549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522021-01-012021-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522020-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300Q3OIWRHQUQM0522020-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares549300Q3OIWRHQUQM0522020-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522021-01-012021-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-01-012021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522019-12-31
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 1
2022
Årsrapport
Visjonen, hensikten og verdiene til SpareBank 1 SR-Bank er avgørende
for retningen konsernet, ansatte og kulturen skal utvikle seg. Hos oss er
dette fundamentet for alt vi gør, både i hverdagen og på lengre sikt.
SpareBank 1 SR-Bank sin hensikt er å gi kraft til vekst og utvikling.
I over 180 år har vi vært på vei mot dette målet. Vi bidrar til å utvikle lokalsamfunn
og byer i våre markedsområder gennom å hente inn og videreformidle kapital.
Vi flytter hele tiden gerdestolper og utvider området vi kaller vår region
og vårt markedsområde.
Hele vår organisasjon, uansett hvor du møter oss, skal sette kunden først.
Det er avgørende for å oppnå vår visjon om å være kundens førstevalg.
Det er en posisjon vi må gøre oss fortjent til på nytt hver eneste dag.
SpareBank 1 SR-Bank skal være en skikkelig bank med en høy etisk standard.
Verdiene våre setter rammer for hvilke holdninger vi skal ha i organisasjonen vår.
De skal brukes i vanskelige beslutninger og etterleves i arbeidshverdagen.
Visjon og verdier
Birte Wereide –
Fagspesialist med arbeidssted
i Finansparken i Stavanger.
Birte organiserer kunde turer
og faglige og sosiale arrange-
menter for kundene.
2 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 3
Om SpareBank 1 SR-Bank
Året 2022 .............................................................................................................................. 4
Hovedtall .............................................................................................................................. 6
Konsernsjefen har ordet ............................................................................................ 8
Konsernet, strategien og målene ....................................................................... 10
Finanskonsernet SpareBank 1 SR-Bank ............................................................ 15
Medarbeiderne .............................................................................................................. 16
Forretningsområder .................................................................................................. 23
SR-Bank-aksjen ............................................................................................................... 25
Bærekraft
En proaktiv alliert for kundene i bærekraftskiftet ............................. 28
SpareBank 1 SR-Bank sin bærekraft- og klimastrategi ..................... 29
Konsernet sine interessenter og viktigste bærekrafttemaer ..... 30
Samfunnsansvar ...................................................................................................... 32
Regulatorisk etterlevelse .................................................................................. 33
Ansvarlig finans ....................................................................................................... 35
Kapitalforvaltning .................................................................................................. 40
Naturen som interessent .................................................................................... 41
Bærekraft integrert i hele konsernet sin virksomhet ........................ 45
Virksomhetsstyring
Konsernledelsen ........................................................................................................... 55
Styret ................................................................................................................................... 58
Eierstyring og selskapsledelse ........................................................................... 60
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank ..................................................... 69
Redgørelse og resultat
Styrets årsberetning .................................................................................................. 70
Resultatregnskap ......................................................................................................... 82
Balanse ................................................................................................................................ 83
Endring i egenkapital ................................................................................................ 84
Kontantstrømoppstilling ......................................................................................... 85
Noter
Innledende noter ................................................................................................... 86
Kredittrisiko ............................................................................................................. 102
Markedsrisiko ......................................................................................................... 117
Likviditetsrisiko ...................................................................................................... 118
Resultatregnskap .................................................................................................. 121
Balanse ....................................................................................................................... 127
Øvrige opplysninger ......................................................................................... 146
Revisors beretning .................................................................................................... 150
Erklæring fra styret og konsernsjef ............................................................... 157
Uavhengig uttalelse vedrørende
SpareBank 1 SR-Bank ASA’s rapportering av bærekraft .....................158
GRI indeks ....................................................................................................................... 160
Nøkkeltall siste 5 år ................................................................................................... 166
Året 2022 for SpareBank 1 SR-Bank
I mai arrangerer vi den
første Bærekrafts festivalen
i konsernet. Målet gennom
uken er å inspirere og løfte
kompetansen til medarbeiderne.
SR-Bank styrker satsingen
på kapitalmarkedet og
kjøper seg opp i SpareBank
1 Markets gennom salg av
SR-Markets. Dette skal sikre
kundene tilgang på et sterkt
kapitalmarkedsmiljø,
med regional og
nasjonal forankring.
SR-Bank inngår et strategisk
partnerskap med Swedbank som
skal gi økt vekst og et styrket tilbud
til bedriftene, samt overtakelse av
5,6 milliarder i bedriftskundeportefølje.
SpareBank 1 SR-Bank
åpner et nytt
rådgivingskontor
på Askøy utenfor Bergen,
og har nå til sammen fem
bankkontor i Vestland.
Utbruddet av krigen i Ukraina ryster Europa.
Konsernet har god kontroll på egen risiko
og nye sanksjoner knyttet til krigen.
Konsernet støtter hjelpeorganisasjoner i
Ukraina med til sammen en million kroner.
SR-Forvaltning går inn
i SpareBank 1 Forvaltning
for å styrke SpareBank 1-alliansen
sin konkurransekraft. Ambisjonen
er å bli kundenes foretrukne
partner innen sparing
og investering, og
bidra til å skape
verdier for kunder,
eiere og samfunn.
Q1Q1
Q2Q2
4 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Barnas Bank åpner i juni.
«Vår nyeste filial» er
også en attraksjon i
Kongeparken. Sammen
med barnas banksjef
Herman lar vi barna
kjenne på mestring og
at det lønner seg å
gøre en god jobb.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 5
SR-Festivalen
arrangeres
i september.
Over 1 100 SR-ansatte
samles for å bygge
kultur og samhold.
Høy inflasjon og stigende renter
gør den økonomiske situasjonen for mange
mer krevende. Våre bedrifts- og personkunder
er godt forberedt og klarer seg likevel
bra gennom høsten.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom
åpner kontor i Oslo 3. oktober.
En styrking av konsernets tjenestetilbud i
hovedstaden, og et naturlig neste steg
for et finanskonsern for Sør-Norge.
Ny satsing på SpareBank 1-fondene
gennom SpareBank 1 Forvaltning.
SR-fondene bytter navn til SpareBank 1-
fondene og vil distribueres over hele
landet av bankene i SpareBank 1-alliansen.
SR-Bank bidrar som tellebank, bøssebærere
og givere til TV-aksjonen, som denne gangen
går til Leger uten Grenser og DNDi sitt arbeid
for livreddende helsehjelp og medisiner. Vår
egen SR-aksjon skaper stort engasjement og
giverglede blant ansatte i banken.
FinStart Nordic investerer
i bærekraftselskapet Celsia, som
ønsker å akselerere det grønne skiftet
ved å gøre bærekraftscoring enkelt.
Aksjeprogrammet for ansatte forlenges.
72,4 prosent av medarbeiderne tegner seg på
programmet. Medarbeidere som også er eiere,
gir en felles interesse av å skape gode resultater
og skaper økt tilknytning til konsernet.
ESG-modell for å vurdere bærekraftrisiko
innføres i bedriftsmarkedet. Modellen er et
verktøy for å kunne være kundens allierte i
omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.
Q3Q3
Q4Q4
SR-Bank får
karakteren A i Position
Greens kåring ESG100,
som er en kåring av rapporteringen
på ESG i de 100 største
selskapene på Oslo børs.
6 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Hovedtall
(tall i mill kroner)  
Netto renteinntekter    
Netto provisjons- og andre inntekter    
Netto inntekter fra finansielle investeringer   
Sum driftskostnader    
Driftsresultat før nedskrivninger    
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 
Driftsresultat før skatt    
Nøkkeltall
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning % , ,
Kostnadsprosent , ,
Gjennomsnittlig rentemargin % , ,
Balansetall
Brutto utlån til kunder    
Innskudd fra kunder    
Innskuddsvekst , % , %
Forvaltningskapital ..    
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning % , ,
Kjernekapitaldekning % , ,
Kapitaldekning % , ,
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) % , ,
Kjernekapital    
Likviditet
Likviditetsdekning (LCR)  %  %
Innskuddsdekning , % , %
Kontor og bemanning
Antall årsverk inkludert vikarer    
Antall kontorer  
SpareBank  SR-Bank aksjen
Børskurs ved årsslutt , ,
Resultat pr aksje , ,
Utbytte pr aksje , ,
Effektiv avkastning på aksjen % -, ,
Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på side .
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 7
,
,
,
, ,
Egenkapitalavkastning (%)
 
,
Ren kjernekapitaldekning (%)
,
,
,
,
Historiske tall for kapitaldekning er basert på kapitaldekningsregelverket fram til og med , hvor det såkalte Basel I gulvet var gjeldende.
 
Utbytte (mill kr)
)
 
 
 
 
) Styret har benyttet fullmakt fra april  og på styremøte .. vedtatt et utbytte på , kroner pr aksje for regskapsåret ,
som ble utbetalt ... Styret har benyttet fullmakt fra april  og på styremøte .. vedtatt et utbytte på kroner , pr aksje
for regnskapsåret , som ble utbetalt ...
 
 
Konsernresultat etter skatt (mill kr)
 
 
 
 
 
 
8 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
For det har de faktisk gort. Selv i et år med høye fjell
og dype daler, viste bedriftene og personkundene våre
igen hvordan de evnet å tilpasse seg store og plutselige
endringer rundt oss.
Vi er en relasjonsbank som ønsker å møte folk og bedrifter
der de er. For SpareBank 1 SR-Bank sin del har det vært
godt å endelig få kontorene våre tilbake og få tatt hoved
-
kontoret Finansparken skikkelig i bruk. Som finanskonsern
må vi både være konkurransedyktige og skape gode
relasjoner til kundene. Kundeundersøkelser viser at vi har
de beste digitale løsningene i landet, og det er gledelig å
se at kundene ble enda mer fornøyde med oss i 2022.
Det er et løft vi er glade for, men vi er fortsatt ikke i mål.
Vi skal jobbe knallhardt videre for å være «mer enn en
bank» for kundene våre!
SpareBank 1 SR-Bank er et offensivt, solid og lønnsomt
finanskonsern med god bredde i inntekter, sterk
distribusjon og effektiv drift. Vår ambisjon er å bli en bank
for hele Sør-Norge, og andelen av vår virksomhet utenfor
Rogaland utgør nå omtrent 40 prosent. Den utviklingen har
vært viktig for både vekst og diversifisering i konsernet.
Rundt regnet en tredjedel av våre 1.600 ansatte jobber
i dag utenfor det jeg vil kalle den tradisjonelle bankdelen
av konsernet. 350 av disse er tett på bedriftene hver eneste
dag i SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner, mens nesten
200 dyktige kollegaer hjelper kundene med å oppfylle sine
boligdrømmer i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom. Begge
disse datterselskapene er markedsledende på
sine områder på Sørvestlandet.
Konsernet opprettholdt høy aktivitet og stabilt god drift
gennom et 2022 med store svingninger. Vi leverte resultat
-
fremgang og god egenkapitalavkastning til tross for svak
finansavkastning og lavere resultat i SpareBank 1-alliansen.
Det gorde vi gennom solid vekst og lave tap, og med høy
aktivitet i alle forretningsområder.
I desember oppnådde vi for første gang fem prosent
markedsandel nasjonalt innenfor personmarkedet. Vi er
blant bankene i landet som tar markedsandeler både i
person- og bedriftsmarkedet.
På vei ut av pandemien ble genåpningsoptimisme dess
-
verre raskt erstattet av bekymringer rundt Russland sin
tragiske invasjon av Ukraina i februar. Først og fremst har
krigen menneskelige konsekvenser, men den fikk også
store ringvirkninger geopolitisk og økonomisk for resten
av verden. 2022 var preget av kraftig prisvekst, og som en
konsekvens fikk vi en serie renteøkninger både i Norge og
internasjonalt. Samtidig har konflikten gort Norges rolle
som stabil og sikker råvareleverandør til Europa viktigere
enn noen gang.
I 2022 traff omslaget i økonomien for alvor både hushold
-
ninger og bedrifter. Ved årsskiftet forventer både vi og
bedriftene at økte priser og renter, i tillegg til en økning i
skatte- og avgiftsnivået, vil kunne få negativ påvirkning på
bedriftenes resultat og investeringer. Husholdningenes
disponible inntekt vil også reduseres.
Samtidig vet vi at flertallet av bedriftene er godt forberedt
på det som treffer. Vår opplevelse er at også husholdnin
-
gene i stor grad håndterer stigende renter og økte utgifter,
Gjenåpningseffektene etter pandemien skapte
høy aktivitet, glede og rekordlav arbeidsledighet.
For oss var det godt å kunne bidra til at kundene våre
lyktes i året som gikk.
2022: Et år med
store svingninger
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 9
og har bygget opp sparekapital gennom pandemien.
Vi opplevde høy etterspørsel etter boliglån gennom
hele året, med rekord i antall lånesøknader på høsten.
Bærekraft står sentralt på vår agenda. Gjennom 184
år har vi bidratt til et bærekraftig næringsliv og gode
lokalsamfunn. Hver tredje krone konsernet tjener går til
Sparebankstiftelsen SR-Bank og SpareBank 1-stiftinga
Kvinnherad. De to stiftelsene bidrar til verdiskaping, gode
liv og attraktive lokalsamfunn gennom sitt samfunnsutbytte.
I 2022 startet vi et konsernomfattende kompetanseløft
innen bærekraft for de ansatte, med blant annet vår
egen bærekraftfestival. Vi innførte en ny modell for ESG-
scoring av bedriftskunder, og nye lån med ekstra gunstige
betingelser til energibesparende boligtiltak hos person
-
markedskunder. SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
opprettet et eget rådgivingsteam som bistår kunder i
bærekraftarbeidet. Og vi sørget for orden i eget hus, både
ved hjelp av pågående arbeid med miljøsertifisering etter
ISO14001-standard og gennom en kompensasjonsløsning
for egne utslipp som gør at vi kan kalle oss et klimanøytralt
konsern.
SpareBank 1 SR-Bank er en proaktiv alliert for alle som vil
bidra til å akselerere den grønne omstillingen. Det grønne
skiftet må finansieres, og vi skal gøre vårt for at kundene
våre tar omstillingen på alvor og ruster seg for fremtiden.
Jeg vil takke medarbeiderne for den jobben de har gort
for å skape gode resultater for konsernet og kundene våre
i 2022.
Folk og bedrifter er gode på å omstille seg, og jeg gleder
meg til at vi skal fortsette å vokse og utvikle oss sammen!
Benedicte Schilbred Fasmer
Konsernsjef
10 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Med røtter fra 40 lokale sparebanker, har
SpareBank 1 SR-Bank som hensikt å skape kraft til vekst og
utvikling. Kundene, enten de er personer, bedrifter eller
organisasjoner, skal få bistand i viktige beslutninger og
investeringer. Banktjenester og rådgivning kompletteres
med tilbud fra sterke datterselskap, SpareBank 1 alliansen
og andre samarbeidspartnere.
Kraft til vekst og utvikling handler også om å være en alliert
for kundene i overgangen til et mer bærekraftig samfunn
og stimulere til opprettelse og utvikling av vekstkraftige
bedrifter. Kraften øker gennom å være lønnsom og attrak
-
tiv for investorer. Stiftelsene som eier nesten en tredjedel
av banken gir gaver til allmennyttige formål. Dette sam
-
funnsutbyttet bidrar til trivsel, vekst og nyskaping i en god
sirkel mellom kunde, bank og lokalsamfunn.
SpareBank 1 SR-Bank har hovedkontor i Stavanger, og
er den nest største norskeide banken. Over halvparten
av forretningsvolumet er i Rogaland, men konsernet har
betydelig kundebase og sterke kontor også i Vestland,
Agder og Oslo. Øvrige markedsområder betjenes primært
gennom digitale tjenester og telefon.
Forretningsområder
SpareBank 1 SR-Bank er mer enn bank. Konsernet tilbyr
person- og bedriftskunder et variert tjenestetilbud
med konto- og betalingstjenester, lån, forsikring,
spareprodukter, verdipapirhandel, konsulenttjenester og
eiendomsmeglertjenester.
Konsernet er organisert rundt tre kundesegment:
•
Personkunder
•
SMB og Landbruk
•
BM Storkunder
Personmarked er det største forretningsområdet med mer
enn 370 000 privatpersoner som kunder og 151,7 mrd i utlån.
I tillegg ble det i 2022 formidlet 6 233 eiendommer gennom
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS.
Dagligbanktjenester og kundeinnskudd er kjernen i ethvert
kundeforhold. Foruten bankens egne innskudds- og kort
-
produkt, er SpareBank 1 Kreditt AS leverandør av kredittkort
og annen usikret kreditt. Vipps, BankID og BankAxept er
sentrale samarbeidspartnere innenfor dagligbank, både for
person- og bedriftskunder. Innenfor forsikring er Fremtind
Forsikring AS leverandør, og der medlemmer i LO forbund
er en viktig felles målgruppe.
Omsetning og finansiering av boliger er den største virk
-
somheten målt i inntekter og som inngang til nye kunde-
forhold. 98 prosent av utlån til personkunder er sikret med
pant i bolig, mens resterende i hovedsak er bilpantelån.
Av boliglånsporteføljen er 101 mrd kroner finansiert i
SR-Boligkreditt AS.
SpareBank  SR-Bank ASA skal bli en betydelig større aktør i Sør-Norge
gjennom å være en fremtidsrettet relasjonsbank. Kundene skal oppleve
tilbudet som mer enn en bank.
SpareBank 1 SR-Bank
Konsernet, strategien og målene
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 11
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS har en sterk posisjon
i Rogaland og vekstambisjoner i alle fylkene på Sør- og
Vestlandet. I 2022 startet selskapet også forsiktig opp i
Oslo-området. Selskapet leverer tjenester til både privat- og
bedriftskunder.
I 2021 samlet SpareBank 1 alliansen kreftene på spareom
-
rådet gennom SpareBank 1 Forvaltning AS, som eier Odin
Forvaltning AS. SpareBank 1 SR-Bank er største distributør
og eier i sparekonsernet med en andel på 35,8 prosent.
Bankens tidligere datterselskap, SR Forvaltning AS, er i
2022 innfusjonert i Odin Forvaltning AS og SpareBank 1
Forvaltning AS. Samtidig er det etablert en ny fondsserie
under SpareBank 1 merkevaren, med forvaltning i Stavanger.
SMB og Landbruk er et satsingsområde for konsernet
med en samlet kundemasse på 30 000 kunder i bank og
SpareBank 1 SR-Bank Forretningspartner. Vi definerer SMB-
kundene i bank som bedrifter og organisasjoner med inntil
50 mill. kroner i kredittbehov. Kundegruppen inkluderer
alt fra gründere og nyetablerte selskap til godt etablerte
bedrifter i Sør-Norge.
Vi har et bredt tjenestespekter til SMB- og landbrukskunder,
og de siste årene er tilbudet utvidet til å inkludere regn
-
skaps- og rådgivningstjenester.
I 2015 startet SpareBank 1 SR-Bank satsingen på regnskaps-
tjenester gennom SR-Regnskapshuset AS. Selskapet har
siden byttet navn til SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
AS og tatt en solid markedsposisjon i Rogaland, Vestland
og Agder gennom organisk og strukturell vekst.
Tjenestetilbudet er de siste årene utvidet med konsulent-
tjenester til bedrifter innen HR, lønn, generell bedrifts
-
rådgivning og bærekraft. Konsernets satsing på
regnskaps tjenester ble ytterligere forsterket i 2021 gennom
oppkjøpet av Tveit Regnskap AS. Integrasjonen mellom Tveit
Regnskap og SpareBank 1 SR-Bank Forretningspartner har
hatt hovedfokus i 2022.
Crowdfunding leveres gennom Monio AS, der fokus så
langt har vært mindre eiendomsprosjekter. Utleie og salg
av næringseiendom leveres gennom Eiendomsmegler 1
SR-Eiendom AS til alle størrelser av bedriftskunder.
Gjennom GründerAcademy er SpareBank 1 SR-Bank
med på å hjelpe oppstartsselskaper. GründerAcademy
inkluderer også en mentorordning der erfarne bedrifts
-
ledere og fag spesialister knyttes sammen med gründere.
GründerAcademy gennomfører akseleratorprogrammer
i tett samarbeid med fasilitatorer i Kristiansand,
Stavanger, Bergen og Oslo. Siden oppstarten i 2015 har
GründerAcademy bidratt til å skape 600 nye arbeidsplasser.
BM Storkunder består av om lag 3 000 kunder fordelt på
Ansatte i
SpareBank 1 SR-Bank
i en av de sosiale
sonene i Finans-
parken i Stavanger.
12 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
500 kundeclustere og konsern. Innenfor området er det
etablert særskilte kompetansemiljø knyttet til bransjer
som offentlig sektor, energi og maritim, havbruk, bygg og
eiendom, industri og teknologi. Kompetansemiljøene er
fordelt på fem geografiske regioner.
Med sterk posisjon i energihovedstaden Stavanger, er det
særlig viktig for konsernet å være en alliert for kundene
i bærekraftskiftet. I praksis betyr dette å satse på ny og
bærekraftig industri, gerne med utgangspunkt i bedriftene
og kompetansen innenfor olje og gassindustrien.
Sommeren 2022 etablerte SpareBank 1 SR-Bank et strategisk
samarbeid med Swedbank. Samarbeidet handler både om
overtakelse av et utvalg større kunder fra Swedbank, syndi
-
kering av finansiering og å levere daglige banktjenester for
svenske kunder i Norge og motsatt. Satsing på bærekraft er
også sentralt i avtalen med Swedbank.
I 2022 er det også inngått avtale om å samle
kapitalmarkeds tjenestene SpareBank 1 Markets AS. Banken
øker samtidig sin eierandel i selskapet til 33,34 prosent.
Deler av oppgøret er avtalt å skje gennom å overføre
bankens virksomhet på dette området til SpareBank 1
Markets. Selskapet blir nå en kraftfull nasjonal aktør, som
kjennetegnes av sterke nasjonale og regionale kompe
-
tansemiljø. Gjennomføring forutsetter godkjenning fra
Finanstilsynet som forventes gitt tidlig i 2023.
Sparebankstiftelsen SR-Bank
Stiftelsen er største eier i SpareBank 1 SR-Bank. Konsernet
ble omdannet fra egenkapitalbevisbank til allmennaksje-
selskap («aksjesparebank») med virkning fra 1.1.2012.
Samtidig ble Sparebankstiftelsen SR-Bank etablert.
Formålet er å forvalte aksjene den ble tilført ved opprettel
-
sen, og å utøve og opprettholde et betydelig, langsiktig
og stabilt eierskap i SpareBank 1 SR-Bank. Stiftelsen kan
disponere overskuddet i tråd med sparebanktradisjonen
og dele ut gaver til allmennyttige formål i konsernets
markedsområder. Siden etableringen for 11 år siden har
stiftelsen gitt gaver til lag, foreninger og gode formål på
over sju hundre millioner kroner.
SpareBank 1 SR-Bank har som mål å skape økonomiske
resultater som gir en god og stabil avkastning på egen-
kapitalen, og en konkurransedyktig avkastning i form av
utbytte og verdistigning på SRBNK-aksjen for eierne.
Makrotrender
Ved utgangen av 2022 medfører geopolitisk uro, ener
-
gikrise og andre makroforutsetninger betydelig større
usikkerhet enn normalt. SpareBank 1 SR-Bank overvåker
utviklingen nøye for å tilpasse virksomheten og styre risiko.
Aktiv bruk av data er viktig både i utviklingen av kundetil
-
budet, identifisere vekstmuligheter og tidlig fange opp
endringer i markedet.
Teknologi og tilbud fra nye aktører bidrar fortsatt til
endring i kundeatferd, samtidig som behovet for personlig
rådgivning ser ut til å vedvare. Norske banker møter
endrede rammebetingelser og reguleringer både fra
norske myndigheter og EU.
Et urolig makrobilde ventes å påvirke mulighetene for vekst
framover. Det samme gelder omstillingen av norsk nærings
-
liv til en framtid med lavere klimagassutslipp i tråd med
nasjonale målsettinger. Konsernet registrer at flere kunder
legger nye strategier for omstilling og gør endringer i
driften av hensynet til bærekraft.
Strategien - En framtidsrettet relasjonsbank
Å være en framtidsrettet relasjonsbank betyr å sette
kunden først og levere tjenester tilpasset kundens situasjon
og behov. Kundene skal oppleve å få gode råd, oppfølging
og et bredt utvalg av nyttige tjenester. Dette krever å fort
-
løpende forbedre og fornye seg i takt med markedet.
Konsernet produserer tjenester gennom egne selskap
der dette kan gøres på en konkurransedyktig måte, mens
andre produkter og tjenester anskaffes gennom SpareBank
1 alliansen og andre partnere. Lønnsomhet skapes gennom
å satse på langsiktige kunderelasjoner der kundene kjøper
et bredt spekter av tjenester.
Samarbeid med andre aktører for å utvikle de beste tjenes
-
tene og produktene blir bare viktigere i årene som kommer.
Gjennom SpareBank 1 alliansen samarbeider konsernet med
andre selvstendige norske banker om IT-utvikling, digital
tjenesteutvikling, markedsføring og innkjøp.
Lønnsom kundevekst
Kunderelasjoner etableres og videreutvikles både digitalt
og gennom fysiske møter mellom rådgivere og kunder.
Uavhengig av kontaktform, må kundene oppleve å bli sett
og hørt av medarbeiderne de møter. SpareBank 1 SR-Bank
satser på moderne digitale tjenester, samtidig som råd
-
giverne skal få støtte av gode kundedata og moderne
rådgivningsverktøy.
Etablering av nye kunderelasjoner skjer oftest gennom
personlig salg og rådgivning. Som del av konsernets
vekststrategi har derfor fysiske kontor fortsatt stor
betydning. Denne satsingen er de siste årene videreut
-
viklet både gennom etablering av enkelte nye kontor i
Oslo og samlokalisering av kontor i konsernet. Oppkjøp i
ForretningsPartner har gitt en rekke nye fysiske møteplas
-
ser, særlig for SMB og landbrukskundene.
Å bygge og videreutvikle sterke kunderelasjoner krever
dyktige medarbeidere som evner å samarbeide med
kundene og på tvers av forretningsenheter. Evne til å raskt
og effektivt ta i bruk nye løsninger og prosesser er viktig
for å lykkes. Konsernet satser derfor på å videreutvikle
medarbeidernes kompetanse slik at de fortsetter å levere i
en mer datadrevet hverdag.
Strategiske satsingsområder
Økt felles vekst og sterkere kunderelasjoner er sentrale mål
for konsernet. Sterke kunderelasjoner er en forutsetning for
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 13
langsiktige kundeforhold og vekst. Økt felles vekst handler
om at konsernet lykkes sammen i markedet, med vekst
langs konsernets samlede tjenestespekter.
Med mål om sterkere kundeorientering i hele organisa-
sjonen må virksomheten bygges tydeligere rundt kunde
-
behov. Organisering knyttet til kundesegment skal bidra til
dette. Ytterligere segmentering i unike kundegrupper er
samtidig nødvendig for å møte ulike kundegruppers behov
og forventninger. Konsept for etablerersegmentet i person
-
markedet og særskilte rådgivere for landbrukskunder er
eksempler på dette.
Samhandling om kundene på tvers av konsernet
Samhandling mellom ulike deler av konsernet er en driver
for å skape gode kundeopplevelser. Menneskene i
organisa sjonen og digitale tjenester skal virke sammen
i et godt kundetilbud. Bank og ulike produktselskap må
fungere som en helhet.
Medarbeiderne må være bevisste på verdien av samhand
-
ling. Systemer, produkter og tjenester må fungere godt
sammen for å utnytte potensialet som ligger i konsernet.
Kunders oppfatning av SpareBank 1 SR-Bank dannes i alle
kontaktpunkter og møter med konsernet, og summen av
opplevelsene bygger merkevaren SpareBank 1 SR-Bank.
Enklere løsninger for kunder og medarbeidere
Nye lovkrav og retningslinjer øker kompleksiteten i konser
-
nets operasjoner. Kravene må kontinuerlig balanseres mot
kundenes behov for enkle og tilgengelige tjenester.
Konsernets fagmiljøer jobber for å gøre prosessene
smartere og mer kundeorienterte. Fornyelse og forbe
-
dringer krever data, innsikt og innovasjonsevne i et godt
samspill mellom mennesker og teknologi.
Å gøre hverdagen enklere for kunder og medarbeidere,
med teknologi og data som virkemidler, vil få mye opp
-
merksomhet i tiden framover.
De siste årene har banken hatt en tydelig vekst i antall
kredittsaker per årsverk, både i bedrifts- og personmarked.
Dette bekrefter en kontinuerlig forbedring av effektivitet
knyttet til utlån. Utviklingen forventes å fortsette gennom
nye tiltak.
Medarbeidere med kompetanse for framtiden
Konsernet satser på å utvikle medarbeidernes kompetanse
for å styrke kundetilbudet og være en attraktiv arbeids
-
plass. Medarbeidere må utvikle sin kompetanse i takt med
stadige markedsendringer og fornying av forretnings-
modellen. Rask implementeringsevne og økt standardi-
sering kreves for å få effekt av nye løsninger, systemer og
prosesser.
Tonje Nøstvold Lunde -
senior fagrådgiver med
arbeidssted Finansparken
i Stavanger. Tonje kontrollerer
signerte lånedokumenter før
utbetaling, og passer på at lånene
blir betalt ut når de skal.
14 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Organisasjonen vil i enda større grad benytte digitale
verktøy og bli mer datadrevet i årene som kommer. Kunder
skal oppleve høy kvalitet og service på tvers av konsernet
som følge av ytterligere standardisering av kundearbeidet.
Kundens allierte i bærekraftsskiftet
Potensialet for en bank til å bidra i det grønne skiftet er
summen av kundenes aktiviteter.
SpareBank 1 SR-Bank skal være en aktiv bidragsyter i
bærekraftsskiftet og en pådriver for omstilling. Dette
gennom rådgiving og å være en aktør som bevisstgør og
stiller krav til kundene. Det pågår derfor et kompetanseløft
slik at ansatte skal få en solid forståelse av hva bærekraft
er og hvordan det påvirker konsernet og den enkeltes
arbeidsdag.
SpareBank 1 SR-Bank har satt nye bærekraftsmål. Målene
dekker bidrag til utslippsreduksjon og omstilling i nærings
-
livet. Konsernet skal også bekjempe økonomisk kriminalitet,
arbeide for likelønn mellom kjønnene og ivareta menneske
-
rettigheter gennom åpenhet i leverandørkjedene.
Arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet dreier
seg både om å sikre tilstrekkelig identifikasjon og kjennskap
til de enkelte kundene og deres virksomhet, oppfølging
av virksomhetene og lovpålagt myndighetsrapportering.
Systemutvikling, kapasitets- og kompetanseoppbygging
har de siste årene krevd betydelige ressurser.
The Governance Group sin analyse av de 100 største
selskapene på Oslo Børs viser at konsernet har opparbei
-
det seg et godt fundament for arbeidet med bærekraft.
Konsernet oppnådde karakteren A i undersøkelsen i 2022.
The Governance Group er et uavhengig analyse- og råd
-
givningsfirma med spisskompetanse innen risikoidentifise-
ring, styring, oppfølging og rapportering av bærekraft og
ESG-forhold.
Målene det siktes mot er:
•
Netto nullutslipp innen  for vår finansiering og
investeringsvirksomhet
•
Klimanøytralt konsern innen 
•
Finansiere og tilrettelegge  milliarder kroner i
bærekraftige aktiviteter innen 
•
Finansiere  milliarder kroner i grønn eiendom innen

•
Tilrettelegge for nye arbeidsplasser gjennom
entreprenørskap og innovasjon
Lønnsomhet
Vårt mål er å ha en EK-avkastning og en kostnadsprosent
som er blant den beste tredjedelen ved rangering av
sammenlignbare finanskonsern. Dette skal oppnås ved
å øke inntekter fra lønnsom utlånsvekst, vekst i andre
inntekter, samt en aktiv kostnadsstyring og verdiutvikling
av eierposisjoner.
Virksomheter som finansieres skal ha et langsiktig per-
spektiv og konsernet skal ha god kjennskap til eiere og
ledelse i bedriften.
SpareBank 1 SR-Bank skaper verdier gennom å ta bevisst og
akseptabel risiko. Konsernet bruker derfor betydelige res
-
surser på å videreutvikle risikostyringssystemer, prosesser
og kompetanse i tråd med ledende internasjonal praksis.
Innovasjon og utvikling
Innovasjon skal skape økt konkurransekraft, økte inntek
-
ter og en mer effektiv og skalerbar forretningsmodell.
Innovasjonsarbeidet skal ha tre pilarer: Strategiske behov,
utfordringer og forbedringer i drift, samt identifisere mulig
-
heter og vekstinitiativ basert på marked og teknologiske
trender.
SpareBank 1 SR-Bank deltar i flere nettverk og samarbeid
der det testes ut og utvikles nye tjenester og kundetilbud.
SpareBank 1 alliansen er i denne sammenheng det viktigste.
Her utvikles kontinuerlig ny teknologi og digitale løsninger
som kommer kundene til gode i nett- og mobilbank.
HENSIKT
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling
STRATEGI «MER ENN EN BANK»
Finanskonsern for Sør-Norge gennom å være en fremtidsrettet relasjonsbank
VERDIER
Ansvar og respekt – Engasjert og handlekraftig
VISJON
Kundens
førstevalg
POSISJON
Banken for
driftige folk
Fundament og strategi
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 15
Heleide datterselskaper
Deleide selskaper
Finanskonsernet
SpareBank1 SR-Bank
Organisering
Konsernsjef
Benedicte Schilbred Fasmer
Konsernstrategi
og Prosjekter
Jan Friestad
Marked, Innsikt og Kunde
Ella Skjørestad
Personmarked
(inkl. Private Banking)
Roger Lund Antonesen
Teknologiutvikling og forretningsprosesser
Glenn Sæther
Bedriftsmarked
Storkunde
Tore Medhus
Kapitalmarked
Tor Egil Aanestad
Finans, Økonomi og
Konserntjenester
Inge Reinertsen
Compliance
Signe Helliesen
Risikostyring
Frode Bø
Folk, Bærekraft og
Kommunikasjon
Nina Moi Edvardsen
* Eier 22 % i Vipps AS.
= antall årsverk
BN Bank ASA
Forretnings-
bank lokalisert
i Oslo og Trondheim
, %
SpareBank 1
Forvaltning AS
Fondsforvaltning
og portefølje-
forvaltning
, %
SpareBank1
Gruppen AS
Holdingselskap
for produktselskaper i
SpareBank 1-alliansen
, %
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom AS
Omsetning av boliger
og nærings-
eiendom
192
SR-Boligkreditt AS
Kredittforetak –
utsteder av OMF
(boliglån)
1
FinStart Nordic AS
Investeringsportefølje
FinTech
1
SpareBank1
Kreditt AS
Kredittkort-
selskap lokalisert
i Trondheim
, %
SpareBank1
Betaling AS
*
Selskapet bak
betalingsløsning på
mobil
, %
Monio AS
Digital låneplattform
for småbedrifter
13
SpareBank 1 SR-
Bank Forretnings-
Partner AS
Regnskap og
rådgivning
351
SpareBank1
Gjeldsinfor -
masjon AS
Henter geldsinformasjon
direkte fra finansforetak
,%
SpareBank 1
Bank og
Regnskap AS
Regnskapsprogram og
bank i én smart pakke
, %
SMB og Landbruk
Marianne Bakke
16 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Medarbeiderne er konsernets viktigste ressurs og det
arbeides kontinuerlig med å legge til rette for faglig
utvikling, trivsel og engasjement i organisasjonen.
SpareBank 1 SR-Bank arbeider for å være en attraktiv
arbeidsplass som tiltrekker og beholder flinke folk.
Medarbeidere og ledere som presterer på sitt beste i
henhold til konsernets strategi er avgørende for å skape
merverdi for kundene direkte og for eierne indirekte.
Kontinuerlig endring i kundeadferd og stadig mer digi
-
talisering krever systematisk utvikling av kompetanse og
ferdigheter hos våre medarbeidere for å oppnå konsernets
målsettinger.
Vi har ledere og medarbeidere som er genuint opptatt av
kunden, markedet, bransjene våre kunder opererer i og
hvilke forbrukertrender som påvirker kundens relasjon til
konsernet. Ledelsen tilpasser, i samarbeid med de ansatte,
organisasjon og forretningsdrift til dagens og framtidens
kundeadferd.
Rekruttering av kompetanse
SpareBank 1 SR-Bank arbeider for å være en attraktiv
arbeidsgiver for å tiltrekke og beholde rett kompetanse for
fremtiden.
Ved utgangen av 2022 hadde konsernet 1 655 årsverk,
hvorav 1 543 fast ansatte.
I 2022 ble det ansatt 128 eksterne og 79 interne i morbanken.
Det har vært turnover i selskapet på 7,4 prosent (121 medar
-
beidere) i 2022 mot 6 prosent (71 medarbeidere) i 2021.
I 2022 inngikk vi samarbeid med Trainee SørVest, et sam-
arbeid mellom UiS og Næringsforeningen i Stavanger, om
å ta imot 4 traineer fra høsten 2022 med ett års varighet.
I tillegg har vi utvidet antall internship via BI for bachelor-
studenter. Dette har vist seg å være til nytte for kandidatene
og er verdifulle bidrag i arbeidsmiljøet. Dette er en god
mulighet til å tiltrekke oss ny og viktig kunnskap, samt et
viktig bidrag i samfunnsansvaret å gi studenter og andre
som trenger det nyttig arbeidserfaring.
Vi ønsker også til enhver tid å tilby arbeidstrening for
eksterne personer som har behov for å skaffe seg relevant
arbeidserfaring, språktrening eller liknende. I 2022 har vi
hatt 3 personer på arbeidstrening.
I et arbeidsmarked med sterk konkurranse om den
strategisk viktige kompetansen, opplever vi at
SpareBank 1 SR-Bank er en attraktiv arbeidsplass og at de
ledige stillingene blir besatt.
Som et av flere tiltak for å beholde unge medarbeidere har
vi i 2022 etablert UNG i SR som er en ressursgruppe som skal
bidra til faglige og sosiale arenaer for unge i SR-Bank.
Midlertidig ansatte (vikarer) leies inn fra bemanningsforetak
for å dekke opp for en del av fraværet ved foreldrepermi
-
sjoner og langvarig sykefravær. Noen vikarer blir etter hvert
fast ansatt i konsernet, men andelen vikarer er rimelig stabilt
over tid. Omfang av vikarbruk overvåkes månedlig.
Konsulenter leies inn til prosjektledelse, utviklingsprosjekter
eller andre tilfeller hvor banken har midlertidig behov for en
spesifikk spesialkompetanse.
SpareBank  SR-Bank sin strategi er å være en fremtidsrettet relasjonsbank,
og mer enn en bank. Det fordrer at alle i konsernet tar kundens perspektiv
og leverer gode løsninger til det beste for kunden.
Medarbeiderne
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 17
Endring og kompetanse
Utvikling av våre medarbeidere, ledere og talenter er en
forutsetning for engasjement og prestasjoner. Det arbeides
systematisk med å utvikle og styrke lederes og medarbei
-
deres kunnskap og ferdigheter, slik at alle til enhver tid kan
levere på strategien som settes for neste periode. Vi jobber
målrettet med at hver enkelt skal styrke sin praksis i hver-
dagen, tilegne seg nye ferdigheter og lære av kolleger. Vi har
satset på strategisk viktige fagområder som ledelse, bære
-
kraft, datadrevet innsikt og digital samhandling, og har levert
fysiske og digitale kurs og seminarer, for å øke kompetansen
på områdene. I mai hadde vi en ukes «Bærekraftsfestival»
hvor alle konsernets ansatte var invitert på en rekke arrange-
menter for å øke kunnskapen om bærekraft, samt trigge
interessen for å lære mer. Vi skreddersyr også utdannings
-
program internt i samarbeid med andre utdanningsinstitusjo-
ner på strategisk viktige fagfelt. Eksempler på dette i 2022
var ulike kursrekker innenfor analysekompetanse. I tillegg der
avdelinger har behov for ny og spesifikk kompetanse utvikles
enkelte ansatte i formelle etter- og videreutdanningsløp.
Gjennom den årlige mål- og utviklingssamtalen for med-
arbeidere, settes individuelle resultat- og utviklingsmål.
I 2022 fikk 1156 ansatte tilbud om medarbeidersamtale i
verktøyet som brukes. Lederne hos oss er aktive i dette
arbeidet og er gode på systematisk oppfølging og støtte
gennom hele året. Konsernet gir gode muligheter for intern
karriereutvikling. Vi utvikler et internt godt kandidattilfang til
ledige stillinger. Lederne spiller en viktig rolle i det å utvikle
medarbeidere som kan ta nye, interne stillinger.
Arbeidsmiljø
Etter en lengre periode med hjemmekontor og covid-
restriksjoner, ble 2022 et mer normalt år hva gelder arbeids-
miljø, der de ansatte kom tilbake på kontoret. De aller fleste
har sett frem til å tilbringe mer tid på kontoret, samtidig som
det er blitt en større forventning om fleksibilitet og mulighet
for hjemmekontor innimellom. Vi har etablert rutiner for at
ansatte kan søke om inntil to dager hjemmekontor pr. uke,
så inngås det en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den
ansatte.
I løpet av høsten har SpareBank 1 SR-Bank tatt i bruk et
nytt verktøy for organisasjonsundersøkelser. Med dette
verktøyet sendes det ut hyppige korte undersøkelser om
hvordan de ansatte har det på jobb, og resultatene er
tilgengelige for både leder og ansatt i sanntid. Scoren pr.
31.12.2022 ligger på 8,1 på en skala fra 0-10. Verktøyet for
organisasjonsundersøkelser vil tas i bruk i øvrige datter-
selskap tidlig i 2023.
HMS
Det jobbes systematisk med helse, miljø og sikkerhetsarbeid
i konsernet, primært gennom HMS-forum, et tverrfaglig
team som blant annet håndterer innmeldte uønskede hen
-
delser. I HMS-forum sitter representanter fra verntetjesten
og avdelingene Sikkerhet, Facility management og Folk og
organisasjon. I 2022 har HMS-forum gennomført sikker
-
hetstrening, som blant annet inkluderer trening i å håndtere
krevende kundeatferd ved kontorene i banken.
Siva Waraan - banksjef for person marked
på SpareBank 1 SR-Banks kontor på
Ensjø i Oslo. Her i diskusjon med Edis
Sabaredzovic, senior autorisert privat
-
økonomisk rådgiver i Nydalen.
18 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Konsernet har hatt et sykefravær i 2022 på normalt nivå.
Det jobbes kontinuerlig med å holde sykefraværet så lavt
som mulig. Gjennomsnittlig friskhetsgrad i 2022 var på
96,4 prosent mot 96,2 prosent i 2021.
Konsernets livsfasepolitikk legger til rette for at ansatte skal
kunne være i jobb gennom hele yrkeslivet, og at forholdene
legges til rette gennom ulike livsfaser. Dette gelder for
eksempel for medarbeidere i småbarnsperioden og at
medarbeidere ivaretas dersom de opplever en livskrise.
Den stimulerer også konsernets seniorer til å stå lengre
i arbeidslivet. Gjennomsnittlig pensjonsalder i 2022 var
63,8 år som er en reduksjon på ett år fra 2021.
Likestilling og mangfold
I SpareBank 1 SR-Bank har vi som mål å være en attraktiv
arbeidsplass gennom å ha et mangfoldig og inkluderende
arbeidsmiljø med like muligheter for alle ansatte. Hos oss
handler mangfold om å skape et inkluderende arbeidsmiljø.
Dette gør vi gennom å bygge en kultur der tilhørighet og
opplevelse av at det man bidrar med blir verdsatt. Vi prakti
-
serer åpenhet og respekt for ulike kulturer, religioner/livssyn,
alder, funksjonsevne, etnisitet, kjønn og seksuell orientering.
Investering i mangfold og likestilling gir oss økt lønnsomhet,
bedre trivsel og arbeidsmiljø samt økt innovasjon.
Mangfold er også viktig for å speile kundene våre og sikre
langsiktig verdiskapning.
Likestilling er et sentralt område innenfor vårt bærekrafts-
arbeid hvor vi har satt oss klare mål for bedre balanse i eget
hus, samt å være en bidragsyter til at våre kunder skal få en
likestilt økonomi.
Konsernet er medlem i Kvinner i Finans Charter. Charteret
er eid av ulike bransjeorganisasjoner og har som formål
å bidra til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner i
finans næringen i Norge. Gjennom dette medlemskapet
har vi forpliktet oss til å sette interne mål for kjønnsbalanse
på ledernivå, ha én person på ledernivå som får dedikert
ansvar for oppfølging av arbeidet, publisere status og
utvikling offentlig underveis, og sist, men ikke minst, linke
godtgørelse av ledere til oppnåelse av målene.
Vi har i flere år hatt et likestillings- og mangfoldsutvalg som
er et rådgivende organ som skal foreslå tiltak for å nå mål
-
settingene rundt likestilling og mangfold. Utvalget møtes
hvert kvartal og medlemmene består av representanter fra
tillitsvalgte, ledelsen og Folk og organisasjon. Dette utvalget
rapporterer til konsernets samarbeidsutvalg med represen
-
tanter fra konsernledelsen, vernetjenesten, tillitsvalgte og
Folk og organisasjon samt til vårt konsernansettelsesutvalg
som behandler saker rundt likelønn.
I 2022 har vi innført en ny organisasjonsundersøkelse
som stiller spørsmål rundt trakassering, diskriminering og
mobbing. Vi planlegger også å innføre spørsmål rundt
likestilling i 2023.
Vi har en målsetning om 40/60 prosent kjønnsbalanse på alle
ledernivåer uavhengig av kjønn og på tyngre fagstillinger.
Vi har nådd målet om kjønnsbalanse for konsernledelsen
(nivå 1 og 2) og på ledernivå 4, mens på ledernivå 3 er vi ikke
helt i mål. Det er likevel variasjon i kjønnsbalansen på leder
-
nivå mellom de ulike divisjonene så vi jobber målrettet mot
enkelte divisjoner med svak kjønnsbalanse. Det er særskilt
divisjonene Kapitalmarked og Teknologiutvikling og forret
-
ningsprosesser som er mannsdominert og hvor kvinners
lønn i prosent av menns lønn er svakest.
For å understøtte målsetning om økt kjønnsbalanse, har
vi mål om 40/60 prosent kjønnsbalanse samt representert
mangfold i etterfølgerplaner på ledernivå. Vi har også
mål om tilnærmet 50 prosent kjønnsbalanse på interne
lederkandidat, lederutviklings- og talentprogrammer og
mentorprogram.
Ved all rekruttering gøres det en grundig redegørelse
av mangfolds-, likestillings- og likelønnssituasjonen i den
relevante avdelingen, og det skal drøftes hvordan de
aktuelle kandidatene vil påvirke dette. Det stilles også krav
om 50 prosent kjønnsbalanse på sluttkandidatliste til utlyste
posisjoner. I våre stillingsannonser har vi følgende mang
-
foldserklæring: Mangfold er en styrke på arbeidsplassen.
Derfor er vi nysgerrige og vil prate med folk med ulike
kompetanser, livserfaringer og perspektiver, som kan bidra
til at banken blir den beste versjonen av seg selv.
Konsernet har også som mål å sikre lik lønn for likt arbeid
og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Likelønnsperspektivet
tas inn i alle former for lønnsfastsettelse som f.eks. i lønns
-
oppgør, rekruttering o.l.
Konsernet gennomfører årlig lønnsundersøkelser for
å kartlegge status på likelønn. Vi ser store forskjeller
mellom kvinner og menn sin gennomsnittslønn. Dette viser
en risiko for diskriminering i lønnspolitikken vår. Vi har
derimot identifisert at denne lønnsforskjellen i stor grad
skyldes at det fortsatt er et flertall av menn i konsernets
øverste stillinger. For å rette på denne ubalansen har vi
derfor innført målene om å øke kvinneandelen.
Alle medarbeidere som går ut i fødselspermisjon har krav
på lønnsvurdering i forkant eller under permisjon. I tillegg
gir vi ett ekstra lønnstrinn til medarbeidere som har vært i
foreldrepermisjon lengre enn fem måneder når de kommer
tilbake i jobb.
Vi ser resultater av arbeidet på likestillings- og mangfolds-
området, men vi må fortsette å jobbe med ledelse og kultur
rundt mangfold i konsernet. Kompetansehevende aktiviteter
innenfor inkludering og mangfold vil bli sentralt framover.
Vi har definert tiltak med hensikt om å utvikle en talentpool
til å hente kandidater fra begge kjønn fremover slik at vi
over tid oppnår likestilling mellom kjønnene. Vi kommer
også til å styrke arbeidet med å sikre et inkluderende
arbeidsmiljø hvor en opplever tilhørighet.
Samarbeid arbeidstakerorganisasjonene – vernetjenesten
Konsernet har et konstruktivt samarbeid med både arbeids-
takerorganisasjonene og vernetjenesten. De bidrar fra hver
sitt ståsted på en hensiktsmessig måte for at konsernet skal
nå sine mål.
Godtgørelser til ansatte
Konsernets strategi er å ha en konkurransedyktig
belønningsmodell slik at konsernet tiltrekker seg fremtidens
kompetanse og beholder dyktige ansatte. Konsernets
belønningsmodell består av tre elementer; fastlønn, variabel
lønn og andre ansattgoder. Den variable godtgørelses
-
ordning skal stimulere til ekstraordinære prestasjoner og
resultater, og er utformet i tråd med konsernets strategier,
forretningsmessige mål og verdier. For likebehandling av
ansatte har vi også opptjening av variabel godtgørelse i
lovfestet permisjon og ved sykefravær.
Midlertidig ansatte og deltidsansatte kan benytte seg av
samme ansattgoder som fast ansatte.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 19
Malin Berge -
Autorisert finans
-
rådgiver i Bergen.
Malin er rådgiver for
kunder i segmentet
Private Banking.
20 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
 
Morbank
)
Konsern
,)
Morbank Konsern
Likestilling og mangfold
Antall årsverk totalt . .
Antall ansatte    . .
Antall kvinner  
Antall menn  
Kvinneandel  %  %  %  %
Mannsandel  %  %  %  %
Ansatte under  år  %  %  %  %
Ansatte - år  %  %  %  %
Ansatte over  år  %  %  %  %
Antall region Rogaland   
Antall region Agder  
Antall region Vestland  
Antall region Oslo  
Antall i kundestilling
)
 
Antall i lederstilling
)
 
Antall i stab/støtte-stilling
)
 
Deltidsansatte kvinner
)
, % , % , % , %
Deltidsansatte menn
)
, % , % , % , %
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå
Ledernivå  %  %  %  %
Ledernivå   %  %  %  %
Ledernivå   %  %  %  %
Ledernivå  %  %  %  %
Aldersfordeling ledere
Ledere under  år  %  %  %  %
Ledere - år  %  %  %  %
Ledere over  år  %  %  %  %
Aldersfordeling styremedlem
Styremedlem under  år  %  %
Styremedlem - år  %  %
Styremedlem over  år  %  %
Andel kvinner i styret  %  %
Gjennomsnittslønn
Kvinner        
Menn        
Kvinners lønn i forhold til menn etter stillingsnivå
Ledernivå
Ledernivå   %  %  %  %
Ledernivå   %  %  %  %
Ledernivå  %  %  %  %
Uttak av foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker
Kvinner , , , ,
Menn , , , ,
Uttak av foreldrepermisjon, antall personer
Kvinner  
Menn  
Uttak av foreldrepermisjon, antall ansatte som kom tilbake i jobb etter permisjon
)
Kvinner  
Menn  
Tall for 2022 er attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 21
 
Morbank
)
Konsern
,)
Morbank Konsern
Uttak av foreldrepermisjon, andel ansatte som var i jobb  mnd etter permisjon ()
)
Kvinner  %  %
Menn  %  %
Uttak av foreldrepermisjon, antall personer med rett til foreldrepermisjon
)
Kvinner  
Menn  
Sykefravær
)
Totalt , % , % , % , %
Kvinner , % , % , % , %
Menn , % , % , % , %
Fravær pga syke barn (dagsverk)
Kvinner   , ,
Menn , , , ,
 
Turnover og rekruttering Morbank Konsern Morbank Konsern
Antall turnover
Antall sluttet totalt    
Antall sluttet kvinner    
Antall sluttet menn    
Turnover totalt , % , % , % , %
Turnover kvinner , % , % , % , %
Turnover menn , % , % , % , %
Antall sluttet under  år   
Antall sluttet - år    
Antall sluttet over  år    
Turnover under  , % , % , % , %
Turnover - år , % , % , % , %
Turnover over  år , % , % , % , %
Antall region Rogaland  
Antall region Agder
Antall region Vestland 
Antall region Oslo 
Rekruttering
)
Antall rekrutteringer totalt    
Antall rekrutteringer kvinner    
Antall rekrutteringer menn    
Andel rekrutteringer kvinner , % , % , % , %
Andel rekrutteringer menn , % , % , % , %
Antall rekrutteringer under  år    
Antall rekrutteringer - år    
Antall rekrutteringer over  år  
Andel rekrutteringer under  , % , % , % , %
Andel rekrutteringer - år , % , % , % , %
Andel rekrutteringer over  år , % , % , % , %
Antall region Rogaland  
Antall region Agder  
Antall region Vestland 
Antall region Oslo  
22 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022

Morbank Konsern
Trening og utdanning
Antall timer totalt    
Antall timer kvinner    
Antall timer menn    
Andel timer kvinner  %  %
Andel timer menn  %  %
Antall timer under  år    
Antall timer - år   
Antall timer over  år   
Andel timer under   %  %
Andel timer - år  %  %
Andel timer over  år  %  %

Byråvikar og konsulenter Morbank Konsern
Byråvikar
)
Antall byråvikar  
Antall kvinner  
Antall menn  
Antall Personmarked  
Antall EiendomsMegler 
Antall Teknologiutvikling og forretningsprosesser  
Antall øvrige områder  
Andel Personmarked  %  %
Andel EiendomsMegler   %
Andel Teknologiutvikling og forretningsprosesser  %  %
Andel øvrige områder  %  %
Konsulenter
)
Antall konsulenter  
Antall Teknologiutvikling og forretningsprosesser  
Antall Finans, økonomi og konserntjenester  
Antall Personmarked
Antall øvrige områder  
Andel Teknologiutvikling og forretningsprosesser  %  %
Andel Finans, økonomi og konserntjenester  %  %
Andel Personmarked  %  %
Andel øvrige områder  %  %
1) Regiontall var ikke med i tallgrunnlet for 2021
2) Forretningspartner AS, Monio AS og FinStart AS var ikke med i konserntallene for 2021
3) Inkluderer fast ansatt med midlertidig redusert stilling. Konsernet har ingen ufrvillige deltidsansatte
4) Forretningspartner AS, Monio AS og FinStart AS er ikke med i tallgrunnlaget
5) Kun eksterne rekrutteringer, dvs internmobilitet er ikke med
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 23
Personmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank er ledende på personmarkedet på Sør-
og Vestlandet med over 370 000 personkunder over 13 år.
Markedsandelen på Sør- og Vestlandet var om lag
20 prosent ved utgangen av 2022.
Et samlet tilbud av gode digitale tjenester, et moderne
kundesenter og et godt utbygd kontornettverk gir kundene
rask og enkel tilgang til finansielle tjenester og kompetanse
i alle kanaler.
Bedriftsmarkedssegmentet
Konsernets betjening av kunder innenfor bedriftsmarke-
det er organisert i BM Storkunde og SMB og Landbruk.
Kundene betjenes av dedikerte rådgivere som har god
lokalkunnskap og kan gi råd til bedrifter i forbindelse
med etablering, drift og vekst. SpareBank 1 SR-Bank er en
totalleverandør av finansielle produkter og tjenester til
bedrifter, inkludert spesialistavdelinger for blant annet
internasjonal cash management (ICM), forsikring, pensjon
og regnskapstjenester. Det er over tid etablert gode
digitale løsninger for bedriftskundene, og det arbeides
kontinuerlig med å forbedre og få på plass ytterligere
digitale salgs- og selvbetjeningsløsninger for kundene i
bedriftsmarkedet.
BM Storkunde
Konsernets største bedriftskunder betjenes fra divisjonen
BM Storkunde, og består av over 3 000 bedriftskunder
fordelt på fem regionale forretningsenheter, samt tre
spesialavdelinger innen energi og maritim, leasing og
offentlig sektor.
SMB og Landbruk
Små og mellomstore bedrifter betjenes av divisjonen
SMB og Landbruk, og har nær 30 000 bedriftskunder
som er lokalisert i hele konsernets markedsområde.
Landbrukskundene betjenes av egen avdeling med høy
fagkunnskap.
Kapitalmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank Markets er regionens ledende
verdipapirforetak.
Virksomheten omfatter kunde- og egenhandel med renter
og valuta, rådgivning og tilrettelegging av fremmed- og
egenkapitalfinansiering, samt verdipapiradministrative
tjenester. Kundeaktiviteter i samarbeid med konsernet sine
øvrige forretningsområder skal være hovedvirksomheten
og bidra til å kombinere spesialistkompetanse med
lokalkunnskap og forståelse.
I juni 2022 ble det kunngort at SpareBank 1 SR-Bank ASA
styrker satsingen på kapitalmarkedet gennom kjøp av
eierandeler i SpareBank 1 Markets AS. SpareBank 1 SR-Bank
ASA øker eierandelen i SpareBank 1 Markets AS gennom å
skille ut SR-Bank Markets og overdra denne virksomheten til
SpareBank 1 Markets AS. Gitt de nødvendige godkjennelser,
vil transaksjonen bli gennomført 1. kvartal 2023.
Datterselskap
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS er den ledende
eiendomsmegleren i konsernets markedsområde, og det
største selskapet i den nasjonale EiendomsMegler 1-kjeden.
Forretningsvirksomheten består av næringsmegling,
formidling av fritidsboliger, nybygg og brukte boliger.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS
Selskapet ble etablert i 1. kvartal 2015 og har siden
oppstarten vokst fra 0 til 327 mill kroner i omsetning i 2021.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har gennom
oppkjøp av Fast Solutions AS i september 2020 og Tveit
Regnskap AS i april 2021 etablert en solid markedsposisjon
innen regnskapstjenester, med kontorer både i Rogaland,
Vestland, Oslo og på Agder, og er nå blant landets største
aktør innen regnskaps- og rådgivningstjenester.
Forretningsområder
24 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
SR-Boligkreditt AS
SR-Boligkreditt AS er et heleid datterselskap og ble etablert
i 2. kvartal 2015. Selskapets formål er å kjøpe boliglån av
SpareBank 1 SR-Bank for så å finansiere dette ved å utstede
obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom SR-Boligkreditt AS
kan SpareBank 1 SR-Bank diversifisere og optimalisere sin
funding. Moody’s har gitt sin beste rating, Aaa til selskapet.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS investerer i og bidrar til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten er
å styrke og utvide konsernets eksisterende verdikjeder,
digitalisering og effektivisering av kjernevirksomheten,
og finansiell avkastning på selskapsporteføljen. Selskapet
forvalter også en eksisterende portefølje fra tidligere
SR-Investering AS, som primært har investeringer knyttet til
oljenæringen.
Monio AS
Monio AS er et betalingsforetak og en registrert låne-
formidler som ble kjøpt av SpareBank 1 SR-Bank 1. juli 2019.
Monio AS fikk i desember 2020 utvidet sin konsesjon til å
omfatte betalingsfullmaktstjeneste (PISP) og kontoinforma
-
sjonstjeneste (AISP) under PSD2 reguleringen. Selskapet for-
midler lån fra private investorer (personer og aksjeselskap)
direkte til små og mellomstore norske selskaper gennom
en egenutviklet digital plattform. Ved utgangen av 2022 har
selskapet totalt formidlet 969 mill kroner (646 mill kroner) til
norske foretak. Hovedproduktet for selskapet er formidling
av sikrede lån til eiendomsprosjekter.
Deleide selskap
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eies av:
•
SpareBank  SR-Bank ASA (, prosent)
•
SpareBank Nord-Norge (, prosent)
•
SpareBank  SMN (, prosent)
•
SpareBank  Østlandet (, prosent)
•
Samarbeidende Sparebanker (, prosent)
•
Landsorganisasjonen (LO) og tilknyttede fagforbund
(, prosent).
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i:
•
SpareBank Forsikring AS
•
SpareBank Factoring AS
•
SpareBank  Spleis AS
•
Fremtind Forsikring AS ( prosent)
•
LO Favør AS ( prosent)
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA er ansvarlig for samarbeids-
prosesser og leveranse av tjenester til SpareBank
1-alliansen og utvikler og leverer blant annet felles IT/
mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskonsepter,
forretningskonsepter, produkter og tjenester, kompetanse,
analyser, prosesser, beste-praksis-løsninger og innkjøp.
SpareBank 1 SR-Bank sin eierandel i SpareBank 1 bank
-
samarbeidet var ved utgangen av 2022 på 18,0 prosent.
Selskapene i SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1
Utvikling DA utgør det som kalles alliansesamarbeidet.
SpareBank 1 alliansens banker og LO har, for øvrig, direkte
eierandeler i følgende selskaper:
•
BN Bank ASA
•
SpareBank Forvaltning AS
•
SpareBank  Boligkreditt AS
•
SpareBank  Kreditt AS
•
SpareBank Næringskreditt AS
•
SpareBank  Markets AS
•
SpareBank  Betaling AS
•
SpareBank  Bank og Regnskap AS
•
SpareBank  Gjeldsinformasjon AS
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning konsernet ble etablert 1. mai 2021.
På samme tidspunkt ble ODIN Forvaltning AS fisjonert ut av
SpareBank 1 Gruppen AS og inn i SpareBank 1 Forvaltning
AS til kontinuitet. SpareBank 1 Forvaltning AS hadde ved
overføringstidspunktet identiske eiere og eierandeler
som SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Forvaltning
AS kjøpte 1. juli SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og
SpareBank 1 Verdipapirservice AS. Den 29. desember 2021
ble SR-Forvaltning AS solgt til SpareBank 1 Forvaltning AS.
Det ble gort en rebalansering av eierandeler i SpareBank
1 Forvaltning AS i forbindelse med transaksjonen og
SpareBank 1 SR-Bank sin eierandel i SpareBank 1 Forvaltning
AS økte til 36,3 prosent ved utgangen av 2021.
LO har en konstant eierandel i SpareBank 1 Forvaltning mens
øvrige eiere har et dynamisk eierskap basert på interne inn
-
tekter. SpareBank 1 SR-Bank sin eierandel er 35,8 prosent ved
utgangen av 2022.
BN Bank ASA
SpareBank 1 SR-Bank og de andre sparebankene i SpareBank 1
alliansen kjøpte Glitnir Bank ASA i 4. kvartal 2008. Navnet
ble siden endret til BN Bank ASA. SpareBank 1 SR-Bank eier
35,0 prosent av aksjene.
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Kreditt AS er eid av SpareBank 1 bankene,
hvor SpareBank 1 SR-Bank eier 17,1 prosent. Selskapet er
leverandør av kredittkortløsninger til SpareBank 1 bankene.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Betaling AS,
hvor SpareBank 1 SR-Bank har en eierandel på 19,2 prosent.
SpareBank 1 Betaling AS har en aksjepost på 23,1 prosent av
aksjene i Vipps AS.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 25
Fakta om aksjen
SpareBank 1 SR-Bank ASA ble omdannet fra egenkapital-
bevisbank til aksjesparebank den 1. januar 2012. (Tidligere
egenkapitalbeviseiere mottok én aksje som vederlag for
hvert egenkapitalbevis de eide på omdanningstidspunktet.)
Aksjekapitalen er 6 393 777 050 kroner fordelt på
255 751 082 aksjer, hver pålydende 25 kroner.
Tickerkoden på Oslo Børs er «SRBNK». «SRBNK» inngår i
Oslo Børs hovedindeks OSEBX, OSEAX All-share indeks
og sektor-indeks OSE40 Financials/OSE4010 Banks.
Likviditetssegment er Match. I tillegg inngår SRBNK i
”MSCI Global Small Cap index”.
Fakta om Sparebankstiftelsen SR-Bank
Som en følge av omdanningen ble Sparebankstiftelsen
SR-Bank etablert. Stiftelsens formål er å forvalte aksjene
den ble tilført ved opprettelsen og å utøve og opp
-
rettholde et betydelig, langsiktig og stabilt eierskap i
SpareBank 1 SR-Bank. Eierskapet skal utøves i samsvar
med alminnelige aksepterte eierstyringsprinsipper, og
innenfor de rammer og retningslinjer generalforsamlingen
har fastsatt. Eierskapet skal minst utgøre 25 prosent av
utstedte aksjer.
Stiftelsen kan disponere av overskuddet og i tråd med
sparebanktradisjoner dele ut gaver til allmennyttige formål
i regionene Agder, Rogaland og Vestland.
Pr. 31.12.2022 eier stiftelsen 72,9 millioner aksjer, tilsvarende
29,3 prosent av utstedte aksjer.
SR-Bank-aksjen
Relativ aksjekursutvikling 
OSEBXSRBNK
Indeks  = . januar
120
110
100
90
80
70
60
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
Største norske selskaper etter markedsverdi
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
70000
80000
90000
100000
Aker Solutions
Entra
Nel
Elkem
SpareBank 1 Sr-Bank
Nordic Semiconduc
Lerøy Seafood Gp
Storebrand
Wallenius Wilhelms
Schibsted Ser. A & B
Tomra Systems
Aker
Salmar
Orkla
Kongsberg Gruppen
Adevinta
Vår Energi
Mowi
Gjensidige Forsikr
Yara International
Telenor
Norsk Hydro
Aker Bp
Dnb Bank
Equinor
Mill kr
1 116 970
301 425
192 170
151 677
128 172
109 669
96 086
86 449
83 880
76 458
73 681
71 031
55 841
53 467
49 017
42 619
41 056
40 301
32 852
31 592
30 869
22 505
21 657
19 267
18 404
26 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Utbyttepolitikk
SpareBank 1 SR-Bank har som økonomisk mål for sin
virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil
avkastning på bankens egenkapital og slik skape verdier
for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form av
utbytte og verdistigning på aksjene.
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas
hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldek
-
ningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer.
Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål
at om lag halvparten av årets resultat etter skatt utdeles
som utbytte. Morbankresultatet etter skatt ble 3 253 mill
kroner, tilsvarende 12,39 kroner pr aksje. Konsernresultat
per aksje ble 12,88 kroner. I tråd med SpareBank 1 SR-Bank
sin utbyttepolitikk er ulike forhold hensyntatt i utbytte-
vurderingen, herunder særlig vekt på soliditet og
kjerne kapitaldekning. Konsernets mål er en ren kjerne-
kapitaldekning på minimum 16,85 prosent, inkludert mana
-
gement buffer på 1,25 prosentpoeng.
Styret foreslår for 2022 et utbytte på 7,00 kroner pr aksje.
Det tilsvarer en utbytteprosent på 54,4 prosent av konsern
-
resultatet pr aksje.
Investorpolitikk
SpareBank 1 SR-Bank legger betydelig vekt på at korrekt,
relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling
og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon
til markedet formidles i all hovedsak gennom kvartalsvise
investorpresentasjoner (fysiske- og digitale presenta
-
sjoner), hjemmesider på internett, pressemeldinger og
regnskapsrapporter. Det avholdes også regelmessig
presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere,
ratingselskaper, långivere og investorer.
Det er i SpareBank 1 SR-Bank ASA sin interesse at det
publiseres løpende finansanalyser av høyest mulig kvalitet.
Alle analytikere uavhengig av anbefaling og syn på bankens
aksjer behandles til enhver tid likt. Ved utgangen av 2022
var det 12 meglerhus med offisiell dekning av SRBNK-aksjen.
Kontaktinformasjon til meglerhusene finnes til enhver tid
oppdatert på www.sr-bank.no/ir.
Informasjonsadresser
SpareBank 1 SR-Bank distribuerer informasjon til markedet
via internett på adressen www.sr-bank.no.
Andre linker til finansinformasjon:
www.euronext.com/nb/markets/oslo (Oslo Børs).
Finanskalender for 
Generalforsamling ..
. kvartal: ..
. kvartal: ..
. kvartal: ..
Markedsverdi:
30,9 mrd. kroner
Største eier:
Sparebankstiftelsen SR-Bank
Utbytte 2022:
7,00 per aksje
Aksjekurs og pris bok - SRBNK 2022
NOK P/B
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Aksjekurs P/B
70
80
90
100
110
120
130
140
150
0,7p/B
0,8p/B
0,9p/B
1,0p/B
1,1p/B
1,2p/B
1,3p/B
1,4p/B
1,5p/B
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Volum (20 dagers gj. snitt) (v.a.)
Volum
Mill kr
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0
Mill kr
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
Utvikling i handelsvolum 
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 27
Eierforhold
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som mål at det skal
være god likviditet i aksjen og å oppnå en god
spredning av eiere som representerer kunder,
regionale investorer, samt norske og utenlandske
investorer.
Kursen på SRBNK-aksjen gikk ned fra 133,20 kroner
i 2021 til 120,70 kroner i 2022. Det gav en effektiv
avkastning på -4,9 prosent inklusive utbytter
utbetalt i 2022. Hovedindeksen på Oslo Børs sank
1,0 prosent i samme periode.
Det var 17 821 (16 826) eiere av SRBNK-aksjer ved
utgangen av 2022. Andelen eid av selskap og
personer i utlandet var 22,8 prosent, og andelen
eid av selskap og personer hjemmehørende i
Rogaland, Agder, Vestland, Oslo og Viken var
63,7 prosent. De 20 største eierne eide til sammen
57,0 prosent. Bankens egenbeholdning utgorde
29 219 aksjer. Ansatte i konsernet eide 1,8 prosent
av aksjene ved utgangen av året.
Kredittrating
SpareBank 1 SR-Bank ASA er ratet med karakter
A1 (positive) for den langsiktige ratingen og P-1
for den kortsiktige ratingen fra Moody’s Investor
Services.
)
Utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt
)
Kursstigning gjennom året pluss utbetalt utbytte i prosent av børskurs ved årets begynnelse
)
Egenkapital dividert på antall utestående aksjer
)
Utbytte i prosent av aksjonærenes andel av konsernresultat etter skatt
Nøkkeltall     
Børskurs ., kroner , , , , ,
Utbytte pr aksje, kroner
) )
, , , , ,
Direkte avkastning
)
,% , % , % , % , %
Effektiv avkastning
)
-,% , % -, % , % , %
Bokført egenkapital pr aksje, kroner
)
, , , , ,
Resultat pr aksje, kroner , , , , ,
Utdelingsforhold netto
)
, % , % , % , % , %
Antall utstedte aksjer .               
Beholdning av egne aksjer .          
Antall utestående aksjer .               
Antall
eiere
 
 største eiere pr. .. Antall aksjer Andel %
Sparebankstiftelsen SR-Bank    , %
Folketrygdfondet    , %
SpareBank -stiftinga Kvinnherad    , %
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A.    , %
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.    , %
JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A.    , %
Odin Norge    , %
Pareto Aksje Norge    , %
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak    , %
 Swedbank AB    , %
 Danske Invest Norske Instit. II    , %
 J.P.Morgan SE, Luxembourg    , %
 State Street Bank and Trust Co, U.S.A.    , %
 Pareto Invest Norge AS    , %
 AS Clipper    , %
 Vpf Nordea Norge Verdi    , %
 Westco AS    , %
 State Street Bank and Trust Co, U.S.A.    , %
 KLP AksjeNorge Indeks    , %

