549300Q3OIWRHQUQM0522025-01-012025-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522025-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31sb1sornorgeasa:HybridcapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInValueOfForeignCurrencyBasisSpreadsMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31sb1sornorgeasa:HybridcapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInValueOfForeignCurrencyBasisSpreadsMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31sb1sornorgeasa:HybridcapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInValueOfForeignCurrencyBasisSpreadsMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-01-012025-12-31sb1sornorgeasa:HybridcapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-01-012025-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-01-012025-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInValueOfForeignCurrencyBasisSpreadsMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-12-31sb1sornorgeasa:HybridcapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInValueOfForeignCurrencyBasisSpreadsMember549300Q3OIWRHQUQM0522025-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 1
2025
Årsrapport
Vi er et finanskonsern
for Sør-Norge
SpareBank 1 Sør-Norge er en av landets største sparebanker,
med 2 465 medarbeidere og kontorer i hele landsdelen.
Våre røtter går tilbake til første halvdel av 1800-tallet, da de
første bankene ble opprettet i Norge. Vi gir kraft til vekst
og utvikling i lokalsamfunn og til kunder rundt oss, enten
de er privatpersoner, bedrifter eller organisasjoner.
Våre største eiere er sparebankstiftelser. Syv eierstiftelser
eier rundt 45 prosent av SpareBank 1 Sør-Norge. Verdiene
konsernet, stiftelsene og kundene våre skaper sammen,
bidrar til å styrke alle lokalsamfunn vi er en del av.
Gjennom heleide og deleide selskaper, og SpareBank 1-alliansen,
tilbyr vi et bredt tjenestespekter. Det inkluderer salg og fomidling
av finansielle produkter og tjenester, investeringstjenster,
konsulenttjenester, regnskapstjenester, eiendomsmegling,
leasing, forsikring, kapitalforvaltning og finansiering.
Vi har kontorer i Rogaland, Vestland, Agder, Oslo, Akershus, Telemark,
Vestfold og Buskerud. Hovedkontoret ligger i Stavanger.
2 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025
Om SpareBank 1 Sør-Norge
Hovedtall .............................................................................................................................. 4
Konsernsjefen har ordet ............................................................................................ 6
Konsernet, selskaper og organisering ............................................................. 8
Styrets årsberetning
▷ Årsberetning ............................................................................................................. 10
▷ Bærekraft ..................................................................................................................... 18
▷ Bærekraft, miljø ....................................................................................................... 66
▷ Bærekraft, sosial bærekraft ........................................................................... 100
▷ Bærekraft, styring ............................................................................................... 136
Redgjørelse og resultat
Resultatregnskap ....................................................................................................... 150
Balanse ............................................................................................................................... 151
Endring i egenkapital .............................................................................................. 152
Kontantstrømoppstilling ....................................................................................... 154
Noter
▷ Innledende noter ................................................................................................. 155
▷ Kredittrisiko ............................................................................................................. 166
▷ Markedsrisiko ........................................................................................................ 183
▷ Likviditetsrisiko ..................................................................................................... 184
▷ Resultatregnskap ................................................................................................. 187
▷ Balanse ....................................................................................................................... 193
▷ Øvrige opplysninger ......................................................................................... 212
Revisors beretning .................................................................................................... 218
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet .........................................223
Erklæring fra styret og konsernsjef .............................................................. 226
Nøkkeltall siste 5 år ....................................................................................................228
3
Hovedtall
(tall i mill kroner) 2025 2024
Netto renteinntekter 9 271 7 517
Netto provisjons- og andre inntekter 3 241 2 286
Netto inntekter fra finansielle investeringer 1 528 937
Sum driftskostnader 5 340 3 936
 
Driftsresultat før nedskrivninger 8 701 6 803
 
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 352 387
 
Driftsresultat før skatt 8 349 6 415
Nøkkeltall
2025 2024
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning % 12,8 14,1
Egenkapitalavkastning justert for goodwill ved fusjon % 13,8 14,4
Kostnadsprosent 38,0 36,7
Gjennomsnittlig rentemargin % 1,84 1,87
Gjennomsnittlig rentemargin inkl. overført til kredittforetak % 1,78 1,85
Balansetall
Brutto utlån til kunder 397 517 375 678
Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak 418 335 405 062
Innskudd fra kunder 231 112 204 006
Innskuddsvekst % 13,3 36,8
Forvaltningskapital 31.12. 513 054 479 336
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning % 17,6 18,0
Kjernekapitaldekning % 19,5 20,2
Kapitaldekning % 22,0 23,0
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) % 7,3 7,7
Kjernekapital 44 213 42 635
Likviditet
Likviditetsdekning (LCR) % 182 189
Innskuddsdekning % 58,1 54,3
Innskuddsdekning inkl. overført til kredittforetak % 55,2 50,4
Kontor og bemanning
Antall årsverk inkludert vikarer 2 328 2 364
Antall kontorer 54 55
SpareBank 1 Sør-Norge aksjen
Børskurs ved årsslutt 198,40 146,60
Resultat pr aksje 16,98 13,08
Utbytte pr aksje 12,00 8,50
Effektiv avkastning på aksjen % 41,1 19,6
Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på side 228.
4 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 HOVEDTALL
2024 2025202320222021
2024 2025202320222021
2024 2025202320222021
2024 2025202320222021
Egenkapitalavkastning (%)
Ren kjernekapitaldekning (%)
Utbytte (mill kr)
Konsernresultat etter skatt (mill kr)
18,0
17, 6
17,4 17,4
17, 6
12,6 12,6
15,3
14,1
12,8
1 535
1 790
1 982
3 191
4 498
3 156
3 378
4 475
5 193
6 694
5
SpareBank 1 Sør-Norge legger bak seg et spennende og
innholdsrikt år, der konsernet tok store steg.
Det var vårt første hele år som SpareBank 1 Sør-Norge. I
september gjennomførte vi en stor og komplisert teknisk
sammenslåing av systemene til de to bankene som fusjo
-
nerte høsten 2024. Datterselskapene EiendomsMegler 1
Sør-Norge og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner
hadde også et år for historiebøkene, da de gjennomførte
hver sine fusjoner.
Samtidig var det «business as usual». Våre dyktige rådgi
-
vere, meglere og regnskapsførere bygde nye og sterkere
relasjoner med kundene, og var til stede for dem både
fysisk og digitalt. Laget rundt har spilt de som er i direkte
kundekontakt gode, og vi har videreutviklet landets beste
digitale tjenester. Det ser vi at kundene setter pris på og
bruker aktivt.
Det forteller meg at vi har en bredde og kvalitet i kundetil
-
budet som de færreste kan skilte med. Vi har mye å feire og
være glad for. Men har vi også mye spennende foran oss,
der vi hele tiden skal gjøre forbedringer og nå de djerve
målene vi har satt for synergier fra fusjonen.
Makrobildet: Både bedring og ny uro
Inflasjonen i Norge kom godt ned i løpet av 2025, uten at vi
helt nådde målet om to prosent. Norges Bank overrasket
likevel markedet med to rentekutt i løpet av året. Det første
kuttet i juni, var det første på fem år i Norge.
Personmarkedsdivisjonen håndterte og imøtekom en stor
kundestrøm ved rentekuttene. Det krevde mye av mange.
Året var også preget av stor usikkerhet i verdenshandelen
og i det sikkerhetspolitiske risikobildet. Likevel så vi tegn til
at Norge har kommet godt gjennom en vanskelig tid. Det
gjenspeiles i lave nedskrivinger og tapstall for året. Våre
person- og bedriftskunder håndterte i all hovedsak en van
-
skelig periode på en god måte.
Ved utgangen av året kan vi slå fast at arbeidsledigheten
holdt seg på et relativt lavt nivå, og at reallønnsveksten og
de første rentekuttene har gitt mange en bedre privatøko
-
nomi. Konjunkturbarometeret vårt viste gjennom året at et
flertall av bedriftene venter vekst og planlegger å ansette
flere, selv om de fortsatt er forsiktige med investeringer.
Styrke gjennom bredde og utvikling
Vi er vi til stede med kraft og engasjement ved nærmere
80 bank-, eiendomsmegler- og regnskapskontorer i hele
Sør-Norge. 63 prosent av vårt samlede utlånsvolum er nå til
kunder utenfor Rogaland.
Det er et godt bilde på den utviklingen konsernet har vært
gjennom de siste årene. Vi er nå et finanskonsern for hele
landsdelen.
EiendomsMegler 1 Sør-Norge og SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner har begge markedsledende posisjoner
i hele landsdelen, og vil etter fusjonene forsterke konsernet
ytterligere. Drøye 800 av konsernets 2 465 dyktige medar
-
beidere er ansatt i ett av de solide datterselskapene.
Vår brede, fysiske tilstedeværelse er både viktig og ver
-
difull. Samtidig lever vi i en tid der den raske teknologiske
utviklingen stiller stadig nye krav til oss og våre løsninger.
Det gode samspillet i SpareBank 1-alliansen er avgjørende
for å utnytte ny teknologi, utvikle nye løsninger og proses
-
ser, og løse både dagens og fremtidens oppgaver.
2025 var SpareBank 1 Sør-Norge sitt første hele år som et samlet konsern.
Året var preget av fusjoner, videreutvikling av kundetilbudet og sterk innsats
for kunder og hverandre i hele organisasjonen. Grunnlaget er lagt for
ytterligere effektivisering og harmonisering av konsernets tjenester.
2025: Et år med vekst, fusjoner
og styrket kundetilbud
6 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 KONSERNSJEFEN HAR ORDET
Kunstig intelligens har vært et verktøy for oss i flere år,
men i 2025 ble det for alvor tatt i bruk av det brede lag
av medarbeidere. Medarbeidere med vidt ulike roller og
teknologisk kunnskapsnivå, har alle brettet opp ermene for
å effektivisere sine arbeidshverdager med mulighetene i ny
teknologi.
Bærekraftige og attraktive lokalsamfunn
I SpareBank 1 Sør-Norge setter vi vår ære i å forvalte
den sparebanktradisjonen som generasjoner før oss har
etablert. Hos oss innebærer det at syv profesjonelle spa
-
rebankstiftelser eier til sammen 45 prosent av aksjene våre.
Dermed går nesten annenhver krone konsernet betaler
i utbytte, til å gjøre lokalsamfunnene rundt oss til bedre
steder å vokse opp, bo og jobbe.
Det kaller vi for vårt samfunnsutbytte. Vi vet at det betyr
mye for lokalsamfunnene at disse midlene kommer felles
-
skapet til gode. I 2025 delte stiftelsene ut over 660 millioner
kroner i gaver til lag, organisasjoner og frivilligheten.
Avisoverskriftene kan gi inntrykk av at bærekraft er satt
på vent når EU har slakket på rapporteringskravene. Men
det har heller frigjort tid til handling. Vi lanserte et nytt
veikart mot 2030, med en tydelig kurs: Integrere bærekraft
i forretningsutvikling, omsette omstillingsplaner til konkrete
tiltak, styrke sosial bærekraft mot kunder og bygge
bærekraftkompetanse.
SpareBank 1 Sør-Norge skal være kundens allierte i omstil
-
lingen, en drivkraft for inkludering og trygghet i en tid med
store endringer.
Takk for innsatsen
Like før jul fikk jeg en gledelig melding: Ansatte eier nå
aksjer i konsernet for mer enn én milliard kroner. For meg
er det et bevis på det sterke kollektivet vi har, og troen på
verdiene vi skaper.
Jeg vil takke og berømme alle medarbeidere for den
innsatsen som er lagt ned dette året. Vi har lykkes med å
kombinere lønnsom, organisk vekst med strukturell vekst.
Fremover skal vi fortsette å realisere synergier, og harmoni
-
sere kundetilbud og arbeidsprosesser.
Slik vil vi øke effektiviteten og konkurranseevnen vår. For
oss handler det ikke bare om å skape resultater, men også
om å skape det beste finanskonsernet for kundene, for
samfunnet rundt oss og for alle som jobber her.
For å bruke et bilde fra idrettens verden: Det er når spillet
og samarbeidet sitter at resultatene kommer!
Inge Reinertsen
Konsernsjef SpareBank 1 Sør-Norge
7
SR-Boligkreditt AS
Kredittforetak – utsteder av OMF (boliglån)
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
EiendomsMegler 1 Telemark AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner AS
Regnskap og rådgivning
Finstart Nordic AS
Investeringsportefølje, FinTech
Direkte eide selskaperDatterselskaper
0
0
341
35
401
EierandelÅrsverk
Finanskonsernet SpareBank1 Sør-Norge
SpareBank1 Gruppen AS
Holdingselskap for produktselskaper
i SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Forvaltning AS
Fondsforvaltning og porteføljeforvaltning
BN Bank ASA
Forretningsbank med hovedkontor
i Trondheim
SB1 Markets AS
Kapitalmarkeds foretak
Kredittbanken ASA
Kredittkort og lån til bankenes privatkunder.
SpareBank1 Betaling AS
Forvalter eierskapet i Vipps AS (25,0 %)
19,5 %
42,5 %
26,2 %
41,9 %
28,1 %
23,3 %
8 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 FINANSKONSERNET
Konsernsjef
Inge Reinertsen
Visekonsernsjef og
Folk & Integrasjon
Per Halvorsen
Kundetilbud, Marked & Innovasjon
Ella Skjørestad
Privatmarked
Roger Lund Antonesen
EiendomsMegler 1
Styret
Finstart Nordic
Kundeleveranser
Tonje Stormoen
Forretningsprosesser & Teknologi
Glenn Sæther
Forretningspartner
Bedriftsmarked
& Landbruk
Marianne Bakke
Bedriftsmarked
Storkunde
Tore Medhus
Strategi og
Konserntjenester
Jan Friestad
Risikostyring
Frode Bø
Compliance
Signe Helliesen
Økonomi, Finans
og Bærekraft
Eirik Børve Monsen
Overordnet struktur 31.12.2025
9
Årsberetning
Hovedtrekk
Resultattall sammenlignes i det følgende med proformatall
som om sammenslåingen skulle ha skjedd 1. januar 2023.
Resultat før skatt og EK-avkastning
Resultat før skatt EK-avkastning
Mill kr
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
3 838
4 211
7 387
7 957
8 349
20252024202320222021
12,0%
12,4%
12,8%
13,2%
13,6%
14,0%
12,6 12,6
13,5
13,7
12,8
Konsernets driftsresultat før skatt per 31. desember 2025
utgjorde 8 349 mill kroner, en økning på 392 mill kroner sam
-
menlignet med samme periode i fjor. Resultatforbedringen
skyldes positiv utvikling på alle inntektsområder.
Netto renteinntekter økte med 152 mill kroner som følge av
vekst i både utlån og innskudd. Netto provisjons- og andre
inntekter steg med 300 mill kroner, hovedsakelig på grunn
av høyere provisjoner fra eiendomsmegling og forsikring. I
tillegg økte netto inntekter fra finansielle investeringer med
221 mill kroner, som følge av en positiv verdiutvikling på
finansielle instrumenter.
Netto renteinntekter og rentemargin
Netto renteinntekter Gjennomsnittlig rentemargin
Mill kr
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
4 001
4 516
8 176
9 119
9 271
20252024202320222021
0,0%
0,5%
1,0%
1,5%
2,0%
2,5%
1,35
1,41
1,81
1,94
1,84
Driftskostnadene ble 5 340 mill kroner i 2025, en økning
på 343 mill kroner fra i fjor. Kostnadsøkningen skyldes
i hovedsak lønnsvekst, økte kostnader i eiendomsme
-
glerforetakene etter fusjoner og dom i rettsak mellom
SpareBank 1 Utvikling DA og Tietoevry Norway AS.
Driftskostnader
Driftskostnader % av snitt forvaltning
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
2 714
2 825
4 634
4 997
5 340
20252024202320222021
0,0%
0,5%
1,0%
1,5%
2,0%
0,92
0,88
1,03
1,06
1,05
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ble 352
mill kroner i 2025, sammenlignet med 412 mill kroner i 2024.
Egenkapitalavkastning etter skatt for konsernet ble 12,8
prosent (14,1 prosent justert for goodwill ved fusjon og
fusjonskostnader), sammenlignet med 14,1 prosent i 2024.
Konsernets kontantstrøm reflekterer utviklingen i bank og
datterselskapsvirksomheten og påvirkes hovedsakelig
av endringer i utlån og innskudd, finansieringsaktivitet
og investeringer. Avviket mellom kontantstrøm fra ope
-
rasjonelle aktiviteter og resultatet skyldes i hovedsak
resultatposter som er klassifisert under investerings og
finansieringsaktiviteter og dermed inngår som motposter.
Virksomhetens art
SpareBank 1 Sør-Norge ASA er en av Norges største
sparebanker.
Konsernet SpareBank 1 Sør-Norge ASA består av morbank
SpareBank 1 Sør-Norge og datterselskaper.
De vesentligste datterselskapene er
SR-Boligkreditt AS, EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS,
EiendomsMegler 1 Telemark AS og
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS.
10 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har hovedkontor i Stavanger,
og har til sammen 54 kontorer i Rogaland, Vestland,
Agder, Buskerud, Vestfold, Telemark, Akershus og Oslo.
Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av et
bredt spekter av finansielle produkter og tjenester, inves
-
teringstjenester, leasing, eiendomsmegling, konsulent- og
regnskapstjenester.
Konsernets datterselskaper og strategiske eierskap i
produktselskaper i SpareBank 1-alliansen bidrar i betydelig
grad til SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin inntjening.
Forretningsområdene
SpareBank 1 Sør-Norge ASA er inndelt i ulike forretnings-
områder, som er definert ut fra distribusjonsform, produk-
ter og kunder. Rapporteringsformatet tar utgangspunkt
i eiendelens risiko og avkastningsprofil og er delt opp i
Personmarked, Bedriftsmarked og Landbruk, Storkunde
og datterselskap av vesentlig betydning. I divisjonenes
resultat og balanseposter er tall fra kredittforetak inkludert.
Resultattall i forretningsområdene sammenlignes med
faktiske tall for 2024, mens proforma tall benyttes for vekst i
utlån og innskudd.
Innskuddsdekning
Innskudds-
dekning
Innskuddsdekning inkl utlån til
kunder i SpareBank 1 Boligkreditt
og SpareBank 1 Næringskreditt
45%
50%
55%
60%
65%
59,8
58,5
54,8
50,4
55,2
59,8
58,5
54,8
54,3
58,1
20252024202320222021
Personmarked
1
Personmarked inkl. ansattlån hadde et driftsresultat før
nedskrivninger og skatt på 3.583 mill kroner i 2025, en
økning fra 2.531 mill kroner i 2024.
Netto renteinntekter økte med 855 mill kroner, i hovedsak
som følge av fusjon og porteføljevekst. Øvrige inntek
-
ter økte med 346 mill kroner sammenlignet med samme
periode i fjor.
1 Mellomregningsrenter for Personmarked, Bedriftsmarked og Landbruk og Storkunde fastsettes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR)
med tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering (kredittpremie). Avvik mellom konsernets faktiske finansieringskostna-
der og de anvendte mellomregningsrentene elimineres på konsernnivå.
Sum driftskostnader ble 1.018 mill kroner i 2024, mot 842 mill
kroner i 2024. Økningen skyldes i hovedsak fusjonen, samt
generell lønns- og prisvekst.
I 2025 er det inntektsført 95 mill kroner knyttet til nedskriv
-
ninger på utlån, sammenlignet med en kostnad på 77 mill
kroner i 2024.
Utlånsvolumet i personmarked inkl. ansattlån var 281,4 mrd
kroner ved utgangen av 2025. Personmarked opplever god
etterspørsel etter lån. Utlånsvekst siste 12 måneder var 6,0
prosent (16 mrd kroner). 5,3 prosent justert for kundeflytting
fra Bedriftsmarked og Landbruk. På landsbasis var norske
husholdningers 12 måneders gjeldsvekst på 4,8 prosent
pr desember. Innskuddsvolumet var 124,6 mrd kroner ved
utgangen av 2025, tilsvarende 12 måneders vekst på 9,7
prosent (11,0 mrd kroner).
Bedriftsmarked og Landbruk
1
Bedriftsmarked og Landbruk hadde et driftsresultat før
nedskrivninger på 1.695 mill kroner i 2025, opp fra 1.199 mill
kroner i 2024. Økningen skyldes høyere inntekter grunnet
fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge. Sum driftskostnader
ble 238 mill kroner, mot 170 mill kroner i 2024 og skyldes
fusjon og generell lønns- og prisvekst.
