | 19Â 024 |
| Resultat | ||
| Inntekter | 74Â 168 | 183Â 158 |
| Avskrivninger | (3Â 691) | (10Â 154) |
| Kostnader | (69Â 301) | (203Â 967) |
| Netto finans | 525 | 190 |
| Netto resultat | 1Â 701 | (30Â 773) |
| * Ureviderte tall | ||
| 2024 | De norske Bokklubbene | Fabel Lyd |
|---|---|---|
| Eiendeler | ||
| Anleggsmidler | 7Â 921 | 23Â 925 |
| Omløpsmidler, eksklusive bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter | 12 823 | 12 102 |
| Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter | 11Â 343 | 11Â 555 |
| Gjeld | ||
| Kortsiktig gjeld | 20Â 895 | 40Â 785 |
| Langsiktig gjeld | 8Â 195 | 0 |
| Netto eiendeler | 2Â 996 | 6Â 797 |
| Resultat | ||
| Inntekter | 82Â 677 | 166Â 126 |
| Avskrivninger | (8Â 223) | (11Â 236) |
| Kostnader | (68Â 176) | (185Â 605) |
| Netto finans | 342 | (329) |
| Skatter | 0 | 0 |
| Netto resultat | 6Â 619 | (31Â 043) |
Felleskontrollert virksomhet:
| 2025 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Enhet | Kontorsted | Industri | Eierandel | Balanseført verdi 01.01. | Estimatavvik pensjon ført mot EK | Resultatandel | Korreksjon av fjoråret innregnet i EK | Kapital-endringer | Balanseført verdi 31.12. |
| De norske Bokklubbene AS | Oslo | Bokklubb | 48,5Â % | 2Â 632 | (725) | 825 | 0 | 0 | 2Â 732 |
| Fabel Lyd AS | Oslo | Lydbok og strømmetjeneste | 50,0 % | 12 828 | 0 | (15 386) | 0 | 21 500 | 18 942 |
| Totalt | 15Â 461 | (725) | (14Â 561) | 0 | 21Â 500 | 21Â 675 |
| 2024 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Enhet | Kontorsted | Industri | Eierandel | Balanseført verdi 01.01. | Estimatavvik pensjon ført mot EK | Resultatandel | Fraregning ifm endret fra FKV til Datterselskap | Kapital-endringer | Balanseført verdi 31.12. |
| De norske Bokklubbene AS | Oslo | Bokklubb | 48,5Â % | 2Â 577 | 2Â 684 | 82 | (2Â 710) | 0 | 2Â 632 |
| Fabel Lyd AS | Oslo | Lydbok og strømmetjeneste | 50,0 % | 0 | 0 | (15 522) | 0 | 28 350 | 12 828 |
| Totalt | 2Â 577 | 2Â 684 | (15Â 440) | (2Â 710) | 28Â 350 | 15Â 461 |
Tilknyttede selskaper:
| 2025 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Enhet | Kontorsted | Industri | Eierandel | Balanseført verdi 01.01. | Resultatandel | Balanseført verdi 31.12. |
| Bokbasen AS | Oslo | Tjenester | 30Â % | 7Â 235 | 1Â 398 | 8Â 633 |
| Totalt | 7Â 235 | 1Â 398 | 8Â 633 |
| 2024 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Enhet | Kontorsted | Industri | Eierandel | Balanseført verdi 01.01. | Resultatandel | Balanseført verdi 31.12. |
| Bokbasen AS | Oslo | Tjenester | 30Â % | 5Â 567 | 1Â 668 | 7Â 235 |
| Totalt | 5Â 567 | 1Â 668 | 7Â 235 |
Selskapet er et unotert selskap, og det foreligger ikke markedsbaserte verdier.
Det er i 2025 ikke gjennomført noen nedskrivninger av aksjer i tilknyttede selskap.
Sammenfattet finansiell informasjon om tilknyttet selskap per 31.12.:
Tallene som gjengis nedenfor, er 100 % av selskapets regnskap.
| Bokbasen AS | 20251) | 20241) |
|---|---|---|
| Omsetning | 43Â 757 | 44Â 989 |
| Ã…rsresultat | 2Â 959 | 6Â 464 |
| Eiendeler | 31Â 882 | 30Â 220 |
| Egenkapital | 25Â 277 | 22Â 318 |
| Gjeld | 6Â 606 | 7Â 902 |
| 1) ureviderte tall | ||
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Inntekt fra investering i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap | ||
| Inntekt fra investering i felleskontrollert virksomhet | (14Â 561) | (15Â 440) |
| Inntekt fra investering i tilknyttede selskap | 1Â 398 | 1Â 668 |
| Sum inntekt fra investering i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap | (13Â 163) | (13Â 772) |
| Renteinntekter: | ||
| Renteinntekter fra finansielle institusjoner | 2Â 870 | 1Â 838 |
| Andre renteinntekter fra ikke-finansielle institusjoner | 632 | 942 |
| Sum renteinntekter | 3Â 502 | 2Â 780 |
| Rentekostnader: | ||
| Rentekostnader fra finansielle institusjoner | 966 | 3Â 802 |
| Netto verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet | 37 | 210 |
| Andre rentekostnader fra ikke-finansielle institusjoner | 479 | 193 |
| Rentekostnader fra leieavtaler – IFRS 16 | 22 636 | 22 448 |
| Sum rentekostnader | 24Â 117 | 26Â 654 |
| Andre finansinntekter: | ||
| Mottatte aksjeutbytter | 20Â 698 | 924 |
| Valutagevinster | 4Â 815 | 2Â 074 |
| Gevinst ved salg FKV | 0 | 0 |
| Annen finansinntekt | 5 | 1Â 524 |
| Sum andre finansinntekter | 25Â 517 | 4Â 522 |
| Andre finanskostnader: | ||
| Valutatap | 2Â 554 | 2Â 688 |
| Omkostninger | 3Â 463 | 4Â 189 |
| Annen finanskostnad | 520 | 461 |
| Sum andre finanskostnader | 6Â 537 | 7Â 338 |
| Netto finansposter | (14Â 797) | (40Â 462) |
| Ã…rets skattekostnad | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Resultatført skatt på ordinært resultat: | ||
| Betalbar skatt | 24Â 029 | 2Â 649 |
| Endring i utsatt skatteforpliktelse | 764 | (564) |
| Endring utsatt skatt over totalresultat1) | 284 | 3 |
| Skattekostnad ordinært resultat | 25 077 | 2 087 |
| 1) Utsatt skatt over totalresultat er relatert til skatt på revurdering av pensjoner. | ||
| Skattepliktig inntekt: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Ordinært resultat før skatt | 98 183 | 18 718 |
| Endring i midlertidige forskjeller over totalresultat | (1Â 293) | 2Â 174 |
| Permanente forskjeller | (7Â 707) | 31Â 126 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 20Â 040 | (39Â 976) |
| Endring i forskjeller aksjer og andre verdipapirer | 0 | 0 |
| Skattepliktig inntekt | 109Â 223 | 12Â 042 |
| Betalbar skatt i balansen: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Betalbar skatt på årets resultat | 24 029 | 2 649 |
| Skattefunn til gode | (4Â 450) | (2Â 575) |
| Refusjonsskatt utland | (796) | (677) |
| Sum betalbar skatt i balansen | 18Â 782 | (604) |
| Beregning av effektiv skattesats: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Beregnet skatt av resultat før skatt | 21 600 | 4 118 |
| Skatteeffekt av permanente forskjeller | (1Â 696) | 6Â 848 |
| Feil i skatt tidligere år | 0 | (8 771) |
| Andre effekter | 5Â 172 | (107) |
| Sum | 25Â 077 | 2Â 087 |
| Effektiv skattesats | 26Â % | 11Â % |
| Midlertidige forskjeller | 2025 | 2024 | Endring |
|---|---|---|---|
| Varige driftsmidler | 178Â 513 | 184Â 511 | 5Â 998 |
| Gevinst-/tapskonto | 112 | 140 | 28 |
| Pensjonspremie/-forpliktelse | (81Â 112) | (81Â 545) | (432) |
| Balanseførte leieavtaler | (31 023) | (27 691) | 3 332 |
| Varebeholdning | 57Â 180 | 44Â 332 | (12Â 848) |
| Returavsetning | (13Â 799) | (10Â 950) | 2Â 849 |
| Fordringer | (2Â 508) | (2Â 941) | (433) |
| Regnskapsmessige avsetninger | (8Â 184) | 905 | 9Â 089 |
| Underskudd til fremføring | (50 294) | (37 838) | 12 457 |
| Sum midlertidige forskjeller | 48Â 885 | 68Â 924 | 20Â 040 |
| Inngår ikke i beregningen av utsatt skatt | 152 | (23 359) | (23 511) |
| Aksjer, andeler og andre verdipapirer | 0 | 0 | 0 |
| Grunnlag utsatt skatt | 49Â 037 | 45Â 565 | (3Â 472) |
| Utsatt skatteforpliktelse/(skattefordel) (22 %) | 10Â 788 | 10Â 024 | (764) |
Investering i børsnoterte aksjer er klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader. For ytterligere informasjon rundt verdsettelseshierarkiet, se Note 20. Børsnoterte aksjer er verdsatt med referanse til børskursen på balansedagen.
