pol-2025-12-31-0-nb

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 2




	Årsrapport 2025

Innholdsfortegnelse


Konsernsjefens beretning ............................................................................................................................................	3
Nøkkeltall .....................................................................................................................................................................	4
Dette er Polaris Media .................................................................................................................................................	5
Konsernstyret ..............................................................................................................................................................	6
Konsernledelsen ..........................................................................................................................................................	9
Redaksjonell organisering ............................................................................................................................................	13
Årsrapport fra konserntillitsvalgt ...............................................................................................................................	14
Styrets årsberetning ...................................................................................................................................................	15
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse ..................................................................................................	95
Redegjørelse om foretaksstyring ................................................................................................................................	99
Konsernregnskap Polaris Media .................................................................................................................................	107
Årsregnskap Polaris Media ASA ...................................................................................................................................	164
Uavhengig revisors beretning ......................................................................................................................................	190

1 Se Alternative resultatmål

2 Målt mot baseåret 2023

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 3




	Årsrapport 2025

Konsernsjefens beretning

Polaris Media rapporterte en EBITDA justert 1 på MNOK

310 i 2025, en økning på 7% fra året før. Resultatene i

første halvår var ikke tilfredsstillende, i hovedsak som

følge av utviklingen i Stampen Media. Det ble derfor

gjennomført omfattende effektiviseringstiltak i Stampen

Media i tredje kvartal, noe som bidro til sterk

resultatvekst mot slutten av året for konsernet. For året

som helhet var sterk utvikling i digitale brukerinntekter og

god kostnadsdisiplin de viktigste driverne for

resultatveksten.

Den digitale inntektsutviklingen var sterk også i 2025.

Veksten var i hovedsak drevet av digitale brukerinntekter,

som økte med 22% i både Norge og Sverige. Antall

heldigitale abonnement økte med 12% og utgjorde 75% av

de samlede abonnementene ved utgangen av året. Det ble

også realisert høyere priser på disse abonnementene. I

2025 utgjorde inntekter fra heldigitale produkter nær

halvparten av mediehusenes samlede brukerinntekter.

Dette gir Polaris Media et solid inntektsgrunnlag i møte

med videre nedgang i papirbaserte produkter.

Mediehusene i Norge leverte meget gode resultater i 2025,

til tross for et fortsatt krevende annonsemarked. Veksten i

brukerinntektene tiltok gjennom året, drevet av høy vekst i

digitale inntekter, mens de papirbaserte brukerinntektene

samlet sett var nær nivået fra året før. Samtidig var

kostnadsveksten lav som følge av fortsatte

effektiviseringstiltak.

De svenske mediehusene leverte også sterk digital

inntektsutvikling gjennom 2025. Resultatene i første halvår

var likevel for svake, som følge av et krevende

annonsemarked og en betydelig svekkelse i papirbaserte

abonnementsinntekter. Samtidig opplevde den svenske

distribusjonsvirksomheten svak inntektsutvikling drevet av

sterkt reduserte pakkevolumer. Det ble i tredje kvartal

derfor gjennomført omfattende kostnadstiltak i både

mediehusene og distribusjonsvirksomheten i Sverige.

I kombinasjon med sterkere digital vekst ga dette et

betydelig resultatløft for de svenske mediehusene i fjerde

kvartal. Tiltakene bidro også til at resultatutviklingen i den

svenske distribusjonsvirksomheten var stabil i fjerde

kvartal, etter en lengre periode med nedgang. Samlet sett

gir dette et styrket utgangspunkt for 2026, for både

mediehusene og distribusjonsvirksomheten. Samtidig

fortsetter arbeidet med målrettede tiltak for å bedre

inntektsutviklingen i Stampen Media, særlig med tanke på

brukerinntektene.

Geopolitisk uro og informasjonsmessig fragmentering gjør

uavhengig og undersøkende journalistikk viktigere enn

noen gang. Den sterke veksten digitalt hadde likevel ikke

vært mulig uten journalistikk og formater som engasjerer.

Vi er derfor stolte over at mediehusenes bidrag ble

anerkjent også i 2025. Med syv priser under INMA Global

Media Awards var Stampen Media blant mediehusene i

verden med flest utmerkelser. I tillegg gikk prisen for "Årets

netthode" nok en gang til en av våre medarbeidere i

iTromsø. Utmerkelsene bekrefter styrken i arbeidet med

digital utvikling og innovasjon i konsernets mediehus, og

understreker betydningen av langsiktige investeringer i

kompetanse og teknologi. Kunstig intelligens integreres i

stadig flere funksjoner og prosesser og bidrar til styrket

redaksjonell kapasitet og mer effektive kommersielle

aktiviteter.

Omstillingen de siste årene har vært tett knyttet til den

digitale transformasjonen. Overgangen fra papirbaserte

produkter til digitale løsninger er også en sentral del av

konsernets klimaomstilling, og i 2025 ble konsernets

klimagassutslipp redusert med 8% fra året før. Dette er nok

et viktig steg på veien mot målet om å redusere konsernets

klimagassutslipp med 42% innen 2030 2.

I tillegg til de operative effektiviseringstiltakene har

konsernet gjennomført viktige strategiske grep i løpet av

året. Polaris Media økte i 2025 sin eierandel i Stampen

Media, som nå er et heleid datterselskap. Samtidig ble det

en stadig tettere integrasjon mellom virksomhetene i Norge

og Sverige, både organisatorisk og operativt. Samordning

av utviklingsressurser og produktmiljøer har styrket

konsernets samlede gjennomføringsevne og lagt et

tydeligere grunnlag for videre lønnsom vekst på tvers av

markedene.

Polaris Media utbetalte i 2025 sitt høyeste utbytte

noensinne, med en samlet utbetaling til aksjonærene på

om lag 1,1 milliarder kroner. Utbyttet var knyttet til nedsalg

av aksjer i Vend Marketplaces ASA, samtidig som konsernet

har beholdt en betydelig eierposisjon i selskapet.

Markedsverdien av denne aksjebeholdningen er nå om lag

MNOK 796. Med bakgrunn i konsernets solide finansielle

posisjon har styret foreslått å utbetale et utbytte på NOK

3,30 per aksje til Polaris Medias aksjonærer. Den finansielle

styrken gir samtidig gode forutsetninger for målrettede

investeringer i kjernevirksomheten og videre lønnsom

digital vekst. Med en forbedret kostnadsstruktur og et

sterkere digitalt inntektsgrunnlag går Polaris Media dermed

styrket inn i 2026.

Per Axel Koch

Konsernsjef

3 Se Alternative resultatmål

4 Det ble i 2025 bokført totalt MNOK 42 i engangseffekter, bestående av MNOK 51 i avsetninger til gavepensjoner og sluttvederlag i

forbindelse med effektiviseringstiltak, samt MNOK 9 i gevinst fra eiendomssalg. I 2024 ble det bokført totalt MNOK 13 i engangseffekter,

hvilket omfatter avvikling av trykkerikontrakt i Sverige og sluttvederlag i forbindelse med effektiviseringstiltak i Polaris Trykk (Norge).

5 Styret i Polaris Media ASA har foreslått å dele ut et ordinært utbytte på NOK 3,30 per aksje for 2025. Utbetaling er betinget av

godkjenning i ordinær generalforsamling i 11. mai 2026.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 4




	Årsrapport 2025

Nøkkeltall

Nedenfor følger en oversikt over nøkkeltall for virksomheten i 2025. For nærmere detaljer om regnskapstall, se

årsregnskapet.


Polaris Media	2025	2024
(tall i MNOK om ikke annet er angitt)

Konsernets finansielle resultat
Driftsinntekter	3 651	3 598
EBITDA 3	268	278
Engangseffekter 4	42	13
EBITDA justert	310	290
Resultat før skatt	24	698
Årets resultat	18	693
Ikke-kontrollerende interesser	11	16
Aksjonærene i morselskapet	7	678

Konsernets finansielle stilling
Kontantbeholdning	348	1 283
Totalkapital	3 994	5 712
Egenkapital	2 064	3 692
Rentebærende gjeld	40	60

Operasjonelle data
Abonnement per 31.12 (1 000)	658	643
hvorav digitale (1 000)	495	443
Månedlige sidevisninger (mill.)	288	277
Totale klimagassutslipp (tCO2e)	23 275	25 332

Nøkkeltall per aksje (NOK)
Resultat per aksje	0,15	13,83
Ordinært utbytte per aksje 5	3,30	2,00
Tilleggsutbytte per aksje	-	20,40
Aksjekurs per 31.12	54,50	84,00

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 5




	Årsrapport 2025

Dette er Polaris Media

Polaris Media er et børsnotert mediekonsern som ble

etablert 20. oktober 2008. Konsernet har røtter helt

tilbake til første utgivelse av Adresseavisen i 1767, og er i

dag en betydelig aktør i det nordiske medielandskapet.

Polaris Media eier 78 lokale og regionale mediehus,

hvorav 62 i Norge og 16 i Sverige. Utover

mediehusvirksomheten har konsernet fem trykkerier og

fem distribusjonsselskaper i Norge, samt ett

distribusjonsselskap i Sverige.

Mediehusene i konsernet når daglig ut til omtrent

halvannen million lesere på digitale plattformer. Gjennom

bærekraftig drift og langsiktig eierperspektiv for sine

virksomheter, vil Polaris Media sikre demokratiske

grunnprinsipper som ytringsfrihet, pressefrihet og

informasjonsfrihet for fremtiden.

Mediehus Norge

Konsernets 62 norske mediehus er organisert i seks

regionale underkonsern: Polaris Media Nord-Norge,

Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media Nordvestlandet,

Polaris Media Øst, Polaris Media Vest og Polaris Media

Sør. Adresseavisen, Fædrelandsvennen og

Sunnmørsposten er de tre største norske mediehusene i

konsernet.

Mediehus Sverige

Stampen Media er det klart ledende mediehuskonsernet

på Sveriges vestkyst. Mediehusvirksomheten består av 16

mediehus, med Göteborgs-Posten som det klart største.

Trykk (Norge)

Polaris Medias fem trykkerier i Norge er organisert i

underkonsernet Polaris Trykk, og trykker papiravisene til

nesten samtlige av konsernets mediehus i Norge. Utover

konsernets egne aviser, har trykkeriene en betydelig

portefølje av oppdrag for eksterne kunder.

Distribusjon Norge

Distribusjonsvirksomheten i Norge består av fem

regionale distribusjonsselskaper, som distribuerer

papiraviser for både konsernets egne mediehus og

eksterne mediehus. I tillegg distribueres et stort volum

netthandelspakker gjennom Helthjem-nettverket.

Distribusjon Sverige

Distribusjonsvirksomheten i Sverige består av Stampen

Medias distribusjonsselskap Västsvensk

Tidningsdistribution (VTD). Selskapet distribuerer

papiraviser for mediehusene i Stampen Media. VTD

sorterer og distribuerer i tillegg netthandelspakker

gjennom Early Bird.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 6




	Årsrapport 2025

Konsernstyret

Trond Berger

Styreleder (2021)

Styremedlem (2010)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Leder av kompensasjonskomiteen

Trond Berger er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og er statsautorisert revisor, i tillegg gikk han forsvarets

befalsskole i 1977. Fra 1999 til 2019 var Berger ansatt som CFO i Schibsted ASA hvor han også hadde ansvar for bærekraft.

Tidligere stillinger inkluderer investeringsdirektør i Stormbull, CFO i Nycomed ASA, konserndirektør for strategi og

forretningsutvikling i Nycomed Amersham og partner i revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Han er daglig leder i Blommenholm

Industrier AS, styreleder i Yara International ASA, Bertel O. Steen Holding AS og Arctic Asset Management AS, og leder

valgkomité i Vend Marketplaces ASA.

Stefan Persson

Nestleder (2025)

Styremedlem (2019)

Ikke uavhengig av hovedaksjeeiere, styremedlem i Erna Gruppen

Medlem av revisjonsutvalget

Stefan Persson er utdannet siviløkonom og er autorisert revisor fra universitetene i Karlstad og Göteborg. I tillegg har han

gjennomført en rekke kortere utdanninger, blant annet ved Harvard Business School og IMD. Han har mer enn 35 års erfaring

fra revisjonsarbeid og ca. 20 års erfaring fra operative ledelsesfunksjoner i EY på både lokalt, nordisk og globalt nivå. Persson

gikk av som partner i EY i 2016 og har etter dette jobbet som rådgiver og innehatt ulike styreverv. For tiden er han

styremedlem i Leksands Sparbank, Svealands Risk och Compliance AB samt Erna Gruppen AB og noen av deres

datterselskaper. Hans styreerfaring inkluderer opplæring og praktisk arbeid knyttet til bærekraftsrapportering.

Bente Sollid

Styremedlem (2009)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Medlem av kompensasjonskomiteen

Bente Sollid har en utdannelse i statsvitenskap og har i tillegg fullført flere utdanningsprogram som Executive og Advanced

Board Program ved INSEAD, "Transforming your business with AI" ved INSEAD og "Sustainable Business Strategy" ved

Harvard Business School. Hun grunnla Digital Hverdag på 90-tallet som senere ble børsnotert i Stockholm under navnet Cell

Network, i dag Bouvet ASA på Oslo Børs. Som redaktør i Kyst-Nytt, ble hun tidenes yngste medlem av Norsk

Redaktørforening. Hun har vært finalist for Woman Board Award i 2018 og rangert som Norges tiende mest innflytelsesrike

kvinne av Økonomisk Rapport i 1999. For tiden er Sollid styreleder i UtilityCloud og Sonat Topco, og styremedlem i en rekke

selskap hvor teknologi og digital utvikling er drivere. Hun er styremedlem i Nordiske Boards Impact Forum, som i samarbeid

med World Economic Forum jobber for å utvikle klimakompetanse i nordiske styrer. Hun er sertifisert i

bærekraftsrapportering gjennom Norsk Institutt for Styremedlemmer og har gjennomført det åtte uker lange programmet

"Boards Oversight in Sustainability for Value Creation" i regi av Boards Impact Forum.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 7




	Årsrapport 2025

Stig Eide Sivertsen

Styremedlem (2010)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Leder av revisjonsutvalget

Stig Eide Sivertsen er utdannet BA Economics (honors) og Master of Science in Management ved Durham University og

grunnfag i juss fra Universitetet i Bergen. Sivertsen har hatt en rekke ledende roller i norsk næringsliv, inkludert

finansdirektør i Schibsted og Petroleum Geo-Services (PGS), gründer og administrerende direktør i Nettavisen,

økonomidirektør i Telenor Link, konserndirektør i Telenor med ansvar for mediedivisjonen Telenor Broadcast, konsernsjef i

Opplysningen 1881 og konsernsjef i Electromagnetic Geoservices (EMGS). Sivertsen er styreleder i Norengros og styremedlem

i blant annet Foinco og Alliero, og eier og utvikler selskap hovedsakelig i mediebransjen. Han gjennomførte i 2024

Revisorforeningens etterutdanningsprogram "Styrets ansvar for bærekraftsrapporteringen".

Thale Kuvås Solberg

Styremedlem (2023)

Uavhengig av hovedaksjeeiere

Medlem av revisjonsutvalget

Thale Kuvås Solberg er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hun har bred ledererfaring fra børsnoterte

selskap, start-ups, teknologiselskaper og bank/finans, med fokus på strategi, skalering og forretningsutvikling. Solberg har

vært President & CEO i det da børsnoterte teknologiselskapet Q-Free ASA og innehatt topplederstillinger i Volue og

Sparebank 1. I 2016 ble hun kåret til «Topp 10 Årets unge leder i Norge», og i 2020 ble hun kåret til «Norges 50-fremste tech

kvinner» av ODA-nettverket og Abelia. Hun er i dag administrerende direktør i EnergiPartner som jobber med

energioptimalisering for å bistå industri- og næringslivsaktører med mer bærekraftig drift og vekst. I tillegg gjennomførte hun

Executive Board Programme ved INSEAD i 2023. Solberg har i dag styreverv i Folketrygdfondet, Allstad, Aspelin Reitan

Eiendom, MazeMap, TouchNetix, Ztl Payment Solutions og Bitastad.

Gard Steiro

Styremedlem (2024)

Ikke uavhengig av hovedaksjeeiere, ansatt i Schibsted

Gard Steiro har studert organisasjon og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH) og sosiologi ved Universitetet i Bergen, og

har i tillegg flere utdanningsprogram innen ledelse som NHOs lederprogram og "Leadership development program" ved

INSEAD. Steiro startet sin karriere i avisen Bergens Tidende, hvor han jobbet som journalist og sjefredaktør. Han gikk senere

over til VG, hvor han har hatt flere ulike lederstillinger og nå er ansvarlig redaktør og administrerende direktør. Steiro har

vært en sentral figur i å fremme digital transformasjon og redaksjonell innovasjon innen mediebransjen. Han har vært en

pådriver for å utnytte ny teknologi, dataanalyse og brukerengasjement for å tilpasse medieinnhold til det digitale landskapet.

Steiro har vært en forkjemper for å utforske nye plattformer og formater, samtidig som kvaliteten og integriteten til

journalistikken opprettholdes. Steiro har mottatt flere priser og utmerkelser for sitt arbeid som journalist og redaktør.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 8




	Årsrapport 2025

Annette Björkman

Styremedlem (2025)

Ikke uavhengig av hovedaksjeeiere, styremedlem i Erna Gruppen

Annette Björkman er utdannet siviløkonom fra Högskolan i Karlstad. Hun har siden 2020 arbeidet med styrearbeid, rådgivning

og konsulenttjenester gjennom eget selskap og er i tillegg leder av valgkomiteen i Swedbank AB. Hun har vært styremedlem i

Erna Gruppen siden 2018. I Sparbanksstiftelsen Alfa har hun vært styremedlem siden 2012 og styreleder siden 2021.

Björkman har 20 års erfaring som administrerende direktør i HSB Värmland (2007-2019) og i Almi Företagspartner Värmland

AB (1999-2007), og har tidligere jobbet i Öhrlings Revisionsbyrå. Hun har gjennomført omfattende videreutdanning innen

bærekraft, styrearbeid, ledelse og strategisk utvikling, blant annet ved KTH Executive School. Björkman har erfaring fra

styreverv på tvers av bransjer, og har hatt en rekke oppdrag som mentor og rådgiver for ledere og gründere. Hun har i

perioden 2022-2025 gjennomført den årlige sertifiseringen i bærekraft for finansbransjen (ÅKU) i regi av Finanskompetens.

Lajla Ellingsen

Styremedlem (2022)

Ansattrepresentant

Medlem av kompensasjonskomiteen

Lajla Ellingsen har cand. mag i journalistikk og økonomi fra Nord Universitet og Trondheim Økonomiske Høgskole, i tillegg til

flere masteremner i gravejournalistikk ved Senter for undersøkende journalistikk (Sujo). Hun har jobbet som journalist siden

1992, først og fremst som politisk reporter og undersøkende journalist i blant annet Klassekampen og Dagbladet. Ellingsen

har mottatt flere priser for sitt arbeid med gravejournalistikk, blant annet fem SKUP-diplomer. Hun begynte i Adresseavisen i

2001 og er i dag avisens gravesjef.

Monika Vartdal Giske

Styremedlem (2024)

Ansattrepresentant

Monika Vartdal Giske er medierådgiver i Polaris Marked Nordvest med lokasjon i Sunnmørsposten, og har jobbet i

mediehuset siden 2008. Hun er styreleder/klubbleder for Parat Media PMNV og sitter i styret for Polaris Marked Nordvest.

Hun har tidligere hatt fast plass i underkonsernstyret i Polaris Media Nordvestlandet i fire år og er i dag varamedlem i styret

for Sunnmørsposten. Vartdal Giske er også leder i styret i Giske kommunale legesenter.

Steinar Vindsland

Styremedlem (2022)

Ansattrepresentant

Steinar Vindsland har vært ansatt i Fædrelandsvennen siden 1986 og jobbet med alt fra ungdomsstoff til politikk og helse,

papiravisdesker og var første skrivende journalist i Fædrelandsvennen.no. Vindsland har vært leder av redaksjonsklubben i

Fædrelandsvennen, Agder journalistlag og ledet opprettelsen av den faglige, regionale journalistkonferansen

Sommerkonferansen. Han har lang styreerfaring i Norsk journalistlag og var konserntillitsvalgt i Schibsted før etableringen av

Polaris Media Sør.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 9




	Årsrapport 2025

Konsernledelsen

Konsernledelsen (KL) i Polaris Media består av ti medlemmer. Konsernsjef Per Axel Koch og konsernledelsen har det

overordnede ansvaret for eierstyring, konsernstrategi og løpende drift. Dette inkluderer fellesfunksjoner og satsinger på tvers

i konsernet.

Konsernets virksomhet er strukturert i ni hoveddatterselskaper med egne ledergrupper og styrer. Organiseringen sikrer

effektiv risikostyring og operasjonalisering av strategi tilpasset de ulike behovene i hvert enkelt virksomhetsområde. De

operative lederne for Polaris Media Nord-Norge og Polaris Media Nordvestlandet (samme leder), Polaris Media Sør, Polaris

Media Midt-Norge og Stampen Media sitter alle i KL.

Arbeidet med konsernfelles tjenester, utvikling og digital transformasjon for medievirksomheten er sentralt koordinert i

kompetansegrupper for teknologi, annonse, brukermarked, redaksjonell innsikt og analyse, og prosjekt- og

forretningsutvikling. Hvert fagområde styres gjennom sentrale styringsgrupper, som ledes av medlemmer fra

konsernledelsen. Denne organiseringen sikrer effektiv drift og en direkte kobling mellom konsernets overordnede strategiske

mål og de operasjonelle behovene. Konsernledelsens aktive deltakelse sikrer integrerte prosesser og effektive beslutninger

som er i samsvar med konsernets hovedprioriteringer.

Per Axel Koch er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) 1985, med

fullført Høyere Avdeling i 1987. Han startet sin karriere hos Wilh. Wilhelmsen Ltd som

stipendiat/prosjektkonsulent 1985-87 før han gikk videre til konsulentrolle i McKinsey &

Co 1989-91. Koch ble ansatt i Adresseavisen ASA i 1991 som viseadm.dir., og arbeidet som

administrerende direktør/konsernsjef i Adresseavisen konsern fra 1996. Ved etableringen

av Polaris Media ASA i 2008 tiltrådte han som konsernsjef. Koch sitter som styreleder i de

fleste hoveddatterselskapene i Polaris Media Norge, samt i Stampen Media AB. Han er

også styreleder i Helse Midt-Norge og i Midt-Norsk Jazzsenter, nestleder i styret i Kolstad

Håndball, og nestleder i Trønder-Avisa. Koch har tidligere vært styreleder i Sparebank 1

SMN fra 2001-2013, i ATB fra 2016-2023 og i Fjordkraft 2018-2021.

Per Axel Koch

Konsernsjef

Jørgen Aune har en master i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole (NHH) i

2012, og jobbet som revisor i revisjonsselskapet EY i perioden 2012-2016. Aune har jobbet

i konsernet siden 2016. Først som økonomisjef i Polaris Trykk, før han ble ansatt som

økonomidirektør i Polaris Media ASA fra 2020. Aune tiltrådte som CFO for Polaris Media

ASA 1. januar 2023. Som CFO har han det overordnende ansvaret for finansiell styring og

rapportering i konsernet, herunder bærekraftsrapporteringen. Han gjennomførte i 2022

Revisorforeningens etterutdanningsprogram "Akademiet for bærekraftsrapportering".

Aune sitter i styret i flere av hoveddatterselskapene i konsernet

Jørgen Aune

CFO

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 10




	Årsrapport 2025

Tove Nedreberg har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Trondheim Økonomiske

Høgskole (nå NTNU) og videreutdanning i strategi og ledelse ved NTNU. Hun har også

gjennomført Executive Board Programme ved INSEAD. Nedreberg har tidligere vært

økonomisjef i Norges Handels og Sjøfartstidende, og økonomisjef og assisterende direktør

i Aftenposten. Hun ble ansatt som økonomidirektør i Adresseavisen i 1999 og var

viseadm.dir. fra 2003 og frem til etableringen av Polaris Media. Fra 2008 har hun vært

adm.dir. i Adresseavisen og Polaris Media Midt-Norge og stedfortreder for konsernsjef, og

har ansvar for flere sentrale enheter i konsernet, som brukermarked og annonse.

Nedreberg er styreleder i Trondheim Symfoniorkester & Opera og nestleder i styret i NITR

(Næringsforeningen i Trondheimsregionen). I tillegg styremedlem i selskap som Polaris

Tove Nedreberg

Adm.dir. Adresseavisen

Adm.dir. Polaris Media Midt-Norge

Media har eierskap i, som MazeMap, Faktisk.no, Stampen Media og HeltHjem Netthandel.

Harald H. Rise er utdannet cand. mag. i Norge og har journalistutdanning fra USA. Rise ble

ansatt i Sunnmørsposten i 1985 hvor han jobbet både som journalist og vaktsjef. Han var

ansatt som informasjonssjef i Ulsteinkonsernet i ett år før han returnerte til

Sunnmørsposten i 1994 som ansvarlig redaktør, kombinert med stillingen som

administrerende direktør fra 2002 til 2007. Rise var konserndirektør i Edda Media i

perioden 2007-2009. Fra 2009 gikk han inn som administrerende direktør i Polaris Media

Nordvestlandet og er i dag adm.dir. både i Polaris Media Nordvestlandet og Polaris Media

Nord-Norge. Rise er medlem i hovedstyret i Mediebedriftenes Landsforening (MBL),

styremedlem i Mediebedriftenes Klareringstjeneste og nestleder i Norsk Presseforbund.

Han er også styremedlem i Trønder-Avisa og Avisa Nordland, i tillegg til å være styreleder i

Harald H. Rise

Adm.dir. Polaris Media Nordvestlandet

Adm.dir. Polaris Media Nord-Norge

en lang rekke konserninterne selskaper.

Håvard Kvalheim er utdannet siv.ing. /master of science i industriell økonomi og

teknologiledelse ved NTNU i 2008, med spesialisering innen data og finans. Kvalheim har

tidligere jobbet som konsulent i Ernst & Young. I Polaris Media har han hatt ulike roller

som forretningsutvikler, prosjektdirektør og konserndirektør med ansvar for digital

utvikling og prosjekt og forretningsutvikling. Han har også vært ansvarlig for flere av

oppkjøpene i Polaris Media i nyere tid. Høsten 2021 ble han ansatt som administrerende

direktør i Polaris Media Sør og Fædrelandsvennen, og fra januar 2023 har han også tatt

over som styreleder for Polaris Media Vest. I tillegg er han styremedlem i Gyldendal ASA,

Stampen Media og Mentor Medier.

Håvard Kvalheim

Adm.dir. Fædrelandsvennen

Adm.dir. Polaris Media Sør

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 11




	Årsrapport 2025

Johan Hansson er utdannet siviløkonom ved Lunds Universitet i 1997 og har en

Reserveoffisereksamen fra Officerhögskolan i 1995. Fra 1997-2000 var han ansvarlig for

rekruttering hos STS Education i England og Irland. Hansson startet sin mediekarriere på

Metro International i London som management trainee i 2000, før han ble ansvarlig for

Metros lansering i Hong Kong i 2002 og for virksomheten i Nord-Amerika i årene

2003-2005. I 2006-2012 drev han egen konsulentvirksomhet i New York med fokus på

bedriftsutvikling, og han hadde interim-roller innen media og software, blant annet som

direktør for en IT-startup i India i 2007-2009. Fra 2013 til 2016 var han direktør i Roxen

som utvikler redaksjonelle publiseringssystemer med ansvar for virksomheten i USA. Siden

Johan Hansson

Adm.dir. Stampen Media

2017 har han vært adm.dir. i Stampen Media og styreleder i Västvensk

Tidningsdistribution AB.

Kirsti Husby er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har en cand. mag. grad med

nordisk, fransk og pedagogikk. Husby har tatt videreutdanning i strategi og ledelse fra

NTNU og Executive Board Programme ved INSEAD. Husby ble ansatt i Adresseavisen i 1998

og har jobbet både som økonomi- og nyhetsjournalist. Hun har også vært reportasjeleder,

nyhetsredaktør og utviklingsredaktør før hun ble ansatt som sjefredaktør i 2017. Husby

har vært styremedlem og jurymedlem i SKUP og jurymedlem i Den Store Journalistprisen.

Hun er i dag styremedlem i NTB og Brønnøysunds Avis.

Kirsti Husby

Sjefredaktør i Adresseavisen

Eivind Ljøstad har studert journalistikk i Kristiansand og har historie mellomfag og

statsvitenskap grunnfag fra Universitetet i Oslo. Han jobbet i Dagbladet i 18 år i ulike

lederroller som blant annet kveldsredaktør og nyhetsredaktør. Ljøstad ble ansatt som

sjefredaktør i Agderposten i 2009 og gikk over til samme stilling i Fædrelandsvennen i

2010. Fra 2016 til 2021 var han publisher i Fædrelandsvennen. Etter at Håvard Kvalheim

ble ansatt som administrerende direktør, gikk Ljøstad over i stillingen som sjefredaktør.

Eivind Ljøstad fratrådte som medlem av konsernledelsen 1. mars 2026.

Eivind Ljøstad

Sjefredaktør i Fædrelandsvennen

Mari Helene Brænd – Polaris Media – 20251031-2_hvit bakgrunn.jpg

Mari Brænd Hjelmeland er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøgskole (NHH) i

2016, med spesialisering innen økonomisk styring. Hun har tidligere jobbet som konsulent

i Accenture i Oslo, primært mot telekom- og teknologiselskaper.

Brænd Hjelmeland har jobbet i Polaris Media siden 2020, først som forretningsutvikler og

senere som leder for prosjekt- og forretningsutvikling. I november 2025 ble hun

konstituert Chief Product Officer (CPO), med ansvar for konsernets produktområde på

tvers av virksomheten i Norge og Sverige. Hun har tidligere vært styremedlem i Polaris

Media Vest, og sitter i dag i styret i Polaris Trykk og Nidaros Sparebank.

Mari Brænd Hjelmeland

Konstituert CPO

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 12




	Årsrapport 2025

Asle Vestvik er utdannet ingeniør fra Gjøvik Ingeniørhøgskole og bedriftsøkonom fra

Bedriftsøkonomisk Institutt. Han har i tillegg gjennomført en rekke kurs innen IT, ledelse

og endringsprosesser, blant annet prosjektledelse ved NTNU. Vestvik startet karrieren

som systemkonsulent i Norsk Data i 1985 og ble ansatt i Adresseavisen i 1988 som

systemleder, før han i 1997 fikk rollen som IT-direktør i Adresseavisen.

I forbindelse med etableringen av Polaris Media i 2008 fikk Vestvik ansvar for konsernets

samlede IT- og teknologifunksjon. I 2025 ble Vestvik CTO med overordnet ansvar for

teknologi i hele Polaris Media-konsernet, både i Norge og i Stampen Media, og gikk

samme år inn i konsernledelsen. Han har ansvar for utvikling, drift, cybersikkerhet og

videreutvikling av konsernets teknologiske plattformer.

Asle Vestvik

CTO

Christofer Ahlqvist er utdannet journalist fra Södertörns högskola. I tillegg har han studert

historie på høgskolenivå.

Ahlqvist har jobbet i Göteborgs-Posten siden 2015. Først som nyhetssjef før han tiltrådte

som sjefredaktør og ansvarlig utgiver for avisen i 2017. Tidligere jobbet han i avisen Metro

(2005-2015). Der begynte han som redigerer, gikk videre til roller som blant annet nattsjef

og formsjef, før han avsluttet som sjefredaktør. Ahlqvist sitter i styret for de svenske

bransjeorganisasjonene Utgivarna og Tidningsutgivarna.

Christofer Ahlqvist

Sjefredaktør Göteborgs-Posten

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 13




	Årsrapport 2025

Redaksjonell organisering

Det redaksjonelle arbeidet i Polaris Media Norge er tuftet

på Redaktørplakaten og «lov om redaksjonell

uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske

medier», som begge understreker redaktørens

selvstendighet innenfor rammen av virksomhetens formål

og grunnsyn. I Stampen Media følger redaksjonene de

presseetiske reglene som er formulert av

Medieombudsmannen.

Redaktørforum

Redaktørenes fulle uavhengighet er ikke til hinder for et

utstrakt faglig samarbeid, noe det er lagt stor vekt på helt

fra etableringen av Polaris Media. Redaktørforum skal

ivareta disse oppgavene og skal være et redaksjonelt

«lim» i konsernet. Alle NR-medlemmer i konsernet kan

være med i redaktørforum. Redaktørforum er også

sekretariat og valgkomite for konsernets redaksjonelle

stiftelse. Les mer om konsernets journalistiske aktivitet i

bærekraftsrapporten i årsberetningen.

Stiftelsen

Stiftelsen Polaris Media skal ifølge vedtektene påse at

konsernets publisistiske plattform blir ivaretatt. Den er et

viktig kontrollorgan som også har rådgivende funksjoner.

Stiftelsen har tre oppgaver:

▪ Ved ansettelse av sjefredaktør i ledende mediehus i

konsernet skal stiftelsen, før ansettelsen, avgi uttalelse

om den kandidaten som er foreslått, etter innstilling fra

styret.

▪ Stiftelsen skal videre avgi uttalelse og har vetorett ved

forslag til endring av den redaksjonelle plattformen.

▪ Dessuten skal stiftelsen kommentere selskapets årlige

publisistiske rapport, det vil si den redaksjonelle

årsrapporten.

Stiftelsen kan også i særlige tilfeller konsulteres av styret i

andre publisistiske spørsmål. Den redaksjonelle

plattformen er formulert i § 3 i vedtektene for Polaris

Media ASA. Vedtektene er tilgjengelige på

www.polarismedia.no.

Stiftelsens styremedlemmer i 2025

Henrik Syse (leder)

Gry Cecilie Sydhagen

Eva Kvelland

Svein Spjelkavik

Arne Blix

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | 14




	Årsrapport 2025

Årsrapport fra konserntillitsvalgt

2025 har vært et år preget av store variasjoner i de

økonomiske resultatene mellom de ulike delene av

konsernet. I Polaris Media Norge leverte mediehusene

sterke brukermarkedstall og befestet sin posisjon som den

foretrukne informasjonskanalen i sine områder.

Annonsemarkedet har samtidig vært preget av betydelig

usikkerhet. Dette merkes også i markedsselskapene i

Polaris Media, hvor det jobbes intensivt for å

opprettholde inntektene i et krevende marked, både

lokalt og nasjonalt. Polaris Trykk har levert

tilfredsstillende resultater, noe som er spesielt

imponerende med tanke på hvor utfordrende

markedssituasjonen er. Distribusjonsvirksomheten i Norge

opplevde resultatvekst i første halvår, men en mer

krevende avslutning på året. Her merkes både det

fallende papiravisopplaget og nedgangen i

pakkedistribusjon gjennom Helthjem Netthandel.

For våre kolleger i Stampen Media ble 2025 et

utfordrende år. Etter en markant nedgang i inntektene ble

det nødvendig å gjennomføre tiltak, og det ble besluttet

en nedbemanning på 68 årsverk totalt. Denne gangen ble

alle deler av organisasjonen berørt. Dette har naturligvis

vært krevende – og jeg har stor respekt for både de

berørte ansatte og de tillitsvalgte som har stått i dette

arbeidet. Det som er positivt etter den krevende

omstillingsprosessen, er at fjerde kvartal viser en klar

framgang, og at Stampen Media leverer betydelig bedre

resultater.

Det er stort fokus på utvikling og kompetanseheving i

konsernet og spesielt innen kunstig intelligens. Dette er

avgjørende for å sikre konsernets posisjon som en

ledende aktør i mediebransjen i både Norge og Sverige.

Polaris Media markerte seg også i år med en rekke

prestisjetunge priser for sitt redaksjonelle arbeid. Det er

særlig gledelig at Lars Adrian Giske fra iTromsø ble kåret

til Årets Netthode under NONA-prisene, for sitt arbeid

med å utvikle verktøy som håndterer og visualiserer store

datamengder i journalistikken. Dette er en svært

høythengende utmerkelse.

Gjennom året har konserntillitsvalgt besøkt bedrifter, hatt

møter med klubbledere, fagorganiserte og ledelsen. Disse

besøkene er en viktig del av rollen og bidrar til god

informasjonsflyt og et konstruktivt samarbeid. Den årlige

Polariskonferansen ble arrangert 27-28. mai, med bred

deltakelse fra tillitsvalgte. Konferansen er en sentral arena

for oppdatering og dialog mellom konsernledelsen og de

tillitsvalgte.

Samarbeidet med lederne for underkonsernutvalgene har

vært tett gjennom året. Disse lederne utgjør en sentral del

av tillitsvalgtapparatet i Polaris Media, og samarbeidet

fungerer veldig godt. Det har også vært jevnlig kontakt

med de sentrale tillitsvalgte i Stampen Media.

Jeg setter stor pris på det gode samarbeidet med

konsernledelsen og øvrig ledelse, og opplever at åpenhet

og gjensidig tillit er en styrke. Til slutt vil jeg igjen rette en

stor takk til alle tillitsvalgte i Polaris Media for den

uvurderlige innsatsen dere legger ned hver eneste dag.

Dere er en avgjørende ressurs for konsernet, og jeg er

stolt av å få representere dere.

Rune Setsaas

Konserntillitsvalgt Polaris Media ASA

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 15

2025

Styrets årsberetning


Om Polaris Media .....................................................................................................................	16
Resultater og utvikling .............................................................................................................	17
Risiko ........................................................................................................................................	21
Andre opplysninger ..................................................................................................................	22
Utsiktene fremover ..................................................................................................................	23
Hendelser etter balansedagen .................................................................................................	24
Bærekraftsrapport ...................................................................................................................	25
Generelle opplysninger .......................................................................................................	26
Miljømessige forhold ..........................................................................................................	38
Sosiale forhold ....................................................................................................................	61
Styringsmessige forhold ......................................................................................................	83
Erklæring fra styre og konsernsjef ...........................................................................................	94
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse ..............................................................	95

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 16




	Årsrapport 2025

Om Polaris Media

Virksomhet

Polaris Media ASA er et børsnotert mediekonsern som ble

etablert 20. oktober 2008, med røtter helt tilbake til første

utgivelse av Adresseavisen i 1767.

Polaris Media eier 78 lokale og regionale mediehus, hvorav

62 i Norge og 16 i Sverige. Utover mediehusvirksomheten

har konsernet en betydelig trykkeri- og

distribusjonsvirksomhet, med fem trykkerier og fem

distribusjonsselskaper i Norge, samt ett

distribusjonsselskap i Sverige. Konsernet har i tillegg

vesentlige eierinteresser i Vend Marketplaces ASA (1,47%),

Helthjem Netthandel AS (34%), Avisa Nordland AS (38%)

og Trønder-Avisa AS (35%).

Den operasjonelle virksomheten i Polaris Media er inndelt i

følgende driftssegmenter:

▪ Mediehus Norge

▪ Mediehus Sverige

▪ Trykk (Norge)

▪ Distribusjon Norge

▪ Distribusjon Sverige

Segmentet Mediehus Norge består av konsernets 62

norske mediehus, som er organisert i seks regionale

underkonsern: Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media

Midt-Norge, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris Media

Øst, Polaris Media Vest og Polaris Media Sør. De regionale

mediehusene Adresseavisen, Fædrelandsvennen og

Sunnmørsposten er de tre største norske mediehusene i

konsernet.

I Mediehus Sverige inngår Stampen Media, som er det

ledende mediehuskonsernet på Sveriges vestkyst.

Mediehusvirksomheten i Stampen Media består av 16

regionale og lokale mediehus, hvor Göteborgs-Posten er

det klart største.

Polaris Medias fem trykkerier i Norge er organisert i

underkonsernet Polaris Trykk, og rapporteres i segmentet

Trykk (Norge). Polaris Trykk trykker papiravisene til nesten

samtlige av konsernets mediehus i Norge. Utover

konsernets egne aviser, har trykkeriene en betydelig

portefølje av oppdrag for eksterne kunder. De eksterne

oppdragene består både av avistrykking for mediehus og

reklame-/siviltrykk for andre kunder. Ved utgangen av

2025 ble 103 unike avistitler trykket i Polaris Trykk. Polaris

Media har ingen trykkerivirksomhet i Sverige, og kjøper

trykkeritjenester eksternt.

Distribusjonsvirksomheten i Norge er organisert under

Polaris Distribusjon, og rapporteres i segmentet

Distribusjon Norge. Polaris Distribusjon består av fem

regionale distribusjonsselskaper, som distribuerer

papiraviser for både konsernets egne mediehus og

eksterne mediehus. I tillegg til tradisjonell avisdistribusjon,

har distribusjonsvirksomheten betydelige eksterne

inntekter fra distribusjon av netthandelspakker gjennom

Helthjem-nettverket.

Distribusjon Sverige består av Stampen Medias

distribusjonsselskap Västsvensk Tidningsdistribution (VTD).

Selskapet distribuerer papiraviser for mediehusene i

Stampen Media. I tillegg har virksomheten eksterne

inntekter fra distribusjon av post, samt distribusjon og

sortering av netthandelspakker gjennom Early Bird.

DIstribusjonsavtalen med Early Bird ble sagt opp i fjerde

kvartal 2025, og pakkedistribusjonen vil avvikles gradvis og

opphøre i sin helhet 30. juni 2026.

Visjon

Uavhengig journalistikk er en bærebjelke i et

velfungerende demokrati. Gjennom bærekraftig drift av

konsernets virksomheter, skal Polaris Media bidra til å

sikre demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet,

pressefrihet og informasjonsfrihet for fremtiden.

Strategi

Polaris Medias hovedfokus er å drive et konsern hvor

mediehusene lager god lokal og regional journalistikk som

evner å engasjere i sine lokalsamfunn og med jevne

mellomrom sette nasjonal dagsorden.

Konsernet skal oppnå dette gjennom fem strategiske

fokusområder:

▪ Førstevalget for å bli oppdatert og engasjert lokalt og

regionalt

▪ Omstilling til en heldigital fremtid

▪ Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass

▪ Ha en effektiv og bærekraftig forretningsmodell

▪ Styrke vår posisjon i mediemarkedet

Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive mediehus, informasjons- og

forlagsvirksomhet, samt trykkeridrift og annen beslektet

næringsvirksomhet. Selskapet kan, for å realisere formålet,

foreta investeringer i andre selskaper samt eiendommer.

Redaksjonell plattform

Selskapets publisistiske virksomhet skal drives på en måte

som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet, uavhengighet

og integritet i overensstemmelse med Redaktørplakatens

prinsipper. Det er et overordnet mål å være talerør for –

og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og

regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt.

En egen stiftelse skal påse at konsernets publisistiske

plattform blir ivaretatt. Se Den redaksjonelle

organiseringen i Polaris Media for en beskrivelse av

stiftelsens arbeid.

1 Se Alternative resultatmål

2 Norwegian Online News Association

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 17




	Årsrapport 2025

Resultater og utvikling

2025 i korte trekk

Konsernet rapporterte driftsinntekter på MNOK 3 651

(3 598) i 2025. EBITDA justert 1 endte på MNOK 310 i 2025,

en resultatforbedring på MNOK 20 sammenlignet med

2024. Engangseffektene i 2025 var på MNOK 42 og gjaldt i

det vesentligste avsetninger knyttet til

effektiviseringstiltak gjennomført i mediehusene og

trykkerivirksomheten i Norge, samt i mediehusene og

distribusjonsvirksomheten i Sverige. Konsernets EBITDA

endte på MNOK 268 (278) og EBIT på MNOK 21 (33).

Mediehus Norge leverte solide resultater gjennom året,

mens Mediehus Sverige var preget av svakere utvikling i

første halvår. Gjennomførte kostnadstiltak bidro så til

sterk resultatvekst i de svenske mediehusene i fjerde

kvartal. Effektiviseringstiltak bidro også til stabil

resultatutvikling i Distribusjon Sverige mot slutten av året,

etter en lengre periode med nedgang. Distribusjon Norge

leverte resultatvekst i første halvår, mens resultatene falt i

andre halvår som følge av lavere pakkevolumer enn det

ekstraordinært høye volumet i andre halvår 2024.

Trykkerivirksomheten fortsatte å tilpasse driften til lavere

etterspørsel etter papiraviser, og leverte resultater på nivå

med året før.

Konsernets mediehus fortsatte å levere godt i

brukermarkedet i 2025. Brukerinntektene økte med 7% fra

året før, drevet av 22% vekst i inntekter fra heldigitale

abonnementsprodukter. Økning i både antall digitale

abonnementer og høyere priser drev veksten. Digitale

inntekter utgjorde 49% av de samlede brukerinntektene i

2025, noe som gir mediehusene et solid inntektsgrunnlag i

møte med videre nedgang i papirbaserte inntekter.

Annonsemarkedet var krevende i både Norge og Sverige

gjennom 2025, med lav aktivitet i flere bransjer.

Kostnadstiltakene som er gjennomført de siste årene har

vært viktige for å sikre en positiv resultatutvikling i en

periode preget av utfordrende vilkår i annonsemarkedet.

Tiltakene som ble gjennomført i mediehusene og

distribusjonsvirksomheten i Stampen Media bidro til

ytterligere tilpasning av kostnadsbasen i 2025, og samlet

var konsernets kostnadsvekst begrenset til 2% mot året

før.

Konsernet intensiverte i 2025 satsingen på kunstig

intelligens og datadrevet journalistikk. Det ble etablert ny

teknologisk infrastruktur for å styrke analysekapasitet,

redaksjonelle verktøy og utvikling av digitale produkter på

tvers av konsernet. For å sikre mer effektiv

ressursutnyttelse og økt utviklingstakt, ble det i tillegg

etablert en felles produktorganisasjon på tvers av Norge

og Sverige. Satsingen på kunstig intelligens og den

styrkede produktorganiseringen understøtter konsernets

digitale strategi, og skal bidra til økt effektivitet og styrket

konkurransekraft i et marked preget av rask teknologisk

utvikling.

Satsingen på teknologi og journalistikk ble også anerkjent

eksternt i 2025. Stampen Media mottok syv priser under

INMA Global Media Awards, og var med det blant

mediehusene globalt med flest utmerkelser. I tillegg ble en

medarbeider i iTromsø tildelt prisen for "Årets netthode"

av NONA 2 for andre år på rad. Utmerkelsene bekrefter

konsernets posisjon innen digital innovasjon og

redaksjonell utvikling.

Konsernet økte i 2025 sin eierandel i Stampen Media, som

nå er et heleid datterselskap av Polaris Media. Samtidig ble

integrasjonen mellom virksomheten i Norge og Sverige

styrket gjennom samordning av utviklingsressurser og

produktmiljøer, noe som bidrar til mer effektiv

ressursutnyttelse og bedre operativ samhandling på tvers

av markedene.

Polaris Media utbetalte i 2025 sitt høyeste utbytte

noensinne, med et samlet utbytte på 1,1 milliarder kroner.

Utbyttet var knyttet til nedsalg av aksjer i Vend

Marketplaces ASA, samtidig som konsernet fortsatt har en

betydelig eierposisjon i selskapet. Markedsverdien av

denne aksjebeholdningen var per 8. april 2026 på MNOK

796. Med bakgrunn i konsernets solide finansielle posisjon

har styret foreslått å utbetale et utbytte på NOK 3,30 per

aksje for 2025, betinget av godkjenning i ordinær

generalforsamling i mai 2026.

Konsernets finansielle stilling gir fortsatt gode

forutsetninger for målrettede investeringer i

kjernevirksomheten og videre lønnsom digital vekst.

Abonnements- og trafikkutvikling


Abonnement (tusen)	2025	2024
PM Norge	434	418
hvorav digitale	324	291
Stampen Media	224	225
hvorav digitale	170	152
PM Konsern	658	643
hvorav digitale	495	443

Konsernets mediehus hadde til sammen 657 700 (642 900)

utstedte abonnement per 31. desember 2025, hvorav

antall digitale abonnement utgjorde 494 600 (443 100). I

den norske delen av virksomheten var veksten i antall

digitale abonnement 11% i 2025, mens antallet økte med

12% i Stampen Media. For konsernet økte andelen digitale

abonnement fra 69% til 75% i løpet av 2025.


Månedlige sidevisninger (mill.)	2025	2024
PM Norge	195	185
Stampen Media	93	93
PM Konsern	288	277

3 Brukerinntekter papir: Abonnementsinntekter fra produktene «Komplett» og «Helg+Digital», samt løssalg

4 Inntekter fra rene digitale produkter

5 ARPU: Average Revenue Per User

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 18




	Årsrapport 2025

Konsernets mediehus hadde i 2025 i gjennomsnitt 288

millioner (277 millioner) månedlige sidevisninger. De

norske mediehusene hadde i gjennomsnitt 195 millioner

månedlige sidevisninger, en økning på 6% fra 2024. I de

svenske mediehusene økte antallet med 1% til 93

millioner.

Resultatutvikling

Konsernets driftsresultat før av- og nedskrivninger

(EBITDA) endte på MNOK 268 (278) i 2025. Justert for

engangseffekter økte EBITDA til MNOK 310 (290).

Engangseffektene utgjorde MNOK 42 (13) i 2025, og gjaldt

i det vesentligste avsetninger knyttet til gjennomførte

effektiviseringstiltak. Se Note 5 Segmentinformasjon i

årsregnskapet for nærmere spesifisering av

engangskostnadene.


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	193	169
Stampen Media	74	108
Sum EBITDA	268	278

Av- og nedskrivninger endte på MNOK 247 (245) i 2025.

Driftsresultat etter av- og nedskrivinger (EBIT) endte på

MNOK 21 (33) i 2025.

Netto finansposter endte på MNOK 3 (665) i 2025, hvorav

finansinntekter utgjorde MNOK 59 (730) og

finanskostnader MNOK 56 (65). Nedgangen i

finansinntektene skyldtes at konsernet i 2024 mottok

ekstraordinært utbytte på til sammen MNOK 688 fra Vend

Marketplaces ASA. Finanskostnadene ble hovedsakelig

redusert som følge av lavere rentekostnader etter

nedbetaling av rentebærende banklån.

Konsernets årsresultat endte på MNOK 18 (693) i 2025.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for utviklingen i

konsernets driftsresultat.

Driftsinntekter

Konsernets samlede driftsinntekter økte med 1% til MNOK

3 651 (3 598).


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	2 467	2 399
Stampen Media	1 183	1 198
Sum driftsinntekter	3 651	3 598

Brukerinntekter

Konsernets samlede brukerinntekter endte på MNOK

2 043 (1 904) i 2025, tilsvarende en vekst på 7%

sammenlignet med året før. Av brukerinntektene på

MNOK 2 043, sto mediehusene i PM Norge for MNOK

1 364, og mediehusene i Stampen Media for MNOK 680.


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	660	651
Stampen Media	376	425
Sum brukerinntekter papir 3	1 036	1 076


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	704	578
Stampen Media	303	250
Sum brukerinntekter digitalt 4	1 007	828

Mediehusene i både Norge og Sverige fortsatte den gode

veksten i digitale abonnementsinntekter i 2025.

Konsernets digitale brukerinntekter økte med 22% til

MNOK 1 007 (828) i 2025. Vekst i antall digitale

abonnement og økt ARPU 5 var driverne bak veksten.

Papirbaserte brukerinntekter ble redusert med 4% til

MNOK 1 036 (1 076) i 2025, drevet av lavere antall

komplettabonnementer og lavere løssalgsvolum.

Prisøkninger bidro til å dempe inntektsnedgangen.

Digitale inntekter utgjorde 49% (43%) av mediehusenes

samlede brukerinntekter i 2025.

Annonseinntekter

Konsernets samlede annonseinntekter ble redusert med

2% til MNOK 876 (897) i 2025. Av annonseinntektene på

MNOK 876, utgjorde inntekter i PM Norge MNOK 596 og i

Stampen Media MNOK 281.


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	233	270
Stampen Media	139	156
Sum annonseinntekter papir	373	426


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	362	344
Stampen Media	141	127
Sum annonseinntekter digitalt	504	471

For mediebransjen fortsatte rammebetingelsene i

annonsemarkedet å være krevende i både Norge og

Sverige i 2025. Sammen med fallende opplag for

papiraviser bidro dette til en nedgang på 13% i konsernets

papirbaserte annonseinntekter. De digitale

annonseinntektene økte med 7% sammenlignet med året

før, i et marked preget av økt konkurranse.

Digitale inntekter utgjorde 57% (53%) av mediehusenes

samlede annonseinntekter i 2025.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 19




	Årsrapport 2025

Trykkeriinntekter


NOK mill.	2025	2024
Aviser	102	125
Siviltrykk	58	85
Sum eksterne trykkeriinntekter	161	210

Konsernets eksterne trykkeriinntekter ble redusert med

24% til MNOK 161 (210) i 2025. Nedgangen var drevet av

nedskalert produksjon av siviltrykk, samt lavere

avisvolumer grunnet opplagsfall og frekvensreduksjoner.

Distribusjonsinntekter


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	230	232
Stampen Media	120	140
Sum eksterne distribusjonsinntekter	350	372

Konsernets eksterne distribusjonsinntekter ble redusert

med 6% til MNOK 350 (372) i 2025. Nedgangen var drevet

av lavere inntekter fra distribusjon av netthandelspakker

og aviser i både Norge og i Sverige. Inntekter fra

pakkedistribusjon ble preget av ekstraordinært høye

pakkevolumer i 2024.

Andre inntekter

Andre inntekter endte på MNOK 220 (215) i 2025.

Pressestøtte i Norge og mediestøtte i Sverige utgjorde

totalt MNOK 147 (145) av inntektene.

Driftskostnader

Driftskostnader før av- og nedskrivninger økte med 2% til

MNOK 3 391 (3 330) i 2025. Omfattende kostnadstiltak

gjennomført i 2023 og 2024, samt mot slutten av 2025,

bidro til den lave veksten.


NOK mill.	2025	2024
PM Norge	2 282	2 239
Stampen Media	1 109	1 090
Sum driftskostnader	3 391	3 330

Driftskostnadene for 2025 inkluderer MNOK 51 i

engangseffekter, som i hovedsak gjelder avsetninger i

forbindelsene med gjennomførte effektiviseringstiltak.

Driftskostnadene for 2024 inkluderer MNOK 19 i

engangseffekter. Justert for disse engangseffektene økte

driftskostnadene med 1 % til MNOK 3 340 (MNOK 3 311)

Utvikling i driftssegmentene

Mediehus Norge


NOK mill.	2025	2024
Driftsinntekter	2 079	1 953
EBITDA	225	186

Driftsinntektene i konsernets norske mediehus var på

MNOK 2 079 (1 953) i 2025. EBITDA økte med 21% til

MNOK 225 (186), drevet av økte brukerinntekter.

Nedgangen i annonsemarkedet fortsatte i 2025.

Annonseinntektene ble redusert med 3% til MNOK 596

(614), drevet av 13% nedgang i papirbaserte inntekter.

Digitale annonseinntekter økte med 5% til MNOK 362

(344).

De norske mediehusene leverte fortsatt god vekst i

brukermarkedet i 2025. Brukerinntektene økte med 11% til

MNOK 1 364 (1 229), drevet av 22% vekst i digitale

brukerinntekter. De papirbaserte brukerinntektene økte

med 1% til MNOK 660 (651).

De norske mediehusenes samlede digitale inntekter økte

med 16% til MNOK 1 066 (922) i 2025.

Driftskostnadene endte på MNOK 1 864 (1 775) i 2025.

Mediehus Sverige


NOK mill.	2025	2024
Driftsinntekter	1 066	1 061
EBITDA	93	115

Driftsinntektene i mediehusene i Stampen Media endte på

MNOK 1 066 (1 061) i 2025. EBITDA ble redusert med 19%

til MNOK 93 (115). Resultatet var i 2025 preget av MNOK

22 i engangskostnader relatert til bemanningsreduserende

tiltak. EBITDA justert ble redusert med 4% til MNOK 116

(120).

Svekkelsen i annonsemarkedet fortsatte også i Sverige i

2025. Annonseinntektene ble redusert med 1% til MNOK

281 (283), drevet av 11% nedgang i papirbaserte

annonseinntekter. Digitale annonseinntekter økte med

12% til MNOK 141 (127). Målt i lokal valuta (SEK) ble de

samlede annonseinntektene redusert med 5 % i 2025.

Brukerinntektene økte med 1% til MNOK 680 (675) i 2025.

En økning på 22% i digitale brukerinntekter kompenserte

for en nedgang på 12% i papirbaserte brukerinntekter.

Endringen har sammenheng med at to avistitler ble

heldigitale i 2025. Målt i lokal valuta ble de samlede

brukerinntektene redusert med 3% i 2025.

De svenske mediehusenes samlede digitale inntekter økte

med 18% til MNOK 445 (376) i 2025. Målt i lokal valuta

økte de digitale inntektene med 14%.

Driftskostnadene økte med 3% til MNOK 973 (946) i 2025.

Det ble i tredje kvartal gjennomført nye

effektiviseringstiltak for å forbedre lønnsomheten i de

6 Eksterne trykkeriinntekter. Inkluderer ikke øvrige inntekter

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 20




	Årsrapport 2025

svenske mediehusene. Justert for engangskostnader

knyttet til omstillingstiltakene ble driftskostnadene

redusert med 1% til MNOK 950 (941) i 2025. Målt i lokal

valuta ble de samlede driftskostnadene redusert med 1% i

2025.

Trykk (Norge)


NOK mill.	2025	2024
Driftsinntekter	278	355
hvorav eksterne 6	161	210
EBITDA	51	49

Driftsinntektene i trykkerivirksomheten endte på MNOK

278 (355) i 2025, og EBITDA endte på MNOK 51 (49).

Resultatforbedringen var drevet av kostnadsreduksjon fra

iverksatte effektiviseringstiltak. EBITDA justert ble redusert

med 3% til MNOK 55 (57).

De eksterne trykkeriinntektene ble redusert med 24% til

MNOK 161 (210) i 2025, drevet av nedskalert produksjon

av siviltrykk og reduserte volumer for papiraviser.

Konserninterne inntekter ble redusert med 16% til MNOK

108 (128) i 2025.

Driftskostnadene i trykkerivirksomheten ble redusert med

26% til MNOK 227 (305), drevet aviverksatte

effektiviseringstiltak og nedskalert produksjon av siviltrykk.

Som en del av konsernets arbeid med å effektivisere

verdikjeden for papiravis ble driften ved Polaris Trykk

Sunnhordland avviklet fra 1. januar 2025.

Distribusjon Norge


NOK mill.	2025	2024
Driftsinntekter	382	402
hvorav eksterne	230	232
EBITDA	16	22

Driftsinntektene i den norske distribusjonsvirksomheten

endte på MNOK 382 (402) i 2025. EBITDA endte på MNOK

16 (22), drevet av reduserte inntekter fra avis- og

pakkedistribusjon.

De eksterne distribusjonsinntektene ble redusert med 1%

til MNOK 230 (232) i 2025. Konserninterne inntekter ble

redusert med 9% til MNOK 154 (170) i 2025.

Driftskostnadene i den norske distribusjonsvirksomheten

ble redusert med 3% til MNOK 369 (379) i 2025,

hovedsakelig grunnet lavere volumer.

Distribusjon Sverige


NOK mill.	2025	2024
Driftsinntekter	320	363
hvorav eksterne	120	140
EBITDA	-19	-7

Driftsinntektene i den svenske distribusjonsvirksomheten

endte på MNOK 320 (363) i 2025. EBITDA ble redusert til

MNOK -19 (-7). Nedgangen var drevet av reduserte

inntekter fra avis- og pakkedistribusjon.

De eksterne distribusjonsinntektene ble redusert med 14%

til MNOK 120 (140) i 2025. Konserninterne inntekter ble

redusert med 11% til MNOK 199 (222). Som følge av

vesentlig reduserte inntekter og svak lønnsomhet knyttet

til pakkedistribusjon, ble distribusjonsavtalen med Early

Bird sagt opp i fjerde kvartal 2025. Pakkedistribusjonen i

Distribusjon Sverige vil følgelig avvikles gradvis og opphøre

i sin helhet 30. juni 2026.

Driftskostnadene ble redusert med 8% til MNOK 339 (370)

i 2025, i hovedsak drevet av reduserte personalkostnader

knyttet til nedbemanning. Det ble i tredje kvartal 2025

iverksatt ytterligere effektiviseringstiltak for å forbedre

lønnsomheten i den svenske distribusjonsvirksomheten.

Målt i lokal valuta ble driftskostnadene redusert med 12% i

2025.

Øvrig virksomhet/konsernfunksjoner

EBITDA i øvrig virksomhet består av lønnskostnader og

andre driftskostnader i konsernadministrasjonen i

morselskapet, samt felles satsningsprosjekter i konsernet.

Virksomheten omfatter i tillegg resultatandeler fra

morselskapets investeringer i tilknyttede selskaper.

Kostnader knyttet til fellestjenester som ytes til selskapene

i konsernet faktureres ut til virksomhetsområdene.

Kostnader knyttet til selve konsernadministrasjonen og

enkelte konsernsatsinger blir ikke belastet

virksomhetsområdene. Morselskapet belaster ikke

«management fee» til datterselskapene.

EBITDA for øvrig virksomhet endte på MNOK -98 (-89) i

2025. Resultatet ble i hovedsak redusert grunnet lavere

resultatbidrag fra konsernets investering i Helthjem

Netthandel.

Balanse og kontantstrøm

Kontantstrøm fra driftsaktiviteter utgjorde MNOK 213

(230) i 2025. Nedgangen på MNOK 16 fra 2024 var

hovedsakelig drevet av redusert driftsresultat.

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde MNOK

455 (1 596) i 2025. Det ble i februar 2025 solgt 1 663 122

aksjer i Vend Marketplaces ASA for MNOK 500 fratrukket

salgsomkostninger. Nedgangen fra 2024 skyldes at

konsernet i 2024 mottok ekstraordinært utbytte fra Vend

Marketplaces ASA på MNOK 688, samt at det ble solgt

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 21




	Årsrapport 2025

3 148 853 aksjer i Vend Marketplaces ASA for netto MNOK

1 000 etter fradrag for salgsomkostninger. Utbetalinger

knyttet til investeringsaktiviteter besto i hovedsak av

oppkjøp av 100% av aksjene i Setesdølen AS for MNOK 18

og driftsinvesteringer på totalt MNOK 71 (71).

Netto utbetalinger knyttet til finansieringsaktiviteter var

MNOK 1 613 (831) i 2025. I 2025 kjøpte Polaris Media ASA

de resterende 30 % av aksjene i PNV Media AB for MNOK

310. Øvrige utbetalinger knyttet til finansieringsaktiviteter

består i hovedsak av leiebetalinger, renter og ordinære

avdrag på lån, samt utbytteutbetaling på MNOK 1 098. Av

utbyttebetalingen utgjorde MNOK 1 095 utbetaling til

aksjonærene i Polaris Media ASA, mens resterende var

utbetalinger til minoritetsaksjonærer i datterselskaper.

Konsernet gjennomførte i 2024 en nedbetaling av

langsiktige banklån på MNOK 562 etter utbetaling av

ekstraordinært utbytte fra Vend Marketplaces ASA.

Per 31. desember 2025 hadde konsernet totalt MNOK 40

(60) i rentebærende gjeld, og en kontantbeholdning på

MNOK 348 (1 283). Netto rentebærende gjeld var MNOK

-308 (-1 224) per 31. desember 2025.

Den norske delen av konsernet har konsernkontoordning

hos sin hovedbankforbindelse med en ubenyttet

trekkfasilitet på MNOK 100. Stampen Media har også en

ubenyttet trekkfasilitet på MSEK 100.

Samlet bokført verdi av konsernets eiendeler per 31.

desember 2025 var MNOK 3 994 (5 712).

Egenkapitalandelen var 52% (65%).

Konsernet eide 3 218 304 aksjer i Vend Marketplaces ASA

per 31. desember 2025. Sluttkurs per 31. desember 2025

var NOK 280,00 per aksje, hvilket ga en markedsverdi på

MNOK 901. Se Note 17 Investeringer i aksjer og andeler for

ytterligere detaljer.

Disponering av årsresultatet

Morselskapet Polaris Media ASA hadde et årsresultat for

2025 på MNOK -36 (2 918). Per 31. desember 2025 hadde

Polaris Media ASA eiendeler til samlet bokført verdi på

MNOK 3 318 (6 558). Egenkapitalandelen var 57% (35%).

Årets resultat i Polaris Media ASA foreslås disponert slik:


Overført fra annen egenkapital:	MNOK	-198
Avsatt utbytte:	MNOK	162
Sum disponert:	MNOK	-36

Styret i Polaris Media ASA har foreslått å utdele et utbytte

på NOK 3,30 per aksje for 2025.

Forutsetning for fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 2-2 bekreftes det at

forutsetningene for fortsatt drift er til stede.

Risiko

Brukerinntektene utgjør en økende andel av konsernets

driftsinntekter, og utgjorde i 2025 henholdsvis 66% og 64%

av inntektene i de norske og svenske mediehusene.

Inntektsrisikoen vurderes likevel som størst innenfor

annonseinntektene, da disse inntektsstrømmene er tettere

korrelert med makroøkonomiske rammebetingelser og

konjunktursvingninger. I annonsemarkedet oppleves i

tillegg tiltakende konkurranse fra globale digitale aktører.

Brukerinntektene har historisk sett vært mindre påvirket

av makroøkonomiske forhold. Konsernets

annonseinntekter ble i 2025 redusert med 2%, mens

brukerinntektene økte med 7% sammenlignet med 2024.

Mediebransjen er inne i en digital transformasjon, og

konkurransen fra store globale aktører er sterk. Dette

stiller høye krav til den videre utviklingen av konsernets

produkter. Polaris Media anvender brukerdata for å tilby

gode og relevante produkter til kundene. Arbeidet med

personvern, etterlevelse av GDPR-lovgivning og arbeidet

med datasikkerhet har høy prioritet i konsernet. Det pågår

et kontinuerlig endringsarbeid i det regulatoriske

rammeverket rundt personvern i mediebedrifter, der de

største konsernene i mediebransjen har en tett dialog med

regulatørene. Eksterne dataangrep og trusler mot Polaris

Medias IT-sikkerhet kan føre til hendelser som tap av

personlig data og sensitive forretningsopplysninger,

svindel og utilgjengelige tjenester. Forebygging av slike

angrep har høy prioritet i konsernet.

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) de siste årene

representerer både en risiko og en betydelig mulighet for

Polaris Media. Risikoen er primært knyttet til endring i

brukernes medievaner og potensialet som ligger i å bruke

generativ KI til å skape alternative nyhetstjenester som

konkurrerer direkte med tradisjonelle medier. Samtidig vil

redaktørstyrte mediers posisjon som troverdig avsender av

informasjon utgjøre et konkurransefortrinn i dagens

situasjon hvor det i økende grad blir spredt desinformasjon

i digitale kanaler.

Polaris Media hadde en sterk finansiell stilling og eide

aksjer og andeler med en samlet bokført verdi på MNOK

986 ved utgangen av 2025. Den vesentligste av disse var

konsernets eierandel på 1,47% i Vend Marketplaces ASA,

hvilket utgjorde 23% av samlet bokført verdi av konsernets

eiendeler per 31. desember 2025. Se Note 17 Investering i

aksjer og andeler i årsregnskapet for mer informasjon om

verdsettelsen av aksjene. Investeringene er utsatt for risiko

for verdiendring (markedsrisiko).

Konsernets eierandel på 34% i Helthjem Netthandel er

bokført til MNOK 13 (16) per 31. desember 2025.

Investeringen regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

(tilknyttet selskap).

Konsernets eksponering for markedsrisiko (renterisiko og

valutarisiko), likviditetsrisiko og kredittrisiko vurderes som

lav. Konsernets ledelse har ansvaret for håndteringen av

denne risikoen.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 22




	Årsrapport 2025

Renterisiko

Konsernets eksponering for endringer i renter er

hovedsakelig relatert til konsernets langsiktige lån med

flytende rente. Per 31. desember 2025 hadde konsernet

totalt MNOK 40 i rentebærende gjeld, og renterisikoen er

vurdert som lav. En økning i rente på to prosent vil øke

rentekostnadene i konsernet med omtrent MNOK 1.

Valutarisiko

Konsernets operasjonelle valutarisiko er vurdert som lav,

da de fleste kontantstrømmer skjer i selskapenes

funksjonelle valuta. All omsetning skjer i funksjonell valuta

(NOK i PM Norge og SEK i Stampen Media). Enkelte av

konsernets innkjøp skjer i utenlandsk valuta, men andelen

innkjøp i utenlandsk valuta er beskjeden og denne

valutarisikoen vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Konsernet hadde en kontantbeholdning på MNOK 348 per

31. desember 2025, hvorav MNOK 42 var innestående på

sperret konto.

Selskapene i den norske delen av konsernet er deltakere i

en konsernkontoordning hvor morselskapet Polaris Media

ASA er hovedkontoinnehaver. Alle deltakerne i

konsernkontoordningen er solidarisk ansvarlig for det til

enhver tid utestående beløpet på konsernkontoen.

Konsernet har i tillegg en ubenyttet trekkfasilitet på MNOK

100 i Norge og MSEK 100 i Stampen Media.

Polaris Media har god margin til sine lånebetingelser på

tidspunktet for avleggelsen av årsrapporten.

Styret vurderer konsernets likviditetssituasjon per 31.

desember 2025 som tilfredsstillende.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen er vurdert som lav, da konsernets

kundebase består av et stort antall kunder som anses å

være diversifiserte. Hoveddelen av betalingene er gjort

ved forskuddsbetalte abonnement og annonser.

Konsernet har historisk hatt relativt lave tap knyttet til

kundefordringer. Gjennomsnittlig kredittid til kunder i den

norske delen av konsernet var 30 dager i 2025.

Se Note 22 Finansiell risiko og ledelsens mål og

retningslinjer i årsregnskapet for ytterligere informasjon

om finansielle risikoer.


Uttak av foreldrepermisjon	Kvinner	Menn
Gjennomsnittlig antall uker	9	13

Andre opplysninger

Redegjørelse om foretaksstyring

Styret har valgt å avgi en separat redegjørelse for de krav

selskapet er underlagt iht. regnskapslovens §2-9

vedrørende foretaksstyring. Se Redegjørelse om

foretaksstyring.