The Bank of New York Mellon SA, Belgia
   , %
Sum  største    , %
Regional andel , %
Ansatte , %
Øvrige norske eiere , %
Utenlandske eiere , %
28 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Bærekraft
Det er riktig at det grønne skiftet ikke går fort nok.
Omstillingsfarten er ikke høy nok til å nå klima- og
bærekraftsmålene, hverken i Norge eller resten av
verden. Likevel skjer det mye positivt, og det kan se
ut som det skjer med akselererende takt. Overalt
hvor vi snur oss ser vi aktører som styrker arbeidet
med bærekraft, ESG og grønn omstilling. Bedrifter
og finansinstitusjoner, men også de som setter
våre rammevilkår; politikere, finanstilsyn og sentral-
banker. De rigger seg med regelverk, initiativer, nye
styringsstrukturer, bærekraftsansvarlige, systemer
for måling og rapportering.
Bærekraftsarbeidet i SpareBank 1 SR-Bank reflek
-
terer det som skjer rundt oss. Vi har organisert oss
med en ny og større bærekraftsavdeling, vi jobber
med kompetanse, kommunikasjon og rapportering,
internkontroll, roller, definisjoner og ikke minst, vårt
kundetilbud. Vårt mål er å være kundens allierte i
bærekraftskiftet, og vi skal bruke vår påvirknings
-
kraft til å bidra i omstillingen.
I 2022 har vi fått på plass en plan for et kompetanse
-
løft på bærekraft for hele konsernet og kick-startet
det hele med en egen bærekraftsfestival. I mai tok vi
i bruk vårt rammeverk for bærekraftig finansiering,
og i desember rullet vi ut en oppdatert og forbe
-
dret versjon av ESG-risikomodellen for bedrifts-
markedet. SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
har videreutviklet tilbudet sitt innen bærekrafts
rådgivning ytterligere, og tilbyr nå et bredt spekter
av rådgivningsløsninger på bærekraftsområdet.
Dette er bare noen eksempler på hva som er gort
i 2022 som vi kommer til å bygge videre på i 2023.
Det er viktig å feire seirene, og applaudere det som
er bra. Men vi må samtidig anerkjenne at vi ikke har
noe tid å miste. Vi skal bruke den gode utviklingen
som en plattform å bygge videre på slik at vi kan
nå våre mål og bidra til et grønnere og mer bære-
kraftig samfunn.
En proaktiv alliert for kundene i bærekraftskiftet
Guro Elgheim
Sivertsen
DIREKTØR
BÆREKRAFT
Om bærekraftsrapporten
Bærekraftsrapporten er en integrert del av SpareBank 1 SR-Bank sin årsrapport. Rapporten oppfyller
kravene fra global reporting initiativ (GRI) 2021 og målet med bærekraftsrapporteringen er å synliggøre
for alle interessenter hvordan SpareBank 1 SR-Bank bidrar til samfunnsmessig verdiskaping gennom sin
virksomhet. SpareBank 1 SR-Bank har signert på og følger FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (UN PRB),
og i tillegg benytter konsernet rammeverket som er utarbeidet av task force on climate-related financial
disclosures (TCFD) for rapportering av klimarisiko.
SpareBank 1 SR-Bank sin GRI indeks og utvalgte nøkkeltall med symbolet
er attestert av ekstern
revisor med moderat sikkerhet.
Mer informasjon om konsernet sitt arbeid med bærekraft finnes på konsernet sine nettsider og særlig
i dokumentet «Bærekraft i SpareBank 1 SR-Bank».
FNs bærekraftsmål ligger til grunn for konsernet sitt
arbeid med bærekraft og er integrert i strategien.
Konsernet har identifisert fire av bærekraftsmålene
som konsernet har størst mulighet til å påvirke i
positiv retning gennom kjernevirksomheten;
Les mer om konsernet sitt arbeid med målene igennom 2022 i dokumentet «Bærekraft i SR- Bank» (les pdf her).
LIKESTILLING
MELLOM KJØNNENE
ANSTENDIG ARBEID
OG ØKONOMISK
VEKST
STOPPE
KLIMAENDRINGENE
FRED OG
RETTFERDIGHET
Bærekraft- og klima-strategien er forankret i
SpareBank 1 SR-Bank sin konsernstrategi og er tilpasset
målene i Paris-avtalen. Innen 2025 skal konsernet ha en
dyp ESG-integrasjon i alle virksomhetsområdene. Gjennom
dette skal ESG-risiko og -muligheter innlemmes i alle
aktiviteter slik at konsernet evner å utnytte mulighetsrom-
met som vil oppstå i takt med kommende reguleringer. Det
vil kunne oppleves i alt SpareBank 1 SR-Bank foretar seg som
for eksempel skaper verdifulle kundeopplevelser, leverer
resultater, driver virksomheten, hvordan konsernet samar
-
beider internt og eksternt og ikke minst hvordan konsernet
bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. Alle ansatte skal
ha et aktivt og ansvarlig forhold til bærekraft.
Bærekraftsfestivalen
Konsernets første Bærekraftsfestival ble arrangert 9-13.
mai 2022. I tråd med bankens strategi var målet med fes
-
tivalen å gøre ansatte i SpareBank 1 SR-Bank mer modne,
mottakelige og inspirerte for å være kundens alliert i
bærekraftsskiftet, samt øke kompetansen på konkrete
bærekraftsområder. Festivalen ble arrangert av divisjon
for Folk, Bærekraft og Kommunikasjo, men solid forankring
i konsernledelsen. Hver av de fem dagene hadde egne
tema, som inkluderte: bærekraft generelt, energi, mobilitet,
mangfold og inkludering, samt menneskerettigheter og
ulikhet. Det ble avholdt morgensendinger som ble streamet
via intern-TV til hele konsernet, inkludert innslag og delta
-
kelse fra de andre regionskontorene. Det ble det avholdt en
klimakonkurranse internt, der formålet var å konkurrere i å
spare mest mulig CO2 gennom ulike registrerte aktiviteter.
Det var igennom uken fokus på genbruk og resirkulering
av elektrisk utstyr.
Overordnet målsetning, målområder og delmål
SpareBank 1 SR-Bank har igennom årene fått gode
scoringer, både fra ledende bærekraftindekser og
ratingbyråer, for konsernet sin forpliktelse til å fremme
bærekraft i finanssektoren og for kontinuerlig å forbedre
bærekraftsarbeidet. Det viser at konsernet har hatt fokus
på relevante temaer i bærekraftsarbeidet og det systema
-
tiske arbeidet har gitt resultater. SpareBank 1 SR-Bank skal
måle egen progresjon i strategiperioden fra 2022 til 2025
på et overordnet nivå, basert på fire utvalgte eksterne
vurderings kilder. For mer informasjon les mer her.
SpareBank 1 SR-Bank sin bærekraft- og klimastrategi
•
Finansiering og
tilrettelegging av
 mrd. i bærekraftige
aktiviteter innen 
•
Finansiering av  mrd.
i grønn eiendom
innen 
•
Tilrettelegge for
nye arbeidsplasser
gjennom entreprenør-
skap og innovasjon
•
Kjønnsbalanse (/)
på alle ledernivåer og
tyngre fagstillinger i
konsernet innen 
•
Likelønn mellom
kjønnene – lik lønn for
likt arbeid
•
Gjennom vår rådgiving,
produkter og
tjenester skal vi styrke
økonomisk likestilling
•
Ha nulltoleranse
for alle former for
økonomisk kriminalitet
•
Ivareta menneske-
rettigheter gjennom
å bidra til åpenhet i
leverandørkjeder
•
Kjennetegnes av høy
etisk standard
•
Klimanøytralt
konsern innen 
•
Netto nullutslipp
innen  for vår
finansierings- og
investerings virksomhet
Utslipps-
reduksjon
Like-
stilling og
mangfold
Omstilling
Bekjempe
økonomisk
kriminalitet
Følgende fire målområder er definert med konkrete mål og delmål:
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 29
30 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Konsernet sine interessenter og
viktigste bærekrafttemaer
SpareBank 1 SR-Bank har kartlagt risikoer og muligheter
relatert til ESG ( miljø, sosiale forhold og etisk forretnings
-
virksomhet) for å sikre at bærekraftsarbeidet samsvarer
med interessentenes (Figur 1) forventninger. Samtidig bidrar
dette arbeidet til å forsterke den løpende interessent-
dialogen. En vesentlighetsanalyse er utarbeidet basert på
intervjuer, spørreundersøkelser og arbeidsmøter med både
interne og eksterne interessenter. I tillegg blir resultatet fra
påvirkningsanalysen utført i tråd med FNs prinsipper for
ansvarlig bankdrift (UN PRB), inkludert i vesentlighetsana
-
lysen. Påvirkningsanalysen viser områder konsernet skal
prioritere i sitt bærekraftsarbeid.
Les om påvirkningsanalysen her.
Vesentlighetsmatrisen ble oppdatert i årsskiftet 2021/22
og gir konsernet en strukturert oversikt av interessenters
perspektiv på ulike tema, rangert etter viktighet (les mer her).
Figur 2 viser de vesentlige temaene som interne og
eksterne interessenter tillegger høyest vesentlighet.
De mest vesentlige er ansvarlig finans, etikk og anti-
korrupsjon, personvern og informasjonssikkerhet,
økonomisk kriminalitet og antihvitvasking, håndtering
av klimarisiko, ansvarlig kreditt.
Resultatet av vesentlighetsanalysen gir SpareBank 1 SR-Bank
verdifull innsikt og anledning til å prioritere, justere og
spisse det videre arbeidet med bærekraft. I tillegg utgør
matrisen grunnlaget for bærekraftsrapportering i tråd med
Global Reporting Initiative (GRI). Les mer om resultatene
fra vesentlighetsanalysen og dialog med samfunnet rundt
temaer innenfor bærekraft i dokumentet
«Bærekraft i SpareBank 1 SR-Bank».
I arbeidet med å vurdere vesentlighet er det viktig å både
hensynta hvordan bærekraft påvirker konsernet og hvordan
konsernet påvirker ulike bærekraftsfaktorer. Denne tilnær
-
mingen kalles dobbelt vesentlighet og er en sentral del
av utviklingen innen bærekraftsrapportering. Blant annet
kommer det nye direktivet for bærekraftsrapportering i EU,
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) til å
basere seg på dobbelt vesentlighet.
Kunder
Media
Konkurren-
ter
Oslo Børs
Rating-
byråer og
analytikere
Forsknings-
og utdann-
ings miljøer
SpareBank
1-alliansen
Deleide
selskaper
Dattersel-
skap
Leveran-
dører
Gave-
mottakere
Sponsorater
Interesse-
organisasjo
-
ner
Bransje-
organisa-
sjoner
Samfunnet
forøvrig
Kapitalmar-
kedet
Myndigheter
Eiere og
investorer
Ansatte
Figur : Interessentkart
Etikk og
anti-
korrupsjon
Leverandør-
kjede-
oppfølgning
Ansvarlig
finans
Bærekraftig
fonds-
forvaltning
Personvern
og informas-
jonssikkerhet
Ansvarlig
kreditt
Økonomisk
kriminalitet
og antihvit-
vasking
Markeds-
føring av
produkter og
tjenester
Håndtering
av klima-
risiko
Lokalt
samfunns-
bidrag og
nærings-
utvikling
Grønne
produkter
og grønn
innovasjon
Miljøansvar
i egen drift
Gjennom god dialog med interne og eksterne interessenter settes retningen for konsernet
sitt bærekraftsarbeid. De vesentlige temaene er som følger:
Etisk forretningsvirksomhet Ansvarlig finans Kundene våre og samfunnet vi er en del av Orden i eget hus
Figur : Vesentlige tema
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 31
Tabell 1: Initiativer og rammeverk SpareBank 1 SR-Bank er tilknyttet.
Initiativ/rammeverk Beskrivelse
FNs Bærekraftsmål
(UN SDGs)
SpareBank  SR-Bank har identifisert fire av FNs bærekraftsmål som konsernet har
størst mulighet til å bidra positivt til gjennom kjernevirksomheten;
# Likestilling mellom kjønnene
# Anstendig arbeid og økonomisk vekst
# Stoppe klimaendringene
# Fred og rettferdighet
UN Global Compact
SpareBank  SR-Bank har siden  vært tilsluttet FNs Global Compact, verdens
største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Konsernet støtter og anerkjenner
de  prinsippene for bærekraft i UN Global Compact.
FNs prinsipper
for ansvarlig
bankvirksomhet (PRB)
SpareBank  SR-Bank har siden  vært tilsluttet FNs miljøprogram for
finanssektoren (UNEP FI) sine prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Gjennom
PRB er konsernet forpliktet til å fortløpende forbedre sitt arbeid med å være en
ansvarlig bank.
Global Reporting
Initiative (GRI)
SpareBank  SR-Bank rapporterer i henhold til den internasjonale ledende
standarden GRI .
Carbon Disclosure
Project (CDP)
Sparebank  SR-Bank rapporterer i henhold til CDP, som er et globalt system for å
måle, rapportere og dele klima- og miljøinformasjon. I  oppnådde konsernet
karakter B som betyr at konsernet håndterer miljø- og klimamessig påvirkning på en
god måte.
Partnership for
Carbon Accounting
Financials (PCAF)
SpareBank  SR-Bank ble medlem av PCAF høsten . Det er et globalt
partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider om metoder for rapportering
av klimagassutslipp i bank- og investeringsporteføljer.
Task Force on
Climate-Related
Financial Disclo-sures
(TCFD)
SpareBank  SR-Bank har siden  rapportert klimarisiko i henhold til
anbefalingene fra TCFD.
Initiative for
Responsible Ship
Recycling
SpareBank  SR-Bank støtter opp under RSRS-initiativet og integrerer prinsippene
om ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i sine låneavtaler og øvrige vilkår.
Poseidon Principles
SpareBank  SR-Bank signerte Poseidon Principles i , et globalt rammeverk
der banker har gått sammen for å fremme ansvarlig miljøstandard og bidra til
utslippsreduksjon hos sine kunder innen shipping.
EUs klassifiserings-
system (taksonomi)
for bærekraftige
aktiviteter
SpareBank  SR-Bank jobber med å klassifisere porteføljen i henhold til taksonomien,
og den norske loven om offentliggjøring av bærekraftinformasjon.
Statens Pensjonsfond
Utland (SPU) og
FNs prinsipper
for ansvarlige
investeringer (UNPRI)
SpareBank  SR-Bank forventer at forvaltere av fond som distribueres fra konsernets
plattform følger Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin etiske eksklusjonsliste, samt
har skrevet under på FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI).
Skift – Næringslivets
klimaledere
SpareBank  SR-Bank ble medlem av Skift høsten , et nettverk for næringslivets
klimaledere.
Kvinner i Finans Charter
SpareBank  SR-Bank ble medlem av Kvinner i Finans Charter høsten , konsernet
arbeider aktivt med kjønnsbalanse og inkludering. Les mer på side  i kapittelet om
Medarbeiderene.
32 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Samfunnsansvar
For SpareBank1 SR-Bank er det viktig å kunne gi tilbake til
lokalsamfunnet ved å direkte støtte aktiviteter og initiativer.
Banken har som mål om å bidra til å skape trivsel og gode
levevilkår, økt samarbeid mellom folk og virksomheter, samt gi
driftige folk mer igen for sitt engasjement.
SpareBank 1 SR-Bank har som mål om at omlag 50 prosent
av konsernet sitt resultat deles ut som utbytte, og med
Sparebankstiftelsen SR-Bank (29,3 prosent) og SpareBank 1-
Stiftinga Kvinnherad (2,4 prosent) som to av de største eierne,
gir det en tilbakeføring av verdiskapning gennom gaver til
allmennyttige formål. Dette skal skje i tråd med Stiftelsens
visjon om «Sammen skaper vi verdier», samt Stiftelsens verdier
«Sammen skal vi løfte, skape og utvikle gode lokalsamfunn».
Dette forsterker banken sin lokale tilstedeværelse og det
lokale engasjementet. I 2022 ga de to stiftelsene 179 mill
kroner i gaver til lokalsamfunn over hele Sør-Vestlandet.
Samfunnsengasjement i form av sponsorater
og gaver
I løpet av 2022 har konsernet bidratt med 14 mill kroner i form
av sponsoravtaler til ulike organisasjoner, lag og foreninger.
SpareBank 1 SR-Bank sine aktiviteter innen samfunnsengasje
-
ment og sponsing er en forlengelse av konsernet sitt daglige
arbeid. Målet er å ta initiativ som kan gøre en positiv forskjell
i konsernets nærmiljø, få en tydeligere posisjon i markedet
med konsernet sin sponsorstrategi, samt å knytte sponsorar
-
beidet tett til konsernet sine bærekraftsmål, som er et utvalg
av FNs bærekraftsmål.
Konsernet sine ansatte donerte julegaven for 2022 på 250 000
kroner til Mental Helse og TV-aksjonen (Leger uten Grenser)
fikk et bidrag på 250 000 kroner. I tillegg bidro ansatte med
71 376 kroner gennom Spleis. I år var det også spesielt viktig
for banken å vise solidaritet med krigsofrene i Ukraina.
En million kroner ble derfor likt fordelt til hjelpeorganisasjonene:
Røde Kors, Flyktninghjelpen, UNICEF og Redd Barna.
Støtte til unge talenter
Sammen med Sparebankstiftelsen SR-Bank løfter konsernet
fram unge talenter gennom stiftelsen G9alt Talentutvikling.
I 2022 ble hele det maksimale årlige beløpet på 800 000 delt
ut. Til grunn for tildeling ligger stiftelsen sine vedtekter som
tilsier at Stiftelsen G9alt Talentutvikling gennom utdeling av
stipend skal stimulere ungdom i Rogaland, Vestland og
Agder til å utvikle sine talent og interesser som bidrar til å
sikre at landsdelen tilføres talent, kreativitet, skaperevne og
kompetanse på alle områder i samfunns– og næringslivet.
I 2022 har stiftelsen valgt å ha et ekstra fokus på talenter
som i tillegg til eget talent også bidrar til å motivere og
inspirere andre. Totalt 24 stipender ble delt ut.
Støtte til vekst og skalering
GründerAcademy
SpareBank 1 SR-Bank er opptatt av nyskapning og å bistå
gründere i vekstfasen. Stiftelsen GründerAcademy er ett
av konsernet sine tiltak for å skape fremtidens arbeids
-
plasser. Stiftelsen støttes av SpareBank 1 SR-Bank og
Sparebankstiftelsen SR-Bank. GründerAcademy er et
akselleratorprogram gennomføres to ganger i året som et
digitalt program med fysiske treffpunkt. Deltakerne tilbys
forelesninger, 1:1 oppfølging, mentor og tilgang til et stort
nettverk. Dette skal gøre gründerne bedre rustet til reisen
som de er i gang med.
Det har siden oppstart vært en solid søkermasse. Nær
500 gründere har siden oppstart i 2015 blitt utdannet
gennom GründerAcademy og forgengeren Gründerhub.
Deltakerne er selskaper med en god spredning innenfor tek
-
nologi, sosialt entreprenørskap og bærekraft. Dette har skapt
minst 600 nye arbeidsplasser gennom ca. 400 selskaper. Det
ble i 2022 delt ut 650 000 kroner fordelt på ni gründerpriser.
Prisene har som formål om å stimulere til gründerskap.
Innoasis
Innoasis er et nystilt ombruksbygg i regi av næringsklyngen
Nordic Edge, en av SpareBank 1 SR-Bank sine samarbeids-
partnere. Innoasis er et rebuild-prosjekt av gamle Oljedir-
ektor atet og NAV, og stod klart våren 2022. Bygget skal
representere en ny arena for innovasjon, samarbeid og grønn
omstilling. SpareBank 1 SR-Bank har bistått i etableringsfasen
som partner, både via finansiell og kompetansemessig støtte.
Videre vil konsernet bistå med tilgang på rådgiverstøtte
for vekstselskapene, med ytterligere samarbeidsplaner for
årene som kommer.
De heldige vinnerne ble:
•
Friheim Velforening
•
Svarttjønnheia Velforening
•
Egersund Musikkorps
Eiendomsmegler 1 har som mål å fremme gode og bærekraftige
bomiljøer, og valgte derfor å donere 50.000 fordelt på tre ulike
lag/foreninger som publikum mente bidro til trivsel i nærmiljøet.
Dette gorde de fremfor å prioritere penger til markedsføring.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 33
Regulatorisk etterlevelse
I løpet av de siste årene har det skjedd store endringer i det
regulatoriske landskapet for bærekraft og ansvarlig nærings
-
liv. I 2022 ble åpenhetsloven innført, mens lov om bære-
kraftig finans, nye regler om fondsforvalteres håndtering av
bærekraftsrisiko og nye regler for verdipapirforetak trådte i
kraft i januar 2023. Konsernet følger nøye med på utviklingen,
blant annet når det gelder felles europeiske standarder for
bærekraftsrapportering, og jobber systematisk for å ligge i
forkant og sikre etterlevelse av regulatoriske krav.
Åpenhetsloven
SpareBank 1 SR-Bank omfattes av lov om virksomheters
åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettig
-
heter og anstendige arbeidsforhold. Loven pålegger tre
hovedplikter:
•
gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til
risiko for negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i egen
virksomhet og i leverandørkjeden eller knyttet til andre
varer eller tjenester levert av forretningspartnere;
•
redegjøre offentlig om aktsomhetsvurderingene og
gjøre redegjørelsen lett tilgjengelig på nettsidene
(årlig og første gang innen ..);
•
svare på eventuelle skriftlige henvendelser fra
enhver person som etterspør informasjon om risiko
for brudd på menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i virksomheten og leverandørkjeden og
om risikohåndteringen.
Konsernet sin redegørelse vil bli publisert på våre nett-
sider. På nettsidene er det også opprettet kontaktskjema
for eventuelle informasjonskrav.
Det sentrale i åpenhetsloven er kravet om kontinuerlige
aktsomhetsvurderinger for å forebygge og håndtere
faktiske og mulige negative konsekvenser for grunnleg
-
gende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Konsernet sin
tilnærming går lenger enn lovkravet og tar utgangspunkt
i de internasjonale standardene som den bygger på (se
avsnitt om aktsomhetsvurderinger).
Verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven
og lov om alternative investeringsfond
I januar 2023 ble utfyllende regler til verdipapirforskriften
gort geldende i norsk rett. Endringene bygger på felles-
europeisk regelverk og stiller blant annet ytterligere krav
til verdipapirforetaks organisering, implementering av
bærekraftselementer i verdipapirforetaks produkthåndte
-
ringsprosesser. Forskriften fastsetter også ytterligere krav
til egnethetsvurderinger ved investeringsrådgivning samt
Sparebank 1 SR-Banks tilbud av finansprodukter som imøte
-
kommer kundens bærekraftspreferanser. I det pågående
arbeidet med nytt rådgivingsverktøy for sparing så legges
det til rette for å imøtekomme disse nye kravene.
Aktsomhetsvurderinger: grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Respekt for grunnleggende menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold gennom hele verdikjeden
er en bærebjelke i FNs bærekraftsmål og for S’en i ESG.
Risikobildet på dette området er komplekst og ekspone
-
ringen for mange norske selskaper er økende. Moderne
slaveri i globale verdikjeder, krig, demokrati under press,
diskriminering, iboende risiko ved ny digital teknologi,
og forholdene for arbeidere i utvinning av mineraler eller
produksjon av komponenter til grønn teknologi er blant
trendene som øker risikoen for at selskaper kan få
forbindelser til alvorlige brudd.
Det viktigste virkemidlet selskaper har for å unngå å bli
involvert i menneskerettighetsbrudd, i egne aktiviteter
og gennom forretningsforbindelser i verdikjeden,
er å gennomføre aktsomhetsvurderinger i samsvar
med FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv
og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for
ansvarlig næringsliv.
Det er nettopp FN- og OECD-retningslinjene, sammen
med FNs menneskerettighetsstandarder og ILOs kjerne
-
konvensjoner, som ligger til grunn for konsernets arbeid
på dette området. Forpliktelsene til SpareBank 1 SR-Bank
er forankret i den overordnede strategien for bærekraft
og egne retningslinjer for arbeidstaker- og menneske-
rettigheter, og integrert i en rekke andre styringsverktøy.
FNs og OECDs standard foreskriver aktsom hets-
vurderinger for hele verdikjeden, mens åpenhetsloven
har avgrenset omfanget til egen virksomhet og leve
-
randørkjeden. For et finanskonsern, der en stor del av
kjernevirksomheten er knyttet til «nedstrøms» verdikjede,
setter åpenhetsloven dermed en for snever ramme.
Aktsomhetsvurderingene i konsernet tar for seg vurde
-
ring av risiko relatert til internasjonale menneskerettig-
heter og arbeidstakerstandarder i sammenhenger der vi
har rollene som långiver til næringsvirksomhet, tjeneste
-
yter for både privat- og bedriftsmarked og formidler av
fondsprodukter. Aktsomhetsvurderinger er naturligvis
også integrert i arbeidet med å ivareta egne ansatte
og fremme bærekraft i våre innkjøp (se avsnitt «bære
-
kraftig innkjøp»). En egen konsernstandard som bygger
på OECDs metode for aktsomhetsvurderinger har blitt
utarbeidet og implementeres i hele konsernet.
Det aller meste av vår finansieringsvirksomhet og
annen kjernevirksomhet er forbundet med lav risiko for
å bli involvert i negativ påvirkning på grunnleggende
menneskerettigheter. I løpet av 2022 ble det ikke
avdekket direkte forbindelser til faktisk negativ
påvirkning knyttet til aktiviteter, produkter eller tjenester
gennom forretningsforbindelser. Redegørelsen tar
videre for seg aktsomhetsvurderingene relatert til
konsernets ulike roller og funksjoner, identifiserte
risikoområder, vårt system for aktsomhetsvurderinger,
og planer for videre arbeid (les mer på nettsiden).
Eiendeler/aktiva
Andel av totale
eien deler/aktiva %
Ekspo nering i
mrd kroner
Eiendeler som inkluderes i både teller og nevner til GAR:  % ,
Eksponeringer mot debitor som omfattes av NFRD og økonomisk aktivitet som også
omfattes av taksonomien (inkl OMFer)
, % ,
Eksponeringer mot debitor som omfattes av NFRD, men økonomisk aktivitet som ikke
omfattes av taksonomien
, % ,
Eksponering mot husholdninger med pant i fast eiendom, renovasjonslån til bolig og billån , % ,
Eiendeler som kun inkluderes i nevneren til GAR: , % ,
Eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av NFRD , % ,
Derivater , % ,
Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner , % ,
Kontanter og kontantlignende eiendeler , % ,
Andre eiendeler (goodwill mv) , % ,
Eiendeler som ikke inkluderes i beregningen av GAR: , % ,
Eksponeringer mot stater, overnasjonale enheter og øvrige statsgaranterte motparter , % ,
Innskudd i sentralbanker , % ,
Handelsporteføljen , % ,
Lov om bærekraftig finans
Lov om bærekraftig finans trådte i kraft 1. januar 2023.
Loven gennomfører EUs taksonomiforordning og
offeliggøringsforordningen. Finansdepartementet har
oppfordret norske selskaper som blir omfattet av loven
å rapportere om implementeringen også for 2022. De
selskapene som omfattes av taksonomiforordningen blir
først og fremst omfattet av en rapporteringsplikt som for
finansinstitusjoner omtales som Green Asset Ratio, eller den
grønne brøken. Den grønne brøken skal illustrere hvor stor
andel av bankens portefølje som er i samsvar med taksono
-
miens kriterier.
For bankene blir taksonomien et nyttig verktøy for å styrke
arbeidet med å integrere bærekraft i finansieringsproses
-
sene. For at konsernet skal kunne rapportere sine låne-
og investeringsporteføljer iht. taksonomien, vil det bl.a.
være nødvendig med omfattende datainnsamling fra
relevante kunder. Konsernets rammeverk for bærekraftig
finansiering (Sustainable Finance Framework), som ble
vedtatt og tatt i bruk våren 2022, er harmonisert med miljø-
målene og kriteriene i taksonomien. SpareBank 1 SR-Bank
anser taksonomien som den viktigste rettesnoren for dette
rammeverket, og vi følger utviklingen i taksonomien nøye
fremover for å tilpasse rammeverket videre.
Konsernet vil fra og med årsregnskapet 2023 rapportere
grønn finansieringsbrøk i tråd med gennomføringen av
taksonomien i Norge. Tabell 2 er satt opp basert på
anbefaling fra Finans Norge og tar utgangspunkt i hvor stor
andel av eksponeringer og porteføljen til banken som er
omfattet av taksonomien (omtalt i taksonomien som
”eligibility”). Tabellen angir hvilke eksponering/aktiva
som anses å kunne inkluderes i både teller og nevner til
den grønne brøken, hvilke eiendeler som kun inkluderes i
nevneren til den grønne brøken og eiendeler som ikke
inkluderes i beregningen av den grønne brøken.
Pr 31.12.2022 var andelen av eiendeler som potensielt kan
kvalifisere som grønne etter taksonomiregelverket om lag
51 prosent. Da ingen av våre bedriftskunder har rapportert
under taksonomien enda, representerer denne andelen
utelukkende OMFer i likviditetsporteføljen og utlån til
husholdninger med pant i fast eiendom og billån.
Offentliggøringsforordningen (Sustainable Finance
Disclosure Regulation, SFDR), ble innlemmet i norsk lov
gennom lov om bærekraftig finans som trådte i kraft
1.1.2023. Denne loven retter seg primært mot produsenter
av finansielle produkter innenfor spare- og investerings-
området. SpareBank 1 SR-Bank har ikke porteføljeforvaltning
som del av sin virksomhet, ettersom denne nå inngår
i SpareBank 1 Forvaltning som eies i fellesskap av SpareBank
1-bankene. Likevel har SpareBank 1 SR-Bank noen forpliktel
-
ser under offentliggøringsforordningen gennom rollen
som investeringsrådgiver. Konsernets ansvar for å hensynta
og inkludere bærekraftsrisiko og -faktorer er beskrevet på
konsernets hjemmeside under SFDR-informasjon her.
Tabell 2 viser andel av konsernets eksponderinger som omfattes av taksonomien.
Oppstillingen er satt opp ihht. mal utarbeidet av Finans Norge.
34 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 35
Ansvarlig finans
Som en stor norsk finansinstitusjon har vi et ansvar for
å sørge for at den kapitalen vi forvalter og låner ut ikke
benyttes til formål som er til skade for natur eller mennes
-
ker. Dette er ikke noe nytt, men det som kanskje er nytt er
at bransjen begynner å se forbi et ansvar om å ikke være
til skade, og ser mer på hvordan en kan stille krav til at
kapitalen skal bidra i en positiv retning. Det å sette
betingelser knyttet til bærekraft er krevende, og det er
ikke noe verken SpareBank 1 SR-Bank eller bransjen for
øvrig er i mål med, men prosessen er i gang.
Prinsippene for ansvarlig bankdrift
Det finnes flere globale initiativer som tar til orde for at
bank og finans sektoren må ta sin rolle og bidra til omstil
-
ling. Konsernet tilsluttet seg til FNs prinsipper for ansvarlig
bankdrift i 2019 og de 6 prinsippene angir den globale
standarden for hva det betyr å være en ansvarlig bank.
Prinsippene ligger til grunn for arbeidet til konsernet og
det rapporteres årlig, rapporten for 2022 kan leses her.
På samme måte som at næringslivet må igennom en
krevende omstilling, så må også finansbransjen det, og
det er viktig å anerkjenne at dette ikke er enkelt. Bransjen
kan ikke bare la seg lede av kundene og regulerende
myndigheter, den enkelte aktør er nødt til å ta et stand
-
punkt og velge sine prioriteringer. SpareBank 1 SR-Bank
sine prioriteringer i denne sammenheng kommer tydelig
frem i bærekraftstrategien og de målene som er knyttet til
utlånsvirksomheten.
Sentrale retningslinjer,
ansvarlig finans:
•
Retningslinjer for
bærekraftig distribusjon
og anbefaling av
verdipapirfond
•
Standard for bærekraft i
bedriftsmarkedet
•
Standard for bærekraft:
landbruk og natur
•
Rammeverk for
bærekraftig finansering
Ansvarlige utlån
Utlån er kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank og
derfor er ansvarlig utlån og investeringer en svært viktig
del av konsernet sitt bærekraftsarbeid. Konsernet har en
overordnet ambisjon om å være kundens allierte i bære
-
kraftsskiftet og det jobbes fortløpende med hvordan;
hvilke vurderinger, krav og betingelser. Dette er også et
område hvor rammevilkår og markedsvilkår er i en rivende
utvikling og endringer skjer stadig vekk.
Vesentlighetsanalysen viser at ansvarlig utlånspraksis er et
av de mest sentrale bærekraftstemaene. Når det kommer til
bærekraft og påvirkning, så er det ingen tvil om at potensi
-
alet for konsernet å gøre en forskjell ligger først og fremst
i det vi gør og de valgene vi tar på finansieringssiden. Et av
de viktigste målene i bærekraft- og klimastrategien er at vi
skal finansiere og tilrettelegge for 50 mrd kroner i bære
-
kraftige aktiviteter innen 2030.
I 2022 er det gort mye arbeid med å rigge forretningen
og porteføljen inn mot dette målet. Det er for eksempel
opprettet et rammeverk for bærekraftige aktiviteter som
angir hvilke aktiviteter som kvalifiserer for grønn eller bære
-
kraftig finansering. I tillegg har bedriftsmarkedsdivisjonen
rigget seg med en bærekraftskomité som går igennom
og godkjenner engasjement som bærekraftige, basert på
søknader fra kundeansvarlige. Dette har vært et nødvendig
løft for at divisjonen skal kunne jobbe effektivt og målret
-
tet mot målene for bærekraftig finansiering. På slutten av
2022 ble det også vedtatt KPI’er for divisjonene som går på
volum av bærekraftig finansiering, disse skal inngå i måle
-
kortene for 2023.



SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 35
Rammeverk for
bærekraftig finans
er SparebaBank 1
SR-Bank sitt egenut
-
viklede rammeverk
for hvilke investerin
-
ger som kan klassi-
fiseres som grønne
lån. Det tar for seg
ulike bransjer med
spesifikke minstekrav
som må oppfylles og
er harmonisert med
kriteriene i takso
-
nomien med fokus
på begrensing av
klimaendringer.
Les mer her.
36 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Utlånsvolum (Figur 3)
Samlet
utlånsvolum

mrd kroner
Bærekraftige utlån var per desember 2022 16,7 %
(42,2 mrd kroner) av samlet utlånsvolum (253 mrd kroner):
Andel bærekraftige lån basert på kundegrupper:
Grønne utlån
, %
Rest utlåns-
portefølje , %
PM , %
BM
Storkunde , %
SMB og
Landbruk , %
Bærekraftige
utlån
,
mrd kroner
Utlån til bedriftsmarkedet
Konsernet har stor påvirkning gennom sine utlån, hvorav
bedriftskundene sin andel av samlet utlån utgør omtrent
40 prosent. Konsernet sin utlånsportefølje til nærings-
livet er godt diversifisert. Konsernet finansierer små og
mellomstore norske bedrifter med en hovedvekt innen
næringseiendom.
SpareBank 1 SR-Bank forutsetter at bedriftskunder driver
sine virksomheter i samsvar med geldende lover og
forskrifter, noe som inkluderer klima- og miljøhensyn samt
bevissthet rundt menneskerettigheter. Sparebanken 1
SR-banks egen «Standard for bærekraft i bedriftsmarkedet»
er førende for hvilke kunder konsernet henvender seg mot
og hva som forventes av kundene.
Sparebank 1 SR-bank har satt mål om å finansiere 50 mrd.
kroner i bærekraftige aktiviteter innen 2030. Ved utgangen
av 2022 har er det totalt innvilget 13,8 mrd. kroner i grønn
finansiering, hvorav 1,4 mrd. kroner er utsyndikert som
betyr at deler av lånet er sammen med andre banker. Brutto
finansiering av bærekraftige aktiviteter etter rammeverket
er ved utgangen av 2022 12,4 mrd. kroner, hvor målet innen
2030 er 50. mrd. kroner.
I 2022 utgorde grønne lån og bærekraftslinkede lån
7,7 mrd. kroner som tilsvarer 8 prosent av utlånsporteføljen
til bedriftsmarkedet.
Bærekraftig skipsfart
Høsten 2022 gennomførte SpareBank 1 SR-Bank sin andre,
årlige rapportering til Poseidon Principles. Poseidon
Principles er et globalt rammeverk for finansinstitusjoner
som driver med skipsfinansiering, og skal fremme arbeidet
med reduksjon av klimagassutslipp fra sektoren. Det er nå
30 medlemsbanker og rapporterte data utgør i overkant
65 prosent av den globale låneporteføljen i shipping. I 2022
hadde SpareBank 1 SR-Bank en «portfolio climate alignment
score» på -10,7 prosent. Dette betyr at skip som konsernet
finansierer har drøyt 10 prosent lavere karbonintensitet enn
det en målsatt utviklingsbane for utslipp skulle tilsi.
Alle nye kredittengasjement i shipping har inkludert en
klausul om «Responsible Ship Recycling Standards» (RSRS),
som omhandler forsvarlig avhending av fartøy og mobile
offshore-enheter. Initiativet adresserer både det miljø
-
messige og det sosiale aspektet i bærekraft med fokus på
forurensning og akseptable arbeidsvilkår.
ESG-rammeverk for utlån til bedrifter
Konsernet har i 2022 i et SpareBank 1-alliansesamarbeid
utviklet og implementert et helhetlig rammeverk for
ESG-vurdering og- scoring av utlånskunder. Rammeverket
benyttes i forbindelse med kreditteinnvilgelse og fornyelse
av bedriftskunder med konsolidert eksponering over 10 mill
kroner. Den nye ESG-modellen er et stort steg fram sam
-
menlignet med tidligere modell. Den inneholder spørsmål
for flere spesifikke bransjer, inkluderer iboende risiko per
bransje og rangerer kundene bedre. Konsernet forventer
at kundeansvarlige bruker mer tid på ESG-analysene i ny
modell og at spørsmålene danner rammen for en kunde-
dialog rundt disse temaene. Målet med scoringen er å
vurdere kundens bærekraftsrisiko, samt hjelpe kunderåd
-
giver i dialogen med kunden om bærekraft. Konsernet sin
overordnede ambisjon på bærekraft er å være kundens
allierte i omstillingen. Derfor er det å knytte bærekraft inn i
kundedialogen på en god måte et viktig suksesskriterium.
ESG-scoringen baserer seg på spørsmål innen de fire
deltemaene fysisk klimarisiko (E), overgangsrisiko (E),
sosiale forhold (S) samt eier- og selskapsstyring (G) og
gir en delscore per deltema samt en totalscore. Dersom
en kunde får en særlig lav ESG-score, er det et krav om at
kunderådgiver skal utarbeide en tiltaksplan for forbedring
sammen med kunden.
Avdeling risikostyring har i samarbeid med Kompetanse-
senter for Kredittmodeller (KFK) hatt ansvar for imple
-
mentering av ESG-modellen. Avdelingen risikostyring har
en kontrollfunksjon på porteføljenivå, mens internrevisor
har kontrollfunksjon for etterlevelse av retningslinjer på
enkeltsaker.
Bærekraftsrådgivning for bedriftsmarkedet
2022 markerte den formelle oppstarten av
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartners satsning på bære
-
kraftsrådgivning, gennom etablering av konsulentavde-
lingen med spesialkompetanse innen bærekraft/ESG som
utgorde fem årsverk. Avdelingen bygget ut tjenester som
dekket hele ESG-spekteret, med rådgivning innen analyse,
strategi, implementering og rapportering rettet mot
bedriftsmarkedet. I løpet av 2022 bistod ForetningsPartner
bedrifter i mange ulike bransjer og segmenter både i og
utenfor Norge. Les mer om tjenestene som tilbys (les her).
Tall er attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 37
Personmarkedet 2022
SpareBank 1 SR-Bank skal være en proaktiv alliert i omstillin-
gen til et mer bærekraftig samfunn, personmarkedet er en
viktig bidragsyter for å oppnå dette.
Det å være sterkt representert med kontorer i konsernet
sine markedsområder, gør at SpareBank 1 SR-Bank kan
kombinere fysisk og digital rådgivning ut mot kundene.
SpareBank 1 SR-Bank skal gennom sin rådgivning bidra til
at kundene tar i bruk produkter og tjenester som bidrar til
en bærekraftig utvikling, i form av økonomisk likestilling og
klimavennlige valg.
I 2022 er det gennomført et større kompetansehevings-
initiativ mot rådgiverne i privatmarked, hvor 84 prosent
av alle rådgiverne har gennomført e-læringen “Grønne
løsninger for Personmarked-kunden”. Opplæringen
omfatter de ulike bærekraftige produktene og tjenestene
som SpareBank 1 SR-Bank tilbyr og egenskapene med dem.
Initiativet vil bli ytterligere fulgt opp i 2023, hvor rådgiverne
vil få kompetanseheving for å kunne belyse og gi råd om
bærekraftig personlig økonomi innen nøkkeltemaene
likestilling, bærekraft og klima.
Utlån til personmarkedet
Personmarkedsporteføljen til SpareBank 1 SR-Bank utgør
omtrent 60 prosent av totale utlån og består i all hovedsak
av boliglån til personkunder. Rammeverket for bærekraftige
aktiviteter definerer hvilke lån som kan regnes som bære
-
kraftige og denne definisjonen samsvarer med kravene i
konsernet sitt grønne obligasjonsprogram. For person-
markedet gelder dette lån til nullutslippskjøretøy, energi-
effektive boliger og renovasjonslån.
Ved utgangen av 2022 utgorde grønne utlån til bolig,
i tråd med kravene i rammeverket og konsernet sitt
grønne obligasjonsprogram, 34,5 mrd kroner. Se figur 3 på
side 36 for mer informasjon.
SpareBank 1 SR-Bank har potensiale for positiv påvirk
-
ning når det kommer til det sosiale aspektet med bære-
kraft ovenfor finansiering i personmarkedsporteføljen.
SpareBank 1 SR-Bank bruker blant annet fleksibilitetskvoten
på kunder i etableringsfasen som kjøper sin første bolig,
som bidrar til at unge kunder får en mulighet til å komme inn
på boligmarkedet. Gjennom vår rådgivning til eksisterende
boliglånskunder, som er kommet i en vanskelig økonomisk
situasjon, bidrar vi til å finne løsninger.
Når det kommer til bærekraftsrisiko for personmarkeds-
porteføljen så er det først og fremst klimarisiko som følge
av utlån til bolig som er relevant, og da særlig fysisk klima-
risiko, som tar for seg risikoen ved økte klimaendringer.
I 2023 vil konsernet arbeide videre på en analyse av
bærekraftsrisiko på personmarkedsporteføljen.
Bærekraftige produkter, tjenester og innovasjon
Et viktig bidrag til den grønne omstillingen og en bære-
kraftig utvikling er å tilby produkter og tjenester som
fremmer bærekraftig adferd hos kundene. Ambisjonen er
å tilby et grønt eller bærekraftig alternativ innenfor hver
produktkategori og tilby flere og bedre tjenester som
hjelper kundene med å ta bærekraftige valg.
SpareBank 1 SR-Banks «Sustainable Finance Framework»,
eller rammeverk for bærekraftig finansiering skal definere
akkurat hvilke aktiviteter som regnes som bærekraftige og
som kan inkluderes som bidrag til målet om tilrettelegging
og finansiering av minst 50 mrd kroner i bærekraftige aktivi
-
teter innen 2030. Rammeverket er bygget på retningslinjene
fra Loan Market Association (LMA); Green Loans Principles
og Sustainability Linked Loan Principles. De fleste kriteriene
i rammeverket er hentet fra de tekniske screeningkriteriene
i EU-taksonomien. Videre er det kriterier for bransjer som
ikke er dekket av EU-taksonomien.
SpareBank 1 SR-Bank jobber kontinuerlig med å vurdere
og utvikle produkter og tjenester som skal bidra til at våre
kunder kan ta mer bærekraftige valg i sin økonomi. 2022 ble
det lansert et nytt produkt, Miljølån, som gir personkunden
mulighet for å få gunstig finansiering til kjøp og installasjon
av energieffektiviserende tiltak på bolig.
SpareBank 1 SR-Bank tilbyr grønne billån til personkunder,
rettet mot elbileiere. Gjennom skadeforsikringsselskapet
Fremtind tilbys det også forsikring rettet mot elbiler.
Personmarkedet har hatt en veldig god vekst i utlånsvolum
på produktene Grønt boliglån og Lån til elbil. Grønt boliglån
hadde ved utgangen av 2022 et utlånsvolum 570 mill. kroner
mot et utlånsvolum på 58 mill. kroner ved utgangen av 2021
og Lån til elbil hadde et utlånsvolum på 492 mill. kroner ved
utgangen av 2022 mot et utlånsvolum på 118 mill. kroner ved
utgangen av 2021.
Bidrag til konsernets mål om 50 mrd kroner i bærekraftige
aktiviteter innen 2030:
Produkt Antall Lån utbetalt
Grønne
produkter
som andel av
samlet utlån
i produkt
kategori *
Grønt
boliglån
    , %
Miljølån     %
Lån til elbil .    , %
Sum: ...
*For øvrig er det 34.5 mrd som kvalifiserer som grønne lån
ihht. konsernet sitt rammeverk for bærekraftig finans.
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
38 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Andel finansierte billån
Andel
finansiering
billån
Lån til elbil
(produkt
lån til elbil) , %
Øvrige elbiler
finansiert under
andre produkter , %
Ikke-elektriske
biler , %
Konsernet ønsker å bidra til å gøre kunden mer bevisst på
bærekraft og ta mer bærekraftige valg. «Mitt klimaspor» er
en digital tjeneste hvor kunden kan se sitt klimafotavtrykk
basert på transaksjonshistorikk. Tjenesten er tilgengelig
i en foreløpig betaversjon og kunder har mulighet til å ta
tjenesten i bruk i både nettbank og mobilbank. I 2022 er det
identifisert potensiale for forbedring av løsningen ved for
eksempel å koble på flere datakilder, slik at beregningen
blir mer nøyaktig. Det vil bli jobbet med å videreutvikle
«Mitt Klimaspor» på SpareBank 1-allianse arenaen i 2023.
SpareBank SR-Bank har inngått et samarbeid med Justify.
Samarbeidet innbefatter at kunder av SR-Bank kan få
digitale juridiske tjenester. Tjenesten er med å fremme
likestilt økonomi, hvor spesielt tjenesten, samboerkon
-
trakt, er et viktig tiltak for å sikre begge parter økonomisk.
Tjenstesten er med å understøtte målet om av vi skal bidra
til økonomisk likestilling til våre kunder, gennom rådgivning,
produkter og tjenester.
Tjeneste Totalt antall brukere
Justify 
SpareBank 1 SR-Bank tilbyr tjenesten Vedlikeholds-
kalenderen, en tjeneste til boligeiere, som gir dem råd og
tips for å vedlikeholde boligen sin. Vedlikehold er ska
-
deforebygging i praksis, som bidrar til god utnyttelse av
ressurser som allerede er i bruk og som er med å redusere
avfall. Tjenesten er en åpen løsning på nettsiden.
I 2022 vedtok FinansNorge «Bransjenorm for finansiell
inkludering» (Les mer her). SpareBank 1 SR-Bank jobber
kontinuerlig med å sikre at alle kunder opplever å bli møtt
i tråd med kravene satt i bransjenormen. Dette kommer
spesielt til uttrykk gennom konsernet sine 35 kontorer og
direktebanken, som gennom rådgivning og kundeservice,
har som mål at alle kunder opplever finansiell inkludering.
Nyttige og praktiske kundetjenester:
•
Vedlikeholdskalender
•
Justify
Grønne innlån
På fundingsiden opererer SpareBank 1 SR-Bank med et
eget program for grønne obligasjoner. Programmet er et
rammeverk for hvilke lån som kvalifiserer som grønne og
kan dermed ligge til grunn for utstedelse av grønne obli
-
gasjoner i det internasjonale kapitalmarkedet. Programmet
ble opprettet i 2019 og er underlagt en årlig revisjonspro
-
sess. SpareBank 1 SR-Bank kan utstede grønne obligasjoner
med basis i en portefølje med lån innen bærekraftig bolig-
og næringseiendom, fornybar energi og grønn transport.
Rammeverket bygger på retningslinjene fra «ICMA Green
Bond Principles». Grønne obligasjoner gir konsernet tilgang
på kapitalforvaltere og investorer som ønsker investeringer
med fokus på bærekraft og er således med på å utvide
kapitalbasen som konsernet har tilgang til.
I løpet av 2022 har konsernet utstedt en ny grønn
obligasjon på 500 mill euro i Euro-markedet. For mer
informasjon om grønne obligasjoner Les her.
Ansvarlige investeringer i SpareBank 1 SR-Bank
Selv om utlån er kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank
så har konsernet noen finansielle og strategiske investe
-
ringer og plasseringer på balansen. Dette gelder blant
annet investeringer i likviditetsporteføljen, strategisk
eierskap i felleseide selskaper i SpareBank 1- alliansen
og oppstartsinvesteringer gennom Finstart Nordic. Selv
om investeringsmandatene i de ulike sammenhengene
er vidt forskjellige så gelder “Standard for ansvarlige
investeringer i SpareBank 1 SR-Bank” på overordnet nivå for
konsernet. Konsernet skal være bevisste på sin rolle som
eier i enhver sammenheng med fokus på åpenhet og god
styringsstruktur. Aktivt eierskap skal utøves der hvor det er
formålstjenlig.
Attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 39
Kapitalforvaltning
I 2022 ble det tidligere heleide datterselskapet
SR-Forvaltning virksomhetsoverdradd til SpareBank 1
Forvaltning, som eies i fellesskap av SpareBank 1-bankene.
Dette medfører at konsernet ikke lenger har fondsforvalt
-
ning som en del av sin direkte eide virksomhet. Men som
eier i SpareBank 1 Forvaltning med 36 prosent eierandel
så stiller vi krav til hvordan selskapet håndterer bærekraft
og ESG. Kapitalforvaltningen til SpareBank 1 Forvaltning
omfatter produkter både under Odin- og SpareBank 1-
merkevarene, og de to profilene har felles retningslinjer
for håndtering av ESG og jobber aktivt både med
ESG-integrering, aktivt eierskap og eksklusjoner.
Fokus på bærekraft i fondsforvaltning
I tillegg til å tilby fond fra Odin og SpareBank 1-fondene,
så tilbyr SpareBank 1 SR-Bank et bredt utvalg av verdipapir-
fond fra eksterne forvaltere. Konsernet følger SpareBank
1-alliansen sine retningslinjer for ansvarlig distribusjon av
verdipapirfond. I retningslinjene har bankene sammen
definert sine oppfordringer, forventninger og krav til
forvalterne av verdipapirfondene som blir distribuert i
SpareBank 1 -alliansen. Dersom en forvalter bryter med
kravene og etter dialog med oss ikke velger å endre
praksis, vil distribusjon av det respektive verdipapirfondet
stoppe. Fondene har i tillegg blitt merket basert på
forventningene til SpareBank 1- alliansen. Det forventes at
forvalterne av de respektive fondene er aktive eiere og
ekskluderer selskaper og sektorer for å sørge for en mer
bærekraftig utvikling for selskapet isolert sett, men også
for samfunnet og miljøet. Vi tror også dette er viktige
faktorer for at selskapenes verdiskapning til eierne som
igen er våre kunder.
I 2022 har de fleste fondene fått karakter B. Dette er fond
som vi mener har en god tilnærming til miljø- og samfunns
-
messige forhold og i tillegg er porteføljeforvalterne aktive
eiere.
Et av fondene har ved gennomgangene i 2022 og 2021
fått karakter F. Dette fondet er det ikke mulig å kjøpe i noen
av SpareBank 1-allianse bankene. Fondet er fortsatt med i
gennomgangen for å undersøke om de har forbedret seg.
For å få karakter A, må fondet i tillegg til å svare opp alle
forventingene, være klassifisert som artikkel 9 under SFDR.
Dette er fond som har bærekraft som formål. Det har vært
rettet mye kritikk opp mot at for mange har klassifisert seg
selv for høyt under SFDR. Enkelte aktører har følgelig tatt
grep. Blant fondene SpareBank 1- alliansen distribuerer har
kun fondet DNB Grønt Norden redusert sin SFDR klassifise
-
ring fra artikkel 9 til artikkel 8.
fond får 0 poeng
fond får 1 poeng
fond får 2 poeng
fond får 3 poeng
fond får 4 poeng
fond får 5 poeng
1
0
4
17
171
9
I 2022 har tilbudet av fond som har bærekraft som formål blitt
utvidet, ettersom kundene har etterspør dette.
7 nye i 2022
2 nye i 2022
2 nye i 2022
B
A
C
D
E
F
5
fond har
forbedret
score 4
fond har
dårligere score
182
fond har
ingen endring 11
fond ikke besvart, dette
er de nye fondene.
•
Det er like mange fond som har forbedret sin karakter fra C til B, som har redusert sin karakter tilsvarende.
•
Det er kun en av fondsforvalterne som ikke oppgir at de ikke stemmer på generalforsamling.
•
Samtlige av forvalterne oppgir at de har signert FNs prinsipper for ansvarlig investeringer (UN PRI) og rapporterer på
etterlevelse.
40 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Kapitalforvaltning
Aktivt eierskap, stemmegiving
og karbonutslipp fra fond
Fondene som forvaltes av Odin Forvaltning rapporterer
både på samlet karbonintensitet i produktene, samt
stemmegiving og investordialog for å være transparente
på bærekraftsrisiko og aktivt eierskap i porteføljene.
Karbonintensitet i fond
NOK, pr 31-12-2022
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
11,45
2,66
1,95
2,15
1,58
1,11
4,51
2,46
1,12
2,81
12,65
17,21
19,03
SpareBank 1 Norge
SpareBank 1 Utbytte
SpareBank 1 Verden
Odin Bærekraft
Odin Small Cap
Odin USA
Odin EM
Odin Global
Odin Europa
Odin Eiendom
Odin Sverige
Odin Norden
Odin Norge
(Data: Karbonutslipp fra fond - Odin-fondene og Sparebank 1 -fondene
Karbonavtrykket er her målt med karbonintensitet. Det er
en måte å måle fondets eksponering mot utslippsintensive
selskaper. Karbonavtrykket viser porteføljeselskapenes
utslipp (CO2e over ett år) i forhold til deres omsetning,
justert for porteføljevekt. Beregningene er ikke-utfyllende
for de ikke inkluderer alle indirekte utslipp. Eksempelvis
er det slik at selskapets utslipp forbundet med innkjøpt
elektrisitet (som er et indirekte, såkalt scope 2-utslipp)
inkluderes, mens utslipp forbundet med en underleveran-
dørs innkjøpte elektrisitet inkluderes ikke (såkalt scope 3).
Likevel gir intensitetstallet en rimelig god indikasjon på
hvorvidt fondet er investert i karbonintensive næringer
og selskaper. Karbonintensiteten beregnes ved å benytte
følgende formel:
Porteføljeselskapenes
inntekter (i fondets valuta)
Porteføljeselskapets utslipp
av CO2e (scope 1 og 2)
*
(
(
Total verdi på
porteføljen
Verdi på
innehav
n
i
∑
Aktivt eierskap og stemmegiving
Aktivt eierskap gennom dialog og stemmegivning er
viktige verktøy for å påvirke selskapene til mer ansvarlig
og bærekraftig drift. ODIN-fondene har som mål å stemme
på alle generalforsamlinger, og skal som generell regel
stemme for forlag som fremmer økt åpenhet og
rapportering om klima og sosiale forhold i selskapene.
Tabellen her viser hvor stor andel av forslagene på porte
-
føljeselskapenes generalforsamlinger forvalter har avgitt
stemme på.
Fond Andel stemt
ODIN Eiendom  %
ODIN Europa  %
ODIN Global  %
ODIN Norden  %
ODIN Norge  %
ODIN Small Cap  %
ODIN Sverige  %
ODIN Emerging Markets  %
OIDN Bærekraft  %
ODIN USA  %
Sparebank  Norge Verdi  %
Sparebank  Utbytte  %
Sparebank Verden Verdi  %
Forvalterne i Odin Forvaltning har også direkte dialog med
porteføljeselskapene gennom året og ønsker å løfte ESG-
relaterte tema i disse møtene. Det har gennom 2022 vært
292 slike dialoger fordelt på tema innen E, S og G. Grunnen
til at tallene under her ikke summerer seg til 292 er at det
ofte diskuteres flere tema i samme møte.
E S G
  
