Årsrapport

2022

INNHOLDSFORTEGNELSE

Vår virksomhet

Konsernsjefens beretning 3

Hendelser 2022 5

Nøkkeltall 6

Våre selskaper 11

Konsernstyret 12

Konsernledelsen 17

Virksomhetsområdene 23

Rapport fra konserntillitsvalgt 28

Den redaksjonelle organiseringen i Polaris Media 31

Årsregnskap med tilhørende dokumenter

Årsberetning 33

Redegjørelse om foretaksstyring 51

Samfunnsansvar og bærekraft 66

Konsernregnskap 83

Årsregnskap Polaris Media ASA 155

Revisjonsberetning 184

Konsernsjefens beretning

Året som har gått, har vært nok et annerledes år.

Vi levde med koronarestriksjoner i Norge og

Sverige frem til februar, med utstrakt bruk av

hjemmekontor fra begynnelsen av året.

Heldigvis ga den nasjonale innsatsen ønsket

effekt, og vi kunne åpne samfunnet og leve mer

normalt både på jobb og i fritiden.

For meg er det viktig å reise rundt og besøke

selskapene i Polaris Media. Da kan jeg ha en

løpende dialog med flest mulig, og jeg blir godt

kjent med hverdagen deres. Jeg er glad for at

dette året har gitt meg muligheten til igjen å

komme på besøk, og jeg ser frem til å treffe så

mange som mulig av våre ansatte i 2023.

Også konsernstyret og konsernledelsen har stadig flere møter digitalt. Samtidig legger

vi enkelte møter til steder der vi har mediehus. På den måten øker vi kunnskapen om

virksomhetene. Vi får bedre forståelse for de utfordringene vi står overfor, og vi får

innsikt i alt det gode arbeidet som gjøres.

I en tid med sterk internasjonal uro og angrep på demokratiet i flere land, har våre

mediehus en særdeles viktig rolle. Vi kan bidra til å bevare og styrke Norge og Sverige

som ledende demokratier. Uavhengig og fri journalistikk er blant de viktigste

bærebjelkene i et demokrati, og våre mediehus gjør en stor og viktig innsats hver dag.

I 2022 ønsket vi Gauldalsposten, Marsteinen, Klæbuposten, Kyst og Fjord, Kulingen og

Nea Radio velkommen til den norske delen av virksomheten. Stampen Media utvidet

sin portefølje med Nya Varbergsposten, Härryda-Posten, Mark-Posten og Melleruds

Nyheter, og vi kom i gang med en ny satsing for Gøteborgsposten i Borås. Til sammen

består konsernet nå av 72 mediehus, hvorav 54 er i Norge og 18 i Sverige. I tillegg har

vi syv trykkerier og fem distribusjonsselskaper i Norge, og vi har ett

distribusjonsselskap i Sverige.

Vi har hatt en solid vekst gjennom oppkjøp de siste årene. Det har gitt oss en sterk

posisjon i Skandinavia med rundt 600.000 abonnenter i Norge og Sverige, med samlet

omsetning på ca. NOK 3,6 milliarder. Den digitale transformasjonen fortsetter med full

kraft, og Polaris Media har nå mer enn 50 prosent heldigitale abonnement.

I løpet av året har våre mediehus og medarbeidere blitt nominert til og vunnet flere

priser for deres journalistiske innsats. Jeg vil i år spesielt trekke frem at Liv-Jorunn

Håker i Sunnmørsposten ble Årets netthode i Norge. Det er en utmerkelse som henger

svært høyt.

Polaris Trykk har levert gode resultater også dette året, til tross for krevende

rammebetingelser med økte papirpriser og fallende volum. Distribusjonsvirksomheten

har hatt lavere vekst som følge av nedgang innen netthandel, men både trykk- og

distribusjonsvirksomheten har vist stor omstillingsevne. Vi har tro på at denne evnen

vil bidra til at selskapene styrker posisjonen i en krevende tid.

Vårt viktigste bidrag til et bærekraftig samfunn, er uavhengig journalistikk med lokalt

engasjement. Som oppfølging av bærekraftstrategien, har vi satt i gang prosjekter

innen mangfold og klima, og vi har innlemmet bærekraft i vår overordnede strategi.

Funnene fra klimaregnskapet vil være spesielt viktige når vi skal sette måltall for å

redusere vårt klimaavtrykk i henhold til gjeldende avtaler.

Mye tyder på at rammebetingelsene i 2023 vil bli mer krevende enn vi har vært vant til

de senere årene. Derfor må vi gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene. Samtidig

vil vi arbeide offensivt for å få fart på inntektene, ikke minst fra annonser og

abonnement, og vi vil arbeide målrettet for å styrke de redaksjonelle produktene. Det

er flere spennende initiativ både i mediehusene og innen trykk og distribusjon, og vi

ønsker å bidra til at offensive planer blir realisert.

Polaris Media er godt posisjonert for videre utvikling og vekst.

Per Axel Koch

Konsernsjef

Hendelser 2022

1. kvartal

• Göteborgs-Posten ble tildelt den prestisjetunge prisen Årets Dagstidning 2021

• Polaris Media kjøper de lokale mediehusene Gauldalsposten og Marsteinen

2. kvartal

• Polaris Media kjøper 51% av Klæbuposten

3. kvartal

• Polaris Media inngår avtale om å øke eierandelen i Polaris Media Sør til 65%

• Polaris Media kjøper Kyst og Fjord og Kulingen

• Polaris Media kjøper 67% av aksjene i Nea Radio

4. kvartal

• Stampen Media kjøper gratisavisen Melleruds Nyheter

• Stampen Media lanserer Härryda-Posten og Mark-Posten

• Sunnmørsposten blir tildelt dataskup-pris for serien «Dødsulykkene» om alle

dødsulykker på veiene i regionen mellom 2005 og 2019.

• Liv Jorunn Håker fra Sunnmørsposten ble kåret til Årets netthode av Norwegian

Online News Association (NONA)

• Adresseavisen vant den trønderske journalistprisen for sin dekning av

Helseplattformen

Nøkkeltall

Nedenfor følger en oversikt over viktige nøkkeltall fra virksomheten i 2022. For

nærmere detaljer om regnskapstall, se årsregnskapet.

Polaris Media

2022

2021

(tall i MNOK om ikke annet er angitt)

Omsetning

2 630

3 684

EBITDA

243

476

Engangseffekter

-16

EBITDA justert1

)

332

460

Resultat før skatt

186

Årets resultat

138

Ikke kontrollerende interesser

-13

Aksjonærene i morselskapet

151

EBITDA-margin

9,2 %

12,9 %

Investeringer i driftsmidler

Investeringer i finansielle eiendeler

Investeringer i virksomhet

140

282

Totalkapital

6 062

6 474

Egenkapital

3 573

3 825

Netto rentebærende gjeld

127

-178

Netto rentebærende gjeld / EBITDA *

0,5

-0,4

Likvide midler

348

681

* Basert på EBITDA korrigert for engangseffekter, leiekostnader etter IFRS 16 og

mottatte utbytter i henhold til definisjon i låneavtale med Sparebank1 SMN.

Antall mediehus

Antall trykkerier

Antall distribusjonsselskaper

Antall årsverk (unntatt avisbud)

1 767

1 729

Antall abonnenter 31.12

587 282

591 430

Unike daglige brukere nett (brutto, snitt helår)

395 714

437 559

Unike daglige brukere mobil (brutto, snitt helår)

937 187

974 580

Sidevisninger nett per måned (snitt i helår)

75,2 mill.

81,2 mill.

Sidevisninger mobil per måned (snitt i helår)

173,4 mill.

174,9 mill.

Antall aksjonærer

1 398

1 355

Antall aksjer (1000)

48 944

Resultat per aksje

0,98

3,08

Utbytte per aksje

1,50

3,00

Direkteavkastning

2,0 %

4,1 %

Aksjekurs per 31.12

56,0

95,7

Børsverdi per 31.12

2 741,1

4 683,1

EBITDA justert, viser resultat justert for engangseffekter

Polaris Media eier 54 lokale og regionale mediehus og fire felleskontrollerte eller tilknyttede mediehus. Gjennom

Stampen Media i Sverige eier konsernet 18 lokale og regionale mediehus.

Styret i Polaris Media har foreslått å utdele et ordinært utbytte på NOK 1,5 per aksje for 2022.

Økonomiske nøkkeltall

2021

2022

EBITDA-margin

12,2%

9,2%

Utvikling i utbytte og direkteavkastning Polaris Media ASA

*Se styrets forslag til utbytte for 2022 i årsberetningen og redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse. Styret i

Polaris Media har foreslått å utdele et ordinært utbytte på NOK 1,50 per aksje for 2022.

Brukerposisjoner

Våre selskaper

Konsernstyret

Trond Berger

Styreleder, medlem av kompensasjonsutvalget (uavhengig av hovedaksjeeiere)

Berger er utdannet statsautorisert revisor (1984),

siviløkonom BI (1981) og befalsskole (1977). Var

CFO i Schibsted ASA 1999-2019, og seniorrådgiver

frem til våren 2020. Berger kom fra stillingen

investeringsdirektør Stormbull (1998). Tidligere

konserndirektør (CFO) Nycomed ASA og

konserndirektør for strategi og forretningsutvikling

Nycomed Amersham (1997-98). Han var partner i

Arthur Andersen i perioden 1981-92. Berger er daglig

leder i Blommenholm Industrier AS. Berger har

erfaring fra arbeid med bærekraft og er leder av

komitéarbeid for bærekraft. Berger er styreleder i

Yara ASA og sitter i flere andre styrer.

Victoria Svanberg

Styremedlem, nestleder (ansatt i NWT Gruppen)

Victoria Svanberg er utdannet ved IHM Business

School og har en MBA fra Handelshögskolan i

Stockholm. Hun har erfaring fra lederstillinger og

styreverv innen en rekke ulike bransjer. Hun har

erfaring fra mediebransjen gjennom styreverv samt

ulike stillinger i Nye Wermlands-Tidningens AB, nå

som arbeidende nestleder. Hun har arbeidet som

konsulent med individ- og organisasjonsutvikling.

Svanberg er aksjonær i NWT Gruppen AB. Svanberg

er også medeier i Branäsgruppen AB som driver fem

skianlegg. Hun er også styreleder i NME News Media

Europe, WAN-ifrans Medie Freedom Board og TU

Medier i Sverige.

Bente Sollid Storehaug

Styremedlem (uavhengig av hovedaksjeeiere)

Bente Sollid Storehaug er administrerende direktør i

Digital Hverdag AS. Hun har vært medlem av

kulturministerens og næringsministerens

næringspolitiske råd. Sollid Storehaug etablerte i

1993 Digital Hverdag, i dag Bouvet ASA. Hun er

tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hun sitter i styrene i Hafslund E-CO, Eika Gruppen,

Europris, Questback, Lumi Gruppen, Motor Gruppen

og er styreleder i Placewise Group, Vinje

Ullvarefabrikk (Lanullva) og Ocean Visioneering.

Sollid Storehaug har studert statsvitenskap.

Hun har gjennomført Executive Board Program og Advanced Board Program ved

INSEAD og har i perioden 2018-2021 gjennomført tre programmer innen

sertifiseringen «Leading Organisations in Disruptive Times» ved INSEAD. Hun

gjennomførte i 2022 programmene "Blockchain Strategy" ved Saïd Business School,

University of Oxford og "Sustainable Business Strategy" ved Harvard Business School.

Knut Ivar Solnes

Styremedlem (ansatt i Schibsted ASA)

Knut Ivar Solnes er Head of Corporate Strategy &

Business Development I Schibsted ASA. I sin rolle har

han også ansvar for bærekraft og myndighetskontakt i

Schibsted. Han har 20 års erfaring fra mediebransjen og

digitalisering av denne. Han er utdannet siviløkonom

fra Norges Handelshøyskole/Duke University (1997),

og jobbet fra 1997-2002 i McKinsey & Co som rådgiver.

Fra 2003-2011 var han i Aftenposten, blant annet med

ansvar for organisasjon, IT og strategi, og senere for

lesermarkedet. Fra 2011-2019 arbeidet han for

Telenor, først i strategiroller i Telenor Norge og Telenor Digital, senere med ansvar for

Telenors nordiske medieinvesteringer. Han var I denne perioden styremedlem i bl.a.

RiksTV, C More, og styreleder/nestleder i Amedia 2012-2016. Fra 2014-2019 hadde

han ansvaret for innholdsporteføljen til Telenors nordiske TV-virksomhet.

Camilla Tepfers

Styremedlem (uavhengig av hovedaksjeeiere)

Tepfers er utdannet sivilingeniør i datateknikk og

informasjonsvitenskap ved NTNU. Hun har 25 års

erfaring med digitalisering og tjenesteinnovasjon. I

2001 etablerte hun innovasjonssatsingen i DNB, og

hun var sentral i arbeidet med den digitale

transformasjonen i konsernet. Hun er i dag partner og

gründer i rådgivnings- og analyseselskapet inFuture,

som ble etablert i 2008. Hun har erfaring fra

prosjektarbeid tilknyttet bærekraft i inFuture.

Hun innehar flere verv og har styreerfaring fra en serie ulike bransjer. Hun har skrevet

flere pensumbøker ved norske universitet og høyskoler. Hun har hatt stilling som

universitetslektor i en rekke årrekke ved institutt for datateknikk og

informasjonsvitenskap (IDI) ved NTNU, og har sittet i styret i SINTEF Digital og

SINTEF. Tepfers regnes som uavhengig styremedlem etter retningslinjene i NUES.

Stig Eide Sivertsen

Styremedlem, leder av revisjonsutvalget (uavhengig av hovedaksjeeiere)

Stig Eide Sivertsen er utdannet BA (hons)

Econ & M.Sc. fra University of Durham og juss

grunnfag fra Universitetet i Bergen. Han har

erfaring fra stillinger som finansdirektør i

Schibsted og PGS, gründer/adm. direktør i

Nettavisen, økonomidirektør i Telenor Link,

konserndirektør i Telenor, adm. direktør i Telenor

Broadcast og konsernsjef i Opplysningen og EMGS.

Han er styremedlem i bl.a. Foinco, Gyldendal og

Komplett Bank, og han eier og utvikler selskap

hovedsakelig innen media.

Stefan Persson

Styremedlem (styremedlem i NWT Gruppen AB)

Stefan Persson har mer enn 35 års erfaring fra

revisjonsarbeid og ca. 20 års erfaring fra operative

ledelsesfunksjoner i EY på både lokalt, nordisk og globalt

nivå. Persson gikk av som partner i EY i 2016 og har etter

dette jobbet som konsulent.

Ved siden av konsulentarbeidet har Persson flere

styreverv, Convendum Corporation AB (publ), Leksands

Sparbank, Svealands Risk och Compliance AB samt NWT

Gruppen AB.

Christer Pedersen

Styremedlem (ansattrepresentant)

Pedersen er samfunns- og næringslivsjournalist i iTromsø

og har vært ansatt i avisa siden 2001. Før den tid har han

jobbet iblant annet Norrländska Socialdemokraten og

Sveriges Radio i Luleå, samt i Nordlys og TV Norge/TV

Tromsø. Han ledet Norsk Journalistlag Polaris mellom

2013 og 2017.

Han er fast representant i landsstyret til Norsk

Journalistlag siden 2015 og er NJs representant i styret til

Institutt for Journalistikk. Han har sittet i

underkonsernstyret i Polaris Media Nord-Norge i to

omganger, til sammen syv år.

Lajla Ellingsen

Styremedlem (ansattrepresentant)

Lajla Ellingsen har cand. mag i journalistikk og økonomi

fra hhv Nord Universitet og Trondheim økonomiske

høyskole. Hun har jobbet som journalist siden 1992, først

og fremst som politisk reporter og undersøkende

journalist.

Ellingsen har jobbet i flere aviser, blant annet

Klassekampen og Dagbladet. Hun begynte i Adresseavisen

i 2001 og har vært der siden. Hun er i dag avisens

gravesjef.

Steinar Vindsland

Styremedlem (ansattrepresentant)

Steinar Vindsland har jobbet som journalist siden 1982 og

siden 1986 i Fædrelandsvennen. Han har jobbet med alt fra

ungdomsstoff til politikk og helse, papiravisdesker og var

første skrivende journalist i Fædrelandsvennen.no. Han

har vært leder av redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen,

leder av Agder journalistlag og ledet opprettelsen av den

faglige, regionale journalistkonferansen

Sommerkonferansen.

Han har vært vara og fast i landsstyret i Norsk

journalistlag. han var konserntillitsvalgt i Schibsted i et

halvt år før Polaris kjøpte Fædrelandsvennen mfl. Det innebar tett samarbeid med

toppledelsen både i konsernet og dets andre virksomheter. Er nå redaksjonell utvikler

under «Enhet for redaksjonell utvikling» i Polaris Media, med ansvar for åtte mediehus

i Polaris Media Sør.

Konsernledelsen

Konsernledelsen (KL) i Polaris Media består per 31.12.2022 av åtte toppledere i

konsernet. Under ledelse av konsernsjef Per Axel Koch har denne gruppen ansvar for

eierstyringen og den løpende driften i de ulike virksomhetene, inkludert alle

aktiviteter på tvers i konsernet. Ikke minst er ansvaret for den strategiske og digitale

utviklingen tillagt stor vekt.

Det meste av virksomheten i konsernet er organisert i åtte virksomhetsområder med

egne styrer. De operative lederne for Polaris Media Nord-Norge og Polaris Media

Nordvestlandet (samme leder), Polaris Media Sør og Polaris Media Vest (samme

leder), Polaris Media Midt-Norge og Stampen Media er alle med i KL. De andre i

konsernledelsen er CFO, ansvarlig redaktør i Adresseavisen og ansvarlig redaktør i

Fædrelandsvennen.

Mye av arbeidet med utvikling, den digitale transformasjonen og effektivisering, er

koordinert gjennom sentrale kompetansesenter for de ulike fagområdene. Det gjelder

blant annet teknologi, annonse, brukermarked, redaksjonell innsikt og analyse,

streaming og prosjekt og forretningsutvikling. Ledere fra KL er sentrale i

styringsgruppene for alle disse fagområdene.

Per Axel Koch

Konsernsjef

Per Axel Koch er utdannet

siviløkonom ved NHH i 1985 og tok

høyere avdeling ved NHH i 1985-

1987. Han har erfaring fra stillinger

som stipendiat/prosjektkonsulent i

Wilh. Wilhelmsen Ltd (1985-1988),

konsulent i McKinsey & Co (1988-

1991), direktør/viseadm. dir. (1991-

95) og adm.dir. i Adresseavisen ASA

(1996-2006). Koch var konsernsjef i

Adresseavisen ASA 2007-2008 og konsernsjef i Polaris Media ASA fra starten i 2008.

Koch sitter som styreleder i alle hoveddatterselskapene i Polaris Media, samt Stampen

Media AB. Han er styreleder i AtB og Styreinstituttet og styremedlem i FINN.no og

Trønder-Avisa. Han er også styreleder i Midt-Norsk Jazzsenter. Han har tidligere vært

styreleder i Sparebank1 SMN i perioden 2001-2013.

Jørgen Aune

CFO fra 01.01.2023

Jørgen Aune har en master i

regnskap og revisjon fra NHH i

2012 og har bakgrunn som

statsautorisert revisor. Han har

jobbet i konsernet siden 2016.

Først som økonomisjef i Polaris

Trykk (2016-2019) og deretter

økonomidirektør i Polaris Media

ASA (2020-2022), før han tiltrådte

som CFO 1. januar 2023. Før Aune

kom til Polaris, var han revisor i revisjonsselskapet EY i fire år.

Aune sitter i styret i alle hoveddatterselskapene i den norske delen av konsernet, samt

som varamedlem i Stampen Media.

Hege Veiseth

CFO til 31.12.22

Hege Aasen Veiseth er utdannet siviløkonom ved NHH i 2000 og statsautorisert

revisor ved BI i 2004. Hun har tidligere jobbet som CFO og Group Financial

Controller i EMGS ASA (2007-2020). Før dette jobbet Veiseth som revisor i EY

(2000-2007). Veiseth satt i styret i Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media

Nordvestlandet, Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media Sør og Polaris Trykk.

Hun var også styremedlem i Frøy ASA og styreleder i Adresseavisens

Pensjonskasse.

Tove Nedreberg

Administrerende direktør i Adresseavisen / Polaris Media Midt-Norge

Tove Nedreberg har utdannelse i

økonomi og administrasjon fra

Trondheim Økonomiske Høgskole og

videreutdannelse i strategi og ledelse

ved NTNU. Hun har erfaring fra

stillinger som budsjettsjef og

økonomisjef i Norges Handels og

Sjøfartstidende AS (1985-1989),

økonomisjef og assisterende direktør i

Aftenposten AS (1990-1999) og

økonomidirektør i Adresseavisen ASA fra 1999. Nedreberg var viseadministrerende

direktør i Adresseavisen ASA fra 2003 til 2008 og fra 2008 administrerende direktør i

Adresseavisen og Polaris Media Midt-Norge. I tillegg til Adresseavisen, består Polaris

Media Midt-Norge av lokale mediehus i Trøndelag og på Helgeland, eget

distribusjonsselskap og selskap for telefonsalg/tjenester. Adresseavisen har flere

konsernoppgaver for Polaris Media gjennom sentrale enheter for brukermarked,

annonse og teknologi. Tove Nedreberg er stedfortreder for konsernsjefen i Polaris

Media.

Nedreberg er styreleder i Trondheim Symfoniorkester & Opera, styremedlem i Ski-VM

Trondheim 2025 og styremedlem i NITR (Næringsforeningen i Trondheimsregionen).

Dessuten styremedlem i MazeMap, Faktisk.no og HeltHjem Netthandel, hvor Polaris

Media har eierinteresser, i tillegg til interne styreverv i Polaris Media. Hun er tidligere

styreleder i MBL, nå leder for valgkomitéen i MBL (Mediebedriftenes Landsforening).

Kirsti Husby

Sjefredaktør Adresseavisen

Kirsti Husby er utdannet journalist

fra Høgskulen i Volda, og har i tillegg

en cand. Mag. Grad fra NTNU med

fagene nordisk, fransk og pedagogikk

og videreutdannelse i strategi og

ledelse ved NTNU.

Husby har arbeidet i Adresseavisen

siden 1998, først som

økonomijournalist og deretter som

nyhetsjournalist. Fra 2002 var hun

reportasjeleder for nyhetsavdelingen i fire år før hun ble nyhetsredaktør fra 2006 til

2012. Hun ble da utviklingsredaktør, før hun igjen kom tilbake som nyhetsredaktør i

2015. Husby har vært stedfortredende sjefredaktør siden 2006, før hun selv ble

sjefredaktør i 2017.

Harald H. Rise

Administrerende direktør i Polaris Media Nordvestlandet / Polaris Media Nord-Norge

Harald H. Rise er utdannet cand. mag.

i Norge og har journalistutdanning fra

USA. Han har yrkeserfaring som

journalist og vaktsjef i

Sunnmørsposten (1985-1993),

informasjonssjef i Ulsteinkonsernet

(1993-1994), ansvarlig redaktør

(1994-2007) og adm. dir. (2002–

2007) i Sunnmørsposten og

konserndirektør i Edda Media (2007-

2009).

Rise er i dag adm.dir. både i Polaris Media Nordvestlandet og Polaris Media Nord-

Norge. Han er styreleder i Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke, Harstad Tidende,

Folkebladet, iTromsø, iNord, Nordavis, Andøyposten, Vesteraalens Avis, VOL

Vesterålen Online og Kyst og Fjord. Videre er han styremedlem i Avisa Nordland og

Trønder-Avisa og Polaris Distribusjon og varamedlem i og Polaris Media Midt-Norge.

Rise er også medlem i hovedstyret og arbeidsutvalget i Mediebedriftenes

Landsforening (MBL), styremedlem i Mediebedriftenes Klareringstjeneste og

varamedlem i Norsk Presseforbund.

Håvard Kvalheim

Administrerende direktør Polaris Media Sør og Fædrelandsvennen

Håvard Kvalheim er utdannet

siv.ing./master of science innen

industriell økonomi og

teknologiledelse ved NTNU i 2008,

med spesialisering innen data og

finans. Kvalheim har tidligere jobbet

som konsulent i Ernst & Young.

Kvalheim har jobbet i Polaris Media

siden 2010, blant annet som

forretningsutvikler, prosjektdirektør, konserndirektør digitale annonseprodukter,

konserndirektør digital utvikling og konserndirektør prosjekt og forretningsutvikling,

samt vært ansvarlig for flere av oppkjøpene av nye regioner de senere årene. Høsten

2021 ble han ansatt som administrerende direktør i Polaris Media Sør og

Fædrelandsvennen, og fra januar 2023 også tatt over som styreleder for mediehusene i

Polaris Media Vest. I tillegg til dette sitter Kvalheim i styrene i Stampen Media og

Mentor Medier.

Eivind Ljøstad

Sjefredaktør i Fædrelandsvennen

Eivind Ljøstad er oppvokst i Arendal

og har vært sjefredaktør i

Fædrelandsvennen siden 2010 og

publisher i mediehuset fra 2016 til

oktober 2021. I 2009 var Ljøstad

sjefredaktør i Agderposten.

Ljøstad jobbet 18 år i Dagbladet før

han flyttet tilbake til Sørlandet. I

Dagbladet hadde han ulike lederroller

i 10 år, blant annet kveldsredaktør og

nyhetsredaktør.

Ljøstad har studert journalistikk i Kristiansand og har historie mellomfag og

statsvitenskap grunnfag fra Universitetet i Oslo.

Johan Hansson

Administrerende direktør Stampen Media

Johan Hansson er utdannet

siviløkonom ved Lunds Universitet i

1997. Han har en offiserseksamen fra

Infanteriets Officerhögskola i 1995.

Johan jobbet i 1997-2000 på STS

Education som ansvarlig for

rekruttering, der han hadde ansvar

for virksomheten i England og Irland

med base i Brighton.

Han startet sin mediekarriere på

Metro International i London som management trainee i 2000, senere ansvarlig for

Metros lansering i Hong Kong i 2002 og ansvarlig for virksomheten i Nord-Amerika i

årene 2003-2005. I 2006-2012 drev han egen konsulentvirksomhet i New York med

fokus på bedriftsutvikling, og han hadde interim-roller innen media og software, blant

annet som direktør for en IT-startup i India i 2007-2009. Fra 2013 til 2016 var han

direktør i Roxen med ansvar for virksomheten i USA. Roxen utvikler redaksjonelle

publiseringssystemer. Siden 2017 har han vært administrerende direktør i Stampen

Media. Han sitter også i Tidningsutgivarnas styre.

Virksomhetsområdene

Med virkning fra 1. oktober 2022 har konsernet gjort en mindre endring i

segmentinndelingen. Endringen er at (i) mediehusene i Polaris Media Norge nå

rapporteres samlet under segmentet «Mediehus Norge» og (ii) distribusjonsvirksomheten

i Stampen Media er splittet ut og definert som eget driftssegment, slik at «Mediehus

Sverige» og «Distribusjon Sverige» rapporteres separat. Sammenligningstall for 2021 er

omarbeidet til ny segmentinndeling.

Polaris Media eier Stampen Media gjennom holdingselskapet PNV Media AB, hvor

aksjonærene er Polaris Media (70%), NWT-gruppen (20%) og VK Media (10%). PNV

Media AB eier 100 % av Stampen Media.

Mediehus Norge

Driftssegmentet Mediehus Norge består av de fem regionale underkonsernene Polaris

Media Nord-Norge, Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris

Media Vest og Polaris Media Sør. Konsernets 54 mediehus i Norge inngår i

driftssegmentet, hvor de regionale mediehusene Adresseavisen, Fædrelandsvennen og

Sunnmørsposten er de største.

Økonomiske nøkkeltall:

*Gauldalsposten, Klæbuposten (51%), NEA Radio (71,9%), Mediehuset Kulingen, Kyst og Fjord og Austevoll Forlag (50,9%) ble

kjøpt i 2022. Ingen sammenligningstall for 2021 er innarbeidet.

Brukerposisjoner:

Mediehus Sverige

Stampen Media er det klart ledende mediehuskonsernet på Sveriges vestkyst.

Mediehusvirksomheten består av blant annet Göteborgs-Posten, Bohusläningen,

Hallands Nyheter, Hallandsposten, Strömstads Tidning og TTELA.

Økonomiske nøkkeltall:

Brukerposisjoner:

Trykk (Norge)

Trykkerivirksomheten er samlet i Polaris Trykk, som består av Polaris Trykk

Trondheim, Polaris Trykk Ålesund, Polaris Trykk Harstad, Polaris Trykk Arendal,

Polaris Trykk Alta, Polaris Trykk Sunnhordland og Polaris Trykk Orkanger. I tillegg

eier Polaris Trykk 38% av Amedia Trykk Bodø.

Økonomiske nøkkeltall:

Distribusjon Norge

Distribusjonsvirksomheten i Norge består av de regionale distribusjonsselskapene

Polaris Distribusjon Midt Norge, Polaris Distribusjon Nordvestlandet, Polaris

Distribusjon Nord-Norge, Polaris Distribusjon Sør og Sunnhordland Distribusjon.

Økonomiske nøkkeltall:

*I tillegg til årsverk kommer bud på 123 i 2022 (146 i 2021)

Distribusjon Sverige

Distribusjon Sverige består av det regionale distribusjonsselskapet VTD AB.

Økonomiske nøkkeltall:

*I tillegg til årsverk kommer bud på 878 i 2022 (937 i 2021)

Rapport fra konserntillitsvalgt

Vi startet året med stor optimisme og pågangsmot. Den gode trenden i konsernets

bedrifter så ut til å fortsette i samme retning som året før. God økonomisk utvikling og

mange nye ansatte rundt omkring i konsernet og det var en veldig god stemning i de

mange forskjellige selskapene i Polaris Media. Den største bekymringen var som i

2021 å få rekruttert nok ansatte med riktig kompetanse i et generelt veldig stramt

arbeidsmarked. Men så utover i 2022, spesielt i siste halvdel begynte vi å se en

endring. Det startet med krigen i Ukraina og så kommer store kostnadsøkninger på det

meste vi er avhengige av for å drifte våre selskaper i Polaris Media. Den negative

utviklingen startet først i flere av de norske selskapene, men også våre svenske

kolleger i Stampen Media begynte å merke større utfordringer på slutten av året.

Bekymring for en videre negativ utvikling inn i 2023 resulterte i at de fleste ansatte i

PM Norge fra 60 år og opp til 67 år fikk rett før jul tilbud om gavepensjon. Slike tiltak

kan oppleves veldig forskjellig fra person til person, men etter min mening så opplever

jeg at prosessen har vært god og det har vært god informasjon og dialog med de

tillitsvalgte i bedriftene i Polaris Media.

En av de tingene jeg som konserntillitsvalgt satt mest pris på i 2022 var at vi endelig

etter tre magre år på grunn av pandemi endelig fikk anledning til å arrangere

Polariskonferansen, konferansen ble holdt i flotte omgivelser på Britannia Hotel i

Trondheim. Der kunne tillitsvalgte fra de fleste av bedriftene i Polaris Media endelig

møtes for å diskutere felles utfordringer og ha de gode uformelle samtalene.

Konferansen arrangeres over to dager hvor første dag er sammen med

konsernledelsen i Polaris Media og dag to er satt av til de tillitsvalgte i konsernet.

I løpet av året har konserntillitsvalgt gjennomført besøk og hatt møter med

klubbledere, fagorganiserte og personer i ledelsen i bedriftene i Polaris Media, dette er

en særdeles viktig del av konserntillitsvalgt sin hverdag. Noe jeg har sett frem til er at

jeg etter noen utfordrende år med pandemi endelig har fått mulighet til å besøke flere

av de nye selskapene som Polaris Media har kjøpt opp. Ekstra hyggelig er det at jeg

også har fått besøke flere av våre nye kolleger i Stampen Media hvor det nå jobbes med

å opprette en enda tettere kontakt med de svenske tillitsvalgte.

På mine mange, og lange, reiser rundt i konsernet har jeg hatt den store glede å møte

engasjerte, arbeidsomme, kunnskapsrike, oppfinnsomme og faglig oppdaterte

tillitsvalgte og ansatte. Jeg har også hatt gode møter med ledelsen i de fleste

selskapene. Tilbakemeldingene er at hverdagen er hektisk, stressende og

anstrengende, men også utfordrende, morsom og givende. De fleste steder fungerer

dialogen mellom tillitsvalgte og ledelse godt.

Gjennom mine besøk i stort sett alle konsernets bedrifter har jeg også samarbeidet tett

med lederne av de forskjellige underkonsernutvalgene i Polaris Media; Kari Hovde

(UKU-Midt), Roar Knudsen og Kristian Holm Lamo (UKU Trykk), Eirik Meling (UKU-

Nordvest), Kita Eilertsen (UKU-Nord) og Morten Lia (UKU-Sør).

Underkonsernutvalgslederne er en veldig viktig del av tillitvalgtsystemet i Polaris

Media, og gjennom året jobber jeg tett opp mot alle underkonsern gjennom dem, også

utenom den viktige jobben som gjøres i Konsernutvalget.

I tillegg til regelmessige møter med konsernutvalget (KU), som består av de øverste

tillitsvalgte i Polaris Media samt ansattrepresentantene i konsernstyret, har jeg også

deltatt på årsmøtene for underkonsernutvalgene i UKU-Midt (Underkonsernutvalget i

Polaris Media Midt-Norge), UKU-Nordvest (Underkonsernutvalget i Polaris Media

Nord-Vestlandet), UKU-Nord (Underkonsernutvalget i Polaris Media Nord Norge) og

UKU-Trykk (Underkonsernutvalget i Polaris Trykk).

God dialog og samlinger med de konserntillitsvalgte i Amedia og Schibsted oppleves

også som svært fruktbart, da det ofte er de samme utfordringer og problemstillinger

som går igjen i bransjen.

Godt samarbeid med konsernledelsen og annen ledelse i konsernet er for meg veldig

viktig og jeg setter pris på åpenheten og den gjensidige tilliten jeg føler vi har.

Avslutningsvis vil jeg også denne gang takke for den uvurderlige innsatsen alle

tillitsvalgte i konsernet gjør. Uten gode tillitsvalgte og et godt samarbeid blir det

vanskeligere å nå målene vi sammen har satt oss for årene som kommer.

Mvh

Rune Setsaas

Konserntillitsvalgt Polaris Media ASA

Polariskonferansen i Trondheim

Polariskonferansen ble arrangert i Trondheim, en viktig arena for gode diskusjoner med

gode kollegaer. Her er sentrale tillitsvalgte på scenen for å utfordre konsernledelsen med

forskjellige spørsmål under posten «åpen time».

Konserntillitsvalgt på besøk hos nye kollegaer i Våganavisa

Foran fra venstre: konserntillitsvalgt Rune Setsaas og daglig leder/ansvarlig redaktør

Anders Kristoffersen. Bak fra venstre: Journalistene Johan Tangen og Espen Nordahl.

Den redaksjonelle organiseringen i Polaris Media

Det redaksjonelle arbeidet i Polaris Media er tuftet på Redaktørplakaten og «lov om

redaksjonell fridom i media» som begge understreker redaktørens selvstendighet

innenfor rammen av virksomhetens formål og grunnsyn.

Stiftelsen Polaris Media skal ifølge vedtektene påse at konsernets publisistiske

plattform blir ivaretatt. Den er et viktig kontrollorgan som også har rådgivende

funksjoner.

Redaktørforum

Redaktørenes fulle uavhengighet er ikke noe hinder for et utstrakt faglig samarbeid,

noe vi har lagt stor vekt på helt fra etableringen av Polaris Media. Redaktørforum skal

ivareta disse oppgavene og skal være et redaksjonelt «lim» i konsernet. Alle NR-

medlemmer i konsernet kan være med i redaktørforum.

Formål og oppgaver

Redaktørforum er ikke en del av den formelle konsernstrukturen i Polaris og står

uavhengig av denne. Redaktørforum er et publisistisk samarbeid med

produktutvikling, etisk bevissthet og journalistfaglig kompetanseheving som viktigste

formål. Forumet skal også bidra til utveksling av informasjon og etablering av gode

nettverk.

Disse formålene ivaretas særlig gjennom følgende årlige tiltak:

• En utviklingskonferanse som skal speile noen av de utfordringene som

redaksjonene står i, som henter impulser utenfra og er arena for diskusjon,

debatt og refleksjon.

• En redaksjonell årsrapport d

er alle konsernets ansvarlige redaktører

rapporterer om siste års virksomhet. Her rapporterer også redaktørforum om

sin aktivitet, og stiftelsens styre kommer med sin tilbakemelding.

• U

tdeling av de redaksjonelle Polarisprisene.

Under redaktørforums årlige utviklingskonferanse velges arbeidsutvalget (AU) som

koordinerer virksomheten. AU tar initiativ til redaksjonelt samarbeid og bidrar til at

konferanse, årsrapport og prisutdeling blir gjennomført. AU tar opp publisistiske

problemstillinger som er av felles interesse for konsernets redaktører. AU avholder

årsmøte under utviklingskonferansen. AU er også sekretariat og valgkomite for

konsernets redaksjonelle stiftelse.

Alle underkonsernene i PM skal være representert i Arbeidsutvalget. I 2022 var

sammensetningen slik:

Eivind Ljøstad, Fædrelandsvennen (leder)

Kirsti Husby, Adresseavisen

Ole Bjørner Loe Welde, Romsdals Budstikke

Hanna Relling Berg, Sunnmørsposten

Steinulf Henriksen, Folkebladet

Stiftelsen

Ifølge Polaris Medias vedtekter skal stiftelsen påse at konsernets publisistiske

plattform blir ivaretatt. Rent konkret har stiftelsen tre oppgaver:

1. Ved ansettelse av sjefredaktør i ledende mediehus i konsernet skal stiftelsen, før

ansettelsen, avgi uttalelse om den kandidaten som er foreslått, etter innstilling

fra styret.

2. Stiftelsen skal videre avgi uttalelse og har vetorett ved forslag til endring av den

redaksjonelle plattformen.

3. Dessuten skal stiftelsen kommentere selskapets årlige publisistiske rapport, det

vil si den redaksjonelle årsrapporten.

Stiftelsen kan også i særlige tilfeller konsulteres av styret i andre publisistiske

spørsmål. Den redaksjonelle plattformen er formulert i § 3 i vedtektene

or Polaris

Media ASA.

Stiftelsens styremedlemmer i 202

Styremedlemmer utnevnt av konsernstyret:

Henrik Syse ((leder)

Filosof, forsker og forfatter. Medlem av pressens faglige utvalg 2002-2016.

Gry Cecilie Sydhagen

Gründer og næringslivsleder.

Eva Kvelland

Tidligere politiker, statsviter

Svein Spjelkavik

Tidligere journalist, gründer.

Styremedlemmer utnevnt av Norsk Presseforbund:

Svein Brurås

Dr. philos, professor ved Høgskolen i Volda.

Kristine Foss (Vararepresentant)

Juridisk rådgiver i Norsk presseforbund.

Årsberetning

Redegjørelse om foretaksstyring

Samfunnsansvar og bærekraft

2022

Årsberetning 2022 for Polaris Media

2022 har vært preget av Russlands invasjon av Ukraina og store makroøkonomiske

endringer. Etter en lengre periode med relativt stabil økonomisk og politisk utvikling

er den geopolitiske situasjonen nå mer usikker. På globalt nivå er de demokratiske

verdiene under press med økt politisk polarisering og økende andel land som styres av

autokratier. Disse trendene påvirker de økonomiske rammebetingelsene, og de viser

viktigheten av fri og uavhengig journalistikk som en bærebjelke i demokratiet.

De makroøkonomiske endringene har hatt negativ innvirkning på konsernets

markeder i 2022, særlig i annonsemarkedet. Konsernets finansielle resultater er

svakere i 2022 enn i 2021. Reduserte annonseinntekter og økte kostnader er

hovedårsakene til resultatnedgangen. Annonsemarkedet blir tidlig påvirket av

konjunktursvingninger. Den norske delen av virksomheten fikk et betydelig negativt

skifte i annonsemarkedet i tredje kvartal. For konsernets svenske mediehus kom dette

skiftet i fjerde kvartal.

Mediehusene i konsernet har kommet langt i den digitale transformasjonen. Betydelige

satsinger på teknologi og utvikling av digitale produkter og tjenester de siste årene,

gjør at konsernet er godt rigget for videre digital vekst. Konsernet har nesten 600 000

abonnementer ved utgangen av 2022, og 54% av disse er heldigitale.

Distribusjonsvirksomheten hadde vekst i inntekter fra pakkelevering gjennom

Helthjem Netthandel i Norge og Early Bird i Sverige i 2022, men veksten var lavere enn

i 2021. Trykkerivirksomheten bidro godt til konsernets resultat også i 2022, på tross

av fallende opplag for papiravisene og kraftige prisøkninger på innsatsfaktorene.

1. Om konsernet Polaris Media

Polaris Media ASA er et børsnotert mediekonsern som ble etablert 20. oktober 2008

med røtter helt tilbake til første utgivelse av Adresseavisen i 1767.

Virksomheten i Polaris Media konsern er organisert i åtte virksomhetsområder:

medievirksomhetene Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media Nord-Norge, Polaris

Media Nordvestlandet, Polaris Media Sør, Polaris Media Vest og Stampen Media, samt

trykkerivirksomheten Polaris Trykk og distribusjonsvirksomheten Polaris

Distribusjon.

Polaris Media eier 54 lokale og regionale mediehus, fire felleskontrollerte eller

tilknyttede mediehus, syv trykkerier og fem regionale distribusjonsselskaper i Norge.

Gjennom Stampen Media i Sverige, eier konsernet 18 lokale og regionale mediehus og

ett distribusjonsselskap. Konsernet har i tillegg viktige eierinteresser i FINN.no AS

(9,99%) og Helthjem Netthandel AS (34%).

Visjon

Uavhengig journalistikk er en bærebjelke i et velfungerende demokrati. Gjennom

bærekraftig drift av konsernets virksomheter, skal Polaris Media bidra til å sikre

demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet for

fremtiden.

Strategi

Polaris Medias hovedfokus er å bygge et konsern hvor mediehusene lager god lokal og

regional journalistikk som evner å engasjere i sine lokalsamfunn og ved jevne

mellomrom sette nasjonal dagsorden.

Konsernet skal oppnå dette gjennom fem strategiske hovedpunkter:

• Førstevalget for å bli oppdatert og engasjert lokalt og regionalt

• Omstilling til en heldigital fremtid

• Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass

• Ha en effektiv og bærekraftig forretningsmodell

• Fortsatt styrke vår posisjon i mediemarkedet

Formålsparagrafen

Selskapets formål er å drive mediehus, informasjons- og forlagsvirksomhet, samt

trykkeridrift og annen beslektet næringsvirksomhet. Selskapet kan, for å realisere

formålet, foreta investeringer, herunder i andre selskaper samt eiendommer.

Redaksjonell plattform

Selskapets publisistiske virksomhet skal drives på en måte som fullt ut sikrer den

redaksjonelle frihet, uavhengighet og integritet i overensstemmelse med

Redaktørplakatens prinsipper. Det er et overordnet mål å være talerør for og kritisk

medspiller til en positiv utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden

nasjonalt.

Se redaksjonell årsrapport

or en utdypende redegjørelse av det redaksjonelle arbeidet

i konsernet i 2022.

2. Utvikling i antall abonnement og trafikk i 2022

Konsernets mediehus hadde til sammen 587 300 (591 400) abonnement per 31.

desember 2022 (tall for 2021 i parentes), hvorav Stampen Media hadde 246 000 (254

100) abonnement. Antall heldigitale abonnement utgjorde 317 700 (290 000), hvorav

Stampen Media hadde 124 700 (117 400). I den norske delen av virksomheten vokste

antall heldigitale abonnementer med 12% i 2022. I Stampen Media var den heldigitale

abonnementsveksten på 6%. Andelen heldigitale abonnement har økt fra 49% til 54%

i løpet av 2022.

Konsernets norske mediehus hadde i 2022 et snitt på 516 200 (575 000) daglige

brukere på mobil

og 256 700 (289 200) daglige brukere på desktop/tablet. De

svenske mediehusene hadde i 2022 et snitt på 421 000 (399 500) daglige brukere på

mobil og 139 000 (148 400) daglige brukere på desktop/tablet. I 2022 genererte de

digitale brukerne i Norge 150 mill. (165 mill.) sidevisninger per måned i snitt, mens

brukerne i Stampen Media genererte 98,6 mill. (90,4 mill.). Etter to meget sterke år

med høy trafikk i 2020 og 2021, drevet av høy etterspørsel etter lokale og regionale

nyheter under koronapandemien, var trafikken lavere for våre norske mediehus i

2022. Brukernes nyhetskonsum har hatt en dreining mot nasjonale nyheter etter

Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

3. Konsernets resultatutvikling i 2022

Konsernet omsatte for MNOK 3 630 (3 684) i 2022 (tall for 2021 i parentes). Av samlet

omsetning på MNOK 3 630, utgjør inntekter fra den norske delen av konsernet MNOK

2 319 (2 301), og fra den svenske delen MNOK 1 311 (1 383). Svakere

annonseinntekter er hovedårsaken til at konsernets samlede driftsinntekter ble

redusert med MNOK 54 (1%) i 2022. Brukerinntektene i 2022 endte på nivå med

2021, hvor vekst i digitale abonnementsinntekter på 12% kompenserte for reduserte

papirbaserte brukerinntekter. Utviklingen i driftsinntekter er nærmere beskrevet

under avsnittet «Driftsinntekter».

Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) endte på MNOK 243 (476) i 2022.

Reduserte annonseinntekter og økte kostnader er hovedårsakene til

resultatnedgangen. Resultatet for 2022 inkluderer engangskostnader på MNOK 89,

hvorav MNOK 40 gjelder avvikling av Adresseavisens Pensjonskasse og MNOK 49 er

avsetninger knyttet til bemanningsreduserende tiltak. Justert for engangseffekter er

EBITDA for 2022 på MNOK 332.

Brukertall og sidevisninger inkluderer Dølen (felleskontrollert virksomhet)

Totale av- og nedskrivinger økte fra MNOK 204 i 2021 til MNOK 221 i 2022.

Driftsresultat etter av- og nedskrivinger (EBIT) endte på MNOK 23 i 2022, ned fra

MNOK 273 i 2021. Justert for engangseffekter er EBIT for 2022 på MNOK 112.

Driftsinntekter

Brukerinntekter

Konsernets totale brukerinntekter endte på MNOK 1 738 (1 739) i 2022, som er på

nivå med brukerinntektene i 2021. Av brukerinntektene på MNOK 1 738, står

mediehusene i Norge for MNOK 1 064, og mediehusene i Stampen Media for MNOK

674.

Mediehusene i både Norge og Sverige fortsatte den gode veksten i digitale

abonnementsinntekter i 2022. Konsernets heldigitale brukerinntekter vokste med

13% til MNOK 552 (490) i 2022. Den positive utviklingen drives av vekst i antall

digitale abonnement og prisøkninger. Papirbaserte brukerinntekter ble redusert med

5% til MNOK 1 186 (1 249) i 2022, drevet av lavere antall komplettabonnement og

lavere løssalgsvolum.

295

119

181

124

476

243

2021 2022

Utvikling EBITDA

MNOK

PM Norge Stampen Media

*Papirbaserte inntekter: Abo.inntekter «Komplett» og «Helg+Digital», samt løssalg

Annonseinntekter

Totale annonseinntekter ble redusert med 9% til MNOK 1 073 (1 185) i 2022..