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | |||
|---|---|---|---|---|
| Finansielle omløpsmidler: | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| Børsnoterte aksjer | 50 358 | 77 616 | 50 358 | 77 616 |
| Sum | 50Â 358 | 77Â 616 | 50Â 358 | 77Â 616 |
| Virkelig verdi | Endring | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Børsnoterte aksjer består av: | Antall aksjer | Kostpris | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| Polaris Media ASA | 924Â 000 | 4Â 340 | 50Â 358 | 77Â 616 | (27Â 258) | 14Â 322 |
| Sum | 924Â 000 | 50Â 358 | 77Â 616 | (27Â 258) | 14Â 322 | |
Det ble i 2025 mottatt et utbytte på 21,0 MNOK, i 2024 utgjorde utbyttet 1,0 MNOK.
Resultat per aksje er beregnet basert på vektet gjennomsnittlig antall utestående aksjer.
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Ã…rets resultat | 73Â 106 | 16Â 630 |
| Årets resultat som tilfaller innehavere av ordinære aksjer | 73 106 | 16 630 |
| Ã…rets resultat | 73Â 106 | 16Â 630 |
| Årets utvannede resultat som tilfaller innehavere av ordinære aksjer | 73 106 | 16 630 |
| Utstedte ordinære aksjer 01.01. | 2 352 240 | 2 352 240 |
| Gjennomsnittlig antall egne aksjer | (45Â 109) | (45Â 109) |
| Gjennomsnittlig vektet antall utestående aksjer 31.12. (note 14) | 2 307 131 | 2 307 131 |
| Resultat per aksje (i kroner) | 31,69 | 7,21 |
Konsernet har ingen preferanseaksjer eller aksjebasert avlønning.
Konsernet har en konsernkontoordning hvor det har vært en avtale om kassekreditt. Konsernet har hatt tilgang til opptil 175 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov, i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 100 MNOK. Det foreligger pant i bygg og eiendom tilknyttet tidligere avtale om kassekreditt. Avtalen om kassekreditt inneholdt krav om 30 % egenkapitalandel på konsolidert nivå som måles årlig. Konsernet har en egenkapitalandel på 42 % per 31.12. Kassekreditten i konsernkontoordningen ble sagt opp i desember 2025. Ett av konsernets datterselskap, som er utenfor konsernkontoordningen, har en egen kassekredittavtale på 10 MNOK, og per årsslutt var det opptrekk på 8 MNOK på denne. Det er stilt pant i datterselskapets varelager, kundefordringer og inventar for denne avtalen.
Gyldendal ASA har inngått avtale om selvskyldnerkausjon på 5 MNOK for sikring av kassekredittavtalen til Forente Forlag AS. Gyldendal ASA hefter solidarisk sammen de andre eierne i Forente Forlag AS for denne avtalen. Videre er det inngått en låneavtale med Forente Forlag om å stille en låneramme på 7,5 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov. Det er per 31.12. trukket opp 5 MNOK på denne rammen.
Gyldendal ASA har inngått en låneavtale med Fabel Lyd AS om å stille med en låneramme på 5 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov i selskapet i 2026. Det er per 31.12. ikke gjort opptrekk på denne lånerammen.
Følgende bokførte eiendeler er stilt som pant for kassekredittavtalene:
| Pantstillelser | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Bygg og tomt | 116Â 394 | 121Â 927 |
| Maskiner og anlegg | 213 | 319 |
| Varelager | 25Â 494 | 23Â 847 |
| Kundefordringer | 11Â 622 | 5Â 687 |
| Totalt | 153Â 723 | 151Â 780 |
Morselskapet har følgende garantiansvar overfor sine datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter:
| Garantiansvar datterselskap | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Lokalleie1) | 95Â 754 | 85Â 926 |
| Bankgaranti lokalleie | 10Â 953 | 10Â 953 |
| Forleggerforeningen2) | 73Â 400 | 73Â 400 |
| Bankgaranti skattetrekk | 38Â 000 | 38Â 000 |
| Garantiansvar datterselskap | 218Â 107 | 208Â 279 |
| 1) Garanti for lokalleie er relatert til husleiekontrakter i ARK Bokhandel AS og er således en garanti overfor gårdeiere. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS. | ||
| 2) Garanti overfor Forleggerforeningen gjelder morselskapets garanti for ARK Bokhandel AS sine terminkjøp av varer fra distribusjonskanalene. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS. | ||
Kundefordringer:
| Konsernet: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Kundefordringer | 108Â 712 | 93Â 727 |
| Avsetning for tap på kundefordringer | (2 724) | (3 105) |
| Sum kundefordringer | 105Â 988 | 90Â 622 |
Avsetning for tap på kundefordringer er skjønnsmessig vurdert basert på historisk tap og aldersfordeling.
Se også kommentar om kredittoppfølging fra Den norske Forleggerforening vedrørende bankgaranti for tap på kundefordringer i Note 20.
Kundefordringene har følgende forfallsfordeling:
| 2025 | Ikke forfalt | 30 dager | 31–60 dager | 61–90 dager | over 90 dager | SUM |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kundefordringer | 96Â 395 | 10Â 190 | (1Â 134) | (490) | 1Â 026 | 105Â 988 |
| 2024 | Ikke forfalt | 30 dager | 31–60 dager | 61–90 dager | over 90 dager | SUM |
| Kundefordringer | 73Â 847 | 5Â 051 | 8Â 196 | 2Â 426 | 1Â 103 | 90Â 622 |
| Bevegelse i avsetning for tap på kundefordringer | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Per 01.01. | 3Â 105 | 3Â 475 |
| Avsetning for tap på kundefordringer | (380) | (370) |
| Per 31.12. | 2Â 725 | 3Â 105 |
| Andre fordringer | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Fordringer ansatte | 1Â 835 | 2Â 002 |
| Forskuddsbetalte kostnader | 34Â 909 | 37Â 846 |
| Andre kortsiktige fordringer | 44Â 402 | 39Â 056 |
| Sum andre fordringer | 81Â 146 | 78Â 904 |
| 2025 | Ikke forfalt | 30 dager | 31–60 dager | 61–90 dager | over 90 dager | SUM |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Andre fordringer | 81Â 146 | 0 | 0 | 0 | 0 | 81Â 146 |
| 2024 | Ikke forfalt | 30 dager | 31–60 dager | 61–90 dager | over 90 dager | SUM |
| Andre fordringer | 78Â 904 | 0 | 0 | 0 | 0 | 78Â 904 |
Gyldendal ASA har en solid finansiell struktur og en egenkapitalandel på 42 % (41 %).
Gyldendals risiko knyttet til finansielle instrumenter er relativt begrenset. Konsernet benytter seg ikke av finansielle instrumenter, herunder finansielle
En stor del av Gyldendals inntekter er knyttet til abonnementsinntekter som faktureres forskuddsvis, og kontantsalg som er forbundet med lav kredittrisiko. Det er kredittrisiko knyttet til salg av bøker fra forlagene til forhandlere, men dette vurderes også å ha lav kredittrisiko. Konsernet har begrenset kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga. likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere, og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer.
Gyldendal Norsk Forlag er medlem av Forleggerforeningen, som utfører felles kredittoppfølging av bokhandlene. Som en del av kredittoppfølgingen ber Forleggerforeningen bokhandlene om å stille bankgaranti. Denne må være på plass før levering fra medlemsforlagene kan foregå. Bankgarantiens størrelse tilsvarer 30 % av kredittgrensen når sistnevnte er på over 600 TNOK, eller 50 % av kredittgrensen når sistnevnte er på 550 TNOK eller mindre. Bankgarantien skal dekke eventuelle tap ved konkurs e.l.