Arbeidsmiljø

Konsernet sysselsatte i gjennomsnitt 1 787 (1 802) årsverk

i 2025, som hovedsakelig består av faste heltidsstillinger. I

tillegg var det ansatt 133 (121) avisbud i Norge og 493

(712) avisbud i Stampen Media ved årets slutt.

Morselskapet Polaris Media ASA sysselsatte i gjennomsnitt

55 (31) årsverk i 2025, der økningen skyldes at Teknologi-

avdelingen i Adresseavisen ble overført til Polaris Media

ASA 1. juni 2025.

Det har i 2025 forekommet 30 arbeidsrelaterte ulykker i

konsernet. De rapporterte arbeidsrelaterte ulykkene er i

hovedsak knyttet til konsernets bud- og

distribusjonsvirksomhet, og omfatter blant annet ulykker i

forbindelse med kjøring, levering, håndtering av pakker og

bruk av maskiner og utstyr. Samlet sykefravær for

konsernets norske selskaper i 2025 var 6% (6%). I Stampen

Media var sykefraværet 6% (6%). I morselskapet var

sykefraværet 4 % i 2025.

Styrets vurdering er at arbeidsmiljøet i konsernet er godt.

Arbeidet med arbeidsmiljø, mangfold, likestilling og ikke-

diskriminering er nærmere beskrevet i

bærekraftsrapporten i årsberetningen. Konsernet har

etablerte varslingsrutiner for håndtering av kritikkverdige

forhold, herunder en ekstern varslingskanal.

Likestilling og diskriminering

Polaris Media ASA er omfattet av aktivitets- og

redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

Se Sosiale forhold i bærekraftsrapporten for hvordan

konsernet jobber med likestilling og diskriminering.

Morselskapet Polaris Media ASA består i tillegg til

Tjenestesenter for Økonomi (TSØ) og Teknologi av ulike

stabsfunksjoner. I morselskapet er det følgende

kjønnsfordeling per 31.12.2025:


Kjønnsbalanse	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall
Ledere	2	7	9
Øvrige ansatte TSØ	13	4	17
Øvrige ansatte Teknologi	4	31	35
Øvrige ansatte andre avd.	6	5	11
Totalt antall ansatte	25	47	72

Antall ansatte er ikke omregnet til årsverk. Det er ingen

deltidsansatte eller midlertidig ansatte i selskapet per

31.12.2025.

Tabellen over viser gjennomsnittlig antall uker i løpet av

året delt på antall som har tatt ut foreldrepermisjon.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 23




	Årsrapport 2025


Lønnsforskjeller	Kvinners lønn i andel av menns lønn
Ledere		48%
Øvrige ansatte TSØ		104%
Øvrige ansatte Teknologi		91%
Øvrige ansatte andre avd.		87%
Totalt alle ansatte		69%

Lønn inkluderer bonus, men ikke naturalytelser og

overtidsgodtgjørelse. Lønnsforskjellene skyldes i hovedsak

ulik type arbeid, ansvar og erfaring. I kategorien ledere

inngår konsernsjef, i tillegg til to menn og en kvinne som

sitter i konsernledelsen.

Verdiskapning og konkurransekraft

Polaris Media eier flere av landets mest etablerte og

anerkjente mediehus, og mediehusenes merkevarer utgjør

fundamentet i konsernets omdømme og markedsposisjon.

Mediehusenes posisjoner lokalt og regionalt har blitt

utviklet og styrket over lang tid, og kjennetegnes ved

relevans, uavhengighet og høy redaksjonell kvalitet.

De ansatte i Polaris Media er konsernets viktigste ressurs

for å kunne levere på mediehusenes samfunnsoppdrag og

nå konsernets strategiske mål. Konsernets journalister,

redaktører, teknologer og øvrige fagspesialister besitter

kompetanse som er avgjørende for å produsere pålitelig

og relevant innhold av høy kvalitet. For å opprettholde en

sterk posisjon i et dynamisk marked, vektlegges faglig

utvikling og innovasjon tilpasset en stadig mer digitalisert

mediehverdag.

Forskning og utvikling

Som mediekonsern driver selskapene i Polaris Media

kontinuerlig produktutvikling. Virksomheten er i stor grad

kompetansedrevet, og medarbeidernes kunnskaper og

ferdigheter danner basis for konsernets produkter. Dette

krever på mange områder kreative prosesser og

kontinuerlig produktutvikling. Gjennom 2024 og 2025 har

konsernet intensivert satsingen på teknologi- og

produktutvikling, og kunstig intelligens (KI) spiller her en

stadig viktigere rolle. Stadig flere KI-baserte verktøy blir

tatt i bruk i det redaksjonelle arbeidet, blant annet for å

jobbe mer effektivt med større datamengder. Konsernet

ser betydelige muligheter i KI som verktøy for både

effektivisering av arbeidsprosesser og hjelpemiddel i

datastøttet journalistikk. Utgifter til egen forskning og

utvikling som tilfredsstiller kravene til balanseføring er

aktivert, mens utgifter som ikke har investeringspreg er

kostnadsført løpende.

Virksomhetens påvirkning på det ytre miljø

Opplysninger om virksomhetens påvirkning på det ytre

miljø er gitt i bærekraftsrapporten i årsberetningen.

Redegjørelse etter åpenhetsloven

Polaris Medias redegjørelse etter åpenhetsloven § 5 finnes

på www.polarismedia.no/om-polaris-media/

apenhetsloven/

Ansvarsforsikring for styrets medlemmer og

konsernsjef

Det er tegnet ansvarsforsikring for styrets medlemmer og

konsernsjef. Forsikringen omfatter sikredes personlige

erstatningsansvar for formueskade sikrede på grunnlag av

uaktsomhet har påført noen i egenskap av stilling eller

verv, samt forsikringstakers rettslige erstatningsansvar for

formueskade påført innehaver av verdipapirer utstedt av

forsikringstaker.

Utsiktene fremover

2026 har så langt vært preget av en markant økning i

geopolitiske konflikter med ringvirkninger for handel,

energimarkeder og globale forsyningskjeder. Mer

uforutsigbare rammer bidrar til usikkerhet knyttet til

inflasjons- og vekstutsiktene både i hjemmemarkedet og

internasjonalt. I Norge har styringsrenten vært holdt på

4,0% over en periode, men Norges Bank signaliserer nå

behov for en mer innstrammende pengepolitikk og

renteøkninger i løpet av året. I Sverige har styringsrenten

stabilisert seg på 1,75% etter tidligere rentesenkinger.

Begge sentralbanker fremhever imidlertid vesentlig

usikkerhet i sine prognoser, og at videre renteutvikling vil

avhenge av inflasjonsforløpet og økonomisk utvikling.

Konsernets mediehus leverte solid utvikling i

brukerinntektene gjennom 2025, med 7% vekst fra året

før. Veksten var drevet av fortsatt sterk økning i antall

heldigitale abonnement, kombinert med god

prisrealisering på tvers av abonnementsporteføljen. Ved

utgangen av året var tre av fire abonnement heldigitale, og

den digitale andelen av brukerinntektene økte til nær

halvparten av de samlede brukerinntektene.

Den økende andelen digitale inntekter reduserer

sårbarheten knyttet til den strukturelle nedgangen i

papirbaserte produkter og styrker fundamentet for en

bærekraftig, abonnementsdrevet forretningsmodell. Den

høye veksten i heldigitale abonnement, kombinert med

stabil lojalitet blant eksisterende abonnenter, gir et godt

utgangspunkt for videre utvikling i brukermarkedet.

For å videreføre den digitale brukerveksten prioriteres

investeringer i produktutvikling og teknologi. Bruken av

kunstig intelligens i innholdsproduksjon videreutvikles,

blant annet for å styrke datadrevet journalistikk og gi mer

målrettet brukerinteraksjon. En styrket teknologisk

infrastruktur legger samtidig til rette for bedre analyse og

utvikling av nye digitale tjenester på tvers av konsernet.

Samtidig gjennomføres tiltak for å styrke

inntektsutviklingen gjennom videreutvikling av digitale

abonnementstilbud og en mer effektiv kommersiell

organisering. Dette prioriteres særlig i de svenske

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 24




	Årsrapport 2025

mediehusene, der utviklingen i brukerinntektene har vært

svakere enn i Norge.

Også i annonsemarkedet prioriteres produktutvikling og

innovasjon. Markedet har gjennom 2025 vært preget av

fortsatt tilbakeholdenhet blant annonsørene og sterk

konkurranse fra globale digitale aktører. Konsernets

samlede annonseinntekter ble redusert med 2% i 2025,

drevet av en betydelig nedgang i papirbaserte

annonseinntekter. Det tradisjonelle annonsemarkedet for

papir forventes å fortsette sin strukturelle nedgang, blant

annet som følge av redusert utgivelsesfrekvens og endret

distribusjonsgeografi.

Samtidig øker mediehusenes digitale annonseinntekter, og

den digitale andelen av annonseinntektene økte til 57% i

2025. Som for brukerinntektene, reduseres stadig

sårbarheten knyttet til konsernets papirbaserte inntekter.

En bedring i makroøkonomiske rammebetingelsenr vil

kunne bidra til en mer stabil utvikling i annonsemarkedet

fremover, men konkurranseintensiteten og den

strukturelle forskyvningen mot globale plattformer

forventes å vedvare.

Konsernet har de siste årene gjennomført omfattende

effektiviseringstiltak for å tilpasse virksomheten til

endrede markedsforhold og økende digitalisering av

abonnementene. Gjennom 2025 ble ytterligere

effektiviseringstiltak iverksatt, særlig i den svenske delen

av virksomheten, med bemanningsreduksjoner i både

mediehusene og distribusjonsvirksomheten. Sammen med

strukturelle endringer i distribusjonsnettverket bidro dette

å begrense veksten i kosernets driftskostnader til 2% i

2025. I kombinasjon med fortsatt sterk kostnadsdisiplin gir

de gjennomførte tiltakene en tilpasset kostnadsbase inn i

2026.

Konsernets finansielle stilling er fortsatt solid, med god

likviditet og betydelig finansiell fleksibilitet. Per 8. april

2026 var markedsverdien av konsernets aksjer i Vend 796

millioner kroner. Dette gir Polaris Media et betydelig

strategisk handlingsrom til å videreutvikle konsernets

posisjon i Norge og Sverige gjennom målrettede

investeringer i produktutvikling, teknologi og journalistikk,

med sikte på fortsatt lønnsom digital vekst.

Hendelser etter balansedagen

Den 28. februar 2026 gjennomførte Stampen Media AB

salg av aksjene i Early Bird AB. Salget ga et

regnskapsmessig tap på MNOK 8,6 som innregnes i 2026.

Beslutningen om salg av aksjene ble tatt som en følge av at

distribusjonsavtalen med Early Bird AS avsluttes per 30.

juni 2026.

Folkeinvest AS meldte oppbud 24. mars 2026. Polaris

Media eide 27 % av selskapet. Investeringen

regnskapsføres etter egenkapitalmetoden og hadde en

balanseført verdi på MNOK 6,2 pr 31.12.2025.

Regnskapsmessig tap på MNOK 6,2 innregnes i 2026.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

2025

Bærekraftsrapport


Generelle opplysninger .........................................................................................................	26
Generelle opplysninger (ESRS 2) ......................................................................................	26
Miljømessige forhold .............................................................................................................	38
Klimaendringer (ESRS E1) .................................................................................................	38
Ressursbruk og sirkulærøkonomi (ESRS E5) .....................................................................	53
EU-taksonomien ...............................................................................................................	57
Sosiale forhold .......................................................................................................................	61
Egen arbeidsstyrke (ESRS S1) ...........................................................................................	61
Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2) ....................................................................................	72
Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4) ..............................................................................	76
Styringsmessige forhold ........................................................................................................	83
Forretningsskikk (ESRS G1) ...............................................................................................	83
Vedlegg 1: ESRS-indeks .........................................................................................................	87
Vedlegg 2: Liste over datapunkter som kommer fra annen EU-lovgivning ..........................	89
Vedlegg 3: Erklæring om aktsomhetsvurdering ....................................................................	91
Vedlegg 4: Begrepsoversikt ...................................................................................................	92

Bærekraftsrapport

| Generelle opplysninger |

Miljømessige forhold

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Generelle opplysninger

Generelle opplysninger (ESRS 2)


Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten ................................................	27
Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter .....................................................	27
Strategi, forretningsmodell og verdikjede ............................................................................	27
Visjon og formål ................................................................................................................	28
Redaksjonell plattform .....................................................................................................	28
Bærekraftstrategi .............................................................................................................	28
Verdikjede ........................................................................................................................	29
Interessenter .........................................................................................................................	30
Styrende organer ...................................................................................................................	32
Konsernstyret ...................................................................................................................	32
Revisjonsutvalg .................................................................................................................	32
Konsernledelsen ...............................................................................................................	32
Bærekraftsforhold behandlet av styrende organer .........................................................	32
Integrering av bærekraft i insentivprogrammer ..............................................................	32
Konsernets organisering ........................................................................................................	32
HR-organisering ................................................................................................................	33
Aktsomhetsvurderinger i forbindelse med bærekraft ..........................................................	34
Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering ...............................................	34
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ...................................................................	34
Dobbel vesentlighetsanalyse ................................................................................................	35

ESRS 2




	Årsrapport 2025

Generelt grunnlag for utarbeiding av

bærekraftsrapporten

2024 var det første året Polaris Media utarbeidet en

bærekraftsrapport etter EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) og

ESRS-standarden, i henhold til rapporteringskravene som

er pålagt av den norske regnskapsloven §2-4, og EU-

taksonomien. Årets rapport bygger videre på dette

arbeidet og markerer selskapets andre år med

rapportering i henhold til regelverket.

Rapporten er utarbeidet på samme konsoliderte grunnlag

som konsernets finansielle rapportering, og omfatter

vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i

konsernets egen virksomhet, samt oppstrøms og

nedstrøms i konsernets verdikjede, slik dette er definert i

den doble vesentlighetsanalysen. Der opplysninger

omfatter konsernets oppstrøms eller nedstrøms

verdikjede, vil dette spesifiseres hvor aktuelt. Polaris

Media har ikke benyttet seg av muligheten til å utelate

visse opplysninger om immaterialrett, kompetanse eller

resultater av innovasjon fra rapporteringen.

Opplysninger i forbindelse med særlige

omstendigheter

Tidshorisontene som benyttes i rapporteringen følger av

ESRS 1:

▪ Kort sikt: < 1 år

▪ Mellomlang sikt: 1-5 år

▪ Lang sikt: > 5 år

De fastsatte tidshorisontene reflekterer utviklingstakten i

bransjen og er i tråd med prinsippene i selskapets

finansielle rapportering. Et unntak fra denne

tidshorisontinndelingen er klimarisikoanalysen i E1

Klimaendringer, hvor en annen inndeling er benyttet for å

kartlegge konsernets klimarisiko.

Der informasjon ikke kan måles direkte benyttes

estimater. I disse tilfellene vil opplysninger om kilder til

måleusikkerhet, forutsetninger, begrensninger og

vurderinger i forbindelse med utarbeidelsen av estimatet

beskrives der det er aktuelt for hvert enkelt estimat. Ved

beregning av Scope 3-utslipp i klimaregnskapet og

utarbeidelsen av konsernets klimaomstillingsplan er det

benyttet betydelige estimater. Klimaregnskapet bygger i

stor grad på indirekte kilder ved estimering av utslipp i

verdikjeden, mens klimaomstillingsplanen inneholder

usikkerhet knyttet til effektberegninger av planlagte tiltak

og tidshorisont. Dette er nærmere beskrevet i E1

Klimaendringer.

Prosessen for datainnsamling, sammenstilling og

presentasjon av bærekraftsinformasjon har blitt

fullstendig gjennomgått og oppdatert fra fjorårets

rapportering. En oversikt over endringer i opplysninger og

sammenligningstall presenteres der dette er aktuelt.

Endringene skyldes innhenting av ny og ytterligere

informasjon, uten endring i måleindikatorer eller

metodikk. Eventuelle forskjeller mellom tidligere

rapporterte tall og reviderte tall er forklart der relevant.

Det er ikke identifisert noen vesentlige feil i

bærekraftsopplysninger fra tidligere

rapporteringsperioder.

I tillegg til kravene i ESRS, inkluderer bærekraftsrapporten

opplysninger som stammer fra annen lovgivning, deriblant

åpenhetsloven, Science Based Target initiative for

målsetting, Greenhouse Gas Protocols for klimaregnskap

og EU taksonomien.

I utarbeidelsen av bærekraftsrapporten har Polaris Media

benyttet seg av innfasingsmulighetene fastsatt i «Quick-

fix»-forordningen som ble vedtatt av EU-kommisjonen i

2025, som utsetter implementeringen av enkelte

opplysningskrav i ESRS-standardene. ESRS-indeks gir en

oversikt over de opplysningskravene hvor disse

mulighetene er benyttet.

Strategi, forretningsmodell og verdikjede

Den operasjonelle virksomheten i Polaris Media er inndelt

i fem forretningsområder: Mediehus Norge, Mediehus

Sverige, Trykkeri (Norge), Distribusjon Norge og

Distribusjon Sverige.




	Årsrapport 2025

Figur ESRS 2.2 presenterer produktspekteret innenfor de ulike forretningsområdene

Visjon og formål

Uavhengig journalistikk er en bærebjelke i et

velfungerende demokrati. Polaris Media sin visjon er å

bidra til demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet,

pressefrihet og informasjonsfrihet for fremtiden gjennom

bærekraftig drift av konsernets virksomheter. Dette

utøver Polaris Media gjennom følgende strategiske

hovedpunkter:

▪ Førstevalget for å bli oppdatert og engasjert lokalt og

regionalt

▪ Omstilling til en heldigital fremtid

▪ Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass

▪ Ha en effektiv og bærekraftig forretningsmodell

▪ Fortsatt styrke konsernets posisjon i mediemarkedet

Redaksjonell plattform

Polaris Medias publisistiske virksomhet skal drives på en

måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet,

uavhengighet og integritet i overensstemmelse med

Redaktørplakatens prinsipper. Det er et overordnet mål å

være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv

utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden

nasjonalt.

Bærekraftstrategi

Polaris Medias bærekraftstrategi er definert i strategiske

fokusområder innenfor bærekraft. Fokusområdene er

inndelt i tre nivåer i en bærekraftspyramide, basert på i

hvor stor grad Polaris Media kan bidra til et mer

bærekraftig samfunn.

Figur ESRS 2.3: Bærekraftspyramide

Uavhengig journalistikk og lokalt engasjement

representerer Polaris Medias viktigste bidrag til et

bærekraftig samfunn. Den redaksjonelle virksomheten har

et betydelig samfunnsansvar som går ut over det rent

økonomiske og rettslige ansvaret konsernet har.

Klima og miljø er også et viktig fokusområde innenfor

bærekraft i Polaris Medias bærekraftspyramide. For å

styrke arbeidet med å minimere konsernets fotavtrykk

etablerte Polaris Media i 2024 en omstillingsplan. Planen

har som mål å redusere konsernets klimagassutslipp med

42% innen 2030, sammenlignet med baseåret 2023.

Målene i klimaomstillingsplanen henger tett sammen med

konsernets strategiske fokusområder. Klimaeffekten av




	Årsrapport 2025

ytterligere digitalisering er vesentlig for å nå konsernets

mål om kutt i klimagassutslipp. Omstillingen til en

heldigital fremtid vil også påvirke Polaris Medias

fremtidige produktspekter. Polaris Medias

klimaomstillingsplan er nærmere beskrevet i E1

Klimaendringer.

Polaris Medias bærekraftstrategi underbygger konsernets

overordnede forretningsstrategi, hvor det er tydelige

koblinger mellom konsernets strategiske fokusområder og

Polaris Medias bærekraftspyramide.

Tabell ESRS 2.1: Sammenheng mellom forretnings-

strategi og bærekraftspyramide


FORRETNINGSSTRATEGI (overordnede fokusområder)	BÆREKRAFTPYRAMIDE
Førstevalget for å bli oppdatert og engasjert lokalt og regionalt	▪ Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ▪ Inkludering, mangfold og likestilling
Omstilling til en heldigital fremtid	▪ Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ▪ Personvern og datasikkerhet
Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass	▪ Inkludering, mangfold og likestilling ▪ Attraktiv arbeidsplass
Ha en effektiv og bærekraftig forretningsmodell	▪ Klima og miljø
Styrke vår posisjon i mediemarkedet	▪ Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ▪ Ansvarlig markedsføring ▪ Personvern og datasikkerhet

Verdikjede

Utgangspunktet for å identifisere og beskrive Polaris

Medias verdikjede er konsernets tre forretningsområder:

mediehus, trykkeri og distribusjon. For å kunne

identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter i hele

verdikjeden, inkluderer beskrivelsen av konsernets

verdikjede aktiviteter både oppstrøms og nedstrøms.

Aktivitetene oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden er

begrenset til de aktivitetene og interessentene hvor

konsernet har vesentlig påvirkningskraft, samt der det

foreligger finansiell vesentlighet for konsernet.

Ved definering av aktiviteter og interessenter oppstrøms,

er det tatt utgangspunkt i at konsernets kjernevirksomhet

omfatter levering av digitale tjenester og produksjon,

trykking, og distribusjon av varer. Hoveddelen av

konsernets innkjøpsaktiviteter er anskaffelse av

profesjonelle tjenester, hardware, software, lokaler,

elektrisitet, avispapir, trykkfarge, trykkplater, kjøretøy og

drivstoff. I tillegg er rekruttering en essensiell

oppstrømsaktivitet, da ansatte er den viktigste

innsatsfaktoren for egne operasjoner.

Ved definering av aktiviteter og interessenter nedstrøms,

er det tatt utgangspunkt i at konsernet har betydelig

innvirkning på konsumenter og sluttbrukere i verdikjeden,

gjennom å levere innhold og tjenester til forbrukere i

både Norge og Sverige. Polaris Media har derfor

påvirkningskraft på hvilket innhold/tjeneste/vare som

konsumeres, men ingen påvirkning på hva konsumenten

benytter informasjonen til. Dette er reflektert i

beskrivelsen av verdikjeden, ved å avgrense til konsum av

innhold/tjeneste/vare som nedstrømsaktivitet.




	Årsrapport 2025

Figur ESRS 2.4: Verdikjede

En oversikt over antall ansatte fordelt på konsernets

forretningsområder og geografisk område er presentert i

S1 – Egen arbeidsstyrke.

Interessenter

Polaris Medias visjon og geografiske dekning resulterer i

et stort omfang av interessenter. For å kunne navigere i

det strategiske landskapet, samt forstå konsernets

påvirkningskraft, er innsikt i konsernets interessenter og

deres synspunkter og interesser viktig. Dialog med

interessenter for å identifisere, vurdere og håndtere

vesentlige områder knyttet til konsernets aktiviteter,

produkter og forretningsrelasjoner er sentralt. I tillegg er

dataanalyse et sentralt verktøy for å forstå konsernets

interessenter, blant annet ved at det gir innsikt i hvilke

saker som blir mest lest, samt lesetid på hver enkelt sak.

Dette gir god innsikt i hvilke saker som engasjerer mest i

de enkelte lokalsamfunn, og hva lokalsamfunn og

sluttbrukere er opptatt av. Polaris Media er dedikerte til å

skape verdier for sine interessenter, og erkjenner at tillit

fra lesere og samarbeidspartnere er essensielt for at

selskapet skal lykkes. Dette gjelder Polaris Media

samfunnsoppdrag, så vel som selskapets finansielle og

ikke-finansielle mål.

I 2022 gjennomførte Polaris Media en grundig

interessentanalyse. Alle konsernets virksomhetsområder

var representert i prosjektgruppen, og konsernets mest

vesentlige interessenter relatert til bærekraft ble

identifisert. For å få innsikt i interessentenes synspunkter

og perspektiv ble det initiert til dialog via kanaler som

spørreundersøkelser, intervjuer og dokumentanalyser.

Resultatet fra denne interessentanalysen ble forankret i

konsernledelsen og dannet et viktig grunnlag for

etableringen av Polaris Medias bærekraftstrategi,

beskrevet under Strategi, forretningsmodell og

verdikjede.

I forbindelse med gjennomføringen av den doble

vesentlighetsanalysen i 2024 ble interessentanalysen

oppdatert, med hovedfokus på hvordan omverdenen

påvirker konsernet. Dette med bakgrunn i at den tidligere

interessentanalysen baserte seg på en enkel

vesentlighetsanalyse (hvordan konsernet påvirker

omverden). Nye interessenter ble i 2024 identifisert ut fra

forhold som kan påvirke Polaris Media, og omfatter

myndigheter, mediebransjen og forretningspartnere.

Synspunkter fra interessenter relatert til

bærekraftsperspektivet var i stor grad sammenfallende

med tidligere analyse. Arbeidet med oppdateringen av

interessentanalysen ble gjennomført parallelt med

defineringen av konsernets verdikjede og produktspekter,

og er forankret i konsernets styrende organer.

Innsikten fra interessentanalysen i 2022 og oppdateringen

i 2024 har vært viktig for å sikre at konsernets oppfatning

av vesentlige bærekraftstema er i samsvar med

interessentenes forventninger. I tillegg danner en samlet

analyse av interessentene et bedre grunnlag for å forstå

konsernets påvirkninger, risikoer og muligheter. Med

bakgrunn i grundige interessentanalyser gjennomført i

foregående år, er det ikke involvert ytterligere

interessenter ved oppdatering av vesentlighetsanalysen i

2025. Tidligere analyser har lagt et solid grunnlag, og det

er ikke identifisert vesentlige endringer i interessentbildet

siden 2024.




	Årsrapport 2025

Polaris Media har løpende dialog med interessentene

utover de særskilte initiativene i interessentanalysen. For

eksempel bistår brukermarked mediehusene med

løpende leserundersøkelser, som dekker hele markedet

(også ikke-abonnenter), i tillegg til løpende undersøkelser

på onboarding, årlig kundetilfredshet og exit-survey (kun

abonnenter). Videre har annonseteamene løpende dialog

med annonsekunder via selgere ved direktesalg, samt

undersøkelser og responsgrupper med

annonsekonsumentene for økt innsikt i relevansen av

produktet. For ansatte gjennomføres det

medarbeiderundersøkelser, samt dialog via konsernutvalg

og tillitsvalgte. Det er etablert varslingskanaler både i

Polaris Media Norge og i Stampen Media, hvor ansatte

kan varsle både internt til spesifikke personer i konsernet

og til en ekstern uavhengig part. Polaris Media deltar for

øvrig i bransjeforeninger, regulatoriske diskusjoner og har

løpende dialog med vesentlige leverandører, kunder og

investorrelasjoner, noe som bidrar til innsikt i

interessentenes perspektiver.

Figur ESRS 2.5 presenterer konsernets viktigste

interessenter, de primære metodene for engasjement

med disse interessentene, og deres prioriterte interesser.

Hvilken metode som er benyttet for engasjement med

interessentene avhenger av de ulike interessentenes

direkte og indirekte innflytelse på Polaris Media.

Figur ESRS 2.5: Konsernets viktigste interessenter og deres prioriterte interesser




	Årsrapport 2025

Styrende organer

Figur ESRS 2.6: Oversikt over styrende organer i

Polaris Media

Konsernstyret

Konsernstyret i Polaris Media består av ti medlemmer,

med en kjønnsbalanse på 50/50. Syv styremedlemmer er

aksjonærvalgte og tre er ansattrepresentanter valgt av

konsernets ansatte. Andelen uavhengige aksjonærvalgte

styremedlemmer utgjør 43%.

Konsernstyret er ansvarlig for å definere mål, strategier og

risikoprofil for konsernet. Styret behandler konsernets

strategi løpende, og evaluerer virksomhetens mål,

strategier og risikoprofil årlig. Konsernstyret er også

øverste beslutningsinstans når det kommer til bærekraft.

Implementeringen av CSRD har ført til en utvidelse av

konsernstyrets ansvar, og kompetanse i forbindelse med

håndtering av Polaris Medias påvirkninger, risikoer og

muligheter. Dette kompetansebehovet vurderes dekket

gjennom de ulike styremedlemmenes brede erfaring fra

næringslivet gjennom sine stillinger, verv og styrearbeid i

andre organisasjoner. Styrets kompetanse er også

beskrevet under Konsernstyret. Polaris Medias definerte

bærekraftsrelaterte mål tilknyttet ESRS E1 og konsernets

klimaomstillingsplan er behandlet og godkjent i

konsernstyret. Polaris Media har på konsernnivå ikke

definert noen mål tilknyttet de øvrige vesentlige ESRS-

standardene.

Revisjonsutvalg

Konsernstyret har nedsatt et revisjonsutvalg, bestående

av tre fast møtende aksjonærvalgte styremedlemmer,

hvorav to menn og en kvinne, med bred kompetanse og

ledererfaring fra næringslivet. Revisjonsutvalget er et

saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret.

Det er fastsatt retningslinjer for revisjonsutvalgets mandat

i egen instruks vedtatt av styret. I 2024 ble mandatet

oppdatert til å også omfatte bærekraft. Revisjonsutvalget

overvåker rapporteringsprosesser og internkontroll

innenfor bærekraftsrapportering, herunder etterlevelse

av CSRD og grundig behandling av bærekraftsrapporten

før den godkjennes av styret. I 2024 gjennomførte lederen

av revisjonsutvalget Revisorforeningens

etterutdanningsprogram «Styrets ansvar for

bærekraftsrapportering».

Konsernledelsen

Polaris Medias konsernledelse består av åtte menn (73%)

og tre kvinner (27%). Konsernledelsen er ansvarlig for å

utvikle konsernstrategien sammen med styret, å sette

strategiske målsetninger og måltall, og sørge for

informasjon ut i virksomhetsområdene og

fellesfunksjonene. Konsernsjefen er ansvarlig for at Polaris

Medias risikostyring og internkontroll blir gjennomført,

dokumentert, overvåket og fulgt opp på en forsvarlig

måte. Konsernets CFO har det overordnede ansvaret for

den integrerte årsrapporten, herunder

bærekraftsrapporten. Dette innebærer også et

overordnet ansvar for håndtering av, og tilsyn med,

konsernets vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter. I 2022 gjennomførte CFO Revisorforeningens

etterutdanningsprogram "Akademiet for

bærekraftsrapportering".

Bærekraftsforhold behandlet av styrende organer

Polaris Medias vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter har verken påvirket konsernets strategiske

vurderinger, transaksjoner og risikostyring i

rapporteringsperioden, eller blitt spesifikt behandlet av

konsernets styrende organer utover behandling av den

doble vesentlighetsanalysen. De vesentlige påvirkningene,

risikoene og mulighetene berører sentrale elementer i

konsernets strategi, forretningsmodell og

styringsprinsipper, og inngår i stor grad som en naturlig

del av konsernets etablerte rapporteringslinjer og

risikostyring.

Den integrerte årsrapporten, som inkluderer

bærekraftsrapporten, utgjør konsernledelsens

hovedrapportering til styret. Bærekraftstemaer knyttet til

miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold

adresseres og behandles som en integrert del av øvrige

saker i styrende organer. Konsernledelsen, konsernstyret

og revisjonsutvalget har ansvar for gjennomgang og

oppfølging av tema innenfor sine respektive mandater.

Integrering av bærekraft i insentivprogrammer

På rapporteringstidspunktet er det ingen

bærekraftsrelaterte parametere inkludert i

insentivordninger for medlemmene i konsernets styrende

organer.

Konsernets organisering

Polaris Media er organisert med en desentralisert struktur

der hvert virksomhetsområde har stor grad av autonomi.

Mediehusvirksomheten er organisert som selvstendige

forretningsenheter basert på geografiske regioner, og

trykkeri- og distribusjonsvirksomheten er organisert i

egne enheter. Hver region, selskap og mediehus har

ansvar for egne resultater og frihet til å utvikle og




	Årsrapport 2025

implementere strategier som understøtter konsernets

overordnede mål. Denne organiseringen gir fleksibilitet til

å tilpasse seg lokale markedsbehov, samtidig som

konsernledelsen setter rammer og mål som skal sikre

helhetlig styring og bærekraftig vekst.

Virksomhetsområdene er organisert som egne selskaper

(hoveddatterselskaper), hvor konsernsjef og CFO er

representert i styrene til de fleste av disse. I den norske og

svenske delen av konsernet er det etablert egne

fellesfunksjoner innenfor brukermarked og annonse, som

leverer tjenester til alle mediehus i respektive land. Disse

fellesfunksjonene styres gjennom styringsgrupper ledet av

medlemmer fra konsernledelsen, som sikrer effektiv drift

og en tydelig helhetlig kobling mellom strategiske mål og

de operasjonelle behovene. I tillegg er fellesfunksjonene

PM Teknologi og PM Produkt etablert som felles tjeneste-

og fagmiljø for alle mediehus i konsernet. PM Teknologi

leverer også tjenester til øvrige virksomheter som Polaris

Trykk og Polaris Distribusjon. Disse to fellesfunksjonene er

organisert under morselskapet Polaris Media ASA, og

styres av henholdsvis CTO og CPO, som begge er en del av

konsernledelsen.

Utvalgte øvrige fellesfunksjoner er også organisert i

konsernadministrasjonen i morselskapet Polaris Media

ASA. Både finansiell rapportering og

bærekraftsrapportering for hele konsernet er forankret i

konsernadministrasjonen. I tillegg er et felles

regnskapssenter for alle selskaper i Polaris Media Norge,

samt enkelte øvrige fag- og stabsfunksjoner, lokalisert i

morselskapet.

Figur ESRS 2.7: Konsernets organisering og forretningsområder

HR-organisering

HR-organisasjonen har en sentral rolle i konsernets

bærekraftsarbeid, spesielt med hensyn til rapportering

knyttet til egen arbeidsstyrke. HR er ikke en fellesfunksjon

i konsernet, men ligger ute i den enkelte region/

virksomhetsområde. HR i Polaris Media er organisert med

regionale HR-direktører for Stampen Media, Polaris Media

Midt-Norge, Polaris Media Sør, Polaris Media Vest, Polaris

Media Nordvestlandet og Polaris Media Nord-Norge.

Disse HR-direktørene sitter i de regionale ledergruppene. I

tillegg har Polaris Distribusjon og Polaris Trykk hver sin

HR-sjef med ansvar for egne virksomheter rundt om i

landet. HR-organisasjonen koordineres på tvers av

konsernet av HR-direktør i Polaris Media Midt-Norge

gjennom to ulike samarbeidsforumer. HR-direktørene fra

mediehusene sitter i en felles styringsgruppe, og det er

etablert en koordineringsgruppe som inkluderer

mediehusene, trykkeri- og distribusjonsvirksomheten,

samt personalsjef i Polaris Media ASA.




	Årsrapport 2025

Aktsomhetsvurderinger i forbindelse med

bærekraft

Identifisering og vurdering av konsernets påvirkninger i

forbindelse med den doble vesentlighetsanalysen er en

del av Polaris Medias aktsomhetsvurderinger. Det utføres

forskjellige aktsomhetsvurderinger ved identifiseringen av

påvirkninger, risikoer og muligheter i verdikjeden. I

forbindelse med innføringen av åpenhetsloven i Norge i

2022 ble det etablert en ny prosess for

aktsomhetsvurdering av faktiske og potensielle negative

påvirkninger på menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i leverandørkjeden i tråd med OECDs

retningslinjer. Se vedlegg 3 for erklæring om

aktsomhetsvurdering.

Polaris Media har gjennomført en klimarisikoanalyse, som

inkluderer en scenarioanalyse for å identifisere risikoer.

Denne er omtalt i kapittel E1 Klimaendringer.

Risikostyring og internkontroll med

bærekraftsrapportering

Risikostyring og internkontroll av bærekraftsinformasjon

er et viktig element for å sikre etterlevelse av CSRD. Det er

fortsatt forbedringspotensial knyttet til formalisering av

risikostyring og internkontroll, og økt formalisering er en

viktig ambisjon for 2026. Samtidig har den faktiske

internkontrollen blitt styrket i løpet av året, selv om alle

prosesser enda ikke er fullt formalisert. Som del av andre

års rapportering er blant annet innholdet i datapunktene

og hvilken type informasjon som kreves bedre kjent for

ressursene som er involvert i rapporteringsprosessen.

Dette, sammen med sammenligningstall fra fjoråret,

bidrar til bedre kvalitet og forutsigbarhet i rapporteringen.

I tillegg er det gjennomført en testkjøring med interimstall

for kvantitative data på ESRS S1, noe som bidrar til å

kvalitetssikre prosessene og legge grunnlaget for videre

forbedringer.

De viktigste risikoene som er identifisert i årets

rapporteringsprosess er risikoen for feil som følge av

manuell håndtering av data, utnyttelse av flere systemer

og datakilder, varierende grad av bærekrafts- og

rapporteringskompetanse i organisasjonen, samt risikoen

for manglende fullstendighet.

For å håndtere risikoer bedre, og sikre kvalitet i

rapporteringsprosessen er det utviklet et tett samarbeid

mellom ESG-controller og nøkkelressurser innenfor de

ulike vesentlige bærekraftstemaene på tvers av

konsernets virksomhetsområder. Det er fokus på

kompetanseheving knyttet til bærekraft og rapportering

for alle som er involvert i prosessen i konsernet.

Konsernledelsen fastsetter målsetninger på konsernnivå,

og implementering av tiltak skjer i hvert enkelt

virksomhetsområde eller selskap, ledet av de respektive

nøkkelpersonene. Rapporteringsprosessen overvåkes tett

av både CFO og revisjonsutvalget. Resultatene fra

risikovurdering og internkontroll rapporteres til ledelsen

og revisjonsutvalget, med status på risikoer, kontroller, og

for å sikre god oppfølging av bærekraftsrapporteringen.

Det har blitt avholdt tre møter i revisjonsutvalget dedikert

til gjennomgang og kontroll av denne

bærekraftsrapporten.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter

2024 var det første året der Polaris Media gjennomførte

en dobbel vesentlighetsanalyse i henhold til ESRS-

standarden. Analysen ble gjennomført etter prosessen

beskrevet i Dobbel vesentlighetsanalyse. Den oppdaterte

doble vesentlighetsanalysen for 2025 bygger på fjorårets

analyse. Arbeidet i år har fokusert på å gjennomgå

fjorårets prosess og analyse med formål om å identifisere

forbedringsområder, og kartlegge eventuelle nye forhold

som bør hensyntas og vurderes. Dette har blant annet

omfattet involvering av interne nøkkelressurser innenfor

ulike områder for å sikre at relevante innspill og

refleksjoner er blitt hensyntatt. Samtlige identifiserte

påvirkninger, risikoer og muligheter fra fjorårets analyse

er gjennomgått og revurdert, med særlig vekt på

oppdatering og tydeliggjøring av beskrivelsene.

Tabell ESRS 2.3 viser en oversikt over ESRS-emne, med

tilhørende underemne og del-underemner, som er

vurdert som vesentlige for Polaris Media basert på

oppdatert dobbel vesentlighetsanalyse. Nye tema i årets

analyse er markert med * i tabellen.




	Årsrapport 2025

Tabell ESRS 2.3: Vesentlige ESRS-tema for Polaris Media

Detaljerte beskrivelser av Polaris Medias vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) innenfor hver av

de vesentlige emnene presenteres under «Hvorfor dette

er viktig» i de respektive kapitlene i rapporten.

Konsernets retningslinjer, mål, tiltak og handlingsplaner

knyttet til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

presenteres i hvert enkelt kapittel.

I fjorårets rapport ble ESRS S3 Berørte Lokalsamfunn og

ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere presentert i samme

kapittel, da vesentlige IRO-er innenfor disse standardene

var sammenfallende og ble vurdert å ha tilknytning til

undertema innenfor begge. Etter nærmere vurderinger i

årets analyse, med bakgrunn i innholdet i standarden,

beskrivelsene av temaene, er det vurdert at de vesentlige

IRO-ene i hovedsak er knyttet til S4. S3 er derfor ikke er et

vesentlig tema for Polaris Media i 2025.

Det er ikke gjennomført en formell robusthetsanalyse av

Polaris Medias strategi og forretningsmodell med

utgangspunkt i kravene til vurdering av IRO-ene slik dette

er definert i ESRS. Flere av de identifiserte IRO-ene

berører imidlertid kjerneområder i virksomheten og

inngår i konsernets løpende strategiprosesser og

risikovurderinger.

De vesentlige risikoene og mulighetene vurderes ikke å

medføre vesentlig risiko for justering av den balanseførte

verdien av eiendeler og forpliktelser som er rapportert i

det tilhørende finansregnskapet i løpet av neste

rapporteringsperiode. De gjeldende og forventede

finansielle effektene av identifiserte risikoer og

muligheter er inkludert og vurdert som en del av den

doble vesentlighetsanalysen.

Prosessen for identifisering og vurdering av Polaris Medias

påvirkninger, risikoer og muligheter er gjennomført som

en separat prosess i forbindelse med CSRD-

rapporteringen, og er derfor ikke integrert i konsernets

overordnede risikostyringsprosess. Majoriteten av de

identifiserte IRO-ene er tilknyttet viktige strategiske

fokusområder for konsernet, og er en integrert del av

konsernets virksomhetsstyring.

Dobbel vesentlighetsanalyse

Den doble vesentlighetsanalysen dekker konsernets

aktiviteter i de tre virksomhetsområdene mediehus,

trykkeri og distribusjon, samt oppstrøms og nedstrøms i

verdikjeden. Aktiviteter, forretningsforbindelser,

geografiske områder eller andre faktorer som fører til økt

risiko for negative påvirkninger har fått økt fokus.

Nøkkelpersoner fra forskjellige funksjoner i alle

virksomhetsområder og regioner har vært sentrale i

prosessen med å utvikle og oppdatere den doble

vesentlighetsanalysen. I tillegg har revisjonsutvalget

behandlet analysen, og orientert konsernstyret om

resultater og vurderinger som er gjort.

I 2024 ble det gjennomført en omfattende dobbel

vesentlighetsanalyse i tråd med kravene i ESRS. I 2025 har

Polaris Media bygd videre på denne analysen, der fokuset

har vært å identifisere og analysere eventuelle endrede

forhold, samt å gjennomgå og oppdatere eksisterende

påvirkninger, risikoer og muligheter. Metodikken og de

grunnleggende prinsippene for analysen følger samme

tilnærming som i 2024, men enkelte av stegene har

imidlertid vært mindre omfattende i år da fjorårets

grundige kartlegging fortsatt anses som relevant og

oppdatert. En detaljert beskrivelse av stegene i DMA-

prosessen presenteres i de påfølgende avsnittene.




	Årsrapport 2025

Figur ESRS 2.8: Prosess for gjennomføring av dobbel vesentlighetsanalyse

Steg 1: Forstå konsernets kontekst

Før identifisering av Polaris Medias påvirkninger, risikoer

og muligheter, både i egen virksomhet og i verdikjeden,

ble det gjennomført en verdikjedekartlegging. Polaris

Medias verdikjede er identifisert og beskrevet med

utgangspunkt i konsernets tre forretningsområder;

mediehus, trykkeri og distribusjon, og presenteres under

Verdikjede.

Polaris Medias viktigste interessenter, deres prioriterte

interesser og resultater fra interessentanalysen som ble

gjennomført i 2024 er presentert under Interessenter. Det

har ikke vært ytterligere involvering av interessenter i

gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalysen utover

det som er beskrevet der.

Steg 2: Identifisere og vurdere påvirkninger risikoer og

muligheter

Basert på informasjon fra interessentanalysen og

kartleggingen av konsernets verdikjede, ble det utarbeidet

en liste over identifiserte påvirkninger, risikoer og

muligheter. Konsernets risikoer og muligheter kan oppstå

som følge av påvirkninger eller avhengigheter, og

identifiseringen ble derfor gjennomført etter at

konsernets påvirkninger var kartlagt. Arbeidet ble

gjennomført i arbeidsmøter med grupper bestående av

nøkkelpersoner fra ulike funksjoner innen forskjellige

virksomhetsområder og regioner. De identifiserte IRO-ene

ble koblet til ESRS-emne og tilhørende underemne og del-

underemne. I 2025 ble listen over identifiserte IRO-er fra

fjorårets analyse gjennomgått og vurdert, og nye IRO-er

ble definert basert på endrede forhold og innspill fra

nøkkelressurser.

Hver enkelt påvirkning, risiko og mulighet er vurdert og

scoret basert på en scoring-modell, utledet i henhold til

EFRAG2 Implementation Guidance – Materiality

Assessment. I 2025 er scoringen av samtlige påvirkninger,

risikoer og muligheter revidert og eventuelt oppdatert.

Konsernets påvirkninger vurderes basert på alvorlighet,

omfang og grad av reversibilitet. Alvorlighet refererer til

grad av positiv eller negativ påvirkning, mens omfang

refererer til påvirkningens utstrekning. Grad av

reversibilitet vurderes kun ved negative påvirkninger. Det

benyttes en skala fra en til fem i denne vurderingen. For å

avgjøre hvorvidt en påvirkning er vesentlig eller ikke,

multipliseres gjennomsnittsverdien av alvorlighet, omfang

og grad av reversibilitet med sannsynligheten for at

påvirkningen inntreffer. Denne verdien vurderes deretter

mot fastsatte terskelverdier for påvirkningsvesentlighet.

Finansiell vesentlighet vurderes basert på den aktuelle

risikoens eller mulighetens faktiske eller potensielle

EBITDA-effekt. EBITDA er et av de viktigste finansielle

nøkkeltallene i konsernet, og blir benyttes til øvrige

finansielle vesentlighetsvurderinger. På bakgrunn av dette

vurderes EBITDA som et hensiktsmessig nøkkeltall i

vurderingen av finansiell vesentlighet. I vurderingen

benyttes en skala fra én til tre. Denne verdien

multipliseres med sannsynligheten for at risikoen eller

muligheten inntreffer, og vurderes mot fastsatte

terskelverdier for å avgjøre finansiell vesentlighet.

Steg 3: Beslutte vesentlige ESRS-tema

Scoringen av samtlige påvirkninger, risikoer og muligheter

ble gjennomgått og justert i de samme arbeidsgruppene

som fra steg 2. Den endelige listen over IRO-er ble

konsolidert til en aggregert oversikt over ESRS-emner, og

tilhørende underemner og del-underemner, som ble

vurdert som vesentlig for Polaris Media. De vesentlige

emnene er tilknyttet en vesentlig påvirkning, risiko eller

mulighet i henhold til scoringen beskrevet ovenfor.

Den aggregerte oversikten med vesentlige ESRS-emner

ble gjennomgått og validert i konsernledelsen og

revisjonsutvalget, før den ble behandlet i konsernstyret.

For informasjon om Polaris Medias internkontroll over

bærekraftsinformasjon, se Risikostyring og internkontroll

med bærekraftsrapportering.




	Årsrapport 2025

Figur ESRS 2.9: Resultat av dobbel vesentlighetsanalysen aggregert på ESRS-tema

Oppdatert dobbel vesentlighetsanalyse viser at de samme standardene anses som vesentlige i 2025 som i 2024, med unntak

av S3 som ikke lenger vurderes som vesentlig. Se nærmere beskrivelse om hvorfor under Vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter.

Steg 4: Rapportere og håndtere

Endelig liste over vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter er koblet mot opplysningskrav i ESRS og

tilhørende datapunkter, for å definere omfanget av

rapporteringen. Endrede forhold i vesentlige datapunkt

basert på den oppdaterte doble vesentlighetsanalysen er

vurdert og hensyntatt. En fullstendig liste over vesentlige

opplysningskrav er presentert i ESRS-indeksen.

Arbeidet med å integrere Polaris Medias vesentlige

påvirkninger, risikoer og muligheter i konsernets generelle

styringsprosesser vil skje over tid parallelt med konsernets

modenhet når det kommer til å rapportere

bærekraftsinformasjon etter ESRS. Bærekraftsrelaterte

risikoer vil prioriteres på lik linje som andre

forretningsmessige risikoer.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

| Miljømessige forhold |

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Miljømessige forhold

Klimaendringer (ESRS E1)


Hvorfor dette er viktig .........................................................................................................	39
Konsernets tilnærming og retningslinjer ..............................................................................	40
Klimaomstillingsplan ............................................................................................................	40
Klimamål ...........................................................................................................................	40
Hvordan klimamålene skal oppnås ..................................................................................	42
Konsernets fremdrift med gjennomføring av omstillingsplanen ....................................	45
Finansiering av omstillingen .............................................................................................	45
Innelåste klimautslipp ......................................................................................................	45
Tilpasning av økonomiske aktiviteter i tråd med EU-taksonomien .................................	46
Godkjenning og oppfølging av klimaomstillingsplanen ...................................................	46
Klimaregnskap ......................................................................................................................	47
Polaris Medias klimaregnskap for 2025 ...........................................................................	47
Prinsipper og metodikk i klimaregnskapet .......................................................................	48
Energiforbruk og energimiks .................................................................................................	50
Note 1: Vurdering av scope 3-kategorier ..............................................................................	52

ESRS E1

1 SSP - Shared Socioeconomic Pathways




	Årsrapport 2025

Hvorfor dette er viktig

Klimaendringer er en av de største utfordringene i vår tid,

og har betydning for Polaris Medias virksomhet og

fremtidige utvikling. Polaris Media tar sin del av ansvaret

for å redusere klimagassutslipp, og anser klimaomstilling

som et viktig element for langsiktig verdiskaping. I tillegg

møter konsernet økende forventninger fra lesere,

annonsører og samarbeidspartnere om mer bærekraftige

og klimavennlige løsninger. Polaris Media har satt

klimamål i tråd med forpliktelsene i Parisavtalen. Målene

er forankret i konsernets strategi, og

utslippsreduksjonene forventes i stor grad å komme som

følge av den pågående digitaliseringen og endrede

forbrukerpreferanser. Klimaomstillingen vil i tillegg støttes

av klima- og miljøtiltak både i egen drift og i

leverandørkjeden, beskrevet nærmere i

Klimaomstillingsplan.

Tabell E1.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)

Konsernets påvirkninger på klimaendringer

Polaris Media har påvirkning på klimaendringer gjennom

klimagassutslipp som genereres både gjennom egne

aktiviteter og i verdikjeden knyttet til alle sentrale

virksomhetsområder i konsernet – mediehus, trykkeri og

distribusjon. Trykkeri- og distribusjonsvirksomheten står

for en vesentlig andel av utslippene til konsernet. Dette er

blant annet relatert til papir- og energiforbruk som skjer i

produksjon av trykte produkter, og fossile brennstoff som

forbrukes i distribusjonsleddet. I tillegg genererer

produksjon av redaksjonelt innhold og publisering på

digitale flater klimagassutslipp gjennom energiforbruk,

reiseaktivitet og kjøp av varer og tjenester. Konsernets

klimagassutslipp presenteres i Klimaregnskap for Polaris

Media.

Klimarisikoer som kan få konsekvenser for konsernet

For å identifisere og kartlegge mulige fremtidige

klimarelaterte risikoer og muligheter har Polaris Media

gjennomført en overordnet klimarisikoanalyse på

konsernnivå. I kartleggingen har potensielle og faktiske

risikoer knyttet til både egne aktiviteter samt oppstrøms

og nedstrøms verdikjede blitt vurdert.

Analysen bygger på scenariometodikk og kvalitative

narrativer, og tar utgangspunkt i to klimascenarioer. Det

første beskriver en utvikling der det innføres effektiv

klimapolitikk og målene i Parisavtalen nås (SSP1–2.6 1). Det

andre scenarioet forutsetter manglende klimapolitikk,

med påfølgende omfattende konsekvenser av

klimaendringer (SSP3–7.0). I begge scenariene er det

inkludert vurdering av fysisk risiko, overgangsrisiko,

ansvarsrisiko og gjennomføringsrisiko.

Scenarioene tar for seg fysiske endringer, endrede

forbrukerpreferanser, teknologisk utvikling,

markedsutvikling og regulatoriske endringer. Analysen er

basert på vurdering av geografisk eksponering på

nasjonalt og regionalt nivå, og benytter klimadata og

scenarioer som reflekterer generelle klimaforhold og

politiske rammeverk i disse områdene, uten bruk av mer

detaljerte, lokasjonsspesifikke data. Denne tilnærmingen

gir en overordnet vurdering av klimarelaterte risikoer som

er relevante for konsernets virksomhet og geografiske

tilstedeværelse, samtidig som den tar hensyn til

begrensninger knyttet til datatilgjengelighet og

analyseomfang. Analysen er kvalitativ og narrativ, og ikke

kvantitativt modellert med presise økonomiske

konsekvenser. I tillegg bygger analysen på at det er

usikkerhet knyttet til fremtidig klimapolitikk, teknologisk

utvikling og klimaeffekter.

Analysen resulterte i en bruttoliste over potensielle

klimarelaterte risikoer og muligheter. Disse ble deretter

vurdert for å identifisere hvilke forhold som anses som

vesentlige for Polaris Media, i henhold til metodikk og

scoringmodell beskrevet i ESRS 2. Metodikken inkluderer

vurdering av risikoene og mulighetenes tidshorisont

(varighet), sannsynlighet og omfang. Klimarisikoanalysen

anvender andre tidshorisonter enn de som er definert i

ESRS 1, og følgende tidshorisonter er lagt til grunn:

▪ Kort sikt: 2024-2040

▪ Mellomlang sikt: 2041-2060

▪ Lang sikt: 2061-2100




	Årsrapport 2025

Etter gjennomført DMA har Polaris Media konkludert med

at konsernet er eksponert for én vesentlig klimarelatert

risiko, presentert i tabell E1.1 ovenfor. Det er ikke

identifisert vesentlige eiendeler eller

forretningsaktiviteter som er uforenlige med eller krever

betydelig innsats for å være forenlige med en omstilling til

klimanøytral økonomi, da konsernets omstilling i stor grad

vil være drevet av digital transformasjon.

Klimascenarioene samsvarer med de sentrale

klimarelaterte antakelsene i finansregnskapet, hvor det er

hensyntatt risiko knyttet til lønnsomhet, investeringsnivå

og kostnadsutvikling med betydning for fremtidig

inntjening. Dette sikrer en helhetlig og konsistent

vurdering.

Konsernet har foreløpig ikke gjennomført en

robusthetsanalyse, der virksomhetsstrategi og

forretningsmodell vurderes for motstandsdyktighet mot

identifiserte klimarisikoer.

Konsernets tilnærming og retningslinjer

I slutten av 2025 ble det vedtatt en innkjøpspolicy i

konsernet, som skal implementeres i løpet av 2026.

Policyen gjelder for alle innkjøpsaktiviteter i hele

konsernet og omfatter oppstrøms verdikjede, inkludert

leverandører og deres underleverandører. Den gjelder for

alle geografiske områder der konsernet opererer. Policyen

beskriver hovedprinsippene for gjennomføring av

innkjøpsaktiviteter, og tydeliggjør krav om vurdering av

klima- og miljøavtrykk knyttet til innkjøp. Miljøavtrykket

til aktuelle tilbydere inngår som en del av

vurderingskriteriene ved valg av leverandør.

CFO i Polaris Media ASA eier innkjøpspolicyen og er

ansvarlig for å forvalte og oppdatere den ved behov. Alle

ansatte som er involvert i innkjøpsprosesser i konsernet,

er ansvarlige for å etterleve innkjøpspolicyen og

innkjøpsprosedyren, og øverste ledelse i den enkelte

region eller selskap har ansvar for å sikre at underliggende

selskaper har kompetent personell som sikrer etterlevelse

lokalt. I tillegg omfatter policyen leverandører og deres

underleverandører, som må oppfylle selskapets krav til

bærekraft og etikk.

Klimaomstillingsplan

Det viktigste rammeverket for å sørge for at Polaris Media

kutter klimagassutslipp og tilpasser seg klimaendringene,

er konsernets klimaomstillingsplan. Planen omfatter alle

virksomhetsområdene i konsernet både i Norge og

Sverige, og danner grunnlaget for videre klimaarbeid i

Polaris Media.

Klimaomstillingsplanen ble utarbeidet i 2024, og det var

første gang konsernet offentliggjorde konkrete mål om

utslippskutt og en tiltaksplan for hvordan målene skal nås.

Omstillingsplanens mål og tiltak ble godkjent av

konsernledelsen i desember 2024, og av styret i januar

2025. Konsernets rapportering av klimaomstillingsplanen

tilfredsstiller ikke samtlige rapporteringskrav i ESRS E1

med hensyn til detaljeringsgrad av tiltakene, forventede

drifts- og investeringsutgifter tilknyttet planen, samt

ressursallokering. Klimaomstillingsplanen er likevel et

viktig rammeverk for konsernets arbeid med begrensning

av klimagassutslippene.

Klimaomstillingsplanen bygger på et utgangspunkt der

planlagt klimapolitikk gjennomføres både i Norge og i

resten av verden, samtidig som den teknologiske

utviklingen akselererer. For mediebransjen vil overgangen

fra trykte medier til digitale løsninger fortsette, og innen

siviltrykksegmentet forventes det økt oppmerksomhet på

miljøvennlige løsninger og produktenes klimafotavtrykk.

Videre er det forventet at distribusjon av

netthandelspakker vil øke, samtidig som distribusjon av

trykte medier forventes å falle betydelig.

I løpet av de siste ti årene har etterspørselen etter

papirprodukter falt betydelig, og majoriteten av

mediekonsumet i Norge og Sverige skjer i dag på digitale

plattformer. Digital omstilling har vært en integrert del av

konsernets strategi i mange år, og for å tilpasse seg

markedsutviklingen og styrke konsernet for videre vekst,

har Polaris Media gjennomført flere ulike effektiviserings-

og digitaliseringstiltak.

Konsernet har de seneste årene hatt en betydelig digital

vekst. Ved utgangen av 2025 utgjorde heldigitale

abonnement 75% av konsernets samlede

abonnementsmasse på 657 700 abonnement. Til

sammenligning, ved utgangen av 2020 utgjorde

heldigitale abonnement 43 % av en samlet

abonnementsmasse på 574 000.

Store deler av konsernets klimaomstilling frem mot 2030

vil drives av fortsatt digital transformasjon. Utslippene

knyttet til papirproduktene forventes redusert betydelig,

drevet både av lavere etterspørsel etter produktene og

klimatiltak både i egen drift og i verdikjeden. Samtidig vil

ytterligere digitalisering og større omfang av

dataprosessering, herunder bruk av KI-verktøy, være

faktorer som bidrar til økt "digitalt avtrykk", og dermed –

alt annet likt – øker konsernets klimagassutslipp.

Klimamål

Polaris Media har satt mål om å redusere

klimagassutslippene med 42 % innen 2030, noe som

tilsvarer en reduksjon på 13 112 tCO2e sammenlignet

med basisåret 2023. Det langsiktige målet er å oppnå en

90 % innen 2050, tilsvarende 28 099 tCO2e i forhold til

basisåret 2023. Konsernet driver ikke aktiviteter som gjør

at virksomheten er utelukket fra EUs referanseverdier for

tilpasning til Parisavtalen. Målene er presentert i tabell

E1.2 nedenfor.

2 The Intergovernmental Panel on Climate Change (FNs klimapanel, et vitenskapelig organ som har som sin oppgave å utføre regelmessige

vurderinger og sammenfatninger av kunnskapsstatusen om klima og klimaendringer.)




	Årsrapport 2025

Tabell E1.2: Polaris Medias klimamål


		Kortsiktige mål (2030)		Langsiktige mål (2050)
	Basisår 2023	Prosentvis reduksjon	Utslippsnivå 2030	Prosentvis reduksjon	Utslippsnivå 2050
Scope 1 & 2	3 117 tCO2e	-42%	1 809 tCO2e	-90%	312 tCO2e
Scope 3	28 104 tCO2e	-42%	16 300 tCO2e	-90%	2 810 tCO2e
Total	31 221 tCO2e	-42%	18 109 tCO2e	-90%	3 122 tCO2e

Polaris Medias klimamål skal gi retning for det videre

klimaarbeidet og sikre at klima- og miljøhensyn vektlegges

i viktige strategiske beslutninger. Konsernet har anvendt

metodikken til Science Based Targets Initiative (SBTi) for å

sette klimamål i tråd med en tverrsektoriell utslippsbane

som er forenlig med 1,5°C-målet. Målene er ikke meldt

inn til SBTi for verifisering. Det er fastsatt et samlet

utslippsmål for scope 1 og 2, et eget utslippsmål for scope

3, samt et overordnet mål for reduksjon av totale

klimagassutslipp. Klimamålene gjelder for konsernet som

helhet. Målene er basert på lokasjonsbaserte utslipp for

energiforbruk i scope 2.

Konsolidert klimagassregnskap for 2023 er anvendt som

basisår for omstillingsplan og målsettinger. Klimamålene

følger de samme grensene for scope 1, 2 og 3 som i

klimaregnskapet. Se nærmere opplysninger om

organisatoriske og operasjonelle avgrensninger i

Prinsipper og metodikk i klimaregnskapet. Det foreligger

ingen kjent informasjon som tilsier at eksterne faktorer

påvirker målinger opp mot basisåret. Det forventes

imidlertid en kontinuerlig utvikling i kvaliteten på

datagrunnlag for klimaregnskapet frem mot 2030, noe

som må hensyntas ved analyser av resultatene.

De kortsiktige målene skal sikre at konsernet

opprettholder en utslippsbane som er i tråd med det

langsiktige målet om netto null innen 2050. En 42 %

reduksjon innen 2030 representerer den nødvendige

innsatsen for å holde den globale temperaturøkningen på

linje med 1,5°C-målet. Ved fastsettelse av 42%-målet er

det sett hen til vitenskapelige analyser og modellering fra

IPCC (FNs klimapanel) 2.

Det langsiktige målet skal bidra til at konsernet reduserer

utslipp i tråd med å nå netto null innen 2050. Det betyr at

utslippene skal kuttes betydelig (90 %) og gjenværende

utslipp skal nøytraliseres. Polaris Media har ikke lagt

konkrete planer for hvordan denne nøytraliseringen av

gjenværende utslipp skal skje. Et alternativ er bruk av

klimakreditter i det regulerte karbonmarkedet (som EUs

Carbon Removal Certification Framework (CRDF)). Frem

mot 2030 vil hovedfokuset være å kutte utslipp fra egen

virksomhet og i verdikjeden, mens kompensasjon av

gjenværende utslipp forventes å bli aktuelt på lengre sikt.

Det vil derfor gjennomføres jevnlige vurderinger av

tilgjengelige og relevante metoder for karbonfjerning når

dette blir aktuelt.




	Årsrapport 2025

Hvordan klimamålene skal oppnås

For å nå klimamålene er omstillingsplanen organisert

rundt tre hovedpilarer:

▪ Digital omstilling

▪ Omstilling til utslippsfri distribusjon

▪ Omstilling i leverandørkjeden

For å nå målsettingen om 42 % utslippsreduksjon innen

2030, er det identifisert omstillings- og

effektiviseringstiltak innenfor de tre hovedpilarene. Disse

er oppsummert i figur E1.1 nedenfor.

Figur E1.1: Utslippsreduksjon på 42% innen 2030 (tCO2e)

Viktige forutsetninger for at Polaris Media skal nå

målene

Beregning av forventede effekter av omstilling og tiltak

baserer seg på framskrivinger av opplag og

utgivelsesfrekvens for papiravis og siviltrykk, digital vekst,

planer for utslippsfrie kjøretøy i distribusjon i Sverige og

Norge, samt målsettinger for utslippskutt hos trykkerienes

største leverandører i perioden 2024 – 2030. Det

inkluderer også forventede utslippskutt hos øvrige

leverandører og strengere miljøkrav i innkjøpsprosesser.

Utslippsreduksjonene er avhengig av at omstilling og tiltak

skjer som forventet og i henhold til plan.

Estimeringsusikkerhet

Omstillingsplanen inneholder estimater, og det er

betydelig estimeringsusikkerhet knyttet til

effektberegninger av planlagte tiltak og tidshorisont.

Estimater, forutsetninger og metodikk er nærmere

beskrevet i redegjørelsen for hvert enkelt tiltak nedenfor.




	Årsrapport 2025

Tabell E1.3: Oversikt over forventede omstillingseffekter og tiltak innen 2030, fordelt på scope


Omstilling og tiltak	Forventet effekt (tCO2e)	Utslipps- reduksjon i % av totale utslipp i 2023 (basisår)	Gjenværende utslippsnivå 2030

Reduksjon av klimagassutslipp i scope 1 og 2
Omstilling til utslippsfri distribusjon i Sverige	-1 308
Sum netto reduksjon av utslipp i scope 1 og 2	-1 308	-42%	1 809
Reduksjon av klimagassutslipp i scope 3
Redusert volum papiraviser og siviltrykk (redusert forbruk avispapir og andre innsatsfaktorer trykkeri + reduksjon antall kjørte kilometer distribusjon)	-10 216
Effekt av digital vekst og økt bruk av digitale tjenester, herunder dataprosessering	+1 134
Overgang til utslippsfri distribusjon i last mile* i Norge	-823
Utslippskutt hos hovedleverandører til trykkeri	-896
Reduksjon i utslipp knyttet til øvrige innkjøp	-1 003
Sum netto reduksjon av utslipp i scope 3	-11 804	-42%	16 300
Sum netto utslippsreduksjon, scope 1, 2 og 3	-13 112	-42%	18 109

* Last mile: Sisteledd distribusjon fra terminal/hub til sluttbruker. Tiltaket omfatter foreløpig ikke distribusjon fra trykkeri til terminal/hub

eller mellom terminaler.

Scope 1 og 2

Utslippsfri distribusjon i Sverige

I distribusjonsvirksomheten i Sverige (VTD) er

ruteoptimalisering og valg av miljøvennlige

transportløsninger sentralt for å redusere påvirkningen på

det ytre miljø. Virksomheten benytter egne biler, varebiler

og sykler, og det er lagt opp til en løpende utskifting av

kjøretøy til fossilfrie alternativer. Målet er å øke andelen

fossilfrie eller utslippsfrie kjøretøy tilpasset

distribusjonsvirksomheten. Hver kjøretøytype vurderes

med tanke på optimalisering i distribusjonsrundene, med

mål om å skape en så tilpasset kjøretøyflåte som mulig

både for distributørens arbeidsmiljø og for miljøaspektet.

Overgangen til fossilfrie kjøretøy forventes å redusere

direkte utslipp (scope 1) betydelig, mens indirekte utslipp

(scope 2) vil øke noe som følge av økt elektrisitetsforbruk

til elektriske kjøretøy. Den totale utslippsreduksjonen er

estimert til 1 308 tCO2e innen 2030, inkludert effekten av

redusert kjørelengde som følge av færre

papiravisabonnenter, og den forventede økningen i scope

2-utslipp.

Scope 3

Scope 3-utslipp, som omfatter indirekte klimagassutslipp,

utgjør den klart største andelen av Polaris Medias totale

utslipp. Disse utslippene genereres i konsernets

oppstrøms- og nedstrøms verdikjede. Innkjøp av varer og

tjenester til konsernets trykkeri- og

distribusjonsvirksomheter utgjør en betydelig andel av

utslippene, i tillegg til vesentlige scope 3-utslipp i

mediehusene. Polaris Media har ikke direkte kontroll over

disse utslippene, men kan påvirke dem gjennom å stille

krav til leverandører og andre interessenter i verdikjeden,

samt ved å prioritere hvilke typer innkjøp som

gjennomføres. For å nå klimamålene knyttet til scope 3 er

det avgjørende med en fortsatt digital omstilling av egen

virksomhet, samt forbedringer hos aktørene i konsernets

verdikjede, særlig i oppstrømsleddet. Måloppnåelsen vil i

stor grad avhenge av tempoet i den digitale

transformasjonen de kommende årene.

3 Tilsvarende effekt på distribusjonsvirksomheten i Sverige ligger i scope 1. Distribusjonen i Norge skjer primært gjennom kjøp av tjenester

fra selvstendige oppdragstakere (SO), og klassifiseres dermed som scope 3.

4 Konsernets totale utslippsnivå knyttet til digitale tjenester dividert på antall digitale abonnenter

5 Last mile: Sisteledd distribusjon fra terminal/hub til sluttbruker. Tiltaket omfatter foreløpig ikke distribusjon fra trykkeri til terminal/hub

eller mellom terminaler.




	Årsrapport 2025

Digital vekst og redusert volum papiraviser og siviltrykk

I klimaomstillingsplanen forutsettes det at den digitale

transformasjonen i mediebransjen fortsetter med

uforminsket styrke frem mot 2030. Polaris Media

forventer en fortsatt betydelig reduksjon i etterspørselen

etter trykte produkter, inkludert både egne papiraviser,

eksterne aviser som trykkes i konsernets trykkerier, samt

siviltrykk. Denne utviklingen forventes å bidra til betydelig

reduksjon i scope 3-utslippene i mediehusene,

distribusjonsvirksomheten i Norge 3 og i trykkeriene.

Basert på konsernets langsiktige prognoser er det

estimert en utslippsreduksjon på 10 216 tCO2e innen

2030, knyttet til redusert volum av papiraviser og

siviltrykk. Reduksjonen inkluderer effekter i

trykkerivirksomheten, som lavere volum av direkte

innsatsfaktorer som avispapir, trykkfarge og trykkplater,

samt et generelt redusert aktivitetsnivå. I

distribusjonsvirksomheten i Norge forventes redusert

antall kjørte kilometer, og dermed drivstofforbruk.

Reduksjonen utgjør 36% av konsernets samlede scope 3-

utslipp i basisåret 2023. Langtidsprognosene som ligger til

grunn for beregningen, er de siste oppdaterte interne

volumprognosene for konsernets papirprodukter da

omstillingsplanen ble utarbeidet høsten 2024. Prognosene

tar utgangspunkt i den generelle forventede

markedsutviklingen for papiraviser og siviltrykk, justert for

lokale og regionale forhold, inkludert strategi for hvert

enkelt mediehus, trykkeri og distribusjonsselskap. De

samme prognosene ligger til grunn i konsernets øvrige

strategiske arbeid og der det er relevant i den finansielle

rapporteringen, blant annet i årlige

nedskrivningsvurderinger (jf. omtale i Note 14 i

konsernregnskapet for 2025).