I 2025 er det kostnadsført 163 mill kroner knyttet til ned
-
skrivninger på utlån og finansielle forpliktelser, opp fra 101
mill kroner i 2024.
Utlånsvolumet i divisjonen var 40 mrd kroner ved
utgangen av 2025, tilsvarende en 12 måneders utlånsvekst
på -4,3 prosent, -0,3 prosent justert for kundeflytting.
Innskuddsvolumet var 40 mrd kroner, tilsvarende en 12
måneders vekst på 5,0 prosent.
Storkunde
1
Storkunde hadde et driftsresultat før nedskrivninger på
2.684 mill kroner i 2025, opp fra 2.625 mill kroner i 2024.
Økningen drives i hovedsak av økte renteinntekter som
følge av innskuddsvekst. Sum driftskostnader ble 226 mill
kroner, ned fra 230 mill kroner i 2024.
I 2025 er det kostnadsført 284 mill kroner knyttet til ned
-
skrivninger på utlån og finansielle forpliktelser, opp fra 210
mill kroner i 2024.
Utlånsvolumet i divisjonen var 97 mrd kroner ved utgangen
av 2025, tilsvarende en 12 måneders utlånsvekst på -0,6
prosent (0,5 prosent justert for valutakurseffekt).
11
Innskuddsvolumet var 67 mrd kroner, tilsvarende en
12 måneders innskuddsvekst på 24,5 prosent.
Datterselskapene
Datterselskapene bidrar gjennom sine produkter og tje-
nester til at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene,
og et bedre inntjeningsgrunnlag for banken. Gjennom god
samhandling og felles markedsføring er konsernet en total
-
leverandør av finansielle produkter og tjenester.
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS
1.10.2025 fusjonerte EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS med
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS.
Samlet er selskapet den tredje største aktøren innen
eiendomsmegling i Sør-Norge etter fusjonen. Selskapet
beholder sin ledende posisjon i tidligere regioner.
EiendomsMegler 1 Telemark AS
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har besluttet å fusjonere
Eiendomsmegler1 Telemark AS med EiendomsMegler1 Sør-
Norge AS pr 31.03.2026.
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS har en solid
markedsposisjon innen regnskapstjenester, med kontorer
både i Rogaland, Vestland, Agder, Vestfold, Telemark,
Buskerud og Oslo.
SR-Boligkreditt AS
Selskapet har som formål å kjøpe boliglån av SpareBank 1
Sør-Norge ASA og finansierer dette ved å utstede obli
-
gasjoner med fortrinnsrett. Gjennom SR-Boligkreditt AS
kan morbanken diversifisere og optimalisere sin frem
-
medfinansiering. Moody’s har gitt sin beste rating, Aaa, til
SR-Boligkreditt AS. Ved utgangen av 2025 har selskapet
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett pålydende 117,9 mrd
kroner.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS har investert i, og bidratt til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten
med selskapet var å styrke og utvide konsernets verdikje
-
der og bidra til effektivisering av konsernet gjennom tilfør-
sel av innovative produkter og tjenester. FinStart Nordic
AS vil fremover fokusere på å få verdi ut av eksisterende
portefølje.
Tilknyttede selskap og
felleskontrollert virksomhet
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finans-grup
-
pering og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank
1-bankene i Norge samarbeider slik at bankene forblir
sterke og selvstendige. Hensikten med alliansesamarbei
-
det er å anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle
tjenester og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i
form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Allianse-
samarbeidet drives gjennom eierskap og deltakelse i
SpareBank 1 Utvikling DA, mens utvikling og drift av pro
-
duktselskaper er organisert gjennom bankenes eierskap i
holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS.
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i
SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og
SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen AS
51 prosent av aksjene i Fremtind Holding AS, 69 prosent av
aksjene i Kredinor AS og 49 prosent av aksjene i LO Favør
AS. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel i SpareBank 1
Gruppen AS var ved utgangen av 2025 på 19,5 prosent.
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretnings-plattformer
og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til allianseban
-
kene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene
stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og for
-
valter også alliansens immaterielle rettigheter under felles
merkevarenavn, SpareBank 1. SpareBank 1 Sør-Norge ASA
sin eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved utgangen av
2025 på 18,0 prosent.
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning AS leverer produkter og tjenester
som har som formål å effektivisere og forenkle sparingen
for kundene sine. SpareBank 1 Forvaltning har konsesjon
som verdipapirforetak og eier 100 prosent av aksjene i dat
-
terselskapet ODIN Forvaltning. SpareBank 1 Forvaltning AS
eies av Sparebank 1-alliansen og LO. SpareBank 1 Sør-Norge
ASA sin eierandel er 41,9 prosent.
BN Bank ASA
BN Bank ASA er en landsdekkende bank med hovedkontor
i Trondheim. Banken eies av banker i SpareBank 1-alliansen.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel var 42,5 prosent
ved utgangen av 2025.
SB1 Markets AS
SpareBank 1-bankene og Swedbank etablerte 1. septem
-
ber 2025 SB1 Markets AS, en nordisk investeringsbank der
SpareBank 1 Sør-Norge ASA eier 28,1 prosent.
12 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
SB1 Markets AS er et ledende norsk verdipapirforetak
som tilbyr tjenester innen aksje- og kredittanalyse, handel
i aksjer og obligasjoner, og tjenester innen corporate
finance inklusive innhenting av kapital i aksje- og gjelds
-
markedet, fusjoner og oppkjøp, restruktureringer og
rådgivningstjenester.
Kredittbanken ASA
Kredittbanken ASA er eid av SpareBank 1 bankene og Eika
alliansen, hvor SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel er
23,3 prosent. Selskapet tilbyr finansiering uten sikkerhet til
privatmarkedet og tilbyr kredittkort og nedbetalingslån.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Betaling
AS, hvor SpareBank 1 Sør-Norge ASA har en eierandel på
26,2 prosent. SpareBank 1 Betaling AS har en aksjepost på
25,0 prosent av aksjene i Vipps Holding AS.
For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene
vises det til de finansielle rapportene som er tilgjengelige
på selskapenes egne hjemmesider.
Risikostyring
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sør-Norge ASA er å
skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å vide
-
reutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med
ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sør-Norge ASA skal
sikre finansiell robusthet og skape finansiell og strategisk
merverdi gjennom:
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på
underliggende risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
For ytterligere informasjon om risikostyring vises til note 6
Finansiell risikostyring.
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom bereg
-
ninger av forventet tap og risikojustert kapital for å kunne
dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det beløpet
konsernet statistisk må forvente å tape i løpet av en 12
måneders periode, mens risikojustert kapital beskriver hvor
mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den
faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.
Kredittrisiko
Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinn-
vilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring.
Den overordnede kredittstrategien fastsetter at konsernet
skal ha en moderat risikoprofil.
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som
meget god, med lav tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom
en full tapssyklus var 98,1 prosent ved utgangen av 2025.
Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eiendom,
og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot
sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensial så
lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig.
Kvaliteten i porteføljen innenfor BM og Landbruk vurderes
som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 89,2 prosent av porteføljen ved utgangen
av 2025.
Kvaliteten i porteføljen innenfor Storkunde vurderes som
god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 87,7 prosent av porteføljen ved utgangen
av 2025. Porteføljen innen eiendomssektoren representerer
konsernets største konsentrasjon mot en enkelt bransje.
En vesentlig del av denne porteføljen er finansiering av
næringseiendom for utleie. Denne porteføljen preges av
langsiktige leiekontrakter og finansielt solide leietakere.
Markedsrisiko
Markedsrisiko i SpareBank 1 Sør-Norge ASA relateres i
hovedsak til konsernets langsiktige investeringer i ver
-
dipapirer, herunder obligasjoner i likviditetsporteføljen
samt børsnoterte egenkapitalposisjoner og investeringer
via FinStart Nordic AS. Ved utgangen av 2025 utgjorde
obligasjonsinvesteringer 79,3 mrd. kroner og egenkapi
-
talposisjoner utgjorde 860 mill kroner. I tillegg har konser-
net en viss eksponering fra aktiviteter som understøtter
ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet, herunder rente- og
basisspreadrisiko.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med
bakgrunn i konservative rammer, som fornyes og godkjen
-
nes av styret minimum årlig. Kvantifisering av risiko knyttet
til verdifall på likviditetsporteføljen vurdert til virkelig verdi
beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for
risikobasert tilsyn av markedsrisiko. Verdifall tilknyttet egen
-
kapitaleksponering beregnes med utgangspunkt i egenut-
viklet VaR-modell. Renterisikoeksponeringen i bankboken
måles i henhold til intern metode (IRRBB).
Konsernets eksponering overfor markedsrisiko vurderes
som moderat.
13
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansi-
eres i hovedsak med kundeinnskudd og langsiktig verdipa-
pirgjeld, herunder salg av boliglån til det heleide selskapet
SR-Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at
verdipapirgjelden utstedes i ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA hadde ved utgangen av 2025
meget god likviditet og legger til grunn fortsatt god
tilgang på langsiktig finansiering til konkurransedyktige
priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på innlån
og vektlegger gode relasjoner til norske og internasjonale
investorer og banker. Likviditetsbufferen var 85,2 mrd.
kroner ved utgangen av 2025, og dekker normal drift i 26
måneder med stengte markeder. Konsernets forfall på
fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 37,3
mrd kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 78,7
mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering via
SR-Boligkreditt AS.
Konsernets likviditetssituasjon er meget god, og konsernet
har det siste året videreført en høy andel langsiktig finan
-
siering. Net Stable Funding Ratio utgjorde 132 prosent ved
utgangen av 2025.
Operasjonell risiko
Styring av operasjonell risiko er sentralt for å beskytte kon-
sernets egne verdier, samt verdier som forvaltes på vegne
av andre interessenter. Dette omfatter både materielle og
immaterielle verdier som kan påvirkes av operasjonell risiko,
herunder økonomi, informasjon, etterlevelse og integritet,
omdømme, relasjoner, leveranseevne, mennesker, natur og
miljø samt fysiske eiendeler.
SpareBank 1 Sør Norge ASA har som overordnet mål at
konsernet kun skal være eksponert for operasjonell risiko
som er kjent, forstått og akseptert, i tråd med konsernets
interesser og mål.
Styret fastsetter årlig konsernets risikovilje for operasjonell
risiko og rammer for tillatt eksponering. Rammer fastsatt
for 2025 ble videreført for 2026. Trusselbildet er skjerpet,
særlig innen cyberrisiko og leverandørrisiko. Til tross for
dette er rammene for operasjonell risiko ikke vesentlig
endret, ettersom konsernet benytter en systematisk og
helhetlig prosess for å identifisere, vurdere og kvantifisere
operasjonelle risikoer, samt løpende etablere og følge opp
nødvendige risikoreduserende tiltak.
For å begrense uønsket risiko er det etablert en tverrfag
-
lig prosess for risikovurdering av vesentlige endringer i
prosesser, aktiviteter, produkter og systemer, som sikrer
korrekt involvering og beslutningsnivå.
Uønskede hendelser registreres og analyseres systematisk
for å forebygge gjentakelse og sikre læring. Det har ikke
forekommet enkelthendelser i løpet av 2025 med svært
alvorlige eller kritiske konsekvenser for konsernets verdier,
eller verdier som forvaltes på vegne av andre.
Compliance
SpareBank 1 Sør-Norge skal være et konsern med høy etisk
standard som har gode prosesser for å sikre etterlevelse
av gjeldende lover og forskrifter. Dette krever at konsernet
kontinuerlig utvikler kompetanse og prosesser i takt med
endringer i regelverk, teknologi og kundebehov.
Sentralt i konsernets virksomhetsstyring er konsernets
etiske rammeverk, herunder etiske retningslinjer. En høy
standard for etisk atferd og regelverksforståelse er nød
-
vendig for å bygge og opprettholde den tilliten som er
grunnleggende for å være en fremtidsrettet relasjonsbank.
Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver
styrende prinsipper og krav for håndtering av complian
-
cerisiko. Videre fastsetter styret konsernets risikovilje for
compliancerisiko som er definert av konsernets forpliktelse
til etisk adferd, overholdelse av regelverk og beskyttelse av
kunder, ansatte og andre interessenter.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg
offentlige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på
konsesjonsbestemmelser.
Konsernet skal ha en lav risikovilje for compliancerisiko.
Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konser
-
vativ tilnærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke
være i brudd med etablerte eller nye rammebetingelser.
Det har ikke forekommet vesentlige brudd på eksternt eller
internt regelverk i løpet av 2025 som har medført offentlige
sanksjoner, bøter eller økonomiske tap.
Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Sør-Norge ASA blir
påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide
selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selska
-
pene. Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank
1 Sør-Norge ASA har en vesentlig eierandel og innflytelse.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har i hovedsak eierrisiko
gjennom eierandelen i
•
SpareBank 1 Gruppen AS (19,5 prosent)
•
SpareBank 1 Utvikling AS (18,0 prosent)
14 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
•
BN Bank ASA (42,5 prosent)
•
SpareBank 1 Forvaltning AS (41,9 prosent)
•
Kredittbanken ASA (23,3 prosent))
•
SpareBank 1 Betaling AS (26,2 prosent)
•
SB1 Markets AS (28,1 prosent)
Eierstyring og selskapsledelse
Styringen av SpareBank 1 Sør-Norge ASA bygger blant
annet på regnskapsloven og den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse. Dette omfatter de mål og
overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrol
-
leres etter for å sikre aksjonærenes, kundenes og andre
gruppers interesser i konsernet. Konsernets virksomhets
-
styring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi
økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir
nådd og realisert. Les mer i redegjørelsen om eierstyring
og selskapsledelse som er tilgjengelig på banken sine
hjemmesider.
Forsikring
Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig
leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredje
-
personer. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formu-
esskade som skyldes krav fremsatt som følge av en påstått
ansvarsbetingende handling eller unnlatelse
Kapitalstyring
Kapitalstyringen sikrer at SpareBank 1 Sør-Norge ASA balan-
serer forholdet mellom:
•
En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse
i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte
forretningsstrategi
•
Konkurransedyktig egenkapitalavkastning
•
En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil
og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og
markedsaktører
•
Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang
på innlån i kapitalmarkedene
•
Utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte
markedsområde
Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsik
-
tig og effektiv kapitalstyring. Disse fremskrivningene tar
hensyn til både forventet utvikling i de neste årene, samt en
situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere
år. Det gjennomføres ulike stresstester av enkeltfaktorer
og scenarioanalyser der konsernet utsettes for en rekke
negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har i tillegg utarbeidet bered
-
skapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike
kriser hvis de likevel skulle oppstå. SpareBank 1 Sør-Norge
ASA har en solid finansiell stilling.
Kjernekapital og kapitaldekning
KjernekapitaldekningRen kjernekapitaldekning
Kapitaldekning
0%
5%
10%
15%
20%
25%
20,5
20,3
21,6
23,0
22,0
18,9
18,8
19,7
20,2
19,5
17,4
17,4
17,6
18,0
17,6
20252024202320222021
Klima og miljøforhold
Klima og miljøforhold er omtalt i kapittel om bærekraft.
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Medarbeidere og arbeidsmiljø er omtalt i kapittel om
bærekraft.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA skal være en inkluderende
arbeidsplass som fremmer trygghet og trivsel for alle
ansatte. Mangfoldet konsernet har, og tiltrekker seg, er
viktig for å speile kundene våre og sikre langsiktig verdi
-
skapning. Redegjørelse som følge av krav i Likestillings og
diskrimineringsloven §26 er omtalt i rapport: Aktivitets- og
redegjørelsesplikten (ARP), som er tilgjengelig på banken
sine hjemmesider. Det vises ogsså til årsberetning del 2 –
Bærekraftsrapport kapittel S1.
Redegjørelse for arbeid med grunnleggende mennes
-
kerettigheter og anstendige arbeidsforhold er omtalt i
rapport: Åpenhetsloven, som er tilgjengelig på banken sine
hjemmesider.
Bankens aksjer
Kursen på bankens aksjer (SB1NO) var 198,40 kroner ved
utgangen av 4. kvartal 2025. Dette gir en effektiv avkast
-
ning på 41,1 prosent fra utgangen av 2024. Hovedindeksen
på Oslo Børs steg i samme periode med 18,4 prosent (ikke
utbyttekorrigert).
15
Det var 22.538 (23.524) aksjonærer ved utgangen av 4.
kvartal 2025. Andelen eid av selskap og personer i utlandet
var 17,2 prosent (17,4 prosent), De 20 største eierne eide til
sammen 62,9 prosent (62,4 prosent). Bankens egenbehold
-
ning utgjorde 561.109 aksjer, mens ansatte i konsernet eide
1,5 prosent (1,5 prosent).
Les mer i redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse
som er tilgengelig på banken sine hjemmesider.
Fusjonssynergier
Totale kostnadssynergier fra fusjonen og etableringen av
SpareBank 1 Sør-Norge er anslått til 550 mill kroner årlig fra
og med 2027.
Konsernet oppjusterte i 4. kvartal 2025 kostnadssyner
-
gier fra 450 mill kroner til 550 mill kroner, med bakgrunn
i endringer i konsernledelsen og organisasjonen.
Organisasjonsendringene er ventet å frigjøre 50 årsverk
knyttet til ledelse, stab og støtte. Disse kommer i tillegg til
de 100 årsverkene konsernet har som mål å redusere innen
utgangen av 2026.
Disponering av årsresultat
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har som økonomisk mål for
sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil
avkastning på bankens egenkapital og derigjennom skape
verdier for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form
av utbytte og verdistigning på aksjene.
Styret vil foreslå for generalforsamlingen et utbytte på 12,0
kroner per aksje for 2025. Dette tilsvarer en utdelingsgrad
på 71 prosent, eller 73 prosent inkludert igangsatt tilbake
-
kjøpsprogram på 1,0 prosent av konsernets aksjer.
Samlet sett foreslår styret følgende disponeringer for regn
-
skapsåret 2025:
Mill kr
Morbankresultat etter skatt 5 558
Til disposisjon 5 558
Utbytte (12,0 kroner pr aksje) 4 498
Tilbakeholdt overskudd 732
Utbytte pr aksje
og effektiv avkastning
Utbytte pr aksje, kr Effektiv avkastning %
NOK
0
2
4
6
8
10
12
14
6,0
7,0
7,5
8,5
12,0
20252024202320222021
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
49,8
-4,9
12,6
19,6
41,1
20222022
Fortsatt drift
Banken har god soliditet og markedsutsiktene synes gode.
Sammen med iverksatte og planlagte tiltak, bidrar dette til
gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet
i 2026. Årsregnskapet er derfor avlagt under forutsetning
om fortsatt drift.
Utsikter
Norsk økonomi har vært gjennom en periode med høy pris-
vekst og lav aktivitet, særlig innen bygg og anlegg. Samlet
sett har økonomien likevel vist god motstandskraft, støttet
av høy aktivitet innen energi, industri og eksportrettede
næringer.
Norges Bank besluttet i januar 2026 å holde styringsrenten
uendret på 4,0 prosent. Inflasjonen har avtatt betydelig,
men ligger fortsatt over inflasjonsmålet på 2 prosent, med
underliggende prisvekst rundt 3 prosent. Norges Bank
signaliserer videre at det kan bli en til to rentekutt i løpet
av 2026, men understreker stor usikkerhet knyttet til videre
renteutvikling
Konjunkturbarometeret fra SpareBank 1 Sør Norge i januar
2026 viser at næringslivet i Sør Norge samlet sett går
inn i det nye året med forventninger om økt aktivitet,
flere ansettelser og bedre lønnsomhet. Optimismen er
størst på Vestlandet og i Stor Oslo, mens Agder har noe
svakere utsikter. Industri, varehandel samt olje og gassre
-
laterte virksomheter er mest optimistiske, mens bygg og
anleggsnæringen venter et krevende år med lav aktivitet.
Lav arbeidsledighet og forventet reallønnsvekst vil styrke
husholdningenes kjøpekraft og etterspørsel. Samtidig vil
lav boligbygging bidra til et enda strammere boligmar
-
ked, med risiko for videre boligprisvekst, særlig i sentrale
områder.
16 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
Konsernets finansielle målsettinger og ambisjoner er som
følger:
•
Konsernets langsiktige mål for egenkapitalavkastning
er på over 14 prosent, og å være blant de tre beste
sammenlignbare finanskonsernene i Norge. Dette skal
oppnås gjennom lønnsom vekst i utlån og andre inntekter,
kostnads- og kapitaleffektivitet og uttak av synergier.
•
Konsernet har redusert det langsiktige målet for
kostnadsprosent fra 40 til 35 prosent.