Annonseinntektene på MNOK 1 073 i 2022 er fordelt på MNOK 687 i PM Norge og

MNOK 387 i Stampen Media.

Annonseinntektene for de norske mediehusene er preget av et markant negativt skifte i

annonsemarkedet fra og med tredje kvartal 2022. I Sverige kom dette skiftet i fjerde

kvartal. Den negative markedsutviklingen i andre halvår, har særlig påvirket de

papirbaserte annonseinntektene. I tillegg er de digitale annonseinntektene i PM Norge

svekket som følge av bortfallet av annonsesalgsavtaler med FINN.no fra 1. januar 2022. I

2021 utgjorde inntekter fra salg av FINN.no-produkter MNOK 61 i PM Norge.

* 2021-tall for Stampen Media er ekskludert annonseinntekter på MNOK 22 i Wallstreet Media AB, hvor driften ble

avviklet i andre halvår 2021. Ble rapportert som papirbaserte annonseinntekter i 2021-regnskapet.

698

681

550

505

1 249

1 186

2021 2022

Utvikling papirbaserte* brukerinntekter

MNOK

PM Norge Stampen Media

338

384

152

169

490

552

2021 2022

Utvikling heldigitale brukerinntekter

MNOK

PM Norge Stampen Media

408

367

285

265

693

632

2021 2022

Utvikling annonseinntekter papir*

MNOK

PM Norge Stampen Media

354

320

116

122

470

442

2021 2022

Utvikling annonseinntekter digitalt

MNOK

PM Norge Stampen Media

Trykkeriinntekter

Trykkeriinntektene økte med 19% til MNOK 287 (241) i 2022. Økningen er drevet av

den kraftige papirprisøkningen i 2022. Store deler av papirprisøkningen er

viderefakturert i økt trykkeripris til kundene. I tillegg kommer helårseffekt av

oppkjøpet av Polaris Trykk Orkanger, som ble et datterselskap fra juli 2021 (tidligere

felleskontrollert virksomhet).

Distribusjonsinntekter

Distribusjonsinntektene endte på MNOK 307 (307) i 2022, som er på nivå med 2021.

Vekst i inntekter fra distribusjon av netthandelspakker både i Norge (gjennom

Helthjem Netthandel) og i Sverige (gjennom EarlyBird), kompenserte for reduserte

tradisjonelle inntekter fra distribusjon av aviser.

126

156

115

131

241

287

2021 2022

Utvikling eksterne trykkeriinntekter

MNOK

Aviser Siviltrykk

169

171

138

136

307

2021 2022

Utvikling eksterne distribusjonsinntekter

MNOK

Distribusjon Norge Distribusjon Sverige

Øvrige inntekter

Øvrige inntekter vokste med 6% til MNOK 225 (MNOK 212) i 2022, hovedsakelig som

følge av økt pressestøtte.

Driftskostnader

Driftskostnader ekskl. av- og nedskrivninger økte med 5% til MNOK 3 389 (3 217) i

2022. Kostnadsveksten er drevet av kraftig økning i papirpriser (dobling i løpet av

2022), høy generell prisvekst og satsinger på teknologi- og produktutvikling i

konsernets kjernevirksomhet. I tillegg inngår engangseffekter på MNOK 89 i

driftskostnadene for 2022, hvorav avvikling av Adresseavisens Pensjonskasse utgjør

MNOK 40, og avsetninger knyttet til bemanningsreduserende tiltak utgjør MNOK 49.

Avviklingen av Adresseavisens Pensjonskasse innebærer at pensjonskassens totale

pensjonsforpliktelser, herunder all risiko knyttet til forpliktelsene, er overdratt til et

livsforsikringsselskap. Polaris Media unngår i tillegg fremtidige premieinnbetalinger

og administrasjonskostnader. Underdekning i premiereserver og påkrevd

kapitalbidrag til livsforsikringsselskapet på til sammen MNOK 40, finansieres av

pensjonskassens egenkapital og medfører ingen utbetaling fra Polaris Media. Ved

sluttoppgjør av pensjonskassen i første kvartal 2023, vil Polaris Media få utbetalt

resterende egenkapital i pensjonskassen (estimert til MNOK 8) og tilbakebetalt et

ansvarlig lån på MNOK 9.

2 016

2 202

1 202

1 187

3 217

3 389

2021 2022

Utvikling driftskostnader ekskl. av- og nedskrivninger

MNOK

PM Norge Stampen Media

4. Balanse og kontantstrøm

Kontantstrøm fra driftsaktiviteter var MNOK 221 (373) i 2022, en nedgang på MNOK

152 fra 2021 som følge av redusert EBITDA.

Netto utbetalinger knyttet til investeringsaktiviteter var MNOK 287 (419) i 2022.

MNOK 140 (282) ble brukt på investering i virksomhet, hvorav kjøp av ytterligere 14%

av aksjene i Polaris Media Sør utgjorde MNOK 81, og kjøp av seks lokale mediehus i

Norge og ett i Sverige, utgjorde MNOK 46. Kjøp av finansielle eiendeler på MNOK 52

(70) i 2022 består i hovedsak av kjøp av ytterligere 38% av aksjene i Trønder-Avisa AS

(MNOK 50). Investeringer i driftsmidler og immaterielle eiendeler beløp seg til MNOK

88 (77).

Netto utbetalinger knyttet til finansieringsaktiviteter var MNOK 269 (6) i 2022.

Utbetalingene består hovedsakelig av nedbetaling lån, leiebetalinger (IFRS 16) og

utbetaling av utbytte. Konsernet mottok MNOK 74 (56) i utbytte fra FINN.no AS i 2022.

Utbyttet inngår som innbetaling under finansieringsaktiviteter. Hovedårsaken til

endringen på MNOK 263 fra 2021, er at det i 2021 ikke ble utbetalt utbytte fra

morselskapet og at konsernet samme år mottok erstatning på MNOK 100 for tap som

følge av feil ved advokatrådgivning.

Per 31. desember 2022 har konsernet totalt MNOK 474 (502) i rentebærende gjeld, og

en kontantbeholdning på MNOK 348 (680). Netto rentebærende gjeld per 31.

desember 2022 er MNOK 127 (-178).

Den norske delen av konsernet har konsernkontoordning hos sin

hovedbankforbindelse med en ubenyttet trekkfasilitet på MNOK 100. Stampen Media

har en ubenyttet trekkfasilitet på MSEK 100.

Bokført verdi av konsernets eiendeler ble redusert fra MNOK 6 474 ved utgangen av

2021 til MNOK 6 062 per 31. desember 2022. Egenkapitaltransaksjoner som

utbetaling av utbytte (MNOK 164) og kjøp av ytterligere 14% av aksjene Polaris Media

1 829

2 016

1 270

1 202

3 099

3 217

2020 2021

Utvikling driftskostnader

MNOK

PM Norge Stampen Media

Sør (MNOK 81), samt virkelig verdi-justering av aksjene i FINN.no (MNOK -120), har

redusert den samlede bokførte verdien av konsernets eiendeler.

Polaris Media eier 9,99% av aksjene i FINN.no AS. Ved utløpet av 2022 var virkelig

verdi av aksjeposten i FINN.no AS vurdert til MNOK 2 984. Årets verdiendring på

MNOK -120 er ført over konsernets andre inntekter og kostnader (OCI). Se note 19 til

årsregnskapet for mer informasjon om verdsettelsen av eierandelen i FINN.no AS.

5. Forskning og utvikling

Som mediekonsern driver selskapene i Polaris Media ASA kontinuerlig

produktutvikling. Bedriften er i stor grad kompetansedrevet, og medarbeidernes

kunnskaper og ferdigheter danner basis for konsernets produkter. Dette krever på

mange områder kreative prosesser og kontinuerlig produktutvikling. Eksplisitt

forskning utøves i nettverk, da hovedsakelig i regi av nettverket NxtMedia, hvor

Polaris Media har en sentral rolle blant annet sammen med NTNU. Utgifter til egen

forskning og utvikling som tilfredsstiller kravene til balanseføring er aktivert, mens

utgifter som ikke har investeringspreg er kostnadsført løpende.

6. Utvikling i driftssegmentene

Mediehus Norge

Driftssegmentet Mediehus Norge består av de fem regionale underkonsernene Polaris

Media Nord-Norge, Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris

Media Vest og Polaris Media Sør. Konsernets 54 mediehus i Norge inngår i

driftssegmentet, hvor de regionale mediehusene Adresseavisen, Fædrelandsvennen og

Sunnmørsposten er de største.

I løpet av 2022 har Polaris Media styrket sin posisjon i mediemarkedet i Norge

gjennom oppkjøp av de seks lokale mediehusene Gauldalsposten, Klæbuposten, Kyst

og Fjord, Kulingen, Nea Radio og Marsteinen. I tillegg har konsernet økt sin eierandel i

Trønder-Avisa til 48% etter oppkjøp av ytterligere 38% av selskapet.2

Omsetningen i konsernets norske mediehus var på MNOK 1 858 (1 894) i 2022, og

EBITDA endte på MNOK 148 (262). Resultatnedgangen i 2022 skyldes reduserte

annonseinntekter og økte kostnader, herunder betydelige engangskostnader.

Mediehusene hadde en god vekst i digitale brukerinntekter på MNOK 46 (13%) i 2022.

Den norske delen av virksomheten fikk et betydelig negativt skifte i annonsemarkedet

i andre halvår av 2022, noe som medførte svakere annonseinntekter for mediehusene.

I tillegg er inntektene i 2022 svekket som følge av bortfall av annonsesalgsavtaler med

Aksjekjøpet er omtvistet, se note 29 i årsregnskapet for ytterligere informasjon

FINN.no. I 2021 utgjorde inntekter fra salg av FINN.no-produkter MNOK 61, med

resultatbidrag på MNOK 24. Kostnadene økte i 2022, hovedsakelig som følge av sterk

økning i papirpriser (kostnadseffekt på omtrent MNOK 18 for mediehusene) og høy

generell prisvekst, samt engangskostnader på MNOK 56, hvorav MNOK 31 gjelder

avvikling av Adresseavisens Pensjonskasse og MNOK 25 gjelder avsetninger knyttet til

bemanningsreduserende tiltak. Bortfall av FINN.no-avtalene, økte papirpriser og

engangskostnader utgjorde til sammen MNOK 98 av resultatnedgangen på MNOK 114 i

2021.

Mediehus Sverige (Stampen Media)

Stampen Media er det klart ledende mediehuskonsernet på Sveriges vestkyst.

Mediehusvirksomheten består av 18 mediehus, hvor de regionale titlene Göteborgs-

Posten, Bohusläningen, Hallands Nyheter, Hallandsposten og TTELA er de største.

I 2022 har Stampen Media styrket sin posisjon i det svenske mediemarkedet gjennom

etablering av mediehusene Mark-Posten og Härryda-Posten, og oppkjøp av Melleruds

Nyheter. I tillegg har Göteborgs-Posten etablert en betydelig nysatsing med egen

redaksjon i Borås.

Omsetningen i mediehusene i Stampen Media var på MNOK 1 178 (1 226) i 2022, og

EBITDA endte på MNOK 97 (127). Resultatnedgangen i 2022 skyldes reduserte

papirbaserte annonse- og brukerinntekter og sterk økning i papirpriser. Mediehusene

oppnådde en vekst i digitale annonse- og brukerinntekter på henholdsvis MNOK 6

(5%) og MNOK 17 (11%) i 2022.

Som i den norske delen av virksomheten, er annonseinntektene i 2022 svekket som

følge av et betydelig negativt skifte i annonsemarkedet. I våre svenske mediehus kom

dette skiftet i fjerde kvartal, og svekket særlig de papirbaserte annonseinntektene

betydelig.

Resultateffekten av den kraftige økningen i papirpriser i 2022 er betydelig også for

mediehusene i Stampen Media, og utgjør omtrent MNOK 17 av resultatnedgangen på

MNOK 30 sammenlignet med 2021.

Trykk (Norge)

Trykkerivirksomheten er samlet i Polaris Trykk, som består av Polaris Trykk

Trondheim, Polaris Trykk Ålesund, Polaris Trykk Harstad, Polaris Trykk Arendal,

Polaris Trykk Alta, Polaris Trykk Sunnhordland og Polaris Trykk Orkanger. I tillegg

eier Polaris Trykk 38% av Amedia Trykk Bodø. Polaris Trykk har en ledende posisjon

som nasjonal trykkeriaktør i Norge. Polaris Media har ingen trykkerivirksomhet i

Sverige. Stampen Media kjøper trykkeritjenester eksternt.

De eksterne trykkeriinntektene økte med 19% til MNOK 287 (241) i 2022. Økningen er

drevet av den kraftige papirprisøkningen i 2022. Store deler av papirprisøkningen er

viderefakturert i økt trykkeripris til kundene. I tillegg kommer helårseffekt av

oppkjøpet av Polaris Trykk Orkanger, som ble et datterselskap fra juli 2021 (tidligere

felleskontrollert virksomhet).

EBITDA i trykkerivirksomheten ble redusert med 29% til MNOK 59 (83) i 2022.

Resultatnedgangen skyldes hovedsakelig engangskostnader knyttet til avvikling av

Adresseavisens Pensjonskasse (MNOK 9), som også omfattet ansatte i Polaris Trykk

Trondheim, og avsetninger for bemanningsreduserende tiltak (MNOK 16). Helårseffekt

av oppkjøpet av Polaris Trykk Orkanger bidro positivt til resultatet i 2022 (MNOK 8 i

effekt sammenlignet med 2021).

Polaris Trykk trykker 112 unike avistitler og har en stor omsetning innen siviltrykk/

reklametrykk. Sammen med sterk omstillingsevne gjør dette at trykkerivirksomheten

fortsatt oppnår gode resultater.

Distribusjon Norge

Distribusjonsvirksomheten i Norge består av de regionale distribusjonsselskapene

Polaris Distribusjon Midt Norge, Polaris Distribusjon Nordvestlandet, Polaris

Distribusjon Nord-Norge, Polaris Distribusjon Sør og Sunnhordland Distribusjon.

De eksterne distribusjonsinntektene endte på MNOK 171 (169) i 2022. Vekst i

inntekter fra pakkedistribusjon kompenserte for fallende inntekter fra tradisjonell

avisdistribusjon. EBITDA i 2022 endte på MNOK 2 (10), som er en reduksjon på MNOK

8 sammenlignet med 2021. Resultatnedgangen skyldes hovedsakelig reduserte

konserninterne inntekter.

Distribusjon Sverige

Distribusjonsvirksomheten i Sverige består av det regionale distribusjonsselskapet

VTD AB.

De eksterne distribusjonsinntektene endte på MNOK 137 (137) i 2022. Som i Norge,

kompenserte vekst i inntekter fra pakkedistribusjon for fallende inntekter fra

tradisjonell avisdistribusjon. EBITDA i 2022 endte på MNOK 27 (68). Resultatet på

MNOK 68 i 2021 inkluderer engangsinntekt på MNOK 22 knyttet til tilbakebetaling av

for høye innbetalinger på personalforsikringer i perioden 2004-2008 som følge av feil i

beregninger fra Fora. Justert for denne effekten var resultatnedgangen i 2022 på

MNOK 19, som i hovedsak skyldes reduserte konserninterne inntekter og økte

drivstoffkostnader.

Øvrig virksomhet/konsernfunksjoner

EBITDA i øvrig virksomhet består av lønnskostnader og andre driftskostnader i

konsernadministrasjonen i morselskapet, i tillegg til resultatandeler fra morselskapets

investeringer i tilknyttede selskaper. Kostnader knyttet til fellestjenester som ytes til

selskapene i konsernet faktureres ut til virksomhetsområdene. Kostnader knyttet til

selve konsernadministrasjonen og enkelte konsernsatsinger blir ikke belastet

virksomhetsområdene. Morselskapet belaster ikke «management fee» til

datterselskapene.

EBITDA for øvrig virksomhet endte på MNOK -90 i 2022, som er MNOK 16 lavere enn i

2021. Resultatendringen er drevet av økte konsernsatsinger, herunder

teknologiutvikling, redaksjonell innsikt og IT-sikkerhet, i takt med at konsernet har

blitt vesentlig større de seneste årene.

7. Operasjonell og finansiell risiko

Brukerinntekter utgjør en økende andel av konsernets driftsinntekter.

Brukerinntektene var høyere enn annonseinntektene både i 2022 og 2021.

Inntektsrisikoen vurderes likevel som størst innenfor annonseinntektene, siden det er

disse inntektsstrømmene som er mest eksponert for makroøkonomiske risikofaktorer

og konjunktursvingninger. Brukerinntektene har historisk sett vært mindre påvirket

av disse forholdene. Konsernets annonseinntekter i andre halvår 2022 falt betydelig

sammenlignet med 2021, som følge av et markant negativt skifte i annonsemarkedet.

Strammere privatøkonomi som følge av høy generell prisvekst og økte renter, har

foreløpig ikke hatt vesentlig innvirkning på konsernets brukerinntekter. Justert for

valutaeffekter ved omregning fra SEK til NOK, vokste konsernets samlede

abonnementsinntekter i 2022, drevet av de digitale inntektene. Husholdningenes

forventninger om ytterligere redusert kjøpekraft og lavere privat konsum i 2023,

medfører likevel økt risiko knyttet til brukerinntektene fremover.

Polaris Media opererer i en bransje som er i sterk omstilling, og konkurransen fra

store globale aktører er sterk. Dette stiller store krav til den videre utviklingen av

konsernets produkter. Polaris Media bruker data for å tilby gode og relevante

produkter til kundene. Arbeidet med personvern, etterlevelse av GDPR-lovgivning og

arbeidet med datasikkerhet har høy prioritet i konsernet. Det pågår et kontinuerlig

endringsarbeid i det regulatoriske rammeverket rundt personvern i mediebedrifter.

De største konsernene i mediebransjen har en tett dialog med regulatorene. Eksterne

dataangrep og trusler mot Polaris Medias IT-sikkerhet kan føre til hendelser som tap

av personlig data og sensitive forretningsopplysninger, svindel og utilgjengelige

tjenester. Forebygging av slike angrep har høy prioritet.

Polaris Media har en sunn finansiell struktur og finansielle eierposter med en samlet

bokført verdi på MNOK 3 244 ved utgangen av 2022. De finansielle eierpostene består

blant annet av 9,99% eierandel i FINN.no AS med verdi MNOK 2 984, der den bokførte

verdien er basert på «sum-of-the-parts»-verdiestimater fra fire uavhengige og høyt

rangerte meglerhus. Ettersom dette er et estimat, er det noe usikkerhet knyttet til

verdsettelsen av aksjene i FINN.no AS. Se note 19 i årsregnskapet for mer informasjon

om verdsettelsen av aksjene.

Konsernet er eksponert for markedsrisiko (renterisiko og valutarisiko),

likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernets ledelse har ansvaret for håndteringen av

denne risikoen.

Renterisiko

Konsernets eksponering for endringer i rentene er hovedsakelig relatert til konsernets

langsiktige lån med flytende rente. En økning i rente på to prosent vil øke

rentekostnadene i konsernet med omtrent MNOK 9.

Valutarisiko

Konsernet er eksponert for endringer i verdien av NOK relativt til andre valutaer, som

primært gjelder for konsernets operasjonelle virksomhet i svenske kroner (SEK).

Dersom kursen på SEK mot NOK endres 20 prosent, vil konsernets årsresultat endres

med MNOK 9,3 i 2022. Polaris Medias operasjonelle valutarisiko er lav, da de fleste

kontantstrømmer skjer i selskapenes lokale valuta.

Likviditetsrisiko

Konsernet hadde en kontantbeholdning på MNOK 348 hvorav MNOK 33 på sperret

konto per 31. desember 2022. Selskapene i den norske delen av konsernet er deltakere

i en konsernkontoordning hvor morselskapet Polaris Media ASA er

hovedkontoinnehaver. Alle deltakerne i konsernkontoordningen er solidarisk

ansvarlig for det til enhver tid utestående beløpet på konsernkontoen.

Konsernet har i tillegg en ubenyttet trekkfasilitet på MNOK 100 i Norge og MSEK 100 i

Stampen Media.

I tillegg har konsernet flere verdifulle eierposter i blant annet FINN.no AS og Helthjem

Netthandel AS. Bokført verdi av konsernets investeringer i tilknyttede selskaper,

felleskontrollert virksomhet og øvrige aksjer og andeler er MNOK 3 200. Aksjene i

FINN.no (9,99% eierandel) utgjør MNOK 2 984.

Polaris Media har god margin til alle lånebetingelser på tidspunktet for avleggelsen av

årsrapporten.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen er vurdert som lav ettersom konsernets kundebase består av et stort

antall kunder som anses å være diversifisert. Hoveddelen av betalingene er gjort ved

forskuddsbetalte abonnement og annonser.

Konsernet har relativt lave tap knyttet til kundefordringer. Gjennomsnittlig kredittid

til kunder i den norske delen av konsernet var 18 dager i 2022.

Se note 24 for mer informasjon om finansielle risikoer.

8. Redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar

Styret har valgt å avgi separate redegjørelser for de krav selskapet er underlagt ihht.

regnskapslovens §3-3b vedrørende foretaksstyring, og redegjørelse ihht. §3-3c

vedrørende samfunnsansvar og bærekraft. Redegjørelsen om samfunnsansvar og

bærekraft inkluderer konsernets redegjørelser etter åpenhetsloven § 5 og

likestillingsloven § 26 a. Redegjørelsene inngår som en del av selskapets årsrapport.

9. Arbeidsmiljø

Konsernet sysselsatte i gjennomsnitt 1 767 (1 729) årsverk i 2022, som hovedsakelig

består av faste heltidsstillinger. Av dette sysselsatte Stampen Media 589 (544) årsverk.

I tillegg sysselsatte konsernet 123 (146) avisbud i Norge og 878 (937) avisbud i

Stampen Media. Morselskapet Polaris Media ASA sysselsatte i gjennomsnitt 31 (34)

årsverk i 2022.

Styret mener arbeidsmiljøet i konsernet er bra. I den norske delen av konsernet ble det

i 2022 gjennomført en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse i samtlige selskaper.

Resultatene av undersøkelsen er gode. I Stampen Media ble det i løpet av året

gjennomført regelmessige målinger av jobbtilfredshet, med gode resultater.

Det har ikke vært vesentlige skader eller ulykker i 2022. Samlet sykefravær for

konsernets norske selskaper i 2022 var 5% (5%). I Stampen Media var sykefraværet

på 3% (3%).

Arbeidet med arbeidsmiljø, mangfold, likestilling og ikke-diskriminering er nærmere

beskrevet i selskapets redegjørelse om samfunnsansvar og bærekraft, som er en del av

årsrapporten.

10. Virksomhetens påvirkning på det ytre miljø

Opplysninger om virksomhetens påvirkning på det ytre miljø er gitt i selskapets

redegjørelse om samfunnsansvar og bærekraft, som er en del av årsrapporten.

11. Ansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Det er tegnet ansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder. Forsikringen

omfatter sikredes personlige erstatningsansvar for formueskade sikrede på grunnlag

av uaktsomhet har påført noen i egenskap av stilling eller verv, samt forsikringstakers

rettslige erstatningsansvar for formueskade påført innehaver av verdipapirer utsted

av forsikringstaker.

12. Disponering av årsresultatet

Polaris Media ASA er morselskapet i konsernet. Polaris Media ASA hadde et årsresultat

for 2022 på MNOK 42,2 (i 2021: MNOK 128,1). Per 31. desember 2022 hadde Polaris

Media ASA eiendeler til samlet bokført verdi på MNOK 1 782 (1 717).

Egenkapitalandelen var 17% (19%).

Årets resultat i Polaris Media ASA foreslås disponert slik:

Overført til annen egenkapital: MNOK -31,2

Avsatt utbytte: MNOK 73,4

Sum disponert: MNOK 42,2

Styret i Polaris Media har foreslått å utdele et utbytte på NOK 1,50 per aksje for 2022.

13. Forutsetning for fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift

er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2023 og konsernets

langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. Konsernet er i en sunn

økonomisk og finansiell stilling.

14. Utsiktene fremover

Rammebetingelsene ved inngangen til 2023 er utfordrende. Betydelige satsinger på

teknologi og utvikling av digitale produkter og tjenester de siste årene, gjør at

konsernet likevel er godt rigget for videre digital vekst. Hovedfokus fremover vil være

å fortsette den digitale transformasjonen i mediehusene. Digitalt innhold av høy

kvalitet og verdiøkning av digitale produkter for både abonnenter og annonsører vil ha

høy prioritet i 2023 og årene fremover.

Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 endret den geopolitiske situasjonen og

påvirket den globale makroøkonomien. Høy inflasjon, økte renter og forventninger om

svakere økonomisk utvikling har hatt negativ innvirkning på konsernets markeder i

andre halvår 2022.

For 2023 er de økonomiske utsiktene i Norge og Sverige usikre. Inflasjonen er fortsatt

høy i begge land, og særlig høy i Sverige. Den økonomiske aktiviteten ventes å avta på

grunn av nedgang i global etterspørsel og en mer krevende økonomisk situasjon for

husholdningene. Prognosene for fastlands-BNP i Norge varierer noe. Enkelte

prognoser indikerer negativ BNP-utvikling, men de fleste prognosemakerne legger til

grunn en svak vekst i 2023. I Sverige er prognosemakerne samstemte om negativ BNP-

utvikling. Dette indikerer at utviklingen i konsernets svenske markeder kan bli mer

krevende enn i de norske markedene i 2023.

For å møte endrede rammebetingelser og høyt kostnadspress, vil konsernet i 2023 og

2024 gjennomføre vesentlige tiltak på kostnadssiden. Det er allerede iverksatt tiltak

både i Polaris Media Norge og Stampen Media, herunder bemanningsreduserende

tiltak med forventet samlet effekt på inntil 94 årsverk, hvorav 68 årsverk i Norge og 26

årsverk i Sverige. Bemanningsreduksjonen vil skje løpende i 2023 og 2024. Konsernet

vil også gjøre grep for å redusere kostnadene i papirverdikjeden betydelig.

Økte trykkeri- og distribusjonskostnader medfører økt risiko knyttet til de eksterne

inntektene i trykk og distribusjon fremover. Kostnadsnivået har negativ innvirkning på

kundenes etterspørsel etter papirprodukter. Effektivisering, tilpasning av kapasitet og

vekst i pakkedistribusjon vil være sentrale faktorer for å opprettholde en

tilfredsstillende lønnsomhet i trykk og distribusjon de nærmeste årene.

15. Erklæring fra styret og konsernsjef

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31.desember 2022, etter vår

beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til

tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, og at opplysningene i regnskapet

gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling

og resultat som helhet.

Vi bekrefter at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet

og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest

sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står ovenfor.

Trondheim 21. mars 2023

Sign.

Trond Berger

Victoria Svanberg

Knut Ivar Solnes

Stig Eide Sivertsen

Styrets leder

Styrets nestleder

Styremedlem

Sign.

Camilla Tepfers

Stefan Persson

Christer Pedersen

Bente Sollid Storehaug

Styremedlem

Sign.

Lajla Ellingsen

Steinar Vindsland

Per Axel Koch

Styremedlem

Konsernsjef

Redegjørelse om foretaksstyring

Polaris Media følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og

selskapsledelse utgitt av NUES, og regnskapsloven § 3-3b. Anbefalingen er tilgjengelig

på www.nues.no. I denne redegjørelsen beskrives hovedtrekkene i Polaris Medias

prinsipper med hensyn til de 15 punktene i anbefalingen. Redegjørelsen er avgitt av

styret i Polaris Media ASA. Konsernet har ingen vesentlige avvik fra anbefalingen til

NUES.

1. Eierstyring og selskapsledelse

Styret i Polaris Media har et aktivt forhold til god eierstyring og selskapsledelse.

Virksomhetsstyringen skal bidra til å gi tillit til konsernet, godt omdømme og

bærekraftig verdiskaping over tid.

Polaris Media ASAs eierstyring og selskapsledelse bygger på konsernets publisistiske

tradisjon og verdigrunnlag, som innebærer at kravet til redaksjonell frihet,

uavhengighet og integritet skal være retningsgivende for alle mediehus i konsernet.

Polaris Media skal kjennetegnes av høy etisk standard, og prinsippene for eierstyring

og selskapsledelse skal være i samsvar med beste praksis i norsk og internasjonalt

næringsliv.

Sentralt i styringen og ledelsen av konsernet er den redaksjonelle plattformen som er

nedfelt i Polaris Media ASAs vedtekter § 3. Selskapet har i vedtektenes § 9 fastsatt at en

egen redaksjonell stiftelse skal påse at den publisistiske plattformen ivaretas.

2. Virksomheten

Polaris Medias vedtektsfestede formål er å drive mediehus, informasjons- og

forlagsvirksomhet, trykkeridrift og annen beslektet næringsvirksomhet.

Samfunnsoppdraget er å drive publisistisk virksomhet innenfor rammene av

Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten, en virksomhet som styrker ytringsfriheten

og demokratiet. Dette skal gjøres innenfor en kommersiell, lønnsom og bærekraftig

ramme, noe som også er med på å styrke det kontinuerlige arbeidet med å oppfylle

samfunnsoppdraget.

I formålsparagrafen heter det også at selskapet kan, for å realisere formålet, foreta

investeringer, herunder i andre selskaper, samt eiendommer.

Styret i Polaris Media ASA er ansvarlig for å definere mål, strategier og risikoprofil for

virksomheten. Styret behandler konsernets strategi løpende, og på årlig basis avholdes

det strategisamling hvor styret evaluerer virksomhetens mål, strategier og risikoprofil.

Konsernet etablerte i 2022 en bærekraftstrategi for å i større grad integrere hensynet

til bærekraft i virksomhetens mål, forretningsstrategi og risikoprofil. Denne prosessen

pågår Informasjon om bærekraft i Polaris Media er gitt i styrets redegjørelse for

samfunnsansvar og bærekraft.

Konsernets strategi, mål og risikostyring er nærmere beskrevet i årsrapporten under

styrets beretning. Risikostyring og intern kontroll er videre utdypet i punkt 10 i denne

redegjørelsen.

3. Selskapskapital og utbytte

Selskapskapital

Styret påser at selskapet har en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål,

strategier og risikoprofil. Konsernets egenkapital per 31. desember 2022 var på NOK

3,6 mrd. Egenkapitalandelen var på 59%. Kapitalstrukturen er etter styrets vurdering

god, og tilpasset selskapets mål, strategier og risikoprofil.

Utbyttepolitikk

Selskapet har som mål at utbyttenivået skal gjenspeile aksjonærenes ønske om god

løpende avkastning, i tillegg til at behov for utvikling av selskapet ivaretas. Utbytte skal

være stabilt over tid og utgjøre rundt 50-70 prosent av resultat etter skatt, forutsatt at

selskapets kapital- og likviditetsbehov er dekket. Styret vurderer likviditets- og

balansesituasjonen løpende, og tilpasser utbyttenivået til dette. Som følge av

usikkerheten knyttet til covid-19-pandemien, ble det ikke utbetalt utbytte for

regnskapsårene 2019 og 2020. I 2021 ble det utbetalt et ordinært utbytte på NOK 2,00

per aksje, og i tillegg et ekstraordinært utbytte på NOK 1,00 per aksje knyttet til

erstatningsutbetalingen på MNOK 100 i forbindelse med rettssaken om advokatansvar,

der Polaris Media fikk medhold. For regnskapsåret 2022 har styret foreslått et utbytte

på NOK 1,50.

Erverv av egne aksjer

Styret i Polaris Media ASA har fullmakt til erverv av selskapets egne aksjer i en eller

flere omganger opp til samlet pålydende verdi på NOK 4 894 398 som utgjør 10% av

selskapets aksjekapital, til aksjekjøpsprogram for ansatte i konsernet. Fullmakten

omfatter også erverv av avtalepant i egne aksjer. Laveste og høyeste kjøpesum som

kan betales for aksjene som kan erverves i henhold til fullmakten, er henholdsvis NOK

1 og NOK 150 per aksje. Styret står for øvrig fritt med hensyn til på hvilken måte

erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. Fullmakten gjelder frem til selskapets

ordinære generalforsamling i 2023, likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni

2023.

Styret benyttet seg av denne fullmakten i 2022, da selskapet kjøpte tilbake 100 000

egne aksjer til en kurs på NOK 92,00 den 25. februar. Selskapet eier 19 371 egne aksjer

per 31. desember 2022.

Kapitalforhøyelse

Styret har fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved utstedelse av nye aksjer i en eller

flere omganger med inntil NOK 978 880 ved utstedelse av inntil 978 880 nye aksjer

pålydende NOK 1. Det er kun ansatte i konsernet som skal gis adgang til å tegne de nye

aksjene. Fullmakten gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i 2023,

likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2023. Styret benyttet seg av denne

fullmakten den 21. mars 2023, da styret vedtok kapitalforhøyelse ved utstedelse av 65

738 nye aksjer pålydende NOK 1 til tegningskurs NOK 41,10. Aksjene tegnes av ansatte

i konsernet i forbindelse med selskapets aksjekjøpsprogram for ansatte. Det er ikke

gjennomført noen kapitalforhøyelser i 2022.

Styret har i tillegg fullmakt til å forhøye aksjekapitalen i selskapet ved utstedelse av

nye aksjer i en eller flere omganger opp til en samlet pålydende verdi på NOK 2 447

199, som utgjør 5% av selskapets aksjekapital, i forbindelse med oppkjøp av

virksomhet. Fullmakten gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i 2023,

likevel slik at den senest skal opphøre 30. juni 2023.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med

nærstående

Likebehandling av aksjeeiere er et kjerneprinsipp i Polaris Medias styring og ledelse.

Polaris Media ASA har kun én aksjeklasse med like rettigheter knyttet til hver aksje.

Vedtektene inneholder ingen begrensninger i stemmeretten, og alle aksjer har de

samme rettighetene. Hver aksje har pålydende verdi på NOK 1,00.

Eneste unntak fra ordinære lovbestemmelser, er at endring av vedtektenes

bestemmelse om redaksjonell plattform krever minst 3/4 flertall, så vel av avgitte

stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. I tillegg

har den Redaksjonelle Stiftelsen vetorett ved endring av redaksjonell plattform. Det

særlig kvalifiserte flertall for beslutning om endring av vedtektenes bestemmelse om

redaksjonell plattform, er begrunnet i Polaris Media ASAs publisistiske ansvar og

samfunnsrolle som mediekonsern. Det er også med på å sikre de enkelte

publikasjonenes uavhengighet og integritet.

Selskapet har historisk hatt få transaksjoner i egne aksjer, men har de senere år kjøpt

egne aksjer for å tilrettelegge for salg av aksjer til egne ansatte i tråd med vedtatt

aksjespareprogram. Selskapets policy er at transaksjoner i egne aksjer skal skje over

børs gjennom uavhengig mellommann.

Styrets medlemmer er av generalforsamlingen pålagt å kjøpe aksjer i selskapet for et

beløp tilsvarende ett års styrehonorar (målt ved kostpris på aksjekjøpet, uavhengig av

etterfølgende verdiendring på aksjene). Inntil de aktuelle styremedlemmene oppfyller

minimumskravet, er de forpliktet til å kjøpe aksjer for 20% av årlig utbetalt

styrehonorar. Ordningen gjelder ikke styremedlemmer som er ansatt hos en aksjonær

i selskapet, eller varamedlemmer.

Oversikt over aksjer eid av styremedlemmer og konsernledelsen finnes i note 10 i

årsregnskapet. Selskapet har ingen opsjonsavtaler, og det er heller ikke inngått noen

andre former for gjenkjøpsavtaler eller lignende vedrørende selskapets aksjer med

noen part.

Ytterligere informasjon om aksjonærforhold er gitt i note 27 i årsregnskapet.

5. Aksjer og omsettelighet

Selskapets aksjer er fritt omsettelige og aksjene er notert på Oslo Børs. Det er ikke

vedtektsfestet noen form for omsetnings- eller stemmebegrensninger.

6. Generalforsamling

Ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av mai måned hvert år. Alle

aksjonærer med kjent adresse får skriftlig innkalling til generalforsamling minst 21

dager før foreslått dato for generalforsamling. Innkalling med saksdokumenter er

tilgjengelig på www.polarismedia.no minst 21 dager før generalforsamlingen. For

ytterligere informasjon om ordinær generalforsamling henvises til vedtektene § 9.

Styreleder åpner generalforsamlingen og avklarer eventuelle spørsmål om

stemmerett. Møteledelse er ikke vedtektsfestet da generalforsamlingen selv velger

møteleder. Styret kan etter vedtektene bestemme at aksjonærene kan avgi sin stemme

ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

Styrets leder, konsernsjefen, samt leder av valgkomiteen er alltid til stede i

generalforsamlingen for å redegjøre og besvare eventuelle spørsmål som blir stilt.

Øvrige styremedlemmer og medlemmer av administrasjonen møter etter behov.

Revisor møter i generalforsamlingen når de saker som skal behandles er av en slik art

at dette anses nødvendig.

Protokoll fra generalforsamling publiseres på selskapets nettside og Oslo Børs.

Generalforsamling avholdes normalt som fysisk møte, med mulighet for digital

deltakelse.

7. Valgkomité

Valgkomiteen i Polaris Media ASA er vedtektsfestet og består av fire medlemmer valgt

av generalforsamlingen for ett år av gangen. Det er fastsatt egne retningslinjer for

valgkomiteens arbeid. Valgkomiteen har en egen side på selskapets nettside

www.polarismedia.no.

8. Styret, sammensetning og uavhengighet

Styrets sammensetning er regulert i selskapets vedtekter § 7. Polaris Media har ikke

bedriftsforsamling.

Styret er sammensatt for å ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets

behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Styret i Polaris Media ASA kan bestå av

10-11 personer med stemmerett, hvorav 3 er representanter for de ansatte. Styrets 7-

8 aksjonærvalgte medlemmer velges av generalforsamlingen etter forslag fra

valgkomitéen.

Valg av ansattrepresentanter ble gjennomført i 2022 for en 2-årsperiode. De nyvalgte

ansattrepresentantene tiltrådte styret etter ordinær generalforsamling 2. mai 2022.

Generalforsamlingen velger aksjonærvalgte medlemmer til styret, herunder styrets

leder og nestleder.

Ingen fra den daglige ledelse er medlem av styret. Samtlige av de aksjonærvalgte

styremedlemmene er uavhengige av ledende ansatte. Styret består av både uavhengige

styremedlemmer og medlemmer som representerer større eiere og

forretningsforbindelser i selskapet. Det fremgår av årsrapporten og presentasjonen av

styrets medlemmer hvilke styremedlemmer som er uavhengige. Styrets

sammensetning anses å tilfredsstille kravene til uavhengighet som følger av

anbefalingen.

Selskapet er underlagt kravene til kjønnsandel i styret og ivaretar dette. Totalt er det

fire kvinner i styret, hvorav tre er aksjonærvalgte. Aksjonærvalgte styremedlemmer

velges for en periode på ett år, jf. vedtektene § 7.

Presentasjon av styremedlemmene og deres kompetanse framgår av egen oversikt i

årsrapporten. Det er også en nærmere presentasjon av styremedlemmene på

selskapets nettside.

9. Styrets arbeid

Styret i Polaris Media ASA har den overordnede myndighet og ansvar for forvaltningen

av konsernet. Det avholdes minimum åtte styremøter i året, inkludert en årlig

strategisamling. I 2022 ble det avholdt ni styremøter.

Det er fastsatt en styreinstruks for selskapet, som blant annet regulerer styrets

arbeidsform og saksbehandling, arbeidsplan og fullmakter mellom styret og

konsernsjef. I henhold til styreinstruksen skal som et minimum følgende saker

styrebehandles:

• Statusrapporter (internregnskap, likviditet, måloppnåelse (KPI-er), viktigste

inntektsdrivere, strategiske prosjekter)

• Konsernbudsjett

• Konsernstrategi

• Policydokumenter

• Kvartalsrapporter (eksternt)

• Årsregnskap og årsberetning (eksternt)

• Finansiell struktur

• Investorrelasjoner, herunder aksjonærpolicy

• Investeringsbeslutninger av strategisk art og/eller over MNOK 15

• Overordnet produktutvikling

• Overordnet utvikling av menneskelige ressurser

• Større strukturelle initiativ

• Rammebetingelser pensjonsordninger

• Oppfølging av pensjonsordningene, herunder Adresseavisens Pensjonskasse

• Konsernets internkontrollsystemer

• Styret skal minst en gang per år ha møte med selskapets revisor uten at

administrasjonen deltar

• Saker som etter lov eller forskrifter skal behandles av styret

Kun styrets leder uttaler seg utad på vegne av styret. Konsernsjefen, eller den

konsernsjefen bemyndiger, uttaler seg utad om selskapets virksomhet og anliggender.

I styreinstruksen er det fastsatt prosedyrer for styreprotokoll og for styrets

beslutningsdyktighet. Det er også fastsatt prosedyrer for håndtering av tilfeller der

styremedlemmer eller konsernsjef er inhabil. Videre er det fastsatt at styret skal

behandle transaksjoner og avtaler med nærstående der allmennaksjeloven krever

dette. Utover dette, er det fastsatt i instruksen at styret skal behandle transaksjoner og

avtaler mellom selskapet og tredjepart, der et styremedlem eller konsernsjefen må

antas å ha en særlig interesse.

Styret ansetter selskapets konsernsjef og fastsetter dennes instruks.

Styret gjennomfører en årlig egenevaluering av sitt arbeid, sin kompetanse og

arbeidsform. Resultatene fra styreevalueringen gjøres tilgjengelig for valgkomiteen til

bruk i komiteens arbeid med kandidater til styret.

Styret har opprettet følgende underutvalg:

1) Revisjonsutvalg: Revisjonsutvalget er et saksforberedende og rådgivende

arbeidsutvalg for styret, herunder skal revisjonsutvalget bistå styret i utøvelsen

av dets ansvar for avleggelse av regnskap, intern kontroll og risikostyring.

Det er fastsatt retningslinjer for revisjonsutvalgets arbeid og mandat i egen

instruks vedtatt av styret. Instruksen ivaretar bestemmelsene i

allmennaksjeloven §§ 6-42 og 6-43 om revisjonsutvalgets sammensetning og

oppgaver.

Revisjonsutvalget skal møtes minst fire ganger i året, og ellers når utvalgets

leder krever det. Det er kun utvalgets medlemmer som har rett til å delta på

utvalgets møter. Andre personer, som f.eks. ledende ansatte, selskapets eksterne

revisor og eksterne rådgivere, skal imidlertid delta når utvalget finner dette

hensiktsmessig. Utvalgets møter protokollføres og gjøres tilgjengelig for

selskapets styre.

Revisjonsutvalget består av tre medlemmer. Alle tre er også faste medlemmer av

styret. I 2022 ble det avholdt fem møter i revisjonsutvalget.

2) Kompensasjonskomité: Kompensasjonskomiteen forvalter

godtgjørelsesordninger som gjelder for konsernsjefen og den øvrige

konsernledelsen på vegne av konsernstyret. Kompensasjonskomiteen skal være

et saksforberedende organ for konsernstyret og bidra til grundig behandling av

saker som gjelder utforming og praktisering av retningslinjer og rammer for

konsernets godtgjørelsespolitikk. Komiteen skal legge frem forslag til

godtgjørelse for konsernsjefen for beslutning i konsernstyret. Forslaget skal

være i samsvar med styrets retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen

godtgjørelse til ledende ansatte etter allmennaksjeloven § 6-16 a. Komiteen skal

utarbeide forslag til eventuelle endringer i retningslinjene.

Kompensasjonskomiteen fastsetter godtgjørelse til den øvrige konsernledelse i

samråd med konsernsjef.

Komiteen har i tillegg et utvidet HR-mandat, herunder oppfølging av

etterfølgerplanlegging («succession planning») for ledende stillinger i

konsernet.

Komiteen består av fire medlemmer. Alle fire er også faste medlemmer av styret,

hvorav den ene er ansattvalgt styremedlem. I 2022 ble det avholdt to møter i

kompensasjonskomiteen.

10. Risikostyring og intern kontroll

Polaris Media ASA skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med vedtektene og

gjeldende lovverk.

Risikostyring og gode kontrollsystemer er sentralt for å oppnå dette. Styret har et

aktivt forhold til risikostyring og internkontroll, og dette er en integrert del av styrets

planmessige arbeid. Hovedformålet er at risikostyring og intern kontroll skal gi god

sikkerhet for måloppnåelse med følgende virkemidler:

• Målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift

• Pålitelig intern og ekstern rapportering

• Overholdelse av lover og regler, samt interne retningslinjer

Styret gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og den interne kontrollen.

Styret får i tillegg en årlig rapport fra administrasjonen og revisor om

risikosituasjonen i konsernet. Ansvarsdelingen mellom styret og administrasjonen

skjer på følgende måte:

Styrets ansvar:

• Styret har det overordnede ansvar for at Polaris Media har etablert

hensiktsmessige og effektive prosesser for risikostyring og internkontroll i

henhold til anerkjente rammeverk.

• Styret skal sørge for at nevnte prosesser blir tilfredsstillende etablert,

gjennomført og fulgt opp, blant annet gjennom behandling av rapporter

utarbeidet av revisor og administrasjonen, som oversendes styret etter

forutgående behandling i revisjonsutvalget.

• Styret skal påse at risikostyring og internkontroll integreres i konsernets

strategi- og forretningsprosesser.

Konsernsjefens ansvar:

• Skal sørge for at Polaris Medias risikostyring og internkontroll blir gjennomført,

dokumentert, overvåket og fulgt opp på en forsvarlig måte. Konsernsjefen skal

fastsette instrukser og retningslinjer for hvordan konsernets risikostyring og

internkontroll skal gjennomføres i praksis, samt etablere hensiktsmessige

kontrollprosesser og funksjoner.

Konsernets operative kontrollfunksjoner ivaretas i hovedsak på tre nivåer i

organisasjonen: Konsernledelsen, sentral økonomi- og finansfunksjon i konsernet, og

lokal ledelse/økonomifunksjon.

Styret mener konsernet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for

risikostyring som er tilpasset selskapets art og virksomhet. Redegjørelse for de

sentrale elementene i utøvelsen av den operative internkontrollen i konsernet følger

nedenfor.

Revisjonsutvalget

Styret har nedsatt et revisjonsutvalg som består av tre fast møtende aksjonærvalgte

styremedlemmer.

I tråd med allmennaksjeloven § 6-43 og instruks fastsatt av styret har

revisjonsutvalget i Polaris Media følgende oppgaver:

(i) Informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og forklare

hvordan revisjonen bidro til regnskapsrapportering med integritet og

revisjonsutvalgets rolle i den prosessen,

(ii) Forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og

komme med anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet,

(iii) Overvåke systemene for internkontroll og risikostyring for selskapets

regnskapsrapportering uten at det bryter med revisjonsutvalgets

uavhengige rolle, herunder, minst årlig gjennomgå foretakets

risikopolicyer

(iv) Ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor om revisjonen av

årsregnskapet, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av

forhold Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen

artikkel 26 nr. 6, jf. revisorloven § 12-1,

(v) Vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter revisorloven kapittel 8

og artikkel 6 i revisjonsforordningen, jf. revisorloven § 12-1, herunder

særlig at andre tjenester enn revisjon er levert i samsvar med

forordningen artikkel 5,

(vi) Ha ansvaret for å forberede selskapets valg av revisor og gi sin anbefaling

i samsvar med revisjonsforordningen artikkel 16, jf. revisorloven § 12-1.