Ved beregning av utslippseffektene er utslippsfaktorene

holdt uendret fra klimagassregnskapet for 2023. Det betyr

at effekten på 10 216 tCO2e ikke inkluderer overgang til

utslippsfrie kjøretøy i distribusjon eller fremtidige

forbedringer hos leverandørene. Overgang til utslippsfri

distribusjon og forbedringer hos leverandørene er skilt ut

som egne tiltak med egne effektberegninger, og beskrives

nærmere nedenfor.

I tråd med konsernets strategi, er det lagt til grunn vekst i

antall digitale abonnenter og økt bruk av mediehusenes

digitale innhold. Samtidig forventes økt bruk av

konsernets egne digitale tjenester, inkludert KI-baserte

løsninger og andre tjenester som krever betydelig

datakraft. Denne økte digitale aktiviteten vil sannsynligvis

føre til økte klimagassutslipp innen scope 3. Polaris Media

har estimert denne økningen til 1 134 tCO2e i perioden

frem til 2030. Beregningen bygger på forventet vekst i

både lesernes bruk av digitalt innhold og konsernets egen

bruk av digitale tjenester. Det er estimert en digital

utslippsintensitet 4 per digitale abonnent i basisåret 2023,

og denne intensiteten er modellert til å øke i takt med

forventet økt digital bruk per abonnent og økt intern bruk

av digitale tjenester. Det er imidlertid betydelig grad av

usikkerhet knyttet til dette estimatet, og Polaris Media

jobbe videre med å videreutvikle estimatet i takt med

forbedret datakvalitet og innsikt i utslipp knyttet til

digitale tjenester.

Overgang til utslippsfri distribusjon (last mile 5) i Norge

Distribusjonsvirksomheten i Norge, Polaris Distribusjon,

består av fem regionale selskaper som distribuerer

papiraviser for både egne og eksterne mediehus, i tillegg

til netthandelspakker gjennom Helthjem-nettverket. I

motsetning til den svenske distribusjonsvirksomheten,

hvor budene er ansatt i virksomheten og kjøretøyene eies

eller leies av VTD, skjer sisteledds-distribusjonen (last

mile) i Norge hovedsakelig gjennom kjøp av tjenester fra

eksterne, selvstendige oppdragstakere.

Polaris Distribusjon har oppfordret

sisteleddsdistributørene til å benytte utslippsfrie kjøretøy,

og har kommunisert mål om utslippsfri distribusjon i de

store byene innen 2026, samt i øvrige områder innen

2029. Det er etablerte miljøkrav i standardavtaler som

inngås med leverandører, og for å fremskynde

overgangen til utslippsfrie kjøretøy hos leverandørene

arbeides det med utvikling av incentivordninger. Basert på

disse forutsetningene er det estimert en

utslippsreduksjon på 823 tCO2e, i tråd med antakelsen om

at «last mile»-distribusjonen vil foregå med utslippsfrie

transportmidler innen 2030. Beregningen av

utslippseffekten er basert på estimert rutestruktur og

distribusjonsfrekvens i 2030, utledet fra konsernets

langtidsprognoser.

Tiltaket omfatter foreløpig ikke langtransport fra trykkeri

til terminal eller distribusjonshub, eller transport mellom

terminaler og hubber. Derfor ligger det fortsatt et

resterende scope 3-utslipp på 1 070 tCO2e knyttet til den

norske distribusjonsvirksomheten i

klimaomstillingsplanen.

Utslippskutt hos hovedleverandører til trykkeri

Flere av de største leverandørene til trykkerivirksomheten

har offentliggjort klimamål med kortsiktige ambisjoner

som skal nås innen 2030. Ambisjonsnivå og basisår

varierer mellom leverandørene. Basert på deres

kommuniserte målsettinger er det beregnet en forventet

utslippsreduksjon på 896 tCO2e knyttet til innkjøp fra

disse leverandørene. Estimatet er basert på utslippsnivået

i 2023 og leverandørenes forventede utslippsreduksjoner.

Reduksjon i utslipp knyttet til øvrige innkjøp

For å redusere utslipp knyttet til innkjøpte varer og

tjenester er et viktig tiltak å vektlegge miljøhensyn ved

innkjøp i større grad. Innkjøpspolicyen fungerer som et




	Årsrapport 2025

viktig virkemiddel i dette arbeidet. I tillegg forventes en

generell forbedring hos konsernets leverandører,

uavhengig av innkjøpspolicyen, som følge av pågående

arbeid med å redusere klimagassutslipp.

I klimaomstillingsplanen er det inkludert en forventet

utslippsreduksjon på 1 003 tCO2e knyttet til bedre

innkjøpspraksis og generell forbedring hos leverandørene.

Estimatet er skjønnsmessig fastsatt basert på en kvalitativ

og kvantitativ vurdering av utslippsnivået knyttet til

innkjøp av varer og tjenester i basisåret 2023, ekskludert

utslipp knyttet til hovedleverandører til

trykkerivirksomheten.

Konsernets fremdrift med gjennomføring av

omstillingsplanen

Etter ett års gjennomføring av klimaomstillingsplanen kan

konsernet rapportere om fremdrift og observerte

effekter. Klimagassregnskapet for 2025 viser en total

utslippsreduksjon på 25% sammenlignet med 2023. I

tillegg til reduksjonen sammenlignet med basisåret 2023,

viser klimagassregnskapet for 2025 en reduksjon på 8%

sammenlignet med 2024. Se Klimaregnskap for nærmere

redegjørelse. Dette viser at tiltakene i omstillingsplanen

gir ønsket effekt, og at konsernet har god progresjon mot

å nå sine klimamål, hvor målet for scope 1 og 2 allerede er

oppnådd. Nedenfor følger en oppdatering på

gjennomførte tiltak i perioden og deres oppnådde

effekter, som utgjør de viktigste faktorene bak

utslippsreduksjonene.

Scope 1 og 2

Scope 1 og 2 utslipp er redusert med 17% sammenlignet

med 2024, og 47% sammenlignet med 2023. Denne

betydelige nedgangen skyldes hovedsakelig redusert

aktivitet både i Norge og Sverige.

▪ Scope 1 Norge: Nedgangen i Norge skyldes færre kjørte

kilometer for ansatte og egne kjøretøy i Distribusjon

Norge, og lavere direkteutslipp fra trykkeriene.

▪ Scope 1 Sverige: I Sverige har både Stampen Media og

VTD redusert drivstofforbruket, med størst reduksjon i

VTD. Overgangen til fossilfrie kjøretøy i VTD har gått

raskere enn planlagt. Denne raskere overgangen skyldes

både en mer effektiv utskifting av eldre kjøretøy, og en

reduksjon i antall kjøretøy som følge av endringer i

distribusjonsbehov og færre papiravisabonnenter. Ved

utgangen av 2025 besto kjøretøyflåten av nærmere 80%

kjøretøy som ikke drives av fossile brensler, hvorav 75%

av disse var utslippsfrie kjøretøy. Arbeidet med å øke

andelen fossilfrie og utslippsfrie kjøretøy vil fortsette.

▪ Energiforbruk: Scope 2-utslippene har samlet sett gått

ned, drevet av redusert energiforbruk i konsernet.

Elektrisitetsforbruket er redusert med 2 076,6 MWh, og

fjernvarmeforbruket med 354,5 MWh, hovedsakelig

som følge av redusert aktivitet i trykkeriene. Dette har

bidratt til en nedgang i scope 2-utslipp på 14%

sammenlignet med 2024, og 34% sammenlignet med

2023.

Scope 3

▪ Digital vekst og redusert volum papiraviser og

siviltrykk: Forbruket av innkjøpt avispapir og øvrige

innsatsfaktorer i trykkerivirksomheten har gått

betydelig ned, drevet av redusert produksjonsvolum

både for konsernets mediehus og eksterne papiraviser,

samt redusert volum innen siviltrykk. I Norge er

innkjøpt avispapir redusert med 34% i 2025

sammenlignet med 2024, og 57% sammenlignet med

2023. I Sverige er tilsvarende reduksjoner henholdsvis

22% og 45%. Dette er den viktigste årsaken til

utslippskuttene i scope 3 for 2025, og bidrar særlig til

reduksjonen i kategori 1 og 12.

Finansiering av omstillingen

En betydelig del av utslippskuttene oppnås som en positiv

følge av konsernets digitale transformasjon som

gjennomføres for å møte markedets utvikling og

etterspørsel. Investeringer i teknologi og digital

produktutvikling knyttet til denne transformasjonen er

planlagt uavhengig av tiltak for utslippskutt, men er

sentrale for konsernets forretningsstrategi.

Overgangen til utslippsfri distribusjon medfører

investeringer og økte driftskostnader. Foreløpige

beregninger i VTD indikerer at en overgang til fossilfri

bilpark vil øke årlige leasingkostnader med omtrent

MNOK 10,2. Samtidig vil utskiftningen av fossildrevne

(eldre) kjøretøy med nye elektriske kjøretøy gi betydelige

besparelser i drivstoff- og reparasjon/

vedlikeholdskostnader, estimert til omtrent MNOK 8,9.

Netto økning i årlige kostnader i VTD anslås dermed til

omtrent MNOK 1,3. Estimatene er basert på dagens

flåtestørrelse, og en eventuell reduksjon i antall kjøretøy

vil kunne redusere den estimerte kostnadsøkningen.

I budsjettet for 2025 ble det avsatt MNOK 2,4 til

investeringer knyttet til elbiler i last-mile, inkludert elbil-

ladere, utstyr, infrastruktur og insentiver til SO med mer. I

løpet av 2025 har det imidlertid vært begrenset bruk av

disse midlene. Det må gjennomføres nærmere

utredninger av investeringsbehovet på lang sikt for å

oppnå mer presise estimater.

Ytterligere konkretisering og tallfesting av de langsiktige

investeringene som er relevante for

klimaomstillingsplanen er et forbedringspunkt i videre

arbeid med omstillingsplanen de kommende årene.

Innelåste klimautslipp

Som en del av vurderingen av konsernets evne til å nå sine

klimamål, er potensielle innelåste utslipp knyttet til

eksisterende virksomhet vurdert. Konsernets

hovedaktiviteter omfatter produksjon av redaksjonelt

innhold, trykkerivirksomhet, samt distribusjon av aviser

og pakker. Aktivitetene innenfor de ulike

virksomhetsområdene har varierende grad av

karbonintensitet, hvor trykkerier og distribusjon

representerer de mest utslippsintensive delene av

konsernet. De viktigste kildene til innlåste

klimagassutslipp er energiforbruket til trykkerimaskiner,




	Årsrapport 2025

produksjon av innsatsfaktorer til trykkerivirksomheten,

oppvarming av lokaler og distribusjon med eksisterende

fossildrevne kjøretøy.

Digital omstilling er kjernen i Polaris Medias

klimaomstillingsplan. Konsernet vil likevel tilby

papirprodukter til sluttbrukere så lenge dette er

økonomisk bærekraftig. Dersom etterspørselen etter

papiraviser og reklametrykk de neste fem årene

overstiger forutsetningene i omstillingsplanen, kan dette

medføre en moderat risiko for forsinket utslippsreduksjon

dersom kompenserende tiltak ikke iverksettes. Risikoen er

knyttet til innelåste utslipp i trykkerivirksomheten, da

alternative produksjonsmetoder med lavere

karbonavtrykk (f.eks. digitaltrykk i stedet for dagens

offset-teknologi) per i dag ikke anses som effektive nok til

å kunne produsere hele volumet. I tillegg til selve

trykkeriprosessen, vil det være innelåste utslipp knyttet til

produksjonen av innsatsfaktorer som avispapir,

trykkplater og trykkfarge, selv om disse utslippene

forventes å reduseres som følge av at konsernets

hovedleverandører til trykkeriene målrettet jobber for å

minimere karbonavtrykket til innsatsfaktorene.

For distribusjonsvirksomheten vurderes risikoen for at

innelåste utslipp skal hindre konsernets måloppnåelse

innen 2030 som lav. Restlevetiden på eksisterende

fossildrevne kjøretøy tilsier at disse uansett skal byttes ut

med nye kjøretøy i løpet av den kommende

femårsperioden. Disse vil da bli byttet ut med fossil- eller

utslippsfrie kjøretøy.

Når det gjelder det langsiktige målet om netto nullutslipp

innen 2050, vurderes risikoen mht. innelåste utslipp som

meget lav.

Tilpasning av økonomiske aktiviteter i tråd med EU-

taksonomien

Polaris Media har ikke etablert konkrete mål eller

investeringsplaner for å tilpasse sine økonomiske

aktiviteter til kriteriene i EUs taksonomiforordning.

Konsernet vurderer alle nye regulatoriske krav og

potensielle strategiske tilpasninger løpende.

Godkjenning og oppfølging av

klimaomstillingsplanen

Klimaomstillingsplanen er utarbeidet gjennom en prosess

på tvers av konsernets virksomhetsområder. Våren 2024

ble det gjennomført et grundig forarbeid, hvor

klimaregnskapet ble analysert for å gi innsikt i og

forståelse av Polaris Medias utslipp. Deretter ble tiltak og

effekter av planlagt og forventet omstilling identifisert i

samarbeid med de enkelte virksomhetsområdene i

konsernet.

CFO har vært konsernledelsens representant i arbeidet

med omstillingsplanen, og har vært kontinuerlig involvert

gjennom hele prosessen. Konsernledelsen som helhet har

bidratt i sentrale vurderinger og tatt de endelige

beslutningene om ambisjonsnivået for klimamålene og

innretting av tiltak. Revisjonsutvalget har blitt løpende

orientert om status på arbeidet med

klimaomstillingsplanen. Styret godkjente konsernets

klimamål og tiltakene i omstillingsplanen i januar 2025.

Eksterne interessenter har ikke vært involvert i

fastsettelsen av konsernets klimamål.

Klimaarbeidet og oppfølgingen av omstillingsplanen følger

de samme styringslinjene som resten av konsernets

prosesser. Hvert enkelt virksomhetsområde har ansvar for

sine utslipp, og får gjennom klimaregnskapet innsikt i

utslippsnivåer og sine største utslippskilder. De enkelte

datterselskapene har frihet til å utforme og iverksette

lokale tiltak som bidrar til oppnåelse av konsernets

overordnede klimamål.

For å styrke dette arbeidet ansatte konsernet i 2024 en

ESG-controller med overordnet ansvar for oppfølging av

klimaomstillingsplanen. For å sikre gjennomføring av tiltak

og aktivt arbeid med omstillingsmålene er det etablert et

tett samarbeid mellom ESG-controller og nøkkelpersoner

på tvers av virksomhetsområdene.

Styret vil i forbindelse med årsrapporteringer fremover

evaluere måloppnåelse i klimaomstillingsplanen og

vurdere behovet for justeringer.




	Årsrapport 2025

Klimaregnskap

Polaris Medias klimaregnskap for 2025

Tabell E1.4: Klimaregnskap 2025

Enhet: tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e)


	Retroperspektiv					Milepæler og målår
	Basisår (2023)	Samme nligning (2024)	2025	Endring i prosent fra 2023	Endring i prosent fra 2024	2030	2050	Årlig % mål / basisår
Klimagassutslipp – scope 1
Brutto klimagassutslipp scope 1	2 181	1 272	1 043	-52%	-18%
Prosentdel av klimagassutslipp fra regulerte ordninger for handel med utslippskvoter (%)	0%	0%	0%	0%	0%
Klimagassutslipp – scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp	936	719	615	-34%	-14%
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp	7 182	7 671	5 856	-18%	-24%
Sum scope 1 og scope 2 (lokasjonsbasert)	3 117	1 991	1 658	-47%	-17%	-42 %	-90 %
Vesentlige klimagassutslipp – scope 3
Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3 (lokasjonsbasert)	28 104	23 342	21 617	-23%	-7%	-42%	-90%
1 Innkjøpte varer og tjenester	18 172	13 523	11 980
2 Kapitalvarer	1 110	899	1 257
3 Drivstoff og energirelaterte aktiviteter ikke omfattet av scope 1 eller 2	1 174	836	678
4 Oppstrøms transport og distribusjon	984	810	799
6 Forretningsreiser	714	702	688
8 Oppstrøms leide eiendeler	2 705	2 767	2 463
9 Transport og distribusjon av solgte produkter	3 065	3 679	3 681
11 Bruk av solgte produkter	14	16	17
12 Sluttbehandling av solgte produkter	167	110	55
Samlede klimagassutslipp	31 221	25 332	23 275	-25%	-8%	-42 %	-90 %
Samlede klimagassutslipp lokasjonsbaserte	31 221	25 332	23 275
Samlede klimagassutslipp markedsbaserte	37 467	32 284	28 516

Klimaregnskapet inkluderer følgende klimagasser som er konvertert til CO2-ekvivalenter: CO2 (karbondioksid), CH4 (metan),

N20 (lystgass), HFK (hydrofluorkarboner), PFK (perfluorkarboner), SF6 (svovelheksafluorid) og NF3 (nitrogentrifluorid).

Tabell E1.5: Klimagassintensitet per nettoinntekt


Klimagassintensitet per nettoinntekt	2025	2024	Prosentvis endring
Lokasjonsbaserte samlede klimagassutslipp (tCO2e) per nettoinntekt (NOK millioner)	6,37	7,04	-9,5%
Markedsbaserte samlede klimagassutslipp (tCO2e) per nettoinntekt (NOK millioner)	7,81	8,97	-12,9%

Tallene er basert på sum driftsintekter i konsolidert finansregnskap, på henholdsvis 3 598 millioner NOK for 2024, og 3 651

millioner NOK for 2025.

6 Distribusjonen i Sverige skjer ved bruk av egeneide eller leasede kjøretøy, som kontrolleres av konsernet. Distribusjonen i Norge skjer

primært ved kjøp av eksterne tjenester (selvstendige oppdragstakere). Utslippene knyttet til den norske distribusjonen inngår derfor i det

alt vesentligste i scope 3. Utslippene knyttet til de få egeneide eller -kontrollerte kjøretøyene i den norske distribusjonsvirksomheten er

inkludert i scope 1.




	Årsrapport 2025

Tabell E1.6: Biogene utslipp - TIlleggsrapportering av klimagassutslipp utenfor scope

Enhet: tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e)


Biogene utslipp (kun CO2)	2025	2024	Prosentvis endring
Scope 1 - Biodrivstoff	345	430	-20%
Scope 2 - Fjernvarme	180	334	-46%
Scope 3 - Biodrivstoff	304	379	-20%
Samlede biogene utslipp	829	1 143	-27%

Konsernet har en begrenset andel indirekte klimagassutslipp som stammer fra nedbryting eller forbrenning av biomasse. Aktiviteter som

bidrar til biogene utslipp er primært forbruk av HVO som drivstoff (scope 1 og 3), samt bruk av fjernvarme som inneholder biomasse (scope

2). I samsvar med gjeldende rapporteringsstandarder er biogent CO2 skilt ut fra fossilt CO2 og øvrige klimagasser, og rapporteres separat og

utenfor scopene for de respektive aktivitetene.

Prinsipper og metodikk i klimaregnskapet

Rapporteringsstandarder

Polaris Medias rapportering på klimagassutslipp er

utarbeidet i henhold til Greenhouse Gas Protocol

Corporate Standard (GHG-protokollen) og

rapporteringskravene i ESRS E1.

Organisatorisk avgrensning

Konsernet anvender operasjonell kontroll som

konsolideringsprinsipp. Dette innebærer at

klimaregnskapet inkluderer 100 % av utslipp fra

operasjoner der konsernet har operasjonell kontroll,

uavhengig av eierandel, herunder alle heleide selskaper

og datterselskaper der Polaris Media ASA har

beslutningsmyndighet over drift. Regnskapet omfatter

konsernets operative enheter i Norge og Sverige,

inkludert trykkeri, distribusjon og redaksjonell virksomhet.

Operasjonell avgrensning

Klimaregnskapet omfatter i) direkte utslipp fra egen drift

(scope 1), ii) indirekte utslipp fra innkjøpt energi (scope 2)

og iii) andre indirekte utslipp i konsernets oppstrøms og

nedstrøms verdikjede (scope 3). Omfanget av rapporterte

klimagasser følger GHG-protokollen og omregnes til

globalt oppvarmingspotensial, uttrykt i CO2-ekvivalenter

(CO2e), etter siste tilgjengelige omregningsverdier gitt av

IPCC. Nedenfor følger en kvalitativ redegjørelse for hvilke

aktiviteter som genererer konsernets klimagassutslipp i de

tre scopene. Utslippstallene i hvert scope er presentert i

tabell E1.4.

Scope 1 – Direkte utslipp

Omfatter utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av

virksomheten. For Polaris Media består utslippene i scope

1 i all hovedsak av forbrenning av drivstoff i egne kjøretøy

i distribusjonsvirksomheten i Sverige 6.

Scope 2 – Indirekte utslipp fra innkjøpt energi

Omfatter utslipp som oppstår ved produksjon av

elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling eller damp som

virksomheten kjøper og forbruker. Utslippene skjer hos

energileverandøren, men tilskrives Polaris Media som

sluttbruker. For Polaris Media består utslippene i scope 2

hovedsakelig av elektrisitetsforbruk til drift av konsernets

trykkerimaskiner og oppvarming og kjøling av lokaler.

Scope 3 - Andre indirekte utslipp

Omfatter øvrige indirekte utslipp som oppstår som følge

av virksomhetens aktiviteter, men som finner sted hos

andre aktører i verdikjeden. Dette inkluderer blant annet

utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester, transport

og distribusjon, forretningsreiser, samt bruk og avhending

av solgte produkter. Alle vesentlige utslippskategorier i

scope 3 er inkludert. Utslippene i scope 3 er i all hovedsak

knyttet til konsernets oppstrøms verdikjede.

Beregningsprinsipper

Klimaregnskapet for Polaris Media skal fungere som et

effektivt styringsverktøy internt og det skal gi brukerne av

regnskapet best mulig innsikt i konsernets klimafotavtrykk

og klimaarbeid. For å oppnå dette tilstreber konsernet

høy grad av fullstendighet i klimaregnskapet. Det benyttes

flere datakilder og tilhørende beregningsmetoder ved

utarbeidelsen av klimaregnskapet.

Datakilder

Utslippsberegningene i klimaregnskapet bygger på

primære og sekundære datakilder:

▪ Primærdata omfatter aktivitets- og/eller utslippsdata

innhentet direkte fra virksomhetsområdene i konsernet

eller fra leverandørkjeden. I klimaregnskapet betraktes

primærdata som kvantifiserte fysiske mengdedata fra

konsernets aktiviteter, som for eksempel forbruk av

avispapir (kg), drivstoff (liter) og elektrisitet (kWh), samt

kjørelengde i distribusjon (km). For vesentlige områder

som trykkeri og distribusjon benyttes LCA-spesifikk data

for å øke presisjonen.

▪ Sekundærdata er estimerte eller beregnede data basert

på økonomiske regnskapstall (spend-data). Dette

inkluderer for eksempel stipulert elektrisitetsforbruk på

lokasjoner hvor det ikke er tilgang på måleravlesning

eller utslippsberegninger basert på regnskapsmessige

kostnader.




	Årsrapport 2025

Konsernets klimagassutslipp i scope 1 og 2 i 2025 er i all

hovedsak beregnet basert på primærdata. For scope 3

utslipp er 36% beregnet basert på primærdata, og 64%

beregnet basert på sekundærdata.

Beregningsmetodikk

Aktivitets- og regnskapsdata omregnes til klimagassutslipp

gjennom to komplementære beregningsmetoder:

▪ Aktivitetsbasert metode benyttes for Scope 1 og 2,

samt vesentlige deler av Scope 3. Klimapåvirkningen

beregnes ved å multiplisere primærdata (f.eks. kWh

eller liter) med spesifikke utslippsfaktorer (f.eks.

leverandørspesifikke utslippsdata)

▪ Spend-basert metode benyttes for indirekte

verdikjedeutslipp der aktivitetsdata ikke er tilgjengelig.

Utslipp estimeres fra konsernets regnskapsdata ved

bruk av en miljøutvidet input-output-modell som

estimerer klimaavtrykk per krone brukt på varer og

tjenester. Alle brutto klimagassutslipp omregnes til

globalt oppvarmingspotensial (CO2-ekvivalenter) etter

IPCC. Karbonkreditter, fjerning eller annen nettoføring

av utslipp er ikke inkludert.

Beregningsmetodikken som er anvendt i klimaregnskapet

er oppsummert i tabell E1.7 nedenfor. Alle

utslippsfaktorer er levert av Asplan Viak AS.

Tabell E1.7: Beregningsmetodikk GHG-regnskap Polaris Media


GHG Scope	Metode	Utslippsfaktor	Kilde for utslippsfaktor
Scope 1	Livsløpsvurdering (LCA)	kg CO2e/l fuels	Asplan Viak-data Defra (2024)
Scope 2	Livsløpsvurdering (LCA)	kg CO2e/kWh	Asplan Viak-data AiB residualmiks Defra (2024)
Scope 3	Livsløpsvurdering (LCA)	kg CO2e/kg kg CO2e/km	Leverandørdata EuPIA (2020) Defra (2024) Asplan Viak-data
Scope 3	Miljøutvidet kryssløps-analyse (EE-IOA)	kg CO2e/1k NOK kg CO2e/1k SEK	Asplan Viak-data/FIGARO




	Årsrapport 2025

Energiforbruk og energimiks

Konsernets energiforbruk er knyttet drift av trykkeri,

distribusjonsvirksomheten og kontorlokaler. Polaris Media

har i flere år benyttet lokasjonsbasert metode i

rapportering og måling av klimagassutslipp, som også er

lagt til grunn i konsernets klimaomstillingsplan. Ettersom

denne metoden benyttes i intern oppfølging av

konsernets energiforbruk, er det valgt å benytte kravene i

ESRS E1 AR 1-5 for å presentere fordelingen av

energiforbruk ved bruk av lokasjonsbasert metode i tabell

E1.8. Tabell E1.9 viser fordelingen av Polaris Medias

energiforbruk ved bruk av markedsbasert metode.

Tabell E1.8: Polaris Medias energiforbruk og energimiks (lokasjonsbasert)


Energiforbruk og energimiks	2025	2024
1) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh)
2) Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh)	4 099	5 037
3) Brenselforbruk fra naturgass (MWh)		71
4) Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh)
5) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra ikke fornybare kilder (MWh)	1 051	661
6) Samlet fossilt energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 1–5)	5 150	5 769
Andel av forbruk fra fossile kilder av samlet energiforbruk (%)	29%	27%
7) Forbruk fra kjernefysiske kilder	613	442
Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder av samlet energiforbruk (%)	3%	2%
8) Brenselforbruk fra fornybare kilder, herunder biomasse (MWh) Omfatter også industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart hydrogen osv.	653	805
9) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)	11 395	14 386
10) Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh)
11) Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) (beregnet som summen av rad 8-10)	12 047	15 191
Andel av forbruk fra fornybare kilder av samlet energiforbruk (%)	68%	71%
Samlet energiforbruk (MWh) (summen av rad 6, 7 og 11)	17 810	21 403

Det samlede energiforbruket er redusert med 17 % i 2025, og denne endringen skyldes flere faktorer. Blant annet er det i

2025 benyttet et oppdatert grunnlag for lokasjonsbaserte beregninger, hvor den faktiske forbruksmiksen, inkludert alle

relevante importmikser, er benyttet. Videre har nedleggelsen av trykkeri ført til avviklet propanforbruk og dermed redusert

bruk av fossil naturgass. I tillegg har det vært en nedgang i forbruket av HVO og fjernvarme i Sverige, samt en samlet

reduksjon i både elektrisitets- og fjernvarmeforbruket. Det er også en økt andel av elektrisitetsforbruket som er dokumentert

med opprinnelsesgarantier.

For både 2024 og 2025 er datagrunnlaget for drivstoffbruk utvidet til å inkludere alle egne ansatte og eide kjøretøy, i tråd

med rapportering i Scope 1 i henhold til AR 32 punkt a. Som følge av dette er det rapporterte brenselforbruket fra råolje og

petroleumsprodukter for 2024 justert opp i 2025-rapporten sammenlignet med det som opprinnelig ble presentert i

energiforbruk og energimiks i 2024.




	Årsrapport 2025

Tabell E1.9: Polaris Medias energiforbruk og energimiks (markedsbasert)


Energiforbruk og energimiks	2025	2024
1) Brenselforbruk fra kull og kullprodukter (MWh)
2) Brenselforbruk fra råolje og petroleumsprodukter (MWh)	4 099	5 037
3) Brenselforbruk fra naturgass (MWh)		71
4) Brenselforbruk fra andre fossile kilder (MWh)
5) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra ikke fornybare kilder (MWh)	8 253	11 110
6) Samlet fossilt energiforbruk (MWh) (beregnet som summen av rad 1–5)	12 351	16 218
Andel av forbruk fra fossile kilder av samlet energiforbruk (%)	69%	76%
7) Forbruk fra kjernefysiske kilder	2 173	1 773
Andel av forbruk fra kjernefysiske kilder av samlet energiforbruk (%)	12%	8%
8) Brenselforbruk fra fornybare kilder, herunder biomasse (MWh) Omfatter også industriavfall og kommunalt avfall av biologisk opprinnelse, biogass, fornybart hydrogen osv.	653	805
9) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)	2 632	2 607
10) Forbruket av egenprodusert fornybar energi som ikke er brensel (MWh)
11) Samlet forbruk av fornybar energi (MWh) (beregnet som summen av rad 8-10)	3 285	3 412
Andel av forbruk fra fornybare kilder av samlet energiforbruk (%)	18%	16%
Samlet energiforbruk (MWh) (summen av rad 6, 7 og 11)	17 810	21 403

Elektrisitet fordeles basert på markedsbasert metode, der opprinnelsesgarantier regnes som fornybare, mens resterende

strøm følger norsk og svensk varedeklarasjon. Fjernvarme klassifiseres etter nasjonal statistikk, hvor tre, biogass og

elektrisitet regnes som fornybare, og avfallsforbrenning splittes etter avfallskilder. For drivstoff er energiinnholdet estimert

med konverteringsfaktorer fra Miljødirektoratet og SSB, der diesel og bensin regnes som fossile, og biodrivstoff som

fornybart

Energiintensitet for sektorer med høy klimapåvirkning

Både trykkeri- og distribusjonsvirksomheten i konsernet har aktiviteter som kategoriseres som sektorer med høy

klimapåvirkning. På bakgrunn av utvidet datagrunnlag for drivstofforbruk, som kommentert under tabell E1.8, er også

distribusjonsvirksomheten i Norge inkludert i beregningen av energiintensitet i årets rapportering, da dette energiforbruket

inngår i både Scope 1 og 2. Beregningen omfatter derfor energiforbruk og inntekter knyttet til konsernets

distribusjonsvirksomheter i både Norge og Sverige, og trykkerivirksomheten i Norge.

Tabell E1.10: Energiintensitet for sektorer med høy klimapåvirkning


Energiintensitet per nettoinntekt Basert på sum driftsinntekter (interne og eksterne inntekter)	2025
Samlet energibruk (MWh) per nettoinntekt (NOK millioner)	12,07

Det foreligger ikke sammenligningstall for energiintensitet for 2024, da detaljeringsnivået og datagrunnlaget for 2025 er

forbedret og mer detaljert sammenlignet med 2024. Dette medfører at datagrunnlagene, og dermed energiintensiteten, ikke

er sammenlignbare.




	Årsrapport 2025

Note 1: Vurdering av scope 3-kategorier

Det er gjort en vurdering av de 15 kategoriene for scope 3 basert på følgende kriterier:

▪ Relevans: Hvorvidt aktiviteten beskrevet i kategorien er relevant for Polaris Media

▪ Omfang: Hvor betydelig kategorien er sammenlignet med de totale utslippene i scope 3, fordelt på følgende skala:

◦ Høy: Over 5000 tCO2e

◦ Medium: Mellom 1000-5000 tCO2e

◦ Lav: Under 1000 tCO2e

▪ Strategisk betydning: Hvorvidt kategorien er strategisk viktig eller er knyttet opp til sentrale områder av konsernets

omstillingsplan (stor/medium/lav)

▪ Relevans for interessenter: Hvorvidt kategorien er vurdert å være av betydelig interesse for brukerne av konsernets

rapportering og omstillingsplan

Av de 15 kategoriene har Polaris Media konkludert med ni vesentlige kategorier for scope 3. Vurderingene er presentert i

tabell E1.11 nedenfor.

Tabell E1.11: Scope 3 - Vurdering av kategorier


Kategori	Vesentlig	Relevant	Omfang (i tCO2e)	Strategisk betydning	Relevant for interessenter
1 - Innkjøpte varer og tjenester	Ja	Ja	Høy	Stor	Ja
2 - Kapitalvarer	Ja	Ja	Lav	Medium	Ja
3 - Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter	Ja	Ja	Medium	Stor	Ja
4 - Oppstrøms transport og distribusjon	Ja	Ja	Lav	Lav	Ja
5 - Avfall som genereres i driften	Nei	Ja	Lav	Lav	Nei
6 - Forretningsreiser	Ja	Ja	Lav	Lav	Ja
7 - Ansattes pendling	Nei	Ja	Mangler data*	Lav	Ja
8 - Oppstrøms leide eiendeler	Ja	Ja	Medium	Medium	Ja
9 - Transport og distribusjon av solgte produkter	Ja	Ja	Medium	Stor	Ja
10 - Bearbeiding av solgte produkter	Nei	Nei	N/A	N/A	N/A
11 - Bruk av solgte produkter	Ja	Ja	Lav	Stor	Ja
12 - Sluttbehandling av solgte produkter	Ja	Ja	Lav	Stor	Ja
13 - Nedstrøms leasede eiendeler	Nei	Nei	N/A	N/A	N/A
14 - Franchiseavtaler	Nei	Nei	N/A	N/A	N/A
15 - Investeringer	Nei	Nei	N/A	Lav	Nei

* Det vil bli gjort en vurdering av innsamling av datagrunnlag for klimagassregnskapet i 2026.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

| Miljømessige forhold |

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Miljømessige forhold

Ressursbruk og sirkulærøkonomi (ESRS E5)


Hvorfor dette er viktig ...........................................................................................................	54
Retningslinjer og tilnærming .................................................................................................	54
Tiltak og ressurser – Ansvarlige anskaffelser og effektiv ressursbruk .................................	55
Ansvarlige anskaffelser (ressurstilførsel) .........................................................................	55
Effektivt ressursbruk .........................................................................................................	55
Mål .........................................................................................................................................	56
Kvantitative data avispapir – Inngående ressurser ..............................................................	56

ESRS E5

1 Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning i Norge, forvaltet av Stiftelsen Miljøfyrtårn

2 Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge, forvaltet av Stiftelsen Miljømerking Norge




	Årsrapport 2025

Hvorfor dette er viktig

I gjennomføringen av den doble vesentlighetsanalysen

(DMA) er konsernets eiendeler og aktiviteter gjennomgått

for å identifisere faktiske og potensielle påvirkninger,

risikoer og muligheter i egen virksomhet og verdikjede

knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi. Som en del av

analysen er konsernets materialstrømmer kartlagt for å

identifisere hvilke materialer og ressurser som går inn og

ut av selskapet og produksjonen, og hvilke av disse som er

vesentlige. Analysen inkluderer i) lokalisering av hvor i

konsernets egen virksomhet og i oppstrøms og nedstrøms

verdikjede grenseflaten mot naturen finnes, ii) evaluering

av avhengigheter og påvirkninger og iii) vurdering

vesentlige risikoer og muligheter. Polaris Media har ikke

involvert eventuelle berørte lokalsamfunn i forbindelse

med analysen. I forlengelsen av DMA har konsernet

gjennomført en overordnet klimarisikoanalyse for å

vurdere vesentlige klima- og miljørelaterte risikoer og

muligheter, beskrevet i E1 Klimaendringer.

Gjennom DMA og klimarisikoanalyse er det konkludert

med at konsernet har en vesentlig negativ påvirkning

tilknyttet ressursbruk og sirkulær økonomi, relatert til

trevirke. Trevirke er en vesentlig innsatsfaktor i

produksjon av avispapir, og Polaris Media kjøper årlig en

betydelig mengde avispapir for produksjon av konsernets

papiraviser og andre trykte produkter i konsernets fem

trykkerier. Konsernet anerkjenner den potensielt negative

påvirkningen papiraviser og trykt reklame («siviltrykk»)

har med hensyn til hogst av skog og bruk av trevirke som

naturressurs.

Tabell E5.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) – Ressursbruk og sirkulærøkonomi

Retningslinjer og tilnærming

Ansvarlig anskaffelsespraksis ved innkjøp av avispapir og

effektiv ressursbruk i egne trykkerier er sentralt for å

håndtere den negative påvirkningen papiraviser og andre

trykte produkter har på ressursene i naturen. Polaris

Media jobber kontinuerlig for å bidra til bærekraftige

praksiser for ressursbruk og sirkulær økonomi i

konsernets trykkerier. Polaris Media sine policyer og

retningslinjer har ikke blitt oppdatert etter gjennomført

dobbel vesentlighetsanalyse, og adresserer dermed ikke

den vesentlige IRO-en spesifikt.

Gjennom strenge miljøkrav til innsatsfaktorer, jobber

trykkeriselskapene for en ansvarlig og effektiv

ressursutnyttelse. I tillegg bidrar en moderne maskinpark

og optimaliserte trykkeprosesser til minimering av

miljøpåvirkning. Konsernets fem trykkerier er alle

Miljøfyrtårnsertifiserte 1, noe som setter krav til høy

standard på internkontroll, miljøarbeid, sortering og

rapportering. Flertallet av produktene fra Polaris Medias

trykkerier er Svanemerket 2, et miljømerke som blant

annet stiller livssyklusbaserte miljøkrav til produktene.

Polaris Media sin tilnærming til ressursbruk og sirkulær

økonomi er tett knyttet til konsernets etiske

retningslinjer, omtalt i G1 Forretningsskikk.

Polaris Medias etiske retningslinjer stadfester at alle

selskaper i konsernet aktivt skal jobbe med å redusere og

hindre negativ påvirkning fra virksomheten på ytre miljø

der det er mulig, og oppfordrer kunder og leverandører til

det samme. Retningslinjene er kunngjort og implementert

i alle selskapene i konsernet. I retningslinjene ligger det

flere ansvar, som blant annet:

▪ Ansvar for innkjøp og bruk av ressurser og materialer i

egen virksomhet

▪ Ansvar for livsløpet til innkjøpte og egne produkter

▪ Ansvar for å ha et verdikjedefokus i arbeidet med miljø

I innkjøpsfasen blir miljøbelastning tatt med i

betraktningen, og miljømerkede produkter skal velges

fremfor produkter uten slik merking. Andre aspekter som

vektlegges ved innkjøp er energibruk, utslipp til luft og

vann i bruksfasen, og forsvarlig avhending av produktet i

form av resirkulering eller sikker avfallshåndtering.

Bærekraft- og miljøperspektiv skal hensyntas i

vurderingen av leverandør og, alt annet likt, skal det

miljøvennlige alternativet foretrekkes.

Når det gjelder innkjøp av avispapir har konsernet ingen

formalisert policy som spesifikt adresserer bruk av fersk

trefiber versus bruk av returfiber i papirmassen til

leverandørene, eller som adresserer leverandørenes bruk

av fornybare ressurser. I 2025 var 90% av Polaris Medias

innkjøpte avispapir produsert med fersk trefiber. I løpet

3 PEFC – Programme for the Endorsement of Forest Certification

4 FSC – Forest Stewardship Council

5 EUDR - EU Deforestation Regulation




	Årsrapport 2025

av 2024 endret konsernets største leverandør av avispapir

sine produksjonslinjer, slik at det nå kun anvendes fersk

trefiber i produksjonen på deres fabrikk. Endringene i

produksjonsprosessen ved bruk av 100% fersk trefiber i

stedet for en kombinasjon av fersk trefiber og returfiber

er med på å redusere det samlede miljøavtrykket hos

leverandøren, herunder klimagassutslipp. Polaris Media

har blitt fremlagt en intern studie fra leverandøren som

bekrefter dette.

Med bakgrunn i overnevnte er Polaris Media sin vurdering

at det ikke er formålstjenlig å etablere policyer eller

retningslinjer som adresserer bruk av fersk trefiber versus

bruk av returfiber i produksjon av avispapiret som kjøpes

inn. Konsernet adresserer imidlertid bruk av skog som

fornybar ressurs gjennom ansvarlig innkjøpspraksis, og

stiller krav til leverandørene med hensyn til at trevirket

som anvendes i produksjonen av avispapir skal komme fra

skoger som forvaltes og driftes på en bærekraftig måte.

Konsernets innkjøpsprosesser for avispapir, både i Norge

og Sverige, beskrives nedenfor.

Tiltak og ressurser – Ansvarlige anskaffelser

og effektiv ressursbruk

Ansvarlige anskaffelser (ressurstilførsel)

Papirkjøp

Avispapir som benyttes til trykking av interne og eksterne

aviser i konsernets trykkerier anskaffes gjennom Papirkjøp

AS, en samkjøpsgruppe eid av Mediebedriftenes

Landsforening. Administrerende direktør i Polaris Trykk

representerer Polaris Media i Papirkjøp, ved at han er

styremedlem i selskapet og sitter i Papirkjøps

forhandlingsutvalg. Polaris Media er dermed representert

i forhandlingene Papirkjøp gjennomfører med

papirleverandørene, og har direkte påvirkningskraft på

miljøkravene som stilles til leverandørene.

Avtalene Papirkjøp har med leverandørene stiller krav til

at 90% av papiret som leveres skal være sertifisert

gjennom PEFC 3 eller FSC 4. Begge sertifiseringsordningene

har som formål å fremme bærekraftig skogbruk som

balanserer miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn.

De stiller krav til skogforvaltning for å bevare biologisk

mangfold, sikre rettighetene til arbeidere og

lokalsamfunn, og ivareta skogens økonomiske verdi for

fremtidige generasjoner. Avtalene gjennom Papirkjøp

inneholder også andre bærekraftsrelaterte forpliktelser

hvor leverandøren for eksempel forplikter seg til å

redusere sine klimagassutslipp i tråd med Parisavtalens

mål om reduksjon av CO2-utslipp eller å rapportere

miljømessig, sosial og økonomisk informasjon i henhold til

CSRD-direktivet.

Svensk samkjøpsgruppe

Papiret som benyttes til trykking av Stampen Medias

titler, kjøpes inn gjennom Samköpsgruppen, et samarbeid

mellom Schibsted, Erna Media, NWT Media, NTM Media

og Stampen Media for innkjøp av avispapir i Sverige. CFO i

Stampen Media representerer konsernet i

Samköpsgruppen. Hun deltar i forhandlingene

Samköpsgruppen gjennomfører med papirleverandørene,

og har dermed direkte påvirkningskraft på miljøkravene

som stilles til leverandørene. Avtalene som

Samköpsgruppen inngår med papirleverandører,

inkluderer krav om at leverandørene har et aktivt

bærekraftsarbeid som bidrar til å redusere utslipp for å nå

Parisavtalens mål om CO2-reduksjon, samt at de oppfyller

kravene i CSRD-rapporteringen i tråd med

implementeringen av direktivet.

I fjorårets rapport ble det beskrevet at leverandørene ville

omfattes av EUDR-direktivet 5 fra 2025. EU har besluttet å

utsette implementeringen, og regelverket forventes først

å tre i kraft mot slutten av 2026. Polaris Media følger

utviklingen nøye og har igangsatt utredninger for hvordan

konsernet skal tilpasse seg direktivet

Direktekontrakter

Trykkerivirksomheten i Polaris Media er organisert under

Polaris Trykk. Utover innkjøpene som gjøres gjennom

Papirkjøp kjøpes det inn et betydelig volum avispapir for

trykking av siviltrykk og andre produkter i Polaris Trykk.

Disse innkjøpene reguleres gjennom ettårsavtaler med

leverandørene. Innkjøp av dette papiret gjøres i all

hovedsak gjennom egen avtale mellom Polaris Trykk og de

samme leverandørene som gjennom Papirkjøp, og

leverandørene har allerede forpliktet seg til

bærekraftsrelaterte aktiviteter gjennom avtalen med

Papirkjøp. Administrerende direktør i Polaris Trykk er

ansvarlig for disse innkjøpene.

Effektivt ressursbruk

Effektivt ressursbruk står sentralt i Polaris Trykk. Alle fem

trykkeriene jobber kontinuerlig for å optimalisere

trykkeprosessene gjennom å maksimere utnyttelsen og

redusere overflødig forbruk. Overflødig bruk/svinn av

avispapir består hovedsakelig av makulatur i forbindelse

med oppstart av en produksjon. Dette måles og følges

opp tett for å sikre lavest mulig papirforbruk per

produksjon. Ledelsen i Polaris Trykk er ansvarlig for at

avispapiret benyttes så effektivt som mulig i

trykkeriprosessen.

Tidshorisont og finansielle ressurser

Polaris Media har ikke utviklet tiltaksplaner knyttet til

bruk av avispapir relatert til påvirkningen beskrevet i

tabell E5.1. Tiltakene beskrevet ovenfor er kontinuerlige,

og tilpasses løpende ut fra konsernets ambisjoner,

endringer i markedsforhold og endringer i regulatoriske




	Årsrapport 2025

rammeverk. Tiltakene medfører ikke vesentlige

driftsutgifter eller investeringsutgifter fremover. Operativt

allokeres det ressurser til tiltakene gjennom konsernets

representasjon i forhandlinger og dialog med

papirleverandørene, samt at det daglig settes av tid til

oppfølging og evaluering av effektiviteten i

produksjonsgjennomføringen i de enkelte trykkeriene.

Effekten av tiltakene bidrar til at Polaris Media når egne

ambisjoner om innkjøp av papir fra bærekraftige kilder og

ivaretar miljøhensyn.

Mål

Polaris Media har ikke fastsatt noen målbare,

resultatorienterte mål for ressursbruk av papir. Konsernet

har som følge av dette ikke prosesser for å måle effekt

knyttet til resultatorienterte mål.

Kravet om minst 90% PEFC- eller FSC-sertifisert papir

adresserer bærekraftig anskaffelse og bruk av trevirke

som fornybar ressurs, jf. beskrivelse av

sertifiseringsordningene ovenfor. Kravet adresserer ikke

sirkulær produktutforming, grad av sirkulær

materialutnyttelse, minimering av bruk av primære

råvarer eller andre elementer knyttet til ressursbruk eller

sirkulær økonomi. Konsernets vurdering er at det ikke er

hensiktsmessig å etablere mål knyttet til disse

elementene med hensyn til avispapir som innsatsfaktor,

ref. informasjon om bruk av fersk trefiber versus

returfiber presentert under Retningslinjer og tilnærming

ovenfor.

Polaris Media vurderer at tiltakene med ansvarlige

anskaffelser og effektivt ressursbruk i trykkeriene, som

beskrevet ovenfor, er effektive. Konsernet har jevnlig

dialog med papirleverandørene om bærekraftsrelaterte

problemstillinger, enten direkte eller gjennom

samkjøpsgruppene i Norge og Sverige. Produktblad for

innkjøpt papir innhentes årlig fra leverandørene for å

sikre at kravet til andel sertifisert papir er overholdt.

Kvantitative data avispapir – Inngående

ressurser

De fleste av konsernets mediehus i Norge trykker sine

papiraviser hos Polaris Trykk. Mediehusene i Sverige, samt

enkelte mediehus i Norge, benytter eksterne trykkerier.

Tabell E5.2 nedenfor viser papirforbruk i Polaris Trykk

(egen virksomhet) og eksterne trykkerier (oppstrøms

verdikjede). Trevirket, som er råstoffet for

papirproduksjon, defineres som et biologisk materiale.

Dette er materiale papirleverandørene kjøper inn til sin

produksjon. Målingene av måleindikatorene er ikke

validert av et eksternt organ.

Polaris Trykk utfører i tillegg trykkeritjenester for andre

eksterne mediehus i Norge og siviltrykk. Forbruket knyttet

til disse trykkeritjenestene er inkludert i ressursforbruket

hos Polaris Trykk i tabell E5.2.

Tabell E5.2: Forbruk avispapir (inngående ressurser)


Ressurs	Enhet	Egen virksomhet Polaris Trykk (NO)		Oppstrøms verdikjede Eksterne trykkeri (SE) + (NO)
Ressurs	Enhet	2025	2024	2025	2024

Avispapir 1)	Tonn	9 217	13 914	2 629	3 319
Andel PEFC/FSC sertifisert 2)	%	87%	91%	92%	93%

Papir produsert med resirkulert fiber 2)	Tonn	1 198	815	214	157
Andel resirkulert fiber 2)	%	13%	6%	8%	5%

1) Beregnet forbruk av papir er hentet fra interne systemer, som kontrolleres gjennom varetelling ved starten og slutten av året.

Data er i tillegg kvalitetssikret mot eksterne data mottatt fra leverandør. Dette eliminerer også muligheten for dobbeltelling.

2) Data fra produktblad mottatt fra papirleverandørene.

Innkjøpt avispapir er redusert med 34% i 2025 sammenlignet med 2024.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

| Miljømessige forhold |

Sosiale forhold

Styringsmessige forhold

Miljømessige forhold

EU-taksonomien


Implementering av Commision Delegated Act (EU) 2026/73 ...............................................	58
Identifisering av taksonomiomfattede aktiviteter (eligible activities) ..................................	58
Miljømål ............................................................................................................................	58
Vurdering av taksonomiforenlige aktiviteter (alignment) ....................................................	58
Etterlevelse av sosiale og styringsmessige forhold ...............................................................	58
Menneskerettigheter ......................................................................................................	59
Antikorrupsjon .................................................................................................................	59
Overholdelse av skatteregler ...........................................................................................	59
Overholdelse av konkurranselovgivning .........................................................................	59
KPI-er og regnskapsprinsipper ..............................................................................................	59
Omsetning ........................................................................................................................	59
Investeringsutgifter (CapEx) .............................................................................................	59
Driftsutgifter (OpEx) .........................................................................................................	59
Dobbelttelling ...................................................................................................................	59

EU-taksonomien

1 CCM - Climate Change Mitigation

2 CCA - Climate Change Adaption

3 DNSH - Do No Significant Harm




	Årsrapport 2025

I samsvar med artikkel 8 i Taksonomiforordningen EU

2020/852 rapporterer Polaris Media ASA som et ikke-

finansielt foretak på omsetning, investeringsutgifter

(CapEx) og driftskostnader (OpEX) fra

taksonomiomfattede (eligible) og taksonomiforenelige

(aligned) aktiviteter.

EUs taksonomiforordning er et klassifiseringssystem for

miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.

Aktiviteter som er beskrevet i taksonomien anses som

taksonomiomfattede aktiviteter (eligible). For at en

aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig etter

taksonomien, dvs taksonomiforenelig (aligned), må den i

tillegg til å være omfattet av taksonomien også oppfylle

en rekke kriterier. Kriteriene innebærer at aktiviteten må:

▪ Bidra vesentlig til ett eller flere av EUs seks miljømål,

▪ Ikke forårsake skade på noen av de andre miljømålene

(DNSH), og

▪ Etterleve minstekrav til sosiale og styringsmessige

forhold

Implementering av Commision Delegated

Act (EU) 2026/73

EU-kommisjonen vedtok 4. juli 2025 en ny delegert

rettsakt (Commision Delegated Act (EU) 2026/73) med en

rekke forenklinger innenfor EU-taksonomien. Polaris

Media ASA har implementert innholdet i denne delegerte

rettsakten i sin rapportering for regnskapsåret 2025.

Identifisering av taksonomiomfattede

aktiviteter (eligible activities)

Konsernet har gjort en kartlegging av sine økonomiske

aktiviteter opp mot aktivitetene som er definert i EU-

taksonomien. De fleste av aktivitetene i Polaris Media

faller utenfor de aktivitetene som er omfattet av EU-

taksonomien. Konsernet har imidlertid identifisert

relevante aktiviteter innenfor eiendoms- og

transportsektoren.

Det er kun én aktivitet innen eiendomssektoren som er

vurdert som vesentlig for rapporteringsformål. Det er

aktiviteten anskaffelse og eierskap av bygninger (CCM 1

7.7). Aktiviteten omfatter kjøp og eierskap av eiendom.

Konsernet anses å være omfattet av denne aktiviteten

gjennom å eie og leie eiendommer som primært er til

eget bruk. Omsetning fra denne aktiviteten er under 10 %

av konsernets totale omsetning og vurderes derfor som

uvesentlig for KPI-en for omsetning. Det er følgelig kun

KPI-en for CapEx som er relevant for rapporteringsformål

for denne aktiviteten.

Aktivitetene innenfor transportsektoren er vurdert som

uvesentlig, ettersom de samlet utgjør mindre enn 10 % av

Polaris Medias totale omsetning og CapEx.

Miljømål

Den identifiserte aktiviteten (CCM 7.7) vurderes i samsvar

med miljømålet begrensning av klimaendringer (CCM).

Aktiviteten kan også være aktuell for miljømålet tilpasning

til klimaendringer (CCA 2). CapEx for miljømålet CCA vil kun

være aktuell dersom det gjennomføres tiltak knyttet til å

tilpasse eiendelene til klimaendringer og klimarelaterte

risikoer. Det er ikke gjennomført slike tiltak, og det er

derfor kun miljømålet CCM som er aktuelt for den

taksonomiomfattede aktiviteten.

Vurdering av taksonomiforenlige aktiviteter

(alignment)

Polaris Media har vurdert hvorvidt konsernets

taksonomiomfattede aktivitet (CCM 7.7) oppfyller EU-

taksonomiens tekniske screeningkriterier for å kunne

klassifiseres som taksonomiforenelig («aligned»).

Bidragskriteriet knyttet til miljømålet om begrensning av

klimaendringer (CCM) innebærer krav til byggenes

energieffektivitet, som vil avhenge av byggenes alder.

Samtidig må aktiviteten oppfylle DNSH 3-kriteriet knyttet

til miljømålet om tilpasning til klimaendringer (CCA) for å

kunne kvalifisere for «alignment». Sistnevnte innebærer

gjennomføring av klimarisikoanalyser for de ulike

eiendommene. Polaris Media har per nå ikke gjennomført

klimarisikoanalyser for konsernets eiendommer. En

samlet vurdering tilsier derfor at aktiviteten ikke oppfyller

taksonomiens tekniske screeningkriterier, og klassifiseres

derfor som «eligible, not aligned».

Etterlevelse av sosiale og styringsmessige

forhold

Taksonomiforordningen artikkel 18 beskriver

minstegarantier knyttet til sosiale og styringsmessige

forhold. Sosiale og styringsmessige forhold omfatter

følgende områder:

▪ Menneskerettigheter

▪ Antikorrupsjon

▪ Overholdelse av skatteregler

▪ Overholdelse av konkurranselovgivning

Det innebærer at konsernet skal etablere retningslinjer

for å sikre etterfølgelse av følgende relevante lover og

retningslinjer:

▪ OECDs retningslinjer for flernasjonale foretak

▪ FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter (UNGP)

▪ ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og

rettigheter i arbeidslivet

▪ Det internasjonale menneskerettighetsregelverket




	Årsrapport 2025

Menneskerettigheter

Polaris Media skal kjennetegnes av høy etisk standard og

bidra til bærekraftig utvikling gjennom respekt for

menneskerettigheter og arbeidsrettigheter. I tråd med

dette legger konsernet vekt på etterlevelse av OECDs

retningslinjer for flernasjonale foretak samt FNs

veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter. Konsernet er også underlagt

åpenhetsloven. Det foreligger ingen registrerte eller

domfelte tilfeller av brudd på menneskerettigheter,

verken i konsernet eller hos konsernets

underleverandører.

Antikorrupsjon

Polaris Media har etablerte retningslinjer som skal

forhindre korrupsjon, med et kontinuerlig fokus på

risikovurderinger og kontroller. Det er blant annet

etablert varslingsordninger og rutiner for håndtering av

varsler og mistanker om korrupsjon i egen virksomhet,

inkludert mulighet for varsling utenfor egen

organisasjonslinje. Se G1 Forretningsskikk for nærmere

informasjon om de etiske retningslinjene. Det foreligger

ingen registrerte tilfeller av korrupsjon i konsernet.

Overholdelse av skatteregler

Konsernet har implementert retningslinjer for å sikre

etterlevelse av gjeldende skattelovgining. Polaris Media

følger prinsippet om armlengdes avstand ved

transaksjoner med nærstående parter. Det foreligger

ingen registrerte tilfeller hvor konsernet er funnet skyldig

i skatteunndragelse.

Overholdelse av konkurranselovgivning

Polaris Media og dets ansatte skal overholde gjeldende

konkurranselovgivning, som skal sikre et åpent og

rettferdig konkurransefelt for alle markedsaktører til

fordel for forbrukerne. Dette er forankret i konsernets

etiske retningslinjer, nærmere beskrevet i G1

Forretningsskikk. Det foreligger ingen registrerte tilfeller

av brudd på konkurranselovgivningen i konsernet.

KPI-er og regnskapsprinsipper

Omsetning

Omsetning tilsvarer Polaris Medias driftsinntekter,

ekskludert inntektsført offentlig støtte. Se Note 5

Segmentinformasjon og Note 6 Driftsinntekter og andre

inntekter i årsregnskapet for ytterligere informasjon.

I 2024 rapporterte konsernet på aktiviteter innen

transportsektoren (CCM 6.5 og CCM 6.6) og

eiendomssektoren (CCM 7.7) i tilknytning til KPI-en for

omsetning. Fra og med 2025 er disse vurdert som

uvesentlige aktiviteter for KPI-en omsetning, da total

omsetning fra disse aktivitetene er under 10 % av

konsernets totale omsetning.

Total omsetning som er vurdert som uvesentlig utgjør

MNOK 113,7. Dette utgjør 3 % av konsernets omsetning.

Av dette er MNOK 111,7 fra transportsektoren og MNOK

2,0 fra eiendomssektoren.

Investeringsutgifter (CapEx)

Samlet CapEx inkluderer investeringer knyttet til utvikling

og kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler,

inkludert rett-til-bruk-eiendeler. Se Note 14 Immaterielle

eiendeler, Note 15 Varige driftsmidler og Note 16

Leieavtaler i årsregnskapet.

CapEx fra taksonomiomfattede aktiviteter er investeringer

som i sin helhet knytter seg til eide og leide bygg (aktivitet

CCM 7.7). Total CapEx fra denne aktiviteten utgjør MNOK

92,3, hvorav MNOK 0,7 er knyttet til varige driftsmidler og

MNOK 91,6 er knyttet til bruksretteiendeler.

Det foreligger ikke noen CapEx-plan.

Driftsutgifter (OpEx)

I henhold til EU-taksonomien omfatter OpEx direkte, ikke-

balanseførte utgifter knyttet til:

▪ forskning og utvikling

▪ byggrenovering

▪ kortsiktige leieavtaler

▪ vedlikehold og reparasjoner

OpEx er fra og med 2025 vurdert som uvesentlig for

konsernets forretningsmodell. Polaris Media anvender

derfor unntaksbestemmelsen for rapportering av OpEx-

KPI, hvilket innebærer at telleren i KPI-beregningen settes

til null.

Denne vurderingen baserer seg på at OpEx, slik den er

definert i EU-takonomien, har marginal innvirkning på

konsernets finansielle resultater. OpEx er heller ikke et

måltall som følges opp særskilt av konsernledelsen.

Konsernet har en relativt høy andel av leide driftsmidler

kontra egeneide driftsmidler. I tillegg benyttes eksterne

aktører i stor grad til levering av ulike tjenester, noe som

medfører at OpEx blir redusert sammenlignet med om

konsernet hadde hatt en høyere andel av egeneide

driftsmidler og egne utførte tjenester. Kostnadsførte

utgifter knyttet til forskning og utvikling har også historisk

sett vært på et lavt nivå.

OpEx for 2025 utgjorde MNOK 31,1, for 2024 MNOK 34,0.

Dobbelttelling

Konsernet har vurdert hvordan dobbelttelling på tvers av

de økonomiske aktivitetene skal unngås.

Problemstillingen om dobbelttelling er ikke aktuell, da

konsernet for eksempel ikke har eiendeler som brukes til

flere taksonomiomfattede aktiviteter. Videre rapporteres

det kun på miljømålet CCM.




	Årsrapport 2025

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

| Sosiale forhold |

Styringsmessige forhold

Sosiale forhold

Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)


Hvorfor dette er viktig ...........................................................................................................	62
Retningslinjer og tilnærming .................................................................................................	63
Generelt ............................................................................................................................	63
Attraktiv arbeidsplass ......................................................................................................	63
Inkludering, mangfold og likestilling ................................................................................	64
Rutiner for kommunikasjon med egen arbeidsstyrke ...........................................................	64
Generelt ............................................................................................................................	64
Styrerepresentasjon og tillitsvalgtordning .......................................................................	64
Arbeidsmiljøundersøkelser og pulsmålinger ....................................................................	65
Arbeidsmiljøutvalg og kommunikasjon med ansatte .......................................................	65
Deler av arbeidsstyrken som kan være særlig utsatt for negative påvirkninger ............	65
Retningslinjer og rutiner for varsling ...............................................................................	65
Tiltak ......................................................................................................................................	65
Attraktiv arbeidsplass ......................................................................................................	66
Inkludering, mangfold og likestilling ................................................................................	67
Mål .........................................................................................................................................	68
Data om egen arbeidsstyrke .................................................................................................	69

ESRS S1




	Årsrapport 2025

Hvorfor dette er viktig

De ansatte er Polaris Medias viktigste ressurs, og er helt

avgjørende for å kunne nå konsernets strategiske mål og

levere på samfunnsoppdraget til mediehusene. Alle

personer i egen arbeidsstyrke som kan bli vesentlig

påvirket av foretaket er omfattet av konsernets

rapportering under ESRS S1. Konsernets ansatte er også

en viktig gruppe av berørte interessenter. For nærmere

beskrivelser av deres interesser og synspunkter, se ESRS 2.

Polaris Media har tre hovedvirksomhetsområder:

Mediehus (Norge og Sverige), trykkerier (Norge) og

distribusjonsvirksomhet (Norge og Sverige).

Virksomhetene har faste og midlertidige ansatte, hvor de

faste ansatte utgjør hoveddelen. Ved utgangen av 2025

var det 2 495 ansatte i konsernet. I mediehusene i Norge

og Sverige har konsernet ikke-ansatte som frilansere, som

engasjeres på oppdrag og står fritt til å ta oppdrag utover

Polaris Media sine virksomheter. Se tabell S1.2 og S1.3 for

mer informasjon om konsernets ansatte.

Distribusjonsvirksomheten i Norge består hovedsakelig av

selvstendige oppdragstakere uten ansettelsesforhold i

Polaris Media. Disse defineres derfor ikke som en del av

del av egen arbeidsstyrke, og dekkes i S2 Arbeidere i

verdikjeden.

Det er en grunnleggende forutsetning at konsernet evner

å rekruttere, utvikle og beholde kompetente

medarbeidere på tvers av alle selskapene. Polaris Media

ønsker å være en attraktiv arbeidsplass, ha et godt

arbeidsmiljø og legge til rette for balanse mellom arbeid

og fritid for de ansatte.

Dette er også viktige faktorer for å tiltrekke seg

kandidater i rekrutteringsprosesser hvor det er sterk

konkurranse om riktig kompetanse, og der økt

sentralisering gjør det krevende å rekruttere til lokale

mediehus. I tillegg er det viktig for Polaris Media å ha et

inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø.

Videre er god opplæring og systematisk

kompetanseutvikling sentralt for å kunne levere på

samfunnsoppdraget, og for å være attraktiv i

arbeidsmarkedet. Dette er viktig for å øke kompetansen

til dagens ansatte, både for å beholde ansatte, men også

for å håndtere de vesentlige risikoene på området.

Kompetanseutvikling, godt arbeidsmiljø og lav turnover vil

bidra til å redusere behovet for nyrekruttering.

Grupper av ansatte med spesifikke arbeidsoppgaver og

ansvarsområder i konsernet er i større grad utsatt for

risiko for negativ påvirkning. I medieforetakene kan dette

inkludere journalister og kundebehandlere. Journalister

kan ha en økt risiko for trusler, trakassering og vold på

bakgrunn av tema, dekning av sensitive eller

kontroversielle saker, samt avsløringer. De kan tilsvarende

ha større risiko for vold eller ulykker under dekning av

farlige situasjoner, og det kan oppleves som psykisk

belastende for journalister å dekke konflikter eller

sensitive saker. Videre har kundebehandlere generelt en

forhøyet risiko for stress og psykisk belastning knyttet til

misfornøyde kunder og abonnenter. Polaris Media legger

stor vekt på å identifisere og håndtere risikoer knyttet til

utsatte ansatte, og arbeider kontinuerlig for å redusere

disse negative påvirkningene, ivareta de ansatte, og

fremme et trygt arbeidsmiljø.

Tabell S1.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)

Ingen av de identifiserte vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene oppstår som en følge av konsernets

klimaomstillingsplan beskrevet i E1 Klimaendringer.




	Årsrapport 2025

Retningslinjer og tilnærming

Generelt

Polaris Media sine policyer og retningslinjer er ikke

utarbeidet ut fra de identifiserte IRO-ene spesifikt, men

har vært en integrert del av konsernets

virksomhetsstyring i mange år. De anses som viktige

rammeverk for hvordan Polaris Media jobber med egen

arbeidsstyrke.

Polaris Media anerkjenner menneskerettigheter som en

sentral del av sitt samfunnsoppdrag og arbeidsmiljø.

Selskapet skal drive sin virksomhet i tråd med

menneskerettighetene og fremme anerkjennelsen av

verdighet og uavhendelige rettigheter for alle. Gjennom

målrettede tiltak og samarbeid med ansatte,

arbeidsmiljøutvalg, vernetjeneste og tillitsvalgte, arbeider

konsernet aktivt for å sikre at menneskerettighetene

ivaretas i hele organisasjonen.

Konsernet har prosedyrer for å håndtere avvik ved brudd

på menneskerettighetene, og det finnes etablerte kanaler

hvor ansatte kan rapportere eventuelle brudd på

menneskerettigheter anonymt. Ved en eventuell

rapportering igangsettes en granskning for å identifisere

årsaken og omfanget av forholdet, og det er viktig for

Polaris Media å arbeide aktivt for å minimere

konsekvensene og ivareta involverte parter. Polaris Media

har også varslingsrutiner for oppfølging av varsling om

kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Se mer

informasjon om varslingsrutiner og hvordan rapporter

følges opp og behandles i G1 Forretningsskikk.

Polaris Media er dedikert til å opprettholde et

arbeidsmiljø som ikke bare respekterer

menneskerettighetene, men som også aktivt fremmer

dem, i tråd med selskapets verdier om åpenhet og

ansvarlighet. Polaris Media har etablert etiske

retningslinjer på konsernnivå som bygger på de fire

områdene fra FNs Global Compact: menneskerettigheter,

arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. De etiske

retningslinjene stadfester at Polaris Media skal være en

mangfoldig bedrift der diskriminering på bakgrunn av

kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning ikke skal

finne sted på arbeidsplassen eller ved ansettelser.

Polaris Medias etiske retningslinjer adresserer ikke

eksplisitt barnearbeid, tvangsarbeid eller

menneskehandel. De etiske retningslinjene beskrives

ytterligere i G1 Forretningsskikk. Atferdsregler for

leverandører i samsvar med ILO-standarder er beskrevet i

S2 Arbeidere i verdikjeden.

Attraktiv arbeidsplass

Arbeidsmiljø

Arbeidsforholdene i Polaris Media er regulert av

arbeidsmiljølovgivningen i Norge og Sverige. Dette

inkluderer bestemmelser om flere sentrale

ansettelsesvilkår, som blant annet ferie,

foreldrepermisjon, arbeidstid, sykepenger og

arbeidsledighet og uførhet som følge av skade. I tillegg

utfylles lovgivningen av sentrale og lokale tariffavtaler,

som sikrer trygge og rettferdige arbeidsvilkår for alle

ansatte. Alle selskaper i konsernet tilbyr lovpålagte og

avtalefestede pensjon- og forsikringsordninger, mens

enkelte også tilbyr behandlingsforsikring. Polaris Media

har en personalhåndbok og en HMS-håndbok som gir

ansatte tilgang til oppdaterte lover og regler, samt

oversikt over interne retningslinjer og ordninger som

gjelder både for konsernet som helhet, og de enkelte

selskapene.

Konsernet har to HRM-plattformer som benyttes i

henholdsvis Polaris Media Norge og Stampen Media på

tvers av alle regioner og virksomhetsområder. Dette sikrer

tilgangsstyring i samsvar med personvernregelverket i

både Norge og Sverige. Gjennom HRM-plattformen

administreres arbeidskontrakter, samt strukturerte

prosesser for on- og offboarding, inkludert

oppfølgingssamtaler i prøvetiden og exit-samtaler ved

oppsigelser. Personalhåndboken er også lett tilgjengelig

gjennom HRM-systemet. De større mediehusene, samt

distribusjons- og trykkerivirksomhetene, har egne

avvikssystemer for håndtering og oppfølging av HMS-

relaterte saker. For mindre, lokale mediehus er det gjort

tilpasninger, og det benyttes lokale rutiner, som sikrer at

behovet for avvikshåndtering ivaretas, samtidig som HMS-

standardene opprettholdes.

Balanse mellom arbeid og fritid

For å være en attraktiv arbeidsplass og sikre et godt

arbeidsmiljø jobber de enkelte selskapene i Polaris Media

aktivt for at ansatte skal ha en god balanse mellom jobb

og fritid. Arbeids- og hviletid er regulert av

arbeidsmiljølovgivningen i Norge og Sverige, og utfylles av

tariffavtaler og lokale avtaler. Polaris Media følger lokale

arbeidstidsbestemmelser i henhold til nasjonal

arbeidsmiljølovgivning og gjeldende tariffavtaler, og

etterstreber å tilrettelegge for reduserte stillinger

tilpasset individuelle behov, der mulig. Konsernets ansatte

i trykkeri- og distribusjonsvirksomhetene følger fastsatte

turnus- og skiftordninger, utarbeidet i henhold til

lovreguleringer og lokale og sentrale tariffavtaler. I Norge

vil arbeidsmiljøloven bli endret i 2026, der psykososialt

arbeidsmiljø vil likestilles med fysisk arbeidsmiljø, noe

som stiller krav til Polaris Media som arbeidsgiver. Polaris

Media arbeider kontinuerlig med både psykososialt og

fysisk arbeidsmiljø som en integrert del av sitt

systematiske HMS-arbeid.