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 41
Naturen som interessent
Noen av vår tids største utfordringer er klimakrisen,
nedbygging av natur og redusert biodiversitet. Enhver
virksomhet må vurdere sin påvirkning på disse områdene
som en del av sitt bærekraftsarbeid. Klima- og naturrisiko
for en finansinstitusjon handler først og fremst om det man
finansierer og at man må gøre en vurdering av det man
har i utlåns- og investeringsporteføljene. Dette kan være en
krevende øvelse ettersom det er stor mangel på relevante
data og bransjestandarder for analyse- og rapporterings-
metodikk er umodne.
Naturrisiko
Naturen er våre landområder, ferskvann, havet og atmosfæ-
ren. De er under et sterkt press og det kreves en omstilling
for å sikre deres kvaliteter og begrense klimaendringene.
Naturen gir oss økosystemtjenester som er en samle-
betegnelse på en rekke goder. Dette kan være livsviktige
tjenester som pollinering, rensing av vann, oksygen-
produksjon i tillegg til naturopplevelser for rekreasjon.
Konsernet ønsker å bidra til at naturen, ivaretas på en bære
-
kraftig måte ved å stille seg bak resultatet fra FNs konfe-
ranse om biologisk mangfold (COP15). COP15 ble avholdt
i desember 2022 i Montreal Canada. Under konferansen
forpliktet rike land seg til å gi mindre rike land som særlig
sliter med å opprettholde naturmangfoldet støtte på minst
20 mrd kroner per år innen 2025, og 30 mrd kroner per år
innen 2030 gennom et nytt naturmangfolds fond. Målene
som her ble vedtatt var å beskytte 30 prosent av landom
-
rådene og 30 prosent hav- og vannområdene innen 2030, i
tillegg til å restaurere 30 prosent av all natur som er delvis
ødelagt innen 2030.
Naturrisiko handler ikke bare om påvirkningen banken
sin utlånsaktivitet og investeringer har på naturen, men
også hvordan naturen påvirker banken sin virksomhet.
Et klima i endring kan utgøre stor risiko for kunder og
banken. Høsten 2022, inviterte Finans Norge, WWF-Verdens
Naturfond og Deloitte sentrale aktører fra finansnæringen
til å delta i et prosjekt om naturrisiko med fokus på finans
-
næringen. SpareBank 1 SR-Bank deltok på en workshop
sammen med de fleste ledende finansinstitusjoner i Norge
hvor utfordringene finansnæringen står overfor ble
diskutert, spesielt datamangel og lav datakvalitet for å
kunne vurdere naturrisikoen. Det er også en mangel på
kunnskap og ressurser for å kunne se krevende sammen
-
henger. TNFD rammeverket er under utvikling og konsernet
vil begynne forberedelsene til å rapportere i henhold til
dette rammeverket.
Taskforce on Nature- related Financial Disclosures
(TNFD) ble lansert i 2022 og er et rammeverk
som finansinstitusjoner og virksomheter skal
etter hvert rapportere og handle etter. TNFD
bygger på de fire pilarene til rammeverket TCFD.
Formålet med TNFD er å lukke kunnskapsgapet
for finansielle investorer med hensyn til påvirkning
på naturen og dermed bidra til å styre kapital bort
fra skadelige aktiviteter på naturen.
Klimarisiko (TCFD)
SpareBank 1 SR-Bank rapporterer på klimarisiko i henhold
til anbefalingene fra TCFD. Klimaendringer og klimatilpas
-
ninger utgør både risikoer og muligheter som kan påvirke
SpareBank 1 SR-Bank sin virksomhet. SpareBank 1 SR-Bank
er indirekte eksponert for klimarelaterte risikoer og
muligheter gennom utlån, investeringer og forsikring, og
direkte gennom egen drift. Konsernet sin utlånsportefølje
gennomgår årlig stresstester og finansielle fremstillinger.
Resultatet viser at konsernet er godt rustet til å møte de
finansielle konsekvensene av større nedgangskonjunkturer,
inkludert eventuell omstillingsrisiko relatert til lavere aktivi
-
tet i næringslivet. Stresstesten samsvarer i tillegg godt med
Finanstilsynet sin analyse, hvor norsk finansnæring vurderes
godt rustet til å håndtere potensielle tap i overgangen til
lavutslippssamfunnet. SpareBank 1 SR-Bank rapporterer
årlig på klimamodulen til CDP, og denne rapporten ligger
offentlig tilgengelig på CDP sine nettsider.
Task Force for Climate-related Financial
Disclosures (TCFD) ble etablert i 2015 på oppfor
-
dring fra finansministre og sentralbanksjefer fra
G20-landene. I 2016 publiserte arbeidsgruppen
sin anbefaling til hvordan finansforetak skal
rapportere på klimarisiko. Anbefalingen består
av fire kategorier:
•
Styring
•
Strategi
•
Risikostyring
•
Mål og metoder
Styret og ledelsen
Styret har hovedansvaret for konsernet sin drift og har det
overordnede ansvaret for å overvåke klimarelaterte risikoer
og muligheter. Ansvaret omfatter å overvåke, veilede,
godkjenne og følge opp bærekraftsarbeidet, inkludert
rapportering og strategi. Bærekraft- og klimastrategien
er integrert i konsernstrategien, og status på bærekraft-
strategi følges kvartalsvis (eller hyppigere) opp av styret
gennom året. Klimarisiko har eksplisitt blitt diskutert i styret
ved flere anledninger; gennom styret sin årlige behandling
av klimarisiko på styremøter, revidering av retningslinjer,
42 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
ICAAP, introduksjon og bruk av bærekraftsrapporteringer
og årsrapport.
Konsernsjefen (CEO) har det overordnede strategiske
ansvaret for bærekraft, inkludert klimarelaterte tema i
SpareBank 1 SR-Bank. Konserndirektør for Folk, Bærekraft
og Kommunikasjon har det strategiske ansvaret, sammen
med CEO, og det operasjonelle ansvaret for bærekraft i
konsernet.
Konsernet har hittil operert med ulike tverrfaglige fora
som diskuterer risiko og muligheter relatert til bærekraft
og klima, herunder klimarisiko. Fra 2023 vil disse temaene
også diskuteres i en nyopprettet strategisk ressursgruppe
for bærekraft. I denne gruppen er hvert forretnings- og
stabsområde representert og mandatet til gruppen er
både å diskutere risiko og muligheter knyttet til bære
-
kraft og klima, samt sørge for samsvar i håndteringen og
prioriteringen av dette i hele konsernet. Konsernledelsen
har delegert det operasjonelle ansvaret med klimarisiko
til konsernet sin risikoavdeling, hvor klimarisiko håndteres
på lik linje med andre typer finansielle risikoer og jevnlig
rapporteres til konsernledelsen.
Kompetanse for å forstå klimarisiko og -muligheter er viktig
for kunne inkludere klimarisiko i virksomhetsstyringen på
en god måte. Konsernledelsen og styret har hatt egne
foredrag fra relevante fagressurser for å øke kompetansen
på klimarisiko og har i tillegg gennomført internt e-læ
-
ringskurs «bærekraftledelse» som inkluderte klimarisiko.
Carbon Disclosure Project (CDP) er et initiativ
som fokuserer på å tilgengeliggøre miljø- og
klimarelatert informasjon fra selskaper, byer og
regioner til investorer og andre interessenter.
Nær 20,000 selskaper rundt om i hele verden
rapporterte miljødata gennom CDP i 2022.
Tanken bak initiativet er at ved å bevisstgøre
selskaper på sin egen klima /miljøpåvirkning
vil føre til at de tar mer bærekraftige valg og
dermed kapitaliserer på omstillingen til lavutslipp
-
samfunnet. SpareBank 1 SR-Bank har rapportert på
klimastandarden til CDP siden 2019 og oppnådde
i 2022 score B.
Strategi
Gjennom en scenarioanalyse med fire scenarier har
SpareBank 1 SR-Bank identifisert aktuelle og potensielle
konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter på
virksomhetens forretninger, strategi og finansielle plan
-
legging. Konsernet har i tillegg identifisert klimarelaterte
trusler og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt.
Eksempler på identifiserte muligheter for diversifisering av
forretningsaktiviteter inn mot grønn eiendom og tilgang til
nye markeder og økt tilgang til kapital gennom et grønt
obligasjonsrammeverk. Eksempler på identifiserte potensi
-
elle risikoer er kredittrisiko og omdømme- og markedsrisiko
gennom endringer av regulering og beskatning av
karbonutslipp.
Konsernet sin bærekraft- og klimastrategi innlemmer både
klimarisiko og -muligheter. Strategien representerer et
høynet ambisjonsnivå blant annet gennom at bærekraft
fremover skal være integrert i hele virksomheten. Tiltakene
knyttet til strategien omhandler finansiering, kapitalalloke
-
ring og kompetanse. Det er også satt et mål om netto null
utslipp av klimagasser fra konsernet sin finansierings- og
investeringsvirksomhet innen 2050.
Strategien skal sørge for at konsernet bidrar til og kommer
styrket ut av omstillingen samfunnet skal igennom.
Finansiell planlegging vil påvirkes gennom målet om 50
mrd. kroner i finansiering og tilrettelegging for bærekraf
-
tige aktiviteter. Samtidig vil konsernet videreutvikle sine
kredittmodeller for å bli bedre i stand til å finansiere omstil
-
lingen. Eksponering mot klimarisiko for SpareBank 1 SR-Bank
er hovedsakelig relatert til kundene vi finansierer, særlig
gennom finansierte klimagassutslipp i utlånsporteføljen.
Det er også identifisert risiko knyttet til mulig eksponering
mot strandede eiendeler som følge av enten fysisk klima-
risiko eller overgangsrisiko.
Kompetanse om hvordan klimaendringer og klimapolitikk
kan påvirke ulike sektorer over tid er nødvendig for at kon
-
sernet kan sikre en utlånsportefølje som har en akseptabel
klimarisikoeksponering. Forståelse av klimarisiko er en viktig
del av kompetansebyggingen på bærekraft som konsernet
skal gennomføre i strategiperioden 2022-2025.
Risikostyring
Klimarisiko er en integrert del av konsernet sine risiko-
styringsprosesser og SpareBank 1 SR-Bank identifiserer
og vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter som kan
påvirke kunder, forretningsområder og drift på ulike nivå.
Den største klimarisikoeksponeringen til
SpareBank 1 SR-Bank ligger i bedriftsmarkedsporteføljen,
derfor prioriteres håndtering av klimarisiko fra denne
delen av virksomheten. Fremover vil bedriftsmarkedet ha
følgende fokusområder i arbeidet relatert til klimarisiko:
•
Bruk av ny modell for ESG-risikovurdering for
bedriftsmarkedskunder i forbindelse med alle
kredittsaker med samlet engasjement over  mill kroner,
se beskrivelse over (i avsnittet ESG-scoring av utlån til
bedrifter, under Ansvarlige utlån).
•
Benytte grønt rammeverk (Sustainable Product
Framework) til å identifisere muligheter innen bærekraftig
finansiering
•
Overvåke omstillingstakten i klimarisikoeksponerte
bransjer og tilpasse risikohåndteringen deretter.
Hensikten med den nye modellen for ESG-score, i tillegg til
å øke kvaliteten i bærekraftvurderingene, er på sikt å sette
SpareBank 1-bankene i stand til å inkludere bærekrafts- og
klimafaktorer i kredittmodellene. Dette krever felles data
-
fangst fra en felles ESG-modell.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 43
Konsernet følger også utviklingen i regelverk relatert til
ESG, for å overvåke mulig operasjonell risiko relatert til
kommende reguleringer. Det er viktig å forstå hvordan ulike
bransjer blir truffet av endringer i reguleringer, teknologi
og markedsdynamikk, for å kunne vurdere overgangs-
risikoen i konsernet sin utlånsportefølje.
Mål og metoder
SpareBank 1 SR-Bank er eksponert for klimarisiko gennom
de ulike bransjene konsernet finansierer. Konsernet
benytter en kvalitativ vurdering av bransjemessig klima-
risiko for å identifisere potensiell klimarisiko i utlånsporte-
føljen. I forbindelse med utviklingen av den nye modellen
for ESG-score, ble det gennomført en klassifisering av
modellens bransjer med overordnet vurdering av fysisk
risiko og overgangsrisiko på bransjenivå.
Analysen viser at 38 prosent av bankens bedriftsportefølje
vurderes til å være i bransjer med samlet lav klimarisiko.
Middels klimarisiko utgorde 56 prosent og høy risiko
5 prosent.
Fremover blir videre kartlegging av utlånsporteføljen viktig.
Konsernet benytter ulike analyser for å danne et helhetlig
bilde: ESG-scoring inklusive vurdering av klimarisiko på
bransjenivå, scenarioanalyse og analyse av klimagasser.
Konsernet rapporterer egne klimagassutslipp i tråd med
GHG (greenhouse gasses) protokollen.
Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter
SpareBank 1 SR-Bank startet høsten 2021 med analyser av
utslippsnivå fra utlån til bedrifter, basert på metodikken
til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF).
Grunnmuren i analysen er beregnede inntekts- eller balan
-
sebaserte utslippsfaktorer per næringskode, eventuelt per
mengde (eksempelvis produsert antall tonn, areal eien
-
domsmasse). Disse brukes til å beregne klimagassutslipp
per virksomhet, for deretter å beregne finansinstitusjonens
andel basert på nåværende belåningsgrad. Normen i PCAF-
metodikken er belåningsgrad ved lånets opprinnelse, men
på grunn av manglende datatilgang er det valgt å benytte
nåværende belåningsgrad i stedet.
Målet er på sikt å erstatte de beregnede utslippene med
faktiske rapporterte utslipp. Ideelt sett bør utslippene på
sikt verifiseres av tredjepart, fra så mange virksomheter og
næringer som mulig, for å øke kvaliteten i analysen. I denne
analysen er rapporterte utslipp innhentet for shippingpor
-
teføljen som er tilknyttet Poseidon Principles-rapportering,
for hele porteføljen innen offshore drilling, for betydelige
deler av offshore-porteføljen og for noen enkeltkunder
ellers.
I tabellen under beskriver kolonnen «vektet gennomsnittlig
datakvalitet» hvor treffsikker PCAF-metodikken anser
datagrunnlaget for å være. Skalaen går fra 1-5, der 1 er best.
Ved en scoring på 1 er datagrunnlaget basert på rappor
-
terte tall fra kunden og verifisert av en tredjepart.
Ved en scoring på 4 og 5 er datagrunnlaget basert på
bruk av utslippsfaktorer som beskrevet over.
På bakgrunn av analysemetodikken og bruk av estimater,
er resultatene som presenteres usikre og må anses som et
startpunkt. Det må derfor forventes til dels stor variasjon
i utslippsmålinger fremover ettersom konsernet får økt
tilgang på faktiske utslippsdata.
Konsernet tok fra 2022 i bruk en ny metodikk for å
analysere utslipp fra jordbruksnæringen. Denne bygger
på jordbruksrelaterte klimagassutslipp rapportert årlig av
Miljødirektoratet, Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Norsk
institutt for bioøkonomi (NIBIO) i en såkalt National
Inventory Report (NIR). Klimagassutslipp er brutt ned som
utslippsfaktorer per dyr for hvert enkelt dyreslag og per
mål dyrket mark for hver type dyrket produkt. Data per
bonde om antall dyr og areal dyrket mark hentes fra offent
-
lig tilgengelige kilder og multipliseres med utslippsfakto-
rene og belåningsgrad. Beregnede utslipp fra landbruket er
vesentlig lavere med denne metodikken enn bruk av PCAF-
faktorene, hvilket indikerer at kvaliteten i PCAF utslippsfak
-
torene ikke var godt tilpasset Norge. På grunn av enkelte
svakheter i det interne datagrunnlaget har Sparebank 1
SR-Bank lagt på en viss buffer på beregningen. Den nye
metodikken gis datakvalitetskarakter for jordbruk/skogbruk
3, mot 5 for metodikk ved bruk av PCAF-faktorer. Den nye
metodikken for landbruk vurderes som vesentlig bedre
og øker sannsynligheten for å treffe på porteføljenivå.
Konsernets vurdering er at utslippsintensiteten for landbruk
ville vært den samme for 2021 med den nye metodikken og
korrigerer derfor denne bransjens 2021-utslipp.
Klimagassene som det rapporteres på i tillegg til CO2 er
CH4, N2O, SF6, HFCs, PFCs og NF3 som er omregnet til tonn
karbondioksid ekvivalenter (tCO2e).
Partnership for Carbon Accounting Financials
(PCAF)
PCAF er et globalt partnerskap bestående av
finansinstitusjoner som jobber sammen med å
utvikle en harmonisert tilnærming og metodikk
for å vurdere og rapportere karbonutslipp for
utlåns- og investeringsporteføljer. Bakgrunnen for
initiativet er en forståelse av det viktige bidraget
finansbransjen potensielt kan ha mot å nå målene i
Paris-avtalen.
44 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Konsernet har videre beregnet utslipp fra boliglånsporte-
føljen på 154 milliarder kroner til omlag 26 000 tCO2e.
Analysen er basert på PCAF-faktorer per hus, inklusive
energikarakter der det finnes. Boliglånsporteføljen har lave
klimagassutslipp på bakgrunn av at lave klimagassutslipp
fra norsk strømforbruk implisitt er inntatt i PCAF-faktorene.
De to største utslippskildene er shipping som står for
44,7 prosent og landbruk (ordbruk/skogbruk) med
18,6 prosent av de samlede utslippene fra porteføljen.
Reduksjonen fra 2021 til 2022 i totale klimagassutslipp fra
næringsporteføljen skyldes i hovedsak ny metodikk for
jordbruk. Det er følgelig disse to bransjene som er de
viktigste driverne bak konsernet sine klimagassutslipp og
som derfor vil være mest utsatt for overgangsrisiko.
En vesentlig del av shippingporteføljen er omfattet
av ambisjonene for utslippsreduksjoner som ligger i
Poseidon Principles. Poseidon Principles er basisen for
konsernets forbedringsarbeid innen shipping. Poseidon-
rapporteringen fra 4. kvartal 2022, som dekker året 2021,
viser at konsernets portefølje er den nest beste av alle
Poseidon-banker, og ligger om lag 10,7 prosent under
normen.
Landbruksnæringen og regeringen har inngått en
intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke
opptaket av karbon fra jordbruket med 5 millioner tCO2e
i perioden 2021-2030. Det innebærer at utslippene i 2030
ligger 18 prosent under nivået i 2020. Kunnskap om konser
-
net sin utlånsportefølje innen landbruket og hvordan denne
påvirkes av kommende reguleringer er viktig for å hjelpe
kunden i omstillingen og for å nå målene i konsernets
bærekraft- og klimastrategi. I løpet av 2022 har det blitt
gennomført kompetansehevende tiltak innenfor bedrifts
-
markedet og landbruk. Videre fokus i 2023 vil være
utarbeidelse av tiltak i tråd med konsernets bærekraft-
og klimastrategi. ESG-vurdering av større landbrukskunder
har blitt gennomført fra medio 2022 da terskelen at alle
engasjementer over 5 millioner skal vurderes i tråd med
ny ESG modell. Fra 4. kvartal ble ny og mer omfattende
ESG-modell innført, inklusive detaljerte spørsmål spesifikt
for landbruk som vil gi bedre innsikt og kunnskap for å
bedre kunne styre bankens ESG risiko.
I bærekraft- og klimastrategien er det satt et konkret mål
om at konsernet skal ha netto nullutslipp fra finansierings-
og investeringsvirksomhet innen 2050. Konsernet vil i 2023
fastsette delmål tilknyttet netto målet i 2050. Det er tiltak
som både vil bidra til å sikre fremgang mot målet, redusere
konsernets klimarisiko, og som vil bidra til å bruke de
forretningsmessige mulighetene som ligger i den grønne
omstillingen.
Næring
 basert på PCAF-metodikk  basert på PCAF-metodikk
Havbruk, fiskeri    , % , ,    , % , ,
Industri    , % , ,    , % , ,
Jordbruk/skogbruk    , % , ,    , % , ,
Tjenesteytende virksomhet    , % , ,    , % , ,
Varehandel, hotell og
restaurantvirksomhet
  , % , ,    , % , ,
Energi, olje og gass; E&P   , % , ,   , % , ,
Energi, olje og gass; Offshore Drilling   , % , ,   , % , ,
Energi, olje og gass; Oljeservice   , % , ,   , % , ,
Bygg og anlegg    , % , ,   , % , ,
Kraft og vannforsyning   , % , ,   , % , ,
Eiendom    , % , ,    , % , ,
Shipping, transport; Transport ellers og lagring
  , % , ,    , % , ,
Shipping, transport; Offshore    , % , ,    , % , ,
Shipping, transport; Shipping    , % , ,    , % , ,
Offentlig forvaltning og finansielle tjenester
  , % , ,   , % , ,
Sum næring     , % , ,     , % , ,
Utlån per Q MNOK
Vektet gj.snittelig data-
kvalitet (-, der  er best)
Karbon-intensitet (tonn COe
per MNOK i utlån)
Utlån MNOK
Estimerte utslipp scope 
og  fra BM-porteføljen (
tonn CO-ekvivalenter)
Estimerte utslipp scope 
og  fra BM-porteføljen
( tonn CO-kvivalenter)
%-vise andeler
%-vise andeler
Vektet gj.snittelig data-
kvalitet (-, der  er best)
Karbon-intensitet (tonn
COe per MNOK i utlån)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 45
Karbon-intensitet (tonn
COe per MNOK i utlån)
Fysisk klimarisiko
SpareBank 1 SR-Bank har analysert den fysiske klimarisikoen
knyttet til utlån med pant i eiendom. Utgangspunktet er
data fra Eiendomsverdi, som identifiserer eiendommer med
konsernet som panthaver og med følgende valgte innslags
-
punkter for de ulike fysiske risikokategoriene:
•
Havnivå; -års stormflo nå-scenario
•
Flom; -årsflom, nå-scenario
•
Kvikkleireskred; middels sannsynlighet, nå-scenario
•
Store fjellskred; faresone, nå-scenario
•
Snø- og steinskred, befart aktsomhetsområde,
nå-scenario
Dette betyr at enkelte mindre alvorlige risikoscenarioer er
ekskludert, der aktsomhetsområde for flom er det viktigste.
Millioner kroner
Privat-
kunder
Bedrifts-
kunder
Sum
utlån
Andeler
Ikke
risikoeksponert


 


, %
Risikoeksponert
Stigende
havnivå
    , %
Flom    , %
Kvikkleireskred    , %
Snøskred    , %
Løsmasseskred
- - - , %
Fjellskred   , %
Sum
risikoeksponert
      , %
Sum utlån
eiendom


     %
Tabellen viser at 98,6 prosent av eiendom sikret med
eiendom ikke er risikoeksponert, og følgelig at 1,4 prosent
er risikoutsatt. Stigende havnivå er den risikokategorien
som slår mest ut med 72 prosent av risikoeksponerte utlån.
Merk at tallene i tabellen, med utgangspunkt i de pantsatte
eiendommene, viser hvor store utlån det er knyttet til disse.
Normalt er eiendom sikret med andre pant i tillegg til
eiendomspantet. Videre er det i bedriftsmarkedet ofte
et mange-til-mange-forhold mellom lån, pantsatte eien-
dommer og øvrige pant. Følgelig ligger det en omfattende
beregning bak sum utlån knyttet til hver enkelt risikoutsatt
eiendom.
Bærekraft integrert i hele konsernet
sin virksomhet
Virksomhetsstyring og etterlevelse: Arbeidet
mot hvitvasking og terrorfinansiering
Sentrale retningslinjer
•
Konsernretningslinje AML og Sanksjoner
•
Wolfsberg
Det er en del av finansnæringen sitt samfunnsoppdrag
å sørge for at næringen ikke utnyttes til økonomisk
kriminalitet gennom misbruk av tjenester og produkter
som tilbys. Årlig utarbeider SpareBank 1 SR-Bank en risiko-
vurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til
egen virksomhet, med tilhørende risikoreduserende tiltak.
Virksomhetsinnrettet risikovurdering inkluderer også kart
-
legging av korrupsjons- og sanksjonsrisiko.
Risikovurderingen utarbeides etter en bred involve
-
ring av nøkkelpersoner i konsernet og blir behandlet av
styret. Det er utarbeidet Konsernretningslinje AML og
Sanksjoner som ligger tilgengelig for alle ansatte. Denne
er tilgengelig for eksterne på konsernet sin nettside. Alle
ledere bekrefter årlig at de har et bevisst forhold til risiko
knyttet til hvit vasking og terrorfinansiering, og at de er
kjent med retningslinjene og policyen som er forankret i
Konsernretningslinje AML og Sanksjoner.
SpareBank 1 SR-Bank har i tillegg et omfattende ramme
-
verk med retningslinjer som skal hindre at konsernet blir
benyttet til hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon eller
terrorfinansiering. Rammeverket skal sørge for at lovkrav
ivaretas i ulike prosesser gennom etablerte rutiner, kunde
-
tiltak, elektronisk overvåking, sanksjonsregelverk og prose-
dyrer for intern kontroll. Konsernet har forpliktet seg til å
følge rammeverk og retningslinjer i Wolfsberg-prinsippene
for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Wolfsberg-
prinsippene setter blant annet krav til åpenhet om kunde
-
transaksjoner og om hvordan informasjon overvåkes og
håndteres i tråd med krav fra myndighetene.
Det gennomføres årlig flere opplæringsaktiviteter rettet
mot styret, ledere og ansatte for å sikre nødvendig kompe
-
tanse innenfor håndtering av risikoen som treffer konsernet
på områdene hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon
og terrorfinansiering.
I 2023 vil konsernet fortsatt ha stort fokus på ivaretakelse
av hvitvaskingsloven. Skjerpelser i myndighetenes tolkning
av regelverket offentliggøres fortløpende i ulike tilsyns
-
rapporter fra Finanstilsynet og European Banking Authority
(EBA). Dette fordrer at konsernet kontinuerlig tilpasser seg
geldende regelverk og tilsynspraksis.
46 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
I begynnelsen av 2022 gennomførte Finanstilsynet et tema-
tilsyn av bankens screening mot sanksjonslister. Tilsynet
førte til kvalitetsforbedring av system for sanksjons-
screning. Tiltaket ble ferdigstilt i løpet av 2022.
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Etikk og antikorrupsjon
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer og policy
for antikorrupsjon er viktige verktøy for å bekjempe
utpressing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri, terrorfinan-
siering og finansiering av annen kriminell aktivitet. De etiske
retningslinjene skal skape bevissthet om dilemmaer og
sørge for at alle våre ansatte har en høy etisk standard.
SpareBank 1 SR-Bank har fokus på at styret, ledelsen og
ansatte skal få god opplæring i konsernet sitt etiske ramme
-
verk og har etablert et kompetanseopplegg med e-læring
innen antikorrupsjon som har gått over flere år. Betydningen
av at styret og ledelsen, sammen med rådgiverne, har
god forståelse av at det etiske rammeverket står sentralt.
Rammeverket inngår som en del av det kontinuerlige
arbeidet med å sikre etisk kulturbygging og måten konser
-
net gør forretninger på. SpareBank 1 SR-Bank sine etiske
retningslinjer kan leses her.
Det er etablert en egen policy for antikorrupsjon og det
gennomføres risikoanalyser basert på arbeidsmøter
med innkjøp, regnskap og ansatte på både person- og
bedriftsmarkedet. Risikovurderingen fra 2022 viser at
SpareBank 1 SR-Bank sitt arbeid med antikorrupsjon
vurderes som tilfredsstillende og det er etablert tiltak
for systematisk oppfølging av kontrollaktiviteter på anti-
korrupsjonsområdet. Styrende dokumentasjon er publisert,
tilgengelig og revideres jevnlig i konsernet sitt kvalitets-
system som sikrer informasjon om temaet på tvers i
konsernet. Kvalitet på internopplæring innenfor anti-
korrupsjon vurderes som god, og ansattundersøkelser
viser høy grad av bevissthet.
Retningslinjer for antikorrupsjon og habilitet inngår i
innkjøp- og kredittpolicy, og samarbeidspartnere og
leverandører får tilsendt et bærekraftsvedlegg som
omfatter retningslinjer for antikorrupsjon.
Konsernet har hatt et eget Etisk råd som vurderer om de
etiske retningslinjene tilfredsstiller krav og forventninger
fra kunder, leverandører og samfunnet. Det etiske rådet
har representanter fra flere virksomhetsområder og det
ble gennomført to møter i løpet av 2022. Etisk råd i sin
nåværende form legges ned, men det jobbes med en ny
modell for å forsterke arbeidet med etikk, antikorrupsjon
og etterlevelse i konsernet.
Alle ansatte skal årlig signere de etiske retningslinjene.
Gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere
gennomføres det også årlig oppdatering på etikk.
Anti-korrupsjonsarbeidet inkluderer gennomgang og
signering av etiske retningslinjer ved nyansettelse.
Konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og det gen-
nomføres compliancevurderinger knyttet til etterlevelse av
policy for antikorrupsjon. Konsernet gennomgår konkrete
transaksjoner og aktiviteter, planlagte og eksisterende
forretningsforbindelser, samt ulike kategorier og grupper
av ansatte. Vurderinger har en risikobasert tilnærming, og
kontrollene inkluderer finansielle og ikke-finansielle kontroll
-
handlinger. Det er etablerte rapporteringslinjer, og eventu-
elle tiltak følges opp i tråd med eksisterende rutiner.
Konsernet har varslingsrutiner for både anonym, skriftlig
og muntlig varsling. SpareBank 1 SR-Bank har etablert en
avtale om ekstern varsling med advokatfirmaet EY der
opplysningene vil bli behandlet konfidensielt av dedikerte
saksbehandlere i EY. Konsernet har i 2022 innført en ny
løsning for hyppig organisasjonsundersøkelse for måling av
engasjement og forhold ved arbeidsmiljøet, hvor ansatte
blant annet kan si ifra om mobbing eller diskriminering,
åpent eller anonymt. Det har i løpet av 2022 blitt behandlet
0 varslingssaker. Disse er behandlet i samsvar med bankens
varslingsrutiner. Sakene er avsluttet.
Tema Antall Andel
Fast ansatte som har gjennomført
antihvitvask-opplæring**
  %
Hendelser knyttet til korrupsjon***
Ikke
relevant
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
Styremedlemmene har gennomført et eget opplærings-
program i antikorrupsjon og er direkte involvert i arbeidet
med utforming og årlig kvalitetssikring av konsernet sine
etiske retningslinjer. Utenom styret gennomfører ledere
og enkelte nøkkelroller et eget opplæringsprogram i
antikorrupsjon.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 47
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Personvern og informasjonssikkerhet
Sentrale retningslinjer
•
Policy for personvern (pdf)
•
Personvernerklæringen (pdf)
•
Kundenes rettigheter
SpareBank 1 SR-Bank sin strategi for personvern og informa-
sjonssikkerhet er å sikre konfidensialitet, integritet og tigen-
gelighet for kundeopplysninger (personopplysninger).
Konsernet har en stor kundemasse og behandler derfor
kundeinformasjon og personopplysninger i en stor skala.
Personopplysninger er gitt et særlig sterkt vern gennom
personvernregelverket som består av personopplysnings
-
loven og personvernforordningen (GDPR). Regelverket gir
kunden en rekke rettigheter, og det er utarbeidet rutiner og
prosesser i kvalitetssystemene for å ivareta disse rettig-
hetene. Videre sikrer SpareBank 1 SR-Bank sin personvern-
erklæring den enkeltes rett til informasjon om konsernet sin
behandling av personopplysninger på en lett tilgengelig
måte.
SpareBank 1 SR-Bank har formaliserte og forankrede
definisjoner av roller og ansvar for personvern og infor
-
masjonssikkerhet. Det er etablert et kvalitetssystem med
virksomhetens styrende dokumenter for personvern og
informasjonssikkerhet samt risikostyringsprosesser for
kontinuerlig å identifisere og følge opp risiko. Prosessene
skal sikre at eksterne og interne krav knyttet til personvern
og informasjonssikkerhet etterleves og at risiko kartlegges
og håndteres. Risikoreduserende tiltak registreres, følges
opp, og rapporteres i en egen tiltaksdatabase.
Det arbeides både proaktivt og reaktivt for å forhindre,
oppdage, undersøke og håndtere sikkerhetshendelser.
Det inkluderer etablerte beredskapsplaner, regelmes-
sig gennomføring av beredskapsøvelser, vaktordninger
og krisestab for effektiv håndtering av større hendelser.
Konsernet har et dedikert «incident response team» som
overvåker og følger opp sikkerhetshendelser og avvik ved
bruk av IT-systemer i virksomheten døgnet rundt.
For å unngå uønskede hendelser har konsernet gen
-
nomført en rekke tekniske sikkerhetsbarrierer, i tillegg til
å styre de ansatte gennom regelmessig opplæring om
informasjonssikkerhet og personvern. Dette er håndfaste,
konkrete tiltak som skal hindre menneskelige- og tekniske
feil. Dersom uønskede hendelser og avvik knyttet til infor
-
masjonssikkerhet og personvern allikevel skulle oppstå, så
vil det registreres, følges opp og rapporteres gennom en
egen hendelsesdatabase. Ved brudd på personopplys
-
ningssikkerhet (avvik) som skal meldes til Datatilsynet,
vil konsernets personvernavdeling sikre at hendelsen
rapporteres innen 72-timers fristen og videre påse at
berørte kunder varsles i henhold til personvernforordnin
-
gen. Hendelsesdatabasen bidrar til at virksomheten lærer
av avvik og dermed kan unngå at lignende avvik gentas.
Det gennomføres regelmessige revisjoner både mot egen
organisasjon og av eksterne leverandører for å påse at våre
krav til informasjonssikkerhet og personvern er ivaretatt
gennom hele verdikjeden.
I løpet av 2022 meldte SpareBank 1 SR-Bank 10 avvik til
Datatilsynet, hvorav samtlige galdt morselskapet. Syv av
avvikene ble meldt av banken selv, mens tre ble meldt av
databehandlere på vegne av banken. SpareBank 1 SR-Bank
har ikke fått pålegg eller overtredelsesgebyr fra
Datatilsynet for noen av avvikene. Det kan skyldes at de
Agder Oslo
Roga-
land
Vest-
land Totalt
Herav
ledere
Andel
Faste ansatte som har signert de etiske retningslinjene      
 %
****
Faste ansatte som har gjennomført anti korrup sjons opplæring     
,  %
*****
Styremedlemmer i SpareBank  SR-Bank ASA som er gjort kjent
med retningslinjene for etikk inkludert antikorrupsjon
n/a %
Styremedlemmer i SpareBank  SR-Bank ASA som har fått
opplæring i antikorrupsjon
n/a %*
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet.
* Det er i 2022 kommet til 2 nye styremedlemmer som ikke har fått gennomført opplæringen. Det vil skje i 2023.
** 1045 ansatte i SpareBank 1 SR-Bank har gennomført minst en e-læringsmodule om anti-hvitvasking. Eiendomsmegler 1 SR-Eiendoms har gennomført sitt
eget kompetanseprogram for anti-hvittvasking 2022, og er ikke medregnet i denne linjen. ForretningsPartner er medregnet i faste ansatte, bortsett fra
ansatte i de oppkjøpte selskapene Tveit Regnskap/Vangdal.
*** Ettersom det ikke har vært hendelser knyttet til korrupsjon er heller ingen ansatte blitt straffet for dette, ingen leverandøravtaler er sagt opp som følge av
korrupsjon og det har ikke vært rettsaker knyttet til korrupsjon der selskapet eller ansatte var involvert.
**** Alle faste ansatte, utenom langtidssykemeldte, de som er i permisjon eller tilsvarende i SpareBank 1 SR-Bank og Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom har signert
de etiske retningslinjene. SpareBank i SR-Bank Forretningspartner har ikke signert de etiske retningslinjene i 2022.
**** * Alle ledere og bedriftsrådgivere gennomfører utvidet antikorrupsjonsopplæring. 283 er antall gennomførte kurs i løpet av 2020 - 2022. % vis andel av alle
ansatte. Styremedlemmene har gennomført et eget opplæringsprogram i antikorrupsjon og er direkte involvert i arbeidet med utforming og årlig kvali-
tetssikring av konsernets etiske retningslinjer. Utenom styret gennomfører ledere og enkelte nøkkelroller et eget opplæringsprogram i antikorrupsjon.
48 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
ikke er vurdert som alvorlige, at hendelseshåndteringen har
vært effektiv og robust og at det har blitt iverksatt tilstrek
-
kelige tiltak for å rette opp feil og hindre fremtidige avvik.
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Ansvarlig informasjon, kommunikasjon
og markedsføring
Sentrale retningslinjer
•
Policy for produkt- og tjenestestyring
SpareBank 1 SR-Bank tilbyr produkter og tjenester som har
stor påvirkning på bedrifter og privatpersoner sin økonomi,
herunder låne- og kredittavtaler, spare-, pensjons- og for
-
sikringsprodukter. Det medfører et stort ansvar for å bidra
til at kunder tar velinformerte valg når de inngår avtaler
med konsernet. I henhold til konsernet sin policy for pro
-
duktstyring skal det kun tilbys produkter som er formåls-
tjenlige for kundesegmentet de tilbys til og produktene skal
markedsføres i tråd med krav til god markedsføringsskikk.
Ved fastsettelse av hvordan god markedsføringsskikk
skal forstås i det enkelte tilfelle, ser konsernet hen til de
særskilte krav til redelighet og god forretningsskikk som
gelder for finansforetak, samt særskilte opplysningsplikter
som gelder, eksempelvis markedsføring av kredittavtaler.
Blant annet skal produktene sine egenskaper og vilkår
komme tydelig fram og være forståelige for den kunde
-
gruppen markedsføringen rettes mot og produkter og
tjenester kun distribueres av ansatte med tilstrekkelig
forståelse av produktets/tjenestens funksjon, egenskaper
og risikoer.
Det er stadig større fokus på og bevissthet rundt temaet
grønnvasking i forbindelse med markedsføring av bære
-
kraftige produkter. Grønnvasking innebærer å drive med
misledende markedsføring ved å fremstille en bedrift
eller et produkt som mer bærekraftig enn det faktisk er.
SpareBank 1 SR-Bank er bevisste på sin praksis knyttet til
markedsføring av bærekraftige produkter og legger til
grunn Forbrukertilsynets veileder om bruk av bærekrafts
-
påstander i markedsføring. (Les mer her) Det foreligger
retningslinjer som sikrer ivaretakelse av kundeinteresser
og investorbeskyttelse ved salg av produkter og tjenester.
Det er etablert kredittpolitiske retningslinjer, rutiner og
retningslinjer for verdipapirforetakets virksomhet, produkt-
og distribusjonsstrategi for finansielle instrumenter, samt
operasjonaliserte rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser.
Videre gennomføres det opplæringsprogram gennom
AFR-ordningen, kompetanseprogram via VPFF og VPF, samt
interne fagdager og kompetansemoduler fra SPAMA.
Konsernet sin Policy for produkt- og tjenestestyring stiller
krav til at det skal foretas tilstrekkelig kvalitetssikring og
risikovurdering av endringer i produkter og tjenester, med
involvering av relevante fagområder og forankring av
beslutninger på et tilstrekkelig høyt nivå i organisasjonen.
Det er etablert en systemstøttet standardisert prosess
(PoPS) for å ivareta kravet, med ukentlige formaliserte
saksbehandlingsmøter hvor alle relevante fagmiljøer i
konsernet deltar. Prosessen skal sikre at kundeinteresser er
tilstrekkelig ivaretatt i alle nylanserte og endrede produkter
og tjenester. Samme risikovurdering og beslutningsprosess
gelder for vesentlige endringer i kunderelaterte prosesser,
herunder kommunikasjon og markedsføring. I løpet av 2022
har mer enn 100 endringssaker blitt formelt behandlet i
konsernet sin PoPS prosess.
Det er registrert tre uønskede hendelser relatert til man
-
glende overholdelse av reguleringer eller interne retnings-
linjer for produkt og tjenesteinformasjon, merking og
markedsføring i løpet av 2022. Relevante tiltak er gennom
-
ført etter hver hendelse for å hindre gentakelse.
Beskrivelse Antall
Antall hendelser med brudd på reguleringer
knyttet til produkt- og tjenesteinformasjon
– Antall hendelser med brudd på reguleringer
som resulterte i bøter eller sanksjoner
Antall hendelser med brudd på interne
retningslinjer knyttet til produkt- og
tjenesteinformasjon
Antall hendelser med brudd på
reguleringer knyttet til markedsføring og
markedskommunikasjon
– Antall hendelser med brudd på reguleringer
som resulterte i bøter eller sanksjoner
Antall hendelser med brudd på interne
retningslinjer knyttet til markedsføring og
markedskommunikasjon
tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 49
Miljøansvar i egen drift
Som et ansvarlig finanskonsern har SpareBank 1 SR-Bank
et aktivt forhold til miljø- og klimautfordringen. Konsernet
gennomfører et kontinuerlig arbeid for å bli en ressursbes
-
parende og miljøeffektiv organisasjon gennom å stille krav
til egen organisasjon, leverandører og samarbeidspartnere.
SpareBank 1 SR-Bank sitt energi- og klimaregnskap er
basert på den internasjonale standarden «A Corporate
Accounting and Reporting Standard» som er utviklet av
«The Greenhouse Gas Protocol Initiative» - GHG- proto-
kollen. Klimagassene som det rapporteres på i tillegg til
CO2 er CH4, N2O, SF6, HFCs, PFCs og NF3 som er omregnet
til tonn karbondioksid ekvivalenter (tCO2e).
Klimaregnskapet på side 50 viser tonn CO2e som er
direkte og deler av indirekte utslipp relatert til konser
-
net. Klimaregnskapet omfatter klimagassutslipp som
følge av forbruk fra blant annet reiser, avfallshåndtering
og energiforbruk. Med utgangspunkt i klimaregnskapet
har konsernet identifisert hvilke kilder som påvirker det
ytre miljø og iverksatt konkrete tiltak for å minimere dem.
SpareBank 1 SR-Bank rapporterte i 2022 i henhold til kli
-
mastandarden til CDP og oppnådde score B.
En arbeidsgruppe har i 2022 gennomført et omfattende
prosess for å sertifisere SpareBank 1 SR-Bank i henhold til
ISO 14001. Dette arbeidet fortsetter med stort fokus inn i
2023 med mål om å være sertifisert innen slutten av 2023.
Klimaregnskapet inkluderer fra 2022 dattersel
-
skap, SpareBank 1 SR-Bank Eiendomsmegler 1 og
Forretningspartner. Grunnet manglende tall for disse to
virksomhetene tilbake i tid er ikke tidligere års klimaregn
-
skap justert. Dette medfører at klimaregnskapet for 2022
omfatter en større virksomhet enn tidligere år. Dette
forklarer en stor del av økningen i rapporterte klimagass-
utslipp i2022 sammenlignet med tidligere år. Økt reisevirk-
somhet etter letting av reiserestriksjoner under pandemien
er i tillegg en stor årsak til økningen i utslippene.
I 2022 har SpareBank 1 SR-Bank etablert følgende endringer
som genspeiler miljøansvar i egen drift;
•
Utvikling og lansering av dashbordløsning over
energiforbruket til alle bygg per/m. Dette er et
viktig verktøy i det videre arbeidet med å redusere
energiforbruket.
•
Gjennomført en rekke energibesparende tiltak på ulike
lokasjoner og optimalisert styring av bygg.
•
Inngått avtale om opprinnelsesgarantier fra
strømleverandør for SR-bank sine egne og de fleste leide
lokaler hvor det garanteres at det produseres like mye
vannkraft som mengden strøm vi bruker.
•
Gjennomført bærekraftsfestival med søkelys på flere
temaer innen bærekraft, blant annet bærekraftig mat.
•
Svanemerket renholdsleveranse med minst %.
•
Fokus på bærekraft i anbudsforespørsler, hvor
leverandører må beskrive hvordan bærekraftsarbeidet vil
kunne bidra positivt inn mot gitte forespørsel. Bærekraft
er også benyttet som et tildelingskriterium for valg av
leverandør.
Endringer i utslipp
Scope  utslippene har hatt en nedgang på , fra  til
, dette skyldes redusert bensin – og dieselforbruk til
egne kjøretøyer som følge av stadig utskiftning til elektriske
kjøretøyer.
Scope  utslippene omfatter bruk av energi, dette skal
rapporteres på både lokasjonsbasert og markedsbasert.
En lokasjonsbasert tilnærming betyr gjennomsnittlig utslipp
til energi som er brukt i Norge, mens en markedsbasert
tilnærming legger til grunn gjennomsnittlig utslipp for
produsert energi i hele markedsområdet. Sistnevnte
omfatter det europeiske kraftsystemet og tillater
inkludering av eventuelle opprinnelsesgarantier . Det
samlede energiforbruket for konsernet har som følge
av inkludering av flere datterselskap og med bakgrunn i
generell vekst, økt fra omlag , mill kwh i  til om lag
, mill kwh. Bakgrunnen for den forholdsvis lave endringen
i utslipp skyldes lavere utslipp per kwh i Norge for 
sammenlignet med .
For markedsbaserte utslipp har det derimot vært en
marginal økning i utslippsintensiteten per kwh, som
medfører at det økte forbruket resulterer i en betydelig
økning i utslippene. Det er for  og tidligere år
kjøpt opprinnelsesgarantier for energi forbrukt på
Sparebank  SR-Bank sine egne lokasjoner. Dette
omfatter ikke enkelte leide bygg og lokaler til
datterskaper som er årsaken til differansen mellom
opprinnelsesgarantier og forbruk for .
Scope  utslippene omfatter indirekte utslipp fra varer og
tjenester foruten energi. For konsernet rapporteres det
på utslipp fra avfall i Finansparken og forretningsreiser
med fly. I tillegg fremkommer det beregnede utslipp fra
låneporteføljen (PCAF). Utslipp fra avfall har økt fra 
som følge av økt aktivitet i Finansparken. Utslipp fra avfall
i  ligger likevel under basisåret . Utslippene fra
forretningsreiser har hatt en økning fra  til  på
, tonn COe, hvor , tonn COe fra datterselskapene
som ble inkludert i . Utslippene fra låneporteføljen
har hatt en nedgang som følge av endringer i
beregningsmetoder.
Konsernet sin «Bærekraft- og klimastrategi» har mål om
at konsernet skal være klimanøytralt fra og med ,
dette omfatter utslippene fra scope  og . Som et ledd
i å redusere utslippene fra scope  er det kjøpt fornybar
opprinnelsesgaranti for det meste av elektrisiteten
som Sparebanken  SR-Bank forbrukte. Det er ikke kjøpt
opprinnelsesgarantier for datterselskapenes energiforbruk
og enkelte lokasjoner.
Konsernet arbeider kontinuerlig med å redusere egne
utslipp, både i scope  og , samt scope . Det er for 
kompensert for CO utslipp med å kjøpe biokull. Biokull er
et produkt som binder og lagrer  tonn COe, såkalt bio
karbonfangst og lagring. Det er i tillegg kjøpt klimaskog
som tar opp CO og dette tilsvarer  tonn COe.
50 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Årlige klimagassutslipp (tcoe)
Kategori Noter     % endring
Klimagassutslipp
Totale scope  utslipp , , , , -, %
Utslipp fra drivstoff, bensin . , , , , -, %
Utslipp fra drivstoff, diesel . , , , , -, %
Totale scope  (lokasjonsbasert) utslipp , , , , , %
Lokasjonsbaserte utslipp elektrisitet, norsk miks . , , , , , %
Totale scope  (markedsbasert) utslipp , , , ,
Markedsbaserte utslipp elektrisitet (europeisk marked) . , , , , , %
Opprinnelsesgaranti for elektrisitet . , , , -,
Totale scope  utslipp , , , , , %
Kategori  Drivstoff og brensel . , , , , -, %
Kategori  Avfall . , , , , , %
Kategori  Flyreiser . , , , , , %
Kategori  Investerings- og utlånsportefølje . , , , , , %
Totale scope ,  (lokasjonsbasert) og scope  utslipp
(eks. kategori  )
, , , , , %
Totale scope ,  (markedsbasert) og scope  utslipp
(eks. kategori  )
, , , , , %
Klimanøytralitet
Kjøpt biokull (bio karbonfangst og lagring) . -, n/a
Kjøpt treplaning av klimaskog (bio opptak av CO) . -, n/a
Utslippsintensitet(markedsbasert)
Per årsverk . , , -,%
Etter omsetning (per mill. nok) . , , ,%
Fotnoter:
– S1.1 Utslipp fra forbrenning av drivstoff er basert på antall liter bensin og
diesel, utslippsfaktoren per liter er henholdsvis 2,086kg CO2e og 2,699kg
CO2e. Nedgangen skyldes i hovedsak en reduksjon i antall kjøretøy med
fossil drivlinje til fordel for elektriske kjøretøyer.
– S2.1. Lokasjonsbaserte utslipp er endret fra Nordisk til norsk miks og
alle utslippstall er beregnet med denne som grunnlag. For 2022 var den
lokasjonsbaserte utslippsintensiteten til Norsk energimiks 0,007 kg CO2
per kwh. Det har vært en økning i antall kwh sammenlignet med tidligere
år, dette grunnet organisk vekst og at nå datterselskaper er inkludert. Det
er kjøpt opprinnelsesgaranti for 4,7 av 6,9 mill kwh, men dette kan etter
standarden kun trekkes fra under markedsbaserte utslipp.
– S2.2. Markedsbaserte utslipp er endret fra Nordisk til Norsk miks og
alle utslippstall er beregnet med denne som grunnlag. For 2022 var den
markedsbaserte utslippsintensiteten til Norsk energimiks 0,405 kg CO2 per
kwh.
– S2.3 Det er kjøpt opprinnelsesgaranti for fornybar energi på 4 mill kwh av
et samlet forbruk på 6,9 mill kwh hvor utslipp da regnes til null.
– S3.1. Denne kategorien omfatter utslipp fra produksjon og transport
av fossile drivstoff og kommer i tillegg til selve forbrenningen som
rapporteres i scope 1. Det er også indirekte utslipp (transport,
reparasjoner mm.) knyttet til produksjonen av elektrisitet i tillegg til utslipp
fra selve energiproduksjonen som rapporteres i scope 2. Tidligere års tall
er justert da det legges til grunn Norsk energimiks.
– S3.2. Avfall gelder kun Finansparken som delvis huser SR-bank,
Eiendomsmegler 1 og Forretningspartner.
– S3.3. Forretningsreiser omfatter kun flyreiser i tjeneste, beregnet ut fra
oppgitte utslipp fra reisebyrå og tilgengelige utslippsdata.
– 3.4 Utslipp fra låneporteføljen beregnes etter nasjonale faktorer og
tilgengelig data. Faktorer utvikles og forbedres år for år, noe som
nødvendigvis ikke gør det sammenlignbart over flere år. Grunnet ny
metodikk og manglende data tilbake i tid er det settes 2022 som baseår.
– 4.1. Det er kjøpt biokull tilsvarende 50 tonn CO2e som lagres i
jordbruksjord, dette tar CO2 ut av karbonkretsløpet og bidrar til netto
reduksjon av CO2 i atmosfæren.
– 4.2. Det er kjøpt treplanting i Norge som under vekst vil binde tilsvarende
500 tonn CO2e, dette tar opp CO2 og bidrar til å redusere CO2
konsentrasjonen i atmosfæren med 500 tonn CO2e
– 5.1: Markedsbaserte utslipp per årsverk, økning i antall ansatte fra 2021 til
2022 som følge av vekst og oppkjøp.
– 5.2: Markedsbaserte utslipp per mill. nok omsatt, økning fra 2021 til 2022
som følge av vekst i utlån
Klimaregnskapet for 2022 er attestert av PwC.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 51
Bærekraftige innkjøp:
konsernet sin tilnærming
Sentrale retningslinjer
•
Policy for innkjøp
•
Standard for Bærekraft i innkjøp
•
Standard for Bærekraft: arbeidstaker- og
menneskerettigheter
Å fremme bærekraft i innkjøp er en viktig del av ansvarlig
og bærekraftig virksomhet. Derfor jobber SpareBank  SR-
Bank aktivt for å unngå negativ påvirkning på miljø, sosiale
forhold og økonomi gjennom våre innkjøp.
Bærekraft står sentralt i kravene til og oppfølging av
leverandører. Gjennom å stille tydelige krav og gjennom
dialog bidrar vi til å skape bevissthet om bærekraft
og ansvarlig næringsliv blant våre leverandører og
forretningspartnere. Våre innkjøp er gjenstand for grundig
ESG-vurdering (environment, social and governance), med
kriterier for klima, miljø, sosiale forhold og forretningsetikk,
basert på relevante lover, regler og internasjonale
standarder.
Alle nye leverandører vurderes med hensyn til risiko knyttet
til negativ påvirkning på miljø, sosiale forhold, herunder
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold og etisk forretningsvirksomhet. Alle
leverandører må akseptere et vedlegg om bærekraft i
innkjøp ved avtaleinngåelse.
Kriteriene for sosiale forhold inkluderer grunnleggende
menneskerettigheter og standarder for anstendige
arbeidsforhold. Jobben med å kartlegge og følge
opp faktisk eller mulig negativ påvirkning på disse
områdene i leverandørkjeden er en sentral del av
aktsomhetsvurderingene som gjennomføres i tråd med
åpenhetsloven, les mer på side .
Høy risiko

Lav risiko

Middels risiko

 leverandører fordelt etter risiko
* 158 leverandører vurdert til å ha lav risiko, følges ikke opp
* 53 leverandører vurdert til å ha middels risiko følges ikke videre opp
* 43 leverandører vurdert til å ha økt risiko følges nærmere opp
Praktisk organisering
Bankene i SpareBank -alliansen samarbeider om innkjøp.
 prosent av SpareBank  SR-Banks innkjøp håndteres
gjennom SpareBank  Utvikling. SpareBank  Utviklings
avtaler med leverandører av varer og tjenester består
til dels av selskapets egne avtaler og allianseavtaler
som alliansebankene/selskapene benytter. Avdeling for
Allianseinnkjøp inngår leverandøravtaler på vegne av
alliansen og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse.
SpareBank  SR-Banks egne lokale leverandøravtaler er
underlagt de samme retningslinjene og fremgangsmåte.
Hovedrisikoområder
SpareBank  Utvikling og bankene i SpareBank
-alliansen jobber systematisk sammen om oppfølging
av leverandører. I tråd med internasjonale standarder
og beste praksis, legges det til grunn en risikobasert
tilnærming, der prioritet er å avdekke og følge opp der
det er størst risiko for negativ påvirkning på miljø, sosiale
forhold og etisk forretningsvirksomhet.
Det har blitt jobbet systematisk med bærekraftig innkjøp
gjennom alliansesamarbeidet særlig siden . I 
vedtok Allianseinnkjøp en handlingsplan for bærekraftig
innkjøp for perioden -, der det ble satt fokus på tre
hovedkategorier: Administrative anskaffelser, IT-relaterte
anskaffelser og de største leverandørene. De mest
fremtredende risikoområdene med hensyn til miljø, sosiale
forhold og etisk forretningsvirksomhet ble identifisert for
hver av innkjøpskategoriene (se tabell på side ).
52 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Våre retningslinjer
SpareBank  SR-Bank sin standard for bærekraftig
innkjøp setter en klar forventning om at leverandører og
samarbeidspartnere skal respektere grunnleggende krav til
miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet.
Ettersom bærekraftsutfordringer kan forekomme
gjennom hele leverandørkjeden må ansvarlighet
og bærekraft fremmes ikke bare i første ledd. SpareBank
 SR-Bank forventer at leverandørene videreformidler
disse forventningene til sine underleverandører og bidrar
til deres etterlevelse av dem, i tillegg til å jobbe for å
etterleve kravene på egne vegne. Aktsomhetsvurderinger
i tråd med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv
står helt sentralt. Som innkjøper, gjennomfører SpareBank
 bankene gjennom sine prosesser aktsomhetsvurderinger
for å forebygge og adressere faktisk og mulig
negativ påvirkning på miljø, mennesker og økonomi.
Tilsvarende skal leverandørene kunne dokumentere egne
aktsomhetsvurderinger og kreve det samme fra sine
leverandører.
Brudd på nasjonale og internasjonale standarder
for bærekraft og ansvarlig næringsliv kan medføre
avtalebrudd. Ved informasjon eller mistanke om faktiske
brudd eller alvorlig risiko, gjennomføres dialog med
leverandør for å undersøke og følge opp vurderingen.
Dersom leverandører ikke retter opp identifiserte brudd,
eller ved alvorlige brudd på internasjonale standarder,
vil det føre til heving av kontrakt.
Leverandøroppfølging
Allianseinnkjøps arbeid med leverandøroppfølging innen
bærekraft begynte i  med en risikobasert kartlegging
av  eksisterende leverandører (prosent). Denne
gjennomgangen viste at  leverandører hadde noe
eller økt risiko for negativ påvirkning på miljø, sosiale- og
forretningsetiske forhold. I  ble de  leverandørene
nærmere fulgt opp, og  ble identifisert som aktuelle for
ytterligere oppfølging.
Med utgangspunkt i handlingsplanen for bærekraftig
innkjøp fra  og de identifiserte risikoområdene
(tabellen over), ble det vurdert som formålstjenlig å
gå i dybden på de enkelte leverandørkjedene fremfor
å ta for seg bredden av porteføljen. Det innebar at 
enkeltleverandører innenfor følgende innkjøpsområder ble
valgt ut og prioritert for oppfølging i -:
•
Kontormøbler
•
IT-systemer
•
IT-hardware
•
Konsulent- og bemanningsselskaper
Dette utgjorde  prosent av totalt antall leverandører.
Innføringen av åpenhetsloven i  gjorde videre at
fokuset i oppfølgingen av de  leverandørene ble
rettet mot leverandørenes arbeid med grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i
egne leverandørkjeder. Oppfølgingen ble gjennomført
som kombinasjon av skriftlige dybdeundersøkelser og
: møter med leverandørene. For å danne et overordnet
bilde av det samme hos øvrige leverandører ansett å
være i høy risikokategori, ble det også igangsatt en
breddeundersøkelse mot ytterligere  leverandører.
Gjennomgangen avdekket ingen konkrete tilfeller av
negativ påvirkning på miljø, mennesker og økonomi som
Prioritert
hovedkategori Identifiserte risikoområder for disse kategoriene som følges opp gjennom anskaffelsesprosessen
Møbler og inventar
(prioritert kategori
innen administrative
anskaffelser)
•
Miljøskadelige materialer og kjemikalier
•
Klimafotavtrykk
•
Avfallshåndtering
•
Sirkulærøkonomi
•
Risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeder
•
Etterlevelse av åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger
IT-hardware
(prioritert kategori
innen IT-relaterte
anskaffelser)
•
Forbindelse til konfliktmineraler på råvarenivå
•
Miljøskadelige materialer og kjemikalier
•
Avfallshåndtering
•
Sirkulær økonomi
•
Risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeder
•
Etterlevelse av åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger
Største leverandører
(volum) til
kjernevirksomheten:
IT-systemer og
konsulenter
•
Klimaavtrykk særlig relatert til:
– Energiforbruk knyttet til skytjenester/servere
– Reisevirksomhet
•
Sirkulær økonomi
•
Sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i leverandørkjedene, herunder risiko for brudd på
menneske- og arbeidstakerrettigheter
•
Etterlevelse av åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 53
involverte våre leverandører, og ingen kontrakter med
leverandører ble terminert eller suspendert på grunn av
ESG-relaterte forhold.
Evalueringen av leverandørenes bærekraftsrelaterte
risikoeksponering og risikohåndtering fokuserte på:
•
Mål og strategier for bærekraftsarbeidet
•
Prosesser for leverandøroppfølging
•
Praktisk oppfølging av egne leverandører, inkludert evt.
funn av faktisk risiko
•
Arbeidet med åpenhetsloven
Funn ved første kontakt:
•
Alle leverandørene hadde mål og strategier på plass
•
De fleste hadde prosesser for leverandøroppfølging
•
Færre la frem handlingsplaner/funn av faktisk risiko på
lett tilgjengelig måte
•
De fleste arbeidet med åpenhetsloven, mens noen var
lite eller helt ukjente med loven
Resultat etter oppfølging:
•
Betydelig forbedring i arbeidet med åpenhetsloven for
flere leverandører
•
Flere styrket sin praktiske leverandøroppfølging
•
Flere leverandører meldte at oppfølgingen ga dem
kunnskap og motivasjon til å arbeide med bærekraft
Resultatene fra dybdeundersøkelsene er presentert i tabellen under.
Måleparameter for  leverandører
Mål: alle svarer
tilfredsstillende
Resultat ved
undersøkelse
Resultat etter
avtalt forbedring
Mål og strategier for bærekraft
  
Prosess for leverandøroppfølging
  
Praktisk leverandøroppfølging
 
Igangsatt arbeid med åpenhetsloven
 
Tabellen under viser resultatene fra breddeundersøkelsen.
Nr. Spørsmål Ja Nei Delvis
Har dere strategi og mål for selskapets bærekraftsarbeid?  NA
Har dere etablert en prosess for bærekraftoppfølging av selskapets
underleverandører, inkludert rutine for avvikshåndtering?
 NA
Gjelder åpenhetsloven for din virksomhet?  NA
Har dere utført aktsomhetsvurdering i henhold til åpenhetsloven?
Leverandøroppfølging - oppsummert
Resultat
Måleparameter  eksisterende leverandører Mål    
Risikovurdering av leverandører
 
Oppfølging av leverandører med økt risiko
  
Leverandører for ytterligere oppfølging
 ()
Dybdeundersøkelser, antall leverandører
 
Leverandører med avtalt forbedring
n/a
Leverandører med oppsagt avtale
Breddeundersøkelse, leverandører som svarte
 
54 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Parallelt med risikovurderingene i regi av SpareBank
 Utvikling, gjennomførte SpareBank  SR-Bank i 
egne risikovurderinger og oppfølging av våre egne
lokale leverandører av renhold- og kantinetjenester.
Det ble ikke avdekket negativ påvirkning eller risiko for
brudd på standarder for miljø, sosiale forhold (inkludert
arbeidsmiljø, likestilling og arbeidstakerrettigheter) og etisk
forretningsvirksomhet.
Ingen nye leverandører ble vurdert for bærekraftsrelaterte
forhold i .
Videre planer
Leverandørvurdering og -oppfølging med hensyn til
bærekraft vil måtte videreutvikles for å være bedre egnet
til bruk i evaluering av kriteriene for bærekraftig innkjøp og
for å måle effektiviteten av tiltak – med det formål å bidra til
å ta ned avtrykk og risiko for miljø, mennesker og økonomi
i innkjøpene.
Gjennomføring av aktsomhetsvurderinger relatert til risiko
for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i
leverandørkjeden er et prioritert område for kommende
periode. Dette omfatter både egne aktsomhetsvurderinger
i innkjøpssammenheng og forsterkede forventninger
til leverandører og forretningspartnere om å kunne
dokumentere aktsomhetsvurderinger for egen
leverandørkjede knyttet til varene og tjenestene kjøpt av
SpareBank  SR-Bank. Et annen hovedprioritet er å bidra til
reduksjon av klimagassutslipp i leverandørkjeden.
Disse fokusområdene er også gjeldende for SpareBank
 SR-Bank (konsern og datterselskaper) sitt arbeid med
egne lokale leverandører i . I løpet av  vil det
bli gjennomført full gjennomgang av egne leverandører.
Der risikovurderingen avdekker forhøyet risiko for
negativ påvirkning på klima, miljø, sosiale standarder
og etisk forretningsvirksomhet, vil videre oppfølging
bli gjennomført. Ytterligere detaljer om dette arbeidet
vil tas med i SpareBank  SR-Banks redegjørelse om
aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven, som vil
bli publisert på konsernets nettside senest . juni .
Aktivitetsplan for bærekraft i innkjøp -
År Mål Resultat

•
Oppfylle kravene i åpenhetsloven
•
Oppfølging av leverandører med forhøyet risiko
•
Styrke oppfølging av nye leverandører
•
Oppdatere og utbedre styringsdokumenter
•
Etablert arbeidet med å oppfylle åpenhetsloven på
innkjøpsområdet *)
•
Gjennomført dybdeundersøkelser med oppfølging
•
Igangsatt breddeundersøkelse
•
Iverksatt tiltak i innkjøpsprosesser før avtalesignering,
herunder innføring av kvalifikasjonskrav, kontraktskrav
og evalueringskriterier relatert til bærekraft.
•
Forbedringsarbeid relatert til styringsdokumenter

•
Oppfylle kravene i åpenhetsloven
•
Ferdigstille breddeundersøkelse
•
Gjennomføre flere dybdeundersøkelser med andre
høyrisiko leverandører
•
Styrke oppfølging av nye leverandører
•
Støtte og veilede produkteiere og avtaleansvarlige i
både innkjøpsprosesser og leverandøroppfølging
Vil bli rapportert i årsrapport for 
-