Revisjonsutvalget har minimum møte i forkant av hver delårsrapportering der

rapporter og analyser gjennomgås. Selskapets CFO forbereder sakspapirer til, og deltar

i, disse møtene. I tillegg møter revisor. Utvalget har en årlig tematisk møteplan der

områder det kan være knyttet risiko til, blir belyst spesielt. Dette gjelder for eksempel

gjennomgang av nedskrivningstester, konsekvenser av endring i regnskapsstandarder,

IT-sikkerhet, personvern, fullmaktsstrukturer, risikovurderinger mv.

Internkontrollen og systemene omfatter også IT-sikkerhet samt selskapets

verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Regnskapsrapportering og finansiell styring

CFO i Polaris Media har det overordnede ansvaret for konsernets finans- og

økonomifunksjon.

Polaris Media offentliggjør fire delårsrapporter i tillegg til årsrapport. Regnskapene

skal tilfredsstille kravene i lover og forskrifter og skal avlegges i henhold til vedtatte

regnskapsprinsipper, dvs. IFRS. Tidsfrister for offentliggjøring fastsettes av styret.

Det er utarbeidet en overordnet beskrivelse av prosesser og felles regnskapsmanual

for konsernets selskaper, som er styrende for rapporteringen.

Den interne kontrollen bygger på prinsippet om arbeidsdeling, og er godt

dokumentert.

Det er etablert fullmaktstrukturer, avstemminger og ledelsesgjennomganger som skal

sikre pålitelige regnskaper og redusere risikoen for feil og misligheter.

Det gjøres en årlig evaluering av risiko og kontroller i

regnskapsrapporteringsprosessen, og om det er behov for tiltak. Denne evalueringen

fremlegges for revisjonsutvalget.

Internt konsernregnskap og nøkkeltallsanalyse utarbeides månedlig og rapporteres

med kommentarer og forklaringer på avvik mot fjorår, budsjett og prognose, samt

utvikling på sentrale nøkkelparametere.

Konsernet har en etablert planprosess for finansiell og økonomisk styring, hvor CFO

med sentral økonomifunksjon minimum månedlig møter administrerende direktører

og økonomiansvarlige for konsernets virksomhetsområder. Her gjennomgås

finansielle resultater, nøkkeltall og måloppnåelse, samt hendelser som kan påvirke

fremtidig utvikling. I møtene vurderes også risiko knyttet til finansiell rapportering,

både på kort og lengre sikt. Konsernledelsen gjennomgår løpende finansiell

rapportering, herunder utvikling i resultat- og balansestørrelser, nøkkeltall,

måloppnåelse, prognose, likviditet, investeringer, risikovurdering og analyse av og

kommentarer til resultater i virksomhetsområdene og enkeltselskaper.

Nærmere beskrivelse av intern kontroll og overvåkingsmiljø

Polaris Media har ikke etablert en særskilt enhet for internrevisjon. Slike oppgaver

ivaretas gjennom de samlede kontroll- og overvåkningsaktiviteter som utføres i hele

konsernet på alle nivå. Konsernets sentrale økonomifunksjon og felles tjenestesenter

for økonomi har et særskilt ansvar for kontroll- og overvåkningsaktiviteter i

samarbeid med lokal økonomifunksjon. En oppsummering av kjernen i det samlede

kontroll- og overvåkingsmiljøet i konsernet følger nedenfor.

(1) Konsernledelsen (overvåkning, kommunikasjon og oppfølging)

Konsernledelsen følger opp og overvåker den finansielle rapporteringen i form av

gjennomgang av månedlige regnskaps- og driftsrapporter inklusive nøkkeltall og

kvartalsrapporter. Det er i tillegg etablert løpende styringsinformasjon for de ulike

virksomhetsområdene som følges opp av de ansvarlige fra konsernledelsen. Det er

etablert digitale nøkkeltallsanalyser som administrasjonen kan følge fra dag til dag.

Konsernets interne styring og oppfølging av virksomhetsområdene ut over dette skjer

i stor grad gjennom styremøter i hoveddatterselskapene. Konsernsjef er styreleder i

hoveddatterselskapene Polaris Media Midt-Norge/Adresseavisen, Polaris Media Nord-

Norge, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris Trykk, Polaris Media

Sør/Fædrelandsvennen og Stampen Media, mens CFO eller andre ledende ansatte i

konsernet er styremedlemmer i de samme selskapene. For øvrig består styrene i

Polaris Media Midt-Norge, Polaris Media Nord-Norge, Polaris Media Nordvestlandet,

Polaris Trykk, Polaris Media Sør og Stampen Media av representanter fra de ansatte

samt ett eller to eksterne styremedlemmer uavhengige av Polaris Media ASA.

(2) Styrende dokumenter og systemer (informasjon)

Polaris Media har en felles økonomimanual for hele den norske delen av konsernet

som beskriver prinsipper for finansiell rapportering, kontroll og regnskap. Polaris

Media har etablert obligatoriske tiltak for den norske delen av konsernet som

innebærer:

• Felles ERP-system

• Felles økonomimodell

• Felles rapporteringsstruktur

• Deltakelse i konsernkontoordning

• Felles senter for regnskaps- og økonomitjenester

Sentralt i den operative internkontrollen står årlige budsjetter og oppfølging av disse

for de enkelte selskapsenheter i Polaris Media.

Stampen Media er ikke på samme ERP-løsning som den norske delen av konsernet,

men rapporterer til morselskapet Polaris Media ASA på samme struktur som de

norske selskapene, og inngår i konsernets rapporteringsprosesser (måned, kvartal, år,

budsjett, prognoser) på samme måte som de norske selskapene.

(3) Konsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter, kommunikasjon og

oppfølging)

Konsernet har en sentral finans- og økonomifunksjon som er eier av felles policy,

retningslinjer, økonomimodell og systemer for finans- og økonomiområdet.

(4) Underkonsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter)

Underkonsernene/virksomhetsområdene har ansvaret for den interne kontrollen i

sine selskaper. Ledelsen og økonomiansvarlig (økonomisjef eller controller) i hvert

enkelt selskap i underkonsernene har ansvar for sitt regnskap og rapporterer

resultater til selskapsstyrene.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer etter innstilling

fra valgkomiteen.

I henhold til valgkomiteens retningslinjer bør komiteen basere sine forslag til

godtgjørelser på (a) informasjon om størrelsen på godtgjørelsen til styremedlemmer i

andre selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og (b) arbeidsomfang og

innsats som det er forventet at styremedlemmet nedlegger i vervet for selskapet.

Styreleder og nestleder godtgjøres særskilt. Styrets medlemmer er av

generalforsamlingen pålagt å investere et beløp tilsvarende ett års styrehonorar i

aksjer i Polaris Media (målt ved kostpris på aksjekjøpet, uavhengig av etterfølgende

verdiendringer på aksjene). Ordningen gjelder ikke styremedlemmer som er ansatt

hos en aksjonær i selskapet eller varamedlemmer.

Styremedlemmer med verv i underutvalg nedsatt av styret, mottar i tillegg særskilt

godtgjørelse for dette. Disse fastsettes også av generalforsamlingen etter innstilling fra

valgkomiteen.

Ingen styremedlemmer utfører konsulentoppdrag eller andre tilleggsoppdrag for

konsernet.

Nærmere informasjon om ytelser til styrets medlemmer finnes i note 10 til

årsregnskapet og rapport om godtgjørelse til ledende personer på nettsiden

12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Styret i Polaris Media ASA har ansvaret for konsernets godtgjørelsesordninger.

Kompensasjonskomiteen forvalter på vegne av konsernstyret de

godtgjørelsesordninger som gjelder for konsernsjef og den øvrige konsernledelse.

Styret har utarbeidet retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer.

Retningslinjene ble vedtatt av generalforsamlingen 5. mai 2021, og er tilgjengelige på

selskapets

nettside. I Polaris Media er konsernledelsen definert som ledende ansatte.

Retningslinjene for godtgjørelse til konsernledelsen skal bidra til selskapets

forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne ved å:

• T

iltrekke, motivere og beholde ledende personer med kompetanse som

samsvarer med Selskapets størrelse og kompleksitet

• Sikre et effektivt og positivt verktøy for Konsernstyret og konsernsjef for

strategisk styring og måloppnåelse

• Skape åpenhet og tydelighet om mål og om sammenhengen mellom evaluering

av måloppnåelse og oppnådd kompensasjon

• Ha en god balanse og tydelighet mellom individuelle og kollektive mål i

konsernledelsen

• Oppstille resultatkriterier som sammenfaller med aksjeeiernes interesser

For redegjørelse om godtgjørelse til ledende ansette for 2022, se styrets rapport om

godtgjørelse til ledende personer på nettsiden

13. Informasjon og kommunikasjon

Polaris Media ønsker å ha en åpen dialog med alle interessenter. Aksjeeiere,

potensielle investorer og øvrige finansmarkedsaktører skal ha samtidig tilgang til

korrekt, tydelig, relevant og utfyllende informasjon om konsernets historiske

resultater, økonomiske utvikling og finansielle stilling, strategier, finansielle mål og

framtidsutsikter. Informasjonen skal være konsistent i innhold over tid.

Konsernet har etablert retningslinjer for rapportering av finansiell og annen

informasjon gjennom en IR-policy. Retningslinjene er tilgjengelige på selskapets

nettside.

Polaris Media har samlet all relevant eierinformasjon om konsernet på

www.polarismedia.no. På

nettsiden publiseres også finanskalender med datoer for

offentliggjøring av finansiell informasjon og informasjon om selskapets

generalforsamling.

14. Selskapsovertakelse

Polaris Media ASAs vedtekter har ingen begrensninger med hensyn til kjøp av aksjer i

selskapet. Det er ikke fastsatt skriftlige retningslinjer for hvordan styret skal opptre

ved eventuelle overtakelsestilbud. I en eventuell overtakelsessituasjon vil styret, i

tillegg til å følge relevant lovgivning og regelverk, søke å følge NUES sin anbefaling og

bidra til at aksjonærene likebehandles.

15. Revisor

Revisor deltar på styremøter som behandler årsregnskapet, der revisors rapport

gjennomgås. Minst en gang per år gjennomfører styret et møte med revisor uten at

administrasjonen er til stede. Som regel skjer dette i forbindelse med styrets

behandling av årsregnskapet. Revisjonsutvalget har løpende kontakt med revisor om

revisjonen av årsregnskapet.

Revisor legger hvert år frem for revisjonsutvalget hovedtrekkene i en plan for

revisjonen av selskapet.

Revisor forelegger årlig for styret sin vurdering av selskapets interne kontroll,

herunder identifikasjon av svakheter og forslag til forbedringer.

Revisor er til stede på selskapets generalforsamling når det er naturlig ut fra de saker

som skal behandles. Revisor deltar på møter i revisjonsutvalget der delårs- eller

årsrapportering står på agendaen, og mottar sakspapirer som går til konsernstyret.

Informasjon om styrets og revisjonsutvalgets kommunikasjon med revisor er også gitt

i denne redegjørelsens pkt. 9 og 10.

Trondheim 21. mars 2023

Sign.

Trond Berger

Victoria Svanberg

Knut Ivar Solnes

Stig Eide Sivertsen

Styrets leder

Styrets nestleder

Styremedlem

Sign.

Camilla Tepfers

Stefan Persson

Christer Pedersen

Bente Sollid Storehaug

Styremedlem

Sign.

Lajla Ellingsen

Steinar Vindsland

Per Axel Koch

Styremedlem

Konsernsjef

Samfunnsansvar og bærekraft i Polaris Media

1. Polaris Medias rolle som samfunnsaktør

Polaris Media har en viktig rolle som samfunnsaktør. Virksomheten dekker et stort

geografisk område i Norge, og har en ledende posisjon på vestkysten i Sverige. Den

redaksjonelle virksomheten innebærer et betydelig samfunnsansvar som går ut over

det rent økonomiske og rettslige ansvaret konsernet har. Det redaksjonelle

samfunnsansvaret ivaretas av de ansvarlige redaktørene og redaksjonene i

mediehusene. Polaris Media har også et ansvar for å drive konsernet på en måte som

bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Dette inkluderer både økonomiske, sosiale og

miljømessige forhold.

Polaris Medias virksomheter har en lang tradisjon for utøvelse av samfunnsansvar.

Flere av selskapene har eksistert i langt over hundre år, herunder Adresseavisen med

mer enn 250 års levetid. Ingen av disse bedriftene ville ha eksistert i dag om man ikke

hadde tatt samfunnsansvaret på alvor. Et aktivt forhold til samfunnsansvar og

bærekraft er avgjørende for å sikre tilliten til produktene og merkevarene.

2. Bærekraft i Polaris Media

Polaris Media etablerte sin bærekraftstrategi i 2022, etter en prosess med bred

involvering internt og eksternt. Prioriteringene i bærekraftstrategien er satt med

bakgrunn i en grunnleggende forståelse av virksomhetens økonomiske, sosiale og

miljømessige påvirkning, samt vurderinger av vesentlighet.

Vesentlighetsanalysen er basert på en kartlegging av våre viktigste interne og eksterne

interessenter og deres prioritering av bærekrafttemaer de prioriterer, samt hvilke

temaer de mener Polaris Media har, eller kan ha, størst påvirkning på. Dialogen med

interessentene ble i hovedsak gjort gjennom intervjuer og spørreundersøkelser, mens

enkelte interessenters prioriteringer ble kartlagt gjennom analyse av offentlig

tilgjengelig informasjon. I dialogen med interessentene var det 11 vesentlige

bærekrafttemaer som pekte seg ut.

Figur 1 – Vesentlighetsmatrise

Matrisen er basert på hvor viktige temaene er for interessentene og deres beslutninger, hvor stor

påvirkning interessentene mener Polaris Media har eller kan ha på disse temaene, og selskapets egen

påvirkningsanalyse.

Strategiske fokusområder for bærekraft

Våre strategiske fokusområder for bærekraft er basert på temaene som ble identifisert

i vesentlighetsanalysen. Bærekraftstrategien beskriver tre nivåer for

bærekraftsarbeidet i konsernet. Ett hvor Polaris Media er ledende, ett med områder vi

bør fokusere vårt forbedringsarbeid på og ett som beskriver de grunnleggende

faktorene som må være på plass for at vi skal være en bærekraftig virksomhet. I

strategien er det definert overordnede ambisjoner for å utvikle og forbedre oss på alle

nivåene. Nedenfor redegjøres det for overordnede ambisjoner i strategien og

utviklingsprosjekter som er gjennomført i løpet av året.

Figur 2 – Strategiske fokusområder for bærekraft

Uavhengig journalistikk med lokalt engasjement

Mediehusene i konsernet har en forpliktelse overfor sine lesere, seere, lyttere og

brukere om å stå for en nyhetsformidling som er fri for bindinger, åpen for

meningsmangfold og på vakt mot maktmisbruk. Mediehusene bygger sin virksomhet

på lokal og regional forankring. Det er et overordnet mål å være talerør for – og kritisk

medspiller til – en positiv samfunnsutvikling lokalt og regionalt, og samtidig med jevne

mellomrom sette dagsorden nasjonalt. Gjennom sin samfunnsrolle skal den

redaksjonelle virksomheten skape debatt og engasjement og sette folk i stand til å ta

informerte og faktabaserte valg. Mediehusene ønsker også å øke mangfold i spaltene

og bidra til en inkluderende samfunnsdebatt. Bærekraftstrategien har vært tema i

konsernfelles og regionale samlinger og er forankret gjennom flere møter i

mediehusene.

Den redaksjonelle virksomheten når daglig ut til over en million lesere og brukere,

digitalt og på papir. Samfunnsrollen skal aktivt brukes til å:

• Drive fri og uavhengig journalistikk av høy kvalitet

• Skape debatt og engasjement

• Skape mangfold i spaltene og en inkluderende samfunnsdebatt

• Sette folk i stand til å ta informerte og faktabaserte valg

• Bidra positivt til lokalsamfunnet

Alle norske mediehus i konsernet publiserer en redaksjonell årsrapport. I rapportene

gis det grundige beskrivelser av det redaksjonelle arbeidet i hvert enkelt mediehus.

Rapportene for 2022 kan leses her.

Klima og miljø

Polaris Media etterstreber å minimere virksomhetens klima- og miljøfotavtrykk, og

gjøre det mulig å ta klima- og miljøvennlige valg. Polaris Medias virksomheter har over

mange år hatt et aktivt forhold til klima- og miljøutfordringer, og mange tiltak er

iverksatt. Målene i bærekraftstrategien understreker vår ambisjon om å forsterke

arbeidet innenfor klima og miljø de kommende årene og inkluderer blant annet å:

• Tallfeste klimautslipp (CO2e) i egen drift og verdikjede

• Sette konkrete utslippsmål for hvert virksomhetsområde (trykk, distribusjon og

medier) og totalt for konsernet

• Redusere mengden avfall og øke sorteringsgraden ytterligere

• Øke organisasjonens bevissthet og kompetanse på klima og miljø ytterligere

Konsernet har over flere år rapportert på nøkkeltall for energi- og arealbruk, forbruk

av avispapir og antall selskap som er miljøfyrtårn. I 2022 har konsernet vokst gjennom

oppkjøp av selskap, disse er ekskludert fra nøkkeltall for miljø og beregning av

klimagassutslipp.

Sammenlignet med 2021 er papirforbruket redusert med 1 prosent, mens

energiforbruket er redusert med 15 prosent. Datagrunnlaget for energiforbruk

inkluderer ikke selskap der energiforbruk inngår i husleie, men arealbruk inkluderer

alle selskap. En fullstendig oversikt over energiforbruk er et forbedringsområde for å

gjøre målrettede tiltak.

Nøkkeltall for 2022

Tabell 3 – Nøkkeltall miljø

Klimaregnskap

I bærekraftstrategien er klima og miljø definert som et forbedringsområde. For å

kunne sette effektive, klimareduserende mål, har konsernet behov for å kjenne sin

egen, og verdikjedens klimapåvirkning. Derfor er det gjennomført et klimaregnskap

basert på konsernets finansielle regnskapstall for 2022, supplert med fysiske

mengdedata for beregning av utslipp fra trykkeri- og distribusjonsvirksomheten.

All økonomisk aktivitet er gitt et utslippstall basert på en beregning av kg CO

ekvivalenter per NOK innkjøpt av varer og tjenester (utslippsfaktorer) fordelt på

direkte og indirekte utslipp i scope 1, 2 og 3. Disse utslippsfaktorene er beregnet

gjennom multiregionale, miljøutvidede kryssløpsanalyser. For mediehusene sikrer

denne metoden at alle utslipp – også innkjøp av kontormateriell og investeringer –

rapporteres.

I trykkeri og distribusjonsvirksomheten er det større andel utslipp knyttet til forbruk

av råvarer og energi. Derfor er sektorgenerelle utslippsfaktorer for enkelte

kostnadsgrupper (drivstoff, papir, trykkplater etc.) erstattet med innhenting av kjente

fysiske utslippsfaktorer for å gi høyere presisjon. Denne tilnærmingen gir en mer

komplett rapportering etter GHG-protokollen og sikrer samsvar med anerkjente

rapporteringsstandarder for bærekraft, som bl.a. GRI.

Tabell 4 – Klimagassutslipp

Klimaregnskapet for 2022 markerer en nullpunktsmåling for konsernets

klimagassutslipp og er gjennomført med bistand fra AsplanViak i samarbeid med BDO.

Summen av klimagassutslipp fordelt på scope 1, 2 og 3 er vist i tabell 4. Som følge av

tidsrammene for arbeidet og tilgjengelige ressurser, er det identifisert flere

forbedringsområder for neste års rapportering. Tiltak som resulterer i et mer robust

grunnlag for en attesterbar rapportering vil prioriteres.

For mediehusene er forbedring på energidata det viktigste forbedringspunktet, dette

vil påvirke utslippene i scope 2. For trykk er det viktig å prioritere kvalitetssikring av

leverandørenes underlag. Innkjøp av drivstoff i distribusjon, er kategorisert i scope 1

for å synliggjøre at utslippene i hovedsak er direkteutslipp. Dette kan føre til at scope 1

utslipp er overestimert, og bedre data på mengde og type innkjøpt drivstoff vil sikre

bedre kompletthet og fordeling mellom scope 1 og 3.

Det største klima- og miljøfotavtrykket kommer fra konsernets trykkeri- og

distribusjonsvirksomhet. Trykkeriene forbruker vesentlige mengder avispapir,

trykkfarge, trykkplater og elektrisitet. Valg av miljøvennlig teknologi og kontinuerlig

forbedringsarbeid for effektiv utnyttelse av disse innsatsfaktorene, bidrar til å

minimere miljøfotavtrykket. Trykkerivirksomheten har avtaler med profesjonelle

gjenvinnings- og avfallsaktører for å resirkulere avfall fra virksomheten i størst mulig

grad, samt sikre tilfredsstillende håndtering av kjemikalier og spesialavfall. Alt

avispapir som anvendes i trykkeriene, er godkjent for bruk i Svanemerkede

trykksaker. I distribusjonsvirksomheten står ruteoptimalisering og valg av

miljøvennlige transportløsninger sentralt i arbeidet for å minimere påvirkningen på

det ytre miljø. VTD har mål om at alle kjøretøy skal være nullutslipp innen 2027, og

har avviklet bruken av plast. I Norge er det satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom

trykk og distribusjon med mål om å minimere plastbruk i avisverdikjeden.

Likestilling, mangfold og ikke-diskriminering

Polaris Media jobber målrettet for å styrke mangfold og likestilling og sørge for at det

ikke foregår diskriminering i konsernet. Økt mangfold og mangfoldskomeptanse i

virksomhetene vil være et positivt samfunnsbidrag i seg selv, samtidig som det vil

kunne styrke mediehusenes journalistikk gjennom økt forståelse og kunnskap om det

mangfoldige samfunnet som skal dekkes.

Gjennom et forsterket arbeid med mangfold og likestilling de kommende årene vil

konsernet oppnå å:

• Øke kvinneandelen i ledende stillinger

• Øke mangfoldskompetansen, være oppmerksom på ubevisste holdninger og

fremheve gevinstene ved mangfold

• Øke graden av mangfold, spesielt i mediehusene

• Bidra til økt mangfold i spaltene og en enda mer inkluderende samfunnsdebatt

Konsernet har over flere år jobbet aktivt for å oppnå kjønnsbalanse blant ansatte og

øke kvinneandelen i ledende stillinger. Dette er et område som vies ekstra

oppmerksomhet gjennom medarbeider- og lederutvikling, rekruttering og

etterfølgerplanlegging. Det er også igangsatt et arbeid med rekrutteringspolicy som

blant annet har til intensjon å sikre likebehandling og bidra til at vi rekrutterer ansatte

med ulik bakgrunn, fagkompetanser, livserfaring og perspektiver.

I Polaris Media gis begge kjønn oppgaver med utfordringer og ansvar samtidig som vi

sikrer individuell tilrettelegging av arbeidshverdagen og mulighet til å kombinere

arbeid, familieliv og fritid. Videre legges det vekt på å sikre like lønnsbetingelser for

likt arbeid.

Som en oppfølging av bærekraftstrategien for konsernet, er det utarbeidet både

definisjon av mangfold og veileder for å hensynta mangfold i rekrutteringsprosesser.

Utfordringene knyttet til rekruttering av mangfold varierer ut ifra selskapenes

størrelse, beliggenhet og virksomhetsområde, og det er viktig at hvert selskap jobber

med forståelse av hva et mangfoldig arbeidsmiljø betyr og hva som skal til for å utvikle

det. Redaksjonene er bevisste på å bruke et mangfold av intervjuobjekter og kilder,

dette er med på å skape en inkluderende samfunnsdebatt, og øker journalistikkens

relevans.

Polaris Medias arbeid for å hindre diskriminering basert på kjønn, etnisitet, religion,

hudfarge, fysiske hindringer eller seksuell legning er forankret i virksomhetens

strategier og retningslinjer. I arbeidsmiljøundersøkelsen i den norske delen av

virksomheten, var spørsmålet om ansatte oppfattet at alle har like muligheter ett av

spørsmålene med høyest score.

I Polaris Media skal ansatte føle seg trygge på jobb og ikke oppleve diskriminering eller

uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er nulltoleranse for enhver form for

diskriminering og trakassering. Ledere har et særlig ansvar for å ivareta dette, og de

har plikt til å reagere ved uønskede situasjoner. Retningslinjer og varslingsrutiner er

etablert og hensyn til likestilling og ikke-diskriminering er inkludert i personal- og

lederpolitikk.

Det er lagt godt til rette for at alle ansatte i konsernet skal kunne varsle om

kritikkverdige forhold i virksomheten, også anonymt til ekstern kontaktperson. I årets

arbeidsmiljøundersøkelse for ansatte i Norge, svarte 73 prosent at de kjente til

varslingsmulighetene. Dette viser at det må settes inn tiltak for å gjøre rutiner og

kanaler enda bedre kjent.

Nøkkeltall likestilling og ikke-diskriminering

Tabell 5 – Kjønnsbalanse i konsernet og lønnsforskjeller

Tabellen inkluderer faste og midlertidige ansatte, både hel- og deltidsansatte. Antall ansatte er ikke

omregnet til årsverk. Lønn i deltidsstillinger er omregnet til lønn i heltidsstilling.

Polaris Medias lønnskartlegging for 2022 viser at kvinnelige ansatte i gjennomsnitt har

lavere lønn enn mannlige ansatte i konsernet. Dette gjelder for alle de tre

stillingskategoriene i Norge, og for øvrige ansatte i Sverige (det er ingen kvinnelige

ansatte i konsernledelsen fra Sverige). Undersøkelser som er gjort av datamaterialet,

kan ikke påvise systematiske skjevheter i lønnsbetingelsene for kvinner og menn.

Det er flere forklaringsfaktorer til forskjellene i lønnsstatistikken. Konsernledelsen

inkluderer konsernsjefen, som er mann og har vesentlig høyere lønn enn de øvrige

medlemmene av konsernledelsen. Gjennomsnittslønnen for øvrige medlemmer av

konsernledelsen er tilnærmet lik for kvinner og menn.

Lønnsulikhet i gruppen «ledere», som inkluderer ledere på alle nivåer foruten

konsernledelsen, er redusert i 2022 i den norske delen av virksomheten, og i den

svenske delen tjener kvinner i denne gruppen i gjennomsnitt mer enn menn.

Gruppen «øvrige ansatte» omfatter alle ansatte som ikke har lederstillinger. Her er

hovedårsaken til lønnsforskjellene at mannlige ansatte i konsernet i gjennomsnitt har

høyere ansiennitet enn kvinnelige ansatte. Undersøkelser viser videre at menn i

gjennomsnitt jobber noe mer overtid enn kvinner, og de har dermed høyere

utbetalinger av overtidsgodtgjørelse. Forskjeller mellom regionale og lokale mediehus,

samt at det også i denne gruppen er variasjoner med hensyn til grad av ansvar i

stillingene, er også medvirkende faktorer.

Andelen kvinner i ledende stillinger er redusert i 2022 i både Norge og Sverige. Det er

et mål om å ha lik andel kvinner og menn i ledende stillinger, og Polaris Media

konstaterer at arbeidet med å få flere kvinner i lederstillinger må forsterkes.

Tabell 6 – Midlertidige ansatte, deltidsansatte og uttak foreldrepermisjon

Attraktiv og utviklende arbeidsplass

De ansatte i Polaris Media er den viktigste ressursen for å kunne levere på

samfunnsoppdraget og realisere konsernets strategiske mål. Det er en grunnleggende

forutsetning at konsernet evner å rekruttere, utvikle og beholde kompetente

medarbeidere. For å oppnå dette fokuserer selskapene blant annet på:

• Kompetanseutvikling

• Kunnskapsdeling i de enkelte selskapene og på tvers av selskaper i konsernet

• Et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som tar hensyn til balansen mellom

jobb og fritid

I 2022 gjennomførte Polaris Media Norge for første gang en samlet

medarbeiderundersøkelse for alle mediehus og distribusjonsselskap. Trykkeriene

videreførte sin medarbeiderundersøkelse som de har hatt i flere år, men tilpasset noen

spørsmål for å kunne sammenligne funn i hele den norske delen av virksomheten.

Svarprosenten for alle selskap samlet var på over 80 prosent. På spørsmål om de

ansatte generelt sett er fornøyd med sin arbeidsgiver, var gjennomsnittscore 4,3 av 5

poeng. I Sverige måles medarbeidertilfredsheten gjennom ukentlige

temperaturmålinger med en score fra 1-10, hvor gjennomsnittscore på samme

spørsmål var 7,5.

Ansvarlig markedsføring

Polaris Media er skal være en ansvarlig markedsfører og formidler av markedsføring.

Ansvarlig markedsføring er viktig med tanke på lesernes tillit til mediehusene og

produktene virksomhetene tilbyr.

Som ansvarlig markedsfører skal selskapene:

• Ha klare retningslinjer for ekstern markedsføring

• Sørge for etterlevelse av nasjonale og internasjonale lover og retningslinjer for

markedsføring

Personvern og datasikkerhet

Polaris Media skal være en troverdig digital partner. Arbeidet med personvern,

etterlevelse av GDPR-lovgivning og arbeidet med datasikkerhet har høy prioritet i

konsernet.

Gjennom arbeidet med personvern og datasikkerhet vil selskapene:

• Sørge for etterlevelse av nasjonale og internasjonale lovgivninger og

retningslinjer for personvern

• Sørge for at brukerne har tilstrekkelig informasjon om oppbevaring og

behandling av data

• Kontinuerlig forbedre konsernets datasikkerhet for å oppdage, identifisere og

respondere på trusler mot IT-systemene

3. Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar i Polaris Media

Polaris Media er kjennetegnet av en desentralisert struktur med stor grad av

selvstendighet i selskapene. Den redaksjonelle og kommersielle virksomheten i Polaris

Media utøves gjennom merkevarer med sterk lokal, regional og til dels også nasjonal

forankring. Motivert av at samfunnsansvaret står sterkt og at dette er kritisk for å sikre

den redaksjonelle og forretningsmessige integriteten, har styret i Polaris Media

definert noen felles strategiske retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Disse

inkluderer standarder og oppfølgingsprosedyrer, og de kan leses i sin helhet på

selskapets nettside.

Polaris Media bygger sine strategiske retningslinjer for samfunnsansvar på de fire

områdene fra FNs Global Compact, dvs. i) menneskerettigheter, ii)

arbeidslivsstandarder, iii) miljø og iv) antikorrupsjon. Det er utarbeidet etiske

retningslinjer for konsernet med følgende hovedpunkt:

• Polaris Media skal drive sin virksomhet i tråd med Verdenserklæringen om

menneskerettigheter (FN) og fremme anerkjennelsen av verdighet og

uavhendelige rettigheter for alle mennesker.

• Som mediebedrift skal Polaris Media ivareta et særskilt ansvar for å sikre

demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet, pressefrihet og

informasjonsfrihet. Polaris Medias redaksjonelle virksomhet skal drives i tråd

med Norsk Presseforbunds etiske regelverk.

• Polaris Media skal sikre at alle ansatte har organisasjonsfrihet og rett til felles

eller individuelle forhandlinger om lønn og arbeidsforhold. Polaris Medias

ansatte skal være representert i styrearbeid og sikret deltakelse i

bedriftsdemokratiet gjennom konserntillitsvalgtordningen og

Polariskonferansen. Tillitsmannsarbeidet i konsernet er i hovedsak regulert av

«Medbestemmelsesavtalen», som er en egen avtale mellom ledelsen og

tillitsvalgte i Polaris Media i Norge. Konserntillitsvalgt koordinerer

tillitsmannsarbeidet i konsernet og er observatør i konsernstyret. En nærmere

redegjørelse for tillitsvalgtarbeidet i konsernet finnes her.

• Polaris Media skal være en bedrift der diskriminering på bakgrunn av kjønn,

etnisitet, religion eller seksuell legning, ikke skal finne sted på arbeidsplassen

eller ved ansettelser.

• Polaris Media skal ha varslingsordninger og rutiner for oppfølging av varsel om

diskriminering og trakassering på arbeidsplassen.

• Polaris Media skal aktivt jobbe med å minske og hindre negativ påvirkning fra

virksomheten på det ytre miljø der det er mulig.

• Polaris Media skal arbeide aktivt for å bekjempe alle former for korrupsjon, og

konsernet har nulltoleranse for korrupsjon. Som et stort mediekonsern der en

betydelig del av kjernevirksomheten baserer seg på å overvåke og avdekke

kritikkverdige forhold i samfunnet, stilles det meget høye krav til de ansattes

etiske refleksjon og aktsomhet i spørsmål som særlig vedrører smøring,

bestikkelser, forsøk på svindel og korrupsjon og andre forsøk på utilbørlig

påvirkning.

• Konsernets ansatte skal opptre i tråd med konsernets retningslinjer for å gi og

motta gaver, reiser og andre ytelser, og tydelig ta avstand fra alle former for

smøring og bestikkelser.

• Polaris Media har etablert varslingsordninger og rutiner for å håndtere varsel og

mistanker om korrupsjon i egen virksomhet, også med mulighet for varsling

utenfor egen organisasjonslinje.

Den samlede strategien for samfunnsansvar i Polaris Media reflekteres i konsernets

styringsstruktur. Derfor omfatter de strategiske retningslinjene som er beskrevet, bare

sentrale standarder som er felles for alle.

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold, som gjelder for alle ansatte i

Polaris Media, kan leses her. K

onsernet har en egen rutine for varsling og oppfølging

av seksuell trakassering.

Det er opp til det enkelte selskap å definere sin lokale strategi for utøvelse av

amfunnsansvar. Det kan eksempelvis også omfatte sponsing og deltakelse i

veldedighet og andre allmennyttige aktiviteter. Dette kommer i tillegg til etterlevelse

av de strategiske retningslinjene for samfunnsansvar som er beskrevet over.

Selskapenes oppfølging av aktivitetene følges primært opp av styrene og ledelsen

lokalt, men overvåkes og kontrolleres i konsernet gjennom det ordinære

rapporterings- og oppfølgingsarbeidet.

4. Åpenhetsloven

Den 1. juli 2022 trådte åpenhetsloven i kraft i Norge. Lovens formål er å fremme

virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon om virksomhetens arbeid

med disse forholdene.

Gjennom åpenhetsloven er Polaris Media ASA som selskap forpliktet til å gjennomføre

aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer, og redegjøre for disse i en

rapport som skal offentliggjøres senest 30. juni hvert år. Styret har valgt å inkludere

denne redegjørelsen i årsrapportens redegjørelse om samfunnsansvar etter

regnskapsloven § 3-3 c.

Polaris Media er også forpliktet til å svare på henvendelser om hvordan selskapet

håndterer risikoen for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold. Det er opprettet en egen e-postadresse i konsernet som

slike henvendelser kan rettes til: apenhetsloven@polarismedia.no

Følgende redegjørelse etter åpenhetsloven § 5 beskriver Polaris Medias retningslinjer

og rutiner for å ivareta menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, hvilke

vesentlige risikoer som er identifisert og hvilke tiltak som er iverksatt som følge av de

identifiserte risikoområdene.

Organisering og retningslinjer

Polaris Media er et av Skandinavias største mediehus- og trykkerikonsern, og omfatter

en rekke lokale og regionale mediehus i Norge og i Sverige. I tillegg omfatter konsernet

trykkerivirksomhet og distribusjonsvirksomhet, gjennom regionale trykkeriselskaper

og distribusjonsselskaper. For nærmere beskrivelse av konsernets organisering, vises

det til styrets beretning og kapittelet «Våre selskaper» i årsrapporten.

I tillegg til at konsernspissen Polaris Media ASA er omfattet av åpenhetsloven, er

enkelte av selskapene i den norske delen av konsernet selvstendig omfattet av

åpenhetsloven grunnet sin størrelse. Polaris Medias arbeid med å håndtere faktiske og

potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjeden, er organisert sentralt på

konsernnivå, og omfatter alle virksomhetsområdene i konsernet. Vurderingene og

redegjørelsene for datterselskapene som er selvstendig omfattet av åpenhetsloven

foretas derfor på konsernnivå, og dekker datterselskapene og deres leverandørkjeder.

Det er etablert en arbeidsgruppe på tvers av konsernets virksomhetsområder.

Arbeidsgruppen har ansvar for å koordinere og lede arbeidet med hvordan konsernet

håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold, samt svare på informasjonsforespørsler. Gruppen er

sammensatt av representanter fra konsernadministrasjonen og fra ledelsen i de ulike

virksomhetsområdene; trykk (Norge), distribusjon (Norge og Sverige) og mediehusene

(Norge og Sverige).

Organiseringen av arbeidet er forankret i konsernledelsen og konsernstyret, og utføres

i tråd med konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.

Polaris Media etablerte i 2018 strategiske retningslinjer for samfunnsansvar, som

inkluderer etiske retningslinjer som gjelder for hele konsernet og leverandører. Disse

retningslinjene bygger på de fire områdene fra FNs Global Compact: i)

menneskerettigheter, ii) arbeidslivsstandarder, iii) miljø og iv) antikorrupsjon, som

skal bidra til at vi skal:

• D

rive vår virksomhet i tråd med menneskerettighetene.

• Ivareta et særskilt ansvar for å sikre demokratiske grunnverdier som

ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet.

• Sikre at alle ansatte har organisasjonsfrihet og rett til felles eller individuelle

forhandlinger og lønn og arbeidsforhold. Ansatte skal også være representert i

styrearbeid og være sikret deltakelse i bedriftsdemokratiet.

• Være en mangfoldig bedrift der diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet,

religion eller seksuell legning ikke skal finne sted.

De etiske retningslinjene for leverandører har til formål å oppfylle internasjonale

standarder for sosial ansvarlighet, og bidra til en etisk forsvarlig og bærekraftig

utvikling. Forpliktelse til å etterleve de etiske kravene skal avtalefestes i kontraktene

som inngås med leverandører.

De etiske retningslinjene inkluderer også retningslinjer og varslingsrutiner for å

hindre diskriminering, trakassering og andre kritikkverdige forhold.

Polaris Media har definert strategiske fokusområder for bærekraft for hele konsernet.

Disse inkluderer bl.a. likestilling og mangfold, det å være en attraktiv arbeidsplass,

ansvarlig markedsføring, og personvern og datasikkerhet. Arbeidet med disse

fokusområdene skal fremme menneskerettigheter som ytringsfrihet, likestilling og

personvern, samt sørge for anstendige arbeidsforhold for alle konsernets ansatte.

Arbeidet med bærekraft fremmer derfor flere av de samme formålene som

åpenhetsloven.

Identifiserte risikoer

Arbeidsgruppen har gjort en overordnet risikovurdering for å identifisere de mest

esentlige risikoområdene i konsernet og leverandørkjeden.

De identifiserte risikoområdene knytter seg hovedsakelig til risikoer i

leverandørkjeden, med utgangspunkt i den type produkter/tjenester som inngår og

kompleksiteten i leverandørkjeden. I den overordnede risikovurderingen er følgende

områder vurdert som mest vesentlig med hensyn til risikoen for negativ påvirkning på

menneskerettigheter og/eller anstendige arbeidsforhold:

- Arbeidsforhold og risiko for sosial dumping i leverandørkjeden til den

norske distribusjonsvirksomheten: Innenfor den norske

distribusjonsvirksomheten er en andel av budtjenestene utkontraktert, hvilket

innebærer at de som utfører budtjenestene er selvstendige oppdragstakere.

Dette kan være enkeltpersoner eller selskaper med egne ansatte. I bud-

/varebilbransjen er det kjente risikoer knyttet til bl.a. irregulære

arbeidsforhold, skatte- og avgiftsunndragelser, sosial dumping og komplekse

leverandørkjeder.

- Personvern og datasikkerhet i håndteringen av persondata: En stor andel

av mediehusenes abonnenter er helt eller delvis digitale abonnenter. Via

mediehusenes digitale flater brukes data om brukerne til bl.a. å tilby relevant

redaksjonelt og kommersielt innhold, gode brukeropplevelser og

konkurransedyktige annonseprodukter. Økosystemet knyttet til digital

annonsering er komplekst, med kjente risikoer innenfor personvern og

datasikkerhet, bl.a. forbundet med aktører som driver innsamling og bruk av

data på tvers av internett på en måte som ikke brukere kan kontrollere eller

forstå.

- Innsatsfaktorer i trykkerivirksomheten: Trykkerivirksomheten har

leverandører som produserer trykkplater, stiftetråd, trykkfarge og papir. I

produksjonskjeden av slike innsatsfaktorer er det kjente risikoer forbundet med

utvinningen og produksjonen av de råvarene som brukes, slik som bl.a. metall

og trevirke. Dette er prosesser som er forbundet med risiko for brudd på

menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. For høyrisikoområder er bl.a.

dårlige eller farlige arbeidsforhold, lave lønninger, negativ innvirkning på

urfolks rettigheter og mangel på fagforeningsrettigheter kjente risikoer.

På bakgrunn av de kjente risikofaktorene knyttet til produktene/tjenestene beskrevet

ovenfor, er disse områdene prioritert som de mest vesentlige i det videre arbeid med å

håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i

leverandørkjeden.

På nåværende stadium er det ikke identifisert faktiske negative konsekvenser i egen

virksomhet eller i leverandørkjeden, men risikoene som beskrevet ovenfor er

potensielle. Arbeidet med å håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold er et kontinuerlig arbeid. I den grad det gjennom dette

arbeidet med aktsomhetsvurderinger avdekkes ytterligere vesentlige risikoer, vil disse

også prioriteres.

Iverksatte og planlagte tiltak

Innen alle risikoområdene som er identifisert ovenfor er det allerede etablert rutiner

og retningslinjer som skal redusere risiko for negativ påvirkning på

menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Distribusjonsvirksomheten har kontrakter og kontrollrutiner med leverandørene som

stiller krav til overholdelse av arbeidsmiljølov og skatte- og avgiftsregelverk. Det er

også et tett samarbeid med leverandørene og offentlige myndigheter for å redusere

risiko for negativ påvirkning og avdekke avvik. Det er igangsatt tiltak for å styrke

samarbeidet med leverandørene og kontrollrutinene ytterligere. Målet med dette er å

forebygge og avdekke negativ påvirkning, og oppnå reell forbedring i

leverandørkjeden.

Innenfor digital annonsering har Polaris Media retningslinjer for annonsørers bruk av

persondata i digital annonsering. Formålet med retningslinjene er å regulere hva

annonsører har tillatelse til å samle av informasjon om brukere fra mediehusenes

digitale tjenester. Retningslinjene er etablert som del av samarbeid gjennom

Mediebedriftenes Landsforening, som er bransjeorganisasjonen for norske publisister.

Retningslinjene inkluderer bl.a. forbud mot at tredjeparter kan samle inn opplysninger

om brukerne til å bygge og berike egne profiler, som brukes videre i annen

markedsføring. Videre er det satt begrensninger med tanke på hvilke

leverandører/samarbeidspartnere som tillates å ha tilstedeværelse på mediehusenes

nettsider. Arbeidet med å ivareta personvern og datasikkerhet i egen virksomhet, og i

leverandørkjeder, er et kontinuerlig arbeid, med høy prioritet i konsernet. Det jobbes

også kontinuerlig med å gi brukerne god informasjon og mulighet til å kontrollere

hvordan deres data samles og brukes, for å sikre åpenhet.

Trykkerivirksomheten bruker hovedsakelig store nordiske leverandører, eller

ropeiske. Flere av disse har selv forpliktet seg på selskapsnivå til å arbeide aktivt

med bærekraft, menneskerettigheter og sosial ansvarlighet, og har egne strategier for

dette. Som del av arbeidet med å fremme menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold i leverandørkjeden skal innkjøps- og kontraktsrutinene gjennomgås og

oppdateres.

På konsernnivå er det planlagt tiltak for å forbedre konsernets retningslinjer, rutiner

og policyer for innkjøp og leverandøroppfølging på tvers av virksomhetsområdene.

Målet med dette er å sikre at de etiske retningslinjene er oppdatert, forankret og

implementert i hele konsernet, og i kontraktene med leverandører. Videre skal det

sikre gode rutiner på tvers av konsernet knyttet til innkjøp og oppfølging av

leverandører. Målet er å reelt fremme menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

Trondheim 21. mars 2023

Sign.

Trond Berger

Victoria Svanberg

Knut Ivar Solnes

Stig Eide Sivertsen

Styrets leder

Styrets nestleder

Styremedlem

Sign.

Camilla Tepfers

Stefan Persson

Christer Pedersen

Bente Sollid Storehaug

Styremedlem

Sign.

Lajla Ellingsen

Steinar Vindsland

Per Axel Koch

Styremedlem

Konsernsjef

Konsernregnskap

2022

Oppstilling over konsernets totalresultat
(Tall i 1.000 NOK)	Note	2022	2021
Driftsinntekter	7,8	3 405 822	3 471 832
Øvrige inntekter	7,8	224 539	212 226
Sum driftsinntekter		3 630 361	3 684 058
Varekostnad	9	549 249	528 055
Lønn og personalkostnad	10,11	1 933 359	1 790 337
Annen driftskostnad	12	906 393	898 907
Sum driftskostnader		3 389 002	3 217 299
Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden	6	1 857	9 137
Driftsresultat (EBITDA)		243 217	475 895
Avskrivninger	16,17	100 953	98 577
Avskrivninger bruksretteiendeler	18	114 086	107 886
Nedskrivning	16,17	5 573	-3 086
Av- og nedskrivninger		220 612	203 377
Driftsresultat (EBIT)		22 605	272 519
Finansinntekter	13	119 264	176 732
Finanskostnader	13	64 650	263 318
Netto finansposter		54 614	-86 586
Ordinært resultat før skattekostnad		77 219	185 933
Skattekostnad på ordinært resultat	14	1 731	48 200
Resultat etter skatt		75 488	137 733
Ikke-kontrollerende interesser	5	27 350	-12 943
Aksjonærene i morselskapet		48 138	150 676
Resultat per aksje (basis og utvannet)		0,98	3,08
Andre inntekter og kostnader
Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatet
Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi	15,19	-126 488	714 750
Estimatavvik pensjoner	11	-18 013	-6 350
Inntektsskatt estimatavik pensjon og kildeskatt		3 963	1 397
Omregningsdifferanse valuta		-7 131	-685
Poster som vil bli reklassifisert til resultatet
Kontantstrømsikring	24,25	358	653
Inntektsskatt kontantstrømsikring		-79	-144
Totalresultatet (Comprehensive income)		-71 901	847 355
Ikke-kontrollerende interesser	5	23 654	-10 365
Aksjonærene i morselskapet		-95 556	857 720

Oppstilling over konsernets finansielle stilling
(Tall i 1.000 NOK)	Note	2022	2021
EIENDELER
Utsatt skattefordel	14	56 285	35 760
Goodwill	4,16	611 003	579 938
Øvrige immaterielle eiendeler	16	740 733	743 080
Varige drifts midler	17	191 361	207 715
Bruksretteiendel	18	475 551	476 895
Investering i tilknyttet selskap	6	137 209	94 225
Investering i felleskontrollert virksomhet	6	9 587	9 306
Investering i aksjer og andeler	19,26	3 053 597	3 179 361
Øvrige finansielle anleggsmidler	26	43 142	32 225
Pensjonsmidler	11	48 724	99 867
Anleggsmidler		5 367 193	5 458 372
Varer		40 156	24 272
Fordringer	20,26	306 951	310 468
Bankinnskudd, kontanter	26	347 700	680 550
Omløpsmidler		694 807	1 015 290
Eiendeler		6 062 000	6 473 662
GJELD OG EGENKAPITAL
Aksjekapital		48 944	48 944
Egne aksjer		-19	0
Overkurs		264 939	257 696
Annen egenkapital		1 177 510	1 322 060
Andre egenkapitalkomponenter		2 019 097	2 148 646
Ikke-kontrollerende interesser		226 439	267 772
Ikke-kontrollerende interessers salgsopsjoner		-164 328	-219 625
Egenkapital		3 572 581	3 825 492
Pensjonsforpliktelser	11	172 158	140 232
Utsatt skatteforpliktelse	14	145 660	156 759
Langsiktig rentebærende gjeld	24,25,26	444 925	472 662
Andre langsiktige forpliktelser	4,26	188 524	281 812
Langs iktige leieforpliktels er	18,25,26	406 650	419 198
Langsiktig gjeld		1 357 918	1 470 663
Korts iktige leieforpliktelser	18,25,26	128 248	124 053
Kortsiktig rentebærende gjeld	24,25,26	29 407	29 763
Leverandørgjeld	26	118 505	113 626
Betalbar skatt	14	20 713	14 615
Annen kortsiktig gjeld	21,26	469 884	509 764
Kontraktsforpliktelser	22,26	364 745	385 684
Kortsiktig gjeld		1 131 502	1 177 506
Langsiktig og kortsiktig gjeld		2 489 419	2 648 169
Egenkapital og gjeld		6 062 000	6 473 662

Oppstilling over konsernets finansielle stilling - Signaturside

Trondheim, 21. mars 2023

Sign.