Opplæring og kompetanseutvikling

For å kunne levere på konsernets strategi har alle

virksomhetsområdene fokus på kompetanseutvikling, som

er definert som ett av fire strategisk prioriterte områder

for organisasjonsutvikling i konsernet. Det er sentralt at

konsernet tilpasser seg endrede forhold i samfunnet, og

legger til rette for læring og utvikling gjennom å

oppdatere og tilby relevante kurs og verktøy for de

ansatte. Konsernet følger kompetanseveilederen

utarbeidet av Mediebedriftenes Landsforening (MBL), i

samsvar med gjeldende tariffavtaler, for å sikre




	Årsrapport 2025

rettferdige og strukturerte utviklingsmuligheter for de

ansatte.

I tråd med konsernets desentraliserte organisering skjer

det meste av opplæring og kompetanseutvikling i regi av

de ulike regionene. I tillegg gjennomfører enkelte av

konsernets fellesfunksjoner kompetanseløp på tvers av

regionene. Et eksempel er Polaris Media Annonse, som

samordner kompetanseutvikling og verktøy for å styrke

konsernets konkurransekraft i det digitale

annonsemarkedet. De siste årene har det vært flere

sentrale fokusområder for kompetanseutvikling i alle

mediehusregionene, hvor kunstig intelligens,

lederutvikling, redaksjonell utvikling og visuell

journalistikk, innsikt og analyse, digitalt annonsesalg samt

IT-sikkerhet har vært fellesnevnere.

Inkludering, mangfold og likestilling

Polaris Medias ambisjon er å sikre at mediehusene bidrar

til en mangfoldig samfunnsdebatt, og konsernet tilstreber

at arbeidsstyrken skal reflektere sammensetningen i

samfunnet i så stor grad som mulig. Polaris Media ønsker

å ha medarbeidere med ulik fagkompetanse, erfaring,

personlige egenskaper, funksjonsevne og kulturell

bakgrunn, noe som vektlegges i felles kommunikasjon,

arrangementer, ordninger og retningslinjer i konsernet.

Konsernets arbeid med mangfold er tuftet på

anerkjennelsen av at en organisasjon med et bredt

spekter av komplementære ferdigheter og perspektiver

også gir økt konkurransekraft til å utvikle innovative

produkter og tjenester i en bransje som er i stadig

utvikling.

Polaris Media har en etablert rekrutteringsveileder som

skal sikre en bevisst og systematisk tilnærming til

mangfold i rekrutteringsprosesser. Veilederen legger vekt

på å inkludere ulike demografiske faktorer som kjønn,

etnisk og kulturell bakgrunn, fagkompetanse, livserfaring

og perspektiver, og skal forhindre diskriminering i

rekrutteringsprosesser. Selskapet erkjenner at det over tid

har vært utfordrende å oppnå mangfold i rekrutteringen,

særlig i lokale mediehus hvor det ofte er et begrenset

antall kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Konsernets

regionale mediehus i mellomstore og store byer har bedre

muligheter for mangfoldig rekruttering.

Polaris Media har en bevisst tilnærming til inkludering og

mangfold som en del av konsernets samfunnsansvar.

Flere selskaper i konsernet samarbeider med ulike

organisasjoner som tilbyr arbeidsmarkedstiltak, som blant

annet NAV i Norge og Öppet Hus i Sverige for å legge til

rette for at personer utenfor arbeidslivet får muligheten

til tilrettelagt arbeidstrening og arbeidspraksis gjennom

offentlig støtte og ordninger. Konsernet etterstreber også

i større grad å ta inn lærlinger der det er mulig. Disse

ordningene er en del av konsernets innsats for å fremme

et inkluderende arbeidsmiljø og bidra til næringslivets

samfunnsansvar. I tillegg bidrar dette positivt til

arbeidsmiljøet for de ansatte, inkludert faste, midlertidige

og tilkallingsvikarer, og at det støtter opp under

mediehusenes samfunnsoppdrag ved å bidra til økt

mangfold i organisasjonen.

Konsernet arbeider aktivt med utvikling av inkludering,

mangfold og likestilling i alle mediehusene. Det legges

særlig vekt på sammensetningen av organisasjonene,

inkludert ledergruppene, hvor det de siste årene har vært

et bevisst fokus på å oppnå god kjønnsbalanse. Konsernet

har retningslinjer mot diskriminering, trakassering og

lønnsforskjellsbehandling. Ved fastsettelse av lønn

stadfester blant annet retningslinjene at det ikke skal

forekomme diskriminering på grunnlag av kjønn eller

andre demografiske faktorer, og kvinner og menn i

samme virksomhet skal ha lik lønn for likt arbeid eller

arbeid av lik verdi.

Arbeidet med å bygge en mangfoldig og inkluderende

organisasjon omfatter også hvordan arbeidshverdagen

organiseres, slik at Polaris Media skal være en attraktiv

arbeidsgiver for et bredt spekter av kandidater. Dette

innebærer blant annet systematisk oppfølging av

arbeidsbelastning, tilrettelegging for fleksibel arbeidstid

og hensiktsmessige turnusordninger, samt

konkurransedyktige goder og velferdsordninger.

Mangfoldsperspektivet inngår også i den redaksjonelle

virksomheten. Mediehusene arbeider aktivt for å sikre

bred representasjon blant kilder, i redaksjonelt innhold,

samt blant deltakere i debatter og arrangementer. Et

bredt mangfold av stemmer og perspektiver bidrar til å

styrke kvaliteten og relevansen i journalistikken, og gjør

det mulig å nå et større og mer variert publikum.

Rutiner for kommunikasjon med egen

arbeidsstyrke

Generelt

Polaris Media har etablerte prosesser og ulike arenaer for

å kommunisere med egen arbeidsstyrke og ansattvalgte

representanter. Konsernets innsats for å fremme en

kultur for inkludering og tilhørighet, og legge til rette for

innovasjon og samarbeid, er sentralt for å være en

attraktiv arbeidsplass og ha et godt arbeidsmiljø. Polaris

Media er opptatt av kontinuerlig forbedring i

kommunikasjonen med ansatte og ønsker et høyt

medarbeiderengasjement. Dette oppnås gjennom en

åpen dialog mellom ledelse og ansatte, samt bruk av

digitale plattformer for rask og inkluderende

kommunikasjon.

Styrerepresentasjon og tillitsvalgtordning

Polaris Medias ansatte skal være representert i

styrearbeid og sikret medbestemmelse gjennom

konserntillitsvalgtordningen. Polaris Media har en

konserntillitsvalgtordning, med region- og

konserntillitsvalgte, som har jevnlige samarbeidsmøter

med lokal klubbledelse. Tillitsvalgtordningen i konsernet

er i hovedsak regulert av «Medbestemmelsesavtalen»,

som er en egen avtale mellom ledelsen og tillitsvalgte i

Polaris Media i Norge. Det sitter også

ansattrepresentanter i styrene i de regionale




	Årsrapport 2025

hoveddatterselskapene i konsernet, inkludert Stampen

Media. Konserntillitsvalgt koordinerer tillitsvalgtarbeidet i

konsernet og er observatør i konsernstyret.

Arbeidsmiljøundersøkelser og pulsmålinger

Polaris Media har flere metoder for å vurdere

effektiviteten av kommunikasjonen med ansatte.

Gjennom blant annet arbeidsmiljøundersøkelser

etterstreber konsernet tilbakemeldinger om arbeidsmiljø,

kommunikasjon, trivsel og medarbeiderengasjement, i

tillegg til informasjon for å identifisere opplevelser av

marginalisering eller negative påvirkninger. Resultatene

vil også gi ledelsen innsikt i hvordan de enkelte

selskapene i konsernet oppleves som arbeidsgiver på

tvers av kjønn, alder og ulike demografier.

I 2024 implementerte Polaris Media Norge et nytt system

for gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelser.

Svarprosenten har økt fra 77% i 2024 til 79% i 2025.

Svarprosenten i undersøkelsen er viktig for økt legitimitet

og tillit, for å identifisere reelle utfordringer/

forbedringsområder å jobbe videre med, samt oppnå

bedre beslutningsgrunnlag. På et generelt grunnlag viser

resultatene fra undersøkelsen at de ansatte på tvers av

konsernet har tillit til de beslutningene den overordnede

ledelsen tar.

Stampen Media gjennomfører jevnlige pulsmålinger for å

kontinuerlig overvåke arbeidsmiljøet i hele

organisasjonen. Pulsmålingene består av fem faste

spørsmål som automatisk velges ut av systemets

algoritmer, basert på tidligere svar og resultater fra

forrige måling. Resultater, trender og kommentarer for

hver enkelt gruppe kan følges over en periode på tre

måneder. Den siste målingen over tre måneder viser at

medarbeidernes tillit til organisasjonen og ledelsen er

stabil, med en verdi som ligger på nivå med

referanseindeksen. Denne indeksen er basert på samlet

og vektet data fra lignende bransjer og yrkeskategorier.

Dette er til tross for omstrukturering og nedbemanning

gjennomført i organisasjonen høsten 2025.

Arbeidsmiljøundersøkelsene i både Polaris Media Norge

og Stampen Media er anonyme, og resultatene

aggregeres på gruppe- eller avdelingsnivå, med minimum

fem personer per gruppe. I Stampen Media har ansatte

også mulighet til å benytte pulsmålesystemet for å

rapportere arbeidsmiljørelaterte saker, som, avhengig av

alvorlighetsgrad, eskaleres direkte til HR eller ledelsen.

Rapporteringen skjer også anonymt.

Arbeidsmiljøutvalg og kommunikasjon med ansatte

I de selskapene det er krav om arbeidsmiljøutvalg (AMU),

avholdes det regelmessige AMU-møter der tillitsvalgte og

verneombud deltar. Under disse møtene rapporterer

HMS-representanter og verneombud om utfordringer og

risikoer som ansatte har opplevd. I tillegg gjennomføres

og registreres årlige medarbeidersamtaler, jevnlige en-til-

en-samtaler og regelmessige vernerunder for å sikre god

oppfølging av både arbeidsmiljø og individuelle behov.

Konsernet har utviklet maler for ulike typer

oppfølgingssamtaler, som er tilgjengelig på HRM-

plattformen.

Deler av arbeidsstyrken som kan være særlig utsatt

for negative påvirkninger

Selskapene i Polaris Media arbeider systematisk med HMS

gjennom blant annet jevnlige risikovurderinger med

formål om å kartlegge mulige risikofaktorer for ansatte

basert på demografi, arbeidssted og ansvar. Ved å

kombinere datadrevne analyser, direkte tilbakemeldinger

og proaktive tiltak, tilstreber Polaris Media at alle ansatte

blir hørt og ivaretatt, med særlig oppmerksomhet på de

som kan være utsatt eller marginalisert. I tillegg er

sykefraværsstatistikk, arbeidsulykker,

arbeidsmiljøundersøkelser og andre type HR-data

indikatorer som kan identifisere mønstre på utsatthet

eller marginalisering. Som tidligere beskrevet er

journalistene og kundebehandlerne i større grad utsatt for

risiko for negativ påvirkning i konsernet. Hvordan Polaris

Media jobber med egen arbeidsstyrke som kan være

særlig utsatt for påvirkninger presenteres under Tiltak.

Retningslinjer og rutiner for varsling

Det er etablert varslingskanaler både i Polaris Media

Norge og i Stampen Media, hvor alle ansatte kan varsle

om saker. Det er lagt til rette for at ansatte kan varsle

anonymt. Arbeidsgivers plikter ved mottak av et varsel er

beskrevet i arbeidsmiljølovgivningen. Polaris Media Norge

har varslingsrutiner tilgjengelig for ansatte i

personalhåndbok og HRM-system, og inkluderer

informasjon om mottak, behandling og oppfølging av

varsling. Hvordan HR-funksjonen og ledelse behandler

mottatte varsel er beskrevet i en egen rutine for

saksbehandling av varslingssaker. Stampen Media har en

ekstern tjeneste for varsling som er tilgjengelig via

intranett og ekstern hjemmeside, hvor varsel håndteres

av ekstern part og rapporteres til HR. Polaris Media Norge

er i prosess med anskaffelse av et nytt varslingssystem for

både intern og ekstern varsling, som vil implementeres i

2026. For ytterligere detaljer om Polaris Medias

varslingskanaler- og rutiner, se G1 Forretningsskikk.

Tiltak

Det er ikke fastsatt nye tiltak i 2025 som direkte

adresserer de vesentlige IRO-ene beskrevet i tabell S1.1,

men allerede pågående og planlagte tiltak har en direkte

eller indirekte tilknytning til disse. Konsernet har en

desentralisert organisasjonsstruktur og nåværende

praksis innebærer å fastsette og følge opp mål, tiltak og

handlingsplaner regionalt og lokalt, inkludert oppfølging

av effektiviteten av tiltak for å håndtere vesentlige

påvirkninger og risikoer.

Ingen av de beskrevne tiltakene medfører behov for

vesentlige driftsutgifter eller investeringsutgifter.

Tiltakene er utarbeidet som del av et kontinuerlig

forbedringsarbeid innen HR-området. Tiltakene følges opp

lokalt i de ulike regionene og virksomhetsområdene, og

effektiviteten av tiltakene følges opp gjennom

kommunikasjon med egen arbeidsstyrke. HR-




	Årsrapport 2025

organisasjonen har ansvar for å følge opp tiltakene og

måle effektivitet. Det er ikke identifisert at noen av

tiltakene vil ha negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke.

Attraktiv arbeidsplass

Arbeidsmiljø

Polaris Media har etablerte rutiner for kontinuerlig

overvåking og forbedring av HMS-arbeidet, som

inkluderer HMS-utvalg, vernerunder,

medarbeidersamtaler, arbeidsmiljøundersøkelser,

risikovurderinger og avviksregistrering av uønskede

hendelser. Det gjennomføres regelmessige revisjoner for

å sikre at tiltakene forblir effektive, og både Polaris Media

Norge og Stampen Media jobber aktivt med resultatene

fra arbeidsmiljøundersøkelser og pulsmålinger. Et viktig

ledd i konsernets HMS-arbeid er at alle ledere,

verneombud og tillitsvalgte i konsernet skal gjennomføre

obligatoriske HMS-kurs. Arbeidet ledes av de lokale HR-

funksjonene og blir utført i samsvar med relevante lover

og forskrifter, inkludert arbeidsmiljølovene i Norge og

Sverige og retningslinjer fra Arbeidstilsynet (Norge) og

Arbetsmiljöverket (Sverige).

Når risikovurderinger eller kartlegginger avdekker økt

risiko for særskilt utsastte ansattgrupper, iverksettes

konkrete handlingsplaner for å redusere og håndtere

identifiserte utfordringer. Dette inkluderer blant annet

gjennomføring av ledertrening med fokus på

kommunikasjon, mangfold og inkluderende praksis.

Effekten av tiltak overvåkes gjennom regelmessige

målinger og oppfølginger, som blant annet vernerunder

og medarbeidersamtaler, da selskapene i konsernet har

forpliktet seg til å fremme et trygt, inkluderende og

engasjerende arbeidsmiljø for alle ansattgrupper. Det er

iverksatt konkrete tiltak som skal kunne bidra til å

redusere den potensielle negative påvirkningen på

journalistene og kundebehandlerne i konsernet, og

omfatter blant annet:

▪ Debrief: Ledere trenes i debrief, som gjennomføres ut

fra type hendelse og behov. Formålet er å øke ledernes

kompetanse til å støtte de ansatte etter belastende

opplevelser, og oppfølging og samtalestøtte skal bidra

til å ivareta de ansattes psykiske helse og trivsel, som er

med på å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet.

▪ Konflikthåndtering: Det gjennomføres ledertrening og

HMS-kurs der konflikthåndtering og

sikkerhetsprosedyrer er tema. Formålet er å styrke

kompetanse og beredskap til å håndtere potensielle

situasjoner på en trygg og profesjonell måte, og sikre at

de ansatte er oppdatert på hvordan de skal forholde seg

til trusler og mishagsytringer

▪ Rutiner: Det er etablert gode rutiner for systematisk

oppfølging av kundebehandlerne for å kontinuerlig

evaluere og regulere arbeidsbelastning, samt ivareta

arbeidsmiljø og identifisere stressfaktorer. Det

gjennomføres i tillegg debrief ved behov.

Balanse mellom arbeid og fritid

God balanse mellom arbeid og fritid er en generell

utfordring i mediebransjen, særlig i de minste

mediehusene med små redaksjoner. Samfunnsoppdraget i

kombinasjon med en digital hverdag, skaper

forventninger til at nyheter skal rapporteres gjennom hele

døgnet, også i små lokale mediehus. Resultatene fra

arbeidsmiljøundersøkelsen i Polaris Media Norge, basert

på spørsmål om arbeidsmengde og opplevd negativt

stress, viser en positiv utvikling når det gjelder

arbeidsmengde. Når det gjelder opplevd negativt stress i

arbeidshverdagen, indikerer resultatene et middels godt

nivå. Med bakgrunn i dette, samt det generelle arbeidet

med å legge til rette for bedre balanse mellom arbeid og

fritid for de ansatte, er det iverksatt flere tiltak. Disse

tiltakene er også viktige for å minimere risikoen forbundet

med rekruttering av nødvendig fagkompetanse til lokale

mediehus.

▪ Vaktsamarbeid: I flere regioner i Polaris Media Norge

har mediehusene etablert vaktsamarbeid på tvers av

redaksjonene. Ordningen bidrar til bedre balanse

mellom jobb og fritid ved å redusere turnus- og generell

arbeidsbelastning, også for redaktører, særlig i de

minste mediehusene med begrensede ressurser. Alle

mediehus i de respektive regionene har mulighet til å

slutte seg til vaktsamarbeidet, og det er et ønske om å

fremme vaktsamarbeidet for en større del av

mediehusene fremover. En ønsket effekt av tiltaket er å

redusere sårbarhet i små redaksjonelle miljøer og gjøre

lokale mediehus mer attraktive som arbeidsgivere.

▪ Nyhetsdesker: I Stampen Media har felles nyhetsdesker

blitt etablert, der nyhetshendelser for de lokale og

regionale mediehusene blir dekket i fellesskap. Dette

bidrar til en jevnere fordeling av arbeidsbelastningen

mellom mediehusene, samt utveksling av kompetanse

og arbeidsmetoder mellom journalistene. Tiltaket

styrker journalistikken og muliggjør undersøkelser og

granskninger også i de lokale mediehusene i Stampen

Media. Felles papirdesker er allerede etablert i Polaris

Media Norge, og felles nyhetsdesker er tiltak som

utredes også i flere regioner i Polaris Media Norge.

▪ Turnussystem: Polaris Media etterstreber individuell

tilpasning og fleksible arbeidstidsordninger der det er

mulig. I 2024 ble turnussystemet GAT videre

implementert i flere mediehus i Norge, med formål om

å skape en forutsigbar arbeidshverdag for journalistene,

samt å ha god kontroll på at de enkelte selskapene

opererer innenfor arbeidstidsbestemmelsene, noe som

skal bidra til en bedre balanse mellom arbeid og fritid. I

2025 er turnussystemet innført i majoriteten av

mediehusene i Norge.

▪ Psykososialt arbeidsmiljø: Det er gjennomført flere

tiltak på regionnivå i Polaris Media Norge, og i Stampen

Media, blant annet knyttet til psykisk helse og

teknostress. Disse tiltakene skal bidra til å skape et mer

balansert og bærekraftig arbeidsmiljø som øker trivsel




	Årsrapport 2025

og reduserer stress, styrker balansen mellom arbeid og

fritid, og gjør arbeidsplassen mer attraktiv.

Opplæring og kompetanseutvikling

For å kunne levere på konsernets strategi, og i tillegg være

attraktiv i arbeidsmarkedet er det sentralt at alle

virksomhetsområdene i konsernet har fokus på

kompetanseutvikling. I arbeidet med kompetanseutvikling

har Polaris Media gjennomført flere målrettede tiltak for å

styrke de ansattes ferdigheter og kunnskap. Dette bidrar

til økt trivsel og motivasjon blant de ansatte, og er et

viktig virkemiddel for å beholde nøkkelkompetanse i

organisasjonen. Samtidig bidrar det til å styrke selskapets

attraktivitet i arbeidsmarkedet.

▪ Felles plattform: I 2025 ble det implementert en felles

plattform for registrering av gjennomførte kurs og

kompetansehevende tiltak i Polaris Media Norge.

Plattformen er tatt i bruk på enkelte kurs, som blant

annet lederutvikling og utvalgte opplæringstiltak, og vil

videreutvikles i tiden fremover. Systemet ble innført

som et verktøy for å ha en felles plattform for

gjennomføring, forenkling av oppfølging og måling av

gjennomføringsgrad.

▪ Strukturerte kompetanseløft: Strukturerte

kompetanseløft, både egne og i samarbeid med

eksterne aktører, kjøres på strategisk viktige

fagområder både i mediehusene og i de ulike

regionene, der formålet er å utvikle ansattes

kompetanse, styrke organisasjonens konkurranseevne

og samtidig sikre at konsernet fremstår som en attraktiv

arbeidsgiver.

▪ Individuell kompetanseplan: I 2024 innførte Polaris

Media Norge individuelle kompetanseplaner for alle

ansatte som dokumenteres på HRM-plattformen

gjennom medarbeidersamtalene, som følges opp av

leder og ansatt gjennom året. Alle ansatte skal ha

individuell kompetanseplan med utviklingsmål og

kompetansetiltak for det kommende året.

▪ KI-forum: Felles KI-forum med regionale KI-hubber,

hvor man driver produktutvikling, prioriterer felles tiltak

og deler erfaringer og kompetanse på tvers av regioner i

konsernet. De regionale KI-hubene har ansvar for å

kartlegge behov, drive lokal produktutvikling, teste

løsninger og gjennomføre opplæring i sine regioner. I

løpet av 2025 er det gjennomført et omfattende

opplæringsarbeid knyttet til KI.

▪ Lederutvikling: Styrking av lederrollen og utvikling av

endringsdyktige, operative og strategiske ledere på

tvers av konsernet har vært et prioritert område de

siste årene. I 2025 er arbeidet med lederutvikling

videreutviklet, blant annet ved at alle ledere med

personalansvar deltar i opplæring innen relevante

temaer. Formålet er å samle ledere på tvers av

organisasjonen, legge til rette for erfaringsdeling og

styrke en felles lederkultur. Deltakelse og

gjennomføringsgrad følges opp i konsernets HRM-

system.

▪ IT-sikkerhetskurs: Konsernet har krav om at alle ansatte

skal ha tilstrekkelig kunnskap om IT-sikkerhet.

Kontinuerlig oppdatering av kompetanse rundt

cyberrisiko og håndtering av denne er et sentralt

element i konsernets arbeid med IT-sikkerhet. Det

gjennomføres obligatoriske kurs og opplæring om IT-

sikkerhet for de ansatte løpende gjennom året, og det

jobbes med å få opp gjennomføringsgraden.

Teknologiavdelingene i Polaris Media Norge og

Stampen Media er ansvarlige for gjennomføringen av

kursene.

Inkludering, mangfold og likestilling

Konsernet arbeider aktivt med utvikling av inkludering,

mangfold og likestilling i alle mediehusene, både små og

store, og det er gjennomført en rekke målrettede tiltak

som skal bidra til å styrke positive påvirkninger og

samtidig redusere risikoer knyttet til dette området.

Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen i både Norge

og Sverige indikerer at en betydelig andel av de ansatte

opplever at det er like muligheter for alle, uavhengig av

kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning, religiøs tilhørighet,

fysiske utfordringer med mer. Dette understøtter

konsernets arbeid med å fremme/skape en mangfoldig og

likestilt organisasjon. Nedenfor presenteres enkelte

områder det er jobbet med de siste årene, og som fortsatt

vil være fokus fremover, som reflekterer konsernets

engasjement for å skape en mer inkluderende og

mangfoldig arbeidsplass.

▪ Samarbeid med organisasjoner: Flere av selskapene i

konsernet har lang og positiv erfaring med å ta inn

medarbeidere som er på arbeidsmarkedstiltak eller

arbeidstrening, og det er en ambisjon om å utvide

samarbeidet med organisasjoner som tilbyr

arbeidsmarkedstiltak, som blant annet NAV i Norge og

Öppet Hus i Sverige. Distribusjon Sverige skal også

fremover fortsette samarbeidet med Swesam, et

bemanningsselskap som har som hovedoppgave å

skape sysselsetting for personer med ulike typer

funksjonsvariasjon.

▪ Rekrutteringsveileder: Sikre at rekrutteringsveileder

brukes i alle rekrutteringsprosesser med mål om å øke

ansettelser av mennesker fra ulike demografier og med

mangfoldig kompetanse. I alle stillingsutlysninger skal

konsernets ambisjon om å tiltrekke seg et mangfold av

kandidater inkluderes i annonsen.

▪ Prosjekt «Ny Kollega»: Stampen Media har inngått en

satsning på mangfold med prosjektet «Ny Kollega»

sammen med Sverige Television, Sveriges Radio,

Schibsted og Bonnier. Dette er et nasjonalt program for

journalister med internasjonal bakgrunn som gjør at

Stampen Media kan ta imot kvalifiserte ansatte, utvikle

arbeidsmåte med flere perspektiv og samtidig bidra til

en mer inkluderende svensk mediebransje. Tiltaket vil

iverksettes i 2026.

▪ Måleparametere: Sikre like muligheter for alle,

gjennom å etablere gode måleparametere for




	Årsrapport 2025

lønnsprogresjon og karriereprogresjon for kvinner og

menn.

Mål

Polaris Media har ikke fastsatt noen målbare og

resultatorienterte mål relatert til konsernets vesentlige

IRO-er under S1 Egen arbeidsstyrke. Konsernet har en

desentralisert organisasjonsstruktur og nåværende

praksis innebærer å fastsette og følge opp mål, tiltak og

handlingsplaner regionalt og lokalt.




	Årsrapport 2025

Data om egen arbeidsstyrke

Opplysninger om foretakets ansatte (S1-6)

Tabellene under viser antall ansatte per 31.12.2025, og inkluderer faste og midlertidige ansatte samt tilkallingsvikarer.

Deltidsstillinger er ikke omregnet til heltidsekvivalenter. I Note 8 Lønn og godtgjørelser i det finansielle årsregnskapet er

gjennomsnittlig antall årsverk for regnskapsåret 2025 oppgitt. Det er derfor ikke 1:1-forhold mellom tallene rapportert iht.

ESRS i tabellene S1.2 og S1.3, og tallene oppgitt i noten i det finansielle årsregnskapet for 2025.

Tabell S1.2: Antall ansatte – fordelt på kjønn, land og virksomhetsområde


Ansatte fordelt på virksomhetsområde og land (S1-6)	2025				2024
Ansatte fordelt på virksomhetsområde og land (S1-6)	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall ansatte	Andel kvinner/ menn	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall ansatte	Andel kvinner/ menn

Norge	586	862	1 448	40 % / 60 %	616	890	1 506	41 % / 59 %
Mediehus og konsernfunksjoner	544	654	1 198	45 % / 55 %	557	649	1 206	46 % / 54 %
Trykkeri og distribusjon	42	208	250	17 % / 83 %	59	241	300	20 % / 80 %

Sverige	361	686	1 047	34 % / 66 %	427	898	1 325	32 % / 68 %
Mediehus og konsernfunksjoner	278	253	531	52 % / 48 %	289	288	577	50 % / 50 %
Distribusjon	83	433	516	16 % / 84 %	138	610	748	18 % / 82 %

Totalt i konsernet	947	1 548	2 495	38 % / 62 %	1 043	1 788	2 831	37 % / 63 %
Mediehus og konsernfunksjoner	822	907	1 729	48 % / 52 %	846	937	1 783	47 % / 53 %
Trykkeri og distribusjon	125	641	766	16 % / 84 %	197	851	1 048	19 % / 81 %

Ved utgangen av 2025 var kvinneandelen 38% av totalt antall ansatte i konsernet. Ekskludert trykkeri- og

distribusjonsvirksomhetene, som er mannsdominerte bransjer, var konsernets kvinneandel 48%. På ledernivå var

kvinneandelen 38% av totalt antall lederstillinger i konsernet ved utgangen av 2025, sammenlignet med 34% i 2024.

Tabell S1.3: Antall ansatte – fordelt på kjønn og avtaletype


Ansettelsesform (S1-6)	Antall kvinner 2025	Antall menn 2025	Totalt antall 2025	Antall kvinner 2024	Antall menn 2024	Totalt antall 2024

Faste ansatte	796	1 356	2 152	869	1 467	2 336
Midlertidige ansatte1)	54	65	119	50	83	133
Tilkallingsvikarer2)	97	127	224	124	238	362
herav:
Deltidsansatte3)	152	499	651	167	506	673

1) Midlertidige ansatte: Ansatte med tidsbegrenset arbeidsavtale for å dekke midlertidig behov eller vikariater for faste ansatte.

2) Tilkallingsvikarer: Ansatte med arbeidsavtale uten en fastsatt stillingsprosent, som både engasjeres direkte og gjennom bemanningsbyrå. Frilansere i

mediehusene inngår ikke i definisjonen av tilkallingsvikarer, da dette er selvstendig næringsdrivende.

3) Deltidsansatte: Ansatte med stillingsprosent lavere enn 100%. 53% av deltidsansatte i Norge er ansatt i distribusjonsvirksomheten. I Sverige er samtlige

deltidsansatte (453 personer) ansatt i distribusjonsvirksomheten.

Ved utgangen av 2025 utgjorde faste ansatte 86% av konsernets ansatte.

Tabell S1.4 Totalt antall ansatte som sluttet i virksomheten i perioden og andel, fordelt på land


Ansatte som har sluttet i virksomheten (S1-6)	Antall 2025	Andel 2025 1	Antall 2024	Andel 2024 1

Norge	140	9 %	158	12 %
Sverige	311	23 %	163	16 %
Totalt i konsernet	451	16 %	321	14 %

1) Andel målt som totalt antall som har forlatt virksomheten dividert på antall faste ansatte per 01.01.2025 og 01.01.2024.




	Årsrapport 2025

En vesentlig andel av avgangene i 2025 skyldes nedbemanninger som følge av effektiviseringstiltak i Sverige. Totalt omfattet

disse tiltakene 287 personer i Sverige i løpet av året, hvorav 57 i medievirksomheten og 230 i distribusjonsvirksomheten.

Disse er inkludert i den totale summen av avganger. I Norge utgjør oppsigelser over 50% av de som har sluttet i løpet av året,

og inkluderer både oppsigelser initiert av ansatte og arbeidsgiver.

Mangfoldsindikatorer (S1-9)

Polaris Media har definert konsernledelsen som foretakets toppledelse. Tabell S1.5 viser kjønnsfordelingen i konsernledelsen

per 31.12.2025, oppgitt i antall og prosentandel.

Tabell S1.5 Kjønnsfordeling i toppledelsen


Kjønnsfordeling i toppledelsen (S1-9)	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall	Andel kvinner	Andel menn

Konsernledelsen i Polaris Media
2025	3	8	11	27 %	73 %
2024	2	6	8	25 %	75 %

Tabell S1.6 Antall ansatte i alderskategoriene <30 år, 30-50 år, >50 år


Aldersfordeling (S1-9)	2025				2024
Aldersfordeling (S1-9)	Under 30 år	30-50 år	Over 50 år	Totalt	Under 30 år	30-50 år	Over 50 år	Totalt

Totalt i konsernet	392	1 302	801	2 495	476	1 435	920	2 831

Måleindikatorer for arbeidsmiljø (S1-14)

Tabell S1.7 Måleindikatorer for arbeidsmiljø


Arbeidsmiljø (S1-14)	2025
Prosentandel av ansatte i egen arbeidsstyrke som er omfattet av foretakets arbeidsmiljøsystem	100 %
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse	0
Antall dødsfall som følge av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelatert dårlig helse hos andre arbeidere som jobber på foretakets produksjonssteder	0
Antall arbeidsrelaterte ulykker	30
Ulykkesfrekvens av arbeidsrelaterte ulykker	7,9

Det foreligger ikke sammenligningstall mot 2024 knyttet til måleindikatorer for arbeidsmiljø, da undertemaet relatert til dette

opplysningskravet ikke ble vurdert som vesentlig i 2024. Alle ansatte i konsernet dekkes av HMS-styringssystemene i Norge

og Sverige, og data er hentet direkte fra disse systemene. De rapporterte arbeidsrelaterte ulykkene er i hovedsak knyttet til

konsernets bud- og distribusjonsvirksomhet, spesielt i forbindelse med håndtering og levering av pakker. Rapporterte skader

er hovedsaklig mindre personskader, men alle hendelser følges opp for å sikre et trygt arbeidsmiljø. Ulykkesfrekvensen er

beregnet etter følgende formel, definert i ESRS-standarden: (antall arbeidsrelaterte skader / totalt antall arbeidstimer av

egen arbeidsstyrke)*1 000 000. Dette tallet representerer antall tilfeller per én million arbeidstimer.

Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid (S1-15)

Tabell S1.8 Antall som har rett til familierelatert permisjon og antall som har benyttet seg av denne, fordelt på kjønn


Familierelatert permisjon (S1-15)	2025				2024
Familierelatert permisjon (S1-15)	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall	Andel kvinner/ menn	Antall kvinner	Antall menn	Totalt antall	Andel kvinner/ menn
Antall som har rett til familierelatert permisjon1	947	1 548	2 495	100 % / 100 %	1 043	1 788	2 831	100 % / 100 %
Antall som har benyttet seg av familierelatert permisjon2	115	156	271	12 % / 10 %	105	138	243	10 % / 8 %

1) Familierelatert permisjon som er tilgjengelig i henhold til nasjonal rett eller kollektivavtaler. Dette kan eksempelvis være fødselspermisjon,

omsorgspermisjon (pleie nær familie), foreldrepermisjon (også i tilfelle adopsjon) o.l.

2) Andel målt som antall som har benyttet seg av familierelatert permisjon dividert på antall som har rett til familierelatert permisjon.




	Årsrapport 2025

Måleindikator for godtgjøring (S1-16)

Tabell S1.9 viser forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinnelige og mannlige ansatte i Polaris Media i 2025.

Lønnsforskjellen er basert på gjennomsnittlig lønnsnivå for regnskapsåret 2025, for antall ansatte per 31.12.2025.

Lønnsforskjell med positivt fortegn betyr at gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte er høyere enn for kvinnelige

ansatte. Lønnsforskjell med negativt fortegn betyr at gjennomsnittlig lønnsnivå for mannlige ansatte er lavere enn for

kvinnelige ansatte.

Lønnsforskjellen i prosent er beregnet som differansen mellom gjennomsnittlig brutto timelønn for mannlige og kvinnelige

ansatte, dividert på gjennomsnittlig brutto timelønn for mannlige ansatte, i tråd med kravene i ESRS S1-16. De fleste ansatte i

Polaris Media har ansettelsesavtaler med fast avtalt årslønn (Norge) eller månedslønn (Sverige), som er omregnet til

timelønn ved å dele årslønn i heltidsstilling, inkludert bonus og andre tillegg (ekskludert overtidsgodtgjørelse), på normaltid. I

Norge utgjør normaltid 1 800 timer for ansatte med turnuslønn (som for eksempel journalister og trykkeriansatte) og 1 950

timer for øvrige ansatte. I Sverige utgjør normaltid 2 080 timer (inkl. ferie), for alle ansatte. For ansatte på timelønn

(tilkallingsvikarer og avisbud) er gjennomsnittlig timesats benyttet.

Tabell S1.9 Prosentvis forskjell i lønn mellom kvinnelige og mannlige ansatte, totalt i konsernet


Lønnsforskjell (S1-16)	År	Lønnsforskjell	Totalt antall ansatte	Antall kvinner	Antall menn	Andel kvinner	Andel menn

Totalt i konsernet, inkl. avisbud	2025	2%	2 495	947	1 548	38 %	62 %
Totalt i konsernet, ekskl. avisbud	2025	7%	1 888	852	1 036	45 %	55 %

Totalt i konsernet, inkl. avisbud	2024	-3 %	2 831	1 043	1 788	37 %	63 %
Totalt i konsernet, ekskl. avisbud	2024	11 %	1 998	897	1 101	45 %	55 %

Polaris Media har et betydelig antall avisbud (distributører) i egen arbeidsstyrke, hvorav flertallet er menn. Alle ansatte

avisbud i Polaris Media har lønnsbetingelser som minst tilsvarer markedslønn i distribusjonsbransjen. Lønnsnivået for denne

ansattgruppen er imidlertid generelt lavere enn lønnsnivået for ansatte i de øvrige virksomhetsområdene i konsernet. De

konsoliderte tallene for lønnsforskjeller mellom kjønnene påvirkes derfor betydelig av at 80% av de ansatte avisbudene er

menn. Polaris Media har derfor valgt å rapportere tall både inkludert og ekskludert avisbud.

I 2025 var gjennomsnittslønnen for kvinnelige ansatte 2% lavere enn for mannlige ansatte. Ekskludert avisbud var

gjennomsnittslønnen for kvinnelige ansatte 7% lavere enn for mannlige ansatte, sammenlignet med 11% i 2024. Forskjellen i

gjennomsnittslønn ekskludert avisbud skyldes fortsatt en ujevn kjønnsbalanse i lederstillinger, samt variasjoner i

stillingskompleksitet og ansvarsnivå i både leder- og øvrige stillinger, i tillegg til geografiske forskjeller.

Tabell S1.10 Forholdet mellom godtgjørelsen til den høyest betalte personen og mediangodtgjørelsen for alle ansatte


Godtgjøringsgrad (S1-16)	2025	2024
Årlig samlet godtgjøringsgrad	9,7	6,3

Årlig samlet godtgjøringsgrad er beregnet som årlig samlet godtgjøring for foretakets høyeste betalte person dividert på

medianverdien av årlig samlet godtgjøring for ansatte (unntatt den høyest betalte personen). Godtgjøringsgraden viser en

moderat økning i 2025 sammenlignet med 2024. Økningen er hovedsakelig drevet av uttelling i prestasjonsbasert

lønnsordning for toppledelsen.

Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd (S1-17)

Tabell S1.11 Antall tilfeller av diskriminering, varsler og menneskerettighetsbrudd i 2025


Diskrimineringshendelser, varsler og menneskerettighetsbrudd (S1-17)	Antall 2025	Antall 2024
Diskrimineringshendelser, inkludert trakassering, innrapportert i perioden	0	2
Varsler i perioden via egne varslingskanaler	1	1
Tilfeller av menneskerettighetsbrudd, herunder tvangsarbeid, menneskehandel eller barnearbeid	0	0

I løpet av 2025 har det blitt rapportert 0 tilfeller av diskriminering/trakassering, og det har kommet 1 varsel som har blitt

håndtert i tråd med retningslinjene i konsernet. Polaris Media har ikke mottatt bøter eller sanksjoner i 2025 knyttet til

diskrimineringshendelser eller menneskerettighetsbrudd. Konsernet har heller ikke betalt skadeserstatning knyttet til disse

forholdene.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

| Sosiale forhold |

Styringsmessige forhold

Sosiale forhold

Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)


Hvorfor dette er viktig ...........................................................................................................	73
Retningslinjer og tilnærming .................................................................................................	73
Etiske retningslinjer for leverandører .............................................................................	73
Prosesser for kommunikasjon med arbeidere i verdikjeden ................................................	74
Mål .......................................................................................................................................	75

ESRS S2




	Årsrapport 2025

Hvorfor dette er viktig

I gjennomføringen av den doble vesentlighetsanalysen har

Polaris Media identifisert og vurdert konsernets

påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO) knyttet til

arbeidere i verdikjeden innenfor samtlige områder i

selskapets verdikjede. Polaris Medias distribusjonsmodell

i Norge er i stor grad basert på selvstendige

oppdragstakere som utfører konsernets

distribusjonstjenester. Dette medfører en iboende risiko

på grunn av at konsernet ikke har direkte kontroll over

arbeidsforholdene til de ansatte hos disse

oppdragstakerne, noe som utgjør en potensiell negativ

påvirkning for konsernet. Polaris Media legger derfor

særlig vekt på å sikre trygge, sunne og rettferdige

arbeidsforhold for arbeidstakere hos disse leverandørene.

Basert på metodikken for vurdering av IRO-er beskrevet i

ESRS 2, er det vurdert at den potensielle negative

påvirkningen på arbeidere i verdikjeden isolert sett ikke

anses som vesentlig. Risikoen som følger av denne

påvirkningen, er imidlertid vurdert å være vesentlig.

Det er ikke identifisert geografiske områder, land eller

andre områder, eller råvarer der det er en betydelig risiko

for barnearbeid, tvangsarbeid eller annet påtvunget

arbeid blant arbeidstakere i Polaris Media sin verdikjede. I

den svenske distribusjonsvirksomheten utføres

distribusjonstjenestene hovedsakelig av egne ansatte, og

det er utover distribusjonsvirksomheten i Norge ikke

identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer eller

muligheter i verdikjedene til konsernets øvrige

virksomhetsområder. Arbeidere i verdikjeden er en viktig

gruppe av berørte interessenter for Polaris Media. For

nærmere beskrivelse av deres interesser og synspunkter,

se ESRS 2.

Tabell S2.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)

Retningslinjer og tilnærming

Innenfor den norske distribusjonsvirksomheten er en

vesentlig andel av tjenestene utkontraktert, hvilket

innebærer at de som utfører sorteringen og

budtjenestene er selvstendige oppdragstakere. Dette kan

være enkeltpersoner eller selskaper med egne ansatte. I

bud-/varebilbransjen er det kjente risikoer knyttet til bl.a.

irregulære arbeidsforhold, skatte- og avgiftsunndragelser,

sosial dumping og komplekse leverandørkjeder.

Selvstendige oppdragstakere og deres ansatte er

engasjert for å utføre distribusjonstjenester for en stor del

av Polaris Media sin distribusjonsvirksomhet i Norge. De

selvstendige oppdragstakerne, og deres eventuelle

underleverandører, er pålagt å identifisere seg med

gyldige ID-kort utstedt av Polaris Media. Det kreves at de

gjør seg kjent med og overholder direktiver og krav som

er relevante for virksomheten, inkludert lover og

forskrifter som gjelder for virksomheter med eller uten

ansatte og med eventuelle generelle offentlige forskrifter.

Når de selvstendige oppdragstakerne benytter seg av

egne underleverandører, må de sikre og dokumentere

deres etterlevelse med samme standarder. Avtaler med

underleverandører, egne ansatte eller vikarer skal alltid

gjøres skriftlig og tilgjengeliggjøres på forespørsel.

I slutten av 2025 ble det etablert en innkjøpspolicy i

konsernet, som skal implementeres i løpet av 2026.

Policyen beskriver hovedprinsippene for gjennomføring av

innkjøpsaktiviteter, som skal skje i samsvar med Polaris

Medias etiske retningslinjer og de etiske retningslinjene

for leverandører. Ved vurdering og valg av leverandører

skal leverandørers overholdelse av og respekt for Polaris

Medias retningslinjer, inkludert grunnleggende

menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår,

vurderes. I innkjøpssituasjoner hvor det identifiseres

brudd på eller risiko for brudd på etiske retningslinjer, skal

det iverksettes tiltak for å forebygge, redusere og følge

opp risiko i tråd med gjeldende retningslinjer. CFO i

Polaris Media ASA eier innkjøpspolicyen og er ansvarlig

for å forvalte og oppdatere den ved behov. Alle ansatte

som er involvert i innkjøpsprosesser i konsernet, er

ansvarlige for å etterleve innkjøpspolicyen og

innkjøpsprosedyren, og øverste ledelse i den enkelte

region eller selskap har ansvar for å sikre at underliggende

selskaper har kompetent personell som sikrer etterlevelse

lokalt. Innkjøpspolicyen er et sentralt virkemiddel for å

redusere den iboende risikoen knyttet til brudd på

grunnleggende arbeidsvilkår i verdikjeden, ved å sikre

systematisk vurdering og oppfølging av leverandører i tråd

med konsernets etiske krav og standarder.

Etiske retningslinjer for leverandører

Polaris Medias etiske retningslinjer for konsernets

leverandører forplikter de selvstendige oppdragstakerne i

distribusjonsvirksomheten. Disse bygger på Polaris Media

sine etiske retningslinjer, som omtales i G1




	Årsrapport 2025

Forretningsskikk. Polaris Media forventer at alle

leverandører, partnere og kunder følger gjeldende

lovgivning, respekterer anerkjente menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold, samt Polaris Media sine

etiske retningslinjer. Konsernets CFO er øverste ansvarlig

for implementeringen av de etiske retningslinjene for

leverandører.

Polaris Media sine etiske retningslinjer har til formål å

oppfylle internasjonale standarder for sosial ansvarlighet

og bidra til en etisk forsvarlig og bærekraftig utvikling.

Forpliktelse til å etterleve disse etiske kravene

avtalefestes i Kontraktene som inngås med de

selvstendige oppdragstakerne i den norske

distribusjonsvirksomheten, og Polaris Media forventer at

disse gjør det samme i egen leverandørkjede. Ved å

forplikte de selvstendige oppdragstakerne til å etterleve

disse etiske kravene, adresserer Polaris Media risikoen

knyttet til utkontraktert budtjeneste.

Leverandører av budtjenester til konsernets

distribusjonsvirksomhet forplikter seg til å overholde

internasjonalt anerkjente konvensjoner om beskyttelse av

menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold,

herunder FNs grunnleggende menneskerettigheter og

International Labor Organization (ILO) sine

kjernekonvensjoner. Polaris Media sine etiske

retningslinjer for leverandører inneholder bestemmelser

som forplikter selskapets leverandører innen tema som

miljø og klima, ansettelsesforhold, lønn, arbeidstid,

organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger,

tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, HMS, og

korrupsjon og andre ulovlige forretningsmetoder. De

etiske retningslinjene for leverandører inneholder ikke

eksplisitte bestemmelser om menneskehandel, men

dekkes indirekte gjennom at leverandørene forplikter seg

til å overholde FNs grunnleggende menneskerettigheter

og ILO sine kjernekonvensjoner.

Dersom de selvstendige oppdragstakerne bruker egne

underleverandører, er disse forpliktet til å videreføre og

bidra til etterlevelse av disse etiske retningslinjene hos

sine underleverandører. På forespørsel fra Polaris Media

skal leverandøren kunne dokumenteres hvordan dette

ivaretas.

Prosesser for kommunikasjon med

arbeidere i verdikjeden

For å sikre at de selvstendige oppdragstakerne i Polaris

Media sin distribusjonsvirksomhet i Norge etterlever

konsernets etiske retningslinjer utfører Polaris Media

risikobasert leverandøroppfølging. Dette er et

kontinuerlig tiltak som er med på å sikre at

leverandørenes tjenester og rutiner til enhver tid er av

tilfredsstillende kvalitet, og at leverandørrisiko følges opp

og styres på en forsvarlig måte. Dette arbeidet har fått et

forsterket fokus og økt gradvis i omfang de siste årene.

HR-avdelingen i konsernets distribusjonsvirksomhet i

Norge er ansvarlig for leverandøroppfølgingen.

Polaris Media har en risikobasert utvelgelse av

leverandører for kontroll. Risikovurderingen baseres på

flere kriterier, herunder selskapsform, antall ansatte,

avtalt kjøretøy over 3,5 tonn, bruk av underleverandører,

omsetning, resultat fra tidligere kontroll samt en

skjønnsmessig, subjektiv vurdering. Risikovurderingen

gjennomføres ved oppstart av hvert engasjement. I tillegg

sendes det årlig ut et spørreskjema der de selvstendige

oppdragstakerne opplyser om formelle forhold,

eksempelvis om de har ansatte eller benytter

underleverandører, som danner grunnlaget for videre

oppfølging.

Leverandøroppfølgingen foregår ved at Polaris Media

etterspør dokumentasjon knyttet til blant annet

innbetaling av skatter og avgifter, arbeidsavtaler,

timelister, lønnsslipper, innmelding i A-register og HMS-

arbeid. Undersøkelsene har avdekket at flere av

leverandørene har mangler, der de fleste knytter seg til

svakheter rundt prosesser og kompetanse knyttet til

nevnte forhold. I disse tilfellene har Polaris Media gitt

leverandørene veiledning og rimelig tid til å rette opp i

avdekkede forhold. Veiledningen kan skje både skriftlig og

gjennom møter hvor forholdene gjennomgås. Polaris

Media opplever at de fleste leverandørene innen rimelig

tid retter opp i de påpekte manglene, og konsernets

vurdering er derfor at effektiviteten av denne

oppfølgingen er god. Leverandører som har blitt

identifisert med mangler og som har behov for videre

veiledning følges opp særskilt. I ytterste konsekvens vil

leverandørforholdet bli avsluttet. Det er ikke avdekket

faktisk negativ påvirkning som del av undersøkelsene som

er utført i 2025.

I tillegg til veiledning i forbindelse med avdekkede forhold

har Polaris Media et kontinuerlig fokus på å bistå

leverandørene med å styrke deres kunnskap og forståelse

for HMS, og andre forhold. Dette inkluderer blant annet

veiledning i valg og bruk av bedriftshelsetjeneste, og

støtte til hvordan de kan revidere, evaluere og forankre

HMS-arbeidet internt med de ansatte. Gjennomføringen

av tiltakene krever ikke betydelige driftsutgifter eller

investeringsutgifter.

Polaris Media hensyntar perspektivene til arbeidere i

verdikjeden ved å bruke risikovurderinger og direkte

kontakt for å håndtere faktiske og potensielle

påvirkninger på dem. Majoriteten av de selvstendige

oppdragstakerne og deres ansatte har daglig

oppmøtested på Polaris Medias budsentraler, og er i

daglig kontakt med stedlig ledelse. De som ikke møter opp

fysisk på budsentralene daglig har kontakt med stedlig

ledelse på telefon ved behov. Polaris Media er dermed

tett på arbeiderne, og vurderer denne kontakten som

effektiv.

Arbeidere i verdikjeden har tilgang til samme

varslingskanal som anvendes internt i Polaris Media.

Ytterligere detaljer rundt konsernets varslingsrutiner

presenteres i G1 Forretningsskikk. Oppslag med

informasjon og rutine for varsling er hengt opp på alle




	Årsrapport 2025

konsernets budsentraler. Gjennom å godta Polaris Medias

etiske retningslinjer for leverandører forplikter også

leverandørene seg til å legge til rette for intern og ekstern

varsling. Polaris Media vurderer basert på dette at

tilgjengeligheten og tilliten til varslingskanalen for

arbeidere i verdikjeden er god.

Det ble i 2025 ikke rapportert om alvorlige spørsmål og

hendelser knyttet til menneskerettigheter i forbindelse

med arbeidere i verdikjeden.

Mål

Polaris Media har ikke fastsatt noen målbare og

resultatorienterte mål relatert til konsernets vesentlige

risiko under S2 Arbeidere i verdikjeden. Oppfølging av

effektiviteten av konsernets nevnte retningslinjer og

aktiviteter knyttet til dette området har høy prioritet i den

norske distribusjonsvirksomheten og er et kontinuerlig

arbeid.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

| Sosiale forhold |

Styringsmessige forhold

Sosiale forhold

Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)


Hvorfor dette er viktig ..........................................................................................................	77
Policyer og retningslinjer .......................................................................................................	78
Kontakt og engasjement med berørte lokalsamfunn og sluttbrukere .................................	78
Generelt ............................................................................................................................	78
Tillit, presseetikk og klageadgang .....................................................................................	78
Kontakt med sluttbrukere om personvern ......................................................................	79
Tiltak og konsernets tilnærming til vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ...........	80
Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement ............................................................	80
Personvern .......................................................................................................................	82
Mål .........................................................................................................................................	82

ESRS S4




	Årsrapport 2025

Hvorfor dette er viktig

Uavhengig journalistikk er en bærebjelke i et

velfungerende demokrati. Polaris Media sin visjon er å

bidra til demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet,

pressefrihet og informasjonsfrihet for fremtiden gjennom

bærekraftig drift av konsernets virksomheter. Dette er

konsernets viktigste bidrag til et bærekraftig samfunn.

Mediene i konsernet skal bekjempe desinformasjon

gjennom sannhetssøkende og etterrettelig journalistikk,

der åpenhet og innsyn er kjerneverdier i dette arbeidet.

De demokratiske grunnverdiene er også under press

globalt, og det er Polaris Medias forpliktelse å ikke ta disse

verdiene for gitt. Derfor er målsettingen å sikre den

uavhengige, redaktørstyrte journalistikken gjennom en

bærekraftig forvaltning og utvikling av virksomheten.

Mediehusene i Polaris Media dekker et stort geografisk

område i Norge, og har en ledende posisjon på vestkysten

i Sverige. Den redaksjonelle virksomheten har et betydelig

samfunnsansvar som går ut over det rent

forretningsmessige ansvaret konsernet har. Mediehusene

i Polaris Media anser det som sitt samfunnsansvar å bidra

til å opplyse brukerne og styrke demokratiet gjennom å

sette søkelys på positive og negative forhold i samfunnet.

Forbrukere og sluttbrukere er en viktig gruppe

interessenter for Polaris Media. Dette omfatter lesere av

konsernets aviser, samt lokalsamfunn som blir berørt av

mediehusenes digitale plattformer og tjenester. Polaris

Media sine journalister er daglig i kontakt med forbrukere

og sluttbrukere. Kombinert med konsernets plattformer

for meningsytring og debatt, gir dette god innsikt i

hvordan forbrukere og sluttbrukere med bestemte

egenskaper kan være utsatt for større risiko for skade.

Polaris Media definerer sitt samfunnsoppdrag som å

beskytte utsatte enkeltmennesker og grupper gjennom å

avdekke/sette lys på kritikkverdige forhold hos offentlige

myndigheter, institusjoner, private foretak eller andre. For

nærmere beskrivelser av forbrukere og sluttbrukere sine

interesser og synspunkter, se ESRS 2.

Tabell S4.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)

Risikoer og muligheter som oppstår som følge av påvirkninger på og avhengighet av forbrukere/sluttbrukere er ikke knyttet til

grupper av forbrukerne/sluttbrukerne med mindre annet er spesifikt angitt i tabellene ovenfor.




	Årsrapport 2025

Policyer og retningslinjer

Polaris Medias policyer og retningslinjer er ikke utarbeidet

spesifikt for å håndtere de vesentlige IRO-ene, og det er

ikke gjort tilpasninger i disse etter gjennomført dobbel

vesentlighetsanalyse. Konsernets policyer og

retningslinjer har vært en integrert del av konsernets

virksomhetsstyring i mange år, og er viktige rammeverk

for Polaris Medias tilnærming til forbrukere og

sluttbrukere. De relevante policyene og retningslinjene er:

▪ Pressens etiske regelverk (som alle mediehus i Polaris

Media har forpliktet seg til), herunder

◦ Vær Varsom Plakaten (VVP) og Redaktørplakaten

i Norge

◦ Presseetiske regler fra Medieombudsmannen i

Sverige

▪ Polaris Medias etiske retningslinjer

▪ Datasikkerhetspolicy (presenteres i G1 Forretningsskikk)

Polaris Medias redaksjonelle plattform bygger på pressens

etiske regelverk. Den redaksjonelle plattformen er nedfelt

i selskapets vedtekter.

Alle mediehus i Polaris Media har forpliktet seg til

pressens etiske regelverk. I Norge består dette regelverket

av Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten, utarbeidet

av Norsk Presseforbund. Prinsippene i Redaktørplakaten

er forankret i Medieansvarsloven, som lovfester

redaksjonell uavhengighet og redaktørenes ansvar. I

Sverige gjelder presseetiske regler fra

Medieombudsmannen. Retningslinjene fra Norsk

Presseforbund og Medieombudsmannen gir rammer for

journalistisk arbeid og redaksjonell styring. I Norge har

den enkelte redaktør det operative ansvaret for å følge

opp Vær Varsom Plakaten og Redaktørplakaten, mens i

Sverige ivaretas oppfølgingen av presseetiske regler fra

Medieombudsmannen av sjefredaktøren.

De etiske regelverkene understreker viktigheten av

ytringsfrihet, pressefrihet og medienes samfunnsoppdrag.

Redaktører og journalister forpliktes til å sørge for en

balansert fremstilling og sikre uavhengighet i

journalistikken. I henhold til Vær Varsom-plakatens punkt

1.5 skal pressen beskytte enkeltmennesker og grupper

mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige

myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Dette inkluderer beskyttelse av sårbare og marginaliserte

personer og grupper. I tillegg til Pressens etiske regelverk

har Polaris Media egne etiske retningslinjer som er

gjeldende for alle ansatte i konsernet. Disse er beskrevet

under kapittel G1 Forretningsskikk.

Både pressens etiske regelverk i Norge og Sverige og

Polaris Medias etiske retningslinjer for ansatte berører

flere elementer av de grunnleggende

menneskerettighetene. Utover disse regelverkene og

retningslinjene, har ikke Polaris Media spesifikke

menneskerettighetspolicyer som er relevante for

forbrukere og sluttbrukere av konsernets produkter og

tjenester, herunder prosesser for å overvåke

overholdelsen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv

og menneskerettigheter.

Det har i 2025 ikke blitt rapportert noen tilfeller av

manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for

næringsliv og menneskerettigheter, ILO-erklæringen om

grunnleggende prinsipper og rettigheter på

arbeidsplassen eller OECDs retningslinjer for flernasjonale

selskaper, verken i konsernets egen virksomhet eller i

oppstrøms og nedstrøms verdikjede.

Kontakt og engasjement med berørte

lokalsamfunn og sluttbrukere

Generelt

Polaris Media har ikke vurdert det som hensiktsmessig å

etablere konsernfelles rutiner for kontakt med forbrukere

og sluttbrukere. I tråd med konsernets desentraliserte

styringsmodell, er det opp til det enkelte mediehus å

vurdere hvordan kontakten med sluttbrukere skal foregå.

Det er viktig for mediehusene i konsernet å engasjere

lesere, hvor tilnærmingen til dette varierer mellom

mediehusene avhengig av faktorer som blant annet

størrelse og demografi i deres geografiske

dekningsområder. Flere mediehus arrangerer for

eksempel folkemøter og debatter hvor publikum inviteres

til å delta i diskusjoner, stille spørsmål og bidra med

innhold. Slike arenaer gir redaksjonene verdifull innsikt i

hvilke temaer som engasjerer sluttbrukere i deres

dagligliv, samt hvilke perspektiver de har på mediehusets

potensielle og faktiske påvirkninger på dem.

I tillegg til fysiske debatter ute, jobbes det mye med

debattarenaen i flere mediehus. Målet er å sikre en bred

samfunnsdebatt med deltakelse fra et mangfold av

stemmer. Ved å være plattform for meningsytringer og

arrangere folkemøter, ønsker mediehusene å bidra til at

viktige samfunnsspørsmål belyses og diskuteres fra ulike

perspektiver. Polaris Media har også god innsikt i hvilke

saker som engasjerer mest i sine lokalsamfunn, basert på

data om hvilke publiserte saker som leses mest, og lesetid

per sak. Denne innsikten gir redaksjonene verdifull

informasjon om hva forbrukere og sluttbrukere er opptatt

av, og bidrar til å sikre at man treffer med prioriteringer

og beslutninger.

Tillit, presseetikk og klageadgang

Den viktigste valutaen for samtlige mediehus i konsernet

er å ha tillit i befolkningen gjennom å levere troverdig

kvalitetsjournalistikk med høy presseetisk standard.

Presseetikken mediehusene har forpliktet seg til, er viktig

fordi den gir dem troverdighet til å være kritiske når

redaksjonene gransker maktmisbruk eller avdekker

klanderverdige forhold i samfunnet. Redaksjonene må

gjøre seg fortjent til tilliten hver dag, og samtidig stilles

det økte krav til åpenhet om hvilke metoder som brukes i

journalistikken. Hvordan dette kommuniseres til leserne

varierer mellom mediehusene. Ved publisering av større




	Årsrapport 2025

satsninger eller saker, praktiseres dette av flere mediehus

ved å gi en forklarende kommentar som tydeliggjør

hvorfor saken er laget, hvilke journalistiske metoder som

er benyttet, og hvilke etiske vurderinger som er gjort.

Mange mediehus jobber også aktivt med å svare på kritikk

fra leserne ved å forklare redaksjonelle valg, enten på

redaksjonell plass eller i direkte dialog med leserne. Det

overordnede ansvaret for dette ligger hos ansvarlig

redaktør i hvert enkelt mediehus.

Pressens etiske regelverk gir publikum rett til å klage

dersom man opplever å ha blitt utsatt for et presseetisk

overtramp, det vil si at et mediehus har brutt en eller flere

av retningslinjene i Vær Varsom-plakaten eller de

presseetiske reglene fra Medieombudsmannen. I Norge

rettes slike klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU), et

klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med ansvar

for å overvåke og fremme etisk og faglig standard. I

Sverige håndteres klagene av Medieombudsmannen, som

sikrer at svenske medier følger de etiske retningslinjene

bransjen selv har fastsatt. Dersom et mediehus ikke

overholder de etiske retningslinjene, skal det aktuelle

mediet publisere en rettelse i henhold til

Medieombudsmannens konklusjon, og enkeltpersoner

som har blitt utsatt for en publisitetsskade kan få

oppreisning. Medieombudsmannen er ikke en juridisk

instans og myndighet, men en del av mediebransjens

egen selvdømmeordning, på samme måte som PFU i

Norge.

Hvis et mediehus blir klaget inn til PFU, gjennomføres en

grundig intern gjennomgang av hvordan den aktuelle

redaksjonen har jobbet i saken. I første instans er

mediehuset forpliktet til å undersøke muligheter for en

minnelig løsning med klageren. Dette innebærer som

regel at redaksjonen inviterer klageren til fysisk møte for å

diskutere publiseringen. Dersom dette ikke fører frem,

følges vanlig saksgang i PFU, hvor redaksjonen skriftlig

redegjør for sine presseetiske vurderinger i saken. Skulle

PFU likevel felle mediehuset, er man forpliktet til å

publisere uttalelsen fra utvalgte på synlig sted, både

digitalt og i papiravisen.

I 2025 ble fem klager mot konsernets mediehus i Norge

funnet å inneholde brudd på presseetiske retningslinjer. I

Sverige var det per utgangen av året ingen

ferdigbehandlede saker med brudd. Antallet brudd

vurderes som lavt i forhold til konsernets samlede

publiseringsvolum, noe som indikerer god etterlevelse av

presseetiske prinsipper. Ingen av mediene i konsernet ble

felt mer enn én gang i 2025. Bruddene gjaldt hovedsakelig

forhold knyttet til kildekritikk og opplysningskontroll. Ved

eventuelle brudd følger Polaris Media faste rutiner for

dialog, rettelser og intern oppfølging for å sikre læring og

forbedring.

I tillegg til muligheten til å klage inn til PFU eller

Medieombudsmannen dersom man mener man er utsatt

for et presseetisk overtramp, kan alle kontakte samtlige

av Polaris Medias mediehus direkte for å formidle sitt syn

på publiserte saker. Kontaktinformasjonen til journalisten

som har skrevet saken er lett tilgjengelig i den aktuelle

artikkelen. Det er også mulig å formidle sitt syn gjennom

kommentarfeltene på nettsaken eller via sosiale medier.

Kontakt med sluttbrukere om personvern

Mediehusene i Polaris Media behandler

personopplysninger om brukerne av konsernets

produkter og tjenester, der brukeren til enhver tid har rett

til informasjon, innsyn, korrigering eller sletting av sine

opplysninger. De siste årene har det vært stort fokus,

både i Polaris Media Norge og Stampen Media, på å

tilpasse seg endringer innen gjeldende cookie-regelverk,

og det jobbes kontinuerlig med å ha oppdatert og presis

informasjon til brukere om hvordan man behandler

personvernopplysninger både på norsk og svensk side av

konsernet. Personvern- og cookie-erklæringer ligger

tilgjengelig på mediehusene sine nettsider.

I Polaris Media Norge kan alle personvernrelaterte

spørsmål rettes til en felles e-postadresse. Spørsmål og

saker behandles av et dedikert personvernteam, inkludert

personvernombud. For Stampen Media kan

personvernrelaterte spørsmål rettes til kundeservice.

Sluttbrukere kan også melde inn bekymringer eller klager

til Datatilsynet i Norge eller Integritetsskyddsmyndgheten

(IMY) i Sverige dersom brukeren mener at dens

personopplysninger er behandlet på en måte som er i

strid med lovgivningen. Polaris Media har ikke en

konsernfelles policy som direkte adresserer rutiner for å

beskytte brukere som melder inn bekymringer eller klager

i disse kanalene mot represalier. En eventuell represalie

vil imidlertid ikke være forenlig med konsernets syn på

god forretningsskikk, og vil klassifiseres som et brudd på

konsernets etiske retningslinjer beskrevet i G1

Forretningsskikk.

I løpet av de to siste årene har både Adresseavisen og

Fædrelandsvennen mottatt pålegg fra Politiet om å

utlevere informasjon om IP-adresser og lesehistorikk om

lesere i forbindelse med etterforskning av straffesaker.

Begge utleveringspålegg har blitt bestridt av disse

mediehusene, og de har vunnet frem. Saken som gjaldt

Fædrelandsvennen gikk til Høyesterett, som i 2025 traff

dom i favør Fædrelandsvennen. Høyesterettsavgjørelsen

har styrket mediebransjens juridiske grunnlag for å

beskytte lesernes anonymitet. Avgjørelsen fastslår at

myndighetene må oppfylle strenge krav før de kan kreve

utlevering av leserdata som IP-adresser og lesehistorikk.

Dette gir mediehus solid legitimitet til å beskytte

kildevernet og sluttbrukernes personvern i samsvar med

presseetiske prinsipper. Dette styrker tillitsforholdet

mellom mediehus og publikum ved å sikre at lesere kan

søke informasjon om sensitive temaer uten frykt for

overvåking fra myndighetene.




	Årsrapport 2025

Tiltak og konsernets tilnærming til

vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter

Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement

Uavhengig journalistikk med lokal og regional forankring

er Polaris Medias viktigste bidrag til et bærekraftig

samfunn, og er kjernen i konsernets tilnærming til de

vesentlige IRO-ene knyttet til ESRS-temaene ytringsfrihet

og tilgang til kvalitetsinformasjon. For å sette folk i stand

til å ta faktabaserte og informerte valg er mediehusene i

Polaris Media forpliktet til å søke sannheten, skille fakta

fra fiksjon og støtte demokratiet gjennom pålitelig og god

journalistikk. Konsernets mediehus ønsker å gi leserne

muligheten til å forme meninger basert på fakta og

uavhengig analyse, samtidig som det skapes rom for å

utfordre disse meningene. Dette er kjernen i arbeidet

med å myndiggjøre mediehusenes lesere.

Mediehusene bygger sin virksomhet på lokal og regional

forankring, og jobber kontinuerlig med tiltak og initiativ

for å utvikle journalistikken og dens relevans for

befolkningen. For å være lesernes førstevalg satses det på

kvalitetsinnhold, undersøkende journalistikk, digital

innovasjon og et aktivt publikumsengasjement. Polaris

Medias portefølje av mediehus spenner fra små

redaksjoner med to ansatte til store redaksjoner på over

hundre journalister. Mediehusene har derfor svært ulik

tilnærming til hvordan de jobber med å være et førstevalg

for leserne i sitt nedslagsfelt, selv om relevans,

engasjement og troverdig journalistikk ligger til grunn for

alle.

Hvert enkelt av de 78 mediehusene i konsernet har en

rekke tiltak knyttet til sine redaksjoner, og som er

tilpasset sine forbrukere og sluttbrukere. Tiltakene som

omtales i dette kapittelet er tiltak som omfatter flere av

mediehusene. Gjennomføringen av tiltakene krever ikke

betydelige driftsutgifter eller investeringsutgifter, og

ressursene som er avsatt til tiltakene er primært egne

ansatte i redaksjonene eller i teknologi- og

utviklingsavdelingene.

Uavhengige redaktørstyrte medier og mediemangfold

Som medieeier er Polaris Medias ambisjon å drifte

økonomisk bærekraftige lokale og regionale

redaktørstyrte mediehus, og dermed bidra til å

opprettholde mediemangfoldet i Norge og Sverige.

Redaktørstyrte medier spiller en viktig rolle i å beskytte

demokratiet ved å tilby pålitelig, faktabasert innhold i en

tid med økende desinformasjon. Den enkelte redaktør har

ansvar for å sikre ytringsfrihet, pressefrihet og

informasjonsfrihet, og står personlig ansvarlig for alt

innhold i mediet.

For styret og ledelsen i Polaris Media er det svært viktig at

redaktørene i konsernets mediehus opplever reell

redaksjonell frihet, uavhengighet og integritet, i tråd med

pressens etiske regelverk, for å kunne levere best mulig

på samfunnsoppdraget. Polaris Media gjennomførte tidlig

i 2025 en redaktørundersøkelse som omfattet samtlige

ansvarlige redaktører i konsernets mediehus i Norge og

Sverige. Hovedformålet med undersøkelsen var å få svar

på hvordan den enkelte ansvarlige redaktør opplever sin

uavhengighet og redaksjonelle frihet, særlig med hensyn

til redaksjonell uavhengighet fra styret og eierne. 95% av

de norske redaktørene svarte at de er "helt" eller "svært"

uavhengige. I Sverige er tallet 100%. Resultatene fra

denne undersøkelsen vil anvendes for å definere

eventuelle oppfølgende tiltak for å opprettholde den

redaksjonelle uavhengigheten, og vil bidra til å styrke

konsernets positive påvirkninger knyttet til

journalistikken.