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom finansieringsaktiviteter og likviditetsstyring. Endring i markedsrentene påvirker virkelig verdi av eiendeler og gjeld. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet. Konsernet har flytende rente på konsernkontoordning.
| Gjenværende periode: | Under 1 år | 1-2 år | 2-3 år | 3-5 år | Mer enn 5 år |
|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.2025 | |||||
| Gjeld til kredittinsitiusjon (note 18) | 7Â 791 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Leverandørgjeld | 220 745 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Annen kortsiktig gjeld | 209Â 925 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Per 31.12.2024 | |||||
| Gjeld til kredittinsitiusjon (note 18) | 6Â 418 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Leverandørgjeld | 194 926 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Annen kortsiktig gjeld | 213Â 811 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Konsernets inntekter er i all hovedsak i NOK. Konsernet har moderat varekjøp i utenlandsk valuta og sikres i begrenset omfang. Leverandørgjeld i utenlandsk valuta er derfor vurdert å gi konsernet begrenset valutarisiko.
| 2025 | Finansielle eiendeler til amortisert kost | Eiendeler til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||||
| Investeringer (note 16) | 0 | 0 | 0 | 50Â 409 | 50Â 409 |
| Kundefordringer (note 19) | 105Â 988 | 0 | 0 | 0 | 105Â 988 |
| Andre fordringer (note 19) | 46Â 238 | 0 | 0 | 0 | 46Â 238 |
| Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter (note 21) | 338Â 899 | 0 | 0 | 0 | 338Â 899 |
| Sum | 491Â 124 | 0 | 0 | 50Â 409 | 541Â 534 |
| 2025 | Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Forpliktelser til amortisert kost | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Forpliktelser | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjon (note 18) | 0 | 0 | 7Â 791 | 7Â 791 |
| Leverandørgjeld | 0 | 0 | 220 745 | 220 745 |
| Annen kortsiktig gjeld (note 24) | 0 | 0 | 70Â 947 | 70Â 947 |
| Sum | 0 | 0 | 299Â 483 | 299Â 483 |
| 2024 | Finansielle eiendeler til amortisert kost | Eiendeler til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||||
| Investeringer (note 16) | 0 | 0 | 0 | 77Â 667 | 77Â 667 |
| Kundefordringer (note 19) | 90Â 622 | 0 | 0 | 0 | 90Â 622 |
| Andre fordringer (note 19) | 41Â 058 | 0 | 0 | 0 | 41Â 058 |
| Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter (note 21) | 216Â 210 | 0 | 0 | 0 | 216Â 210 |
| Sum | 347Â 891 | 0 | 0 | 77Â 667 | 425Â 559 |
| 2024 | Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Forpliktelser til amortisert kost | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Forpliktelser | ||||
| Gjeld til kredittinstitusjon (note 18) | 0 | 0 | 6Â 418 | 6Â 418 |
| Leverandørgjeld | 0 | 0 | 194 926 | 194 926 |
| Annen kortsiktig gjeld (note 24) | 0 | 0 | 71Â 157 | 71Â 157 |
| Sum | 0 | 0 | 272Â 501 | 272Â 501 |
Selskapet har kun én finansieringsforpliktelse – kassekreditt. Endringer i perioden skyldes utelukkende netto økning i trekk på kassekreditten i perioden.
Basert på karakteristikkene til de finansielle instrumentene som er innregnet i konsernregnskapet, er disse gruppert i klasser og kategorier som beskrevet under. Estimerte virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på tilgjengelige markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.
Konsernet måler virkelig verdi ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av virkelig verdi.
Nivå 1: Kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.
Nivå 2: Annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, som er observerbar for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3: Input for eiendeler eller forpliktelser som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).
Virkelige verdier for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt og er verdsatt til nivå 1. Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder etter verdsettelsesnivå 3.
Lån verdsettes til nivå 3 og regnskapsført verdi er vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi.
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer verdsettes til nivå 3, og regnskapsført verdi er vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
For leverandørgjeld og annen gjeld er regnskapsført verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi, og er derfor verdsatt på nivå 3. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses som lik nominell verdi, og er derfor verdsatt på nivå 3.
Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at eiendelene forvaltes på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Konsernet vektlegger forsvarlig likviditet, risikospredning og inntjening, og tilpasser kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering.
Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt.
Kontanter, bankinnskudd og kontantekvivalenter består av følgende:
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Kontanter og bankinnskudd | 138Â 651 | 216Â 210 |
| Rentefond1) | 200Â 248 | 0 |
| Totalt | 338Â 899 | 216Â 210 |
| 1)Det ble i desember 2025 plassert 200 MNOK i rentefondet Fondsfinans Likviditet B. Fondet er vurdert som kontantekvivalent da det lett kan omgjøres til kontanter. Oppgjør ved innløsning estimeres til å ta 2 virkedager. Fondet har en rentefølsomhet under 1 og en rentebinding på enkeltinvesteringer som ikke overstiver ett år. Endringer i rente har således begrenset påvirkning på virkelig verdi av fondet. Fondets målsetting er å gi høyere avkastning enn en høyrentekonto over tid. Risikoen knyttet til investeringen anslås således å være ubetydelig. | ||
| Ordinære aksjer | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| PÃ¥lydende kr 10. | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 |
| Sum antall aksjer | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 |
| Endringer i aksjekapital: | Antall aksjer | Aksjekapital | ||
|---|---|---|---|---|
| Ordinære aksjer | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| 01.01. | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 | 23Â 522Â 400 | 23Â 522Â 400 |
| 31.12. | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 | 23Â 522Â 400 | 23Â 522Â 400 |
| Antall aksjer | Aksjekapital | |||
|---|---|---|---|---|
| Egne aksjer | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| 01.01. | 45Â 109 | 45Â 109 | 451Â 090 | 451Â 090 |
| 31.12. | 45Â 109 | 45Â 109 | 451Â 090 | 451Â 090 |
Hver aksje har én stemme.
| Per 31.12 | Antall aksjer | Andel i % |
|---|---|---|
| Must AS | 2Â 020Â 146 | 85,9Â % |
| Fr Falck Frås AS | 100 000 | 4,3 % |
| Gyldendal ASA | 45Â 109 | 1,9Â % |
| Svanhild & Arne Musts Fond | 32Â 317 | 1,4Â % |
| Gunvor Jorunn Hammer Røed | 27 315 | 1,2 % |
| Sum over 1 % eierandel | 2Â 224Â 887 | 94,6Â % |
| Sum øvrige | 127 353 | 5,4 % |
| Totalt antall aksjer | 2Â 352Â 240 | 100,0Â % |
| Per 31.12. | Antall aksjer |
|---|---|
| Styrets medlemmer | |
| Thomas Jelle | 0 |
| Trine Must1) | 2Â 031Â 948 |
| Arild Nysæther | 0 |
| Anne Marie Tønnessen | 123 |
| HÃ¥vard Kvalheim | 200 |
| Siri Teigum | 0 |
| Lisa Edvardsen Haugan | 0 |
| Oddbjørn Snekkerbakken | 0 |
| Konsernsjef | |
| John Tørres Thuv | 5 258 |
| 1) Trine Must er medeier i konsernets hovedaksjonær Must AS. | |
Det ble i 2025 utbetalt 3,50 kroner per aksje, totalt 8,1 MNOK for regnskapsåret 2024. I 2024 ble det besluttet å ikke utbetale utbytte for regnskapsåret 2023.
Det er for regnskapsåret 2025 foreslått et utbytte på 8 kroner per aksje, totalt 18,5 MNOK.
| Annen kortsiktig gjeld | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Gjeld til forfattere | 70Â 947 | 71Â 157 |
| Lønn og feriepenger | 73 284 | 72 529 |
| Diverse avsetninger | 62Â 194 | 70Â 125 |
| Annen kortsiktig gjeld | 3Â 500 | 0 |
| Totalt | 209Â 925 | 213Â 811 |
Ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.
I tillegg til regnskapstall i henhold til IFRS, presenterer konsernet enkelte alternative resultatmål (APM-er) for å gi et utfyllende bilde av den økonomiske utviklingen. Disse målene er definert og avstemt mot regnskapet, og det gis sammenligningstall for forrige periode.
EBITDA er resultat før amortisering, avskrivning, netto finansposter og skattekostnad.
| Avstemming EBITDA | 2025 | 2024 | Endring |
|---|---|---|---|
| EBIT | 112Â 981 | 59Â 180 | 53Â 801 |
| Avskrivninger og nedskrivninger | 270Â 075 | 276Â 247 | -6Â 172 |
| EBITDA | 383Â 056 | 335Â 427 | 47Â 629 |
EBIT tilsvarer driftsresultatet i finansregnskapet og er resultat før netto finansposter og skattekostnad.
EBT tilsvarer resultat før skattekostnad og fremgår av konsernregnskapet.