Trond Berger

Victoria Svanberg

Knut Ivar Solnes

Stig Eide Sivertsen

Styrets leder

Styrets nestleder

Styremedlem

Sign.

Camilla Tepfers

Stefan Persson

Christer Pedersen

Bente Sollid Storehaug

Styremedlem

Sign.

Lajla Ellingsen

Steinar Vindsland

Per Axel Koch

Styremedlem

Konsernsjef

Konsolidert egenkapital

I mai ble det utbetalt MNOK 14 6,8 i utbytte til aksjonærene i Polaris Media ASA. Det er også utbetalt utbytte på

MNOK 13 ,7 fra Polaris Media Sør AS (PM daværende eierandel 51%) og på MSEK 30,6 fra PNV Media AB (PM

eierandel 70%), som gir en reduksjon i ikke-kontrollerende interesser på MNOK 15,5. Det ble i august utbetalt

MNOK 2 i utbytte fra PM Vest Utvikling AS, som gir en reduksjon i ikke-kontrollerende interesser på MNOK 1.

Det er i løpet av 2022 kjøpt/solgt egne aksjer (til egne ansatte) for netto MNOK -3,4.

Verdien av den totale opsjonsforpliktelsen mot Polaris Media Sør sine minoritetsaksjonærer på

oppkjøpstidspunktet (6. januar 2020) var på MNOK 193,5. Den 24. august 2022 innløste minoritetsaksjonærene i

Polaris Media Sør, salgsopsjoner på 14% av aksjene i selskapet. MNOK 5 5,3, som var verdien av de nå innløste

salgsopsjonene på oppkjøpstidspunktet (6. januar 2020), er nå tilbakeført.

Effektene av Polaris Medias kjøp av ytterligere 14% av aksjene i Polaris Media Sør AS er MNOK -12,5 som er

ført mot annen egenkapital og MNOK -42,8 som er ført mot ikke-kontrollerende interesser. I tillegg kommer

effekt av Stampen Media AB sitt utkjøp av ikke-kontrollerende interesser i Stampen Lokala Medier AB (2%), som

ble gjennomført i juni 2022.

Aksjekapital

Egne aksjer

Overkurs

Innskutt egenkapital

Annen egenkapital

Omregningseffekter valuta

Verdi justering finansielle

instrumenter

Endring i kontantstrømsikring

Andre egenkapital-

komponenter

Ikke-kontrollerende

interesser

Ikke-kontrollerende

interessers opsjoner

Omregningseffekter valuta

minoritet

Egenkapital

Ege nkapital per 1. januar	48 944	0 ,0	257 696	306 639	1 322 060	8 769	2 141 183	-1 306	2 148 646	270 974	-219 625	-3 203	3 825 492
Korrigering av inngående balanse	0	0	0	0	-48	99	-7	0	81	-246	0	4	-242
Ege nkapital per 1. januar	48 944	0	257 696	306 639	1 322 012	8 868	2 141 176	-1 306	2 148 727	270 728	-219 625	-3 199	3 825 293
Årets resultat	0	0	0	0	48 138	0	0	0	0	27 350	0	0	75 488
Utvidet resultat OCI	0	0	0	0	-14 050	-4 912	-125 011	280	-129 643	-1 476	0	-2 219	-147 388
Årets totalresultat	0	0	0	0	34 088	-4 912	-125 011	280	-129 643	25 873	0	-2 219	-71 900
Transaksjonskostnader	0	0	0	0	-15	0	0	0	0	-15	0	0	-30
Oppkjøp (business combinations)	0	0	0	0	313	0	0	0	0	-636	0	0	-323
Utbytte 1)	0	0	0	0	-146 831	0	0	0	0	-16 454	0	0	-163 285
Andre føringer mot egenkapitalen 2)	0	-19	7 250	7 231	-10 857	0	0	0	0	3	0	0	-3 623
Utøvd opsjon 3)	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	55 297	0	55 297
Prinsippendringer	0	0	0	0	5	0	0	0	0	0	0	0	5
Tilgang ved kjøp av datterselskap 4)	0	0	-6	-6	-21 204	0	0	0	0	-47 643	0	0	-68 853
Sum transaksjone r med aksjonærer	0	-19	7 243	7 224	-178 589	0	0	0	0	-64 744	55 297	0	-180 812
Egenkapital 31.12.2022	48 944	-1 9	264 939	313 864	1 177 510	3 956	2 016 176	-1 036	2 019 097	231 857	-164 328	-5 418	3 572 581

Aksjekapital

Egne aksjer

Overkurs

Innskutt egenkapital

Annen egenkapital

Omregningseffekter valuta

Verdi justering finansielle

instrumenter

Endring i kontantstrømsikring

Andre egenkapital-

komponenter

Ikke-kontrollerende

interesser

Ikke-kontrollerende

interessers opsjoner

Omregningseffekter valuta

minoritet

Egenkapital

Ege nkapital per 1. januar	48 928	-106	256 982	305 805	1 282 430	11 908	1 426 430	-1 816	1 436 521	198 703	-340 762	-17 166	2 865 530
Korrigering av inngående balanse 2)
	0	0	0	0	0	0	0	0	0	0	-16 606	16 606	0
Korrigert balanse 1 Jan	48 928	-106	256 982	305 805	1 282 430	11 908	1 426 430	-1 816	1 436 521	198 703	-357 368	-561	2 865 530
Årets resultat	0	0	0	0	150 676	0	0	0	0	-12 943	0	0	137 733
Utvidet resultat OCI	0	0	0	0	-5 077	-3 138	714 750	510	712 121	125	5 095	-2 642	709 622
Årets totalresultat	0	0	0	0	145 599	-3 138	714 750	510	712 122	-12 818	5 095	-2 642	847 355
Kapitalforhøyelse 3)	0	0	0	0	-11	0	0	0	0	110 450	0	0	110 439
Aksjebaserte betalinger	0	0	0	0	6	0	0	0	0	9	0	0	15
Transaksjonskostnader	0	0	0	0	-45	0	0	0	0	-15	0	0	-60
Utbytte	0	0	0	0	0	0	0	0	0	-14	0	0	-14
Andre føringer mot egenkapitalen	17	106	714	837	818	0	52	0	52	699	0	0	2 406
Opsjon knyttet til utkjøp av ikke
kontrollerende interesser 4)	0	0	0	0	-92 579	0	0	0	0	-40 069	132 648	0	0
Tilgang ved kjøp av datterselskap 5)	0	0	0	0	-14 157	0	-49	0	-49	14 028	0	0	-179
Sum transaksjoner med aksjonærer 1)	17	106	714	837	-105 969	0	3	0	3	85 090	132 648	0	112 608
Egenkapital 31.12.2021	48 944	0	257 696	306 639	1 322 060	8 769	2 141 183	-1 306	2 148 646	270 974	-219 625	-3 203	3 825 492

Den 6. april 2021 innløste minoritetsaksjonærene i Stampen Media salgsopsjonene de hadde mot eierne i PNV

Media AB. Polaris Media eier 70% av aksjene i PNV Media AB. Bevegelsene i egenkapitalen under «Sum

transaksjoner med aksjonærer» er i hovedsak knyttet til denne transaksjonen.

I egenkapitaloppstillingen per 1. januar har konsernet flyttet valuta tilhørende salgsopsjonen til kolonnen for

«ikke-kontrollerende interesser opsjon» slik at det er lettere å se hvilke verdier som var knyttet til opsjonen som

ble innløst i april 2021.

PNV Media AB gjennomførte en kapitalutvidelse i forbindelse med innløsningen av minoritetsaksjonærenes

salgsopsjoner. MNOK 110,5 er minoritetsaksjonærene i PNV Media AB sin andel av kapitalutvidelsen.

Verdien på den totale opsjonsforpliktelsen mot Stampen Medias minoritetsaksjonærer på oppkjøpstidspunktet

var MSEK 132, som nå er tilbakeført. MNOK 92,6 er Polaris Medias andel (70%) av verdien på

oppkjøpstidspunktet.

Virkelig verdi av minoritetsaksjer i Stampen Media på oppkjøpstidspunktet, fratrukket deres andel av

goodwill, reverseres, totalt MNOK 14,2.

Kontantstrømoppstilling for konsernet

Tall i 1.000 NOK)	Note	2022	2021
Driftsresultat (EBITDA)		243 217	475 895
Justert for Betalt skatt	14	-29 048	-16 082
Endring kundefordringer og andre fordringer	20	11 081	-42 159
Endring varelager		-15 894	-1 821
Endring leverandørgjeld		4 729	-824
Endring forskuddsbetalte abonnementer	22	-18 463	7 151
Endring i offentlig gjeld		2 120	-2 856
Endring feriepenger		7 829	9 092
Pensjon	11	65 715	-31 344
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	6	-1 857	-9 137
Endring i avsetninger og andre tidsavgrensningsposter		-48 258	-15 283
(A) Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter		221 171	372 632
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Kjøp av varige driftsmidler og im. eiendeler	16,17	-88 392	-77 162
Salg av varige driftsmidler og im. eiendeler	16,17	277	595
Kjøp av finansielle eiendeler	6,19	-52 404	-69 526
Kjøp av virksomhet	4	-140 233	-282 377
Avgitt lån	26	-9 640	-160
Mottatte renter og avdrag lån fra FKV og TS	20, 26	0	3 858
Leieinntekt fremleieavtaler	18, 26	2 784	5 839
(B) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter		-287 609	-418 933
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Nedbetaling av lån	25	-31 622	-24 974
Betaling av avdrag leieforpliktelser	18, 25	-122 306	-120 832
Mottatte renter	13	6 759	7 019
Betalte renter	13	-35 687	-31 750
Innbetaling av ny egenkapital		-3 352	5 132
Utbetalt utbytte		-163 245	0
Mottatt utbytte fra investering i aksjer og andeler	13	74 671	56 246
Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet	6	6 625	6 579
Øvrige finansieringsaktiviteter		-869	96 645
(C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter		-269 026	-5 935
Endring i kontantbeholdning
Kontantbeholdning ved periodens begynnelse		680 550	710 337
Kontantbeholdning - IB fra oppkjøpt virksomhet		8 735	34 714
(A+B+C) Netto kontantstrøm		-335 464	-52 236
Omregningsdifferanser		-6 121	-12 265
Kontantbeholdning ved periodens slutt		347 700	680 550
Kontantbeholdning fordelt på geografisk segment
Polaris Media (Norge)		204 460	464 504
Stampen Media (Sverige)		143 240	216 046
Sum		347 700	680 550

1) P

olaris Media kjøpte i 2022 ytterligere 38% av aksjene i Trønder-Avisa AS for MNOK 49 ,5, og har etter dette

ppkjøpet en total eierandel på 48,1%. Konsernet deltok også i en kapitalutvidelse i Folkeinvest AS med MNOK 2. I

oppkjøpet en total eierandel på 48,1%. Konsernet deltok også i en kapitalutvidelse i Folkeinvest AS med MNOK 2. I

2021 kjøpte Polaris Media 22% av aksjene i Good Game AS for MNOK 10, 12% av aksjene i Mentor Medier AS for

MNOK 28,3, samt 20% av aksjene i Folkeinvest AS for MNOK 13,7.

Stampen Media har kjøpt 100% av aksjene i Melleruds nyheter AB for MSEK 9, i tillegg har de kjøpt ut

minoritetsaksjonærene i Stampen Lokala Medier for MSEK 15. Polaris Media har i løpet av året kjøpt ytterligere 14%

av aksjene i Polaris Media Sør for MNOK 81,4, og har nå en eierandel på 65% i Polaris Media Sør AS. Konsernet har i

tillegg foretatt oppkjøp av flere lokale mediehus for til sammen MNOK 36,7. l 2021 kjøpte Polaris Trykk Trondheim

ytterligere 50% av aksjene i Nr.1 Adressa-Trykk Orkanger (nå Polaris Trykk Orkanger) for MNOK 17. Øvrige

investeringer foretatt i 2021 var kjøp av to lokale mediehus for MNOK 7,1. Minoritetsaksjonærene i Stampen Media

ble kjøpt ut i 2021 og Polaris Media betalte MNOK 252,4, for sin andel.

Polaris Media ASA har utbetalt utbytte til sine aksjonærer på MNOK 146,8. Til ikke-kontrollerende interesser er det

utbetalt utbytte fra Polaris Media Sør på MNOK 6,8, fra PNV Media og PM Vest Utvikling på hhv. MSEK 9, 2 og MNOK 1.

Polaris Media mottok utbytte fra FINN.no med MNOK 73,8 i 2022, tilsvarende tall for fjoråret var på MNOK 55,6.

I 2021 mottok Polaris Media en erstatning på MNOK 100 som følge av dommen fra Borgarting lagmannsrett hvor

Polaris Media ble tilkjent en erstatning for tap som følge av feil ved advokatrådgivning, samt dekning av

forsinkelsesrenter. Polaris Media ble også tilkjent saksomkostninger.

Av kontantbeholdningen pr 31. desember 2022 er MNOK 33,2 innestående på sperret bankkonto, tilsvarende tall for

2021 var MNOK 31,8.

Noteoversikt

Generell informasjon

Note 1 Selskapsinformasjon

Note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper

Note 3 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Konsernets struktur

Note 4 Oppkjøp

Note 5 Datterselskap

Note 6 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet

Informasjon om poster i oppstilling av konsernets totalresultat

Note 7 Segmentinformasjon

Note 8 Driftsinntekter

Note 9 Varekostnader

Note 10 Lønn og godtgjørelser

Note 11 Pensjoner

Note 12 Andre driftskostnader

Note 13 Finansposter

Note 14 Skattekostnad

Note 15 Andre inntekter og kostnader

Informasjon om poster i oppstilling av konsernets finansielle stilling

Note 16 Immaterielle eiendeler og goodwill

Note 17 Varige driftsmidler

Note 18 Leieavtaler

Note 19 Investeringer i aksjer og andeler

Note 20 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

Note 21 Annen kortsiktig gjeld

Note 22 Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder

Note 23 Restruktureringskostnader

Note 24 Finansiell risiko og ledelsens mål og retningslinjer

Note 25 Rentebærende gjeld

Note 26 Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser

Annen informasjon

Note 27 Aksjonærforhold

Note 28 Nærstående parter

Note 29 Hendelser etter balansedagen

Note 30 Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt

Alternative resultatmål

Note 1 Selskapsinformasjon

Polaris Media ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og er notert på Oslo Børs med

tickerkode POL. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Ferjemannsveien 10, Trondheim.

Polaris Media er et av Skandinavias største mediehus- og trykkerikonsern, og har virksomhet i Norge

og Sverige. For beskrivelse av konsernets driftssegmenter, se note 7.

Konsernregnskapet er godkjent av styret 21. mars 2023 og vil bli fremlagt for generalforsamlingen for

vedtak den 4. mai 2023.

Note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av konsernregnskapet

Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS) som er

godkjent av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2022 eller senere, samt norske

opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31. desember 2022.

Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av finansielle

instrumenter som verdsettes til virkelig verdi og føres over andre inntekter og kostnader.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og

hendelser under ellers like forhold.

Alle tall er presentert i hele tusen norske kroner om ikke annet er definert.

Funksjonell valuta og pr

esentasjonsvaluta

Funksjonell valuta

Funksjonell valuta fastsettes for hvert selskap i konsernet, basert på valutaen innenfor det primære

økonomiske miljøet der hvert enkelt selskap i konsernet driver sin virksomhet. Transaksjoner i

utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta basert på dagskurs på transaksjonstidspunktet. Ved

slutten av hver rapporteringsperiode omregnes monetære poster i utenlandsk valuta til sluttkurs,

ikke-monetære poster måles til historisk kost omregnet på transaksjonstidspunktet og ikke-monetære

poster i utenlandsk valuta som måles til virkelig verdi omregnes til valutakursene som gjaldt på

tidspunktet for beregning av virkelig verdi. Valutakursendringer resultatføres løpende i

regnskapsperioden.

Presentasjonsvaluta

Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner (NOK). Dette er også morselskapets funksjonelle

valuta.

Selskaper med annen funksjonell valuta omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, inkludert

goodwill, og til transaksjonskurs for resultatposter. Som en tilnærming til transaksjonskurs er

månedlige gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser føres mot andre inntekter og

kostnader.

Konsolideringsprinsipper

nsernregnskapet omfatter morselskapet Polaris Media ASA og dets datterselskaper.

Et foretak vurderes å være kontrollert av konsernet når konsernet er eksponert for eller har

rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i vedkommende foretak, og har mulighet til å

påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over foretaket. Konsernet kontrollerer derfor et foretak

som det er investert i, dersom og bare dersom, konsernet:

• har makt over foretaket

• er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket

• har mulighet til å bruke sin makt over foretaket, til å påvirke sin avkastning.

Dersom konsernet har flertallet av stemmerettighetene i et foretak, er foretaket presumptivt et

datterselskap i konsernet. For å underbygge denne presumsjonen og der konsernet ikke innehar

flertallet av stemmerettighetene, vurderer konsernet alle relevante fakta og omstendigheter, for å

evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Herunder vurderes blant

annet eierandel, stemmeandel, eierstruktur og relative styrkeforhold, samt opsjoner kontrollert av

konsernet og aksjonæravtaler eller andre avtaler.

Vurderingene gjøres for hver investering.

Konsernet foretar en revurdering om det kontrollerer eller ikke kontrollerer et foretak når fakta og

omstendigheter indikerer at det foreligger endringer i et eller flere av kontrollelementene

Overtakelsesmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Vederlaget

om er ytet måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte

egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller

forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede

forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende

eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel

av det overtatte foretakets netto eiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen

kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn verdsettes eierandeler fra tidligere

kjøp på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget

vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av

det betingede vederlaget resultatføres. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag

klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll og utelates fra

konsolidering når kontroll opphører.

Resultatet, samt hver enkelt komponent i andre inntekter og kostnader henføres til konsernet og til

kke-kontrollerende eierinteresser, selv om dette medfører underskudd hos de ikke-kontrollerende

eierinteressene. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapet

følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Konserninterne transaksjoner og

konsernmellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene,

er eliminert.

Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av resultat og egenkapital er trukket ut og vist særskilt i

resultatregnskapet og egenkapitalen i konsernbalansen.

Endring i eierandel uten tap av kontroll

Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører tap av kontroll regnskapsføres som en

egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og

balanseført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser regnskapsføres mot kontrollerende eieres

egenkapital.

Tap av kontroll

Ved endring i eierandel som medfører tap av kontroll måles vederlaget til virkelig verdi. Balanseført

verdi av eiendeler (inkludert goodwill) og forpliktelser i datterselskapet og ikke-kontrollerende

eierinteressene fraregnes på tidspunkt for tap av kontroll. Den virkelige verdien av vederlaget som er

mottatt innregnes og en eventuell gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, gevinst eller tap

innregnes i resultatet på det tidspunkt kontroll opphører.

Felleskontrollert ordning

En felleskontrollert ordning klassifiseres enten som en felleskontrollert virksomhet eller en

felleskontrollert driftsordning. Dersom partene i ordningen har rett til ordningens netto eiendeler er

ordningen en felleskontrollert virksomhet som regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden (se

Tilknyttet selskap). Dersom partene har rettigheter i eiendelene og forpliktelsene er ordningen en

felles driftsordning, hvor konsernet innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og

kostnader som partene pådrar seg i fellesskap.

Tilknyttet selskap

Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over den

finansielle og operasjonelle styringen. Regnskapet inkluderer konsernets andel av resultater fra

tilknyttede selskap etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og til

slik innflytelse opphører. Eventuell goodwill inngår i investeringsbeløpet og vurderes for nedskriving

som en del av investeringen. Resultatet fra tilknyttede selskaper inkluderer avskrivinger,

amortiseringer og eventuelle nedskrivinger av merverdier, og innregnes i resultatregnskapet på egen

linje. Mottatt utbytte anses som tilbakebetaling av kapital og føres mot den balanseførte verdien.

Regnskapet vil for enkelte tilknyttede selskap ikke være tilgjengelig når konsernet offentliggjør sin

rapportering. I slike tilfeller estimeres resultatandelen.

Resultat fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper presenteres under drift som resultat

fra selskap etter egenkapitalmetoden og balanseverdiene presenteres som eierandel i tilknyttet

selskap og felleskontrollert virksomhet under finansielle anleggsmidler. Utbytte fra selskaper etter

egenkapitalmetoden presenteres under kontantstrømmer fra finans.

Klassifisering av eiendeler og gjeld

Konsernet skiller mellom omløpsmidler og anleggsmidler ved presentasjon av eiendeler i

balanseoppstillingen. På samme måte skilles det mellom kortsiktig og langsiktig gjeld.

Konsernet klassifiserer en eiendel som et omløpsmiddel når det:

• Forventer å realisere eiendelen eller har til hensikt å selge eller forbruke den i foretakets

ordinære driftssyklus

• Primært holder eiendelen for omsetning

• Forventer å realisere eiendelen innen tolv måneder etter rapporteringsperioden

Eller

• Eiendelen er i form av kontanter eller en kontantekvivalent, med mindre eiendelen er

underlagt en begrensning som gjør at den ikke kan veksles eller benyttes til å gjøre opp en

forpliktelse i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden.

Alle andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler, inkl. utsatt skattefordel.

Konsernet klassifiserer gjeld som kortsiktig når forpliktelsen:

• Forventes å bli gjort opp i foretakets ordinære driftssyklus

• Primært holder forpliktelsen for omsetning

• Forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter rapporteringsperioden

Eller

• Konsernet ikke har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv

måneder etter rapporteringsperioden.

Alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktig gjeld, inkl. utsatt skatt.

Driftsinntekter fra kontrakter med kunder

iftsinntekter fra kontrakter med kunder innregnes når kontrollen over en vare eller tjeneste er

overført til kunden og i henhold til det beløp som reflekterer hva konsernet forventer å motta for

varen eller tjenesten. Konsernet har konkludert med at de er prinsipal i dets hovedinntektsstrømmer,

fordi det kontrollerer varene og tjenestene før disse overføres til kunden.

Konsernet har fire typer hovedinntektsstrømmer:

(1) Brukerinntekter på papir og digitalt:

Brukerinntekter på papir og digitalt måles til virkelig verdi av vederlaget på utstedelsesdato. For

løssalg til bedriftskunder hvor kunden kan returnere aviser, blir inntektene innregnet ved levering

hensyntatt estimat for forventet retur. Returer legges inn av løssalgsforhandleren selv i en egen portal

for avisreturer. For de selskapene som bruker avisretur, mottas en fil ukentlig, bortsett fra

Adresseavisen hvor filen mottas per ukedag. Fakturering av løssalg skjer en gang i måneden, en måned

på etterskudd, etter at informasjon om returer er mottatt. Normal kredittid for løssalgskunder er 15

dager etter fakturering. Avisabonnement forskuddsbetales, enten per måned, kvartal, halvår eller år,

og inntektsføres i takt med leveringen. Kampanjeprisreduksjoner fordeles likt over hver utgave i

abonnementsperioden, ut over dette er det en fast avtalt pris for abonnementsperioden.

(2) Annonseinntekter på papir og digitalt.

Annonseinntektene innregnes ved publisering og måles til virkelig verdi av vederlaget fratrukket

rabatter. Inntekter fra online annonsekampanjer på et nettsted, innregnes jevnt over

kampanjeperioden eller den perioden annonsen fremvises på nettstedet. "Klikkbaserte" inntekter er

inntekter mottatt på grunnlag av antall ganger en annonse på nettstedet "klikkes" og brukeren sendes

videre til annonsørens hjemmeside. Dersom data er tilgjengelig, skal inntekt innregnes for hvert klikk i

annonseperioden. Annonsesalg kan også skje mot bytteavtaler (barter), som ved sponsoravtaler.

Kunden får annonseplass i en av konsernets aviser eller digitale flater, mot at mediehuset mottar

billetter til f.eks. en fotballkamp. I slike tilfeller faktureres leveransen, henholdsvis annonsesalget og

salg av billetter, fra hver av partene som om det har skjedd et reelt salg/kjøp, prisingen er på lik linje

som alle andre annonsesalg. Innenfor annonsesalg kan produktene selges hver for seg eller i rabatterte

pakker. Salgsvederlaget fra produkt solgt som pakker (inkludert rabatt) allokeres eller fordeles til de

ulike produkter som er solgt som om de var solgt hver for seg. Normal kredittid for annonsesalg til

private kunder er 10 dager etter publisering og fra 14-60 dager for bedriftskunder.

(3) Trykkeriinntekter

Trykkeriinntekter omfatter inntekt knyttet til trykking av konsern- og eksternaviser inkludert

redaksjonelt bilag og reklame-/annonsebilag, siviltrykk (reklameavis) og andre magasiner/bilag (f.eks.

tema, events m.m.). Trykkeriinntekter innregnes og måles til virkelig verdi av vederlaget når varen er

mottatt av kunden. Normal kredittid er 20 dager etter levering.

(4) Distribusjonsinntekter

Distribusjonsinntekter er inntekter knyttet til distribusjon av interne og eksterne aviser, samt pakker,

post og matleveranser. Inntekten innregnes når sluttkunden har mottatt avisen/pakken. Normal

kredittid er 14 dager etter levering.

Konsernet har valgt å benytte den praktiske tilnærmingen om å ikke justere det avtalte vederlaget for

virkningen av et vesentlig finansieringselement dersom foretaket ved kontraktsinngåelsen forventer

at perioden mellom vareleveranse til kunden, og tidspunkt for betaling fra kunden, vil være ett år eller

mindre. Forskuddsbetaling fra kunder kan være opptil et år frem i tid, ellers er kredittiden på

konsernets produkter maksimalt 60 dager.

Kontraktssaldoer

Kundefordringer: En fordring representerer konsernets rett til vederlag som er ubetinget (f.eks.

kundefordringer).

Kontraktsforpliktelser: En kontraktsforpliktelse er en plikt til å overføre varer eller tjenester til en

kunde som konsernet har mottatt vederlag fra (eller har rett til vederlag fra som er forfalt). Hvis en

kunde betaler vederlag før konsernet overfører varer eller tjenester til kunden (forskuddsbetaling), vil

en kontraktsforpliktelse innregnes på tidspunktet for betaling. Kontraktsforpliktelser innregnes som

inntekt på det det tidspunkt konsernet oppfyller leveringsforpliktelsen slik den er spesifisert i

kontrakten. Alle private avisabonnement betales på forskudd, enten per måned, kvartal, halvår eller år,

disse blir å anse som en kontraktsforpliktelse.

Segmenter

For ledelsesrapporteringsformål er konsernet organisert i ulike virksomhetsområdet basert på deres

aktiviteter, og konsernet består av fem rapporteringspliktige segmenter. Nærmere informasjon om de

ulike segmentene og tilhørende finansiell informasjon er presentert i note 7.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt

skatt. Betalbar skatt er i Norge beregnet med 22% og i Sverige med 20,6%. Utsatt skatt er i Norge

beregnet med 22 %, og i Sverige med 20,6% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer

mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til

fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige

forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige

skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører

tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan

benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere eiendel ved utsatt skatt i

den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte

skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de

selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Eiendeler og forpliktelser

ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som forventes å gjelde for perioden da eiendelen

realiseres eller forpliktelsen gjøres opp, basert på skattesatser (og skatteregler) som er vedtatt eller i

hovedsak vedtatt innen slutten av rapporteringsperioden.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som

anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot

egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når

eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst

resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte

knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk,

slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige

økonomiske fordeler blir balanseført. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris

og avskrives i takt med driftsmidlet. Når ulike komponenter av et driftsmiddel har vesentlig forskjellig

brukstid, dekomponeres driftsmidlet og de ulike komponentene avskrives over forventet brukstid.

Varige driftsmidler som forringes i verdi, avskrives lineært over forventet utnyttbar levetid. Dersom

utrangeringsverdien er vesentlig, hensyntas dette ved fastsetting av avskrivningsplanen. Gjenværende

forventet utnyttbar levetid og forventet utrangeringsverdi vurderes årlig.

Avskriving er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid:

Maskiner og driftsløsøre 4-10 år

Bygg og anlegg 10-20 år

Kontormaskiner 3 år

Leieavtaler

Ved inngåelse av en kontrakt, vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en

leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha

kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag.

Bruksretteiendel

Bruksretteiendelene innregnes på iverksettelsestidspunktet for leieavtalene (dvs. datoen den

underliggende eiendelen er tilgjengelig for bruk). Bruksretteiendeler måles til anskaffelseskost, minus

akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger, og justeres for eventuell revurdering av

leieforpliktelsen (KPI og rentejusteringer). Anskaffelseskost for bruksretteiendelen omfatter beløpet

fra førstegangsmålingen av leieforpliktelsen, påløpte direkte kostnader og leiebetalinger foretatt på

eller før avtaletidspunktet med fradrag for eventuelle mottatte leieinsentiver. Bruksretteiendelen

avskrives lineært over den korteste av økonomisk levetid og antatt leieperiode.

Leieforpliktelse

Leieforpliktelsen innregnes på iverksettelsestidspunktet for leieavtalen og måles til nåverdien av

fremtidige leiebetalinger. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i

tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom

konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen. Leiebetalingene inkluderer faste

betalinger og beløp som forventes å bli betalt under restverdigarantier. Det gjøres fradrag for

eventuelle fordringer i form av leieinsentiver, variable leiebetalinger som er avhengig av en indeks

eller en rentesats. Øvrige variable leiebetalinger blir kostnadsført i den perioden hendelsen eller

betingelsen som utløser betalingen skjer og inngår ikke i den balanseførte leieforpliktelsen. Dette

inkluderer «Non-lease» komponenter.

Konsernet har benyttet leietakers marginale lånerente som diskonteringsrente da den implisitte

renten har vært vanskelig å fastsette. Ved fastsettelse av den marginale lånerenten, er det tatt hensyn

til økonomisk miljø, gjenværende leieperiode og sikkerhet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i en

referanserente. Selskapene i konsernet har tatt utgangspunkt i ulike NIBOR-renter avhengig av

gjenværende leieperiode. Referanserenten er justert med en margin som hensyntar type virksomhet,

økonomisk miljø samt type eiendel.

Konsernet presenterer leieforpliktelser på egne linjer i balanseoppstillingen.

Kortsiktig leie, leie av eiendeler med lav verdi og leie av immaterielle eiendeler

Konsernet har valgt å benytte seg av unntaket knyttet til kortsiktig leie for maskiner og utstyr (dvs.

leieavtaler med en leieperiode på 12 måneder eller mindre fra startdato av leieforholdet og som ikke

inneholder en kjøpsopsjon). De benytter seg også av unntaket knyttet til leie av eiendeler med lav

verdi (som leie av kopimaskiner o.l.). Leie av immaterielle eiendeler som programvare, er også valgt

holdt utenfor balanseføring. Leiebetalinger knyttet til kortsiktig leie, leie av eiendeler med lav verdi og

leie av immaterielle eiendeler kostnadsføres lineært over levetiden.

Vesentlige vurderinger av leieperiode for kontrakter med fornyelsesalternativer

Ved fastsettelse av leieperioden er både opsjonsperioder og termineringsavtaler hensyntatt, dersom

det er rimelig sikkert at disse vil bli benyttet. En gang i året gjøres det en gjennomgang av alle

leieavtaler for å vurdere om det er nye omstendigheter som øker sannsynligheten for at en

opsjonsperiode vil bli benyttet, og dermed bør hensyntas i nåverdiberegningen av eiendelen og

forpliktelsen.

Fremleie

Noen av de lokalene som selskapene leier, er leid ut til interne eller eksterne aktører.

Fremleieperioden vurderes mot leieperioden i den opprinnelige leieavtalen, for å vurdere om

fremleieavtalen skal behandles som en operasjonell eller finansiell leie. Når fremleieavtalen behandles

som en finansiell leie, beholdes leieforpliktelsen i balansen, men motposten blir en fordring mot den

nye leietakeren, som reduseres i takt med gjenværende fremleieavtale.

Operasjonelle leieavtaler og framleie

Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen

ikke er overført, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som

driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden. For konsernets fremleieavtaler,

presenteres eiendelen som er utleid som anleggsmiddel i balansen. Leieinntekten inntektsføres

lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er

tillagt den utleide eiendelens balanseførte verdi, og blir kostnadsført i leieperioden på samme

grunnlag som leieinntekten.

Utsatt skatt knyttet til bruksretteiendel og leieforpliktelse.

Det er leiebetalingene som er fradragsberettiget skattemessig. Regnskapsføring av utsatt skatt relatert

til leiekontrakter, vurderes samlet for bruksretteiendelen og leieforpliktelsen.

Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat måles ved førstegangs innregning til anskaffelseskost.

Kostnaden ved erverv av immaterielle eiendeler ved en virksomhetssammenslutning innregnes i

balansen til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Utviklingskostnader innregnes i balansen i den

grad de underliggende økonomiske forhold er identifiserbare og kontrolleres av konsernet slik at de

representerer sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid

avskrives over økonomisk levetid og testes for verdifall dersom det foreligger indikasjoner på at

virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Avskrivningsmetode og periode vurderes årlig.

Endringer i avskrivningsmetode og eller periode behandles som estimatendring .

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke, men testes årlig eller ved indikasjon på

verdifall, enten individuelt eller som en del av en kontantstrømgenererende enhet. Den økonomiske

levetiden vurderes årlig i forhold til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares.

Goodwill

Forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av netto identifiserbare

eiendeler på oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Goodwill allokeres til de

kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes

å ha fordel av synergieffekter av virksomhetssammenslutningen. Allokeringen av kost ved

virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi

gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil avleggelse av

årsregnskapet eller innen utløpet av en 12 måneders periode. Goodwill føres i balansen til

anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men

testes for verdifall minst en gang i året. Dersom det er indikasjoner på verdifall må testen utføres

hyppigere. Det er de kontantgenererende enhetene som goodwill er allokert til, som testes for

nedskrivning. Nedskrivning gjennomføres dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi.

Nedskrivning på goodwill kan ikke reverseres.

Offentlige tilskudd

Flere av konsernets datterselskaper mottar offentlig støtte i form av produksjonstilskudd

(pressestøtte).

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle

vilkårene knyttet til tilskuddene. Inntektsføring er foretatt for søkt, ikke mottatt støtte per årsskiftet,

når selskapet tilfredsstiller kriteriene for å motta støtte. Driftstilskudd innregnes over

tilskuddsperioden og presenteres som andre driftsinntekter.

Finansielle instrumenter

Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en

finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak.

Finansielle eiendeler

Klassifiseringen av finansielle eiendeler ved førstegangsinnregning avhenger av karakteristika ved de

kontraktmessige kontantstrømmene til eiendelen, og hvilken forretningsmodell konsernet legger til

grunn i styringen av sine finansielle eiendeler.

Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i to kategorier:

• Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

• Egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og

kostnader (OCI)

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost

Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt:

• Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta

kontraktfestede kontantstrømmer, og

• Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som

utelukkende består av betaling av rente og hovedstol på gitte datoer.

Etterfølgende måling av finansielle eiendeler målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv

rentes-metode og er gjenstand for tapsavsetning. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er

fraregnet, modifisert eller nedskrev et.

Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer, andre fordringer og

bankinnskudd. På grunn av kort løpetid på kundefordringer og andre fordringer vil fordringene i

praksis oppføres til pålydende med fradrag for forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av

individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en

uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Konsernet benytter den forenklede metoden ved

tapsavsetninger (lifetime expected credit losses) på alle kundefordringer.

Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Konsernet kan velge å utpeke egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over

andre inntekter og kostnader så fremt de ikke holdes for handelsformål. Klassifiseringen bestemmes

på instrument-for-instrument basis.

Utbytte innregnes som annen finansinntekt i resultat når foretakets rett til å motta utbyttet er vedtatt

å generalforsamlingen. I de tilfeller der en tilbakebetaling ikke møter definisjonen på utbytte, blir

tilbakebetalingen innregnet i andre inntekter og kostnader. Verdiendringer ført over OCI skal

reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.

Konsernet har utpekt ikke-børsnoterte egenkapitalinvesteringer i denne kategorien.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller

derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet

til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare

transaksjonskostnader.

Etter førstegangsinnregning vil rentebærende lån bli målt til amortisert kost ved bruk av effektiv

rentes-metode.

Derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendring i resultatet. Konsernet har en rentebytteavtale

som blir omfattet av IFRS 9 sin definisjon av et derivat.

Varelager

Varelager, som i all hovedsak består av avispapir, er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og netto

salgspris.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser

Ytel

sesbaserte pensjonsordninger

Konsernet har avviklet ytelsesbaserte pensjonsordninger for ansatte født etter 1953 med virkning fra

31. desember 2014. Gjenværende ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de

fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler

vurderes til virkelig verdi. Diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i renten på obligasjoner

med fortrinnsrett (OMF) som reflekterer tidshorisonten for oppgjøret av pensjonsforpliktelsen.

Forventet avkastning beregnes med den samme rente som er benyttet ved diskontering.

Aktuarmessige gevinster og tap innregnes i andre inntekter og kostnader i den perioden de oppstår.

Periodens netto pensjonskostnad presenteres som lønns- og personalkostnader. I oppstilling av

konsernets finansielle stilling presenteres netto pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.

Avsetninger

Konsernet regnskapsfører avsetninger når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som

følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør

og forpliktelsens størrelse kan estimeres pålitelig.

Utbytte

Utbytte innregnes som forpliktelse i balansen på det tidspunkt utbyttet er godkjent av selskapets

generalforsamling.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likvider omfatter kontanter og

bankinnskudd.

Finansposter behandles som finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen.

Note 3 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Ledelsens skjønnsmessige vurderinger i anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper

Utarbeidelse av regnskap krever at ledelsen foretar vurderinger og tar forutsetninger som påvirker

anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp for eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader

og opplysninger om potensielle forpliktelser.

Forutsetninger om fremtiden og andre kilder til estimatusikkerhet

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og

andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være rimelige.

I forbindelse med regnskapsavleggelsen er det gjort antagelser og estimeringer som har påvirket

eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Fremtidige hendelser

kan medføre at estimatene endrer seg vesentlig. Dette gjelder særlig vurdering av goodwill,

vurderinger i tilknytning til oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Endringer i regnskapsmessige estimater

regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder,

fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

Områder hvor estimater har vesentlig innvirkning på konsernets regnskap:

Kostprisallokering, se note 4

Polaris Media må fordele kostpris for oppkjøpt virksomhet på ervervede eiendeler og overtatt gjeld

basert på anslåtte virkelige verdier. Polaris Media har engasjert uavhengige verdivurderingseksperter

til å bistå med å fastsette virkelig verdi av ervervede eiendeler og overtatt gjeld på de vesentligste

oppkjøpene. Verdivurderingene forutsetter vurderinger ved valg av metode, estimater og

forutsetninger. Oppkjøpte immaterielle eiendeler og merverdier som Polaris Media har innregnet ved

oppkjøp omfatter blant annet programvare, merkenavn og kunderelasjoner. Forutsetninger som ligger

til grunn for vurdering av immaterielle eiendeler omfatter anslått gjenanskaffelseskost for

programvare, merkenavn er verdsatt basert på royalty rate, mens anslått gjennomsnittlig levetid på

kundeforhold basert på kundeavgang er brukt som grunnlag for beregning av verdi på

kunderelasjoner. For øvrige driftsmidler er gjenanskaffelseskost benyttet for verdifastsettelse.

Ledelsens beregninger av virkelig verdi er basert på forutsetninger som antas å være rimelige, men

som har en iboende usikkerhet, og som følge av dette kan de faktiske resultatene avvike fra

beregningene.

Verdifastsettelse av salgsopsjoner til minoritetsaksjonærer i Polaris Media Sør og Bladet Sunnhordland,

se note 26

Minoritetsaksjonærene i Polaris Media Sør har salgsopsjon på de resterende 35% av aksjene i

selskapet mot Polaris Media. Salgsopsjonen kan utøves helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni i

årene 2023 til 2026. Salgsopsjoner på 14% av totalt antall aksjer ble utøvd i 2022.

Minoritetsaksjonærene i Bladet Sunnhordland AS har en salgsopsjon mot Polaris Media, hvor de kan

selge sine resterende aksjer helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni i årene 2023 til 2026.

Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonene fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en

avtalt multippel. Verdifastsettelsen foretas på grunnlag av estimater om fremtidige resultater i den

oppkjøpte virksomheten. Forpliktelsen endres når det skjer endringer i disse estimatene. Endring i

beregnet forpliktelse føres over resultatet mot annen finanskostnad/inntekt.

Polaris Medias forpliktelse som følge av minoritetsaksjonærenes salgsopsjoner måles til amortisert

kost ved bruk av effektiv rente metode.

Pensjonskostnader, ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler, se note 11

Beregning av pensjonskostnader og netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser (forskjellen mellom

ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler) foretas på grunnlag av en rekke estimater og

forutsetninger. Endringer i og avvik fra estimater og forutsetninger påvirker virkelig verdi av netto

ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser. Endringer i diskonteringsrenten er den individuelle endringen

som har størst betydning for fastsettelsen av pensjonskostnader og forpliktelse.

Nedskrivninger, se note 16 og 17

Konsernet har betydelige investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Goodwill og

immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid vurderes årlig for verdifall eller når det

foreligger indikatorer på nedskrivning. Andre eiendeler blir vurdert for verdifall når det foreligger

indikasjoner på verdifall. Beregning av gjenvinnbare beløp krever bruk av estimater, herunder å

bestemme egnet diskonteringsrente, estimering av fremtidige resultater inkludert fall i opplag,

utvikling i annonsemarkedet, papirpriser og antagelser om fremtidig konkurransesituasjon.

Aksjeposter vurdert til virkelig verdi, se note 19

Konsernet eier finansielle eiendeler som er klassifisert som finansielle instrumenter målt til virkelig

verdi over andre inntekter og kostnader (OCI). Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke

handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og

velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på hver

balansedag. Konsernet har blant annet investert i FINN.no AS, Mentor Medier AS, Elekt AS og MazeMap

AS. Disse investeringene handles ikke i et aktivt marked, og konsernet har i verdifastsettelsen benyttet

verdsettelsesteknikker. "Sum of the parts"-metoden er benyttet for verdsettelse av investering i

FINN.no AS. Verdsettelsesmetoden er beskrevet i note 19.

Note 4 Oppkjøp

OPPKJØP I 2022

Polaris Media har gjort følgende oppkjøp i 2022:

• Gauldalsposten AS

• Klæbuposten AS

• Nea Radio

• Kyst og fjord AS

• Mediehuset Kulingen AS

• Austevoll forlag AS

• Melleruds Nyheter AB

Oppkjøpene betraktes som en virksomhetssammenslutning og er bokført etter oppkjøpsmetoden i

henhold til IFRS 3. Kjøpsprisallokering (PPA) er benyttet for å allokere vederlaget til virkelig verdi av

eiendeler og forpliktelser i de oppkjøpte selskapene.

Informasjon om oppkjøpene og regnskapsmessige effekter ved innregning er oppsummert i tabellen

nedenfor.

	Gauldals-	Klæbu-		Kyst og	Mediehuset
	posten AS	posten AS	Nea Radio	Fjord AS	Kulingen	Austevoll	Melle ruds
			AS		AS		forlag AS Nyheter AB	Sum
Eierandel	100 %	51 %	68 % **	100 %	100 %	100 %	100 %
Vederlag	10 000	1 000	6 750	10 800	5 200	3 500	9 000	46 250
Innregnet i PMs konsernregnskap fra	03.01.2022	01.07.2022	02.09.2022	01.08.2022	01.09.2022	13.03.2022	01.10.2022
Effekte r i PMs konsernregnskap:
BV av netto eiendeler (100%) på oppkj.tidspunkt	346	-530	-303	3 226	726	1 853	1 346	3 464
Goodwill*	9 654	1 530	7 053	7 574	4 474	1 647	7 654	39 587
Tilgang ikke-kontrollerende interesser (EK)		-509	-146					-655

* Ikke-kontrollerende interesser er verdsatt til virkelig verdi av deres andel av netto identifiserbare eiendeler. I tråd med dette

bokfører Polaris Media kun sin andel av goodwill.

** Konsernet har kjøpt ytterligere 4,4% i Nea Radio for MNOK 0,4 i desember 2022.

OPPKJØP I 2021

Polaris Media har gjort følgende oppkjøp i 2021:

• Våganavisa AS

• Media Vest AS (Nytt i Uka)

• Polaris Trykk Orkanger AS (tidl. Nr1 Adressa-Trykk Orkanger AS)

• Stord24 AS

• Frøya.no AS

Informasjon om oppkjøpene og regnskapsmessige effekter ved innregning er oppsummert i tabellen

nedenfor.

		Media Vest
	Våganavisa	AS (Nytt i	Polaris Trykk
	AS	Uka)	Orkange r AS	Stord24 AS	Frøya.no AS	Sum
Eierandel før oppkjøp	0 %	0 %	50 %	0 %	0 %
Eierandel etter oppkjøp	100 %	100 %	100 %	90 % **	100 %
Vederlag	4 591	2 500	17 000	1 620	4 167	29 878
Innregnet i PMs konsernregnskap fra	01.02.2021	01.02.2021	01.07.2021	01.08.2021	01.09.2021
Effekte r i PMs konse rnregnskap:
BV av netto eiendeler (100%) på oppkj.tidspunkt	2 035	776	39 379	-57	291	42 425
Goodwill*	2 556	1 724		1 671	3 876	9 826
Inntektsført "godt kjøp" (badwill)			5 379
Tilgang ikke-kontrollerende interesser (EK)				-6		-6
Tap ved avgang FKV (finanskostnad)			6 560			6 560

* Ikke-kontrollerende interesser er verdsatt til virkelig verdi av deres andel av netto identifiserbare eiendeler. I tråd med dette

bokfører Polaris Media kun sin andel av goodwill.

** PM Vest Utvikling AS (50,9 % eid av Polaris Media ASA) eier 90 % av Stord24 AS

Note 5 Datterselskap

Tabellen nedenfor viser datterselskapene i konsernet.