Redaktørstyrte mediers rolle i en tid med økende grad av

desinformasjon i samfunnet

Påvirkningskampanjer og misbruk av kunstig intelligens

kan potensielt utgjøre en trussel i samfunnet vårt. Polaris

Media skal bekjempe desinformasjon gjennom

sannhetssøkende og etterrettelig journalistikk. De

demokratiske grunnverdiene er under press globalt, og

konsernet har en forpliktelse til ikke å ta disse verdiene

for gitt. For å møte disse utfordringene er det iverksatt

tiltak som sikrer uavhengig, redaktørstyrt journalistikk

som en motkraft mot spredning av desinformasjon og

misbruk av kunstig intelligens. Dette innebærer blant

annet kontinuerlig utvikling og tilpasning av redaksjonelt

innhold i ulike formater og på flere formater, for å nå ut til

et bredest mulig publikum og møte ulike brukergruppers

medievaner. På denne måten forsterker mediehusene sitt

samfunnsbidrag som troverdige og ansvarlige

informasjonskilder.

Yngre brukere

De fleste mediehusene i konsernet har en sterk posisjon

blant brukere i aldersgruppen over 45 år, mens det er et

betydelig forbedringspotensial med hensyn til å nå og

engasjere de yngre målgruppene. Dette, sammen med

endring i brukernes medievaner, utgjør en risiko for at

mediehusenes rekkevidde svekkes. Flere mediehus i

konsernet har iverksatt initiativer og tiltak for å adressere

denne utfordringen, og har målrettede satsinger på å nå

ut til den yngre målgruppen ved å belyse tema og innhold

som er relevant og engasjerende for de unge.

Fædrelandsvennen er det mediehuset i konsernet som

har kommet lengst med å engasjere unge. I 2023 startet

de prosjektet UNG, der alle videregående elever fikk

tilgang på et abonnement betalt av aktører i byens

næringsliv. Abonnementsinntektene fra prosjektet gjorde

at mediehuset kunne ansette unge journalister som både

kunne lage innhold for yngre målgrupper, men også

styrke tilstedeværelsen ut i skolen for å løfte

kunnskapsnivået om redaktørstyrte medier. Prosjektet er

blitt videreført i 2024 og 2025. Journalister fra

Fædrelandsvennen besøker ulike skoleklasser for å

inspirere til ytringsmot og samfunnsengasjement og for å

snakke om kildekritikk, presseetikk og hva som er

forskjellen mellom redaktørstyrte medier og andre typer

kilder de bruker.




	Årsrapport 2025

I 2025 har flere av de andre mediehusene i Polaris Media

Norge iverksatt tilsvarende prosjekt i sine lokalmiljø, og

arbeidet forventes å fortsette i årene fremover. Formålet

er å øke kunnskapen blant unge voksne om hvilken rolle

redaktørstyrte medier spiller i samfunnet, og samtidig

styrke kjennskapen til konsernets merkevarer og innhold.

Dette skal senke terskelen for unge voksne til å engasjere

seg i samfunnsspørsmål og uttrykke sine meninger, noe

som igjen bidrar til å styrke konsernets positive

påvirkninger knyttet til journalistikken. Tiltaket har også

som mål å rekruttere nye brukere til mediehusenes flater,

og dermed redusere risikoen for redusert bruk av

redaktørstyrte medier som kilde til konsum av nyheter.

De fleste mediehusene i Polaris Media bruker sosiale

medier (SoMe) aktivt for å nå ut med sitt innhold, og de

siste årene har mange satt inn en målrettet ekstrainnsats

på utvalgte SoMe-plattformer for å nå et yngre publikum.

Fokuset ligger på korte videoer og visuelle formater, med

et formspråk som er uformelt og raskt. Dette gir først og

fremst en mulighet til å styrke merkevaren til hvert enkelt

mediehus, samtidig som det gjør unge mer kjent med

innholdet som finnes på mediehusenes egne plattformer.

Mange av mediehusene i Polaris Media satser aktivt på

video og podkast, formater som er særlig etterspurt blant

dagens publikum, og spesielt blant yngre målgrupper. Et

eksempel er GöteborgsPostens daglige podkast

Nyhetsshowen, som er utviklet for å treffe yngre brukere.

Andre eksempler er Fædrelandsvennens podkast I all

ydmykhet og Adresseavisens Singelkrisa. Flere mediehus

har iverksatt tiltak for å engasjere unge lesere, seere og

lyttere, blant annet gjennom debatt. Adresseavisen har

for eksempel lansert Debattklubben, mens både

Fædrelandsvennen og Sunnmørsposten har lansert egne

debattkonkurranser. I 2025 etablerte også flere mediehus

debatter i forbindelse med stortingsvalget.

Kunstig intelligens og datastøttet journalistikk

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) de siste årene

representerer både en risiko og en betydelig mulighet for

Polaris Media. Risikoen er primært knyttet til endring i

brukernes medievaner og potensialet som ligger i å bruke

generativ KI til å skape alternative nyhetstjenester som

konkurrerer direkte med tradisjonelle medier. Samtidig vil

redaktørstyrte mediers posisjon som troverdig avsender

av informasjon, kombinert med differensiering i form av

unik journalistikk, gravende arbeid og kvalitetsinnhold

som KI ikke kan replikere, utgjøre et konkurransefortrinn i

dagens situasjon hvor det i økende grad blir spredt

desinformasjon i digitale kanaler.

Det ligger et betydelig potensial i å anvende kunstig

intelligens som verktøy for å forbedre og effektivisere

journalistikken i konsernets mediehus, og utforskning,

utvikling og implementering av KI-baserte verktøy er

derfor en strategisk høyt prioritert satsing for Polaris

Media. KI bidrar blant annet til å forbedre research,

dataanalyse og faktasjekking, samt at det redaksjonelle

innholdet kan produseres raskere og med større grad av

nøyaktighet. Dette er med på å styrke kvaliteten og

relevansen av journalistikken, og bidrar til å håndtere

risikoen for redusert bruk av redaktørstyrte medier som

kilde til konsum av nyheter i fremtiden. Polaris Media har

flere team som jobber med KI for å støtte opp om det

redaksjonelle arbeidet. Teamene ble i 2024 organisert i

regionale KI-hubber, som koordineres gjennom felles KI-

forum på konsernnivå. KI-forum har ansvar for

erfaringsutveksling, kompetansedeling på tvers av

regionale hubber og prioritering av utviklingsløp i dialog

med konsernets teknologiavdeling.

I 2024 ble det etablert en digital redaksjonell verktøykasse

for alle regioner, hvor det er utviklet KI-verktøy med mål

om effektivisering og automatisering av manuelle

arbeidsoppgaver, som for eksempel transkribering og

skriveassistenter. Det er også igangsatt et større prosjekt

med ny dataplattform for å ytterligere styrke

mediehusenes muligheter for datadrevet journalistikk,

herunder enklere integrering med KI-verktøy og

tilrettelegging for skalering til felles løsninger for hele

konsernet. Effektivisering av de tradisjonelle redaksjonelle

arbeidsprosessene frigjør ressurser til mer dyptgående og

undersøkende journalistikk, og kan styrke evnen til å

levere unikt innhold til brukerne og forsterke

mediehusenes posisjon som troverdig avsender av

kvalitetsinformasjon. Dette kan bidra til å håndtere

risikoen for redusert bruk av redaktørstyrte medier som

kilde til konsum av nyheter i fremtiden.

Øvrige tiltak og initiativer

I 2025 ble det etablert en ny produktorganisasjon i

konsernet, som skal styrke produktutviklingen og skape

bedre digitale brukeropplevelser for forbrukere og

sluttbrukere. Den nye produktorganisasjonen skal jobbe

på tvers av konsernets virksomheter i Norge og Sverige

for å bygge sterkere fagmiljøer, sikre mer kraft i

produktutviklingen og få større effekt ut av investeringer.

I tillegg skal produktorganisasjonen ha ansvar for å utvikle

og skalere KI-løsninger og verktøy som brukes i

redaksjonene, slik at mediehusene kan dra bedre nytte av

felles utviklingskraft og teknologi. Etableringen er et viktig

steg i Polaris Medias strategi for å styrke sin digitale

posisjon, forsterke journalistikken og sikre uavhengig

journalistikk med lokalt engasjement.

I Polaris Media Norge har det i 2025 vært en felles satsing

mot dekningen av det norske stortings- og

sametingsvalget, og det ble blant annet utviklet felles

digitale verktøy for valgdekningen, samt idé- og

stoffutveksling og samarbeid mellom redaksjonene i

forbindelse med debatter. Dette tiltaket er med på å

styrke konsernets lokale og regionale mediehus sin

positive påvirkning mht. å sette viktige samfunnsspørsmål

på dagsorden og oppfordre til samfunnsengasjement

lokalt.

Fremover vil det også være fokus på å øke samarbeidet på

tvers av redaksjoner i konsernet, uten at det svekker

mediehusenes særpreg og mediemangfold, blant annet

gjennom å etablere et system/verktøy for stoffutveksling

for hele Polaris Media Norge. Formålet med dette tiltaket




	Årsrapport 2025

vil være å oppnå ytterligere kvalitet og tilbud til

sluttbruker, og bidra til å styrke konsernets positive

påvirkninger knyttet til journalistikken.

Personvern

Polaris Media skal være en troverdig digital partner, og

arbeidet med personvern og etterlevelse av

personvernregelverket har derfor høy prioritet i

konsernet. Konsernet allokerer betydelige ressurser til

dette, både for å sikre etterlevelse av lover og

retningslinjer, og legge grunnlaget for tillit blant brukere

og annonsører. Konsernet jobber kontinuerlig med å

utvikle og forbedre arbeidet med personvern, og vil

fremover ha fokus på opplæring knyttet til personvern og

tilhørende regelverk for å heve kompetansen i konsernet

ytterligere.

Ny norsk ekomlov trådte i kraft 1. januar 2025. Loven

harmoniserer det norske ekom-regelverket med det

europeiske når det gjelder krav om å innhente aktivt

samtykke til bruk av informasjonskapsler og lignende

teknologi på nettsider. Både Polaris Media Norge og

Stampen Media har implementert samtykkeløsninger for

å tilpasse seg regelverket, som har blitt innført til ulik tid i

henholdsvis Norge og Sverige. Konsernet følger

utviklingen i regelverket tett, og vil blant annet ha fokus

på mer felles tilnærming til tolkningen og praktiseringen

av dette regelverket på tvers av Norge og Sverige.

De siste årene har det vært en betydelig utvikling innen KI,

og spesielt bruken av verktøy som ChatGPT har økt kraftig

de siste årene. For å ivareta personvern i både utvikling og

bruk av slike verktøy i konsernet, er det iverksatt flere

tiltak. Polaris Media har etablert generelle retningslinjer

for bruk av KI, herunder særskilt bruk av ChatGPT.

Formålet med disse retningslinjene er å fremme ansvarlig

bruk av KI, slik at mediehusenes redaksjonelle verdier og

tillit ivaretas. Retningslinjene gjelder for alle som jobber i

eller på vegne av Polaris Media. Ansvar for retningslinjene

ligger hos de regionale KI-ansvarlige i konsernet. Som

beskrevet i S1 Egen arbeidsstyrke har også Polaris Media

etablert et KI-forum bestående av regionale KI-ansvarlige,

der personvernspesialist og jurist i konsernet deltar for å

identifisere risiko og sikre at personvern hensyntas i

utvikling og bruk av KI-verktøy.

Det gjennomføres en årlig internkontrollvurdering av

personvernområdet for å identifisere endringer i risiko og

sikre etterlevelse av egne rutiner, retningslinjer og

personvern-regelverk. Vurderingen av internkontroll gir

ledelsen et oppdatert bilde av aktiviteten på området, et

beslutningsgrunnlag for å sette inn eventuelle nye

personverntiltak, og sikre at det blir allokert tilstrekkelige

ressurser til arbeidet. Revisjonsutvalget gjennomgår

denne internkontrollvurderingen årlig.

Innenfor digital annonsering har Polaris Media Norge

retningslinjer for annonsørers bruk av persondata i digital

annonsering. Disse retningslinjene fastsetter vilkår for

behandling av data i forbindelse med annonsekampanjer

som leveres på en publikasjon. Retningslinjene er utviklet

og etablert som del av bransjefelles samarbeid via

Mediebedriftenes Landsforening, en bransjeorganisasjon

for norske publisister. Retningslinjene inkluderer blant

annet forbud mot at tredjeparter i

annonseleverandørkjeden kan samle inn opplysninger om

brukerne til å bygge og berike egne profiler som brukes

videre i annen markedsføring, noe som inkorporeres både

i samtykkeplattformen og i avtaler med leverandører.

Stampen Media har også egne retningslinjer for

annonsørers bruk av personopplysninger, som er integrert

både i samtykkeplattformen, retningslinjer i

integritetspolicyen og i avtalene med leverandører.

Gjennomføringen av tiltakene krever ikke betydelige

driftsutgifter eller investeringsutgifter. Ressursene som er

avsatt til tiltakene er primært egne ansatte med juridisk

kompetanse og ansatte i annonse- og

teknologiavdelingen. Det er ikke identifisert at noen av

tiltakene kan ha negativ påvirkning på forbrukere og

sluttbrukere.

Mål

Polaris Media har på konsernnivå ikke fastsatt noen CSRD-

kompatible målbare, tidsbestemte og resultatorienterte

mål for å håndtere IRO-ene relatert til ESRS S4. De

vesentlige IRO-ene er i stor grad knyttet til den

redaksjonelle virksomheten i konsernet, og Polaris Media

som eier setter ikke redaksjonelle mål for mediehusene.

De enkelte mediehusene har imidlertid en rekke

måleindikatorer knyttet til den redaksjonelle

virksomheten, der indikatorer som antall abonnenter,

unike daglige brukere, sidevisninger, lesetid per artikkel

og alders- og kjønnsfordeling blant abonnentene er

sentrale måleparametere for alle mediehusene.

Ambisjonsnivået på målene er tilpasset lokale og

regionale forhold og strategien i det enkelte selskap.

Bærekraftsrapport

Generelle opplysninger

Miljømessige forhold

Sosiale forhold

| Styringsmessige forhold |

Styringsmessige forhold

Forretningsskikk (ESRS G1)


Hvorfor dette er viktig ..........................................................................................................	84
Retningslinjer og tilnærming til god forretningsskikk ..........................................................	84
Etiske retningslinjer for Polaris Media .............................................................................	84
Varslingsrutiner og varslingskanaler ................................................................................	85
Datasikkerhet .......................................................................................................................	86
Retningslinjer og tilnærming til datasikkerhet .................................................................	86
Tiltak .................................................................................................................................	86

ESRS G1




	Årsrapport 2025

Hvorfor dette er viktig

Polaris Media er avhengig av tillit i samfunnet for å kunne

utøve samfunnsoppdraget, og da er det essensielt at alle

selskapene i konsernet opprettholder en høy etisk

standard. Gjennom etablerte varslingsrutiner skal

konsernet sørge for god håndtering av varsler om

kritikkverdige forhold, og at den som varsler er beskyttet

mot gjengjeldelse. Styret og ledelsen har det overordnede

ansvaret for virksomhetsstyringen i konsernet, herunder

god forretningsskikk. Ledelsens og styrets roller, ansvar og

kompetanse er beskrevet i ESRS 2.

Tabell G1.1: Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)

Retningslinjer og tilnærming til god

forretningsskikk

Etiske retningslinjer for Polaris Media

Polaris Media har felles etiske retningslinjer for hele

konsernet. De etiske retningslinjene definerer en ramme

for hva Polaris Media anser som ansvarlig opptreden, og

skal bidra til at alle som jobber i konsernet opptrer i

samsvar med den etiske standarden. Retningslinjene er et

supplement til ansettelseskontrakten og må ses i

sammenheng med gjeldende lovverk og øvrige

retningslinjer i selskapet. Retningslinjene er tilgjengelig for

de ansatte i konsernets personalhåndbok, og det er den

enkeltes ansvar å sette seg inn i disse.

De etiske retningslinjene gjelder for alle ansatte og

engasjerte i konsernet, og inkluderer alle selskapene i

konsernet der Polaris Media direkte eller indirekte har

eierkontroll. Retningslinjene gjelder også for medlemmer

av styrende og kontrollerende organer i egenskap av

tillitsvalgte, og i tillegg skal innleide vikarer og konsulenter

akseptere retningslinjene. De etiske retningslinjene legger

grunnleggende premisser for hvordan ansatte skal

forholde seg til hverandre og konsernets omgivelser, og er

til hjelp for hvordan de ansatte skal håndtere ulike etiske

problemstillinger i arbeidshverdagen.

Polaris Media bygger sine etiske retningslinjer på de fire

områdene fra FNs Global Compact: menneskerettigheter,

arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Dette

innebærer at Polaris Media skal drive sin virksomhet i tråd

med menneskerettighetene og fremme anerkjennelsen av

verdighet og uavhendelige rettigheter for alle mennesker.

Som mediebedrift skal Polaris Media ivareta et særskilt

ansvar for å sikre demokratiske grunnverdier som

ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet.

Polaris Medias redaksjonelle virksomhet skal drives i tråd

med pressens samfunnsrolle som spesifisert i pressens

etiske regelverk. Polaris Media skal sikre at alle ansatte

har organisasjonsfrihet og rett til felles eller individuelle

forhandlinger om lønn og arbeidsforhold. De ansatte skal

være representert i styrearbeid og være sikret deltakelse i

bedriftsdemokratiet gjennom konserntillitsvalgtordningen

og Polariskonferansen.

Polaris Media skal være en mangfoldig bedrift der

diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion

eller seksuell legning ikke skal finne sted på

arbeidsplassen eller ved ansettelser. Konsernet har

varslingsordninger og rutiner for oppfølging av varsling

om diskriminering på arbeidsplassen.

For å hensynta klima og miljø, skal Polaris Media aktivt

jobbe med å minske og hindre negativ påvirkning fra

virksomheten på ytre miljø der det er mulig, og oppfordre

kunder og leverandører til det samme. Dette innebærer å

ha et verdikjedefokus i arbeidet med miljø, og ta ansvar

for innkjøp og bruk av ressurser, materialer og produkter i

egen virksomhet.

De etiske retningslinjene styrer også konsernets arbeid for

å bekjempe alle former for korrupsjon. De ansatte skal

opptre i tråd med konsernets retningslinjer for å gi og

motta gaver, reiser og andre ytelser, og tydelig ta avstand

fra alle former for smøring og bestikkelser. For å sikre en

åpen bedriftskultur er det viktig at ledere på alle nivå i

konsernet snakker åpent om korrupsjon i egen

virksomhet, og har kunnskap til å veilede og bidra til å

fatte gode, lovlige avgjørelser i tvilstilfeller. Økonomi- og




	Årsrapport 2025

regnskapsenheten har et særskilt ansvar for å følge opp

og rapportere mistanker om korrupsjon.

Konsernets CFO er øverste forvalter av retningslinjene. I

tråd med Polaris Medias desentraliserte modell for

virksomhetsstyring, er hvert enkelt datterselskap i

konsernet selvstendig ansvarlig for at de etiske

retningslinjene etterleves. Det er den enkelte leders

ansvar å kontrollere at aktiviteter innenfor deres

ansvarsområde utføres i henhold til kravene som er angitt

i retningslinjene. Ledere har ansvar for å videreformidle

kravene og gi råd når det gjelder tolkning og anvendelse

av regelverket. Polaris Media har på konsernnivå ingen

formalisert policy for opplæring i forretningsskikk i

organisasjonen. Brudd på konsernets etiske retningslinjer

kan medføre disiplinærtiltak eller oppsigelse med/uten

øyeblikkelig virkning, og kan bli rapportert til relevante

myndigheter.

Varslingsrutiner og varslingskanaler

Det er etablert varslingskanaler og -rutiner både i Polaris

Media Norge og i Stampen Media, hvor alle ansatte kan

varsle internt eller eksternt om kritikkverdige forhold.

Varslingsrutinene beskriver hvem som kan varsle, hvilke

forhold det kan varsles om, hvordan varsling skal

gjennomføres og hvem det kan varsles til.

Varslingsrutinene beskriver også prosessen for oppfølging

av varsling og beskyttelse av varslere. Den som varsler er

beskyttet mot gjengjeldelse, regulert i arbeidsmiljøloven i

Norge og gjennom varslingsdirektivet i Sverige.

Utover rutinene for håndtering av rapporter fra varslere,

har ikke konsernet formaliserte prosedyrer for å

etterforske hendelser knyttet til forretningsskikk,

herunder korrupsjon og bestikkelser. Ved mistanke om

slike hendelser vil konsernet tilstrebe å iverksette

undersøkelser på en rask, uavhengig og objektiv måte.

Informasjon og opplæring om varslingsrutiner gis ved

onboarding av nyansatte, og rutinene er tilgjengelige i

personalhåndboken for ansatte i både Norge og Sverige.

Varslingsrutiner i Polaris Media Norge

I 2025 ble retningslinjer og rutiner for varsling i Polaris

Media Norge revidert og oppdatert, og det ble i tillegg

utarbeidet retningslinjer for ekstern varsling. Polaris

Media Norge er i prosess med anskaffelse av et nytt

varslingssystem for både intern og ekstern varsling, som

vil implementeres i 2026. Det er også til enhver tid mulig å

varsle om kritikkverdige forhold til offentlige

myndigheter, som for eksempel Arbeidstilsynet,

Datatilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. I

arbeidsmiljøundersøkelsen gjennomført i desember 2025

rapporterte 81% at de vet hvor de skal varsle om

kritikkverdige forhold.

Varslingsrutinene er tilgjengelig for ansatte i

personalhåndboken og i HRM-systemet, og inkluderer

informasjon om mottak, behandling og oppfølging av

varsling. Nytt digitalt varslingssystem vil bli den

foretrukne kanal for varsling. Varsel kan også skje til

nærmeste leder eller nærmeste leders leder,

verneombud, tillitsvalgte eller gjennom advokat, dersom

personen selv ikke ønsker å varsle arbeidsgiver direkte.

Varslerens identitet er en fortrolig opplysning for den

begrensede personkretsen som behandler saken.

Arbeidsgivers plikter ved mottak av et varsel er beskrevet

i arbeidsmiljølovgivningen. Den som mottar et varsel, skal

snarest mulig informere sin nærmeste overordnede, og

umiddelbart iverksette nærmere undersøkelser av saken

på en ansvarlig måte. Hvordan HR-funksjonen og ledelse

behandler mottatte varsel er beskrevet i en egen rutine

for saksbehandling av varslingssaker. Polaris Media plikter

å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig

arbeidsmiljø, herunder å sørge for tiltak som er egnet til å

forebygge gjengjeldelse. I tillegg får den ansatte og

eventuelt andre impliserte tilbud om bistand fra

bedriftshelsetjeneste og helseforsikring, ut ifra behov.

Det er også anledning til å varsle anonymt. Polaris Medias

virksomheter skal sørge for at varsel blir undersøkt innen

rimelig tid. Hvis varsling ikke gjøres anonymt vil varsleren

alltid få tilbakemelding så raskt som mulig om hvordan

saken er behandlet og hvilket utfall saken har fått, også

hvis det etter gjennomførte undersøkelser ikke er

avdekket kritikkverdige forhold.

Varslingsrutiner i Stampen Media

Stampen Media har en ekstern tjeneste for varsling som

er tilgjengelig via intranett og selskapets hjemmeside.

Varsel håndteres av en ekstern part, og rapporteres til HR.

Ved alvorlige varslinger utføres en utredning og basert på

denne iverksettes relevante tiltak i tråd med øvrig

retningslinjer for håndtering av varsling i konsernet. I

Stampen Media er det også mulig for eksterne

interessenter å benytte varslingskanalen for å varsle om

kritikkverdige forhold. Det er også mulig å sende inn

varslingen anonymt via den eksterne tjenesten.




	Årsrapport 2025

Datasikkerhet

Retningslinjer og tilnærming til datasikkerhet

Polaris Media skal være en troverdig digital partner, og

arbeidet med datasikkerhet har derfor høy prioritet i

konsernet. Det er allokert betydelige ressurser til dette,

både for å sikre etterlevelse av lover og retningslinjer,

samt legge grunnlaget for tillit blant brukere og

annonsører. Polaris Medias policyer og retningslinjer er

ikke utarbeidet spesifikt for å håndtere den vesentlige

risikoen tilknyttet datasikkerhet, men har vært en

integrert del av konsernets virksomhetsstyring i mange år

og er viktig for Polaris Medias tilnærming til temaet.

Et grunnleggende element i arbeidet er

datasikkerhetspolicyene i Polaris Media Norge og

Stampen Media, som sikrer nødvendig innføring i regler

og rutiner for håndtering av data og IT-utstyr i de

respektive virksomhetene. Policyene gjelder for alle i

Polaris Media som bruker eller er gitt tilgang til

konsernets IT-utstyr og data. Dette inkluderer ansatte,

underleverandører, innleide konsulenter og øvrige

partnere. Hovedformålet er å beskytte datasikkerheten,

omdømmet og merkevarene i Polaris Media, herunder

sikre gode rutiner for beskyttelse av kommunikasjonen

mellom mediehusenes journalister og deres kilder.

Policyene gir retningslinjer for data og datalagring,

brukerkontoer, brukerenheter, bruk av internett og VPN,

bruk av e-post og særlige hensyn som må tas ved

utenlandsreiser. Ethvert avvik eller unntak fra policyene

skal rapporteres til IT, og alle ansatte er oppfordret til å

rapportere alle svakheter rundt IT-sikkerheten. Det

overordnede ansvaret for at konsernet etterlever

datasikkerhetspolicyene i de respektive landene ligger hos

konsernets CTO (IT-direktør), med støtte fra CFO i

Stampen Media for den svenske virksomheten.

Tiltak

Polaris Media jobber kontinuerlig med å forbedre

konsernets datasikkerhet for å oppdage, identifisere og

respondere på trusler mot IT-systemer og

datasikkerheten. I dette arbeidet gjennomføres

risikovurderinger knyttet til datasikkerhet og vurdering av

om konsernet har tilstrekkelige tiltak på plass for å

håndtere truslene. Konsernledelsen og revisjonsutvalget

gjennomgår oppdaterte risikovurderinger og tiltak minst

en gang i året.

I 2025 har det vært fokus på å få på plass formelle

prosedyrer og maldokumenter gjennom ISMS

(Information Security Management System), et

styringssystem for informasjonssikkerhet bestående av

retningslinjer, prosedyrer, og kontroller som brukes for å

beskytte sensitiv informasjon. I tillegg har det i løpet av

det siste året blitt økt samarbeid mellom Norge og Sverige

innenfor dette temaet.

De siste årene har Polaris Media registrert en fremvekst

av nye angrepsflåter, blant annet som følge av økt bruk av

KI. Angrep som tidligere tok flere timer å gjennomføre,

kan nå utføres på sekunder. Dette krever en proaktiv

tilnærming til IT-sikkerhet, både organisatorisk og teknisk,

samt et kontinuerlig arbeid med å identifisere og

håndtere risiko. KI bidrar til en mer kompleks

trusselsituasjon, samtidig som det gir muligheter for

sterkere og mer avanserte forsvarsmetoder. Polaris Media

bruker blant annet KI i datasenteret for å sikre data på

lagringssystemer og beskytte e-post, og alle enheter som

benytter mobile nettverk er sikret mot de fleste

internettbaserte trusler, som phishing og skadelig

programvare.

I 2025 ble det gjennomført penetrasjonstester i Polaris

Media Norge, med formål om å avdekke svakheter og

sårbarheter i konsernets cyber-forsvar, samt vurdere

deteksjonsevne. For å få en tredjepartsvurdering av

Polaris Medias modenhetsnivå innenfor IT-sikkerhet,

engasjerer konsernet med noen års mellomrom eksterne

eksperter for å foreta en helsesjekk og

modenhetsvurdering av IT-sikkerheten. Slik ekstern

gjennomgang er planlagt i 2026.

Polaris Media Norge innførte i 2023 og 2024 nye systemer

for overvåking av hardware, software, databaser og

applikasjoner, noe som gjør at avvik oppdages raskt og

kan håndteres 24/7 av vaktlagene. I 2024 ble det i tillegg

etablert nye beredskapsplaner og rutiner for

hendelseshåndtering for fellesenheter og kritiske

fagsystemer, inkludert beredskapsteam, rollebeskrivelse,

rekkefølge på gjenoppretting og loggføring. Det er også

utarbeidet en gjenopprettelsesplan for alle kritiske

systemer. I 2025 har fokuset vært å få opp rutiner for

oppfølging og oppdatering av planer og systemer.

Stampen Media har tilsvarende sikkerhetssystemer som

varsler ved blant annet datalekkasjer eller uautorisert

tilgang til systemer eller IT-miljø, samt en etablert

respons- og beredskapsprosess med tydelig rolle- og

ansvarsfordeling ved databrudd.

Gjennomføringen av tiltakene krever ikke betydelige

driftsutgifter eller investeringsutgifter. Ressursene som er

avsatt til tiltakene er primært egne ansatte i

teknologiavdelingen. Tiltakene følges opp lokalt i de ulike

regionene.




	Årsrapport 2025

Vedlegg 1: ESRS-indeks

Tabellene presenterer alle opplysningskrav i ESRS 2 og de vesentlige temastandardene som har veiledet utarbeidelsen av

bærekraftsrapporten, og viser hvor informasjon relatert til de spesifikke opplysningskravene kan finnes.

Generell informasjon

ESRS 2 Generelle opplysninger


Opplysningskrav		Sidetall
BP-1	Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporten	27
BP-2	Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter	27
GOV-1	Administrasjonens-, ledelses- og kontrollorganenes rolle	32
GOV-2	Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene	32
GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	32
GOV-4	Erklæring om aktsomhetsvurdering	34, 91
GOV-5	Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering	34
SBM-1	Strategi, forretningsmodell og verdikjede	27
SBM-2	Interessenters interesser og synspunkter	30
SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og deres samspill med strategi og forretningsmodell	34
IRO-1	Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter	35
IRO-2	Opplysningskrav i ESRS som er omfattet av selskapets bærekraftsrapport	87

Miljømessige forhold

ESRS E1 Klimaendringer


Opplysningskrav		Sidetall
E1.GOV-3	Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger	32
E1-1	Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer	40
E1.SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	39
E1.IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter	39
E1-2	Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer	40
E1-3	Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer	42
E1-4	Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer	40
E1-5	Energiforbruk og energimiks	50
E1-6	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	47

ESRS E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi


Opplysningskrav		Sidetall
E5.IRO-1	Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	54
E5-1	Policyer for ressursbruk og sirkulær økonomi	54
E5-2	Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi	55
E5-3	Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi	56
E5-4	Inngående ressurser	56




	Årsrapport 2025

Sosiale forhold

ESRS S1 Egen arbeidsstyrke


Opplysningskrav		Sidetall
S1.SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	62
S1-1	Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke	63
S1-2	Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger	64
S1-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer	65
S1-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene	65
S1-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	68
S1-6	Opplysninger om foretakets ansatte	69
S1-9	Mangfoldsindikatorer	70
S1-14	Måleindikatorer for arbeidsmiljø	70
S1-15	Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid	70
S1-16	Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)	71
S1-17	Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd	71

ESRS S2 Arbeidere i verdikjeden


Opplysningskrav		Sidetall
S2.SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	73
S2-1	Policyer for arbeidere i verdikjeden	73
S2-2	Rutiner for kontakt med arbeidere i verdikjeden om påvirkninger	74
S2-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der arbeidere i verdikjeden kan gi uttrykk for bekymringer	74
S2-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på arbeidere i verdikjeden og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med arbeidere i verdikjeden, og effektiviteten av disse tiltakene	73
S2-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	75

ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere


Opplysningskrav		Sidetall
S4.SBM-3	Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell	77
S4-1	Policyer for forbrukere og sluttbrukere	78
S4-2	Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger	78
S4-3	Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer	78
S4-4	Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene	80
S4-5	Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres	82

Styringsmessige forhold

ESRS G1 Forretningsskikk


Opplysningskrav		Sidetall
G1.GOV-1	Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene	32
G1-1	Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur	84




	Årsrapport 2025

Vedlegg 2: Liste over datapunkter som kommer fra annen EU-lovgivning

Tabellen under gir en oversikt over alle datapunkt som stammer fra annen EU-lovgivning i henhold til ESRS 2 appendix B, og

inkluderer informasjon om hvor datapunktene kan finnes i rapporten, herunder hvilke som er vurdert som vesentlige og ikke.


Opplysningskrav (DR)	Data- punkt	Beskrivelse	SFDR	Pillar 3	Benchmark regulering	EU Climate Law	Sidetall / Kommentar
ESRS 2 GOV-1	21 (d)	Kjønnsfordeling i styret	x	x	x		32
ESRS 2 GOV-1	21 (e)	Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige			x		32
ESRS 2 GOV-4	30	Erklæring om aktsomhetsvurdering	x				34, 91
ESRS 2 SBM-1	40 (d) i	Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel	x	x	x		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1	40 (d) ii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon	x		x		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iii	Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen	x		x		Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1	40 (d) iv	Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk			x		Ikke vesentlig
ESRS E1-1	14	Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050				x	40
ESRS E1-1	16 (g)	Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen		x	x		Ikke vesentlig
ESRS E1-4	34	Mål for reduksjon av klimagassutslipp	x	x	x		40
ESRS E1-5	38	Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)	x				50
ESRS E1-5	37	Energiforbruk og energimiks	x				50
ESRS E1-5	40-43	Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning	x				51
ESRS E1-6	44	Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp	x	x	x		47
ESRS E1-6	53-55	Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp	x	x	x		47
ESRS E1-7	56	Fjerning av klimagasser og klimakvoter				x	Ikke vesentlig
ESRS E1-9	66	Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer			x		Ikke vesentlig
ESRS E1-9	66 (a); 66 (c)	Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko; Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko		x			Ikke vesentlig
ESRS E1-9	67 (c)	Oppdeling av den balanseførte verdien på dets faste eiendom etter energieffektivitetsklasser		x			Ikke vesentlig
ESRS E1-9	69	Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter			x		Ikke vesentlig
ESRS E2-4	28	Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	9	Vann og marine ressurser	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	13	Særskilt policy	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-1	14	Bærekraftige havområder	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-4	28 (c)	Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen	x				Ikke vesentlig
ESRS E3-4	29	Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet	x				Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4	16 (a) i		x				Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4	16 (b)		x				Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4	16 (c)		x				Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (b)	Bærekraftig areal-/landbrukspraksis eller -policy	x				Ikke vesentlig




	Årsrapport 2025


ESRS E4-2	24 (c)	Bærekraftige metoder eller policyer for havområder	x		Ikke vesentlig
ESRS E4-2	24 (d)	Policyer for å håndtere avskoging	x		Ikke vesentlig
ESRS E5-5	37 (d)	Ikke-gjenvunnet avfall	x		Ikke vesentlig
ESRS E5-5	39	Farlig avfall og radioaktivt avfall	x		Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1	14 (f)	Risiko for tilfeller av tvangsarbeid	x		Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1	14 (g)	Risiko for tilfeller av barnearbeid	x		Ikke vesentlig
ESRS S1-1	20	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	x		63
ESRS S1-1	21	Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8		x	63
ESRS S1-1	22	Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel	x		63
ESRS S1-1	23	Retningslinjer for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike	x		63
ESRS S1-3	32 (c)	Klagebehandlingsordninger	x		65
ESRS S1-14	88 (b) and (c)	Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens	x	x	70
ESRS S1-14	88 (e)	Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom	x		Ikke vesentlig
ESRS S1-16	97 (a)	Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene	x	x	71
ESRS S1-16	97 (b)	Godtgjørelse til høyest betalt ansatt målt mot medianlønn i selskapet	x		71
ESRS S1-17	103 (a)	Tilfeller av diskriminering	x		71
ESRS S1-17	104 (a)	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	x	x	71
ESRS 2- SBM3 – S2	11 (b)	Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden	x		Ikke vesentlig
ESRS S2-1	17	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	x		73
ESRS S2-1	18	Policyer for arbeidere i verdikjeden	x		73
ESRS S2-1	19	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	x	x	73
ESRS S2-1	19	Policy for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8		x	73
ESRS S2-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og hendelser knyttet til oppstrøms og nedstrøms verdikjede	x		73
ESRS S3-1	16	Forpliktelser i forbindelse med menneskerettighetspolicy	x		Ikke vesentlig
ESRS S3-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer	x	x	Ikke vesentlig
ESRS S3-4	36	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser	x		Ikke vesentlig
ESRS S4-1	16	Policyer for forbrukere og sluttbrukere	x		78
ESRS S4-1	17	Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer	x	x	78
ESRS S4-4	35	Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser	x		78
ESRS G1-1	§10 (b)	FNs konvensjon mot korrupsjon	x		Ikke vesentlig
ESRS G1-1	§10 (d)	Beskyttelse av varslere	x		Ikke vesentlig




	Årsrapport 2025


ESRS G1-4	§24 (a)	Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	x	x	Ikke vesentlig
ESRS G1-4	§24 (b)	Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser	x		Ikke vesentlig

Vedlegg 3: Erklæring om aktsomhetsvurdering


Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen	Sidetall i bærekraftsrapporten
a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell	32, 34
b) Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen	30, 32, 35, 40, 54, 63, 73, 78, 84
c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger	34, 35, 39, 62, 73, 77
d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse negative påvirkningene	42, 55, 65, 73, 80, 86
e) Oppfølging av denne innsatsens effektivitet og kommunikasjon	40, 47, 50, 56, 68, 69, 75, 82




	Årsrapport 2025

Vedlegg 4: Begrepsoversikt

Se oversikt over sentrale begreper og akronymer benyttet i bærekraftsrapporten under.


Aktsomhetsvurdering	BIO
En grundig vurdering eller prosess for å evaluere risiko og muligheter	Biodiversity and Ecosystems – ESRS-klassifisering for naturmangfold

Biogene utslipp	BP
Utslipp fra biologisk materiale, dvs. organisk karbon som inngår i det naturlige karbonkretsløpet	Basis for Preparation – Generelle opplysninger om rapporteringsgrunnlag

CCA	CCM
Climate Change Adaptation – ESRS-klassifisering for klimatilpasning	Climate Change Mitigation – ESRS-klassifisering for utslippskutt

CE	CRDF
Circular Economy – ESRS-klassifisering for sirkulær økonomi	Carbon Removal Certification Framework – EU-rammeverk for verifisering av karbonfjerning

CSRD	DEFRA
Corporate Sustainability Reporting Directive – EUs bærekraftsdirektiv	Department for Environment, Food & Rural Affairs

DMA	DNSH
Dobbel vesentlighetsanalyse – Metode for å vurdere både påvirkning på miljø/samfunn og finansiell betydning for selskapet	Do No Significant Harm - Grunnprinsipp i EUs bærekraftsrammeverk som skal forhindre at bærekraftstiltak gir negative bivirkninger

EFRAG	ESG
European Financial Reporting Advisory Group	Environmental, Social and Governance – Samlebetegnelse for bærekraftsområder

ESRS	EUs taksonomi
European Sustainability Reporting Standards – EUs standarder for bærekraftsrapportering	Klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter

FSC	GDPR
Forest Stewardship Council – Global standard for bærekraftig skogforvaltning	General Data Protection Regulation - EUs personvernforordning

GHG	GOV
Greenhouse Gas – Drivhusgass	Governance – Rapporteringskategori i ESRS

ILO	IPCC
International Labour Organization – FNs arbeidsorganisasjon	Intergovernmental Panel on Climate Change – FNs klimapanel

IRO	LCA
Impact, Risks and Opportunities	Life Cycle Assessment – Livsløpsanalyse, en metode for å vurdere miljøpåvirkning fra produkter og tjenester

Nedstrøm	Oppstrøm
Aktiviteter eller prosesser i kunde- og forbrukerledd	Aktiviteter eller prosesser som foregår før hovedproduksjonen i verdikjeden




	Årsrapport 2025



PEFC	PPC
Programme for the Endorsement of Forest Certification – Internasjonal sertifiseringsordning for bærekraftig skogbruk	Pollution Prevention and Control – ESRS-klassifisering for forurensning

SBM	SBTi
Strategy, Business Model and Value Chain – Rapporteringskategori i ESRS	Science Based Targets initiative – Global standard for vitenskapsbaserte klimamål

Scope 1	Scope 2
Direkte utslipp fra egen virksomhet	Indirekte utslipp fra innkjøpte energivarer

Scope 3	Sirkulærøkonomi
Andre indirekte utslipp i verdikjeden	Økonomisk modell der ressurser gjenbrukes og avfall minimeres

SSP	tCO₂e
Shared Socioeconomic Pathways - Klimascenarier definert av FNs klimapanel (IPCC) som beskriver forventede samfunnsøkonomiske endringer	Tonn CO₂-ekvivalenter – Enhet for måling av klimagassutslipp

UNGP	Utslippsintensitet
UN Guiding Principles on Business and Human Rights – FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter	Mengde utslipp per enhet aktivitet, produksjon eller økonomisk verdi

WTR	Åpenhetsloven
Water and Marine Resources – ESRS-klassifisering for vannforvaltning	Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 94




	Årsrapport 2025

Erklæring fra styre og konsernsjef

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31.

desember 2025, etter vår beste overbevisning, er

utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med

krav til tilleggsopplysninger som følger av

regnskapsloven, og at opplysningene i regnskapet gir et

rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler,

gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Vi bekrefter videre at årsberetningen gir en rettvisende

oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til

foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de

mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står

overfor.

Vi bekrefter etter vår beste overbevisning at den

konsoliderte bærekraftsrapporten for 2025, som del av

styrets årsberetning, er utarbeidet i samsvar med og

oppfyller informasjonskravene i den norske

regnskapsloven, Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD), European Sustainability Reporting

Standards (ESRS) og EU-taksonomi (artikkel 8 i EU-

forordning 2020/852).


	Trondheim, 9. april 2026
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Stefan Persson Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem
(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Annette Björkman Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem
(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 95

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 96

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 97

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet_UTKAST_Side_3.jpg

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Årsberetning | 98

Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet_UTKAST_Side_4.jpg

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 99

2025

Redegjørelse om

foretaksstyring

1 Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 100




	Årsrapport 2025

Redegjørelse om foretaksstyring

Polaris Media følger den til enhver tid gjeldende norske

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av

NUES 1, og regnskapsloven § 2-9. Anbefalingen er

tilgjengelig på www.nues.no. I denne redegjørelsen

beskrives hovedtrekkene i Polaris Medias prinsipper med

hensyn til de 15 punktene i anbefalingen. Redegjørelsen

er avgitt av styret i Polaris Media ASA. Konsernet har

ingen vesentlige avvik fra anbefalingen til NUES.

1. Eierstyring og selskapsledelse

Styret i Polaris Media har et aktivt forhold til god

eierstyring og selskapsledelse. Virksomhetsstyringen skal

bidra til å gi tillit til konsernet, godt omdømme og

bærekraftig verdiskaping over tid.

Polaris Media ASAs eierstyring og selskapsledelse bygger

på konsernets publisistiske tradisjon og verdigrunnlag,

som innebærer at kravet til redaksjonell frihet,

uavhengighet og integritet skal være retningsgivende for

alle mediehus i konsernet. Polaris Media skal

kjennetegnes av høy etisk standard, og prinsippene for

eierstyring og selskapsledelse skal være i samsvar med

beste praksis i norsk og internasjonalt næringsliv.

Sentralt i styringen og ledelsen av konsernet er den

redaksjonelle plattformen som er nedfelt i Polaris Media

ASAs vedtekter § 3. Selskapet har i vedtektenes § 9

fastsatt at en egen redaksjonell stiftelse skal påse at den

publisistiske plattformen ivaretas.

2. Virksomheten

Polaris Medias vedtektsfestede formål er å drive

mediehus, informasjons- og forlagsvirksomhet,

trykkeridrift og annen beslektet næringsvirksomhet.

Samfunnsoppdraget er å drive publisistisk virksomhet

innenfor rammene av Redaktørplakaten og Vær Varsom-

plakaten, en virksomhet som styrker ytringsfriheten og

demokratiet. Dette skal gjøres innenfor en kommersiell,

lønnsom og bærekraftig ramme, noe som også er med på

å styrke det kontinuerlige arbeidet med å oppfylle

samfunnsoppdraget.

I formålsparagrafen heter det også at selskapet kan, for å

realisere formålet, foreta investeringer, herunder i andre

selskaper, samt eiendommer.

Styret i Polaris Media ASA er ansvarlig for å definere mål,

strategier og risikoprofil for virksomheten. Styret

behandler konsernets strategi løpende, og på årlig basis

avholdes det en strategisamling hvor styret evaluerer

virksomhetens mål, strategier og risikoprofil.

Konsernet vedtok i 2022 en bærekraftstrategi for å i

større grad integrere hensynet til bærekraft i

virksomhetens mål, forretningsstrategi og risikoprofil.

Ytterligere informasjon om bærekraft i Polaris Media er

gitt i bærekraftsrapporten i årsberetningen.

Konsernets strategi, mål og risikostyring er nærmere

beskrevet i årsrapporten under styrets beretning.

Risikostyring og intern kontroll er videre utdypet i 10.

Risikostyring og intern kontroll i denne redegjørelsen.

3. Selskapskapital og utbytte

Selskapskapital

Styret påser at selskapet har en kapitalstruktur som er

tilpasset selskapets mål, strategier og risikoprofil.

Konsernets egenkapital per 31. desember 2025 var på

MNOK 2 064. Egenkapitalandelen var på 52%.

Kapitalstrukturen er etter styrets vurdering god, og

tilpasset selskapets mål, strategier og risikoprofil.

Utbyttepolitikk

Selskapet har som mål å gi aksjonærene en attraktiv

løpende avkastning over tid gjennom utbytte, samtidig

som selskapet sikres et finansielt handlingsrom til å støtte

konsernets utvikling og strategiske prioriteringer.

Utbyttenivå og kapitalallokering vurderes løpende av

styret og ledelsen basert på konsernets åresultater,

finansielle stilling og strategiske planer. For regnskapsåret

2024 ble det utbetalt et ordinært utbytte på NOK 2,00 og

et tilleggsutbytte på NOK 20,40 per aksje. For

regnskapsåret 2025 har styret foreslått et ordinært

utbytte på NOK 3,30 per aksje.

Erverv av egne aksjer

Styret i Polaris Media ASA har fullmakt til erverv av

selskapets egne aksjer i en eller flere omganger opp til

samlet pålydende verdi på NOK 4 900 971, tilsvarende

10% av selskapets aksjekapital, til aksjekjøpsprogram for

ansatte i konsernet. Fullmakten omfatter også erverv av

avtalepant i egne aksjer. Laveste og høyeste kjøpesum

som kan betales for aksjene som kan erverves i henhold til

fullmakten, er henholdsvis NOK 1 og NOK 150 per aksje.

Styret står for øvrig fritt med hensyn til på hvilken måte

erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. Fullmakten

gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i

2026, likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2026.

Styret benyttet seg av denne fullmakten 12. mars 2025

ved kjøp av 200 000 aksjer til en kurs på NOK 85,00 per

aksje i forbindelse med selskapets aksjekjøpsprogram for

ansatte i konsernet. Selskapet eide 134 713 egne aksjer

per 31. desember 2025, etter salg av 87 723 aksjer

gjennom selskapets aksjekjøpsprogram.

Kapitalforhøyelse

Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved

utstedelse av nye aksjer i en eller flere omganger med

inntil NOK 980 195 ved utstedelse av inntil 980 195 nye

aksjer pålydende NOK 1,00. Det er kun ansatte i konsernet

som skal gis adgang til å tegne de nye aksjene. Fullmakten

gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i

2026, likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2026.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 101




	Årsrapport 2025

Styret har i tillegg fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i

selskapet ved utstedelse av nye aksjer i en eller flere

omganger opp til en samlet pålydende verdi på NOK 2 450

486, som utgjør 5% av selskapets aksjekapital, i

forbindelse med oppkjøp av virksomhet. Fullmakten

gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i

2026, likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2026.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner

med nærstående

Likebehandling av aksjeeiere er et kjerneprinsipp i Polaris

Medias styring og ledelse. Polaris Media ASA har kun én

aksjeklasse med like rettigheter knyttet til hver aksje.

Vedtektene inneholder ingen begrensninger i

stemmeretten, og alle aksjer har de samme rettighetene.

Hver aksje har pålydende verdi på NOK 1,00.

Eneste unntak fra ordinære lovbestemmelser, er at

endring av vedtektenes bestemmelse om redaksjonell

plattform krever minst 3/4 flertall, så vel av avgitte

stemmer som av den aksjekapital som er representert på

generalforsamlingen. I tillegg har den Redaksjonelle

Stiftelsen vetorett ved endring av redaksjonell plattform.

Det særlig kvalifiserte flertall for beslutning om endring av

vedtektenes bestemmelse om redaksjonell plattform, er

begrunnet i Polaris Media ASAs publisistiske ansvar og

samfunnsrolle som mediekonsern. Det er også med på å

sikre de enkelte publikasjonenes uavhengighet og

integritet.

Selskapet har historisk hatt få transaksjoner i egne aksjer,

men har de senere år kjøpt egne aksjer for å tilrettelegge

for salg av aksjer til egne ansatte i tråd med vedtatt

aksjespareprogram. Selskapets policy er at transaksjoner i

egne aksjer skal skje over børs gjennom uavhengig

mellommann.

Styrets medlemmer er av generalforsamlingen pålagt å

kjøpe aksjer i selskapet for et beløp tilsvarende ett års

styrehonorar (målt ved kostpris på aksjekjøpet, uavhengig

av etterfølgende verdiendring på aksjene). Inntil de

aktuelle styremedlemmene oppfyller minimumskravet, er

de forpliktet til å kjøpe aksjer for 20% av årlig utbetalt

styrehonorar. Kravet gjelder kun for aksjonærvalgte

medlemmer av styret som er uavhengige av selskapets

hovedaksjeeiere.

Oversikt over aksjer eid av styremedlemmer og

konsernledelsen finnes i Note 8 Lønn og godtgjørelser i

årsregnskapet. Selskapet har ingen opsjonsavtaler, og det

er heller ikke inngått noen andre former for

gjenkjøpsavtaler eller lignende vedrørende selskapets

aksjer med noen part.

Ytterligere informasjon om aksjonærforhold er gitt i Note

25 Aksjonærforhold i årsregnskapet.

5. Aksjer og omsettelighet

Selskapets aksjer er fritt omsettelige, og aksjene er notert

på Euronext Oslo Børs. Det er ikke vedtektsfestet noen

form for omsetnings- eller stemmebegrensninger.

6. Generalforsamling　

Ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av

mai måned hvert år. Alle aksjonærer med kjent adresse

får skriftlig innkalling til generalforsamling minst 21 dager

før foreslått dato for generalforsamling. Innkalling med

saksdokumenter er tilgjengelig på www.polarismedia.no

minst 21 dager før generalforsamlingen. For ytterligere

informasjon om ordinær generalforsamling henvises til

vedtektene § 9.

Styreleder åpner generalforsamlingen og avklarer

eventuelle spørsmål om stemmerett. Møteledelse er ikke

vedtektsfestet da generalforsamlingen selv velger

møteleder. Styret kan etter vedtektene bestemme at

aksjonærene kan avgi sin stemme ved bruk av elektronisk

kommunikasjon.

Styrets leder, konsernsjefen, samt leder av valgkomiteen

er til stede i generalforsamlingen for å redegjøre og

besvare eventuelle spørsmål som blir stilt. Øvrige

styremedlemmer og medlemmer av administrasjonen

møter etter behov. Revisor møter i generalforsamlingen

når de saker som skal behandles er av en slik art at dette

anses nødvendig.

Protokoll fra generalforsamling publiseres på selskapets

nettside og Euronext Oslo Børs. Generalforsamling

avholdes med mulighet for digital deltakelse.

7. Valgkomité

Valgkomiteen i Polaris Media ASA er vedtektsfestet og

består av fire medlemmer valgt av generalforsamlingen

for ett år av gangen. Det er fastsatt egne retningslinjer for

valgkomiteens arbeid. Valgkomiteen har en egen side på

selskapets nettside www.polarismedia.no.

8. Styret, sammensetning og uavhengighet　

Styrets sammensetning er regulert i selskapets vedtekter

§ 7. Polaris Media har ikke bedriftsforsamling.

Styret er sammensatt for å ivareta aksjonærfellesskapets

interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet

og mangfold. Styret i Polaris Media ASA skal bestå av

10-11 personer med stemmerett, hvorav 3 er

representanter for de ansatte. Styrets 7-8 aksjonærvalgte

medlemmer velges av generalforsamlingen etter forslag

fra valgkomitéen.

Valg av ansattrepresentanter til styret ble gjennomført i

2024. De nyvalgte ansattrepresentantene tiltrådte styret

etter ordinær generalforsamling 7. mai 2024, og sitter i en

toårsperiode.

Generalforsamlingen velger aksjonærvalgte medlemmer

til styret, herunder styrets leder og nestleder.

Ingen fra den daglige ledelse er medlem av styret.

Samtlige av de aksjonærvalgte styremedlemmene er

uavhengige av ledende ansatte. Styret består av både

uavhengige styremedlemmer og medlemmer som

representerer større eiere i selskapet. Det fremgår av

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 102




	Årsrapport 2025

årsrapporten og presentasjonen av styrets medlemmer

hvilke styremedlemmer som er uavhengige av

hovedaksjeeierene. Styrets sammensetning anses å

tilfredsstille kravene til uavhengighet som følger av

anbefalingen.

Selskapet er underlagt kravene til kjønnsandel i styret og

ivaretar dette. Totalt er det fem kvinner i styret, hvorav

tre er aksjonærvalgte. Aksjonærvalgte styremedlemmer

velges for en periode på ett år, jf. vedtektene § 7.

Presentasjon av styremedlemmene og deres kompetanse

framgår av egen oversikt i årsrapporten. Det er også en

nærmere presentasjon av styremedlemmene på

www.polarismedia.no.

9. Styrets arbeid

Styret i Polaris Media ASA har den overordnede

myndighet og ansvar for forvaltningen av konsernet. Det

avholdes minimum åtte styremøter i året, inkludert en

årlig strategisamling. I 2025 ble det avholdt ti styremøter.

Det er fastsatt en styreinstruks for selskapet, som blant

annet regulerer styrets arbeidsform og saksbehandling,

arbeidsplan og fullmakter mellom styret og konsernsjef. I

henhold til styreinstruksen skal som et minimum følgende

saker styrebehandles:

▪ Statusrapporter (internregnskap, likviditet,

måloppnåelse (KPI-er), viktigste inntektsdrivere,

strategiske prosjekter)

▪ Konsernbudsjett

▪ Konsernstrategi

▪ Policydokumenter

▪ Kvartalsrapporter

▪ Årsregnskap og årsberetning, herunder

bærekraftsrapportering

▪ Finansiell struktur

▪ Investorrelasjoner, herunder aksjonærpolicy

▪ Investeringsbeslutninger av strategisk art og/eller over

MNOK 15

▪ Overordnet produktutvikling

▪ Overordnet utvikling av menneskelige ressurser

▪ Større strukturelle initiativ

▪ Rammebetingelser pensjonsordninger

▪ Oppfølging av pensjonsordningene

▪ Konsernets internkontrollsystemer

▪ Styret skal minst én gang per år ha møte med

selskapets revisor uten at administrasjonen deltar

▪ Saker som etter lov eller forskrifter skal behandles av

styret

Kun styrets leder uttaler seg utad på vegne av styret.

Konsernsjefen, eller den konsernsjefen bemyndiger,

uttaler seg utad om selskapets virksomhet og anliggender.

I styreinstruksen er det fastsatt prosedyrer for

styreprotokoll og for styrets beslutningsdyktighet. Det er

også fastsatt prosedyrer for håndtering av tilfeller der

styremedlemmer eller konsernsjef er inhabil. Videre er

det fastsatt at styret skal behandle transaksjoner og

avtaler med nærstående der allmennaksjeloven krever

dette. Utover dette er det fastsatt i instruksen at styret

skal behandle transaksjoner og avtaler mellom selskapet

og tredjepart, der et styremedlem eller konsernsjefen må

antas å ha en særlig interesse.

Styret ansetter selskapets konsernsjef og fastsetter

dennes instruks.

Styret gjennomfører en årlig evaluering av sitt arbeid, sin

kompetanse og arbeidsform. Resultatene fra

styreevalueringen gjøres tilgjengelig for valgkomiteen til

bruk i komiteens arbeid med kandidater til styret.

Styret har opprettet følgende underutvalg:

Revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende

arbeidsutvalg for styret, herunder skal revisjonsutvalget

bistå styret i utøvelsen av dets ansvar for regnskaps- og

bærekraftsrapportering, intern kontroll og risikostyring.

Det er fastsatt retningslinjer for revisjonsutvalgets arbeid

og mandat i egen instruks vedtatt av styret. Instruksen

ivaretar bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 6-42 og

6-43 om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver.

Revisjonsutvalget skal møtes minst fire ganger i året, og

ellers når utvalgets leder krever det. Det er kun utvalgets

medlemmer som har rett til å delta på utvalgets møter.

Andre personer, som f.eks. ledende ansatte, selskapets

eksterne revisor og eksterne rådgivere, skal imidlertid

delta når utvalget finner dette hensiktsmessig. Utvalgets

møter protokollføres og gjøres tilgjengelig for selskapets

styre.

Revisjonsutvalget består av tre medlemmer. Alle tre er

også faste medlemmer av styret. I 2025 ble det avholdt

åtte møter i revisjonsutvalget.

Kompensasjonskomité

Kompensasjonskomiteen forvalter godtgjørelsesordninger

som gjelder for konsernsjefen og den øvrige

konsernledelsen på vegne av konsernstyret.

Kompensasjonskomiteen skal være et saksforberedende

organ for konsernstyret og bidra til grundig behandling av

saker som gjelder utforming og praktisering av

retningslinjer og rammer for konsernets

godtgjørelsespolitikk. Komiteen skal legge frem forslag til

godtgjørelse for konsernsjefen for beslutning i

konsernstyret. Forslaget skal være i samsvar med styrets

retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen

godtgjørelse til ledende ansatte etter allmennaksjeloven §

6-16 a. Komiteen skal utarbeide forslag til eventuelle

endringer i retningslinjene. Kompensasjonskomiteen

fastsetter godtgjørelse til den øvrige konsernledelse i

samråd med konsernsjef.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 103




	Årsrapport 2025

Komiteen har i tillegg et utvidet HR-mandat, herunder

oppfølging av etterfølgerplanlegging («succession

planning») for ledende stillinger i konsernet.

Komiteen består av fire medlemmer. Alle fire er også faste

medlemmer av styret, hvorav den ene er ansattvalgt

styremedlem. I 2025 ble det avholdt to møter i

kompensasjonskomiteen.

10. Risikostyring og intern kontroll 　

Polaris Media ASA skal forvalte sine eierinteresser i

samsvar med vedtektene og gjeldende lovverk.

Risikostyring og gode kontrollsystemer er sentralt for å

oppnå dette. Styret har et aktivt forhold til risikostyring og

internkontroll, og dette er en integrert del av styrets

planmessige arbeid. Hovedformålet er at risikostyring og

intern kontroll skal gi god sikkerhet for måloppnåelse med

følgende virkemidler:

▪ Målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift

▪ Pålitelig intern og ekstern rapportering

▪ Overholdelse av lover og regler, samt interne

retningslinjer

Styret gjennomgår årlig konsernets viktigste

risikoområder og den interne kontrollen. Styret får i tillegg

en årlig rapport fra administrasjonen og revisor om

risikosituasjonen i konsernet. Ansvarsdelingen mellom

styret og administrasjonen er som følger:

Styrets ansvar:

▪ Styret har det overordnede ansvar for at Polaris Media

har etablert hensiktsmessige og effektive prosesser for

risikostyring og internkontroll i henhold til anerkjente

rammeverk.

▪ Styret skal sørge for at nevnte prosesser blir

tilfredsstillende etablert, gjennomført og fulgt opp,

blant annet gjennom behandling av rapporter

utarbeidet av revisor og administrasjonen, som

oversendes styret etter forutgående behandling i

revisjonsutvalget.

▪ Styret skal påse at risikostyring og internkontroll

integreres i konsernets strategi- og

forretningsprosesser.

Konsernsjefens ansvar:

▪ Skal sørge for at Polaris Medias risikostyring og

internkontroll blir gjennomført, dokumentert,

overvåket og fulgt opp på en forsvarlig måte.

Konsernsjefen skal fastsette instrukser og retningslinjer

for hvordan konsernets risikostyring og internkontroll

skal gjennomføres i praksis, samt etablere

hensiktsmessige kontrollprosesser og funksjoner.

Konsernets operative kontrollfunksjoner ivaretas i

hovedsak på tre nivåer i organisasjonen: Konsernledelsen,

sentral økonomi- og finansfunksjon i konsernet, og lokal

ledelse/økonomifunksjon.

Styret mener konsernet har god intern kontroll og

hensiktsmessige systemer for risikostyring som er

tilpasset selskapets art og virksomhet. Redegjørelse for de

sentrale elementene i utøvelsen av den operative

internkontrollen i konsernet følger nedenfor.

Revisjonsutvalget

Styret har nedsatt et revisjonsutvalg som består av tre

fast møtende aksjonærvalgte styremedlemmer.

I tråd med allmennaksjeloven § 6-43 og instruks fastsatt

av styret har revisjonsutvalget i Polaris Media følgende

oppgaver:

▪ Informere styret om resultatet av den lovfestede

revisjonen og attestasjonen av pliktig

bærekraftsrapportering, og forklare hvordan revisjonen

og attestasjonen bidro til regnskapsrapportering og

bærekraftsrapportering med integritet og

revisjonsutvalgets rolle i den prosessen,

▪ forberede styrets oppfølging av

regnskapsrapporteringsprosessen og prosessen for

bærekraftsrapporteringen, inkludert den digitale

rapporteringsprosessen og prosessen for å identifisere

informasjonen som er rapportert i henhold til

standardene for bærekraftsrapportering, og komme

med anbefalinger eller forslag for å sikre dens

integritet,

▪ for så vidt gjelder selskapets regnskapsrapportering og

bærekraftsrapportering, overvåke systemene for

internkontroll og risikostyring uten at det bryter med

revisjonsutvalgets uavhengige rolle,

▪ ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om

revisjonen av årsregnskapet og attestasjonen av

bærekraftsrapporteringen, herunder særlig overvåke

revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har

påpekt i henhold til revisjonsforordningen artikkel 26

nr. 6,

▪ vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter

revisorloven og revisjonsforordningen, særlig at

tjenester er levert i samsvar med revisjonsforordningen

artikkel 5 og revisorloven § 12-4 a,

▪ vurdere revisors bekreftelse av uavhengighet og

gjennomføre drøfting, som angitt i

revisjonsforordningen artikkel 6 nr. 2,

▪ Ha ansvaret for å forberede selskapets valg av revisor

og gi sin anbefaling i samsvar med

revisjonsforordningen artikkel 16.

Revisjonsutvalget har minimum møte i forkant av hver

delårsrapportering der rapporter og analyser gjennomgås.

Selskapets CFO forbereder sakspapirer til, og deltar i,

disse møtene. I tillegg møter revisor. Utvalget har en årlig

tematisk møteplan der områder det kan være knyttet

risiko til, blir belyst spesielt. Dette gjelder for eksempel

gjennomgang av nedskrivningstester, konsekvenser av

endring i regnskapsstandarder og øvrige relevante

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 104




	Årsrapport 2025

regulatoriske endringer, IT-sikkerhet, personvern,

fullmaktsstrukturer, risikovurderinger mv.

Internkontrollen og systemene omfatter også IT-sikkerhet

samt selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk

og samfunnsansvar.

Regnskapsrapportering og finansiell styring

CFO i Polaris Media har det overordnede ansvaret for

konsernets finans- og økonomifunksjon.

Polaris Media offentliggjør fire delårsrapporter i tillegg til

årsrapport. Regnskapene skal tilfredsstille kravene i lover

og forskrifter og skal avlegges i henhold til vedtatte

regnskapsprinsipper, dvs. IFRS. Tidsfrister for

offentliggjøring fastsettes av styret.

Det er utarbeidet en overordnet beskrivelse av prosesser

og felles regnskapsmanual for konsernets selskaper, som

er styrende for rapporteringen.

Den interne kontrollen bygger på prinsippet om

arbeidsdeling, og er godt dokumentert.

Det er etablert fullmaktstrukturer, avstemminger og

ledelsesgjennomganger som skal sikre pålitelige

regnskaper og redusere risikoen for feil og misligheter.

Det gjøres en årlig evaluering av risiko og kontroller i

regnskapsrapporteringsprosessen, og hvorvidt det er

behov for tiltak. Denne evalueringen fremlegges for

revisjonsutvalget.

Internt konsernregnskap og nøkkeltallsanalyse utarbeides

månedlig og rapporteres med kommentarer og

forklaringer på avvik mot fjorår, budsjett og prognose,

samt utvikling på sentrale nøkkelparametere.

Konsernet har en etablert planprosess for finansiell og

økonomisk styring, hvor CFO med sentral

økonomifunksjon har løpende dialog med

administrerende direktører og økonomiansvarlige for

konsernets virksomhetsområder. Finansielle resultater,

nøkkeltall og måloppnåelse, samt hendelser som kan

påvirke fremtidig utvikling, gjennomgås på månedlig basis.

Vurderingene inkluderer risiko knyttet til finansiell

rapportering, både på kort og lengre sikt. Konsernledelsen

gjennomgår løpende finansiell rapportering, herunder

utvikling i resultat- og balansestørrelser, nøkkeltall,

måloppnåelse, prognose, likviditet, investeringer,

risikovurdering og analyse av og kommentarer til

resultater i virksomhetsområdene og enkeltselskaper.

Nærmere beskrivelse av intern kontroll og

overvåkingsmiljø

Polaris Media har ikke etablert en særskilt enhet for

internrevisjon. Slike oppgaver ivaretas gjennom de

samlede kontroll- og overvåkningsaktiviteter som utføres i

hele konsernet på alle nivåer. Konsernets sentrale

økonomifunksjon og felles tjenestesenter for økonomi har

et særskilt ansvar for kontroll- og overvåkningsaktiviteter i

samarbeid med lokal økonomifunksjon. En oppsummering

av kjernen i det samlede kontroll- og overvåkingsmiljøet i

konsernet følger nedenfor.

Konsernledelsen (overvåkning, kommunikasjon og

oppfølging)

Konsernledelsen følger opp og overvåker den finansielle

rapporteringen i form av gjennomgang av månedlige

regnskaps- og driftsrapporter inklusive nøkkeltall, og

kvartalsrapporter. Det er i tillegg etablert løpende

styringsinformasjon for de ulike virksomhetsområdene

som følges opp av de ansvarlige fra konsernledelsen. Det

er etablert digitale nøkkeltallsanalyser som

administrasjonen kan følge fra dag til dag.

Konsernets interne styring og oppfølging av

virksomhetsområdene ut over dette skjer i stor grad

gjennom styremøter i hoveddatterselskapene.

Konsernsjef er styreleder i hoveddatterselskapene Polaris

Media Midt-Norge/Adresseavisen, Polaris Media Nord-

Norge, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris Trykk,

Polaris Media Sør/Fædrelandsvennen, Polaris Media Øst

og Stampen Media, mens CFO eller andre ledende ansatte

i konsernet er styremedlemmer i de samme selskapene.

For øvrig består styrene i Polaris Media Midt-Norge,

Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media Nordvestlandet,

Polaris Trykk, Polaris Media Sør og Stampen Media av

representanter fra de ansatte samt ett eller to eksterne

styremedlemmer uavhengige av Polaris Media ASA.

Styrende dokumenter og systemer (informasjon)

Polaris Media har en felles økonomimanual for hele den

norske delen av konsernet som beskriver prinsipper for

finansiell rapportering, kontroll og regnskap. Polaris

Media har etablert obligatoriske tiltak for den norske

delen av konsernet som innebærer:

▪ Felles ERP-system

▪ Felles økonomimodell

▪ Felles rapporteringsstruktur

▪ Deltakelse i konsernkontoordning

▪ Felles senter for regnskaps- og økonomitjenester

Sentralt i den operative internkontrollen står årlige

budsjetter og oppfølging av disse for de enkelte

selskapsenheter i Polaris Media.

Stampen Media er ikke på samme ERP-løsning som den

norske delen av konsernet, men rapporterer til

morselskapet Polaris Media ASA på samme struktur som

de norske selskapene, og inngår i konsernets

rapporteringsprosesser (måned, kvartal, år, budsjett og

prognoser) på samme måte som de norske selskapene.

Konsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter,

kommunikasjon og oppfølging)

Konsernet har en sentral finans- og økonomifunksjon som

er eier av felles policy, retningslinjer, økonomimodell og

systemer for finans- og økonomiområdet.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 105




	Årsrapport 2025

Underkonsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter)

Underkonsernene/virksomhetsområdene har ansvaret for

den interne kontrollen i sine selskaper. Ledelsen og

økonomiansvarlig (økonomisjef eller controller) i hvert

enkelt selskap i underkonsernene har ansvar for sitt

regnskap og rapporterer resultater til selskapsstyrene.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styrets

medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen.

I henhold til valgkomiteens retningslinjer bør komiteen

basere sine forslag til godtgjørelser på (a) informasjon om

størrelsen på godtgjørelsen til styremedlemmer i andre

selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og

(b) arbeidsomfang og innsats som det er forventet at

styremedlemmet nedlegger i vervet for selskapet.

Styreleder og nestleder godtgjøres særskilt.

Styremedlemmer med verv i underutvalg nedsatt av

styret, mottar i tillegg særskilt godtgjørelse for dette.

Disse fastsettes også av generalforsamlingen etter

innstilling fra valgkomiteen.

Styremedlemmer utfører som hovedregel ikke

konsulentoppdrag eller andre tilleggsoppdrag for

konsernet. Ved unntak fra dette, opplyses det i note til

årsregnskapet.

Nærmere informasjon om ytelser til styrets medlemmer

finnes i Note 8 Lønn og godtgjørelser i konsernregnskapet

og i rapport om godtgjørelse til ledende personer på

www.polarismedia.no.