•
Basert på myndighetenes krav til ren
kjernekapitaldekning og forventning til
kapitalkravsmargin er konsernets mål for ren
kjernekapitaldekning minimum 16,72 prosent.
•
Konsernets utbyttepolitikk er å dele ut minimum 50
prosent i kontantutbytte av årets overskudd. Konsernet
har etablert tilbakekjøpsprogram av egne aksjer som
et supplement til kontantutbytte. Ved fastsettelse av
størrelsen på det årlige utbyttet skal det tas hensyn til
konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav,
samt konsernets mål og strategiske planer.
Sparebankmodellen sikrer at verdiskapingen kommer lokal
-
samfunn til gode. Styrets forslag til utbytte vil gi våre syv
stiftelser 2,0 milliarder kroner til utdeling til lokalsamfunn i
Sør-Norge.
Styret mener at drivere for strukturelle endringer i spare
-
banksektoren fortsatt er til stede og vil møte dette med en
offensiv tilnærming. Målet for konsernet er å sikre langsiktig
verdiskaping for kunder, ansatte, eiere og lokalsamfunn. Et
godt samspill mellom innbyggere, næringsliv og bank er
avgjørende for utviklingen i konsernets markedsområde.
Styret vil prioritere å videreføre dette sterke samspillet.
Målsettingen om å bli en av de tre beste sammenlignbare
finanskonsern i Norge impliserer kontinuerlig fokus på
tiltak som kan forbedre lønnsomhet og gode kundeopp
-
levelser. Under forutsetning av at konsernets rammevilkår
ikke endrer seg vesentlig legger derfor styret til grunn at
SpareBank 1 Sør-Norge ASA vil videreføre den positive utvik
-
lingen i 2026.
Styret vil takke konsernets ledelse og medarbeidere for
den gode innsatsen i 2025.
17
Bærekraft i
SpareBank 1 Sør-Norge
18 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Generelle opplysninger (ESRS2) .................................................................... 20
Den doble vesentlighetsanalysen til
SpareBank 1 Sør-Norge har pekt ut følgende vesentlige tema:
Klima (E1) .............................................................................................................. 66
Egen arbeidsstyrke (S1) .............................................................................. 100
Forbrukere og sluttbrukere (S4) ........................................................... 122
Forretningsskikk (G1) ................................................................................... 136
19
ESRS Krav (DR) Beskrivelse ESRS 2 DR Henvisning
ESRS 2 BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av
bærekraftsrapporter
1.1 Grunnlag for rapportering
ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige
omstendigheter
1.1.1 Særlige omstendigheter
ESRS 2 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorga
-
nenes rolle
1.2.1 Rollen til administrasjonen, tilsynsorgan
og styret
ESRS 2 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets admi
-
nistrasjons-, ledelses- og kontrollorganer,
og bærekraftsforhold som behandles av
disse organene
1.2.2 Bærekraftsinformasjon gitt til og
vurdert av styrende organer
ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resulta
-
ter i insentivordninger
1.2.3 Integrering av bærekraft i
insentivordninger
ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering 1.2.4 Uttalelse om aktsomhetsvurderinger
ESRS 2 GOV-5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftsrapportering
1.2.5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftsrapportering
ESRS 2 SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og
verdikjede
ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter 1.3.2 Interessentene og synspunktene
deres
ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig
-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og
vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter
1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse
ESRS 2 IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er
omfattet av foretakets bærekraftsrapport
1. Opplysningskrav i europeiske standarder
for bærekraftsrapportering (ESRS) dekket i
bærekraftrapporten
1.4.2 Informasjonskrav/datapunkt fra annen
EU-lovgivning dekket i bærekraftrapporten
E1 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resulta
-
ter i insentivordninger
1.2.3 Integrering av bærekraft i
insentivordninger
E1 E1-1 Omstillingsplan for begrensning av
klimaendringer
2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av
klimaendringer
E1 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig
-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
2.1.1.2 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
E1 E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
MDR-P 2.1.2 Policyer og retningslinjer relatert til
klimaendringer
E1 E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med
policyer for klimaendringer
MDR-A 2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy
på klimaendringer
E1 E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning
til klimaendringer
MDR-T 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer
E1 E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2,
3 og samlede klimagassutslipp
MDR-M 2.1.3.2 Våre klimagassutslipp (Scope 1-3)
E1 E1-9 Forventede finansielle virkninger av vesent
-
lige fysiske risikoer og overgangsrisikoer
samt potensielle klimarelaterte muligheter
2.1.3.3 Finansielle risikoer og muligheter
knyttet til klimaendringer
S1 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter 1.3.2 Interessentene og synspunktene
deres
S1 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig
-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
3.1.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
S1 S1-1 Policyer i forbindelse med egen
arbeidsstyrke
MDR-P 3.1.2 Policyer og retningslinjer relatert til vår
arbeidsstyrke
1. Opplysningskrav i europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS) dekket i bærekraftrapporten (IRO-2)
20 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
ESRS Krav (DR) Beskrivelse ESRS 2 DR Henvisning
S1 S1-2 Rutiner for kontakt med egen arbeids
-
styrke og arbeidstakerrepresentanter om
påvirkninger
3.1.2.1 Rutiner for kontakt med egen
arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentan-
ter om påvirkninger
S1 S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger
og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi
uttrykk for bekymringer
3.1.2.2 Rutiner for å utbedre negative
påvirkninger og kanaler der egen arbeids
-
styrke kan gi uttrykk for bekymringer
S1 S1-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger
på egen arbeidsstyrke og strategier for å
håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesent-
lige muligheter i forbindelse med egen arbeids-
styrke, og effektiviteten av disse tiltakene
MDR-A 3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige
påvirkninger, risiko og muligheter for
arbeidsstyrken vår og effekten av disse
S1 S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk
-
ninger skal håndteres, positive påvirkninger
styrkes og vesentlige risikoer og mulighe-
ter håndteres
MDR-T 3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
S1 S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte 3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
- Opplysninger om foretakets ansatte
S1 S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i
foretakets egen arbeidsstyrke
3.1.3.2 Opplysninger om innleid
arbeidskraft
S1 S1-9 Mangfoldsindikatorer MDR-M 3.1.3.3 Mangfoldsindikatorer
S1 S1-13 Måleindikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
MDR-M 3.1.3.4 Måleindikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
S1 S1-14 Måleindikatorer for arbeidsmiljø MDR-M 3.1.3.5 Måleindikatorer for arbeidsmiljø
S1 S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid
og fritid
MDR-M 3.1.3.6 Måleindikatorer for balanse mellom
arbeid og fritid
S1 S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsfor
-
skjell og samlet godtgjøring)
MDR-M 3.1.3.7 Måleindikator for godtgjøring (lønns-
forskjell og samlet godtgjøring)
S1 S1-17 Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
MDR-M 3.1.3.8 Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
S4 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter 1.3.2 Interessentene og synspunktene
deres
S4 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig
-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
3.2.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
S4 S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere MDR-P 3.2.2 Policyer og retningslinjer relatert til
forbrukere
S4 S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og
sluttbrukere om påvirkninger
3.2.2.1 Rutine for å kommunisere med for
-
brukere om påvirkninger
S4 S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger
og kanaler der forbrukere og sluttbrukere
kan gi uttrykk for bekymringer
3.2.2.2 Rutiner for å utbedre negative
påvirkninger, og kanaler der forbrukere kan
melde inn bekymringer
S4 S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger
på forbrukere og sluttbrukere og strate
-
gier for å håndtere vesentlige risikoer og
utnytte vesentlige muligheter i forbindelse
med forbrukere og sluttbrukere, og effekti-
viteten av disse tiltakene
MDR-A 3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
S4 S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk
-
ninger skal håndteres, positive påvirkninger
styrkes og vesentlige risikoer og mulighe-
ter håndteres
MDR-T 3.2.3.1 Mål for håndtering av vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
G1 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorga
-
nenes rolle
1.2.1 Rollen til administrasjonen, tilsynsorgan
og styret
G1 G1-1 Policyer for god forretningsskikk og
bedriftskultur
MDR-P 4.1.1 Policyer og retningslinjer relatert til
forretningsskikk
G1 G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon
og bestikkelser
4.1.1.1 Forebygging og avdekking av korrup
-
sjon og bestikkelser
G1 G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser MDR-A
MDR-T
MDR-M
4.1.2 Måleindikatorer og mål
21
SpareBank 1 Sør-Norges verdikjede og hvor
vesentlige bærekraftsforhold er konsentrert
Egne aktiviteter
Kjernevirksomhet
Oppstrøms
Innkjøp og leverandørkjede
Finansmarkedet
•
Fondsleverandører
•
Innskudd
•
Funding
•
Egenkapital
•
Forsikring
Andre varer og tjenester
•
Kontorleie
•
IT
•
Innkjøp av varer
og tjenester
•
Leveranser fra SpareBank 1
Utvikling (SB1U)
•
Produktselskaper
Egne ansatte
•
Attraktiv arbeidsplass
•
Læring og ferdig hets utvikling
•
Mangfold og inkludering
S1 S1
E1E1
G1G1
•
Eiendomstjenester
•
Sparing, plassering og innskudd
•
Formidling av forsikring
•
Regnskapstjenester
og rådgivning for bedrifter
•
Formidling av verdipapirer og fond
Rådgivning og tjenester
22 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
E1 Klima
S1 Egen arbeidsstyrke
S4 Forbrukere og sluttbrukere
G1 Forretningsskikk
Faktisk/potensiell påvirkning:
Positiv
Negativ
Positiv og negativ
Nedstrøms og andre
forretningsforbindelser
Egne investeringer
•
FinstartNordic
•
Likviditetsportefølje
•
Felleseide selskaper
(SpareBank 1 Gruppen, SB1U)
•
Tilknyttede selskaper
Bedriftskunder
•
Bedriftsmarked
•
Landbruk
•
Storkunder
Privatkunder
Utlån og finansiering
•
Privatkunder
•
Bedrifts kunder
•
Leasing
Betalingstjenester
Stabsfunksjoner
Sponsorat og samfunnsengasjement
Stiftelsene
E1 E1
E1 E1
E1 E1
E1 E1
G1 G1
G1 G1
G1 G1
S4S4
S4S4
Kunde- og
samfunns-
påvirkning
23
1.1 Grunnlag for rapportering (BP-1)
Bærekraftrapporten følger samme tilnærming til konsolidering som finansregnskapet, og inkluderer derfor de samme
datterselskapene (se figur).
SpareBank1 Gruppen AS
Holdingselskap for produktselskaper
i SpareBank 1-alliansen
SpareBank1 Utvikling DA
Leverer forretningsplattformer og felles
forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansen
SpareBank 1 Forvaltning AS
Fondsforvaltning og porteføljeforvaltning
BN Bank ASA
Forretningsbank med hovedkontor
i Trondheim
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
Regnskapsprogram og bank i én smart pakke
SB1 Markets AS
Kapitalmarkeds foretak
SpareBank1 Gjeldsinfor masjon AS
Forvalter eierskapet i Norsk
Gjeldsinformasjon AS (16,5 %)
Kredittbanken ASA
Kredittkort og lån til bankenes privatkunder.
SpareBank1 Betaling AS
Forvalter eierskapet i Vipps AS (25,0 %)
SpareBank 1 Næringskreditt AS
Kredittforetak - utsteder av OMF
SpareBank 1 Boligkreditt AS
Kredittforetak - utsteder av OMF
SR-Boligkreditt AS
Kredittforetak – utsteder av OMF (boliglån)
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
EiendomsMegler 1 Telemark AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner AS
Regnskap og rådgivning
FinStart Nordic AS
Investeringsportefølje, FinTech
Finansparken Bjergsted AS
Eiendom - hovedkontoret
Sparebankgården AS
Eiendom
Tufte Eiendom AS
Eiendom
18,0 %
19,5 %
Direkte eide selskaperDatterselskaper
0
341
EierandelÅrsverk
Finanskonsernet SpareBank1 Sør-Norge
7,2 %
6,4 %
42,5 %
26,2 %
35,3 %
41,9 %
29,5 %
28,1 %
23,3 %
401
0
0
35
0
0
Datterselskaper Direkte eide selskaper
24 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Hovedvekten av vesentlige bærekraftforhold er knyttet
til utlånsporteføljen i bedrifts- og personmarkedet, som
dermed er hovedfokus i bærekraftrapporten. Forhold
knyttet til egne ansatte styres gjennom felles konsernret
-
ningslinjer, og mange vesentlige forhold knyttet til verdi-
kjeden (som påvirkninger forbundet med leverandørkjede,
og potensiell påvirkning på forhold knyttet til hvitvasking)
er felles for konsernet. Hvis ikke annet er spesifisert dekker
derfor rapporteringen – samt retningslinjer, tiltak og
mål – hele konsernet. Forhold knyttet til spesifikke forret
-
ningsområder er eksplisitt kommentert i oversikten over
påvirkninger, risiko og muligheter. SpareBank 1 Sør-Norge
eier også deler av SpareBank 1-alliansens produkt- og
tjenesteselskaper (se oversikt over). Disse inngår ikke i den
konsoliderte rapporteringen. Bærekraftrapporten dekker
imidlertid vesentlige påvirkninger, risikoer og/eller mulighe
-
ter knyttet til disse selskapene, samt andre forretningsfor-
bindelser i konsernets oppstrøms og nedstrøms verdikjede
(beskrevet i figur over) knyttet til miljø, mennesker, økonomi
og samfunn.
En uavhengig bærekraftsrevisor har gjennomført et attesta
-
sjonsoppdrag med med moderat grad av sikkerhet av
bærekraftsrapporten. Vi har ikke holdt tilbake informasjon
på grunn av intellektuell eiendomsrett. Initiativer innen for
-
retningsutvikling under forhandling vil presenteres i senere
rapportering.
1.1.1 Særlige omstendigheter (BP-2)
Bærekraftrapporten er utarbeidet i tråd med regnskaps-
loven, og følger de europeiske standardene for bære-
kraftrapportering (European Standards for Sustainability
Reporting, ESRS). For å veilede bærekraftarbeidet vårt
benytter vi følgende norske og globale initiativer som
støtter Parisavtalen eller globale bærekraftsmål, og/eller
rapporterer i tråd med deres retningslinjer:
Initiativ/rammeverk Beskrivelse
FNs bærekraftsmål
(UN SDGs)
SpareBank 1 Sør-Norge har identifisert fire av FNs bærekraftsmål som konsernet
har størst mulighet til å bidra positivt til gjennom kjernevirksomheten;
#5 Likestilling mellom kjønnene
#8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst
#13 Stoppe klimaendringene
#16 Fred og rettferdighet
Partnership for
Carbon Accounting
Financials (PCAF)
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av PCAF høsten 2021. Det er et globalt
partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider om metoder for
rapportering av klimagassutslipp i bank- og investeringsporteføljer.
Task Force on
Climate-Related Financial
Disclosures (TCFD)
SpareBank 1 Sør-Norge har siden 2018 rapportert klimarisiko i henhold til
anbefalingene fra TCFD.
Responsible Ship
Recycling Standards (RSRS)
SpareBank 1 Sør-Norge støtter RSRS-initiativet og integrerer prinsippene om
ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i sine låneavtaler og øvrige vilkår.
Poseidon Principles
SpareBank 1 Sør-Norge signerte i 2020 Poseidon Principles, et globalt rammeverk
der banker har gått sammen for å fremme ansvarlig miljøstandard og bidra til
utslippsreduksjon hos sine kunder innen shipping.
EUs klassifiserings-
system (taksonomi) for
bærekraftige aktiviteter
SpareBank 1 Sør-Norge rapporterer i henhold til taksonomien, og den norske
loven om offentliggjøring av bærekraftinformasjon. Se E1 kapittel 2.2 EUs
taksonomiforordning.
Statens Pensjonsfond
Utland (SPU) og FNs
prinsipper for ansvarlige
investeringer (UNPRI)
SpareBank 1 Sør-Norge forventer at forvaltere av fond vi distribuerer følger
Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin etiske eksklusjonsliste, og har signert FNs
prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI).
Skift – Næringslivets
klimaledere
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Skift høsten 2021, et nettverk for
næringslivets klimaledere.
Kvinner i Finans Charter
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Kvinner i Finans Charter høsten 2021 og
konsernet arbeider aktivt med kjønnsbalanse og inkludering. Les mer i ”Egen
arbeidsstyrke” (ESRS S1).
Grønnvaskingsplakaten
SpareBank 1 Sør-Norge har signert Grønnvaskingsplakaten. Den er en rettesnor
for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking innen markedsføring
og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.
FUTURE-PROOF
SpareBank 1 Sør-Norge signerte FUTURE-PROOF plakaten i april 2023. FUTURE-
PROOF er en samarbeidsplatform med mål om å fremme ansvarlig næringsliv og
bidra til at bedrifter etterlever sitt menneskerettighetsansvar både internt og
utover i leverandørkjeden.
Grønn Byggallianse
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Grønn Byggallianse høsten 2023. Grønn
Byggallianse er en medlemsorganisasjon for bygg og eiendom og har som
formål å heve miljøstandarden i norske bygg.
25
ISO14001
Virksomheten til tidligere SR-Bank ble ISO14001-sertifisert i 2023. Rapportering
skjer i henhold til standarden. Fra 2026 vil kontorer som eies av banken, har
mange ansatte og/eller deles med datterselskap i alle fylker banken har filialer i,
bli sertifisert. Læring fra sertifisering av disse kontorene følges opp med øvrige
mindre kontorer etter en fastsatt plan for hvert kontor
Miljøfyrtårn
Virksomheten til tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge har vært Miljøfyrtårn-
sertifisert frem til 31.12.2025 (se punkt om ISO-sertifisering over).
Konsernet må følge en rekke bærekraft-lovkrav.
Bærekraftrapporten inneholder bankens rapportering
under Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i
finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investe
-
ringer (EUs taksonomi).
Se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.2 for detaljert
beskrivelse av EUs taksonomiforordning og
taksonomirapportering.
READ_MORE
Følgende lovpålagte, årlige rapporter om bærekraftrela-
terte temaer finnes på våre nettsider:
•
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger under
åpenhetsloven
•
Redegjørelse for aktiviteter for å sikre likestilling,
mangfold og inkludering i tråd med likestillings- og
diskrimineringsloven
•
Lederlønnsrapport
•
Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
•
Risiko og kapitalstyring (Pilar III)
Bærekraftsrapporten erstatter vår rapportering til Carbon
Disclosure Project, FNs Global Compact og FNs prinsipper
for ansvarlig bankdrift, men vi støtter og følger prinsippene
i virksomheten vår.
På grunn av fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og
SpareBank Sørøst-Norge i 2024 er det inkludert proforma
-
tall for 2024 i kapittel 2.1.3.2 Våre klimagassutslipp (Scope
1-3) under Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter. Dette
for å gi et korrekt bilde av utviklingen. Proformatallene viser
utslippene fra utlånsporteføljen som om fusjonen fant sted
1. januar 2024.
Etter balansedato har konsernet gjennomført betydelige
organisatoriske endringer som også har implikasjoner for
styring og forankring av bærekraft. Endringene omfatter
blant annet justeringer i lederstruktur, divisjonsinndeling
og ansvarsroller innen bærekraft. Da endringene ikke var
endelig ferdigstilt ved publiseringstidspunktet, beskriver
årsrapporten organisasjonen slik den var per 31.12.25. Til
tross for organisatoriske endringer så er bærekraftstrate
-
gien og målene våre på bærekraft uendret.
Tidshorisonten brukt i ESG-risikovurderinger av næringslån
avviker fra standard tidshorisonter for ESRS-baserte vurde
-
ringer (se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2 for detaljer),
ellers brukes standard tidshorisonter:
•
Kort: 1 år etter balansedagen
•
Medium: Opp til 5 år etter utgangen av 2026
•
Lang: Mer enn 5 år etter utgangen av 2026
Fra 2026 skal banken følge nye retningslinjer for styring av
bærekraftrisiko fra den europeiske bankmyndigheten. Der
defineres lang tidshorisont som mer enn 10 år i analysen
av vesentlighet. Vi samordner denne med analysen under
CSRD.
SpareBank 1 Sør-Norge har benyttet seg av følgende innfa
-
sing av opplysningskrav i ESRS:
•
SBM-3 forventede finansielle virkninger
•
S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere
i foretakets egen arbeidsstyrke
•
S1-13 Opplæring og kompetanseutvikling
•
S1-14 Arbeidsmiljø (ikke ansatte arbeidere)
Konsernet har i 2025 gjort endringer i utarbeiding av
bærekraftsopplysninger sammenlignet med tidligere år.