Noten viser Polaris Media ASAs eierandel i datterselskapene og datterselskapenes eierandel i

datterdatter.

	Anskaffelses-	Forretnings-	Stemme/
	tids punk t	kontor	eierandel
Polaris Regnskap AS	31.10.2012	Trondheim	100,0 %
Polaris Media Vest AS	01.03.2022	Trondheim	100,0 %
Polaris Media Midt-Norge	01.10.2008	Trondheim	100,0 %
Adresseavisen AS	01.10.2008	Trondheim	100,0 %
Polaris Media Midt-Norge Salg AS	20.08.2018	Trondheim	100,0 %
Sør-Trøndelag AS	15.08.1991	Orkanger	100,0 %
Fosna-Folket AS	15.12.1986	Brekstad	100,0 %
Trønderbladet AS	15.01.1996	Melhus	100,0 %
Innherred Folkeblad og Verdalingen AS	15.01.1999	Verdal	100,0 %
Hitra Frøya Lokalavis AS	01.12.2020	Hitra	100,0 %
Adresseavisens Telefontjenester AS	09.03.1999	Trondheim	100,0 %
Polaris Distribusjon Midt-Norge AS	29.03.2001	Trondheim	100,0 %
Brønnøysunds Avis AS	01.10.2008	Brønnøysund	69,8 %
Steinkjer24 AS	05.03.1981	Steinkjer	100,0 %
Stjørdalens Blad og Malvik-Bladet AS	01.01.2015	Stjørdal	100,0 %
Opp og Opdalingen AS	01.01.2015	Oppdal	75,6 %
Radio E6 AS	01.08.2020	Oppdal	100,0 %
Midt-Norsk Avisdrift AS	01.06.2020	Stjørdal	80,0 %
StjørdalsNytt.no	23.11.2021	Stjørdal	100,0 %
Frøya.no AS	03.09.2021	Sistranda	100,0 %
Gauldalsposten AS	03.01.2022	Støren	100,0 %
Klæbuposten AS	01.07.2022	Klæbu	51,0 %
Nea Radio AS	02.09.2022	Selbu	71,9 %
Polaris Media Nordvestlandet	02.04.2009	Ulsteinvik	100,0 %
Sunnmørsposten AS	02.04.2009	Ålesund	100,0 %
Vestlandsnytt AS	01.05.2017	Forsnavåg	100,0 %
Fjordenes Tidende AS	02.04.2009	Måløy	100,0 %
Vikebladet Vestposten AS	02.04.2009	Ulsteinvik	100,0 %
Fjordingen AS	02.04.2009	Stryn	100,0 %
Nyss AS	02.04.2009	Stranda	100,0 %
Møre Nytt AS	02.04.2009	Ørsta	100,0 %
Fjordabladet L/L	01.06.2015	Nordfjordeid	94,5 %
Skjåk Mediautvikling AS	02.04.2009	Skjåk	96,2 %
Vigga AS	01.04.2011	Dombås	100,0 %
Romsdals Budstikke AS	02.04.2009	Molde	100,0 %
Åndalsnes Avis AS	02.04.2009	Åndalsnes	100,0 %
Driva AS	02.04.2009	Sunndalsøra	100,0 %
Polaris Distribusjon Nordvestlandet AS	02.04.2009	Ålesund	100,0 %
Media Vest AS	11.01.2021	Ålesund	100,0 %

	Anskaffelses-	Forretnings-	Stemme/
	tids punk t	kontor	eierandel
Polaris Media Nord-Norge	01.10.2008	Troms ø	100,0 %
Harstad Tidende AS	01.10.2008	Harstad	100,0 %
Vesterålen Online AS	01.10.2008	Sortland	100,0 %
Vesterålen Avis AS	01.05.2010	Stokmarknes	100,0 %
Folkebladet AS	01.10.2008	Finnsnes	100,0 %
Mediehuset iTromsø AS	01.10.2008	Tro ms ø	95,8 %
Andøyposten AS Nordavis AS 1)	01.10.2008	Andesnes	77,1 %	1)
	01.10.2008	Alta	83,7 %
Framtid i Nord AS	01.10.2008	Storslett	99,9 %
Inord AS	06.12.2010	Tromsø	100,0 %
Våganavisa AS	31.01.2021	Vågan	100,0 %
Kyst og fjord AS	0108.2022	Kjøllefjord	100,0 %
Mediehuset Kulingen AS	01.08.2022	Ørnes	100,0 %
Polaris Trykk AS	01.10.2008	Heimdal	100,0 %
Polaris Trykk Trondheim AS	01.01.1999	Heimdal	100,0 %
Polaris Trykk Orkanger AS	03.07.2021	Orkanger	100,0 %
Polaris Trykk Harstad AS	01.10.2008	Harstad	100,0 %
Polaris Distribusjon Nord-Norge AS	01.10.2008	Harstad	100,0 %
Polaris Trykk Ålesund AS	02.04.2009	Ålesund	100,0 %
Polaris Trykk Alta AS	01.10.2008	Alta	100,0 %
PNV Media AB	25.04.2019	Gøteborg	70,0 %
Stampen Media AB	25.04.2019	Gøteborg	100,0 %
Ortstidningar i Väst AB	31.12.2019	Kungälv	100 %
Stampen Locale Medier AB	25.04.2019	Gøteborg	100 %
Wallstreet Media AB	25.04.2019	Gøteborg	100 %
Västsvensk Tidningsdistribution AB	27.04.2020	Gøteborg	100,0 %
Melleruds Nyheter AB	01.10.2022	Mellerud	100,0 %
Polaris Media Sør AS	06.01.2020	Arendal	65,0 %
Agderposten AS	06.01.2020	Arendal	100,0 %
Fædrelandsvennen AS	06.01.2020	Kristiansand	100,0 %
Lindesnes AS	06.01.2020	Mandal	100,0 %
AS Farsunds aktiebogtrykkeri	06.01.2020	Lyngdal	89,2 %
Lillesands-Posten AS	06.01.2020	Lilles and	100,0 %
Vennesla Tidene AS	06.01.2020	Vennesla	100,0 %
Polaris Distribusjon-Sør AS	06.01.2020	Kris tiansand	100,0 %
Polaris Trykk Arendal AS	06.01.2020	Arendal	100,0 %
PM Grafisk Sør AS	06.01.2020	Arendal	100,0 %
PM Teknologi Sør AS	06.01.2020	Arendal	100,0 %
PM Tjenestesenter AS	06.01.2020	Arendal	100,0 %
AS Grimstad Adressetidende	06.01.2020	Grims t ad	100,0 %
AS Varden	06.01.2020	Skien	100,0 %
Polaris Markedstjenester AS	06.01.2020	Kris tiansand	100,0 %
PM Vest Utvikling AS	01.06.2020	Stord	50,9 %
Bladet Sunnhordland AS	01.06.2020	Stord	100,0 %
Bømlo-Nytt AS	01.06.2020	Bremnes	100,0 %
Sunnhordland Distribusjon AS	01.06.2020	Stord	95,0 %
Polaris Trykk Sunnhordland	01.01.2022	Stord	100,0 %
Stord 24 AS	16.07.2021	Stord	90,0 %
Austevoll Forlag AS	19.03.2022	Storebø	100,0

I Nordavis AS foreligger det stemmebegrensninger. Polaris Media har vurdert at det foreligger faktisk kontroll og selskapet

blir derfor konsolidert som et datterselskap.

Datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser

Polaris Media ASA eier 70% av aksjene i PNV Media AB. 6. april 2021 ble opsjonen mot

minoritetsaksjonærene i Stampen Media innløst. Etter denne transaksjonen eier PNV Media AB

99,99% av Stampen Media AB mot tidligere 51%.

Polaris Media Sør er et datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser. Polaris Media

ASA eier 65% av aksjene i Polaris Media Sør AS. 24. august 2022 ble opsjonen mot

minoritetsaksjonærene i Polaris Media Sør innløst med 14% av totale aksjer i selskapet. Polaris Media

ASA sin tidligere eierandel i Polaris Media Sør var før denne transaksjonen på 51%.

Det er også vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser i PM Vest Utvikling AS. Polaris Media ASA

eier 50,9% av aksjene i dette selskapet.

Resultat allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	2022	2021
Stampen Media	13 907	-31 499
Øvrige minoriteter i Stampen	4	231
Polaris Media Sør	9 274	13 576
Polaris Media Vest	2 303	2 193
Øvrige minoriteter i Polaris Media	1 862	2 556
	27 350	-12 943
Ikke-kontrollerende eierinteressers' andel av egenkapitalen	31.12.2022	31.12.2021
Stampen Media	71 312	67 387
Øvrige minoriteter i Stampen	113	4 766
Polaris Media Sør	111 359	149 724
Øvrige minoriteter i Polaris Media Sør	3 693	3 534
Polaris Media Vest (Bladet Sunnhordland)	20 920	19 847
Øvrige minoriteter i Polaris Media Vest (Bladet Sunnhordland)	19	-54
Øvrige minoriteter i Polaris Media	21 243	20 116
Opsjon knyttet til utkjøp av ikke-kontrollerende interesser i Polaris Media Sør	-138 242	-193 538
Opsjon knyttet til utkjøp av ikke-kontrollerende interesser i Polaris Media Vest	-25 476	-25 476
Opsjon knyttet til utkjøp av ikke-kontrollerende interesser øvrige	-612	-612
Omregningsdifferanse	-2 219	2 453
	62 110	48 147

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for følgende underkonsern: Stampen Media,

Polaris Media Sør og Polaris Media Vest.

		2022			2021
	S tampen Medi a	Polaris Media Sør	Polaris	S tampen	Polaris	Polaris
RESULTAT			Media Vest	Medi a	Media Sør	Media Vest
Driftsinntekter	1 310 991	605 992	117 595	1 382 942	586 062	105 399
Driftskostnader	-1 187 162	-549 608	-104 360	-1 201 723	-521 939	-92 288
Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden	45	0	-448	0	0	68
Av- og nedskrivninger	-55 723	-33 842	-10 052	-54 522	-34 539	-7 536
Netto finansposter	-7 893	-7 850	-597	-207 399	-852	-604
Resultat før skatt	60 257	14 692	2 138	-80 702	28 731	5 039
Skatt	-13 897	-6 094	-1 002	-24 065	-6 510	-1 188
Reultat etter skatt	46 361	8 597	1 136	-104 766	22 221	3 851
Herav allokert til ikke-kontrollerende eierinteresser	13 911	9 274	2 303	-31 268	13 576	2 193

MSEK -197,8 av netto finansposter er knyttet til endring i estimater på salgsopsjonen som minoritetsaksjonærene i

Stampen Media hadde mot PNV Media AB i 2021.

Det er i løpet av 2022 utbetalt MNOK 16,5 (0) i utbytte til ikke-kontrollerende interesser. PNV Media

AB har utbetalt MNOK 8,7 til minoritetsaksjonærene, Polaris Media Sør AS MNOK 6,8, og MNOK 1 ble

utbetalt fra PM Vest Utvikling AS.

		31.12.2022			31.12.2021
	S tampen Medi a	Polaris Media Sør	Polaris	S tampen	Polaris	Polaris
BALANSE			Media Vest	Medi a	Media Sør	Media Vest
Omløps midler	245 356	251 041	37 795	305 336	235 524	36 366
Anleggsmidler	241 224	140 112	37 732	221 172	232 840	44 827
Kortsiktig gjeld	451 134	159 170	27 748	492 446	163 107	26 139
Langs iktig gjeld	95 784	63 504	20 366	84 195	62 926	26 802

Note 6 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet

Tilknyttede selskaper

Tilknyttede selskap består per 31. desember 2022 i all vesentlighet av eierpostene i mediehusene

Avisa Nordland AS (38%), Helthjem Netthandel AS (34%), Folkeinvest AS (19%), Good Game AS

(22%) og Trønder-Avisa AS (48%).

	Avi s a
	Nordland	Helthjem			Trønder-Avisa
Merverdianalyse	AS	Netthandel AS	Folkeinvest AS Good Game AS		AS	Øvrige	Sum
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet	12 037	12 722	5 141	1 644	4 141	11 436	47 122
Goodwill	28 765	0	8 530	8 341	47 684	5 039	98 359
Konserninternt kjøp/salg	-2 592	0	0	0	0	0	-2 592
Anskaffelseskost	38 210	12 722	13 671	9 985	51 826	16 474	142 888

2022	Avi s a	Helthjem	Folkeinvest	Good Game	Trønder-Avisa
	Nordl and	Netthandel AS	AS	AS	AS
Beregning av årets resultatandel	AS					Øvrige	Sum
Andel årets resultat	3 450	-6 938	-1 961	-1 260	2 478	3 424	-807
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	-149	-902	139	-33	0	1 465	521
Årets resultatandel tilknyttede selskap	3 301	-7 840	-1 822	-1 293	2 478	4 889	-286
2022	Avi s a
	Nordl and	Helthjem	Folkeinvest	Good Game	Trønder-Avisa
Beregning av balanseført verdi		Netthandel AS	AS	AS	AS	Øvr i g e	Sum
Balanseført verdi 1.1	33 797	18 776	13 074	9 577	0	19 000	94 224
Tilgang i perioden	0	0	2 000	0	51 826	3	53 829
Årets resultatandel	3 301	-7 840	-1 822	-1 293	2 478	4 844	-330
Utbytte	-5 206	0	0	0	-963	-456	-6 625
Avgang	0	0	0	0	0	-3 793	-3 793
Balanseført verdi før omregningsdiffeanse	31 892	10 936	13 252	8 284	53 341	19 598	137 305
Omregningsdifferanse						-96	-96
Balanseført verdi 31.12	31 892	10 936	13 252	8 284	53 341	19 502	137 209

Polaris har i løpet av året gjennomført et oppkjøp av ytterligere 38% av aksjene i Trønder-Avisa AS for

MNOK 49,5, og har etter dette oppkjøpet en total eierandel på 48,1%. På oppkjøpstidspunktet ble

forskjellen mellom kjøpsprisen og Polaris sin andel av netto virkelig verdi av identifiserbare eiendeler

og forpliktelser i Trønder-Avisa AS ført som goodwill. Verdsettelsen baserer seg på tilgjengelig

informasjon om virkelig verdi på overtagelsestidspunktet. Dersom ny informasjon blir tilgjengelig

innen 12 måneder fra overtakelsestidspunktet, kan selskapet endre vurderingen av virkelig verdi i

kjøpsprisallokeringen. Det er verdsettelse av virkelig verdi av immaterielle eiendeler og goodwill som

kan være usikker, da det med tiden opparbeides mere forståelse av virksomheten.

Konsernet deltok også i en kapitalutvidelse i Folkeinvest AS i 2022 med MNOK 2.

Årets resultatandel kommer i hovedsak fra Avisa Nordland AS (MNOK 3,3), Trønder-Avisa AS (MNOK 2,5) og Aktiv

Norgesdistribusjon (MNOK 2,9). Resultatandel fra Folkeinvest AS føres mot finans og inngår ikke i regnskapslinjen «resultat

fra selskap etter egenkapitalmetoden».

2021	Avi s a
	Nordl and	Helthjem
Beregning av årets resultatandel	AS	Netthandel AS	Folkeinvest AS	Good Game AS	Øvr i g e	Sum
Andel årets resultat	5 2 74	681	-597	-423	2 432	7 368
Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler	143	-287	0	0	172	27
Årets resultatandel tilknyttede selskap	5 418	394	-597	-423	2 603	7 395
2021	Avi s a	Helthjem
	Nordl and	Netthandel AS
Beregning av balanseført verdi	AS		Folkeinvest AS	Good Game AS	Øvr i g e	Sum
Balanseført verdi 1.1	32 692	18 382	0	0	16 919	67 995
Tilgang i perioden	0	0	13 671	10 000	16	23 687
Årets resultatandel	5 418	394	-597	-423	2 603	7 395
Utbytte	-4 313	0			0	-4 313
Avgang	0	0			-253	-253
Balanseført verdi 31.12	33 797	18 776	13 074	9 577	19 286	94 510
Omregningsdifferanse					-286	-286
Balanseført verdi 31.12	33 797	18 776	13 074	9 577	19 000	94 225

I 2021 kjøpte Polaris Media 20% av aksjene i Folkeinvest AS og 22% av aksjene i Good Game AS for

henholdsvis MNOK 10 og MNOK 13,7.

Resultatandel 2021 kommer i hovedsak fra Avisa Nordland (MNOK 5,4) og Levanger Avisa (MNOK 1,2). Resultatandel fra

Folkeinvest AS føres mot finans og inngår ikke i regnskapslinjen «resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden».

Felleskontrollerte virksomheter

Konsernet har 50% eierandel i mediehuset Dølen AS. Dølen AS er et mediehus med utgiversted på

Vinstra. Tabellene nedenfor viser konsernets andel av den felleskontrollerte virksomheten.

Merverdianalyse	Dølen AS
Balanseført egenkapital på kjøpstidspunket	801
Goodwill	4 534
Merkenavn	141
Kunderelasjoner	2 379
Nedskriving	0
Anskaffelseskost	7 856
2022	Dølen AS
Beregning av årets resultatandel
Andel årest resultat	421
Avskrivning og nedskrivning av identifiserbare merverdier	-100
Årets resultatandel felleskontrollert virksomhet	321
2022	Dølen AS
Beregning av balanseført verdi
Ba lanseført verdi 01.01	9 306
Årests resultatandel	321
Balanseført verdi 31.12	9 628
2021	Dølen AS
Beregning av årets resultatandel
Andel årest resultat	240
Avskrivning og nedskrivning av identifiserbare merverdier	-86
Årets resultatandel	154
2021	Dølen AS
Beregning av balanseført verdi
Balanseført verdi 01.01	9 151
Årests resultatandel	154
Balanseført verdi 31.12	9 306

Note 7 Segmentinformasjon

Inndelingen i de ulike driftssegmentene er basert på konsernets ledelses- og

internrapporteringsstruktur. Med virkning fra 1. oktober 2022 har konsernet gjort en mindre endring

i segmentinndelingen. Endringen er at (i) mediehusene i Polaris Media Norge nå rapporteres samlet

under segmentet «Mediehus Norge» og (ii) distribusjonsvirksomheten i Stampen Media er splittet ut

og definert som eget driftssegment, slik at «Mediehus Sverige» og «Distribusjon Sverige» rapporteres

separat. Sammenligningstall for 2021 er omarbeidet til ny segmentinndeling.

Inntektene i mediehusene er hovedsakelig annonseinntekter og brukerinntekter. I tillegg mottar noen

av mediehusene pressestøtte, se note 8 Driftsinntekter og øvrige inntekter

Trykk (Norge) og distribusjon driver henholdsvis trykkeri- og distribusjonsvirksomhet. Inntektene

består av trykkeriinntekter og distribusjonsinntekter.

På linjen «øvrig/konsernfunksjon» i tabellen nedenfor ligger morselskapet Polaris Media ASA, Polaris

Regnskap AS, PNV Media AB og Wallstreet Media AB (sistnevnte la ned sin virksomhet i 2021). Polaris

Regnskap AS utfører regnskapsførsel for eksterne kunder, PNV Media AB er holdingselskap for aksjene

i Stampen Media, og Wallstreet Media AB har drevet med utendørs reklame (reklame på busser, biler

etc.). Disse virksomhetene anses ikke vesentlige for å rapporteres som eget segment.

Linjen «Eliminering», gjelder konserninterne transaksjoner mellom segmentene. Konserninterne

transaksjoner mellom selskapene blir eliminert i konsernregnskapet. Internprising mellom selskapene

er basert på armlengdes priser på tilsvarende vilkår som transaksjoner med uavhengige tredjeparter.

Informasjon om konsernets rapporteringspliktige driftssegmenter presenteres nedenfor.

Resultatposter	2022	2021
Inntekter
Annonseinntekter papir	367 030	408 240
Digitale annonseinntekter	319 923	353 608
Brukerinntekter papir	680 531	698 377
Digitale brukerinntekter	383 638	338 125
Øvrige inntekter	106 898	95 409
Mediehus Norge	1 858 020	1 893 759
Annonseinntekter papir	265 276	285 117
Digitale annonseinntekter	121 837	116 222
Brukerinntekter papir	505 296	550 133
Digitale brukerinntekter	168 718	151 735
Øvrige inntekter	116 749	122 732
Mediehus Sverige	1 177 876	1 225 939
Trykkeriinntekter interne aviser	163 339	150 972
Trykkeriinntekter eksterne aviser	155 721	126 224
Siviltrykkinntekter	131 238	114 774
Øvrige inntekter	10 936	8 850
Trykk (Norge)	461 233	400 820
Distribusjonsinntekter	360 141	369 916
Øvrige inntekter	95	50
Distribusjon Norge	360 236	369 966
Distribusjonsinntekter	427 367	454 851
Øvrige inntekter	408	365
Distribusjon Sverige	427 775	455 216
Øvrig/konsernfunksjon	20 227	76 687
Eliminering	-675 005	-738 330
Sum inntekter	3 630 361	3 684 058

Resultatposter	2022	2021
EB ITDA
Mediehus Norge	148 363	261 672
Mediehus Sverige	97 195	126 720
Trykk (Norge)	58 806	83 254
Distribusjon Norge	2 366	10 031
Distribusjon Sverige	26 784	68 001
Øvrig/konsernfunksjon	-90 297	-73 783
S um EB ITDA	243 217	475 895
Engangseffekter	88 995	-16 037
Sum EBITDA justert	332 212	459 858
EB IT Mediehus Norge	75 385	190 056
Mediehus Sverige	72 456	50 397
Trykk (Norge)	67	35 525
Distribusjon Norge	-2 700	2 799
Distribusjon Sverige	4 956	49 659
Øvrig/konsernfunksjon	-127 558	-55 917
S um EB IT	22 605	272 519
Engangseffekter	88 995	-16 037
Sum EBIT justert	111 600	256 481

* EBITDA/EBIT justert, viser resultat justert for engangseffekter.

Viser til note 23 Restruktureringskostnader og spesifikasjon av alternative resultatmål.

Note 8 Driftsinntekter og øvrige inntekter
Annonseinntekter	2022	2021
Annonseinntekter papir	631 645	715 149
Digitale annonseinntekter	38 2 202	415 014
Annonserelaterte tjenester	59 557	54 816
Sum annonseinntekter	1 073 405	1 184 980
Brukerinntekter
Brukerinntekter papir	1 140 315	1 198 721
Digitale brukerinntekter	552 356	489 859
Løssalgsinntekter	45 511	50 482
Sum brukerinntekter	1 738 183	1 739 062
Trykkeriinntekter
Aviser	155 721	126 224
Siviltrykk	131 238	114 774
Sum trykkeriinntekter	286 959	240 998
Distribusjonsinntekter	307 276	306 792
Sum driftsinntekter	3 405 822	3 471 832

Alle inntekter er knyttet til kontrakter med kunder. Konsernet har ingen kontraktseiendeler

(leveranser som ennå ikke er fakturert). Se note 22 f

or informasjon om kontraktsforpliktelser.

Øvrige inntekter	2022	2021
Pressestøtte og øvrig mediestøtte	133 794	125 942
Generell redaksjonsstøtte og øvrig støtte	12 863	8 822
Husleie	1 820	2 724
Andre driftsinntekter	76 063	74 738
Sum øvrige inntekter	224 539	212 226

)

Stampen Media mottok MSEK 11,7 i redaksjonsstøtte og MSEK 0,7 i øvrig støtte i 2022. I 2021 mottok Stampen

Media MSEK 6,7 i redaksjonsstøtte og MSEK 1,3 i øvrig støtte.

Andre driftsinntekter består hovedsakelig av viderefakturering av trykkerikostnader, IT -og

regnskapstjenester, salg av rettigheter, samt faktureringsavgifter .

Note 9 Varekostnad

	2022	2021
Trykkerikostnad og innkjøp av råvarer	369 641	312 995
Innkjøpt redaksjonelt stoff	130 916	126 090
Andre varekostnader	48 692	88 969
Varekostnad	549 249	528 055

Note 10 Lønn og godtgjørelser

	2022	2021
Lønn og feriepenger	1 425 639	1 341 276
Arbeidsgiveravgift/sosiale kostnader	289 857	266 432
Avvikling av pensjonskassen	40 204	0
Pensjonskostnad	160 060	100 592
Annen personalkostnad	17 598	82 037
Sum	1 933 359	1 790 337
Årsverk per 31.12 (unntatt avisbud)	1 767	1 729

Ytelser til ledende ansatte

Medlemmer av konsernledelsen er definert som ledende ansatte.

			Prestasjons-		Annen
		1) Års lønn	basert lønn	godtgjørels 3) Pensjon	4)
2022	Antall aksjer					Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	156 721	3 482	0	609	504	4 594
CFO Hege Aasen Veiseth	1 149	2 308	0	269	195	2 772
Adm. dir. FVN / PM Sør, Håvard Kvalheim	4 727	2 410	0	279	223	2 912
Adm. dir. Adresseavisen / PMMN, Tove Nedreberg	17 230	2 677	0	313	270	3 261
Sjefredaktør Adresseavisen, Kirsti Husby	2 289	2 434	0	283	236	2 952
Adm. dir. PM Nordvestl og Nord-Norge, Harald Rise	4 727	2 393	0	279	247	2 919
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad	737	2 574	0	373	170	3 117
Adm. dir. Stampen Media, Johan Hansson	14 995	2 722	0	610	83	3 415

			Prestasjons-		Annen
		1) Års lønn	basert lønn	godtgjørels 3) Pensjon	4)
2021	Antall aks jer					Sum
Konsernsjef Per Axel Koch	156 513	3 420	997	551	467	5 435
CFO Hege Aasen Veiseth	941	2 175	540	263	159	3 137
Adm. dir. FVN / PM Sør, Håvard Kvalheim	4 519	2 338	459	285	165	3 247
Adm. dir. Adresseavisen / PMMN, Tove Nedreberg	17 230	2 602	510	304	242	3 658
Sjefredaktør Adresseavisen, Kirsti Husby	2 289	2 365	464	277	233	3 339
Adm. dir. PM Nordvestl og Nord-Norge, Harald Rise	4 519	2 329	457	273	245	3 303
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad	529	2 474	491	363	164	3 492
Adm. dir. Stampen Media, Johan Hansson	14 000	2 938	684	526	74	4 222
Adm. dir. Polaris Media Sør, Nils Kristian Gaus laa	941	1 954	300	178	122	2 554

Årslønn er vedkommendes mottatte fastlønn inkl. feriepenger i henhold til sammenstillingsoppgave for

regnskapsåret.

Konsernledelsen har en prestasjonsbasert lønnsordning. Den prestasjonsbaserte lønnsordningen er basert på

kriterier fastsatt av konsernets styre, der konsernsjef kan oppnå en prestasjonsbasert lønn på inntil 30% av fast

årslønn og for resten av konsernledelsen inntil 20% av fast årslønn, se selskapets retningslinjer for godtgjørelse

til ledende personer tilgjengelig på www.polarismedia.no. Beløpene i tabellen omfatter prestasjonsbasert lønn

opptjent i regnskapsåret, som gjelder måloppnåelse for det aktuelle regnskapsåret.

Årets innbetalinger til vedkommendes innskuddsbaserte pensjonsordning, pluss årets opptjente rettigheter i

eventuelle ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Annen godtgjørelse består i hovedsak av fordel av firmabil, faste tillegg for bil, innberettet fordel av

forsikringsordninger og øvrige naturalytelser.

Hege Veiseth fratrådte som CFO 1. januar 2023.

Håvard Kvalheim tiltrådte som administrerende direktør i Fædrelandsvennen / Polaris Media Sør 29.

september 2021. Beløpene for 2021 oppgitt ovenfor er sum av ytelser mottatt fra Polaris Media ASA (t.o.m.

september) og Fædrelandsvennen AS (f.o.m. oktober).

Nils Kristian Gauslaa trådte ut av konsernledelsen 29. september 2021.

For beskrivelse av kompensasjonsordningene for ledende ansatte, se retningslinjer for godtgjørelse til

ledende personer tilgjengelig på www.polarismedia.no.

Styrehonorar

		2022			2021
	Antall ak s jer	Styre-	Komi tè-		Styre-	Komi tè-
	eid i Polaris	honorar	honorar	S UM	honorar	honorar	S UM
Utbetalt styrehonorar:	Medi a AS A
Styre
Styremedlem Trond Berger (styreleder fra mai 2021)		446		446	374	55	428
Styremedlem Lena Victoria Svanberg (nestleder)		281	62	343	274	85	359
Styremedlem Stig Eide Sivertsen*	7 143	240	130	370	233	130	363
Styremedlem Knut Ivar Solnes (ny i 2021)		Mottar ikke personlig honorar			Mottar ikke personlig honorar
Styremedlem Bente Sollid Storehaug*	1 853	240	7	247	233	7	240
Styremedlem Stefan Persson	6 000	240	7	247	233	7	240
Styremedlem Camilla Tepfers	1 460	240		240	233		233
Styremedlem Lajla Ellingsen (fra mai 2022, vara i 2021)		122		122
Styremedlem Steinar Vindsland (fra mai 2022, vara i 2021)		149		149	26		26
Styremedlem Christer Pedersen (fra mai 2022, vara i 2021)		139		139	17		17
Varamedlem Berte Figenschou Amundsen (aksjonærvalgt)		17		17	17		17
Varamedlem Anita Pedersen (ansattrepresentant)		17		17	17		17
Varamedlem Guri Svarva (fra mai 2022, styremedlem i 2021)	1 650	118		118	233		233
Fratrådte styremedlemmer
Styremedlem Torry Pedersen (styreleder, fratrådt i mai 2021)					Mottar ikke personlig honorar
Styremedlem Terje Eidsvåg (ansattrepresentant, fratrådt i mai 2022)	4 727	125		125	233	7	240
Styremedlem Marit Heiene (ansattrepresentant, fratrådt i mai 2022)	4 148	118		118	233		233
Varamedlem John Binde (aksjonærvalgt, fratrådt i mai 2022)		17		17	17		17
Varamedlem Gøril Forbord (aksjonærvalgt, fratrådt i mai 2022)		17		17	17		17
Valgkomite
Leder valgkomiteen Gunnar Bovim (tiltrådt i mai 2021)			51	51		25	25
Medlem valgkomiteen Arild Nysæther			41	41		61	61
Medlem valgkomiteen Sture Bergman (tiltrådt i mai 2021)			41	41		10	10
Medlem valgkomiteen Mette Krogsrud (tiltrådt i mai 2021)		Mottar ikke personlig honorar			Mottar ikke personlig honorar
Fratrådte medlemmer valgkomiteen
Leder valgkomiteen Jacob A. Møller (fratrådt i mai 2021)						52	52
Medlem valgkomiteen Unni Steinsmo (fratrådt i mai 2021)						41	41
Totalt		2 528	338	2 866	2 390	480	2 870

* Aksjene er eid gjennom heleide investeringsselskaper.

Oversikten viser utbetalte styrehonorar i henhold til vedkommende styremedlems lønns- og

trekkoppgave for regnskapsåret. For styremedlemmer som ikke mottar personlig styrehonorar,

mottar Polaris Media ASA faktura fra styremedlemmets arbeidsgiver. For nye varamedlemmer

avregnes og utbetales honorar i påfølgende regnskapsår.

Note 11 Pensjoner

Selskapene i konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. Innskudd i ordningene

kostnadsføres når de påløper. Alle pensjonsordningene i den norske delen av konsernet oppfyller

kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Per 31. desember 2022 var det 1 711 (1 456)

medlemmer i ordningen i den norske delen av konsernet. Antall medlemmer har økt som følge av nye

regler om når en ansatt skal meldes inn i ordningen, i tillegg til økt medlemsmasse som følge av

oppkjøp av nye selskaper. Frem til 2021 ble kun ansatte med en stillingsandel over 20% meldt inn i

ordningen, mens fra og med 2022 meldes ansatte inn så snart de har innberetningspliktig lønn, i tråd

med ny lov om tjenestepensjon.

I den svenske delen av konsernet får alle som er fylt 25 år og mottar lønn fra selskapet

innskuddspensjon, uavhengig av stillingsandel. Kostnadsførte innskudd i konsernet utgjorde MNOK

110 og MNOK 104 i henholdsvis 2022 og 2021. Årsaken til økningen skyldes flere ansatte som følge av

oppkjøp av virksomhet.

De fleste av konsernets ansatte i Norge deltar i AFP-ordningen. Dette gir deltakerne en pensjonsytelse

som er et livsvarig påslag til den ordinære pensjonsordningen. Ordningen finansieres gjennom

tilskudd fra de deltakende bedriftene og er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Det er per i dag ikke

tilstrekkelig informasjon til å beregne noen forpliktelse for AFP ordningen og det årlige tilskuddet blir

derfor resultatført på samme måte som innskuddspensjoner. Tilskuddet fastsettes av LO/NHO-

ordningen.

Konsernsjef har en avtale om at han kan gå av med førtidspensjon fra fylte 60 år. Ytelsen gir rett til

70% av lønn ved pensjonering fra 60 til 67 år. I 2022 ble det kostnadsført MNOK 1,3 (2021: MNOK 1,2)

knyttet til denne ordningen. Skjer uttak på et senere tidspunkt enn forutsatt, vil det føre til hel eller

delvis reversering av pensjonskostnader. Forpliktelsen er fullfinansiert gjennom avsatt bankinnskudd

som står på en sperret bankkonto.

Konsernet avviklet ytelsesbaserte pensjonsordninger for alle født etter 1953 i 2014. Aktive

medlemmer født i 1953 eller tidligere, samt pensjonister, beholdt sin opprinnelige ytelsesplan i

pensjonskassen. Ved avvikling av de ytelsesbaserte pensjonsordningene i Adresseavisens

Pensjonskasse, ble det utstedt fripoliser. Disse ble utstedt på det nye dødelighetsgrunnlaget K2013. I

november 2022 ble Adresseavisens pensjonskasse avviklet. Avviklingen av pensjonskassen innebærer

at pensjonskassens totale pensjonsforpliktelser, herunder all risiko knyttet til forpliktelsene, er

overdratt til et livsforsikringsselskap. Underdekning i premiereserver og påkrevd kapitalbidrag til

livsforsikringsselskapet på til sammen MNOK 40, finansieres av pensjonskassens egenkapital, og

medfører ingen utbetaling fra Polaris Media. Avviklingen resulterte i en kostnadsføring i resultatet på

MNOK 59,5 (planendring) i 2022. Kostnaden er redusert med MNOK 19,2 som er en avsetning for

sluttoppgjør knyttet til avviklingen av pensjonskassen. Ved sluttoppgjør av pensjonskassen i første

kvartal 2023, vil Polaris Media få utbetalt resterende egenkapital i pensjonskassen, estimert til MNOK

8,3, og en overføring til innskuddsfond på MNOK 10,9.

Polaris Media ASA har en usikret driftspensjonsordning for ansatte med lønn over 12G, samt

medlemmer med pensjonskompensasjon (etter overgang fra ytelses- til innskuddspensjon). Polaris

innbetaler et avtalt månedlig tilskudd til driftspensjonsordningen for hvert medlem. Tilskuddet

plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS der medlemmene har investeringsvalg.

Medlemmene har all investeringsrisiko. All avkastning tilføres pensjonskapitalen netto etter fradrag

for forvaltningskostnader. Forpliktelsen tilsvarer midlene og er ikke bokført i regnskapet per

31.12.2022. Arbeidsgiveravgift knyttet til innbetalt kapital er avsatt som pensjonsforpliktelse og

tilsvarer MNOK 2,2 per 31.12.2022.

Pensjonsforutsetninger i den norske delen av konsernet er fastsatt med utgangspunkt i NRS

oppdaterte veiledning for pensjonsforutsetninger per 31. august 2022.

Konsernet har valgt å benytte markedsrenten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet (OMF) ved

fastsettelse av diskonteringsrenten. Ved beregning av forpliktelsen er følgende sentrale forutsetninger

lagt til grunn:

2022

2021

Diskonteringsrente

3,20%

1,50%

Forventet avkasting

3,20%

1,50%

Lønnsregulering

3,75%

2,50%

Pensjonsregulering

1,70%

0,00%

Pensjonsreg. opptj, folketrygden

3,50%

2,25%

Årets pensjonskostnad er sammensatt slik:	2022	2021
Årets pensjonsopptjening	514	495
+Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	40 340	0
+Rentekostnad (inntekt) av netto pensjonsforpliktelse	329	-10
+Administrasjonskostnader	463	591
+Periodisert arbeidsgiveravgift	195	191
Pensjonskostnad ytelsespensjon	41 840	1 267
Medlemsinnskudd fra ansatte	-12 752	-11 467
Pens jons kostnader relatert til omstilling	17 134	4 513
Pensjonskostnad innskuddbasert pensjonsplan	109 728	103 999
Andre pensjonskostnader (inkl AFP ordningen)	44 313	2 280
Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultat	200 264	100 592

og pensjonsmidler:		2022			2021
	Fondert	Ufondert	Sum	Fondert	Ufondert	Sum
Å rets endringer i brutto pensjonsforpliktelse:
Brutto pensjonsforpliktelse 1.1	293 654	79 390	373 045	309 778	81 276	391 054
Nåverdien av årets pensjonsopptjening	70	1 728	1 799	92	1 244	1 336
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen	3 531	972	4 503	4 456	998	5 454
Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring)	-271 972	0	-271 972	0	0	0
Aktuarmessige gevinster og tap	7 377	830	8 207	1 989	4 095	6 084
Oppkjøp/(avgang)	0	-3 067	-3 067	0	0	0
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	-20 335	-4 375	-24 710	-23 791	3 397	-20 394
Omregningsdifferanser	-57	-289	-346	-55	-798	-853
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12	12 269	75 190	87 459	292 470	90 213	382 682
Årets endringer i brutto pensjonsmidler:
Brutto pensjonsmidler 1.1	365 316	0	365 316	372 899	0	372 899
Forventet avkastning på pensjonsmidler	4 175	0	4 175	5 447	0	5 447
Aktuarmessige gevinster og tap	-4 637	0	-4 637	6 688	0	6 688
Planendring	-331 517	0	-331 517	0	0	0
Utbetalinger av pensjoner og fripoliser	3 813	0	3 813	9 340	0	9 340
Administrasjonskostnader	-4 677	0	-4 677	-5 613	0	-5 613
Premieinnbetalinger	-19 728	0	-19 728	-23 444	0	-23 444
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12	12 746	0	12 746	365 316	0	365 316

Netto pensjonsforpliktelse/midler (-)	-477	75 190	74 713	-72 847	90 213	17 366
Arbeidsgiveravgift	299	8 924	9 224	8	9 374	9 382
Avsetning pensjonskostnader relatert til omstilling	0	78 791	78 791		47 944	47 944
Avsatte midler til dekning av ufonderte ordninger	0	-20 308	-20 308	0	-34 534	-34 534
Avsatt til sluttoppgjør ved avvikling av pensjonskasse		-19 205	-19 205
Omregningsdifferanser	0	219	219	0	207	207
Netto pensjonsforpliktelse/midler 31.12	-177	123 611	123 434	-72 839	113 204	40 365
Pensjonsmidler i balansen			48 724			99 867
Pensjonsforpliktelser i balansen			172 158			140 232
Netto pensjonsforpliktelser i balansen			123 434			40 365

For ytterligere informasjon knyttet til omstilling og restruktureringskostnader, se note 23.

Historisk informasjon	2022	2021	2020	2019	2018
Br utto pensjonsforpliktelser (sikret og usikret)	87 459	382 682	391 054	379 323	387 855
Brutto pensjonsmidler	12 746	365 316	372 899	370 221	387 236
Netto pensjonsforpliktelse/-midler	74 713	17 366	18 156	9 101	619

Es ti matavvi k	2022	2021	2020	2019	2018
Estimatavvik innregnet i totalresultatet (OCI)	18 013	6 350	19 379	3 267	-4 514

Sensitivitet *	Diskonteringsrente		Lønnsvekst		Pensjonsregulering
Endring i % er prosentpoeng	0,5 %	-0,5 %	0,5 %	-0,5 %	0,5 %	-0,5 %
Pensjonsforpliktelse (PBO)	-3,11 %	3,31 %	0,08 %	-0,80 %	3,26 %	-3,10 %
Periodens pensjonskostnad	-3,52 %	3,69 %	1,64 %	-1,62 %	2,53 %	-2,45 %

Gjelder ytelsesbaserte pensjonsordninger

	2023	2022
Utbetalinger pensjoner	(Forventet)	(Faktisk)
Forventet pensjonspremie for sikrede ordninger	115	3 813
Forventet betalinger usikrede pensjoner	0	1 518
Forventet betalinger innskuddspensjon	155 802	109 728
Pensjoner omstillingstiltak	12 565	15 438
Egenandel ansatte	-7 548	-12 752
Sum	160 935	117 746

Note 12 Annen driftskostnad

	2022	2021
Distribusjonskostnader	302 555	291 996
Salg, reklame og provisjonskostnader	109 352	112 645
Telefon og porto	22 659	23 130
Kostnader transportmidler	47 261	47 105
Reisekostnader	16 338	6 573
IT og kontorrevisita	89 379	87 082
Drift bygninger og driftsmidler	111 470	109 500
Konsulenthonorar	129 406	147 369
Tap på fordringer	160	1 642
Andre driftskostnader	77 813	71 865
Sum	906 393	898 907

Honorar til revisor er inkludert i linjen for konsulenthonorar.

Kostnader til revisor er fordelt som følger	2022	2021
Lovpålagt revisjon	4 157	4 116
Andre attestasjonstjenester	459	233
Skatterådgivning	175	99
Andre tjenester utenfor revisjonen	172	536
Sum	4 964	4 983

Note 13 Finansposter

Finans poster	2022	2021
Finansinntekt
Renteinntekt	6 5 35	7 019
Mottatt aksjeutbytte	74 683	56 246
Finansinntekter finansiell fremleieavtale	517	608
Estimatendring salgsopsjon	34 811	11 463
Andre finansinntekter	2 718	101 397
Sum finansinntekt	119 264	176 732
Finans kostnad
Nedskrivning av finansielle anleggsmidler	7	6 296
Estimatendring og renteeffekt salgsopsjon	22 923	221 728
Valutatap	1 562	935
Andre finanskostnader	3 348	287
Sum andre finanskostnader	27 840	229 246
Renter lån	16 793	10 455
Resultatført rentebytteavtale	154	869
Rentekostnad leieforpliktelse	17 645	17 889
Annen rentekostnad	2 218	4 860
Sum rentekostnad	36 810	34 072
Sum finanskostnader	64 651	263 319
Netto finansposter	54 614	-86 586

I 2022 mottok Polaris Media MNOK 73,8 i utbytte fra FINN.no AS, tilsvarende tall for 2021 var MNOK 55,6.

Flere av minoritetsaksjonærene i konsernet har salgsopsjoner mot Polaris Media, hvor innløsningsprisen

fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en avtalt multippel. Salgsopsjoner til minoritetsaksjonærene

måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Verdiendring på beregnet forpliktelse på fremtidig

utbetaling til minoritetsaksjonærene ved innløsning av opsjonen, består av en rentedel og endring av estimat for

fremtidig EBITDA.

Totalt resultatført netto verdiendring i 2022 var MNOK 11,9 (MNOK -210,3 i 2021). Verdiendring relatert til

rente på MNOK 22,9 (MNOK 23,3 i 2021) presenteres som annen finanskostnad under linjen «estimatendring og

renteeffekt salgsopsjon». Verdiendring relatert til oppdatert estimat på innløsningsbeløp i 2022 var totalt på

MNOK 34,8 (MNOK -187,0 i 2021) og er presentert som «estimatendring salgsopsjon» under andre

finansinntekter (-kostnad i 2021). Det høye estimatavviket i 2021 var i hovedsak knyttet til oppdaterte estimater

på beregning av innløsningsbeløp mot minoritetsaksjonærene i Stampen Media. Se note 26

or ytterligere

informasjon.

I 2021 mottok konsernet en erstatning på MNOK 100 som følge av dommen fra Borgarting lagmannsrett hvor

Polaris Media ved datterselskapene Adresseavisen AS og Polaris Media Nord-Norge ble tilkjent en erstatning for

tap som følge av feil ved advokatrådgivning. Beløpet er ført mot regnskapslinjen «Andre finansinntekter».

I 2021 kjøpte Polaris Trykk Trondheim seg opp fra en eierandel på 50% til 100% i Nr.1 Adressa Trykk

Orkanger (nå Polaris Trykk Orkanger). Ved overgang fra felleskontrollert virksomhet til datterselskap ble det

ført et tap ved avgang av andel i felleskontrollert virksomhet på MNOK 6,3 .

Note 14 Skattekostnad
Skattekostnaden i regnskapet består av følgende poster	2022	2021
Betalbar skatt	33 772	27 470
Endring i utsatt skatteforpliktelse	-32 040	20 730
Skattekostnad på ordinært resultat	1 731	48 200
Årets betalbare skatt	33 772	27 470
Betalbar skatt knyttet til fjoråret	8 765	2 383
Årets påløpte skatt i oppkjøpt virksomhet før oppkjøpstidspunktet	0	560
Forskuddsbetalt skatt (Sverige)	-13 259	-15 295
Skatteeffekt konsernbidrag	-8 502	0
Valutadifferanser	-62	-503
Betalbar skatt i balans en	20 713	14 615
Avs temming
Ordinært resultat før skatt Norge	16 962	266 634
Ordinært resultat før skatt Sverige	60 254	-80 702
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 22% i Norge	3 732	58 660
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 20,6% i Sverige	12 412	-16 625
Skatteeffekten av følgende poster
Ikke fradragsberettigede kostnader	11 115	48 503
Ikke skattepliktige inntekter	-25 462	-40 674
Effekt av endret skattesats	341	346
Resultatandel fra tilknyttede selskaper	-408	-2 010
Skattekostnad på ordinært resultat	1 731	48 200
Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller
Fordel
Omløpsmidler	1 478	1 546
Anleggsmidler	8 058	8 866
Pensjonsforpliktelse	36 607	29 644
Avsetninger	3 169	5 924
Aksjer og andre verdipapirer	-25	0
Underskudd til fremføring	16 594	6 730
Balanseførte leieavtaler	10 672	11 405
Ikke balanseført utsatt skattefordeler	315	559
Sum skatteeffekt av fordeler	76 869	64 674
Forpliktelse
Omløpsmidler	588	778
Anleggsmidler	145 035	149 119
Pensjonsmidler	16 549	35 288
Balanseførte leieavtaler	383	488
Ubeskattet alminnelig inntekt	3 689
Sum skatteeffekt av forpliktelser	166 244	185 673
Netto utsatt skattefordel/(forpliktelse)	-89 375	-120 999
Som fordeler seg som følger:
Utsatt skattefordel	56 285	35 760
Utsatt skatt	145 660	156 759
Netto utsatt skatt	-89 375	-120 999

	Anleggs-	Pensjons-	Unders k udd	Balanseførte
Fordeler	midler		forpliktelse til fremføring	leieavtaler	Annet	Total
Per 01.01.2021	10 922	33 091	9 366	11 262	9 568	74 209
Ført over:
- til resultatet	-2 183	-4 602	-18 409	-562	-1 718	-27 474
- til OCI	0	1 397	0	0	0	1 397
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	127	0	16 073	798	178	17 176
Valutadifferanser	0	-242	-300	-93	0	-635
Per 31.12.2021	8 866	29 644	6 730	11 405	8 028	64 674
Pr 01.01.2022	8 866	29 644	6 730	11 405	8 028	64 673
Ført over:
- til resultatet	-1 615	6 891	9 059	-734	-3 204	10 398
- til OCI	0	155	0	0	0	155
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	807	0	829	3	113	1 752
Valutadifferanser	0	-83	-23	-3	0	-109
Pr 31.12.2022	8 058	36 607	16 594	10 672	4 938	76 869
			Ubeskattet
	Anleggs-	Pensjons-	alminnelig	Balnseførte	Omløps -
Forpliktelser	midler	midler	inntekt	leieavtaler	midler	Totalt
Per 01.01.2021	168 301	24 561	0	322	1 309	194 493
Ført over:
- til resultatet	-17 075	10 727	0	157	-554	-6 744
- til OCI	0	0	0	0	0	0
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	1 873	0	0	8	23	1 904
Valutadifferanser	-3 980	0	0	0	0	-3 980
Per 31.12.2021	149 119	35 288	0	488	778	185 673
Pr 01.01.2022	149 119	35 288	0	488	778	185 673
Ført over:
- til resultatet	-4 084	-20 922	3 689	-113	-212	-21 643
- til OCI	0	3 807		0	0	3 807
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	0	0		8	23	31
Valutadifferanser	0	-1 624	-20	0	0	0
Pr 31.12.2022	145 035	16 549	3 689	383	588	166 244
Netto endring utsatt skatt i balansen	-3 276	-25 702	-6 176	628	2 901	-31 625
Netto endring utsatt skatt over resultatet	-1 524	-27 813	-6 199	617	2 878	-32 040

* Ubeskattet alminnelig inntekt (Obeskattede reserver) er inntekt som ennå ikke er beskattet. Hensikten med

lovregelen er at svenske virksomheter skal kunne fordele deler av skattebelastningen mellom gode og dårlige år.