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende

personer

Styret i Polaris Media ASA har ansvaret for konsernets

godtgjørelsesordninger. Kompensasjonskomiteen

forvalter på vegne av konsernstyret de

godtgjørelsesordninger som gjelder for konsernsjef og

den øvrige konsernledelse. Styret har utarbeidet

retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer.

Retningslinjene ble vedtatt av generalforsamlingen 13.

mai 2025, og er tilgjengelige på www.polarismedia.no. I

Polaris Media er konsernledelsen definert som ledende

ansatte. Retningslinjene for godtgjørelse til

konsernledelsen skal bidra til selskapets

forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske

bæreevne ved å:

▪ Tiltrekke, motivere og beholde ledende personer med

kompetanse som samsvarer med Selskapets størrelse

og kompleksitet

▪ Sikre et effektivt og positivt verktøy for Konsernstyret

og konsernsjef for strategisk styring og måloppnåelse

▪ Skape åpenhet og tydelighet om mål og om

sammenhengen mellom evaluering av måloppnåelse og

oppnådd kompensasjon

▪ Ha en god balanse og tydelighet mellom individuelle og

kollektive mål i konsernledelsen

▪ Oppstille resultatkriterier som sammenfaller med

aksjeeiernes interesser

For redegjørelse om godtgjørelse til ledende ansatte for

2025, se styrets rapport om godtgjørelse til ledende

personer på www.polarismedia.no.

13. Informasjon og kommunikasjon

Polaris Media ønsker å ha en åpen dialog med alle

interessenter. Aksjeeiere, potensielle investorer og øvrige

finansmarkedsaktører skal ha samtidig tilgang til korrekt,

tydelig, relevant og utfyllende informasjon om konsernets

historiske resultater, økonomiske utvikling og finansielle

stilling, strategier, finansielle mål og framtidsutsikter.

Informasjonen skal være konsistent i innhold over tid.

Konsernet har etablert retningslinjer for rapportering av

finansiell og annen informasjon gjennom en IR-policy.

Retningslinjene er tilgjengelige på www.polarismedia.no.

Polaris Media har samlet all relevant eierinformasjon om

konsernet på www.polarismedia.no. På nettsiden

publiseres også finanskalender med datoer for

offentliggjøring av finansiell informasjon og informasjon

om selskapets generalforsamling.

14. Selskapsovertakelse

Polaris Media ASAs vedtekter har ingen begrensninger

med hensyn til kjøp av aksjer i selskapet. Det er ikke

fastsatt skriftlige retningslinjer for hvordan styret skal

opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. I en eventuell

overtakelsessituasjon vil styret, i tillegg til å følge relevant

lovgivning og regelverk, søke å følge NUES sin anbefaling

og bidra til at aksjonærene likebehandles.

15. Revisor

Revisor deltar på styremøter som behandler

årsregnskapet, der revisors rapport gjennomgås. Minst én

gang per år gjennomfører styret et møte med revisor uten

at administrasjonen er til stede. Som regel skjer dette i

forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet.

Revisjonsutvalget har løpende kontakt med revisor om

revisjonen av årsregnskapet.

Revisor legger hvert år frem for revisjonsutvalget

hovedtrekkene i en plan for revisjonen av selskapet.

Revisor fremlegger årlig for styret sin vurdering av

selskapets interne kontroll, herunder identifikasjon av

svakheter og forslag til forbedringer.

Revisor er til stede på selskapets generalforsamling når

det er naturlig ut fra de saker som skal behandles. Revisor

deltar på møter i revisjonsutvalget der delårs- eller

årsrapportering står på agendaen, og mottar sakspapirer

som går til konsernstyret.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Redegjørelse om foretaksstyring | 106




	Årsrapport 2025


	Trondheim, 9. april 2026
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Stefan Persson Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem
(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Annette Björkman Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem
(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 107

2025

Konsernregnskap

Polaris Media

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 108




	Årsrapport 2025

Oppstilling over konsernets totalresultat


(Tall i mill. NOK)	Noter	2025	2024

Driftsinntekter	5,6	3 430,3	3 382,5
Andre inntekter	5,6	220,2	215,0
Sum driftsinntekter		3 650,5	3 597,5

Varekostnad	7	360,2	410,7
Lønn og personalkostnader	8,9	2 054,2	1 972,5
Annen driftskostnad	10	976,5	946,4
Sum driftskostnader		3 391,0	3 329,6

Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden	4	8,0	9,7

Driftsresultat før av- og nedskrivinger (EBITDA)		267,6	277,6

Avskrivninger varige driftsmidler og imm.eiendeler	14,15	106,9	109,9
Avskrivninger bruksretteiendel	16	126,9	125,6
Nedskrivninger	14,15,16	13,0	9,3
Av- og nedskrivninger		246,8	244,9
Driftsresultat (EBIT)		20,8	32,7

Finansinntekter	11	59,2	730,4
Finanskostnader	11	55,7	65,2
Netto finansposter		3,5	665,2
Resultat før skattekostnad		24,3	697,9

Skattekostnad	12	5,9	4,6
Resultat etter skatt		18,4	693,3

Ikke-kontrollerende interesser	3	10,9	15,5
Aksjonærene i morselskapet		7,5	677,8
Resultat per aksje (basis og utvannet)	25	0,15	13,83

Andre inntekter og kostnader:
Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatet
Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi	13,17	-239,2	-402,3
Estimatavvik pensjoner	9	3,5	-10,8
Inntektsskatt estimatavvik pensjon		-0,8	2,4
Poster som vil bli reklassifisert til resultatet
Omregningsdifferanser valuta		14,0	3,6
Totalresultat		-204,1	286,2

Ikke-kontrollerende interesser		12,9	15,9
Aksjonærene i morselskapet		-217,1	270,3

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 109




	Årsrapport 2025

Oppstilling over konsernets finansielle stilling


(Tall i mill. NOK)	Note	2025	2024
EIENDELER
Utsatt skattefordel	12	96,1	89,9
Goodwill	2,14	671,6	653,3
Øvrige immaterielle eiendeler	14	766,2	767,0
Varige driftsmidler	15	114,1	143,5
Bruksretteiendel	16	439,9	491,2
Investering i tilknyttet selskap	4	134,5	112,3
Investering i felleskontrollert virksomhet	4	10,4	10,0
Investering i aksjer og andeler	17,24	986,3	1 723,6
Øvrige finansielle anleggsmidler	24	57,0	51,7
Pensjonsmidler	9	25,0	27,8
Anleggsmidler		3 301,2	4 070,3

Varer		16,6	19,3
Fordringer	18,24	328,1	339,1
Bankinnskudd, kontanter	24	347,8	1 283,3
Omløpsmidler		692,4	1 641,6
Eiendeler		3 993,6	5 711,9

GJELD OG EGENKAPITAL
Aksjekapital	25	49,0	49,0
Egne aksjer		-0,1	-
Overkurs		176,7	176,2
Annen egenkapital		1 864,9	3 238,5
Andre egenkapitalkomponenter		-137,5	57,2
Ikke-kontrollerende interesser	3	111,3	170,6
Egenkapital		2 064,3	3 691,5

Pensjonsforpliktelser	9,21	129,8	146,7
Utsatt skatteforpliktelse	12	132,1	132,1
Langsiktig rentebærende gjeld	22,23,24	20,3	40,1
Andre langsiktige forpliktelser	24	115,6	101,7
Langsiktige leieforpliktelser	16	378,9	430,7
Langsiktig gjeld		776,7	851,3

Kortsiktige leieforpliktelser	16	138,2	142,4
Kortsiktig rentebærende gjeld	22,23	19,6	19,7
Leverandørgjeld	24	107,7	144,8
Betalbar skatt	12	15,7	15,1
Annen kortsiktig gjeld	19	467,4	457,2
Kontraktsforpliktelse	20	404,0	389,8
Kortsiktig gjeld		1 152,6	1 169,0
Langsiktig og kortsiktig gjeld		1 929,3	2 020,4
Egenkapital og gjeld		3 993,6	5 711,9

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 110




	Årsrapport 2025

Oppstilling over konsernets finansielle stilling - Signaturside


	Trondheim, 9. april 2026
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Stefan Persson Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem

(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Annette Björkman Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem

(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 111




	Årsrapport 2025

Oppstilling av endringer i konsolidert egenkapital


	Noter	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Omregningseffekter valuta	Verdijustering finansielle instrumenter	Endring i kontantstrømsikring	Salgsopsjoner ikke- kontrollerende interesser	Andre egenkapitalkompon enter	Ikke-kontrollerende interesser	Omregningseffekter valuta ikke-kontr. interesser	Egenkapital
Egenkapital 1. januar 2025		49,0	-	176,2	225,2	3 238,5	17,5	127,5	-	-87,9	57,2	168,6	2,0	3 691,5
Periodens resultat		-	-	-	-	7,5	-	-	-	-	-	10,9	-	18,4
Utvidet resultat OCI		-	-	-	-	2,5	12,0	-239,0	-	-	-227,0	-	2,0	-222,5
Årets totalresultat		-	-	-	-	9,9	12,0	-239,0	-	-	-227,0	11,0	2,0	-204,1
Kapitalforhøyelse		-	-	-	-	-	-	-	-	-	-	0,5	-	0,5
Kjøp av egne aksjer		-	-0,2	-	-0,2	-16,8	-	-	-	-	-	-	-	-17,0
Salg av egne aksjer		-	0,1	-	0,1	5,4	-	-	-	-	-	-	-	5,4
Utbytte	3,25	-	-	-	-	-1 094,7	-	-	-	-	-	-3,2	-	-1 097,9
Andre føringer mot egenkapitalen		-	-	-	-	-0,2	-	-0,1	-	-	-0,1	-0,2	-	-0,4
Utøvde opsjon ikke-kontr.Int.	24	-	-	-	-	-3,8	-	-	-	3,8	3,8	-	-	-
Oppkjøp av ikke-kontrollerende interesser uten endring i kontroll	3	-	-	-	-	-248,7	4,0	-	-	-	4,0	-65,3	-4,0	-314,1
Reklassifisering 1)		-	-	0,5	0,5	-24,7	-	24,7	-	-	24,7	-	-	0,5
Sum transaksjoner med aksjonærer		-	-0,1	0,5	0,4	-1 383,5	4,0	24,6	-	3,8	32,4	-68,3	-4,0	-1 423,0
Egenkapital 31. desember 2025		49,0	-0,1	176,7	225,6	1 864,9	33,5	-86,9	-	-84,2	-137,5	111,3	-	2 064,3

1) Polaris Media ASA solgte 17. februar 1 663 122 B-aksjer i Vend Marketplaces ASA. Aksjene verdsettes til virkelig verdi over OCI, og ved

salg av aksjene realiseres verdiendringen i eierperioden på netto MNOK 17,6 etter salgskostnader. Videre er det foretatt reklassifiseringer

i EK som følge av realiserte verdiendringer ved overgang fra investering i aksjer til investering i tilknyttet selskap (endret eierandel).


	Noter	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Innskutt egenkapital	Annen egenkapital	Omregningseffekter valuta	Verdi justering finansielle instrumenter	Endring i kontantstrømsikring	Salgsopsjoner ikke- kontrollerende interesser	Andre egenkapital- komponenter	Ikke-kontrollerende interesser	Omregningseffekter valuta ikke-kontr. interesser	Egenkapital
Egenkapital per 1. januar 2024		49,0	-	176,2	225,2	1 125,9	15,0	2 028,8	-1,1	-80,9	1 961,8	147,3	1,0	3 461,1
Årets resultat		-	-	-	-	677,8	-	-	-	-	-	15,5	-	693,3
Utvidet resultat OCI		-	-	-	-	-8,5	2,5	-401,5	-	-	-399,0	-0,8	1,1	-407,1
Årets totalresultat		-	-	-	-	669,4	2,5	-401,5	-	-	-399,0	14,8	1,1	286,2
Oppkjøp (business combinations)		-	-	-	-	-	-	-	-	-	-	7,0	-	7,0
Kjøp av egne aksjer		-	-0,1	-	-0,1	-7,1	-	-	-	-	-	-	-	-7,2
Salg av egne aksjer		-	0,1	-	0,1	3,7	-	-	-	-	-	-	-	3,8
Utbytte	3,25	-	-	-	-	-49,1	-	-	-	-	-	-2,0	-	-51,1
Andre føringer mot egenkapitalen		-	-	-	-	0,3	-	-	-	-	-	-	-	0,3
Tilgang salgsopsjoner ikke- kontrollerende interesser	24	-	-	-	-	-	-	-	-	-7,6	-7,6	-	-	-7,6
Utøvde opsjon ikke-kontr.Int		-	-	-	-	-	-	-	-	0,6	0,6	-	-	0,6
Oppkjøp av ikke-kontrollerende interesser uten endring i kontroll		-	-	-	-	-1,7	-	-	-	-	-	-	-	-1,7
Øvrig/reklassifiseringer 1)		-	-	-	-	1 497,2	-	-1 499,7	1,1	-	-1 498,6	1,5	-	-
Sum transaksjoner med aksjonærer		-	-	-	-	1 443,3	-	-1 499,7	1,1	-7,0	-1 505,6	6,5	-	-55,8
Egenkapital 31. desember 2024		49,0	-	176,2	225,2	3 238,5	17,5	127,5	-	-87,9	57,2	168,6	2,0	3 691,5

1) Verdiendringer på aksjer vurdert til virkelig verdi er reklassifisert fra "verdijustering finansielle instrumenter" til "annen egenkapital" i

forbindelse med salg av aksjer i Finn.no AS og Schibsted ASA (nå Vend Marketplaces ASA) i 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 112




	Årsrapport 2025

Kontantstrømoppstilling for konsernet


Kontantstrømoppstilling
(Tall i mill. NOK)	Note	2025	2024
Kontantstrøm fra driftsaktiviteter
Resultat før skattekostnad		24,3	697,9
Av- og nedskrivninger		246,8	244,9
Netto finans	11	-3,5	-665,2
Betalt skatt	12	-12,3	-6,5
Endring i arbeidskapital og avsetninger		-21,8	-28,6
Pensjon	9	-10,7	-7,2
Reklassifisering av gevinst ved salg av anleggsmidler		-10,2	-0,4
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	4	-8,0	-9,8
Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap og FKV	4	8,6	4,9
(A) Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		213,2	230,2

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Salg av varige driftsmidler og im.eiendeler	14,15	12,4	0,7
Kjøp av varige driftsmidler og im.eiendeler	14,15	-70,8	-71,1
Investering i virksomhet	2	-17,9	-45,1
Kjøp av finansielle eiendeler	4,17	-30,9	-9,3
Salg av finansielle eiendeler	4,17	500,0	1 000,4
Avgitt lån		-1,2	-3,5
Tilbakebetaling av lån		-	0,8
Mottatt utbytte	11,17	16,0	698,4
Mottatte renter	11	37,3	20,0
Mottatte renter og avdrag lån fra FKV og TS		3,2	1,1
Leiebetalinger fremleieavtaler		6,5	3,5
(B) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		454,6	1 595,8

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Nedbetaling av lån	23	-19,9	-591,2
Betaling av leieforpliktelser		-141,6	-139,6
Oppkjøp av ikke-kontrollerende interesser	3,24	-317,3	-1,7
Betalte renter	11	-25,1	-43,1
Kjøp av egne aksjer		-17,0	-7,2
Salg av egne aksjer		5,4	3,8
Utbetalt utbytte	3,25	-1 098,1	-50,9
Øvrige finansieringsaktiviteter		0,1	-1,3
(C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-1 613,5	-831,2

Endring i kontantbeholdning
Kontantbeholdning ved periodens begynnelse		1 283,3	276,2
Kontantbeholdning - IB fra oppkjøpt virksomhet		7,3	11,5
(A+B+C) Netto kontantstrøm		-945,7	994,8
Omregningsdifferanse		2,9	0,8
Kontantbeholdning ved periodens slutt		347,8	1 283,3

Kontantbeholdning fordelt på geografisk segment
Polaris Media (Norge)		305,4	1 230,1
Stampen Media (Sverige)		42,4	53,2
Sum		347,8	1 283,3

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 113




	Årsrapport 2025

Noteoversikt


Generell informasjon

Note 1	Selskapsinformasjon og overordnet informasjon


Konsernets struktur

Note 2	Oppkjøp

Note 3	Datterselskap

Note 4	Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Informasjon om poster i oppstilling over konsernets totalresultat

Note 5	Segmentinformasjon

Note 6	Driftsinntekter og andre inntekter

Note 7	Varekostnader

Note 8	Lønn og godtgjørelser

Note 9	Pensjoner

Note 10	Annen driftskostnad

Note 11	Finansposter

Note 12	Skattekostnad

Note 13	Andre inntekter og kostnader over OCI

Informasjon om poster i oppstilling over konsernets finansielle stilling

Note 14	Immaterielle eiendeler og goodwill

Note 15	Varige driftsmidler

Note 16	Leieavtaler

Note 17	Investeringer i aksjer og andeler

Note 18	Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Note 19	Annen kortsiktig gjeld

Note 20	Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder

Note 21	Avsetninger

Note 22	Finansiell risiko og kapitalforvaltning

Note 23	Rentebærende gjeld

Note 24	Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser

Annen informasjon

Note 25	Aksjonærforhold

Note 26	Nærstående parter

Note 27	Klimarisiko

Note 28	Hendelser etter balansedagen

Note 29	Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Alternative resultatmål

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 114




	Årsrapport 2025

Note 1 Selskapsinformasjon og overordnet informasjon

Polaris Media ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og er notert på Oslo Børs med tickerkode POL. Selskapets

hovedkontor er lokalisert i Ferjemannsveien 10, Trondheim.

Polaris Media er et av Skandinavias ledende mediehuskonsern, og har virksomhet i Norge og Sverige. For beskrivelse av

konsernets driftssegmenter, se Note 5 Segmentinformasjon.

Konsernregnskapet er godkjent av styret 8. april 2026 og vil bli fremlagt for generalforsamlingen for vedtak den 11. mai 2026.

Grunnlag for utarbeidelse av konsernregnskapet

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS®Accounting Standards ) som er

godkjent av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2025 eller senere, samt norske opplysningskrav som

følger av regnskapsloven per 31. desember 2025.

Regnskapsprinsipper og estimatusikkerhet er i stor grad inkorporert i de enkelte notene. Det er i regnskapet kun opplyst om

regnskapsprinsipper og estimater som anses som vesentlige for å vurdere Polaris Media ASA sitt konsernregnskap.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like

forhold.

Alle tall er presentert i hele millioner norske kroner om ikke annet er opplyst særskilt.

Endringer i regnskapsprinsipper og noteopplysninger

Ingen endringer i IFRS med virkning for 2025 regnskapet har vært relevante for konsernet.

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsettes for hvert selskap i konsernet, basert på valutaen innenfor det primære økonomiske miljøet der

hvert enkelt selskap i konsernet driver sin virksomhet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta

basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i

utenlandsk valuta til sluttkurs, ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-

monetære poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på tidspunktet for

beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner (NOK). Dette er også morselskapets funksjonelle valuta.

Selskaper med annen funksjonell valuta omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, og til transaksjonskurs for

resultatposter. Som en tilnærming til transaksjonskurs er periodens gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser

føres mot andre inntekter og kostnader.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede finansielle stillingen når morselskapet Polaris

Media ASA og selskaper der konsernet alene har kontroll (datterselskaper), presenteres som en økonomisk enhet.

Et foretak vurderes å være kontrollert av konsernet når konsernet er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning

fra sitt engasjement i vedkommende foretak, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over

foretaket.

Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll og utelates fra konsolidering når kontroll

opphører.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper

som morselskapet. Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved

transaksjoner mellom selskapene, er eliminert.

Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultat og egenkapital er trukket ut og vist særskilt i resultatregnskapet og i

egenkapitalen i konsernbalansen.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 115




	Årsrapport 2025

Endring i eierandel uten endring av kontroll

Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører endring av kontroll, regnskapsføres som en

egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av ikke-

kontrollerende eierinteresser regnskapsføres mot kontrollerende eieres egenkapital.

Oversikt over vesentlige regnskapsprinsipper:


Vesentlige regnskapsprinsipper	Note	IFRS standard
Oppkjøp	2	IFRS 3
Datterselskap	3	IFRS 10
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet	4	IAS28
Segmentinformasjon	5	IFRS 8 (IFRIC)
Kontrakter med kunder	6,20	IFRS 15
Pensjoner	9	IAS 19
Skattekostnad	12	IAS 12
Immaterielle eiendeler og Varige driftsmidler	14,15	IAS 38, IAS 16
Leieavtaler	16	IFRS 16
Investeringer i aksjer og andeler	13,17	IFRS 9, IFRS 13. IAS 32
Kundefordringer	18	IFRS 9
Avsetninger	21	IAS 37
Salgsopsjoner	24	IFRS 9

Estimatusikkerhet

Ledelsens skjønnsmessige vurderinger i anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper

Utarbeidelse av regnskap krever at ledelsen foretar vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av

regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp for eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysninger om potensielle

forpliktelser.

Forutsetninger om fremtiden og andre kilder til estimatusikkerhet

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive

forventninger om fremtidige hendelser som anses å være rimelige.

Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder

fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

Oversikt over estimatvurderinger:


Estimatusikkerhet	Note	Estimat
Oppkjøp	2	Allokering av merverdier
Pensjoner	9	Nåverdi av pensjonsforpliktelsene bestemt av en rekke aktuarmessige størrelser
Utsatt skattefordel	12	Vurdering av størrelse på utsatt skattefordel som kan nyttiggjøres
Immaterielle eiendeler og Varige driftsmidler	14,15	Nåverdi av fremtidige kontantstrømmer
Leieavtaler	16	Vurdering leieperiode, forlengelsesopsjoner og diskonteringsrente
Investeringer i aksjer og andeler	13,17	Forutsetninger ved ulike verdsettelsesteknikker
Avsetninger	21	Estimering av usikre forpliktelser
Salgsopsjoner	24	Estimering av fremtidige resultater

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 116




	Årsrapport 2025

Note 2 Oppkjøp

Regnskapsprinsipp

Virksomhetssammenslutninger er regnskapsført ved bruk av overtagelsesmetoden. Vederlaget som er ytet måles til virkelig

verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også

virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og

betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Kjøpsprisallokering (PPA) er benyttet for å

allokere vederlaget til virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser. Hver identifiserbar eiendel eller forpliktelse måles til virkelig

verdi på oppkjøpstidspunktet, som er definert i IFRS 13. Overtatte varige driftsmidler er verdsatt etter kostprismetoden

(gjenanskaffelseskost), mens immaterielle eiendeler er verdsatt etter resultatmetoden. Leiekontrakter er ved overtakelsen

vurdert etter IFRS 16. Bruksretteiendelen er satt lik leieforpliktelsen, som er verdsatt til nåverdien av fremtidige

leiebetalinger. Verdsettelsen i tabellen under baserer seg på tilgjengelig informasjon om virkelig verdi på

overtakelsestidspunktet. Dersom ny informasjon blir tilgjengelig innen 12 måneder fra overtakelsestidspunktet, kan selskapet

endre vurderingen av virkelig verdi i kjøpsprisallokeringen, i henhold til retningslinjer i IFRS 3. Dersom det er

minoritetsinteresser i det oppkjøpte selskapet, vil disse få sin andel av henførte eiendeler og gjeld, med unntak av goodwill.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av

det overtatte foretakets netto eiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper.

Når virksomhet erverves i flere trinn verdsettes eierandeler fra tidligere kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet

med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende

endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget resultatføres. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag

klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen

Estimatusikkerhet

Polaris Media allokerer kostpris for oppkjøpt virksomhet på ervervede eiendeler og overtatt gjeld basert på estimerte

virkelige verdier. Verdivurderingene innebærer skjønnsmessige vurderinger ved valg av metode, estimater og forutsetninger.

Oppkjøpte immaterielle eiendeler og merverdier som Polaris Media har innregnet ved oppkjøp omfatter blant annet

programvare, merkenavn og kunderelasjoner. Forutsetninger som ligger til grunn for vurdering av immaterielle eiendeler

omfatter anslått gjenanskaffelseskost for programvare, merkenavn er verdsatt basert på royalty rate, mens anslått

gjennomsnittlig levetid på kundeforhold basert på kundeavgang er brukt som grunnlag for beregning av verdi på

kunderelasjoner. For øvrige driftsmidler er gjenanskaffelseskost benyttet for verdifastsettelse. Ledelsens beregninger av

virkelig verdi er basert på forutsetninger som antas å være rimelige, men som har en iboende usikkerhet, og som følge av

dette kan de faktiske resultatene avvike fra beregningene.

Oppkjøp i 2025

Polaris Media Sør AS kjøpte 1. januar 100% av aksjene i AS Setesdølen. Mediehuset har omtrent 3 600 abonnementer og en

årlig omsetning på om lag MNOK 11. Oppgjøret skjedde ved at Polaris Media Sør AS betalte et kontantvederlag på MNOK

17,9.

Polaris Media ASA konsoliderer inn AS Setesdølen i sitt konsernregnskap fra 1. januar 2025.


Eierandel	100%
Vederlag	17,9
Bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet	4,6
Goodwill	13,3

Oppkjøp i 2024

Polaris Media Øst AS kjøpte 1. desember 81% av aksjene i Hallingdølen AS. Mediehuset har omtrent 10 000 abonnementer og

en årlig omsetning på om lag MNOK 50. Oppgjøret skjedde ved at Polaris Media Øst AS betalte et kontantvederlag på MNOK

45. I tillegg har minoritetseierne en salgsopsjon på de resterende 19% av aksjene, se Note 24 Kategorier av finansielle

eiendeler og forpliktelser for ytterligere informasjon om opsjonen. Polaris Media ASA konsoliderer inn Hallingdølen AS i sitt

konsernregnskap fra 1. desember 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 117




	Årsrapport 2025


		01.12.2024

Immaterielle eiendeler1)		23,5
Varige driftsmidler2)		9,0
Bruksretteiendel		210,4
Finansielle anleggsmidler		0,1
Fordringer		3,2
Finansielle omløpsmidler		6,2
Bankinnskudd, kontanter		11,5
(A) Eiendeler		264,1

Utsatt skatt 1,2)		4,6
Langsiktig leieforpliktelser		131,5
Kortsiktig leieforpliktelser		78,9
Leverandørgjeld		1,5
Annen kortsiktig gjeld		10,7
(B) Gjeld		227,2

(A-B) Sum identifiserte netto eiendeler til virkelig verdi		36,9

Transaksjonspris (81%):
Betalt av Polaris Media Øst AS		45,0
Ikke-kontrollerende interesser 3)		10,6

Goodwill som følge av oppkjøpet		18,7

Polaris Media Øst sin andel av goodwill		15,2

1) Det er identifisert merverdier relatert til merkenavn og kunderelasjoner på hhv. MNOK 12,9 og MNOK 10,5. Det er beregnet en utsatt

skatt på merverdiene på MNOK 5,2.

2) Det er identifisert merverdier relatert til eiendom på MNOK 1,6. Beregnet utsatt skatt på merverdien er på MNOK 0,3. På

oppkjøpstidspunktet hadde selskapet fra før en utsatt skattefordel på MNOK 0,9. Netto utsatt skatteforpliktelse inkl. utsatt skatt på de

nevnte merverdiene er MNOK 4,6.

3) Polaris Media innregner ikke-kontrollerende interesser til deres andel av identifiserte netto eiendeler. Dvs. at det ikke allokeres goodwill

til ikke-kontrollerende interesser. Regnskapsmessig innregnet verdi av ikke-kontrollerende interesser ifm. oppkjøpet er MNOK 7,1.

Polaris Media hadde et konsolidert resultat etter skatt på MNOK 693,3 i 2024, hvorav Hallingdølen sitt bidrag var et

overskudd på MNOK 0,6. Totale inntekter for konsernet i 2024 var på MNOK 3 597,5 hvorav Hallingdølen bidro med inntekter

på MNOK 4,8 (tallene for Hallingdølen AS er kun for 1 mnd). Oppkjøpet hadde ingen innvirkning på andre inntekter og

kostnader (OCI) for 2024. Dersom oppkjøpet hadde blitt gjennomført per 01.01.2024, ville Hallingdølen AS hatt et bidrag til

resultatet på MNOK 1,6 og et bidrag til inntektene på MNOK 49,6.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 118




	Årsrapport 2025

Note 3 Datterselskap

Regnskapsprinsipp

Et selskap er presumptivt et datterselskap i konsernet, dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak.

Der konsernet ikke innehar flertallet av stemmerettighetene, vurderes alle relevante fakta og omstendigheter for å evaluere

hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant annet eierandel, stemmeandel,

eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler.

Vurderingene gjøres for hver investering.

Tabellen nedenfor viser datterselskapene i konsernet, herunder Polaris Media ASAs eierandel i datterselskapene og

datterselskapenes eierandel i datterdatter.


	Anskaffelses- tidspunkt	Forretnings- kontor	Eierandel
Polaris Regnskap AS	31.10.2012	Trondheim	100%
Polaris Media Midt-Norge AS	01.10.2008	Trondheim	100%
Adresseavisen AS	01.10.2008	Trondheim	100%
Polaris Media Midt-Norge Salg AS	20.08.2018	Trondheim	100%
AS Sør-Trøndelag	15.08.1991	Orkanger	100%
Fosna-Folket AS	15.12.1986	Brekstad	100%
Trønderbladet AS	15.01.1996	Melhus	100%
Innherred Folkeblad og Verdalingen AS	15.01.1999	Verdal	100%
Mediehuset Innherred AS	12.03.2015	Verdal	77%
Hitra Frøya Lokalavis AS	01.12.2020	Hitra	100%
Adresseavisens Telefontjenester AS	09.03.1999	Trondheim	100%
Polaris Distribusjon Midt-Norge AS	29.03.2001	Trondheim	100%
Brønnøysunds Avis AS	01.10.2008	Brønnøysund	69,8%
Steinkjer24 AS	08.10.2020	Steinkjer	100%
Stjørdalens Blad og Malvik-Bladet AS	01.01.2015	Stjørdal	100%
Opp og Opdalingen AS	01.01.2015	Oppdal	85,2%
Radio E6 AS	01.08.2020	Oppdal	100%
Midt-Norsk Avisdrift AS	01.06.2020	Stjørdal	100%
StjørdalsNytt.no AS	23.11.2021	Stjørdal	100%
Frøya.no AS	03.09.2021	Sistranda	100%
Gauldalsposten AS	03.01.2022	Støren	100%
Klæbuposten AS	01.07.2022	Klæbu	100%
Nea Radio AS	02.09.2022	Selbu	94,3%
Polaris Media Nordvestlandet AS	02.04.2009	Ulsteinvik	100%
Sunnmørsposten AS	02.04.2009	Ålesund	100%
Vestlandsnytt AS	01.05.2017	Forsnavåg	100%
Fjordenes Tidende AS	02.04.2009	Måløy	100%
Vikebladet Vestposten AS	02.04.2009	Ulsteinvik	100%
Fjordingen AS	02.04.2009	Stryn	100%
Mediehuset Nyss AS	02.04.2009	Stranda	100%
Møre Nytt AS	02.04.2009	Ørsta	100%
Fjordabladet AS	01.06.2015	Nordfjordeid	100%
Skjåk Mediautvikling AS	02.04.2009	Skjåk	96,9%
Vigga AS	01.04.2011	Dombås	100%
Romsdals Budstikke AS	02.04.2009	Molde	100%
Åndalsnes Avis AS	02.04.2009	Åndalsnes	100%

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 119




	Årsrapport 2025


	Anskaffelses- tidspunkt	Forretnings- kontor	Eierandel
Driva AS	02.04.2009	Sunndalsøra	100%
Polaris Distribusjon Nordvestlandet AS	02.04.2009	Ålesund	100%
Porten AS	01.01.2023	Årdal	64,7%
Polaris Marked Nordvest AS	13.06.2024	Ulsteinvik	100,0%
Polaris Media Nord-Norge AS	01.10.2008	Tromsø	100%
Harstad Tidende AS	01.10.2008	Harstad	100%
VOL Vesterålen Online AS	01.10.2008	Sortland	100%
AS Vesterålens Avis	01.05.2010	Stokmarknes	100%
Andøyposten AS	01.10.2008	Andesnes	77%
Folkebladet AS	01.10.2008	Finnsnes	100%
Mediehuset iTromsø AS	01.10.2008	Tromsø	95,9%
Nordavis AS 1)	01.10.2008	Alta	83,7%
AS Framtid i Nord Avisdrift	01.10.2008	Storslett	100%
Polaris Marked Nord AS	06.12.2010	Tromsø	100%
Våganavisa AS	31.01.2021	Vågan	100%
Kyst og Fjord AS	01.08.2022	Kjøllefjord	100%
Mediehuset Kulingen AS	01.08.2022	Ørnes	100%
Polaris Trykk AS	01.10.2008	Heimdal	100%
Polaris Trykk Trondheim AS	01.01.1999	Heimdal	100%
Polaris Trykk Orkanger AS	03.07.2021	Orkanger	100%
Norsk Avisdrift AS	01.11.2008	Trondheim	100%
Sør-Trøndelag Trykk AS	01.01.1999	Orkanger	100%
Polaris Trykk Harstad AS	01.10.2008	Harstad	100%
Polaris Distribusjon Nord-Norge AS	01.10.2008	Harstad	100%
Polaris Trykk Ålesund AS	02.04.2009	Ålesund	100%
Polaris Trykk Alta AS	01.10.2008	Alta	100%
Stampen Media AB	25.04.2019	Göteborg	100%
Västsvensk Tidningsdistribution AB	27.04.2020	Göteborg	100%
Stampen Lokala Medier AB	25.04.2019	Göteborg	100%
Polaris Media Sør AS	06.01.2020	Arendal	87,5%
Agderposten AS	06.01.2020	Arendal	100%
Fædrelandsvennen AS	06.01.2020	Kristiansand	100%
Lindesnes AS	06.01.2020	Mandal	100%
AS Farsunds Aktiebogtrykkeri	06.01.2020	Lyngdal	89%
Lillesands-Posten AS	06.01.2020	Lillesand	100%
Vennesla Tidene AS	06.01.2020	Vennesla	100%
Polaris Distribusjon-Sør AS	06.01.2020	Kristiansand	100%
Polaris Trykk Arendal AS	06.01.2020	Arendal	100%
PM Grafisk Sør AS	06.01.2020	Arendal	100%
PM Teknologi Sør AS	06.01.2020	Arendal	100%
PM Tjenestesenter AS	06.01.2020	Arendal	100%
AS Grimstad Adressetidende	06.01.2020	Grimstad	100%
AS Varden	06.01.2020	Skien	100%
Varden Ung AS	21.08.2025	Skien	100%
Polaris Markedstjenester AS	06.01.2020	Kristiansand	100%

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 120




	Årsrapport 2025


	Anskaffelses- tidspunkt	Forretnings- kontor	Eierandel
AS Setesdølen	01.01.2025	Setesdal	100%
Polaris Media Vest AS	01.03.2022	Trondheim	100%
PM Vest Utvikling AS	01.06.2020	Stord	100%
Bladet Sunnhordland AS	01.06.2020	Stord	100%
Bømlo-Nytt AS	01.06.2020	Bremnes	100%
Sunnhordland Distribusjon AS	01.06.2020	Stord	95%
Polaris Trykk Sunnhordland AS	01.01.2022	Stord	100%
Stord24 AS	16.07.2021	Stord	90%
Austevoll Forlag AS	19.03.2022	Storebø	100%
A/S Lokalavisene	01.10.2023	Bergen	51%
Vestnytt AS	01.10.2023	Øygarden	100%
Askøyværingen AS	01.10.2023	Askøy	100%
Forlaget Strilen AS	01.10.2023	Alver	100%
Bygdanytt AS	01.10.2023	Bergen	100%
Øyposten AS	01.10.2023	Straume	100%
Randaberg 24 AS	01.10.2023	Randaberg	100%
Polaris Media Øst AS	17.10.2024	Trondheim	100%
Hallingdølen AS	01.12.2024	Ål	89%

1) Det foreligger stemmebegrensninger i Nordavis AS. Polaris Media har vurdert at det foreligger faktisk kontroll og selskapet blir derfor

konsolidert som et datterselskap.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 121




	Årsrapport 2025

Datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser

Polaris Media ASA eide 70% av aksjene i PNV Media AB per 31.12.2024. Polaris Media ASA kjøpte 26. mars og 23. juli

henholdsvis 10 % og 20 % av aksjene i PNV Media AB fra Västerbottens-Kurirens Media AB og NWT Gruppen AB for

henholdsvis MSEK 97,5 og MSEK 195. Etter disse oppkjøpene eier konsernet 100 % av aksjene i PNV Media AB. PNV Media AB

ble avviklet i desember 2025 og Stampen Media AB eies nå direkte av Polaris Media ASA. Transaksjonenes effekt på

konsernets egenkapital var en reduksjon av ikke-kontrollerende interesser på MNOK 71,1 og en reduksjon av annen

egenkapital på MNOK 237,3. I mai økte Polaris Media Midt-Norge AS sin eierandel i Nea Radio AS fra 71,9 % til 94,3 % via en

rettet emisjon. Transaksjonens effekt på konsernets egenkapital var en økning av ikke-kontrollerende interesser med MNOK

2,0 (som følge av negativ annen egenkapital før transaksjonen) og en reduksjon av annen egenkapital på MNOK 2,4. I juli

2025 kjøpte Polaris Media Øst AS ytterligere 8,1%, av aksjene i Hallingdølen AS, for MNOK 4,3. Ikke-kontrollerende

aksjonærer hadde en opsjon på salg av andelen til konsernet. Deler av opsjonen er utøvd. I desember økte Polaris Media

Midt-Norge AS sin eierandel i Opp og Opdalingen AS med 9,4% til 85,21 % ved utkjøp av ikke-kontrollerende interesser for

MNOK 3,2.

Polaris Media ASA eier 87,5% av aksjene i Polaris Media Sør AS.

Polaris Media Vest eier 51% av aksjene i A/S Lokalavisene.


Resultat allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	2025	2024
PNV Media	-	6,0
Polaris Media Sør	3,5	4,7
Polaris Media Vest	5,0	3,7
Øvrige ikke-kontrollerende eierint. i Polaris Media Midt-Norge	1,6	1,0
Øvrige ikke-kontrollerende eierint. i Polaris Media	0,8	0,1
Sum	10,9	15,5

I 2025 utbetalte Polaris Media Sør, Lokalavisene og Polaris Media Øst henholdsvis MNOK 2,2, MNOK 0,9 og MNOK 0,2 i

utbytte til sine ikke-kontrollerende interesser. I 2024 var utbytte til ikke-kontrollerende interesser i Polaris Media Sør på

MNOK 2,0.


Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av egenkapitalen	31.12.2025	31.12.2024
PNV Media	-	68,4
Polaris Media Sør	33,7	32,5
Ikke-kontrollerende eierint. i datterselskaper av Polaris Media Sør	2,2	2,2
Polaris Media Vest	40,0	35,9
Ikke kontrollerende eierint. i datterselskapet av Polaris Media Øst	7,2	7,1
Øvrige ikke-kontrollerende eierint. i Polaris Media Midt-Norge	18,4	14,0
Øvrige ikke-kontrollerende eierinteresser i konsernet	9,8	9,3
Omregningsdifferanse	-	1,1
Sum	111,3	170,6

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for følgende underkonsern: PNV Media (kun for 2024), Polaris Media

Sør, Polaris Media Vest og Polaris Media Midt-Norge (kun for 2025).


	2025			2024
RESULTAT	Polaris Media Midt-Norge	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest	PNV Media	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest
Driftsinntekter	851,6	625,3	165,9	1 198,3	618,7	176,9
Driftskostnader	-783,3	-566,9	-148,4	-1 090,1	-552,1	-167,0
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	3,9	-	0,3	-	-	0,1
Av- og nedskrivninger	-44,3	-35,4	-8,2	-74,2	-34,8	-15,1
Netto finansposter	116,6	3,9	-16,6	-7,9	5,9	-11,3
Resultat før skatt	144,4	26,9	-7,1	26,2	37,7	-16,5
Skatt	-17,4	-6,1	-1,4	-6,2	-8,6	2,0
Resultat etter skatt	127,0	20,8	-8,5	20,0	29,1	-14,5
Herav allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	1,6	3,5	5,0	6,0	4,7	3,7

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 122




	Årsrapport 2025


	31.12.2025			31.12.2024
BALANSE	Polaris Media Midt-Norge	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest	PNV Media	Polaris Media Sør	Polaris Media Vest
Omløpsmidler	918,8	252,6	46,7	163,7	253,5	24,7
Anleggsmidler	141,7	63,3	83,0	285,0	14,0	92,4

Kortsiktig gjeld	386,7	173,0	104,6	436,0	174,1	89,0
Langsiktig gjeld	86,1	87,6	11,2	73,3	53,9	14,5

Note 4 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Regnskapsprinsipp

Tilknyttede og felleskontrollerte selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, og konsernets andel av resultat etter

skatt og ikke-kontrollerende eierinteresser, innregnes i resultatet på egen linje. Dersom investeringen anses tett knyttet til

konsernets virksomhet presenteres resultatandelen som en del av driftsresultatet, hvis ikke over finans. Dersom det gjøres en

nedskrivning av andelens verdi, vil nedskrivningen bli presentert på samme linje. Tilknyttede og felleskontrollerte selskaper

som ikke selv rapporterer etter IFRS, blir omregnet før de innregnes i konsernet.

Tilknyttede selskaper

Polaris Media har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over den finansielle og operasjonelle styringen av disse selskapene.

Polaris Media har følgende eier- og stemmeandeler i de største investeringene:


	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Adresse- avisens Gravefond AS 1)	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS 2)
Eierandel/ stemmeandel	38%	34%	100,0%	35%	56%


Merverdianalyse	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Adresse- avisens Gravefond AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet	12,0	6,4	15,0	2,0	1,7	7,2	44,4
Goodwill	26,2	6,4	-	34,7	3,3	2,0	72,5
Anskaffelseskost	38,2	12,7	15,0	36,7	5,0	9,2	116,9


2025	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Adresse- avisens Gravefond AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Beregning av årets resultatandel	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Adresse- avisens Gravefond AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Andel årets resultat	8,1	-8,7	-	3,6	1,1	0,3	4,4
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	-0,2	-	-	0,5	0,4	0,1	0,9
Årets resultatandel tilknyttede selskap 3)	7,9	-8,6	-	4,1	1,5	0,5	5,3


2025	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Adresse- avisens Gravefond AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Beregning av balanseført verdi	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Adresse- avisens Gravefond AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Balanseført verdi 1.1	35,0	16,3	-	43,9	9,2	7,8	112,3
Tilgang i perioden	-	5,1	15,0	-	-	8,5	28,6
Årets resultatandel	7,9	-8,6	-	4,1	1,5	0,5	5,3
Årets resultatandel OCI	-	-0,3	-	-	-	-	-0,3
Nedskrivning av investert beløp	-	-	-2,8	-	-	-	-2,8
Utbytte	-6,8	-	-	-1,8	-	-	-8,6
Balanseført verdi 31.12	36,1	12,5	12,3	46,2	10,7	16,7	134,5

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 123




	Årsrapport 2025

1) Adresseavisens Gravefond AS ble etablert i desember 2025 der Adresseavisen AS eier 49 999 av 50 000 aksjer. På grunn av

vedtektsbestemmelser anses investeringen som et tilknyttet selskap.

2) Det foreligger en vedtektsfestet stemmerettsbegrensning der ingen aksjonær kan stemme for mer enn en aksje. Det er vurdert at Polaris

har betydelig innflytelse over investeringen.

3) "Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden" MNOK 8,0 består av resultatandel tilknyttede selskaper MNOK 7,5 og resultatandel

felleskontrollert virksomhet MNOK 0,5. Av årets resultatandel fra tilknyttede selskaper på MNOK 5,3 er MNOK 7,5 presentert på

regnskapslinjen Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden og MNOK -2,2 inngår i regnskapslinjen Finanskostnader. Investeringen i

Folkeinvest AS er klassifisert som ikke-driftsrelatert investering og inngår i "øvrige" i tabellen over.


2024	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Beregning av årets resultatandel	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Andel årets resultat	7,2	0,8	-2,6	3,6	0,8	0,5	10,3
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	-0,1	-0,5		0,2	-0,3	-0,2	-1,0
Årets resultatandel tilknyttede selskap	7,1	0,3	-2,6	3,8	0,5	0,3	9,3


2024	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS 1)	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Beregning av balanseført verdi	Avisa Nordland AS	Helthjem Netthandel AS	Good Game AS 1)	Trønder- Avisa AS	Levanger- Avisa AS	Øvrige	Sum
Balanseført verdi 1.1	31,0	9,2	7,0	41,1	8,8	9,0	106,2
Tilgang i perioden	-	6,8		-	-	-	6,8
Årets resultatandel	7,1	0,3	-2,6	3,8	0,4	0,3	9,3
Nedskrivning av identifiserbare merverdier	-	-		-	-	-	-
Utbytte	-3,0	-	-	-1,1	-	-0,9	-4,9
Avgang	-	-	-4,4		-	-0,7	-5,1
Balanseført verdi 31.12	35,0	16,3	-	43,9	9,2	7,8	112,3

1) Eierandelen i Good Game AS ble redusert fra 22% til 19,5% etter emisjon i 2024 og defineres derfor som investering i aksjer og andeler

per 31. desember 2024

Felleskontrollerte virksomheter

Konsernet har 50% eierandel og stemmeandel i mediehuset Dølen AS, og utøver felles kontroll over selskapet. Dølen AS er et

mediehus med utgiversted på Vinstra.


Merverdianalyse	Dølen AS
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet	0,8
Goodwill	4,5
Merkenavn	0,1
Kunderelasjoner	2,4
Anskaffelseskost	7,9


2025	Dølen AS
Beregning av årets resultatandel	Dølen AS
Andel årets resultat	0,6
Avskrivning og nedskrivning av identifiserbare merverdier	-0,1
Årets resultatandel felleskontrollert virksomhet	0,5


2025	Dølen AS
Beregning av balanseført verdi	Dølen AS
Balanseført verdi 01.01	10,0
Årets resultatandel	0,5
Utbytte	-0,1
Balanseført verdi 31.12	10,4

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 124




	Årsrapport 2025


2024	Dølen AS
Beregning av årets resultatandel	Dølen AS
Andel årets resultat	0,5
Avskrivning og nedskrivning av identifiserbare merverdier	-0,1
Årets resultatandel	0,4


2024	Dølen AS
Beregning av balanseført verdi	Dølen AS
Balanseført verdi 01.01	9,7
Årets resultatandel	0,4
Utbytte	-0,1
Balanseført verdi 31.12	10,0

Note 5 Segmentinformasjon

Inndelingen i de ulike driftssegmentene er basert på konsernets ledelses- og internrapporteringsstruktur.

Internrapporteringen omfatter kun resultatsiden av regnskapet. Konsernsjefen er definert som selskapets øverste

beslutningstaker, med ansvar for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene.

Inntektene i mediehusene er hovedsakelig annonseinntekter og brukerinntekter. I tillegg mottar noen av mediehusene

pressestøtte, se Note 6 Driftsinntekter og andre inntekter. Trykk (Norge) og distribusjon driver henholdsvis trykkeri- og

distribusjonsvirksomhet, og genererer inntekter gjennom trykkeri- og distribusjonsaktiviteter. «Øvrig/konsernfunksjon» i

tabellen nedenfor består av morselskapet Polaris Media ASA og PNV Media AB. PNV Media AB var holdingselskap for aksjene

i Stampen Media fram til oktober 2025 da selskapet ble avviklet. Disse virksomhetene anses ikke som tilstrekkelig vesentlige

til å rapporteres som egne segment.

Informasjon om konsernets rapporteringspliktige driftssegmenter presenteres nedenfor.


	2025	2024
Mediehus Norge
Annonseinntekter papir	233,9	270,3
Digitale annonseinntekter	362,3	344,0
Brukerinntekter papir	660,2	650,5
Digitale brukerinntekter	703,7	578,4
Distribusjonsinntekter	1,5	0,1
Øvrige inntekter	117,5	109,1
Sum driftsinntekter	2 079,1	1 952,6
Varekostnad	214,9	232,3
Lønn og personalkostnader	1 119,4	1 027,6
Annen driftskostnad	530,2	514,9
Sum driftskostnader	1 864,6	1 774,8
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	10,6	8,5
EBITDA	225,1	186,3
Av- og nedskrivninger	104,3	104,2
EBIT	120,8	82,1
Mediehus Sverige
Annonseinntekter papir	139,1	156,1
Digitale annonseinntekter	141,5	126,8
Brukerinntekter papir	376,1	425,1
Digitale brukerinntekter	303,4	249,6
Øvrige inntekter	106,0	103,6
Sum driftsinntekter	1 066,0	1 061,3

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 125




	Årsrapport 2025


	2025	2024
Varekostnad	136,0	142,5
Lønn og personalkostnader	444,1	396,2
Annen driftskostnad	392,4	407,1
Sum driftskostnader	972,6	945,8
EBITDA	93,5	115,5
Av- og nedskrivninger	57,8	51,8
EBIT	35,7	63,7
Trykk (Norge)
Trykkeriinntekter interne aviser	107,9	127,5
Trykkeriinntekter eksterne aviser	102,5	125,3
Siviltrykkinntekter	58,1	84,8
Øvrige inntekter	9,4	17,0
Sum driftsinntekter	277,9	354,6
Varekostnad	97,6	137,9
Lønn og personalkostnader	94,6	125,5
Annen driftskostnad	34,9	42,0
Sum driftskostnader	227,1	305,3
EBITDA	50,8	49,3
Av- og nedskrivninger	43,8	51,4
EBIT	7,0	-2,1
Distribusjon Norge
Distribusjonsinntekter eksternt	228,1	231,7
Distribusjonsinntekter interne aviser	154,3	170,0
Øvrige inntekter	0,0	0,0
Sum driftsinntekter	382,4	401,7
Varekostnad	0,0	0,0
Lønn og personalkostnader	80,3	80,1
Annen driftskostnad	288,4	298,9
Sum driftskostnader	368,7	379,1
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	2,0	-0,4
EBITDA	15,7	22,2
Av- og nedskrivninger	7,4	6,1
EBIT	8,3	16,1
Distribusjon Sverige
Distribusjonsinntekter eksternt	120,4	140,0
Distribusjonsinntekter interne aviser	198,6	222,2
Øvrige inntekter	0,8	0,5
Sum driftsinntekter	319,7	362,7
Varekostnad	20,7	26,2
Lønn og personalkostnader	263,7	287,9
Annen driftskostnad	54,4	55,7
Sum driftskostnader	338,8	369,8
EBITDA	-19,1	-7,1
Av- og nedskrivninger	25,1	22,4
EBIT	-44,1	-29,5

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 126




	Årsrapport 2025


	2025	2024

Øvrig/konsernfunksjon	-93,8	-90,1
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	-4,6	1,5
Driftsresultat (EBITDA)	267,6	277,6
Sum av- og nedskrivinger	238,4	235,9
Av- og nedskriving øvrige	8,4	9,0
Driftsresultat (EBIT)	20,8	32,7
Engangseffekter	42,0	12,5
EBIT justert 1)	62,9	45,2

1) EBIT justert viser resultat ekskludert engangseffekter, og anvendes som resultatmål for å måle underliggende drift. Det ble i 2025 bokført

totalt MNOK 42,0 i engangseffekter, hvilket består av følgende: MNOK 51 i avsetninger til gavepensjoner og sluttvederlag i forbindelse

med effektiviseringstiltak, samt MNOK 9 i gevinst fra eiendomssalg. I 2024 ble det bokført totalt MNOK 12,5 i engangseffekter, hvilket

består av følgende: avvikling av trykkerikontrakt i Sverige og sluttavtaler knyttet til Trykk (Norge).

Note 6 Driftsinntekter og andre inntekter

Regnskapsprinsipp

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden og i

henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta, for varen eller tjenesten. Konsernet har konkludert

med at de er prinsipale i dets hovedinntektsstrømmer, fordi de kontrollerer varene og tjenestene før disse overføres til

kunden.

Konsernet har fire typer hovedinntektsstrømmer:

(1) Brukerinntekter på papir og digitalt

Brukerinntekter på papir og digitalt innregnes i takt med leveringen (abonnementsperioden), og måles til det beløpet som

forventes mottatt som vederlag fra kunden. Kampanjeprisreduksjoner fordeles på samme måte. For løssalg til bedriftskunder

hvor kunden kan returnere aviser, blir inntektene innregnet ved levering, hensyntatt estimat for forventet retur.

Avisabonnement forskuddsbetales, enten per måned, kvartal, halvår eller år.

(2) Annonseinntekter på papir og digitalt

Inntekter fra annonsering i papiraviser innregnes på publiseringsdatoen(e). Inntekter fra digitale annonsekampanjer

innregnes basert på visninger over kampanjeperioden eller den perioden annonsen fremvises på nettstedet. "Klikkbaserte"

inntekter er inntekter mottatt på grunnlag av antall ganger en annonse på nettstedet "klikkes" og brukeren sendes videre til

annonsørens hjemmeside. Dersom data er tilgjengelig, skal inntekt innregnes for hvert klikk i annonseperioden. Annonsesalg

kan også skje mot bytteavtaler (barter), som ved sponsoravtaler. Kunden får annonseplass i en av konsernets aviser eller

digitale flater, mot at mediehuset mottar en gjenytelse i annet enn penger, f.eks. billetter til en fotballkamp, profilering etc. I

slike tilfeller faktureres leveransen, henholdsvis annonsesalget og motytelsen fra hver av partene som om det har skjedd et

reelt salg/kjøp. For annonserelaterte tjenester innregnes inntekter når tjenesten er levert. Innenfor annonsesalg kan

produktene selges hver for seg eller i rabatterte pakker. Salgsvederlaget fra produkt solgt som pakker (inkludert rabatt)

allokeres eller fordeles til de ulike produkter som er solgt som om de var solgt hver for seg. Normal kredittid for annonsesalg

er 14 dager. I spesielle tilfeller og for salg til mediebyråer er kredittiden lengre.

(3) Trykkeriinntekter

Trykkeriinntekter omfatter inntekt knyttet til trykking av konsern- og eksternaviser, inkludert redaksjonelle bilag og reklame-/

annonsebilag, siviltrykk (reklameavis) og andre magasiner/bilag (f.eks. tema, events m.m.). Trykkeriinntekter innregnes på

leveringstidspunktet, og måles til det beløpet som forventes mottatt som vederlaget fra kunden. Normal kredittid er 20 dager

etter levering.

(4) Distribusjonsinntekter

Distribusjonsinntekter er inntekter knyttet til distribusjon av interne og eksterne aviser, samt pakker, post og andre

vareleveranser. Inntekten innregnes på leveringstidspunktet. Normal kredittid er 14 dager etter levering.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 127




	Årsrapport 2025

Generelt

Konsernet har valgt å benytte den praktiske tilnærmingen om å ikke justere det avtalte vederlaget for virkningen av et

vesentlig finansieringselement dersom foretaket ved kontraktsinngåelsen forventer at perioden mellom leveranse til kunden,

og tidspunkt for betaling fra kunden, vil være ett år eller mindre. Forskuddsbetaling fra kunder kan være opptil et år frem i

tid, ellers er kredittiden på konsernets produkter maksimalt 60 dager.


	Norge		Sverige		Totalt
Annonseinntekter	2025	2024	2025	2024	2025	2024
Annonseinntekter papir	233,5	269,8	139,1	156,1	372,6	425,9
Digitale annonseinntekter	305,3	289,0	141,5	126,8	446,7	415,8
Annonserelaterte tjenester	57,0	55,0	0,0	0,0	57,0	55,0
Sum annonseinntekter	595,8	613,9	280,5	282,9	876,3	896,8

Brukerinntekter
Brukerinntekter papir	625,6	612,8	368,2	417,7	993,9	1 030,5
Digitale brukerinntekter 1)	703,7	578,4	303,4	249,6	1 007,1	828,1
Løssalgsinntekter	34,6	37,7	7,9	7,5	42,5	45,2
Sum brukerinntekter	1 363,9	1 229,0	679,5	674,8	2 043,4	1 903,8

Trykkeriinntekter
Aviser	102,5	125,3	0,0	0,0	102,5	125,3
Siviltrykk	58,1	84,8	0,0	0,0	58,1	84,8
Sum trykkeriinntekter	160,6	210,1	0,0	0,0	160,6	210,1

Distribusjonsinntekter	229,6	231,8	120,4	140,0	350,0	371,8

Sum driftsinntekter	2 349,9	2 284,8	1 080,4	1 097,7	3 430,3	3 382,5

1) Inntekter fra rene digitale produkter. Inkluderer ikke en andel av inntekter fra Komplett.

Alle inntekter er knyttet til kontrakter med kunder. Konsernet har ingen kontraktseiendeler (leveranser som ennå ikke er

fakturert). Se Note 20 Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder for informasjon om kontraktsforpliktelser.

Regnskapsprinsipp

Flere av konsernets datterselskaper mottar offentlig støtte i form av produksjonstilskudd (pressestøtte og annen

mediestøtte) og innovasjonstilskudd.

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til

tilskuddene. Inntektsføring er foretatt for søkt, ikke mottatt støtte per årsskiftet, når selskapet tilfredsstiller kriteriene for å

motta støtte. Driftstilskudd innregnes over tilskuddsperioden og presenteres som andre driftsinntekter.

Øvrige inntekter regnskapsføres i takt med når de er opptjent.


	Norge		Sverige		Totalt
Andre inntekter	2025	2024	2025	2024	2025	2024
Pressestøtte og annen mediestøtte	57,1	58,6	90,2	86,5	147,3	145,1
Generell redaksjonsstøtte og annen støtte	2,8	1,7	-	-	2,8	1,7
Husleie	2,0	2,0	-	-	2,0	2,0
Gevinst ved salg av driftsmidler	10,4	0,4	0,8	1,1	11,2	1,5
Andre driftsinntekter 1)	45,1	51,7	11,9	13,1	56,9	64,8
Sum andre inntekter	117,3	114,4	102,9	100,6	220,2	215,0

1) Andre driftsinntekter består hovedsakelig av IT- og regnskapstjenester, inntekter fra digitale mediearkiv, barter, bingoinntekter og

faktureringsavgifter.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 128




	Årsrapport 2025

Note 7 Varekostnader


	2025	2024
Trykkerikostnad og innkjøp av råvarer	177,6	229,5
Innkjøpt redaksjonelt innhold	134,7	134,2
Andre varekostnader	47,9	47,0
Varekostnad	360,2	410,7

Note 8 Lønn og godtgjørelser


	Note	2025	2024
Lønn og feriepenger		1 570,5	1 497,8
Arbeidsgiveravgift/sosiale kostnader		316,8	307,4
Pensjonskostnad	9	141,6	130,4
Annen personalkostnad		25,3	36,9
Sum		2 054,2	1 972,5


Gjennomsnittlig antall årsverk (unntatt avisbud) 1,2)	1 787	1 802

1) Årsverk i selskaper kjøpt i løpet av 2024 og 2025 er inkludert pro rata i relevante regnskapsår basert på oppkjøpstidspunkt. Ekskludert

effekten av oppkjøpte selskaper (Hallingdølen AS og AS Setesdølen) ble gjennomsnittlig antall årsverk redusert fra 1 800 i 2024 til 1 749 i

2025.

2) I tillegg var det ansatt 133 (121) avisbud i Norge og 493 (712) avisbud i Sverige per 31. desember 2025. Avisbudene utgjorde i

gjennomsnitt 387 (446) årsverk i 2025.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 129




	Årsrapport 2025

Ytelser til ledende ansatte

Medlemmer av konsernledelsen er definert som ledende ansatte. Tabellene viser vederlag opptjent i det aktuelle

regnskapsåret og omfatter kun den perioden den enkelte har vært medlem av konsernledelsen.


2025		Antall aksjer1)	Årslønn2)	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon4)	Annen godtgjørelse5)	Sum
Beløp i tusen NOK		Antall aksjer1)	Årslønn2)	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon4)	Annen godtgjørelse5)	Sum
Per Axel Koch	Konsernsjef	157 593	4 053	216	205	716	5 190
Jørgen Aune	CFO	1 080	2 834	334	335	251	3 754
Håvard Kvalheim	Adm. dir. FVN / PM Sør	5 949	2 859	494	338	210	3 901
Tove Nedreberg	Adm. dir. Adresseavisen / PMMN	18 102	3 113	539	372	262	4 286
Kirsti Husby	Sjefredaktør Adresseavisen	3 161	2 833	489	338	334	3 994
Harald Rise	Adm. dir. PMNV og PMNN	5 599	2 785	482	333	295	3 895
Eivind Ljøstad6)	Sjefredaktør Fædrelandsvennen	1 609	2 997	518	444	192	4 151
Asle Vestvik7)	CTO	3 974	1 434	45	111	95	1 685
Mari B. Hjelmeland8)	Konstituert CPO	737	249	-	24	10	283
Johan Hansson9)	Adm. dir. Stampen Media	17 080	2 995	-	1 232	112	4 339
Christofer Ahlqvist9,10)	Sjefredaktør Göteborgs-Posten	715	2 153	-	491	51	2 695


2024		Antall aksjer	Årslønn	Prestasjons- basert lønn	Pensjon	Annen godtgjørelse	Sum
Beløp i tusen NOK		Antall aksjer	Årslønn	Prestasjons- basert lønn	Pensjon	Annen godtgjørelse	Sum
Per Axel Koch	Konsernsjef	157 352	3 913	1 463	210	586	6 171
Jørgen Aune	CFO	839	2 556	708	304	239	3 807
Håvard Kvalheim	Adm. dir. FVN / PM Sør	5 358	2 699	266	323	203	3 491
Tove Nedreberg	Adm. dir. Adresseavisen / PMMN	17 861	3 005	538	338	306	4 186
Kirsti Husby	Sjefredaktør Adresseavisen	2 920	2 700	59	308	267	3 333
Harald Rise	Adm. dir. PMNV og PMNN	5 358	2 657	262	319	295	3 534
Eivind Ljøstad	Sjefredaktør Fædrelandsvennen	1 368	2 856	62	426	183	3 527
Johan Hansson	Adm. dir. Stampen Media	16 226	3 003	407	940	100	4 450

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12

2) Vedkommendes mottatte fastlønn i henhold til sammenstillingsoppgave for regnskapsåret, i tillegg til opptjente feriepenger av fastlønn i

samme år

3) Bonus/prestasjonsbasert lønn (PBL) opptjent i regnskapsåret. Utbetaling skjer påfølgende år, og er for regnskapsåret 2025 gjennomført i

1. kvartal 2026. Se "Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2025" på www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

4) Årets innbetalinger til vedkommendes innskuddsbaserte pensjonsordning, pluss årets opptjente rettigheter i eventuelle ytelsesbaserte

pensjonsordninger

5) Annen godtgjørelse består i hovedsak av fordel av firmabil, faste tillegg for bil, innberettet fordel av forsikringsordninger og øvrige

naturalytelser

6) Fratrådte som medlem av konsernledelsen 01.03.26

7) Medlem av konsernledelsen fra 01.06.25

8) Medlem av konsernledelsen fra 01.11.25

9) Ytelser utbetales i SEK. Valutakurser benyttet ved omregning til NOK: 1,017 (2024) og 1,059 (2025). Hansson har i perioden frasagt seg

SEK 315 000 (2024) og SEK 570 000 (2025) i årslønn for likelydende pensjonsgodtgjørelse.

10) Medlem av konsernledelsen fra 01.04.25

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 130




	Årsrapport 2025

Honorar styre og valgkomité

Medlemmer av konsernstyret er definert som ledende ansatte. Tabellen viser utbetalte honorarer i henhold til

vedkommendes sammenstillingsoppgave for aktuelle regnskapsår.


				2025			2024
Beløp i tusen NOK		Ansatt- rep.	Antall aksjer1)	Styre- honorar	Komité- honorar	Sum	Styre- honorar	Komité- honorar	Sum
Styre
Trond Berger	Leder		2 017	545	31	576	487	15	502
Stefan Persson2)	Nestleder (fra mai 2025)		6 000	320	69	389	260	66	326
Stig Eide Sivertsen2,3,4)	Medlem		7 143	293	146	439	260	138	398
Bente Sollid2,5)	Medlem		1 853	293	23	316	260	7	267
Thale S. Kuvås Solberg	Medlem			293	69	362	260	34	294
Gard Steiro	Medlem (fra mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar6)
Anette Björkman2)	Medlem (fra mai 2025)		1 000	160	-	160	-	-	-
Lajla Ellingsen	Medlem	Ja	507	293	31	324	260	15	275
Steinar Vindsland	Medlem	Ja	807	293	-	293	260	-	260
Monica V. Giske	Medlem (fra mai 2024)	Ja		293	-	293	133	-	133
Ingeborg Volan	Vara			19	-	19	29	-	29
Kristian Holm Lamo7)	Vara (fra mai 2024)	Ja	872	19	-	19	-	-	-
Elisabeth Bergquist7)	Vara (fra mai 2024)	Ja		19	-	19	-	-	-
Eirik Meling7)	Vara (fra mai 2024)	Ja	241	19	-	19	-	-	-

Fratrådte medlemmer
Knut Ivar Solnes	Medlem (til mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar6)
Christer Pedersen	Medlem (til mai 2024)	Ja		-	-	-	127	-	127
Espen Rasmussen	Vara (til mai 2024)	Ja		-	-	-	18	-	18
Anita Pedersen	Vara (til mai 2024)	Ja		-	-	-	18	-	18
Guri Svarva	Vara (til mai 2024)	Ja		-	-	-	18	-	18

Valgkomite
Gunnar Bovim8)	Leder			-	56	56	-	101	101
Arild Nysæther	Medlem			-	46	46	-	44	44
Sture Bergman	Medlem (til mai 2025)			-	23	23	-	44	44
Stine Halla	Medlem			Mottok ikke personlig honorar6)
Victoria Svanberg	Medlem (fra mai 2025/ nestleder styre til mai 2025)			156	47	203	305	15	320

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12.25 for nåværende styremedlemmer

2) Aksjene er eid gjennom heleid investeringsselskap

3) Mottok i 2024 i tillegg NOK 100 000 for merarbeid ut over styrearbeidet i forbindelse med salget av konsernets aksjer i FINN.no AS til

Schibsted ASA

4) Beløp oppgitt i henhold til vedtatt honorar. Det ble i 2025 utbetalt kr 80 000 for mye i honorar grunnet en feilutbetaling. Beløpet ble etter

avtale med Eide Sivertsen trukket fra honorar utbetalt i første kvartal i 2026.

5) Beløp oppgitt i henhold til vedtatt honorar. Det ble i 2025 utbetalt kr 80 000 for lite i honorar grunnet en feilutbetaling. Beløpet ble etter

avtale med Sollid utbetalt i første kvartal i 2026.

6) For medlemmer av styre og komiteer som ikke mottar personlig honorar mottar Polaris Media ASA faktura for honorar fra

vedkommendes arbeidsgiver

7) For varamedlemmer avregnes og utbetales honorar i påfølgende regnskapsår

8) Mottok i 2024 en tilleggsgodtgjørelse på NOK 46 300 etter vedtak på ordinær generalforsamling i Polaris Media ASA 7. mai 2024. Se

protokoll på www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

For beskrivelse av kompensasjonsordningene for ledende ansatte, se Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende

personer tilgjengelig på www.polarismedia.no.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 131




	Årsrapport 2025

Note 9 Pensjoner

Regnskapsprinsipp

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses

opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i

renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som reflekterer tidshorisonten for oppgjøret av pensjonsforpliktelsen.

Forventet avkastning beregnes med den samme rente som er benyttet ved diskontering. Aktuarmessige gevinster og tap

innregnes i andre inntekter og kostnader i den perioden de oppstår. Periodens netto pensjonskostnad presenteres som

lønns- og personalkostnader. I oppstilling av konsernets finansielle stilling presenteres netto pensjonsforpliktelse inklusive

arbeidsgiveravgift.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.

Estimatutsikkerhet

Beregning av pensjonskostnader og netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser (forskjellen mellom ytelsesbaserte

pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler) foretas på grunnlag av en rekke estimater og forutsetninger. Endringer i og avvik fra

estimater og forutsetninger påvirker virkelig verdi av netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser. Endringer i

diskonteringsrenten er den individuelle endringen som har størst betydning for fastsettelsen av pensjonskostnader og

forpliktelse.

Selskapene i konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. Innskudd i ordningene kostnadsføres når de påløper. Alle

pensjonsordningene i den norske delen av konsernet oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Per 31.

desember 2025 var det 1 840 (1 771) medlemmer i ordningen i den norske delen av konsernet. I den svenske delen av

konsernet får alle som er fylt 25 år og mottar lønn fra selskapet innskuddspensjon, uavhengig av stillingsandel. Kostnadsførte

innskudd i konsernet utgjorde MNOK 130,5 (121,5) i 2025.

De fleste av konsernets ansatte i Norge er omfattet av AFP-ordningen. Dette gir deltakerne en pensjonsytelse som er et

livsvarig påslag til den ordinære pensjonsordningen. Ordningen finansieres gjennom tilskudd fra de deltakende bedriftene og

er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Det er per i dag ikke tilstrekkelig informasjon til å beregne noen forpliktelse for AFP-

ordningen og det årlige tilskuddet blir derfor resultatført på samme måte som innskuddspensjoner. Tilskuddet fastsettes av

LO/NHO-ordningen.

Konsernsjefen har en avtale om at han kan gå av med førtidspensjon fra fylte 60 år. Ytelsen gir rett til 70% av årslønn fastsatt

per 1. januar 2013, regulert årlig i samsvar med den generelle lønnreguleringen i Polaris Media-konsernet. Ordningen gjelder

ved pensjonering i perioden fra fylte 60 til 67 år. Skjer uttak på et senere tidspunkt enn forutsatt i beregningsgrunnlaget, vil

det føre til reversering av tidligere resultatførte pensjonskostnader. I 2025 ble det inntektsført MNOK 2,8 (2,8) knyttet til

denne ordningen. Forpliktelsen er fullfinansiert gjennom avsatt bankinnskudd på MNOK 42,3 (MNOK 34) som står på en

sperret bankkonto.