•
Oppfylle kravene i åpenhetsloven og andre
kommende reguleringer
•
Fortsette arbeidet med leverandøroppfølging innen
bærekraft
•
Forbedre rutiner og prosesser relatert til bærekraft i
innkjøp
•
Samarbeide med andre interne fagmiljøer og bankene
for en helhetlig risikobasert leverandøroppfølging der
bærekraft likestilles med andre risikoområder som
eksempel personvern og IT-sikkerhet.
•
n/a
*redgørelsen om aktsomhetsvurderinger vil gå nærmere inn på dette
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 55
Konsernledelsen
Benedicte Schilbred
Fasmer
KONSERNSJEF
Fasmer (1965) tiltrådte
stillingen som konsernsjef
januar 2021. Fasmer er
utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Hun har erfaring fra
ulike lederstillinger i
Fremtind Forsikring, DNB,
Sparebanken Vest, Rieber &
Søn og Citibank, i tillegg til
20 års styreerfaring fra ulike
bedrifter og organisasjoner.
Styreverv: Styreleder i
Fremtind Forsikring AS og
Finans Norge. Uavhengig
styremedlem og leder for
risikokomiteen i Vocalink
Limited, Storbritannia.
Nestleder i styret i SpareBank
1 Gruppen AS og SpareBank1
Utvikling DA.
Inge Reinertsen
KONSERNDIREKTØR
FINANS, ØKONOMI OG
KONSERNTJENESTER
Reinertsen (1971) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Finans,
økonomi og konsern-
tjenester i 2010. Reinertsen
er utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Han har erfaring
fra ulike lederstillinger
i SpareBank 1 SR-Bank
konsernet og har vært
ansatt siden 2001.
Styreverv: Styreleder
i SR-Boligkreditt AS.
Styremedlem i SpareBank 1
Markets AS, BN Bank ASA,
SpareBank 1 SR-Bank
Pensjonskasse og Finstart
Nordic AS. Varamedlem i
SpareBank 1 Gruppen AS og
SpareBank 1 Utvikling DA.
Ella Skjørestad
KONSERNDIREKTØR
MARKED, INNSIKT
OG KUNDE
Skjørestad (1980) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Marked, innsikt
og kunde i 2018. Skjørestad
har en mastergrad i
Sammenliknende politikk fra
Universitetet i Bergen. Hun
har tidligere erfaring fra
Storebrand og Storebrand
Direkte. I 2010 startet hun
i SpareBank 1 SR-Bank som
markedssjef for person-
markedet og siden som
markedsdirektør og
direktør for kundetilbud
privatmarked.
Styreverv: Styremedlem
i Fremtind Service AS,
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom AS,
Finstart Nordic AS,
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS og
Stiftelsen Grunderacademy.
Varamedlem i SpareBank 1
Mobilitet Holding AS.
Roger Lund
Antonesen
KONSERNDIREKTØR
PERSONMARKED
Antonesen (1975) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Personmarked
i desember 2021. Antonesen
har en Excecutive Master
i strategisk ledelse fra
Norges Handelshøyskole
(NHH) og en Excecutive
Master i teknologiledelse
fra NTNU/MIT. Han har over
20 års ledererfaring og
15 års erfaring fra finans-
bransjen, og kom fra
stillingen som divisjons-
direktør i DNB for SMB
regionalt og nasjonalt.
Styreverv: Styreleder
i Eiendoms Megler 1
SR-Eiendom AS. Nestleder
i SpareBank 1 Kreditt AS.
Styremedlem i Finstart
Nordic AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2022. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgørende innflytelse.
Antall aksjer*: 13 731 Antall aksjer*: 95 543 Antall aksjer*: 10 893Antall aksjer*: 455
56 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Nina Moi Edvardsen
KONSERNDIREKTØR FOLK,
BÆREKRAFT OG
KOMMUNIKASJON
Edvardsen (1972) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Folk, Bærekraft
og Kommunikasjon i
november 2021. Edvardsen
har utdanning innen
internasjonal markeds-
føring fra BI. Hun har lang
og bred ledererfaring
innen markedsføring og
organisasjonsutvikling, fra
mediebransjen, energi og
mobilitet. Edvardsen kom
fra stillingen som konsern-
direktør HR i Møller
Mobility Group.
Styreverv: Styremedlem i
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom AS,
SpareBank 1 Spleis AS og
RøhneSelmer AS.
Signe Helliesen
KONSERNDIREKTØR
COMPLIANCE
Helliesen (1976) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør Compliance i
2019. Helliesen er utdannet
siviløkonom ved Norges
Handelshøyskole (NHH),
og har en Executive MBA i
Technology and Innovation
of Finance, Fintech også ved
NHH. Helliesen har erfaring
fra EY. Hun har vært ansatt
i SpareBank 1 SR-Bank siden
2008.
Styreverv: Styreleder i
Stiftelsen G9alt Talent-
utvikling. Styremedlem
i Finstart Nordic AS.
Varamedlem til styret i
Verdipapirforetakenes
Forbund.
Glenn Sæther
KONSERNDIREKTØR
TEKNOLOGIUTVIKLING OG
FORRETNINGSPROSESSER
Sæther (1966) tiltrådte
stillingen som konserndirek
-
tør for Teknologiutvikling
og forretningsprosesser i
2009. Sæther har økonomisk
og administrativ utdanning
fra Handelshøyskolen BI
og har tidligere erfaring
fra Sandnes kommune,
Webcenter Unique ASA
og Helse Vest RHF.
Han har vært ansatt i
SpareBank 1 SR-Bank siden
2005.
Styreverv: Styreleder
i Finstart Nordic AS,
Nordic Edge AS og
Monio AS. Styremedlem
i SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2022. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgørende innflytelse.
Antall aksjer*: 10 318 Antall aksjer*: 1 356 Antall aksjer*: 32 785
Frode Bø
KONSERNDIREKTØR
RISIKOSTYRING
Bø (1968) tiltrådte stillingen
som konserndirektør for
Risikostyring i 2006. Han har
en Bachelor of Management
og i tillegg et master
-
program i operasjonell
revisjon og risikostyring
ved Handelshøyskolen BI.
Bø har også erfaring fra
blant annet Kværner og
Mobil Exploration Norway.
Han har vært ansatt i
SpareBank 1 SR-Bank siden
2001. Fram til 2016 var han
også 1. amanuensis II ved
Universitetet i Stavanger
på Institutt for industriell
økonomi, risikostyring og
planlegging.
Antall aksjer*: 18 507
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 57
Jan Friestad
KONSERNDIREKTØR
KONSERNSTRATEGI OG
PROSJEKTER
Friestad (1966) har vært
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 1988 og medlem av
konsernledelsen fra august
2011. Etter å ha vært ansvar
-
lig for personmarkedet fram
til høsten 2021, tiltrådte han
stillingen som konserndirek
-
tør for Konsernstrategi og
prosjekter i oktober 2021.
Han er Høgskolekandidat
i økonomi/administra-
sjon ved Universitetet
i Stavanger og har i
tillegg flere Master of
Management program
ved Handelshøyskolen BI.
Styreverv: Styreleder i
SpareBank 1 Forvaltning AS.
Styremedlem i SpareBank
1 Betaling AS, LOFavør AS
og SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS.
Varamedlem i Vipps AS og
BankID BankAxept AS.
Antall aksjer*: 52 608
Tore Medhus
KONSERNDIREKTØR
BEDRIFTSMARKED
STORKUNDE
Medhus (1965) tiltrådte
stillingen som konsern
-
direktør Bedriftsmarked
storkunde i 2000. Han er
utdannet Handelsøkonom/
Master of Business and
Marketing fra Handels-
akademiet/BI. Han har
erfaring fra Elcon Finans,
Forende Credit Finans og
Telenor. Medhus har vært
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 1994.
Styreverv: Styreleder
i SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS.
Nestleder i styret i BN
Bank ASA og SpareBank 1
Factoring AS. Styremedlem
Monio AS.
Marianne Bakke
KONSERNDIREKTØR SMB
OG LANDBRUK
Bakke (1976) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør SMB og Landbruk
i september 2021. Hun er
utdannet ved Universitetet
i Stavanger/University
of the West of Scotland:
Siviløkonom/MSc
International Marketing
(1995-2000). Bakke har
tidligere arbeidet i
PE-selskapet HitecVision.
I 2005 startet hun i
SpareBank 1 SR-Bank som
rådgiver for bedriftskunder.
Siden da har hun hatt
stillinger som leder for
leasing og leder for SMB.
Styreverv: Styremedlem
i Tveit Regnskap AS,
SpareBank 1 Bank
og Regnskap AS,
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS,
Validé Invest AS og
SpareBank 1 Mobilitet
Holding AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2022. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgørende innflytelse.
Antall aksjer*: 61 545 Antall aksjer*: 2 437
58 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Styret
Dag Mejdell
STYRELEDER OG LEDER
AV GODTGJØRELSES -
UTVALGET OG MEDLEM
AV RISIKOUTVALGET
Dag Mejdell (1957) har
lang erfaring fra ulike leder-
stillinger i næringslivet og
var sist konsernsjef i Posten
Norge AS i perioden 2006
til 2016. Fra 2000 til 2005
var han konsernsjef i Dyno
Nobel ASA og før det
arbeidet han 19 år i Dyno
ASA hvorav de siste tre årene
som konsernsjef. Mejdell er
utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Leder av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2016.
Øvrige verv: Styreleder
i Norsk Hydro ASA,
Mestergruppen AS og
Torghatten AS.
Antall styremøter i 2022:
22 av 22
Antall aksjer*:
43 000
Kate Henriksen
STYREMEDLEM OG LEDER
AV RISIKOUTVALGET OG
MEDLEM AV REVISJONS
-
UTVALGET
Kate Henriksen (1960) er
CEO i Miles Bergen AS.
Hun var tidligere divisjons-
direktør personmarked
i Sparebanken Vest.
Henriksen er utdannet
foretaksøkonom ved Norges
Handelshøyskole (NHH).
Hun har også utdannelse
innen informasjons-
teknologi/automatisering fra
Bergen Ingeniørhøgskole.
Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2015.
Antall styremøter i 2022:
22 av 22
Antall aksjer*: 1 500
Antall styremøter i 2022:
21 av 22
Antall aksjer*: 0
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2022. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgørende innflytelse.
Jan Skogseth
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
RISIKOUTVALGET
Jan Skogseth (1955) var
CEO i Aibel AS fra 2008 til
2017. Han har 35 års erfaring
fra olje, gass og fornybar
industri, fra oljeselskap og
leverandørindustri, nasjonalt
og internasjonalt.
Utdannelse fra South
Dakota School of Mines
& Technology, Master
of Science, Mechanical
Engineering. Medlem av
styret i SpareBank 1 SR-Bank
ASA siden april 2017.
Øvrige verv: Styreleder i
Gassco AS. Styremedlem i
Scatec ASA og Nammo AS.
Antall styremøter i 2022:
20 av 22
Antall aksjer*: 10 000
Trine Sæther Romuld
STYREMEDLEM, LEDER
AV REVISJONSUTVALGET
OG MEDLEM AV GODT
-
GJØRELSESUTVALGET
Trine Sæther Romuld
(1968) er CFO i SalMar Aker
Ocean AS. Romuld har
lang erfaring fra en rekke
lederstillinger innen sjømat,
oljeservice, konsulent og
revisjonsbransjen, både i
norske og internasjonale
selskap. I tillegg har Romuld
betydelig erfaring som
styremedlem og leder
av revisjonsutvalg i børs-
noterte selskap. Romuld er
statsautorisert revisor ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden april 2020.
Øvrige verv: Styremedlem i
Vikenco AS, Ocean Farming
AS, Mariculture AS og
Icelandic Salmon AS.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 59
Kjetil Skjæveland
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
RISIKOUTVALGET
Kjetil Skjæveland (1979)
er daglig leder for
Sparebankstiftelsen
SR-Bank. Han har 20 års
erfaring fra ulike roller i
SpareBank 1 SR-Bank, senest
som økonomi direktør. Han
har erfaring både fra interne
og eksterne styreverv fra
sin tid i SpareBank 1 SR-Bank.
Skjæveland har en
Mastergrad i økonomi
og administrasjon, og er
autorisert finansanalytiker
(AFA studiet) fra Norges
Handelshøyskole. Medlem av
styret i SpareBank 1 SR-Bank
ASA siden april 2022.
Kristian Kristensen
ANSATTVALGT
STYREMEDLEM
Kristian Kristensen (1982)
jobber som fagleder
på Bærekraft, og var
frem til 30.10.22 nest-
leder i Finansforbundet
SpareBank 1 SR-Bank.
Han har Bachelorstudiet
i markedskommunikasjon
fra Handelshøyskolen
BI og enkeltstudier innen
teknologiendring og
samfunnsutvikling fra
NTNU, digital forretnings
-
forståelse, bærekraft som
konkurransefortrinn og
bærekraftig markeds føring
fra Handelshøyskolen
BI. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2016.
Øvrige verv: Styremedlem i
Finansforbundet, Rogaland.
Camilla AC Tepfers
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
REVISJONSUTVALGET
Camilla AC Tepfers (1969) er
gründer og partner i råd
-
givningsselskapet inFuture.
Hun har 25 års erfaring som
rådgiver, innovasjonsdi
-
rektør, fagbokforfatter og
foredragsholder, og har
omfattende erfaring med
blant annet fremtidsstudier,
strategi- og innovasjons-
prosjekter. Hun bygget
opp og ledet innovasjons
-
satsingen i DNB. Tepfers
er utdannet sivilingeniør
(datateknologi og infor
-
masjonsvitenskap) fra
NTNU. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden april 2022.
Øvrige verv: Styremedlem
i Entra ASA, Dyreparken
Utvikling AS, inFuture AS og
Polaris Media ASA.
Sally Lund-Andersen
ANSATTVALGT
STYREMEDLEM OG
MEDLEM AV GODT-
GJØRELSESUTVALGET
Sally Lund-Andersen (1961)
er konsernhovedtillitsvalgt
i SpareBank 1 SR-Bank
ASA. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden januar 2012.
Øvrige verv: Styreleder
i Finansforbundet Rogaland
og fastmøtende obser-
vatør i styret i SpareBank 1
Utvikling DA.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2022. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgørende innflytelse.
Antall styremøter i 2022:
16 av 16 (tiltrådte i april 2022)
Antall aksjer*: 74 978 829
Antall styremøter i 2022:
12 av 16 (tiltrådte i april 2022)
Antall aksjer*: 0
Antall styremøter i 2022:
22 av 22
Antall aksjer*: 4 285
Antall styremøter i 2022:
22 av 22
Antall aksjer*: 3 760
60 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Pkt. 1 Redegørelse for eierstyring
og selskapsledelse
Hensikten med SpareBank 1 SR-Bank er å gi kraft til
vekst og utvikling. Det er selve fundamentet i selskapets
virksomhetsmodell. SpareBank 1 SR-Bank skal bidra til å
skape lønnsomhet og verdier for kundene, samfunnet og
eiere. SpareBank 1 SR-Banks visjon er: «Kundens førstevalg».
Verdiene som skal støtte opp under visjonen er: «Ansvar og
respekt. Engasjert og handlekraftig.» SpareBank 1 SR-Bank
skal kjennetegnes av høy etisk standard samt god eier-
styring og selskapsledelse.
SpareBank 1 SR-Bank skal gennom eierstyring og selskaps
-
ledelse sikre en forsvarlig forvaltning av virksomheten og
gi økt trygghet for at uttalte mål og strategier blir realisert.
God virksomhetsstyring i SpareBank 1 SR-Bank omfatter de
verdier, mål og overordnede prinsipper som selskapet
styres og kontrolleres etter for å ivareta interessene til
virksomhetens ulike interessenter. Styringsstrukturen er
en forutsetning for å kunne skape langsiktige verdier
for eiere, kunder og ansatte. Den skal i tillegg sikre at
SpareBank 1 SR-Bank er bærekraftig over tid.
Som en del av styringsstrukturen har SpareBank 1 SR-Bank
et hierarki for styrende dokumentasjon med fire nivåer.
Selskapets styrende dokumenter er tilgengelig for alle
ansatte. De styrende dokumentene definerer rammer
og prinsipper som implementeres og ivaretas i de
operasjonelle prosessene:
Nivå 1: Styringsprinsipper
Nivå 2: Policyer
Nivå 3: Standarder og forretningskrav
Nivå 4:
Rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser
Nivå 1: Styringsprinsipper
Styringsprinsipper og strategier utgør det øverste
styringsnivået i konsernet som gir føringer for all styring
av virksomheten. De enkelte datterselskaper vil ha egne
styringsprinsipper og strategier hvor dette er påkrevd
(egne vedtekter, selskapsstrategier mv.). Styret gir i prinsip
-
pene overordnede rammer for all styring av virksomheten.
Styret og ledelsen i SpareBank  SR-Bank vurderer årlig prinsippene
for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet.
De formelle kravene for denne redegjørelsen følger av regnskapsloven
 - b og Oslo Børs sine krav om å følge eller forklare avvik fra
Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Eierstyring og selskapsledelse
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 61
SpareBank 1 SR-Bank sine styringsprinsipper omfatter blant
annet:
•
Regulatoriske føringer, gjennom lov, forskrift,
retningslinjer mv.
•
Selskapets vedtekter
•
Styringsmodell, se side  i årsrapporten
•
Strategiske og finansielle mål, hensikt og verdier,
se side  i årsrapporten
•
Instruks for styre og konsernsjef
•
Etiske retningslinjer
•
Bærekraft- og klimastrategi
•
Rammer og fullmakter
Etiske retningslinjer
SpareBank  SR-Bank skal ha høy etisk standard. Konsernet
sine etiske retningslinjer beskriver hva som forventes av alle
som representerer SpareBank  SR-Bank. Retningslinjene
regulerer hvordan det forventes at alle ansatte og
innleide i SpareBank  SR-Bank skal forhold seg til kunder,
1 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/eierstyring-selskapsledelse.html
2 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/baerekraft/etiske-retningslinjer.html
3 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/baerekraft/baerekraftsmal.html
leverandører, konkurrenter og omverden for øvrig.
Retningslinjene fastslår at medarbeidere i konsernet skal
opptre med respekt og omtanke. Kommunikasjonen skal
være åpen, sannferdig og tydelig, og i henhold til de
normer, lover og regler som gjelder i samfunnet i de tilfeller
de ansatte identifiseres med bedriften.
SpareBank  SR-Bank sine etiske retningslinjer omhandler
blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører og
konkurrenter, samt relevante privatøkonomiske forhold.
Ingen form for diskriminering eller trakassering aksepteres.
SpareBank  SR-Bank sin kundebehandling skal kjennetegnes
av høy integritet, tilgjengelighet og transparens, og skal
være i samsvar med god forretningsskikk. SpareBank
 SR-Bank vil være et ansvarlig selskap som behandler
alle leverandører og konkurrenter med respekt,
og som konkurrerer rettferdig og i samsvar med
konkurransebestemmelser.
Tonje Nøstvold Lunde - senior fagrådgiver med
arbeidssted Finansparken i Stavanger. Her i kreativt
møte i Finansparken med kunderådgiver Mikias
Amare Mebratu og fagspesialist Arne Kjærstad.
62 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
SpareBank  SR-Bank skal søke å unngå interessekonflikter.
Alle ansatte skal være oppmerksom på at interessekonflikter
kan oppstå i forbindelse med deres arbeid for konsernet og
skal aktivt søke å identifisere potensielle interessekonflikter.
Gjennom konsernets policy for interessekonflikter gis det
føringer for hvordan virksomheten er innrettet slik at det er
liten risiko for:
•
interessekonflikter mellom konsernet og dets kunder
•
interessekonflikter mellom konsernets kunder
•
kundebehandling i strid med kravene til god
forretningsskikk
Alle kritikkverdige forhold på arbeidsplassen skal varsles
i tråd med SpareBank  SR-Bank sine regler og rutiner for
varsling. Alle varslinger skal behandles med respekt og
tas på alvor, og det er ikke akseptabelt med gjengjeldelse
overfor varsler. I tillegg til rutine for intern varsling, er det
utarbeidet mulighet for anonym elektronisk varsling via en
ekstern part.
Bærekraft
SpareBank  SR-Bank har et aktivt forhold til bærekraft, og
tar ansvar for miljøutfordringene samfunnet står ovenfor.
Konsernet skal ikke, verken direkte eller indirekte, medvirke
til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter,
korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger
som kan oppfattes som uetiske. Ansvaret omfatter
produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings-
og kredittbeslutninger, markedsføring, anskaffelser og
eierstyring samt selskapsledelse. SpareBank  SR-Bank har
fastsatt standarder og retningslinjer for å ivareta dette
ansvaret. I tillegg omfattes internt arbeid med HMS, etikk
og miljøeffektivitet av vår definering av bærekraft.
Nivå 2: Policyer
Policyer (og overordnede retningslinjer) utarbeides for å
ivareta og sikre etterlevelse av lovkrav, samt understøtte
konsernets virksomhetsstyring innen sentrale områder som
risikostyring, produkt- og tjenestestyring, antihvitvasking,
personvern, utkontraktering og informasjonssikkerhet mv.
Alle styrende dokumenter på dette nivået godkjennes av
styret. Dokumentene angir sentrale overordnede prinsip
-
per knyttet til et virksomhetsområde eller fagområde og
er utformet i et omfang og format som er tilpasset en bred
mottaksgruppe i konsernet. Policyer utdypes og detaljeres i
standarder og forretningskrav.
Nivå 3: Standarder og forretningskrav
Standarder og forretningskrav inneholder krav og føringer
knyttet til spesifikke virksomhets- eller fagområder.
Standarder og forretningskrav utdyper konsernets over-
ordnede prinsipper i mer detaljerte krav som muliggør
operasjonalisering i rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser.
Dokumenter på dette nivået godkjennes av konsern-
direktører for respektive ansvarsområder.
4 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/eierstyring-selskapsledelse.html
Nivå 4: Rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser
Det utarbeides detaljerte rutiner, prosess- og arbeids-
beskrivelser tilknyttet spesifikke virksomhets- eller fag-
områder. Disse er ment å sikre at krav og prinsipper i
øvrige styrende dokumenter operasjonaliseres i linjen,
og fremstilles derfor i et skriftlig lett tilgengelig format.
Dokumentene redegør for hvordan, når og hvem som skal
utføre bestemte handlinger.
Pkt. 2 Virksomhet
SpareBank 1 SR-Bank skal være en fremtidsrettet relasjons-
bank for hele Sør-Norge.
Det følger av selskapets vedtekter at: «Selskapet har til
formål å drive virksomhet som bank, herunder fremme
sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av
kunder, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv
og offentlig sektor, og å forvalte på en trygg måte de midler
den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid
gelder for selskapets virksomhet. Selskapet kan dessuten
yte investeringstjenester innenfor de til enhver tid gitte
konsesjoner. Selskapet kan innenfor rammen av den
lovgivning som til enhver tid gelder, utføre alle forretninger
og tjenester som naturlig er forbundet med det å drive
bank- og investeringstjeneste-virksomhet.»
SpareBank 1 SR-Bank sin virksomhet er tydeliggort i
vedtektene
4
. Selskapets mål og hovedstrategier fremgår på
side 10 i årsrapporten.
Styret i SpareBank 1 SR-Bank leder selskapets strategiske
planlegging og utarbeider klare mål, strategier og risiko-
profil for bankens virksomhet. Informasjon om dette fremgår
av styrets årsberetning. Mål, strategier og risikoprofil
evalueres minst årlig, blant annet gennom arbeidet med
forretningsplan og ICAAP.
SpareBank 1 SR-Bank skal drives på en tillitsvekkende måte.
Til grunn for konsernets strategiske ambisjoner ligger våre
verdier. Konsernets virksomhet forutsetter høy tillit fra
kunder, medarbeidere, eiere og samfunnet. I dette ligger
blant annet et mål om å være kundens alliert i bærekrafts
-
skiftet, og være en proaktiv alliert for folk og bedrifter
i omstilling. Med det skal bærekraft være integrert i alt
selskapet driver med. Alle ansatte skal ha et aktivt og
ansvarlig forhold til bærekraft.
SpareBank 1 SR-Bank har følgende tilnærming til arbeidet
bærekraft og samfunnsansvar:
1. SpareBank 1 SR-Bank skal være en aktiv bidragsyter
til lavutslippssamfunnet ved å styrke konsernet og
kundene sin evne til å tilpasse seg og redusere
konsekvensene av klimaendringer.
2. SpareBank 1 SR-Bank skal hjelpe i omstillingen til et
mer bærekraftig samfunn gennom å bistå kunden i
omstilling, og finansiere bærekraftige aktiviteter og
prosjekter.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 63
3. SpareBank 1 SR-Bank skal skape like muligheter for alle
gennom å fremme mangfold, inkludering og likestilling.
4. SpareBank 1 SR-Bank skal bekjempe økonomisk
kriminalitet og sikre trygghet og transparens i hele
virksomheten. Rådene og løsningene skal kjennetegnes
ved at forretningen drives på en åpen og transparent
måte, med en atferd som er ærlig og tillitsvekkende.
SpareBank 1 SR-Bank har utarbeidet egne retningslinjer for
likestilling og mangfold. Likestilling er ett av konsernets
prioriterte bærekraftsmål, og det er nedsatt et eget
likestilling- og mangfoldsutvalg som foreslår tiltak for å nå
konsernets målsetninger rundt likestilling og mangfold. For
nærmere informasjon om konsernets målsetninger i henhold
til likestilling og mangfold, hvordan de er gennomført samt
virkningen av de, vises til side 18 i Årsrapporten.
Pkt. 3 Selskapskapital og utbytte
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen
i lys av selskapets mål, strategi og vedtatt risikoprofil.
For nærmere omtale av reglene for kapitaldekning,
hvilke prinsipper SpareBank 1 SR-Bank legger til grunn
for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon
av elementene i konsernets kapitaldekning, vises det til
konsernets rapport og risiko- og kapitalstyring (Pilar 3)
5
.
Styret vurderer at banken har god kapitaldekning iht.
geldende regulatoriske krav.
Utbytte
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas
hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldek
-
ningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer. Med
mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at
om lag halvparten av årets resultat etter skatt utdeles som
utbytte.
Tilbakekjøp av aksjer
Generalforsamlingen ga, i sitt møte 28.04.2022, styret
fullmakt til å erverve og ta pant i egne aksjer for inntil
10 prosent av selskapets aksjekapital. Ervervet av aksjer
skal foretas i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Hver aksje
kan kjøpes til kurs mellom 25 og 250 kroner. Fullmakten
gelder i 12 måneder fra vedtakelse i generalforsamlingen.
Opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lån
Generalforsamlingen ga i sitt møte 28.04.2022 styret
fullmakt til opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lån,
samlet eller hver for seg, fordelt på hhv:
5 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/finansiell-info/rapporter.html
6 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/borsmeldinger.html
Fondsobligasjoner:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Evigvarende ansvarlig lån:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Tidsbegrenset ansvarlig lån:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Fullmakten løper i 18 måneder fra vedtak i
generalforsamlingen.
Kapitalforhøyelse
Generalforsamlingen ga, i sitt møte 28.04.2022, styret
fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil
NOK 639 377 700 ved behov for å sikre en optimal kapi-
talstruktur, gennom utstedelse av maksimalt 25 575 108
aksjer, hver pålydende NOK 25, jfr. allmennaksjeloven §
10-14. Fullmakten gelder i 12 måneder fra vedtakelse i
generalforsamlingen.
Avvik fra anbefalingen:
Det følger av anbefalingen at fullmakter til kapitalforhøyelse
bør begrunnes og avgrenses til definerte formål. Styret er
grunnleggende enig i dette, men mener det er behov for en
viss fleksibilitet. Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset
i tid og omfang, og i realiteten bare justerer og effektiviser
kapitalstrukturen i banken, bør det tilligge styret å treffe
slike beslutninger fremfor å måtte avholde en ekstraordinær
generalforsamling.
Pkt. 4 Likebehandling av aksjeeiere
SpareBank 1 SR-Bank har én aksjeklasse. Alle aksjer har lik
stemmerett. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende
aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold
tilsier at det kan fravikes. Slik fravikelse skal, dersom det
skulle bli aktuelt, være begrunnet i selskapets og
aksjonærenes felles interesser. Det vil i så fall være full
åpenhet om det, og aksjonærene vil få lik og samtidig
informasjon om det gennom børsmeldinger og på
SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider
6
. Ved et eventuelt
tilbakekjøp av egne aksjer, skal det foretas i markedet til
børskurs. Pr 31. desember 2022 eide SpareBank 1 SR-Bank
29 219 egne aksjer, som utgør 0,01 prosent av utstedte
aksjer.
Største aksjonær
Sparebankstiftelsen SR-Bank er SpareBank 1 SR-Bank
sin største aksjonær med en eierandel på 29,3
prosent. Sparebankstiftelsen ble etablert 1.1.2012 da
SpareBank 1 SR-Bank ble omdannet til allmennaksjeselskap.
I henhold til stiftelsens vedtekter er formålet å forvalte
aksjer den ble tilført ved opprettelsen og å utøve og
opprettholde et betydelig, langsiktig og stabilt eierskap i
SpareBank 1 SR-Bank. Det følger av vilkårene i forbindelse
med omdanningen at eierskapet skal utgøre minst 25
prosent av utstedte aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
64 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Pkt. 5 Aksjer og omsettelighet
Aksjene er notert på Oslo Børs med ticker SRBNK og er fritt
omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger
for omsetteligheten.
Pkt. 6 Generalforsamling
Generalforsamling
Generalforsamlingen er SpareBank 1 SR-Bank sitt øverste
organ, og møtet er åpent og tilgengelig for alle aksjeeierne.
Generalforsamlingen vedtar selskapet sine vedtekter, og
utgør den sentrale møteplassen mellom aksjonærer, tillits
-
valgte og ledelse. Styret sørger for en forsvarlig gennom-
føring av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling
skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av
april måned hvert år. Generalforsamlingen gennomføres
elektronisk, og aksjonærene kan stille spørsmål og stemme
direkte på hver sak ved bruk av telefon, nettbrett eller
PC. Innkalling og påmeldingsskjema til generalforsamling
sendes aksjonærene og publiseres på SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider senest 21 dager før dato for avholdelse av
generalforsamling. Generalforsamlingen ledes av styrets
leder dersom ikke generalforsamlingen bestemmer noe
annet. Prosedyre for stemmegivning og for å fremsette
forslag, er angitt i innkallingen. I henhold til selskapets
vedtekter, kan dokumenter som skal behandles på general
-
forsamlingen gøres tilgengelig på SpareBank 1 SR-Bank sine
nettsider
7
. Det samme gelder dokumenter som etter loven
skal inntas eller vedlegges innkallingen til generalforsam
-
lingen. Dersom dokumentene gøres tilgengelig på denne
måten, skal ikke lovens krav om utsendelse til aksjeeierne
få anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt
dokumenter som gelder saker som skal behandles på
generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal være så
fyllestgørende at aksjonærene kan ta stilling til alle saker
som skal behandles. På generalforsamlingen deltar styre-
leder, konsernsjef og CFO, i tillegg til minst en representant
fra valgkomiteen og ekstern revisor. Øvrige styremedlem
-
mer kan stille. Generalforsamlingsprotokoller er tilgenge-
lige på SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider
7
.
Generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall.
Beslutninger om avhendelse av aksjer, fusjon, fisjon, avhen
-
delse av en vesentlig del av SpareBank 1 SR-Bank sin virksom-
het eller utstedelse av aksjer i selskapet, krever tilslutning
fra minst to tredeler av både de avgitte stemmene og av
aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.
Aksjonærene har rett til å fremme forslag og avgi sin
stemme direkte eller gennom fullmektig, herunder en full
-
mektig utnevnt av SpareBank 1 SR-Bank. Fullmaktsskjemaet
gir også aksjonærene en mulighet til å gi en fullmakt for hver
enkelt sak. Det er ikke mulig å stemme på enkeltkandidater
7 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/generalforsamling.html
8 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/valgkomiteen.html
ved valg til styret og valgkomitéen, ettersom hensynet til
ønsket og lovpålagt samlet kompetansesammensetning vil
bli tillagt størst vekt.
Avvik fra anbefalingen:
Det er ikke mulig å stemme på enkeltkandidater ved valg,
ettersom hensynet til samlet kompetansesammensetning
vil bli tillagt størst vekt. Alle styremedlemmer kan delta på
generalforsamlingen, men kun styrets leder er pålagt slik
deltakelse.
Pkt. 7 Valgkomité
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som velges
av generalforsamlingen for en periode på to år, og ingen
styremedlemmer eller representanter for ledelsen er
medlem av valgkomiteen. Samtlige medlemmer av valg
-
komiteen vurderes som uavhengige av den daglige
ledelsen. Det fremgår imidlertid av selskapets vedtekter at
Sparebankstiftelsen SR-Bank skal være representert i valg-
komiteen. Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til
generalforsamlingen for valg av styrets leder og med-
lemmer, samt leder og medlemmer av valgkomiteen.
Innstillingen skal gi relevant informasjon om kandidatenes
bakgrunn og uavhengighet. Valgkomiteens innstilling blir
tilgengeliggort sammen med de øvrige saksdokumentene
til generalforsamlingen senest 21 dager før generalforsam
-
ling. Valgkomiteen foreslår også honorar for medlemmer
av styret og valgkomiteen. Valgkomiteens godtgørelse
fastsettes av generalforsamlingen. Oversikt over valgkomi
-
teens medlemmer og informasjon om hvordan gi innspill til
valgkomiteen finnes på SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider .
Valgkomiteen skal i sitt arbeid ta hensyn til relevante
lovkrav samt prinsipper for god eierstyring i sitt arbeid
med å komme med forslag til sammensetningen av
SpareBank 1 SR-Banks styrende organer. Forslag til
medlemmer til styret og valgkomiteen skal ivareta hensynet
til aksjonærfellesskapets interesser, samt kompetansekrav,
kapasitet og mangfold. Valgkomiteen gør en vurdering på
styrets samlede kompetanse, basert på fastsatte kompe
-
tansekrav. Det følger av valgkomiteens instruks at komiteen
i sitt arbeid med sammensetningen av styret og valgkomi
-
teen skal søke å ivareta likestilling og mangfold med hensyn
til for eksempel alder, kjønn, utdannings- og yrkesbakgrunn.
For å ha et best mulig grunnlag for sine vurderinger,
gennomfører valgkomiteen individuelle samtaler med
styrets medlemmer og konsernsjef.
Valgkomiteen har hatt syv møter i 2022.
Det er utarbeidet egen instruks for valgkomiteen
8
som er
vedtatt av generalforsamlingen.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 65
Pkt. 8 Styret, sammensetning og
uavhengighet
Styret velges av generalforsamlingen for inntil to år av
gangen. Styret har inntil åtte medlemmer, hvorav to ansatte
representanter. Ingen ledende ansatte er medlem av styret.
Styret skal være sammensatt slik at det kan ivareta aksjonær
-
fellesskapets interesser. Ved valg av styrets medlemmer
foretas en egnethetsvurdering som blant annet tar hensyn
til behovet for både kontinuitet og uavhengighet. I tillegg
skal en balansert styresammensetning vektlegges, hvor krav
til mangfold skal hensyntas. De valgte styremedlemmene
skal til sammen oppfylle alle nødvendige og eventuelle
lovpålagte kompetansekrav og skal ha tilstrekkelig kapasitet
til å skjøte styrevervet.
Per 31. desember 2022 hadde styret åtte medlemmer.
Styrets aksjonærvalgte medlemmer bestod av tre kvinner
og tre menn. Et styremedlem er ikke å anse som uavhengig,
da vedkommende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021.
Øvrige styremedlemmer anses uavhengige av bankens
daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
De enkelte styremedlemmers bakgrunn og deltakelse på
styremøter i 2022 er beskrevet i presentasjon av styret
i eget kapittel i årsrapporten, samt på www.sr-bank.no.
Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet.
Oversikt over styremedlemmers og deres nærstående
sitt eierskap i selskapet per 31.12.2022, fremkommer av
årsrapporten.
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank
FØRSTELINJE
FORSVAR
- Konsernsjef
- Forretnings-
enhetene
ANDRELINJE-
FORSVAR
- Risikostyring
- Compliance
TREDJELINJE-
FORSVAR
- Intern-
revisjon
Ekstern
revisor
Konsernsjef og
konsernledelse
Styre
Revisjonsutvalg - Risikoutvalg -
Godtgørelsesutvalg
Generalforsamling
Valgkomité
Pkt. 9 Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av
SpareBank 1 SR-Bank og skal gennom konsernsjef sørge
for forsvarlig organisering og forvaltning av virksomhe
-
ten. Styrearbeidet følger en fastsatt årsplan som dekker
oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myndighets-
vedtak, vedtekter, vedtak i generalforsamlingen og
9 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/styret.html
styreinstruks. Styreinstruksen gir nærmere regler for styrets
arbeid og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal
styrebehandles og regler for innkalling og møtebehandling.
Styret har fastsatt instruks for konsernsjef
9
. Konsernsjef
sørger for den daglige ledelsen av selskapet, sammen
med konsernledelsen, og for at styrets vedtak følges opp.
Strategi, budsjetter og retningslinjer i virksomheten
utarbeides av konsernsjef og konsernledelsen, og blir videre
behandlet og godkjent av styret som et uavhengig organ.
I 2022 ble det avholdt 22 styremøter, hvorav 11 var
heldagsmøter.
Styret gennomfører årlig en evaluering av sin arbeidsform
og kompetanse og drøfter forbedringer i organisering og
gennomføring av styrearbeidet. Evalueringen baserer seg
på en anonym spørreundersøkelse blant styremedlemmene.
Innholdet i spørreundersøkelsen revideres årlig. Rapporten
fra styreevalueringen gennomgås av valgkomiteen, som
beslutter om det må foretas endringer. Nødvendige opp-
læringsplaner eller andre tiltak gennomføres dersom
mangler avdekkes gennom evalueringen.
Styreinstruksen fastslår at et styremedlem ikke kan delta
i behandlingen eller avgørelsen av spørsmål der vedkom-
mende eller dens nærstående parter må anses for direkte
eller indirekte å ha personlig eller økonomisk særinteresse i
saken. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er
inhabil i behandlingen av en sak.
Styret har opprettet tre faste styreutvalg som består av
medlemmer av selskapets styre, som er nærmere beskre
-
vet nedenfor. Styret har et felles ansvar for de beslutninger
som fattes. Utvalgene fatter av den grunn ingen vedtak,
men fører på styrets vegne tilsyn med administrasjonens
arbeid og forbereder saker for behandling i styret innenfor
sine saksområder. All informasjon som blir kjent for styre
-
utvalgene formidles også til de øvrige styremedlemmene.
Utvalgene står fritt til å trekke på ressurser i konsernet og
å hente inn ressurser, råd og anbefalinger fra kilder utenfor
konsernet.
Transaksjoner med nærstående
Styreinstruksen beskriver nærmere behandling av avtaler
med nærstående. Styret skal godkjenne avtaler mellom
selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer eller medlem
-
mer av konsernledelsen eller nærstående av disse, samt
innhente uavhengig tredjeparts vurdering. Det gelder likevel
ikke avtaler som inngås som ledd i SpareBank 1 SR-Bank sin
vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forret
-
ningsmessige vilkår og prinsipper, samt avtaler med heleide
datterselskap. Avtaler mellom nærstående og foretak i
konsernet vil foregå på forretningsmessige vilkår. Styrets
medlemmer skal melde fra til styret dersom de direkte har
en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet
eller annet selskap i SpareBank 1 SR-Bank-konsernet.
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer og innside
-
reglement fastsetter krav til ansattes opptreden, inkludert
66 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
retningslinjer knyttet til egeninteresser, samt ansatte og
styremedlemmers egenhandel og handel i verdipapirer
utstedt av selskapet.
Transaksjoner med nærstående parter omtales i note 39
i konsernregnskapet for 2022.
Revisjonsutvalg
Revisjonsutvalget består av tre medlemmer. Utvalgets
sammensetning oppfyller kravene til uavhengighet og
kompetanse. Revisjonsutvalget skal påse at konsernet har en
uavhengig og effektiv ekstern revisor og en tilfredsstillende
regnskapsrapportering i samsvar med lover og forskrifter.
Revisjonsutvalget avholdt seks møter i 2022.
Risikoutvalg
Risikoutvalget består av fire medlemmer. Utvalget skal sørge
for at risiko- og kapitalstyringen i konsernet støtter opp
under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse,
samt at denne sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig
formuesforvaltning. Risikoutvalget avholdt seks møter i 2022.
Godtgørelsesutvalg
Godtgørelsesutvalget består av tre medlemmer. Det
kreves at minst ett av medlemmene skal være ansattvalgt
styremedlem. Utvalget plikter å forberede behandling
av konsernets godtgørelsesordning, samt forberede
behandling av konsernsjefens kontrakt og vilkår for årlig
behandling av et samlet styre. Godtgørelsesutvalget
avholdt seks møter i 2022.
Utvalgenes mandat er tilgengelig på SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider
10
.
Avvik fra anbefalingen:
Styret skal godkjenne alle avtaler mellom selskapet
og nærstående, samt innhente uavhengig tredjeparts
vurdering. Det gelder likevel ikke avtaler som inngås som
ledd i SpareBank 1 SR-Banks vanlige virksomhet og som er
grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper,
samt avtaler med heleide datterselskap.
Pkt. 10 Risikostyring og intern kontroll
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank er å skape
verdier gennom å ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å
videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd
med ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank skal skape
finansiell og strategisk merverdi gennom:
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
10 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/styret.html
11 EBA/GL/2021/05
12 The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO)
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på
underliggende risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
Rammeverket er nærmere beskrevet i note 6 til årsregn-
skapet, samt i Pilar 3 dokumentet til SpareBank 1 SR-Bank
som er tilgengelig på www.sr-bank.no.
Årlig lederbekreftelse gennomføres som en del av
risikostyring og internkontroll i SpareBank 1 SR-Bank
i tråd med CRR/CRD IV-forskriften. Formålet med leder-
bekreftelsen er å vurdere om risikostyring og internkontroll
i SpareBank 1 SR-Bank gennomføres på en tilfredsstillende
måte. Internkontrollen tar utgangspunkt i EBA Guidelines
on Internal Governance (GL05
11
) og COSO
12
-rammeverket
– et anerkjent og vidt benyttet rammeverk for utforming,
implementering og evaluering av god risikostyring og
internkontroll.
Styret fastsetter konsernets risikoprofil, overordnede
rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i
konsernet, og påser at konsernet har en ansvarlig kapital
som er forsvarlig ut fra risikoen i konsernet og myndighets
-
pålagte krav. Selskapets overordnede risikoeksponering
og risikoutvikling følges opp gennom periodiske risiko-
rapporter til selskapets ledelse og styre. Overordnet
risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for
risikostyring som er uavhengig av forretningsenhetene.
Morbank- og konsernregnskapet 2022 for
SpareBank 1 SR-Bank (Konsernet) er satt opp i overens
-
stemmelse med Internasjonale standarder for finansiell
rapportering (IFRS) som fastsatt av EU. Det omfatter også
fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) og dens
forgenger, Den faste fortolkningskomité (SIC).
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk
av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale
regnskapsstandarder at ledelsen må utøve skjønn. Områder
som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater,
høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger
og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregn
-
skapet, er beskrevet i note 3.
For å sikre uavhengighet i styring og kontroll i
SpareBank 1 SR-Bank, er ansvaret fordelt mellom ulike
funksjoner i organisasjonen:
Første forsvarslinje
Konsernsjef har det overordnede ansvaret for at
konsernets risikostyring følger rammer vedtatt av styret.
Forretningsenhetene er ansvarlig for den samlede risiko-
styringen innenfor eget virksomhetsområde.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 67
Andre forsvarslinje (overordnet risikorapportering og
oppfølging)
Avdelingene for risikostyring og compliance er organi
-
sert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer
direkte til konsernsjef. Avdelingen for risikostyring har det
overordnede ansvaret for videreutvikling av rammeverket
for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyrings
-
systemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig
oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen.
Avdelingen for compliance har det overordnede ansvaret
for rammeverk, oppfølging og rapportering av regulatorisk
etterlevelse.
Tredje forsvarslinje (uavhengig bekreftelse)
Internrevisjonen overvåker at risikostyringsprosessen er
målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Konsernets
internrevisjonsfunksjon er utkontraktert, og dette sikrer
uavhengighet, kompetanse og kapasitet. Internrevisjonens
rapporter og anbefalinger om forbedringer følges opp på
en systematisk måte i henhold til interne retningslinjer for
oppfølging av internrevisjonsrapporter. Internrevisjonen
utarbeider periodiske statusrapporter til ledelsen, risikout
-
valget og styret som gir et sammendrag av gennomførte
revisjonsprosjekter og aktiviteter siste periode. Videre skal
risikoutvalget og styret fremlegges en årsrapport
fra internrevisjonen som omfatter vesentlige risiko-
eksponeringer og temaer knyttet til governance, risiko-
styring og internkontroll og andre forhold som styret har
behov for eller anmodet om.
Pkt. 11 Godtgørelse til styret
Godtgørelse til styrets medlemmer og underutvalg fast-
settes av generalforsamlingen basert på en anbefaling fra
valgkomiteen. Styremedlemmenes honorar er ikke knyttet til
resultat eller lignende. Ingen av styrets medlemmer utenom
ansattes representanter har oppgaver for selskapet utover
styrevervet. Informasjon om alle godtgørelser utbetalt
til de enkelte styremedlemmer fremkommer i lederlønns-
rapporten på www.sr-bank.no.
Pkt. 12 Lønn og annen godtgørelse til
ledende personer
SpareBank 1 SR-Bank har en godtgørelsesordning som
gelder alle ansatte.
Konsernets godtgørelsesordning skal være i samsvar med
konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige
interesser. Godtgørelsesordningen skal bidra til å fremme
og gi incentiver til god styring av og kontroll med kon
-
sernets risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking,
bidra til å unngå interessekonflikter, og være i samsvar med
geldende regelverk. Den samlede godtgørelsen skal være
konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Den skal sikre at
konsernet over tid tiltrekker, utvikler og beholder dyktige
13 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/Godtgoerelser.html
14 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor.html
15 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/finanskalender.html
16 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/presse.html
medarbeidere. Ordningen skal sikre en belønningsmodell
som oppleves rettferdig og forutsigbar, og som er fremtids
-
rettet samt motiverende. Fast lønn skal være hovedelemen-
tet i den samlede godtgørelsen, som for øvrig består av
variabel lønn, pensjon og naturalytelser.
Retningslinjer
13
for godtgørelse til ledende ansatte er
fastsatt av generalforsamlingen. Informasjon om alle godt
-
gørelser til ledelsen fremkommer i lederlønnsrapporten
publisert på SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider
13
.
Pkt. 13 Informasjon og kommunikasjon
SpareBank 1 SR-Bank har egne sider på selskapets nettside
14
for investorinformasjon som publiseres på norsk og engelsk.
Konsernet legger vekt på at korrekt, relevant og tidsrik
-
tig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal
skape tillit overfor investormarkedet. Børsmeldinger, års- og
kvartalsrapporter, presentasjonsmateriale og nettsendinger
er også tilgengelige. På selskapets investorsider er det
tilrettelagt for at aksjeeiere kan kommunisere med selskapet
også utenfor generalforsamlingen.
Informasjon til markedet formidles også gennom kvartals
-
vise investorpresentasjoner. Det avholdes regelmessige
presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspart
-
nere, långivere og investorer. All rapportering er basert på
åpenhet og likebehandling av aktørene i verdipapirmarke
-
det. Konsernets finanskalender offentliggøres på selskapet
nettside
15
.
Kommunikasjonsdirektør er kontaktpunkt for presse
og ansvarlig for håndtering av henvendelser knyttet til saker
av spesiell karakter eller interesse i media. Selskapet har
kontinuerlig beredskap for mediehåndtering, og kontakt-
informasjon er tilgengelig på SpareBank 1 SR-Bank sine
nettsider
16
.
Pkt. 14 Selskapsovertagelse
Styret i SpareBank 1 SR-Bank vil håndtere eventuelle over-
tagelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling
av aksjonærer. Samtidig vil styret bidra til at aksjonærene får
mest mulig fyllestgørende informasjon i alle situasjoner
som påvirker aksjonærenes interesser. Ved erverv av aksjer
i en finansinstitusjon som medfører eierskap utover 10
prosent av aksjekapitalen må det søkes om tillatelse fra
Finanstilsynet. I forbindelse med at SpareBank 1 SR-Bank fikk
konsesjon til omdanning til allmennaksjeselskap, ble det satt
som konsesjonsvilkår at Sparebankstiftelsen SR-Bank skal ha
et eierskap som minst skal utgøre 25 prosent av utstedte
aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
Avvik fra anbefalingen:
Styret har ikke utarbeidet eksplisitte hovedprinsipper for
68 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
håndtering av overtagelsestilbud. Bakgrunnen for dette er
finansieringsvirksomhetslovens begrensninger med hensyn
til eierskap i finansinstitusjoner og konsesjonsvilkårene i
forbindelse med omdanningen til ASA. Styret slutter seg for
øvrig til anbefalingens formuleringer på dette punkt.
Pkt. 15 Revisor
Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjons-
arbeidet for revisjonsutvalget og styret.
Revisjonsutvalget innstiller på valg av revisor til styret.
Styret avholder årlig møte med revisor uten at administra
-
sjonen er til stede. Revisjonsutvalget innstiller til styret på
godkjennelse av ekstern revisors honorar. Styret frem
-
legger deretter forslagene for generalforsamlingen til
godkjennelse.
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av
hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår,
herunder særlig om vesentlige svakheter
som er avdekket ved internkontrollen knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen.
Redegørelse om foretaksstyring
etter regnskapslovens § 3-3b.
Redegørelsen følger lovens krav.
. SpareBank  SR-Bank følger den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for
eierstyring og selskapsledelse, NUES.
. Anbefalingen finnes på www.nues.no.
. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert i
rapporten - styrets redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse.
. I pkt  i rapporten blir det gitt en beskrivelse av
hovedelementene i systemer for internkontroll og
risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosesser.
. SpareBank  SR-Bank har ingen vedtektsbestemmelser
som avviker fra allmennaksjelovens kapittel , som
omhandler generalforsamlingen.
. Det redegjøres for sammensetningen til styre og
arbeidsutvalg til styre samt det gis en beskrivelse av
hovedelementene i retningslinjer og mandat for organene
i pkt  og  i rapporten.
. Det redegjøres for vedtektsbestemmelser som regulerer
oppnevningen og utskifting av styremedlemmer i pkt  i
rapporten.
. Det redegjøres for vedtektsbestemmelser og fullmakter
som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe
tilbake eller utstede egne aksjer i pkt  i rapporten.
. I pkt ,  og  i rapporten blir det redegjort for SpareBank
 SR-Banks retningslinjer for likestilling og mangfold.
Margit Varhaug – kreditt-
analytiker for næringsei-
endommer i Oslo. Margit
er en støtte for bedrifts
-
rådgiveren og hjelper til i
vurderingen av bedrifters
lånesøknader. Bildet er tatt
på kontoret på Skøyen i
Oslo.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 69
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank
1) Antall aksjer eid i SpareBank 1 SR-Bank ASA inklusive aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgørende innflytelse.
2) Ikke uavhengig. Et styremedlem, foruten ansattes representanter, er ikke å anse som uavhengig, da vedkommende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021.
* Ny i styret fra april 2022 og daglig leder av Sparebankstiftelsen SR-Bank som eier 74.976.815 aksjer
** Ny i styret fra april 2022
*** Styreleder i Sparebankstiftelsen SR-Bank som eier 74.976.815 aksjer.
**** Ny i valgkomiteen i 2022 og adm. direktør i Folketrygdfondet som eier 17.616.079 akjser
Aksjer per
..
)
Aksjer per
..
)
Styre
Medlemmer
Dag Mejdell, Oslo (leder) . .
Kate Henriksen, Bergen . .
Trine Sæther Romuld, Hafrsfjord
*Kjetil Skjæveland, Stavanger
)
..
Jan Skogseth, Sandnes . .
**Camilla A.C. Tepfers, Oslo
Sally Lund-Andersen, Haugesund
(ansattes representant)
)
. .
Kristian Kristensen, Randaberg
(ansattes representant)
)
. .
Styrets risikoutvalg
Kate Henriksen, Stavanger (leder) . .
Jan Skogseth, Sandnes . .
Dag Mejdell, Oslo . .
*Kjetil Skjæveland, Stavanger
)
..
Styrets revisjonsutvalg
Trine Sæther Romuld, Hafrsfjord
(leder)
Kate Henriksen, Stavanger . .
**Camilla A.C. Tepfers
Styrets godtgjørelsesutvalg
Dag Mejdell, Oslo (leder) . .
Trine Sæther Romuld, Hafrsfjord
Sally Lund-Andersen
)
. .
Valgkomité
Per Trygve Sekse, Sandnes (leder) . .
Kirsti Tønnessen, Stavanger
Gunn-Jane Håland, Stavanger . .
***Tore Heggheim, Hafrsfjord
(representerer Sparebank-
stiftelsen SR-Bank som eier
.. aksjer)
..   
****Kjetil Houg, Oslo ..
Aksjer per
..
)
Aksjer per
..
)
Konsernledelse
Benedicte Schilbred Fasmer,
Konsernsjef
. .
Inge Reinertsen, Konserndirektør
Finans, Økonomi og
Konserntjenester
. .
Jan Friestad, Konserndirektør
Konsernstrategi og Prosjekter
. .
Tore Medhus, Konserndirektør
BM Storkunde
. .
Glenn Sæther, Konserndirektør
Teknologiutvikling og
Forretningsprosesser
. .
Ella Skjørestad, Konserndirektør
Marked, Innsikt og Kunde
. .
Nina Moi Edvardsen,
Konserndirektør HR,
Kommunikasjon og Bærekraft
. .
Frode Bø, Konserndirektør
Risikostyring
. .
Signe Helliesen, Konserndirektør
Compliance
. .
Marianne Bakke, Konserndirektør
SMB & Landbruk
. .
Roger Lund Antonesen,
Konserndirektør Personmarked

Ekstern revisor
PricewaterhouseCoopers (PWC)
Intern revisor
Ernst & Young (EY)
70 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Konsernet har styrket den underliggende driften i et år med
markedsuro og geopolitisk usikkerhet. Markedsposisjonen
som et av Sør-Norges ledende finanskonsern og landets
nest største norskeide bank ble ytterligere styrket gennom
sterk vekst i alle forretningsområdene, Privatmarked, SMB
og Landbruk og BM Storkunde. SpareBank 1 SR-Bank økte
i 2022 markedsandelen for kontorene utenfor Rogaland.
Medarbeiderne er konsernets viktigste ressurs. Innsats
fra medarbeidere, godt kreditthåndverk og gode
kunderelasjoner har vært viktige bidragsytere for det gode
resultatet.
Resultat før skatt og EK-avkastning
Resultat før skatt EK-avkastning
Mill kr
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
2 892
3 817
1 821
3 838
4 211
20222021202020192018
0%
5%
10%
15%
11,3
14,0
6,4
12,6
12,6
Utlån til kunder økte med 9,8 prosent i 2022 og innskudd fra
kunder økte med 7,6 prosent i 2022. Innskuddsdekningen,
målt som innskudd i prosent av sum utlån, var 58,5 prosent
ved utgangen av 2022, sammenlignet med 59,8 prosent i
2021.
Brutto utlån, % vekst
Personmarked inkl. SpareBank 1 Boligkreditt
BM inkl SpareBank 1 Næringskreditt
SMB og Landbruk
-5%
0%
5%
10%
15%
20%
6,7
7,1
2,8
1,3
16,8
4,6
-1,8
7,2
14
3,6
4,9
6,6
4,5
7,6
20222021202020192018
Innskuddsdekning
Innskuddsdekning Innskuddsdekning inkl utlån til
kunder i SpareBank 1 Boligkreditt
og SpareBank 1 Næringskreditt
30%
40%
50%
60%
70%
49,1
48,8
53,9
59,8
58,5
51,4
49,8
53,9
59,8
58,5
20222021202020192018
Netto renteinntekter ble 4516 mill kroner i 2022, mot
4001 mill kroner i 2021. Netto renteinntekter i prosent av
gennomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,35 prosent
i 2021 til 1,41 prosent i 2022. Høyere netto renteinntekter
skyldes i hovedsak høyere utlånsvolumer, bedring av
innskuddsmarginer og økt avkastning på egenkapitalen
som følge av et høyere rentenivå.
SpareBank  SR-Bank ASA oppnådde i  et konsernresultat
før skatt på   mill kroner, en økning på  mill
kroner fra . Resultat etter skatt ble   mill kroner.
Egenkapitalavkastningen etter skatt ble , prosent.
Styret er godt fornøyd med resultatet for .
Årsberetning
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 71
Netto renteinntekter og rentemargin
Netto renteinntekter Rentemargin
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
3 455
3 984
4 141
4 001
4 516
20222021202020192018
1,20%
1,25%
1,30%
1,35%
1,40%
1,45%
1,50%
1,55%
1,60%
1,65%
1,54
1,61
1,50
1,35
1,41
Netto provisjons- og andre inntekter ble 1770 mill kroner i
2022, en økning på 53 mill kroner fra 2021. Netto avkastning
på finansielle investeringer utgorde 756 mill kroner i 2022
mot 1026 mill kroner i 2021. Reduksjon i avkastning på
finansielle investeringer skyldes hovedsakelig lavere bidrag
fra SpareBank 1 Gruppen.
Konsernets driftskostnader ble 2825 mill kroner i 2022
mot 2714 mill kroner i 2021, en økning på 111 mill kroner.
Av kostnadsveksten kan 84 mill kroner forklares med økte
kostnader i SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS,
primært som følge av oppkjøp av Tveit Regnskap AS i 2021.
Lavere aktivitet i eiendomsmarkedet har ført til reduserte
kostnader på 10 mill kroner i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom
AS. I tillegg er det en nedgang i kostnader på 43 mill kroner
som følge av at SR-Forvaltning AS ikke lenger konsolideres
inn etter salget til SpareBank 1 Forvaltning AS. Korrigert for
disse postene er kostnadsveksten 80 mill kroner. Veksten
skyldes økning i årsverk, ordinær lønnsvekst og økning i
andre driftskostnader. Kostnadsprosent for konsernet ble
40,1 prosent i 2022, mot 40,2 prosent i 2021.
Driftskostnader
Driftskostnader % av snitt forvaltning
Mill kr
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
2 229
2 478
2 386
2 714
2 825
20222021202020192018
0,0%
0,5%
1,0%
1,5%
2,0%
1,00 1,00
0,87
0,92
0,88
Konsernets netto nedskrivning på utlån og finansielle
forpliktelser var 5 mill kroner, mot 192 mill kroner i 2021.
Nedskrivningene i 2022 er på et lavt nivå og består av 87
mill kroner i reverserte individuelle tap og kostnadsføring
av 92 mill kroner i IFRS nedskrivninger. IFRS nedskrivingene
inkluderer et usikkerhetspåslag på bedriftsmarkedsporte
-
føljen, i forbindelse med den den generelle usikkerheten i
den makroøkonomiske utviklingen, på 200 mill kroner.
Disponering av årets overskudd tar utgangspunkt i mor-
bankresultat på 3 253 mill kroner i 2022. Styret foreslår at
1790 mill kroner blir disponert til utbytte, tilsvarende
7,00 kroner pr aksje. Hybridkapitalens andel av resultatet
er 85 mill kroner og det avsettes 1 378 mill kroner til annen
egenkapital og styrking av konsernets soliditet.
Ren kjernekapitaldekning er uendret fra 2021 og er på
17,4 prosent ved utgangen av 2022. Kjernekapitaldekningen
(inklusive fondsobligasjoner) ble i samme periode redusert
fra 18,9 prosent til 18,8 prosent. Ved utgangen av 2022
har SpareBank 1 SR-Bank ASA en solid finansiell stilling, og
konsernet har et godt utgangspunkt for å videreutvikle sin
gode posisjon i Sør-Norge. Styret har fastsatt mål om å ha
en ren kjernekapitaldekning på minimum 16,85 prosent
inkludert en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent-poeng.
Virksomhetens art
Konsernet SpareBank 1 SR-Bank ASA består av morbanken
SpareBank 1 SR-Bank ASA og datterselskap.
De vesentligste datterselskapene er:
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS, SR-Boligkreditt AS,
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS, FinStart Nordic
AS og Monio AS.
SpareBank 1 SR-Bank ASA har hovedkontor i Stavanger, og
har til sammen 35 avdelingskontorer i Rogaland, Vestland,
Agder og Oslo. Konsernets hovedvirksomhet er salg og
formidling av et bredt spekter av finansielle produkter og
tjenester, investeringstjenester, leasing, eiendomsmegling
konsulenttjenster og regnskapstjenester.
SpareBank 1 SR-Bank ASA har i 2022 hatt en god utvikling
i alle konsernets forretningsområder. Posisjonen som
markedsleder i Rogaland ble opprettholdt både
innenfor person- og bedriftsmarkedet, og konsernet har
samtidig styrket sin posisjon i Vestland, Agder og Oslo.
EiendomsMegler 1 AS er den største eiendomsmegler-
kjeden i Norge. EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS er
markedsleder i Rogaland og Agder, og har i 2022 styrket sin
posisjon i Vestland. SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
AS har gennom flere oppkjøp etablert en solid markeds
-
posisjon innen regnskapstjenester, med kontorer både i
72 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Rogaland, Vestland, Oslo og på Agder. SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS er blant landets største aktører innen
regnskaps- og rådgivningstjenester.
Konsernets datterselskaper og strategiske eierskap i
produktselskaper i SpareBank 1-alliansen bidrar i betydelig
grad til SpareBank 1 SR-Bank ASA sin inntjening.
Forretningsområdene
SpareBank 1 SR-Bank ASA er inndelt i ulike forretningsom-
råder, som er definert ut fra distribusjonsform, produkter
og kunder. Rapporteringsformatet tar utgangspunkt i
eiendelens risiko og avkastningsprofil og er delt opp
i Personmarked, SMB og Landbruk, BM Storkunde,
Kapitalmarked og datterselskap av vesentlig betydning.
I personmarkedsdivisjonens resultat og balanseposter er
tall fra SR-Boligkreditt AS konsolidert inn.
Personmarked
Personmarked fikk et bidrag før nedskrivninger på 1778 mill
kroner i 2022, en økning fra 1713 mill kroner i 2021.
Netto renteinntekter økte med 19 mill kroner mens netto
provisjonsinntekter økte med 86 mill kroner sammen
-
lignet med samme periode i fjor. Det har vært en god
økning knyttet til inntekter fra betalingsområdet på 56 mill
kroner, i tillegg til økte inntekter knyttet til forsikring med
37 mill kroner. Markedsuro påvirker aktiviteten innenfor
spareområdet.
Sum driftskostnader ble 645 mill kroner i 2022, mot 605 mill
kroner i 2021. Økningen skyldes i hovedsak generell lønns-
og prisvekst.
Utlånsvolumet i personmarkedsdivisjonen var på
151,7 mrd kroner i 2022, opp fra 141,6 mrd kroner i 2021.
Personmarkedsdivisjonen opplever stor etterspørsel etter
lån og utlånsveksten siste 12 måneder økte med 7,1 prosent i
2022 (10 mrd kroner). Innskuddsvolumet var 66,6 mrd kroner
i 2022, opp fra 63,3 mrd kr i 2021, tilsvarende en vekst siste
12 måneder på 5,1 prosent (3,2 mrd kroner). I desember
2022 var det en intern flytting på 1,5 mrd kroner knyttet til
kunder i foreninger og lag fra personmarkedsdivisjonen til
SMB og Landbruk. 12 mnd innskuddsvekst inklusiv denne
flyttingen var på 7,4 prosent.
SMB og Landbruk
SMB og Landbruk fikk et bidrag før nedskrivninger på
671 mill kroner i 2022, opp fra 473 mill kroner i 2021.
Høyere resultat før nedskrivninger skyldes hovedsakelig
økte renteinntekter, drevet av vekst og styrking av marginer.
Utlånsvolumet i divisjonen var 18,7 mrd kroner ved
utgangen av 2022, mot 16,2 mrd kroner i 2021.
Innskuddsvolumet var 20,2 mrd kroner i 2022, opp fra
16,0 mrd kroner i 2021, tilsvarende en vekst siste 12 måneder
på 26,1 prosent. I desember 2022 var det en intern flytting
på 1,5 mrd kroner knyttet til kunder i foreninger og lag fra
personmarkedsdivisjonen til SMB og Landbruk. 12 mnd inn
-
skuddsvekst eksklusiv denne flyttingen var på 16,8 prosent.
BM Storkunde
Bidrag før nedskrivninger for BM Storkunde økte til
1840 mill kroner i 2022, opp fra 1700 mill kroner i 2021.
Renteinntektene ble 1705 mill kroner i 2022, en økning fra
1536 mill kroner i 2021. Økningen skyldes i hovedsak høy
utlånsvekst. Det ble i 2022 reversert tidligere nedskrivnin
-
ger og divisjonens resultat før skatt ble forbedret med
418 mill kroner til 1890 mill kroner.
Utlånsvolumet i divisjonen var på 78,1 mrd kroner ved
utgangen av 2022, en sterk vekst fra 68,3 mrd kroner i 2021.
Valutakurseffekter utgorde 0,9 mrd kroner av en samlet
vekst på 9,8 mrd kroner. Det har vært god utlånsvekst
innenfor alle markedsområdene. Innskuddsvolumet var
58,1 mrd kroner ved utgangen av 2022, en reduksjon fra
59,1 mrd kroner ved utgangen av 2021. Av redusert inn-
skuddsvolum skyldes 2,7 mrd kroner lavere volum fra
kunder innenfor offentlig sektor.
Det har vært større bevegelser i rente- og valutamarkedet
i løpet av 2022. Banken foretar løpende risikovurdering av
hvordan effektene av dette, kombinert med effekter av
krigen i Ukraina, herunder utvikling av råvare- og energi
-
priser, påvirker kundene. Det er foretatt en omfattende
analyse hvor BM porteføljen er gennomgått. Analysen viser
at de fleste kundene er godt posisjonert og tar nødven
-
dige grep for å håndtere økte kostnader og usikkerhet i
markedet. For å sikre god styring og kontroll vil banken
i perioden fremover sikre tett oppfølging av kundene,
samtidig som det utarbeides overordnede portefølje-
analyser, pr region og bransje.
Kapitalmarkedsdivisjonen
Verdipapirvirksomheten er organisert under merkenavnet
SR-Bank Markets og omfatter kunde- og egenhandel med
renter, valuta og Corporate Finance-tjenester. I juni 2022
ble det kunngort at SpareBank 1 SR-Bank ASA styrker
satsingen på kapitalmarkedet gennom kjøp av eierandeler
i SpareBank 1 Markets AS. SpareBank 1 SR-Bank ASA øker
eierandelen i SpareBank 1 Markets AS, fra 5,6 prosent til
33,3 prosent, gennom å skille ut SR-Bank Markets og
overdra denne virksomheten til SpareBank 1 Markets AS.
Gitt de nødvendige godkjennelser, vil transaksjonen bli
gennomført 1. kvartal 2023.
SR-Bank Markets oppnådde driftsinntekter på 244 mill
kroner i 2022, en svak økning fra 238 mill kroner i 2021.
Inntektene som skapes blir inntektsført i de forretnings-
områder hvor kundene ligger, primært i BM Storkunde.
I 2022 ble det inntektsført 72 mill kroner i forretningsområ-
dene, mot 104 mill kroner i 2021. Driftsresultat før skatt ble
102 mill kroner i 2022, en økning fra 60 mill kroner i 2021.
Datterselskapene
Datterselskapene bidrar gennom sine produkter og tje-
nester til at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene,
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 73
og et bedre inntjeningsgrunnlag for banken. Gjennom god
samhandling og felles markedsføring er konsernet en total
-
leverandør av finansielle produkter og tjenester.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
Selskapet hadde en omsetning på 395 mill kroner i 2022,
en reduksjon fra 449 mill kroner i 2021, og oppnådde et
resultat før skatt på 18,8 mill kroner i 2022, ned fra 60,0 mill
kroner i 2021. Reduksjonen skyldes lavere salgsvolum enn
i rekordåret 2021, hvor det var uvanlig høy aktivitet.
I 2022 ble det formidlet 6233 eiendommer til en samlet
verdi på ca. 21,7 mrd kroner. Tilgangen på nye oppdrag var
svakere enn samme periode i fjor med 3,6 prosent nedgang
mot nasjonal nedgang på 1,8 prosent.
Samlet er selskapet den største aktøren innenfor eien
-
domsmegling i fylkene Rogaland, Vestland og Agder,
med en stabil markedsandel på i underkant av 20 prosent.
I 2022 ble det åpnet kontor i Oslo, i hovedsak med hensikt
å bidra til økt vekst for konsernet.
Prisveksten i 2022 for hovedområdet Nord-Jæren var
3,7 prosent, Kristiansand 5,0 prosent og Bergen 0,5 prosent.
Den nasjonale prisveksten ble 1,5 prosent i 2022. For 2023
er det ventet en nedgang i boligmarkedet, men med store
regionale forskjeller.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS fikk i 2022 en
omsetning på 410,7 mill kroner, opp fra 336,3 mill kroner i
2021. Resultat før skatt ble 17,0 mill kroner i 2022, ned fra
34,3 mill kroner i 2021. Omsetningsøkningen skyldes i all
hovedsak full effekt av Tveit Regnskap AS (oppkjøp med
virkning fra 15. april 2021). Resultatet i 2022 er svakere enn
samme periode i fjor og skyldes primært ekstraordinære
inntekter i fjor knyttet til fusjoner og oppkjøp samt økte
kostnader knyttet til integrasjonsarbeid i 2022. I resultatet
inngår avskrivninger av immaterielle eiendeler med 6,4 mill
kroner.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har gennom
flere oppkjøp etablert en solid markedsposisjon innen
regnskapstjenester, med kontorer både i Rogaland,
Vestland, Oslo og i Agder. SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS er blant landets største aktører innen
regnskaps- og rådgivningstjenester.
SR-Boligkreditt AS
Selskapet oppnådde i 2022 et resultat før skatt på 900,1
mill kroner, mot 838,7 mill kroner i 2021. Økt resultat skyldes
i hovedsak positiv markedsverdijustering av basisswap’er.
Markedsverdijustering av basisswap’er var 367,1 mill kroner
i 2022 mot -70,1 mill kroner i 2021. Netto renteinntekter ble
redusert med 330,6 mill kroner fra 2021 til 640,9 mill kroner
i 2022, som følge av svakere utlånsmarginer.
Selskapet har som formål å kjøpe boliglån av
SpareBank 1 SR-Bank ASA og finansierer dette ved å utstede
obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom SR-Boligkreditt
AS kan morbanken diversifisere og optimalisere sin frem
-
medfinansiering. Moody’s har gitt sin beste rating, Aaa, til
SR-Boligkreditt AS. Ved utgangen av 2022 har selskapet
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) pålydende
87,4 mrd kroner og kjøpt lån for 104,4 mrd kroner av
SpareBank 1 SR-Bank ASA.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS investerer i, og bidrar til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten er
å styrke og utvide konsernets verdikjeder og bidra til effek
-
tivisering av konsernet gennom tilførsel av innovative pro-
dukter og tjenester. Samtidig skal FinStart Nordic AS oppnå
finansiell avkastning på selskapsporteføljen. Selskapet for
-
valter også porteføljen fra et tidligere datterselskap som
primært hadde investeringer knyttet mot oljenæringen.
Selskapet fikk i 2022 et resultat før skatt på 51,6 mill kroner,
ned fra 85,0 mill kroner i 2021. I 2022 har det vært en positiv
verdijustering på porteføljen innen finansteknologi (fintech)
på totalt 6,7 mill kroner, mot 60,4 mill kroner i 2021, og ver
-
dijustering av investeringer mot oljenæringen på 40,8 mill
kroner, mot 32,0 mill kroner i 2021. I 2021 bidro et nedsalg
av Boost.ai AS betydelig til den positive verdijusteringen i
Fintech porteføljen.
Nye fintech, tech eller impact/ESG investeringer vurderes
fortløpende, med formål om å styrke konsernets evne til
effektivisering, forretningsutvikling og innovasjon.
Monio AS
Monio AS (tidligere Monner AS) er et betalingsforetak og
en registrert låneformidler. Monio AS har konsesjon på
betalingsfullmaktstjeneste (PISP) og konto-informasjons-
tjeneste (AISP) under PSD2 reguleringen.
Monio AS fikk i 2022 et underskudd på 15,6 mill kroner, mot
et overskudd på 49,7 mill kroner i 2021. Det negative resul
-
tatet er i tråd med forventningene, og skyldes at selskapet
er i en utviklingsfase som gør at kostnadene til produkt- og
markedsutvikling vil være høyere enn inntektene. I 2021 var
70,3 mill kroner av overskuddet relatert til gevinst ved salg
av Monner Gründer-virksomheten til SpareBank 1 SR-Bank
ASA. Gevinsten ble eliminert i konsernregnskapet.
Monio AS formidler lån fra private investorer (personer
og aksjeselskap) direkte til små og mellomstore norske
selskaper gennom en egenutviklet digital plattform. Ved
utgangen av 2022 har selskapet totalt formidlet 969 mill
kroner til norske foretak. Hovedproduktet for selskapet er
formidling av sikrede lån til eiendomsprosjekter. Markedet
for folkefinansierte bedriftslån har hatt vekst, men det kan
se ut som veksten har flatet ut.
Tilknyttede selskap og felleskontrollert
virksomhet
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppe
-
ring og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank
74 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
1-bankene i Norge samarbeider slik at bankene forblir
sterke og selvstendige. Hensikten med alliansesamarbei
-
det er å anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle
tjenester og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler
i form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet.
Allianse-samarbeidet drives gennom eierskap og
deltakelse i SpareBank 1 Utvikling DA, mens utvikling og
drift av produktselskaper er organisert gennom bankenes
eierskap i holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS.
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i
SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og
SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen AS
65 prosent av aksjene i Fremtind Forsikring AS, 50 prosent
av aksjene i Kredinor AS og 49 prosent av aksjene i LO Favør
AS. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel i SpareBank 1
Gruppen AS var ved utgangen av 2022 på 19,5 prosent.
SpareBank 1 Gruppen AS oppnådde i 2022 et vesentlig
svakere resultat enn i samme periode i fjor. Resultat før
skatt ble 1458 mill kroner i 2022 mot 4105 mill kroner i
2021. Resultat etter skatt ble 1196 mill kroner i 2022, ned
fra 3250 mill kroner i 2021. Majoritetens andel av resultat
etter skatt utgorde 895 mill kroner, ned fra 2415 mill kroner
i 2021. Resultatsvekkelsen skyldes at finansinntektene i
forsikringsselskapene er betydelig lavere i år grunnet svake
aksjemarkeder, økte renter og nedskrivning av investe
-
ringseiendommer. I forbindelse med sammenslåing av
Modhi Finance og Kredinor ble det inntektsført en konsern
-
gevinst på 382 mill kroner i 2022. SpareBank 1 Gruppen AS
er i 4. kvartal blitt eier av 50 prosent av Kredinor konsernet.
Egenkapitalavkastning etter skatt ble 8,0 prosent, ned fra
21,9 prosent i 2021.
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretningsplattformer
og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til allianseban
-
kene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene
stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og
forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under
felles merkevarenavn, SpareBank 1. SpareBank 1 SR-Bank
ASA sin eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved
utgangen av 2022 på 18,0 prosent.
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning AS leverer produkter og tjenester
som har som formål å effektivisere og forenkle sparingen
for kundene sine. SpareBank 1 Forvaltning konsernet ble
etablert 1. mai 2021. Selskapet består av datterselskapene
ODIN, SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og SpareBank 1
Verdipapirservice AS. SpareBank 1 Forvaltning AS eies av
Sparebank 1-bankene og LO. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin
eierandel var 35,8 prosent ved utgangen av 2022.
SpareBank 1 Forvaltning AS oppnådde i 2022 et resultat før
skatt på 232 mill kroner.
BN Bank ASA
BN Bank ASA er en landsdekkende bank med hovedkontor
i Trondheim. BN Bank ASA oppnådde i 2022 et resultat
før skatt på 780 mill kroner, opp fra 632 mill kroner i 2021.
Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig økning i netto
renteinntekter på 222 mill kroner.
Banken eies av banker i SpareBank 1-alliansen.
SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel var 35,0 prosent ved
utgangen av 2022.
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Kreditt AS er eid av SpareBank 1 bankene, hvor
SpareBank 1 SR-Bank ASA eier 16,2 prosent. Selskapet er
leverandør av kredittkort-løsninger til SpareBank 1 bankene
og oppnådde i 2022 et resultat før skatt på 61 mill kroner,
ned fra 89 mill kroner i 2021. Selskapet hadde god vekst i
2022, men resultat ble redusert som følge av økte nedskriv
-
ninger på 36 mill kroner i 2022, opp fra 3 mill kroner i 2021.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Betaling
AS, hvor SpareBank 1 SR-Bank ASA har en eierandel på
19,1 prosent. SpareBank 1 Betaling AS har en aksjepost på
23,7 prosent av aksjene i Vipps AS.
SpareBank 1 Betaling AS fikk i 2022 et resultat før skatt på
65,0 mill kroner, mot et underskudd på 69,0 mill kroner i 2021.
Positivt resultatbidrag i 2022 knytter seg hovedsakelig til
Danske Bank AS sitt kjøp av andeler av Vipps AS i 4. kvartal.
For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene
vises det til kvartalsrapportene som er tilgengelige på
selskapenes egne hjemmesider.
Hendelser etter balansedagen
Det har ikke vært registrert vesentlige hendelser etter
31.12.2022 som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Regnskapsprinsipper
Det vises til note 2 for nærmere beskrivelse av anvendte
regnskapsprinsipper i selskaps- og konsernregnskapet.
Konsernet følger de samme regnskapsprinsipper i
delårsregnskapene som i årsregnskapet.
Eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance)
Styringen av SpareBank 1 SR-Bank ASA bygger blant annet
på regnskapsloven og den norske anbefalingen for eiersty
-
ring og selskapsledelse. Dette omfatter de mål og overord-
nede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter
for å sikre aksjonærenes, kundenes og andre gruppers
interesser i konsernet. Konsernets virksomhetsstyring skal
sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for
at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert.
Les mer i redegørelsen om eierstyring og selskapsledelse
på side 60 i kapittel «Eierstyring og selskapsledelse».
Risikostyring
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank ASA er å
skape verdier gennom å ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 75
videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd
med ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank ASA skal
sikre finansiell robusthet og skape finansiell og strategisk
merverdi gennom:
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på
underliggende risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
Konsernets risiko tallfestes blant annet gennom
beregninger av forventet tap og risikojustert kapital for
å kunne dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det
beløpet konsernet statistisk må forvente å tape i løpet av
en 12 måneders periode, mens risikojustert kapital beskriver
hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke
den faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.
Kredittrisiko
Kredittrisikoen styres gennom rammeverket for
kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porte-
føljestyring. Den overordnende kredittstrategien
fastsetter at konsernet skal ha en moderat risikoprofil.
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som meget
god, med lav tapsrisiko. Det meste av porteføljen er sikret
med pant i fast eiendom, og belåningen er gennomgående
moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier
begrenset tapspotensial så lenge disse verdiene ikke
forringes vesentlig.
Kvaliteten i porteføljen innenfor SMB og Landbruk vurderes
som meget god, med lav tapsrisiko og lavt mislighold.
Andel engasjement med misligholds-sannsynlighet lavere
enn 2,5 prosent gennom en full tapssyklus utgorde 86,0 av
porteføljen ved utgangen av 2022.
Kvaliteten i porteføljen innenfor BM Storkunde vurderes
som god. Andel engasjement med misligholdssannsynlighet
lavere enn 2,5 prosent gennom en full tapssyklus er økende
og utgør nå 86,0 prosent av porteføljen. Porteføljen innen
eiendomssektoren representerer konsernets største kon
-
sentrasjon mot en enkelt bransje. En vesentlig del av denne
porteføljen er finansiering av næringseiendom for utleie.
Denne porteføljen preges av langsiktige leiekontrakter og
finansielt solide leietakere.
Markedsrisiko
Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konservative
rammer for posisjoner i rente- og valutamarkedet, samt
investeringer i aksjer og obligasjoner. Rammene gennom
-
gås og vedtas av styret minst årlig.
Deler av konsernets markedsrisiko knyttes til investeringer
i obligasjoner og sertifikater. Ved utgangen av 2022 var
konsernets beholdning av likvide eiendeler i form av obli-
gasjoner og sertifikater 54,0 mrd kroner. Kvantifisering av
risiko knyttet til verdifall på likviditetsporteføljen vurdert til
virkelig verdi beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets
modell for risikobasert tilsyn av markedsrisiko.
Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdi
-
papirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer, full-
makter og kredittlinjer på motparter. SpareBank 1 SR-Bank
ASA tar i begrenset omfang rente- og valutakursrisiko i
forbindelse med egenhandelsaktiviteter. Virksomhetens
inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemargi
-
ner. Dette bidrar til en mest mulig stabil og god inntjening.
Konsernets eksponering overfor markedsrisiko vurderes
som moderat.
Likviditetsrisiko
Bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko skal
genspeile bankens konservative risikoprofil.
Likviditetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansi
-
eres i hovedsak med kundeinnskudd og langsiktig verdi-
papirgeld, herunder salg av boliglånsporteføljer til det
heleide selskapet SR-Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen
begrenses ved at verdipapirgelden utstedes i ulike
markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.
SpareBank 1 SR-Bank ASA hadde ved utgangen av 2022
meget god likviditet og legger til grunn fortsatt god
tilgang på langsiktig finansiering til konkurransedyktige
priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på innlån
og vektlegger gode relasjoner til norske og internasjonale
investorer og banker. Likviditetsbufferen var
61,2 mrd kroner ved utgangen av 2022, og dekker normal
drift i 33 måneder med stengte markeder. Bankens forfall på
fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgør 19,7 mrd
kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 22,1 mrd
kroner i boliglån klargort for OMF-finansiering.
Konsernets likviditetssituasjon er meget god, og konsernet
har det siste året videreført en høy andel langsiktig finansi
-
ering. Net Stable Funding Ratio var ved utgangen av 2022
130 prosent for konsernet.
Operasjonell risiko
Konsernet benytter en systematisk prosess for å identifi-
sere og kvantifisere operasjonelle risikoer som konsernet
til enhver tid er eksponert for. Den kartlagte risiko-
eksponeringen i 2022 har til enhver tid vært innenfor
styrets vedtatte rammer for største tillatte eksponering.
Uønskede hendelser registreres og kartlegges systematisk
for å unngå gentakelse og hente ut læringseffekter. Det
har ikke forekommet enkelthendelser i løpet av 2022 med
betydelige økonomiske konsekvenser.
Compliance (etterlevelse)
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som mål å ha gode prosesser
76 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
for å sikre etterlevelse av geldende lover og forskrifter.
Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver
hovedprinsippene for ansvar og organisering.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg
offentlige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd
på konsesjonsbestemmelser. Compliancefunksjonen skal
avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av
eksternt og internt regelverk. Compliance gennomfører
minimum årlige risikovurderinger som danner grunnlaget
for kontrollplaner og anbefalinger av tiltak. Observasjoner
fra kontrollaktiviteter rapporteres regelmessig til styret og
ledelsen. Compliance er involvert i arbeidet med å sikre en
ansvarlig produkt- og tjenestestyring gennom deltakelse
i konsernets godkjennelsesprosess for nye produkter,
systemer og tjenester. Compliance gennomfører i tillegg
opplærings-aktiviteter og gir veiledning til organisasjonen
knyttet til regelverk.
Compliance gennomfører 2. linje kontroller basert på
en risikobasert tilnærming og inngår som en del av
den løpende internkontrollen. Eventuelle etterlevelses
-
brudd blir registrert i konsernets hendelsesdatabase.
Forbedringstiltak tildeles ansvarlige i 1. linje og følges opp
av 2. linje gennom konsernets hendelsesdatabase.
Det har ikke forekommet vesentlige brudd på eksternt eller
internt regelverk i løpet av 2022 som har medført offentlige
sanksjoner, bøter eller økonomiske tap.
Konsernets etiske retningslinjer tydeliggør hvilke prinsip
-
per banken og ansatte skal forholde seg til. Disse presise-
rer blant annet konsernets arbeid med bærekraft og vår
nulltoleranse for korrupsjon. Konsernet har etablert kvali
-
tetssystemet «Guiden» som operasjonaliserer de lovkrav,
policyer og føringer fra styret og ledelsen som skal gelde
i konsernet. Guiden bidrar til god styring og kontroll, bl.a.
gennom å synliggøre styringsstruktur, forvalte konsernets
styrende dokumentasjon og operasjonalisere arbeid med
internkontroll.
Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 SR-Bank ASA blir
påført negative resultater fra eierposter i strategisk
eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse
selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor
SpareBank 1 SR-Bank ASA har en vesentlig eierandel og
innflytelse. SpareBank 1 SR-Bank har i hovedsak eierrisiko
gennom eierandelen i
•
SpareBank  Gruppen AS (, prosent)
•
BN Bank ASA (, prosent)
•
SpareBank  Forvaltning AS (, prosent)
•
SpareBank  Kreditt AS (, prosent)
•
SpareBank  Bank og Regnskap AS (, prosent)
•
SpareBank  Betaling AS (, prosent)
•
SpareBank  Gjeldsinformasjon AS (, prosent)
Samfunnsansvar og bærekraft
Sparebankmodellen har sitt utspring i lokale behov for
kapital for vekst, utvikling og det å skape bedre lokalmiljø.
SpareBank 1 SR-Bank har gennom generasjoner gitt tilbake
og bidratt til samfunnsutbytte i regionene vi er en del av.
Vi har som mål at om lag 50 prosent av konsernets resultat
deles ut som utbytte, og med Sparebankstiftelsen SR-Bank
og SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad som to av våre største
eiere, gir det en tilbakeføring av verdiskapingen gennom
gaver til allmennyttige formål. I 2022 ga de to stiftelsene
179 millioner kroner i gaver til lokalsamfunn over hele
Sør-Vestlandet.
Stiftelsen G9alt Talentutvikling delte ut 24 stipender til unge
talenter i det samme området i fjor. Stipendene skal bidra
til at talentene kan utvikle seg og satse videre i årene som
kommer.
SpareBank 1 SR-Bank ga i 2022 støtte til fire hjelpeorgani
-
sasjoner i Ukraina, som følge av krigen som herjer landet.
Medarbeidere stilte også som tellere for TV-aksjonen i
oktober, der folkets og konsernet sin støtte gikk til Leger
Uten Grenser. I desember bestemte medarbeiderne for å gi
årets julegave fra SpareBank 1 SR-Bank til Mental Helse sitt
arbeid for psykisk helse.
Bærekraft og grønn omstilling er noe som stadig vekk får
større oppmerksomhet både i næringslivet og i samfunnet
for øvrig. Konsernet har en ambisjon om å være kundens
allierte i bærekraftsskiftet og ha bærekraft integrert i hele
virksomheten. Konsernets strategi på bærekraft er en inte
-
grert del av den overordnede konsernstrategien.
SpareBank 1 SR-Bank ASA skal være med å bidra til målet i
Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til
1.5 °C innen 2050, og har satt et mål om netto nullutslipp fra
utlåns- og investeringsvirksomheten innen 2050. Konsernet
har også et mål om å finansiere og tilrettelegge for minst
50 milliarder i bærekraftig finansiering innen 2030. Ved
utgangen av 2022 har banken finansiert om lag 15 milliarder
i bærekraftige aktiviteter. Klimarelaterte forhold har i tillegg
økende oppmerksomhet i kredittvurderingene som foretas.
Banken har nylig implementert ESG-risikomodul som skal
benyttes i det løpende kredittarbeidet for å avdekke denne
risikoen.
I 2022 har konsernet arrangert sin første bærekrafts
-
festival for alle ansatte, økt ansattes kompetanse innen
bærekraft og utvidet i bærekraftsavdelingen fra 2 til
5 ansatte. SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS
etablerte i 2021 et eget rådgivningsteam for bærekraft.
Rådgivningstilbudet er videreutviklet i 2022 og selskapet
tilbyr nå et bredt spekter av rådgivningsløsninger på
bærekraftsområdet.
Konsernet vil overholde åpenhetslovens bestemmelser.
SpareBank 1 SR-Bank-konsernet sin redegørelse for aktsom
-
hetsvurderinger vil være tilgengelig på konsernet sine nett-
sider i henhold til geldende regelverk. Konsernet støtter
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 77
også FNs bærekraftsmål, og har valgt ut fire mål som har
særlig fokus; 5 Likestilling mellom kjønnene, 8 Anstendig
arbeid og økonomisk vekst, 13 Stoppe klimaendringene;
16 Fred og rettferdighet. Det er i konsernet utarbeidet
egne tilpassede delmål under disse.
Kapitalstyring
Kapitalstyringen sikrer at SpareBank 1 SR-Bank ASA
balanserer forholdet mellom:
•
En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse
i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte
forretningsstrategi
•
Konkurransedyktig egenkapitalavkastning
•
En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil
og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og
markedsaktører
•
Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang
på innlån i kapitalmarkedene
•
Utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte
markedsområde
Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsiktig
og effektiv kapitalstyring. Disse framskrivningene tar
hensyn til både forventet utvikling i de neste årene, samt en
situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere
år. Det gennomføres ulike stresstester av enkeltfaktorer
og scenarioanalyser der konsernet utsettes for en rekke
negative makroøkonomiske hendelser gennom flere år.
SpareBank 1 SR-Bank ASA har i tillegg utarbeidet bered
-
skapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike
kriser hvis de likevel skulle oppstå. SpareBank 1 SR-Bank ASA
har en solid finansiell stilling.
Ved utgangen av 2022 var ren kjernekapitaldekning
17,4 prosent og uendret fra 31.12.2021. Innføring av
«Bankpakken», CRR II/CRD V, trådte i kraft 2. kvartal 2022
og reduserte risikovektet balanse med 3,4 mrd kroner
tilsvarende ca 47 basispunkter.
Samlet krav til ren kjernekapitaldekning for
SpareBank 1 SR-Bank ASA er 16,85 prosent ved utgangen
av 2022. Kravet inkluderer systemrisikobuffer, motsyklisk
kapitalbuffer, Pilar 2 påslag og kapitalkravsmargin.
Kjernekapitaldekningen ble 18,8 prosent, mens total-
kapitaldekningen ble 20,3 prosent ved utgangen av 2022.
Dette er godt over kravet til kapitaldekning på 19,35
prosent, inkludert kapitalkravsmargin på 1,25 prosent.
I Norge blir det krevd en motsyklisk kapitalbuffer i inter
-
vallet 0 - 2,5 prosent-poeng i form av ren kjernekapital.
Formålet med motsyklisk kapitalbuffer er å gøre bankene
mer solide og robuste overfor utlånstap. I desember 2021
ble det besluttet å øke motsyklisk kapitalbuffer ytterligere
med 0,5 prosent-poeng til 2,0 prosent, med virkning fra
31. desember 2022. I mars 2022 ble det besluttet å innføre
full motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent med virkning
31. mars 2023.
Pilar 2 –påslaget er et institusjonsspesifikt påslag med
formål å skape sikkerhet for at norske banker har tilstrekke
-
lig kapital til å dekke risikoen forbundet med virksomheten
også utover de risikoene som inngår i det regulatoriske
minimumskravet.
Finanstilsynet ga i april 2022 konsernet et individuelt Pilar 2
påslag på 1,6 prosent, ned fra 1,7 prosent, som ble fastsatt
i 2018. Det ble i tillegg gitt et midlertidig Pilar 2-påslag
på 0,5 prosent, frem til søknader om modellendringer er
behandlet. Finanstilsynet forventer i tillegg at konsernet har
en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent, opp fra 1,0 prosent.
Finanstilsynets vedtak trådte i kraft 30. april 2022.
Styret vedtok i mars et nytt mål om ren kjernekapital-
dekning på minimum 16,85 prosent. Dette inkluderer full
motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent.
Kjernekapital og kapitaldekning
KjernekapitaldekningRen kjernekapitaldekning
Kapitaldekning
0%
5%
10%
15%
20%
25%
17,6
20,4
21,7
20,5
20,3
15,9
18,6
19,9
18,9
18,8
14,7
17,0
18,3
17,4
17,4
20222021202020192018
Overgangs-
regel
IRB
Ekstern revisjon
Konsernets ekstern revisor er PricewaterhouseCoopers AS
(PwC).
Intern revisjon
Internrevisjonen utføres av EY. Internrevisjonen rapporterer
direkte til styret.
Forsikring
Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig
leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredje
-
personer. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formue-
skade som skyldes krav fremsatt som følge av en påstått
ansvarsbetingende handling eller unnlatelse.
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Konsernets overordnede mål for likestilling og mangfold er
•
/ kjønnsbalanse på alle ledernivåer (,  og )
•
Likelønn mellom kjønnene - lik lønn for likt arbeid
78 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
For å understøtte disse målene skal vi ha
•
Tilnærmet / prosent kjønnsbalanse samt
representert mangfold på etterfølgerplaner (gjelder
lederstillinger).
•
Tilnærmet  prosent kjønnsbalanse på interne
lederkandidat, lederutviklings- og talentprogrammer,
mentorprogram.
•
Tilnærmet  prosent kjønnsbalanse på sluttkandidatliste
til utlyste posisjoner.
Vi har nådd målene om kjønnsbalanse på etterfølgerplaner,
interne lederprogrammer og på sluttkandidatlister til
utlyste posisjoner.
Vi er på vei til å nå målene om 40/60 prosent kjønnsbalanse
på alle ledernivå. Når det gelder likelønn er det lite skjev
-
heter på medarbeidernivå, men det genstår noe på de
øverste ledernivåene.
Noe av forklaringen på kjønnsforskjeller på de øverste
ledernivåene er at menn innehar de tyngste lederrollene og
det genspeiler lønnsforskjellene.
I SpareBank 1 SR-Bank ASA handler mangfold om inklu
-
dering og den praksis vi har i ledelse og samarbeid til
virkelig å muliggøre det potensiale som ligger i hver enkelt
medarbeider. Alle medarbeidere skal ha like muligheter
til lønn- og karriereutvikling uavhengig av alder, etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion,
legning, livssyn eller funksjonsevne. Konsernet skal aktivt
stimulere til likestilt karrieremuligheter for begge kjønn
inn mot ledende- og tunge fagstillinger, og arbeider mot
kjønnsbalanse i toppledelsen og har satt mål for arbeidet.
Administrasjonen rapporterer årlig til styret om status for
mål innen likestilling og mangfoldsområdet. Retningslinjer
for mangfold og likestilling er tilgengelig på
www.sr-bank.no. I henhold til valgkomitéens instruks
skal valgkomitéen sørge for at styret er sammensatt
for å ivareta aksjonærfellesskapets interesser samt
kompetansekrav, kapasitet og mangfold. Det innebærer
blant annet å sørge for at styremedlemmene til sammen
oppfyller de nødvendige og lovpålagte kompetanse-
kravene, og ivareta likestilling og mangfold med hensyn
til alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn.
Bankens aksjer
Kursen på bankens aksjer (SRBNK) var 120,70 kroner ved
utgangen av 2022. Dette ga en effektiv negativ avkastning
på 4,9 prosent fra utgangen av 2021. Hovedindeksen på
Oslo Børs sank i samme periode med 1,0 prosent (ikke
utbyttekorrigert). Omsetning av SRBNK i 2022 tilsvarte
20,7 prosent av antall utestående aksjer.
Det var 17821 (16826) aksjonærer ved utgangen av 2022.
Andelen eid av selskap og personer i utlandet var
22,8 prosent, mens 63,7 prosent hører hjemme i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken. De 20 største eierne eide
til sammen 57,0 prosent. Bankens egenbeholdning utgorde
29219 aksjer, mens ansatte i konsernet eide 1,8 prosent.
Fortsatt drift
Banken har god soliditet og markedsutsiktene synes gode.
Sammen med iverksatte og planlagte tiltak, bidrar dette til
gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i
2023. Årsoppgøret er derfor avlagt under forutsetning om
fortsatt drift.
Disponering av årsresultat/utbytte
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som økonomisk mål for
sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil
avkastning på bankens egenkapital og derigennom skape
verdier for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form
av utbytte og verdi-stigning på aksjene. Ved fastsettelse
av størrelsen på årlig utbytte tas det hensyn til konsernets
kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konser
-
nets mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet
tilsier noe annet, er styrets mål at om lag halvparten av
årets resultat etter skatt utdeles som utbytte.
Disponibelt morbankresultat som ligger til grunn for
utdeling av utbytte for 2022 ble 3253 mill kroner, tilsvarende
12,39 kroner pr aksje. I tråd med vedtatt utbyttepolitikk er
ulike forhold hensyntatt i utbyttevurderingen, herunder
særlig vekt på kapitalbehov og kjernekapitaldekning. Styret
foreslår derfor et utbytte på 7,00 kroner pr aksje for 2022,
som tilsvarer 54,4 prosent av konsernresultatet pr aksje.
Samlet sett foreslår styret følgende disponeringer for
regnskapsåret 2022:
Mill kr
Morbankresultat etter skatt  
Hybridkapitalens andel av resultatet 
Til disposisjon  
Utbytte (, kroner pr aksje)  
Tilbakeholdt overskudd  
Etter styrets vurdering har SpareBank 1 SR-Bank ASA, etter
de foreslåtte disponeringene og øvrige gennomførte
Arne Kjærstad –
Fagspesialist med
arbeidssted Finans -
parken i Stavanger.
Arne er systemeier for
betalingsløsningene i
bedriftskundenes
nettbank.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 79
Kate Henriksen Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Sally Lund-Andersen
Jan Skogseth
Kristian Kristensen
Trine Sæther Romuld
Benedicte Schilbred Fasmer
Dag Mejdell
Ansattes representant
Ansattes representant Konsernsjef
Stavanger ..
Styreleder
kapitaltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte
opp om konsernets planlagte virksomhet framover.
Utbytte pr aksje
og direkteavkastning
1) 2)
Utbytte pr aksje, kr Direkteavkastning, %
NOK
0
1
2
3
4
5
6
7
8
4,50
5,50
3,10
6,00
7,00
20222021202020192018
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
5,0
5,5
3,4
4,5
5,8
)
Styret har benyttet fullmakt fra april  og på styremøte
.. vedtatt et utbytte på , kroner pr aksje for
regskapsåret , som ble utbetalt ... Styret har
benyttet fullmakt fra april  og vedtatt på styremøte
.. et utbytte på kroner , pr aksje for regnskapsåret
, som ble utbetalt ...
)
Utbytte pr aksje i prosent av aksjekurs pr årsslutt.
Utsikter
Makrobildet preges blant annet av krig i Europa og det
knyttes stor usikkerhet til den økonomiske utviklingen
fremover. Det har samtidig vært god aktivitet i norsk
økonomi i 2022 med høy sysselsetting og svært lav arbeids
-
ledighet. Den ekstraordinære sparingen i pandemiperioden
var en sterk bidragsyter til økt etterspørsel og konsumvekst
i løpet av året. Inflasjonen har tiltatt i 2022 og Norges Bank
har økt styringsrenten kraftig. Som følge av høyere renter,
høy strømpris, lavere reallønnsvekst og større usikkerhet
i verden forventes det en lavere forbruksvekst fremover.
SpareBank 1 SR-Banks Konjunkturbarometeret som ble
lansert januar 2023 viser at næringslivet forventer å gå
fra vekst til nedgang. Høy inflasjon og rente vil dempe
lønnsomhet og investeringer, men det er store bransje-
messige forskjeller.
Styret har vedtatt et nytt langsiktig mål om egenkapital-
avkastning på minimum 13 prosent. Målet skal nås gennom
kundevekst i Sør-Norge, vekst i andre inntekter, økt
kostnadseffektivitet og en diversifisert portefølje.
Konsernet har en målsetting om en kostnadsprosent på
under 40 prosent.
Konsernet har en målsetting om ren kjernekapitaldekning
på minimum 16,85 prosent. SpareBank 1 SR-Bank ASA er et
solid og lønnsomt konsern og har de senere år styrket sin
soliditet i tråd med myndighetenes krav. Dette er oppnådd
gennom inntjening fra en forretningsmodell med god
bredde i inntekter og effektiv drift.
SpareBank 1 SR-Bank ASA sin utbyttepolitikk er uendret
med et forventet utbytte på om lag 50 prosent av årenes
overskudd. Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte
skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder
kapital-dekningskrav, samt konsernets mål og strategiske
planer.
SpareBank 1 SR-Bank ASA er et offensivt finanskonsern med
sterk distribusjon. Som Norges nest største privateide
bank gir konsernet økonomisk kraft til vekst, verdiskaping
og lønnsomhet for kundene, samfunnet og våre eiere.
Konsernet er en bank for hele Sør-Norge, hvor Oslo-
området er et spesielt satsingsområde. Tilstedeværelsen
i dette markedet er viktig for geografisk diversifisering
og for å skape et større grunnlag for vekst og dermed økt
inntjening.
Et gensidig godt forhold mellom innbyggere, næringsliv
og bank er viktig for utviklingen i konsernets markedsom
-
råde. Styret vil takke konsernets kunder, eiere, ansatte og
samarbeidspartnere for øvrig for god oppslutning om
SpareBank 1 SR-Bank ASA også i 2022, og vil legge betydelig
vekt på å videreføre det gode samspillet.
Resultatregnskap 
Balanse 
Endring i egenkapital 
Kontantstrømoppstilling 
Note  Generell informasjon 
Note  Regnskapsprinsipper 
Note 
Kritiske estimater og vurderinger
vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