Note 15 Andre inntekter og kostnader

Konsernet har finansielle eiendeler som er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over

totalresultatet (OCI) etter IFRS 9. Dette er verdier som ved en realisasjon ikke vil bli reklassifisert til

resultatet. En oversikt over disse eiendelene og hvilken virkning de har hatt i årsregnskapet fremgår

nedenfor.

Verdiendring over totalresultatet (OCI)		2022	2021
FINN.no AS	Se note 19	-120 000	713 000
Andre verdiendringer		-6 488	1 750
Sum		-126 488	714 750

Andre verdiendringer består av verdinedgang av aksjer i henholdsvis MazeMap AS (MNOK -1,6), Stadsporten

Citygate AB (MSEK -1,3), MTD (MSEK -0,3) og Early Bird AB (MSEK -3,6) .

Note 16 Immaterielle eiendeler og goodwill

	Kunde-
2022	relasjoner	Merkenavn	1) Øvr i g e	Egenutviklet	Sum	Goodwill
Anskaffelseskost:
Anskaffelseskos t per 01.01	466 336	398 520	121 247	48 876	1 034 979	583 329
Tilgang ved kjøp av virksomhet	0	0	81	0	81	39 207
Tilgang i året	0	0	23 041	23 413	46 455	0
Avgang i året	0	0	-4 544	-812	-5 356	0
Utrangering	0	0	-406	-860	-1 266	0
Reklassifisering	0	0	2 159	5 405	7 563	0
Annet	0	0	0	0	0	0
Anskaffelseskost før valutaeffekter	466 336	398 520	141 578	76 023	1 082 456	622 536
Omregningsdifferanse	-3 115	-5 344	-1 454	0	-9 914	-3 749
Anskaffelseskost per 31.12.	463 220	393 176	140 124	76 023	1 072 542	618 787
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivinger per 01.01	-203 630	-1 149	-55 414	-31 710	-291 903	-3 400
Periodens avskrivninger	-28 131	0	-9 477	-7 990	-45 598	0
Periodens nedskrivninger	-1 182	0	0	0	-1 182	-4 397
Avgang	0	0	4 544	168	4 713	0
Utrangering	0	0	406	860	1 266	0
Reklassifisering	0	0	0	0	0	0
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-232 943	-1 149	-59 942	-38 671	-332 705	-7 797
Omregningsdifferanse	799	23	75	0	896	0
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-232 144	-1 126	-59 867	-38 671	-331 809	-7 797
Bokført verdi per 31.12.	231 076	392 049	80 257	37 351	740 733	611 003

Øvrige immaterielle eiendeler består hovedsakelig av pågående IT prosjekter og programvare.

Tilgang goodwill er i hovedsak knyttet til kjøp av Gauldalsposten AS (MNOK 10), Nea Radio AS (MNOK 7) og

Klæbuposten AS (MNOK 1,5) i Midt-Norge. I Nord-Norge er tilgang goodwill knyttet til kjøp av Kyst og Fjord AS

(MNOK 7,6) og Mediehuset Kulingen AS (MNOK 4,5). Det er en tilgang på MNOK 1,6 knyttet til kjøp av Autevoll

forlag i PM Vest. I Sverige er det en tilgang goodwill på MNOK 7,3 knyttet til kjøp av Melleruds Nyheter AB.

Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under "anlegg under arbeid. Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under arbeid" og

klassifisert i riktig gruppe via linjen for reklassifisering når de blir tatt i bruk.

	Kunde-
2021	relasjoner	Merkenavn	1) Øvr i g e	Egenutviklet	Sum	Goodwill
Anskaffelseskost:
Anskaffelses kost per 01.01	473 697	411 148	112 554	46 905	1 044 305	582 418
2) Tilgang ved kjøp av virksomhet	0	0	178	0	178	9 675
Tilgang i året	0	0	25 467	7 0 46	32 513	0
Avgang i året	0	0	-13 932	-9 339	-23 272	0
Utrangering	0	0	-1 823	0	-1 823	0
Reklassifis ering	0	0	1 5 53	4 265	5 817	0
Anskaffelseskost før valutaeffekter	473 697	411 148	123 997	48 876	1 057 719	592 092
Omregningsdifferanse	-7 362	-12 629	-2 750	0	-22 740	-8 768
Anskaffelseskost per 31.12.	466 336	398 520	121 247	48 876	1 034 979	583 324
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivinger per 01.01	-175 031	-1 202	-61 152	-34 659	-272 044	-1 303
Periodens avskrivninger	-29 972	0	-10 608	-6 291	-46 871	0
Periodens nedskrivninger	0	0	-162	0	-162	-2 097
Avgang	0	0	14 353	9 339	23 693	0
Utrangering	0	0	1 809	0	1 809	0
Reklassifis ering	0	0	0	-99	-98	0
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-205 003	-1 202	-55 759	-31 710	-293 673	-3 400
Omregningsdifferanse	1 372	53	345	0	1 770	0
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-203 630	-1 148	-55 414	-31 710	-291 903	-3 400
Bokført verdi per 31.12.	262 705	397 371	65 833	17 166	743 080	579 938

Øvrige immaterielle eiendeler består hovedsakelig av programvare.

Tilgang ved kjøp av virksomhet er tilgang knyttet til kjøp av ytterligere 50% i Polaris Trykk Orkanger. Økning i

Goodwill er knyttet til kjøp av Våganavisa AS, Media Vest AS, Stord24 AS og Frøya.no AS, se note 4.

Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under "anlegg under arbeid. Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under arbeid" og

klassifisert i riktig gruppe via linjen for reklassifisering når de blir tatt i bruk.

Avskrivningssatser og utnyttbar levetid:

Oppstillingen omfatter både kjøpte driftsmidler og driftsmidler fra merverdiallokeringer.

Kunderelasjoner avskrives lineært, hvor annonsekunder som hovedregel avskrives over 10 år, mens

abonnementskunder som hovedregel avskrives over 20 år. Egenutviklede immaterielle eiendeler

avskrives lineært over 3 år, mens øvrige immaterielle eiendeler avskrives lineært over 4 år.

Nedskrivingstest for goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid

Goodwill anskaffet gjennom oppkjøp er allokert til konsernets driftssegmenter og blir fulgt opp og

testet samlet for den gruppe av kontantstrømgenererende enheter som inngår i driftssegmentet. Dette

er ikke tilfelle for trykk og distribusjon, hvor goodwill testes på selskapsnivå.

Konsernet har utført en årlig nedskrivningstest av goodwill og øvrige immaterielle eiendeler med

ubestemt levetid. Nedskrivingstestene ble gjennomført ved at det ble beregnet et gjenvinnbart beløp

for hver av de kontantstrømgenererende enhetene i henhold til IAS 36. Som gjenvinnbare beløp ble

det lagt til grunn bruksverdi beregnet med neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer fra

forretningsområdenes godkjente prognoser og langtidsplaner for perioden 1. oktober 2022 til 31 .

desember 2027. Etter denne perioden ble kontantstrømmene ekstrapolert med en konstant nominell

vekstrate på 2,0 % (2,0 %) for mediehus og -5,0% (-5,0%) for trykkeri. Det er tidligere brukt et

gjennomsnitt av de siste 5 år for risikofri rente ved beregning av WACC. I år er prinsippet endret,

Polaris benytter nå langsiktig risikofri rente per 30. september i stedet for et gjennomsnitt av historisk

rente siste 5 år. Grunnen til endringen er den markante endringen i markedsrenten. Det ble benyttet

en WACC før skatt på rundt 11,8% (9,6%) og en WACC etter skatt på 9,9% (7,8%). I WACC-en er det

lagt til grunn langsiktig risikofri rente med et risikopåslag (markedsrisikopremie) på 5,6% (5,6%). Det

er videre benyttet en small cap premie på 3% som er den samme som ble benyttet i fjor. Som følge av

at selskapets aksjer er lite likvide, ble det ved fastsettelse av Beta benyttet et gjennomsnitt fra en peer

group sammensetning som har likhetstrekk med Polaris Media (samme gruppe selskaper som

tidligere år).

Basert på resultatet av de gjennomførte nedskrivingstestene, ble goodwillen i Polaris Distribusjon Sør

nedskrevet med MNOK 2,3 og MNOK 2,1 i Polaris Distribusjon Sunnhordland. I tillegg ble

kunderelasjoner i Polaris Distribusjon Sunnhordland nedskrevet med MNOK 1,2. Ut over dette

foreligger det ikke grunnlag for nedskrivinger av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid per 31.

desember 2022.

I forbindelse med gjennomføring av nedskrivningstestene ble det foretatt en sensitivitetsanalyse for

alle kontantgenererende enheter relatert til kombinasjonen av en endring i terminalvekst på +/- 1% -

2% og WACC på +/- 0,5% - 1%, samt for kombinasjonen endring i EBITDA margin på +/- 10% - 20%

og endring i WACC på +/- 0,5% - 1%.

Sensitivitetsanalysen viser et lite utslag på to av de elleve kontantgenererende enhetene som ble

testet. Romsdal Budstikke konsernet vil komme i en nedskrivingsposisjon ved kombinasjonene

terminalvekst på 0% og WACC etter skatt på 10,9% og kombinasjonen reduksjon av EBITDA med 20%

og WACC etter skatt på 10,4% eller høyere. I tillegg vil Polaris Media Vest konsernet komme i

nedskrivingsposisjon dersom EBITDA reduseres med 20% og WACC etter skatt endres til 10,9%

Allokering av goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid til driftssegment:

2022	Goodwill	Merkenavn	Sum
Polaris Media Midt-Norge
	46 359	19 898	66 257
Polaris Media Nordvestlandet	242 266	28 54 7	270 813
Polaris Media Nord-Norge	39 931	9 848	49 779
Polaris Media Sør	107 812	147 812	255 624
Polaris Media Vest	13 706	13 665	27 371
Stampen Media	131 501	177 601	309 101
Polaris Trykk	31 837	0	31 837
Polaris Distribusjon Sør	1 736	0	1 736
Omregningsdifferanse	-4 144	-5 322	-9 466
Sum	611 003	392 049	1 003 053

Tilgang goodwill i Polaris Media Midt-Norge er knyttet til kjøp av Gauldalsposten AS (MNOK 9,6), Nea Radio AS

(MNOK 7,1) og Klæbuposten AS (MNOK 1,5). Se Note 4 Oppkjøp

I Polaris Media Nord-Norge er goodwillen økt med MNOK 12, som følge av kjøp av Kyst og Fjord AS (MNOK

7,6) og Mediehuset Kulingen (MNOK 4,5). Se Note 4 Oppkjøp

I Polaris Media Vest er goodwillen økt med MNOK 1,6 som følge av kjøpet av Austevoll Forlag AS. Se Note 4

Oppkjøp

I Stampen er det en tilgang Goodwill på MSEK 7,7 som følge av kjøp av Melleruds Nyheter AB. I tillegg ligger det

en valutaeffekt knyttet til kursendring på MNOK 3,9 for saldoen på denne linjen. Se Note 4 Oppkjøp

Goodwillen i Polaris Distribusjon Sør og Polaris Distribusjon Sunnhordland er nedskrevet med henholdsvis

MNOK 2,3 og MNOK 2,1.

2021	Goodwill	Merkenavn	Sum
Polaris Media Midt-Norge
	28 117	19 902	48 019
Polaris Media Nordvestlandet	242 266	28 547	270 813
3) Polaris Media Nord-Norge	27 883	9 848	37 731
Polaris Media Sør	107 812	147 812	255 624
Polaris Media Vest	12 059	13 665	25 725
Stampen Media	119 981	172 078	292 060
Polaris Trykk	31 837	0	31 837
Polaris Distribusjon Sør	4 046	0	4 046
Polaris Distribusjon Sunnhordland	2 087	0	2 087
Omregningsdifferanser	3 850	5 522	9 372
Sum	579 938	397 375	977 314

Polaris Media Midt-Norge kjøpte Frøya.no AS 3. september 2021. Se Note 4 Oppkjøp for økning i goodwill.

I forbindelse med nedskrivningstesten i 2021 ble det foretatt en nedskrivning av goodwill i Polaris Distribusjon

Nordvestlandet på MNOK 2,1. Sunnmørsposten AS kjøpte Media Vest AS 11. januar 2021, se Note 4 Oppkjøp for

økning i goodwill.

Goodwill økte som følge av oppkjøp av Våganavisa AS 31. januar 2021, se Note 4 Oppkjøp.

PM Vest Utvikling AS kjøpte 90% av aksjene i Stord24 AS, se Note 4 Oppkjøp for goodwillens størrelse.

Note 17 Varige driftsmidler

	Maskiner og	Bygg og anlegg	Kontor-	Anlegg under
2022	drifts løsøre	og Tomt	mas kiner	utførelse	Sum
Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 1.1	759 066	86 449	47 516	14 662	907 693
Tilgang ved kjøp av virksomhet	2 426	0	40	0	2 467
Tilgang i året	32 923	18	5 528	6 941	45 410
Avgang i året	-4 104	-14	-461	-231	-4 810
Utrangering	-704	0	-368	0	-1 073
Reklass ifisering	3 455	0	2 583	-13 818	-7 780
Anskaffelseskost før valutaeffekter	793 062	86 453	54 837	6 597	941 907
Omregningsdifferanse	-543	0	12	0	-531
Anskaffelseskost per 31.12	792 519	86 453	54 849	7 555	941 376
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger per 1.1	-600 967	-60 760	-38 250	0	-699 976
Periodens avskrivninger	-47 873	-2 385	-5 097	0	-55 355
Avgang	3 574	12	410	0	3 996
Utrangering	704	0	368	0	1 073
Reklass ifisering	5	0	-5	0	0
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-644 557	-63 133	-42 572	0	-750 263
Omregningsdifferanse	259	0	-12	0	247
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-644 298	-63 133	-42 585	0	-750 016
Bokført verdi 31.12	148 221	23 320	12 264	7 555	191 361

Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under "anlegg under utførelse". Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og

klassifisert i riktig gruppe via linjen for reklassifisering når de blir tatt i bruk .

	Maskiner og	Bygg og anlegg	Kontor-	Anlegg under
2021	drifts løsøre	og Tomt	mas kiner	utførelse	Sum
Anskaffelseskost:
Anskaffelseskost per 1.1	710 028	85 820	45 854	31 183	872 886
Tilgang ved kjøp av virksomhet	15 089	0	93	221	15 403
Tilgang i året	24 728	0	6 777	12 552	44 057
Avgang i året	-12 870	0	-3 508	0	-16 378
Utrangering	-2 957	0	-51	0	-3 057
Reklass ifisering	26 100	628	-1 649	-29 052	-3 973
Andre endringer	245	0	0	-242	3
Anskaffelseskost før valutaeffekter	760 362	86 449	47 516	14 662	908 988
Omregningsdifferanse	-1 296	0	0	0	-1 795
Anskaffelseskost per 31.12	759 066	86 449	47 516	14 662	907 692
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger per 1.1	-571 223	-58 056	-38 741	-86	-668 106
Periodens avskrivninger	-45 739	-2 703	-3 264	0	-51 706
Periodens nedskrivninger	-38	0	0	0	-38
Avgang	12 232	0	3 508	0	15 741
Utrangering	2 971	0	51	64	3 135
Reklass ifisering	-166	0	188	0	22
Andre endringer	121	0	8	23	152
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-601 841	-60 759	-38 249	0	-700 849
Omregningsdifferanse	874	0	-1	0	1 346
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-600 967	-60 759	-38 250	0	-699 976
Bokført verdi 31.12	158 098	25 689	9 266	14 662	207 715

Driftsmidler som er under utarbeidelse eller ikke tatt i bruk ligger under «anlegg under utførelse». Dersom

kostnadene blir liggende på denne kontoen over årsskiftet, vil de bli tatt ut av "anlegg under utførelse" og

klassifisert i riktig gruppe via linjen for reklassifisering når de blir tatt i bruk.

Avskrivningssatser og utnyttbar levetid:

Driftsmiddelgruppen maskiner og driftsløsøre omfatter faste tekniske installasjoner, leietilpasninger,

kunst, varebil og personbiler samt produksjonsmaskiner. Av saldoen på MNOK 148,2 er MNOK 90,4

knyttet til maskiner i konsernets trykkerivirksomhet. Leietilpasninger i tilknytning til leide bygg utgjør

MNOK 8,1 og avskrives over leieperioden til bygget, inkludert evt. opsjon som det er rimelig sikkert at

vil benyttes. Driftsmidlene avskrives lineært med utgangspunkt i følgende satser; maskiner og

driftsløsøre 6,67-25%, bygg og anlegg 5-10% og kontormaskiner 30%. Se note 25 f

or informasjon om

pantstillelser knyttet til konsernets driftsmidler.

Note 18 Leieavtaler

Bruksretteiendeler

Polaris Media har i hovedsak leieavtaler knyttet til leie av lokaler, med en gjenværende levetid på

mellom 1 - 10 år. I tillegg har konsernet leieavtaler knyttet til leie av møbler, kontorutstyr og biler. I

Polaris Trykk Trondheim er det inngått en avtale med Sparebank 1 SMN om leie av en trykkeripresse.

Dette er en avtale som er behandlet som finansiell leie også før innføringen av IFRS 16, gjenstående

leieperiode er to år.

I tråd med IFRS 16 balanseføres nåverdien av framtidige leiebetalinger for selskapets leieavtaler som

en leieforpliktelse og med en tilhørende bruksretteiendel.

Konsernets bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen under:

	Maskin og		Kontor-
2022	driftsløsøre	Forretningsbygg	mas kiner	Sum
Anskaffelseskost:
Anskaffelses kost per 01.01	121 155	659 182	8 060	788 397
Tilgang i året	19 190	97 124	7 560	123 874
Avgang i året	-3 847	-26 807	-2 588	-33 242
Anskaffelseskost før valutaeffekter	136 497	729 499	13 034	879 031
Omregningsdifferanser	-1 247	-4 708	-229	-6 184
Anskaffelseskost per 31.12	135 250	724 791	12 805	872 847
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger per 01.01	-93 857	-215 312	-2 333	-311 502
Periodens avskrivninger	-14 241	-97 183	-2 662	-114 086
Avgang	2 785	22 263	750	25 798
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-105 314	-290 232	-4 244	-399 790
Omregningsdifferanser	541	1 896	58	2 494
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-104 773	-288 336	-4 187	-397 296
Bokført verdi 31.12	30 477	436 455	8 618	475 551

	Maskin og		Kontor-
2021	driftsløsøre	Forretningsbygg	mas kiner	Sum
Anskaffelseskost:
Anskaffelses kost per 01.01	117 191	596 181	3 253	716 625
Tilgang ved oppkjøp av virksomhet	0	31 001	0	31 001
Tilgang i året	10 510	55 508	5 811	71 829
Avgang i året	-2 238	-14 409	-746	-17 393
Reklassifisering	-1 886	0	0	-1 886
Annet	-10	789	0	779
Anskaffelseskost før valutaeffekter	123 568	669 070	8 318	800 955
Omregningsdifferanser	-2 413	-9 887	-257	-12 557
Anskaffelseskost per 31.12	121 155	659 183	8 061	788 398
Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:
Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger per 01.01	-84 540	-136 025	-1 326	-221 892
Periodens avskrivninger	-12 416	-93 678	-1 791	-107 886
Avgang	2 169	10 928	725	13 822
Reklassifisering	118	0	0	118
Akkumulerte avskrivninger før valutaeffekter	-94 669	-218 776	-2 393	-315 838
Omregningsdifferanser	812	3 463	59	4 334
Akkumulerte avskrivninger per 31.12	-93 857	-215 313	-2 333	-311 503
Bokført verdi 31.12	27 297	443 870	5 727	476 895

Leieforpliktelser

Endringer i leieforpliktelser	2022	2021
Inngående balanse	543 252	569 525
Tilgang ved kjøp av virksomhet	0	33 377
Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden	117 745	69 614
Betaling av avdrag	-122 306	-120 832
Omregningsdifferanser	-3 793	-8 432
Totale leieforpliktelser 31.12	534 898	543 252
Korts iktige leieforpliktelser (note 25)	128 248	124 053
Langs iktig leieforpliktels er (note 25)	406 650	419 198
Totale leieforpliktelser	534 898	543 252

Betaling av avdrag består av betaling av leie på MNOK 140,0 og rentekostnad på MNOK 17,6

Udiskonterte leieforpliktelser og forfall av betalinger (avdrag inkl renter)	2022	2021
Mindre enn 1 år	142 893	138 887
1-2 år	131 197	131 311
2-3 år	114 095	115 668
3-4 år	83 991	74 958
4-5 år	56 936	58 283
Mer enn 5 år	90 481	111 535
Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12	619 593	630 641

Fremleieinntekter

Polaris Media har fremleieavtaler knyttet til noen av konsernets leide lokaler som regnskapsføres i

henhold til IFRS 16 "Leieavtaler". Fremleieperioden vurderes mot leieperioden i den opprinnelige

leieavtalen, for så å vurdere om fremleieavtalen skal behandles som operasjonell eller finansiell leie.

Konsernets fremleieavtaler er alle vurdert å være finansiell leie. I slike tilfeller reduseres

bruksretteiendelen (nåverdien av leiebetalingene) og føres som fordring mot fremleier, fordringen

reduseres i takt med bruken. Det er ikke gitt fullstendig noteinformasjon knyttet til fremleieavtalene,

da omfanget ikke anses vesentlig. For en oversikt over størrelsen på fordringer mot fremleiere, se Note

20 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer og Note 26 Kategorier av finansielle eiendeler og

forpliktelser for henholdsvis kortsiktig og langsiktig fordring.

Totale leieinntekter knyttet til fremleie av leiede bygg var på MNOK 2,8 i 2022, tilsvarende tall for

2021 var MNOK 5,8.

Anvendte praktiske unntak

Konsernet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige

avtaler, dvs. at disse blir kostnadsført. Konsernet har i tillegg valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie av

immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m.).

Nedenfor følger en oversikt over leiebetalinger som ikke balanseføres, men kostnadsføres løpende:

Andre leiekostnader innregnet i resultatet	2022	2021
Leie av immaterielle eiendeler	3 217	2 863
Betalinger knyttet til kortsiktig leie	3 404	4 362
Kjøp av tjenester (ikke en del av bygget)	268	1 181
Betalinger knyttet til leie hvor underliggende eiendel har lav verdi	2 106	4 037

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Ved beregning av leieperioden er opsjonsperioder hensyntatt, dersom det er rimelig sikkert at disse vil

bli benyttet. Det gjøres en gjennomgang av alle leieavtaler en gang i året for å vurdere om det er nye

omstendigheter som øker sannsynligheten for at en opsjonsperiode vil bli benyttet.

Nedenfor følger en oversikt over udiskonterte kontantstrømmer knyttet til opsjonsavtalene som

finnes i konsernets leiekontrakter, men som ikke er innarbeidet i leieforpliktelsen i balansen.

Udiskonterte kontantstrømmer	2022	2021
1-2 år	975	21
2-3 år	6 638	1 649
3-4 år	14 949	5 380
4-5 år	21 905	23 430
Mer enn 5 år	153 466	181 198
Totalt	197 934	211 677

Note 19 Investeringer i aksjer og andeler

Oversikt over aksjer og andeler		2022	2021
FINN.no AS		2 984 000	3 104 000
Mentor Medier		29 735	29 735
Elekt AS		14 900	14 900
MazeMap AS		14 554	16 114
GIVN		1 009	1 000
Trønder-Avisa AS			2 374
Os og Fusaposten		1 250	1 250
LFS Invest AB			1 949
Stadsporten Citygate AB			1 228
Early Bird AB		740
Norsk Telegrambyrå AS		1 404	1 404
Øvrige aksjer		6 006	5 408
Sum aksjer i andre selskaper		3 053 597	3 179 361
Verdi per 1.1		3 179 361	2 418 515
Tilgang		5 138	46 344
Tilgang ved kjøp av virksomhet		3	0
Avgang		-1 948	0
Rekl fra investering i aks jer til investering i tilknyttet s elskap		-2 374	0
Verdiendringer over totalresultatet (OCI)	se note 15	-126 488	714 750
Balanseført verdi før omregningsdiffeanse		3 053 692	3 179 608
Omregningsdifferanse		-94	-248
Balanseført verdi 31.12		3 053 597	3 179 361

Aksjene er langsiktige investeringer som er klassifisert som egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi

over andre inntekter og kostnader (OCI).

Øvrige aksjer består i hovedsak av en liten andel i DnB Nor ASA, 10% i Fanbooster og 34% i Sami

Aviisa AS,

Konsernet har i 2022 mottatt MNOK 74,7 (56,2) i utbytte fra sine aksjeinvesteringer, av dette er MNOK

73,8 (55,4) utbytte fra FINN.no AS.

Aksjer i FINN.no AS

Polaris Media eier 9,99% av aksjene i FINN.no AS. De øvrige aksjer i FINN.no AS eies av Schibsted ASA.

Aksjeposten i FINN.no AS er klassifisert som finansielle eiendel til virkelig verdi over andre inntekter

og kostnader etter IFRS 9. Virkelig verdi per 31. desember 2022 er beregnet til MNOK 2 984 (3 104).

For vurdering av virkelig verdi er det lagt til grunn observerte «sum-of-the-parts»-verdiestimater fra

fire høyt rangerte meglerhus basert på et utvalg foretatt av Sparebank1 Markets (se tabell under).

Verdiestimatene er uavhengige av hverandre og analysene presenterer egne estimater på

selskapsverdien av FINN.no AS som en del av en «sum-of-the-parts»-verdsettelse av Schibsted. Se note

3 for ytterligere beskrivelser av regnskapsestimater.

Polaris Media legger til grunn at verdiestimatet av FINN-aksjene fra meglerhusene er basert på aksje-

for-aksje. Det er ikke justert for premier eller rabatter, herunder konglomeratrabatt, på de observerte

verdiestimatene fra meglerhusene. Årsaken til at det ikke er justert for premie eller rabatter er at

Polaris Media har en aksjonæravtale med utvidet minoritetsbeskyttelse, og en premie vil være et

skjønnsmessig estimat med betydelig usikkerhet. Polaris Media har benyttet et gjennomsnitt av

analytikerestimatene ved verdifastsettelsen. Verdien er testet mot handels- og transaksjonsmultipler

fra lignende selskaper. Selv med et bredt utvalg av objektive og uavhengige verdiestimater for FINN.no

AS, er det likevel lagt til grunn at dette representerer data på nivå 3 i datahierarkiet for virkelig verdi

etter IFRS 13.86-90.

Etter Polaris Medias vurdering, legges det ved bruk av denne metoden mest vekt på markedsdata og

mindre vekt på foretaksspesifikke data, som er i tråd med standardens krav. Verdsettelsesmetoden

benytter faktorer som deltakerne i markedet vil ta i betraktning ved prisfastsettelse, og er konsistent

med aksepterte økonomiske metoder for prissetting av finansielle instrumenter.

Figurene under viser verdiutvikling på FINN.no-posten kvartal for kvartal i 2022 og 2021 fra

tidspunktet for førstegangsinnregning, samt analytikerestimater på EBITDA for FINN.no AS. Det er

benyttet samme verdsettelsesmetodikk over hele perioden.

Tabellen under viser gjennomsnittlig selskapsverdi og egenkapital-verdi av hele FINN.no AS og verdi

av Polaris Media sin andel.

Oppsummering verdi
(Tall i mill NOK)
Snitt EV	29 980
Estimert NIBD	110,9
EK-verdi	29 869
% til Polaris	9,99 %
Verdi av Polaris' aksjer 4Q22	2 984
Verdi av Polaris' aksjer 3Q22	3 016
Verdi av Polaris' aksjer 2Q22	3 181
Verdi av Polaris' aksjer 1Q22	3 068
Verdi av Polaris' aksjer 4Q21	3 104
Verdi av Polaris' aksjer 3Q21	3 116
Verdi av Polaris' aksjer 2Q21	2 875
Verdi av Polaris' aksjer 1Q21	2 468
Verdi av Polaris' aksjer 4Q20	2 391

Utvikling av EBITDA-estimater for 2022 og 2021 ved de ulike rapporteringspunktene:

Figurene over viser EBITDA-estimatene på FINN.no AS for 2021 og 2022 på helårsbasis til hver av de

utvalgte analytikerne på de ulike rapporteringstidspunktene gjennom 2021 og fram til fjerde kvartal

2022. Grafen viser at estimatene på FINN.no AS har hatt en forholdsvis jevn økning gjennom hele 2021

og 2022, men en liten utflating i slutten av året. Differansen mellom høyeste og laveste EBITDA-

estimat for 2022 er kun på MNOK 79

Analytikerestimater EV/EBITDA for 2021 og 2022 ved de ulike rapporteringstidspunktene:

Figurene ovenfor viser EV over EBITDA-estimatene på FINN.no AS for 2021 og 2022 på helårsbasis til

hver av de utvalgte analytikerne på de ulike rapporteringstidspunktene. Analytikerne har redusert

EV/EBITDA multippel fra 24,3x i slutten av 2021 til 18,3x i slutten av 2022. Analytikerne har jevnlig

justert ned sine estimater fra kvartal til kvartal i 2022 begrunnet med svakere trend innen eiendom,

svakere vekst i jobbvertikalen og svekkede makroutsikter.

Vurderingen av virkelig verdi per 31.desember 2022 og 2021 baserer seg på følgende

analytikerestimat:

	EV estimat (NOKm)		EV/EBITDA 2023E
	31.12.2022	31.12.2021	31.12.2022	31.12.2021
Carnegie	34 643	28 449	21,6	22,0
DNB	28 252	33 294	17,8	27,2
Barclays	29 729	33 270	16,7	25,0
SEB	27 297	29 583	17,0	23,0
Snitt	29 980	31 149	18,3	24,3

Note 20 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer

	2022	2021
Ku ndefordringer til pålydende 31.12	230 109	228 584
Avsetning til tap 31.12	-5 493	-7 021
Bokført verdi kundefordringer	224 616	221 563
Kortsiktige fordringer på fremleietakere	0	2 254
Avgitt lån	2 500	3 600
Forskuddsbetalte kostnader	32 821	33 409
Utestående refusjonskrav sykepenger og feriepenger	3 173	3 559
Andre kortsiktige fordringer	43 818	46 045
Fordringer på felleskontrollert virksomhet	24	39
B okført verdi andre kortsiktige fordringer	82 335	88 905
Sum kortsiktige fordringer i balansen	306 951	310 468

Per 31.12.22 er det gitt lån fra Good Game AS (MNOK 1,5) og Givn Norge AS (MNOK 1,0). Tilsvarende tall for

fjoråret var lån til Aktiv Norgesdistribusjon (MNOK 3,6).

Andre kortsiktige fordringer består av periodiseringer og andre mindre tilgodehavende. Disse har en estimert

gjennomsnittlig forfallstid på 3-6 måneder .

Tap på krav:	2022	2 021
Avsetning til tap 01.01	7 021	8 678
Tilgang ved oppkjøp	0
Endring avsetning til tap	-1 528	-1 657
Avsetning til tap 31.12	5 493	7 021
Faktisk kostnadsførte tap i året relatert til kontrakter med kunder	1 348	3 445
Faktisk kostnadsførte tap på andre fordringer	0	0

Per 31.12 har kundefordringene følgende aldersfordeling	Norge	Sv erige	2022	2021
Ikke forfalt	148 066	57 464	205 529	193 351
0 - 30 dg	9 611	5 910	15 520	27 426
30 - 60 dg	1 706	256	1 962	1 931
60 - 90 dg	823	302	1 125	836
90 > dg	5 449	523	5 972	5 040
Sum alderfordelte kundefordringer	165 654	64 455	230 109	228 584

Note 21 Annen kortsiktig gjeld

		2022	2021
Skyldig offentlige avgifter		147 952	156 732
Skyldig lønn og feriepenger		204 477	201 298
Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter		99 742	116 328
Avsetning andre forpliktelser		7 408	20 080
Avsetning tapskontrakter		0	1 083
Annen kortsiktig gjeld		10 230	14 244
- herav avsetning sluttpakker	2)
		6 586	19 455
Annen kortsiktig gjeld		469 809	509 764

I 2021 la Wallstreet Media AB ned driften som følge av at de mistet eksisterende kontrakter. Ettersom

inntektene fra kontraktene var lavere enn driftskostnadene, ble det gjort avsetning for tapskontrakter i andre

kvartal 2021. Estimerte inntekter og kostnader frem til nedleggelsen ble kostnadsført i andre kvartal 2021.

Tapskontraktens størrelse var MSEK 9,1 hvorav MSEK 8,0 var påløpt fra juni til desember. Tapsavsetningen per

31. desember 2021 beløpte seg til MSEK 1,1 og skulle dekke kostnader som ville påløpe i 2022.

Avsetning til sluttpakker er på MNOK 6,6 (2021: MNOK 19,5) per 31. desember 2022. I tillegg til avsetning

sluttpakker, ligger det en forpliktelse til gavepensjoner under regnskapslinjen «pensjonsforpliktelse» i balansen.

Se note 23 Restruktureringskostnader

or ytterligere informasjon om sluttpakker og gavepensjon.

Note 22 Kontraktsforpliktelse fra kontrakter med kunder

Forskuddsbetaling fra abonnementskunder	2022	2021
Kontraktsforpliktelse 1.1	385 684	390 828
Tilgang ved kjøp av nye mediehus	2 744	701
Nye kontraktsforpliktelser	1 719 949	1 746 213
Leveringsforpliktelser oppfylt i rapporteringsperioden inkludert i åpningsbalansen	-385 684	-390 828
Leveringsforpliktelser oppfylt i rapporteringsperioden	-1 352 499	-1 348 234
Balanseført verdi før omregningsdifferanse	370 195	398 680
Omregningsdifferanse	-5 450	-12 996
Kontraktsforpliktelse per 31.12	364 745	385 684

Alle privatpersoner betaler avisabonnement på forskudd. Saldo per 31. desember 2022 på MNOK 365

(386) knytter seg til mottatt betaling for aviser/digitalt innhold som ennå ikke er levert.

Inntekter innregnes når konsernet oppfyller de leveringsforpliktelser som er gitt av kontrakten.

Konsernet har kun leveringsforpliktelsene som har en forventet løpetid på ett år eller mindre, og har

derfor valgt å bruke unntaksregelen i IFRS 15.121 om ikke å gi informasjon om gjenstående

leveringsforpliktelser etter IFRS 15.120.

Note 23 Restruktureringskostnader

Restruktureringsavsetninger innregnes når selskapene/konsernet har godkjent en detaljert og formell

restruktureringsplan og planen er offentliggjort. Inngående balanse relaterer seg til

resultatforbedringsprogram fra 2015/2016. I 2022 har konsernet iverksatt nye

bemanningsreduserende tiltak for å møte endrede rammebetingelser og høyt kostnadspress.

Forventet samlet effekt av tiltakene er 94 årsverk (68 årsverk i Norge og 26 årsverk i Sverige).

Bemanningsreduksjonen vil skje løpende i 2023 og 2024.

Forpliktelsene innregnes når avtaler er signert. Selskapene i konsernet har inngått sluttavtaler med

ansatte i hovedsak basert på frivillige ordninger. Sluttavtalene omhandler blant annet

pensjonsavtaler/avtalefestet pensjon og sluttpakker, samt ulike midler knyttet til etterutdanning og

karriererådgivning.

	Pensjon/AFP	Sluttpakker	Andre tiltak	Sum
Balanse pr 1.1.
	47 844	16 264	758	64 865
Avsatt i perioden	51 099	5 5 86		56 684
Reversert i perioden	-145	-740	-541	-1 426
Benyttet avsetning i perioden	-20 007	-14 523	-106	-34 636
Balanseverdi før omregningsdifferanse	78 791	6 586	111	85 488
Omregningsdifferanse				-187
Balanse pr 31.12.2022				85 301

Det er gjort en reklassifisering av inngående balanse mellom fjorårets omregningsdifferanse og sluttpakker på

MNOK 3,2.

Utbetales i 2023	17 951
Utbetales etter 2023	67 350
Sum	85 301

Note 24 Finansiell risiko og ledelsens mål og retningslinjer

Konsernet vurderer løpende kapitalstruktur og risikoprofil. Konsernet har en solid balanse med lav

netto rentebærende gjeld og høy egenkapital. Investering i produkt- og organisasjonsutvikling og

utdeling til selskapets aksjonærer, er hovedprioriteter for Polaris Medias ledige likviditet. Polaris

Media har som mål at utbyttenivået skal gjenspeile aksjonærenes ønske om god løpende avkastning, i

tillegg til at konsernets behov for egenutvikling ivaretas. Utbytte skal være stabilt over tid og utgjøre

rundt 50-70 prosent av overskuddet etter skatt, forutsatt at konsernets egenkapital- og

likviditetsbehov er dekket. Konsernet gjør en løpende vurdering av likviditets- og balansesituasjonen

og tilpasser utbyttenivået til dette. Polaris Media ønsker å være i en posisjon med finansiell

handlekraft, for å kunne gjennomføre målsatte forretningsmessige strategier og øke verdien til

aksjonærene.

Hoveddelen av konsernets finansielle forpliktelser består av banklån, leverandørgjeld og andre

forpliktelser. Den primære hensikten med disse finansielle forpliktelsene er å finansiere konsernets

operasjonelle virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler består i utgangspunktet av

kundefordringer, kontanter og kontantekvivalenter som stammer direkte fra konsernets drift.

Konsernet har i tillegg investeringer i gjelds- og egenkapitalinstrumenter, herunder 9,99% eierandel i

FINN.no AS. Aksjeposten i FINN.no utgjør 49% av samlet bokført verdi av konsernets eiendeler per 31.

desember 2022.

Konsernet er eksponert for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernets ledelse har

ansvaret for håndteringen av denne risikoen.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer fra et finansielt instrument vil fluktuere

som følge av endringer i markedspriser. Markedsrisiko består av renterisiko og valutarisiko.

Finansielle instrumenter som påvirkes av markedsrisiko inkluderer lån, innskudd, gjeld- og

egenkapitalinvesteringer og derivater.

Renterisiko

Renterisiko er risikoen for fluktuasjon i fremtidige kontantstrømmer til et finansielt instrument som

følge av endringer i markedsrentene. Konsernets eksponering for endringer i rentene er hovedsakelig

relatert til konsernets langsiktige lån med flytende rente. En økning i rente på to prosent vil øke

rentekostnadene i konsernet med omtrent MNOK 9 (2021: MNOK 9).

For å redusere eksponeringen ved endringer i renten, inngikk konsernet i 2014 en rentebytteavtale

med pålydende på MNOK 70 med ti års løpetid og rente på 2,57% i forbindelse med leie av KBA

Cortina trykkpresse ved Polaris Trykk Trondheim AS. Rentebytteavtalen innregnes til virkelig verdi.

Valutarisiko

Polaris Media har NOK som presentasjonsvaluta. Valutarisiko er risikoen for at fremtidige

kontantstrømmer vil fluktuere som følge av endringer i valutakurser. Konsernet er eksponert for

endringer i verdien av NOK relativt til andre valutaer, som primært gjelder for konsernets

operasjonelle virksomhet i svenske kroner (SEK).

Dersom kursen på SEK mot NOK endres 20 prosent, vil konsernets årsresultat endres med MNOK 9,3 i

2022 (2021: MNOK 20,9).

Konsernets operasjonelle valutarisiko er lav, da de fleste kontantstrømmer skjer i selskapenes lokale

valuta.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å innfri sine finansielle

forpliktelser ved forfall. Konsernets håndtering av denne risikoen er å sikre, så langt som mulig, at det

alltid er tilstrekkelig likviditet for å kunne betjene forpliktelser, både under normale og mer krevende

forhold, og uten å pådra seg uakseptable tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Polaris

Media hadde en kontantbeholdning på MNOK 347,7 hvorav MNOK 33,2 på sperret konto per 31.

desember 2022 (2021: MNOK 680,6 hvorav MNOK 31,8 på sperret konto). Selskapene i den norske

delen av konsernet er deltakere i en konsernkontoordning hvor morselskapet Polaris Media ASA er

hovedkontoinnehaver. Alle deltakerne i konsernkontoordningen er solidarisk ansvarlig for det til

enhver tid utestående beløpet på konsernkontoen.

Konsernet har i tillegg en ubenyttet trekkfasilitet på MNOK 100 i Norge og MSEK 100 i Stampen Media.

I tillegg har konsernet flere verdifulle eierposter i blant annet FINN.no AS og Helthjem Netthandel AS,

med bokførte verdier på til sammen MNOK 3 200 (2021: MNOK 3 283). Polaris Media har god margin

til alle lånebetingelser på tidspunktet for avleggelsen av årsrapporten.

Tabellen nedenfor viser forfallsanalyse for konsernets finansielle forpliktelser basert på de

kontraktsmessige, ikke-diskonterte betalingene. Når en motpart har et valg om når et beløp skal

betales, er forpliktelsen inkludert med den tidligste datoen der virksomheten kan forventes å måtte

betale. Finansielle forpliktelser hvor man er pålagt å betale tilbake på forespørsel er inkludert i

"mindre enn et år-kolonnen".

				Gjenstående tid
31.12.2022	<1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser
Banklån (note 25)	29 407	21 06 5	80 840	80 840	80 840	178 735	471 727
Salgsopsjon minoritetsaksjonærer PM Sør og
PM Ves t		188 524					188 524
Leieforpliktelser (note 18)	142 893	131 197	114 095	83 991	56 936	90 481	619 593
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	415 314						415 314
Derivater
Rentebytteavtale		-68					-68
Sum	587 614	34 0 718	194 935	164 831	137 776	269 216	1 695 090

				Gjenstående tid
31.12.2021	<1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser
Banklån (note 25)	29 764	29 76 4	21 420	81 196	80 071	258 479	500 694
Salgsopsjon minoritetsaksjonærer PM Sør og
PM Ves t		298 308					298 308
Leieforpliktelser (note 18)	138 887	131 311	115 668	74 958	58 283	111 535	630 641
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld	623 395						623 395
Derivater
Rentebytteavtale			291				291
Sum	792 046	45 9 383	137 379	156 154	138 354	370 014	2 053 329

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at en motpart ikke vil oppfylle sine forpliktelser knyttet til et finansielt

instrument eller en kontrakt, noe som fører til et økonomisk tap. Konsernet er hovedsakelig eksponert

for kredittrisiko fra operasjonelle aktiviteter (kundefordringer). Kredittrisikoen er vurdert som lav

ettersom konsernets kundebase består av et stort antall kunder som anses å være diversifisert.

Hoveddelen av betalingene er gjort ved forskuddsbetalte abonnement og annonser.

Konsernet har relativt lave tap knyttet til kundefordringer. Gjennomsnittlig kredittid til kunder var 18

dager i 2022 (2021: 19 dager). Se note 20 f

or informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.

Kapitalforvaltning

Det primære fokuset for kapitalforvaltningen er å sikre at konsernet beholder en god kredittvurdering

og en sunn kapitalstruktur som støtter virksomheten og maksimerer aksjonærenes verdier. I lys av

forandringer i generelle økonomiske forutsetninger, vurderer konsernet sin kapitalstruktur og gjør

endringer i den etter behov. For å opprettholde eller justere kapitalstrukturen kan konsernet justere

utbyttebetalinger til aksjonærene, returnere kapital til aksjonærene eller utstede nye aksjer. Ingen

endringer ble gjort i målsetningene og prosessene i årene som ble avsluttet 31. desember 2022 og 31.

desember 2021. Konsernet overvåker kapital ved bruk av netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12

måneders EBITDA, eksklusive IFRS 16 effekter og inklusive utbytte fra FINN.no AS, skal være maks 4. I

tillegg skal konsernets bokførte egenkapitalandel være høyere enn 32,5%. Per 31. desember 2022 var

NIBD delt på 12 måneders EBITDA 0,5 (-0,4), og egenkapitalandelen var 59% (59%).

Note 25 Rentebærende gjeld

Konsernets rentebærende gjeld består av følgende banklån:

		Bokført verdi
	Låntaker	31.12.2022	31.12.2021	Re ntebetingelser	Forfall
Banklån	Polaris Media ASA	156 735	176 335	3 m nd NIBOR + 1,5%	02.okt.30
Banklån	Polaris Media ASA	302 673	301 442	3 m nd NIBOR + 1,5%	26.feb.30
Banklån	Polaris Trykk Orkanger	7 667	15 333	3 m nd NIBOR + 0,4%	31.des.23
Banklån	Bladet Sunnhordland AS		5 100	3,55 %	06. des.24
Banklån	Bladet Sunnhordland AS		1 275	3,55 %	10.jun.24
Banklån	Bladet Sunnhordland AS		624	3 mnd NIBOR + 2,00%	26.feb.27
Banklån	Polaris Trykk Sunnhordland AS	6 200		4,95 %	01.des.27
Banklån	Bømlo-Nytt AS	1 125	2 025	3 mnd NIBOR + 2,00%	0 2.nov.22
Renteswap	Polaris Trykk Trondheim AS	-68	291
		4 74 331	502 425

Alle lånene er i norske kroner.

MNOK 200-lån

Kvartalsvise avdrag på MNOK 4,9 fram til forfall i fjerde kvartal 2030.

MNOK 300-lån

I januar 2020 ble det tatt opp et nytt lån hos Sparebank1 SMN på MNOK 300 for å øke den finansielle

fleksibiliteten til konsernet. Løpetid for dette lånet er ti år, der de fem første årene har avdragsfrihet.

Lån i Polaris Trykk Orkanger

I juli 2021 kjøpte Polaris Trykk Trondheim ytterligere 50% av aksjene i Polaris Trykk Orkanger

(tidligere Nr. 1 Adressa Trykk Orkanger), og fikk etter dette kjøpet en eierandel på 100%. Oppkjøpet

førte til at rentebærende gjeld for konsernet økte med MNOK 15,3, som følge av at selskapet ble

innregnet som datterselskap fra 1. juli 2021.