CapEx er konsernets investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, og tilsvarer utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i kontantstrømoppstillingen.
| Note | 2025 | 2024 | |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 63Â 351 | 60Â 610 | |
| Totale salgsinntekter | 63Â 351 | 60Â 610 | |
| Varekostnader | 852 | 796 | |
| Lønnskostnader | 64 816 | 62 817 | |
| Avskrivninger | 12Â 375 | 14Â 247 | |
| Andre driftskostnader | 31Â 223 | 24Â 905 | |
| Driftskostnader | 109Â 266 | 102Â 766 | |
| Netto driftsresultat | (45Â 915) | (42Â 155) | |
| Inntekt fra investering i datterselskaper | 41Â 824 | 53Â 029 | |
| Nedskrivning av finansielle anleggsmidler | 0 | 9Â 088 | |
| Renteinntekter | 3Â 703 | 1Â 479 | |
| Andre finansinntekter | 20Â 956 | 2Â 545 | |
| Rentekostnader | 2Â 096 | 4Â 826 | |
| Andre finanskostnader | 7Â 346 | 3Â 548 | |
| Netto finansposter | 57Â 042 | 39Â 591 | |
| Resultat før skattekostnad | 11 127 | (2 564) | |
| Skattekostnad | 1Â 571 | (879) | |
| Ã…rets resultat | 12Â 699 | (3Â 442) | |
| Totalresultat | |||
| Ã…rets resultat | 12Â 699 | (3Â 442) | |
| Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet: | |||
| Estimatavvik pensjon etter skatt | (1Â 130) | (88) | |
| Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet: | |||
| Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultat | (27Â 258) | 14Â 123 | |
| Totalresultat | (15Â 690) | 10Â 593 |
| Eiendeler | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| Anleggsmidler | |||
| Immaterielle eiendeler | 6Â 657 | 5Â 996 | |
| Utsatt skattefordel | 18Â 629 | 16Â 738 | |
| Immaterielle eiendeler | 25Â 285 | 22Â 734 | |
| Bygninger og tomter | 116Â 394 | 121Â 927 | |
| Inventar og driftsmidler | 3Â 006 | 5Â 155 | |
| Varige driftsmidler | 119Â 399 | 127Â 082 | |
| Aksjer i datterselskap | 292Â 948 | 287Â 888 | |
| Aksjer og andeler i FKV | 86Â 949 | 65Â 449 | |
| Aksjer i andre selskaper | 1Â 780 | 1Â 780 | |
| LÃ¥n til datterselskap | 14Â 239 | 10Â 510 | |
| Finansielle anleggsmidler | 395Â 916 | 365Â 626 | |
| Sum anleggsmidler | 540Â 600 | 515Â 443 | |
| Omløpsmidler | |||
| Fordringer konsern | 43Â 447 | 53Â 123 | |
| Andre fordringer | 3Â 616 | 7Â 903 | |
| Fordringer | 47Â 063 | 61Â 027 | |
| Investeringer regnskapsført til virkelig verdi over totalresultat | 50 358 | 77 616 | |
| Bankinnskudd, kontanter og lignende | 366Â 755 | 256Â 953 | |
| Sum omløpsmidler | 464 176 | 395 595 | |
| Sum eiendeler | 1Â 004Â 776 | 911Â 038 |
| Egenkapital og gjeld | Note | 2025 | 2024 |
|---|---|---|---|
| Aksjekapital (2 352 240 Ã kr 10) | 23Â 522 | 23Â 522 | |
| Egne aksjer | (451) | (451) | |
| Annen egenkapital | 383Â 701 | 417Â 847 | |
| Sum egenkapital | 406Â 772 | 440Â 919 | |
| Langsiktige forpliktelser | |||
| Pensjonsforpliktelse | 62Â 968 | 62Â 074 | |
| Sum langsiktige forpliktelser | 62Â 968 | 62Â 074 | |
| Kortsiktige forpliktelser | |||
| Leverandørgjeld | 10 004 | 5 891 | |
| Skyldig offentlige avgifter | 4Â 301 | 8Â 391 | |
| Avsatt utbytte | 18Â 457 | 8Â 075 | |
| Annen kortsiktig gjeld | 5Â 565 | 5Â 611 | |
| Annen kortsiktig gjeld konsern | 496Â 711 | 380Â 079 | |
| Sum kortsiktige forpliktelser | 535Â 037 | 408Â 046 | |
| Totale forpliktelser | 598Â 004 | 470Â 120 | |
| Egenkapital og gjeld | 1Â 004Â 776 | 911Â 038 |
Oslo, 18. mars 2026 |
| Note | Aksjekapital | Egne aksjer | Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over totalresultatet | Annen opptjent egenkapital | Sum egenkapital | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapital per 1.1.2024 | 23Â 522 | (451) | 59Â 152 | 356Â 177 | 438Â 401 | |
| Resultat for perioden | (3Â 442) | (3Â 442) | ||||
| Poster i totalresultatet | 14Â 123 | (88) | 14Â 036 | |||
| Utbytte avsatt | (8Â 075) | (8Â 075) | ||||
| Egenkapital per 31.12.2024 | 23Â 522 | (451) | 73Â 275 | 344Â 572 | 440Â 918 | |
| Egenkapital per 1.1.2025 | 23Â 522 | (451) | 73Â 275 | 344Â 572 | 440Â 918 | |
| Resultat for perioden | 12Â 699 | 12Â 699 | ||||
| Poster i totalresultatet | (27Â 258) | (1Â 130) | (28Â 388) | |||
| Utbytte avsatt | (18Â 457) | (18Â 457) | ||||
| Egenkapital per 31.12.2025 | 23Â 522 | (451) | 46Â 017 | 337Â 684 | 406Â 771 |
| Note | 2025 | 2024 | |
|---|---|---|---|
| Resultat før skattekostnad | 11 127 | (2 564) | |
| Utbytte/konsernbidrag fra datter og deleide selskap | (41Â 824) | (53Â 029) | |
| Ordinære avskrivninger | 12 375 | 14 247 | |
| Endring fordringer | 2Â 759 | 12Â 857 | |
| Endring leverandørgjeld | 4 113 | (1 427) | |
| Nedskrivning aksjer | 0 | 9Â 088 | |
| Forskjell pensjonskostnad og betalt pensjon | (555) | (979) | |
| Poster klassifisert som invest. eller finansaktiviteter | (20Â 946) | (714) | |
| Endring i andre tidsavgrensningsposter | 108Â 995 | 56Â 157 | |
| Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter | 76 045 | 33 637 | |
| Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler | (1 362) | (3 930) | |
| Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler | (3 991) | (959) | |
| Utbetaling av lån til FKV og datterselskap | (3 729) | (9 260) | |
| Tilbakebetaling av lån til FKV og datterselskap | 3 500 | 7 000 | |
| Utbetalinger ved investering i aksjer og andeler | (26Â 561) | (30Â 855) | |
| Utbytte fra investering i aksjer og andeler | 20Â 698 | 924 | |
| Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter | (11 445) | (37 081) | |
| Netto avkastning på finansielle plasseringer | 248 | (210) | |
| Mottatt konsernbidrag og utbytte | 53Â 029 | 53Â 959 | |
| Utbetalinger av utbytte | (8Â 075) | 0 | |
| Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 45 202 | 53 750 | |
| Beholdning av likvider i starten av perioden | 256Â 953 | 206Â 649 | |
| Netto endring i likvider | 109Â 802 | 50Â 305 | |
| Beholdning av likvider ved utgangen av perioden | 366Â 755 | 256Â 953 |
Gyldendal ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Oslo. Foretaksnummer er 812Â 206Â 222.
Årsregnskapet til morselskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008. Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU, og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Utbytte og konsernbidrag er regnskapsført etter god regnskapsskikk som et unntak fra IFRS.
Morselskapets regnskap legger til grunn prinsippene i et historisk kost-regnskap, med unntak av følgende regnskapspost:
Datterselskaper, felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper bokføres etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført i selskapsregnskapet samme år som det er avsatt i givers regnskap.
Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, og kortsiktige, svært likvide investeringer som lett kan omgjøres i et kjent kontantbeløp, og som har ubetydelig risiko for verdiendringer («kontantekvivalenter»).
Kundefordringer regnskapsføres til nominell verdi. Ved objektive bevis på verdifall tapsføres forskjellen mellom regnskapsført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer.
Gyldendals bygninger består av hovedkontoret til Gyldendal i Sehesteds gate i Oslo. Driftsløsøre knytter seg til inventar og bygningsmessige tilpasninger.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende tidsperiode:
Bygg er dekomponert i tre grupper. Gruppe 1 avskrives over 40 år og består av grunnarbeider og råbygg. Gruppe 2 avskrives over 30 år og består av bygningsdeler som utvendig og innvendig ikke-bærende vegger, vinduer og glass. Gruppe 3 avskrives over 15 år og består av innvendig overflatebehandling (maling, belegg osv.) samt alle tekniske anlegg. Generelle kostnader (riggkostnader, rivning, prosjektering, administrative kostnader og prisstigning) er fordelt proratarisk på de tre gruppene.
Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til eiendelen som eies av selskapet, og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig.
Utgifter til egenutvikling av immaterielle eiendeler balanseføres til anskaffelseskost når kriteriene for balanseføring i IAS 38 immaterielle eiendeler er oppfylt. I den grad utgiftene bidrar direkte til utviklingen av en immateriell eiendel, blir de aktivert som en del av eiendelen hvis alle kriteriene for balanseføring er oppfylt. Utgifter som oppstår tidlig i prosjektfasen, så vel som vedlikeholdsutgifter blir kostnadsført når de oppstår.
Gyldendals immaterielle eiendeler består av egenutviklede produkter og digitale plattformer.
Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over utnyttbar levetid. Utnyttbar levetid og avskrivningsmetode for immaterielle eiendeler med bestemt levetid vurderes minst én gang i året. Lineære avskrivninger brukes for de fleste immaterielle eiendeler, da dette best reflekterer forbruket av eiendelene.