Note  Segmentrapportering 
Note  Kapitaldekning 
Note  Finansiell risikostyring 
80 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Årsregnskap
Maren Øydna – Autorisert
finansrådgiver i Mandal.
Maren gir gode råd til person-
markedskunder som ønsker
å snakke om for eksempel
lån, forsikringer eller
sparing. Bildet er tatt på
kontoret i Farsund.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 81
Kredittrisiko
Note  Kredittinstitusjoner - fordringer og geld 
Note 
Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder

Note 
Utlån solgt til SR-Boligkreditt

Note 
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser

Note 
Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori

Note 
Maksimal kredittrisikoeksponering

Note 
Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler

Markedsrisiko
Note  Markedsrisiko knyttet til renterisiko 
Note 
Markedsrisiko knyttet til valutarisiko

Likviditetsrisiko
Note  Likviditetsrisiko 
Note 
Forfallsanalyse av eiendeler og geld/forpliktelser

Resultatregnskap
Note  Netto renteinntekter 
Note 
Netto provisjons- og andre inntekter

Note 
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter

Note 
Personalkostnader

Note 
Andre driftskostnader

Note 
Pensjoner

Note 
Skatt

Balanse
Note  Klassifisering av finansielle instrumenter 
Note 
Sertifikater og obligasjoner

Note 
Finansielle derivater

Note 
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

Note 
Immaterielle eiendeler

Note 
Varige driftsmidler

Note 
Leierettigheter og leieforpliktelser

Note 
Andre eiendeler

Note 
Innskudd fra kunder

Note 
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt geld

Note 
Annen geld og andre forpliktelser

Note 
Bundne midler

Note 
Ansvarlig lånekapital

Note 
Investeringer i eierinteresser

Øvrige opplysninger
Note  Vesentlige transaksjoner med nærstående parter 
Note 
Aksjekapital og eierstruktur

Note 
Hendelser etter balansedagen

Revisors beretning 
Erklæring fra styret og konsernsjef 
82 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
RESULTATREGNSKAP
Morbank
Konsern
2021
2022
(tall i mill kroner)
Note
2022
2021
3 880
6 051

8 459
5 474
335
913
Andre renteinntekter

940
344
1 198
3 111
Rentekostnader

4 883
1 817
3 017
3 853
Netto renteinntekter
4 516
4 001
1 019
1 132
Provisjonsinntekter

1 836
1 801
91
87
Provisjonskostnader

87
90
12
24
Andre driftsinntekter

21
6
940
1 070
Netto provisjons- og andre inntekter
1 770
1 717
30
53
Utbytte
70
30
1 106
1 055
Inntekter fra eierinteresser

453
676
292
-40
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter

233
320
1 428
1 069
Netto inntekter fra finansielle investeringer
756
1 026
5 385
5 991
Sum netto inntekter
7 042
6 744
1 182
1 234
Personalkostnader

1 788
1 722
635
692
Andre driftskostnader

865
817
142
137
Av- og nedskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler
,,
173
175
1 960
2 064
Sum driftskostnader
2 825
2 714
3 425
3 927
Driftsresultat før nedskrivninger
4 216
4 030
193
4
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser

5
192
3 232
3 923
Driftsresultat før skatt
4 211
3 838
468
670
Skattekostnad

834
682
2 764
3 253
Resultat etter skatt
3 378
3 156
2 698
3 168
Aksjonærenes andel av resultatet
3 293
3 089
67
85
Hybridkapitaleiernes andel av resultatet
85
67
2 764
3 253
Resultat etter skatt
3 378
3 156
Utvidet resultatregnskap
-72
1
Estimatavvik pensjoner
3
-72
18
-0
Skatteeffekt estimatavvik pensjoner
-1
18
-54
1
Sum poster som ikke reklassifiseres over resultatet
2
-54
-2
1
Verdiendring ECL  måneder
0
-
Verdiendring basisswap

120
-58
Skatteeffekt verdiendring basisswap

-30
15
Andel av utvidet resultat i TS og FKV
10
10
-2
1
Sum poster som kan reklassifiseres over resultatet
100
-33
-56
2
Årets utvidede resultat
102
-87
2 709
3 255
Totalresultat
3 480
3 069
Resultat pr aksje
10,55
12,39
Resultat pr aksje
,
12,88
12,08
10,55
12,39
Utvannet resultat pr aksje
,
12,88
12,08
)
)
)
Aksjonærenes andel av resultatet/snitt antall utestående aksjer
)
Aksjonærenes andel av resultatet/snitt antall utestående aksjer + bonus aksjer
BALANSE
Morbank
Konsern
2021
2022
(tall i mill kroner)
Note
2022
2021
Eiendeler
78
76
Kontanter og fordringer på sentralbanken

76
78
13 214
25 760
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
11 939
5 366
139 260
146 988
Utlån til kunder
,,
251 272
228 578
54 321
54 882
Sertifikater og obligasjoner
,
53 989
56 266
6 713
28 131
Finansielle derivater

18 612
5 053
694
496
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser

848
1 001
2 363
2 593
Investering i eierinteresser

5 242
4 894
7 569
7 547
Investering i konsernselskap

-
-
70
70
Immaterielle eiendeler

454
458
565
1 102
Utsatt skattefordel

1 075
598
283
273
Varige driftsmidler

923
979
881
857
Leierettigheter

314
334
361
767
Andre eiendeler

1 186
797
226 373
269 542
Sum eiendeler
345 931
304 403
Gjeld
3 361
9 585
Gjeld til kredittinstitusjoner
3 428
2 634
138 043
148 442
Innskudd fra kunder

148 100
137 664
44 116
51 364
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

135 353
122 276
5 495
20 224
Finansielle derivater

15 771
3 203
-0
1 206
Betalbar skatt

1 345
232
920
903
Forpliktelser knyttet til leierettigheter

336
359
270
245
Pensjonsforpliktelse

251
277
152
138
Nedskrivning på finansielle forpliktelser

138
153
518
584
Annen gjeld

858
830
7 465
9 301
Etterstilt gjeld

9 301
7 465
2 130
2 161
Ansvarlig lånekapital

2 161
2 130
202 471
244 152
Sum gjeld
317 042
277 224
Egenkapital
6 394
6 394
Aksjekapital

6 394
6 394
1 587
1 587
Overkursfond
1 587
1 587
1 535
1 790
Avsatt utbytte
1 790
1 535
1 850
1 700
Hybridkapital