Dette gjelder for finansierte klimagassutslipp (scope 3,
kategori 15), hvor konsernet har fulgt PCAFs anbefaling om
å gå over til deres nye utslippsfaktorer. Disse er av vesentlig
forbedret kvalitet. De er laget for bruk på nasjonalt nivå,
for detaljerte næringskoder, og er mer stabile. Fjorårets
utslippsfaktorer kunne på grunn av manglende stabilitet
bare brukes for landgruppen «advanced economies» og
på overordnet næringskode. Denne metodeendringen
vurderes å være så vesentlig at utslippstall for sammenlig
-
ningsåret re-kalkuleres med nye utslippsfaktorer.
Se kapittelet Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.3.2
(«Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter»)
for hvordan konsernet beregner utslipp fra
utlånsporteføljen, detaljer om kvaliteten på disse
dataene, og endringer i metodikk.
READ_MORE
Fra og med rapporteringen for 2025 har vi implementert
endringene i EUs taksonomiforordning, gjeldende fra 1.
januar 2026. Dette innebærer justeringer i beregningsmeto
-
dikk for KPI-er, herunder endringer i definisjonen av nevner.
For å sikre sammenlignbarhet har vi omberegnet KPI-er for
2024 i henhold til de nye reglene. De opprinnelige KPI-ene
for 2024, beregnet etter tidligere metodikk, er fortsatt vist i
sammenligningskolonnene i rapporteringsmalene.
Se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.2 for detaljert
beskrivelse av endringene i rapporteringen etter EUs
taksonomiforordning .
READ_MORE
26 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Det er også gjort noen endringer i mål det ble rapportert
om under S1 Egen arbeidsstyrke. Målet Gjennomføring av
mangfoldsledelsesprogram for ledere utgår. Denne beslut
-
ningen er tatt med bakgrunn i prioriteringer i forbindelse
med fusjonen.
Se kapittelet Egen arbeidsstyrke (ESRS S1), for en
fullstendig oversikt over mål og måleindikatorer
knyttet til de vesentlige undertemaene i S1
READ_MORE
I 2025 er det også tatt inn flere nye mål og måleindikatorer.
Det er bare unntaksvis tilgjengelig data for tidligere år, og
disse er derfor bare unntaksvis publisert med sammenlign
-
bar informasjon for 2024.
1.2 Selskapsstyring knyttet til bærekraft
1.2.1 Rollen til administrasjon,
tilsynsorgan og styre (GOV-1)
Hovedprinsippene for eierstyring og selskapsledelse
i SpareBank 1 Sør-Norge bygger på tre hovedpilarer;
åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet:
•
verdiskaping for aksjonærene og øvrige
interessegrupper
•
en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og
kontroll
•
systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
•
en effektiv risikostyring
•
oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon
•
likebehandling av aksjonærene og balansert forhold til
øvrige interessegrupper
•
overholdelse av lover, regler og etiske standarder
SpareBank 1 Sør-Norge sitt arbeid med bærekraft starter
med styret, som har det overordnede ansvaret. Som en del
av ansvaret for strategi er styret og konsernledelsen øverst
ansvarlig for utarbeidelse av bærekraftsstrategi, omstil
-
lingsplan samt tilhørende mål og handlingsplaner.
Styrende organer i SpareBank 1 Sør-Norge
FØRSTELINJE-
FORSVAR
- Konsernsjef
- Forretnings-
enhetene
ANDRELINJE-
FORSVAR
- Risikostyring
- Compliance
TREDJELINJE-
FORSVAR
- Internrevisjon
Konsernsjef og
konsernledelse
Styret
Revisjonsutvalg - Risikoutvalg - Godtgjørelsesutvalg
Generalforsamling
Valgkomité
Alle styrets tre utvalg er involvert i oppfølging av bære-
kraft gjennom året. Godtgjørelsesutvalget anbefaler
hvordan godtgjørelse knyttes til bærekraftsprestasjoner.
Revisjonsutvalget og risikoutvalget i SpareBank 1 Sør-Norge
fører tilsyn med konsernets bærekraftrapportering, og har
på vegne av styret et overordnet ansvar for å overvåke
påvirkninger, risikoer og muligheter. Tilsynet ivaretas i
det daglige av administrasjonen og konsernledelsen.
Utvalgenes ansvar og oppgaver er nedfelt i egne mandat
vedtatt av styret. Risikoutvalget overvåker rapportering
av bærekraftrelatert risiko. Revisjonsutvalget overvåker
risikostyring og internkontroll knyttet til rapportering under
CSRD, åpenhetsloven og aktivitets- og redegjørelsesplikten
under likestillings- og diskrimineringsloven, samt dobbel
vesentlighetsanalyse. Revisjonsutvalget har i 2025 vært tett
involvert underveis i CSRD-rapporteringsprosessen, og har
hatt flere grundige diskusjoner om krevende avveininger.
Siden SpareBank 1 Sør-Norge er en aksjesparebank, er
generalforsamlingen øverste tilsynsorgan. Den utpeker en
valgkomite, basert på hensyn til kompetanse, egnethet og
mangfold. Den foreslår styreleder og styremedlemmer,
samt godtgjørelsen deres.
Se tabell i kap. 1.2.2 for rapportering til styret og
styrets utvalg relatert til bærekraft.
READ_MORE
Overordnet beskrivelse Årsak Detaljert beskrivelse
Verdikjede-
estimater
basert på
indirekte kilder
•
Scope 3, kategori 1: Innkjøp av varer og
tjenester
•
Scope 3, kategori 15: Investeringer
(finansierte utslipp fra utlån)
•
Ulike utslippsfaktorer
anvendt på regnskapstall
•
Utlån i ulike bransjer koblet
til relevant utslippsfaktor
•
Begge: ESRS E1,
kap. 2.1.3.2
KPIer med høy
estimerings-
usikkerhet
•
Netto null utslipp fra egen drift og
utlåns-/investeringsportefølje innen 2050
•
Klimaomstillingsmål for ulike bransjer
•
Estimerte energimerker
•
Fysisk klimarisiko
•
Usikkerhet knyttet til
estimerte bransjeutslipp,
se over
•
ESRS E1, kap. 2.1.3
•
ESRS E1, kap. 2.1.1.1
27
Arbeidet med bærekraft er videre delegert til konserndi-
rektør for Økonomi, Finans og Bærekraft (CFO), som har
en egen avdeling for bærekraft. Avdelingen er konsernet
sin egen ekspertise på fagfeltet, har ansvaret for bære
-
kraftrapportering, og jobber ut mot konsernets forret-
ningsområder og sentrale funksjoner for å sikre at banken
kan forstå, svare ut og stå til ansvar i bærekraftsrelaterte
spørsmål. Bærekraftdirektør deltar i utvikling av konsern
-
strategi, har ansvaret for strategi, mål, og handlingsplan for
konsernet på bærekraftsområdet og skal sikre at strate
-
gien realiseres og målene nås, gjennom rutiner, policyer
og beslutningsprosesser. Bærekraftdirektør skal sørge for
at konsernet idenfiserer og vurderer vesentlige påvirknin
-
ger, risikoer og muligheter på bærekraftområdet. Egne
businesspartnere i bærekraftavdelingen ivaretar behovene
fra forretningen. Forretningsenhetene samt avdelingene for
hhv. kundeleveranser og for kundetilbud, marked og inno
-
vasjon sørger for å utnytte de kommersielle mulighetene
innen bærekraft, med støtte fra bærekraftavdelingen.
I april 2025 ble et bærekraftråd etablert for det nye
konsernet. Det samler folk i operative roller knyttet til
bærekraft i ulike deler av konsernet jevnlig, for å disku
-
tere tverrgående temaer som krever koordinering, med
felles veikart og årshjul som verktøy. Rådet har hatt tre
møter, som har kommet med innspill på veikart og årshjul
for bærekraft i konsernet; utkast til dobbel vesentlig
-
hetsanalyse, bærekraftpolicy og -strategi; KPIer; og
åpenhetsloven-oppfølging.
I risikorelaterte spørsmål og kredittkrav i forbindelse med
nye produkter bistår avdeling for risikostyring, som også
Styret
Styring av bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge
Særskilte
roller og
støtte-
funksjoner
Forretnings-
områder
Bærekraftråd Etisk arbeidsutvalg Samarbeids- og miljøutvalget (SAMU) Bærekraftsteam (vurdering av bærekraftig finansiering) Styringsgruppe for bærekraftrapportering
Mangfold-, inkluderings- og tilhørighetsforum (inkl. styringsgruppe) Personvernforum Varslingsmottak Inkluderende arbeidsliv
HMS-Forum Kunderåd Klagehåndteringskomité PoPS (risikovurdering av endringer i produkter, prosesser og systemer)
Konsernansettelsesutvalget ISO-arbeidsgruppe Styringsgruppe for omstillingsplaner
Konsernledelsen (konserndirektører)
Økonomi, finans og bærekraft
Interne
samarbeids-
fora
Bærekraftchampions/
bærekraftressurser
Bedriftsmarked
- Storkunde
Bedriftsmarked
og Landbruk
Forretningspartner
Personmarked
EiendomsMegler1
Bærekrafts-
avdeling
Økonomi /
finans /
bærekraft
Miljøsjef
Kunde-
leveranser
28 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
har ansvar for rammeverket for styring av ESG-risiko og
regulatorisk ESG-rapportering.
Se kap. 1.2.5 under for detaljer om rollefordeling i
internkontroll av bærekraftrapportering.
READ_MORE
Risikostyring-, compliance- og internrevisjonsfunksjo-
nen er organisert uavhengig av forretningsenhetene og
rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Risikostyring
har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risiko-
og kapitalstyring slik at det fungerer effektivt og etter
hensikten. Compliance setter føringer for konsernets
overordnede holdninger og prinsipper med hensyn til
compliancerisiko. Funksjonen skal sikre at konsernet etterle
-
ver de til enhver tid gjeldende regulatoriske og interne krav
og bidra til at konsernet ikke pådrar seg offentlige sank
-
sjoner, bøter eller økonomisk tap som følge av manglende
etterlevelse. Compliance gjennomfører 2. linje-kontroller
basert på en risikobasert tilnærming og inngår som en del
av den løpende internkontrollen. Internrevisjonsfunksjonen
overvåker at risikostyringsprosessene er målrettede, effek
-
tive og fungerer som forutsatt. Denne funksjonen er utkon-
traktert for å sikre tilstrekkelig uavhengighet, kompetanse
og kapasitet.
De styrende dokumentene til konsernet er delt inn i nivåer
som vist i figuren under (eksemplifisert med dokumenter
relevant for egen arbeidsstyrke (S1).
Styret
Kundetilbud,
marked og
innovasjon
Forretnings-
prosesser og
teknologi
Strategi og
konsern-
tjenester
Bærekraftråd Etisk arbeidsutvalg Samarbeids- og miljøutvalget (SAMU) Bærekraftsteam (vurdering av bærekraftig finansiering) Styringsgruppe for bærekraftrapportering
Mangfold-, inkluderings- og tilhørighetsforum (inkl. styringsgruppe) Personvernforum Varslingsmottak Inkluderende arbeidsliv
HMS-Forum Kunderåd Klagehåndteringskomité PoPS (risikovurdering av endringer i produkter, prosesser og systemer)
Konsernansettelsesutvalget ISO-arbeidsgruppe Styringsgruppe for omstillingsplaner
Konsernledelsen (konserndirektører)
Økonomi, finans og bærekraft RisikostyringCompliance
Alle E1 Klima S1 Egen arbeidsstyrke G1 ForretningsskikkS4 Forbrukere og sluttbrukere
Senior ESG
Risikoanalytiker
Risikostyring
Senior Fagleder
Compliance -
bank og
konsern
Compliance
Fagleder
kompetanse
og opplæring
Folk og
integrasjon
29
For hvert styrende dokument har vi definert ulike roller og
ansvar. Innholdsansvarlig har ansvar for praktisk utar
-
beidelse og oppdatering av dokumentasjon. Normalt er
dette konserndirektør på de øverste nivåene, mens leder,
fagleder eller fagansvarlig vil være relevant for de øvrige
dokumentene.
Bærekraftkompetanse hos styret og ledelsen
Styret til SpareBank 1 Sør-Norge består av 10 medlemmer,
fem kvinner og fem menn (forhold kvinner til menn lik 100%).
I tillegg til de tre ansattrepresentantene i styret, er ett
styremedlem ikke å anse som uavhengig ifølge Norsk utvalg
for eierstyring og selskapsledelse (NUES) , siden vedkom
-
mende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021. Resterende
styremedlemmer (64 prosent) anses uavhengige av bankens
daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
Konsernledelsen har 12 medlemmer, 4 kvinner (33 prosent)
og 8 menn (67 prosent) per 31.12.25.
Styreleder, konsernsjef, visekonsernsjef (med ansvaret
for human resources, HR) og CFO har fått en innføring
i bærekraftsrapportering tilpasset deres rolle, mens
konserndirektør for compliance har tatt kurs om bære
-
kraftsrapportering, for bedre å være i stand til å forstå og
utfordre på bærekraft. Revisjonsutvalget har fått en innfø
-
ring i nye lovkrav til bærekraftrapportering, og har diskutert
dilemmaer der tiltak på et vesentlig område for konsernet
kan påvirke et annet vesentlig område negativt.
SpareBank 1 Sør-Norges etiske retningslinjer er et viktig
verktøy for å skape bevissthet om etiske dilemmaer og
sørge for en høy etisk standard. Alle ansatte skal årlig
signere konsernets etiske retningslinjer. Gjennom autorisa
-
sjonsordningen for finansielle rådgivere skal det også gjen-
nomføres årlige oppdateringer på etikk. Styret, ledelsen,
rådgiverne og øvrige ansatte gjennomfører jevnlige e-læ
-
ringer om etikk og antikorrupsjon, for å øke forståelsen av
det etiske rammeverket til konsernet.
Nivå Forklaring Beskrivelse Dokumentasjonstype Faktiske policyer
RETNING,
KULTUR og
PRAKSIS
•
Styringsprinsipper utgjør det øverste styringsnivået i konsernet. Disse er
definert av lovkrav eller omhandler områder av særskilt betydning.
•
Prinsippene definerer konsernets ønskede retning, kultur og praksis
på overordnet nivå, og legger føringer før øvrige nivåer av styrende
dokumentasjon.
Reguleringer, lover,
krav, vedtekter, rammer
og fullmakter
Etiske retningslinjer
PRINSIPPER
og KRAV
•
Policyer er sentrale overordnede prinsipper for konsernet knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
•
Understøtter styrets krav til virksomhetsstyring og ivaretar sentrale lovkrav
•
Skal ivareta krav til intern og ekstern kommunikasjon og innholdet må derfor
tilpasses dette formålet
Angir sentrale overordnede
prinsipper knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
Policy for bærekraft
Detaljering av
HVA/HVEM/
HVORFOR
•
Standarder utdyper og detaljerer konsernets overordnede prinsipper i mer
detaljerte krav som muliggjør operasjonalisering i detaljerte beskrivelser
•
Definerer roller og ansvar for å sikre etterlevelse og etablering av internkontroll
Støtter opp under policyer,
men er mer detaljerte i sin
utforming og tilpasset en
spesialisert mottaksgruppe
Standard for personvern, Standard for mangfold,
inkludering og tilhørighet, Standard for
forebygging og håndtering av interne misligheter,
Standard for beredskap og kontinuitet
HVORDAN,
NÅR og HVEM
som skal utføre
•
Det laveste nivået for styrende dokmenter og operasjonaliserer krav og
prinsipper i øvrige styrende dokumentasjon
•
Disse fremstilles i et skriftlig og lett tilgjengelig format
Prosessflyt,
arbeidsbeskrivelser
og veiledninger
Personalhåndbok
HMS
Nivå 2
Policyer
Nivå 1
Styringsprinsipper
Nivå 3
Standarder
Nivå 4
Forretningskrav,
prosesser og
arbeidsbeskrivelser
Legger
føringer for ...
Detaljeres
i ...
Operasjon-
aliseres i ...
Styrende dokumenter i SpareBank 1 Sør-Norge
30 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Under følger en oversikt over mangfold i alder, utdanning,
bransje- og produkterfaring samt geografisk tilhørighet
blant medlemmer i styre og konsernledelse, og deres
utdanning og erfaring innen bærekraft, med spesielt fokus
på konsernets vesentlige temaer. Erfaring inkluderer både
fulltids- og styrearbeid. Kun roller og styreverv direkte
knyttet til konsernets vesentlige temaer er navngitt. Andre
roller og verv reflekteres i oversikt over bransjeerfaring,
samt erfaring med produkter og tjenester konsernet tilbyr.
Som tabellen viser, har mange medlemmer i styre og
konsernledelse erfaring (gjennom styreverv eller tidligere
jobb) fra avveininger mellom å redusere klimagassutslipp
og utnytte mulighetene ved klimaomstillingen på den ene
siden, og sikre energiproduksjon, industrivekst eller mobili
-
tet på den andre.
De tillitsvalgte i styret har lang erfaring med å håndtere
spørsmål knyttet til balanse mellom arbeid og fritid, likestil
-
ling og likelønn, mangfold og inkludering, kompetanseutvik-
ling, samt tiltak mot vold og trakassering. Flere andre i styre
og konsernledelse har også slik erfaring.
Både flere tillitsvalgte og flere i konsernledelsen har, eller
har hatt, jobber med nær kobling til personkunder, med
eksponering mot problemstillinger knyttet til personvern,
tilgang på produkter og tjenester, ansvarlig markedsføring
og ikke-diskriminering. Ett styremedlem arbeider til daglig i
en av stiftelsene som skal bevare sparebanktradisjonen.
Et av medlemmene i konsernledelsen har de siste årene
jobbet direkte og operativt mot økonomisk kriminalitet,
spesielt antihvitvask og antisvindel. En annen konserndirek
-
tør har lang erfaring med selskapsledelse i utviklingsland
som har utfordringer innen forretningsskikk. Medlemmer
i styret og konsernledelsen har også erfaring fra bære
-
kraftutfordringer i finansrådgivning og kapitalforvaltning.
Nivå Forklaring Beskrivelse Dokumentasjonstype Faktiske policyer
RETNING,
KULTUR og
PRAKSIS
•
Styringsprinsipper utgjør det øverste styringsnivået i konsernet. Disse er
definert av lovkrav eller omhandler områder av særskilt betydning.
•
Prinsippene definerer konsernets ønskede retning, kultur og praksis
på overordnet nivå, og legger føringer før øvrige nivåer av styrende
dokumentasjon.
Reguleringer, lover,
krav, vedtekter, rammer
og fullmakter
Etiske retningslinjer
PRINSIPPER
og KRAV
•
Policyer er sentrale overordnede prinsipper for konsernet knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
•
Understøtter styrets krav til virksomhetsstyring og ivaretar sentrale lovkrav
•
Skal ivareta krav til intern og ekstern kommunikasjon og innholdet må derfor
tilpasses dette formålet
Angir sentrale overordnede
prinsipper knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
Policy for bærekraft
Detaljering av
HVA/HVEM/
HVORFOR
•
Standarder utdyper og detaljerer konsernets overordnede prinsipper i mer
detaljerte krav som muliggjør operasjonalisering i detaljerte beskrivelser
•
Definerer roller og ansvar for å sikre etterlevelse og etablering av internkontroll
Støtter opp under policyer,
men er mer detaljerte i sin
utforming og tilpasset en
spesialisert mottaksgruppe
Standard for personvern, Standard for mangfold,
inkludering og tilhørighet, Standard for
forebygging og håndtering av interne misligheter,
Standard for beredskap og kontinuitet
HVORDAN,
NÅR og HVEM
som skal utføre
•
Det laveste nivået for styrende dokmenter og operasjonaliserer krav og
prinsipper i øvrige styrende dokumentasjon
•
Disse fremstilles i et skriftlig og lett tilgjengelig format
Prosessflyt,
arbeidsbeskrivelser
og veiledninger
Personalhåndbok
HMS
31
Mangfold og bærekraftkompetanse i styre og konsernledelse
Medlem Funksjon Alder Utdanning Erfaring
Produkt/
tjeneste Geografi
Bærekraft-
utdanning Bærekrafterfaring
Finn Haugan
Styreleder, leder av godtgjørel
-
sesutvalget, medlem av risikout-
valget og revisjonsutvalget
72 Ø
F, O&G,
OS, Hav
SP, B, Fs, K Trøndelag
*
E1 (styreleder i Norbit ASA og Sinkaberg AS. Styremedlem
i Reitan Eiendom AS, styreverv OKEA ASA)
Trine Sæther Romuld Styremedlem, leder av revisjonsutvalget 57
Rev, Reg,
Ø
Hav,F, OS, Rev,
L,S,Ø, Reg
FP Rogaland **
E1 (tidligere CEO i Gaia Salmon Holding tidl. CFO i
SalMar Aker Ocean AS og CFO SalMar ASA.)