Materielle og immaterielle anleggsmidler vurderes for nedskrivning ved indikasjon på verdifall som beskrevet i IAS 36 Verdifall på eiendeler. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal testes for mulig verdifall årlig, og ved indikasjoner på verdifall. Gyldendal har valgt å gjennomføre årlige tester for verdifall per 3. kvartal med oppdatering per årsslutt ved behov.
Når en eiendel eller kontantgenererende enhet (KGE) testes for verdifall, beregnes gjenvinnbart beløp som det høyeste av KGE-ens markedsverdi fratrukket salgskostnader, eller bruksverdi. Balanseført verdi er ikke gjenvinnbar dersom den overstiger beregnet gjenvinnbart beløp, overskytende beløp innregnes som nedskrivning. Nedskrivninger reverseres dersom verdien av en nedskrevet eiendel øker i senere perioder, men nedskrivning av goodwill reverseres ikke.
Driftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en tjeneste er overført til kunden, og i henhold til det beløp som reflekterer hva selskapet forventer å motta for varen eller tjenesten.
Majoriteten av inntektene i selskapet kommer fra avtalefestet husleie og felles administrative tjenester levert til datterselskap. Inntekter er presentert fratrukket merverdiavgift.
Pensjonskostnader beregnes i henhold til IAS 19 Ytelser til ansatte. Selskapet har både ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger. Selskapets forpliktelser knyttet til pensjonsordninger definert som ytelsesbaserte pensjonsplaner innregnes i oppstilling av finansiell stilling, og er nåverdien av fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent ved utgangen av rapporteringsperioden, fratrukket pensjonsmidler vurdert til virkelig verdi.
Selskapet innregner pensjonskostnader, som består av inneværende periodes opptjening, tidligere perioders opptjening og ikke-rutinemessige oppgjør, som lønn og personalkostnader i resultatregnskapet. Gevinster og tap ved avkortning eller ny måling av pensjonsordningen innregnes i oppstilling av totalresultat. Estimatendringer vil ikke bli reklassifisert til resultatregnskapet i en senere periode. Netto rentekostnader eller inntekter innregnes som en del av finanskostnader i resultatregnskapet.
Bidrag til innskuddsbaserte pensjonsordninger kostnadsføres når de påløper. Når det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon for en flerforetaksordning til å innregnes som en ytelsesplan, innregnes ordningen som en innskuddsbasert pensjonsordning.
Skattekostnad består av betalbar skatt og endringer i i utsatt skatt/skattefordel. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd til å nyttiggjøre skattefordelen. På hver balansedato foretar selskapet en gjennomgang av ikke regnskapsført utsatt skattefordel og dets regnskapsførte verdi. Selskapet regnskapsfører utsatt skattefordel i den grad det er blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats i selskapet.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført mot inntekter og kostnader i totalresultatet i den grad dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over totalresultatet.
Betalbar skatt og utsatt skatt/skattefordel er målt til skattesatsen som relaterer seg til opptjent, ikke distribuert egenkapital. Eventuelle skatteeffekter tas hensyn til når selskapet har pådratt seg en forpliktelse til å dele ut utbytte.
Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har selskapets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.
Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:
Utsatt skattefordel
Utsatt skattefordel basert på fremførbare underskudd er balanseført i den grad forventede fremtidige inntekter til det aktuelle selskapet, hensyntatt konsernbidragsmuligheter, på mellomlang sikt vil være tilstrekkelig til å utnytte disse underskuddene. Dette gjør det nødvendig å estimere den fremtidige inntekten til selskapet. Slike anslag kan endres over tid og forårsake endringer i balanseført verdi av utsatt skattefordel.
Investeringer i datterselskap og felleskontrollert virksomhet
Selskapet har betydelige balanseførte verdier knyttet til datterselskap og felleskontrollert virksomhet. Foreligger det indikasjoner på verdifall, foretar ledelsen et formelt estimat på gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp vurderes til det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi (neddiskontert kontantstrøm). Fremtidige kontantstrømmer er beregnet med basis i estimerte resultater som dekker en periode på fem år, justert for avskrivninger, investeringer og endring i arbeidskapital. Prognosene og langtidsplanene blir utarbeidet og godkjent av ledelsen og vurderes opp mot strategiske mål, historikk og andre faktorer. Den årlige veksten som er lagt til grunn i kontantstrømmene for år 4 og 5, er noe mer forsiktig enn år 1–3. I beregningene forutsettes en nominell vekst på 0–3 % i terminalleddet. Er gjenvinnbart beløp lavere enn balanseført verdi, nedskrives balanseført verdi til gjenvinnbart beløp.
Ingen av standardene eller fortolkningene som har tredd i kraft fra 1. januar 2025, har hatt vesentlig effekt på regnskapet. Selskapet har ikke førtidig implementert noen standard, fortolkning eller endring som er utgitt, men ikke har tredd i kraft.
Øvrige endringer i standarder, fortolkninger som er vedtatt av IASB, forventes ikke å ha vesentlig innvirkning av betydning på selskapsregnskapet til Gyldendal ASA.
Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal ASA. Honoraret for disse oppdragene blir godkjent av styret. Gyldendal ASA har investert 200 MNOK i rentefond hos Fondsfinans Kapitalforvaltning AS. Fondsfinans Kapitalforvaltning AS eies 100 % av Must AS hvor Arild Nysæther er daglig leder og Trine Must er styremedlem.
Ingen av styrets øvrige aksjonærvalgte medlemmer har oppgaver for selskapet ut over styreverv i datterselskaper og verv i styrets underutvalg, og følgelig heller ingen godtgjørelse ut over honorar til disse vervene. Det har ikke vært andre transaksjoner med aksjonærer og styremedlemmer, eller deres nærstående.
| Godtgjørelse til styret | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Styrehonorar | 2Â 425 | 2Â 538 |
Ytterligere opplysninger om ytelser til styret og utvalg finnes i avsnittet om Eierstyring og selskapsledelse i styrets årsberetning.
| Aksjer eid direkte og indirekte av styremedlemmer: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Antall ordinære aksjer | 2 032 271 | 2 032 071 |
Gyldendal ASA har investert i virksomheter for å tilføre komplementær kompetanse og verdi til verdikjeden fra forlag til forbruker, i tillegg til å spre risiko for konsernet. Type tjenester som blir levert til de nærstående selskapene, er husleie og felles administrative tjenester, som for eksempel IT-tjenester. Videre kjøpes det også felles administrative tjenester fra datterselskapene som for eksempel regnskapstjenester. Transaksjonene er gjennomført på vanlige markedsvilkår. Tidligere år har felles administrative tjenester blitt nettoført mot lønnskostnader og ikke vist som salgsinntekt i resultatet. I 2025 er dette presentert som inntekt og 2024 tallene er omarbeidet for sammenligningsformål.
| Selskapets transaksjoner med nærstående parter: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Salg av varer og tjenester | ||
| Husleie til datterselskap | 36Â 408 | 35Â 562 |
| Felles administrative tjenester | 26Â 943 | 25Â 049 |
| Sum salg av varer og tjenester | 63Â 351 | 60Â 610 |
| Kjøp av varer og tjenester | ||
| Kjøp av tjenester fra datterselskap | 12 372 | 11 190 |
| Kjøp av tjenester fra nærstående til styret/ledelsen | 1 112 | 321 |
| Sum kjøp av varer og tjenester | 13 483 | 11 511 |
| Selskapets utestående med nærstående parter: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Fordringer | ||
| Mellomværende med tilknyttede eller felleskontrollerte virksomheter | 0 | 0 |
| Mellomværende med datterselskap | 57 686 | 63 633 |
| Sum fordringer på nærstående | 57 686 | 63 633 |
| Gjeld | ||
| Mellomværende med tilknyttede eller felleskontrollerte virksomheter | 3 500 | 0 |
| Mellomværende med datterselskap | 493 211 | 380 079 |
| Mellomværende med nærstående til styret/ledelsen | 764 | 0 |
| Sum gjeld til nærstående | 493 975 | 380 079 |
| 2025 | 2024 | |
|---|---|---|
| Lønn | 53 300 | 46 467 |
| Folketrygdavgift | 4Â 839 | 6Â 861 |
| Pensjonskostnad | 4Â 389 | 6Â 614 |
| Andre sosiale kostnader / innleid hjelp | 2Â 288 | 2Â 875 |
| Totale lønnskostnader | 64 816 | 62 817 |
| Antall årsverk: | 15 | 15 |
| Antall aksjer | Lønn1) | Bonus2) | Annen godtgjørelse3) | Pensjon | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| John Tørres Thuv, Konsernsjef | 5 | 4 795 | 264 | 188 | 455 | 5 701 |
| Mads Peder Solem, Konserndirektør økonomi og finans | 2 772 | 139 | 154 | 398 | 3 464 | |
| Karen Onsager Keiserud, Konserndirektør kommunikasjon, merkevarer og samfunnskontakt | 2 584 | 131 | 186 | 299 | 3 199 | |
| Kjartan Dannatt, CTO | 2Â 516 | 126 | 162 | 293 | 3Â 097 | |
| 1) Lønn inkluderer feriepenger. | ||||||
| 2) Reflekterer faktisk utbetalt bonusbeløp og ekskluderer feriepenger. Feriepenger rapporteres under «lønn». | ||||||
| 3) Inkluderer elementer som forsikring, bilgodtgjørelse og eventuelt andre goder. | ||||||
Hovedprinsippene for Gyldendals lederlønnspolitikk er at ledende ansatte skal tilbys betingelser som er konkurransedyktige når lønn, naturalytelser, bonus og pensjonsordning ses under ett. Se også retningslinjer for godtgjørelse til ledere og lederlønnserklæring på selskapets nettside www.gyldendalasa.no
Som en retningslinje skal det for ledende ansatte kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, men da begrenset til en avtalefestet prosent av grunnlønnen og knyttet til oppnåelse av spesifikke mål. Retningslinjer for tildeling og bonus til konsernsjef fastsettes av styret etter innstilling fra styrets kompensasjonskomité.