Konsernet avviklet ytelsesbaserte pensjonsordninger for alle født etter 1953 i 2014. Aktive medlemmer født i 1953 eller

tidligere, samt pensjonister, beholdt sin opprinnelige ytelsesplan i pensjonskassen. Ved avvikling av de ytelsesbaserte

pensjonsordningene i Adresseavisens Pensjonskasse, ble det utstedt fripoliser. Disse ble utstedt på det nye

dødelighetsgrunnlaget K2013.

Adresseavisens pensjonskasse ble avviklet fra november 2022. Ved sluttoppgjøret i 2023 mottok Polaris Media MNOK 9,6 i

tilbakeført egenkapital, mens MNOK 10,8 ble stående som fordring mot Storebrand knyttet til forventet overføring til

premiefondet i SpareBank 1. Fordringen ble nedskrevet i 2024 og ført som estimatavvik over OCI etter svak verdiutvikling i

pensjonsmidlene.

Polaris Media har en usikret driftspensjonsordning for ansatte med lønn over 12G, samt medlemmer med

pensjonskompensasjon (etter overgang fra ytelses- til innskuddspensjon). Polaris Media innbetaler et avtalt månedlig tilskudd

til driftspensjonsordningen for hvert medlem. Tilskuddet plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS der

medlemmene har investeringsvalg. Medlemmene har all investeringsrisiko. All avkastning tilføres pensjonskapitalen netto

etter fradrag for forvaltningskostnader. Forpliktelsen tilsvarer midlene og er ikke bokført i regnskapet per 31.12.2025.

Arbeidsgiveravgift knyttet til innbetalt kapital er avsatt som pensjonsforpliktelse og tilsvarer MNOK 4,6 (4,2) per 31.12.2025.

Pensjonsforutsetninger i den norske delen av konsernet er fastsatt med utgangspunkt i NRS' oppdaterte veiledning for

pensjonsforutsetninger per 30. september 2025.

Konsernet har valgt å benytte markedsrenten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet (OMF) ved fastsettelse av

diskonteringsrenten. Ved beregning av forpliktelsen er følgende sentrale forutsetninger lagt til grunn:

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 132




	Årsrapport 2025


	2025	2024
Diskonteringsrente	4,00%	3,30%
Forventet avkasting	4,00%	3,30%
Lønnsregulering	4,00%	3,50%
Pensjonsregulering	2,70%	1,90%
Pensjonsreg. opptj, folketrygden	3,75%	3,25%


Årets pensjonskostnad er sammensatt slik:	Note	2025	2024
Årets pensjonsopptjening		-	-
Kostnad ved tidligere perioders opptjening		-2,7	-2,8
Rentekostnad (inntekt) av netto pensjonsforpliktelse		1,8	1,9
Administrasjonskostnader		-	0,1
Periodisert arbeidsgiveravgift		-0,1	-0,1
Pensjonskostnad ytelsespensjon		-0,9	-0,9
Pensjonskostnader relatert til omstilling		23,3	2,9
Pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsplan		130,5	121,5
Medlemsinnskudd fra ansatte i den innskuddsbaserte pensjonsplanen		-16,5	-16,5
Andre pensjonskostnader (inkl AFP ordningen)		5,1	23,5
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultat	8	141,6	130,4

Aktuarmessige gevinster(-) og tap(+) innregnet i totalresultatet (OCI)		-3,5	10,8

Antall aktive personer i ytelsesbasert ordning i året		1	2
Antall pensjonister i ytelsesbasert ordning i året		56	59


Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:	2025			2024
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Årets endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse 1.1	8,8	69,2	78,0	9,3	72,4	81,7
Nåverdien av årets pensjonsopptjening	-	0,9	0,9	-	1,1	1,1
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	0,2	1,9	2,1	0,2	1,9	2,2
Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	-	-2,7	-2,7	-	-2,8	-2,8
Aktuarmessige gevinster og tap	0,2	-3,1	-2,9	0,4	-1,0	-0,6
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	-2,2	-9,0	-11,2	-1,2	-2,6	-3,7
Omregningsdifferanser	0,1	0,4	0,4	-	0,1	0,2
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12	7,1	57,5	64,6	8,8	69,2	78,0

Årets endringer i brutto pensjonsmidler:
Brutto pensjonsmidler 1.1	8,1	-	8,1	9,0	-	9,0
Forventet avkastning på pensjonsmidler	0,2	-	0,2	0,3	-	0,3
Aktuarmessige gevinster og tap	0,3	-	0,3	-0,4	-	-0,4
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	0,1	-	0,1	0,1	-	0,1
Administrasjonskostnader	-0,2	-	-0,2	-0,2	-	-0,2
Premieinnbetalinger	-1,8	-	-1,8	-0,7	-	-0,7
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12	6,7	-	6,7	8,1	-	8,1

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 133




	Årsrapport 2025



Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:	2025			2024
	Sikret	Usikret	Sum	Sikret	Usikret	Sum
Netto pensjonsforpliktelse/midler (-)	0,4	57,5	57,9	0,8	69,2	69,9
Arbeidsgiveravgift	0,2	7,5	7,7	0,2	8,2	8,5
Avsetning pensjonskostnader relatert til omstilling 1)	-	57,0	57,0	-	62,1	62,1
Avsatte midler til dekning av ufonderte ordninger	-	-17,9	-17,9	-	-21,5	-21,5
Omregningsdifferanser	-		-	-	-	-
Netto pensjonsforpliktelse/midler 31.12	0,6	104,1	104,8	-0,2	117,9	118,9


Pensjonsmidler i balansen			25,0			27,8
Pensjonsforpliktelser i balansen			129,8			146,7
Netto pensjonsforpliktelser i balansen			104,8			118,9

1) For ytterligere informasjon knyttet til omstillingskostnader og effektiviseringstiltak, se Note 21 Avsetninger.


Historisk informasjon	2025	2024	2023	2022	2021
Brutto pensjonsforpliktelser (sikret og usikret)	64,6	78,0	81,7	87,5	382,7
Brutto pensjonsmidler	6,7	8,1	9,0	12,7	365,3
Netto pensjonsforpliktelse/-midler	57,9	69,9	72,7	74,7	17,4


Estimatavvik	2025	2024	2023	2022	2021
Estimatavvik innregnet i totalresultatet (OCI)	-3,5	10,8	-	18,0	6,4


Sensitivitet *	Diskonteringsrente		Lønnsvekst		Pensjonsregulering
Endring i % er prosentpoeng	0,5%	-0,5%	0,5%	-0,5%	0,5%	-0,5%
Pensjonsforpliktelse (PBO)	-2,1%	2,2%	0,0%	0,0%	2,2%	-2,2%
Periodens pensjonskostnad	10,0%	-10,5%	0,0%	0,0%	2,4%	-2,3%

* Gjelder ytelsesbaserte pensjonsordninger


	2026	2025
Utbetalinger pensjoner	(Forventet)	(Faktisk)
Forventet pensjonspremie for sikrede ordninger	0,1	0,1
Forventet betalinger innskuddspensjon	125,0	130,5
Pensjoner omstillingstiltak	8,1	23,3
Egenandel ansatte	-17,2	-16,5
Sum	116,1	137,4

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 134




	Årsrapport 2025

Note 10 Annen driftskostnad


	2025	2024
Distribusjonskostnader	301,0	315,4
Salg, reklame og provisjonskostnader	116,5	119,5
Telefon og porto	32,0	24,5
Kostnader transportmidler	40,0	41,0
Reisekostnader	23,9	20,5
IT og kontorrekvisita	195,5	163,5
Drift bygninger og driftsmidler	68,7	79,8
Outsourcede driftstjenester, konsulenthonorar og øvrige eksterne tjenester	101,6	101,0
Andre driftskostnader	97,2	81,3
Sum	976,5	946,4

Honorar til revisor er inkludert i linjen for Outsourcede driftstjenester, konsulenthonorar og øvrige eksterne tjenester.


Kostnader til revisor er fordelt som følger	2025	2024
Lovpålagt revisjon	6,0	5,0
Attestasjon av bærekraftsrapport	2,8	0,6
Andre attestasjonstjenester	0,5	0,8
Skatterådgivning	-	0,2
Andre tjenester utenfor revisjonen	0,1	0,3
Sum	9,4	7,0

Alle beløp er eksklusive merverdiavgift.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 135




	Årsrapport 2025

Note 11 Finansposter


	2025	2024

Finansinntekt
Renteinntekt	37,3	20,0
Mottatt aksjeutbytte1)	16,0	698,4
Andre finansinntekter	5,8	12,0
Sum finansinntekt	59,2	730,4

Finanskostnad
Nedskrivning av finansielle anleggsmidler	4,3	-
Estimatendring og renteeffekt salgsopsjon2)	18,8	15,5
Valutatap	1,4	1,7
Andre finanskostnader	6,1	2,8
Sum andre finanskostnader	30,6	20,0

Rentekostnad
Renter lån	2,8	20,6
Rentekostnad leieforpliktelse	20,8	20,9
Annen rentekostnad	1,5	3,8
Sum rentekostnad	25,1	45,3

Sum finanskostnader	55,7	65,2

Netto finansposter	3,5	665,2

1) Polaris Media har i 2025 mottatt utbytte fra Vend Marketplaces ASA på MNOK 14,4. I 2024 mottok Polaris et ekstraordinært utbytte på

MNOK 687,9 fra Vend. Se Note 17 Investeringer i aksjer og andeler for ytterligere informasjon.

2) Flere av minoritetsaksjonærene i konsernet har salgsopsjoner mot Polaris Media, hvor innløsningsprisen fastsettes på grunnlag av

historiske resultater og en avtalt multippel. Salgsopsjoner til minoritetsaksjonærene måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente

metode. Verdiendring på beregnet forpliktelse på fremtidig utbetaling til minoritetsaksjonærene ved innløsning av opsjonen, består av en

rentedel og endring av estimat for fremtidig EBITDA. Totalt resultatført netto verdiendring i 2025 var MNOK 18,8 (MNOK 15,5 i 2024) og

presenteres som annen finanskostnad under linjen "estimatendring og renteeffekt salgsopsjoner". Verdiendring relatert til rente var på

MNOK 8,0 (MNOK 7,8 i 2024) og verdiendring relatert til oppdatert estimat på innløsningsbeløp var totalt på MNOK 10,7 (MNOK 7,9 i

2024).

Note 12 Skattekostnad

Regnskapsprinsipp

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er

beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt

eventuelt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende

midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet.

Utsatt skattefordel innregnes når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i fremtidige

perioder til å utnytte skattefordelen. Basert på budsjetter og prognoser forventes det positiv skattemessig inntjening som

forsvarer bokført verdi av utsatt skattefordel knyttet til framførbart underskudd.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor

det har oppstått midlertidige forskjeller. Eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som

forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelsen gjøres opp, basert på skattesatser (og skatteregler)

som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt innen slutten av rapporteringsperioden.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis langsiktig forpliktelse

og anleggsmiddel i balansen.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 136




	Årsrapport 2025

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad

skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Estimatusikkerhet:

Ledelsen utøver skjønn for å vurdere verdien på utsatt skattefordel. Verdien er basert på forventet fremtidig skattemessig

overskudd og forventet tidspunkt for realisering. Utsatt skattefordel balanseføres når det er sannsynlig at konsernet vil ha

tilstrekkelig skattemessige overskudd i fremtiden til å realisere skattefordelen. Disse forholdene er usikre, og vurderingen kan

endres i fremtidige perioder.


Skattekostnad	2025	2024
Betalbar skatt	15,5	19,6
Endring i utsatt skatteforpliktelse	-9,7	-15,0
Endring i fjorårets skatt	0,1	-
Skattekostnad på ordinært resultat	5,9	4,6

Årets betalbare skatt	15,5	19,6
Betalbar skatt knyttet til fjoråret	0,2	-
Forskuddsbetalt skatt (Sverige)	-	-7,7
Betalbar skatt i balansen	15,7	11,9
herav i Norge	15,7	15,1
herav i Sverige	-	-3,2

Avstemming
Ordinært resultat før skatt Norge	41,9	671,7
Ordinært resultat før skatt Sverige	-17,6	26,2
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 22% i Norge	9,2	147,8
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 20,6% i Sverige	-3,6	5,4

Skatteeffekten av følgende poster
Ikke fradragsberettigede kostnader	19,8	25,1
Ikke skattepliktige inntekter	-15,3	-171,0
Endring utsatt skattefordel ikke balanseført	-2,4	-0,5
Resultatandel fra tilknyttede selskaper	-1,8	-2,1
Skattekostnad på ordinært resultat	5,9	4,6

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 137




	Årsrapport 2025


Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller	2025	2024

Fordel
Omløpsmidler	1,4	1,4
Anleggsmidler	9,3	9,7
Pensjonsforpliktelse	16,4	29,6
Avsetninger	5,0	5,2
Underskudd til fremføring	59,4	49,8
Balanseførte leieavtaler	100,5	90,0
Ikke balanseført utsatt skattefordeler	-0,2	-2,0
Sum skatteeffekt av fordeler	191,9	183,7

Forpliktelse
Omløpsmidler	17,2	7,9
Anleggsmidler	134,5	137,7
Pensjonsmidler	0,2	12,3
Balanseførte leieavtaler	75,9	68,0
Sum skatteeffekt av forpliktelser	227,9	225,9

Netto utsatt skattefordel/(forpliktelse)	-35,9	-42,2

Som fordeler seg som følger:
Utsatt skattefordel	96,1	89,9
Utsatt skatt	132,1	132,1
Netto utsatt skatt	-35,9	-42,2


Fordeler	Anleggs- midler	Pensjons- forpliktelse	Underskudd til fremføring	Balanseførte leieavtaler	Annet	Total

Per 01.01.2024	7,8	31,6	40,1	106,8	3,9	190,2
Ført over:
- til resultatet	1,9	-2,1	9,4	-16,8	0,6	-7,0
- til OCI	-	-	-	-	-	-
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	-	-	0,4	-	-	0,4
Valutadifferanser	-	-	-	-	-	0,1
Per 31.12.2024	9,7	29,6	49,8	90,0	4,6	183,7

Per 01.01.2025	9,7	29,6	49,8	90,0	4,6	183,7
Ført over:
- til resultatet	-1,2	-13,3	9,5	10,4	2,5	7,9
- til OCI	-		-	-	-	-
Valutadifferanser	-	0,1	0,1	0,1	0,1	0,3
Per 31.12.2025	8,4	16,4	59,4	100,5	7,1	191,9

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 138




	Årsrapport 2025


Forpliktelser	Anleggs- midler	Pensjons- midler	Ubeskattet alminnelig inntekt 1)	Balanseførte leieavtaler	Omløps- midler	Totalt

Per 01.01.2024	141,1	14,8	-	87,8	1,7	245,4
Ført over:
- til resultatet	-8,3	-0,2	-	-19,8	6,2	-22,0
- til OCI	-	-2,4	-	-	-	-2,4
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	4,9	-	-	-	-	4,9
Korreksjon tidligere år	-0,8	-	-	-	-	-0,8
Valutadifferanser	0,8	-	-	-	-	0,8
Per 31.12.2024	137,7	12,3	0,0	68,0	7,9	225,9

Per 01.01.2025	137,7	12,3	-	68,0	7,9	225,9
Ført over:
- til resultatet	-6,3	-11,3	-	7,9	8,0	-1,8
- til OCI	-	-0,8	-	-	-	-0,8
Korreksjon tidligere år	-	-	-	-	1,4	1,4
Valutadifferanser	3,1	-	-	-	-	3,1
Per 31.12.2025	134,5	0,2	0,0	75,9	17,2	227,9

Netto endring utsatt skatt i balansen	-2,0	1,1	-9,6	-2,6	6,8	-6,3
Netto endring utsatt skatt over resultatet	-5,1	2,0	-9,5	-2,5	5,5	-9,7

1) Ubeskattet alminnelig inntekt (Obeskattade reserver) er inntekt som ennå ikke er beskattet. Hensikten med lovregelen er at svenske

virksomheter skal kunne fordele deler av skattebelastningen mellom år med overskudd og år med underskudd.

Note 13 Andre inntekter og kostnader over OCI

Regnskapsprinsipp

Konsernet har finansielle eiendeler som er vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9. Dette er

verdier som ved en realisasjon ikke vil bli reklassifisert til resultatet.

En oversikt over disse eiendelene og hvilken virkning de har hatt i årsregnskapet fremgår nedenfor.


Verdiendring over andre inntekter og kostnader	Note	2025	2024
Aksjer FINN.no AS	17	-	-503,2
Aksjer Vend Marketplaces ASA	17	-230,2	131,3
Andre verdiendringer 1)		-8,9	-30,4
Sum		-239,2	-402,3

1) Andre verdiendringer består av verdivurdering til virkelig verdi av plassering i langsiktige aksjer. Investeringene i Early Bird, Skagerrak

Technologies, Kobler, Loyall og DNB er i 2025 nedjustert med henholdsvis MNOK 4,8, MNOK 2,6, MNOK 1,2, MNOK 1,1 og MNOK 0,5. I

2024 ble følgende investeringer nedjustert: Elekt (MNOK 14,5) Folkeinvest (MNOK 13,2), Early Bird (MNOK 2,5) og 24 SevenSocial (MNOK

0,1).

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 139




	Årsrapport 2025

Note 14 Immaterielle eiendeler og goodwill

Regnskapsprinsipp

Forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler på

oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Goodwill allokeres til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av

kontantstrømgenererende enheter som forventes å ha fordel av synergieffekter av virksomhetssammenslutningen. Goodwill

føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger.

Goodwill avskrives ikke, men testes for verdifall minst en gang i året. Utover årlig test for verdifall, gjennomføres testing ved

indikasjoner på verdifall. Det er de kontantgenererende enhetene som goodwill er allokert til, som testes for nedskrivning.

Nedskrivning gjennomføres dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi. Nedskrivning på goodwill kan ikke

reverseres.

Andre immaterielle eiendeler ervervet separat måles ved førstegangs innregning til anskaffelseskost. Kostnaden ved erverv

av immaterielle eiendeler ved en virksomhetssammenslutning innregnes i balansen til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Utviklingskostnader innregnes i balansen i den grad de underliggende økonomiske forhold er identifiserbare og kontrolleres

av konsernet slik at de representerer sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Andre immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over

økonomisk levetid og testes for verdifall dersom det foreligger indikasjoner på at virkelig verdi er lavere enn balanseført

verdi. Avskrivningsmetode og periode vurderes årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller periode behandles som

estimatendring.

Andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke, men testes årlig eller ved indikasjon på verdifall, enten

individuelt eller som en del av en kontantstrømgenererende enhet. Den økonomiske levetiden vurderes årlig i forhold til om

antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares.

Estimatutsikkerhet

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid vurderes årlig for verdifall eller når det foreligger

indikatorer på nedskrivning. Beregning av gjenvinnbare beløp krever bruk av estimater, herunder å bestemme egnet

diskonteringsrente, estimering av fremtidige resultater inkludert abonnementsutvikling på papir og digitalt, utvikling i

annonsemarkedet, kostnadsutvikling og antagelser om fremtidig konkurransesituasjon.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 140




	Årsrapport 2025


	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill
2025	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	488,5	437,6	235,4	1 161,5	758,3
Tilgang ved kjøp av virksomhet 1)	-	-	-	-	13,3
Tilgang	-	-	36,2	36,2	-
Avgang	-	-	-0,1	-0,1	-
Utrangering	-	-	-3,1	-3,1	-
Reklassifisering 2)	-	-	8,7	8,7	-
Anskaffelseskost før valutaeffekter	488,5	437,6	277,1	1 203,3	771,6
Omregningsdifferanse	6,9	11,9	8,3	27,2	8,8
Anskaffelseskost per 31.12	495,5	449,5	285,5	1 230,5	780,4

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivinger per 01.01	-291,5	-1,2	-101,9	-394,6	-105,1
Periodens avskrivninger	-24,1	-	-41,9	-66,0	-
Periodens nedskrivninger	-0,5	-	-	-0,5	-3,8
Avgang	-	-	0,1	0,1	-
Utrangering	-	-	3,1	3,1	-
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-316,1	-1,2	-140,6	-457,9	-108,9
Omregningsdifferanse	-3,4	-0,1	-2,9	-6,4	-
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12	-319,5	-1,2	-143,6	-464,3	-108,9

Bokført verdi per 31.12	176,0	448,3	141,9	766,2	671,6

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er knyttet til kjøp av AS Setesdølen, for ytterligere informasjon se Note 2 Oppkjøp

2) Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under "anlegg under utførelse" i Note 15 Varige driftsmidler. Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og klassifisert til riktig gruppe via

linjen for reklassifisering, når de blir tatt i bruk. Fra og med 2026 vil immaterielle eiendeler under utførelse blir klassifisert som

immaterielle eiendeler løpende. 2025 blir siste år med slik reklassifisering mellom varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 141




	Årsrapport 2025


	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill
2024	Kunde- relasjoner	Merkenavn	Software og andre immat.eiendeler	Sum øvrige immat. eiendeler	Goodwill

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 1.1	476,3	421,7	221,5	1 119,4	741,0
Tilgang ved kjøp av virksomhet 1)	10,5	12,9	0,2	23,5	15,2
Tilgang i året	-	-	29,9	29,9	-
Avgang i året	-	-	-12,1	-12,1	-
Utrangering	-	-	-9,2	-9,2	-
Reklassifisering 2)	-	0,1	3,2	3,3	-
Anskaffelseskost før valutaeffekter	486,8	434,6	233,4	1 154,8	756,2
Omregningsdifferanse	1,7	3,0	2,0	6,7	2,2
Anskaffelseskost per 31.12	488,5	437,6	235,4	1 161,5	758,3

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivinger per 1.1	-263,8	-1,2	-86,8	-351,7	-104,1
Periodens avskrivninger	-25,5	-	-36,1	-61,6	-
Periodens nedskrivninger	-1,4	-	0,2	-1,2	-1,0
Avgang	-	-	12,1	12,1	-
Utrangering	-	-	9,2	9,2	-
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-290,7	-1,2	-101,4	-393,2	-105,1
Omregningsdifferanse	-0,8	-	-0,6	-1,4	-
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12	-291,5	-1,2	-101,9	-394,6	-105,1

Bokført verdi per 31.12	197,1	436,4	133,5	767,0	653,3

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er knyttet til kjøp av 81% av aksjene i Hallingdølen AS, for ytterligere informasjon se Note 2 Oppkjøp.

2) Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under "anlegg under arbeid" i Note 15 Varige driftsmidler. Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under arbeid" og klassifisert i riktig gruppe via

linjen for reklassifisering når de tas i bruk.

Avskrivningssatser og utnyttbar levetid:

Oppstillingen omfatter både kjøpte og egenutviklede immaterielle eiendeler. Kunderelasjoner avskrives lineært, hvor

annonsekunder som hovedregel avskrives over 10 år, mens abonnementskunder som hovedregel avskrives over 20 år.

Egenutviklede immaterielle eiendeler avskrives lineært over 3 år, mens øvrige immaterielle eiendeler avskrives lineært over 4

år.

Nedskrivingstest for goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid

Goodwill anskaffet gjennom oppkjøp er allokert til konsernets kontantstrømgenererende enheter (CGUer), og blir fulgt opp

og testet samlet innenfor hver enkelt kontantstrømgenererende enhet.

Konsernet har utført en årlig nedskrivningstest av goodwill og øvrige immaterielle eiendeler med ubestemt levetid.

Konsernet vurderer også om det er nedskrivningsindikatorer for andre eiendeler. Det er i den forbindelse foretatt

nedskrivningstest av alle trykkeriene og distribusjonsselskapene som følge av markedsforhold med stadig fallende

etterspørsel etter papirprodukter.

Nedskrivingstestene er gjennomført ved at det er beregnet et gjenvinnbart beløp for hver av de kontantstrømgenererende

enhetene i henhold til IAS 36. Som gjenvinnbare beløp er det lagt til grunn bruksverdi beregnet med neddiskonterte

fremtidige kontantstrømmer fra forretningsområdenes godkjente prognoser og langtidsplaner for perioden 1. januar 2026 til

31. desember 2030. Etter denne perioden ble kontantstrømmene ekstrapolert med en konstant nominell vekstrate på 2,0 %

(2,0 %) for mediehus og distribusjonsselskaper og -10,0% (-10,0%) for trykkeri. Det er gjort unntak for Västsvensk

Tidningsditribution AB, hvor vekstraten er satt til 0 %, som følge av usikkerhet knyttet til fremtidige inntekter. Det er benyttet

en langsiktig risikofri rente per 1. oktober ved beregning av WACC. Det ble benyttet en WACC før skatt på rundt 14,0%

(13,4%) og en WACC etter skatt på 10,5% (10,7%). I WACC-en er det lagt til grunn langsiktig risikofri rente med et risikopåslag

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 142




	Årsrapport 2025

(markedsrisikopremie) på 5,6% (5,6%). Det er videre benyttet en small cap premie på 3% som er den samme som ble

benyttet i fjor. Som følge av at selskapets aksjer er lite likvide, ble det ved fastsettelse av beta benyttet et gjennomsnitt fra en

peer group-sammensetning som har likhetstrekk med Polaris Media.

Basert på resultatet av de gjennomførte nedskrivingstestene, ble merverdiene for to immaterielle eiendeler med ubestemt

levetid nedskrevet per 31. desember 2025. Goodwill ble nedskrevet med MNOK 3,8 i Polaris Trykk Ålesund, og

kunderelasjoner ble nedskrevet med NOK 0,5 i Polaris Distribusjon Sør. Alle trykkeriene og distribusjonsselskapene ble i

tillegg testet for nedskriving som følge av nedskrivingsindikatorer, som resulterte i nedskriving av varige driftsmidler i Polaris

Trykk Arendal og i Västsvensk Tidningsdistribution AB på henholdsvis MNOK 4,3 og MNOK 4,5.

I forbindelse med gjennomføring av nedskrivningstestene ble det foretatt en sensitivitetsanalyse for alle kontantgenererende

enheter relatert til kombinasjonen av en endring i terminalvekst på +/- 1% - 2% og WACC på +/- 0,5% - 1%, samt for

kombinasjonen av endring i EBITDA-margin på +/- 10% - 20% og endring i WACC på +/- 0,5% - 1%.

Sensitivitetsanalysen ga utslag på tre av de 13 kontantgenererende enhetene som ble testet. Polaris Media Sør-konsernet vil

komme i en nedskrivingsposisjon ved et fall i EBITDA på 20% i kombinasjon med en WACC på 11,5%. Polaris Media Vest-

konsernet ville blitt nedskrevet ved et fall i EBITDA på 20% og en WACC på 11%, eller en WACC på 11,5% og ingen

terminalvekst. Polaris Trykk Harstad ville vært gjenstand for nedskriving ved fall i EBITDA på 20%.

Ett av de fem selskapene som ble testet for nedskriving på grunn av nedskrivingsindikatorer fikk utslag i sensitivitetsanalysen.

Polaris Distrbibusjon Norvestlandet ville kommet i en nedskrivingssituasjon ved en 20% reduksjon i EBITDA.

Allokering av goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid til kontantstrømgenererende enheter:


2025	Driftssegment	Goodwill	Merkenavn	Sum
Polaris Media Midt-Norge	Mediehus Norge	46,4	19,9	66,3
Polaris Media Nordvestlandet	Mediehus Norge	243,5	28,5	272,0
Polaris Media Nord-Norge	Mediehus Norge	39,9	9,8	49,7
Polaris Media Sør 1)	Mediehus Norge	121,1	147,8	268,9
Polaris Media Vest	Mediehus Norge	34,6	29,8	64,4
Polaris Media Øst	Mediehus Norge	15,2	12,9	28,1
Stampen Media 2)	Mediehus Sverige	147,4	199,5	346,9
Polaris Trykk 3)	Trykk (Norge)	23,5	-	23,5
Sum		671,6	448,3	1 119,9

1) I januar 2025 kjøpte Polaris Media Sør 100% av aksjene i AS Setesdølen. Se Note 2 Oppkjøp for ytterligere informasjon

2) Økningen i Stampen Media fra fjorår skyldes valuta.

3) Goodwill i Polaris Trykk Ålesund er nedskrevet med MNOK 3,8.


2024	Driftssegment	Goodwill	Merkenavn	Sum
Polaris Media Midt-Norge	Mediehus Norge	46,4	19,9	66,3
Polaris Media Nordvestlandet	Mediehus Norge	243,5	28,5	272,0
Polaris Media Nord-Norge	Mediehus Norge	39,9	9,8	49,7
Polaris Media Sør	Mediehus Norge	107,8	147,8	255,6
Polaris Media Vest	Mediehus Norge	34,6	29,8	64,4
Polaris Media Øst 1)	Mediehus Norge	15,2	12,9	28,1
Stampen Media 2)	Mediehus Sverige	138,6	187,6	326,2
Polaris Trykk 3)	Trykk (Norge)	27,3	-	27,3
Sum		653,3	436,3	1 089,6

1) I desember 2024 kjøpte Polaris Media Øst 81% av aksjene i Hallingdølen, se Note 2 Oppkjøp for ytterligere informasjon

2) Økningen i Stampen Media fra fjorår skyldes valuta.

3) Nedskriving av goodwill i begynnelsen av året i Polaris Trykk Ålesund på MNOK 0,4 og på MNOK 0,5 i Polaris Distribusjon Sør.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 143




	Årsrapport 2025

Note 15 Varige driftsmidler

Regnskapsprinsipp

Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Løpende utgifter etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som

forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Når ulike komponenter av et driftsmiddel har vesentlig

forskjellig brukstid, dekomponeres driftsmidlet og de ulike komponentene avskrives over forventet brukstid. Varige

driftsmidler som forringes i verdi, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. Gjenværende forventet utnyttbar levetid

og forventet utrangeringsverdi vurderes årlig.

Estimatusikkerhet

Varige driftsmidler blir vurdert for verdifall når det foreligger indikasjoner på verdifall. Beregning av gjenvinnbare beløp

krever bruk av estimater, herunder å bestemme egnet diskonteringsrente og estimering av fremtidige resultater.


2025	Maskiner og driftsløsøre	Bygg & anlegg og tomt	Kontor- maskiner	Anlegg under utførelse	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 1.1	827,0	70,7	43,8	25,9	967,3
Tilgang ved kjøp av virksomhet 1)	0,1	-	-	-	0,1
Tilgang i året	20,8	0,6	6,9	6,4	34,7
Avgang i året	-8,9	-14,0	-0,1	-1,1	-24,1
Utrangering 2)	-302,2	-13,9	-4,3	-	-320,4
Reklassifisering 3)	8,0	2,8	0,6	-23,5	-12,1
Anskaffelseskost før valutaeffekter	544,7	46,2	46,9	7,7	645,5
Omregningsdifferanse	2,2	-	-	-	2,2
Anskaffelseskost per 31.12	546,9	46,2	46,9	7,7	647,6

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger per 1.1	-738,6	-49,6	-34,5	-1,1	-823,8
Periodens avskrivninger	-33,7	-1,5	-5,7	-	-40,9
Periodens nedskrivninger 4)	-8,8	-	-	-	-8,8
Avgang	8,3	12,8	0,1	-	21,3
Utrangering	302,2	13,9	4,3	-	320,4
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-470,7	-24,3	-35,8	-1,1	-531,9
Omregningsdifferanse	-1,6	-	-	-	-1,6
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-472,3	-24,3	-35,8	-1,1	-533,5

Bokført verdi 31.12	74,6	21,8	11,0	6,6	114,1

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er anleggsmidler i AS Setesdølen på oppkjøpstidspunktet.

2) Utrangeringen gjelder i hovedsak trykkeriutstyr som er tatt ut av bruk i forbindelse med nedleggelse av et trykkeri.

3) Driftsmidler som er under utarbeidelse, ligger under "anlegg under utførelse". Dersom kostnadene blir liggende på denne kontoen over

årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og klassifisert til riktig gruppe via linjen for reklassifisering, når de blir tatt i bruk.

4) Driftsmidler i Polaris Trykk Arendal og Västsvensk Tidningsdistribution er nedskrevet med henholdsvis MNOK 4,3 og MNOK 4,5.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 144




	Årsrapport 2025


2024	Maskiner og driftsløsøre	Bygg & anlegg og tomt	Kontor- maskiner	Anlegg under utførelse	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 1.1	814,2	74,7	57,5	11,3	957,7
Tilgang ved kjøp av virksomhet 1)	1,3	7,5	0,2	-	9,0
Tilgang i året	14,6	0,8	5,0	20,8	41,2
Avgang i året	-4,1	-0,6	-0,4	-	-5,2
Utrangering	-2,7	-11,4	-18,6	-	-32,8
Reklassifisering 2)	3,1	-0,3	0,1	-6,2	-3,3
Anskaffelseskost før valutaeffekter	826,4	70,7	43,7	25,9	966,7
Omregningsdifferanse	0,6	-	-	-	0,6
Anskaffelseskost per 31.12	827,0	70,7	43,8	25,9	967,3

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger per 1.1	-697,1	-59,5	-47,0	-1,1	-804,7
Periodens avskrivninger	-40,3	-1,5	-6,6	-	-48,4
Periodens nedskrivninger 3)	-7,3	-	-	-	-7,3
Avgang	3,8	-	0,4	-	4,2
Utrangering	2,7	11,4	18,6	-	32,7
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-738,3	-49,6	-34,5	-1,1	-823,4
Omregningsdifferanse	-0,4	-	-	-	-0,4
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-738,6	-49,6	-34,5	-1,1	-823,8

Bokført verdi 31.12	88,4	21,1	9,2	24,8	143,5

1) Tilgang ved kjøp av virksomhet er anleggsmidler i Hallingdølen AS på oppkjøpstidspunktet, viser til Note 2 Oppkjøp for ytterligere

informasjon.

2) Driftsmidler som er under utarbeidelse, ligger under "anlegg under utførelse". Dersom kostnadene blir liggende på denne kontoen over

årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og klassifisert i riktig gruppe via linjen for reklassifisering når de blir tatt i bruk.

3) Anleggsmidlene i Polaris Trykk Sunnhordland AS er nedskrevet i sin helhet med MNOK 5,1. I tillegg er alle selskapene i Polaris Trykk testet

for nedskriving, noe som resulterte i en nedskriving på MNOK 2,3 i Polaris Trykk Arendal.

Avskrivningssatser og utnyttbar levetid

Driftsmiddelgruppen maskiner og driftsløsøre omfatter faste tekniske installasjoner, leietilpasninger, kunst, varebiler og

personbiler samt produksjonsmaskiner. Av saldoen på MNOK 74,6 er MNOK 19,6 ( 2024: hhv.MNOK 88,4 og MNOK 29,8)

knyttet til maskiner i konsernets trykkerivirksomhet. Leietilpasninger i tilknytning til leide bygg utgjør MNOK 6,9 (2024: MNOK

5,6) og avskrives over leieperioden til bygget, inkludert evt. opsjon som det er rimelig sikkert at vil benyttes. Faste tekniske

installasjoner utgjør MNOK 7,2 (2024: MNOK 8,2). Driftsmidlene avskrives lineært med utgangspunkt i følgende satser;

maskiner og driftsløsøre 6,67-25%, bygg og anlegg 5-10% og kontormaskiner 30%. Se Note 23 Rentebærende gjeld for

informasjon om pantstillelser knyttet til konsernets driftsmidler.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 145




	Årsrapport 2025

Note 16 Leieavtaler

Regnskapsprinsipp

Ved inngåelse av en kontrakt, vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller

inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en

periode i bytte mot et vederlag.

For identifiserte leieavtaler innregnes eiendeler og tilhørende gjeld ved oppstart av leieavtalen, det vil si datoen som den

underliggende eiendelen er tilgjengelig for Polaris Media. Leieforpliktelsene blir ved kontraktsinngåelse målt til nåverdien av

alle fremtidige leiebetalinger.

Renteeffekten av neddiskonteringen presenteres som finanskostnad. Leiekostnader knyttet til kortsiktige avtaler på 12

måneder eller kortere (og som ikke inneholder en opsjon om forlengelse) og avtaler med lav verdi blir ikke balanseført, men

resultatført direkte som annen driftskostnad.

Bruksretteiendelen avskrives lineært over den korteste av økonomisk levetid og antatt leieperiode.

Konsernet har benyttet leietakers marginale lånerente som diskonteringsrente da den implisitte renten har vært vanskelig å

fastsette. Ved fastsettelse av den marginale lånerenten, er det tatt hensyn til økonomisk miljø, gjenværende leieperiode og

sikkerhet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i en referanserente. Selskapene i konsernet har tatt utgangspunkt i 3 mnd. Nibor.

Referanserenten er justert med en margin som hensyntar type virksomhet, økonomisk levetid samt type eiendel.

Bruksretteiendeler

Polaris Media har i hovedsak leieavtaler knyttet til leie av lokaler, med en gjenværende levetid på 1-13 år. I tillegg har

konsernet leieavtaler knyttet til leie av møbler, kontorutstyr og biler.

Konsernets bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:


2025	Maskiner og driftsløsøre	Forretnings- bygg	Kontor- maskiner	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	80,3	994,9	22,8	1 098,1
Tilgang i året	3,3	91,7	10,7	105,7
Avgang i året	-3,8	-86,3	-2,3	-92,4
Justering eksisterende avtaler	0,1	13,3	0,1	13,5
Anskaffelseskost før valutaeffekter	80,0	1 013,6	31,4	1 124,9
Omregningsdifferanser	4,2	15,8	1,6	21,6
Anskaffelseskost per 31.12	84,1	1 029,4	33,0	1 146,5

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger per 01.01	-51,3	-541,2	-14,4	-606,9
Periodens avskrivninger	-11,3	-108,3	-7,3	-126,9
Periodens nedskrivninger 1)	-	0,4	-	0,4
Avgang	3,0	37,2	1,8	42,0
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-59,6	-611,9	-20,0	-691,4
Omregningsdifferanser	-3,2	-11,0	-1,0	-15,1
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-62,8	-622,9	-21,0	-706,6

Bokført verdi 31.12	21,4	406,5	12,0	439,9

1) Reversert nedskriving på MNOK 0,2 i Polaris Media Sør og MNOK 0,2 i Polaris Trykk Arendal

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 146




	Årsrapport 2025


2024	Maskiner og driftsløsøre	Forretnings- bygg	Kontor- maskiner	Sum

Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 01.01	138,7	906,0	20,8	1 065,5
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	-	0,2	-	0,2
Tilgang i året	21,1	96,7	2,5	120,3
Avgang i året 1)	-80,5	-11,8	-0,8	-93,1
Anskaffelseskost før valutaeffekter	79,3	991,0	22,5	1 092,9
Omregningsdifferanser	1,0	3,9	0,3	5,2
Anskaffelseskost per 31.12	80,3	994,9	22,8	1 098,1

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger per 01.01	-117,4	-441,3	-9,0	-567,6
Periodens avskrivninger	-12,9	-107,0	-5,7	-125,6
Periodens nedskrivninger	-	0,2	-	0,2
Avgang	79,7	9,3	0,5	89,5
Akkumulerte av- og nedskrivninger før valutaeffekter	-50,6	-538,7	-14,2	-603,6
Omregningsdifferanser	-0,7	-2,4	-0,2	-3,3
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12	-51,3	-541,2	-14,4	-606,9

Bokført verdi 31.12	29,0	453,7	8,4	491,2

1) MNOK 73,1 av avgang maskin og driftsløsøre (både ansk.kost og akk. avskrivninger) gjelder avsluttet leasingavtale knyttet til

produksjonsutstyr i Polaris Trykk Trondheim.


Leieforpliktelser

	2025	2024
Leieforpliktelser 1.1	573,2	595,7
Tilgang ved kjøp av virksomhet	-	0,2
Tilgang nye avtaler	73,4	55,4
Avsluttede avtaler	-8,6	-2,9
KPI-justeringer	14,0	62,5
Amortisering	-141,6	-139,6
Omregningsdifferanser	6,7	2,0
Totale leieforpliktelser 31.12	517,1	573,2

Kortsiktige leieforpliktelser (Note 24)	138,2	142,4
Langsiktig leieforpliktelser (Note 24)	378,9	430,7
Totale leieforpliktelser	517,1	573,2

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 147




	Årsrapport 2025


Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger (avdrag inkl renter)	2025	2024
Mindre enn 1 år	148,2	150,0
1-2 år	121,3	136,6
2-3 år	97,6	104,6
3-4 år	81,1	85,2
4-5 år	47,5	71,9
Mer enn 5 år	113,7	136,7
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12	609,3	685,1

Fremleieinntekter

Det er ikke gitt fullstendig noteinformasjon knyttet til konsernets fremleieavtaler, som behandles etter IFRS 16, da omfanget

ikke anses som vesentlig. Totale leieinntekter knyttet til fremleie av bygg er på MNOK 6,5 (3,5 i fjor) i 2025. Fordring på

fremleietakere, nåverdi av fremtidige leieinnteter, utgjør MNOK 20,4 ( 14,3 i fjor).

Anvendte praktiske unntak

Konsernet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige avtaler, dvs. at disse blir

kostnadsført direkte på regnskapslinjen andre driftskostnader. Konsernet har i tillegg valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie av

immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m.).

Nedenfor følger en oversikt over leiebetalinger som ikke balanseføres, men kostnadsføres løpende:


Andre leiekostnader innregnet i resultatet	2025	2024
Leie av immaterielle eiendeler	7,9	4,9
Betalinger knyttet til kortsiktig leie	6,4	7,4
Kjøp av tjenester (ikke en del av bygget)	-	0,2
Betalinger knyttet til leie hvor underliggende eiendel har lav verdi	2,1	1,9

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Ved beregning av leieperioden er opsjonsperioder hensyntatt, dersom det er rimelig sikkert at disse vil bli benyttet. Det

gjøres en gjennomgang av alle leieavtaler en gang i året for å vurdere om det er nye omstendigheter som øker

sannsynligheten for at en opsjonsperiode vil bli benyttet.

Nedenfor følger en oversikt over udiskonterte kontantstrømmer knyttet til opsjonsavtalene som finnes i konsernets

leiekontrakter, men som ikke er innarbeidet i leieforpliktelsen i balansen.


Udiskonterte kontantstrømmer	2025	2024
1-2 år	9,2	0,1
2-3 år	26,5	4,8
3-4 år	36,1	26,1
4-5 år	69,8	35,3
Mer enn 5 år	388,3	445,8
Totalt	529,9	512,2

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap |

148




	Årsrapport 2025

Note 17 Investeringer i aksjer og andeler

Regnskapsprinsipp:

Aksjene er langsiktige investeringer som er klassifisert som egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over andre inntekter

og kostnader (OCI).

Estimatusikkerhet:

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte

verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på

markedsforholdene på hver balansedag.


	2025	2024
Vend Marketplaces ASA (Schibsted Marketplaces)	901,1	1 631,4
Mentor Medier AS	27,4	27,4
MazeMap AS	14,5	14,5
Early Bird AB	14,1	13,3
Folkeinvest AS 2)	-	6,8
Investering i verdipapirfond	6,7	6,2
Skagerrak Technologies AS (Good Game AS)	1,8	4,4
Elekt AS	3,7	3,9
Givn Holding AS	4,6	4,0
Kobler AS	3,0	3,0
Øvrige aksjer	9,3	8,7
Sum aksjer i andre selskaper	986,3	1 723,6

Verdi per 1.1	1 723,6	3 096,3
Tilgang	9,3	13,4
Tilgang ved kjøp av virksomhet	-	6,4
Avgang 1)	-508,3	-1 010,8
Reklassifisering mellom investering i aksjer og investering i tilknyttet selskap	-8,5	4,4
Verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) 3)	-230,7	-386,2
Balanseført verdi før omregningsdifferanse	985,4	1 723,4
Omregningsdifferanse	0,9	0,1
Balanseført verdi 31.12	986,3	1 723,6

1) 21. februar 2025 solgte Polaris Media ASA 1 663 122 aksjer i Vend for MNOK 508,3. I oktober 2024 ble det foretatt et nedsalg på

3 148 853 aksjer for MNOK 1 010,8.

2) Folkeinvest AS er reklassifisert fra aksje til tiltnyttet selskap i løpet av 2025.

3) Verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI) avviker med MNOK 8,5 (MNOK 16,1) sett i forhold til note 13 Andre inntekter og

kostnader, avviket skyldes transaksjonskostnader ved salg av Vend-aksjene (salg av Finn- og Vend-aksjer i 2024) som ble ført direkte

mot OCI og ikke mot aksjen, samt en OCI føring på MNOK 0,2 knyttet til føring av en andel i et tilknyttet selskap. For ytterligere

informasjon om hva som ligger i denne regnskapslinjen vises til Note 13 Andre inntekter og kostnader.

Konsernet har i 2025 mottatt MNOK 16,0 (698,4) i utbytte fra sine aksjeinvesteringer, av dette er MNOK 14,4 utbytte fra

Vend. I 2024 ble det mottatt et ekstraordinært utbytte fra Vend på MNOK 687,9

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 149




	Årsrapport 2025

Note 18 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Regnskapsprinsipp

Kundefordringer og andre fordringer er fordringer som representerer konsernets rett til et ubetinget vederlag.

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige

kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Konsernet benytter den forenklede metoden ved

tapsavsetninger (lifetime expected credit losses) på alle kundefordringer.


	Note	2025	2024
Kundefordringer til pålydende 31.12		222,4	266,0
Avsetning til tap 31.12		-3,5	-4,3
Bokført verdi kundefordringer		218,8	261,7

Utestående refusjonskrav sykepenger og feriepenger		4,2	3,5
Forskuddsbetalinger		67,2	59,6
Andre kortsiktige fordringer		37,7	11,1
Forskuddsbetalt skatt Sverige	12	-	3,2
Bokført verdi andre kortsiktige fordringer		109,2	77,4

Sum kortsiktige fordringer i balansen		328,1	339,1


Tap på krav:	2025	2024
Avsetning til tap 01.01	4,3	4,9
Endring avsetning til tap	-0,8	-0,6
Avsetning til tap 31.12	3,5	4,3


Faktisk kostnadsførte tap i året relatert til kontrakter med kunder	1,1	2,1


Per 31.12 har kundefordringene følgende aldersfordeling	2025	2024
Ikke forfalt	194,5	238,3
0 - 30 dg	10,3	19,0
30 - 60 dg	0,9	1,1
60 - 90 dg	1,0	1,6
> 90 dg	15,6	6,0
Sum aldersfordelte kundefordringer	222,4	266,0

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 150




	Årsrapport 2025

Note 19 Annen kortsiktig gjeld


	2025	2024
Skyldige skatter og offentlige avgifter	149,1	146,8
Skyldig lønn og feriepenger	206,4	210,1
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter	79,9	81,9
Avsetning andre forpliktelser	24,9	8,0
Andre kortsiktige poster	7,0	10,5
Annen kortsiktig gjeld	467,4	457,2
- herav avsetning sluttpakker 1)	25,4	3,7

1) Avsetning til sluttpakker beløper seg til MNOK 25,4 per 31.12.2025. Økningen fra 31.12.2024 skyldes i hovedsak en

nedbemanningsprosess i Sverige, hvor det ble avsatt MNOK 26,7 til sluttpakker. I tillegg til avsetning sluttpakker, ligger det en forpliktelse

til gavepensjoner under regnskapslinjen «pensjonsforpliktelse» i balansen. Se Note 21 Avsetninger for ytterligere informasjon om

sluttpakker og gavepensjoner.

Note 20 Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder

Regnskapsprinsipp:

En kontraktsforpliktelse er en plikt til å overføre varer eller tjenester til en kunde som konsernet har mottatt vederlag fra,

eller har rett til vederlag fra (forfalt betaling). Hvis en kunde betaler vederlag før konsernet overfører varer eller tjenester til

kunden (forskuddsbetaling), vil en kontraktsforpliktelse innregnes på tidspunktet for betaling. Kontraktsforpliktelser

innregnes som inntekt på det det tidspunkt konsernet oppfyller leveringsforpliktelsen slik den er spesifisert i kontrakten. Alle

private avisabonnement betales på forskudd, enten per måned, kvartal, halvår eller år, og disse anses som en

kontraktsforpliktelse.


Forskuddsbetaling fra abonnementskunder	2025	2024
Kontraktsforpliktelse 1.1	389,8	357,5
Nye kontraktsforpliktelser	2 038,3	1 933,5
Leveringsforpliktelser oppfylt i rapporteringsperioden inkludert i åpningsbalansen	-389,8	-357,5
Leveringsforpliktelser oppfylt i rapporteringsperioden	-1 644,4	-1 546,3
Balanseført verdi før omregningsdifferanse	393,9	387,2
Omregningsdifferanse	10,1	2,6
	404,0	389,8

Alle privatpersoner betaler avisabonnement på forskudd. Saldo per 31. desember 2025 på MNOK 404 ( 390) knytter seg til

mottatt betaling for papiraviser og digitalt innhold som ennå ikke er levert.

Konsernet har kun leveringsforpliktelser som har en forventet løpetid på ett år eller mindre, og har derfor valgt å bruke

unntaksregelen i IFRS 15.121 om ikke å gi informasjon om gjenstående leveringsforpliktelser etter IFRS 15.120.

Note 21 Avsetninger

Regnskapsprinsipp:

Konsernet regnskapsfører avsetninger når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av en tidligere

hendelse, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsens størrelse kan estimeres

pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med

en diskonteringsrente før skatt, som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer

spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Tapskontrakter

Dersom det foreligger tapskontrakter, innregnes den eksisterende plikten i henhold til kontrakten som en avsetning.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 151




	Årsrapport 2025

Restruktureringsavsetninger

Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og

restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort.

Konsernets avsetninger består i all hovedsak av forpliktelser i forbindelse med gjennomførte effektiviseringstiltak. Inngående

balanse per 1.1.2025 knytter seg primært til effektiviseringstiltak iverksatt i slutten av 2022 og i 2023.


	Gavepensjon 1)	Sluttpakker 1)	Sum
Balanse per 1.1.	61,5	3,7	65,2
Avsatt i perioden	23,3	36,2	59,5
Reversert i perioden	-3,3	-0,2	-3,4
Benyttet avsetning i perioden	-24,6	-14,4	-38,9
Balanseverdi før omregningsdifferanse	57,0	25,4	82,4
Omregningsdifferanse			1,0
Balanse per 31.12.2025			83,4

1) Gavepensjon og sluttpakker gjelder nedbemanninger i forbindelse med effektiviseringstiltak. Gavepensjonsforpliktelsene (tidligpensjon

som gis frem til AFP) inngår i pensjonsforpliktelser i balansen. Avsetning for sluttpakker inngår i annen kortsiktig gjeld.


Kortsiktig (innen ett år)	41,5
Langsiktig (over ett år)	41,9
Sum	83,4

Note 22 Finansiell risiko og kapitalforvaltning

Ledelsen i konsernet vurderer kapitalstruktur og risikoprofil løpende. Konsernet har en solid finansiell stilling med netto

kontantposisjon (dvs. negativ netto rentebærende gjeld) og høy egenkapitalandel. Investering i teknologi-, produkt- og

organisasjonsutvikling og utdeling til selskapets aksjonærer er hovedprioriteter for Polaris Medias overskuddslikviditet.

Hoveddelen av konsernets finansielle forpliktelser består av banklån, leieforpliktelser (IFRS 16), leverandørgjeld og

kontraktsforpliktelse med kunder (forskuddsbetalte abonnement). Den primære hensikten med disse finansielle

forpliktelsene er å finansiere konsernets operasjonelle virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler består i utgangspunktet

av kundefordringer, kontanter og kontantekvivalenter som stammer direkte fra konsernets drift. Konsernet har i tillegg

investeringer i gjelds- og egenkapitalinstrumenter, herunder 1,47% eierandel i Vend Marketplaces ASA. Aksjeposten i Vend

Marketplaces ASA utgjør 23,0% av samlet bokført verdi av konsernets eiendeler per 31. desember 2025.

Konsernet er eksponert for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernets ledelse har ansvaret for håndteringen

av denne risikoen.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer fra et finansielt instrument vil fluktuere som følge av endringer i

markedspriser. Markedsrisiko består av renterisiko og valutarisiko. Finansielle instrumenter som påvirkes av markedsrisiko

inkluderer lån, innskudd og gjeld- og egenkapitalinvesteringer.

Renterisiko

Renterisiko er risikoen for fluktuasjon i fremtidige kontantstrømmer til et finansielt instrument som følge av endringer i

markedsrentene. Konsernets eksponering for endringer i rentene er hovedsakelig relatert til konsernets langsiktige lån med

flytende rente. En økning i rente på to prosentpoeng vil øke rentekostnadene i konsernet med omtrent MNOK 0,8 (2024:

MNOK 1,2).

Valutarisiko

Konsernets operasjonelle valutarisiko er lav, da de fleste kontantstrømmer skjer i selskapenes funksjonelle valuta. All

omsetning skjer i funksjonell valuta (NOK i PM Norge og SEK i Stampen Media). Enkelte av konsernets innkjøp skjer i

utenlandsk valuta. Andelen innkjøp i utenlandsk valuta er beskjeden og valutarisikoen vurderes som lav.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 152




	Årsrapport 2025

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en motpart ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til et finansielt instrument eller en

kontrakt, noe som fører til et økonomisk tap. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko fra operasjonelle

aktiviteter (kundefordringer). Kredittrisikoen er vurdert som lav siden konsernets kundebase består av et stort antall kunder

som anses å være diversifisert. Hoveddelen av betalingene er gjort ved forskuddsbetalte abonnement.

Konsernet har relativt lave tap knyttet til kundefordringer. Gjennomsnittlig kredittid til kunder var 30 dager i 2025 (2024: 20

dager). Se Note 18 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall. Konsernets

håndtering av denne risikoen er å sikre at det alltid er tilstrekkelig likviditet for å kunne betjene forpliktelser, både under

normale og mer krevende forhold, og uten å pådra seg uakseptable tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Polaris

Media hadde en kontantbeholdning på MNOK 347,8 per 31. desember 2025, hvorav MNOK 42,3 på sperret konto (2024:

MNOK 1 283,3, hvorav MNOK 35,3 på sperret konto). Selskapene i den norske delen av konsernet er deltakere i en

konsernkontoordning hvor morselskapet Polaris Media ASA er hovedkontoinnehaver. Alle deltakerne i

konsernkontoordningen er solidarisk ansvarlig for det til enhver tid utestående beløpet på konsernkontoen.

Konsernet har i tillegg ubenyttede trekkfasiliteter (kassekreditt) på MNOK 100 i Norge og MSEK 100 i Stampen Media.

Tabellen nedenfor viser forfallsanalyse for konsernets finansielle forpliktelser basert på de kontraktsmessige, ikke-diskonterte

betalingene. Når en motpart har et valg om når et beløp skal betales, er forpliktelsen inkludert med den tidligste datoen der

virksomheten kan forventes å måtte betale. Finansielle forpliktelser hvor man er pålagt å betale tilbake på forespørsel er

inkludert i kolonnen "<1år".


31.12.2025		Gjenstående tid
	Noter	<1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser
Banklån	23	19,9	18,6	0,2	0,2	0,2	0,9	39,9
Salgsopsjon minoritetsaksjonærer PM Sør, PM Vest og Hallingdølen	24	65,0	1,3	66,5	-			132,8
Leieforpliktelser	16	148,2	121,3	97,6	81,1	47,5	113,7	609,3
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		575,1						575,1
Sum		808,1	141,2	164,2	81,3	47,6	114,6	1 357,1


31.12.2024		Gjenstående tid
	Noter	<1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser
Banklån	23	19,9	19,9	18,6	0,2	0,2	1,1	59,8
Salgsopsjon minoritetsaksjonærer	24	21,5	22,0	2,1	56,4			102,1
Leieforpliktelser	16	150,0	136,6	104,6	85,2	71,9	136,7	685,1
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld		602,0						602,0
Sum		793,4	178,5	125,4	141,8	72,1	137,8	1 448,9

Kapitalforvaltning

Det primære fokuset for kapitalforvaltningen er å sikre at konsernet beholder en sunn kapitalstruktur som støtter

virksomheten og maksimerer aksjonærenes verdier. I lys av forandringer i generelle økonomiske forutsetninger, vurderer

konsernet sin kapitalstruktur og gjør endringer etter behov. Dette inkluderer løpende vurderinger av likviditets- og

balansesituasjonen og tilpasninger av utbyttenivået. Polaris Media ønsker å være i en posisjon med finansiell handlekraft, for

både å kunne gjennomføre målsatte forretningsmessige strategier og øke verdien til aksjonærene.

Polaris Media har som mål å gi aksjonærene en attraktiv løpende avkastning over tid gjennom utbytte, samtidig som

selskapet sikres et finansielt handlingsrom til å støtte konsernets utvikling og strategiske prioriteringer. Utbyttenivå og

kapitalallokering vurderes løpende av styret og ledelsen basert på konsernets årsresultater, finansielle stilling og strategiske

planer.

For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen kan konsernet justere utbyttebetalinger til aksjonærene, returnere kapital

til aksjonærene eller utstede nye aksjer. Ingen endringer ble gjort i målsetningene og prosessene i årene som ble avsluttet 31.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 153




	Årsrapport 2025

desember 2025 og 31. desember 2024. Konsernet overvåker kapital ved bruk av netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12

måneders rullerende EBITDA eksklusive IFRS 16-effekter, hvilket skal være maks 4,0. I tillegg skal konsernets bokførte

egenkapitalandel være høyere enn 32,5%. Per 31. desember 2025 var NIBD delt på 12 måneders EBITDA -2,0 (-8,6).

Egenkapitalandelen var 52% (65%) per 31. desember 2025.

Note 23 Rentebærende gjeld

Konsernets rentebærende gjeld består av følgende banklån:


		Bokført verdi
	Låntaker	31.12.2025	31.12.2024	Rentebetingelser	Forfall
Banklån 1	Polaris Media ASA	38,0	57,6	3 mnd NIBOR + 1,5%	02.okt.27
Banklån	Lån i datterselskap	2,0	2,2
		39,9	59,8

Alle lånene er i norske kroner.

Banklån 1 - MNOK 200 lån

Kvartalsvise avdrag på MNOK 4,9 frem til innfrielse i fjerde kvartal 2027. Lånet er i 2024 nedbetalt med MNOK 60 000 ut over

vanlig avdragsplan.

Banklån 2 - MNOK 300 lån

I januar 2020 ble det tatt opp et nytt lån hos Sparebank1 SMN på MNOK 300 for å øke den finansielle fleksibiliteten til

konsernet. Lånet ble tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

Banklån 3 - MNOK 300 finansieringsramme

I juli 2023 ble det inngått avtale om finansieringsramme hos Sparebank1 SMN på MNOK 300. Løpetid for lånet var 10 år fra 1.

januar 2025. Lånet kunne trekkes opp i flere transjer frem til 1. januar 2025 og ikke trukket del av lånet kunne kanselleres på

denne dato. Lånet var avdragsfritt frem til 1. januar 2028. Det skulle betales kvartalsvise avdrag på MNOK 7,5 frem til

forfallsdato. Lånet ble tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

En oversikt over konsernets langsiktige låneengasjement, avdrag og rentebetalinger fremgår av tabellen nedenfor.


		Lån		Rente
	Låntaker	2025	2024	2025	2024 1)
Inngående balanse lån 1	PM ASA	57,6	137,2	2,7	11,8
Avdrag	PM ASA	-19,6	-19,6
Nedbetaling av lån	PM ASA		-60,0
Inngående balanse lån 2	PM ASA	-	300,0		8,2
Nedbetaling av lån	PM ASA	-	-300,0
Inngående balanse lån 3	PM ASA	-	202,1
Nedbetaling av lån	PM ASA	-	-202,1
Inngående balanse etableringsgebyr	PM ASA	-	-2,6
Amortisering	PM ASA	-	2,6
Inngående balanse	Lån i datterselskap	2,2	11,8	0,1	0,3
Avdrag	Lån i datterselskap	-0,3	-1,9
Nedbetaling av lån	Lån i datterselskap		-7,7
Utgående balanse		39,9	59,8	2,8	20,3

1) Rentekostnad lån i 2024 avviker med MNOK 0,3 fra rentekostnad lån i Note 11 Finansposter, som følge av at rente på finansiell leie

trykkeripresse er inkludert i Note 11.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 154




	Årsrapport 2025


Gjenstående tid	< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser (ikke derivater)
Langsiktig lån - Polaris Media ASA	19,6	18,4					38,0
Langsiktige lån i datterselskap	0,3	0,2	0,2	0,2	0,2	0,9	2,0
SUM	19,9	18,6	0,2	0,2	0,2	0,9	39,9

Forfallsstruktur knyttet til leieforpliktelsene finnes i Note 16 Leieavtaler.

Lånebetingelser banklån

Polaris Media ASAs banklån har følgende lånebetingelser:

1) Konsernets bokførte egenkapitalandel skal være høyere enn 32,5%

2) Netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders normalisert rullerende EBITDA skal være maks 4.

Konsernet er ikke i brudd med lånevilkårene per 31. desember 2025. Polaris Media har god margin til alle lånebetingelser på

tidspunktet for avleggelsen av årsrapporten. En oppstilling over konsernets utvikling og status ift. lånevilkårene i 2025 og

2024 fremgår av tabellen nedenfor.


	2025	2024
Langsiktig rentebærende gjeld	20,3	40,1
Kortsiktig rentebærende gjeld (neste års avdrag)	19,6	19,7
Bankinnskudd	-347,8	-1 283,3
Netto rentebærende gjeld som definert i låneavtalen	-307,9	-1 223,5

12 måneders rullerende normalisert EBITDA 1)	153,3	141,6
EBITDA som definert i låneavtalen	153,3	141,6

Netto rentebærende gjeld (NIBD) / EBITDA	-2,0	-8,6
Krav til egenkapital
Bokført egenkapitalandel per 31.12.	51,7%	64,6%
Minimumskrav lånevilkår (covenant)	32,5%	32,5%
Margin til lånevilkår (%-poeng)	19,2%	32,1%

1) Se Alternative resultatmål.

Det er ingen lånebetingelser knyttet til banklånene i datterselskapene.

Kredittfasiliteter

Polaris Media ASA har en ubenyttet kredittfasilitet (kassekreditt) på MNOK 100 . I tillegg har Stampen Media en ubenyttet

kredittfasilitet (kassekreditt) på MSEK 100. Begge fasilitetene er mot nordiske banker. Rentebetingelser er basert på NIBOR/

STIBOR pluss en margin, i tillegg til en provisjon på rammen for å ha fasiliteten tilgjengelig.

Pantstillelser og garantiansvar

Som sikkerhet for banklån, samt trekk- og garantifasiliteter hos Sparebank1 SMN, er det stilt førsteprioritets pant i

morselskapets konto i verdipapirregisteret VPS og de til enhver tid innestående fondsaksjer på VPS- konto pålydende MNOK

138. Denne panten erstatter tidligere førsteprioritets pant i aksjer i morselskapets vesentlige datterselskaper pålydende

MNOK 900. Bokført verdi av aksjer i hoveddatterselskaper for 2024 fremgår av tabellen under, samt årets pant i aksjer.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 155




	Årsrapport 2025


Pantesikret gjeld	2025	2024
Langsiktig rentebærende gjeld til Sparebank 1 SMN inkl. neste års avdrag	38,0	57,6

Bokført verdi av aksjer i hoveddatterselskaper
Polaris Media Midt-Norge AS		150,1
Polaris Media Nord-Norge AS		78,5
Polaris Trykk AS		133,0
Polaris Media Nordvestlandet AS		317,5
Polaris Media Sør AS		396,4
Bokført verdi av andre aksjer stilt som sikkerhet
Vend Marketplaces ASA	138,0	-
Sum bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet	138,0	1 075,4

Konsernets garantier er per 31. desember 2025 hovedsakelig relatert til skattetrekk på MNOK 76,4 (2024: MNOK 73,9) og

husleie på MNOK 60,6 (2024: MNOK 61,5).


Garantiansvar	2025	2024
Garantier konsernselskaper	136,9	135,5
Sum	136,9	135,5

Avstemming av gjeld som oppstår/eksisterer som følge av finansieringsaktiviteter


	Note	01.01.2025	Tilgang	Tilgang ved kjøp av virksomhet	Øvrige	Kontant- strøm	Amorti- sering	Endring i virkelig verdi	31.12.2025

Langsiktig rentebærende gjeld	23	40,1	-	-	-	-19,8	-	-	20,3
Leieforpliktelser (langsiktig og kortsiktig)	16	573,2	78,8	-	-	-141,6	-	6,7	517,1
Andre langsiktige forpliktelser 1)	24	101,7	-	-	0,6	-5,4	8,0	10,7	115,6
Kortsiktig rentebærende gjeld	23	19,7	-	-	-	-0,1	-	-	19,6
		734,6	78,8	0,0	0,6	-166,8	8,0	17,4	672,6

1) Kontantstrømeffektene knyttet til denne linjen er utøvd opsjon fra minoritetsaksjonærene i Hallingdølen på MNOK 4,3, i tillegg til

betaling av felleskostander på MNOK 1,1 knyttet til en tapskontakt for leid bygg hvor viksomheten er nedlagt. Kontantstrømmen knyttet

til tapskontrakten ligger som "endring av arbeidskapital og avsetninger" i kontantstrømoppstillingen.


	Note	01.01.2024	Tilgang	Tilgang ved kjøp av virksomhet	Øvrige	Kontant- strøm	Amorti- sering	Endring i virkelig verdi	31.12.2024

Langsiktig rentebærende gjeld	23	627,4		-		-589,9	2,6		40,1
Leieforpliktelser (langsiktig og kortsiktig)	16	595,7	114,9	0,2		-139,6		2,0	573,2
Andre langsiktige forpliktelser	24	78,6	7,6		-0,3	-	7,8	7,9	101,7
Kortsiktig rentebærende gjeld	23	21,1				-1,4			19,7
		1 322,7	122,5	0,3	-0,3	-730,8	10,3	9,9	734,6

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 156




	Årsrapport 2025

Note 24 Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser

Regnskapsprinsipp

Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse

eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.

Finansielle eiendeler

Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de kontraktmessige

kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell konsernet legger til grunn i styringen av sine finansielle

eiendeler.

Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i to kategorier:

▪ Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

▪ Egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI)

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:

▪ Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktfestede kontantstrømmer, og

▪ Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av

rente og hovedstol på gitte datoer.

Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er

gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.

Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer, andre fordringer og bankinnskudd. På grunn

av kort løpetid på kundefordringer og andre fordringer vil fordringene i praksis oppføres til pålydende med fradrag for

forventet tap.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Konsernet kan velge å utpeke egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og

kostnader så fremt de ikke holdes for handelsformål. Klassifiseringen bestemmes på instrument-for-instrument basis.

Konsernet har utpekt alle egenkapitalinvesteringer i denne kategorien.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som

sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til

virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.

Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode.

Derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendring i resultatet.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 157




	Årsrapport 2025


2025	Note	Verdsettelses -nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum

Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	17	1, 3	986,3	-	986,3
Langsiktige fordringer fremleieavtaler			-	20,4	20,4
Andre langsiktige fordringer			-	36,6	36,6
Kortsiktige fordringer	18		-	328,1	328,1
Bankinnskudd			-	347,8	347,8
Sum finansielle eiendeler			986,3	732,8	1 719,1

Finansielle forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld	23		-	20,3	20,3
Langsiktige leieforpliktelser	16		-	378,9	378,9
Andre langsiktige forpliktelser			-	115,6	115,6
Kortsiktige leieforpliktelser	16		-	138,2	138,2
Kortsiktig rentebærende gjeld	23		-	19,6	19,6
Leverandørgjeld			-	107,7	107,7
Annen kortsiktig gjeld			-	467,4	467,4
Sum finansielle forpliktelser			-	1 247,7	1 247,7

Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)					901,1
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)					85,2


2024	Note	Verdsettelses -nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum

Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	17	1, 3	1 723,6	-	1 723,6
Langsiktige fordringer fremleieavtaler			-	14,3	14,3
Andre langsiktige fordringer				37,4	37,4
Kortsiktige fordringer	18		-	339,1	339,1
Bankinnskudd			-	1 283,3	1 283,3
Sum finansielle eiendeler			1 723,6	1 674,0	3 397,6

Finansielle forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld	23		-	40,1	40,1
Langsiktig leieforpliktelse	16		-	430,7	430,7
Andre langsiktige forpliktelser			-	101,7	101,7
Kortsiktig leieforpliktelse	16		-	142,4	142,4
Kortsiktig rentebærende gjeld	25		-	19,7	19,7
Annen kortsiktig gjeld			-	457,2	457,2
Leverandørgjeld			-	144,8	144,8
Sum finansielle forpliktelser			-	1 336,6	1 336,6

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 158




	Årsrapport 2025



Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)					1 631,4
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)					92,3

Virkelig verdi av poster målt til amortisert kost vil være lik bokført verdi.


Andre langsiktige fordringer består av:	2025	2024
Lån til ansatte	0,6	1,2
Selgerkreditt aksjesalg	0,3	2,4
Langsiktig fordring annonsesalg	11,0	9,2
Avgitt lån 1)	24,1	24,1
Øvrige poster	0,6	0,5
Sum andre langsiktige fordringer	36,6	37,4

1) Det ble gitt et lån til HeltHjem Netthandel AS i 2023 på MNOK 23,8. Lånet ble gitt for delfinansiering av et pakkesorteringsanlegg hos

låntaker. Lånet forfaller i sin helhet 31.12.2035. Rentebetingelsene er NIBOR 12 MND + 4%.

Regnskapsprinsipp:

Innregning og måling av salgsopsjoner til ikke-kontrollerende interesser

Salgsopsjoner til ikke-kontrollerende interesser fastsettes til virkelig verdi. Verdifastsettelsen foretas på grunnlag av estimater

om fremtidige resultater i den oppkjøpte virksomheten og en avtalt multippel. Ved førsteinnregning føres salgsopsjonen som

en forpliktelse etter IFRS 9 og en reduksjon av majoritetens egenkapital. Etterfølgende endringer i opsjonsforpliktelsen føres

over resultatet. De ikke-kontrollerende interessene allokeres en andel av resultatet i hele opsjonsperioden.