Maria Tho
Styremedlem, medlem av risikout
-
valget og godtgjørelsesutvalget
44 Reg, Rev
Rev, F, S, T,
Rei, H, OS
Vestfold
* E1 (CFO Inflow Control)
Heine Wang Styremedlem, leder av risikoutvalget 62 J
F, Tj, Org,
Pol, BA
SV Vestfold * E1 (styreverv Sandefjord Lufthavn, Arnadal Anlegg)
Jan Skogseth
Styremedlem, medlem av risikout
-
valget og godtgjørelsesutvalget
70 Ing
O&G, OS, F, L,
Ind, For, Org
Rogaland
*
E1 (tidl. adm.dir Aibel, tidl. nestleder Norsk Industri, styreleder
Gassco, styremedlem Nammo, tidl styremedlem Scatec)
Kjetil Skjæve land
Styremedlem, medlem av risiko
-
utvalget og revisjonsutvalget
46 A, Ø, F
Ø, Reg, F,
TL, IT
SV, FP Rogaland
* S4 (daglig leder Sparebank stiftelsen SR-Bank)
Camilla AC Tepfers Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 56 Ing, IT, L
S, I, F, Tj,
Med, E, FoU,
H, M, Rei, T
SV, EM Oslo ** E1 (styremedlem Entra)
Hanne Myhre Gravdal Ansattvalgt styremedlem 61 Ø, St F, Pol SP Buskerud * S1, S4 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg, finansrådgiver)
Sally Lund-Andersen
Ansattvalgt styremedlem, medlem
av godtgjørelsesutvalget
64  S, L F, Org K Rogaland *
S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøut
-
valg, finansrådgiver, kunderådgiver)
Eirik P. Elholm
Ansattvalgt styremedlem og
medlem av revisjonsutvalget
46 Ø, L, M, I
F, OS, H,
Inn, Off
Rogaland ** S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg)
Inge Reinertsen Konsernsjef 54 Ø F, Tj K, SP, P, Ls Rogaland * S1 og S4 (tidligere og nåværende rolle i konsernet)
Per Halvorsen Visekonsernsjef, Folk & Integrasjon 63 Ø, M F, I, E
K, Fs, P,
EM, MK, SV
Telemark * E1 (styreverv SpareBank 1 BN Bank)
Eirik Børve Monsen
Konserndirektør Økonomi,
Finans og Bærekraft
51
Siv, Rev,
L, St
Tel, Hav, Tj,
TL, SV, S,MK,
L, Inn, F
Rogaland *
Arbeider med temaet løpende, som ansvar
-
lig for bærekraft i konsernledelsen. S4/G1 (operativ
erfaring fra Bangladesh og Thailand (Telenor))
Roger Lund Antonesen Konserndirektør Privatmarked 50 L F, EM K, EM, SV Vestland * S4 (nåværende rolle)
Tore Medhus Konserndirektør Storkunde 60 Ø F, Tel, Tj
K, MK,
Fac, FP
Rogaland *
S4 (styreverv i SB1 Markets & SpareBank 1 Factoring)
leder for Bærekraftsteam (Sb1 Sør-Norge)
Marianne Bakke
Konserndirektør Bedriftsmarked
og Landbruk
49 Ø, M F, Reg, Tj
K, Ls,
SV, FP
Rogaland * E1 (Styreleder i SB1 Sør-Norge Forretningspartner)
Frode Bø Konserndirektør Risikostyring 57 L, R, Rev
F, Ind, O&G,
FoU
Rogaland *
G1 (nåværende rolle); E1 (tidl. ansatt i Kværner
og Mobil Exploration Norway)
Signe Helliesen Konserndirektør Compliance 49
Ø, T, I, J
F, I, Tj SV Rogaland **
G1 (nåværende rolle); S4 (nåværende rolle; styre
-
medlem i Stiftelsen G9alt Talent utvikling)
Ella Skjørestad
Konserndirektør Kundetilbud,
Marked og Innovasjon
45 Sam, Ø
F, Tj, M,
EM, TL
Fs, FP, B,
SV, EM, SP
Rogaland *
S4 (nåværende rolle). Erfaring fra etisk screening i
Storebrand kapitalforvaltning. Ansvarlig leder for utvikling
av ulike bærekraftige produkter (finansiering med mer).
Tonje Stormoen Konserndirektør Kundeleveranser 60 Ø, M, L F, EM, Med, M EM Vestfold *
G1 (nåværende rolle). I tillegg til erfaring fra rollen
som leder for bærekraft i Sparebank 1 BV.
Glenn Sæther
Konserndirektør Forretnings-
prosesser og Teknologi
59 A, Ø
F, S, I, Tj,
Hel, Off, IT
SV, FP Rogaland *
Jan Friestad
Konserndirektør Strategi
og Konserntjenester
59 A, Ø, S, L
F, S, Hel,
EM, Tj, Pol
SP, EM,
K, FP, B
Rogaland *
S4 (konserndirektør personmarked; styreverv i bl.a Eiendoms-
megler 1 Sør-Norge, BN Bank ASA og SpareBank 1 Forvaltning AS)
32 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Mangfold og bærekraftkompetanse i styre og konsernledelse
Medlem Funksjon Alder Utdanning Erfaring
Produkt/
tjeneste Geografi
Bærekraft-
utdanning Bærekrafterfaring
Finn Haugan
Styreleder, leder av godtgjørel
-
sesutvalget, medlem av risikout-
valget og revisjonsutvalget
72 Ø
F, O&G,
OS, Hav
SP, B, Fs, K Trøndelag
*
E1 (styreleder i Norbit ASA og Sinkaberg AS. Styremedlem
i Reitan Eiendom AS, styreverv OKEA ASA)
Trine Sæther Romuld Styremedlem, leder av revisjonsutvalget 57
Rev, Reg,
Ø
Hav,F, OS, Rev,
L,S,Ø, Reg
FP Rogaland **
E1 (tidligere CEO i Gaia Salmon Holding tidl. CFO i
SalMar Aker Ocean AS og CFO SalMar ASA.)
Maria Tho
Styremedlem, medlem av risikout
-
valget og godtgjørelsesutvalget
44 Reg, Rev
Rev, F, S, T,
Rei, H, OS
Vestfold
* E1 (CFO Inflow Control)
Heine Wang Styremedlem, leder av risikoutvalget 62 J
F, Tj, Org,
Pol, BA
SV Vestfold * E1 (styreverv Sandefjord Lufthavn, Arnadal Anlegg)
Jan Skogseth
Styremedlem, medlem av risikout
-
valget og godtgjørelsesutvalget
70 Ing
O&G, OS, F, L,
Ind, For, Org
Rogaland
*
E1 (tidl. adm.dir Aibel, tidl. nestleder Norsk Industri, styreleder
Gassco, styremedlem Nammo, tidl styremedlem Scatec)
Kjetil Skjæve land
Styremedlem, medlem av risiko
-
utvalget og revisjonsutvalget
46 A, Ø, F
Ø, Reg, F,
TL, IT
SV, FP Rogaland
* S4 (daglig leder Sparebank stiftelsen SR-Bank)
Camilla AC Tepfers Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 56 Ing, IT, L
S, I, F, Tj,
Med, E, FoU,
H, M, Rei, T
SV, EM Oslo ** E1 (styremedlem Entra)
Hanne Myhre Gravdal Ansattvalgt styremedlem 61 Ø, St F, Pol SP Buskerud * S1, S4 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg, finansrådgiver)
Sally Lund-Andersen
Ansattvalgt styremedlem, medlem
av godtgjørelsesutvalget
64  S, L F, Org K Rogaland *
S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøut
-
valg, finansrådgiver, kunderådgiver)
Eirik P. Elholm
Ansattvalgt styremedlem og
medlem av revisjonsutvalget
46 Ø, L, M, I
F, OS, H,
Inn, Off
Rogaland ** S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg)
Inge Reinertsen Konsernsjef 54 Ø F, Tj K, SP, P, Ls Rogaland * S1 og S4 (tidligere og nåværende rolle i konsernet)
Per Halvorsen Visekonsernsjef, Folk & Integrasjon 63 Ø, M F, I, E
K, Fs, P,
EM, MK, SV
Telemark * E1 (styreverv SpareBank 1 BN Bank)
Eirik Børve Monsen
Konserndirektør Økonomi,
Finans og Bærekraft
51
Siv, Rev,
L, St
Tel, Hav, Tj,
TL, SV, S,MK,
L, Inn, F
Rogaland *
Arbeider med temaet løpende, som ansvar
-
lig for bærekraft i konsernledelsen. S4/G1 (operativ
erfaring fra Bangladesh og Thailand (Telenor))
Roger Lund Antonesen Konserndirektør Privatmarked 50 L F, EM K, EM, SV Vestland * S4 (nåværende rolle)
Tore Medhus Konserndirektør Storkunde 60 Ø F, Tel, Tj
K, MK,
Fac, FP
Rogaland *
S4 (styreverv i SB1 Markets & SpareBank 1 Factoring)
leder for Bærekraftsteam (Sb1 Sør-Norge)
Marianne Bakke
Konserndirektør Bedriftsmarked
og Landbruk
49 Ø, M F, Reg, Tj
K, Ls,
SV, FP
Rogaland * E1 (Styreleder i SB1 Sør-Norge Forretningspartner)
Frode Bø Konserndirektør Risikostyring 57 L, R, Rev
F, Ind, O&G,
FoU
Rogaland *
G1 (nåværende rolle); E1 (tidl. ansatt i Kværner
og Mobil Exploration Norway)
Signe Helliesen Konserndirektør Compliance 49
Ø, T, I, J
F, I, Tj SV Rogaland **
G1 (nåværende rolle); S4 (nåværende rolle; styre
-
medlem i Stiftelsen G9alt Talent utvikling)
Ella Skjørestad
Konserndirektør Kundetilbud,
Marked og Innovasjon
45 Sam, Ø
F, Tj, M,
EM, TL
Fs, FP, B,
SV, EM, SP
Rogaland *
S4 (nåværende rolle). Erfaring fra etisk screening i
Storebrand kapitalforvaltning. Ansvarlig leder for utvikling
av ulike bærekraftige produkter (finansiering med mer).
Tonje Stormoen Konserndirektør Kundeleveranser 60 Ø, M, L F, EM, Med, M EM Vestfold *
G1 (nåværende rolle). I tillegg til erfaring fra rollen
som leder for bærekraft i Sparebank 1 BV.
Glenn Sæther
Konserndirektør Forretnings-
prosesser og Teknologi
59 A, Ø
F, S, I, Tj,
Hel, Off, IT
SV, FP Rogaland *
Jan Friestad
Konserndirektør Strategi
og Konserntjenester
59 A, Ø, S, L
F, S, Hel,
EM, Tj, Pol
SP, EM,
K, FP, B
Rogaland *
S4 (konserndirektør personmarked; styreverv i bl.a Eiendoms-
megler 1 Sør-Norge, BN Bank ASA og SpareBank 1 Forvaltning AS)
Vesentlige tema:
E1 Klima
S1 Egen arbeidsstyrke
S4 Forbrukere og sluttbrukere
G1 Forretningsskikk
Kompetanse:
* Generell bærekraftkompetanse
** Deltatt på kurs/kompetanse-
programmer om bærekraft
*** Utdanning innen bærekraft
Utdannelse/erfaring:
A administrasjon
B banktjenester
BA bygg & anlegg
D distribusjon
E eiendom
EM eiendomsmegling
F finans
Fac factoring
For forsvar(sindustri)
FoU forskning og utdanning
FP Forretningspartner
Fs forsikring
H handel/retail
Hav havbruk
Hel helse
I innovasjon
Ind industri
Ing (sivil)ingeniør
Inn innkjøp
IT informasjons- og datateknologi
J jus
K kreditt
L ledelse
Ls leasing/finansiering
M markedsføring
Med media
MK markets (kapitalmarked/
verdipapirforetak)
Off offentlig sektor
Org organisasjonsliv
OS oljeservice
O&G olje og gass
P pensjon
Pol politiske verv
R risikostyring
Reg regnskap
Rei reiseliv
Rev revisjon
S strategi
Sam sammenlignende politikk
Sh shipping
Siv Siviløkonom
SP sparing og plassering
St styreutdanning
SV såkorn/venture
SØ samfunnsøkonomi
T teknologi
Tj (konsulent)tjenester
Tel telekommunikasjon
TL transport/logistikk
Ø økonomi
33
1.2.2 Bærekraftsinformasjon gitt til og vurdert av styrende organer (GOV-2)
I 2025 har styret ført tilsyn med gjennomføringen av
aktsomhetsvurderingen og resultatene og effektiviteten
av strategier, tiltak,
måleindikatorer
og mål konsernet har
på vesentlige bærekraftområder gjennom en rekke faste
rapporter og konkrete saker. Konsernledelsen behand
-
ler rapportene før de går til styret. Regelmessige (f.eks.
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025**
Revidering av konsernstrategi, overordnede
mål og handlingsplan for 2026
Alle. Attraktiv arbeidsplass er et strategisk hovedmål, mens det å være kundens
allierte i bærekraftskiftet er et av konsernets strategiske innsatsområder.
Strategisk konsernmålekort inkluderer KPIer knyttet til egen arbeidsstyrke
(medarbeiderengasjement), samt KPIer relevante for flere vesentlige
temaer (andel bærekraftig finansiering, MSCI ESG rating, etterlevelse).
Konserndirektør Strategi Årlig 24.09, 16.12
Overordnet risikoprofil, risikostrategier Alle, men særlig E1. Operasjonell risiko knyttet til bærekraft, samt vurdering
av risikoprofil og måling knyttet til oppfølging av omstillingsplan.
Konserndirektør Risiko styring Årlig 16.12
Styrets årsberetning/bærekraftrapport
etter regnskapsloven
Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret
12.03 (O) (2024-rapport)
Styrets revisjonsutvalg 09.12,
styret 16.12 (status rapport)
Revisjonsrapport inkl. attestasjon
av bærekraftrapport
Alle Ekstern revisor Årlig 12.03 (O)
Dobbel vesentlighetsanalyse Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 28.08
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger
(åpenhetsloven)
S1: Likestilling mellom kjønn og likelønn; Tiltak mot vold
og trakassering på arbeidsplassen; Mangfold
S4: Ikke-diskriminering; Tilgang til produkter/ tjenester; Personvern;
Sosial inkludering - økonomisk likestilling; Finansiell helse
CFO/Bære kraft avd. Minst årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret
12.03 (O) (2024-redegjørelse)
Redegjørelse om likestilling og diskriminering S1: Se forrige Konserndirektør Folk og inte grasjon Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret
12.03 (O) (2024-redegjørelse)
Omstillingsplan E1: Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 16.12 (O)
ICAAP E1: Alle. Eget kapittel om klimarisiko. Konserndirektør Risiko styring Årlig 07.05 (F)
Pilar III Alle. Informasjon om kapital og risikoforhold relatert til bærekraft. CFO/Virksomhetsstyring og rapportering 2 ganger i året 12.03 (O)
Risikorapport Alle, særlig E1. Hendelser/regelbrudd innen bærekraft med kostnad
eller omdømmetap (operasjonell risiko) og eksponering/potensielle
tap mv knyttet til overgangsrisiko/fysisk klimarisiko (kredittrisiko).
Konserndirektør Risiko styring Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11 (F)
Virksomhets styrings rapport E1: Alle. Oppdatering på grønn finansiering. Planlegges utvidet med ytterligere KPIer. CFO/Bære kraft avd. Kvartals vis Alle de ordinære styremøtene
Compliancerapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft. Konserndirektør Com pliance Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11
Internrevisjonsrapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft på utvalgte temaer. Intern revisor Løpende ihht. årsplan 11.02, 12.03, 16.06, 16.12
Policy for produkt- og tjenestestyring S4: Tilgang til produkter og tjenester Konserndirektør Kundetilbud, Marked & Innovasjon Årlig 19.06 (O)
Konsernets etiske retningslinjer G1: Antikorrupsjon – bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.02 (O)
Policy for antikorrupsjon G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O)
Revidering av bærekraftstrategi Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft - 24.09 (O)
Policy for interessekonflikter G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O)
Policy for innkjøp G1: Se over Konserndirektør Forretning sprosesser & Teknologi Årlig 25.09 (O)
* Styrende dokumenter skal revideres av innholdsansvarlig minimum årlig, og formelt godkjennes minimum hvert 3. år.
** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet
34 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
kvartalsvise) rapporter er kun inkludert hvis bærekraft er
inkludert. I sum er styret orientert minimum kvartalsmessig
om bærekraftforhold.
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025**
Revidering av konsernstrategi, overordnede
mål og handlingsplan for 2026
Alle. Attraktiv arbeidsplass er et strategisk hovedmål, mens det å være kundens
allierte i bærekraftskiftet er et av konsernets strategiske innsatsområder.
Strategisk konsernmålekort inkluderer KPIer knyttet til egen arbeidsstyrke
(medarbeiderengasjement), samt KPIer relevante for flere vesentlige
temaer (andel bærekraftig finansiering, MSCI ESG rating, etterlevelse).
Konserndirektør Strategi Årlig 24.09, 16.12
Overordnet risikoprofil, risikostrategier Alle, men særlig E1. Operasjonell risiko knyttet til bærekraft, samt vurdering
av risikoprofil og måling knyttet til oppfølging av omstillingsplan.
Konserndirektør Risiko styring Årlig 16.12
Styrets årsberetning/bærekraftrapport
etter regnskapsloven
Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret
12.03 (O) (2024-rapport)
Styrets revisjonsutvalg 09.12,
styret 16.12 (status rapport)
Revisjonsrapport inkl. attestasjon
av bærekraftrapport
Alle Ekstern revisor Årlig 12.03 (O)
Dobbel vesentlighetsanalyse Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 28.08
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger
(åpenhetsloven)
S1: Likestilling mellom kjønn og likelønn; Tiltak mot vold
og trakassering på arbeidsplassen; Mangfold
S4: Ikke-diskriminering; Tilgang til produkter/ tjenester; Personvern;
Sosial inkludering - økonomisk likestilling; Finansiell helse
CFO/Bære kraft avd. Minst årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret
12.03 (O) (2024-redegjørelse)
Redegjørelse om likestilling og diskriminering S1: Se forrige Konserndirektør Folk og inte grasjon Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret
12.03 (O) (2024-redegjørelse)
Omstillingsplan E1: Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 16.12 (O)
ICAAP E1: Alle. Eget kapittel om klimarisiko. Konserndirektør Risiko styring Årlig 07.05 (F)
Pilar III Alle. Informasjon om kapital og risikoforhold relatert til bærekraft. CFO/Virksomhetsstyring og rapportering 2 ganger i året 12.03 (O)
Risikorapport Alle, særlig E1. Hendelser/regelbrudd innen bærekraft med kostnad
eller omdømmetap (operasjonell risiko) og eksponering/potensielle
tap mv knyttet til overgangsrisiko/fysisk klimarisiko (kredittrisiko).
Konserndirektør Risiko styring Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11 (F)
Virksomhets styrings rapport E1: Alle. Oppdatering på grønn finansiering. Planlegges utvidet med ytterligere KPIer. CFO/Bære kraft avd. Kvartals vis Alle de ordinære styremøtene
Compliancerapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft. Konserndirektør Com pliance Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11
Internrevisjonsrapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft på utvalgte temaer. Intern revisor Løpende ihht. årsplan 11.02, 12.03, 16.06, 16.12
Policy for produkt- og tjenestestyring S4: Tilgang til produkter og tjenester Konserndirektør Kundetilbud, Marked & Innovasjon Årlig 19.06 (O)
Konsernets etiske retningslinjer G1: Antikorrupsjon – bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.02 (O)
Policy for antikorrupsjon G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O)
Revidering av bærekraftstrategi Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft - 24.09 (O)
Policy for interessekonflikter G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O)
Policy for innkjøp G1: Se over Konserndirektør Forretning sprosesser & Teknologi Årlig 25.09 (O)
35
Bærekraftmål er reflektert i insentivordningene til kon-
sernet. Modell for variabel godtgjørelse er knyttet opp
mot strategisk konsernmålekort som utarbeides av
Strategiavdelingen og godkjennes av konsernledelsen og
styret. Bonusmodellen utarbeides av Folk og integrasjon,
behandles og foreslås av styrets godtgjørelsesutvalg, og
besluttes av styret. Den hensyntar bærekraft på flere måter:
• Økonomisk bærekraft: Hvis ikke definerte økonomiske
terskelmål nås, utbetales det ingen bonus. Flere av de finan
-
sielle elementene i strategisk konsernmålekort er langsik-
tige. En betydelig andel av utbetalingen skjer i aksjer, over
en lengre tidsperiode (5 år).