Det er ikke tildelt ledende ansatte aksjer, tegningsrettigheter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet. Se Note 4 (Pensjoner).
Det er per 31.12. ikke gitt lån eller stilt sikkerhet til ledende ansatte, tillitsvalgte eller aksjeeiere.
Selskapet har etablert en obligatorisk tjenestepensjon for ansatte i selskapet som faller innenfor de lovpålagte kravene. Ordningen er en innskuddsordning. Årets netto pensjonskostnad er belastet lønn og sosiale kostnader. Se Note 4 (Pensjoner).
Kostnadsført honorar til revisor i 2025 i morselskapet utgjør 1,5 MNOK ekskl. mva.
| Godtgjørelsen til revisor fordeles på følgende måte: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Revisjonstjenester | 1Â 359 | 1Â 232 |
| Andre attestasjonstjenester | 72 | 297 |
| Andre tjenester utenfor revisjonen | 41 | 69 |
| Kostnadsført godtgjørelse til revisor | 1 472 | 1 598 |
Gyldendal ASA har kollektive pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Selskapet har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. Innskuddsordningen omfatter 15 aktive ansatte, mens ytelsesordningen omfatter 3 tidligere ansatte.
Selskapet har i tillegg usikrede forpliktelser som i all hovedsak relaterer seg til pensjonsforpliktelser til pensjonerte ledende ansatte. De usikrede forpliktelsene inkluderer også tidligpensjon til enkelte ansatte. Ordningen er avviklet og tilbys ikke lenger til nye ledere eller ansatte. De ansatte som av historiske årsaker har denne ordningen, er berettiget til alderspensjon som tilsvarer 70 % av pensjonsgrunnlaget ved tidlig fratredelse (mellom 65 år og 68 år). Konsernet har ingen sikrede pensjonsordninger. Tidligpensjonen betales i maksimalt 2 år.
| Årets pensjonskostnad er beregnet som følger: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Nåverdi av årets pensjonsopptjening | 719 | 725 |
| Netto finanskostnad | 2Â 350 | 1Â 878 |
| Sum | 3Â 069 | 2Â 603 |
| Årets estimatavvik – effekt i totalresultatet | 1 449 | 112 |
| Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Nåverdi av påløpte forpliktelser | 62 968 | 62 074 |
| Virkelig verdi av pensjonsmidler | 0 | 0 |
| Ikke innregnet pensjonsmidler (overfinansiert ordning) | 0 | 0 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. | 62 968 | 62 074 |
| Endringer i forpliktelsen: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Netto forpliktelse/midler 1.1. | 62Â 074 | 62Â 765 |
| Resultatført pensjonskostnad | 3 069 | 2 603 |
| Premiebetalinger/utbetalinger | (3Â 624) | (3Â 406) |
| Ã…rets estimatavvik | 1Â 449 | 112 |
| Netto balanseført pensjonsforpliktelse/-midler 31.12. | 62 968 | 62 074 |
| Pensjonsforutsetninger:1) | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Diskonteringsrente | 3,90Â % | 3,90Â % |
| Avkastning på pensjonsmidler | 3,90 % | 3,90 % |
| Lønnsvekst | 4,00 % | 4,00 % |
| Pensjonsregulering | 3,75Â % | 3,75Â % |
| Endring i grunnbeløp | 3,75 % | 3,75 % |
| 1) Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er disse forutsetninger lagt til grunn. | ||
| Innskuddsplan: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Kostnadsført innskudd | 1 156 | 1 092 |
Neste års premie forventes å være i tråd med årets premie for både innskudds- og ytelsesplanene.
Selskapet har en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (ny AFP). Ordningen gir i det aller vesentligste alle ansatte rettigheter til en tilleggspensjon fra fylte 62 år og ut livet, i tillegg til andre pensjonsordninger. Ordningen er finansiert gjennom et samarbeid hvor arbeidsgiverne innen privat sektor bidrar med 2/3 av finansieringen og den norske stat bidrar med 1/3. Premieinnbetalingene for 2025 var 2,7 % (2,7 % for 2024) av de ansattes inntekt mellom 1 og 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Ordningen anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning med begrenset finansiering, hvor pensjonsmidlene ikke er separert. Informasjonen som kreves for å beregne en forholdsmessig andel av ordningen og regnskapsføre ordningen som en ytelsesbasert ordning, er ikke tilgjengelig fra administrator av ordningen. Ordningen blir derfor regnskapsført som en innskuddsordning.
| Database | Totalt 2025 | Totalt 2024 | |
|---|---|---|---|
| Kostpris | |||
| 01.01. | 22Â 167 | 22Â 167 | 21Â 208 |
| Tilgang – separat anskaffelse | 3 991 | 3 991 | 959 |
| 31.12. | 26Â 158 | 26Â 158 | 22Â 167 |
| Akkumulerte av- og nedskrivninger | |||
| 01.01. | 16Â 171 | 16Â 171 | 11Â 658 |
| Ã…rets avskrivning | 3Â 330 | 3Â 330 | 4Â 513 |
| 31.12. | 19Â 501 | 19Â 501 | 16Â 171 |
| Bokført verdi | 6 657 | 6 657 | 5 996 |
Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 3–5 år. Selskapet har i regnskapsåret drevet med utviklingsprosjekter. Prosjektene relaterer seg til både utvikling av ny programvare og videreutvikling av eksisterende teknologi og programvare.
Kostnader balanseføres i henhold til kriteriene for IAS 38 og verdivurderes årlig. Forventet samlet inntjening fra pågående utviklingsprosjekter motsvarer medgåtte samlede utgifter.
| Maskiner og inventar | Bygninger | Tomter | Totalt 2025 | Totalt 2024 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Anskaffelseskost | |||||
| 01.01. | 29Â 453 | 261Â 318 | 14Â 000 | 304Â 771 | 300Â 840 |
| Tilgang – separat anskaffelse | 89 | 1 273 | 0 | 1 362 | 3 930 |
| 31.12. | 29Â 543 | 262Â 590 | 14Â 000 | 306Â 133 | 304Â 771 |
| Akkumulert av- og nedskrivninger | |||||
| 01.01. | 24Â 299 | 153Â 389 | 0 | 177Â 689 | 167Â 954 |
| Ã…rets avskrivninger | 2Â 240 | 6Â 805 | 0 | 9Â 045 | 9Â 734 |
| 31.12. | 26Â 539 | 160Â 194 | 0 | 186Â 733 | 177Â 689 |
| Bokført verdi | 3 006 | 102 394 | 14 000 | 119 399 | 127 082 |
Maskiner og inventar avskrives i hovedsak over 3–5 år. Bygninger og bygningsmessig innredning avskrives over 15–40 år. Tomter avskrives ikke. Se kommentar i prinsippnote.