1 700
1 850
12 537
13 919
Annen egenkapital
17 418
15 814
23 902
25 390
Sum egenkapital
28 889
27 179
226 373
269 542
Sum gjeld og egenkapital
345 931
304 403
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 83
Kate Henriksen Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Sally Lund-Andersen
Jan Skogseth
Kristian Kristensen
Trine Sæther Romuld
Benedicte Schilbred Fasmer
Dag Mejdell
Ansattes representant
Ansattes representant Konsernsjef
Stavanger ..
Styreleder
84 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
ENDRING I EGENKAPITAL
(tall i mill kroner)
Morbank Aksjekapital
Overkurs-
fond
Hybrid-
kapital
Ikke-
kontrollerende
eierinteresser
Annen
egen-
kapital
2)
Sum
egenkapital
Egenkapital 31.12.2020 6 394 1 587 1 850 13 631 23 462
Resultat etter skatt 2 764 2 764
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -54 -54
Verdiendring ECL
1)
12 mnd -2 -2
Totalresultat 2 708 2 708
Hybridkapital -
Renter hybridkapital -67 -67
Utbytte år 2019, endelig besluttet i 2021 -1 407 -1 407
Utbytte år 2020, endelig besluttet i 2021 -793 -793
Omsetning egne aksjer -1 -1
Transaksjoner med aksjonærene -2 201 -2 201
Egenkapital 31.12.2021 6 394 1 587 1 850 14 072 23 902
Resultat etter skatt 3 253 3 253
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning 1 1
Verdiendring ECL
1)
12 mnd 1 1
Totalresultat 3 255 3 255
Hybridkapital -150 -150
Renter hybridkapital -85 -85
Utbytte år 2021, endelig besluttet i 2022 -1 535 -1 535
Omsetning egne aksjer 2 2
Transaksjoner med aksjonærene -1 533 -1 533
Egenkapital 31.12.2022 6 394 1 587 1 700 15 709 25 390
Konsern
Egenkapital 31.12.2020
6 394
1 587
1 850
5
16 557
26 393
Resultat etter skatt
3 156
3 156
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
-54
-54
Basisswap spread etter skatt
-43
-43
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
10
10
Totalresultat
3 069
3 069
Hybridkapital
-
Renter hybridkapital
-67
-67
Ikke-kontrollerende eierinteresse
-5
5
-
Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i tilknyttede selskap
-16
-16
Utbytte år 2019, endelig besluttet i 2021
-1 407
-1 407
Utbytte år 2020, endelig besluttet i 2021
-793
-793
Omsetning egne aksjer
-
-
Transaksjoner med aksjonærene
-2 200
-2 200
Egenkapital 31.12.2021
6 394
1 587
1 850
-
17 348
27 179
Resultat etter skatt
3 378
3 378
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
2
2
Basisswap spread etter skatt
90
90
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
10
10
Totalresultat
-
3 480
3 480
Hybridkapital
-150
-150
Renter hybridkapital
-85
-85
Ikke-kontrollerende eierinteresse
-2
-2
Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i
tilknyttede selskap
-
Utbytte år 2021, endelig besluttet i 2022
-1 535
-1 535
Omsetning egne aksjer
2
2
Transaksjoner med aksjonærene
-1 533
-1 533
Egenkapital 31.12.2022
6 394
1 587
1 700
-
19 208
28 889
)
ECL - Forventet kredittap
)
Basissswap spread etter skatt ført over OCI utgjør kr  mill av annen egenkapital på konsern per ..
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
(tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2021
2022
Note
2022
2021
-6 977
-7 690
Endring utlån til kunder
8
-22 658
-7 136
4 017
5 783
Renteinnbetalinger på utlån til kunder
8 404
5 652
19 649
10 399
Endring innskudd fra kunder
33
10 436
14 113
-737
-2 021
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder
-2 010
-733
8 365
-15 952
Endring fordringer og gjeld på kredittinstitusjoner
7
-15 429
3 115
-209
239
Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner
226
-438
-17 343
-561
Endring sertifikater og obligasjoner
26
2 277
-12 982
485
825
Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner
866
500
922
1 070
Provisjonsinnbetalinger
1 770
1 709
82
86
Kursgevinster ved omsetning trading
70
120
-1 624
-1 849
Utbetalinger til drift
-2 654
-2 238
-669
-
Betalt skatt
24
-235
-834
-7 110
2 717
Andre kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
3 285
-8 283
-1 149
-6 954
A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter
-15 653
-7 435
-139
-79
Investering i varige driftsmidler
30
-97
-177
3
15
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler
30
15
3
-676
-235
Langsiktige investeringer i aksjer
-252
-929
395
15
Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer
31
492
1 115
1 108
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer
402
406
698
824
B Netto likviditetsendring investering
100
-205
15 746
19 195
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
34
42 894
31 105
-14 133
-9 511
Tilbakebetaling - utstedte verdipapirer og etterstilt gjeld
34
-22 017
-21 838
-379
-778
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
-2 586
-835
-
-
Opptak og salg av egne ansvarlige lån
37
-
-
-
-
Tilbakebetaling - ansvarlig lånekapital
37
-
-
-40
-64
Renteutbetalinger på ansvarlige lån
-64
-40
-
-150
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
40
-150
-
-67
-92
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
-92
-67
-72
-77
Leiebetalinger
31
-58
-57
-2 200
-1 535
Utbytte til aksjeeiere
-1 535
-2 200
-1 145
6 989
C Netto likviditetsendring finansiering
16 392
6 068
-1 596
858
A+B+C Netto endring likvider i året
839
-1 572
2 138
542
Likviditetsbeholdning ..
580
2 152
542
1 400
Likviditetsbeholdning ..
1 419
580
Likviditetsbeholdning spesifisert
78
76
Kontanter og fordringer på sentralbanken
76
78
464
1 324
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid
1 343
502
542
1 400
Likviditetsbeholdning ..
1 419
580
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømoppstillingen viser hvordan morbanken
og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 85
86 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 1 GENERELL INFORMASJON
Konsernet SpareBank  Snk 1 SR-Bank består av morbanken
SpareBank  Sk 1 SR-Bank ASA («Banken») med datterselskaper.
Datterselskap - eierandel l 10 %0 %
SR-Boligkreditt AS
EiendomsMegler  SR-Eiendom AS 1 SR-Eiendom AS
Finstart Nordic AS med datterselskaper og tilknyttede selskaper
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS med datterselskaper
Finansparken Bjergsted AS
Monio AS
Rygir Industrier AS med datterselskaper (overtatte eiendeler)
Investeringer i tilknyttede
selskaper
Eierandel i prosent nt 31.12
BN Bank ASA ,35,0
SpareBank  Kk 1 Kreditt AS ,16,2
SpareBank  Bk 1 Bank og Regnskap AS ,25,0
SpareBank  Bk 1 Betaling AS ,19,1
SpareBank  Gjeldsinformasjon ASSpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS ,18,3
SpareBank  Fk 1 Forvaltning AS ,35,8
Investeringer i felles
kontrollert virksomhet Eierandel i prosent nt 31.12
SpareBank  Gk 1 Gruppen AS ,19,5
SpareBank  Utvikling 1 Utvikling DA ,18,0
Fordeling av eierandeler
i selskaper der styringsstrukturen
er regulert i avtale mellom
eierne (eierandel i prosent)
SpareBank SpareBank 1
Gruppen AS
BN Bank
ASA
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ,19,5 ,35,0
SpareBank  Sk 1 SMN ,19,5 ,35,0
SpareBank  Nord-Norge 1 Nord-Norge ,19,5 ,10,0
Samarbeidende Sparebanker ,19,5
SpareBank SpareBank 1 Østlandet 12,,4 ,10,0
SpareBank  Sørø 1 Sørøst-Norge ,7,5
SpareBank  Øk 1 Østfold Akershus ,2,5
LO ,9,6
Enkelte allianseselskaper er klassifisert som tilknyttede selskaper
til tross for at eierandelen er mindre enn n 2 pros0 prosent. Bakgrunnen
for dette er at eierstrukturen og det strategiske samarbeidet
mellom eierbankene i SpareBank  Gnk 1 Gruppen AS gir SpareBank  k 1
SR-Bank betydelig innflytelse i disse selskapene.
Banken har hovedkontor i Stavanger og har totalt  kot 35 kontorer i
fylkene Rogaland, Agder, Vestland og Oslo. Noen av kontorene
er samlokalisert med EiendomsMegler  SRr 1 SR-Eiendom AS og
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS. Alle datterselskapene
har hovedkontor i Stavanger unntatt Finstart Nordic AS og Monio
AS som har hovedkontor i Oslo.
Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av
et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester,
investeringstjenester, konsulenttjenester, regnskapstjenester
samt leasing og eiendomsmegling.
Konsernregnskapet ble godkjent av styret .ret 8..3.2023.
Generalforsamlingen er Banken sitt øverste organ.
NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER
GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET
Morbank- og konsernregnskapet 2022 for SpareBank 1 SR-Bank
(Konsernet) er satt opp i overensstemmelse med Internasjonale
standarder for finansiell rapportering (IFRS) som fastsatt av EU.
Dette omfatter også fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité
(IFRIC) og dens forgengergjenger, Den faste fortolkningskomité (SIC).
SpareBank 1 SR-Bank er et allmennaksjeselskap registrert
hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Stavanger.
SpareBank 1 SR-Bank er notert på Oslo Børs.
Målegrunnlaget for både morbank- og konsernregnskapet er
historisk kost med følgende modifikasjoner: finansielle derivater,
deler av finansielle eiendeler og deler av finansiell gejeld regn
-
skapsføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk
av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale
regnskapsstandarder at ledelsen må utøve skjønn. Områder som
i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad
av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater
er vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er beskrevet
i note 3.
Årsregnskapet er avlagt i henhold til IFRS standarder og fortolk
-
ninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges pr 31.12.2022 .
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift .
Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i 2022:
Fra 1. januar 2022 er det ingen nye standarder, endringer til
standardene eller fortolkninger, som påvirker regnskapet for
Konsernet eller morselskapet vesentlig, som er tatt i bruk.
Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk:
IFRS 17 Forsikringskontrakter
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4
Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, måling,
presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.
Formål med ny standard er å eliminere uensartet praksis i regn
-
skapsføring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye
modellen er som følger:
•
Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer for en
gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrømmer
omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger
av forsikringsoppgjør, erstatninger og andre utbetalinger
til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt
justering for risiko og estimatene skal være basert på
forholdene på balansedato.
•
En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er
lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien av fremtidige
kontantstrømmer fra en gruppe av forsikringskontrakter.
Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene
som skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si
over dekningsperioden til forsikringene .
•
Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige
kontantstrømmer justeres mot kontraktsmarginen, og
innregnes derved i resultatet over gjenværende periode de
aktuelle kontraktene dekker.
•
Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg
av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinære
resultatet eller i andre inntekter og kostnader.
IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men
det er åpnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en
anvendelse basert på virkelig verdi på overgangstidspunktet
dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»).
Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det
oppgis sammenliknbare tall. Tidlig implementering er tillatt.
Det forventes en effekt på egenkapitalen i konsernet som følge
av at det tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen implemen
-
terer denne standarden. Arbeidet i SpareBank 1 Gruppen er
ikke ferdigstilt, og implementeringseffektene vil bli kommentert
i 1. kvartal 2023.
Det er i tillegg til IFRS 17 en rekke nye standarder, endringer til
standardene og fortolkninger som er pliktige for fremtidige års
-
regnskap. Det er ingen av disse standardene eller fortolkninger
som ikke er trådt i kraft som forventes å kunne gi en vesentlig
påvirkning på Konsernets regnskap.
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er
Konsernets presentasjonsvaluta. Den funksjonelle valuta i
morselskap og alle vesentlige datterselskaper er norske kroner
(NOK). Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe
annet er angitt .
Datterselskap
I morbank regnskapet blir eierandelene i datterselskap vurdert
etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost
for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig.
Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger inntektsføres det
året det vedtas av generalforsamlingen. Overstiger utbyttet
eller konsernbidraget andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet,
representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert
kapital, men er i henhold til IAS 27 inntektsført i utbetalingsåret .
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter alle datterselskaper.
Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter)
som Konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår
når Konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten
og har evnen til å påvirke denne avkastningen gennom sin makt gjennom sin makt
over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll
oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører.
Ved oppkjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden.
Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte
eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapital-
instrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle
eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget
vederlag. Identifiserbare eiendeler, geld, gjeld og betingede forplik
-
telser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket
måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel
av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
Utgifter knyttet til oppkjøp kostnadsføres eller aktiveres når de
påløper.
Når oppkjøpet skjer i flere trinn, skal eierandel fra tidligere kjøp
verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med
resultatføring av verdiendringen.
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstids-
punktet. Behandlingen av etterfølgende endringer i virkelig
verdi av det betingede vederlaget er avhengig av om det
betingede vederlaget klassifiseres som eiendel, geld eiendel, gjeld eller
egenkapital. Eiendeler og geld, som gjeld, som ikke er finansielle eiendeler
eller forpliktelser (det vil si utenfor virkeområdet til IFRS 9), måles
til virkelig verdi med verdiendringene presentert i resultatet.
Finansielle eiendeler eller forpliktelser måles til virkelig verdi
og verdiendringene skal i henhold til IFRS 9 resultatføres eller
presenteres i utvidet resultat. Det foretas ikke ny verdimåling
av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etter-
følgende oppgør før oppgjør føres mot egenkapitalen.
Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert
gevinst mellom konsernselskaper elimineres. Urealisert tap
elimineres også. Rapporterte tall fra datterselskapene omar
-
beides om nødvendig for å oppnå samsvar med Konsernet sine
regnskapsprinsipper.
Minoritetens (ikke-kontrollerende eiers) andel av Konsernets
resultat blir presentert i egen linje under resultat etter skatt i
resultatregnskapet. I egenkapitalen vises minoritetens andel
som en egen post .
IFRS 9 Finansielle instrumenter
Finansielle eiendeler
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre måle-
kategorier: virkelig verdi med verdiendring over resultatet,
virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultatregnskap
(OCI) og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved
førstegangsregnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen av
finansielle eiendeler bestemmes ut fra kontraktsmessige vilkår
for de finansielle eiendelene og hvilken forretningsmodell som
brukes for styring av porteføljen eller grupper av porteføljer
som eiendelene inngår i.
Finansielle eiendeler med kontraktfestede kontantstrømmer
som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og
som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontrakt
-
messige kontantstrømmer, skal i utgangspunktet måles til amorti-
sert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer
som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og
som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta
kontraktmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunk
-
tet måles til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, med
renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskriv
-
ninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført
over OCI skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen
avhendelse av eiendelene .
(fortsettelse av note 2)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 87
88 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost
eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, kan utpekes
til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskaps
-
messig misforhold.
Øvrige finansielle eiendeler skal måles til virkelig verdi med ver
-
diendring over resultatet. Dette inkluderer derivater, egenkapi-
talinstrumenter samt andre instrumenter med kontantstrømmer
som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger,
kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og
fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en
forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av
kontraktfestede kontantstrømmer. SpareBank 1 SR-Bank har valgt
at også investeringer i aksjer som ikke er holdt for handelsformål
måles til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle forpliktelser
Som hovedregel skal finansielle forpliktelser måles til amortisert
kost med unntak av finansielle derivater målt til virkelig verdi,
finansielle instrumenter som inngår i en handelsportefølje og
finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi
med verdiendringer innregnet over resultatet .
En finansiell eiendel og en finansiell forpliktelse motregnes og
nettobeløpet presenteres i oppstillingen av finansiell stilling
dersom det er en rett til å motregne de innregnede beløpene
og hensikten er å gjøre dem opp på nettogrunnlag eller å reali
-
sere eiendelen og gøre og gjøre opp forpliktelsen under ett.
Sikringsbokføring
SpareBank 1 SR-Bank gennomfank gjennomfører sikringsbokføring etter
reglene for verdisikring. Sikringsbokføringen gennomfsikring. Sikringsbokføringen gjennomføres
når dette er i samsvar med bankens risikostyringsstrategi.
Sikringsbokføringen krever at det foreligger en dokumenta
-
sjon på at sikringen er i samsvar med bankens risikostyring, at
det er en økonomisk sammenheng mellom sikringsobjektet og
sikringsinstrumentet og at kredittrisiko ikke kan dominere for
denne sammenhengen. Det vises til note 27.
Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og
forpliktelser
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen,
det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontrakts
-
messige betingelser.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettig
-
hetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er
utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen
er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eier
-
skapet i det alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige
betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Modifiserte eiendeler og forpliktelser
Dersom det gør det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til
en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles
instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhand
-
lede vilkårene er vesentlig forskjellig fra de gamle vilkårene.
Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle
finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell
eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån
til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny låne-
dokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med
fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være
vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses
instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det
eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskaps
-
føres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonte-
res de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige
effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanse
-
ført verdi resultatføres .
Endring i eierinteresser i datterselskaper
uten tap av kontroll
Transaksjoner med minoritet (ikke-kontrollerende eiere) i datter-
selskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som
egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjel
-
len mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel
av balanseført verdi av nettoeiendeler i datterselskapet mot
egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg
til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
Avhending av datterselskaper
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse
til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør
deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten
som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksom
-
het eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet
resultat relatert til dette selskapet behandles som om Konsernet
hadde avhendet underliggende eiendeler og geld. De og gjeld. Dette vil
kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat
omklassifiseres til resultatet .
Tilknyttet foretak
Tilknyttet foretak er enheter der Konsernet har betydelig
innflytelse, men ikke kontroll. Normalt foreligger det betydelig
innflytelse når Konsernet har en eierandel på mellom 20 og 50
prosent av stemmeberettiget kapital. Investering i tilknyttede
foretak regnskapsføres etter kostmetoden i selskapsregnskapet
og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
I konsernregnskapet føres nyinvesteringer til anskaffelseskost.
Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifi
-
sert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere
nedskrivninger.
Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskap
resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene.
Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet
føres i utvidet resultat i Konsernet og tillegges også balanseført
beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av
underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av inves
-
teringen blir negativt (inklusive usikrede fordringer på enheten),
med mindre Konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt
betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet.
Felleskontrollerte ordninger
Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger
klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller
felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemes
-
sige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor.
SpareBank 1 SR-Bank har vurdert sine felleskontrollerte
(fortsettelse av note 2)
ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksom-
heter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved
bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i
selskapsregnskapet.
Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felles-
kontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost.
Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne
andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat.
Når Konsernets andel av tap i en felleskontrollert virksomhet
overstiger balanseført beløp (inkludert andre langsiktige inves
-
teringer som i realiteten er en del av Konsernets nettoinveste-
ring i virksomheten) innregnes ikke ytterligere tap, med mindre
det er pådratt forpliktelser eller det er gennomført ut gjennomført utbetalinger
på vegne av de felleskontrollerte virksomhetene.
Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets
felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eieran
-
delen i virksomheten. Urealiserte tap elimineres også med
mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte
eiendelen. Beløp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter
omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regn
-
skapsprinsippene til Konsernet .
Utlån
Utlån klassifiseres etter to forretningsmodeller. Utlån med
kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente
og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretnings-
modell med formål å motta kontraktmessige kontantstrømmer,
skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Utlån med kon
-
traktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og
hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell
med formål både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og
salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdi
-
endringer over OCI, med renteinntekt, valutaomregnings-ef-
fekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære
resultatet. Verdiendringer ført over OCI skal reklassifiseres til
resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene.
Utlån med flytende rente måles til amortisert kost i samsvar med
IFRS 9. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalin
-
ger på hovedstolen tatt hensyn til transaksjonskostnader, pluss
eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv
rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller
tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig
diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger
over det finansielle instrumentets forventede levetid til utlånets
brutto bokførte beløp.
Boliglån som kan kvalifisere for salg til boligkredittforetak holdes
både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for
salg i morbanken. Disse måles derfor til virkelig verdi over OCI,
med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det
ordinære resultatet. Forretningsmodellen på konsolidert nivå er
at slike boliglån holdes for å motta kontantstrømmer og dermed
måling til amortisert kost.
Fastrentelån til kunder øremerkes ved førstegangs innregning
som vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
i henhold til IFRS 9. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig
verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring.
Opptjente renter og over/underkurs regnskapsføres som renter.
Banken benytter seg av virkelig verdi opsjon for måling av
fastrenteutlån, da dette i stor grad vil eliminere inkonsistens i
måling av sammenstilte instrumenter i balansen.
Nedskrivning på utlån
Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på
forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for nedskriv-
ninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gelder f gjelder for finansielle
eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi
med verdiendringer over OCI, og som ikke har inntrufne tap ved
første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn, finan
-
sielle garantikontrakter og ubenyttet kreditt som ikke måles til
virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattet.
Målingen av forventet tap i den generelle modellen avhenger av
om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanse
-
føring. Ved første gangs balanseføring og når kredittrisikoen
ikke har økt vesentlig etter første gangs balanseføring skal det
avsettes for 12 måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har
økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes
for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er
beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over
ggjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de
kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og
den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert
med effektiv rente på instrumentet.
For bedriftskunder anses hele kundens engasjement som
misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold. For
personkunder vil alle konti i samme produktområde anses som
misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold.
I tillegg til den generelle modellen er det egne prinsipper for
utstedte, herunder reforhandlede lån som behandles som nye,
og kjøpte lån hvor det er objektive bevis for tap ved første
-
gangs balanseføring. For disse skal det beregnes en effektiv
rente som hensyntar forventet kredittap, og ved endringer i
forventede kontantstrømmer skal endringen diskonteres med
den opprinnelig fastsatte effektive renten og resultatføres.
For disse eiendelene er det derved ikke behov for å overvåke
hvorvidt det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko etter
første gangs balanseføring da forventet tap over hele levetiden
uansett skal hensyntas.
Nærmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell
Nedskrivningsanslaget utarbeides kvartalsvis, og bygger på
data i banken sitt datavarehus som har historikk over konto- og
kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes
basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold
(probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given
default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at
default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert
PD og LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på
fremtidige verdier for PD og LGD. I tråd med IFRS 9 grupperer
banken sine utlån i tre trinn.
Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den
generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig
høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en
avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap.
I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til
trinn 2 eller 3 .
(fortsettelse av note 2)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 89
90 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som på balansedagen har
en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning,
men hvor det ikke er objektive bevis for tap. For disse eiende
-
lene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Når
det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig
grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et
engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt
vesentlig. En økning i PD med over 150 prosent og som etter
økningen gir en PD høyere enn 0,6 prosent er vurdert å være
en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg skal overtrekk eller
restanse på minimum 30 dager alltid anses som en vesentlig
økning i kredittrisiko. Engasjementer med betalingslettelser
kan basert på en individuell vurdering også bli ansett som en
vesentlig økning i kredittrisiko. Et engasjement migrerer til et
lavere trinn når vilkårene for den opprinnelige migreringen ikke
lenger er til stede.
Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er utlån og garantier som har hatt en
vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det
foreligger en objektiv hendelse som medfører redusert
fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet.
Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet
eller andre vesentlige finansielle problemer. For disse eiende
-
lene skal det avsettes for forventet tap over levetiden .
Misligholdte engasjementer
Mislighold defineres i to kategorier:
•
Betalingsmislighold som er definert som et vesentlig overtrekk
av mer enn n 9 d0 dagers varighet.
•
Manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad
på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i
denne kategorien er tapsavsetning på kunden, konkurs/
gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand
over over 1 d80 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være
betydelig tvil om kunden vil være i stand til å oppfylle sine
forpliktelser.
Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige,
klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som
er dekket ved tidligere foretatte spesifiserte tapsavsetninger
føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i taps-
avsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til
tidligere tapsavsetninger resultatføres .
Overtatte eiendeler
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier
overtar Konsernet i en del tilfeller eiendeler som har vært stilt
som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verd-
settes eiendelene til antatt realisasjonsverdi og verdien av låne
-
engasjementet justeres tilsvarende. Overtatte eiendeler som
skal realiseres, klassifiseres som virksomhet som skal selges og
beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg regnskaps føres
etter relevante IFRS standarder (normalt IAS 16, IAS 38,
IFRS 9 eller IFRS 5).
Finansielle leieavtaler
Finansielle utleieavtaler er ført under hovedposten «Netto utlån
til kunder» i balansen og regnskapsføres etter amortisert kost
prinsippet. Alle faste inntekter innenfor leieavtalens forventede
løpetid inngår i beregningen av avtalens effektive rente.
Verdipapirer
Øvrige finansielle eiendeler skal måles til virkelig verdi med
verdiendring over resultatet. Dette inkluderer derivater,
egenkapitalinstrumenter samt andre instrumenter med kontant
-
strømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi
av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til
utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i
en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av
kontraktfestede kontantstrømmer. SpareBank 1 SR-Bank har valgt
at også investeringer i aksjer som ikke er holdt for handelsformål
måles til virkelig verdi over resultatet .
Derivater og sikring
Derivater består av valuta- og renteinstrumenter. Derivater
føres til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av derivater
inkluderer verdi av motpartsrisiko (CVA).
Konsernet benytter derivater i operasjonell og regnskapsmessig
sikringsøyemed (innlån) for å minimere renterisiko på fastrente-
instrumenter (fastrenteinnlån, fastrenteutlån), obligasjoner
(eiendel og geld)endel og gjeld) og sertifikater (eiendel og geld).eiendel og gjeld). Sikringens
effektivitet vurderes og dokumenteres både ved første gangs
klassifisering og på løpende basis. Ved virkeligverdisikring blir
sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi, men for
sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet
til den sikrede risikoen, i resultat og mot sikringsobjektet. Banken
benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til å konver
-
tere innlån i valuta til ønsket valuta. Når en basisswap er utpekt
som et sikringsinstrument i sikring av et spesifikt identifisert lån,
føres endring i verdi på sikringsinstrumentet knyttet til endringer
i «basisspread» via utvidet resultatregnskap. Se note 27 for
ytterligere opplysninger .
Goodwill
Goodwill er den positive forskjellen mellom anskaffelseskost
ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av bankens andel av
netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstids
-
punktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert
som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet
selskap og felleskontrollert virksomhet er inkludert i investerin
-
gen, og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi
på investeringen. Goodwill avskrives ikke, men er gejenstand
for en årlig nedskrivningstest med sikte på å avdekke et even-
tuelt verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av verdifall
foregår vurderingen på det laveste nivå i foretaket hvor goodwill
følges opp for interne ledelsesformål. Nedskrivning på goodwill
reverseres ikke. I de tilfeller hvor anskaffelseskost ved kjøp av
virksomhet er lavere enn virkelig verdi av bankens andel av netto
identifiserbare eiendeler på oppkjøpstidspunktet, såkalt badwill,
inntektsføres differansen umiddelbart og inngår i inntekter fra
eierinteresser.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre.
Bygninger og driftsløsøre er bokført til kostpris fratrukket
avskrivninger og nedskrivninger. Tomter er bokført til kostpris
fratrukket nedskrivninger. Tomter avskrives ikke. Kostpris
inkluderer alle direkte henførbare kostnader knyttet til
kjøpet av eiendelen .
(fortsettelse av note 2)
Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris
fratrukket eventuell restverdi over driftsmidlenes brukstid .
IFRS 16 Leieavtaler
Konsernet har inngått leieavtaler for lokaler og driftsmidler
som påvirker konsernet sin regnskapsføring og fører til at
nesten alle leieavtaler balanseføres. Konsernet har innregnet
bruksretts eiendel (en rett-til-bruk eiendel) og en finansiell
forpliktelse for alle sine leiekontrakter med noen få praktiske
unntak. Konsernet har valgt å benytte unntak for kortsiktige
leieavtaler (12 måneder og mindre), leieavtaler med lav verdi og
komponenter som ikke er leie slik at disse er ikke med i beregnin
-
gen. Resultatregnskapet påvirkes ved at den totale kostnaden
vanligvis er høyere i de første årene av en leiekontrakt og lavere
i senere år. I tillegg blir driftskostnader erstattet med renter og
avskrivninger. Kontantstrøm fra driften øker fordi betalingen av
hovedstolen av leieforpliktelsen klassifiseres som en finansier
-
ingsaktivitet. Den delen av betalingene som er renter presen-
teres som kontantstrøm fra driften. Konsernet er i noen tilfeller
utleier og regnskapsføring i forhold til det endres ikke vesentlig.
Informasjon om leieavtaler er gitt i note 31.
Virksomhet/eiendeler som skal selges
Disse postene i balansen inneholder Konsernets eiendeler som
er besluttet solgt. Postene inneholder eiendeler og gjeld knyttet
til overtatte eiendeler, samt eiendomsselskaper som skal syndi
-
keres og selges ut i andeler til kunder. Posten er vurdert til den
laveste verdien av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket
salgsutgifter .
Innlån
Innlån regnskapsføres første gang til opptakskost, som er
virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for
transaksjonsutgifter. Innlån måles deretter til amortisert kost og
eventuell over-/ underkurs blir periodisert over løpetiden. Innlån
med fast rente er gejenstand for verdisikring som resulterer i
vurdering til virkelig verdi med neddiskontering etter geldende gjeldende
rentekurve, dog ikke hensyntatt endringer i egne kredittsprea
-
der. Innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner vurderes til
amortisert kost .
Pensjoner
SpareBank 1 SR-Bank Konsernet har to typer pensjonsavta-
ler – ytelsesbasert og innskuddsbasert. Konsernet har både
sikrede og usikrede ytelsesbaserte pensjonsavtaler. Den sikrede
ytelsesbaserte pensjonsavtalen var frem til 31.12.2015 dekket av
Konsernets pensjonskasse. I tillegg til pensjonsforpliktelsene
som dekkes gennom pes gjennom pensjonskassen, har Konsernet udekkede
pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollek
-
tive ordningene. Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen for
Konsernet ble lukket for nye medlemmer fra og med 1.4.2011 og
for eksisterende medlemmer fra 1.1.2016.
Ytelsesbasert pensjonsavtale
En ytelsesordning er definert som en ordning som ikke er en
innskuddsordning.
En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta
fra og med pensjoneringstidspunktet, vanligvis avhengig av
alder, antall år i arbeid og lønn.
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningen er nåverdien
av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi
av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhen
-
gig aktuar som anvender lineærmetoden («unit credit method»)
ved beregningene. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi
ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner, og med
tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen.
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen
som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige
forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i
perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningenes
ytelser resultatføres umiddelbart.
Innskuddsbaserte pensjonsavtaler
Ved innskuddsplaner betaler selskapet inn faste bidrag til et
forsikringsselskap. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte
forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler dersom det viser
seg at det ikke er tilstrekkelige midler til å betale alle ansatte de
ytelser som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidli
-
gere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad.
Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel
(pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller
redusere framtidige innbetalinger.
SpareBank 1 SR-Bank har også avtale om tilskudd til innskudds
-
basert driftspensjon for lønn over 12G. Tilskuddet plasseres i
verdipapirfond. SpareBank 1 SR-Bank eier pensjonskapitalen
i verdipapirfondene som føres som en eiendel i balansen.
Tilsvarende føres pensjonsforpliktelsen som geld. som gjeld. Innskuddene
regnskapsføres som lønnskostnad.
Usikre forpliktelser
Konsernet utsteder finansielle forpliktelser som garantier,
lånetilsagn og ubenyttede kreditter som ledd i den ordinære
virksomheten. Brutto latent forpliktelse framgår av note 8.
Nedskrivninger på garantier, lånetilsagn og ubenyttede kredit
-
ter skjer som ledd i vurderingen av IFRS 9 og etter de samme
prinsipper og rapporteres som geld i bala gjeld i balansen. Det foretas
individuelle nedskrivninger på finansielle forpliktelser som har
hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor
det foreligger en objektiv hendelse som medfører redusert
fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv
hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet eller
andre vesentlige finansielle problemer.
Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom
det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer
seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig.
Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller
kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige.
Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når Konsernet
har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse, det er sannsynlig
-
hetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved en
overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens størrelse
kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet .
Ansvarlige lån og utstedt hybridkapital
Ansvarlige lån klassifiseres som ansvarlig lånekapital i balansen
og måles til amortisert kost slik som andre langsiktige lån.
Banken benytter seg av virkelig verdi sikring for måling av
fastrente lån .
(fortsettelse av note 2)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 91
92 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Fondsobligasjoner som er evigvarende, og hvor Konsernet har
en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene under gitte
vilkår, tilfredsstiller ikke definisjonen av finansielle forpliktelser
i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner klassifiseres som egen
-
kapital i balansen (hybridkapital) og renten presenteres som
reduksjon i annen egenkapital.
Utbytte
Utbytte bokføres som egenkapital i perioden fram til det er
vedtatt av generalforsamlingen.
Renteinntekter og -kostnader
Renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og
finansielle forpliktelser som måles til amortisert kost eller gelds- gjelds-
instrumenter som måles til virkelig verdi over utvidet resultat,
resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode.
Effektiv rente er den renten som medfører at nåverdien av
forventet kontantstrøm, over forventet levetid for en finansi
-
ell eiendel eller finansiell forpliktelse, blir lik bokført verdi (før
avsetning for tap) av den respektive finansielle eiendelen eller
forpliktelsen. Ved beregningen av effektiv rente estimeres kon
-
tantstrømseffekten som ligger i avtalen, men uten å ta hensyn
til framtidige kredittap. Beregningen tar således hensyn til blant
annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs.
Renteinntekter for eiendeler som måles til amortisert kost
beregnes på brutto bokført beløp med mindre eiendelene har
objektive bevis for tap.
Renteinntekter for eiendeler med objektive bevis for tap og
rentekostnader for finansielle forpliktelser beregnes på netto
bokført beløp.
Renteinntekter og -kostnader på finansielle instrumenter som
måles til amortisert kost eller til virkelig verdi, klassifiseres som
henholdsvis renteinntekter og rentekostnader. Fordeling av
renteinntekter og -kostnad som måles til amortisert kost og
virkelig verdi fremgår i note 18. Øvrige verdiendringer
klassifiseres som inntekter fra finansielle instrumenter .
Provisjonsinntekter og -kostnader
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt
med at en tjeneste blir levert/mottatt. Gebyrer knyttet til rente
-
bærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår
i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende.
Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått råd
-
givningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes.
Det samme gelder f samme gjelder for løpende forvaltningstjenester.
Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle
instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke
genererer balanseposter i Konsernets regnskap, resultatføres
når transaksjonen sluttføres .
Transaksjoner og balanseposter i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner
ved kursen på transaksjonstidspunktet. Gevinst og tap knyttet
til gennomftil gjennomførte transaksjoner, eller til omregning av behold
-
ninger av balanseposter i valuta på balansedagen, resultat-
føres. Gevinst og tap knyttet til omregning av andre poster enn
pengeposter, innregnes på samme måte som den tilhørende
balansepost.
For balanseposter benyttes kurs på balansedagen .
Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og utsatt skatt.
Betalbar skatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat.
Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skatte-
lover og skatteregler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt på
balansedagen.
Utsatt skatt regnskapsføres etter geldsmeter gjeldsmetoden i samsvar med
IAS 12. Det beregnes utsatt skatteforpliktelse eller -fordel på
midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført
verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det
beregnes likevel ikke forpliktelse eller fordel ved utsatt skatt på
goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på
førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskaps
-
messig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes utsatt skattefordel på framførbare skattemes
-
sige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det
omfang det forventes framtidig skattepliktige resultater som
gør degjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen .
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert
etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som
kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kreditt-
institusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen
utarbeides etter den direkte metoden .
Segmentrapportering
Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer
produkter eller tjenester som er genstom er gjenstand for risiko og avkast
-
ning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geo-
grafisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer
produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område
som er genstand f gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra
andre geografiske markeder. Konsernledelsen anses i henhold
til segmentrapportering som øverste beslutningsmyndighet.
Tallene i segmentrapporteringen baserer seg på internrappor
-
tering til konsernledelsen .
Hendelser etter balansedagen
Regnskapet anses som godkjent for offentliggøring nårentliggjøring når styret
har behandlet regnskapet. Generalforsamling og regulerende
myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regn-
skapet, men ikke forandre dette.
Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentlig-
ggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på
balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastset
-
telsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i
regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent
på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige.
Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift.
Styrets forslag til utbytte framgår av årsberetningen og note
41. Foreslått utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er
endelig vedtatt.
(fortsettelse av note 2)
Krigen i Ukraina har bidratt til økt usikkerhet knyttet til den
makroøkonomiske utviklingen i løpet av .v 2022.
Russlands invasjon av Ukraina . feba 24. februar r 20 u22 utløste strenge
sanksjoner mot henholdsvis Russland og Belarus, noe som førte
til raskt stigende energi- og råvarepriser samt utfordringer
knyttet til leveranser av enkelte råvarer. SpareBank  Sk 1 SR-Bank har
ingen vesentlig eksponering mot disse landene. Banken foretar
en løpende risikovurdering knyttet til konsekvensene av krigen
i Ukraina, og på den bakgrunn ble det på et tidlig tidspunkt
gjennomført en overordnet analyse av kundemassen for å
identifisere de kundene som på kort sikt er direkte eksponert
for økt risiko som følge av krigen. Denne analysen identifiserte et
mindre antall engasjementer i bedriftsmarkedsporteføljen som
kunne bli direkte påvirket av krigen.
I tillegg har den generelle makroøkonomiske utviklingen
svekket seg, og det er økt usikkerhet knyttet til fremtidig
utvikling. Denne usikkerheten gjenspeiles så langt ikke i den
underliggende porteføljeutviklingen basert på historiske data,
og det er krevende å fastslå med rimelig grad av sikkerhet
hvilke bransjer og segmenter som på lengre sikt kan bli rammet.
Banken har nylig utarbeidet en likviditetsrisikoanalyse på
bedriftsmarkedsporteføljen for å identifisere de mest utsatte
bransjene. Etter en samlet vurdering der potensielt negative
effekter av den makroøkonomiske utviklingen på kort og noe
lengre sikt hensyntas, er det lagt til et usikkerhetspåslag på
bedriftsmarkedsporteføljen på å 20 mi0 mill kroner. Den potensielt
negative effekten fremkommer ved at henholdsvis is 1 må2 måneders
og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default
- PD) oppjusteres med ed 4 p0 prosent generelt og  pg 80 prosent på
de bransjene som er identifisert som mest utsatt. Tilsvarende
valgte konsernet på basis av den daværende makroøkonomiske
usikkerheten knyttet til Covid- p-19 pandemien å skjønnsmessig
overstyre modellert ECL på bedriftsmarkedsporteføljen med  d 32
mill kroner pr. .. 31.12..20. 21.
Klimarelaterte forhold har økende oppmerksomhet i
kredittvurderingene som foretas. Risikoen knyttet til dette
avdekkes i første rekke gjennom en nylig implementert
ESG-modul som benyttes i det løpende kredittarbeidet.
Det er så langt ikke identifisert behov for særskilte klimarelaterte
nedskrivninger. Det vises også til note . 6.
Overnevnte forhold gir fortsatt større usikkerhet omkring kritiske
estimater.
Det er i tillegg iverksatt en rekke tiltak for å sikre bankens
IT-infrastruktur og forebygging av potensielle cyberangrep på
de mest kritiske systemer og prosesser.
Nedskrivninger utlån og finansielle forpliktelser
Konsernet foretar en årlig evaluering av bedriftsmarkeds-
porteføljen. Engasjement i bedriftsmarkedsporteføljen med høy
risiko, evalueres kvartalsvis. Lån til privatpersoner evalueres når
det er misligholdt med mer enn nn 9 d0 dager etter forfall, større
engasjement med mislighold evalueres kvartalsvis.
Konsernets systemer for risikoklassifisering er omtalt under
finansiell risikostyring.
Konsernet nedskriver utlån og garantier individuelt dersom
det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på
enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører
redusert framtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet.
Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet
eller andre vesentlige finansielle problemer.
Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom
lånets bokførte verdi og nåverdien av framtidig kontantstrøm
basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs
beregning av individuell nedskrivning. Det tas hensyn til senere
renteendringer for låneavtaler med flytende rente i den grad
dette påvirker forventet kontantstrøm. På mindre engasjement
er hovedregel at differansen mellom faktisk eksponering på
nedskrivningstidspunktet og stilte sikkerheters realisasjonsverdi
(underdekningen) blir nedskrevet, og at nedskrivningen baseres
på ett scenario. På større engasjement er hovedregel at
differansen mellom faktisk eksponering og banken sin vurdering
av neddiskontert verdi av kundens framtidige kontantstrøm
nedskrives, og nedskrivningen baseres på tre scenarioer.
Etter IFRS  skRS 9 skal tapsavsetninger innregnes på alle
engasjementer basert på forventet kredittap (ECL). Målingen
av avsetningen for forventet tap på engasjementer som ikke er
individuelt nedskrevet avhenger av om kredittrisikoen har økt
vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs
balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter
førstegangs balanseføring skal det avsettes for -måneders 12-måneders
forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter
førstegangs innregning skal det avsettes for forventet tap
over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på
nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet
levetid.
NOTE 3 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 93
94 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
(fortsettelse av note 3)
Sensitivitetsberegninger
(tall i mill kroner)
Vekting benyttet ..ekting benyttet 31.12.2022
Opp-
gangs-
scenario
Basis-
scenario
Ned-
gangs-
scenario
BM
Stor-
kunde
SMB og
Land-
bruk
Person
marked
SR-Bolig-
kreditt
Ikke
fordelt
Sum
konsern
ECL i Oppgangsscenario 1,7,5 %  176  76  34  14  287
ECL i Basisscenario 65, %,0 %  219 90  37  14  360
ECL i Nedgangscenario 1,7,5 %   1 785  578  193  142 1   2 699
ECL med anvendt scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra . ka 4. kvartal al 20 20 )
1,7,5 % 65, %,0 % 1,7, 5 % 4 86  173 64  37 1  760
Alternativ scenariovekting I
(benyttet fram til . kl 3. kvartal l 202, 0,
men da med mindre konservative scenarier)
, %0,0 % 60, %,0 % 4, %0,0 % 8 46  285 99  65   1 295
Alternativ scenariovekting II
(benyttet fram til . kl 4. kvartal l 201, 9,
men da med mindre konservative scenarier)
,25, %0 % 6,5, %0 % ,10, %0 %  365  135 52  27  579
Alternativ scenariovekting III
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
,25, %0 % 5,0, %0 % ,25, %0 % 6 01  208  75  46  930
Alternativ scenariovekting IV
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
33, %,3 % ,33, %0 % 33, %,3 % 7 25  248 88  57   1 118
Det beregnes et sannsynlighetsvektet snitt av tre ulike scenarier
for henholdsvis oppgangsscenarioet, basisscenarioet og
nedgangsscenarioet. Oppgangsscenarioet er basert på
data fra en representativ historisk høykonjunkturperiode
og basisscenarioet og nedgangsscenarioet er basert på
internt utarbeidede prognoser og stresstest knyttet opp mot
konsernets periodiske interne vurdering av kapitalbehovet gitt
ulike scenarier (ICAAP-prosessen). Den innbyrdes vektingen av
scenariene behandles og besluttes av en særskilt etablert intern
arbeidsgruppe som er sammensatt av personer på ledernivå.
Valg av scenarier og vektingen av disse gjennomgås jevnlig og
minimum en gang årlig i denne arbeidsgruppen. Pr .r 31.1.2.2022
vektes basisscenarioet med  pd 65 prosent, oppgangsscenarioet
med d 17, p,5 prosent og nedgangsscenarioet med d 17, p,5 prosent.
Vektingen er lik for alle porteføljer og reflekterer usikkerhet
knyttet til den økonomisk utvikling fremover. For å illustrere
sensitiviteten knyttet til vektingen er det foretatt en simulering av
effekten av en mer konservativ scenariovekting, der vektingen av
basisscenarioet reduseres til  prosent til 50 prosent og nedgangsscenarioet
og oppgangsscenarioet økes til il 2 pros5 prosent hver. En slik endring i
scenariovektingen ville isolert sett økt konsernet sine forventede
nedskrivninger på engasjementer uten individuell nedskrivning
med  md 170 mill kroner.
For å illustrere sensitiviteten knyttet til usikkerhetspåslaget på
bedriftsmarkedsporteføljen, er det foretatt en simulering av
effekten ved en økning av PD på  proå 10 prosent på porteføljen. En
slik endring i PD ville isolert sett økt konsernet sine forventede
nedskrivninger på engasjementer uten individuell nedskrivning i
størrelsesorden  mill kr 35 mill kroner.
Vekting benyttet ..ekting benyttet 31.12.2021
ECL i Oppgangsscenario 1,7,5 %  115 60  39 13  227
ECL i Basisscenario 65, %,0 %  149 73  41  14 2 77
ECL i Nedgangscenario 1,7,5 %   1 634  560 2 27 1 41   2 562
ECL med anvendt scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra . ka 4. kvartal al 20 20 )
1,7,5 % 65, %,0 % 1,7, 5 % 4 03 1 56  73  36  668
Alternativ scenariovekting I
(benyttet fram til . kl 3. kvartal l 202, 0,
men da med mindre konservative scenarier)
, %0,0 % 60, %,0 % 4, %0,0 %  743 268  116  65   1 192
Alternativ scenariovekting II
(benyttet fram til . kl 4. kvartal l 201, 9,
men da med mindre konservative scenarier)
,25, %0 % 6,5, %0 % ,10, %0 %  289  118  59  27 4 93
Alternativ scenariovekting III
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
,25, %0 % 5,0, %0 % ,25, %0 %  512 1 91  87  46 8 36
Alternativ scenariovekting IV
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
33, %,3 % ,33, %0 % 33, %,3 % 6 33 2 31  103  56   1 023
Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige
virkemidler som konsernet aktivt benytter for å opprettholde
den gode risikoprofilen i konsernets utlånsportefølje. Dette
arbeidet ble intensivert som følge av lav oljepris og Covid- -19
i i 20 o20 og er siden videreført som følge av krigen i Ukraina.
Konsernets vurderinger av kritiske estimater og vurderinger
vedrørende bruk av regnskapsprinsipper er utfordrende, men
anses på nåværende tidspunkt som beste estimat.
Virkelig verdi på finansielle derivater og
andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av
verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende
instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet.
Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare
markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser
om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse
av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene
kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning
av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring
i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på
konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se
note e 25 Klassifisering av finansielle instrumenter. For opsjoner
vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller
beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for
underliggende.
(fortsettelse av note 3)
NOTE 4 SEGMENTRAPPORTERING
Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primære
rapporteringsformatet tar utgangspunkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i Personmarked, BM Storkunde, SMB og
Landbruk. Øvrige virksomhet består av alle stabsavdelinger inkludert treasury, døtre og tilknyttede selskaper.
Rapportering pr virksomhetsområde:
(tall i mill kroner)
2022
Person-
marked
BM Stor-
kunde
SMB og
Landbruk
Øvrig
virk somhet
Elimin-
eringer KonsernResultatregnskap
Netto renteinntekter
) 1)
  1 792   1 705 6 51  378 - -10   4 516
Netto provisjons- og andre inntekter  631  278  130  808 - -77   1 770
Netto inntekter fra finansielle investeringer - 39 5  711 -  756
Sum netto inntekter   2 423   2 022  786   1 897 - 87   7 0 42
Sum driftskostnader  645  182  116   1 969 - 87   2 825
Driftsresultat før nedskrivninger på utlån   1 778   1 8 40 6 71 - -72 -   4 216
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser -4 - 50  59 - - 5
Driftsresultat før skatt   1 780   1 893  611 - -70 -   4 211
Balanse
Brutto utlån til kunder   151 678   78 0 98   18 7 39   4 660 - -218   252 9 57
Nedskrivninger på utlån - -153 -  -1 320 - 212 - - -  -1 685
Sertifikater/obligasjoner/finansielle derivater - - - 8  9 941 - 17 3 39   72 602
Andre eiendeler - 4 0 69   8 492 - -183   48 136 - -3  0 319 2 2 0 57
Sum eiendeler   147 455   85 273   18 344  14 2 736 -  47 876  34 5 9 51
Innskudd fra kunder   66 562   58 0 61 2 0 232   3 587 - -342   148 100
Annen gjeld og egenkapital
) 1)
8  0 893   27 2 09 -  -1 887  13 9 150 - 47 5 33   197 8 31
Sum gjeld og egenkapital   147 455   85 273   18 344  14 2 736 -  47 876  34 5 931
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 95
96 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
(fortsettelse av note 4)
2021
Person-
marked
BM Stor-
kunde
SMB og
Landbruk
Øvrig
virk somhet
Elimin-
eringer KonsernResultatregnskap
Netto renteinntekter
) 1)
  1 773   1 536  473  219 -   4 0 01
Netto provisjons- og andre inntekter  545  255  111 868 -62   1 717
Netto inntekter fra finansielle investeringer - 66 2 9 58 -   1 0 26
Sum netto inntekter   2 318   1 8 57  585   2 045 -63   6 744
Sum driftskostnader  605  157  115   1 900 -63   2 714
Driftsresultat før nedskrivninger på utlån   1 713   1 700  471  146 -   4 030
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser - -39 2 28 3 - - 1 92
Driftsresultat før skatt   1 750   1 473 486  148 -   3 852
Balanse
Brutto utlån til kunder  14  1 593   68 305   16 185   4 505 - -290  23 0 2 99
Nedskrivninger på utlån - -166 -  -1 363 - -192 - - -  -1 721
Sertifikater/obligasjoner/finansielle derivater - 3 -   65 6 31 - 4 315   61 3 20
Andre eiendeler -  -2 494   7 748 - -195   28 2 63 -  -18 816   14 505
Sum eiendeler  13 8 955   74 694 1 5 792   98 433 - -2 3 4 01 53 4 4 03
Innskudd fra kunder 6 3 342   59 118   16 040 -455 - -379   137 664
Annen gjeld og egenkapital
) 1)
  75 591   15 575 - -242 9 8 8 57 - 23 0 42   166 7 39
Sum gjeld og egenkapital  13 8 955   74 694 1 5 792   98 433 - -2 3 4 01 53 4 4 03
)1)
Netto renteinntekter og annen gjeld inneholder allokert mellomregning mellom segmentene. Mellomregningsrenter for
personmarkedsdivisjonen og bedriftsmarkedsdivisjonene fastsettes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR) med
tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering (kredittpremie). Avvik mellom konsernets faktiske
finansieringskostnader og de anvendte mellomregningsrentene elimineres i morbank.
)2)
Renteinntekter i segmentet er internbelastning av fundingkostnadene
Konsernet opererer hovedsakelig i et geografisk avgrenset område fra Oslo i sørøst til Bergen i nordvest. I tillegg til segmentnotene, er
viktige eiendelsklasser (utlån og innskudd) fordelt geografisk i egne noter under innskudd og utlån. Geografisk fordeling er basert på
hvilken avdeling kunden er knyttet opp til.
Rogaland Agder Vestland Oslo/Viken SR-Bank Konsern
Geografisk fordeling 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021
Netto renteinntekter   3 3 51   3 028  309  300 5 59  480 2 97  193   4 516   4 0 01
Netto provisjons- og andre inntekter   1 825   1 0 87  193 194  285  331 65  105   1 770   1 717
Netto inntekter fra finansielle investeringer  685 9 23 4 3  10 4  55 96  756   1 0 26
Driftskostnader   2 297   2 187  178  175  246  269  105  81   2 825   2 714
Driftsresultat før nedskrivninger   2 9 86   2 8 51 5 27 3 20 832  346 5 14  313   4 216   4 030
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
- -10 2 01 6 - -13 8 4 1 - 5 1 92
Driftsresultat før skatt   2 976   2 650 5 01  333 833 5 42  314  313   4 211   3 8 38
Brutto utlån til kunder  17 1 812  16 0 535   22 7 79   21 215 3 8 3 49   34 419 2  0 018   14 130 2 52 9 57   230 299
Nedskrivning på utlån -  -1 633 -  -1 666 - -30 - -27 - 21 - -28 -0 - -  -1 685 -  -1 721
Sertifikater/obligasjoner/finansielle derivater
  72 602   61 3 20 - - - - - -   72 6 02   61 320
Andre eiendeler   20 5 59 1 2 221   2 375   2 657 -  -1 233 - -7 87 356  414   22 0 57 1 4 505
Sum eiendeler  26 3 359   232 410   25 105   23 8 45   37 095   33 604 2  0 374   14 544  34 5 931  30 4 403
Innskudd fra kunder   114 133  11 5 648   7 894   8 002   22 988 1 2 196   3 085   1 818  14 8 100 1 37 664
Annen gjeld og egenkapital   149 207   116 762   17 230 1 5 843 1 4 106   21 408   17 2 89   12 726   197 8 31  16 6 739
Sum gjeld og egenkapital  26 3 359   232 410 2 5 1 23 2 3 845   37 095   33 604 2  0 374   14 544 54 5 931  30 4 403
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
 6 394   6 394 Aksjekapital   6 394  6 394
 1 587   1 587 Overkursfond   1 587  1 587
 1 535   1 790 Avsatt utbytte   1 790  1 535
 1 850   1 700 Hybridkapital   1 700  1 850
 12 536   13 919 Annen egenkapital   17 418  15 813
 23 902 2 5 393 Sum balanseført egenkapital   28 829  27 179
Kjernekapital
- -70 - -70 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler - -704 -681
- -1 535 -  -1 790 Fradrag for avsatt utbytte
) 1)
-  -1 790 - -1 535
--206 -612 Fradrag forventet tap IRB fratrukket nedskrivninger - -733 --305
- -1 850 -  -1 700 Hybrid kapital som ikke kan medregnes i ren kjernekapital -  -1 700 - -1 850
- Fradrag ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -235 --325
--165 - -237 Fradrag ren kjernekapital for ikke vesentlige investeringer i finansinstitusjoner - 241 --150
-63 -64 Verdijustering som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -80 --71
 20 013   20 918 Sum ren kjernekapital 2 3 4 05 2 2 262
 1 850   1 700 Hybrid kapital   1 836  1 931
-49 -48 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -48 --49
21  814   22 582 Sum kjernekapital 2 5 195 24  164
Tilleggskapital
 2 097   2 0 97 Tidsbegrenset ansvarlig kapital   2 272  2 238
--195 - -188 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner - -188 --195
 1 902   1 909 Sum tilleggskapital   2 084  2 043
 23 716   24 4 77 Netto ansvarlig kapital   27 2 77  26 207
NOTE 5 KAPITALDEKNING
(tall i mill kroner)
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs
kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRD IV / CRR).
SpareBank  Sk 1 SR-Bank har tillatelse fra Finanstilsynet til
å benytte interne målemetoder (Internal Rating Based
Approach) for kredittrisiko. Bruk av IRB stiller omfattende
krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og
risikostyringssystemer.
Samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning inkludert
motsyklisk kapitalbuffer, Pilar  påar 2 påslag og kapitalkravsmargin
er pr . dr 31. desember er 20 22 16,,8 p5 prosent. Kravet består av ,år av 4,5
prosent i minstekrav, i tillegg til øvrige bufferkrav hvorav kravet
til bevaringsbuffer er , er 2,5 prosent, systemrisikobuffer , pr 4,5 prosent
og motsyklisk kapitalbuffer ,r 2, pros0 prosent. Motsyklisk kapitalbuffer
øker til l 2, p,5 prosent fra  mra 31 mars s 20. F23. Finanstilsynet har fastsatt
et individuelt Pilar -r 2-krav på ,av på 1, pro6 prosent og kapitalkravsmargin
til ,l 1,2 pro5 prosent. Banken har i tillegg fått ett midlertidig Pilar  ar 2
påslag på , på 0,5 prosent inntill modellendring er behandlet av
Finanstilsynet.
SpareBank  Sk 1 SR-Bank har et internt mål om å ha ren
kjernekapitaldekning på minimum  på minimum 1, pr6,85 prosent.
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet
og etter kostmetoden i morbanken. Investeringene blir
behandlet likt for kapitaldekningsformål bortsett fra konsernets
investeringer i BN Bank, Sparebank  Fok 1 Forvaltning og SpareBank
 Kr1 Kreditt. I konsernets kapitaldekning foretas en forholdsmessig
konsolidering.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 97
98 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
(fortsettelse av note 5)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
Kredittrisiko
 18 522   16 3 51 SMB   16 359  18 535
22 961   22 825 Spesialiserte foretak   25 379  25 456
 6 948   10 7 45 Øvrige foretak   11 011  7 116
842 965 Massemarked SMB   1 408  1 172
 11 042   10 3 20 Massemarked pant i fast eiendom   32 983 30  473
 2 030   1 9 43 Øvrige massemarked   2 012  1 997
1 2 114 1  2 314 Egenkapitalposisjoner - -
74 459   75 460 Sum kreditt- og motpartsrisiko IRB   89 155 84  749
33  26 Stater og sentralbanker  26 43
44  67 Lokale og regionale myndigheter, offentlige foretak  222 277
 2 736   7 101 Institusjoner   1 818  1 042
 9 868   10 201 Foretak   10 588  10 408
 3 420   3 596 Massemarked   4 472  4 147
Massemarked pant i fast eiendom  555 881
 10 059   2 220 Obligasjoner med fortrinnsrett   1 997  2 524
6  000   6 000 Egenkapital posisjoner   6 834  6 494
182 - Andeler i verdipapirfond  16 196
 2 972   4 266 Øvrige eiendeler   4 930  3 811
3 5 314 5  3 476 Sum kreditt- og motpartsrisiko standardmetoden   31 4 57  29 823
134 286 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA)  416 259
 7 258   7 375 Operasjonell risiko   11 121  10 587
410  292 Øvrige risiko eksponeringer
) 1)
  2 177  2 563
 117 575   116 895 Risikovektet balanse  13 4 504 1 27 981
 5 291   5 260 Minimumskrav ren kjernekapital , 4,5 %   6 0 45  5 759
Bufferkrav
 2 939   2 9 22 Bevaringsbuffer , % 2,5 %   3 358  3 200
 5 291   5 237 Systemrisikobuffer , % 4,5 %   6 014  5 759
 1 176   2 335 Motsyklisk buffer fer 1, %,0 %   2 686  1 280
 9 406   10 494 Sum bufferkrav til ren kjernekapital   12 058  10 238
 5 316   5 181 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav   5 3 02  6 264
1,7,02 % 1,7,89 % Ren kjernekapitaldekning
) ) 1) 2)
1,7,42 % 1,7, 39 %
,18,55 % ,19,3 %1 % Kjernekapitaldekning
) ) 1) 2)
18, %,76 % ,18,8 %8 %
20, %,17 % 2,0, %94 % Kapitaldekning
) ) 1) 2)
,20,3 %1 % ,20,48 %
,6,9 %0 % 8, %24 % Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) ,6, %85 % ,7,14 %
)1)
Risikovekter på boliglån er underlagt et regulatorisk gulv på  %å 20 %. Uten dette gulvet ville risikovekten på boliglån i konsern vært t 18, % p,8 % pr
.31..12.2022
NOTE 6 FINANSIELL RISIKOSTYRING
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank skal skape
finansiell og strategisk merverdi genndi gjennom:
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver inntjening
og tap
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på underliggende
risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som gjenspeiler
valgt risikoprofil
SpareBank 1 SR-Bank bygger risiko- og kapitalstyringen
på følgende hovedprinsipper:
•
Konsernets rammeverk for risiko- og kapitalstyring skal være
dokumentert og bygge på beste internasjonale praksis
•
Konsernet skal ha en kontroll- og styringsstruktur som
fremmer forsvarlig og uavhengig styring og kontroll
•
Risiko- og kapitalstyringen skal være en integrert del av
styrings- og beslutningsprosessen i konsernet
•
Risiko- og kapitalstyringen i konsernet skal støtte opp under
konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig
sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning
•
Konsernet skal ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy
bevissthet om risiko- og kapitalstyring
•
Styret skal minimum årlig vedta konsernets ønskede
risikoprofil
•
SpareBank  Sk 1 SR-Bank skal ha en risikovilje som gir tilstrekkelig
buffer i forhold til konsernets risikoevne, og der ingen
enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling
i alvorlig grad
•
Prosessen for risikoidentifikasjon skal gjennomføres
jevnlig, være framoverskuende og dekke alle vesentlige
risikoområder
•
Kvantifiseringen av risiko skal bygge på anerkjente
metoder og være tilstrekkelig konservativ slik at eventuelle
modellsvakheter hensyntas på en god måte
•
Det skal gjennomføres grundige analyser av de identifiserte
risikoene for å forstå risikoenes påvirkning på inntekter,
kostnader og tap
•
På bakgrunn av risikoanalysen skal det etableres effektive
kontroll- og styringstiltak for de enkelte risikoene.
Sannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres foran
konsekvensreduserende tiltak
•
Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell
framskrivning med varighet på minimum fem år, og den
skal minimum dekke en forventet finansiell utvikling samt en
periode med et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige
økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk
•
Avkastningen på regulatorisk kapital skal være et av de
viktigste strategiske resultatmålene i den interne styringen
av SpareBank  Sk 1 SR-Bank. Risikojustert avkastning skal være
grunnlaget for fastsettelse av rammene for EAD i bankens
interne markedsdivisjoner
•
Konsernet skal ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging
og -rapportering
•
Konsernet skal i størst mulig grad prise aktiviteter og
produkter i tråd med den underliggende risiko for å sikre
riktig risikotaking
•
Konsernet skal utarbeide robuste gjenopprettelsesplaner for
å i best mulig grad kunne håndtere kritiske situasjoner hvis de
skulle oppstå
•
Konsernet skal ha entydige og klare definisjoner av de ulike
risikotypene
SpareBank 1 SR-Bank eksponeres for ulike typer risiko:
Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende
evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser
Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å
refinansiere sin geld eller sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger
i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader
Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i
observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og
verdipapirmarkeder
Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige
eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige
feil eller eksterne hendelser
Klimarisiko: risikodriver for økonomiske tap og finansiell usta
-
bilitet som følge av de fysiske klimaendringene og samfunnets
respons på dem.
Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 SR-Bank blir påført
negative resultat fra eierposter i strategisk eide selskap eller at
konsernet må tilføre ny egenkapital til strategisk eide selskap.
Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank 1 SR-Bank
har en vesentlig eierandel og innflytelse
Compliancerisiko: risikoen for at konsernet pådrar seg
offentlige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på
konsesjonsbestemmelser
Pensjonsrisiko: Risiko for økning i fremtidige
pensjonsforpliktelser
Regulatorisk risiko: Usikkerhet om fremtidige reguleringer
Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnads
-
svingninger som følge av endringer i eksterne forhold som
markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer
Omdømmerisiko: risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang
på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, det vil si
hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter
Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strate
-
giske satsinger
Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstår en
opphopning av eksponering mot en enkelt kunde, bransje
eller geografisk område
Risikoeksponering i SpareBank 1 SR-Bank
Avdelingen for risikostyring er organisert uavhengig av
forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for
risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 99
100 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
(fortsettelse av note 6)
Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og
rapportering av risikoeksponeringen.
SpareBank 1 SR Bank eksponeres for ulike typer risiko.
Overordnet rammeverk for styring av de viktigste risikoene er
beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko styres gennom styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse,
engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets
kredittstrategi består av overordnede kredittstrategiske rammer
for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende
risikoprofil. Hovedfokus i kredittgivningen skal være kundens
betjeningsevne, og svak/manglende betjeningsevne skal ikke
kunne kompenseres med god sikkerhet.
De kredittstrategiske rammene setter krav og begrensninger
knyttet til henholdsvis overordnet tapsprofil og portefølje-
kvalitet. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjonsri
-
siko knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder og mot
enkeltbransjer. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter
de kredittstrategiske rammene også begrensninger knyttet
til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, og for ulike
bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i
tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjementer»
fastsetter. Det er fastsatt minimumskrav som gejelder for alle
typer finansiering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd
i utøvelse av særskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de
generelle kravene er det utarbeidet et sett av mer spesifikke
krav og føringer knyttet til bransjer eller segmenter som kan
innebære en særskilt risiko.
Det skal legges særlig vekt på at kundenes virksomhet er i
samsvar med gejeldende lover og forskrifter, og at virksomheten
har et langsiktig perspektiv. Konsernets policy for bærekraft
er reflektert i de generelle kredittpolitiske retningslinjene,
herunder stilles det krav til at all finansiering skal tilfredsstille
konsernets retningslinjer knyttet til miljø, samfunn, eierstyring og
selskapsledelse. Konsernet har også retningslinjer som under
-
støtter konsernets policy for antihvitvasking (AML).
Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser,
men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene
til konsernsjef, som igen som igjen kan videredelegere disse innenfor
egne fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er knyttet
opp mot et engasjements misligholdssannsynlighet.
Fullmaktene er personlige. Kredittbehandlingsrutinene regu lerer
i detalj alle forhold knyttet til konsernets kredittgivning
og engasjementsoppfølging.
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering,
risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet
baserer seg på følgende hovedkomponenter:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert
i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i
løpet av en 12 måneders periode basert på et langsiktig utfall
i en full tapssyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes på
grunnlag av historiske data for finansielle nøkkeltall knyttet
til inntjening og næring, samt på grunnlag av ikke-finansielle
kriterier som atferd og alder. Ved finansiering av næringsei
-
endom for utleie benyttes det internt en egen kredittmodell
som beregner misligholdssannsynligheten på grunnlag av
forventet kontantstrøm fra utleievirksomheten, kombinert
med kriterier for atferd. For å gruppere kundene etter
misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser
(A-I). I tillegg har konsernet to misligholdsklasser (J og K) for
kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.
2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet
størrelse som angir konsernets eksponering mot kunden
ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis
utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer.
Innvilgede, men ikke trukne rammer hos en personmarkeds
-
kunde har en konverteringsfaktor lik 1. Dette betyr at rammen
forutsettes 100 prosent opptrukket ved mislighold. For
bedriftsmarkedet blir innvilgede, men ikke trukne rammer mul
-
tiplisert med en konverteringsfaktor mellom 60 og 90 prosent,
avhengig av kundens misligholdssannsynlighet. For garantier
er konverteringsfaktoren en myndighetsfastsatt parameter
som er satt til 1 for lånegarantier og 0,5 for øvrige garantier.
3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet
størrelse av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom
kunden misligholder sine forpliktelser. I vurderingen tas det
blant annet hensyn til verdien av underliggende sikkerhe
-
ter, grad av gd av gjenvinning på usikret del av engasjementet,
grad av tilfriskning før realisasjon og inndrivelseskostnader.
Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter
på bakgrunn av statistiske data over tid, samt ekspertvur
-
deringer i tilfeller hvor statistiske data ikke har tilstrekkelig
utsagnskraft. Realisasjonsverdiene er satt slik at de ut fra en
konservativ vurdering reflekterer antatt realisasjonsverdi i en
lavkonjunktur. Det benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering
av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving
av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å
sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Den kvantitative
valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds
-
sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved
mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gennomft gjennomføres
analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene
etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig
nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i
modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den
kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gelder særlig dersom gjelder særlig dersom tilfanget av
statistiske data er begrenset.
I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen har konsernet kre
-
dittrisiko gennomo gjennom likviditetsreserveporteføljen. Denne porteføl-
jen skal i hovedsak bestå av obligasjoner og sertifikater med lav
risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank.
For ytterligere informasjon vises til notene 7-13.
Likviditetsrisiko styres gennom ktyres gjennom konsernets overordnede
likviditetsstrategi som blir gejennomgått og vedtatt av styret
minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på konservative
rammer og genspeiler gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Det er
konsernets treasuryavdeling som har ansvaret for likviditetssty
-
ringen, og avdeling for risikostyring overvåker og rapporterer
utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien.
Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd
og langsiktig verdipapirgeld. Likviditdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved
at verdipapirgelden fdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider.
For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.
Markedsrisiko styres gennom markes gjennom markedsrisikostrategien som
definerer konsernets risikovilje. Strategien med tilhørende
spesifikasjon av nødvendige risikorammer, rapporteringslinjer
og fullmakter behandles og godkjennes av styret minimum årlig.
Markedsrisiko i SpareBank 1 SR-Bank relateres i all hovedsak til
konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer. I tillegg har
konsernet en viss eksponering for markedsrisiko fra handels-
aktiviteter i rente- og valutamarkedene, samt fra aktiviteter som
understøtter ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet. Konsernets
markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative
rammer som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig.
Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester
og analyser av negative markedsbevegelser. Konsernets
eksponering overfor markedsrisiko er moderat.
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer
i rentenivået. Konsernets renterisiko reguleres av rammer for
maksimal verdiendring ved et gitt parallelt skift i rentenivået
samt rammer for maksimalt uventet tap beregnet med en
VaR-modell. Rentebindingen på konsernets instrumenter er
i all hovedsak kort og konsernets renterisiko er lav.
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valuta-
kursene. Konsernet måler valutarisikoen ut fra nettoposi
-
sjoner i de ulike valutaer hvor konsernet har eksponering.
Valutakursrisikoen reguleres av nominelle rammer for maksimal
aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en enkeltvaluta.
Omfanget av konsernets handelsaktiviteter i valuta er
beskjedent og valutakursrisikoen vurderes som lav.
Kursrisiko knyttet til verdipapirer er risikoen for tap som
oppstår ved endringer i verdien på konsernets obligasjoner, ser
-
tifikater og egenkapitalinstrumenter. Spreadrisiko defineres som
risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner som følge
av generelle endringer i kredittspreader. Kredittspreadrisiko
uttrykker tapspotensialet på obligasjonsporteføljene som går
utover konkursrisikoen. Kvantifisering av risikojustert kapital for
spreadrisiko i obligasjonsporteføljene beregnes med utgangs
-
punkt i Finanstilsynets modell for risikobasert tilsyn av markeds-
risiko i forsikringsselskaper. Konsernets risikoeksponering mot
denne formen for risiko er regulert gennom rammer fegulert gjennom rammer for
maksimale investeringer i de ulike porteføljene.
For ytterligere informasjon vises til notene 14, 15 og 27.
Operasjonell risiko styres gennom risiko gjennom risikostrategien som
fastsettes årlig av styret for å definere konsernets risikovilje.
Strategien inneholder rammer for tillatt risikoeksponering og
kvalitative kriterier for hvilke hendelser som uansett anses å
være utenfor styrets definerte risikovilje.
Konsernet har en dynamisk tilnærming til styring av operasjonell
risiko og gennomfører gjennomfører jevnlige analyser for å avdekke
svakheter og nye eller endrede risikoer. Uønskede hendelser
som inntreffer registreres og følges opp systematisk for å hente
ut læringseffekt og unngå gentak unngå gjentakelse. Videre gennomgår a Videre gjennomgår alle
vesentlige endringsinitiativer en standardisert risikovurderings
-
prosess for å unngå at endringene introduserer uønsket risiko.
Risikoreduserende tiltak vurderes og implementeres løpende.
Klimarisiko og vurdering av dette er en integrert del av
konsernets risikostyringsprosesser og SpareBank 1 SR-Bank
identifiserer og vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter
som kan påvirke kunder, forretningsområder og drift på ulike
nivå. Konsernets utlånsportefølje gennomgårfølje gjennomgår årlig stresstester
og finansielle fremstillinger.
Den største klimarisikoeksponeringen til SpareBank 1 SR-Bank
er i bedriftsmarkedsporteføljen, så håndtering av klimarisiko fra
denne delen av virksomheten er prioritert. Bedriftsmarkedet
har siden 2019 brukt en risikovurderingsmodul for bære
-
kraft (ESG-score) som en integrert del av kredittprosessen.
SpareBank 1 SR-Bank har sett behov for å videreutvikle denne
modellen og har sammen med andre banker i SpareBank 1-alli
-
ansen utviklet en felles modell for ESG-scoring i løpet av 2022.
Modellen benyttes i forbindelse med kredittinnvilgelse og
fornyelse av bedriftskunder med konsolidert eksponering over
10 millioner kroner. Den nye ESG-modellen inneholder spørsmål
for flere spesifikke bransjer, inkluderer iboende risiko per
bransje og forventes å gi vesentlig forbedret rangeringsevne
enn tidligere modell.
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2021 gjennomført analyser av
CO2-utslipp fra utlånsporteføljen basert på metodikken til PCAF
(Partnership for Carbon Accounting Financials).
Eierrisiko styres gjennom aktiv styredeltakelse i en rekke
av de deleide selskapene. SpareBank 1 SR-Bank har i hovedsak
eierrisiko gennom eierandeleneo gjennom eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS
(19,5 prosent), BN Bank ASA (35,0 prosent), Sparebank 1 Utvikling
DA (18,0 prosent), SpareBank 1 Forvaltning AS (35,8), SpareBank 1
Kreditt AS (16,2 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (19,1 prosent),
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (25,0 prosent) og SpareBank 1
Gjeldsinformasjon AS (18,3 prosent).
Compliancerisiko styres gennom åes gjennom å praktisere rammeverket
for compliance som framkommer av bankens compliancepolicy.
Rammeverket skal bidra med å sikre at konsernet ikke pådrar
seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende implementering og etterlevelse av lover og
forskrifter. Konsernets compliancepolicy vedtas av styret
og beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering
i forbindelse med etterlevelse av lovkrav og regler.
Konsernet skal ha en meget lav toleranse for compliancerisiko.
Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konservativ
tilnærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke være i
brudd med etablerte eller nye rammebetingelser, og ramme-
verket for compliance skal være tilpasset konsernets omfang.
SpareBank 1 SR-Bank er opptatt av å ha gode prosesser
for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
Compliancefokus skal være en integrert del av styrings- og
beslutningsprosessen i konsernet.
SpareBank 1 SR-Bank sin compliancefunksjon er organisert
uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det over
-
ordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering
innenfor complianceområdet. Konserndirektør for compliance
rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Verdipapirforetaket
og datterselskaper har egne complianceansvarlige der dette er
påkrevd.
(fortsettelse av note 6)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 101
NOTE 7 KREDITTINSTITUSJONER - FORDRINGER OG GJELD
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
4 64   1 324 Fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid   1 343  502
  7 890   13 846 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 6 4
  4 860   10 589 Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid   10 590   4 860
  13 214   25 760 Sum   11 939   5 366
  12 750   24 435 NOK   10 615   4 902
4 64   1 324 Valuta   1 324  464
  13 214   25 760 Sum   11 939   5 366
Gjeld til kredittinstitusjoner
804   6 364 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid  207  77
  2 557   3 221 Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid   3 221   2 5 57
  3 361
  9 585 Sum   3 428
  2 634
  3 353   9 4 45 NOK   3 288   2 6 26
8  140 Valuta  140 8
  3 361
  9 585 Sum   3 428
  2 634
Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Gjensalgsavtaler
  4 039   9 284 Sertifikater og obligasjoner   9 284   4 0 39
  4 039   9 289 Sum mottatte verdipapirer   9 289   4 039
- - Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt - -
- - Sertifikater og obligasjoner - -
Verdipapirer som er kjøpt med en avtale om gensalg innr om gjensalg innregnes ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelene
ikke er overført. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebærende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert sikkerhetsstillelser,
registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdi papirer
vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen. Balanseposten utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner inkluderer fordringer i
forbindelse med gensalgsa med gjensalgsavtaler.
102 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 8 UTLÅN OG ANDRE FINANSIELLE FORPLIKTELSER TIL KUNDER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
  86 8 73   99 1 36 Utlån til amortisert kost   245 096  22 1 849
  45 611   41 627 Utlån til virkelig verdi over OCI
  8 450   7 861 Utlån til virkelig verdi over resultatet   7 861   8 450
  140 934  14 8 6 24 Brutto utlån 2 52 9 57  23 0 299
-  -1 689 -  -1 648 - Nedskrivning etter amortisert kost -  -1 689 -  -1 721
 11  12 - Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat
  139 260  14 6 988 Netto utlån 2 51 272  22  8 578
Brutto utlån fordelt på markeder
  56 363   52 346 Personmarkedet  15 6 483   145 658
  68 729   77 880 BM Storkunde   77 666   68 4 39
  15 840   18 330 SMB og Landbruk   18 740   16 200
474  722 Offentlig forvaltning  722 474
-472 -654 Netto konsernkonti valuta
) 1)
-654 -472
  140 934  14 8 6 24 Brutto utlån 2 52 9 57  23 0 299
  2 659   3 0 57 Utlån til ansatte   4 147   3 509
  1 539   2 0 61 Herav lån i SR-Boligkreditt   2 777   2 0 49
Vilkårene er ett prosent-poeng under normrenten som fastsettes av
Finansdepartementet.
Utlån solgt til Kredittforetak
  89 574  10 4 3 98 Utlån solgt til SR-Boligkreditt
 56  61 Mottatt provisjon fra SR-Boligkreditt
Totalt engasjement fordelt på misligholdssannsynlighet PD
) )  1) 2) 3)
8 4 929 8 4 1 24 ,0,0 - 0 - 0,,5 %0 %   179 876  16  9 170
  65 8 79 7  8 695 0,,5 - 0 - 2, %50 %   93 328   77 161
  10 576   13 339 2,,5 - ,0 - 5,0 %0 %   14 109   11 139
  5 4 65   4 819 ,5,0 - , %0 - 99,9 %   5 502   6 233
  4 143   4 172 Mislighold   4 234   4 179
  170 9 92 18 5 190 Totalt engasjement  29 7 099   267 882
- -1 9 414 -  -19 119 Ubenyttede kreditter til kunder -  -26 6 59 -  -26 8 97
-  -10 644 -  -17 397 Garantier -  -17 433 -  -10 686
  140 934  14 8 6 24 Brutto utlån 2 52 9 57  23 0 299
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 103
Morbank Konsern
2021 2022 Brutto utlån fordelt på misligholdssannsynlighet PD
) )  1) 2) 3)
2022 2021
  71 814 7 0 7 49 ,0,0 - ,0 - 0,5 %0 %   159 1 53   148 6 59
  53 2 54 6 0 648 ,0,5 - ,0 - 2,5 %0 %   75 107   64 4 31
  8 229   9 8 81 2, - 50 - 5,,0 %0 %   10 623   8 7 79
  4 7 40   4 251 ,5,0 - 0 - 9,9, %9 %   4 929   5 502
  2 897   3 094 Mislighold   3 146   2 9 28
  140 934  14 8 6 24 Totalt 2 52 9 57  23 0 299
Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger fordelt på
misligholdssannsynlighet PD
) )  2) 3) 4)
 17  16 , 0,0 - ,0 - 0,5 % 0 %  19  19
 123  150 , 0,5 - ,0 - 2,5 % 0 %  152 1 24
 82  84 2,,5 - ,0 - 5,0 % 0 %  85  82
 116  91 , 5,0 - 0 - 9,9, % 9 % 92  118
 11  45 Mislighold  45  12
 349 781 Totalt 752 1 55
Næringsfordelt brutto utlån til kunder
  3 586   3 706 Havbruk   3 714   3 594
  3 718   3 996 Industri   4 0 49   3 766
  5 309   5 683 Jordbruk/ skogbruk   6 0 42   5 576
  15 804 2  0 415 Tjenesteytende virksomhet   21 0 23   16 100
  3 008   3 2 95 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet   3 520   3 180
  1 199   1 084 Energi, olje og gass   1 087   1 199
  3 951   5 003 Bygg og anlegg   5 268   4 1 52
  1 412   1 708 Kraft og vannforsyning   1 708   1 412
  33 5 99   37 644 Eiendom   37 660 1 3 608
  11 812 1 3 343 Shipping og øvrig transport   13 529   11 9 58
  2 451   2 163 Offentlig forvaltning og finansielle tjenester   2 163   2 4 51
8  5 841 9 8 0 41 Sum næring   99 759 8 6 992
  55 093 9 0 5 82 Personmarked  15 3 198   143 3 07
  140 934  14 8 6 24 Brutto utlån 2 52 9 57  23 0 299
Finansielle forpliktelser
) 1)
  10 644   17 397 Garantier kunder   17 433   10 686
  19 414 1 9 119 Ubenyttede kreditter til kunder   26 6 59 2 6 8 97
  12 475   13 4 41 Innvilgede lånetilsagn   13 441   12 475
  42 5 33 9 9 9 57 Brutto finansielle forpliktelser   57 5 32   50 058
Andre stilte garantier og forpliktelser
  12 048   6 022 Ubenyttede kreditter til kredittinstitusjoner - -
  78 529 9 89 Garantier andre  589 9 89
2 - Remburser - 2
9  0 579   6 613 Sum andre stilte garantier og forpliktelser 1 89 991
(fortsettelse av note 8)
104 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Morbank Konsern
2021 2022
Forventet årlig gjennomsnittlig nedskrivninger fordelt på sektor og næring
) ) 2) 3)
2022 2021
 21  14 Havbruk  14  20
 19  29 Industri  29  19
3 3 Jordbruk/ skogbruk 3 3
 93  107 Tjenesteytende virksomhet  107  94
 25  25 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet  25  25
5  10 Energi, olje og gass  10 5
 20  24 Bygg og anlegg  24  20
4 3 Kraft og vannforsyning 3 4
 117  106 Eiendom  106 1 17
 26  51 Shipping og øvrig transport  51  26
3 1 Offentlig forvaltning og finansielle tjenester 1 3
 336 7 49 Sum næring
 374
 336
 13  12 Personmarked  18  19
 349 781 Totalt 752 1 55
Brutto utlån fordelt på geografiske områder
  71 175   69 9 87 Rogaland  13  8 937   132 5 70
  24 771   25 5 62 Vestland   41 468   37 940
  13 0 33   13 318 Agder   23 9 41   21 8 97
  21 8 66 1 0 039 Oslo/Viken   37 567   26 8 24
  4 509   3 677 Utlandet   3 909   4 7 24
  5 584   6 049 Øvrige   7 139   6 344
  140 934  14 8 6 24 Totalt 2 52 9 57  23 0 299
Utlån til og fordringer på kunder knyttet til finansielle leieavtaler
) 8)
Bruttoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
  1 966   2 463 Inntil  årl 1 år   2 4 63   1 966
  4 8 41   5 963 Mellom  og  åm 1 og 5 år   5 963   4 8 41
 571 663 Mer enn  ånn 5 år  663  571
  7 378   9 089 Totalt   9 089   7 378
Nettoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
  1 794   2 100 Inntil  ål 1 år   2 100   1 794
  4 607   5 4 39 Mellom  oom 1 og  åg 5 år   5 4 39   4 6 07
 558 6 35 Senere enn  år 5 år  639  558
  6 959   8 177 Totalt   8 173   6 959
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 105
Næringsfordelt brutto utlån, trinnvis nedskrivning og netto utlån
Morbank
2022
Brutto utlån
til amortisert
kost Trinn n 1 Trinn n 2 Trinn n 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto
utlån
Havbruk   3 668 -9 - -10 - 19   3 687
Industri   3 938 - -12 - -13 - -107  59   3 869
Jordbruk/ skogbruk   3 211 - -2 - -7 - -1   2 472   5 672
Tjenesteytende virksomhet   19 758 - -102 -63 - -133 6 57   20 117
Varehandel, hotell og restaurantvirksomh.   3 060 - -14 - -13 - -14 2 35   3 2 54
Energi, olje og gass   1 084 - -3 - -2 - 57 0   1 023
Bygg og anlegg   4 721 - -14 - -19 - -17  282   4 956
Kraft og vannforsyning   1 699 - -3 - -1 - 9   1 703
Eiendom   37 452 - 87 - -109 -46  192   37 407
Shipping og øvrig transport   13 214 - -20 - -31 -640  129   12 653
Offentlig forvaltning og finansielle tjenester
  2 163 - - - -   2 163
Sum Næring   93 968 - -266 - -260 -  -1 015   4 073 9 6 503
Personmarked   5 168 - -13 - -32 - 63   45 415   50 475
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
 12  12
Totalt 9 9 136 - -278 - -292 -  -1 078   49 500  14 6 988
2021
) 9)
Brutto utlån
til amortisert
kost Trinn n 1 Trinn n 2 Trinn n 3
Utlån til vir
-
kelig verdi
Netto
utlån
Havbruk   3 551 -8 - 33 - 19   3 5 45
Industri   3 657 - -10 -8 - -132  61   3 568
Jordbruk/ skogbruk   2 724 - -1 -6 - -2   2 581   5 296
Tjenesteytende virksomhet   15 141 - 43 - 63 - -133 663 1 5 569
Varehandel, hotell og restaurantvirksomh.   2 757 - -11 - -17 -6 2 51   2 974
Energi, olje og gass   1 199 - -2 - -3 - 68 -   1 1 22
Bygg og anlegg   3 6 51 - -7 - -18 - -19  300   3 9 07
Kraft og vannforsyning   1 408 - -3 -6 - 4   1 403
Eiendom   33 373 - -79 - 91 -53 2 26 1  3 376
Shipping og øvrig transport   11 678 - -10 -47 -6 91  134   11 064
Offentlig forvaltning og finansielle tjenester
  2 451 - - - -   2 451
Sum Næring   81 586 - -174 - -292 -  -1 104   4 259   84 271
Personmarked   9 287 - -11 - 34 - -70   49 806   54 978
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
 11  11
Totalt 8 6 873 - -185 - 326 -  -1 174   54 072   139 260
(fortsettelse av note 8)
106 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Næringsfordelt brutto utlån, trinnvis nedskrivning og netto utlån
Konsern
2022
Brutto utlån
til amortisert
kost Trinn n 1 Trinn n 2 Trinn n 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto
utlån
Havbruk   3 707 - -9 - -10 - 7   3 695
Industri   4 035 - -12 - -13 - -107  14   3 917
Jordbruk/ skogbruk   5 131 - -2 - -7 - -1  911   6 0 31
Tjenesteytende virksomhet 2  0 937 - -102 - 63 - -133 86 2 0 729
Varehandel, hotell og restaurantvirksomh.   3 478 - -14 - -13 - -14  41   3 478
Energi, olje og gass   1 087 - -3 - -2 - 57 -   1 029
Bygg og anlegg   5 227 - -14 - -19 - -18  41   5 2 21
Kraft og vannforsyning   1 703 - -3 - -1 - 6   1 7 03
Eiendom   37 542 - 87 - -109 -46  118   37 423
Shipping og øvrig transport   13 497 - -20 - -31 -640  28   12 834
Offentlig forvaltning og finansielle tjenester
  2 163 - - - -   2 163
Sum Næring 9 8 5 07 - -266 - -2 61 -  -1 015   1 251 9 8 216
Personmarked   146 5 88 - -22 -56 -63   6 610  15 3 056
Totalt   245 096 - -288 - -318 -  -1 079   7 8 61 2 51 242
2021
Havbruk   3 586 -8 -33 - 8   3 553
Industri   3 756 - -10 -8 - -132  10   3 616
Jordbruk/ skogbruk   4 479 - -1 - -7 - -2   1 097   5 5 66
Tjenesteytende virksomhet   16 0 01 -43 - 64 - -133 99   15 860
Varehandel, hotell og restaurantvirksomh.   3 146 - -11 - -17 - -7 14   3 149
Energi, olje og gass   1 199 - -2 - -3 - 68 -   1 1 22
Bygg og anlegg   4 103 -8 - -18 - -18  49   4 108
Kraft og vannforsyning   1 412 - -3 -6 - -   1 4 03
Eiendom   33 480 - -79 - 91 -53 1 28   33 389
Shipping og øvrig transport   11 931 - -10 -47 -6 91  27   11 210
Offentlig forvaltning og finansielle tjenester
  2 451 - - - -   2 451
Sum Næring   85 540 - -175 - -2 94 -  -1 104   1 452 8  5 419
Personmarked   136 3 09 - -18 - 59 - -71   6 998   143 159
Totalt   221 849 - -193 - -3 53 -  -1 175   8 4 50   228 578
Brutto utlån fordelt etter risikoklasse
2022 2021
Morbank Trinn n 1 Trinn n 2 Trinn n 3
Brutto utlån
Trinn n 1 Trinn n 2 Trinn n 3
Brutto utlån
A - C  67 968  489 -   68 4 57  73 142  352 2   73 496
D - F  56 625   9 0 70  17   61 712  47 329   4 1 36  109   51 574
G - I  9 818   5 5 31  342   15 6 91  8 317   4 764  42   13 1 23
J - K 30 -   2 734   2 764 23 -   2 718   2 7 41
Sum brutto utlån  13 4 4 41   11 090   3 093  14 8 629  12  8 811   9 252   2 871  14 0 934
Konsern
A - C  15 5 434   1 309 -  15 6 743 1  51 317  933 4   152 254
D - F   69 6 51   6 682  21   76 354 9 5 523   5 317  109   60 9 49
G - I   10 043   6 686 142   17 071   8 4 73   5 809 46   14 328
J - K 40 -   2 7 49   2 789  28 -   2 740   2 768
Sum brutto utlån   235 168   14 677   3 112  25 2 954 2 15 3 41 1 2 0 59   2 8 99 2 30 299
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 107
Brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
Morbank
2022 20 21
Brutto utlån BM Storkunde Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total
Balanse .Balanse 1.1   60 751   5 523   2 457 6 8 7 31   54 430   6 975   3 215   64 6 20
Overført til (fra) Trinn  n 1 -  -3 808   3 781  27 - -  -2 834   2 827 7 -
Overført til (fra) Trinn n 2   1 949 -  -1 954 5 -   1 879 -  -1 949  70 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 3 2 -9 - - 5 -9 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
 362 9 07 - 49 820   2 926  470  569   3 961
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  24 976   1 720  967   27 663   23 712  318  136   24 166
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -  -15 886 -  -2 7 01 -680 -5 9 267 -  -19 3 62 -  -3 123 -  -1 531 -  -24 016
Balanse .Balanse 31.12   68 3 47   6 878   2 722   77 9 94 6  0 751   5 5 23   2 457 6  8 731
Brutto utlån SMB og Landbruk
Balanse .Balanse 1.1   13 9 91   1 704  145   15 840 1 3 5 02   1 760 1 32   15 394
Overført til (fra) Trinn  n 1 -  -1 200   1 181  19 - -867  856  11 -
Overført til (fra) Trinn n 2  620 - 634  14 - 980 -608  28 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 1 - - -1 - - - - -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
 363  139  17  519  666 1 27 23  816
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  5 876 109  14   6 1 99   4 559 1 31  41   4 9 31
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -  -3 488 -6 41 - 47 - 4 2 28 - 4 449 - -762 - -90 - 5 3 01
Balanse .Balanse 31.12   16 163   2 006  161 1 8 770   13 9 91   1 704  149   15 840
Brutto utlån Personmarked
Balanse .Balanse 1.1   54 0 69   2 0 25  269 9 6 3 63   51 388   2 198 1 57   53 9 43
Overført til (fra) Trinn  n 1 -9 94  961 14 - -904 8 45  59 -
Overført til (fra) Trinn n 2  343 - -356 13 -  582 -609 23 -
Overført til (fra) Trinn  n 1  11  14 - -25 - 6  20 - -26 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
  6 164  143 16   6 3 43   6 208  216 49   6 473
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  24 774 6 01 12   25 4 07   27 432 9 43 29   28 0 04
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet - -3 4 436 -  -1 183 - -149 - -3 5 768 - -3 0 643 -  -1 192 - -222 -  -32 0 57
Balanse .Balanse 31.12 4  9 931   2 209  210 1 2 396   54 069   2 0 25  269 9 6 3 63
Brutto utlån Totalt
Balanse .Balanse 1.1  12  8 811   9 2 52   2 871  14 0 934   119 3 20   10 9 33   3 704   133 9 57
Overført til (fra) Trinn  n 1 - 6 0 02   5 923 80 - - 4 609   4 528  77 -
Overført til (fra) Trinn n 2   2 912 -  -2 944 12 -   3 0 41 -  -3 162  121 -
Overført til (fra) Trinn  n 1  15  16 - 31 - 6 29 - -31 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
  6 8 89  790 4   7 6 83   9 800  813 6 37   11 250
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  55 6 26   2 630   1 013   59 2 69 9 5 703   1 192 206   57 101
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -5  3 810 - 4 577 - 876 -  -59 2 63 -5 4 4 54 -  -5 0 77 -  -1 843 - 61 374
Balanse .Balanse 31.12  13 4 4 41   11 090   3 0 41  14 8 629 1  28 811   9 252   2 871  14 0 934
Brutto finansielle forpliktelser
)  6) 7)
Balanse .Balanse 1.1 1 9 667   1 6 68   1 198   42 533   32 8 37   1 9 45   1 249   36 031
Netto økning / (reduksjon) i perioden   6 690 8 47 - -113   7 4 24   6 8 30 - -2 77 - 51   6 502
Balanse .Balanse 31.12   46 3 57   2 515   1 089   49 9 57   39 667   1 668   1 198   42 533
(fortsettelse av note 8)
108 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Konsern
2022 2021
Brutto utlån BM Storkunde Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total
Balanse .Balanse 1.1 6 0 4 61   5 523   2 4 57   68 4 41   54 086   6 975   3 215 6 4 276
Overført til (fra) Trinn  n 1 -  -3 808   3 781  27 - -  -2 839   2 8 28 7 -
Overført til (fra) Trinn n 2   1 949 -  -1 954 5 -   1 879 -  -1 9 49  70 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 3 2 -9 - - 5 -9 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
 362 9 07 - 49 820   2 929  470  569   3 960
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  24 982   1 720 9 67   27 6 69   23 713  158 1 36   24 167
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -  -15 819 -  -2 697 -680 -  -19 1 96 -  -19 3 07 -  -3 1 24 -  -1 531 -  -23 962
Balanse .Balanse 31.12   68 130   6 8 82   2 722 4 7 739   60 4 61   5 523   2 4 57 6 8 441
Brutto utlån SMB og Landbruk
Balanse .Balanse 1.1   14 334   1 721  149   16 200   13 7 92   1 789  131   15 712
Overført til (fra) Trinn  n 1 -  -1 215   1 197  18 - -880 868 12 -
Overført til (fra) Trinn n 2 6 21 -639  14 - 9 95 -6 23  28 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 1 - - -1 - - - - -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
174  142  17  533 684  129  23 836
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  6 008 1 57  15   6 337   4 6 55 134  41   9 030
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet - 3 582 - -7 01 -47 -  -4 330 -  4 512 - -7 76 - -90 - 5 378
Balanse .Balanse 31.12   16 541   2 0 38  161   18 740   14 334   1 721  145   16 200
Brutto utlån Personmarked
Balanse .Balanse 1.1   140 546   4 815  297   145 658  13 3 492   5 308 1 92   139 192
Overført til (fra) Trinn  n 1 -  2 451   2 413 18 - -  2 187   2 122  65 -
Overført til (fra) Trinn n 2   1 118 -  -1 130  12 -   1 789 -  -1 821 12 -
Overført til (fra) Trinn  n 1  16 22 - -38 - 9  31 -40 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
  8 824  202 18   9 064   9 228  290 90   9 568
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  64 349   1 6 02 18 6 5 989 9 5 794   1 1 83  28 9 3 005
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet - 61 9 01 -  -2 167 - -156 -6 4 2 24 -  57 579 -  -2 298 - -230 - 60 107
Balanse .Balanse 31.12  15  0 497   5 757 229  15 6 987   140 546   4 815  297   145 658
Brutto utlån Totalt
Balanse .Balanse 1.1  25  5 341   12 0 59   2 8 99 2 30 299 2  01 370   14 072   3 738  25 9 180
Overført til (fra) Trinn  n 1 -  -7 474   7 391 83 - - 5 902   5 818 84 -
Overført til (fra) Trinn n 2   3 688 -  -3 719  31 -   4 2 63 -  4 393 1 30 -
Overført til (fra) Trinn  n 1  20  24 -44 - 9  36 - 45 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
  9 560  851 6   10 417 1 2 8 37  889  638 1 4 364
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
  95 339   3 636   1 020   99 9 91 8 4 162   1 839 209 8 6 202
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet - -8 1 302 - 5 569 -883 - -8  7 750 - 81 398 - 6 198 -  -1 851 -8 9 447
Balanse .Balanse 31.12   235 168   14 677   3 112 25 2 9 57   215 3 41 1 2 059   2 899  23 0 299
Brutto finansielle forpliktelser
)  6) 7)
Balanse .Balanse 1.1 4 6 954   1 904   1 200 9 0 058 1 9 789   2 208   1 252 4 3 249
Netto økning / (reduksjon) i perioden   6 718  871 - -114   7 474   7 1 65 -304 -52   6 809
Balanse .Balanse 31.12   53 672   2 775   1 086   57 532   46 954   1 904   1 200   50 058
Forbearance på brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
Forbearance pr trinn
Utlån -   3 166   2 826   5 992 -   2 219   2 521   4 740
Finansielle forpliktelser - 9 61 842   1 402 -  267   1 019   1 286
Balanse .Balanse 31.12 -   3 7 26   3 668   7 399 -   2 486   3 540   6 026
)1)
Utlån til kunder med positiv saldo på konserkonti
)2)
PD = Probability of Default (misligholdssannsynlighet)
)3)
Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forventer å tape på
utlånsporteføljen i løpet av en  mn 12 måneders periode. Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus.
)4)
Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikoklassen mislighold.
)5)
Ikke balanseførte Finansielle forpliktelser som er grunnlag for nedskrivninger
)6)
I andre finansielle forpliktelser ligger garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn
)7)
Finansielle forpliktelser er grunnlag for nedskrivninger etter IFRS . SFRS 9. Se også note å note 10
)8)
Inngår i utlån til kunder
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 109
Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy
sikkerhet og pant i fast eiendom til SR-Boligkreditt. I tråd
med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetaket,
forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder
kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon
for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Vederlaget
inntektsføres basert på løpende avregning. Salget er behandlet
som rene salg og lånene er fullt ut fjernet fra Banken sin balanse.
Viser også til note 8 for utlån solgt til kredittforetak .
NOTE 9 UTLÅN SOLGT TIL SR-BOLIGKREDITT
NOTE 10 NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN OG FINANSIELLE FORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
Morbank
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ..1.1.2022
Endring
nedskrivning
på utlån
Endring
nedskrivning
på finansielle
forpliktelser
Total
.31.12..2022
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde   1 495 - 42 - -23   1 430
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk  211  19 5 239
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked  71 - -10 3 63
Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat  61 -4 -  57
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser   1 838 - 37 - -15   1 786
Presentert som:
Nedskrivning på utlån   1 689 - -37 -   1 648
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser  153 - -19  138
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser   1 838 - 37 - -15   1 786
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ..1.1.2023 .31.12.2021
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde  2 035 -444 --96  1 495
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk 226 -9 -6 211
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 95 - -23 - -1 71
Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 78 --17 - 61
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser  2 434 -493 --103  1 878
Presentert som:
Nedskrivning på utlån  2 178 --493 -  1 685
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 256 - --103 153
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser  2 434 -493 --103  1 878
2022 2021
Nedskrivning på utlån BM Storkunde Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total
Balanse ..Balanse 1.1.  134  205   1 023   1 362 213 205  1 388  1 806
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 - -13  13 - - - -14  14 - -
Overført til (fra) Trinn n 2  52 - 52 - -  61 - 62 1 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 3 - - -3 - - 3 - -3 -
Netto ny måling av nedskrivninger - -39 18 - 91 - 89 - -119 99 -359 - -379
Nye utstedte eller kjøpte utlån  107 99  10  171 63  17 9 89
Utlån som har blitt fraregnet - -37 -80 - -7 - -1 24 - -70 - -71 - -13 - -154
Balanse .Balanse 31.12  210  178 9 31   1 320 134 205   1 023   1 362
Nedskrivning på utlån SMB og Landbruk
Balanse ..Balanse 1.1.  39 80  73  192 60 76 65 201
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 - -3 3 - - - -3 3 - -
Overført til (fra) Trinn n 2  24 - -25 1 -  17 - -19 2 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 - - - -1 - - - - -
Netto ny måling av nedskrivninger - 21  25  20  24 - 37  24  13 -
Nye utstedte eller kjøpte utlån  23  11 1 19  16 12 3  31
Utlån som har blitt fraregnet -9 - -18 - -13 - 40 - -14 - -16 - -10 - 40
Balanse .Balanse 31.12  54  75  82 2 33 39 80  73  192
110 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
2022 2021
Nedskrivning på utlån Personmarked Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total
Balanse ..Balanse 1.1.  12  41  79 1 31 16 49 106 171
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 - -1 1 - - - -1 1 - -
Overført til (fra) Trinn n 2 8 - -9 - -  11 - -12 1 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 1 2 - -3 - - 2 -2 -
Netto ny måling av nedskrivninger - -10  11 -8 -6 - -16 8 - -19 - -27
Nye utstedte eller kjøpte utlån 8 9 3 20 7 9 2  18
Utlån som har blitt fraregnet -4 - -16 - -7 - 28 -9 - -16 - -10 - -31
Balanse .Balanse 31.12  14  39  64 1 34 12 41  78  131
Nedskrivning på utlån Totalt
Balanse ..Balanse 1.1.  189  325   1 175   1 689 289 330  1 559  2 178
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 - -17  17 1 - - -18  18 - -
Overført til (fra) Trinn n 2 84 - 86 2 -  89 -93 4 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 4 2 -6 - - 5 -9 -
Netto ny måling av nedskrivninger -69  74 - -79 - -71 - -172 1 31 - -3 65 -406
Nye utstedte eller kjøpte utlån  138  74  14  226 86  18  14  138
Utlån som har blitt fraregnet - 51 - -114 - -27 - -192 - 89 - -103 - 33 - -2 25
Balanse .Balanse 31.12  278  292   1 078   3 6 98 185 326   1 174   1 689
Nedskrivning på finansielle forpliktelser
Balanse ..Balanse 1.1.  12  45  76  153 43 47 166 256
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 -4 4 - - - -2 2 - -
Overført til (fra) Trinn n 2 19 - -15 - -  18 - -18 - -
Overført til (fra) Trinn  n 1 - - - - - - - -
Netto ny måling av nedskrivninger -8  16 -43 - -34 - -37  14 - -80 - -103
Nye utstedte eller kjøpte utlån  23  15 1  39 18 7 1  26
Utlån som har blitt fraregnet - -13 -6 - -1 - -19 -8 - -7 - -11 - -26
Balanse .Balanse 31.12  46  59  34  138 12 45  76  153
Herav nedskrivninger på BM Storkunde  34  46  30  110 25 34 74  133
Herav nedskrivninger på SMB og Landbruk 9  11 4  24 6 11 2 19
Herav nedskrivninger på Personmarked 2 2 - 4 - 5 - 1
Konsern
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ..1.1.2022
Endring
nedskrivning
på utlån
Endring
nedskrivning
på finansielle
forpliktelser
Total
.31.12..2022
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde   1 495 - 42 - -23   1 430
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk  211  19 5  236
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked  168 - -13 3  158
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser   1 874 - 36 - -15   1 827
Presentert som:
Nedskrivning på utlån   1 721 - 36 -   1 689
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser  153 - - -15  138
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser   1 874 - 36 - -15   1 827
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ..1.1.2023
Total
.31.12.2021
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde  2 035 -444 --96  1 495
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk 226 --9 --6 211
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 210 -41 --1 168
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser  2 471 --494 --103 3 849
Presentert som:
Nedskrivning på utlån  2 215 -494 -  1 721
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 256 - --103 153
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser  2 471 --494 --103 3 849
(fortsettelse av note 10)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 111
2022 2021
Nedskrivning på utlån BM Storkunde Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total
Balanse ..Balanse 1.1.  134  205   1 023   1 362 213 205 1388  1 806
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 - -13  13 - - - -14  14 - -
Overført til (fra) Trinn n 2 92 - 52 - -  61 - 62 1 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 3 - - -3 - - 3 - -3 -
Netto ny måling av nedskrivninger - -39 18 - 91 - 89 - -119 99 -359 - -379
Nye utstedte eller kjøpte utlån  107 99  10  171 63  17 9 89
Utlån som har blitt fraregnet - -37 -80 - -7 - -1 24 - -70 - -71 - -13 - -154
Balanse .Balanse 31.12  210  178 9 31   3 720 134 205   1 0 23   1 362
Nedskrivning på utlån SMB og Landbruk
Balanse ..Balanse 1.1.  39 80  73  192 60 76 65 201
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 -3 3 - - -3 3 - -
Overført til (fra) Trinn n 2  24 - -29 1 -  17 - -19 2 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 - 1 - -1 - - - - -
Netto ny måling av nedskrivninger - 21  24 20  23 - -37  24  13 -
Nye utstedte eller kjøpte utlån  23  11 1 19  16 12 3  31
Utlån som har blitt fraregnet -9 - -19 - -13 - 40 - -14 - -16 - -10 - -40
Balanse .Balanse 31.12  54  75  82 2 33 19 80  73  192
Nedskrivning på utlån Personmarked
Balanse ..Balanse 1.1.  19  67 80  166 25 75 108 208
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 - -1 1 - - - -1 1 - -
Overført til (fra) Trinn n 2 16 - -16 - -  19 - -20 1 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 1 2 - -3 - - 3 - -3 -
Netto ny måling av nedskrivninger - -17  17 - -7 - -7 - -26  18 - -18 - -26
Nye utstedte eller kjøpte utlån  13  18 3 14  10  15 3 28
Utlån som har blitt fraregnet - -7 - -25 -8 -40 - -7 - -29 - -11 - 43
Balanse .Balanse 31.12  23  64  65  157 20 67 80  167
2022 2021
Nedskrivning på utlån Totalt Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total Trinn  n 1 Trinn n 2 Trinn n 3 Total
Balanse ..Balanse 1.1.  193  352   1 176   1 721 298 356 5561  2 215
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 - -17  17 - - - -18  18 - -
Overført til (fra) Trinn n 2 91 - 41 2 -  97 - -101 4 -
Overført til (fra) Trinn  n 1 4 3 - -7 - - 6 -6 -
Netto ny måling av nedskrivninger - -73  79 - -79 - -73 - -182  141 -3 64 -409
Nye utstedte eller kjøpte utlån  143  83  14  240  89  44  15  148
Utlån som har blitt fraregnet - 53 - -123 - -28 - -204 -91 - -152 - -34 - -2 37
Balanse .Balanse 31.12  288  158   1 079   3 681  193  352   1 176   1 721
Nedskrivning på finansielle forpliktelser
Balanse ..Balanse 1.1.  12  45  76  153 43 47 166 256
Endringer .r 1.. - 1. - 31..12.
Overført til (fra) Trinn  n 1 -4 4 - - -2 2 - -
Overført til (fra) Trinn n 2 19 - -15 - -  18 - -18 - -
Overført til (fra) Trinn  n 1 0 0 - - - - - -
Netto ny måling av nedskrivninger -8  16 -43 - -34 - -37  14 - -80 - -103
Nye utstedte eller kjøpte utlån  23  15 1  39 18 7 1  26
Utlån som har blitt fraregnet - -13 -6 - -1 - -19 -8 - -7 - -11 - -26
Balanse .Balanse 31.12  46  59  34  138 12  45  76  153
Herav nedskrivninger på BM Storkunde  34  46  30  110 25 34 74  133
Herav nedskrivninger på SMB og Landbruk
9  11 4  24 6 11 2 19
Herav nedskrivninger på Personmarked 2 2 - 4 5 5 - 2
(fortsettelse av note 10)
112 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
(fortsettelse av note 10)
NOTE 11 KREDITTRISIKOEKSPONERING FOR HVER INTERNE RISIKOKATEGORI
(tall i mill kroner)
Misligholdssannsynlighet PD
) 1)
Gjennom-
snittlig usikret
eksponering
)3)
Totalt
engasjement
Gjennom snittlig
usikret
eksponering
Totalt
engasjement
Morbank 2022 2021
,0,0 - ,0 - 0,5 %0 % 21, %,4 % 8 4 1 24 ,21, %8 %   84 9 24
,0, - 50 - 2,5 %0 % ,23, %9 % 7  8 695 2, %5,0 % 6 5 879
,2,5 - ,0 - 5,0 %0 % ,29, %2 % 1 3 339 3, %4,4 %   10 5 76
,5,0 - 0 - 9,9, %9 % , %33,5 %   4 815 32, %,6 %   5 469
Mislighold og nedskrevet ,45, %6 %   4 172 4,6, %9 %   4 143
Totalt
) 2)
 18 5 190   170 9 92
Konsern
,0,0 - ,0 - 0,5 %0 % , %13,7 %   179 876 ,14,3 %   169 170
,0, - 50 - 2,5 %0 % 22, %,1 % 9  3 328 , %22,9 %   77 161
,2,5 - ,0 - 5,0 %0 % 28, %2 %   14 109 32, %,4 %   11 139
,5,0 - 0 - 9,9, %9 % 3,0, %5 %   5 502 2, %8,7 %   6 233
Mislighold og nedskrevet 4,5, %2 %   4 234 4, %6,6 %   4 179
Totalt
) 2)
 29 7 099   267 882
)1)
PD = Probability of Default (misligholdssannsynlighet). t). 1 m2 mnd. PIT (Point In Time)
)2)
Brutto utlån, garantier kunder og ubenyttet kreditter
)3)
Usikret eksponering er beregnet (pr engasjement) som sum av usikret del, delt på totalt engasjement
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 113
Resultatførte nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
Morbank Konsern
.01..01. - 21 -
.31.12.21
01.03.2 - 2 -
.31.12..22
01.03.2 - 2 -
.31.12..22
.01..01. - 21 -
.31.12.21
-493 - 37 Periodens endring i nedskrivning utlån - -36 - -4 94
- -103 - -15 Periodens endring i nedskrivning finansielle forpliktelser - -19 - -103
9 47  83 Periodens konstaterte tap  83 9 47
3 2 Endring periodiserte renter 2 3
- -1 -0 Periodens endring overtatte eiendeler -0 - -1
- -160 - -29 Inngang på tidligere nedskrivninger - -29 - -160
 193 9 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1  192
114 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 12 MAKSIMAL KREDITTRISIKOEKSPONERING
(tall i mill kroner)
Maksimal eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater.
Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
Eiendeler
6 3 Fordringer på sentralbanken 3 6
  13 214   25 760 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   11 939   5 366
  139 260   146 988 Utlån til og fordringer på kunder   251 272  22  8 578
  54 3 21 9 4 882 Sertifikater og obligasjoner   53 989 9 6 266
  6 713   28 131 Derivater   18 612   9 053
  213 514 2 55 767 Sum kreditteksponering balanseposter 77 5 811 2 95 2 69
Finansielle garantistillelser og lånetilsagn
  10 644   17 397 Garantier kunder   17 433   10 686
  78 529 9 89 Garantier andre  589 9 89
  12 048   6 022 Ubenyttede kreditter til kredittinsitusjoner 0 -
  19 414 1 9 119 Ubenyttede kreditter til kunder   26 6 59 2 6 8 97
  12 475   13 4 41 Lånetilsagn 1 3 4 41 1  2 475
 13  3 110 1 6 568 Sum finansielle garantistillelser og lånetilsagn 1 8 123 9 0 6 47
 34 6 6 24 7 12 373 Total kredittrisikoeksponering  39 3 934 14  5 916
Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på geografiske områder
Morbank Konsern
2021 2022 Bank aktiviteter 2022 2021