• Forretningsetikk: Manglende etterlevelse kan medføre
redusert eller ingen bonus.
•Bærekraftelementer i strategisk konsernmålekort som
ligger til grunn for bonusmodellen: Variabel godtgjørelse
reflekterer den finansielle resultatoppnåelsen kombinert
med måloppnåelse innenfor noen utvalgte strategiske
satsningsområder. Det er definert mål innenfor hvert enkelt
av disse områdene. Det er også lagt vekt på ikke-finansielle
mål som vil være avgjørende for fremtidig måloppnåelse,
herunder konsernets arbeid med bærekraft. Til sammen
kunne oppnåelse av spesifikke bærekraftmål eller mål
innenfor vesentlige bærekrafttemaer i 2025 gi bonus på
opptil 3 prosent av fastlønn for konsernledere, 4 prosent
for konsernsjef. Måloppnåelse spesifikt innenfor bærekraft
knytter seg til følgende KPIer, valgt fordi de reflekterer en
utvikling mot noen av konsernets viktigste overordnede
bærekraftmål:
•
MSCI sin ESG rating måler hvor robust et selskap er mot
bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter. Ratingen
gir en bransjerelativ vurdering av hvordan selskapet
håndterer ESG-faktorer, med vekt på økonomisk
betydning. Den reflekterer både selskapets eksponering
og evne til å styre ESG-risikoer, og brukes av investorer
til å vurdere langsiktig ansvarlighet og finansiell
motstandskraft.
•
Bærekraftig finansiering: KPIen er basert på en fastlagt
plan for oppnåelse av målet fra bærekraftstrategien om
at 25% av utlånsporteføljen skal kvalifisere under bankens
rammeverk for bærekraftig finansiering innen 2030.
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025**
Policy for bærekraft Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Årlig 18.06 (O)
Policy for personvern S4: Personvern Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06
Policy for informasjonssikkerhet G1: Cybersikkerhet Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06
Policy for data- og AI-styring S4: Ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI/AI) i lys av personvern,
rettferdighet (ikke-diskriminering), transparens, ansvarliggjøring, etikk og
samfunnsansvar, samt opplæring (jfr. S1) av relevante ansatte i muligheter og risikoer.
Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06
Policy for tiltak mot hvitvasking,
terrofinansiering og sanksjoner
G1: Hvitvasking, terrofinansiering og sanksjoner Konserndirektør Kundeleveranser Årlig 28.08 (O)
Retningslinjer om lønn til ledende
personer i SpareBank 1 Sør-Norge
Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O)
Lederlønnsrapport Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O)
Strategisk målekort Alle Konserndirektør Strategi Årlig 16.12
Årsrapport fra varslingskanalen Alle Konserndirektør Compliance Årlig 22.01
Varslingsrutine Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig -
* Policyer skal minimum revideres årlig av innholdsansvarlig, og skal godkjennes formelt minimum hvert 3. år.
** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet
1.2.3 Integrering av bærekraft i insentivordninger (GOV-3)
36 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Måleindikatoren er i hovedsak klimarelatert, men ikke
eksplisitt koblet til oppnåelse av et reduksjonsmål eller
til oppnåelse av omstillingsplanen. Bærekraftslinkede
lån med andre KPIer enn utslippsreduksjon inngår i
datagrunnlaget.
Mål knyttet til egen arbeidsstyrke (S1) og kundetilfredshet
mot personmarkedet (S4) er inkludert i total måloppnåelse/
prosentandel. Flere kriterier relatert til vesentlige bære
-
krafttemaer (likestillings- og mangfoldsarbeid, kompetan-
seutvikling hos ansatte, etterlevelse og rapportering innen
bærekraft, godt samarbeid med eierstiftelse, god forret
-
ningsskikk) kunne i tillegg bidra til å utløse diskresjonær
bonus. Den kan totalt utgjøre opptil 8 prosent av fastlønn
for konsernledelse, og 11 prosent for konsernsjef i 2025.
Også mange kriterier uten direkte relasjon til bærekraft
inngår i vurderingsgrunnlaget.
For ytterligere opplysninger om godtgjørelse
til ledende ansatte og styret vises det til
Lederlønnsrapport 2025.
READ_MORE
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025**
Policy for bærekraft Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Årlig 18.06 (O)
Policy for personvern S4: Personvern Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06
Policy for informasjonssikkerhet G1: Cybersikkerhet Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06
Policy for data- og AI-styring S4: Ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI/AI) i lys av personvern,
rettferdighet (ikke-diskriminering), transparens, ansvarliggjøring, etikk og
samfunnsansvar, samt opplæring (jfr. S1) av relevante ansatte i muligheter og risikoer.
Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06
Policy for tiltak mot hvitvasking,
terrofinansiering og sanksjoner
G1: Hvitvasking, terrofinansiering og sanksjoner Konserndirektør Kundeleveranser Årlig 28.08 (O)
Retningslinjer om lønn til ledende
personer i SpareBank 1 Sør-Norge
Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O)
Lederlønnsrapport Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O)
Strategisk målekort Alle Konserndirektør Strategi Årlig 16.12
Årsrapport fra varslingskanalen Alle Konserndirektør Compliance Årlig 22.01
Varslingsrutine Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig -
* Policyer skal minimum revideres årlig av innholdsansvarlig, og skal godkjennes formelt minimum hvert 3. år.
** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet
37
SpareBank 1 Sør-Norge gjør aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for
multinasjonale selskaper, FNs kjernekonvensjoner om menneskerettigheter
og ILOs kjernekonvensjoner:
1.2.4 Uttalelse om aktsomhets vurderinger (GOV-4)
Sentrale dokumenter
•
Etiske retningslinjer
•
Policy for risiko- og kapitalstyring
•
Policy for bærekraft
•
Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner
•
Policy for innkjøp
•
Policy for utkontraktering
•
Policy for antikorrupsjon
•
Policy for personvern
•
Policy for produkt- og tjenestestyring
•
Policy for operasjonell risiko
•
Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Sentrale prosesser
•
Bærekraftsvurdering av lån og investeringer
•
Bærekraftsvurdering av verdipapirfond
•
Kundetiltak og -kontroller
•
Produkt- og tjenestestyring
•
Bærekraftsvurdering av innkjøp og utkontrakteringer
•
Rekruttering
•
Kartlegging av arbeidsforhold
AKTSOMHETSVURDERINGER
38 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Fortelle om tiltak og
resultater
I vår bærekraftrapport, samt
f.eks. åpenhetsloven- og
likestillings-redegjørelser, og
på våre nettsider gir vi status
for våre tiltak for å håndtere
negative påvirkninger.
Avsnitt:
•
1.2.2
•
*
Stoppe, forebygge
eller redusere påvirkninger
Les mer under våre vesentlige
temaer, om tiltak – for eksempel
kompetanseløft, omstillingsplaner,
eller nye låneprodukter – for å stoppe,
forebygge, redusere eller utbedre våre
viktigste negative påvirkninger.
Avsnitt:
•
2.1.1.1
•
3.1.2.3
•
3.2.2.3
•
4.1.2.5
Følge opp tiltak
og resultater
Vi følger opp om tiltak
gjennomføres og har resultater,
gjennom blant annet jevnlig
underveis rapportering, et
eget årshjul for åpenhetsloven-
oppfølging*, og internrevisjoner.
Avsnitt:
•
2.1.2.1
•
3.1.3
•
3.2.3
•
4.1.2
Identifisere og vurdere
negative påvirkninger
Vi identifiserer og vurderer negative
påvirkninger gjennom løpende
risikovurderinger (av f.eks kunder, lån,
eller nye produkter), varslingssystemer,
interessentdialog, klage mekanismer,
og årlige risikovurderinger.
Avsnitt:
•
1.3.2
•
1.3.3
•
1.4.1
1
25
34
Forankre ansvarlighet i
retningslinjer og styringssystemer
Vi innarbeider internasjonale standarder
for aktsomhetsvurderinger i våre policyer,
standarder og rutiner.
Les mer om dette under våre
vesentlige temaer.
Avsnitt:
•
1.2.1
•
1.2.3
•
1.3.1
Utbedre negative
påvirkninger
Vi sørger for, eller
samarbeider om,
å kompensere for
negative påvirkninger
der det er rimelig og
mulig, avhengig av hvor
mye vi er berørt og kan
påvirke.
6
* For flere detaljer om aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og arbeidstaker rettigheter,
se redegjørelse for aktsomhetsvurderinger under åpenhetsloven på våre nettsider. Der finnes også
redegjørelse for vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering (ARP-redegjørelse).
39
1.2.5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftrapportering (GOV-5)
SpareBank 1 Sør-Norge bygger sitt helhetlige internkon-
trollrammeverk – med bærekraft som en integrert del – på
COSO-modellen (Committee of Sponsoring Organizations
of the Treadway Commissions) og kontroll av etterlevelse
gjøres i henhold til de tre forsvarslinjene (se beskrivelse i
1.2.1 over).
Bærekraftavdelingen, ansvarlig for bærekraftkompetanse
i Folk og integrasjon, miljøsjef samt andre avdelinger som
bidrar til bærekraftrapporteringen, utgjør førstelinje
-
forsvaret. De skal påse at medarbeidere har riktig kompe-
tanse, gjøre relevante risikoanalyser, overvåke arbeidet
og evaluere det jevnlig. Konsernet har etablert relevante
dedikerte bærekraftroller i følgende avdelinger, som bidrar
til andrelinjeforsvaret:
•
Compliance: Skal gjøre internkontroller knyttet til
aktsomhetsvurderingene beskrevet over og rapporterer
til styre og ledelse (dedikert stilling)
•
Risikostyring: Relatert til Klima, som beskrevet i 1.2.1 over
(dedikert stilling på ESG-risikostyring)
Sammen med bærekraftavdelingen bidrar disse rollene til å
sikre at passende ferdigheter og ekspertise på bærekraft
generelt, og bærekraftrapportering spesielt, er på plass og
tilgjengelig ved behov.
Bærekraftavdelingen og styret ved revisjonsutvalget
revisor følger opp identifiserte hovedrisikoer knyttet til
bærekraftrapportering gjennom et vurderingspostnotat
som oppdateres løpende gjennom året, på samme måte
som for finansiell rapportering. Risikoer knyttet til bære
-
kraftrapportering adresseres også i løpende vurdering av
operasjonell risiko. Mulige datagap i bærekraftrapporterin
-
gen til konsernet ble kartlagt og vurdert i et eget prosjekt
i 2024. Avdelingen for virksomhetsstyring og rapportering
er involvert i oppfølgingen av rapporteringen, for å unngå
forsinkelser og sikre konsistens. For å redusere nøkkel
-
mannsrisiko i rapporteringsprosessen deles flere nøkkelrol-
ler mellom to personer.
Konserndirektør for økonomi, finans og bærekraft orientert
om funn fra risikovurderinger og eventuelle internkontroller
relatert til bærekraftrapportering og dobbel vesentlig
-
hetsanalyse. Bærekraftrådet i konsernet kvalitetssikrer
vesentlighetsanalysen, og sikrer god kobling mallom
analysen og bærekraftstrategien. Revisjonsutvalget får
periodiske oppdateringer om fremdrift i bærekraftrap
-
portering og status for dobbel vesentlighetsanalyse. Disse
forelegges konsernledelsen først. Bærekraftdirektør bidrar
også i rapportering av bærekraftrisiko til styrets risikout
-
valg, der risiko relatert til rapportering har vært inkludert
som tema.
Identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem
Vesentlig bærekrafttema Risiko knyttet til rapportering Tiltak og kontroller
Alle temaer Risiko for at rapportering
skjønnmaler bærekraftprofilen til
konsernet (grønnvasking), i strid
med markedsføringsloven og
EU-direktiver om bærekraftpåstander
og forbrukervern i det grønne skiftet
•
2025-: Opplæring i grønnvaskingsrisiko og eksisterende og kommende lovkrav til relevante ansatte
involvert i bærekraftrapportering, kommunikasjon og markedsføring; kontroll av om opplæringen er
gjennomført.
•
2025-: Dedikert gjennomgang av utkast til bærekraftrapport, inkludert ved hjelp av kunstig intelligens,
med tanke på å unngå grønnvasking.
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte
finansierte utslipp
•
2025-: Bruk av mer overordnede data for bransjer der svak datakvalitet har blitt avdekket, i tråd med
Finans Norges anbefaling.
•
2025-: Bidrag til Finans Norges arbeid for å hhv. tilpasse PCAF-metodikk til norske forhold, forbedre
estimatene av kunders strømforbruk og forbedre scope 3-data for sentrale sektorer.
•
2025: Finansierte klimagassutslipp beregnes i stor grad ved hjelp av inntekts- og balansebaserte
faktorer fra PCAF, hvilket betyr at det er risiko for å beregne utslipp som avviker vesentlig fra virkelige.
Fra 2025 går konsernet over til å bruke faktorer fra PCAFs nye leverandør, CEDA, som skal ha en høyere
kvalitet og stabilitet enn tidligere faktorer.
•
2025-: Innhente klimaregnskap fra flere store enkeltkunder i bransjer med stor andel av totale utslipp og
høy karbonintensitet (shipping, landbruk, industri, offshore, oljeservice). På mellomlang sikt kan dette
inkludere data fra landbrukets klimakalkulator. Undersøke muligheten for å skaffe aktivitetsdata for
bransjer (f.eks. havbruk) og selskaper uten klimaregnskap.
•
2025-: Beregningen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker som kontrollerer og
rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring
Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft.
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte utslipp
fra produkter og tjenester
•
2025-: Bidra til kvalitetssikring av tilknyttede SpareBank 1-selskapers klimaregnskap.
•
2025-: Bidra til økt kunnskap om nedstrømsutslipp fra produktselskapenes produkter og tjenester.
•
2025-: Beregningen utføres av Fagleder Bærekraft som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet.
Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt
Direktør Bærekraft.
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer i rapportert volum
av taksonomikvalifiserende aktiviteter
•
2025: Bidratt via Finans Norge til omforent metodikk for topp 15 prosent taksonomikvalifiserende bolig.
•
Medium sikt: Aktiv deltakelse i bransjesamarbeid og utarbeidelse av felles metodikk innen
bærekraftsrapportering.
•
2025-: Rapporteringen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker og Fagleder Bærekraft som
kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av
Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft.
E1 Klimagassutslipp;
Klimatilpasning
Omtale av fysisk klimarisiko eller
overgangsrisiko i låneporteføljen
reflekteres ikke godt nok i årsregnskapet
•
2025-: Bærekraftrapportering integreres tettere i prosess for ordinær årsrapportering, med involvering
fra økonomiavdelingen.
S1 Likestilling mellom
kjønn; Mangfold; Tiltak
mot vold og trakassering
på arbeidsplassen
Begrensede data om flere
mangfoldskategorier og
diskrimineringsgrunnlag
•
Planlagte tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere, samt å bruke
et tredjepartsverktøy til å kartlegge mangfold, grad av inkludering, mangfoldskompetanse og
mangfoldsmodenhet. De ble utsatt på grunn av fusjonen. Opplæring i mangfoldsledelse vil veves inn i
annen lederopplæring. Vi vil vurdere tredjepartsverktøy i 2026.
S4 Sosial inkludering –
økonomisk likestilling;
Ikke-diskriminering
Begrensede data om status
for økonomisk likestilling og
eventuell diskriminering
•
Planlagt tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere (for bl.a. å bevisstgjøre
dem om risikoen for diskriminering, og hvor viktig data er for forbedring og intern læring). Det ble utsatt
på grunn av fusjonen, men vil vurderes i 2026-.
•
2025-: Kartlegge vilkår og tilgang til produkter og tjenester for personkunder i lys av ulike
diskrimineringsgrunnlag etter Likestillings- og diskrimineringsloven, innenfor rammene av
personvernlovverket; etablere regelmessige kontroller av status.
S4 Tilgang til produkter
og tjenester
Begrensede data om kjente sårbare
gruppers faktiske tilgang til produkter
og tjenester, og begrenset mulighet
til å fremskaffe slike data av praktiske
og personvernmessige årsaker
•
2025-: Sammenligne andelen manuelle og heldigitale kunder, samt andelen kunder som besøker
våre fysiske kontorer, innenfor kjente sårbare grupper med gjennomsnittet (innenfor grensen av
personvernet).
•
2025-: Kartlegge status for tilpasning av fysiske lokaler til kunder med funksjonsvariasjoner.
40 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem
Vesentlig bærekrafttema Risiko knyttet til rapportering Tiltak og kontroller
Alle temaer Risiko for at rapportering
skjønnmaler bærekraftprofilen til
konsernet (grønnvasking), i strid
med markedsføringsloven og
EU-direktiver om bærekraftpåstander
og forbrukervern i det grønne skiftet
•
2025-: Opplæring i grønnvaskingsrisiko og eksisterende og kommende lovkrav til relevante ansatte
involvert i bærekraftrapportering, kommunikasjon og markedsføring; kontroll av om opplæringen er
gjennomført.
•
2025-: Dedikert gjennomgang av utkast til bærekraftrapport, inkludert ved hjelp av kunstig intelligens,
med tanke på å unngå grønnvasking.
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte
finansierte utslipp
•
2025-: Bruk av mer overordnede data for bransjer der svak datakvalitet har blitt avdekket, i tråd med
Finans Norges anbefaling.
•
2025-: Bidrag til Finans Norges arbeid for å hhv. tilpasse PCAF-metodikk til norske forhold, forbedre
estimatene av kunders strømforbruk og forbedre scope 3-data for sentrale sektorer.
•
2025: Finansierte klimagassutslipp beregnes i stor grad ved hjelp av inntekts- og balansebaserte
faktorer fra PCAF, hvilket betyr at det er risiko for å beregne utslipp som avviker vesentlig fra virkelige.
Fra 2025 går konsernet over til å bruke faktorer fra PCAFs nye leverandør, CEDA, som skal ha en høyere
kvalitet og stabilitet enn tidligere faktorer.
•
2025-: Innhente klimaregnskap fra flere store enkeltkunder i bransjer med stor andel av totale utslipp og
høy karbonintensitet (shipping, landbruk, industri, offshore, oljeservice). På mellomlang sikt kan dette
inkludere data fra landbrukets klimakalkulator. Undersøke muligheten for å skaffe aktivitetsdata for
bransjer (f.eks. havbruk) og selskaper uten klimaregnskap.
•
2025-: Beregningen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker som kontrollerer og
rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring
Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft.
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte utslipp
fra produkter og tjenester
•
2025-: Bidra til kvalitetssikring av tilknyttede SpareBank 1-selskapers klimaregnskap.
•
2025-: Bidra til økt kunnskap om nedstrømsutslipp fra produktselskapenes produkter og tjenester.
•
2025-: Beregningen utføres av Fagleder Bærekraft som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet.
Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt
Direktør Bærekraft.
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer i rapportert volum
av taksonomikvalifiserende aktiviteter
•
2025: Bidratt via Finans Norge til omforent metodikk for topp 15 prosent taksonomikvalifiserende bolig.
•
Medium sikt: Aktiv deltakelse i bransjesamarbeid og utarbeidelse av felles metodikk innen
bærekraftsrapportering.
•
2025-: Rapporteringen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker og Fagleder Bærekraft som
kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av
Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft.
E1 Klimagassutslipp;
Klimatilpasning
Omtale av fysisk klimarisiko eller
overgangsrisiko i låneporteføljen
reflekteres ikke godt nok i årsregnskapet
•
2025-: Bærekraftrapportering integreres tettere i prosess for ordinær årsrapportering, med involvering
fra økonomiavdelingen.
S1 Likestilling mellom
kjønn; Mangfold; Tiltak
mot vold og trakassering
på arbeidsplassen
Begrensede data om flere
mangfoldskategorier og
diskrimineringsgrunnlag
•
Planlagte tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere, samt å bruke
et tredjepartsverktøy til å kartlegge mangfold, grad av inkludering, mangfoldskompetanse og
mangfoldsmodenhet. De ble utsatt på grunn av fusjonen. Opplæring i mangfoldsledelse vil veves inn i
annen lederopplæring. Vi vil vurdere tredjepartsverktøy i 2026.