| Inntekter fra datterselskap og felleskontrollert virksomhet | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Konsernbidrag fra datterselskap | 41Â 824 | 53Â 029 |
| Sum | 41Â 824 | 53Â 029 |
Gyldendal ASA har følgende investeringer i felleskontrollerte virksomheter:
| 2025 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Enhet | Eierandel | Hovedkontor | Virksomhet | Kapitalforhøyelse | Egenkapitalandel | Resultatandel | Anskaffelseskost | Bokført verdi |
| Forlagssentralen AS | 50Â % | Oslo | Distribusjon | 62Â 707 | 2Â 784 | 4Â 517 | 4Â 517 | |
| Fabel Lyd AS | 50 % | Oslo | Lydbok og strømmetjeneste | 21 500 | 9 512 | (15 386) | 78 647 | 78 647 |
| De norske Bokklubbene AS1) | 48,5Â % | Oslo | Bokklubb | 1Â 927 | 825 | 26Â 472 | 3Â 784 | |
| Totalt | 74Â 146 | (11Â 778) | 109Â 637 | 86Â 949 | ||||
| 1) Bokført verdi av Bokklubben er nedskrevet som følge av at Bokklubben har nedjustert sine forventninger til videre lønnsomhet i kommende perioder. | ||||||||
| 2024 | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Enhet | Eierandel | Hovedkontor | Virksomhet | Nedskrivning | Egenakapitalandel | Resultatandel | Anskaffelseskost | Bokført verdi |
| Forlagssentralen AS | 50Â % | Oslo | Distribusjon | 59Â 923 | 715 | 4Â 517 | 4Â 517 | |
| Fabel Lyd AS | 50 % | Oslo | Lydbok og strømmetjeneste | 3 398 | (15 522) | 57 147 | 57 147 | |
| De norske Bokklubbene AS | 48,5Â % | Oslo | Bokklubb | (9Â 088) | 1Â 453 | 3Â 497 | 26Â 472 | 3Â 784 |
| Totalt | (9Â 088) | 64Â 775 | (11Â 310) | 88Â 137 | 65Â 449 |
| Ã…rets skattekostnad | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Resultatført skatt på ordinært resultat: | ||
| Endring i utsatt skattefordel | 1Â 890 | (854) |
| Skatt ført direkte mot utvidet resultat | (319) | (25) |
| Skattekostnad ordinært resultat | 1 571 | (879) |
| Skattepliktig inntekt: | ||
| Ordinært resultat før skatt | 11 127 | (2 564) |
| Endring i midlertidige forskjeller over totalresultat (IFRS) | (1Â 449) | (112) |
| Permanente forskjeller | (18Â 270) | 6Â 980 |
| Endring i midlertidige forskjeller | 8Â 592 | (4Â 304) |
| Endring forskjeller aksjer og andre verdipapirer | 0 | 0 |
| Skattepliktig inntekt | 0 | 0 |
| Betalbar skatt i balansen: | ||
| Betalbar skatt på årets resultat | 0 | 0 |
| Sum betalbar skatt i balansen | 0 | 0 |
| Beregning av effektiv skattesats: | ||
| Resultat før skatt | 11 127 | (2 564) |
| Beregnet skatt av resultat før skatt | (2 448) | 564 |
| Skatteeffekt av permanente forskjeller | 4Â 019 | (1Â 536) |
| Skatteeffekt på endring i forskjeller aksjer og andre verdipapirer | 0 | 93 |
| Sum | 1Â 571 | (879) |
| Effektiv skattesats | -14,1Â % | 34,3Â % |
Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller:
| Midlertidige forskjeller: | 2025 | 2024 | Endring |
|---|---|---|---|
| Varige driftsmidler | (19Â 293) | (17Â 341) | 1Â 952 |
| Gevinst- og tapskonto | 88 | 110 | 22 |
| Andre forskjeller | (2Â 502) | 3Â 222 | 5Â 724 |
| Pensjonspremie/-forpliktelse | (62Â 968) | (62Â 074) | 894 |
| Sum | (84Â 675) | (76Â 083) | 8Â 592 |
| Grunnlag for beregning av utsatt skatt | (84Â 675) | (76Â 083) | 8Â 592 |
| Utsatt skattefordel (22 %) | (18Â 629) | (16Â 738) | 1Â 890 |
| Balanseført verdi | ||
|---|---|---|
| Finansielle anleggsmidler: | 2025 | 2024 |
| Aksjer i Bokbasen1) | 1Â 780 | 1Â 780 |
| Sum | 1Â 780 | 1Â 780 |
| 1) Morselskapet eier 15 % av aksjene i Bokbasen, som behandles som tilknyttet selskap i konsernet. | ||
| Balanseført verdi | Virkelig verdi | |||
|---|---|---|---|---|
| Finansielle omløpsmidler: | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| Børsnoterte aksjer | 50 358 | 77 616 | 50 358 | 77 616 |
| Sum | 50Â 358 | 77Â 616 | 50Â 358 | 77Â 616 |
| Virkelig verdi | Endring | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Børsnoterte aksjer består av: | Antall aksjer | Kostpris | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 |
| Polaris Media ASA | 924Â 000 | 4Â 340 | 50Â 358 | 77Â 616 | (27Â 258) | 14Â 322 |
| Sum | 4Â 340 | 50Â 358 | 77Â 616 | (27Â 258) | 14Â 322 | |
Virkelig verdi av børsnoterte finansielle eiendeler er klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader med referanse til børskursen på balansedagen.
| 2025 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskap | Hovedkontor | Hovedvirksomhet | Eierandel | Stemmeandel | Egenkapital | Resultat | Bokført verdi |
| Gyldendal Norsk Forlag AS | Oslo | Forlag | 100Â % | 100Â % | 294Â 404 | 75Â 419 | 78Â 252 |
| ARK Bokhandel AS | Oslo | Bokhandel | 100Â % | 100Â % | 439Â 645 | 40Â 987 | 182Â 070 |
| Forente Forlag AS1) | Oslo | Forlag | 50,2Â % | 50,2Â % | 14Â 621 | (3Â 505) | 30Â 126 |
| Megafon Forlag AS2) | Oslo | Forlag | 60Â % | 60Â % | (4Â 553) | (1Â 371) | 1Â 500 |
| Forlagstjenester AS | Oslo | Administrative tjenester | 100Â % | 100Â % | 2Â 245 | 793 | 1Â 000 |
| Sum | 746Â 363 | 112Â 322 | 292Â 948 | ||||
| 1) Eierbrøken er justert da ikke alle aksjonærene deltok i kapitalforhøyhelse. | |||||||
| 2) Urevidert | |||||||
| 2024 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Selskap | Hovedkontor | Hovedvirksomhet | Eierandel | Stemmeandel | Egenkapital | Resultat | Bokført verdi |
| Gyldendal Norsk Forlag AS | Oslo | Forlag | 100Â % | 100Â % | 251Â 834 | 69Â 846 | 78Â 252 |
| ARK Bokhandel AS | Oslo | Bokhandel | 100Â % | 100Â % | 398Â 658 | 6Â 498 | 182Â 070 |
| Forente Forlag AS1) | Oslo | Forlag | 50,1Â % | 50,1Â % | 8Â 622 | (8Â 350) | 25Â 065 |
| Megafon Forlag AS2) | Oslo | Forlag | 60Â % | 60Â % | (1Â 811) | (1Â 671) | 1Â 500 |
| Forlagstjenester AS | Oslo | Administrative tjenester | 100Â % | 100Â % | 1Â 453 | 326 | 1Â 000 |
| Sum | 658Â 756 | 66Â 649 | 287Â 888 |
| Andre fordringer: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Fordring datterselskap | 43Â 447 | 53Â 123 |
| Andre kortsiktige fordringer | 3Â 616 | 7Â 903 |
| Sum andre fordringer | 47Â 063 | 61Â 027 |
| Andre fordringer har følgende forfallsfordeling: | Ikke forfalt | 30 dager | 31-60 dager | 61-90 dager | over 90 dager | SUM |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Andre fordringer | 47Â 063 | 0 | 0 | 0 | 0 | 47Â 063 |
Gyldendals risiko knyttet til finansielle instrumenter er relativt begrenset. Selskapet benytter seg ikke av finansielle instrumenter, herunder finansielle derivater, for spekulasjons- eller sikringsformål. De viktigste finansielle risikoene selskapet er utsatt for, er knyttet til kredittrisiko, renterisiko og likviditetsrisiko. Ledelsen har en løpende vurdering og oppfølging av disse risikoene.
Selskapet har begrenset kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan ses på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen.
Selskapet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere, og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer.
Selskapet har ikke garantert for tredjeparters gjeld med unntak av avtaler om felles kontrollert virksomhet. Selskapets andel av betingede forpliktelser som er oppstått sammen med andre deltakere i de felles kontrollerte virksomhetene og garantier og lignende for datterselskap, er omtalt i Note 17.
Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene i balansen. Selskapet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av kundefordringer og andre omløpsmidler (se Note 12).
Selskapet har flytende rente på konsernkontoordning. Selskapet har ingen øvrig ekstern langsiktig finansiering per 31.12.
Følgende tabell viser en oversikt over bokført verdi per forfallsdato for selskapets finansielle instrumenter som er utsatt for renterisiko:
| Gjenværende periode | Under 1 år | 1-2 år | 2-3 år | 3-5 år | Mer enn 5 år |
|---|---|---|---|---|---|
| Per 31.12.25 | |||||
| Leverandørgjeld | 10 004 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Per 31.12.24 | |||||
| Leverandørgjeld | 5 891 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Gyldendals strategi er å ha tilstrekkelig med kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer de neste tre årene i samsvar med selskapets strategiplan for samme periode.
Selskapet har hatt tilgang til opptil 175 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov, i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 100 MNOK. Kassekreditten ble sagt opp i desember 2025, og derfor foreligger det ingen avtale om kassekreditt ved årsslutt. Selskapet plasserte 200 MNOK i rentefond i desember. Rentefondet er klassifisert som kontantekvivalenter da det er vurdert å ha en kortsiktig tidshorisont, lav kredittrisiko og med formål om å innfri kortsiktige betalingsforpliktelser. Fondets investeringsstrategi er i hovedsak å levere bedre netto avkastning enn en gjennomsnittlig innskuddsrente i bank, samtidig som det opprettholdes en ubetydelig risiko.