 19 0 2 26 1  13 101 Rogaland   170 262   161 099
  16 8 58   17 692 Agder   29 279 2 6 542
  31 890   33 7 71 Vestland 9 0 506   45 820
  29 1 23   41 310 Oslo/Viken   47 281   32 488
  10 352 1 9 9 02 Utlandet   15 386   10 239
  7 141   7 9 42 Øvrige   8 621   8 413
 28 5 590  22 9 3 38 Totalt bank aktiviteter  72 1 371  28  4 597
Sertifikater og obligasjoner
  15 163   18 759 Norge   16 912   16 808
  34 969   31 5 53 Europa/Asia/Afrika   32 508 1  5 269
  4 189   4 570 Nord Amerika/Oseania   4 570   4 189
  54 3 21 1 4 882 Totalt sertifikater og obligasjoner   53 989   56 266
  6 713 2 8 1 73 Derivater   18 6 32   9 053
 34 6 6 24 7 12 373 Totalt fordelt på geografiske områder 75 3 934 14 5 916
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 115
NOTE 13 KREDITTKVALITET PR KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER
(tall i mill kroner)
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger.
Tabellen angir kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på kunden sin misligholdssannsynlighet
i % (probability of default, PD).
Morbank
Ned-
skrivninger
2022
,0,0 - 0 - 0, %50 % 0,5 - 0 - 2,5 %0 % 2,5 - ,0 - 5,0 %0 % ,5,0 - 0 - 9,5,5 %5 % Mislighold Sum
Netto utlån
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  25 760   25 760
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked   39 107   11 413  732 836 2 59 - -117   52 230
- BM Storkunde   23 117   41 948   7 887   2 166   2 8 24 -  -1 320   76 627
- SMB og Landbruk   6 9 61   8 525   1 507   1 170  167 - -199   18 131
Sum netto utlån   94 991   61 886   10 1 26   4 172   3 251 -  -1 636  34  2 748
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner   2 247 - - - - - 2  247
Noterte obligasjoner og sertifikater   52 581  14 -  41 - -   52 639
Sum finansielle investeringer   54 828  39 -  93 - - 1 4 882
Sum utlånsrelaterte eiendeler  14 9 777 6 3 500   10 126   4 217   3 251 -  -1 676  22 4 670
2021
Netto utlån
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  13 214   13 2 57
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked   42 6 81   11 873 6 61 840  307 - -130 9 6 2 32
- BM Storkunde   21 4 47 1 5 389   6 257   3 0 52   2 589 -  -1 363 6 7 367
- SMB og Landbruk   6 509   6 890   1 428 869 1 53 - -181   15 660
Sum netto utlån   83 8 47   54 1 52   8 176   7 397   3 049 -  -1 674 1  52 473
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner   1 577 - - - - -   1 577
Noterte obligasjoner og sertifikater   52 599  78  17  49 1 - 9 2 344
Sum finansielle investeringer   54 176  78  17  49 1 - 9  4 321
Sum utlånsrelaterte eiendeler  13 8 0 23   54 230   8 3 63   4 806   3 046 -  -1 674  20 6 794
Konsern
Ned-
skrivninger
2022
,0,0 - 0 - 0, %50 % 0,5 - 0 - 2,5 %0 % 2,5 - ,0 - 5,0 %0 % ,5,0 - 0 - 9,5,5 %5 % Mislighold
Sum
Netto utlån
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  11 939   11 939
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked   127 243   25 789   1 464   1 500 108 - -153  15  6 151
- BM Storkunde   23 105   41 931   7 883   2 165   2 828 -  -1 320   76 592
- SMB og Landbruk   7 286   8 591   1 513   1 183  168 - 212   18 529
Sum netto utlån 1 69 577 4  6 311   10 860   9 898   3 309 -  -1 681 26 3 2 33
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner   2 247 - - - - - 2  247
Noterte obligasjoner og sertifikater   51 675  14 -  41 - -   51 729
Unoterte obligasjoner og sertifikater - - -  13 - -  13
Sum finansielle investeringer 1 3 922  39 -  19 - - 1 3 989
Sum utlånsrelaterte eiendeler  22 3 4 51   76 321   10 860   9 502   3 309 -  -1 681 7 17 200
20 21
Netto utlån
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
  5 366   5 366
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked   119 3 24   23 146   1 231   1 606 146 - -166   145 492
- BM Storkunde   21 357 1  5 240   6 231   3 039   2 574 -  -1 363 6  7 078
- SMB og Landbruk   6 7 82   6 9 53   1 4 36  875 1 54 - -192   16 008
Sum netto utlån  15 2 834   65 3 39   8 8 98   5 520   3 074 -  -1 721   233 944
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner   1 577 - - - - -   1 577
Noterte obligasjoner og sertifikater   54 527  78  17  49 1 - 9 4 672
Unoterte obligasjoner og sertifikater - - -  17 - -  17
Sum finansielle investeringer 9 6 104  78  17  66 1 - 9 6 2 66
Sum utlånsrelaterte eiendeler  20 8 938 6  5 417   8 915   5 586   3 075 -  -1 721   290 2 10
Klassifisering av finansielle investeringer:
Obligasjonene allokeres til SpareBank  Snk 1 SR-Bank sitt estimat av PD, basert på en eksterne ratinger. Dersom et verdipapir har en offisiell
rating skal denne benyttes, men i tilfeller hvor offisiell rating ikke eksisterer benyttes intern modell som grunnlag for risikoklassifiseringen.
Oversikten under illustrerer sammenhengen mellom SpareBank  Sk 1 SR-Bank sin PD og Standard & Poor’s ratingmatrise (Long-Term Credit
Ratings).
Bankens risikoklassifisering S&P rating
PD ,PD 0,0 - ,0 - 0,5 %0 % AAA til BBB-
PD ,PD 0,5 - ,0 - 2,5 %0 % BB+ til BB-
PD PD 2,,5 - ,0 - 5,0 %0 % B+
PD ,PD 5,0 - ,0 - 99, %99 % B og lavere
(fortsettelse av note 13)
116 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 14 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO
(tall i mill kroner)
Tabellen angir resultateffekten ved et positivt parallellskift i rentekurven på ett prosentpoeng ved utgangen av de to siste årene før skatt
dersom samtlige finansielle instrumenter ble vurdert til virkelig verdi.
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
-74 --82 Sertifikater og obligasjoner -87 --79
--17 --9 Fastrenteutlån til kunder --9 --17
--25 -63 Øvrige utlån og innskudd --146 --117
96 119 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 244 185
--8 --6 Annet --6 --7
--28 --17 Total renterisiko --4 --35
Løpetidsbånd
--21 -50  -  mn0 - 3 mnd --13 --26
0 4  -  mn3 - 6 mnd 4 0
1 2  -  mn6 - 9 mnd 2 1
--3 3  - 9 - 1 mn2 mnd 3 --3
4 --4  - 12 - 1 mn8 mnd --4 4
--4 --4  -  m18 - 24 mnd --4 --4
--9 4  -  år2 - 10 år 4 --9
1 --2  å10 år + --2 --4
--28 --17 Total renterisiko --4 --35
Valuta
--33 --72 NOK --35 --40
11 38 EUR 38 11
--4 --4 USD --4 --4
--4 --4 CHF --4 --4
--4 --2 Øvrige --2 --4
--28 --17 Total renterisiko --4 --35
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Handel av renteinstrumenter skal til
enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimalt potensielt tap ved et
parallellskift i rentekurven på ett prosentpoeng.
Rammen er totalt t 13 mi5 mill kroner fordelt på lt på 10 mi0 mill kroner og r og 3 mi5 mill kroner for henholdsvis Treasury og SR-Bank Markets. Renterisiko
kvantifiseres og overvåkes kontinuerlig.
For flytende utlån og innskudd blir det lagt til grunn lovpålagt varslingsplikt ved beregning av eksponering for renterisiko.
Renterisikotabellen viser effekt av en umiddelbar parallellforskyvning (økning) av rentekurven på  pn på 1 prosentpoeng i Bankens valutaer .
NOTE 15 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL VALUTARISIKO
(tall i mill kroner)
Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater pr  pr 3..1.12. beregnet i henhold til CRR/CRD IV-forskriften som
henviser til CRR artikkel kel 3 (EU) n52 (EU) nr. /. 575/2.013.
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
Valuta
 30 3 EUR 3 30
 35 - -1 USD - -1  35
1 1 CHF 1 1
- - GBP - -
-4 - SEK - -4
6 - -1 DKK - -1 6
6 3 Øvrige 3 6
 74 5 Sum 5  74
,2,2 0,2 Resultat effekt ved  prod 3 prosent endring før skatt ,0,2 ,2,2
Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handel av valuta og
valutaderivater skal til enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimal
nettoeksponering i valuta, målt i kroner. Valutarisikoen kvantifiseres og overvåkes kontinuerlig.
Konsernet har utarbeidet rammer for nettoeksponeringen i hver enkelt valuta, samt rammer for aggregert netto valutaeksponering
(uttrykt som den høyeste av sum lange og korte posisjoner). Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta må netto ikke overstige e 10 mi0 mill
kroner pr enkeltvaluta og  mg 225 mill kroner aggregert .
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 117
NOTE 16 LIKVIDITETSRISIKO
(tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrømmer inklusiv kontraktsmessige renteforfall.
Morbank
)1)
2022
På fore
-
spørsel
Under  er 3
måneder
3- -12
måneder  -  år1 - 5 år over  årr 5 år Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner   6 380   3 205 - - -   9 585
Innskudd fra kunder   148 4 42 - - - -   148 4 42
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -  778   9 999 4 0 900   3 224 5 4 9 01
Forpliktelse knyttet til leierettigheter -  21  60  303  519  903
Etterstilt gjeld -  30  199   7 075   4 4 58   11 762
Ansvarlig lånekapital -  20  63 1 18   2 2 20   2 4 20
Totale forpliktelser  74 4 8 22   4 054   10 3 22 1 8 394   10 421  22 8 0 13
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -  57 712 - -2  0 877 -6 7 809 - 54 5 59 - -20  0 957
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn   57 983   21 051 6  8 594   53 068  20 0 6 95
2021
Gjeld til kredittinstitusjoner 8 41   2 520 - - -   3 361
Innskudd fra kunder   138 0 43 - - - - 1 38 0 43
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -   5 5 34   4 3 36 3  3 949   1 448 4  5 267
Forpliktelse knyttet til leierettigheter -  20  57 274  571  922
Etterstilt gjeld - 5  64   5 965   1 924   7 9 57
Ansvarlig lånekapital - 9  34  65   2 148   2 2 56
Totale forpliktelser  13 8 8 84   8 0 87   4 491 4  0 253   6 0 91 1 97 806
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -  -26 8 53 - 20 8 81 -6 5 596 -  -37 0 15 -  -150 3 45
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn   26 908   21 105   66 3 96 3 9 708  15 4 117
Konsern
) 1)
2022
På fore
-
spørsel
Under  er 3
måneder
3- -12
måneder  -  år1 - 5 år over  årr 5 år Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner  223   3 205 - - -   3 428
Innskudd fra kunder   148 100 - - - -   148 100
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -   7 0 62   13 359   81 952 5 0 852 1 53 2 25
Forpliktelse knyttet til leierettigheter -  16  46 2 01  74  336
Etterstilt gjeld -  30  199   7 075   4 4 58   11 762
Ansvarlig lånekapital -  20  63 1 18   2 2 20   2 4 20
Totale forpliktelser  14 8 3 22   10 338 1 3 669 8 9 3 45   57 608 8 19 271
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -  -51 0 45 -  -19 6 43 -  -35 440 - 9 560 -11  5 687
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn   51 6 30   19 2 04   34 835   9 118   114 787
2021
Gjeld til kredittinstitusjoner 1 45   2 5 20 - - -   2 6 34
Innskudd fra kunder   137 6 64 - - - -   137 6 64
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -   5 620 1 4 812   69 5 23   35 0 43 1  24 998
Forpliktelse knyttet til leierettigheter -  15  43  176 1 25 3 59
Etterstilt gjeld - 5  64   5 965   1 924   7 9 57
Ansvarlig lånekapital - 9  34  65   2 148   2 2 56
Totale forpliktelser   137 7 13   8 168   14 953   75 7 29 3  9 240   275 868
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -  -26 8 37 -  -15 583 - 41 635 -  6 319 -  90 374
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn   26 676 1 5 283   40 756   6 598 8  9 313
)1)
Se også note  få note 6 finansiell risikostyring .
118 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 17 FORFALLSANALYSE AV EIENDELER OG GJELD/FORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrømmer eksklusiv kontraktsmessige renteforfall.
Morbank
2022
På fore-
spørsel
) 1)
Under  er 3
måneder
3- -12
måneder  -  år1 - 5 år over  årr 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  76 - - - -  76
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   23 1 21   1 3 33   1 002  304 -   25 760
Brutto utlån til kunder   18 088   1 713   7 874   59 905   61 044   148 6 24
- Nedskrivninger etter amortisert kost -  -1 648 -  -1 648
- Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat  12 12
Utlån til kunder   16 4 42   1 7 13   7 874   59 904   61 014  14 6 9 88
Sertifikater og obligasjoner -   2 5 06   10 929   37 173   4 274 5 4 8 82
Finansielle derivater   14 368   1 6 55  491   3 7 91   7 821 2  8 131
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser  496 - - - -  496
Investering i eierinteresser   2 593 - - - -   2 5 93
Investering i konsernselskaper   7 547 - - - -   7 5 47
Immaterielle eiendeler  70 - - - -  70
Utsatt skattefordel   1 102 - - - -   1 102
Varige driftsmidler  273 - - - -  273
Leierettigheter 8 57 - - - -  857
Andre eiendeler  767 - - - -  767
Sum eiendeler 6 7 7 21   3 203 2 0 2 95  10  1 173   73 114  26 9 542
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner   6 380   3 205 - - -   9 5 85
Innskudd fra kunder   148 4 42 - - - -   148 4 42
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -  526   8 131   35 317   7 391   51 364
Finansielle derivater   2 529   3 314   1 556   4 9 67   7 8 57   20 224
Betalbar skatt - -   1 206 - -   1 206
Forpliktelse knyttet til leierettighet -  21  60 3 03  519 8 03
Pensjonsforpliktelse  245 - - - -  245
Nedskrivning på finansielle forpliktelser  138 - - - -  138
Annen gjeld  584 - - - - 5 84
Etterstilt gjeld - - -   5 612   3 6 89   9 3 01
Ansvarlig lånekapital - - - -   2 1 61   2 161
Sum gjeld  74 8 3 17   7 066   10 9 53   46 159 2  1 617 2 44 151
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 119
Konsern
2022
På fore-
spørsel
) 1)
Under  Under 3
måneder
- 3-12
måneder  -  år1 - 5 år over  årer 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  76 - - - -  76
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   9 300   1 3 33   1 002  304 -   11 939
Brutto utlån til kunder   38 6 42   1 716   7 900   60 109   144 5 89 2  52 957
- Nedskrivninger etter amortisert kost -  -1 685 -  -1 685
Utlån til kunder 8  6 957   1 7 16   7 900 6 0 105 1 44 585 2 51 272
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi -   2 6 67   11 3 83   35 6 65   4 274   53 9 89
Finansielle derivater   14 368   1 508  491   1 286  960   18 612
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser  848 - - - -  848
Investering i eierinteresser   5 242 - - - -   5 242
Investering i konsernselskaper - - - - - -
Immaterielle eiendeler  454 - - - -  454
Utsatt skattefordel   1 075 - - - -   1 075
Varige driftsmidler  923 - - - -  923
Leierettigheter  314 - - - - 3 45
Andre eiendeler   1 186 - - - -   1 186
Sum eiendeler   70 743   7 224   20 7 34   97 364 1 49 828  34 5 9 87
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner  223   7 2 05 - - -   3 428
Innskudd fra kunder   148 100 - - - -   148 100
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer -   1 175 1  6 232   71 158 4  6 788  13 5 353
Finansielle derivater   2 529  236  181   4 9 67   7 8 57 1  5 771
Betalbar skatt   1 345   1 345
Forpliktelse knyttet til leierettighet -  16  46  201  74 3 36
Pensjonsforpliktelse  251 - - - - 2 51
Nedskrivning på finansielle forpliktelser  138 - - - -  138
Annen gjeld 8 58 - - - - 8 58
Etterstilt gjeld - - -   5 612   3 6 89   9 3 01
Ansvarlig lånekapital - - - -   2 1 61   2 161
Sum gjeld  74 3 4 44   4 638   16 445 8 1 939 6 0 5 65   317 012
)1)
Kasse-, drifts- og brukskreditter (inkludert flexilån) er inkludert i intervallet ”På forespørsel”. Ikke finansielle eiendeler og gjeld er for
presentasjonsformål lagt i kolonne på forespørsel. Innskudd er lagt i kolonne på forespørsel men det forventes ikke at alle innskudd må
gjøres opp innen kort tid .
(fortsettelse av note 17)
120 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 18 NETTO RENTEINNTEKTER
(tall i mill kroner)
Morbank
2022 2021
Vurdert
til virkelig
verdi
Vurdert
til virkelig
verdi over
OCI
Vurdert til
amortisert
kost Totalt
Vurdert
til virkelig
verdi
Vurdert
til virkelig
verdi over
OCI
Vurdert til
amortisert
kost Totalt
Renteinntekter
Renter av fordringer på kredittinstitusjoner  356  356 - 80 80
Renter av utlån til kunder  227   1 187   4 252   5 666  265 8 25   2 818   3 9 08
Renter av sertifikater og obligasjoner  686 1 39 8 25  70 48  118
Renter på nedskrevne utlån -  117  117 -  109  109
Sum renteinntekter  915   1 188   4 8 64   6 964  335 8 25   3 055   4 215
Rentekostnader
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner -  117  117 - 40 40
Renter på innskudd fra kunder -   2 021   2 021 -  737 7 37
Renter på utstedte verdipapirer - -72 8 50  778 - -3 89 6 45  256
Renter på ansvarlig lånekapital 2  61  63 2  38 40
Avgift til Bankenes sikringsfond -  103  103 -  96  96
Renter på leierettigheter -  29  29 - 29 29
Sum rentekostnader - -70 -   3 1 81   3 111 - 387 -   1 585   1 198
Netto renteinntekter  985   1 1 87   1 685   3 8 53 7 22 8 25   1 470   3 017
Konsern
Renteinntekter
Renter av fordringer på kredittinstitusjoner  129  129 -  34 34
Renter av utlån til kunder  227   8 061   8 288  265   5 278   5 543
Renter av sertifikater og obligasjoner  713  152 8 65  79 53  912
Renter på nedskrevne utlån -  117  117 -  109  109
Sum renteinntekter  940   8 4 59   9 391  344   5 474   5 818
Rentekostnader
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner -  97  97 -  44 44
Renter på innskudd fra kunder -   2 010   2 010 -  733  733
Renter på utstedte verdipapirer   1 0 01   1 585   2 586 - -2 23   1 107 8 84
Renter på ansvarlig lånekapital 2 62  64 2 38 40
Avgift til Bankenes sikringsfond -  117  117 -  107  107
Renter på leierettigheter - 9 9 - 9 9
Sum rentekostnader   3 0 03   3 880   4 885 - -2 21   2 038   1 817
Netto renteinntekter -65   4 5 79   4 514  565   3 436   4 001
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 121
NOTE 20 NETTO INNTEKTER/TAP FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
 247 88 Netto gevinst/tap på egenkapitalinstrumenter
) 1)
 156  296
-561 -8 67 Netto gevinst/tap på obligasjoner og sertifikater - 875 - -5 62
 458 7 03 Netto derivater; obligasjoner og sertifikater  705  458
4 3 Netto motpartsrisiko derivater, inkludert CVA 3 4
- -13 7 Netto derivater; fastrente 7 - -13
 22 - 24 Netto derivater; gjeld - 58 18
- -12 - -159 Netto derivater; basisswap spread 88 - -24
 147 206 Netto gevinst valuta  206  142
 292 -40 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter  233 3 20
)1)
Inkludert gevinst ved salg av Bjergsted Terrasse på  me på 81 mill kroner i morbank og g 10 mi6 mill kroner i konsern rn 202. 2.
Inkludert gevinst ved salg av SR-Forvaltning på g på 13 m4 mill kroner i morbank og  mg 92 mill kroner i konsern n 2021.
NOTE 19 NETTO PROVISJONS- OG ANDRE INNTEKTER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
 107  121 Garantiprovisjon  121  106
 142 1 23 Sparing og plassering  123  217
 56  61 Provisjon fra kredittforetak - -
 327 4 01 Betalingsformidling  399  325
 231  271 Forsikringstjenester  271 2 31
- - Honorar regnskapsføring  369  315
 156  154 Andre provisjonsinntekter  170  988
Eiendomsomsetning  383  439
  1 019   1 132 Sum provisjonsinntekter   1 8 36   1 8 01
80  75 Betalingsformidling  75  80
 11  12 Andre provisjonskostnader  12  10
 91  87 Sum provisjonskostnader  87 90
 12  16 Driftsinntekter fast eiendom  12 6
- 8 Andre driftsinntekter 8 -
 12 24 Sum andre driftsinntekter  21 6
 940   1 070 Netto provisjons- og andre inntekter   1 770   1 717
122 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 21 PERSONALKOSTNADER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
 860 8 97 Lønn   1 359   1 311
 111  94 Pensjonskostnader (note  ote 23 )  116 1 31
 155  169 Sosiale kostnader  225  209
 56  74 Øvrige personalkostnader 88  71
  1 182   1 234 Sum personalkostnader   1 786   1 722
 978   1 026 Gjennomsnittlig antall ansatte   1 634   1 495
 935 9 87 Antall årsverk pr k pr 31..12.   9 3 43   1 505
 998   1 050 Antall ansatte pr te pr 31..12.   1 664   1 614
  10 563 Utestående antall aksjer fra bonusaksjeprogram 10  563
Utestående fondsandeler fra bonusprogram
Ytelser til konsernledelsen
(tall i tusen kroner)
Morbank
2021 2022
  26 3 62  35 296 Lønn
  6 787  5 248 Pensjonskostnader (note  te 23 )
  4 229   4 411 Sosiale kostnader
Øvrige personalkostnader
  37 378  44 999 Sum personalkostnader
For ytterligere opplysninger om godtgjørelse til ledende ansatte vises det til Lederlønnsrapport ederlønnsrapport 2022.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 123
NOTE 22 ANDRE DRIFTSKOSTNADER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
 353 3 64 IT kostnader  395 3 79
 65  71 Markedsføring  87  81
 49  72 Administrasjonskostnader  101  66
 31  39 Driftskostnader faste eiendommer  54  37
 83 96 Eksterne honorarer 80  98
 55 50 Andre driftskostnader  148  154
 636 4 92 Sum andre driftskostnader  869 8 17
Godtgjørelse til ekstern revisor - spesifisering av revisjonshonorar
(tall i tusen kroner)
  2 287   3 053 Lovpålagt revisjon   5 503   4 395
-  36 Skatterådgivning
) 1)
 65  310
 360  478 Andre attestasjonstjenester  518 8 26
  2 946   2 324 Andre tjenester utenfor revisjon
) 1)
  2 732   3 278
  5 593   5 894 Sum  8 816   8 8 09
-  36
)1)
Honorar til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers som inngår i
skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjonen
 55 -
Alle beløp er inklusive merverdiavgift
124 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 23 PENSJONER
SpareBank  SRk 1 SR-Bank konsernet har pr .r 31.1.2.2022
innskuddspensjon og lukket ytelsebasert pensjon for sine
ansatte. Selskapets og konsernets pensjonsordninger
tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Konsernet hadde tidligere en sikret ytelsesbasert
pensjonsordning dekket av konsernets pensjonskasse. Denne
ordningen ble avviklet i let i 2, o015, og ansatte som var med i
ytelsesordningen fikk utstedt fripolise på opptjente rettigheter i
ytelsesordningen.
Fripoliser forvaltes av pensjonkassen som fra ra 1...1.20 bl16 ble
en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom
SpareBank  SRk 1 SR-Bank og pensjonskassen som blant annet
omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av
ansvaret SpareBank  Sk 1 SR-Bank fremdeles har, vil fremtidig
forpliktelse måtte innarbeides i regnskapet. Styret i
pensjonskassen skal være sammensatt av representanter fra
konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til
vedtektene i pensjonskassen.
AFP-ordningen, som gjelder fra og med ed 1...1.20, e11, er å anse som
en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres
som en innskuddsordning fram til det foreligger pålitelig
og tilstrekkelig informasjon slik at banken og konsernet kan
regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad,
pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Bankens og
konsernets forpliktelse er dermed ikke balanseført som gjeld pr
.31...12.2022.
Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over G (plass 12G (plassert i
Storebrand Asset Management AS)
Deler av nåværende og tidligere medlemmer av konsernledelsen
har hatt en sikret driftspensjonsavtale for lønn over Gr 12G. Disse
avtalene er endret fra .a 1.1..2. S2. Som følge av overgangen har en
engangseffekt på  mit på 17 mill kroner redusert pensjonskostnaden i
. k3. kvartal l 202. Ø2. Øvrige medlemmer av konsernledelsen har fått
tilsvarende ordning fra samme tidspunkt, og dermed har en
samlet konsernledelse usikret innskuddsbasert pensjonsordning
for lønn over Gr 12G. Ordningene er nærmere beskrevet i
lederlønnsrapporteringen for . or 2022.
SpareBank  SRk 1 SR-Bank innbetaler et avtalt månedlig tilskudd
for avtalt innskuddsbasert driftspensjon for lønn over r 1G2G.
Tilskuddet plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset
Management AS, der medlemmene har investeringsvalg.
Medlemmene har all investeringsrisiko. All avkastning tilføres
pensjonskapitalen netto etter fradrag for forvaltningskostnader.
SpareBank  SRk 1 SR-Bank eier pensjonskapitalen i verdipapirfondene
som føres som en eiendel i balansen. Tilsvarende føres
pensjonsforpliktelsen som gjeld. SpareBank  Sk 1 SR-Bank har
plassert midler tilsvarende de 9 mi6 mill kroner for å dekke fremtidig
pensjonsforpliktelse for driftspensjonsordningene. Ikke
utbetalt pensjonsforpliktelse utgjør  mir 114 mill kroner (inklusive
arbeidsgiveravgift). Differanse på  må 18 mill kroner mellom
pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsen består av avsetning
til arbeidsgiveravgift på forpliktelse med ed 1 mi8 mill kroner.
Sum balanseførete ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte ordninger
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
- -38 - -114 Nåverdi pensjonsforpliktelseytelsesbasert pensjon - -108 - -33
 96 Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over n over 1 G2 G  96
- -38 - -18 Sum - -12 - -33
 264 225 Øvre grense for balanseføring av eiendelen ytelsesbasert pensjon
) 1)
 225  266
 43  70 Arbeidsgiveravgift 70 44
 269  245 Netto pensjonsforpliktelse i balansen n 31.32  251  274
Periodens pensjonskostnad
9 - -130 Pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon - -120  10
 335 Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over n over 1 G2 G  335
 102  111 Innskuddsbasert pensjonskostnad og fellesordning AFP 1 23  121
 111  94 Periodens pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet  116 1 31
1) Konsernet har overdekning (verdi av pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelser) knyttet til den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen som ikke er
balanseført da overdekningen ikke medfører økonomiske fordeler i fremtiden i form av redusert premieinnbetaling eller tilbakebetaling.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 125
NOTE 24 SKATT
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
  3 232   3 9 23 Driftsresultat før skatt   4 211   3 835
) 1)
-  -1 363 -  -1 247 Permanente forskjeller
-743 - -8 94
- - -123 Konsernbidrag - -
-  -3 738   2 270 Endring i midlertidige forskjeller   1 9 09 -  -3 7 79
- -72 1 Endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen 1 - -72
-  -1 941   4 824 Årets skattegrunnlag/skattepliktige inntekt   5 378 - -910
-   1 206 Herav betalbar skatt   1 345 2 32
-  31 Skatteeffekt konsernbidrag - -
4 67 -568 Endring utsatt skatt -512 4 50
1 - Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital - 1
- 1 For mye/lite betalbar skatt avsatt tidligere år 1 - -1
4 87  670 Sum skattekostnad 654  682
Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør ør 2 % av r5 % av resultat før skatt
 808  981 Skatt av resultat før skatt   1 053 9 30
) 1)
-3 41 - -312 Skatt av permanente forskjeller
- -185 - -210
- - Endring utsatt fra tidligere år - -36 - -25
1 - Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital 1 - -12
- 1 For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år 1 - -1
4 87  670 Beregnet skattekostnad  834 6 82
Utsatt skattefordel
- -708 -86 - utsatt skattefordel som reverserer om mer enn nn 1 mn2 mnd - -36 - -790
- -  -1 251 - utsatt skattefordel som reverserer innen  mn 12 mnd -  -1 291 -
- -708 -  -1 317 Sum utsatt skattefordel -  -1 328 - -790
Utsatt skatt
 143 1 85 - utsatt skatt som reverserer om mer enn nn 1 m2 mnd  213  189
-  31 - utsatt skatt som reverserer innen  mn 12 mnd  39 3
 143 2 16 Sum utsatt skatt 2 52 1 52
-565 -  -1 102 Netto utsatt skatt/utsatt skattefordel -  -1 075 -5 98
Endring utsatt skatt
 437 - 537 Årets endring utsatt skatt i balansen -474  417
- - Endring utsatt skatt oppkjøp og salg - -36 3
 12 - -31 Endring utsatt skatt på konsernbidrag i balansen - 12
 18 - Endring i utsatt skatt som ikke føres over resultatregnskapet 1  18
4 67 - -566 Endring i utsatt skatt som føres over resultat - 512  450
Spesifikasjon over midlertidige forskjeller
 39 15 Gevinst og tapskonto  62  93
-8 01 - 5 005 Forskjeller knyttet til finansposter - 4 8 52 - -751
- - Utlån -4 -
- -269 -245 Pensjonsforpliktelser - -250 - -276
3 35 Regnskapsmessige avsetninger  17  92
 529  689 Leasing driftsmidler  688  528
- -23 - -19 Varige driftsmidler  57 29
- 1 23 Avgitt konsernbidrag - -
) 2)
-  -1 941 - Underskudd til fremføring
- -18 -  -2 107
-  -2 263 - 4 408 Sum midlertidige forskjeller - 4 300 -  2 392
 %25 % %25% Anvendt skattesats 22% - % - 25% 22% - %% - 25%
) 1)
Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS området,
samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det
enkelte selskap.
) 2)
Underskudd til fremføring er knyttet til midlertidige forskjeller .
126 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 25 KLASSIFISERING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER
(tall i mill kroner)
Morbank
2022
Regnskapsført
til virkelig verdi
Finansielle
derivater
som sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler og
geld vurdert gjeld vurdert
til amortisert kost
Sum
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  76  76
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   25 760   25 760
Utlån til kunder   49 488   97 500   146 988
Sertifikater og obligasjoner   45 783   9 0 99   54 8 82
Finansielle derivater   18 570   9 562   28 131
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser  496  496
Sum eiendeler   114 3 37   9 5 62   132 430 25 6 333
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner   9 585   9 585
Innskudd fra kunder   148 4 42   148 4 42
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
) 1)
  51 363   51 363
Finansielle derivater   8 302   11 922   20 2 24
Etterstilt gjeld
) 1)
  9 301   9 3 01
Ansvarlig lånekapital
) 1)
  2 161   2 161
Sum gjeld   8 3 02   11 9 22 22 0 853 2 41 0 76
2021
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  78  78
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   13 214   13 214
Utlån til kunder 5 4 0 61   85 199  13 9 260
Sertifikater og obligasjoner   46 7 20   7 6 01 5  4 321
Finansielle derivater   4 473   2 239   6 713
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 694  693
Sum eiendeler  10 5 9 37   2 2 39  10 6 092   214 280
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner   3 361   3 3 61
Innskudd fra kunder   138 0 43  13 8 033
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
) 1)
4  4 116 4  4 116
Finansielle derivater   3 6 81   1 814   5 495
Etterstilt gjeld
) 1)
  7 4 65   7 465
Ansvarlig lånekapital
) 1)
  2 130   2 130
Sum gjeld   3 681   1 814 1 95 115  20 0 610
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 127
Opplysninger om virkelig verdi
Morbank
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. ode. De ulike nivåene er definert som følger:
Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå )vå 1). Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer
enn notert pris (brukt i nivå ) evå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå )vå 2).
Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) (nivå )vå 3).
2022
Verdsettelse etter
priser i aktivt marked
Verdsettelse etter
observerbare
markedsdata
Verdsettelse etter
annet enn observer-
bare markedsdata Sum
Eiendeler
Utlån kunder   49 488   49 488
Sertifikater og obligasjoner   26 383   19 399   45 783
Finansielle derivater   28 131   28 131
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
 348 80  69  496
Gjeld
Finansielle derivater   20 2 24 2  0 224
Ingen overføring mellom nivå  nivå 1 og . og 2.
2021
Eiendeler
Utlån kunder 54 061 54 061
Sertifikater og obligasjoner  27 588 5 9 132 3 6 720
Finansielle derivater  6 713  6 713
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
563 44 87 694
Gjeld
Finansielle derivater  5 495  5 495
Ingen overføring mellom nivå  ovå 1 og g 2.
Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata
Morbank k 2622 Utlån til kunder
Aksjer, andeler og
andre egenkapital-
interesser
Saldo ..Saldo 1.1.   54 0 61  87
Tilgang-Avgang - 4 290 4
Overført fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt marked eller observerbare markedsdata
Verdiendring
) 2)
- -283 - -22
Saldo ..Saldo 31.12.   49 488 68
Nominell verdi/kostpris   49 819  36
Virkelig verdi justering - -3 31 62
Saldo ..Saldo 31.12.   49 488 68
Morbank Morbank 2025
Saldo ..Saldo 1.1.   51 217  63
Tilgang-Avgang   3 127  26
Overført fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt marked eller observerbare markedsdata
Verdiendring
) 2)
- -283 - -2
Saldo ..Saldo 31.12. 1 4 0 61  87
Nominell verdi/kostpris   54 333 33
Virkelig verdi justering - -283 54
Saldo ..Saldo 31.12. 1 4 0 61  87
(fortsettelse av note 25)
128 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Konsern
2022
Regnskapsført
til virkelig verdi
Finansielle
derivater
som sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler og
geld vurdert gjeld vurdert
til amortisert kost
Sum
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  76  76
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   11 939   11 939
Utlån til kunder   7 861   243 411 2  51 272
Sertifikater og obligasjoner 4  4 416   9 573   53 989
Finansielle derivater   4 244   14 368   18 612
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser  848  848
Sum eiendeler   57 3 69   14 368 26 4 988 43 6 733
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner   3 4 28   3 428
Innskudd fra kunder   148 100   148 100
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
) 1)
 13 5 3 53  13 5 3 53
Finansielle derivater   13 242   2 529   15 771
Etterstilt gjeld
) 1)
  9 301   9 3 01
Ansvarlig lånekapital
) 1)
  2 161   2 161
Sum gjeld   13 202   2 5 29 28 8 303 4 14 110
2021
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  78  78
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   5 366   5 366
Utlån til kunder   8 450  22 0 1 28  22  8 578
Sertifikater og obligasjoner 4 8 000   8 2 66   56 2 66
Finansielle derivater   3 105   1 938   5 053
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser   1 0 01   1 0 01
Sum eiendeler 6 0 5 56   1 938   233 868  29 6 3 42
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner   2 6 34   2 663
Innskudd fra kunder   137 6 64 1 37 663
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
) 1)
 12  2 276  12  2 276
Finansielle derivater   2 602  601   3 203
Etterstilt gjeld
) 1)
  7 4 65   7 465
Ansvarlig lånekapital
) 1)
  2 130   2 130
Sum gjeld   2 6 02 6 01   272 1 69 2  75 372
)1)
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, etterstilt gjeld og ansvarlig lånekapital inneholder sikret gjeld.
)2)
Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter.
(fortsettelse av note 25)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 129
Opplysninger om virkelig verdi
Konsern
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. ode. De ulike nivåene er definert som følger:
Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivå )vå 1). Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn
notert pris (brukt i nivå ) eå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivå ). Verdå 2). Verdsettelse
basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) (nivå ).vå 3).
2022
Verdsettelse etter
priser i aktivt marked
Verdsettelse etter
observerbare
markedsdata
Verdsettelse etter
annet enn observer-
bare markedsdata Sum
Eiendeler
Utlån kunder  7 861  7 861
Sertifikater og obligasjoner  24 524 5 9 896 33  417
Finansielle derivater  18 612  18 612
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
348 80 420 848
Gjeld
Finansielle derivater  15 771 15 271
Ingen overføring mellom nivå  nivå 1 og . og 2.
2021
Eiendeler
Utlån kunder  8 450  8 450
Sertifikater og obligasjoner 28 647  19 656 48  000
Finansielle derivater  5 056  5 056
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
563 44 394  1 001
Gjeld
Finansielle derivater  3 206  3 206
Ingen overføring mellom nivå  ovå 1 og g 2.
Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata
Konsern onsern 2022 Utlån til kunder
Aksjer, andeler og
andre egenkapital-
interesser
Saldo ..Saldo 1.1.   8 450  394
Tilgang   1 612 20
Avgang -  -1 918 - -16
Overført fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt marked eller observerbare markedsdata - -
Verdiendring
) 2)
- -283 22
Saldo ..Saldo 31.12.   7 8 61  420
Nominell verdi/kostpris   8 192  328
Virkelig verdi justering - -3 31 92
Saldo ..Saldo 31.12.   7 8 61  420
Konsern Konsern 2021
Saldo ..Saldo 1.1.   9 653  375
Tilgang   1 653  120
Avgang -  -2 573 - -92
Overført fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt marked eller observerbare markedsdata - -
Verdiendring
) 2)
- -283 -9
Saldo ..Saldo 31.12.   8 456  390
Nominell verdi/kostpris   8 499  383
Virkelig verdi justering - 37  10
Saldo ..Saldo 31.12.   8 456  390
(fortsettelse av note 25)
130 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Andre eierandeler er vurdert ved ulike metoder som siste kjente
transaksjonskurs, resultat pr aksje, utbytte pr aksje, EBITDA og
neddiskonterte kontantstrømmer.
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på avtalt
rente med kunden. Utlånene diskonteres med gjeldende
rentekurve hensyntatt ett markedspåslag, som er justert for
fortjenestemargin. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at
en økning i diskonteringsrenten på  baå 10 basispunkter ville medført
en negativ resultateffekt på  mit på 24 mill kroner .
(fortsettelse av note 25)
Morbank
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi
2022 2022 2021 2021
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  76  76  78  78
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   25 760   25 760   13 214   13 214
Utlån til kunder
) 1)
  97 500   97 500   85 199 8 5 199
Sertifikater og obligasjoner
) 3)
  9 0 99   9 070   7 601   7 609
Sum eiendeler til amortisert kost  13 2 430  13 2 461  10 6 092  10 6 100
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner   9 585   9 585   3 3 61   3 3 61
Innskudd fra kunder
) 1)
  148 4 42   148 4 42   138 0 43   138 0 43
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
) 3)
  51 363   51 473   44 116   44 4 06
Etterstilt gjeld   9 301   9 273   7 465   7 563
Ansvarlig lånekapital
) 3)
  2 161   2 2 39   2 130   2 252
Sum gjeld til amortisert kost  22 0 853 22 1 0 13  19  5 115  19  5 595
Konsern
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken  76  76  78  78
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner   11 939   11 939   5 366   5 366
Utlån til kunder
) 1)
  243 411   243 411  22 0 1 28  22 0 1 28
Sertifikater og obligasjoner
) 3)
  9 573   9 542   8 266   8 273
Sum eiendeler til amortisert kost  26 4 988  26 4 968 26 3 838 2 33 836
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner   3 4 28   3 4 28   2 663   2 663
Innskudd fra kunder
) 1)
  148 100   148 100 1 37 6 64 1 37 663
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
) 3)
 13 5 3 53  13  5 181  12  2 276 12 2 8 36
Etterstilt gjeld   9 301   9 273   7 465   7 532
Ansvarlig lånekapital
) 3)
  2 161   2 2 39   2 130   2 152
Sum gjeld til amortisert kost 28 8 3 42 28 8 2 22  27  2 169 2  72 818
)1)
For utlån og innskudd til kunder til amortisert kost, utgjør bokført verdi beste estimat på virkelig verdi
)2)
Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter
)3)
Virkelig verdi er i hovedsak utledet gjennom observerbare priser i et aktivt marked
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 131
NOTE 26 SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 Sertifikater og obligasjoner 2022 2021
4 6 720 4 5 783 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 4  4 416 4 8 000
  7 601   9 0 99 Sertifikater og obligasjoner til amortisert kost   9 573   8 266
  54 3 21 1 4 882 Sum sertifikater og obligasjoner   53 988   56 266
Stat
  1 549   4 278 pålydende   4 278   1 5 37
  1 577   4 103 bokført verdi   4 103   1 577
Annen offentlig utsteder
  4 051   3 073 pålydende   3 343   4 3 51
  4 0 98   3 118 bokført verdi   3 392   4 3 98
Obligasjoner med fortrinnsrett
  22 510 2 2 229 pålydende   19 196   22 668
  22 652 2 2 198 bokført verdi   18 8 43 2 2 7 91
Øvrige finansielle foretak,
herunder multilaterale utviklingsbanker
  25 3 21   25 268 pålydende   27 431   26 8 01
  25 6 28   25 1 89 bokført verdi   27 376   27 117
Ikke-finansielle foretak
 377  285 pålydende  285  393
 366 274 bokført verdi 274  383
  53 808 1 5 132 Sum sertifikater og obligasjoner til pålydende   54 532 5  5 763
  54 3 21 1 4 882 Sum sertifikater og obligasjoner   53 988   56 266
NOTE 27 FINANSIELLE DERIVATER
Generell beskrivelse:
Virkelig verdi av finansielle derivater framkommer ved bruk
av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende,
eksempelvis rente og valuta innhentes i markedet. I de tilfeller
konsernets risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil normalt
kjøpskurs bli anvendt i prising. Med nøytral risikoposisjon
menes for eksempel at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er
tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller
salgskurs for å vurdere nettoposisjon. Det tas utgangspunkt
i netto positive markedsverdier pr motpart ved vurdering av
CVA (Credit Valuation Adjustment) for derivattransaksjoner.
For motparter med løpende utveksling av sikkerheter og
for norske kommuner anses CVA-risikoen å være marginal.
For øvrige motparter er CVA-beregningen basert på
misligholdssannsynlighet sammenholdt med restløpetid på
derivatposisjonene og forventet tap gitt mislighold.
Konsernet gjennomfører en verdisikring av fastrenteinnlån.
Hver enkelt sikring er dokumentert med en henvisning til
konsernets risikostyringsstrategi, en entydig identifikasjon av
sikringsobjektet og sikringsinstrumentet, en entydig beskrivelse
av den sikrede risikoen, en beskrivelse av hvorfor sikringen er
forventet å være svært sannsynlig og en beskrivelse av når
og hvordan konsernet skal dokumentere at sikringen har vært
effektiv i regnskapsperioden og forventes å være svært effektiv
i neste regnskapsperiode. Konsernet har definert den sikrede
riskoen som verdiendringer knyttet til NIBOR- komponenten av
de sikrede fastrentene i NOK og verdiendringen knyttet til LIBOR
komponentene av de sikrede fastrentene i utenlandsk valuta.
Banken benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til
å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel
er at banken tar opp et lån i euro som byttes til norske kroner
gjennom en basisswap. Det kan være betydelige endringer i
verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer
i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte
gevinster og tap.
Pr .Pr 31.12.202 va2 var virkelig verdi av sikringsinstrumentene netto
-  mi-11 916 mill kroner (--1 m4 mill kroner eiendeler og  r og 11 9 m02 mill kroner
forpliktelser). Tilsvarende tall for l for 20 v21 var ar 96 m5 mill kroner
( (1 7 mil41 mill kroner eiendeler og  mg 776 mill kroner forpliktelser).
Det var ikke ineffektivt resultat på sikringsinstrumenter i nter i 2022.
Sentral clearing og ISDA-avtaler med CSA-tillegg regulerer
motpartsrisikoen gjennom innbetaling av marginer i henhold til
eksponeringsgrenser. Slike avtaler utgør entgjør en kontraktssum på
282,8 mrd kroner og det er stilt og mottatt sikkerhet tilsvarende
hhv 14 368 mill kroner og 2 529 mill kroner pr 31.12.2022.
Konsernet har ingen finansielle instrumenter som bokføres netto.
132 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Konsern
(tall i mill kroner)
2022 2021
Virkelig verdi Virkelig verdi
Til virkelig verdi over resultatet Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser
Valutainstrumenter
Valutaterminer (forwards)   5 329  121  150   3 616 88 60
Valutabytteavtaler (swap)   39 1 94 5 72  78   20 3 59  222  162
Valutabytteavtaler (basisswap)   28 3 98  818 1 62   38 025  246  390
Valutabytteavtaler (basisswap sikring)   29 311  536  25   31 5 62  52 6 81
Valutaopsjoner  952 0 0 - - -
Sum valutainstrumenter  10 3 180   7 6 47 486   93 5 62  608 998
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler   71 543   2 183 924   75 206  743  817
Andre rentekontrakter   2 021  27  27   1 314  12 12
Sum renteinstrumenter   73 560   2 2 11 856   76 520  756 8 29
Renteinstrumenter, sikring
Rentebytteavtaler   127 769 - -14   11 902   105 569   1 7 41 2 76
Sum renteinstrumenter sikring  12 7 768 - -14   11 962  10 5 569   1 7 41 2 76
Sikkerhetstillelser
Sikkerhetstillelser   14 368   2 529   1 948 600
Sum sikkerhetstillelser   14 368   2 528   1 938 600
Sum valutainstrumenter  10 3 183   2 0 47 690   93 562 608  998
Sum renteinstrumenter   201 363   2 1 97   12 852   182 0 89   2 497   1 605
Sum sikkerhetstillelser   14 368   2 529   1 948 600
Sum valuta- og renteinstrumenter  30  4 517 5 8 612   15 795   275 651   5 053   3 2 03
Motpartsrisiko:
Nettingavtaler   2 352   1 683
Hensyntatt sikkerhetstillelser   16 896   2 538
Sum eksponering finansielle derivater -633  822
Motpartsrisiko tilknyttet derivater reduseres gennom ISDjennom ISDA-avtaler og CSA-tillegg. CSA-tillegget regulerer motpartsrisikoen gennomen gjennom
innbetaling av marginer i henhold til eksponeringsgrenser.
IBOR-reform
De senere årene har reform av og alternativer til IBOR-renter blitt et prioritert område for myndigheter verden over. Det er imidlertid
usikkerhet rundt tidspunkt og metodikk for eventuelle endringer. Samer. Samtlige av SpareBank  Sk 1 SR-Bank sine rentederivater har IBOR-renter
som referanse, og vil således kunne bli påvirket av endringer. De vesentligste posisjonene foreligger i EURIBOR og NIBOR. Banken følger
utviklingen i markedet tett, og deltar i flere prosjekt for å overvåke endringene og tilrettelegge for eventuelle endringer. Tabellen
nedenfor viser nominelt beløp og vektet gjennomsnittlig gjenværende løpetid for derivater i sikringsforhold, eiendeler og gjeld som kan
bli berørt av IBOR-reform, herunder splittet på aktuell IBOR-rente. .
Finansielle derivater 2022 2021
Renteinstrumenter Kontraktssum Vektet forfall Kontraktssum Vektet forfall
CIBOR DKK ( mK (6 mnd) 838 ,2,9 806 ,3,9
EURIBOR EUR ( (3 mnd)  19 4 435 ,4,6  96 439 ,4,7
EURIBOR EUR ( (6 mnd)  389 ,6,1 120 ,3,3
LIBOR USD ( mnD (1 mnd) - 881 5,,0
LIBOR USD ( mnD (3 mnd)   3 962 ,1,9  14 137 ,1,5
LIBOR USD ( mD (6 mnd) - 818 5,,4
NIBOR NOK ( mnd) (1 mnd)  38 ,4,1 46 ,5,5
NIBOR NOK ( mnd) (3 mnd)   79 143 ,4,5 6 8 191 ,4,2
NIBOR NOK ( mnd) (6 mnd)  940 ,2,2 855 2,,7
STIBOR SEK ( mEK (3 mnd)  256 ,2,1 286 ,3,1
Sum renteinstrumenter  28  0 010 182  589
(fortsettelse av note 27)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 133
(fortsettelse av note 27)
2022 2021
Valutainstrumenter Kontraktssum Vektet forfall Kontraktssum Vektet forfall
EURIBOR EUR ( mR (3 mnd) to LIBOR USD ( mD (3 mnd)   13 565 ,2,0  14 240 ,2,2
EURIBOR EUR ( mR (3 mnd) to NIBOR NOK ( mOK (3 mnd)   110 163 ,4,8  48 836 6,,4
EURIBOR EUR ( mR (3 mnd) to STIBOR SEK ( mnK (3 mnd)   4 200 ,1,3 198 ,0,5
LIBOR USD ( mnD (3 mnd) to NIBOR NOK ( mnK (3 mnd)  153 ,3,3  5 430 ,2,1
STIBOR SEK ( mEK (3 mnd) to NIBOR NOK ( mK (3 mnd)   1 256 ,1,4 682 ,1,8
LIBOR USD ( mD (6 mnd) to FIXED NOK - 184 ,4,5
Sum valutainstrumenter  12 9 338 6 9 582
Sum eksponering finansielle derivater 06 9 3 47 25 2 176
Eiendeler
Sertifikater og obligasjoner
EURIBOR EUR ( (3 mnd) - 479 ,0,4
LIBOR USD ( mSD (3 mnd)  13 ,2,0 9 ,2,8
NIBOR NOK ( mnd) (3 mnd)   24 815 ,3,1  27 450 5,,7
Sum eksponering sertifikater og obligasjoner   24 829  27 938
Gjeld
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
EURIBOR EUR ( mR (3 months)   3 0 37 ,1,3 5  448 ,3,5
EURIBOR EUR ( mo6 months)  526 ,8,0 499 ,9,0
LIBOR USD ( moD (3 months) - 88 ,0,7
LIBOR USD ( moD (6 months)   1 390 ,0,8  1 243 ,1,8
NIBOR NOK ( (3 months)   13 975 ,12,3  27 208 ,7,5
STIBOR SEK ( mEK (3 months) 6 61 ,0,8 682 ,1,8
Sum eksponering gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
  19 665 31  168
Banken har i tillegg utlån til kunder i hhv GBP og USD LIBOR og EURIBOR samtutt utlån og innskudd til kunder tilknyttet NIBOR.
Virkelig verdisikring av renterisiko o 2022
Balanseført
verdi
Akkumulert
virkelig verdi
justering
Verdiendring
for beregning
av ineffektivt
resultat
i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler   11 708
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer   115 473   12 165 -  -11 715
Sikringsobjekt
Under  r 3
måneder - måneder3-12 måneder  -  år1 - 5 år
over  årover 5 år Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer   6 833   3 939   61 322   55 5 45 1 27 6 39
Virkelig verdisikring av renterisiko ko 2021 Balanseført verdi
Akkumulert
virkelig verdi
justering
Verdiendring
for beregning
av ineffektivt
resultat
i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler   2 780
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer  10 4 0 37 1  2 167 -  -2 7 76
Sikringsobjekt
Under  er 3
måneder -3-12 måneder  -  år1 - 5 år
over  årover 5 år Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer   5 348  379   50 496   35 659   91 882
134 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 28 AKSJER, ANDELER OG ANDRE EGENKAPITALINTERESSER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
Til virkelig verdi over resultatet
 359  327 - Børsnoterte  327 6 59
 181 - - Verdipapirfond -  181
 23  21 - Hybridkapital  21  23
 131  149 - Unoterte  500 4 69
 693  493 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser  848   1 001
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser klassifiseres som virkelig verdi over resultatet.
Plasseringer i aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
Morbank
(beløp i tusen kroner)
Selskapets
aksjekapital Eierandel i %
Antall aksjer /
andeler
Anskaff elses-
kost
Bokført verdi/
markedsverdi
Til virkelig verdi over resultatet
Sandnes Sparebank  23  0 149 15, %,1 %   3 48 5 009   149 472 6 26 8 94
Børsnoterte selskaper  50 9 479  32 6 880
Hybridkapital   21 066 2 0 823
SpareBank  Mak 1 Markets 5 29 2 21 5, %,6 %   176 341   37 102 6 8 166
SpareBank  Mobili 1 Mobilitet Holding AS  500 , %8,0 % 8 01   28 8 02   28 802
VN Norge AS   37 819
Øvrige ikke børsnoterte selskaper   19 3 32   13 973
Sum unoterte selskaper 8 5 233 50 8 758
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 55 753 08  6 476
Konsern
Til virkelig verdi over resultatet
Børsnoterte selskaper morbank   149 477 6 26 893
Hybridkapital morbank  75  000   20 823
Sum unoterte selskaper morbank 8 5 233 50 8 758
HitecVision Asset Solutions, L.P. 5, %2 %   24 702 1  9 219
HitecVision Private Equity IV LP ,2, %0 % 2 0 735   15 388
SR PE-Feeder III KS ,40, %5 %   21 273   70 2 91
SR PE-Feeder IV AS ,25, %2 %   12 6 72   47 329
Optimarin AS ,14,8 % 2 3 5 88   28 336
Boost AI AS , %6,7 %   68 865   68 8 65
Justify AS ,24, %2 %   11 814  21 435
Øvrige unoterte selskaper i datterselskaper  10 8 222   80 5 43
Sum unoterte i datterselskaper  29 1 882   351 415
Sum unoterte selskaper konsern  49  7 117 50  0 175
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser  10 7 590 8 47 891
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 135
NOTE 29 IMMATERIELLE EIENDELER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
Goodwill Totalt
2022 Totalt Goodwill
Kunde
kontrakter
Forskning
og utvikling
 70  70 Anskaffelseskost ..ost 1.1.2022 4 81 4 23  47  11
- Tilgang 4 - - 4
- Avgang - - - -
 70  70 Anskaffelseskost .st 31..12.2022  395 4 23  47  15
- Akkumulert avskrivning og nedskrivning .. nedskrivning 1.1.2022  23 -  17 6
- Årets avgang - - - -
- Årets avskrivning og nedskrivning 8 - 6 2
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning  nedskrivning 3..1.12.2022  31 -  23 8
 70 96 Immaterielle eiendeler .. 31.12.2022 0 54  423  24 7
Fordeling av immaterielle eiendeler
-
SpareBank  SRk 1 SR-Bank ForretningsPartner - kjøp av regnskapskontor
 299  275  24
- Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 7 7
 70  70 SpareBank  Sk 1 SR-Bank - Monio  148  148
 70 96 Immaterielle eiendeler .. 31.12.2022 0 54  423  24 7
2021
- - Anskaffelseskost ..ost 1.1.2021  314  263 22  28
 70  70 Tilgang  208  179 25 4
- Avgang  41 20 -  21
 70  70 Anskaffelseskost .st 31..12.2021 4 81 4 23  47  11
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning . nedskrivning 1..1.2021  16 - 12 4
- - Årets avgang 3 - - 3
- - Årets avskrivning og nedskrivning  10 - 5 5
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning  nedskrivning 3..1.12.2021 23 -  17 6
 70  70 Immaterielle eiendeler erielle eiendeler 3..1.12.2021  458  423 60 5
Fordeling av immaterielle eiendeler
SpareBank  SRk 1 SR-Bank ForretningsPartner - kjøp av regnskapskontor
 305  275 60
Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 5 5
 70  70 SpareBank  Sk 1 SR-Bank - Monio  148  148
 70  70 Immaterielle eiendeler erielle eiendeler 3..1.12.2021  458  423 60 5
Konsernet har i r i 20 ø21 økt goodwill i balansen som følge av kjøp av Tveit Regnskap. Samlet kjøpspris overstiger identifiserbare eiendeler
fratrukket gjeld. Samlet kjøpspris utgjør r 20 mi0 mill kroner og tabellen nedenfor viser tilgang goodwill i ll i 20. T21. Tilgang morbank er eliminert i
konsern.
 78 Kostpris  200
- Eiendeler og gjeld identifisert som :
- Kundekontrakter  25
8 Varige driftsmidler  12
- Kundefordringer  133
- Bankinnskudd  25
- Gjeld - -153
8 Sum  41
 70 Tilgang Goodwill  159
Goodwill framkommer som differanse mellom identifiserbare eiendeler inklusive merverdi og kostpris for de identifiserbare eiendelene.
Goodwill postens elementer relaterer seg til framtidig inntjening i selskapet, og underbygges av nåverdiberegninger av framtidig
forventet inntjening, som dokumenterer en framtidig økonomisk fordel ved kjøp av selskapet. Goodwill postens elementer verdivurderes
årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det .
136 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 30 VARIGE DRIFTSMIDLER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
Bygninger og
fast eiendom
Mask, inv. og
transp. midl.
Totalt 2022 Totalt
Mask, inv. og
transp. midl.
Bygninger og
fast eiendom
) 1)
 141 6 01  742 Anskaffelseskost ..st 1.1.2021   1 611  723  888
1  78 29 Tilgang 103  97 2
- - - Justering kostpris 2 2 -
- 58  58 Avgang
) 2)
196  62  134
 142 6 21  763 Anskaffelseskost . 31.12..2021   1 521  760  761
 43  416 4 59 Akkumulert avskrivning og nedskrivning ..krivning 1.1.2025  632  519 1 13
3  73  76 Årets avskrivning 109 80 29
- 6 6 Årets nedskriving 6 6 -
- 51  51 Årets avgang
) 2)
149 55  94
46  444  490 Akkumulert avskrivning og nedskrivning  nedskrivning 3..1.12.2021  598  550 48
83  177  273 Varige driftsmidler .. 31.12.2021 873 256  713
 271 Virkelig verdi
)1)
862
2021
 133 5 43  676 Anskaffelseskost .ost 1..1.2021   1 527 662  860
8  61  69 Tilgang  102  74  28
- - - Justering kostpris - - -
- 3 3 Avgang
) 2)
 18  18 -
 141 6 01  742 Anskaffelseskost ost 3..1.12.2021   1 611 2 23  888
40 6 41 6 81 Akkumulert avskrivning og nedskrivning . nedskrivning 1..1.2021  533  450  83
3  75  78 Årets avskrivning  112  82  30
- - - Årets nedskriving - -
- - - Årets avgang
) 2)
 13  13 -
 43  416 4 59 Akkumulert avskrivning og nedskrivning krivning 3..1.12.2021  632  519  113
 98  185 283 Varige driftsmidler Varige driftsmidler 3..1.12.2021  979 203 2 75
 270 Virkelig verdi
) 1)
 999
)1)
Finansparken Bjergsted ble ferdigstilt i lt i 2, o019, og ligger inne med oppføringskost til virkelig verdi. Virkelig verdi andre bygg er fastsatt ved
takst
)2)
Inkludert i avgang g 202 e2 er r 13 mi4 mill kroner relatert til salg av Bjergsted Terrasse AS.
Sikkerhetsstillelse
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Omvurderinger/avskrivning
Konsernet foretar ikke løpende omvurderinger av anleggsmidler. I forbindelse med første gangs implementering av IFRS ble bygninger
vurdert til kostpris med fradrag for akkumulerte avskrivninger i henhold til dagens norske regelverk. Prosentsats for ordinære
avskrivninger er  tir 10 til l 3 pros3 prosent for maskiner, inventar og transportmidler og  pg 2 prosent for bankbygg og annen fast eiendom.
Bygninger og fast eiendom
Av samlet bokført verdi på bygninger og fast eiendom konsern er  mr 775 mill kroner til bruk i bankvirksomheten. Virkelig verdi på
bygningsmassen er fastsatt ved takst.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 137
NOTE 31 LEIERETTIGHETER OG LEIEFORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
Etter IFRS  IFRS 1 skal6 skal leietaker balanseføre en bruksrett (en rett-til-
bruk eiendel) og en leieforpliktelse for alle sine leieavtaler med
noen få praktiske unntak.
Ved inngåelse av en kontrakt vurderes det om kontrakten
inneholder en leieavtale. Leieavtaler er identifisert ut fra
følgende kriterier:
•
identifiserbar eiendel
•
rett til å motta alle økonomiske fordeler fra bruken av en
spesifikk eiendel i leieperioden
•
rett til å styre bruken av eiendelen
Ved kontraktinngåelse blir det også vurdert om deler av
kontrakten gjelder komponenter som ikke er leie.
Sparebank  Sk 1 SR-Bank har valgt å ikke innregne kortsiktige
leieavtalertaler samt leieavtaler der den underliggende eiendelendelen har
lav verdi
Måling og innregning
Leieforpliktelsen måles som nåverdi av avtalte leiebetalinger.
Avtaleperiode representerer perioden som ikke kan annulleres.
I tillegg regnes opsjoner om forlengelse med i leieperioden
dersom det er rimelig sikkert at opsjonen vil bli benyttet. Det
samme gjelder dersom det er opsjon om å forkorte leieperioden
og det er rimelig sikkert at opsjonen blir utøvd.
Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen
til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.
Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i
fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i
en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve
forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen
måles på nytt på denne måten foretas en tilsvarende justering
av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet
dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til
null.
Leiebetalinger i målingen består av faste leiebetalinger, variabel
leie basert på rentesats eller indeks på oppstartsdato. I tillegg
skal utgifter som påløper ved tidlig terminering av avtalen inngå
i leiebetalingene hvis det er rimelig sikkert at tidlig terminering
vil finne sted. Likeledes skal prisen for å benytte seg av
kjøpsopsjon inngå hvis det er rimelig sikkert at opsjonen vil bli
benyttet.
Bruksretten måles til leieforpliktelsen pluss betalt forskuddsleie,
direkte anskaffelseskostnader og avsetninger for utgifter ved
tilbakeføring av eiendel til utleier. Avsetning for utgifter ved
tilbakeføring føres som en separat forpliktelse i balansen og
inngår ikke i leieforpliktelsen. I etterfølgende perioder måles
bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.
Avtaler med kortsiktig varighet eller lav verdi som ikke er
inkludert i IFRS  bRS 16 beregning utgjør i ør i 0, m,5 mill kroner i årlig leie i
202 (,2 (0, m5 mill i l i 202).1).
Diskonteringsrente
IFRS  vRS 16 viser til to ulike metoder for å fastsette
diskonteringsrenten for leiebetalinger:
•
leieavtalens implisitte rente
•
leietakers marginale lånerente dersom den implisitte renten
ikke enkelt kan fastsettes
Konsernet bruker implisitt renteberegning for leasede biler. For
alle andre leieavtaler brukes marginal lånerente. Den marginale
lånerenten er definert som den renten leietaker i et tilsvarende
miljø vil måtte betale for å låne over en tilsvarende periode og
med tilsvarende sikkerhet, et beløp nødvendig for å erverve en
eiendel med tilsvarende verdi som bruksretteiendelen.
Konsernet sine leieavtaler består hovedsakelig av husleieavtaler
med forskjellig løpetid og opsjonsstruktur.
138 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
Balanse
8 81 8 57 Leierettigheter 6 14  335
 920 903 Forpliktelser knyttet til leierettigheter  336 6 59
Resultatregnskap
 57  55 Avskrivninger på leierettigheter  49  53
4 - Nedskrivninger på leierettigheter - -
 29  29 Renter på leieforpliktelser 9 9
90  84 Sum kostnader etter IFRS S 16 18  62
Leierettigheter
 915 8 81 Leierettigheter .. 1.1.  333 636
 27  38 Tilgang i perioden  38 42
0 7 Avgang i perioden  10 -
 57  55 Avskrivninger  49  53
4 - Nedskrivninger -
8 81 8 57 Leierettigheter ved utgangen av perioden  450 6 34
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
 936 9 20 Forpliktelser knyttet til leierettigheter .. 1.1. 6 59 665
 27  38 Tilgang i perioden  37 42
0 7 Avgang i perioden  10 -
 72  77 Avdrag i perioden  58 52
 29  29 Renter 9 9
 920 863 Leieforpliktelser ved utgangen av perioden 433 659
(fortsettelse av note 31)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 139
NOTE 32 ANDRE EIENDELER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
- 4 Opptjente ikke mottatte inntekter  11 2
 31  18 Forskuddsbetalte kostnader  31  38
-  96 Verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS
) 1)
 96 -
 200 200 Kapitalinnskudd SR-Bank Pensjonskasse  200 200
1  319 Uoppgjorte handler  319 1
 129  130 Andre eiendeler  530  556
 361 9 39 Sum andre eiendeler   1 183 2 97
)1)
Knyttet til innskuddsbasert driftspensjon for lønn over r 12G. Jfr note ote 23 .
NOTE 33 INNSKUDD FRA KUNDER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
  119 450  12 5 679 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid  12 5 358   119 090
  18 593 2 2 763 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 2 2 7 41   18 573
 13 8 0 43  50 8 442 Sum innskudd fra kunder  50 8 106   137 6 64
Innskudd fordelt på sektor og næring
 421 6 21 Havbruk  621  421
  1 8 52   1 436 Industri   1 436   1 8 52
  1 4 64   1 600 Jordbruk/ skogbruk   1 600   1 463
  17 450   17 2 92 Tjenesteytende virksomhet   16 949   17 071
  3 631   3 286 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet   3 286   3 6 31
  1 520   1 843 Energi, olje og gass   1 833   1 5 20
  2 573   2 929 Bygg og anlegg   2 929   2 573
  1 553   1 938 Kraft og vannforsyning   1 948   1 553
  7 195   2 2 61 Eiendom   2 2 61   2 5 95
  2 0 42   3 996 Shipping og øvrig transport   3 996   2 002
  37 7 42   41 282 Offentlig og kommunal forvaltning   41 282   37 732
  2 771   2 865 Finansielle tjenester   2 835   2 771
8  0 181 8 6 851 Sum næring 8 6 4 97   79 802
  57 8 62   61 6 27 Personmarked   61 6 27   57 8 62
 13 8 0 43  50 8 442 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 50 8 166   137 663
Innskudd fordelt på geografiske områder
8 0 340   89 536 Rogaland   89 203 2  9 961
  12 6 23 1 2 8 62 Agder 1  2 837 1 2 623
  20 050 1 9 3 58 Vestland   19 358 2 0 050
  14 938   16 8 60 Oslo/Viken   16 8 60   14 938
  8 071   7 499 Utland   7 499   8 071
  2 021   2 3 42 Øvrige   2 342   2 0 21
 13 8 0 43  50 8 442 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 50 8 106 1 37 663
140 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 34 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ETTERSTILT GJELD
(tall i mill kroner)
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Morbank Konsern
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
-   1 403   1 403 Andre langsiktige låneopptak   1 403   1 403 -
  21 193 2  8 765   49 960 Obligasjoner og sertifikater
) 1)
  49 960   28 765   21 1 94
- Obligasjoner med fortrinnsrett
) 1)
8 3 989   63 773   20 2 15
  21 180 4 0 1 69   51 360 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer  13 5 353 8 3 903   41 4 56
Forfallstidspunkt på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
NOK Valuta Sum Forfall Sum Valuta NOK
  5 583   3 073   8 656 2023   17 402   6 8 03   10 603
  2 998   11 261   14 259 2024   19 2 62   16 263   2 9 98
  4 8 42   5 711   10 518 2025   24 398   13 560   10 868
  3 259   4 9 42   8 2 01 2026 1 2 853   9 595   3 259
  2 014  325   2 3 39 2027   14 643   6 609   8 063
  2 533 -   2 5 33 2028   16 688   14 155   2 533
- - - 2029   7 102   7 102 -
  4 8 58   4 858 2030 og forfall etter   22 998 1 9 8 11   3 143
  21 180 4 0 1 69   51 360 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer  13 5 353 8 3 903   41 416
)1)
Egne obligasjoner og sertifikater er fratrukket
Etterstilt gjeld
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
  4 392   4 909   9 3 01 Etterstilte obligasjoner   9 3 01   4 909   4 392
 4 392  4 968  9 305 Sum etterstilt gjeld   9 301   4 968   4 382
Forfallstidspunkt på etterstilt gjeld
NOK Valuta Sum Forfall Sum Valuta NOK
-  257 2 57 2026 2 57
 257
-
 703   4 6 52   5 355 2027   5 355   4 6 52  703
  3 689 -   3 6 89 2028 og forfall etter   3 689 -   3 6 89
  4 392   4 968   9 365 Sum etterstilte obligasjoner   9 3 65   4 968   4 382
Konsern
Endring av geld stiftet ved utstedelse aEndring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Emitert
2022
Forfalt/innløst
2022
Valutakurs-
og andre
endringer endringer 2022
Balanse
..31.12.2021
Balanse
..31.12.2022
Andre langsiktige låneopptak, nominell verdi   1 390 - -  147   1 243
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi   51 277   17 021 -  9 511   1 502 4 2 265
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 9 2 6 03   23 699 - -1 2 506   3 755 2 7 655
Verdijusteringer og opptjente renter -  9 917 - - -  -11 031   1 114
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer  13 5 353 4 0 7 20 -2  2 017 -  -5 6 26 12  2 276
Endring av geld stiftet ved utstedelse aEndring av gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt geldv etterstilt gjeld
Emitert
2022
Forfalt/innløst
2022
Valutakurs-
og andre
endringer endringer 2022
Balanse
..31.12.2021
Balanse
..31.12.2022
Senior etterstilte obligasjoner, nominell verdi   9 960   2 173 -  262   7 519
Verdijusteringer og opptjente renter -658 - - -603 -53
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer   9 305   2 173 - - -3 69   7 465
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 141
NOTE 35 ANNEN GJELD OG ANDRE FORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 Annen gjeld 2022 2021
 35 53 Leverandørgjeld  92  66
 41  44 Skattetrekk  63  57
- 2 Uoppgjorte handler 2 -
 159  231 Annen gjeld  249 1 94
83  98 Påløpte feriepenger  148  135
 199  156 Øvrige påløpte kostnader  305  379
 518 180 Sum annen gjeld  858 8 31
Pantstillelser
  18 9 98 2  8 751 Verdipapir klargjort for pantstillelse i Norges Bank   28 751 1 8 998
  2 707   1 4 97 Pantstillelser årsslutt   1 497   2 7 42
Pågående rettstvister
Konsernet er part i flere rettsaker med et samlet økonomisk omfang som ikke vurderes å ha vesentlig betydning tatt i betraktning at
konsernet har foretatt tapsavsetninger i de saker hvor det antas å være sannsynlighetsovervekt for at konsernet vil lide tap som følge av
rettsakene .
NOTE 36 BUNDNE MIDLER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
 41  44 Skattetrekk  63  57
 41  44 Sum bundne midler 63  12
NOTE 37 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021
Hovedstol
Betingelser Forfall
Første for-
fallstids punkt
20212022 2022
Tidsbegrenset
 703  705 200 NOK  mn3 mnd Nibor + ,r + 1,4 % p.5 % p.a. 2029 2024  705  703
 628  630  625 NOK  m3 mnd Nibor + or + 1, % p.52 % p.a. 2028 2023  630 6 28
 300  300 600 NOK  mn3 mnd Nibor + ,r + 1,4 % p.5 % p.a. 2028 2023 600 600
 499  526  50 EUR  mn6 mnd Euribor + or + 1,,7 % p25 % p.a. 2030 . 5 26  499
  2 130   7 535 Sum tidsbegrenset   7 535   2 130
  2 130   7 535 Sum ansvarlig lånekapital   2 161   2 130
Ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta inngår i konsernets totale valutaposisjon slik at det ikke er valutarisiko knyttet til lånene. Av totalt
  mi2 161 mill kroner i ansvarlig lånekapital teller  r 2 0 m97 mill kroner som tidsbegrenset ansvarlig kapital. Aktiverte kostnader ved låneopptak blir
reflektert i beregning av amortisert kost.
Konsern
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av ansvarlig lån
) 1)
Emitert/
salg egne
2022
Forfalt/
innløst
2022
Valutakurs-
og andre
endringer
2022
Balanse
.31.12.2021
Balanse
.31.12.2022
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi   2 152 - -  27   2 125
Verdijusteringer og renter 9 4 5
Sum ansvarlig lånekapital   2 161 - -  31   2 130
)1)
Noten er identisk for morbank .
142 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 38 INVESTERINGER I EIERINTERESSER
Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Anskaffelses- Forretnings- Eierandel
Firma tidspunkt kontor i prosent
) 1)
Investeringer i datterselskaper
Aksjer eid av morbanken
EiendomsMegler  SR- 1 SR-Eiendom 1990 Stavanger 5,00,00
FinStart Nordic konsern 2005 Oslo 5,00,00
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner 2015 Stavanger 5,00,00
Finansparken Bjergsted 2014 Stavanger 5,00,00
Rygir Industrier konsern 2012 Stavanger 5,00,00
SR-Boligkreditt 2015 Stavanger 5,00,00
Bjergsted Terrasse
) 2)
2019 Stavanger ,0,00
Monio 2019 Oslo 500,,00
Aksjer eid av datterselskaper
Jærmegleren 2007 Stavanger 5,00,00
Kapp Securities 2018 Oslo 5,00,00
Finstart Nordic SPV 2021 Oslo 100,,00
Rygir Tomteutvikling 2013 Stavanger 500,00
Rygir Shipping 2017 Stavanger 500,00
Aberdeen Offshore II 2021 Oslo 9,7,0 0
Aberdeen Offshore 2017 Stavanger 5,00,00
Tveit Regnskap 2021 Vindafjord 5,00,00
Investeringer i tilknyttede selskaper
BN Bank
) 3)
2008 Trondheim ,35,02
SpareBank  Kk 1 Kreditt 2012 Trondheim 5,6,15
SpareBank SpareBank 1 Betaling 2015 Oslo 5,9,10
SpareBank  Bak 1 Bank og Regnskap 2018 Trondheim ,25,00
SpareBank  GjeldsinformasjonSpareBank 1 Gjeldsinformasjon 2020 Oslo ,18,26
SpareBank  ForvaltnSpareBank 1 Forvaltning 2021 Oslo 6,5,80
Investeringer i tilknyttede selskaper i FinStart Nordic konsern
Beaufort Solutions 2019 Oslo 3,6,89
MyRent 2020 Oslo 49,,55
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
SpareBank eBank 1 Gruppen 1996 Oslo ,19,50
SpareBank  Utvikling 1 Utvikling 2003 Oslo ,18,00
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 143
Datterselskap
Aksjer i datterselskap morbank
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
(tall i tusen kroner)
2022
Selskapets
aksjekapital
Eierandel
i prosent
Antall
aksjer
Pålydende
verdi Eiendeler Gjeld
Sum
inntekter
Sum
kostnader
Selskapets
årsresultat
Bokført
verdi
SR-Boligkreditt 6   000 000 1,00, 00 6   000 000   6 000  000
  117 58 6 2 91   110 88 0 5 69
90 3 9 57   4 733   702 06  3 6 00 0 150
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
6   000 000
  117 58 6 2 91
  110 88 0 568
86 4 8 57   4 700 96 7 663   3 66 0 156
EiendomsMegler  SR- 1 SR-Eiendom   1 500 1,00, 00  150   1 500 1 83 8 72   101 5 57 40 0 190   381 386   14 540   97 205
FinStart Nordic konsern   75 000 1,00, 00   7 500   75 000 50 2 462   4 4 31   54 8 71   3 271   49 9 33 6  53 975
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
  3 300 1,00, 00   33 000   3 300   613 106 2 21 8 63   393 2 42   376 258   13 199   320 125
Rygir Industrier konsern   14 400  100,,00 9 0 000   14 400  27  2 051 636   11 452   1 592   17 262   117 110
Finansparken Bjergsted   76 000 100,00   8 000   76 000   651 690 2 24 2 24   25 829   24 643  925 45  6 416
Bjergsted Terrasse
) 2)
  5 000 -   3 6 91   16 356 -  9 878 0
Monio   45 0 56 1,00,00
  4 50 1 03 6 9 26
  45 056 8 5 409   11 185   12 901   28 563 -  -11 724  20  2 070
Sum andre investeringer  75 1 2  56 2 36 8 585 16 3 660  86 2 149 8 32 006   74 25  6 1 54 6 966
Sum investeringer i
datterselskap morbank
  6 21 1 2 13
 11 9 89 4 883
 111 40  4 174
  1 8 07 060 83 6 781 9 76 3 58   7 54 7 056
2021
SR-Boligkreditt 6   000 000  100,,00   6 000  000 6  000  000
  94 9 61 5 61 8   8 297 875
83 0 566   3 275 65 4 2  20 6 00 0 1 50
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
6   000 000
  94 9 61 5 61 8   8 297 875
83 0 566   3 275 65 4 2  20 6 00 0 1 50
EiendomsMegler  SR- 1 SR-Eiendom   1 500 1,00, 00  150   1 500 2  37 718   124 988   451 144   391 099 4 6 665   97 205
FinStart Nordic konsern   75 000 1,00, 00   7 500   75 000 4  47 416 6 57   92 3 31   7 368   87 918 65  3 975
SR-Forvaltning
) 4)
  6 000 - - - - - 2  7 139 4 6 4 01 2 5 588 -
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
  3 300 1,00, 00   33 000   3 300  61  3 877  23 5 8 32 6  26 761  29  2 249 2 6 860 6 20 125
Rygir Industrier konsern   14 400  100,,00 9 0 000   14 400   214 157 6 8 913 - 6 286   7 213   8 5 01   117 109
Finansparken Bjergsted   76 000 100,00   8 000   76 000 6 57 960 2  31 418   27 261   24 830   1 896  45  6 416
Bjergsted Terrasse   4 000  100,,00   4 000  000   4 000 6  5 811 6 0 1 89 - 4 633   8 019 - 9 872   21 660
Monio   45 0 56 1,00,00
  4 50 1 03 6 9 26
  45 056  10 2 982   17 099 8 0 218   30 539   37 242 20  2 070
Sum andre investeringer   211 256   2 3 39 9 21 2 39 096   1 0  43 924 80 4 328   224 79  3 1 56 8 560
Sum investeringer i
datterselskap morbank
   6 211 256
  97 30 1 456   89 03  6 971
  1 8 84 490 8 07 603     879 013 7 56 8 680
1) Stemmeandel og eierandel er lik for alle selskaper
2) Eierandel endret fra 100,00 prosent til 0 prosent 31.12.2022
3) Avgitt garanti på vegne av BN Bank til Sparebank 1 Næringskrediitt
4) Eierandel endret fra 100,00 prosent til 0 prosent 31.12.2021
(fortsettelse av note 38)
144 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2021 2022 2022 2021
  2 246   2 363 Balanseført verdi .i 1..1.   4 893   4 523
 100 225 Tilgang/avgang  242  82
 17 5 Resultatført verdijustering -5  14
- - Egenkapitalendringer 7 -3
- - Resultatandel 453 6 76
- - Utbetalt utbytte - -349 - -392
  2 363   2 583 Balanseført verdi di 35.52.   1 7 42   4 893
- - Resultatandel fra SpareBank  Gruppen SpareBank 1 Gruppen
) 1)
 175  471
- - Resultatandel fra SpareBank  Forvaltning SpareBank 1 Forvaltning 63  36
- - Resultatandel fra SpareBank  Boligkreditt SpareBank 1 Boligkreditt - 2
- - Resultatandel fra SpareBank ank 1 Næringskreditt - 6
- - Resultatandel fra BN Bank  203  163
- - Resultatandel fra SpareBank  Utvikling 1 Utvikling 3 1
- - Resultatandel fra SpareBank  Kreditt SpareBank 1 Kreditt 7  11
- - Resultatandel fra SpareBank Bank og1 Bank og Regnskap 1 -
- - Resultatandel fra SpareBank  Betaling SpareBank 1 Betaling  11 - -14
- - Resultatandel i FinStart Nordic konsern - -11 - -1
 366 1 62 Utbytte fra SpareBank  Gk 1 Gruppen - -
2 - Utbytte fra SpareBank  Bk 1 Boligkreditt - -
 17 - Utbytte fra SpareBank  Nk 1 Næringskreditt - -
 12 - Utbytte fra SpareBank  Kk 1 Kreditt - -
-  142 Utbytte fra SpareBank  Fnk 1 Forvaltning - -
-  70 Utbytte fra BN Bank - -
 397 408 Sum inntekter 0 14  676
1) Inkluderer 74 mill kroner i gevinst ved fraregning av Modhi Finance.
Investeringene i alle selskap vurderes etter kostmetoden i morbanken og egenkapitalmetoden i konsernet.
Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet virksomhet i konsernet . 31.. inkluderer12.2022 inkluderer goodwill på  goodwill på 1 mill16 mill kroner ( kroner (202:  mill1: 122 mill kroner).
Konsernets eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner)
2022 Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat
Bokført
verdi .. verdi 31.12.
Eierandel
i %
Antall
aksjer
SpareBank  Gk 1 Gruppen Oslo   23 672   20 785   3 767   3 472  175   2 273 ,19,50   381 4 98
SpareBank  Utvikling 1 Utvikling Oslo 1 76  51 603  301 3  142 ,18,00 -
BN Bank
Trondheim
  15 758   13 8 32  395  107  203   1 856 ,35,02   4 9 43 0 72
SpareBank  Kk 1 Kreditt
Trondheim
  1 265   1 0 21  140 1 24 7  243 , 16,15   647 789
SpareBank SpareBank 1 Betaling Oslo  239 0  13 0  11 2 39 5,9,10   5 25 3 770
SpareBank  Bak 1 Bank og Regnskap
Trondheim
 42 0 1 0 1  42 ,25,00   5 000
SpareBank  GjeldsinformasjonSpareBank 1 Gjeldsinformasjon
Oslo
1 0 - 0 - 1 18, 26
8 5 54 6 4 37
SpareBank  ForvaltnSpareBank 1 Forvaltning Oslo  135  249 274  193  63  346 35,,80   1 32  0 327
Andre investeringer - -10  99
Sum   41 7 59 4 5 906   4 892   4 202 0 14   1 7 42
2021
SpareBank  Gk 1 Gruppen Oslo   24 222   21 270   7 4 94   6 686  471   2 239 ,19,50   381 4 98
SpareBank  Utvikling 1 Utvikling Oslo  180  41 2 89 2 87 1  139 ,18,00 -
SpareBank  Boligkreditt 1 Boligkreditt
) 1)
Stavanger - - - - 2 ,0,00 -
BN Bank
Trondheim
  14 665 1 2 908  315  100  164   1 722 ,35,02   4 9 43 0 72
SpareBank  Næringskredi 1 Næringskreditt
) 2)
Stavanger - -  10 1 6 - ,0,00 -
SpareBank  Kk 1 Kreditt
Trondheim
 999  823  75  57  11  176 5,7,0 6  49 2 772
SpareBank SpareBank 1 Betaling Oslo  150 1 - -13 - - -14  149 5,9,21   3 95  4 249
SpareBank  Bak 1 Bank og Regnskap
Trondheim
 42 - - - -  42 ,25,00   5 000
SpareBank  GjeldsinformasjonSpareBank 1 Gjeldsinformasjon
Oslo
1 - - - - 1 5,8, 26
8 5 54 6 4 37
SpareBank  ForvaltnSpareBank 1 Forvaltning
Oslo
 429  157  185 1 54  36  322 6,6,63
   1 024 5 47
Andre investeringer - -1 99
Sum 4 4 0 87 6 5 199   8 355   7 242  676   4 893
1) Eierandel endret fra 2,21 prosent til 0 prosent 31.12.2020
2) Eierandel endret fra 15,63 prosent til 0 prosent 30.09.2021
(fortsettelse av note 38)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 145
NOTE 39 VESENTLIGE TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER
(tall i mill kroner)
Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet, datterselskaper og nærstående til ledende
ansatte og styremedlemmer. Bankens mellomværende med ledende ansatte og medlemmer av styret er beskrevet i rapport om lønn til
ledende personer i SparBank  Snk 1 SR-Bank.
2022
Utlån
..31.12.
Innskudd
..31.12.
For-
dringer Gjeld
Rente-
inn-
tekter
Rente-
kost-
nader
Provisjons-
inntekter
Andre
inn-
tekter
Drifts-
kost-
nader
EiendomsMegler 1 -  47 - - 8 4 - 9  13
FinStart Nordic -  73 - - 1 - 0 -
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
-  64 - - 9 1 -  13  23
SR-Boligkreditt
) 1)
  13 840   6 157   12 886   4 453  240  27  61 1 -
Rygir Industrier konsern -  19 - - 1 0 - - -
Finansparken Bjergsted  216  61  612  642 7 1 - 1  45
Bjergsted Terrasse 1 0 - - 2
Monio -  78 - - 0 2 0 2 -
Sum datterselskaper   14 050   6 496   13 492   5 094  260 37  61 10  27
) 1)
Overførte lån, solgt gt 4 4 00 mi0 mill kroner og kjøpt t 20 m0 mill kroner.
2021
EiendomsMegler 1 -  83 1 - 3 2 - 9 9
SR-Forvaltning - - 34 7 -
FinStart Nordic -  64 - - 1 - - 2 -
SpareBank SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
-  58 - - 4 - - 2 9
SR-Boligkreditt
) 1)
  7 8 86  726   2 023   2 292  52 1 56 1 -
Rygir Industrier konsern  65  12 - - 2 - - - -
Finansparken Bjergsted 2 24 50 6 24  643 4 - - 1  45
Bjergsted Terrasse -  15  54 - 5 1 - - -
Monio -  97 - - - - - 1 -
Sum datterselskaper   8 174   1 105   2 7 02   2 937  70 4  90  24  63
) 1)
Overførte lån, solgt gt 6 4 80 m0 mill kroner og kjøpt pt 20 m0 mill kroner.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2022
Utlån
..31.12.
Innskudd
..31.12. Fordringer Gjeld
Rente-
inntekter
Rente-
kostnader
Provisjons-
inntekter
Andre
inntekter
Drifts-
kostnader
SpareBank  Gruppen 1 Gruppen  660 - 2 36 -  31 - 3 58 - 9
SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - -  297
SpareBank  Kk 1 Kreditt   1 000 - - -  27 -  45 - -
SpareBank  ForvaltnSpareBank 1 Forvaltning - - - - - -  134 - -
Sum tilknyttede og felles-
kontrollerte selskaper   1 664 - 1 36 - 32 - 330 -  300
2021
SpareBank  Gruppen 1 Gruppen   1 0 49 -  244 -  19 -  257 - 9
SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - - 2 89
SpareBank  Kk 1 Kreditt  821 - - -  18 - 42 - -
SpareBank  ForvaltnSpareBank 1 Forvaltning - - - - - -  73 - -
Sum tilknyttede og
felleskontrollerte selskaper   1 870 -  244 -  37 -  370 - 2 98
Transaksjoner med nærstående til konsernledelsen og styret
Nærstående til konserndirektør Personmarked Roger Lund Antonesen er økonomileder i et selskap hvor SpareBank1 SR-Bank
er selskapets bankforbindelse. Nærstående til styremedlem Kjetil Skjæveland er styremedlem i selskaper hvor SpareBank1 SR-Bank er
selskapets bankforbindelse. Det er kun ordinære banktransaksjoner med de aktuelle selskapene.
Det har ikke vært transaksjoner med nærstående til konsernledelsen eller til styret.
146 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
NOTE 40 AKSJEKAPITAL OG EIERSTRUKTUR
Aksjekapital
SpareBank  Sk 1 SR-Bank sin aksjekapital utgjør  ør 6 3 93 77 7 0 k50 kroner fordelt på å 25  5 751 08 ak2 aksjer, hver pålydende  ke 25 kroner.
Aksjekapitalen (tidligere eierandelskapitalen) er tatt opp på følgende måte/tidspunkt:
År
Endring i
aksjekapital
Total
aksjekapital
Antall
aksjer
1994 Offentlig emisjon 744,0 744,0  7 44 0 000
2000 Ansatt emisjon ,5,0 749,0  7 4 89 689
2001 Ansatt emisjon ,4,8 753,,8  7 53 8 194
2004 Fondsemisjon ,150,8 90,4,6  9 0 45 854
2005 Fondsemisjon/splitt ,226,1  ,1 130,7   22 614 585
2007 Rettet emisjon 20,0,0  ,1 330,7   26 613 716
2007 Fondsemisjon/splitt ,443,5 1 374, 2  70 9 69 909
2008 Utbytteemisjon ,91,7  ,1 866,0 3 4 6 38 507
2008 Ansatt emisjon ,6,6  ,1 872,6 3 4 90 3 345
2009 Fondsemisjon/splitt 574,5  2 247,1 8 9 88 4 014
2009 Rettet emisjon 3,76,2  3 0,23,5 1 20 93 3 730
2010 Ansatt emisjon ,7,8  3 0,31,1   121 243 427
2010 Emisjon Kvinnherad 151,3 5 , 182,8 1  27 313 361
2012 Omdanning aksjebank  1 80,4,4 4 98 ,7, 2 19 9 48 9 669
2012 Rettet emisjon  1 40,6,5  6 393,,8   255 751 082
Foruten aksjekapital består egenkapitalen av overkursfond, hybridkapital og annen egenkapital.
Utbyttepolitikk
SpareBank  SR-Bank har s 1 SR-Bank har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens
egenkapital og derigjennom skape verdier for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på aksjene.
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt
konsernets mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at om lag halvparten av årets resultat
etter skatt utdeles som utbytte .
Omsetning av egne aksjer i r i 2411
Antall Pålydende
(tall i tusen kroner) aksjer verdi
Beholdning pr . 31..12.2021  41 517  1 038
Omsatt i att i 2022 - 12 298 -307
Beholdning pr . 31..12.2022  29 219 731
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 147
De De 2 s0 største aksjeeierne pr e pr 38.12.2011
Prosent-
Eier Aksjer andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank 3   4 976 815 ,29,5%
Folketrygdfondet   17 532 714 ,6,%9%
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad  6 22 6 583 ,2,4%
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A.  6 20  5 787 2,%,4%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.  5 0 35 546 2,%,0%
JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A.  3 60 2 756 1,,4%
Odin Norge   3 019 487 ,1,%2%
Pareto Aksje Norge    2 939 145 ,%1,1%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak  2 92 2 0 27 ,%1,1%
Swedbank AB  2 54 6 9 20 ,1,0%
Danske Invest Norske Instit. II  2 52 2 8 67 ,1,0%
J.P.Morgan SE, Luxembourg  2 50 8 0 28 ,1,0%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.  2 38 2 723 ,0,%9%
Pareto Invest Norge AS   2 297 850 ,0,%9%
AS Clipper  2 23 3 800 ,0,%9%
Vpf Nordea Norge Verdi  1 86 9 846 ,0,7%
Westco AS  1 84 6 6 87 ,0,7%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.   1 826 700 ,%0,7%
KLP AksjeNorge Indeks  1 78  9 573 ,0,7%
The Bank of New York Mellon SA, Belgia  1 58 6 930 ,0,6%
Sum m 2 stø0 største   145 872 767 5,7,0 %
Øvrige eiere 10   9 878 315 ,43,0%
Utstedte aksjer 1 55 75 1 0 82 104, %,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr .r 31.12..20 e22 er   Dr 17 821 Dette er en økning på g på 99 fr5 fra årskiftet tet 2021. Andel aksjer hjemmehørende i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken er n er 6,3, pros7 prosent, og utenlandsandelen er n er 22, p,8 prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret
i note i note 21. For flere detaljer vedrørende aksjen i SpareBank  SRk 1 SR-Bank henvises til eget kapittel i årsrapporten.
De De 2 s0 største aksjeeierne pr e pr 38.12.2018
Prosent-
Eier Aksjer andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank   72 419 3 05 ,28,3%
Folketrygdfondet  19 49 5 624 ,7,9 %
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad  6 22 6 583 ,2,4%
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A.  6 20  5 787 2,%,4%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.  4 88 8 496 ,1,9%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak   3 511 467 1,,4%
Odin Norge  3 4 23 133 ,%1,3%
JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A.   3 251 494 ,1,3%
Pareto Aksje Norge    2 738 521 ,%1,1%
Danske Invest Norske Instit. II  2 61 9 0 67 ,1,0%
Vpf Nordea Norge Verdi    2 431 211 ,1,0%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.   2 415 400 ,0,%9%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.  2 3 89 983 ,0,%9%
Verdipapirfondet Alfred Berg Norge  2 00  3 621 ,0,8%
Clipper AS  1 94 5 800 ,%0,8%
Pareto Invest AS  1 8 41 504 ,0,7%
KLP Aksjenorge Indeks   1 811 268 ,0,7%
Westco AS  1 79  6 737 ,0,7%
Verdipapirfondet DNB Norge   1 773 847 ,%0,7%
The Bank of New York Mellon SA, Irland  1 72 5 603 ,0,7%
Sum m 2 stø0 største   144 914 424 ,%56,7%
Øvrige eiere  110 8 36 653 ,%43,3%
Utstedte aksjer 1 55 75 1 0 82 104, %,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr .r 31.12..20 er  21 er 16 826. Dette er en økning på   frå 3 713 fra årskiftet tet 202. An0. Andel aksjer hjemmehørende i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken er n er 6,5, pros7 prosent, og utenlandsandelen er n er 22, pro2 prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret
i note i note 21. For flere detaljer vedrørende aksjen i SpareBank  SRk 1 SR-Bank henvises til eget kapittel i årsrapporten.
(fortsettelse av note 40)
148 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Hybridkapital
(tall i mill kroner)
Konsern
) 1)
Hovedstol Betingelser Forfall
Første
forfalls
tidspunkt 20212022
Hybridkapital  150 NOK  mn 3 mnd NIBOR + OR + 3,20% Ingen forfallsdato 2022  150
Hybridkapital 400 NOK  m 3 mnd NIBOR + ,R + 3,50% Ingen forfallsdato 2023 400 400
Hybridkapital  450 NOK  m 3 mnd NIBOR + ,R + 3,50% Ingen forfallsdato 2024  450 4 50
Hybridkapital  250 NOK  mn 3 mnd NIBOR + OR + 3,,3% 5% Ingen forfallsdato 2024  250 2 50
Hybridkapital 600 NOK  m 3 mnd NIBOR + ,OR + 3,% 25% Ingen forfallsdato 2025  600 600
Sum hybridkapital   1 704   1 8 50
Endring av hybridkapital
Balanse
..31.12.2022
Emitert
2022
Forfalt/
innløst
2022
Valutakurs-
og andre
endringer
2022
Balanse
..31.12.2021
Sum hybridkapital   1 700 - - -150 -   1 8 50
)1)
Noten er identisk for morbank.
NOTE 41 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det har ikke vært registrert vesentlige hendelser etter ter 31..12.202 so2 som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Foreslått utbytte er kroner 7,00 pr aksje og vil totalt utgjøre 1 790 mill kroner.
(fortsettelse av note 40)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 149
PricewaterhouseCoopers AS, Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til generalforsamlingen i Sparebank 1 SR-Bank ASA
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Sparebank 1 SR-Bank ASA, som består av:
selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,
oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper, og
konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,
oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi ble første gang valgt som revisor for Sparebank 1 SR-Bank ASA i 2002 og har vært konsernet
revisor sammenhengende i 21 år
150 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
2 / 7
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært
regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av vesentlig betydning som har ledet til nye
fokusområder. Våre fokusområder har derfor vært de samme i år som i fjor.
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold
ved revisjonen
Verdien av utlån til kunder
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien
av eiendeler i balansen. Bankens rutiner og
systemer for oppfølging av utlån og
identifisering av utlån med nedskrivnings
-
behov samt vurderingen av disse utlånene
er sentrale. Ledelsens bruk av skjønn
knyttet til
forutsetninger ved beregning av
nedskrivningsbeløp er en del av disse
rutinene og systemene.
Vi fokuserte på verdien av utlån til kunder
som følge av at nedskrivningsvurderingene i
stor grad er gjenstand for bruk av ledelsens
skjønn. Videre vil ledelsens
vurdering av et
eventuelt nedskrivningsbehov kunne ha en
virkning på resultatet for perioden.
Ledelsens skjønn kan også ha betydning for
overholdelse av kapitaldekningsregelverket
som følge av risikoklassifisering av utlån.
Vurdering av nedskrivninger er
basert på et
modellbasert rammeverk med elementer
som krever at ledelsen bruker skjønn.
Rammeverket er komplekst og omfatter
store mengder data og skjønnsmessige
parametere.
Bruk av modeller for å beregne forventet
kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har
særlig fokusert på:
•
klassifisering av porteføljene etter risiko
og type segment,
• identifisering av lån hvor det har vært
en vesentlig økning i kredittrisiko,
• hvordan lånene blir kategorisert i ulike
trinn,
Vi har gjennomgått og testet kontroller knyttet til
nedskrivning av utlån til kunder. Dette var kontroller
som var rettet mot identifisering av om utlåns-
engasjement har objektive bevis på verdifall og
kontroller for hvordan nedskrivningsbeløpet blir
beregnet når objektive bevis foreligger. Vi konkluderte
med at vi kunne basere oss på disse kontrollene i vår
revisjon.
Vi har løpende gjennom 2022 avholdt møter med
Kreditt & Juridisk og avdeling for Kredittsikring i
banken. I regnskapet opplyser ledelsen at summen
av misligholdte og tapsutsatte engasjementer er på et
lavt nivå sammenlignet med i fjor. I møtene utfordret
vi bankens vurderinger av om det foreligger objektive
bevis for tap for utlånsengasj
ementer hvor dette ennå
ikke er konstatert. Vi drøftet både engasjementer
vurdert av banken og engasjementer valgt ut basert
på faktorer som bransje, størrelse, risiko og tilfeldige.
For de utlån hvor objektive bevis for tap var
identifisert, utfordret vi banken og gjennomgikk
relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger
og metoden som var benyttet i beregningen av
realisasjonsverdi. Vår gjennomgang viste at bankens
forutsetninger og metoder var rimelige.
Vårt arbeid omfattet også tester rettet mot selskapets
finansielle rapporteringssystemer relevant for
finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne
serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale
kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante service-
organisasjonene er benyttet til å evaluere design og
effektivitet av og teste etablerte kontroller som skal
sikre integriteten av IT-systemene som er relevante
for finansiell rapportering. Revisor har i den
forbindelse avgitt en ISAE 3402 type 2 rapport.
Revisors testing omfattet blant annet om sentrale
beregninger foretatt av kjernesystemene ble utført i
tråd med forventningene, herunder renteberegninger
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 151
3 / 7
• ulike parametere som tapsgrad,
nedbetalingsfaktorer og scenarioer,
• usikkerhetspåslag som følge av
makroøkonomisk usikkerhet.
Etter regnskapsreglene skal banken på
slutten av hver rapporteringsperiode
vurdere om det finnes objektive indikasjoner
på at et utlån har falt i verdi. Dersom d
et
foreligger objektive indikasjoner på at et tap
ved verdifall på utlån har inntruffet, skal
nedskrivningsbeløpet beregnes som
forskjellen mellom utlånets balanseførte
verdi og nåverdien av fremtidige
kontantstrømmer. Begge vurderingene
involverer stor gr
ad av skjønn.
Vi har i revisjonen særlig fokusert på:
• Ledelsens prosess for identifikasjon av
utlån med objektive indikasjoner på
verdifall,
• Ledelsens prosess for oppfølging av
utsatte utlån med objektive indikasjoner
på verdifall,
• De forutsetninger ledelsen legger til
grunn ved beregning av
nedskrivningsbeløp for utlån som har
objektive indikasjoner på verdifall.
Se notene 6, 8, 10, 11, 12, 13 og 14 til
regnskapet for en beskrivelse av konsernets
kredittrisiko, ledelsens prosess knyttet til
nedskrivning a
v utlån til kunder og
forutsetninger for verdsettelse.
og amortiseringer. Testingen omfattet dessuten
integriteten av data, endringer av og tilgang til
systemene. For å ta stilling til om vi kunne legge
informasjonen i revisors rapporter til grunn for våre
vurderinger, forsikret vi oss om revisorens
kompetanse og objektivitet og gjennomgikk tilsendte
rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak. Vi har
også selv gjennomført testing av tilgangskontroller til
IT-systemer og arbeidsdeling der det var nødvendig
av hensyn til våre egne konkrete revisjonshandlinger.
Våre vurderinger og tester underbygger at vi kunne
legge til grunn at dataene som håndteres i og
beregningene som foretas av selskapets eksterne
kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig
grunnlag for vår revisjon.
Virkningen av den pågående krigen i Ukraina og den
generelle makroøkonomiske usikkerheten, herunder
påvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert med
ledelsen. Videre har vi vurdert metoden
for beregning
av usikkerhetspåslaget og tatt stilling til relevansen og
rimeligheten av de viktigste forutsetningene som var
benyttet i beregningen, herunder også foretatt
sensitivitetsvurdering av data som er benyttet i
beregningen.
Vi testet et utvalg av individuelle utlånsengasjement
basert på ulike kriterier og vurderte om det forelå
objektive bevis for tap. Vi vurderte realisasjonsverdien
som ledelsen hadde lagt til grunn for utlåns-
engasjementene. Realisasjonsverdien blir beregnet
ved bruk av interne og eksterne vurderinger.
Resultatet av vår testing av individuelle
nedskrivninger viste at ledelsen hadde benyttet
rimelige forutsetninger i beregningen av
nedskrivningsbeløpene.
For nedskrivingsbeløp for grupper av utlån er
beregning gjennomført basert på et modellverk. Vi
testet modellverket og tok stilling til relevansen og
rimeligheten av viktige forutsetninger som var
benyttet i beregningen.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av
prosessen og testet relevante kontroller og
vurderinger rettet mot å sikre:
• kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
• at modellen som ble benyttet, var i henhold til
rammeverket og at modellen virket som den
skulle,
152 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
4 / 7
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som blir
benyttet i modellen.
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på
vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS.
Regnskapet viser at avsetningsgraden målt som
gruppevis nedskrivninger i prosent av brutto utlån er
stabil sammenlignet med fjoråret. Nivået på de
gruppevise nedskrivningene ble blant annet vurdert
mot andre sammenlignbare banker og kalibrert mot
bankens øvrige utlånsportefølje. Resultatet av denne
testingen viste at forutsetninger benyttet ved
beregning av disse nedskrivningsbeløpene var
rimelige.
Vi forsikret oss om at tilleggsopplysningene om
verdsettelse av lån og garantier på en hensiktsmessig
måte beskriver risikoene i porteføljen og at
informasjonen i notene er i henhold til krav for
avleggelse av regnskapet.
Fullstendighet og verdsettelse av derivater
De
rivater består i all hovedsak av rente- og
valutainstrumenter. Banken anvender
derivater for å redusere rente og valuta
-
risiko knyttet til fastrente innlån og utlån,
obligasjoner (eiendeler og gjeld) og
sertifikater (eiendeler og gjeld). Banken har
og betydelig handel med derivater på vegne
av kunder. Det foreligger risiko for feil i
regnskapet dersom derivater ikke er
fullstendig registrert i bankens systemer.
Derivater måles til virkelig verdi, og
verdsettelsen avhenger dels av ledelsens
bruk av skjønn s
lik det beskrives i note 27.
Bruk av forutsetninger ved verdsettelsen
(f.eks. rentenivå og kredittspread) vil
dermed kunne påvirke bankens resultat.
Se også notene 2, 3, 6, 14, 15, 16, 25, 26
og 27 til regnskapet for en mer fullstendig
beskrivelse av kon
sernets risikostyring og
bruk av derivater.
Banken har etablert prosesser og kontroller for å sikre
nøyaktig registrering og måling av derivatkontrakter.
Vi kartla og testet kontroller knyttet til inngåelse og
avslutning av derivatkontrakter og registrering av
disse i bankens systemer. Vi testet også at banken
daglig utfører avstemminger av transaksjoner utført
mot tredjepart. Videre vurderte og testet vi bankens
metodeverk og rutine for prising av derivatkontrakter.
Vi konkluderte med at vi kunne basere oss på disse
kontrollene i vår revisjon.
Rente og valutakurver blir daglig lastet inn i bankens
porteføljesystem som grunnlag for prising av
derivater. Vi etterkontrollerte prising av derivater ved
å etterberegne prising basert på ulike typer derivater
og med anvendelse av de rente- og valutakurver
som
banken lastet inn. Deretter sammenlignet vi
resultatene av prising mot andre eksterne kilder.
Resultatene av våre tester viste at ledelsen hadde
benyttet rimelige forutsetninger i beregningen av
virkelig verdi på derivatkontrakter.
Vi leste gjennom og kontrollerte at informasjonen i
notene er i henhold til krav for avleggelse av
regnskapet.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 153
5 / 7
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
er konsistent med årsregnskapet og
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
154 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
6 / 7
av internkontroll.
opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk
for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi
i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
og konsernet ikke kan fortsette driften.
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 155
7 / 7
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebank 1 SR-Bank ASA har vi utført et
attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten
med filnavn sparebank1srbankasa-2022-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles
elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og
iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket.
Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det
til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Stavanger, 8. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Torbjørn Larsen
Statsautorisert revisor
156 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Kate Henriksen Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Sally Lund-Andersen
Jan Skogseth
Kristian Kristensen
Trine Sæther Romuld
Benedicte Schilbred Fasmer
Dag Mejdell
Ansattes representant
Ansattes representant Konsernsjef
Stavanger ..
Styreleder
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for
perioden . januar til . desember  er utarbeidet i samsvar
med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets
eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt
over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og
konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står
overfor.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 157
Til styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA
Uavhengig uttalelse vedrørende SpareBank 1 SR-Bank ASA’s rapportering av
bærekraft
Vi har kontrollert om SpareBank 1 SR-Bank ASA (SpareBank 1 SR-Bank) har utarbeidet GRI-indeks for
2022, samt kontrollert målinger og beregninger av utvalgte nøkkeltall for bærekraft (rapportering av
bærekraft) for perioden 1. januar - 31. desember 2022. Vårt attestasjonsoppdrag er utf
ørt for å gi moderat
grad av sikkerhet.
SpareBank 1 SR-Bank’s GRI-indeks for 2022 er en oversikt over hvilke bærekraftstemaer SpareBank 1
SR-Bank anser som vesentlig for deres virksomhet og hvilke resultatindikatorer SpareBank 1 SR-Bank
bruker for å måle og rapportere resultater knyttet til bærekraft, sammen med en henvisning til hvor
informasjonen om bærekraft er rapportert. SpareBank 1 SR-Bank’s GRI-
indeks for 2022 er tilgjengelig
og inngår i SpareBank 1 SR-Bank’s årsrapport for 2022. Vi har kontrollert om SpareBank 1 SR-Bank
har utarbeidet en GRI-indeks for 2022 og om obligatorisk informasjon er gitt slik det kreves i
standarder utgitt av The Global Reporting Initiative (www.globalreporting.org/standards) (kriterier).
Nøkkeltall for bærekraft viser resultatindikatorer for bærekraft som SpareBank
1 SR-Bank måler og
følger opp. Nøkkeltallene er tilgjengelige og inngår i SpareBank 1 SR-Bank’s årsrapport for 2022,
nærmere bestemt i kapitlene “Bærekraft”, “Medarbeiderne” og i “GRI Indeks”. Nøkkeltallene som har
vært gjenstand for attestasjon er inntatt i tekst og tabeller, og er merket med symbol “ ” (nøkkeltall
for bærekraft). SpareBank 1 SR-Bank har definert nøkkeltall for bærekraft og forklart
hvordan de
måles i kapitlene “Bærekraft”, “Medarbeiderne” og i “GRI Indeks” (kriterier).
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering av bærekraft og for at det er utarbeidet i
overensstemmelse med kriterier som beskrevet over. Ansvaret omfatter å utforme, implementere og
vedlikeholde en internkontroll som sikrer at SpareBank 1 SR-Bank utarbeider en GRI-indeks og måler
og
følger opp nøkkeltall for bærekraft.
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International
Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske
forpliktelser i samsvar med d
isse kravene. Vi anvender ISQM 1 [NORSK] – Kvalitetsstyring for
revisjonsforetak som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper, eller andre
attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll
inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige
standarder og gjeldende lovmessige og regu
latoriske krav.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å avgi en uttalelse som gir moderat grad av sikkerhet om SpareBank 1 SR-Bank’s
rapportering av bærekraft basert på handlinger vi har utført og bevis vi har innhentet. Vi har utført vårt
oppdrag i samsvar med standard for attestasjonsoppdrag "ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er
revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell i
nformasjon". Et attestasjonsoppdrag med
(1)
158 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
moderat grad av sikkerhet i samsvar med ISAE 3000, innebærer å vurdere egnetheten av ledelsens bruk
av de gjeldende kriteriene som grunnlag for rapporteringen om bærekraft, vurdere risiko for at
rapporteringen om bærekraft inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil,
adressere de vurderte risikoer på en hensiktsmessig måte etter omstendighetene, og å vurdere den
saml
ede presentasjonen av rapporteringen av bærekraft. Et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat grad
av sikkerhet, har et betydelig mindre omfang enn et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende grad av
sikkerhet, både med hensyn til risikovurderingshandlingene, herunder forståelsen av den interne
kontrollen, og handlingene som utføres for å håndtere de anslåtte risikoene.
Kontrollhandlingene vi har ut
ført er basert på vårt profesjonelle skjønn og omfattet blant annet en
vurdering av egnetheten av kriteriene som er benyttet, samt en vurdering av presentasjonen av
rapporteringen om bærekraft. Våre kontroller omfattet også møter med representanter fra SpareBank 1
SR-Bank som er ansvarlige for de vesentlige områdene som dekkes av rapporteringen om bærekraft,
gjennomgang av internkontroll og rutiner fo
r rapportering av nøkkeltall for bærekraft, innhenting og
gjennomgang av relevant informasjon som understøtter utarbeidelsen av nøkkeltall for bærekraft,
vurdering av fullstendighet og nøyaktighet av nøkkeltall for bærekraft og kontrollberegninger av
nøkkeltall for bærekraft basert på en vurdering av risiko for feil.
Handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag med moderat grad av sikkerhet vari
erer i art og
tidspunkt fra, og er av et mindre omfang enn, handlingene som utføres ved et attestasjonsoppdrag med
betryggende grad av sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås fra et attestasjonsoppdrag med
moderat grad av sikkerhet betydelig lavere enn sikkerheten som kunne blitt oppnådd dersom vi hadde
utført et attestasjonsoppdrag med betryggende grad av sikkerhet. Vi avgir følgelig ik
ke en uttalelse som
gir uttrykk for om rapporteringen om bærekraft, i all vesentlighet, er utarbeidet i samsvar med gjeldende
kriterier.
Innhentet bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Konklusjon
Basert på vår kontroll og innhentede bevis er vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss grunn til
å tro at
SpareBank 1 SR-Bank’s GRI-indeks for 20
22 ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i standarder utgitt av The Global Reporting Initiative; og
SpareBank 1 SR-Bank’s nøkkeltall for bærekraft ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet, målt
og rapportert i overensstemmelse med definisjonene og forklaringene i tilknytning til hvert
enkelt nøkkeltall for bærekraft i kapitlene “Bærekraft”, “Medarbeiderne” og i “GR
I Indeks”.
Stavanger, 8. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Per Arvid Gimre
Statsautorisert revisor
(2)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 159
160 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
GRI indeks
SpareBank  SR-Bank har rapportert informasjonen sitert i GRI indeksen for perioden ..-...
Konsernet følger de seks prinsippene til Principles for Responsible Banking (PRB) og de ti prinsippene til UN
Global Compact (GC) disse er i GRI indeksen linket opp.
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
Organisasjonen og dens rapporteringspraksis
-
Detaljer om
organisasjonen
PRB .
SpareBank  SR-Bank ASA, Hovedkontor er lokalisert
i Christen Tranesgate ,  Stavanger Norway.
Konsernet driver kun virksomhet i Norge.
Årsrapport, kapittel ”SpareBank  SR-Bank” og
kapittel, ”Årsregnskapet”, note  ”Aksjekapital og
eierstruktur”
-
Enheter inkludert
i organisasjonens
bærekraftsrapportering
Bærekraftrapporten inkluderer i hovedsak de samme
selskapene som den finansielle rapporteringen.
Eventuelle unntak er tydelig beskrevet under de
aktuelle tema.
-
Rapporteringsperiode,
hyppighet og
kontaktperson
Årlig, publisert ... Kontaktperson: Guro
Elgheim Sivertsen (Direktør Bærekraft) barekraft@
sr-bank.no
-
Endringer av historiske
data fra tidligere
rapporter
I klimaregnskapet for  ble utslipp tilknyttet
energiforbruk beregnet ut fra nordisk miks. Fra
 er det benyttet norsk miks da alle lokasjoner
til konsernet er lokalisert i Norge. Konsernet
rapporterer også på indirekte utslipp fra selve
energiproduksjonen som legger til grunn norsk
kraftproduksjon. Utslippsintensiteten for norsk miks
sammenlignet med nordisk miks var i  lavere
hva gjelder lokasjonsbasert og høyere ved en
markedsbasert tilnærming.
-
Gjeldende praksis for
ekstern verifikasjon av
rapporteringen
Attestert med moderat sikkerhet av PwC Norge
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt  og pkt .
Aktiviteter og ansatte
-
Aktiviteter,
verdikjede og andre
forretningsforbindelser
PRB .
Årsrapport, kapittel "Forretningsområder" og
kapittel " Bærekraft”, delkapittel ”Bærekraftig
innkjøp”
- Ansatte PRB . Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
-
Arbeidere som ikke er
ansatte
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
Konsulenter er innleid for å tilføre kompetanse
som bankens faste ansatte ikke innehar eller
for å bidra med rådgiving eller utvikling i
prosjekter m.m. De leies inn via rammeavtale
med ulike konsulentleverandører. Data for
byråvikarer og konsulenter er hentet i fra vårt
tilgangsstyringssystem. Byråvikarer måles i antall
årsverk de er leid inn i og konsulenter måles i antall
hoder.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 161
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
Styring
-
Styringsstruktur og
sammensetning
PRB .
Årsrapport, kapittel”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt..” Styret, sammensetning og uavhengighet” og
pkt.. ”Styrets arbeid” og pkt. . ”Risikostyring og
intern kontroll”
-
Nominering og
utvelgelse av øverste
beslutningsorgan
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. . ”Valgkomite”
- Informasjon om styreleder
Årsrapport, kapittel ”virksomhetsstyring”, delkapittel
”Styret” og kapittel, ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.. ”Styret, sammensetning og uavhengighet”
-
Styret og konsernledelsens
oversikt over håndtering
av organisasjonens
påvirkning
PRB .
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. . ”Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse” og dokumentet ”PRB Rapport,
prinsipp ” (add link)
-a Bærekraftstrategien inngår som en
del av konsernstrategien som utarbeides av
konsernledelsen og blir behandlet og godkjent av
styret. Se også styreinstruks på www.sr-bank.no
-c Revideres årlig som en del av
bærekraftsrapporten.
-
Delegering av ansvar for å
håndtere organisasjonens
påvirkning
PRB . and .
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt . ”Styrets arbeid” og dokumentet ”PRB Rapport,
prinsipp ” (add link)
-
Styrets godkjenning av
bærekraftsrapportering
Vesentlighetsanalysen blir utarbeidet av
administrasjonen og inngår i bærekraftsrapporten
som blir styrebehandlet.
Styret godkjenne bærekraftsrapporten før
publisering og utfordrer innhold og fremgangsmåte i
løpet av prosessen.
- Interessekonflikter
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. . ”Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse” og pkt.  ”Lønn og annen
godtgjørelse til ledende personer”
Policy for interessekonflikter i SpareBank  SR-Bank
Konsernet
Compliance registerer interessekonflikter
fortløpende. Antall rapporteres per dags dato ikke
eksternt.
-
Varslinger og
bekymringsmeldinger
Compliance rapportere hvert kvartal til styret. CEO
rapporterer kritiske bekymringsmeldinger/varsler til
styret fortløpende ved hendelser. Ingen hendelser
ble rapportert i .
162 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
- Styrets samlede kunnskap PRB .
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.. ”Styrets arbeid”. Valgkomiteen gjør en
vudering på styrets samlede kompetanse, basert på
fastsatte kompetansekrav
- Evaluering av styrets ytelse
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.. ”Styrets arbeid”
- Kompensasjonspolicy PRB .
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.  ” Godtgjørelse til styret” og pkt. . ”Lønn
og annen godtgjørelse til ledende personer”
Lederlønnsrapport  og Godtgjørelsesordningen
-
Prosess for å ta
beslutninger om avlønning
PRB .
Lederlønnsrapport  og
Godtgjørelsesordningen
-
Årlig total
kompenasjonsratio
Ikke
rapportert. Det
jobbes med å
forbedre data-
grunn lag
Strategiutforming og utførelse
-
Uttalelse av
bærekraftstrategi
PRB .
Årsrapport, kapittel ”Styrets årsberetning”, avsnitt
”samfunnsansvar og bærekraft” og kapittel
”Bærekaft”, introduksjon ”En proaktiv alliert for
kundene i bærekraftsskiftet”
- Policyforpliktelser GC ,  and PRB .
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” og kapittel
”Eierstyring og selskapsledelse, pkt ”
Code of Conduct
Standard for bærekraft; arbeidstaker-
menneskerettigheter
Dokumentet ”Bærekraft i SR-Bank”
Policy forpliktelser er kommunisert til ansatte årlig
gjennom ulike opplæringsprogrammer. Policy og
standarder kan leses her (. Godkjenningsnivå og
område policyen dekker kan leses på fremsiden til
policy/standard.
-
Innarbeidelse av
policyforpliktelser
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” og kapittel
”Eierstyring og selskapsledelse, pkt ”
Policy forpliktelser er kommunisert til ansatte årlig
gjennom ulike opplæringsprogrammer.
Informasjon ikke tilgjengelig/ufullstendig. Vi jobber
med å få dette på plass til årsrapport for .
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 163
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
-
Prosesser for å utbedre
negative påvirkninger
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” , delkapittel
virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk og
antikorrupsjon” og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”Compliance (etterlevelse)” og kapittelet
”Eierstyring og selskapsledelse”, pkt . Risikostyring
og intern kontroll”
Informasjon ikke tilgjengelig/ufullstending. Vi jobber
med å få dette på plass til årsrapport for .
-
Ordninger for å
søke råd og sende
bekymringsmeldinger
Vi har rapporterings prosedyrer, se våre etiske
retningslnjer. Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” ,
delkapittel virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk
og antikorrupsjon” og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”Compliance (etterlevelse”. Dokumentet
”Bærekraft i SpareBank  SR-Bank”
Vi jobber kontinuerlig med å bygge en tillitskultur
hvor ansatte er komfortabel med å søke veiledning,
ta opp bekymringer, rapportere mulig brudd på
regelverk og etiske retningslinjer. Ansatte kan
søke råd hos HR, HMS ansvarlig, Compliance eller
tillitsvalgt.
-
Etterlevelse av lover og
reguleringer
Årsrapport, kapittel ”Årsbreretningen”, delkapittel
”Compliance (etterlevelse)”
-
Medlemskap i
bransjeorganisasjoner eller
andre sammenslutninger
GC 
Aktiv medlem av Finans Norge. Dokumentet
Bærekraft i SR-Bank, delkapittel ”interessentdialog”
og delkapittel ”Nasjonale rammeverk og initiativer
SpareBank  SR-Bank følger”
Interessenter
-
Tilnærming til
interessentsamarbeid
PRB .
Årsrapport, kapittel "konsernet sine interessenter
og viktigste bærekraftstemaer" og dokumentet
"Bærekraft i SR-Bank", kapittel "interessent dialog"
-
Medarbeidere som er
dekket av kollektive
tariffavtaler
PRB . and GC 
.% av de ansatte er medlem av
arbeidstakerforening (ForretningsPartner og Monio
er ikke med i tallgrunnlaget). % av ansatte er
dekket av kollektive tariffavtaler, også de som ikke
er medlem av arbeidstakerforening er omfattet av
tariffavtalene.
GRI 
-
Prosessen for å avgrense
vesentlige temaer
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel "våre
interessenter og viktigste bærekraftstemaer" og
dokumentet ”Bærekraft i SR-Bank”, delkapittel
”konsernets interessenter og viktigste
bærekrafttemaer”
-
Liste over vesentlige
temaer
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"konsernet sine interessenter og viktigste
bærekraftsttemaer” og dokumentet ”Bærekraft i
SR-Bank”, delkapittel ”konsernets interessenter og
viktigste bærekrafttemaer”
Overordnet økonomisk rapportering
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
PRB .
Årsrapporten, kapittel "Årsregnskap" , note .
”regnskapsprinsipper, grunnlag for utarbeidelse av
årsregnskapet”
164 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
Økonomisk resultater
-
Direkte økonomisk verdi
generert
Årsrapporten, kapittel "Årsregnskap"
-
Finansielle konsekvenser
og andre risikoer og
muligheter som følge av
klimaendringer
GC , og 
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel ”Naturen som interessent”
Informasjon
ufullstending.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for .
-
Ytelsesbasert
forpliktelser og andre
pensjonsordninger
Årsrapporten, kapittel "Årsregnskap" , note  "pen
-
sjoner"
-
Økonomisk bistand
mottatt fra staten
Ikke vesentlig. SpareBank  SR-Bank har ikke mottatt
bistand fra staten.
Indirekte økonomisk påvirkning
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel "sam
-
funnsansvar"
-
Investeringer i infrastruktur
og andre tjenester
Årsrapport, kapttel ”Bærekraft”, delkapottel ”sam
-
funnsansvar”. Det rapporteres om utbetalinger fra
SpareBank  SR-Bank Stiftelsen, sponsorater og
donasjoner. Ikke investeringer i infrastruktur.
-
Betydelige, indirekte
økonomiske innvirkninger
av virksomhetens
operasjoner
Ikke vesentlig
Etikk og anti-korrupsjon
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
GC 
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk og
anti-korrupsjont" og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”note . finansiell risikostyring”
-
Transaksjoner som er
risikovurdert
GC 
Tre forretningsområder (%) har blitt risiko
vurdert. Ingen vesentlig risiko knyttet til korrupsjon
identifisert.
-
Kommunikasjon og
opplæring om policyer og
prosedyrer knyttet til anti-
korrupsjon
GC 
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "Vrksomhetsstyring og etterlevelse:
etikk og anti-korrupsjont"
-
Bekreftede tilfeller
av korrupsjon og
korrigerende tiltak
Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
PRB .
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "miljøansvar i egen drift"
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 165
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
Utslipp
-
Direkte utslipp av
klimagasser (Scope )
GC ,  og 
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft”,
delkapittel ”miljøansvar i egen drift”
og dokumentet ”Klimaregnskap ”
Klimagassene som det rapporteres på i tillegg til
CO er CH, NO, SF, HFCs, PFCs og NF som er
omregnet til CO ekvivalenter (COe).
Biogene CO ekvivalenter utslipp omrenges :
i klimaregskapet
Det er raten fra IPCC med  årig tidsramme
som er lagt til grunn i Cemasys ved omregning av
klimagasser til COe.
Medtatt i rapporten, utslippstall for bensin og diesel
per liter. Utslippsfaktorene for Bensin (NO) (liter):
. kgCO/enhet og Diesel (liter): . kgCO/
enhet.
Opprinnelsesgarantier er tallfestet i rapporten,
utover det er det kun tekstlig forklaring til økning
eller reduksjon.
Operasjonell kontroll er konsoliderings metoden
brukt for utslipp.
-
Indirekte utslipp av
klimagasser knyttet til
energiforbruk (Scope )
-
Andre indirekte utslipp av
klimagasser (Scope )
-
Intensitet på
klimagassutslipp
- Reduksjon av klimagasser GC , og 
-
Utslipp av
ozonreduserende stoffer
(ODS)
Ikke vesentlig
-
"Nitrogenoksider (NOX),
svoveloksider
(SOX) og andre betydelige
luftutslipp"
Ikke vesentlig
Oppfølging av leverandører
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "bærekraftig innkjøp"
Miljøvurdering av leverandører
-
Nye leverandører som
er vurdert opp mot
miljøkriterier
GC , og 
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft”,
delkapittel ”bærekraftig innkjøp”
-
Negativ påvirkning på miljø
i leverandørkjeden og
iverksatte tiltak
GC , og 
Vurdering av sosiale forhold hos leverandører
-
Nye leverandører som er
vurdert opp mot sosiale
kriterier
GC ,,,, og 
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "bærekraftig innkjøp"
-
Tilfeller av manglende
overholdelse av krav
knyttet til informasjon og
merking av produkter og
tjenester
GC ,,,, og 
166 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
Ansatte
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne"
Arbeidsforhold
-
Antall nyansettelser og
turnover
GC  og 
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”rekruttering av kompetanse”
a.ii
Det rappor-
teres ikke på
ansatt kategori
-
Fordeler gitt til fulltids-
ansatte, men ikke til
midlertidige eller
deltidsansatte
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”godtgjørelse til ansatte”
- Foreldrepermisjon
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”likestilling og mangfold”
Opplæring og utdanning
- Nyansatte og turnover Vi har standardiserte rutiner med god
informasjon ved oppsigelse og ved overgang
til pensjonisttilværelse.
Alle ansatte i konsernet gjennomfører årlig med-
arbeidersamtale, som logges i et system. Noen
samtaler blir ikke teknisk fullført i systemet, selv om
selve samtalen er gjennomført. Derfor blir gjennom
-
føringsandelen betydelig lavere enn hvor mange
som faktisk gjennomfører medarbeidersamtalen.
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”,
delkapittel ”endring og kompetanse”
a.ii Rappor-
teres ikke på
ansatt kategori
(gjelder -)
-
Programmer for utvikling
av egenskaper og
livslang læring som
utvikler ansattes verdi i
arbeidsmarkedet
-
Andel ansatte som jevnlig
gjennomgår personal- og
utviklingssamtaler
Mangfold og likestilling
-
Diversitet i styrende
organer og ulike
ansattkategorier
GC  Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne"
-
Lønnsforskjeller mellom
menn og kvinner
Ikke rapportert.
Det jobbes med å forbedre datagrunnlag
Ansvarlig markedsføring av produkter og tjenester
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"Virksomhetsstyring og etterlevelse: ansvarlig
informasjon, kommunikasjon og markedsføring"
-
Krav til merking av
produkter- og tjenester
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"Virksomhetsstyring og etterlevelse: ansvarlig
informasjon, kommunikasjon og markedsføring"
-
Tilfeller av manglende
overholdelse av krav
knyttet til informasjon og
merking av produkter og
tjenester
GC 
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"Virksomhetsstyring og etterlevelse: ansvarlig
informasjon, kommunikasjon og markedsføring"
og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”Compliance (etterlevelse).
-
Tilfeller av manglende
overholdelse av krav
knyttet til kommunikasjon
og markedsføring
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 167
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank  SR-Bank’s rapportering for  Utelatelser
Personvern og informasjonssikkerhet
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "Virksomhetsstyring og etterlevelse:
personvern og informasjonssikkerhet"
-
Antall dokumenterte
klager knyttet til brudd på
personvernet eller tap av
kundedata
GC 
Da det ikke er laget en sektoveiledning for finans (bank, kapitalforvaltning og forsikring) iht. ny GRI Standard,
fortsetter SpareBank  SR-Bank å rapportere på utvalgte indikatorer fra RG & FSSS.
Ansvarlig utlån og aktivt eierskap
-
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "ansvarlig finans"
Policyer kan leses på nettsiden
Ansvarlig Utlån
FS
Retningslinjer med
spesifikke miljømessige og
sosiale komponenter
GC 
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"ansvarlig finans" og kapittel ”Årsregnskap”,
delkapittel ”note . finansiell risikostyring”
Retningslinjer er tilgjengelig i bærekraftsbiblioteket.
e. Informasjon
ufullstending.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for .
FS
Prosedyrer for
vurdering og screening
av miljømessige
og sosiale risikoer i
forretningsområdene
Årsrapport, kapittel «Bærekraft»,
delkapittel «ansvarlig finans»
c.. Informasjon
ufullstendig.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for .
d. Informasjon
ufullstendig.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for .
FS
Pengeverdien av
produkter og tjenester
utviklet for å levere en
miljømessig fordel
GC  and 
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft”,
delkapittel ”ansvarlig finans”
SpareBank  SR-Bank i sine grønne produkter
er tilgjengelig på nettsiden:
• Grønt boliglån
• Miljølån
• Lån til elbil
Informasjon
ufullstendig.
Rapporten
dekker ikke
hvilke påvirk
-
ning produkt/
tjenestene har.
168 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022
Nøkkeltall siste  år
(beløp i mill kroner)
SpareBank  SR-Bank konsern     
Resultatsammendrag
Netto renteinntekter          
Netto provisjons- og andre inntekter          
Netto inntekter fra finansielle investeringer       
Sum netto inntekter          
Sum driftskostnader          
Driftsresultat før nedskrivninger          
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser     
Driftsresultat før skatt          
Skattekostnad     
Resultat etter skatt          
Balansetall
Utlån personmarked
)
        