S4 Sosial inkludering –
økonomisk likestilling;
Ikke-diskriminering
Begrensede data om status
for økonomisk likestilling og
eventuell diskriminering
•
Planlagt tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere (for bl.a. å bevisstgjøre
dem om risikoen for diskriminering, og hvor viktig data er for forbedring og intern læring). Det ble utsatt
på grunn av fusjonen, men vil vurderes i 2026-.
•
2025-: Kartlegge vilkår og tilgang til produkter og tjenester for personkunder i lys av ulike
diskrimineringsgrunnlag etter Likestillings- og diskrimineringsloven, innenfor rammene av
personvernlovverket; etablere regelmessige kontroller av status.
S4 Tilgang til produkter
og tjenester
Begrensede data om kjente sårbare
gruppers faktiske tilgang til produkter
og tjenester, og begrenset mulighet
til å fremskaffe slike data av praktiske
og personvernmessige årsaker
•
2025-: Sammenligne andelen manuelle og heldigitale kunder, samt andelen kunder som besøker
våre fysiske kontorer, innenfor kjente sårbare grupper med gjennomsnittet (innenfor grensen av
personvernet).
•
2025-: Kartlegge status for tilpasning av fysiske lokaler til kunder med funksjonsvariasjoner.
41
1.3 Strategi
1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)
SpareBank 1 Sør-Norge ASA er et finanskonsern for hele Sør-
Norge, med forretningsområder og tilknyttede produkt
-
selskaper som komplementerer bankens tjenestetilbud.
Banken har nasjonal distribusjon og har gjennom flere år
hatt posisjon som en av de største norskeide bankene.
Konsernet har 2 501 ansatte per 31.12.25 (2.502 pr 31.12.24),
hvorav 1 272 på kontorer i Rogaland, 312 i Vestland, 144 i
Agder, 226 i Buskerud, 185 i Telemark, 260 i Vestfold og
102 i Oslo. Til sammenligning var det per 31.12.24 1.291
på kontorer i Rogaland, 281 i Vestland, 138 i Agder, 694 i
Buskerud, Telemark og Vestfold og 98 i Oslo.
Konsernet har et variert tjenestetilbud innen tradisjonelle
banktjenester som lån, forsikrings- og spareprodukter,
verdipapirhandel, regnskapstjenester, konsulenttjenes
-
ter, samt eiendomsmeglertjenester for både person- og
bedriftskunder. Konsernets største forretningsområde er
den tradisjonelle bankvirksomheten, med tjenester rettet
mot person- og bedriftsmarked og offentlig sektor.
Konsernet har ikke utlån til strømproduksjon basert på
fossil energi, heller ikke til kull-, tobakk- eller kontroversiell
våpenindustri, men det har utlån til olje/gass og produksjon
av kjemikalier.
Konsernets utlån til bransjer som vurderes å ha
vesentlig overgangsrisiko er spesifisert i egen tabell
i kapittel 1.4.1.
READ_MORE
Relevante ESRS-sektorer*
2025
(mill kroner)
2024
(mill kroner)
Sektor
Sum
omsetning
%
Sum
omsetning
%
Kreditt-
institusjoner (FCI)
30.258 94% 25.013 92%
*Definert som sektorer som står for mer enn 10% av konsernets totale
omsetning
Verdikjede
Konsernets oppstrøms verdikjede består først og fremst
av tilgang på og innhenting av kapital. Dette gjør konser
-
net gjennom egenkapital, funding og innskudd. Investorer
vurderer konsernets bærekraftsprofil som en del av
selskapsanalysen og det er således en direkte link mellom
kapitalinnhenting og konsernets bærekraftsarbeid. Det er
et mål at konsernet skal fremstå som en attraktiv, solid og
fremtidsrettet investering som ivaretar investors kapital og
gir avkastning i henhold til forespeilte finansplaner.
Konsernet bruker også kontorrekvisita og IT-utstyr for å
utføre sin virksomhet. Dette blir anskaffet gjennom standar
-
diserte anskaffelsesprosesser hvor også bærekraft hensyn-
tas som en del av en helhetsvurdering.
Nedstrøms verdikjede består hovedsakelig av bedrifts- og
personkunder. Konsernets mål er å tilby kundene gode og
nyttige tjenester til konkurransedyktige priser. Produktene
og tjenestene skal ha bærekraft integrert, og skal ikke bidra
til skade på mennesker, natur og samfunn.
Egne aktiviteter
Kjernevirksomhet
Oppstrøms
Innkjøp og leverandørkjede
Finansmarkedet
Andre varer og tjenester
Nedstrøms og
andre forretnings-
forbindelser
Kunde- og samfunnspåvirkning
Egne investeringer
Bedriftskunder
Privatkunder
Stiftelsene
Egne ansatte
Utlån og finansiering
Betalingstjenester
Stabsfunksjoner
Sponsorat og samfunnsengasjement
Rådgivning og tjenester
42 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Forankring og ambisjon
SpareBank 1 Sør-Norges reviderte bærekraftstrategien
sin høsten 2025. Den nye strategien gjelder for perioden
2026-2030. Den er tett integrert i konsernets overordnede
strategi, og skal bidra til konsernets hensikt: å gi kraft til
vekst og utvikling. Strategien bygger på FNs bærekraftmål,
FNs Global Compact og FNs prinsipper for ansvarlig
bankdrift. Ambisjonen er å være en proaktiv alliert for
kunden i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, der
bærekraft er en naturlig del av alle konsernets aktiviteter og
beslutninger.
Hovedtemaer og fokusområder
Strategien har tre hovedtemaer: klima- og miljøomstilling,
like muligheter for alle, og tillit og transparens.
Konsernet skal fokusere på følgende områder på kort
sikt:
•
Integrere bærekraft i kommersiell strategi og
forretningsutvikling
•
Omsette omstillingsplaner til konkrete tiltak for rådgivere
og kunder
•
Øke bærekraftkompetansen hos ansatte
•
Satse sterkere på sosial bærekraft mot kunder,
leverandører og samfunn
Produkter som grønne lån, bærekraftslinkede lån, ener
-
gioppgraderingslån og spareprodukter med fokus på
bærekraft, samt konsulentbistand innen klimaregnskap og
bærekraftstrategi, er sentrale virkemidler.
Konsernets største bærekraftpåvirkning skjer gjennom kun-
dearbeid – ved å finansiere og rådgi om bærekraftige valg.
Klimaomstillingsplanen, med mål om netto nullutslipp innen
2050, er en sentral del av strategien og følges opp med
konkrete tiltak og delmål. Det stilles krav både til kundene
og til konsernets egen drift, inkludert innkjøp og verdikje
-
der.
Se Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.1 for
flere detaljer om vår klimaomstillingsplan.
READ_MORE
Strategiske fokusområder:
Prioriterte bærekraftstema:
Bærekraftstrategi
Styrket satsing
på sosial bærekraft
mot kunder, leveran-
dører og samfunn
Omsette
omstillingsplanene
til konkrete tiltak for
rådgiver og kunde
Integrere bærekraft
i kommersiell
strategi og
forretningsutvikling
Bygge
bærekrafts-
kompetanse
Veikart for bærekraft 2026-2030: kundens allierte i bærekraftskiftet
Klima- og miljøomstilling Like muligheter for alle Tillit og transparens
Sosial bærekraft i egen organisasjon
•
Vi skal jobbe for kjønnsbalanse i ledelse og
tyngre fagstillinger
•
Vi skal skaffe oversikt over mangfoldet vårt for
å ta ut verdien av det
•
Vi skal jobbe for like muligheter og likelønn
•
Ansatte skal få bygge bærekraftkompetansen
de trenger i jobben sin
•
Vi skal sørge for balanse mellom arbeid og fritid
Sosial bærekraft hos kunder, leverandører og
samarbeidspartnere
•
Vi skal bidra til økonomisk likestilling i
parforhold og i samfunnet for øvrig
•
Vi skal skape og sikre arbeidsplasser, og
bekjempe utenforskap
•
Vi skal være nær kundene, digitalt og lokalt,
ved å bidra til finansiell helse samt finansiell og
digital inkludering
Høy etisk standard og åpenhet
•
Vi skal opptre ansvarlig, åpent og
med integritet
•
Vi skal unngå grønnvasking
•
Vi skal ivareta menneskerettigheter i
vår virksomhet og verdikjeder
•
Vi skal bidra til styrket beredskap
Bekjempe økonomisk kriminalitet
•
Vi skal ha nulltoleranse for å bryte
loven gjennom bevisst handling
eller unnlatelse av rapportering
Ivareta datasikkerhet og personvern
•
Vi skal levere trygge, sikre IT-
løsninger og bruke data på en
sosialt nyttig, rettferdig og etisk
forsvarlig måte
Bærekraftig finansiering
•
Vi skal bidra til bærekraftig
omstilling ved å kanalisere
kapital i en mer bærekraftig
retning
Reduksjon i
klimagassutslipp
•
Vi skal redusere
utslipp knyttet til utlån,
investeringer og egen drift,
med et langsiktig mål om
netto nullutslipp innen 2050
For mer
detaljerte mål vises
det til temakapitlene
E1, S1, S4 og G1
43
1.3.2 Interessentene og synspunktene deres (SBM-2)
SpareBank 1 Sør-Norge har dialog med interessenter for at perspektivene deres
skal styrke kvaliteten på vår bærekraftsrapportering, strategi og styring. Styret og
konsernledelsen er gjort kjent med interessentenes innspill gjennom presentasjon av
ulike kundeundersøkelser, samt resultatene av dobbel vesentlighetsanalyse.
SpareBank 1 Sør-Norge har flere viktige interessenter, illustrert i figuren under:
Kunder
Media
Konkurrenter
Kapital-
markedet og
Oslo Børs
Rating-
byråer og
analytikere
Akademia
SpareBank 1-
alliansen
Stille
interes senter
Datterselskap
og deleide
selska
per
Leveran-
dører
Intern-
revisor
Sponsor-
ater og gave-
mottakere
Interesse-
organisa-
sjoner
Bransje-
organisa-
sjoner
Samfunnet
forøvrig
Fagforeninger
Myndigheter
Eiere (inkl.
stiftelser) og
investorer
Styret og
ledelsen
Ansatte
og morgen -
dagens
ansatte
44 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
For å kartlegge vesentlige temaer, påvirkning, risiko og
muligheter, inkludert mulige selskapsspesifikke temaer, har
konsernet i årene 2023 og 2024 gjennomført strukturerte
intervjuer, samt spørreundersøkelser til ansatte, styre og
konsernledelse. Bærekraftavdelingen har også fasilitert
arbeidssesjoner med ledergruppene i konsernet, med pri
-
vatkunder, samt avdelinger involvert i bærekraftarbeidet.
Det har også vært utstrakt dialog med akademiske miljøer.
Lokale resultater fra SpareBank 1s bærekraftbarometer for
bedrifter, husstander og kommuner ble også vurdert, samt
relevante temaer fra kundeundersøkelser. Slik hensyntar
konsernet både brukere av bærekraftrapporten og berørte
parter i sine vesentlighetsvurderinger. Resultatet av interes
-
sentdialogen er oppsummert under.
Myndigheter
•
Ansvarlig kreditt
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
•
Reduksjonsmål for utlånsporteføljen
•
Bærekraftkompetanse
GAVEL
Kunder
•
Lokal næringsutvikling og verdiskaping
•
Samarbeid og nettverk
•
Bidrag til lokalsamfunnet
•
Stimulere innovasjon og bærekraftig vekst
•
Bærekraft i rådgivning
PEOPLE
Ratingbyråer og analytikere
•
Grønne produkter og tjenester
•
Minimere effekten av klimaendringer
•
Likestilling og likeverd
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
•
Ivareta kundene og gi relevant/riktig informasjon
QUERY_STATS
Datterselskaper
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
og korrupsjon
•
Personvern og informasjonssikkerhet
•
Etikk og antikorrupsjon
ACCOUNT_TREE
Eiere og investorer
•
Samarbeid og nettverk
•
Lokal næringsutvikling
•
Finansiering av omstilling
•
Klimarisiko
WORK
Interessentorganisasjoner
og samarbeidspartnere
•
Samarbeid og nettverk
•
Bærekraftskompetanse
•
Bærekraftig rådgivning
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
og korrupsjon
HANDSHAKE
Samfunnet forøvrig
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
og korrupsjon
•
Likestilling og arbeid for å minimere sosial og
økonomisk ulikhet
•
Bidrag til lokalsamfunnet
•
Reduksjon av utslipp fra vår egen drift
PSYCHIATRY
Ansatte
•
Kompetanse
•
Stimulere til innovasjon og bærekraftig økonomisk
vekst
•
Etikk og antikorrupsjon
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
•
Personvern og informasjonssikkerhet
BADGE
45
Fra 2025 og fremover er dialogen med interessenter ikke
lenger generell, men spisset mot temaer interessenten har
detaljkunnskap om og påvirkes av, og fokuserer mer på
implikasjoner for forretningsmodell og strategi. Det har
vært gjennomført flere tverrfaglige møter med et bredt
spekter av avdelinger i konsernet for å oppdatere arbeidet
som ble gjort i den forrige perioden, i lys av endringer i
konsernet etter fusjonen, erfaringer etter første års rappor
-
tering, og endringer i samfunnet forøvring.
Interessentdialog med ansatte
Dialog med våre medarbeidere er avgjørende for å ivareta
deres interesser og synspunkter. Årlige medarbeidersam
-
taler brukes til å diskutere mål, arbeidsmiljø og karriere-
utvikling. For å måle engasjement, trivsel og arbeidsmiljø
benytter vi Winningtemp – en dynamisk medarbeiderunder
-
søkelse som sender spørsmål til alle ansatte annenhver
uke. Resultatene følges opp av leder i avdelingsmøter og
rapporteres til konsernledelsen, samarbeids- og arbeids
-
miljøutvalget (SAMU) og konsernstyret flere ganger i året. I
tillegg gjennomføres årlige risikovurderinger for å avdekke
områder med potensiell diskriminering innen likestilling,
mangfold og inkludering, samt egne vurderinger med
HR-avdelingen.
Konsernet har et tett samarbeid med tillitsvalgte gjennom
både formelle og uformelle treffpunkt. I 2025 har tillits
-
valgte vært integrert i prosessen med å revidere den doble
vesentlighetsanalysen og bærekraftstrategien. SAMU
møtes fire ganger i året og diskuterer blant annet tiltak for
å redusere sykefravær, forebygge frafall fra arbeidslivet og
legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne
kan delta aktivt. Initiativet for bedre tilrettelegging for
kvinner i overgangsalderen bygger på forslag fra tillits
-
valgte. SAMU skal også sikre at ansatte får kompetanse
i takt med endringer i næringen, og har underutvalg for
inkluderende arbeidsliv (IA) og for mangfold, inkludering og
tilhørighet.
Partssamarbeid er en grunnpilar i SpareBank 1 Sør-Norge
og sikrer medbestemmelse, godt arbeidsmiljø og effektiv
drift. Banken har bedriftsavtaler med LO Finans og
Finansforbundet, som gir ansatte reell innflytelse på beslut
-
ninger som påvirker deres arbeidssituasjon. Dette sam-
arbeidet bidrar til å styrke konsernets kultur for åpenhet,
medvirkning og ansvarlighet.
Interessentdialog med forbrukere og sluttbrukere
Som sparebank har vi en kjernevirksomhet innen utlån, noe
som gjør både kundene våre og samfunnet til sentrale
interessenter. I 2025 har banken hatt mange dialoger med
interessenter for å sikre at våre tjenester mot personkunder
er inkluderende, tilgjengelige og ansvarlige. Synspunkter
fra personkundene ble først innhentet gjennom to arbeids
-
sesjoner med grupper av privatkunder i Stavanger og
Agder, som en del av konsernets doble vesentlighetsana
-
lyse. Påvirkningen konsernets aktiviteter har på kunder
inngår i vurderingsgrunnlaget når strategier utarbeides og
prioriteringer fastsettes.
Gjennom et studentprosjekt i samarbeid med Bærekraftlab
ved Universitetet i Oslo har vi fått innspill fra organisasjoner
som representerer utsatte grupper, blant annet eldre og
personer med funksjonsvariasjoner. Dialogene har belyst
utfordringer knyttet til digital og fysisk tilgang til banktje
-
nester og hva banken kan gjøre for å redusere barrierene.
Dialog med interessenter i forbindelse med piloten for
demensvennlig bank i Kongsberg, med eierstiftelsene og
med interne fagmiljøer for samfunnsansvar har bidratt til
at revidert vesentlighetsanalyse vektlegger verdien av
konkrete initiativer som sikrer lokal og «fygital» tilstedevæ
-
relse.
Finansiell helse ble inkludert som vesentlig bærekrafttema
i 2025 etter en målrettet interessentdialog om hvordan
oppfølging av mislighold, inkasso og tvangssalg oppleves
av kunde. Vi har hatt bilaterale samtaler med berørt kunde,
ansatt som følger opp mislighold, kompetansemiljøer og
andre banker (SpareBank 1 SMN og BN Bank) for å dele erfa
-
ringer og identifisere forbedringstiltak.
Se GOV-4 (punkt 1.2.4) for hvordan vi gjennomfører
aktsomhetsvurderinger for å vurdere og inkludere
kundenes perspektiv i konsernets strategi og
forretningsmodell, samt hvordan vår virksomhet kan
påvirke dem negativt.
READ_MORE
Interessentdialog om klima
Banken har hatt dialog i 2025 med interessenter knyttet til
klimaendringer, både for begrensning av klimaendringer
og tilpasning til fysisk klimarisiko. Dialogene har involvert
bedriftskunder i utsatte bransjer (f eks prosessindustri,
eiendom, landbruk, olje og gass, havbruk og shipping),
bransjeorganisasjoner (både knyttet til nærings- og
personkunder), ESG-analytikere, leverandører av rap
-
porteringsverktøy og klimaregnskap, leverandører av
klimaløsninger, organisasjoner som ZERO og Skift, samt
forsikringsselskaper. Vi har også snakket med personkun
-
der om både energieffektiviseringstiltak, fysisk klimarisiko
og klimatilpasning.
Disse interessentene har delt sine erfaringer og forventnin
-
ger gjennom bilaterale møter, undersøkelser og e-poster.
Særlig har dialogen gitt innsikt i hvordan bankens finan
-
siering påvirker omstilling, hvilke barrierer og muligheter
som finnes for utslippskutt, som har vært viktig for vårt
pågående arbeid med handlingsplaner for å følge opp
målene i omstillingsplanen vår. Dialogene har også gitt
oss innsikt i hvordan fysisk klimarisiko håndteres i praksis.
Banken har snakket med forsikringsselskaper og kommuner
for å forstå lokale forhold og effektive klimatilpasningstiltak
(blant annet har vi høstet erfaringer fra Nesbyen kommune
etter uværet «Hans»).
Mer informasjon om den løpende interessent-
dialogen vil være tilgjengelig i rapporten «Bærekraft
i SpareBank 1 Sør-Norge» på våre nettsider.
READ_MORE
46 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Implikasjoner for strategi og forretningsmodell
Interessentenes synspunkter påvirker strategi og forret
-
ningsmodell på en rekke måter.
Ansattes og samarbeidspartneres vekt på kompetanse
gjenspeiles i at fremtidsrettet kompetanse er et strategisk
innsatsområde.
Kundeundersøkelser viser at å være en relasjonsbank
handler om tilstedeværelse og lokalt samfunnsbidrag. Dette
reflekteres i fusjonsavtalen for SpareBank 1 Sør-Norge, som
vektlegger fysisk og digital tilstedeværelse i hele markeds
-
området. Konsernets verdier – «til stede med handlekraft
og omtanke» – understøtter sparebanktradisjonen.
Konsernets rammeverk for risikovurdering og godkjenning
av endringer i produkter, prosesser og systemer (PoPS)
ble i 2025 oppdatert for å styrke kundeperspektivet, med
vurderinger av forskjellsbehandling, økonomisk sårbar
-
het, og grønnvasking, samt markedsføring mot sårbare
kundesegmenter.
Interessenter vektlegger bekjempelse av økonomisk
kriminalitet, hvitvasking og cybersikkerhet. Konsernet og
SpareBank 1-alliansen prioriterer dette i budsjetter og
ansettelser. Geopolitisk uro har økt fokus på beredskap og
sanksjonsetterlevelse.
Å være kundens allierte i bærekraftsskiftet er et strategisk
innsatsområde for konsernet. Omstillingsplanen ble utarbei
-
det etter dialog med myndigheter, investorer og kunder.