Lånet er fra 2008 med et opprinnelig lånebeløp på MNOK 115 og løpetid på 15 år. Lånet nedbetales

med kvartalsvise avdrag på MNOK 1,9, der første avdrag ble betalt 31. mars 2009. Forfall på lånet er

fjerde kvartal 2023.

Lån i Bladet Sunnhordland og Polaris Trykk Sunnhordland AS

Bladet Sunnhordland AS hadde tre lån hos DNB fra henholdsvis 2007, 2014 og 2018 per 31. desember

2021. I forbindelse med fisjon av trykkeridelen i Bladet Sunnhordland ble lånene overført til nytt

selskap Polaris Trykk Sunnhordland i 2022. Lånet ble så refinansiert og består nå av ett lån på MNOK

6,2 med løpetid på 5 år.

Lån i Bømlo-Nytt AS

Bømlo-Nytt AS har ett lån hos DNB fra 2014 på opprinnelig MNOK 8,1 med ti års løpetid.

En oversikt over konsernets langsiktige låneengasjement, avdrag og rentebetalinger fremgår av

tabellen nedenfor.

	Lånetaker	31.12.2022	31.12.2021	2022	2021
Inngående balanse lån 1	PM ASA	176 335	195 935	5 292	3 554
Avdrag	PM ASA	-19 600	-19 600
Inngående balanse lån 2	PM ASA	300 000	300 000	9 712	5 720
Inngående balanse etableringsgebyr	PM ASA	1 442	-880
Amortis ering	PM ASA	1 231	2 322
Inngående balanse	Polaris Trykk Orkanger	15 33 3	19 167	444	210
Avdrag	Polaris Trykk Orkanger	-7 667	-3 833
Inngående balanse	Bladet Sunnhordland	6 999	7 797		262
Avdrag	Bladet Sunnhordland		-798
Fisjonsføring	Bladet Sunnhordland	-6 999
Fisjonsføring	Polaris Trykk Sunnhordland AS	6 999		282
Avdrag	Polaris Trykk Sunnhordland AS	-799
Inngående balanse	Bømlo-Nytt	2 025	2 475	62	55
Avdrag	Bømlo-Nytt	-900	-450
Inngående balanse	Sunnhordland Distribusjon		25		1
Avdrag	Sunnhordland Distribusjon		-25
Oppkjøpt virksomhet	Andre	2 656	267	52	5
Avdrag	Andre	-2 656	-267
Rentebytteavtale	Polaris Trykk Trondheim AS	-68	291
		474 331	502 425	15 844	9 806

Rentekostnad lån avviker med MNOK 0,9 (1,0) fra rentekostnad lån i note 13, som følge av rente på

finansiell leie trykkeripresse er inkludert i note 13.

Gjenstående tid	< 1 år	1-2 år	2-3 år	3-4 år	4-5 år	> 5 år	Sum
Finansielle forpliktelser (ikke derivater)
Langs iktig lån - Polaris Media ASA	19 600	19 600	79 600	79 600	79 600	178 735	456 735
Langsiktig lån - Polaris Trykk Orkanger	7 667						7 667
Langsiktige lån - Polaris Trykk Sunnhordl	1 240	1 240	1 240	1 240	1 240		6 200
Langsiktige lån - Bømlo-Nytt	900	225					1 125

Forfallsstruktur knyttet til leieforpliktelsene finnes i note 18.

Lånebetingelser banklån

Polaris Media ASAs banklån har følgende lånebetingelser:

1) Konsernets bokførte egenkapitalandel skal være høyere enn 32,5%

2) Netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders normalisert rullerende EBITDA

(inkludert utbytte fra FINN.no AS), skal være maks 4.

Konsernet er ikke i brudd med lånevilkårene per 31. desember 2022. En oppstilling over konsernets

utvikling og status ift. lånevilkårene i 2022 og 2021 fremgår av tabellen nedenfor.

	2022	2021
La ngsiktig rentebærende gjeld	444 925	472 662
Kortsiktig rentebærende gjeld (neste års avdrag)	29 407	29 763
Bankinnskudd	-347 700	-680 550
Netto rentebærende gjeld som definert i låneavtalen	126 631	-178 125
12 måneders rullerende normalisert EBITDA	202 466	349 586
Utbytte fra FINN.no AS	73 792	55 553
EBITDA som definert i låneavtalen	276 258	405 139
Netto rentebærende gjeld (NIBD) / EBITDA	0,5	-0,4
Krav til egenkapital
Bokført egenkapitalandel per 31.12.	58,9 %	59,1 %
Minimumskrav lånevilkår (covenant)	32,5 %	32,5 %
Margin til lånevilkår (%-poeng)	26,4 %	26,6 %

Polaris Trykk Orkanger har et banklån med følgende lånebetingelser:

Rentebærende gjeld (NIBD) delt på normalisert EBITDA skal være maks 4.

Polaris Trykk Orkanger er ikke i brudd med lånevilkårene per 31. desember 2022. En oppstilling over

konsernets utvikling og status ift. lånevilkårene i 2022 fremgår av tabellen nedenfor.

	2022	2021
Langsiktig rentebærende gjeld	0	7 667
Kortsiktig rentebærende gjeld	7 667	7 667
Netto rentebærende gjeld	7 667	15 333
No rmalisert EBITDA	7 857	5 413
Netto rentebærende gjeld (NIBD) / EBITDA	1,0	2,8

Det er ingen lånebetingelser knyttet til banklånene i Polaris Trykk Sunnhordland eller Bømlo-Nytt AS.

Rentebytteavtale

Polaris Trykk Trondheim har en 10-årig avtale med Sparebank 1 Finans Midt-Norge fra 2014 om leie

av en trykkpresse ved Polaris Trykk Trondheim AS. Det ble samme år som etableringen av leieavtalen,

inngått en rentebytteavtale med en rente på 2,57%. Rentebytteavtalen er en sikring av renterisiko

knyttet til finansieringsavtalen vedrørende trykkpressen.

	2022	2021
Rentebytteavtale kostnadsført i regnskapet	-154	-487
Virkelig verdi rentebytteavtale 31.12	68	-291
Virkelig verdi rentebytteavtale 01.01	-291	-944
Endring ført over andre inntekter(+) og kostnader(-)	358	653

Kredittfasiliteter

Polaris Media ASA har en ubenyttet kredittfasilitet på MNOK 100. I tillegg har Stampen Media en

ubenyttet kredittfasilitet på MSEK 100. Begge fasilitetene er mot nordiske banker. Rentebetingelser er

basert på NIBOR/STIBOR pluss en margin, i tillegg til en provisjon på rammen for å ha fasiliteten

tilgjengelig.

Pantstillelser og garantiansvar

Som sikkerhet for banklån, samt trekk- og garantifasiliteter hos Sparebank1 SMN, er det stilt

førsteprioritets pant i aksjer i morselskapets vesentlige datterselskaper pålydende MNOK 900. Bokført

verdi av aksjer i hoveddatterselskaper fremgår av tabellen nedenfor.

Pantesikret gjeld	2022	2021
Langsiktig rentebærende gjeld til Sparebank 1 SMN inkl. neste års avdrag	456 735	476 335
Bokført verdi av aksjer i hoveddatterselskaper (pantsatt lån i Sparebanken1 SMN)
Polaris Media Midt-Norge AS	150 083	150 083
Polaris Media Nord-Norge AS	78 457	78 457
Polaris Trykk AS	209 276	212 407
Polaris Media Nordvestlandet AS	317 485	317 485
Polaris Media Sør AS	311 295	229 895
Sum	1 066 597	988 328

Som sikkerhet for den finansielle leieavtalen på trykkpressen, har Polaris Trykk Trondheim AS stilt

pant i egne eiendeler ovenfor Sparebank 1 Finans Midt-Norge AS. Tabellen nedenfor viser balanseført

verdi av pantsatte eiendeler.

Pantesikret gjeld	2022	2021
Leieforpliktelse trykkeripresse	17 035	24 987
Bo kført verdi av egne eiendeler pantsatt i Polaris Trykk Trondheim AS
Forretningsbygg	0	0
Personbiler, inventar og prod.maskiner m.m	21 040	28 456
Løpende investeringer	0	0
Kontormaskiner	3	33
Sum	21 043	28 489

Polaris Trykk Orkanger har et utestående lån i DNB hvor egne eiendeler er stilt som sikkerhet.

Tabellen nedenfor viser balanseført verdi av pantsatte eiendeler.

Pantesikret gjeld	2022	2021
Langsiktig rentebærende gjeld Polaris Trykk Orkanger AS	7 667	15 333
Bokført verdi av egne eiendeler pantsatt i Polaris Trykk Orkanger AS Personbiler, inventar og prod.maskiner m.m	11 904	14 060
Fordringer	4 998	4 402
Varelager	4 383	2 050
Sum	21 285	20 512

I forbindelse med fisjon i Bladet Sunnhordland i 2022 ble de tre banklånene i Bladet Sunnhordland

overført til Polaris Trykk Sunnhordland. Polaris Trykk Sunnhordland har i 2022 refinansiert lånene

slik at selskapet kun har ett lån hos DNB. Tabellen viser balanseførte verdier av pantsatte eiendeler

per 31. desember 2022.

Pantesikret gjeld	2022	2021
Langsiktig rentebærende gjeld Polaris Trykk Sunnhordland	6 200	7 797
Bokført verdi av egne eiendeler pantsatt i Polaris Trykk Sunnhordland
Kundefordringer	2 400	4 058
Driftsløsøre, inventar	9 399	11 991
Sum	11 799	16 049

Bømlo-Nytt AS har et utestående lån i DNB på MNOK 1,1 per 31 desember 2022. Morselskapet Bladet

Sunnhordland har stilt selvskyldnerkausjon for lånet.

Konsernet har noen mindre pantstillelser knyttet til kassakreditt på sum MNOK 1,7 per 31. desember

2022 hvor det er stilt sikkerhet i kundefordringer og anleggsmidler.

Konsernets garantier er per 31. desember 2022 hovedsakelig relatert til skattetrekk på MNOK 65,0

(2021: MNOK 52,4) og husleie på MNOK 94,4 (2020: MNOK 68,7).

Garantians var	2022	2021
Garantier konsernselskaper	159 399	121 099
Sum	159 399	121 099

Avstemming av gjeld som oppstår/eksisterer som følge av finansieringsaktiviteter

				Tilgang ved				Endring i
				kjøp av		Kontant-	Amorti-	virkelig
	Note 01.01.2022		Tilgang	virksomhet	Øvr i g e	strøm	sering	verdi	31.12.2022
Langsiktig rentebærende gjeld	25	472 662		2 656	357	-31 622	1 231	-358	444 925
Leieforpliktels er (langsiktig og kortsiktig)	18	543 252	117 745	0	-3 793	-122 306			534 898
Andre langsiktige forpliktelser	26	281 812			0	-81 400	22 923	-34 811	188 524
Kortsiktig rentebærende gjeld	25	29 763			-357				29 407
		1 451 833	117 745	2 656	-3 793	-235 328	24 153	-35 528	1 325 933

Verdi av salgsopsjon mot eierne i Polaris Media Sør AS og Bladet Sunnhordland AS, se note 26

				Tilgang ved				Endring i
				kjøp av		Kontant-	Amorti-	virkelig
	Note	01.01.2021	Tilgang	virksomhet	Øvr i g e	strøm	sering	verdi	31.12.2021
Langsiktig rentebærende gjeld	25	486 963		19 167	-10 163	-24 974	2 322	-653	472 662
Leieforpliktels er (langs iktig og kortsiktig)	18	569 525	69 614	33 377	-8 432	-120 832			543 252
Andre langsiktige forpliktelser						-252 388	23 276	149 320	281 812
	26	447 336			-85 732
Kortsiktig rentebærende gjeld	25	19 600			10 163				29 763
		1 645 235	69 614	52 544	-94 164	-398 194	25 598	148 667	1 451 833

Verdi av salgsopsjon mot eierne i Stampen Media AB, Polaris Media Sør AS og Bladet Sunnhordland AS, se note

Note 26 Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser
			Finansielle	Finansielle	Finansielle
		Verdsettelses-	instrumenter	instrumenter	instrumenter
		nivå	målt til virkelig	målt til virkelig	målt til
			verdi over	verdi over	amortisert
2022	Note		totalresultatet	resultatet	kost	Sum
Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	19	3	3 053 597	0	0	3 053 597
Langiktige fordringer fremleieavtaler			0	0	17 727	17 727
Andre langsiktige fordringer			0	0	25 414	25 414
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	20		0	0	306 951	306 951
Bankinnskudd			0	0	347 700	347 700
Sum finansielle eiendeler			3 053 597	0	697 793	3 751 390
Finansielle forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld	25	2	-68	0	444 993	444 925
Langs iktige leieforpliktelser	18		0	0	406 650	406 650
Andre langsiktige forpliktelser			0	0	188 524	188 524
Kortsiktige leieforpliktelser	18		0	0	128 248	128 248
Kortsiktig rentebærende gjeld	25		0	0	29 407	29 407
Leverandørgjeld			0	0	118 505	118 505
Annen kortsiktig gjeld	21		0	0	469 809	469 809
Sum finansielle forpliktelser			-68	0	1 786 136	1 786 068
Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)						0
Nivå 2 (Andre teknikker hvor all input har signifikant effekt på virkelig verdi er observerbar, direkte eller indirekte)						68
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare						3 053 597
markedsdata)

			Finansielle	Finansielle	Finansielle
			instrumenter	instrumenter	instrumenter
			målt til virkelig	målt til virkelig	målt til
		Verdsettelses- verdi over		verdi over	amortisert
2021	Note	nivå	totalresultatet	resultatet	kost	Sum
Finansielle eiendeler
Investeringer i aksjer og andeler	19	3	3 179 361	0	0	3 179 361
Fordring fremleieavtaler			0	0	17 002	17 002
Andre langsiktige fordringer			0	0	15 223	15 223
Kortsiktige fordringer fremleieavtaler			0	0	2 254	2 254
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer	20		0	0	308 214	308 214
Bankinnskudd			0	0	680 550	680 550
Sum finansielle eiendeler			3 179 361	0	1 023 243	4 202 604
Finansielle forpliktelser
Langsiktig rentebærende gjeld	25	2	291	0	472 371	472 662
Langs iktig leieforpliktelse	18		0	0	419 198	419 198
Andre langsiktige forpliktelser			0	0	281 812	281 812
Kortsiktig leieforpliktelse	18		0	0	124 053	124 053
Kortsiktig rentebærende gjeld	25		0	0	29 763	29 763
Leverandørgjeld			0	0	113 626	113 626
Annen kortsiktig gjeld	21		0	0	509 764	509 764
Sum finansielle forpliktelser			291	0	1 950 588	1 950 879
Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked)						0
Nivå 2 (Andre teknikker hvor all input har signifikant effekt på virkelig verdi er observerbar, direkte eller indirekte)						-291
Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata)						3 179 361

Virkelig verdi av poster målt til amortisert kost vil være lik bokført verdi.

Andre langsiktige fordringer består av:	2022	2021
Lån til ansatte	1 345	1 119
Depositum	27	0
Langsiktig fordring annonsesalg	7 301	4 501
Lån gitt til Helthjem Netthandel	7 140	0
Lån gitt til Adresseavisens Pensjonskasse	9 000	9 000
Øvrige poster	602	602
Sum andre langsiktige fordringer	25 414	15 223

Det er gitt et lån til Helthjem Netthandel på MNOK 7,1. I henhold til avtalen skal det gis ytterligere lån i 2023,

totalt MNOK 23,8. Lånet er gitt for og delfinansiering et pakkesorteringsanlegg hos låntaker. Lånet forfaller i sin

helhet 31.12.2035. Rentebetingelsene er NIBOR 12 MND + 4%.

Andre langsiktige forpliktelser består av:	2022	2021
Salgsopsjon pr 01.01.	281 812	447 336
Amortisering	22 923	23 276
Endring i beregningsgrunnlag (ført mot resultatet)	-34 811	186 989
Utøvelse av opsjon	-81 400	-360 554
Omregningsdifferanse	0	-15 235
Sum andre langsiktige forpliktelser	188 524	281 812

Minoritetsaksjonærene i Polaris Media Sør hadde salgsopsjon på de resterende 49% av aksjene i

selskapet mot Polaris Media. Minoritetsaksjonærene innløste salgsopsjoner for totalt MNOK 81,4 den

24. august 2022, som tilsvarer 14% av aksjene i selskapet. Resterende salgsopsjoner på 35% av

aksjene i selskapet kan utøves helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni i årene 2023 til 2026.

Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonen fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en

avtalt multippel. På oppkjøpstidspunktet ble det foretatt en avsetning på MNOK 204,1 knyttet til denne

opsjonen. Av dette beløpet er MNOK 55,3 tilbakeført, som tilsvarer verdien av de innløste

salgsopsjonene på oppkjøpstidspunktet.

Minoritetsaksjonærene i Bladet Sunnhordland AS har en salgsopsjon mot Polaris Media, hvor de kan

selge sine resterende aksjer helt eller delvis i periodene 1. april til 30. juni i årene 2023 til 2026.

Salgspris på aksjene ved innløsning av opsjonen fastsettes på grunnlag av historiske resultater og en

avtalt multippel. På oppkjøpstidspunktet ble det foretatt en avsetning på MNOK 26,8 knyttet til denne

opsjonen.

Minoritetsaksjonærene i Stampen Media hadde en salgsopsjon på de resterende 49% av aksjene i

selskapet mot PNV Media AB, som Polaris Media eier 70% av. Stampen Medias minoritetsaksjonærer

innløste sine salgsopsjoner 6. april 2021 for totalt MNOK 360,6. Andre langsiktige forpliktelser er

redusert med dette beløpet.

Etterfølgende måling følger IFRS 9. Opsjonene måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente

metode. Effekten av amortisering og endring i beregnet forpliktelse føres over resultatet mot annen

finanskostnad/-inntekt.

I 2022 er amortiseringen av forpliktelsene på totalt MNOK 22,9 (23,3). Amortiseringen er ført mot

annen finanskostnad. I slutten av året ble det foretatt en oppdatering av estimater på innløsningsbeløp

som resulterte i en inntektsføring mot annen finansinntekt på MNOK 34,8. Tilsvarende estimatendring

for fjoråret var en kostnadsføring på MNOK 187. Økningen i forpliktelsen var i hovedsak knyttet til

endrede estimater for innløsningsbeløp i Stampen Media .

Note 27 Aksjonærforhold

Morselskapet Polaris Media ASA har per 31. desember 2022 en aksjekapital på NOK 48 943 975 (2021:

NOK 48 943 975) fordelt på 48 943 975 aksjer pålydende NOK 1. Polaris Media ASA eier 19 371 aksjer

per 31. desember 2022 (2021: 0).

Hver aksje har én stemme i selskapets generalforsamling.

Resultat per aksje var i 2022 NOK 0,98 (2021: NOK 3,08). Styret i Polaris Media har foreslått å utdele

et ordinært utbytte på NOK 1,50 per aksje for 2022.

De største aksjonærene i selskapet per 31. desember 2022 var:

Navn	Antall aksjer	Prosent
SCHIBSTED ASA	14 431 469	29,5 %
NWT MEDIA AS	13 130 000	26,8 %
MUST INVEST AS	7 257 142	14,8 %
J. P. MORGAN BANK LUXEMBOURG S.A.	2 521 977	5,2 %
THE BANK OF NEW YORK	2 510 356	5,1 %
ABBH AS	931 106	1,9 %
GYLDENDA L ASA	924 000	1,9 %
SOFELL A S	655 384	1,3 %
STIFTELSEN KISTEFOS-MUSEETS DRIFTS	580 152	1,2 %
AMBLE INVESTMENT AS	534 003	1,1 %
Sum 10 største aksjonærer	43 475 589	88,8 %
Øvrige aksjonærer	5 468 386	11,2 %
Sum	48 943 975	100,0 %

Note 28 Nærstående parter

Innad i konsernet foregår det transaksjoner mellom konsernselskapene, hovedsakelig avistrykking,

distribusjonstjenester og diverse sentralisert tjenesteyting. Disse transaksjonene er en naturlig del av

konsernets daglige drift. Alle transaksjoner mellom konsernselskap foregår på forretningsmessige

vilkår og armlengdes avstand, og er eliminert i konsernregnskapet.

Schibsted ASA er selskapets største aksjonær med 29,5% av aksjene per 31. desember 2022.

Konsernet har et betydelig kommersielt samarbeid med Schibsted ASA gjennom datterselskaper,

spesielt gjennom Schibsted News Media, Schibsted Product & Technology AS, Schibsted Trykk AS og

Schibsted Distribusjon AS. Schibsted er behandlingsansvarlig for enkelte data som oppstår ved bruk av

Polaris Medias tjenester. Polaris Media bruker påloggingstjenesten «Schibsted-account», som er en

brukerkonto for abonnenter som kan brukes på tvers av mediehus i konsernet, mediehusene i

Schibsted og på tjenester som tilbys av FINN.no. Polaris Media og Schibsted er ansvarlige for

behandlingen av dataen som samles ved bruk av påloggingstjenesten. Polaris Media har også et

samarbeid med Schibsted på annonseteknologi og redaksjonelle systemer. Alle avtaler med Schibsted-

selskapene skjer på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand.

Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet betraktes som nærstående selskap. Tilknyttede

selskap består i all vesentlighet av eierpostene i Aktiv Norgesdistribusjon AS (40%), Avisa Nordland

AS (38%), Helthjem Netthandel AS (34%), Amedia Trykk Bodø AS (38%), Sky Labs AS (20,95%),

Folkeinvest AS (19,2%), Good Game AS (22,2%) og Grenda AS (31,96%) Den 1. juli 2021 ble Polaris

Trykk Trondheim AS eneeier i Polaris Trykk Orkanger AS (tidligere Nr1 Adressa-Trykk Orkanger AS)

ved å kjøpe ytterligere 50% av aksjene i selskapet. Fram til 30. juni var Polaris Trykk Orkanger en

f elleskontrollert virksomhet sammen med Dølen AS (50%). De vesentligste transaksjonene med de

nevnte partene er listet nedenfor.

Kontantekvivalenter benyttes som vederlag for oppgjør med nærstående parter.

Det er ikke avsatt eller kostnadsført tap knyttet til mellomværende med nærstående parter. For

ytelser til ledelsen, se note 10.

	2022	2021
Polaris Trykk Orkanger
Salg til nærstående part		984
Kjøp fra nærstående part		8 292
Fordring på nærstående part
Gjeld til nærstående part
Dølen AS Salg til nærstående part	1 667	1 347
Kjøp fra nærstående part	290	130
Fordring på nærstående part	189	188
Gjeld til nærstående part	56	49
Helthjem Netthandel AS Salg til nærstående part	35 296	30 773
Kjøp fra nærstående part	11	0
Fordring på nærstående part	1 446	5 266
Aktiv Norgesdistribusjon AS Salg til nærstående part	17 199	14 421
Kjøp fra nærstående part	1 840	1 615
Fordring på nærstående part	2 256	4 819
Gjeld til nærstående part	288	271
Sky Labs AS Kjøp fra nærstående part	49	44
Folkeinvest AS Salg til nærstående part	72	265
Gjeld til nærstående part	37
Amedia Trykk Bodø AS Salg til nærstående part	2 213	2 075
Gjeld til nærstående part	147
Avisa Nordland AS Salg til nærstående part	403	418
Grenda AS Salg til nærstående part	2 312	1 308
Fordring på nærstående part	151
Nordnorsk distribusjon Bodø AS Kjøp fra nærstående part	313	341
Gjeld til nærstående part	24

Polaris Trykk Orkanger AS var en felleskontrollert virksomhet fram til 30.06.21 og resultat-tall for 2021

vedrører derfor perioden 01.01.21-30.06.21.

Note 29 Hendelser etter balansedagen

Foreslått utbytte på NOK 1,50 per aksje for regnskapsåret 2022

Styret i Polaris Media har foreslått å utdele et utbytte på NOK 1,50 per aksje for regnskapsåret 2022.

Utbytte vedtas av Generalforsamlingen den 4. mai 2023.

Dom i rettssak vedrørende erverv av aksjer i Trønder-Avisa AS

Trøndelag Tingrett avsa den 23. januar 2023 dom i tvistesaken mellom Polaris Media ASA og AS Nord-

Trøndelag vedrørende Polaris Medias erverv av aksjer i Trønder-Avisa AS. Polaris Media fikk medhold

i sitt krav om at aksjonæravtalen mellom eierne i Trønder-Avisa AS forplikter AS Nord-Trøndelag til å

medvirke til at styret i Trønder-Avisa AS gir det nødvendige samtykke til Polaris Media ASA sitt erverv

av 856 aksjer (38%) i Trønder-Avisa AS.

AS Nord-Trøndelag har anket dommen inn til Frostating Lagmannsrett. På tidspunkt for avleggelse av

årsrapporten er ikke behandling av saken i lagmannsretten berammet.

Aksjene ble overdratt til Polaris Media 3. mars 2022, og vederlaget for aksjene ble betalt samme dag.

Note 30 Endringer i standarder og tolkninger med fremtidig

ikrafttredelsestidspunkt

Nye standarder og tolkninger som er offentliggjort, men ikke tredd i kraft per 31. desember 2022, er

ikke implementert i Polaris Medias konsernregnskap. Konsernet forventer ikke at endringene i

standardene og tolkningene vil ha vesentlig betydning for konsernets finansielle stilling, resultat eller

noteopplysninger.

Alternative resultatmål

Konsernet benytter enkelte alternative resultatmål i sin rapportering. I det følgende defineres de

alternative resultatmålene. Konsernet benytter EBITDA justert som et finansielt resultatmål da det

bedre viser resultatet for konsernet ved normal drift.

EBITDA

EBITDA betyr Earnings before interest, taxes, depreciation and amortization. Polaris Media bruker

EBITDA fordi det er nyttig å ekskludere avskrivninger og nedskrivninger knyttet til investeringer som

har skjedd i tidligere perioder når man skal evaluere kontantgenerering og lønnsomhet. Se beregning

av EBITDA i konsolidert regnskap og EBITDA per driftssegment i note 7 Driftssegmenter.

EBITDA justert

EBITDA justert ekskluderer engangseffekter. Resultatmålet anvendes for å måle den underliggende

driften. Se beregning av EBITDA justert i note 7 Driftssegmenter.

EBITDA-margin

EBITDA / Sum driftsinntekter

EBITDA-margin justert

EBITDA-justert / Sum driftsinntekter

NIBD

NIBD betyr Net interest bearing debt, Netto rentebærende gjeld, og består av langsiktig gjeld til

kredittinstitusjoner og kortsiktig rentebærende gjeld (ekskl. gjeld knyttet til leieforpliktelse etter IFRS

16) fratrukket konsernets bankinnskudd/kontanter. Konsernet benytter NIBD i forbindelse med

overholdelse av lånevilkår. Negativ NIBD innebærer at konsernet har større beholdning av

bankinnskudd og kontanter enn gjeld til kredittinstitusjoner. Se beregning av NIBD i Note 25

Rentebærende gjeld

Resultat per aksje

	2022	2021
Resultat etter skatt for aksjonærene i morselskapet	48 13 8	150 676
Sum aksjer	48 924 604	48 943 975
Resultat per aksje (justert for egne aksjer)	0,98	3,08

Valutakurser brukt i forbindelse med konvertering til NOK i driftsresultatet

	2022	2021
SEK	0,950	1,000

Årsregnskap

Polaris Media ASA

2022

Resultat pr. 31. desember

Beløp vises i hele tusen Note 2022 2021

Driftsinntekter

Annen driftsinntekt 6 20 216 18 161

Sum driftsinntekt 20 216 18 161

Driftskostnader

Lønnskostnad 8, 9 45 277 49 097

Annen driftskostnad 7 58 600 29 294

Sum driftskostnader 103 876 78 391

Resultat fra selskaper etter egenkapitalmetoden 17 -6 654 -29

Driftsresultat (EBITDA) -90 314 -60 258

Av- og nedskrivninger 12, 13, 14 5 376 4 965

Driftsresultat (EBIT) -95 691 -65 223

Finansinntekter og finanskostnader

Inntekt på investering i datter- og tilknyttet selskap 16, 17, 21 153 584 208 815

Renteinntekt fra foretak i samme konsern 21 3 245

Annen finansinntekt 21 3 226 3 097

Sum finansinntekter 156 811 215 157

Rentekostnader 21 17 339 12 696

Rentekostnad til foretak i samme konsern 21 9 473

Annen finanskostnad 21 2 748 906

Sum finanskostnader 29 561 13 603

Netto finansposter 127 250 201 555

Resultat før skattekostnad 31 559 136 332

Skattekostnad / (Skatteinntekt) 10 -10 651 8 193

Årsresultat 42 211 128 139

Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultat

Finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi

Estimatavvik pensjon 9 -843 -3 730

Skatteeffekt estimatavvik pensjon 186 821

Poster som blir reklassifisert til resultatet

Kontantstrømsikring 358 653

Skatteeffekt kontantstrømsikring -79 -144

Utvidet resultat 5 -378 -2 400

Totalresultat 41 833 125 739

Disponering

Overført til annen egenkapital 5 -31 205 -18 693

Avsatt utbytte 5 73 416 146 832

Sum 42 211 128 139

Balanse pr. 31. desember

Beløp vises i hele tusen Note 2022 2021

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

Utsatt skattefordel 10 15 758 4 936

Øvrige immaterielle eiendeler 12 25 913 5 877

Sum immaterielle eiendeler 41 672 10 813

Varige driftsmidler

Bruksretteiendel 14 10 323 11 808

Kontormaskiner og driftsløsøre 13 605 7 085

Sum varige driftsmidler 10 928 18 893

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i datter og tilknyttet selskap 16, 17 1 506 890 1 409 909

Investeringer i aksjer og andeler 18 45 678 47 952

Pensjonsmidler 9 201 430

Andre fordringer 19 16 202 9 062

Sum finansielle anleggsmidler 1 568 971 1 467 353

Sum anleggsmidler 1 621 571 1 497 059

Omløpsmidler

Kundefordringer 19 562 1 557

Kundefordringer på selskap i samme konsern 15 1 527 4 527

Andre fordringer 19 4 802 4 916

Andre fordringer på selskap i samme konsern 15 153 584 208 815

Sum omløpsmidler 160 475 219 816

Sum eiendeler 1 782 046 1 716 874

Beløp vises i hele tusen Note 2022 2021

genkapital

Aksjekapital 4, 5 48 944 48 944

Egne aksjer 5 -19

Overkurs 5 248 833 257 696

Annen egenkapital 5 25 995

Sum egenkapital 297 758 332 635

Gjeld

Langsiktig gjeld

Pensjonsforpliktelser 9 54 455 52 725

Andre avsetninger for forpliktelser 18 11 860 11 860

Langsiktig rentebærende gjeld 18, 20, 21 439 740 458 468

Langsiktige leieforpliktelser 14 9 048 10 630

Sum langsiktig gjeld 515 102 533 683

Kortsiktig gjeld

Kortsiktige leieforpliktelser 14 2 263 2 181

Kortsiktig rentebærende gjeld 11, 18, 20 838 764 629 268

Leverandørgjeld 18 1 732 10 845

Leverandørgjeld til selskap i samme konsern 15 22 899 10 110

Skyldige offentlige avgifter 3 607 3 243

Kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern 15 36 155

Avsatt utbytte 5 73 416 146 832

Annen kortsiktig gjeld 18 26 506 11 922

Sum kortsiktig gjeld 969 186 850 555

Sum gjeld 1 484 288 1 384 238

Sum egenkapital og gjeld 1 782 046 1 716 874

Trondheim, 21. mars 2023

Sign. Sign. Sign. Sign.

Trond Berger Victoria Svanberg Knut Ivar Solnes Stig Eide Sivertsen

Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem

Sign. Sign. Sign. Sign.

Camilla Tepfers Stefan Persson Lajla Ellingsen Bente Sollid Storehaug

Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Sign. Sign. Sign.

Steinar Vindsland Jan Christer Pedersen Per Axel Koch

Styremedlem Styremedlem Konsernsjef

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og

kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide

plasseringer.

Selskapet er del av en konsernkontoordning presentert som kortsiktig rentebærende gjeld i

balansen.

Beløp vises i hele tusen Note 2022 2021

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Driftsresultat -95 691 -65 223

Justert for periodens av - og nedskrivninger 12, 13, 14 5 376 4 965

Periodens betalte skatt 10 0

Endring kundefordringer 3 995 -4 534

Endring leverandørgjeld 3 676 8 861

Endring offentlig gjeld 364 180

Pensjon 9 1 116 817

Resultat fra selskap etter egenkapitalmetoden 17 6 654 29

Endring i andre tidsavgrensningsposter 14 702 -7 170

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -59 808 -62 075

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

Netto kjøp av varige driftsmidler og im.eiendeler 13, 14 -16 991 -7 598

Utbetaling ved kjøp av finansielle investeringer 16, 17 -132 982 -315 592

Innbetaling ved salg av finansielle investeringer 28 836

Innbetalt utbytte fra investeringer 1 409

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -119 729 -323 190

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld 20 -19 600 -19 600

Avgitt lån 18 -7 140

Inn-/utbetalinger av konsernbidrag 21 145 330 54 171

Innbetalt utbytte fra datterselskaper 27 330

Utbetalt utbytte -146 832

Netto kjøp av egne aksjer 5 -3 352

Betaling av avdrag leieforpliktelser 14 -1 967 -2 174

Betaling av rentekostnader 20 -12 565 -9 158

Øvrige finansieringsaktiviteter -11 163 5 184

Netto kontantstrøm fra finansieringaktiviteter -29 959 28 423

Endring i kontantbeholdning

Kontanter og kontantek. ved periodens begynnelse 11 -609 668 -252 826

Netto kontantstrøm -209 496 -356 842

Kontanter og kontantekvivalenter per 31.12 11 -819 164 -609 668

Noteoversikt

Note 1 Selskapsinformasjon

Note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper

Note 3 Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder og fravik fra IFRS

Note 4 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Note 5 Egenkapital

Note 6 Driftsinntekter

Note 7 Andre driftskostnader

Note 8 Lønnskostnader, antall ansatte og godtgjørelse til revisor

Note 9 Pensjon

Note 10 Skatt

Note 11 Bankinnskudd

Note 12 Immaterielle eiendeler

Note 13 Varige driftsmidler

Note 14 Leieavtaler

Note 15 Nærstående parter

Note 16 Datterselskap

Note 17 Tilknyttede selskap

Note 18 Finansielle instrumenter

Note 19 Fordringer

Note 20 Rentebærende gjeld

Note 21 Finansposter

Note 22 Hendelser etter balansedagen

Note 1 Selskapsinformasjon

Polaris Media ASA er et Polaris Media ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og er

notert på Oslo Børs med tickerkode POL. Selskapets hovedkontor er lokalisert i

Ferjemannsveien 10, Trondheim. Årsregnskapet for regnskapsåret 2021 er revidert,

gjennomgått av revisjonsutvalget og ble vedtatt i styremøte den 21. mars 2023.

Note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper

Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven § 3-9 og Forskrift om forenklet IFRS

fastsatt av Finansdepartementet 3. nov 2014. Dette innebærer i hovedsak at innregning og

måling følger internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysninger

er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Unntak fra måling og innregning

etter full IFRS er forklart i note 3.

Regnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende

regnskapsposter:

• Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og over andre inntekter og

kostnader og finansielle instrumenter til amortisert kost.

For alle perioder opp til og med det året som endte 31. desember 2015, utarbeidet selskapet sitt

regnskap i samsvar med norsk regnskapsskikk (GRS). Regnskapet for året som ble avsluttet 31.

desember 2016 var det første selskapet har utarbeidet i samsvar med Forskrift om forenklet

IFRS.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Eiendeler klassifiseres som omløpsmiddel når selskapet forventer å realisere eiendelen, eller

har til hensikt å selge eller forbruke den i selskapets ordinære driftssyklus. Videre er eiendeler

som primært holdes for omsetning eller som forventes realisert innen tolv måneder etter

rapporteringsperioden også å anse som omløpsmidler. Tilsvarende gjelder også eiendeler i form

av kontanter eller kontantekvivalenter, med mindre disse er underlagt begrensninger som gjør

at den ikke kan veksles eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter

rapporteringsperioden. Alle andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler.

Forpliktelser klassifiseres som kortsiktig når de forventes å bli gjort opp i selskapets ordinære

driftssyklus, når de primært holdes for omsetning, eller dersom forpliktelsen forfaller til oppgjør

innen tolv måneder etter rapporteringsperioden, eller foretaket ikke har en ubetinget rett til å

utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter rapporteringsperioden. Eventuelle

vilkår for forpliktelsen, som etter motpartens valg kan føre til at den gjøres opp ved utstedelse

av egenkapitalinstrumenter, påvirker ikke forpliktelsens klassifisering. Alle andre forpliktelser

klassifiseres som langsiktige.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld

balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som

ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives

planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter

i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-

pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner

ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig

verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet.

Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter.

Estimater og forutsetninger

Ledelsen bruker estimater og forutsetninger som påvirker eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader

samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet.

Dette gjelder særlig vurderinger knyttet til oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Fremtidige

hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene

vurderes løpende, og er basert på beste skjønn og historisk erfaring. Endringer i

regnskapsmessige estimater, regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis

endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige

perioder.

Note 3 Implementering av nye regnskapsprinsipper, nye standarder

og avvik fra IFRS.

Avvik fra IFRS:

IAS 10 nr. 12 og 13, IAS 18 nr. 30 og IFRIC 17 nr. 10 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag

regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Note 4 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Hovedkontoret ligger i Trondheim. Konsernregnskapet kan hentes på www.polarismedia.no.

Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført

Ordinære aksjer 48 943 975 1 48 943 975

Eierstruktur

De største aksjonærene i selskapet per 31.12 var:

Sum Eierandel

Schibsted ASA 14 431 469 29,5 %

NWT Media AS 13 130 000 26,8 %

Must Invest AS 7 257 142 14,8 %

J.P. Morgan SE 2 521 977 5,2 %

The Bank og New York 2 510 356 5,1 %

ABBH AS 931 106 1,9 %

Gyldendal ASA 924 000 1,9 %

Sofell AS 655 384 1,3 %

Stiftelsen Kistefos-Museets Driftsfond 580 152 1,2 %

Amble Investement AS 534 003 1,1 %

Øvrige 5 468 386 11,2 %

Totalt antall aksjer 48 943 975 100 %

Note 5 Egenkapital

Selskapet utbetalte i 2022 et utbytte til aksjonærene på 3 kr per aksje, totalt MNOK 146. Kr 58.000 av det som ble

avsatt som utbytte i 2021 ble ikke utbetalt, og er lagt til i linjen for "Avsatt utbytte" i 2022.

Selskapet har i løpet av 2022 kjøpt tilbake 100.000 egne aksjer til kurs NOK 92.

Note 6 Driftsinntekter

Polaris Media ASA er konsernets morselskap og leverer regnskapstjenester og andre tjenester til

sine datterselskap. Selskapet har hovedsakelig inntekter knyttet til regnskapshonorarer og

andre tjenester levert til sine datterselskaper. Regnskapshonorarer og øvrige tjenester

inntektsføres i takt med utførelsen av tjenesten.

Inntektsføring skjer normalt separat på hver enkelt vare eller tjeneste per transaksjon. I visse

tilfeller er det imidlertid nødvendig å splitte identifiserbare bestanddeler i hver transaksjon for å

gjenspeile innholdet i den. Motsatt vurderes to eller flere transaksjoner samlet når

transaksjonene er forbundet på en slik måte at den økonomiske virkningen ikke kan forstås uten

å se serien av transaksjoner i sammenheng.

Inntektene måles til virkelig verdi av vederlaget og presenteres etter fradrag for merverdiavgift.

Aksjekapital Egne aksjer Overkurs

Annen

Egenkapital

Sum

Egenkapital 1.1 48 944 0 257 696 25 995 332 635

rsresultat 0 0 0 42 211 42 211

Avsatt utbytte

0 0 0 -

73 358 -73 358

Salg egne aksjer til ansatte 0 54 0 5 767 5 821

Kjøp av egne aksjer

0 -73 0 -9 100 -9 173

Utvidet resultat (OCI) 0 0 0 -

378 -378

Reklassifisering dekning annen EK 0 0 -8 863 8 863 -

Egenkapital 31.12 48 944 -19 248 833 0 297 758

2022 2021

Driftsinntekter

Annen driftsinntekt 20 216 18 161

um driftsinntekt 20 216 18 161

Note 7 Andre driftskostnader

Note 8 Lønnskostnader, antall ansatte og godtgjørelse til revisor

Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret.

Ytelser til ledende ansatte

Årslønn er vedkommendes mottatte ytelser inkl. feriepenger i henhold til sammenstillingsoppgave.

Konsernledelsen har en prestasjonsbasert lønnsordning. Den prestasjonsbaserte lønnsordningen er basert på

kriterier fastsatt av konsernets styre, der konsernsjef kan oppnå en prestasjonsbasert lønn på inntil 30% av fast

årslønn og for resten av konsernledelsen inntil 20% av fast årslønn, se selskapets retningslinjer for godtgjørelse til

ledende personer tilgjengelig på www.polarismedia.no. Beløpene i tabellen omfatter prestasjonsbasert lønn opptjent i

regnskapsåret, som gjelder måloppnåelse for det aktuelle regnskapsåret.

Årets innbetalinger til vedkommendes innskuddsbaserte pensjonsordning, pluss årets opptjente rettigheter i

eventuelle ytelsesbaserte pensjonsordninger

2022 2021

Salgs-, reklame- og provisjonskostnader 217

Telefon, Porto 441 384

Reisekostnader 1 256 766

IT kostnader 10 179 15 055

Kostnadsdekning fellesenheter konsernfunksjoner og konsulent- og rådgivningstjenester 38 536 6 429

Drift bygninger og driftsmidler 3 021 2 874

Annen driftskostnad 5 166 3 569

Sum andre driftskostnader 58 600 29 294

Lønnskostnader 2022 2021

Lønninger 34 952 38 169

rbeidsgiveravgift 5 210 5 320

Pensjonskostnader (se note 9) 3 753 4 079

Andre ytelser 1 362 1 530

Sum 45 277 49 097

Gjennomsnittlig antall årsverk 31 34

Godtgjørelse til revisor 2022 2021

Lovpålagt revisjon 223 428

ndre attestasjonstjenester 174 36

Skatterådgivning

Andre tjenester 23 23

Sum godtgjørelse 420 487

Annen godtgjørelse består i hovedsak av fordel av firmabil, faste tillegg for bil, innberettet fordel av

forsikringsordninger og øvrige naturalytelser.

Hege Veiseth fratrådte som CFO 1. januar 2023.

Håvard Kvalheim fratrådte som konserndirektør for prosjekt og forretningsutvikling den 29.09.2021, og tiltrådte da

som administrerende direktør i Fædrelandsvennen/ Polaris Media Sør. Beløpene i 2021 oppgitt ovenfor er sum av

ytelser mottatt fra Polaris Media ASA (t.o.m. september 2021).

Styrehonorar

* Aksjene er eid gjennom heleide investeringsselskaper.

Oversikten viser utbetalte styrehonorar i henhold til vedkommende styremedlems lønns- og trekkoppgave for

regnskapsåret. For styremedlemmer som ikke mottar personlig styrehonorar, mottar Polaris Media ASA faktura fra

styremedlemmets arbeidsgiver. For nye varamedlemmer avregnes og utbetales honorar i påfølgende regnskapsår.

Utbetalt styrehonorar:

Antall aksjer eid i

Polaris Media ASA

Styre-

honorar

Komi tè -

honorar

S UM

Styre-

honorar

Komi tè -

honorar

S UM

Styre

Styremedlem Trond Berger (styreleder fra mai 2021) 446 446 428 428

Styremedlem Lena Victoria Svanberg (nestleder) 281 62 343 274 85 359

Styremedlem Stig Eide Sivertsen* 7 143 240 130 370 233 130 363

Styremedlem Knut Ivar Solnes (ny i 2021)

Styremedlem Bente Sollid Storehaug* 1 853 240 7 247 233 7 240

Styremedlem Stefan Persson* 6 000 240 7 247 233 7 240

Styremedlem Camilla Tepfers 1 460 240 240 233 233

tyremedlem Lajla Ellingsen (fra mai 2022, vara i 2021) 122 122

Styremedlem Steinar Vindsland (fra mai 2022, vara i 2021) 149 149 26 26

Styremedlem Christer Pedersen (fra mai 2022, vara i 2021) 139 139 17 17

Varamedlem Berte Figenschou Amundsen (aksjonærvalgt) 17 17 17 17

Varamedlem Anita Pedersen (ansattrepresentant) 17 17 17 17

Varamedlem Guri Svarva (fra mai 2022, styremedlem i 2021

1 650 118 118 233 233

Fratrådte styremedlemmer

Styremedlem Torry Pedersen (styreleder, fratrådt i mai 2021)

Styremedlem Terje Eidsvåg (ansattrepresentant, fratrådt i

4 727 125 125 233 7 240

Styremedlem Marit Heiene (ansattrepresentant, fratrådt i m

4 148 118 118 233 233

Varamedlem John Binde (aksjonærvalgt, fratrådt i mai 2022) 17 17 17 17

Varamedlem Gøril Forbord (aksjonærvalgt, fratrådt i mai 2022) 17 17 17 17

Valgkomite

Leder valgkomiteen Gunnar Bovim (tiltrådt i mai 2021) 51 51 25 25

Medlem valgkomiteen Arild Nysæther 41 41 61 61

Medlem valgkomiteen Sture Bergman (tiltrådt i mai 2021) 41 41 10 10

Medlem valgkomiteen Mette Krogsrud (tiltrådt i mai 2021)

Fratrådte medlemmer valgkomiteen

Leder valgkomiteen Jacob A. Møller (fratrådt i mai 2021) 52 52

Medlem valgkomiteen Unni Steinsmo (fratrådt i mai 2021) 41 41

Totalt 2 528 338 2 866 2 445 4

25 2 870

Mottar ikke personlig honorar

2022

2021

Mottar ikke personlig honorar

Note 9 Pensjon

Innskuddsbaserte pensjonsordninger

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Pensjonspremie til innskuddsbasert pensjonsordning kostnadsføres når den påløper

Ytelsesbaserte pensjonsordninger

Selskapet har avviklet ytelsesbaserte pensjonsordninger for ansatte født etter 1953 med

virkning fra 31.12.2014.

Pensjonsforpliktelsen for gjenværende ytelsesbaserte pensjonsordning blir beregnet årlig av en

uavhengig aktuar som beregner nåverdien av påløpte ytelser i henhold til påløpte ytelsers

metode. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen beregnes ved å diskontere estimerte, fremtidige

utbetalinger med rentesatsen til foretaksobligasjoner med høy kvalitet, som er utstedt i samme

valuta som pensjonen utbetales i, og som har tilnærmet likt forfall som den tilhørende

pensjonsforpliktelsen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Beregningene er basert på

standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske faktorer,

utarbeidet av Finans Norge (FNO). Grunnlaget for dødsintensiteter og andre spesialelementer er

basert på den dynamiske tariffen K2013, hvor startdødeligheten er tillagt en margin på 12

prosent og den årlige dødelighetsnedgangen er tillagt en margin på 10 prosent. For

uføreutviklingen er det benyttet KU som for tidligere beregninger.

Balanseført nettoforpliktelse utgjør summen av påløpt pensjonsforpliktelse minus virkelig verdi

av eventuelle tilknyttede pensjonsmidler.