Utlån BM Storkunde
) )
         
Utlån SMB og Landbruk    
Innskudd personmarked          
Innskudd BM Storkunde
)
         
Innskudd SMB og Landbruk    
Utlånsvekst personmarked % , , , , ,
Utlånsvekst BM Storkunde %
)
, , -, , ,
Utlånsvekst SMB og Landbruk % ,
Innskuddsvekst personmarked % , , , , ,
Innskuddsvekst BM Storkunde %
) )
, , , , ,
Innskuddsvekst SMB og Landbruk % ,
Forvaltningskapital          
Gjennomsnittlig forvaltningskapital          
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 
Nedskrivninger i % av brutto utlån
)
, , , , ,
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn  i % av brutto utlån
og finansielle forpliktelser
)
, , , , ,
Egenkapital
Aksjekapital          
Overkursfond          
Annen egenkapital          
Hybridkapital         
Sum egenkapital         
Lønnsomhet, soliditet og bemanning
Egenkapitalavkastning % , , , , ,
Kostnadsprosent , , , , ,
Kostnadsprosent bankkonsern
)
, ,
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital , , , , ,
Gjennomsnittlig rentemargin , , , , ,
Ren kjernekapitaldekning %
)
, , , , ,
Kjernekapitaldekning %
)
, , , , ,
Kapitaldekning %
)
, , , , ,
Antall årsverk          
1) For årene 2018 og 2019 inkluderer utlån personmarked utlån solgt til SB1 Boligkreditt
2) Fra 2021 ble bedriftsporteføljen delt i BM Storkunde og SMB og Landbruk. For tidligere år inkluderer tallene på BM Storkunde hele
bedriftsmarkedsporteføljen
3) For året 2018 inkluderer utlån BM Storkunde utlån solgt til SB1 Næringskreditt
4) Fra 2019 inkluderer innskudd bedriftsmarked netto konsernkonti valuta. Historiske tall er endret tilsvarende
5) Historiske tall før 2021 inkluderer SB1 Bolig- og Næringskreditt
6) Kostnadsprosent bankkonsern inkluderer morbank og SR-Boligkreditt justert for inntekter fra finansielle investeringer
7) Historiske tall for kapitaldekning i konsernet før 2019 er basert på kapitaldekningsregelverket hvor det såkalte Basel I gulvet var geldende.
I april 2020 ble det besluttet å foreløpig ikke utbetale utbytte for 2019. Rapporterte tall pr 31.12.2019 ble ikke omarbeidet. Styret har benyttet fullmakten
fra april 2020, og på styremøte 10.2.2021 vedtatt et utbytte på 5,50 kroner pr aksje for regskapsåret 2019, som ble utbetalt 19.3.2021. Styret har benyttet
fullmakt fra april 2021 og på styremøte 30.9.2021 vedtatt et utbytte på kroner 3,10 pr aksje for regnskapsåret 2020, som ble utbetalt 13.10.2021.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 169
Årsverk, konsern
0
500
1 000
1 500
2 000
1 178
1 260
1 283
1 505
1 543
20222021202020192018
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig
forvaltningskapital
0,0%
0,2%
0,4%
0,6%
0,8%
1,0%
1,2%
1,00 1,00
0,87
0,92
0,88
20222021202020192018
Egenkapital og ansvarlige lån
Aksjekapital
Overkursfond
Mill kr
Hybridkapital
Ansvarlige lån og fondsobligasjonslån
Annen egenkapital
20222021202020192018
0
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
2 951
2 125
2 154
2 130
2 161
550
1 850
1 850
1 850
1 700
13 054
15 003
16 562
17 348
19 208
1 587 1 587 1 587 1 587 1 587
6 394 6 394 6 394 6 394 6 394
Egenkapitalavkastning
0%
3%
6%
9%
12%
15%
11,3
14,0
6,4
12,6 12,6
20222021202020192018
Resultat og nedskrivninger
Driftsresultat før skatt Nedskrivninger på utlån
og finansielle forpliktelser
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
2 892
3 817
1 821
3 838
4 211
20222021202020192018
324
235
2030
192
5
Brutto utlån og innskudd
Brutto utlån inkl. SpareBank 1 Boligkreditt
og SpareBank 1 Næringskreditt
Innskudd
Mill kr
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
98 814
103 106
118 170
137 664
148 100
201 399
211 357
219 181
230 299
252 957
20222021202020192018
Hovedkontor
Christen Tranes Gate  ate 35
4007 Stavanger
Postadresse:
Postboks 
 Stavanger
sr-bank.no
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling
Kunderådgiver
Mikias Amare Mebratu
handler hos barista
Nadia i kafeen i Finans-
parken i Stavanger.