Selskapets inntekter er i all hovedsak i NOK. Selskapet har moderat varekjøp i utenlandsk valuta. Leverandørgjeld i utenlandsk valuta er vurdert å gi selskapet begrenset valutarisiko. Selskapet hadde ingen terminkontrakter 31.12.2024 eller 31.12.2025.
| Per 31. desember 2025 | Finansielle eiendeler til amortisert kost | Eiendeler til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||||
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | 0 | 0 | 0 | 50Â 358 | 50Â 358 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 47Â 063 | 0 | 0 | 0 | 47Â 063 |
| Sum | 47Â 063 | 0 | 0 | 50Â 358 | 97Â 421 |
| Per 31. desember 2025 | Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Andre finansielle forpliktelser | Sum | |
| Forpliktelser | |||||
| Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 0 | 0 | 516 580 | 516 580 | |
| Sum | 0 | 0 | 516Â 580 | 516Â 580 |
| Per 31. desember 2024 | Finansielle eiendeler til amortisert kost | Eiendeler til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Egenkapital-instrumenter til virkelig verdi over totalresultatet | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Eiendeler | |||||
| Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | 0 | 0 | 0 | 77Â 616 | 77Â 616 |
| Kundefordringer og andre fordringer | 61Â 027 | 0 | 0 | 0 | 61Â 027 |
| Sum | 61Â 027 | 0 | 0 | 77Â 616 | 138Â 643 |
| Per 31. desember 2024 | Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet | Derivater benyttet for sikringsformål | Andre finansielle forpliktelser | Sum | |
| Forpliktelser | |||||
| Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld | 0 | 0 | 399 971 | 399 971 | |
| Sum | 0 | 0 | 399Â 971 | 399Â 971 |
Basert på karakteristikkene til de finansielle instrumentene som er innregnet i regnskapet, er disse gruppert i klasser og kategorier som beskrevet under. Estimerte virkelige verdier av selskapets finansielle instrumenter er basert på tilgjengelige markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet nedenfor.
Konsernet måler virkelig verdi ut fra følgende verdsettelseshierarki som reflekterer input benyttet i målingen av virkelig verdi.
Nivå 1: Kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.
Nivå 2: Annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, som er observerbar for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3: Input for eiendeler eller forpliktelser som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).
Virkelige verdier for børsnoterte aksjer er basert på noterte kurser ved rapporteringsperiodens slutt og er verdsatt i nivå 1. Virkelig verdi av unoterte aksjer er beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmetoder etter verdsettelsesnivå 3.
Konsernfordringer og andre kortsiktige fordringer verdsettes til nivå 3, og regnskapsført verdi er vurdert å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
For leverandørgjeld og annen gjeld er regnskapsført verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi, og er derfor verdsatt til nivå 3. Effekten av å ikke diskontere anses uvesentlig for denne klassen av finansielle instrumenter.
Virkelig verdi for denne klassen av finansielle instrumenter anses lik nominell verdi, og er derfor verdsatt til nivå 3.
Hovedformålet for selskapets styring av kapitalstrukturen er å sikre at eiendelene forvaltes på en forsvarlig måte i samsvar med foretakets formål. Selskapet vektlegger forsvarlig likviditet, risikospredning og inntjening, og tilpasser kapitalforvaltningen til endringer i foretakets risikoeksponering.
Netto rentebærende gjeld er definert som rentebærende gjeld (kort og lang) minus kontanter.
Egenkapital omfatter majoritetens egenkapital, innskutt og opptjent.
Ingen finansielle eiendeler har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt.
| Ordinære aksjer | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| PÃ¥lydende kr 10. | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 |
| Sum antall aksjer | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 |
| Endringer i aksjekapital og overkurs | Antall aksjer | Aksjekapital | Overkurs | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | 2025 | 2024 | |
| Ordinære aksjer | ||||||
| Utstedt og betalt 01.01. | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 | 23Â 522Â 400 | 23Â 522Â 400 | 0 | 0 |
| 31.12. | 2Â 352Â 240 | 2Â 352Â 240 | 23Â 522Â 400 | 23Â 522Â 400 | 0 | 0 |
| Egne aksjer | ||||||
| 01.01. | 45Â 109 | 45Â 109 | 451Â 090 | 451Â 090 | 0 | 0 |
| 31.12. | 45Â 109 | 45Â 109 | 451Â 090 | 451Â 090 | 0 | 0 |
Ved utgangen av 2025 har Gyldendal ASA totalt 45 109 egne aksjer til en kostpris på 12 278 148 kroner.
På den ordinære generalforsamlingen i 2025 fikk styret fullmakt til å kjøpe tilbake inntil 117 612 aksjer. Fullmakten gjelder for et avgrenset tidsrom og må utnyttes senest innen 30.06.2026.
Hver aksje har én stemme.
| Per 31.12 | Antall aksjer | Andel i % |
|---|---|---|
| Must Holding AS | 2Â 020Â 146 | 85,9Â % |
| Falck Frås AS | 100 000 | 4,3 % |
| Gyldendal ASA | 45Â 109 | 1,9Â % |
| Svanhild & Arne Musts Fond | 32Â 317 | 1,4Â % |
| Gunvor Jorunn Hammer Røed | 27 315 | 1,2 % |
| Sum over 1 % eierandel | 2Â 224Â 887 | 94,6Â % |
| Sum øvrige | 127 353 | 5,4 % |
| Totalt antall aksjer | 2Â 352Â 240 | 100,0Â % |
Det ble i 2025 besluttet å utbetale et utbytte på 3,50 per aksje, totalt 8,1 MNOK for regnskapsåret 2024. Det ble i 2024 besluttet å ikke utbetale utbytte for regnskapsåret 2023.
Det er for regnskapsåret 2025 foreslått et utbytte på 8 kroner per aksje, totalt 18,5 MNOK.
Kortsiktige lån og andre låneforhold består av trekk på kassekreditt.
| Annen kortsiktig gjeld | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Diverse avsetninger | 5Â 565 | 5Â 611 |
| Konserngjeld | 496Â 711 | 380Â 079 |
| Sum | 502Â 275 | 385Â 689 |
Selskapet er med i en konsernkontoordning hvor det er inngått en avtale om kassekreditt. Selskapet har hatt tilgang til opptil 175 MNOK i kassekreditt for å møte sesongbehov, i tillegg til en løpende kassekreditt på opptil 100 MNOK. Kassekreditten ble sagt opp i desember 2025, og derfor foreligger det ingen avtale om kassekreditt ved årsslutt. I 2023 reforhandlet konsernet kassekredittavtalen, og det ble gjort en restrukturering av pantstillelsene, slik at det kun er pant i bygg og eiendom. Avtalen om kassekreditt inneholdt krav om 30 % egenkapitalandel på konsolidert nivå som ble målt årlig.
Gyldendal ASA har inngått avtale om selvskyldnerkausjon på 5 MNOK for sikring av kassekredittavtalen til Forente Forlag AS. Gyldendal ASA hefter solidarisk sammen de andre eierne i Forente Forlag AS for denne avtalen. Videre er det inngått en låneavtale med Forente Forlag om å stille en låneramme på 7,5 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov. Det er per 31.12. trukket opp 5 MNOK på denne rammen.
Gyldendal ASA har inngått en låneavtale med Fabel Lyd AS om å stille med en låneramme på 5 MNOK for å dekke eventuelle likviditetsbehov i selskapet frem til april 2026. Det er per 31.12. ikke gjort opptrekk på denne lånerammen.
Det foreligger pant i bygg og eiendom tilknyttet tidligere avtale om kassekreditt:
| Konsernet: | 2025 | 2024 |
|---|---|---|
| Bygg og tomt | 116Â 394 | 121Â 929 |
| Totalt | 116Â 394 | 121Â 929 |
| Morselskapet har følgende garantiansvar overfor sine datterselskaper: | ||
|---|---|---|
| Lokalleie1) | 95Â 754 | 85Â 926 |
| Forleggerforeningen2) | 73Â 400 | 73Â 400 |
| Bankgaranti husleie | 10Â 953 | 10Â 953 |
| Bankgaranti skattetrekk | 38Â 000 | 38Â 000 |
| Garantiansvar datterselskap | 218Â 107 | 208Â 279 |
| 1) Morselskapsgaranti for lokaleleie er relatert til husleiekontrakter i ARK Bokhandel AS og er således en garanti | ||
| overfor gårdeiere. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS. | ||
| 2) Garanti overfor Forleggerforeningen gjelder morselskapets garanti for ARK Bokhandel AS sine terminkjøp. | ||
| av varer fra distribusjonskanalene. Utbetaling fra morselskapet vil skje ved insolvens i ARK Bokhandel AS. | ||
Ingen vesentlige hendelser etter balansedagen.