Estimatendringer, som består av aktuarielle gevinster og tap, samt avkastning på

pensjonsmidlene utover resultatført avkastning, innregnes i oppstilling av andre inntekter og

kostnader (totalresultat). Aktuarielle gevinster og tap blir ikke reklassifisert over resultatet i en

senere periode.

Pensjonskostnad bokføres som lønn- og personalkostnader i resultatregnskapet. Gevinster og

tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes som «annen

driftsinntekt» eller «annen driftskostnad» i resultatregnskapet på det tidspunktet avkortningen

eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon

av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert

pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke

lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

Pensjonskostnader, midler og- forpliktelser

Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnad: 2022 2021

Diskonteringsrente 1,50 % 1,50 %

Forventet avkastning 1,50 % 1,50 %

Lønnsregulering 2,25% 2,25%

Pensjonsregulering 0,00 % 0,00 %

Pensjonsreg. Opptj folketrygden 2,25% 2,25%

Note 10 Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er

beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld.

Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av gjeldende skattesats av de midlertidige forskjeller som

eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd

til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad

det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.

Årets pensjonskostnad er sammensatt slik: 2022 2021

Årets pensjonsopptjening 443 402

+Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring) 157

+Rentekostnad (inntekt) av netto pensjonsforpliktelse 678 610

+Administrasjonskostnader 49 58

+Periodisert arbeidsgiveravgift 158 144

Pensjonskostnad ytelsespensjon 1 485 1 215

Medlemsinnskudd fra ansatte -502 -525

Pensjonskostnad innskuddbasert pensjonsplan 2 544 2 923

Andre pensjonskostnader 226 466

Totale pensjonskostnader innregnet i årets resultat 3 753 4 079

Aktuarmessige gevinster og tap innregnet direkte i egenkapitalen 658 2 910

Antall aktive i ytelsesbasert ordning 0 0

Antall pensjonister i ytelsesbasert ordning 3 3

Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:

Fondert Ufondert Sum Fondert Ufondert Sum

Årets endringer i brutto pensjonsforpliktelse: - -

Brutto pensjonsforpliktelse 01.01 3 251 45 287 48 538 3 037 41 303 44 341

Servicekostnader 443 443 402 402

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 44 679 723 44 620 664

Kostnad ved tidligere perioders opptjening (planendring) -3 300 -3 300

Aktuarmessige gevinster og tap 135 544 679 334 2 962 3 295

Utbetalinger av pensjoner og fripoliser -130 -130 -164 -164

Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 46 954 46 954 3 251 45 287 48 538

Årets endringer i brutto pensjonsmidler:

Brutto pensjonsmidler 01.01 3 681 - 3 681 3 697 - 3 697

Forventet avkastning på pensjonsmidler 41 - 41 53 - 53

Aktuarmessige gevinster og tap -46 - -46 56 - 56

Planendring -3 457 - -3 457 -

Utbetalinger av pensjoner og fripoliser -130 - -130 -164 - -164

Administrasjonskostnader -90 - -90 -108 - -108

Premieinnbetalinger - - 146 - 146

Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12 - - - 3 681 - 3 681

Netto pensjonsforpliktelse/midler (-) 46 954 46 954 -430 45 287 44 857

Arbeidsgiveravgift - 6 621 6 621 6 385 6 385

Avsetning pensjonskostnader relatert til omstilling - 835 835 1 022 1 022

Avsatt til sluttoppgjør ved avvikling av pensjonskasse -192 -192

Avsatte midler til dekning av ufonderte ordninger - 36 36 30 30

Netto balanseførte pensjonsmidler 31.12 54 254 54 254 -430 52 725 52 295

Pensjonsmidler i balansen - 201 430

Pensjonsforpliktelser i balansen - 54 455 52 725

Netto pensjonsforplikelser i balansen - 54 254 52 295

2022

2021

Note 11 Bankinnskudd

Polaris Media ASA er deltaker i en konsernkontoordning.

Konsernkontoinnehaver (Polaris Media ASA) og alle deltakere i konsernkontoordningen er

solidarisk ansvarlig for forpliktelsene (trekkrettighetene) under avtalen. Polaris Media ASA

inngår i konsernets felles skattetrekksgaranti.

Skattekostnaden i regnskapet består av følgende poster: 2022 2021

Betalbar skatt 64 7 954

ndring utsatt skatt -10 715 239

Årets totale skattekostnad -10 651 8 193

Avstemming av skattekostnad 2022 2021

Ordinært resultat før skattekostnad 31 559 136 332

Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 22% 6 943 29 993

Skatteeffekt av følgende poster:

Ikke fradragsberettigede kostnader 396 123

Ikke skattepliktige inntekter -2 243 -87

Resultatandeler datterselskap / tilknyttede selskap 1 464

Skatteffekt konsernbidrag avgitt fra datter til mor -17 212 -21 837

Skattekostnad på ordinært resultat -10 651 8 193

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller 2022 2021

Fordel

Anleggsmidler 204

Pensjonsforpliktelse 11 980 11 599

Aksjer og andre verdipapirer -24 102

Balanseførte leieavtaler 217

Underskudd til framføring 11 470

Sum skatteeffekt av fordeler 23 643 11 905

Forpliktelser

Anleggsmidler 708

Forskuddsbetalt pensjonspremie 7 177 6 969

Sum skatteeffekt av forpliktelser 7 885 6 969

Netto utsatt skattefordel/(forpliktelse) 15 758 4 936

2022 2021

Bundne midler 32 423 31 246

Gjeld til kredittinstitusjoner -851 587 -640 914

Sum bankinnskudd, kontanter o.l. -819 164 -609 668

Note 12 Immaterielle eiendeler

Separat ervervede immaterielle eiendeler balanseføres til kost. Ved etterfølgende

rapporteringsperioder måles immaterielle eiendeler til anskaffelseskost redusert for eventuelle

av – og nedskrivninger.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader,

balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for

nedskrivning ved indikasjoner på dette.

Goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke, men testes for

nedskrivning dersom det er indikasjoner for verdifall, men minst årlig, enten individuelt eller

som en del av en kontantstrømgenererende enhet. For immaterielle eiendeler med ubestemt

levetid gjøres det en årlig vurdering med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan

forsvares. Hvis ikke behandles endringen til bestemt levetid prospektivt.

Gevinst eller tap ved avgang av immaterielle eiendeler beregnes som differansen mellom netto

salgsinntekt og balanseført verdi. Gevinst inntektsføres under «annen driftsinntekt» og tap

under «annen driftskostnad».

Utgifter til forskning og utvikling kostnadsføres løpende gjennom året, med mindre intern

utvikling tilfredsstiller kravene til balanseføring.

2022 Programvare Egenutviklet Sum

Anskaffelseskost per 1.1 20 648 6 598 27 246

Tilgang i året 293 16 548 16 841

Avgang i året 0

Reklassifisering

459 5 395 5 855

Anskaffelseskost per 31.12 21 401 28 541 49 942

Reklassifisert fra varige driftsmidler, se note 12.

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1 17 127 4 243 21 370

Årets avskrivninger 1 307 1 352 2 659

Akk. av- og nedskrivninger per 31.12 18 434 5 594 24 029

Balanseført beløp per 31.12 2 966 22 947 25 913

Økonomisk levetid 3-5 år 3-5 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær

2021 Programvare Egenutviklet Sum

Anskaffelseskost per 1.1 18 441 6 562 25 002

Tilgang i året 2 208 36 2 244

Avgang i året 0

Anskaffelseskost per 31.12 20 648 6 598 27 246

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1 15 770 3 424 19 192

Årets avskrivninger 1 357 819 2 177

Akk. av- og nedskrivninger per 31.12 17 127 4 243 21 370

Balanseført beløp per 31.12 3 521 2 355 5 877

Økonomisk levetid 3-5 år 3-5 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær

Nedskrivninger av ikke-finansielle eiendeler

Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det finnes indikasjoner på at en eiendel

har falt i verdi. Dersom slike indikasjoner foreligger, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp.

Gjenvinnbart beløp anses som den høyeste verdi av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og

bruksverdi, og beregnes for en enkelt eiendel, med mindre eiendelen ikke genererer inngående

kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av kontantstrømmer fra andre eiendeler

eller grupper av eiendeler.

En eiendel har falt i verdi når dens balanseførte verdi overstiger dens gjenvinnbare beløp, og

eiendelen nedskrives i slike tilfeller til gjenvinnbart beløp. Reduksjonen er et tap ved verdifall

som føres i resultatet.

Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det finnes indikasjoner på at et tap ved

verdifall som er innregnet for en annen eiendel enn goodwill i tidligere år, ikke lenger finnes

eller er redusert. Dersom slike indikasjoner foreligger, estimeres denne eiendelens gjenvinnbare

beløp, og tidligere nedskrivning reverseres til et beløp som maksimalt tilsvarer det tidligere

gjenvinnbare beløp med fradrag for akkumulerte avskrivninger.

Note 13 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid.

Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens

påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med

driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi

foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto

salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som

eiendelen vil generere.

Varige driftsmidler omfatter eiendom, anlegg og utstyr som er beregnet for produksjon, levering

av varer eller administrative formål, og som har varig levetid. Driftsmidlene måles til

anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ved salg eller avhendelse blir

balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap (gevinst) resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader

direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er

tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres som driftskostnader, mens påkostninger

eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver

årsavslutning og endringer i estimat på utrangeringsverdi er regnskapsført som en

estimatendring. Vesentlige driftsmidler som består av betydelige komponenter med ulik levetid

er dekomponert med ulik avskrivningstid for de ulike komponentene.

2022

Maskiner og

anlegg m.m

Driftsløsøre

inventar

m.m

Anlegg under

utførelse

Sum

Anskaffelseskost per 1.1 3 176 3 094 5 864 12 134

Tilgang i året 116 34 150

Avgang i året -10 -10

Reklassifisering

-5 855 -5 855

Anskaffelseskost per 31.12 3 291 3 128 0 6 419

Reklassifisert til immaterielle eiendeler, se note 11.

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1 2 316 2 733 0 5 049

Årets avskrivninger 327 438 765

Avgang i året 0

Akk. av- og nedskrivninger per 31.12 2 643 3 171 0 5 814

Balanseført per 31.12 648 -43 0 605

Økonomisk levetid 5-10 år 4-15 år

vskrivningsplan Lineær Lineær

2021

Maskiner og

anlegg m.m

Driftsløsøre

inventar

m.m

Anlegg under

utførelse

Sum

Anskaffelseskost per 1.1 3 976 3 094 0 7 070

Tilgang i året 5 864 5 864

Avgang i året -800 -800

Reklassifisering 0

Anskaffelseskost per 31.12 3 176 3 094 5 864 12 134

Akk. av- og nedskrivninger per 1.1 2 016 2 401 0 4 417

Årets avskrivninger 566 333 899

Avgang i året -267 -267

Akk. av- og nedskrivninger per 31.12 2 316 2 733 0 5 049

Balanseført per 31.12 860 360 5 864 7 085

Økonomisk levetid 5-10 år 4-15 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær

Note 14 Leieavtaler

Bruksretteiendel

Polaris Media har i hovedsak leieavtaler knyttet til leie av lokaler, med en gjenværende levetid

på mellom fire og ti år. Selskapets bruksretteiendeler er kategorisert og presentert i tabellen

under:

Leieforpliktelser

2022 Sum

Anskaffelseskost:

Anskaffelseskost per 1.1 17 407 17 407

ilgang i året 467 467

Anskaffelseskost per 31.12 17 873 17 873

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:

Akkumulerte avskrivninger per 1.1 5 598 5 598

Periodens avskrivninger 1 952 1 952

Akkumulerte avskrivninger per 31.12 7 551 7 551

Bokført verdi 31.12 10 323 10 323

Bygg og anlegg

2021 Sum

Anskaffelseskost:

Anskaffelseskost per 1.1 17 190 17 190

ilgang i året 217 217

Anskaffelseskost per 31.12 17 407 17 407

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger:

Akkumulerte avskrivninger per 1.1 3 709 3 709

Periodens avskrivninger 1 890 1 890

Akkumulerte avskrivninger per 31.12 5 598 5 598

Bokført verdi 31.12 11 808 11 808

Bygg og anlegg

Endringer i leieforpliktelser 2022 2021

Totale leieforpliktelser per 1.1 12 811 14 440

Nye/endrede leieforpliktelser innregnet i perioden

467 243

Leiebetalinger -2 297 -2 241

Rentekostnad tilknyttet leieforpliktelsen 330 368

Totale leieforpliktelser 31.12 11 310 12 811

Kortsiktige leieforpliktelser 2 263 2 181

Langsiktige leieforpliktelser 9 048 10 630

Totale leieforpliktelser 11 310 12 811

Fremtidig diskontert kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene følger av tabellen under:

Fremtidig udiskontert kontantstrøm knyttet til leieforpliktelsene følger av tabellen under:

Nedenfor følger en oversikt over leiebetalinger som ikke aktiveres, men løpende kostnadsføres:

Anvendte praktiske løsninger

Selskapet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige

avtaler, dvs. at disse vil blir kostnadsført. Selskapet har også valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie

av immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m.).

Opsjoner om å forlenge en leieavtale

Ved beregning av leieperioden er opsjonsperioder hensyntatt, dersom det er rimelig sikkert at

disse vil bli benyttet. Er den uoppsigelige leieperioden langt frem i tid (over 3 år), og avtalen i

tillegg har en mulighet for en forlengelse via en opsjon, er kun den uoppsigelige leieperioden lagt

til grunn, da det er betydelig usikkerhet knyttet til om opsjonen vil bli benyttet. En gang i året

gjøres det en gjennomgang av alle leieavtaler for å vurdere om det er nye omstendigheter som

øker sannsynligheten for at en opsjonsperiode vil bli benyttet.

Note 15 Nærstående parter

Som nærstående part betraktes datterselskap (inkl. datterdatter), tilknyttede selskap og

felleskontrollert virksomhet. For oversikt over datterselskap, se note 15, og tilknyttede selskap,

se note 16.

Transaksjoner mellom selskapene i konsernet består av ordinært kjøp og salg av varer og

tjenester som leveres mellom selskapene. Disse er en naturlig del av den daglige driften. Polaris

Media ASA er i tillegg deltaker i konsernkontoordning, og transaksjoner mellom selskapene vil

følgelig også bestå av rentekostnader og -inntekter. Alle avtaler og transaksjoner er inngått på

forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand. I tillegg inngår mellomværende knyttet til

konsernbidrag i fordring/gjeld i tabellen nedenfor.

Diskonterte leieforpliktelser og fortall av betalinger 2022 2021

Mindre enn 1 år 1 413 1 341

1-2 år 2 210 2 046

2-3 år 1 362 2 101

3-4 år 1 400 1 298

4-5 år 1 438 1 333

Mer enn 5 år 3 487 4 692

Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12 11 310 12 811

Udiskonterte leieforpliktelser og fortall av betalinger 2022 2021

Mindre enn 1 år 2 447 2 327

1-2 år 2 447 2 327

2-3 år 1 552 2 327

3-4 år 1 552 1 479

4-5 år 1 552 1 479

Mer enn 5 år 3 622 4 930

Totale udiskonterte leieforpliktelser 31.12 13 174 14 869

Andre leiekostnader innregnet i reultatet 2022 2021

Leie av programvare 2 302 2 016

Nærstående part

Salg til* Kjøp fra Salg til* Kjøp fra

A/S Sør-Trøndelag - - 98

Adresseavisen AS 2 574 44 778 7 597 15 437

Adresseavisens Telefontjenester AS 144 - 137

Agderposten AS 285 - 974

Åndalsnes Avis AS 92 - 288

Andøyposten AS 170 - 106

AS Farsunds Aktiebogtrykkeri AS 210 - 320

AS Varden - - 845

Austevoll Forlag AS 2 -

Bladet Sunnhordland AS 399 - 990

Bømlo-Nytt AS 189 - 246

Brønnøysunds Avis AS 83 - 48

Dølen AS 86 - 154

Driva AS 39 - 220

Frøya.no AS 126 -

Fædrelandsvennen AS 1 414 1 327 9 898 3 057

Fjordabladet AS 90 - 216

Fjordenes Tidende AS 119 - 423

Fjordingen AS 52 - 310

Folkebladet AS - 84 495

Fosna-Folket AS 21 - 65

Framtid i Nord AS 16 - 243

Gauldalsposten AS 71 -

Grimstad Adressetidende AS 137 - 196

Harstad Tidende AS 0 - 852

Hitra-Frøya AS 67 - 74

Innh. Folkeblad og Verdalingen AS 45 - 45

Inord AS 295 11 425

Klæbuposten AS 47 -

Kyst og Fjord AS 9 -

Lillesands-Posten AS 96 - 144

Lindesnes AS 186 - 290

Mediehuset Innherred AS 72 - 79

Mediehuset iTromsø AS - 80 1 319 72

Mediehuset Kulingen AS 16 -

Mediehuset Nyss AS 149 - 203

Midt Norsk Avisdrift AS - - 132

Møre-Nytt AS 14 - 312

Nordavis AS 11 - 400

Norsk Avisdrift AS 50 - 50

Media Vest AS 202

Opp og Opdalingen AS 90 - 102

PM Grafisk Sør AS 147 - 114

PM Teknologi Sør AS 95 84 2 179 709

PM Tjenestesenter AS 361 947 325 1 046

PM Vest Utvikling AS 347 - 104

Polaris Distribusjon Midt-Norge AS 536 - 580

Polaris Distribusjon Nord-Norge AS 221 - 224

Polaris Distribusjon Nordvestlandet AS 314 - 357

Polaris Distribusjon Sør AS 541 - 121

Polaris Distribusjon-Sør AS - - 372

Polaris Markedstjenester AS 713 - 1 794

2022

2021

*Inkluderer viderefakturerte kostnader ført som kostnadsreduksjon i resultatregnskapet.

Polaris Media Midt-Norge AS 225 - 228

Polaris Media Midt-Norge Salg AS 860 361 4 182 293

Polaris Media Nord-Norge AS 258 - 260

Polaris Media Nordvestlandet AS 447 596 415 16

Polaris Media Sør AS 213 8 138

Polaris Media Vest AS 4 -

Polaris Regnskap AS 20 - 20

Polaris Trykk Ålesund AS 624 - 568

Polaris Trykk Alta AS 174 - 169

Polaris Trykk Arendal AS 621 - 600

Polaris Trykk AS 1 216 - 1 752

Polaris Trykk Harstad AS 620 - 630

Polaris Trykk Orkanger AS 545 - 551

Polaris Trykk Trondheim AS 1 164 1 044 1 185 1 085

Polaris Trykk Sunnhordland AS 134 -

Radio E6 AS 66 - 65

Romsdals Budstikke AS - 81 1 108 1 027

Skjåk Mediautvikling AS 133 - 266

ST-Trykk AS 57 - 57

Sør-Trøndelag AS 148 -

Stampen Lokale Medier AB - - 673

Steinkjer24 AS 112 - 93

Stjørdalens Blad og Malvik-Bladet AS 55 - 52

Stjørdals-Nytt AS 167 -

Stjørdalsnytt.no AS 4 -

Stord24 AS 2 -

Sunnhordland Distribusjon AS 190 - 210

Sunnmørsposten AS 288 4 240 2 351 3 876

Trønderbladet AS 113 - 38

Varden AS 309 -

Våganavisa AS 161 - 15

Vennesla Tidende AS 87 - 124

Vesterålen Online AS - 87 429

Vesterålens Avis AS 43 - 89

Vestlandsnytt AS 59 - 208

Vigga AS 27 - 118

Vikebladet Vestposten AS 106 - 301

Totalt 20 197 53 727 51 418 26 618

2022

2021

Nærstående part

Fordring Gjeld F

ordring Gjeld

Adresseavisen AS 43 566 6 240 77 102 1 035

Andøyposten AS 1 210 0 95

Bladet Sunnhordland AS - - 3 -

Brønnøysunds Avis AS 3 551 - 571

Driva AS 2 15 46 54

Dølen AS 3 13

Farsunds Aktiebolagtrykkeri AS 7 231 16 -

Fjordabladet AS 2 92 0 170

Fjordenes Tidende AS 2 132 1 272

Fjordingen AS 2 160 0 257

Fjordtrykk AS -0 - -0 -

Folkebladet AS 3 1 601 1 250

Fosna Folket AS 4 419 -0 496

Framtid i Nord AS 2 273 0 41

Frøya.no AS 1 35

Fædrelandsvennen AS 64 2 260 116 -

Gauldalsposten AS 1 31

Harstad Tidende AS 5 848 -298 146

Hitra-Frøya AS 3 291 38

iNord 1 044 - 1 -

Klæbuposten AS 6 2

Lindesnes AS 7 244 16 -

Mediehuset i Tromsø AS 5 520 2 71

Mediehuset Innherred AS 6 2 203 21 190

Mediehuset Kulingen AS - -

Mediehuset Nyss AS - 1

Midt-Norsk Avisdrift AS 1 -

Møre Nytt AS 3 104 1 184

Nordavis AS 14 991 8 557

Norsk Avisdrift AS -0 - 5 -

Opdalingen AS 3 458 -0 69

PM Teknologi Sør AS - - - -

PM Tjenestesenter 96 59 90 63

PM Vest Utvikling AS - - 1 -

olaris Distribusjon Midt-Norge AS 3 687 - 72 -

Polaris Distribusjon Sør AS - - - -

Polaris Markedstjenester AS 50 - 151 -

Polaris Media Midt-Norge AS 36 745 - 56 256 -

Polaris Media Midt-Norge Salg AS -0 - 25 -

Polaris Media Nord-Norge AS 9 266 - 13 652 -

Polaris Media Nordvestlandet AS 51 340 - 38 141 -

Polaris Media Sør AS 9 771 - 7 007 -

Polaris Regnskap AS - - - 23

Polaris Trykk Alta AS -0 - -0 -

Polaris Trykk AS 2 004 - 122 36 133

Polaris Trykk Harstad AS -0 - -0 -

Polaris Trykk Trondheim AS -0 - -0 84

Radio E6 AS 0 - 6 -

Romsdals Budstikke AS 9 584 3 825

Skjåk Mediautvikling AS 2 30 1 39

Sortlands Avis AS -0 - -0 -

Stampen Media - - 20 700 -

Steinkjer24 AS 1 43

Stjørdalens Blad AS 4 469 -0 58

Stjørdalsnytt.no AS - 38

Sunnmøringen AS 2 50 2 42

Sunnmørsposten AS 15 1 504 13 1 965

Sør-Trøndelag AS 4 1 079 -0 1 389

Trønderbladet AS 3 290 -0 325

Varden AS 28 - 42 -

2022

2021

Note 16 Datterselskap

Datterselskap

Eierandeler i selskaper der konsernet alene har bestemmende innflytelse anses som

datterselskaper. Et foretak anses normalt å være kontrollert av selskapet dersom selskapet:

• har makt over foretaket

• er eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i

foretaket

• har mulighet til å bruke sin makt over foretaket, til å påvirke sin avkastning.

Datterselskapene er vurdert etter kostmetoden. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost

for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning ved

objektive indikasjoner på verdifall. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivning

ikke lenger er til stede.

Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført i

selskapsregnskapet samme år som det er avsatt i givers regnskap. Det er gjennomført en

påfølgende nedskrivningsvurdering for investeringen.

Polaris Media ASA eier 70% av aksjene i PNV Media AB. 6. april 2021 ble opsjonen mot

minoritetsaksjonærene i Stampen Media innløst. Etter denne transaksjonen eier PNV Media AB

99,99% av Stampen Media AB mot tidligere 51%.

Polaris Media Sør er et datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser. Polaris

Media ASA eier 65% av aksjene i Polaris Media Sør AS. 24. august 2022 ble opsjonen mot

minoritetsaksjonærene i Polaris Media Sør innløst med 14% av totale aksjer i selskapet. Polaris

Media ASA sin tidligere eierandel i Polaris Media Sør var før denne transaksjonen på 51%.

Per 31. desember 2021 eide Polaris Media 50,9% av aksjene i Bladet Sunnhordland (mediehuset

Sunnhordland inkl. datterselskaper). I 2022 ble det gjennomført en omorganisering i

eierstrukturen hvor Polaris Media ASA i stedet ble 100% eier i Polaris Media Vest, som igjen fikk

eierskap på 50,9% i Polaris Media Vest Utvikling (inkl. Bladet Sunnhordland og øvrige

datterselskaper).

Vennesla Tidende AS 13 -

Vesterålen Online AS 3 178 1 3

Vesterålens Avis AS 1 70 2 18

Vestlandsnytt AS 2 8 0 21

Vigga AS 1 26 13 44

Vikebladet Vestposten AS 2 123 0 222

Våganavisa AS 11 39

Åndalsnes Avis AS 2 384 0 515

Totalt 155 112 22 899 213 342 46 265

2022

2021

Datterselskap

Forretnings-

kontor

Eierandel 31.12

Egenkapital

31.12

Resultat etter skatt

Bokført verdi pr

31.12

Polaris Media Midt-Norge AS Trondheim 100 % 106 552 34 932 150 083

Polaris Media Nord-Norge AS Tromsø 100 % 104 455 3 496 78 457

Polaris Trykk AS

Heimdal 100 % 117 457 5 832 209 276

Polaris Media Nordvestlandet AS Ulsteinvik 100 % 215 947 20 104 317 485

Polaris Regnskap AS Trondheim 100 % 52 -26 58

Polaris Media Sør AS Arendal 65 % 267 357 18 727 311 295

Polaris Media Vest AS Stord 100 % 459 429 30

PNV Media AB Gøteborg 70 % 497 059 29 009 354 392

Sum eiendeler i datterselskap 1 421 076

Note 17 Tilknyttede selskap

Aksjer i tilknyttet selskap

Tilknyttede selskaper er enheter hvor selskapet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over

den finansielle og operasjonelle styringen. Regnskapet inkluderer selskapets andel av resultater

fra tilknyttede selskap etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås

og til slik innflytelse opphører. Eventuell goodwill inngår i investeringsbeløpet og vurderes for

nedskriving som en del av investeringen. Resultatet fra tilknyttede selskaper inkluderer

avskrivinger, amortiseringer og eventuelle nedskrivinger av merverdier, og innregnes i

resultatregnskapet på egen linje. Mottatt utbytte anses som tilbakebetaling av kapital og føres

mot den balanseførte verdien. Regnskapet vil for enkelte tilknyttede selskap ikke være

tilgjengelig når selskapet offentliggjør sin rapportering. I slike tilfeller estimeres resultatandelen.

Resultat fra tilknyttede selskaper presenteres under drift som resultat fra selskap etter

egenkapitalmetoden og balanseverdiene presenteres som investering i datter og tilknyttet

selskap under finansielle anleggsmidler. Utbytte fra selskaper etter egenkapitalmetoden

presenteres under kontantstrømmer fra drift.

Tilknyttede selskap består per 31. desember 2022 av eierpostene i mediehusene i Helthjem

Netthandel AS (34 %), Folkeinvest AS (19,2 %), Good Game AS (22 %) og Trønder-Avisa (48,1

%).

Per 31. desember 2021 var eierposten på 10,1% i TrønderAvisa presentert som en

aksjeinvestering. Polaris Media har løpet av 2022 gjennomført et oppkjøp av ytterligere 38% av

aksjene i Trønder-Avisa AS for MNOK 49,5, og har etter dette oppkjøpet en total eierandel på

48,1%. Investeringen klassifiseres som tilknyttet selskap per 31. desember 2022. Polaris Media

deltok også i en kapitalutvidelse i Folkeinvest AS i 2022 med MNOK 2.

Resultatandel fra Folkeinvest føres mot annen finanskostnad, ved avstemming av årets resultatandel fra selskap

etter egenkapitalmetoden i resultatet, må man se bort fra resultatandelen fra Folkeinvest.

2022

Good Games

Folkeinvest AS

HeltHjem

netthandel

Trønder-avisa

Sum

Beregning av årets resultatandel

Andel årets resultat -1 260 -1 961 -6 938 2 478 -7 681

Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler -33 139 -902 -795

Årets resultatandel

-1 293 -1 822 -7 840 2 478 -8 476

Beregning av balanseført verdi

Balanseført verdi 1.1 9 577 13 074 18 776 41 427

Tilgang i perioden 2 000 51 826 53 826

Årets resultatandel -1 293 -1 822 -7 840 2 478 -8 476

Utbytte -963 -963

Balanseført verdi 31.12 8 284 13 252 10 936 53 341 85 814

2021

Beregning av årets resultatandel

Andel årets resultat -423 -597 681 -339

Korrigering av tidligere års estimerte resultatandeler -287 -287

Årets resultatandel -423 -597 394 -626

Beregning av balanseført verdi

Balanseført verdi 1.1 18 382 18 382

Tilgang i perioden 10 000 13 671 23 671

Årets resultatandel -423 -597 394 -626

Balanseført verdi 31.12 9 577 13 074 18 776 0 41 427

Note 18 Finansielle instrumenter

Finansielle instrumenter

Finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler klassifiseres i følgende målekategorier: virkelig verdi med verdiendring

over resultatet, virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI) og

amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen. For

finansielle eiendeler skilles det mellom gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter.

Klassifisering av finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår for de

finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som brukes for styring av porteføljen som

eiendelene inngår i.

Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og

hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta

kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost.

Instrumenter med tilsvarende kontantstrømmer som beskrevet over, men hvor formålet er både

å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig

verdi med verdiendringer over OCI, men renteinntekter, valutaomregningseffekter og eventuelle

nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal

reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter

Alle derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendring i resultatet, men derivater som er

utpekt til sikringsinstrumenter skal regnskapsføres i tråd med prinsippene for

sikringsbokføring. Investering i egenkapitalinstrumenter skal måles i balansen til virkelig verdi.

Verdiendringer skal som hovedregel føres i det ordinære resultatet, men et

egenkapitalinstrument som ikke er holdt for handelsformål og som ikke er et betinget vederlag

etter en virksomhetsoverdragelse, kan utpekes som målt til virkelig verdi med verdiendringer

over OCI. Selskapet har valgt å føre verdiendringen over OCI for disse egenkapitalinstrumentene

Selskapet er av den oppfatning at det ordinære resultatregnskapet bør vise et renest mulig bilde

av den ordinære driften for konsernet. Selskapet har derfor, for sine nåværende

aksjeinvesteringer valgt å føre verdiendringer over OCI. Ordinært utbytte resultatføres, mens

verdiendringer skal ikke til resultatet verken løpende eller ved avhendelse.

Finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser som blant annet rentebærende gjeld skal måles til amortisert kost, med

unntak av finansielle forpliktelser som skal måles til virkelig verdi over resultatet på grunn at de

er holdt for handelsformål, og finansielle forpliktelser som er utpekt til måling til virkelig verdi

over resultatet. Eksempel på finansielle forpliktelser som er utpekt til måling til virkelig verdi

over resultatet er derivater. Konsernet har en rentebytteavtale som blir omfattet av IFRS 9 sin

definisjon av et derivat.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter

Metode for verdsettelse:

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes ved slutten

av rapporteringsperioden med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere

av finansielle instrumenter (kjøpskurs på lange posisjoner og salgskurs for korte posisjoner),

uten fradrag for transaksjonskostnader.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige

verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av

nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige

parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument

som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrøms beregning eller andre

verdsettelsesmodeller.

Verdsettelsesmetodene som benyttes er tilpasset til hvert finansielle instrument, og har som

formål å benytte mest mulig av informasjonen som er tilgjengelig i markedet.

2022

Verdsettelse

s-nivå

Finansielle

instrumenter målt

il virkelig verdi

over totalresultatet

Finansielle instrumenter

målt til amortisert kost

Sum

Finansielle eiendeler

Investeringer i aksjer og andeler 1

, 3 45 678 45 678

Fordringer 163 185 163 185

Andre langsiktige fordringer 16 202 16 202

Sum finansielle eiendeler 45 678 179 387 225 065

Finansiell gjeld

Langsiktig rentebærende gjeld 2 -68 439 740 439 672

Langsiktig leieforpliktelse 9 048 9 048

Andre langsiktige forpliktelser 11 860 11 860

Kortsiktig rentebærende gjeld 19 600 19 600

Kortsiktig leieforpliktelse 2 263 2 263

Leverandørgjeld 24 631 24 631

Avsatt utbytte 73 416 73 416

Annen kortsiktig gjeld 26 506 26 506

Konsernkontoordning 819 164 819 164

Sum finansiell gjeld -68 1 426 227 1 426 159

Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked) 0

Nivå 2 (Andre teknikker hvor all input har signifikant effekt på virkelig verdi er observerbar, direkte eller indirekte) 68

Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata) 45 678

2021

Verdsettelse

s-nivå

Finansielle

instrumenter målt

il virkelig verdi

over totalresultatet

Utlån og

fordringer

Finansielle instrumenter

målt til amortisert kost

Sum

Finansielle eiendeler

Investeringer i aksjer og andeler 1

,3 47 952 47 952

Fordringer 219 816 219 816

Andre langsiktige fordringer 9 062 9 062

Sum finansielle eiendeler 47 952 228 877 276 829

Finansiell gjeld

Langsiktig rentebærende gjeld 2 291 458 468 458 758

Langsiktig leieforpliktelse 10 630 10 630

Andre langsiktige forpliktelser 11 860 11 860

Kortsiktig rentebærende gjeld 19 600 19 600

Kortsiktig leieforpliktelse 2 181 2 181

Leverandørgjeld 20 954 20 954

Avsatt utbytte 146 832 146 832

Annen kortsiktig gjeld 48 078 48 078

Konsernkontoordning 609 668 609 668

Sum finansiell gjeld 291 1 328 271 1 328 562

Nivå 1 (Observerbare ujusterte priser i et aktivt marked) 0

Nivå 2 (Andre teknikker hvor all input har signifikant effekt på virkelig verdi er observerbar, direkte eller indirekte) -291

Nivå 3 (Andre teknikker med input som har signifikant effekt på virkelig verdi som ikke er basert på observerbare markedsdata) 47 952

Minoritetsaksjonærene i Polaris Media Sør AS og Bladet Sunnhordland AS har en salgsopsjon,

hvor de i årene 2023-2026 kan selge sine aksjer til Polaris Media ASA. Verdien av salgsopsjonen

inngår i samlet kostpris på aksjene i de to selskapene, sammen med ytet kontantvederlag.

Verdien av salgsopsjonene er ført som langsiktig forpliktelse.

Note 19 Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Det forventes ikke noe

tap på fordringene i 2021, det er derfor ikke foretatt noen avsetning, og det er heller ikke

kostnadsført noe tap i løpet av året.

Langsiktige fordringer

Oversikt over fordringer som forfaller senere enn ett år etter 31.12:

For konserninterne fordringer henvises det til Note 15 Nærstående parter.

Note 20 Rentebærende gjeld

Polaris Media ASAs rentebærende gjeld består av følgende:

Andre langsiktige fordringer består av:

2022 2021

Lån gitt til Adresseavisens Pensjonskasse 9 000 9 000

Lån gitt til HeltHjem Netthandel 7 140

Øvrige poster 62 62

Sum langsiktige fordringer 16 202 9 062

Andre langsiktige forpliktelser består av:

2022 2021

Salgsopsjon pr 01.01. 11 860 11 860

Sum langsiktige forpliktelser 11 860 11 860

Oversikt over aksjer og andeler 2022 2021

Trønder-Avisa

2 373

24SevenSocial 894 894

Mentor Medier AS 29 735 29 735

Faktisk.no 50 50

Elekt AS 14 900 14 900

Øvrige 100

Sum aksjer og andeler 45 678 47 952

Balanseført verdi 1.1 47 952 3 317

Tilgang 100 44 635

Reklassifisering til TS

-2 374

Balanseført verdi 31.12 45 678 47 952

2022 2021

Andre langsiktige fordringer 16 202 9 062

um 16 202 9 062

Bokført verdi

Låntaker Forfall 31.12.2022 31.12.2021

Lån 1 3 mnd. NIBOR + 1,5% 02.okt.30 156 735 176 355

Lån 2 3 mnd. NIBOR + 1,5% 26.feb.30 302 673 301 422

Kortsiktig rentebærende gjeld 1,99 % 819 164 609 668

Sum rentebærende gjeld 1 278 571 1 087 445

Rentebetingelser

Lån 1: MNOK 200-lån

Polaris Media ASA hadde avdragsfrihet fram til og med tredje kvartal 2020 på MNOK 200 lånet.

Kvartalsvise avdrag på MNOK 4,9 skal betales fra fjerde kvartal 2020 og fram til forfall i fjerde

kvartal 2030.

Lån 2: MNOK 300-lån

I januar 2020 ble det tatt opp et nytt lån hos Sparebank1 SMN på MNOK 300 for å øke den

finansielle fleksibiliteten til konsernet. Løpetid for det nye lånet er ti år, der de fem første årene

har avdragsfrihet.

Kortsiktig rentebærende gjeld

Kortsiktig rentebærende gjeld består av bankinnskudd som er reklassifisert til kortsiktig gjeld.

Saldoen er negativ som følge av at Polaris Media ASA er deltaker i en konsernkontoordning.

En oversikt over konsernets langsiktige låneengasjement, avdrag og rentebetalinger fremgår av

tabellen nedenfor.

Lånebetingelser banklån

Polaris Media ASAs banklån har følgende lånebetingelser:

1) Konsernets bokførte egenkapitalandel skal være høyere enn 32,5%

2) Konsernets netto rentebærende gjeld (NIBD) delt på 12 måneders normalisert rullerende

EBITDA (inkludert utbytte fra FINN.no AS), skal være maks 4.

Konsernet er ikke i brudd med lånevilkårene per 31. desember 2022. En oppstilling over

konsernets utvikling og status ift. lånevilkårene i 2022 og 2021 finnes i konsernregnskapet.

Kredittfasiliteter

Polaris Media ASA har en ubenyttet kredittfasilitet på MNOK 100.

Pantstillelser og garantiansvar

Som sikkerhet banklån, samt trekk- og garantifasiliteter, er det stilt førsteprioritets pant i aksjer

i morselskapets vesentlige datterselskaper pålydende MNOK 900. Bokført verdi av aksjer i

hoveddatterselskaper fremgår av tabellen nedenfor.

2022 2021 2022 2021

Inngående balanse lån 1 176 335 195 935 5 292 3 554

Avdrag -19 600 -19 600

Inngående balanse lån 2 300 000 300 000 9 712 5 338

Inngående balanse etableringsgebyr 1 442 -880

Amortisering 1 231 2 322

Sum rentebærende gjeld 459 408 477 777 15 004 8 892

Lån

Rente

Gjenstående tid < 1 år 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år > 5 år Sum

Finansielle forpliktelser (ikke derivater)

Langsiktig lån 19 600 19 600 79 600 79 600 79 600 178 735 456 735

Garantiansvar

Selskapet har per 31.12 avgitt garanti relatert til skattetrekk på MNOK 65,0 (2021: MNOK 52,4).

Note 21 Finansposter

Note 22 Hendelser etter balansedagen

Dom om løsningsrett rettskraftig

Trøndelag Tingrett avsa den 23. januar 2023 dom i tvistesaken mellom Polaris Media ASA og AS

Nord-Trøndelag vedrørende Polaris Medias erverv av aksjer i Trønder-Avisa AS. Polaris Media

fikk medhold i sitt krav om at aksjonæravtalen mellom eierne i Trønder-Avisa AS forplikter AS

Nord-Trøndelag til å medvirke til at styret i Trønder-Avisa AS gir det nødvendige samtykke til

Polaris Media ASA sitt erverv av 856 aksjer (38%) i Trønder-Avisa AS.

AS Nord-Trøndelag har anket dommen inn til Frostating Lagmannsrett. På tidspunkt for

avleggelse av årsrapporten er ikke behandling av saken i lagmannsretten berammet.

Aksjene ble overdratt til Polaris Media 3. mars 2022, og vederlaget for aksjene ble betalt samme

dag.

Pantesikret gjeld 2022 2021

Langsiktig rentebærende gjeld til Sparebanken 1 SMN 439 808 458 177

Neste års avdrag (klassifisert som kortsiktig gjeld) 19 600 19 600

Pantesikret gjeld per 31.12 459 408 477 777

okført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet i selskapet

Polaris Media Midt-Norge AS 150 083 150 083

Polaris media Nord-Norge AS 78 457 78 457

Polaris Trykk AS 209 276 212 407

Polaris Media Nordvestlandet AS 317 485 317 485

Polaris Media Sør 311 295 229 895

Sum 1 066 596 988 327

Finansinntekt 2022 2021

Inntekt på investering i datterselskaper 153 584 208 815

Renteinntekt fra foretak i samme konsern 3 245

Annen finansinntekt 3 226 3 097

Sum finansinntekt 156 811 215 157

Finanskostnader

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Renter lån 15 004 8 892

Rentekostnad fra foretak i samme konsern

9 473

Annen rentekostnad 2 335 3 804

Annen finanskostnad 2 748 906

Sum finanskostnader 29 561 13 603

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (“DTTL”), its global network of member firms, and their related entities

(collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member firms and related entities are legally

separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and

related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see

www.deloitte.no to learn more.

Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den

norske Revisorforening

Organisasjonsnummer: 980 211 282

Deloitte AS

Dyre Halses gate 1A

NO-7042 Trondheim

Norway

Tel: +47 73 87 69 00

www.deloitte.no

Til generalforsamlingen i Polaris Media ASA

UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Polaris Media ASA som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, utvidet resultatregnskap

og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et

sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og

• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, oppstilling over konsernets totalresultat,

oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen

og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets

resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet

anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og

• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2022 og av dets

resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med International

Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter

i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av

årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i

Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale

uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har

overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering

tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014

artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært Polaris Media ASAs revisor sammenhengende siden valget på generalforsamlingen 20. oktober 2008. Vi

ble første gang valgt som revisor for forløperen til Polaris Media ASA, Adresseavisen AS, før år 2000 og har vært valgt

revisor i Polaris Media ASA og Adresseavisen ASA i en periode på mer enn 20 år.

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for

2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som

helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

side 2

Uavhengig revisors beretning -

Polaris Media ASA

Beskrivelse av sentrale forhold

Hvordan vår revisjon adresserte sentrale

forhold

Verdsettelse av goodwill og immaterielle eiendeler

Det vises til note 16 i konsernregnskapet der det

fremkommer at balanseført verdi av goodwill 31.12.2022

var MNOK 611 og balanseført verdi av øvrige

immaterielle eiendeler var MNOK 741.

Eiendelene ble for det vesentligste innregnet i

forbindelse med overtakelse av Harstad Tidende

Gruppen i 2008, Edda Media Nord-Vestlandet i 2009,

Stampen Media i 2019 samt Polaris Media Sør og Polaris

Media Vest i 2020.

Ledelsens prosess for årlig vurdering av behov for

eventuelle nedskrivninger fremgår av note 16, hvor også

de sentrale forutsetningene som inngår i vurderingene

fremkommer.

Vurdering av behov for nedskrivninger og den

påfølgende estimering av verdi er en kompleks prosess

som inkluderer betydelig bruk av skjønn og estimater, og

er derfor identifisert som et sentralt forhold i revisjonen.

Vi har opparbeidet forståelse for konsernets prosesser

og vurdert relevante kontroller relatert til

nedskrivningsvurderinger av goodwill og immaterielle

eiendeler.

Utførte handlinger inkluderte:

• vi vurderte metodisk tilnærming mot kravene i

regnskapsstandarden IAS 36- Verdifall på

eiendeler.

• vi kontrollerte matematisk nøyaktighet i de

anvendte verdsettelsesmodellene.

• vi opparbeidet forståelse for de viktigste

forutsetningene om forventede fremtidige

kontantstrømmer og grunnlaget for disse.

• vi utfordret de viktigste forutsetningene som er

lagt til grunn for beregning av fremtidige

kontantstrømmer, herunder fremtidig vekstrate.

Eksterne kilder og markedsdata ble benyttet for å

verifisere viktige forutsetninger der dette har vært

mulig og vurdert hensiktsmessig.

• vi vurderte anvendt diskonteringsrente ved å

sammenligne med uavhengige kilder.

Vi benyttet intern verdsettelsesspesialist i utvalgte

deler av revisjonen.

Vi vurderte tilstrekkeligheten av informasjonen gitt i

notene mot de krav som følger av IAS 36.

side 3

Uavhengig revisors beretning -

Polaris Media ASA

Verdsettelse av aksjepost i Finn.no AS

Som det fremkommer av note 19 i konsernregnskapet

utgjør balanseført verdi av aksjer i Finn.no MNOK 2 984.

Aksjene måles til virkelig verdi i henhold til IFRS 9/IFRS13.

Aksjene handles ikke i et aktivt marked, og klassifiseres

på nivå 3 etter IFRS 13. Verdsettelsesmetoden, som

fremgår av note 19, er observerte «sum-of-the-parts»-

verdiestimater av Finn.no AS fra fire utvalgte meglerhus,

innhentet og konsolidert til en samlet verdsettelse av

ekstern verdsettelsesekspert, SpareBank 1 Markets.

Detaljert informasjon om selskapets modell og

verdsettelsesmetode fremgår av note 19 i

konsernregnskapet.

Balanseført verdi representerer en vesentlig del av

konsernet balanse og beregningene inneholder

skjønnsmessige vurderinger, og er derfor identifisert som

et sentralt forhold i revisjonen.

Vi har opparbeidet forståelse for konsernets prosesser

og vurdert relevante kontroller relatert til verdsettelsen

av aksjene i Finn.no AS.

Utførte handlinger inkluderte:

• vi vurderte verdsettelsesmetoden mot

kravene som stilles i IFRS 9/IFRS 13,

• vi gjennomgikk samlet rapport og endelig

verdsettelse utarbeidet av SpareBank 1

Markets, herunder påså vi at det var samsvar

med underliggende verdsettelser fra de tre

utvalgte meglerhusene,

• vi vurderte sentrale forutsetninger som

estimert EBITDA og anvendte multipler i

underliggende verdsettelser, og

• vi vurderte de eksterne verdsetternes

uavhengighet, kvalifikasjoner og kompetanse.

Vi benyttet intern verdsettelsesspesialist i utvalgte

deler av revisjonen.

Vi vurderte også tilstrekkeligheten av informasjonen

gitt i notene mot de krav som følger av IFRS 7/IFRS 13.

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er

publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra

årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken

informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon.

Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon

og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt

informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å

rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å

rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar, og for

rapportering om betalinger til myndigheter mv.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med forenklet

anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i samsvar

side 4

Uavhengig revisors beretning -

Polaris Media ASA

med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også

ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder

vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og

opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for

selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller

ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet

med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe

realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,

verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon.

Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene,

alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de

økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom

hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller

utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter

revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig

feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes

utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige

fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om

effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og

tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede

revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil

av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer

vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på

tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi

modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for

revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet

ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene

på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene

eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er

ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om

konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og

eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom

revisjonen.

side 5

Uavhengig revisors beretning -

Polaris Media ASA

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og

kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår

uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for

revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver

disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller

dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de

negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at

forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Polaris Media ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå

betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn «polarismedia-2022-12-31-nb.zip»

i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815

om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i

verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-

markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med

kravene i ESEF-regelverket.

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en

hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i

årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt

arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon

eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører

handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i

ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide

årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-

format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og

vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i

iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og

hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Trondheim, 21. mars 2023

Deloitte AS

Mette Estenstad

statsautorisert revisor

(dette dokumentet er signert elektronisk)

side 6

Uavhengig revisors beretning -

Polaris Media ASA