Ved innløsning av opsjonen vil forpliktelsen fraregnes, og det vil skje en tilbakeføring av posten som ble innregnet mot

egenkapitalen ved førstegangsinnregning av opsjonen.

Estimatusikkerhet:

Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonene fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt multippel.

Verdifastsettelsen foretas på grunnlag av estimater om fremtidige resultater i den oppkjøpte virksomheten. Forpliktelsen

endres når det skjer endringer i disse estimatene.


Andre langsiktige forpliktelser består av:	2025	2024
Salgsopsjon pr 1.1.	99,8	76,4
Tilgang	-	7,6
Amortisering	8,0	7,8
Endring i beregningsgrunnlag (ført mot resultatet)	10,7	7,9
Utøvelse av opsjon	-3,8	-
Salgsopsjon per utgangen av rapporteringsperioden	114,8	99,8

Avsetning til tapskontrakt	0,9	1,9
Sum andre langsiktige forpliktelser	115,6	101,7

Salgsopsjoner per 31. desember 2025 består av ikke-kontrollerende eierinteressers salgsopsjoner mot Polaris Media.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i Hallingdølen AS har på balansedagen salgsopsjoner mot Polaris Media Øst AS på de

resterende 10,9% av aksjene i selskapet. Salgsopsjonene kan utøves helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni i årene

2026 til 2028. Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonen fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt

multippel. Opsjonsforpliktelsen ble verdsatt til MNOK 7,6 på oppkjøpstidspunktet, og er innregnet som andre langsiktige

forpliktelser med motpost "salgsopsjoner ikke-kontrollerende interesser" i egenkapitalen i 2024. I 2025 har

minoritetsaksjonærene utøvd opsjon på kjøp av 8,1 % av aksjene til pris MNOK 4,3.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 159




	Årsrapport 2025

Ikke-kontrollerende eierinteresser i Polaris Media Sør har på balansedagen salgsopsjoner mot Polaris Media ASA på de

resterende 12,5% av aksjene i selskapet. Salgsopsjonene kan utøves helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni 2026.

Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonen fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt multippel.

Ikke-kontrollerende eierinteresser i A/S Lokalavisene med datterselskaper har en salgsopsjon mot Polaris Media Vest AS på

de resterende 49% av aksjene i selskapet. Opsjonen kan innløses i perioden 1. januar 2026 til 31. desember 2028. Salgspris på

aksjene ved innløsning av opsjonen fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt multippel.

Etterfølgende måling følger IFRS 9. Opsjonene måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Effekten av

amortisering og endring i beregnet forpliktelse føres over resultatet mot annen finanskostnad/-inntekt.

I 2025 er amortiseringen av forpliktelsene på totalt MNOK 8,0 (7,8). Amortisering er ført mot annen finanskostnad. I slutten

av året er det foretatt en oppdatering av estimater på innløsningsbeløp som resulterte i en kostnadsføring mot annen

finanskostnad på MNOK 10,7 (7,9).

Note 25 Aksjonærforhold

Morselskapet Polaris Media ASA har per 31. desember 2025 en aksjekapital på NOK 49 009 713 (2024: NOK 49 009 713)

fordelt på 49 009 713 aksjer pålydende NOK 1. Polaris Media ASA eier 134 713 egne aksjer per 31. desember 2025 (2024:

22 436). Styret i Polaris Media ASA har fullmakt til å erverve selskapets egne aksjer opp til en samlet pålydende verdi på

NOK 4 900 971, som tilsvarer 10% av selskapets aksjekapital.

Hver aksje har én stemme i selskapets generalforsamling.

Resultat per aksje:


	2025	2024
Resultat etter skatt (aksjonærene i morselskapet)	7,5	677,8
Sum aksjer (justert for egne aksjer)	48 875 000	48 987 277
Resultat per aksje, aksjonærene i morselskapet	0,15	13,83

Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje er like.

Utbytte:

Selskapet har betalt ut følgende utbytte i 2024 og 2025 (tabellen viser utbetalingsår, utbyttene gjelder det foregående

regnskapsåret):


	2025	2024
Ordinære aksjer
Ordinært på kr 2,00 per aksje og tilleggsutbytte på 20,40 per aksje	1 094,8
Ordinært på kr 1,00 per aksje		49,0
	1 094,8	49,0

Styret i Polaris Media har foreslått å utdele et ordinært utbytte på NOK 3,30 per aksje for 2025. Utbytteforslaget legges frem

for godkjenning i ordinær generalforsamling den 11. mai 2026.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 160




	Årsrapport 2025

De største aksjonærene i selskapet per 31. desember 2025 var:


Navn	Antall aksjer	Prosent
SCHIBSTED MEDIA AS	14 431 469	29,4%
NWT MEDIA AS	13 130 000	26,8%
MUST INVEST AS	7 257 142	14,8%
J. P. MORGAN SE	2 545 593	5,2%
BLOMMENHOLM INDUSTRIER AS	1 900 000	3,9%
GYLDENDAL ASA	924 000	1,9%
AMBLE INVESTMENT AS	862 054	1,8%
SOFELL AS	655 384	1,3%
STIFTELSEN KISTEFOS	642 297	1,3%
THE BANK OF NEW YORK	536 736	1,1%
Sum 10 største aksjonærer	42 884 675	87,5%
Øvrige aksjonærer	6 125 038	12,5%
Sum	49 009 713	100,0%

Note 26 Nærstående parter

Innad i konsernet foregår det transaksjoner mellom konsernselskapene, hovedsakelig avistrykking, distribusjonstjenester og

diverse sentralisert tjenesteyting. Disse transaksjonene er en naturlig del av konsernets daglige drift. Alle transaksjoner

mellom konsernselskap foregår på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand, og er eliminert i konsernregnskapet.

Schibsted Media AS er selskapets største aksjonær med 29,4% av aksjene per 31. desember 2025. Konsernet har et

kommersielt samarbeid med Schibsted Media AS og dets datterselskaper. Schibsted er behandlingsansvarlig for enkelte data

som oppstår ved bruk av Polaris Medias tjenester. Polaris Media bruker påloggingstjenesten «Schibsted-konto», som er en

brukerkonto for abonnenter som kan brukes på tvers av mediehus i konsernet og mediehusene i Schibsted. Polaris Media og

Schibsted er ansvarlige for behandlingen av dataene som samles ved bruk av påloggingstjenesten. Polaris Media har også et

samarbeid med Schibsted på annonseteknologi og redaksjonelle systemer. Alle avtaler med Schibsted-selskapene skjer på

forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand.

Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet betraktes som nærstående selskap. Tilknyttede selskap består i all

vesentlighet av Aktiv Norgesdistribusjon AS (40%), Nordnorsk Distribusjon Bodø AS (40%), Avisa Nordland AS (38%), Trønder-

Avisa (35%), Helthjem Netthandel AS (34%), Grenda AS (32%), Ho-Gi Invest AS (20%), Folkeinvest AS (26,9%) og Levanger-

Avisa AS (56,7%). Felleskontrollert virksomhet består av Dølen AS (50%). De vesentligste transaksjonene med de nevnte

partene er listet nedenfor.

Kontantekvivalenter benyttes som vederlag for oppgjør med nærstående parter.

Det er ikke avsatt eller kostnadsført tap knyttet til mellomværende med nærstående parter. For ytelser til ledelsen, se Note 8

Lønn og godtgjørelser.


Transaksjoner med nærstående		2025	2024

Salg til nærstående part	Tilknyttede selskap	110,2	112,6
Kjøp fra nærstående part	Tilknyttede selskap	2,3	2,2
Fordring på nærstående part	Tilknyttede selskap	0,2	0,2
Gjeld til nærstående part	Tilknyttede selskap	25,4	27,5

Salg til nærstående part	Felleskontrollert virksomhet	2,0	1,8
Kjøp fra nærstående part	Felleskontrollert virksomhet	1,0	1,3
Fordring på nærstående part	Felleskontrollert virksomhet	0,3	-
Gjeld til nærstående part	Felleskontrollert virksomhet	0,1	0,1

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 161




	Årsrapport 2025

De flest transaksjonene med nærstående er mellom distribusjonsselskap i konsernet og Aktiv Norgesdistribusjon AS og

Helthjem Netthandel AS. Av totalt salg på MNOK 110,2 i 2025 (MNOK 112,6 i 2024) til tilknyttede selskaper, utgjør salg til

disse selskapene MNOK 102,2 både i 2024 og 2025.

Note 27 Klimarisiko

Polaris Media gjennomførte i 2024 en klimarisikoanalyse på tvers av virksomhetsområdene i konsernet; mediehus, trykk og

distribusjon. Analysen inkluderer vurdering av både fysisk risiko og overgangsrisiko. Se ESRS E1 Klimaendringer i

bærekraftsrapporten i årsberetningen for nærmere informasjon om klimarisikoanalysen. Det er ikke identifiserte vesentlige

endringer i risikobildet i 2025.

For hver enkelt identifiserte risiko er det vurdert i hvor stor grad den påvirker konsernets finansielle stilling.

Hovedfunnene er:

▪ Brukere og annonsører vektlegger i økende grad klima- og miljøhensyn i sine beslutninger. Mediebransjen har over flere år

stått i en digital transformasjon, hvor etterspørselen etter papiraviser faller, mens etterspørselen etter digitale produkter

øker. Transformasjonen er drevet av flere forhold, og klima og miljø er én av flere drivere. Økt bevissthet på klima og miljø

hos konsernets kunder, bidrar til å forsterke dreiningen mot digitale produkter. Den digitale transformasjonen har vesentlig

påvirkning på konsernets kontantstrømmer, og representerer både en risiko (lavere papirbaserte inntekter) og en mulighet

(økte digitale inntekter). Derfor er omstilling til en heldigital fremtid helt sentralt i konsernets forretningsstrategi for

mediehusvirksomheten. Investeringer i teknologi og digitale produkter har vært viktig for at konsernet har lyktes godt så

langt i den digitale transformasjonen. Slike investeringer blir viktige for å lykkes også i neste fase av omstillingen. Ved

vurdering av bokført verdi av konsernets eiendeler, herunder kontantstrømprognoser i gjennomførte nedskrivningstester,

er den digitale transformasjonen hensyntatt.

▪ Omstillingen til et lavutslippssamfunn og klima- og miljømålene i konsernets distribusjonsvirksomhet representerer en

iboende risiko knyttet til bruk av fossildrevne kjøretøy i virksomheten. Risikoen har ikke vesentlig påvirkning på konsernets

finansielle stilling, da slike kjøretøy utgjør en minimal andel av balanseført verdi av eiendelene i konsernet. Ved fastsettelse

av økonomisk levetid på kjøretøyene, er denne overgangsrisikoen vurdert.

▪ Polaris Media har vedtatt en klimaomstillingsplan for omstilling til et lavutslippssamfunn, se ESRS E1 Klimaendringer i

bærekraftsrapporten i årsberetningen for nærmere informasjon om omstillingsplanen. Det foreligger en iboende risiko

knyttet til gjennomføring av omstillingsplanen. Forsinket eller manglende gjennomføring av planen kan føre til manglende

etterlevelse av konsernets klimamål og svekket omdømme. Ved vurdering av bokført verdi av konsernets eiendeler,

herunder kontantstrømprognoser i gjennomførte nedskrivningster, er det ikke tatt inn effekter av eventuell forsinket eller

manglende gjennomføring av klimaomstillingsplanen. Vurderingen på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet for

2025 er at det er overveiende sannsynlig at klimamålene i omstillingsplanen blir oppnådd.

Konklusjonen av analysen er at det ved avleggelsen av årsregnskapet ikke foreligger klimarisikoer med vesentlig påvirkning på

den bokførte verdien av konsernets eiendeler. Den digitale transformasjonen, hvor klima- og miljøforhold er én av flere

drivere, har både vesentlig negativ og vesentlig positiv påvirkning på konsernets fremtidige kontantstrømmer (lavere

papirbaserte inntekter og økte digitale inntekter). Dette er hensyntatt i vurderingen av bokført verdi av konsernets eiendeler.

Note 28 Hendelser etter balansedagen

Den 28. februar 2026 gjennomførte Stampen Media AB salg av aksjene i Early Bird AB. Salget ga et regnskapsmessig tap på

MNOK 8,6 som innregnes i 2026. Beslutningen om salg av aksjene ble tatt som en følge av at distribusjonsavtalen med Early

Bird AS avsluttes per 30. juni 2026.

Folkeinvest AS meldte oppbud 24. mars 2026. Polaris Media eide 27 % av selskapet. Investeringen regnskapsføres etter

egenkapitalmetoden og hadde en balanseført verdi på MNOK 6,2 pr 31.12.2025. Konkursen ble utløst av omstendigheter som

inntraff i 2026, og regnskapsmessig tap på MNOK 6,2 innregnes derfor i 2026. Polaris Media har investert totalt MNOK 24,1 i

Folkeinvest AS over eierperioden 2021-2026.

Utover dette har det etter balansedagen ikke inntruffet hendelser av vesentlig betydning for det avlagte regnskapet.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 162




	Årsrapport 2025

Note 29 Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Nye standarder og tolkninger som er offentliggjort, men ikke trådt i kraft per 31. desember 2025, er ikke implementert i

Polaris Medias konsernregnskap. Konsernet forventer ikke at endringene i standardene og tolkningene vil ha vesentlig

betydning for konsernets finansielle stilling, resultat eller noteopplysninger med unntak av forholdene som er omtalt

nedenfor.

IFRS 18 Presentasjon og noteopplysninger i finansregnskap

Denne standarden ble utgitt 9. april 2024 og vil gjelde fra regnskapsåret 2027. Standarden vil erstatte IAS 1 "Presentasjon av

finansregnskap" og setter krav til presentasjon og noteopplysninger i finansregnskapet. I tillegg gjennomføres enkelte mindre

endringer i andre relaterte standarder som blant annet IAS 7 "Oppstilling over kontantstrømmer". Formålet med endringene

er å øke sammenlignbarheten og bedre kommunikasjonen i årsregnskapet.

I resultatoppstillingen vil inntekter og kostnader klassifiseres i en av fem adskilte kategorier: drift, investering, finansiering,

skatt og avviklet virksomhet. De tre første representerer nye kategorier sammenlignet med IAS 1. Det innføres også krav om

nye delsummer for driftsresultat og resultat før finansiering og skatt. Primæroppstillingens roller vil være å gi en nyttig og

strukturert oppsummering. Notene skal gi utfyllende informasjon. Standarden innfører et disaggregeringsprinsipp, hvor hver

regnskapslinje skal inneholde transaksjoner med like karaktertrekk og benevnelsene på regnskapslinjene skal være

beskrivende. Det innføres også krav til kryssreferanser fra primæroppstillingene til notene og motsatt.

For Polaris Media ASA vil resultat fra selskapets hovedinntektskilder representere driftsresultat. Øvrige resultatlinjer vil

vurderes med hensyn til klassifisering innenfor finans, investering eller drift. Konsernet har allerede forsøkt å sette opp

primæroppstillingene etter de nye kravene i IFRS 18, og det kan se ut som dette ikke vil være en krevende oppgave for Polaris

Media ASA.

Polaris Media ASA vil fortsette å benytte den indirekte metoden for kontantstrømoppstillingen, som vil resultere i endret

startpunkt fra "resultat før skatt" til driftsresultat (EBITDA). Fjernet valgfrihet knyttet til renter og utbytte forventes ikke å gi

noen vesentlige effekter for Polaris Media.

Ledelsesdefinerte resultatmål er et nytt begrep som reflekterer mellomsummer av inntekter og kostander som ikke er

spesifisert i IFRS Accounting Standards. Ledelsesdefinerte resultatmål (MPM) skal avstemmes mot den direkte

sammenlignbare mellomsummen eller totalsummen i resultatoppstillingen. Det må gis informasjon om hvordan en MPM er

beregnet og hvordan den gir nyttig informasjon. Denne informasjonen skal gis i egen note til regnskapet. Polaris Media har

begynt arbeidet med å vurdere hvordan denne endringen vil påvirke konsernets kommunikasjon.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Konsernregnskap | 163




	Årsrapport 2025

Alternative resultatmål

Konsernet benytter enkelte alternative resultatmål i sin rapportering. I det følgende defineres de alternative resultatmålene.

EBITDA

EBITDA betyr Earnings before interest, taxes, depreciation and amortization. Polaris Media bruker EBITDA fordi det er nyttig å

ekskludere avskrivninger og nedskrivninger knyttet til investeringer som har skjedd i tidligere perioder når man skal evaluere

kontantgenerering og lønnsomhet. Se beregning av EBITDA i konsolidert regnskap og EBITDA per driftssegment i Note 5

Segmentinformasjon.

EBITDA justert

EBITDA justert ekskluderer engangseffekter. Resultatmålet anvendes for å måle den underliggende driften. Se beskrivelse av

engangseffekter i Note 5 Segmentinformasjon.


		2025	2024
	EBITDA	267,6	277,7
+	Engangseffekter	42,0	12,5
=	EBITDA justert	309,6	290,2

EBITDA-margin

EBITDA / Sum driftsinntekter

EBITDA-justert margin

EBITDA-justert / Sum driftsinntekter

12 måneders rullerende normalisert EBITDA

Konsernet overvåker kapital ved bruk av netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders EBITDA, eksklusive IFRS 16-

effekter i forbindelse med overholdelse av lånevilkår. Se avsnitt "Lånebetingelser banklån" i Note 23 Rentebærende gjeld.


		2025	2024
	EBITDA	267,6	277,7
+	Engangseffekter	42,0	12,5
=	EBITDA justert	309,6	290,2
+	IFRS16 - effekter	-156,3	-148,6
=	12 måneders rullerende normalisert EBITDA	153,3	141,6

NIBD

NIBD betyr Net interest bearing debt, Netto rentebærende gjeld, og består av langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner og

kortsiktig rentebærende gjeld (ekskl. gjeld knyttet til leieforpliktelse etter IFRS 16) fratrukket konsernets bankinnskudd/

kontanter. Konsernet benytter NIBD i forbindelse med overholdelse av lånevilkår. Negativ NIBD innebærer at konsernet har

større beholdning av bankinnskudd og kontanter enn gjeld til kredittinstitusjoner. Se avsnitt "Lånebetingelser banklån" i Note

23 Rentebærende gjeld.


	2025	2024
Langsiktig rentebærende gjeld	20,3	40,1
Kortsiktig rentebærende gjeld	19,6	19,7
Bankinnskudd, kontanter	-347,8	-1 283,3
NIBD	-307,9	-1 223,5

Valutakurser brukt i forbindelse med konvertering til NOK i driftsresultatet


	2025	2024
SEK	1,059	1,017

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 164

2025

Årsregnskap

Polaris Media ASA

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 165




	Årsrapport 2025

Oppstilling over morselskapets totalresultat


(Tall i MNOK)	Note	2025	2024

Annen driftsinntekt	3	27,5	25,1
Sum driftsinntekt		27,5	25,1

Lønn og personalkostnader	4,5	51,2	50,5
Annen driftskostnad	6	70,1	64,6
Sum driftskostnader		121,3	115,1

Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden	7	-4,6	1,5
Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)		-98,3	-88,5

Av- og nedskrivninger	8,9,10	8,4	9,0
Driftsresultat (EBIT)		-106,8	-97,5

Finansinntekter		276,6	3 176,2
Finanskostnader		226,6	171,4
Netto finansposter	11	50,0	3 004,8

Resultat før skattekostnad		-56,7	2 907,3
Skattekostnad / (Skatteinntekt)	12	-20,8	-10,6
Årsresultat		-36,0	2 917,9


Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultat
Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi	14	-234,0	279,5
Inntekt på investering i tilknyttet selskap	7	-0,3	-
Estimatavvik pensjon	5	3,6	-0,2
Skatteeffekt estimatavvik pensjon	12	-0,8	-

Utvidet resultat	14	-231,5	279,3
Totalresultat		-267,5	3 197,2

Disponering
Overført fra/til annen egenkapital	14	-197,7	1 820,6
Avsatt utbytte	14	161,7	1 097,3
Sum		-36,0	2 917,9

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 166




	Årsrapport 2025

Oppstilling over morselskapets finansielle stilling


(Tall i MNOK)	Note	2025	2024
EIENDELER

Utsatt skattefordel	12	59,5	39,5
Øvrige immaterielle eiendeler	8	44,7	12,8
Immaterielle eiendeler		104,2	52,3

Bruksretteiendel	10	11,4	11,1
Kontormaskiner og driftsløsøre	9	5,3	9,0
Varige driftsmidler		16,7	20,1

Investering i datterselskap	16	1 710,5	1 439,5
Investering i tilknyttet selskap	7	65,0	60,2
Investeringer i aksjer og andeler	15	938,0	1 677,8
Pensjonsmidler	5	0,2	-
Andre langsiktige fordringer	15,17	24,1	24,1
Finansielle anleggsmidler		2 737,8	3 201,7

Anleggsmidler		2 858,7	3 274,1

Kundefordringer	15	0,5	4,6
Kundefordringer på selskap i samme konsern	17	17,8	0,1
Andre fordringer	15	18,6	14,3
Andre fordringer på selskap i samme konsern	17	166,2	3 032,4
Bankinnskudd, kontanter og lignende	18	256,3	232,9
Omløpsmidler		459,4	3 284,4

Eiendeler		3 318,1	6 558,5


GJELD OG EGENKAPITAL
Aksjekapital	14,19	49,0	49,0
Egne aksjer	14	-0,1	-
Overkurs	14	176,7	176,7
Annen egenkapital	14	1 658,4	2 096,5
Egenkapital		1 884,0	2 322,2

Pensjonsforpliktelser	5	44,4	49,5
Andre avsetninger for forpliktelser	15	2,7	2,7
Langsiktig rentebærende gjeld	20	18,4	38,0
Langsiktige leieforpliktelser	10	9,7	9,7
Langsiktig gjeld		75,1	99,8

Kortsiktige leieforpliktelser	10	2,8	2,5
Kortsiktig rentebærende gjeld	20	19,6	19,6
Leverandørgjeld	15	71,4	34,5
Leverandørgjeld til selskap i samme konsern	15,17	18,3	7,3
Skyldige offentlige avgifter	15	7,0	1,8
Kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern	17	1 052,3	2 954,0
Avsatt utbytte	14,15	161,7	1 097,3
Annen kortsiktig gjeld	15	25,8	19,4
Kortsiktig gjeld		1 359,0	4 136,4

Langsiktig og kortsiktig gjeld		1 434,1	4 236,2

Egenkapital og gjeld		3 318,1	6 558,5

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 167




	Årsrapport 2025

Oppstilling over morselskapets finansielle stilling - Signaturside


	Trondheim, 9. april 2026
(Sign.) Trond Berger Styrets leder	(Sign.) Stefan Persson Styrets nestleder	(Sign.) Stig Eide Sivertsen Styremedlem	(Sign.) Gard Steiro Styremedlem
(Sign.) Bente Sollid Styremedlem	(Sign.) Annette Björkman Styremedlem	(Sign.) Thale S. Kuvås Solberg Styremedlem	(Sign.) Lajla Ellingsen Styremedlem
(Sign.) Steinar Vindsland Styremedlem	(Sign.) Monika Vartdal Giske Styremedlem	(Sign.) Per Axel Koch Konsernsjef

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 168




	Årsrapport 2025

Kontantstrømoppstilling for morselskapet


(Tall i MNOK)	Note	2025	2024

Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter
Resultat før skattekostnad		-56,7	2 907,3
Av - og nedskrivninger	8,9,10	8,4	9,0
Netto finans	11	-50,0	-3 004,8
Endring kundefordringer		-20,3	-5,4
Endring leverandørgjeld		54,4	-60,6
Endring offentlig gjeld		5,3	-0,3
Endring pensjonsforpliktelse	5	-5,3	-1,7
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	7	4,6	-1,5
Endring i andre tidsavgrensningsposter		4,4	9,8
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		-55,2	-148,3

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler og im.eiendeler	8,9	-34,4	-7,2
Salg av varige driftsmidler og im. eiendeler	8,9	0,4
Kjøp av finansielle investeringer	7,15,16	-317,6	-2 333,0
Salg av finansielle investeringer	7,15,16	500,0	1 000,0
Utbetalt lån	15	-1,2	-0,3
Innbetalt avdrag på lån	15	2,1
Innbetalt konsernbidrag	11	3 017,0	159,4
Utbetalt konsernbidrag		-6,5
Utbytte fra datterselskaper	11	15,8	13,3
Utbytte fra investeringer	11	17,1	69,8
Mottatte renter	10,11	95,0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		3 287,8	-1 098,1

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Nedbetaling av langsiktig gjeld	20	-19,6	-600,2
Utbetalt utbytte	14	-1 094,8	-49,0
Kjøp av egne aksjer	14	-17,0	-7,2
Salg av egne aksjer	14	5,4	3,8
Betaling av leieforpliktelser	10	-2,2	-2,6
Betalte renter	10,11	-185,5	-95,6
Øvrige finansieringsaktiviteter		-0,4	-0,3
Endring konsernkonto	17	-1 895,2	2 119,7
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-3 209,2	1 368,7

Endring i kontantbeholdning
Kontantbeholdning ved periodens begynnelse	18	232,9	110,6
Netto kontantstrøm		23,3	122,3
Kontantbeholdning ved periodens slutt	18	256,3	232,9

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter,

bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 169




	Årsrapport 2025

Noteoversikt


Note 1	Selskapsinformasjon

Note 2	Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og avvik IFRS

Note 3	Driftsinntekter

Note 4	Lønnskostnader og antall ansatte

Note 5	Pensjon

Note 6	Andre driftskostnader

Note 7	Tilknyttede selskap

Note 8	Immaterielle eiendeler

Note 9	Varige driftsmidler

Note 10	Leieavtaler

Note 11	Finansposter

Note 12	Skatt

Note 13	Andre inntekter og kostnader

Note 14	Egenkapital

Note 15	Finansielle instrumenter

Note 16	Datterselskap

Note 17	Nærstående parter

Note 18	Bankinnskudd

Note 19	Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Note 20	Rentebærende gjeld

Note 21	Hendelser etter balansedagen

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 170




	Årsrapport 2025

Note 1 Selskapsinformasjon

Polaris Media ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge, og er notert på Oslo Børs med tickerkode POL. Selskapets

hovedkontor er lokalisert i Ferjemannsveien 10, Trondheim. Årsregnskapet ble godkjent av styret 8. april 2026 og vil bli

fremlagt for generalforsamlingen for vedtak den 11. mai 2026.

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og Forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 7.

februar 2022. Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og

presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Unntak fra måling og innregning

etter full IFRS er forklart i Note 2 Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og avvik fra IFRS.

Regnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter:

1. Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og over andre inntekter og kostnader og finansielle

instrumenter til amortisert kost.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Eiendeler klassifiseres som omløpsmiddel når selskapet forventer å realisere eiendelen, eller har til hensikt å selge eller

forbruke den i selskapets ordinære driftssyklus. Videre er eiendeler som primært holdes for omsetning eller som forventes

realisert innen tolv måneder etter rapporteringsperioden også å anse som omløpsmidler. Tilsvarende gjelder også eiendeler i

form av kontanter eller kontantekvivalenter, med mindre disse er underlagt begrensninger som gjør at den ikke kan veksles

eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden. Alle andre eiendeler

klassifiseres som anleggsmidler.

Forpliktelser klassifiseres som kortsiktig når de forventes å bli gjort opp i selskapets ordinære driftssyklus, når de primært

holdes for omsetning, eller dersom forpliktelsen forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden, eller

foretaket ikke har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden.

Eventuelle vilkår for forpliktelsen, som etter motpartens valg kan føre til at den gjøres opp ved utstedelse av

egenkapitalinstrumenter, påvirker ikke forpliktelsens klassifisering. Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på

etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være

forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt

beløp på etableringstidspunktet.

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes

til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta,

omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig

verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet. Valutakursendringer resultatføres

løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.

Estimater og forutsetninger

Ledelsen bruker estimater og forutsetninger som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader samt usikre eiendeler og

forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet.

Dette gjelder særlig vurderinger knyttet til oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at

estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende, og er basert på beste skjønn og

historisk erfaring. Endringer i regnskapsmessige estimater, regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis

endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 171




	Årsrapport 2025

Note 2 Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og avvik fra IFRS

Endring i regnskapsprinsipper:

Ingen endringer i regnskapsprinsipp fra 2024 til 2025.

Avvik fra IFRS:

IAS 10 nr. 12 og 13, IAS 18 nr. 30 og IFRIC 17 nr. 10 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvar med

regnskapslovens bestemmelser.

Note 3 Driftsinntekter

Polaris Media ASA er konsernets morselskap og leverer regnskapstjenester og andre tjenester til sine datterselskap.

Selskapets inntekter består i all hovedsak av regnskapshonorar for tjenester levert til datterselskaper. Inntekter innregnes i

takt med leveransen av tjenestene, og måles til det beløp selskapet forventer å motta som vederlag fra kunden (ekskl.

eventuell mva.).


Driftsinntekter	2025	2024
Andre driftsinntekter	27,5	25,1
Sum driftsinntekter	27,5	25,1

Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte og godtgjørelse til ledende ansatte


Lønnskostnader	Noter	2025	2024
Lønninger		63,9	40,2
Arbeidsgiveravgift		10,1	6,0
Utleie ansatte		-32,0	-1,2
Pensjonskostnader	5	3,9	1,4
Andre ytelser		5,4	4,0
Sum		51,2	50,5

Gjennomsnittlig antall årsverk		55	31

Ytelser til ledende ansatte (lønn i hele 1000)


2025	Antall aksjer1)	Årslønn2)	Prestasjons- basert lønn3)	Pensjon4)	Annen godtgjørelse 5)	Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	157 593	4 053	216	205	716	5 190
CFO Jørgen Aune	1 080	2 834	334	335	251	3 754


2024	Antall aksjer1)	Årslønn	Prestasjons- basert lønn	Pensjon	Annen godtgjørelse	Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	157 352	3 913	1 463	210	586	6 171
CFO Jørgen Aune	839	2 556	708	304	239	3 807

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12

2) Vedkommendes mottatte fastlønn i henhold til sammenstillingsoppgave for regnskapsåret, i tillegg til opptjente feriepenger av fastlønn i

samme år.

3) Bonus/prestasjonsbasert lønn (PBL) opptjent i regnskapsåret. Utbetaling skjer påfølgende år, og er for regnskapsåret 2025 gjennomført i

1. kvartal 2026. Se "Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2025" på www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

4) Årets innbetalinger til vedkommendes innskuddsbaserte pensjonsordning, pluss årets opptjente rettigheter i eventuelle ytelsesbaserte

pensjonsordninger.

5) Annen godtgjørelse består i hovedsak av fordel av firmabil, faste tillegg for bil, innberettet fordel av forsikringsordninger og øvrige

naturalytelser.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 172




	Årsrapport 2025

For beskrivelse av kompensasjonsordningene for ledende ansatte, se retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer

tilgjengelig på www.polarismedia.no.

Styrehonorar


				2025			2024
		Ansatt- rep.	Antall aksjer1)	Styre- honorar	Komité- honorar	Sum	Styre- honorar	Komité- honorar	Sum

Styre
Trond Berger	Leder		2 017	545	31	576	487	15	502
Stefan Persson2)	Nestleder (fra mai 2025)		6 000	320	69	389	260	66	326
Stig Eide Sivertsen2,3,4)	Medlem		7 143	293	146	439	260	138	398
Bente Sollid2,5)	Medlem		1 853	293	23	316	260	7	267
Thale S. Kuvås Solberg	Medlem			293	69	362	260	34	294
Gard Steiro	Medlem (fra mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar6)
Anette Björkman2)	Medlem (fra mai 2025)		1 000	160	-	160	-	-	-
Lajla Ellingsen	Medlem	Ja	507	293	31	324	260	15	275
Steinar Vindsland	Medlem	Ja	807	293	-	293	260	-	260
Monica V. Giske	Medlem (fra mai 2024)	Ja		293	-	293	133	-	133
Ingeborg Volan	Vara			19	-	19	29	-	29
Kristian Holm Lamo7)	Vara (fra mai 2024)	Ja	872	19	-	19	-	-	-
Elisabeth Bergquist7)	Vara (fra mai 2024)	Ja		19	-	19	-	-	-
Eirik Meling7)	Vara (fra mai 2024)	Ja	241	19	-	19	-	-	-
Fratrådte medlemmer
Knut Ivar Solnes	Medlem (til mai 2024)			Mottok ikke personlig honorar6)
Christer Pedersen	Medlem (til mai 2024)	Ja		-	-	-	127	-	127
Espen Rasmussen	Vara (til mai 2024)	Ja		-	-	-	18	-	18
Anita Pedersen	Vara (til mai 2024)	Ja		-	-	-	18	-	18
Guri Svarva	Vara (til mai 2024)	Ja		-	-	-	18	-	18
Valgkomite
Gunnar Bovim8)	Leder			-	56	56	-	101	101
Arild Nysæther	Medlem			-	46	46	-	44	44
Sture Bergman	Medlem (til mai 2025)			-	23	23	-	44	44
Stine Halla	Medlem			Mottok ikke personlig honorar6)
Victoria Svanberg	Medlem (fra mai 2025/ nestleder styre til mai 2025)			156	47	203	305	15	320

1) Aksjebeholdning i Polaris Media ASA per 31.12.25 for nåværende styremedlemmer

2) Aksjene er eid gjennom heleid investeringsselskap

3) Mottok i 2024 i tillegg NOK 100 000 for merarbeid ut over styrearbeidet i forbindelse med salget av konsernets aksjer i FINN.no AS til

Schibsted ASA

4) Beløp oppgitt i henhold til vedtatt honorar. Det ble i 2025 utbetalt kr 80 000 for mye i honorar grunnet en feilutbetaling. Beløpet ble etter

avtale med Eide Sivertsen trukket fra honorar utbetalt i første kvartal i 2026.

5) Beløp oppgitt i henhold til vedtatt honorar. Det ble i 2025 utbetalt kr 80 000 for lite i honorar grunnet en feilutbetaling. Beløpet ble etter

avtale med Sollid utbetalt i første kvartal i 2026.

6) For medlemmer av styre og komiteer som ikke mottar personlig honorar mottar Polaris Media ASA faktura fra vedkommendes

arbeidsgiver.

7) For varamedlemmer avregnes og utbetales honorar i påfølgende regnskapsår.

8) Mottok i 2024 en tilleggsgodtgjørelse på NOK 46 300 etter vedtak på ordinær generalforsamling i Polaris Media ASA 7. mai 2024. Se

protokoll på www.polarismedia.no for nærmere informasjon.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 173




	Årsrapport 2025

Note 5 Pensjon

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger

tilfredsstiller kravene i denne lov. Pensjonspremie til innskuddsbasert pensjonsordning kostnadsføres når den påløper.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Selskapet har avviklet ytelsesbaserte pensjonsordninger for ansatte født etter 1953 med virkning fra 31.12.2014.

Pensjonsforpliktelsen for gjenværende ytelsesbaserte pensjonsordning blir beregnet årlig av en uavhengig aktuar som

beregner nåverdien av påløpte ytelser i henhold til påløpte ytelsers metode. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen beregnes

ved å diskontere estimerte, fremtidige utbetalinger med rentesatsen til foretaksobligasjoner med høy kvalitet, som er utstedt

i samme valuta som pensjonen utbetales i, og som har tilnærmet likt forfall som den tilhørende pensjonsforpliktelsen.

Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og

uføreutviklingen, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Finans Norge (FNO). For uføreutviklingen er det benyttet

KU som for tidligere beregninger.

Balanseført netto pensjonsforpliktelse utgjør summen av påløpt pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi av eventuelle

tilknyttede pensjonsmidler.

Estimatendringer, som består av aktuarielle gevinster og tap, samt avkastning på pensjonsmidlene utover resultatført

avkastning, innregnes i oppstilling av andre inntekter og kostnader (totalresultat). Aktuarielle gevinster og tap blir ikke

reklassifisert over resultatet i en senere periode.

Pensjonskostnad bokføres som lønn- og personalkostnader i resultatregnskapet. Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør

av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes som «annen driftsinntekt» eller «annen driftskostnad» i resultatregnskapet på

det tidspunktet avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon

av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig

del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

Pensjonsforutsetninger er fastsatt med utgangspunkt i NRS' oppdaterte veiledning for pensjonsforutsetninger per 30.

september 2025.


	2025	2024
Diskonteringsrente	4,00%	3,30%
Lønnsregulering	4,00%	3,50%
Pensjonsregulering	3,50%	3,25%
Pensjonsreg. opptj folketrygden	3,75%	3,25%


Årets pensjonskostnad er sammensatt slik:	2025	2024
Årets pensjonsopptjening	-	-
Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	-2,7	-2,8
Rentekostnad (inntekt) av netto pensjonsforpliktelse	1,3	1,4
Administrasjonskostnader	-	-
Periodisert arbeidsgiveravgift	-0,2	-0,2
Pensjonskostnad ytelsespensjon	-1,5	-1,6
Pensjonskostnad innskuddbasert pensjonsplan	5,9	3,2
Medlemsinnskudd fra ansatte	-1,2	-0,7
Andre pensjonskostnader	0,7	0,5
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultat	3,9	1,4

Aktuarmessige gevinster og tap innregnet direkte i egenkapitalen	3,6	-0,2

Antall aktive personer i ytelsesbasert ordning i året	1	1
Antall pensjonister i ytelsesbasert ordning i året	-	-

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 174




	Årsrapport 2025


Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: 2025
	Usikret	Sum	Usikret	Sum
Årets endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01	42,9	42,9	44,3	44,3
Servicekostnader	-	-	-	-
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	1,3	1,3	1,4	1,4
Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	-2,7	-2,7	-2,8	-2,8
Aktuarmessige gevinster og tap	-3,1	-3,1	-	-
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12	38,5	38,5	42,9	42,9

Årets endringer i brutto pensjonsmidler:
Brutto pensjonsmidler 01.01	-	-	0,1
Innskuddsfond	0,2	0,2	-0,1	-0,1
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12	0,2	0,2	-	-0,1

Netto pensjonsforpliktelse/midler (-)	38,2	38,2	42,9	42,9
Arbeidsgiveravgift	5,4	5,4	6,0	6,0
Avsetning pensjonskostnader relatert til omstilling	0,4	0,4	0,5	0,5
Avsatte midler til dekning av ufonderte ordninger	0,2	0,2	-	-
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12	44,2	44,2	49,5	49,5

Pensjonsmidler i balansen		0,2		-
Pensjonsforpliktelser i balansen		44,4		49,5
Netto pensjonsforplikelser i balansen		44,2		49,5

Note 6 Andre driftskostnader


Andre driftskostnader	2025	2024
Fellesprosjekter konsern	27,2	30,4
Regnskap, revisjon og konsulenttjenester	20,7	15,7
IT-kostnader	11,2	8,9
Reise- og transportkostnader	3,1	1,9
Møte- og kurskostnader	2,3	1,4
Driftsutgifter lokaler	1,1	0,9
Andre kostnader	4,5	5,5
SUM	70,1	64,6


Godtgjørelse til revisor (Ernst & Young AS) består av:	2025	2024
Lovpålagt revisjon	1,3	2,1
Attestasjon av bærekraftsrapport	2,8	0,6
Andre attestasjonstjenester	-	0,3
Andre tjenester	0,1	0,2
Sum godtgjørelse	4,3	3,2

Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 175




	Årsrapport 2025

Note 7 Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskaper er enheter hvor selskapet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over den finansielle og

operasjonelle styringen. Regnskapet inkluderer selskapets andel av resultater fra tilknyttede selskap etter

egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og til slik innflytelse opphører. Eventuell goodwill inngår

i investeringsbeløpet og vurderes for nedskriving som en del av investeringen. Resultatet fra tilknyttede selskaper inkluderer

avskrivinger, amortiseringer og eventuelle nedskrivinger av merverdier, og innregnes i resultatregnskapet på egen linje.

Mottatt utbytte anses som tilbakebetaling av kapital og føres mot den balanseførte verdien. Regnskapet vil for enkelte

tilknyttede selskap ikke være tilgjengelig når selskapet offentliggjør sin rapportering. I slike tilfeller estimeres resultatandelen

basert på den informasjonen som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet.

Resultat fra tilknyttede selskaper presenteres under drift som resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden og

balanseverdiene presenteres som investering i datter og tilknyttet selskap under finansielle anleggsmidler. Utbytte fra

selskaper etter egenkapitalmetoden presenteres under kontantstrømmer fra drift.

Tilknyttede selskap består per 31. desember 2025 av eierpostene i Helthjem Netthandel AS (34%), Trønder-Avisa AS (35%) og

Folkeinvest AS (27 %).


2025	Folkeinvest AS	Helthjem Netthandel AS	Trønder-Avisa AS	Sum
Beregning av årets resultatandel
Andel årets resultat	-2,3	-8,7	3,6	-7,4
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	-	-	0,5	0,5
Årets resultatandel 1)	-2,3	-8,6	4,1	-6,8

Beregning av balanseført verdi
Balanseført verdi 1.1	-	16,3	43,9	60,2
Tilgang i perioden	1,7	5,1	-	6,8
Reklassifisering fra andre aksjer, se note 15	6,8	-		6,8
Årets resultatandel	-2,3	-8,6	4,1	-6,8
Utvidet resultat (OCI)	-	-0,3	-	-0,3
Utbytte	-		-1,8	-1,8
Balanseført verdi 31.12	6,2	12,5	46,2	65,0

1) Investeringen i Folkeinvest AS er reklassifisert fra andre aksjer til tilknyttet selskap per 1. januar 2025 etter økning av eierandel.

Resultatandel Folkeinvest AS regnskapsføres som annen finanskostnad.


2024	Good Game AS	Helthjem Netthandel AS	Trønder-Avisa AS	Sum
Beregning av årets resultatandel
Andel årets resultat	-2,6	0,8	3,6	1,8
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler		-0,5	0,2	-0,3
Årets resultatandel	-2,6	0,3	3,8	1,5

Beregning av balanseført verdi
Balanseført verdi 1.1	7,0	9,2	41,1	57,4
Tilgang i perioden		6,8	-	6,8
Avgang/reklassifisering til andre aksjer 1)	-4,4	-		-4,4
Årets resultatandel	-2,6	0,3	3,8	1,5
Utbytte			-1,1	-1,1
Balanseført verdi 31.12	-	16,3	43,9	60,2

1) Eierandelen i Good Game AS ble redusert fra 22% til 19,5% etter emisjon og defineres derfor som investering i aksjer og andeler per 31.

desember 2024.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 176




	Årsrapport 2025

Note 8 Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat måles ved førstegangs innregning til anskaffelseskost. Utgifter til forskning og

utvikling innregnes i balansen i den grad de underliggende økonomiske forhold er identifiserbare og kontrolleres av foretaket

slik at de representerer sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler.

Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på

vesentlig verdifall.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke, men testes for nedskrivning dersom det er indikasjoner på

verdifall. For immaterielle eiendeler med ubestemt levetid gjøres det en årlig vurdering med hensyn til om antakelsen om

ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke behandles endringen til bestemt levetid prospektivt.

Gevinst eller tap ved avgang av immaterielle eiendeler beregnes som differansen mellom netto salgsinntekt og balanseført

verdi. Gevinst inntektsføres under «annen driftsinntekt» og tap under «annen driftskostnad».


2025	Programvare	Utviklingskostnader	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	21,8	27,8	49,7
Tilgang i året	8,8	1,9	10,8
Konsernintern overføring	1,8	35,8	37,6
Reklassifisering	7,3	-	7,3
Anskaffelseskost per 31.12	39,8	65,5	105,3

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	20,9	16,0	36,9
Årets avskrivninger	1,0	4,5	5,5
Konsernintern overføring	1,7	16,5	18,2
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	23,6	37,0	60,6
Balanseført beløp per 31.12	16,2	28,5	44,7

Økonomisk levetid	3-5 år	3-5 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

2024	Programvare	Utviklingskostnader	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	21,7	27,7	49,4
Tilgang i året	0,1	0,1	0,2
Reklassifisering	-	-	-
Anskaffelseskost per 31.12	21,8	27,8	49,7

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	19,7	10,8	30,5
Årets avskrivninger	1,2	5,2	6,4
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	20,9	16,0	36,9
Balanseført beløp per 31.12	0,9	11,9	12,8

Økonomisk levetid	3-5 år	3-5 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 177




	Årsrapport 2025

Note 9 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Dersom gjenvinnbart beløp

av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det

høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil

generere.

Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr som er beregnet for produksjon, levering av varer eller administrative

formål, og som har varig levetid. Driftsmidlene måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ved

salg eller avhendelse blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap (gevinst) resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette

anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres

som driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning og endringer i estimat på

utrangeringsverdi er regnskapsført som en estimatendring. Vesentlige driftsmidler som består av betydelige komponenter

med ulik levetid er dekomponert med ulik avskrivningstid for de ulike komponentene.

Varige driftsmidler testes for nedskrivning dersom det foreligger indikasjoner på verdifall.


2025	Personbiler, inventar og prod.maskiner	Kontormaskiner og leietilpasning	Anlegg under utførelse	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	4,9	3,2	7,3	15,4
Tilgang i året	2,1	0,2	0,6	3,0
Konsernintern overføring		4,8	1,2	6,1
Avgang i året	-1,0	-	-	-1,0
Reklassifisering	-	0,4	-7,6	-7,3
Anskaffelseskost per 31.12	6,1	8,6	1,5	16,2

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	3,2	3,2	-	6,4
Årets avskrivninger	0,7	-	-	0,7
Konsernintern overføring		4,8		4,8
Avgang i året	-1,0	-	-	-1,0
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	2,9	8,0	-	11,0

Balanseført per 31.12	3,2	0,6	1,5	5,3

Økonomisk levetid	4-15 år	5-10 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 178




	Årsrapport 2025



2024	Personbiler, inventar og prod.maskiner	Kontormaskiner og leietilpasning	Anlegg under utførelse	Sum
Anskaffelseskost per 1.1	4,9	2,8	0,8	8,5
Tilgang i året	0,4	-	6,7	7,0
Reklassifisering	-0,3	0,4	-0,2	-
Anskaffelseskost per 31.12	4,9	3,2	7,3	15,4

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1	3,2	2,7	-	5,9
Årets avskrivninger	0,5	-	-	0,5
Reklassifisering	-0,4	0,4	-	-
Akk. av- og nedskrivninger per 31.12	3,2	3,2	-	6,4
Balanseført per 31.12	1,7	-	7,3	9,0

Økonomisk levetid	4-15 år	5-10 år
Avskrivningsplan	Lineær	Lineær

Note 10 Leieavtaler

Bruksretteiendel

Polaris Media har i hovedsak leieavtaler knyttet til lokaler, med en gjenværende levetid på seks år. Selskapets

bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:


2025	Bygg og anlegg	Sum
2025	Bygg og anlegg	Sum

Anskaffelseskost per 1.1	23,0	23,0
KPI-justering eksisterende avtaler	0,3	0,3
Konsernintern overføring	2,2	2,2
Anskaffelseskost per 31.12	25,5	25,5

Akkumulerte av- og nedskrivninger per 1.1	11,8	11,8
Periodens avskrivninger	2,2	2,2
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	14,0	14,0

Bokført verdi 31.12	11,4	11,4

2024	Bygg og anlegg	Sum

Anskaffelseskost per 1.1	18,7	18,7
KPI-justering eksisterende avtaler	4,2	4,2
Anskaffelseskost per 31.12	23,0	23,0

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger per 1.1	9,7	9,7
Periodens avskrivninger	2,1	2,1
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	11,8	11,8

Bokført verdi 31.12	11,1	11,1

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 179




	Årsrapport 2025

Leieforpliktelser


Endringer i leieforpliktelser	2025	2024
Totale leieforpliktelser per 1.1	12,2	10,0
Nye leieforpliktelser innregnet i perioden	2,2	-
KPI-justering eksisterende avtaler	0,3	4,2
Leiebetalinger	-2,6	-2,6
Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelsen	0,4	0,5
Totale leieforpliktelser 31.12	12,5	12,2

Kortsiktig leieforpliktelse	2,8	2,5
Langsiktig leieforpliktelse	9,7	9,7
Totale leieforpliktelser	12,5	12,2

Fremtidig diskontert kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene følger av tabellen under:


Diskonterte leieforpliktelser og fortall av betalinger	2025	2024
Mindre enn 1 år	2,5	1,9
1-2 år	2,6	2,3
2-3 år	2,7	2,4
3-4 år	2,8	2,5
4-5 år	0,8	2,6
Mer enn 5 år	1,2	0,6
Totale diskonterte leieforpliktelser 31.12	12,5	12,2

Fremtidig udiskontert kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene følger av tabellen under:


Udiskonterte leieforpliktelser og fortall av betalinger	2025	2024
Mindre enn 1 år	3,0	2,6
1-2 år	3,0	2,6
2-3 år	3,0	2,6
3-4 år	3,0	2,6
4-5 år	0,9	2,6
Mer enn 5 år	1,8	0,6
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12	14,6	13,7

Nedenfor følger en oversikt over leiebetalinger som ikke aktiveres, men løpende kostnadsføres:


Andre leiekostnader innregnet i reultatet	2025	2024
Leie av programvare	6,2	3,6

Anvendte praktiske løsninger

Selskapet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige avtaler, dvs. at disse vil blir

kostnadsført. Selskapet har også valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie av immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m.).

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Ved beregning av leieperioden er opsjonsperioder hensyntatt, dersom det er rimelig sikkert at disse vil bli benyttet. Er den

uoppsigelige leieperioden langt frem i tid (over 3 år), og avtalen i tillegg har en mulighet for en forlengelse via en opsjon, er

kun den uoppsigelige leieperioden lagt til grunn, da det er betydelig usikkerhet knyttet til om opsjonen vil bli benyttet. En

gang i året gjøres det en gjennomgang av alle leieavtaler for å vurdere om det er nye omstendigheter som øker

sannsynligheten for at en opsjonsperiode vil bli benyttet.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 180




	Årsrapport 2025

Note 11 Finansposter


	2025	2024

Finansinntekt
Renteinntekt fra foretak i samme konsern	60,2	58,0
Annen renteinntekt	34,8	17,0
Inntekt på investering i datterselskaper 1)	166,2	3 032,4
Annen finansinntekt 2)	15,4	68,7
Sum finansinntekt	276,6	3 176,2

Finanskostnader
Renter lån	2,7	20,0
Rentekostnad fra foretak i samme konsern	181,9	147,7
Annen rentekostnad	0,8	3,4
Nedskrivning av aksjer i datterselskap 3)	38,4	-
Resultatandel tilknyttet selskap 4)	2,3	-
Annen finanskostnad	0,5	0,3
Sum finanskostnader	226,6	171,4

Netto finansposter	50,0	3 004,8

1) Inntekt på investering i datterselskaper består av konsernbidrag og utbytte.

2) Annen finansinntekt består i 2025 av utbytte fra Vend Marketplaces ASA og Mentor Media AS, i 2024 var utbytte i sin helhet fra Vend

Marketplaces ASA.

3) Nedskrivning av aksjer i datterselskap i 2025 gjelder aksjene i Polaris Trykk AS, se Note 16 Datterselskap.

4) Resultatandel Folkeinvest AS, se Note 7 Tilknyttede selskaper

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 181




	Årsrapport 2025

Note 12 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle midlertidige

forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av

gjeldende skattesats av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt

skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det

er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Basert på budsjetter og prognoser forventes det positiv skattemessig inntjening

som forsvarer bokført verdi av utsatt skattefordel knyttet til framførbart underskudd.


Skattekostnaden består av følgende poster:	2025	2024

Endring utsatt skatt	-20,8	-10,6
Årets totale skattekostnad	-20,8	-10,6

Avstemming av skattekostnad

Ordinært resultat før skattekostnad	-56,7	2 907,3
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 22%	-12,5	639,6

Skatteeffekt av følgende poster:
Ikke fradragsberettigede kostnader	8,8	1,1
Ikke skattepliktige inntekter 1)	-5,4	-15,2
Resultatandeler tilknyttede selskap og konsernbidrag/utbytte fra datter	-11,6	-636,0
Skattekostnad på ordinært resultat	-20,8	-10,6

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller

Fordel
Omløpsmidler	0,2	-
Anleggsmidler	0,3	-
Pensjonsforpliktelse	2,2	3,4
Avsetninger	-	0,9
Balanseførte leieavtaler	0,2	0,2
Underskudd til framføring	56,5	35,8
Sum skatteeffekt av fordeler	59,5	40,3

Forpliktelser
Anleggsmidler	-	0,8
Sum skatteeffekt av forpliktelser	-	0,8
Netto utsatt skattefordel/(forpliktelse)	59,5	39,5

1) Ikke skattepliktige inntekter består av ikke skattepliktig del av utbytte fra datterselskaper og øvrige investeringer

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 182




	Årsrapport 2025

Note 13 Andre inntekter og kostnader

Regnskapsprinsipp

Polaris Media ASA har finansielle eiendeler som er vurdert til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9.

Dette er verdier som ved en realisasjon ikke vil bli reklassifisert til resultatet.

En oversikt over disse eiendelene og hvilken virkning de har hatt i årsregnskapet fremgår nedenfor.


Verdiendring over andre inntekter og kostnader	2025	2024
Vend Marketplaces ASA	-230,2	307,4
Andre verdiendringer 1)	-3,8	-27,9
Sum	-234,0	279,5

1) Andre verdiendringer består av verdivurdering til virkelig verdi av plassering i langsiktige aksjer. I 2025 ble Skagerrak Technologies AS

nedskrevet med MNOK 2,6 og Kobler AS med MNOK 1,2. Investeringene i Elekt AS, Folkeinvest AS og 24 SevenSocial AS ble nedjustert

med henholdsvis MNOK 14,5, MNOK 13,2 og MNOK 0,1 i 2024.

Note 14 Egenkapital


	Aksjekapital	Egne aksjer	Overkurs	Annen Egenkapital	Sum
Egenkapital 1.1	49,0	-	176,7	2 096,5	2 322,2
Årsresultat	-	-	-	-36,0	-36,0
Utvidet resultat (OCI)	-	-	-	-231,5	-231,5
Avsatt utbytte	-	-	-	-161,7	-161,7
Kjøp av egne aksjer	-	-0,2	-	-16,8	-17,0
Salg av egne aksjer	-	0,1	-	5,4	5,4
Utbytte til egne aksjer	-	-	-	2,5	2,5
Egenkapital 31.12	49,0	-0,1	176,7	1 658,4	1 884,0

Note 15 Finansielle instrumenter

Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse

eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.

Finansielle eiendeler

Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de kontraktmessige

kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell selskapet legger til grunn i styringen av sine finansielle

eiendeler.

Selskapet klassifiserer sine finansielle eiendeler i to kategorier:

▪ Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

▪ Egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI)

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Selskapet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:

▪ Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktfestede kontantstrømmer, og

▪ Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av

rente og hovedstol på gitte datoer.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 183




	Årsrapport 2025

Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er

gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet.

Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer, andre fordringer og bankinnskudd. På grunn

av kort løpetid på kundefordringer og andre fordringer vil fordringene i praksis oppføres til pålydende med fradrag for

forventet tap.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Selskapet kan velge å utpeke egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

så fremt de ikke holdes for handelsformål. Klassifiseringen bestemmes på instrument-for-instrument basis.

Selskapet har utpekt ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer i denne kategorien.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som

sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til

virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader.

Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes-metode.

Derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendring i resultatet.


2025	Verdsettelses- nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum
Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	1, 3	938,0		938,0
Andre langsiktige fordringer			24,1	24,1
Andre fordringer på selskap i samme konsern			166,2	166,2
Kundefordringer inkl. konserninterne			18,3	18,3
Andre fordringer			18,6	18,6
Bankinnskudd, kontanter og lignende			256,3	256,3
Sum finansielle eiendeler		938,0	483,5	1 421,5
Finansiell gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld			18,4	18,4
Langsiktig leieforpliktelse			9,7	9,7
Andre langsiktige forpliktelser			2,7	2,7
Kortsiktig rentebærende gjeld			19,6	19,6
Kortsiktig leieforpliktelse			2,8	2,8
Leverandørgjeld inkl. konsernintern			89,7	89,7
Avsatt utbytte			161,7	161,7
Annen kortsiktig gjeld			32,8	32,8
Konsernkontoordning			1 052,3	1 052,3
Sum finansiell gjeld		-	1 389,7	1 389,7

Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)				901,1
Nivå 2 (Andre teknikker hvor all input har signifikant effekt på virkelig verdi er observerbar, direkte eller indirekte)				0,0
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)				36,8

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 184




	Årsrapport 2025


2024	Verdsettelses- nivå	Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet	Finansielle instrumenter målt til amortisert kost	Sum
Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	1, 3	1 677,8		1 677,8
Andre langsiktige fordringer			24,1	24,1
Andre fordringer på selskap i samme konsern			3 032,4	3 032,4
Kundefordringer inkl. konserninterne			4,7	4,7
Andre fordringer			14,3	14,3
Bankinnskudd, kontanter og lignende			232,9	232,9
Sum finansielle eiendeler		1 677,8	3 308,5	4 986,2

Finansiell gjeld
Langsiktig rentebærende gjeld			38,0	38,0
Langsiktig leieforpliktelse			9,7	9,7
Andre langsiktige forpliktelser			2,7	2,7
Kortsiktig rentebærende gjeld			19,6	19,6
Kortsiktig leieforpliktelse			2,5	2,5
Leverandørgjeld inkl. konserninterne			41,9	41,9
Avsatt utbytte			1 097,3	1 097,3
Annen kortsiktig gjeld			27,7	27,7
Konsernkontoordning			2 947,5	2 947,5
Sum finansiell gjeld		-	4 186,7	4 186,7

Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)				1 631,4
Nivå 2 (Andre teknikker hvor all input har signifikant effekt på virkelig verdi er observerbar, direkte eller indirekte)
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)				46,4


Andre langsiktige fordringer består av:	2025	2024
Lån gitt til HeltHjem Netthandel	23,8	23,8
Øvrige poster	0,3	0,3
Sum langsiktige fordringer	24,1	24,1

Andre langsiktige forpliktelser består av:	2025	2024
Salgsopsjon ikke-kontrollerende eierinteresser i Polaris Media Sør	2,7	2,7
Sum langsiktige forpliktelser	2,7	2,7

Andre langsiktige forpliktelser består av salgsopsjoner som minoritetsaksjonærer i Polaris Media Sør har mot Polaris Media

ASA.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 185




	Årsrapport 2025


Oversikt over aksjer og andeler	Note	2025	2024

Vend Marketplaces ASA		901,1	1 631,4
Mentor Medier AS		27,4	27,4
Folkeinvest AS		-	6,8
Elekt AS		3,7	3,9
Good Game AS		-	4,4
Kobler AS		3,0	3,0
Skagerrak Technologies AS		1,8	-
24SevenSocial AS		-	0,8
Lokalappen AS		0,8	-
Øvrige		0,2	0,2
Sum aksjer og andeler		938,0	1 677,8

Balanseført verdi 1.1		1 677,8	67,6
Tilgang 1)		1,8	2 326,2
Avgang 2)		-500,8	-1 000,0
Reklassifisering til/fra TS	7	-6,8	4,4
Verdiendring over totalresultat (OCI)	13	-234,0	279,5
Balanseført verdi 31.12		938,0	1 677,8

1) Tilgangen i 2025 består av aksjer i Elekt AS og Lokalappen AS. Tilgangen i 2024 er knyttet til kjøp av 8 030 279 aksjer i Vend Marketplaces

ASA (Shibsted Marketplaces) fra datterselskapene Adresseavisen AS og Polaris Media Nord-Norge AS for MNOK 2 324, i tillegg til en

emisjon i Folkeinvest på MNOK 2,3.

2) Avgang 2025 vedrører salg av aksjer i Vend Marketplaces ASA MNOK 500,0 og 24SevenSocial MNOK 0,8. Avgang 2024 vedrører salg av

aksjer i Vend Marketplaces ASA (Schibsted Marketplaces).

Note 16 Datterselskaper

Datterselskap

Eierandeler i selskaper der selskapet alene har bestemmende innflytelse anses som datterselskaper. Et foretak anses normalt

å være kontrollert av selskapet dersom selskapet:

1. har makt over foretaket

2. er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket

3. har mulighet til å bruke sin makt over foretaket, til å påvirke sin avkastning.

Datterselskapene er vurdert etter kostmetoden. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre

nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning ved objektive indikasjoner på verdifall. Nedskrivningen reverseres

når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført i selskapsregnskapet samme år som det er avsatt

i givers regnskap. Det er gjennomført en påfølgende nedskrivningsvurdering for investeringen.

Tabellen nedenfor viser datterselskapene i Polaris Media ASA. Under det enkelte datterselskap ligger det

datterdatterselskaper. Se Note 3 Datterselskap i konsernregnskapet for fullstendig oversikt over datterselskapene i

selskapene.

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 186




	Årsrapport 2025


Datterselskap	Forretnings- kontor	Eierandel 31.12	Egenkapital 31.12	Resultat etter skatt	Bokført verdi pr 31.12
Polaris Media Midt-Norge AS	Trondheim	100%	156,2	136,6	150,1
Polaris Media Nord-Norge AS	Tromsø	100%	109,7	10,7	78,5
Polaris Trykk AS	Heimdal	100%	136,6	5,0	94,6
Polaris Media Nordvestlandet AS	Ulsteinvik	100%	204,9	40,9	317,5
Polaris Regnskap AS	Trondheim	100%	0,1	-	0,1
Polaris Media Sør AS	Arendal	87,5%	282,4	56,2	396,4
Polaris Media Vest AS	Stord	100%	9,9	8,9	9,6
Polaris Media Øst AS	Ål	100%	2,4	-0,1	0,1
PNV Media AB	Göteborg		-	-0,1	-
Stampen Media AB	Göteborg	100%	153,5	-35,8	663,8
Sum eiendeler i datterselskap					1 710,5

Aksjene i Polaris Trykk er nedskrevet med MNOK 38,4 i 2025. Stampen Media AB eies f.o.m. september 2025 direkte av

Polaris Media ASA og aksjene i PNV Media AB er solgt for å avvikles i desember 2025.

Note 17 Nærstående parter

Som nærstående part betraktes datterselskap (inkl. datterdatter), tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet. For

oversikt over datterselskap, se Note 16 Datterselskap, og tilknyttede selskap, se Note 7 Tilknyttede selskap.

Transaksjoner mellom selskapene i konsernet består av ordinært kjøp og salg av varer og tjenester som leveres mellom

selskapene. Disse er en naturlig del av den daglige driften. Polaris Media ASA er i tillegg deltaker i konsernkontoordning, og

transaksjoner mellom selskapene vil følgelig også bestå av rentekostnader og -inntekter. Alle avtaler og transaksjoner er

inngått på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand. I tillegg inngår mellomværende knyttet til konsernbidrag i

fordring/gjeld i tabellen nedenfor.


Salg til nærstående		2025	2024
Øvrige inntekter konsern	Datterselskaper	11,7	8,4
Øvrige inntekter konsern	Felleskontrollerte selskaper	0,1	0,1
Øvrige inntekter konsern	Tilknyttede selskaper	0,1	0,0
Viderefakturerte lønnskostnader	Datterselskaper	34,7	3,6
Renteinntekter	Datterselskaper	60,2	58,0
Sum		106,8	70,2

Kjøp fra nærstående		2025	2024
Lønn og personalkostnader	Datterselskaper	3,5	2,4
Konserninterne øvrige kostnader	Datterselskaper	19,6	27,8
Rentekostnader	Datterselskaper	181,9	147,7
Sum		205,0	177,9

Mellomværende med nærstående parter:

Fordringer på nærstående		2025	2024
Langsiktige fordringer	Tilknyttede selskaper	23,8	23,8
Andre kortsiktige fordringer	Datterselskaper	166,2	3 032,4
Kundefordringer	Datterselskaper	17,8	0,1
Sum		207,8	3 056,3
Gjeld til nærstående		2025	2024
Annen kortsiktig gjeld	Datterselskaper	-	6,5
Gjeld konsernkontoordning	Datterselskaper	1 052,3	2 947,5
Leverandørgjeld	Datterselskaper	18,3	7,3
Sum		1 070,6	2 961,3

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 187




	Årsrapport 2025

Note 18 Bankinnskudd


	2025	2024
Bundne midler	42,3	34,0
Innskudd konsernkonto	214,0	198,9
Sum bankinnskudd, kontanter o.l.	256,3	232,9

Polaris Media ASA er deltaker i en konsernkontoordning.

Konsernkontoinnehaver (Polaris Media ASA) og alle deltakere i konsernkontoordningen er solidarisk ansvarlig for

forpliktelsene (trekkrettighetene) under avtalen. Polaris Media ASA inngår i konsernets felles skattetrekksgaranti.

Note 19 Aksjekapital og aksjonærinformasjon


Aksjekapitalen består av:	Antall	Pålydende	Bokført
Ordinære aksjer	49 009 713	1	49 009 713

Eierstruktur
De største aksjonærene i selskapet per 31.12 var:
		Sum	Eierandel
Schibsted Media AS		14 431 469	29,4%
NWT Media AS		13 130 000	26,8%
Must Invest AS		7 257 142	14,8%
J.P. Morgan SE		2 545 593	5,2%
Blommenholm Industrier AS		1 900 000	3,9%
Gyldendal ASA		924 000	1,9%
Amble Investment AS		862 054	1,8%
Sofell AS		655 384	1,3%
Stiftelsen Kistefos-Museets Driftsfond		642 297	1,3%
The Bank of New York		536 736	1,1%
Øvrige		6 125 038	12,5%
Totalt antall aksjer		49 009 713	100%

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 188




	Årsrapport 2025

Note 20 Rentebærende gjeld

Polaris Media ASAs rentebærende gjeld består av følgende:


			Bokført verdi
Lån	Rentebetingelser	Forfall	31.12.2025	31.12.2024
Lån 1	3 mnd. NIBOR + 1,5%	02.10.2030	38,0	57,6
Sum rentebærende gjeld			38,0	57,6

Alle lånene er i norske kroner.

Banklån 1 - MNOK 200 lån

Kvartalsvise avdrag på MNOK 4,9 frem til innfrielse i fjerde kvartal 2027. Lånet ble 2024 nedbetalt med MNOK 60 ut over

vanlig avdragsplan.

Banklån 2 - MNOK 300 lån

Lånet ble tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

Banklån 3 - MNOK 300 finansieringsramme

Lånet ble tilbakebetalt i sin helhet i 2024.

Kortsiktig rentebærende gjeld


	Bokført verdi
Kortsiktig rentebærende gjeld består av:	31.12.2025	31.12.2024
Første års avdrag pantelån	19,6	19,6
Sum kortsiktig rentebærende gjeld	19,6	19,6

Kortsiktig rentebærende gjeld består neste års avdrag på Banklån 1.

En oversikt over konsernets langsiktige låneengasjement, avdrag og rentebetalinger fremgår av tabellen nedenfor.


	Lån		Rente
	2025	2024	2025	2024
Inngående balanse lån 1	57,6	137,1	2,7	11,8
Avdrag	-19,6	-19,6
Nedbetaling av lån		-60,0
Inngående balanse lån 2		300,0		8,2
Nedbetaling av lån		-300,0
Inngående balanse lån 3		202,1
Nedbetaling av lån		-202,1
Inngående balanse etableringsgebyr		-2,5
Amortisering		2,5
Sum rentebærende gjeld	38,0	57,5	2,7	20,0


Gjenstående tid	< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser (ikke derivater)
Langsiktig lån	19,6	18,4					38,0

| Polaris Media | Årsrapport 2025 | Selskapsregnskap | 189




	Årsrapport 2025

Lånebetingelser banklån

Polaris Media ASAs banklån har følgende lånebetingelser:

1) Konsernets bokførte egenkapitalandel skal være høyere enn 32,5%

2) Netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders normalisert rullerende EBITDA skal være maks 4.

Konsernet er ikke i brudd med lånevilkårene per 31. desember 2025. En oppstilling over konsernets utvikling og status ift.

lånevilkårene i 2025 og 2024 finnes i konsernregnskapet.

Kredittfasiliteter

Polaris Media ASA har en ubenyttet kredittfasilitet (kassekreditt) på MNOK 100. Rentebetingelser er basert på NIBOR pluss en

margin, i tillegg til en provisjon på rammen for å ha fasiliteten tilgjengelig.

Pantstillelser og garantiansvar

Som sikkerhet for banklån, samt trekk- og garantifasiliteter hos Sparebank1 SMN, er det stilt førsteprioritets pant i aksjer.

Bokført verdi av pantsatte aksjer fremgår av tabellen nedenfor.


Pantesikret gjeld	2025	2024
Langsiktig rentebærende gjeld	18,4	38,0
Neste års avdrag (klassifisert som kortsiktig gjeld)	19,6	19,6
Pantesikret gjeld per 31.12	38,0	57,6

Bokført verdi av aksjer i datterselskaper stilt som sikkerhet
Polaris Media Midt-Norge AS		150,1
Polaris Media Nord-Norge AS		78,5
Polaris Trykk AS		133,0
Polaris Media Nordvestlandet AS		317,5
Polaris Media Sør AS		396,4
Sum	-	1 075,4
Bokført verdi av andre aksjer stilt som sikkerhet
Vend Marketplaces ASA	138,0
Sum bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet	138,0	1 075,4

Garantiansvar

Selskapet har per 31. desember 2025 avgitt garanti relatert til skattetrekk på MNOK 76,4 (2024: MNOK 73,9).

Note 21 Hendelser etter balansedagen

Folkeinvest AS meldte oppbud 24. mars 2026. Polaris Media eide 27 % av selskapet. Investeringen regnskapsføres etter

egenkapitalmetoden og hadde en balanseført verdi på MNOK 6,2 pr 31.12.2025. Konkursen ble utløst av omstendigheter som

inntraff i 2026, og regnskapsmessig tap på MNOK 6,2 innregnes derfor i 2026. Polaris Media har investert totalt MNOK 24,1 i

Folkeinvest AS over eierperioden 2021-2026.

Utover dette har det etter balansedagen ikke inntruffet hendelser av vesentlig betydning for det avlagte regnskapet.