Selv om driftsutslippene er små sammenlignet med finansi
-
erte utslipp, inngår de i klimaomstillingsplanen fordi dette
er viktig for kunder og samfunn.
Fusjonen som dannet SpareBank 1 Sør-Norge adresserte
bærekrafttemaer som klima, sosial inkludering og bevaring
av sparebanktradisjonen. Det nye konsernet er mer
geografisk diversifisert og mindre sårbart for endringer
i olje- og gassetterspørsel og arbeidslivsutfordringer.
Eierstiftelsene står godt rustet til å møte disse utfordrin
-
gene.
1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risiko og
muligheter, og koblingen til vår
strategi og forretningsmodell (SBM-3)
Konsernet har i 2025 revidert den doble vesentlighetsana-
lysen som først ble gjennomført i perioden høsten 2023 til
høsten 2024. I dette arbeidet så vi på både hvordan konser
-
net påvirker bærekraftfaktorer (vesentlig påvirkning), og
hvordan bærekraftfaktorer påvirker konsernets finansielle
posisjon (finansiell vesentlighet). Formålet med å oppdatere
analysen i 2025 var å hensynta endringer i makrobildet,
samt innarbeide erfaringer fra første års rapportering.
Et viktig resultat av oppdateringen er at de identifiserte
påvirkningene, risikoene og mulighetene er tydeligere
definert. Den spissede ordlyden reflekterer i større grad
de vesentlige bærekraftsforholdene, og tydeliggjør også
forholdet mellom disse og konsernets mål og tiltak. Ut
over disse konkretiseringene har revideringen av analysen
også ført til at noen temaer ikke lenger er vurdert som
vesentlige:
I forrige rapporteringsperiode ble Energi rapportert som
et vesentlig undertema under ESRS E1 - Klima. I 2025 har
vi valgt å fjerne det. Påvirkningen som lå til grunn for at
undertemaet var vurdert som vesentlig, energiforbruk hos
konsernets kunder med finansiering, er i praksis dekket
under undertemaet Begrensning av klimaendringer.
Inkludering av personer med funksjonsnedsettelse ble
rapportert som et vesentlig undertema under ESRS S1 -
Egen arbeidsstyrke i 2024. I 2025 har vi fjernet det, fordi
påvirkningen som var årsaken til at vi vurderte teamet som
vesentlig tema anses dekket under undertemaet Mangfold.
Noen nye vesentlige temaer er identifisert og inkludert i
rapporten fra 2025:
Finansiell helse - Et selskapsspesifikt undertema i S4 -
Forbrukere og sluttbrukere.
Svindel var inkludert i rapporteringen på økonomisk krimi
-
nalitet i G1 - Forretningsskikk i 2024, men er i 2025 tatt inn
som et eget selskapsspesifikt undertema i S4.
Forvaltning av forbindelser med leverandører er tatt inn
som et vesentlig undertema i G1 knyttet til våre fondsleve
-
randører og deres investeringer.
Beredskap og betalingssikkerhet samt å etterleve sank
-
sjonsregelverket er inkludert som nye selskapsspesifikke
temaer under G1.
For ytterligere informasjon om overnevnte bærekraftsfor
-
hold og deres identifiserte påvirkninger, risikoer og mulig-
heter, vises det til deres respektive temakapitler S4 og G1.
Analysen ble gjennomført i tråd med forventningene i
ESRSene. Prosessen er nærmere beskrevet i kapittel 1.4.1
Dobbel vesentlighetsanalyse.
47
SpareBank 1 Sør-Norges vesentlige områder på bærekraft
ESRS Tema
Positiv
påvirkning
Negativ
påvirkning Risiko Mulighet
Tidshorisont
K M L Hvor i verdikjeden
E1 Klima Begrensning av klimaendringer
Oppstrøms, Nedstrøms
Tilpasning til klimaendringer
Nedstrøms
S1 Egen arbeidsstyrke Arbeidsmiljø
Egne aktiviteter
Balanse mellom arbeid og fritid
Egne aktiviteter
Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen
Egne aktiviteter
Mangfold
Egne aktiviteter
Likestilling mellom kjønn og likelønn
Egne aktiviteter
Læring og kompetanseutvikling
Egne aktiviteter
S4 Forbrukere og sluttbrukere Ikke-diskriminering
Nedstrøms
Tilgang til varer og tjenester
Nedstrøms
Finansiell helse
1)
Nedstrøms
Økonomisk likestilling
1)
Nedstrøms
Ansvarlig markedsføring
Nedstrøms
Bevare sparebanktradisjonen
1)
Nedstrøms
Personvern
Nedstrøms
Bekjempe svindel
1)
Nedstrøms
G1 Forretningsskikk Anti-korrupsjon - Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet
1)
Nedstrøms
Etterleve sanksjonsregelverket
1)
Egne aktiviteter, Nedstrøms
Cybersikkerhet
1)
Nedstrøms
Forvaltning av forbindelser med leverandører
Oppstrøms
Beredskap og betalingssikkerhet
1)
Nedstrøms
1 Selskapsspesifikt tema fordi det ikke er dekket av ESRS-standarder
2 Tidshorisont:
K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L= Lang sikt (over 5 år)
3 Hvor i verdikjeden: Oppstrøms (innkjøp og innhenting av kapital), Egne aktiviteter, Nedstrøms (privat- og bedriftskunder, investering og stiftelsene)
Klima - Konsernet er gjennom sin utlånsporteføljen eksponert
for klimarisiko, herunder overgangsrisiko og fysisk risiko. Vi
finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer med
stort klimafotavtrykk, som jordbruk, olje og gass, havbruk,
shipping, bygg og anlegg, og har derfor en forbindelse til
våre kunders klimagassutslipp. Mange av de samme kundene
har betydelig eksponering for overgangsrisiko. Det er en
finansiell risiko for banken, både fordi det er en potensiell
driver for kredittrisiko, og fordi eventuelle tap kan skade
konsernets omdømme. Bærekraftstrategi og ESG-styring er
integrert i forretningen, og ESG-risikorammeverk er integrert
i kredittprosessen. Gjennom god håndtering av overgangsri
-
siko reduserer vi risikoen for porteføljen.
En stor del av vår portefølje er utlån til bolig og næringsbygg,
og med endringer i klimaet øker også den fysiske klimarisi
-
koen, hvor pantobjekter / sikkerhet i kunders eiendommer
med finansiering kan forringes som følge av hendelser hvor
eiendommen tar direkte skade. Også inntjening fra Fremtind
kan påvirkes negativt gjennom økte forsikringsutbetalinger.
På den andre siden er finanssektoren godt posisjonert for å
kunne bidra positivt til omstillingen. SpareBank 1 Sør- Norge
kan bidra til reduksjon av andre selskapers klimagassutslipp
og energiforbruk, blant annet gjennom å finansiere selskaper
som arbeider med løsninger for å oppnå klimagassreduk
-
sjon. Dette skjer ved hjelp av vårt rammeverk for bærekraftig
finansiering, med grønne lån (privatmarked), grønne bedrift
-
slån og bærekraftslinkede lån til bedriftsmarkedet, samt vår
omstillingsplan.
48 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
SpareBank 1 Sør-Norges vesentlige områder på bærekraft
ESRS Tema
Positiv
påvirkning
Negativ
påvirkning Risiko Mulighet
Tidshorisont
K M L Hvor i verdikjeden
E1 Klima Begrensning av klimaendringer
Oppstrøms, Nedstrøms
Tilpasning til klimaendringer
Nedstrøms
S1 Egen arbeidsstyrke Arbeidsmiljø
Egne aktiviteter
Balanse mellom arbeid og fritid
Egne aktiviteter
Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen
Egne aktiviteter
Mangfold
Egne aktiviteter
Likestilling mellom kjønn og likelønn
Egne aktiviteter
Læring og kompetanseutvikling
Egne aktiviteter
S4 Forbrukere og sluttbrukere Ikke-diskriminering
Nedstrøms
Tilgang til varer og tjenester
Nedstrøms
Finansiell helse
1)
Nedstrøms
Økonomisk likestilling
1)
Nedstrøms
Ansvarlig markedsføring
Nedstrøms
Bevare sparebanktradisjonen
1)
Nedstrøms
Personvern
Nedstrøms
Bekjempe svindel
1)
Nedstrøms
G1 Forretningsskikk Anti-korrupsjon - Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet
1)
Nedstrøms
Etterleve sanksjonsregelverket
1)
Egne aktiviteter, Nedstrøms
Cybersikkerhet
1)
Nedstrøms
Forvaltning av forbindelser med leverandører
Oppstrøms
Beredskap og betalingssikkerhet
1)
Nedstrøms
1 Selskapsspesifikt tema fordi det ikke er dekket av ESRS-standarder
2 Tidshorisont:
K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L= Lang sikt (over 5 år)
3 Hvor i verdikjeden: Oppstrøms (innkjøp og innhenting av kapital), Egne aktiviteter, Nedstrøms (privat- og bedriftskunder, investering og stiftelsene)
Egen arbeidsstyrke - Utfordringer knyttet til likestilling og
mangfold er kjente i finanssektoren. Store deler av de ansatte
jobber i kunderettede posisjoner og kan dermed møte
mennesker i ulike situasjoner, inkludert individer i sårbare/
pressede faser, som kan øke risikoen for at ansatte utsettes
for trakassering eller fysiske hendelser.
Ansatte i deler av konsernet, eksempelvis regnskapsførere
og eiendomsmeglere, har periodisk stor arbeidsbelastning.
Det kan gjøre det vanskelig å balansere arbeid og fritid godt.
Dette, sammen med ansatte som opplever stor omsorgsbe
-
lastning ved siden av jobb eller som gjennomgår ulike livsfa-
ser øker også risikoen for sykefravær.
Forbrukere og sluttbrukere - Beslutninger knyttet til finan
-
siering kan utilsiktet være påvirket av strukturelle forhold i
samfunnet ellers, der sårbare grupper er mer utsatt for diskri
-
minering. Diskriminering eller manglende tilgang til produkter
eller tjenester kan ha negativ effekt på våre kunders finansi
-
elle helse. Finanssektoren er imidlertid også godt posisjonert
for å kunne bidra positivt. En gryende problemstilling ift.
rettferdig omstilling er også hvorvidt grønne lån til omstilling
av boliger er mindre tilgjengelige for lavinntektsgrupper.
Stadig flere banktjenester, selv de helt grunnleggende,
utføres digitalt eller ved hjelp av teknologi. Da kan det bli
vanskeligere for enkelte kundegrupper å bruke dem. Dette
er også tilfellet dersom lokalene eller nettsidene våre ikke er
tilgjengelige nok.
49
Ved å drive god rådgivning har vi mulighet til å bidra positivt
til økonomisk likestilling. Historisk har det ofte vært mannen i
forholdet som står som hovedlåntaker, og som gjerne styrer
økonomien i et forhold. Dette kan slå negativt ut for kvinner
ved et samlivsbrudd, eller om en ektefelle/partner dør,
dersom de ikke har tilstrekkelig kunnskap og styring selv. Ved
å sørge for at kvinner får like god informasjon og rådgivning
som menn kan vi bidra til at de kan ta sunne økonomiske valg
for fremtiden.
SpareBank 1 Sør-Norge håndterer store mengder sensitive
persondata. Det øker risikoen for at personkunder utsettes
for utilsiktede brudd på personvernrettigheter - enten
gjennom handlinger eller fravær av handlinger begått av
SpareBank 1 Sør-Norge eller av en tredjepart som behandler
data på konsernets vegne.
SpareBank 1 Sør- Norge legger til rette for et stort antall trans
-
aksjoner daglig. Det er en iboende risiko for at vi utilsiktet
legger til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller
indirekte begår svindel. Dette kan ha store negative konse
-
kvenser for den enkelte dersom det ikke blir fanget opp.
Ansvarlig markedsføring og grønnvasking er en generell
utfordring knyttet til bærekraftskommunikasjon til ikke-pro
-
fesjonelle parter, og for finanssektoren knyttet til bl.a.
grønne låneprodukter, verdipapirfond, og eiendomsmeglers
prospekter.
Sparebanktradisjonen er en integrert del av SpareBank 1 Sør-
Norges strategi og forretningsmodell. Konsernet viderefører
lokalbankrollen gjennom en unik eierskapsstruktur der sju
sparebankstiftelser er betydelige og langsiktige eiere. Hver
av stiftelsene har historisk tilknytning til tidligere lokalbanker,
og mottar utbytte fra banken, som de deler ut til samfunns
-
nyttige formål i sine respektive regioner. At stiftelsene deler
ut gaver til frivillige organisasjoner, idrett, kultur og tiltak mot
utenforskap, bidrar til å skape inkluderende lokalsamfunn.
Selv om stiftelsene er uavhengige av banken, styrker koblin
-
gen mellom utbyttet fra banken og gaveutdeligene bankens
omdømme og lokale tilstedeværelse.
Kombinasjonen av lokal fysisk tilstedeværelse og gode
digitale løsninger gjør det mulig å tilby finansiell og digital
inkludering, samtidig som banken synliggjør lokalkunnskap og
bygger tillit i kjerneområdene.
Forretningsskikk - Som finansinstitusjon kan konsernet ha
utilsiktet negativ påvirkning knyttet til sanksjonsbrudd, men
-
neskerettighetsbrudd, datainnbrudd, korrupsjon, hvitvasking
og annen økonomisk kriminalitet. Men at vi setter betydelige
ressurser inn på å bekjempe disse utfordringene bidrar til
et velfungerende samfunn med høy grad av tillit. Det samme
gjør bidraget vårt til cybersikkerhet, betalingssikkerhet og
beredskap.
SpareBank 1 Sør-Norge kan utilsiktet finansiere eller legge til
rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte
begår hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Dette er en
generell utfordring for finanssektoren på grunn av dens rolle
som tilrettelegger for økonomiske transaksjoner, og dens
ansvar for å beskytte økonomisk integritet.
Dersom banken bryter sanksjonsregelverket, kan en konse
-
kvens i verste fall være at våre korrespondentbanker utesten-
ger vår bank. Da ville banken mistet tilgang til internasjonale
betalingssystemer. Denne tilgangen er vesentlig for å kunne
levere de tjenestene kundene våre forventer.
Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og
potensielt uopprettelig tap eller lekkasje av informasjon, og
tap av omdømme for konsernet. Dette er en risiko finanssek
-
tor og finansiell infrastruktur generelt er eksponert for, og det
er et sentralt satsingsområde i risikostyringen.
Gjennom stabile betalingsløsninger og robuste beredskaps
-
planer hjelper vi myndighetene å styrke lokal motstandskraft
i en tid med økende trusler fra naturhendelser og geopolitisk
uro. Under kriser, som Covid-19, hjelper vi dessuten myn
-
dighetene og kundene å holde samfunnshjulene i gang, for
eksempel gjennom å distribuere kriselån. Hvis det verste
skulle skje, er vi forberedt på å sikrer kontinuitet i kritiske
tjenester, og beskytte verdiene til kundene våre.
Forvalterne av verdipapirfond vi distribuerer, kan investere i
selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for alvorlige eller
systematiske menneskerettighetsbrudd i konfliktområder,
eller selger våpen som brukes i strid med internasjonale
regler for stridende parter (Genevekonvensjonen).
Vurderingen av vesentlige risikoer og muligheter omfatter
eventuelle nåværende og forventede finansielle effekter
knyttet til konsernets:
•
Finansielle posisjon
•
Finansielle resultater
•
Kontantstrømmer
For vesentlige risikoer og muligheter vurderes også hvorvidt
det er en betydelig risiko for vesentlig justering innen neste
rapporteringsperiode for balanseførte verdier av eiende
-
ler og gjeld. Konsernet vurderer de forventede finansielle
effektene av de vesentlige risikoene og mulighetene på vår
finansielle posisjon, finansielle resultater og kontantstrømmer
på kort, medium og lang sikt, i lys av strategi for å styre risiko
og muligheter, som omfatter:
•
Konsernets bærekraftstrategi
•
Konsernets policy for bærekraft
•
Konsernets klimaomstillingsplan
•
Rammeverk for bærekraftig finansiering
Forventede effekter er vurdert kvalitativt.
God risikohåndtering og ansvarlig bankvirksomhet er en
sentral del av godt bankhåndverk for å sikre verdier for frem
-
tiden og for aksjonærene. Klimaomstillingsplanen utgjør et
sentralt tiltak for å sikre robust håndtering av både påvirkning,
risiko og muligheter forbundet med vår portefølje.
Gitt vurderingen av identifiserte bærekraftsrelaterte risikoer,
som i all hovedsak har begrensede finansielle effekter på kort
sikt, er strategi og forretningsmodell godt posisjonert i det
50 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
1.4 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)
Formålet med å gjennomføre en dobbel
vesentlighetsanalyse er å forstå mulige og faktiske
påvirkninger, risikoer og muligheter (impacts, risks and
opportunities/IRO), rapportere på utviklingen av disse, samt
benytte analysen som et prioriteringsverktøy for videre
strategi, tiltak og styring.
Prosessen til den doble vesentlighetsanalysen til SpareBank
1 Sør-Norge har fulgt følgende trinn:
1. Forstå kontekst
•
Forretningsmodell
•
Verdikjede
•
Interessenter
2. Identifisere
og analysere
•
Påvirkninger
•
Risikoer og
muligheter
3. Vurdere,
vekte og
prioritere
4. Forankre
og integrere
•
Rapportering
•
Strategi
•
Virksomhetsstyring
1. Forstå kontekst
En kontinuerlig, relevant og god interessentdialog er en
viktig informasjonskilde for en dobbel vesentlighetsanalyse.
I tillegg har en rekke kilder og metoder bidratt til konklusjo
-
nene. Verktøyet for påvirkningsanalyse for banker utviklet
av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift ble også benyttet i
forbindelse med den opprinnelige vesentlighetsanalysen.
Oppsummering av input:
•
Vitenskapelig og regulatorisk bakteppe
•
Innsikt fra tidligere vesentlighetsvurdering og ulike kilder
•
Bransjespesifikk og selskapsspesifikk kontekst
•
Relevante trender og utvikling i samfunnet
•
Forstå, tilpasse og følge utviklingen innen relevante
temaer
Se beskrivelse av verdikjede og kobling til vesentlige
bærekrafttemaer i oversiktsbilde i innledningen til
kapittelet, figur og beskrivelse i kap 1.3.1, og tabell
(som også viser koblinger til forretningsmodell) i kap. 1.3.3
READ_MORE
2. Identifisere og analysere
Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige risikoer
og muligheter (finansielt vesentlige forhold) omfatter
vurderinger knyttet til:
1. Identifiserte faktiske og potensielle påvirkninger, samt
risikoer og muligheter knyttet til disse
2. Aspekter relatert til klima, miljø og sosiale forhold (som
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling
og mangfold og personvern), og forretningsetiske
forhold, som ikke nødvendigvis har en direkte
forbindelse til SpareBank 1 Sør-Norge, men som vil kunne
påvirke konsernet finansielt på kort, medium eller lang
sikt.
For begge disse kategoriene ble det også gjort en kvalita
-
tiv vurdering av avhengighet av natur- eller humankapital.
Vår prosess for å identifisere vesentlig påvirkning skal
avdekke og vurdere faktisk og potensiell påvirkning på
mennesker, miljø og økonomi/samfunn langs hele verdi
-
kjeden til konsernet. Vekten er på nedstrøms verdikjede
(utlån til bedrifts- og personkunder). Denne tilnærmingen
til aktsomhetsvurderinger følger OECDs retningslinjer
for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).
Konsernet kan også bidra til påvirkning gjennom egne
aktiviteter (for eksempel faktisk eller potensiell påvirkning
på egne ansatte), og kobles til påvirkning gjennom sin leve
-
randørkjede og innkjøp.
korte bildet. ESG-risiko er integrert i kapital- og risikostyring,
og rammeverket styrkes kontinuerlig, noe som bygger opp
under robustheten. For mer informasjon om gjennomført
robusthetsanalyse vises det til beskrivelse av klimastresstest
og scenarioer i kapittel 2.1.3.3 Finansielle risikoer, muligheter
og påvirkninger knyttet til klimaendringer.
Alle identifiserte vesentlige forhold kan knyttes til temaer og
under-temaer i ESRSene, men noen forhold som er spesi
-
fikke for bank- og finanssektor på mer granulært nivå er ikke
fullstendig dekket i ESRSene. I vesentlighetsanalysen vår har vi
identifisert disse virksomhetsspesifikke under-temaene (eller
det som vil tilsvare under-under-temaer):
•
Økonomisk likestilling (S4)
•
Finansiell helse (S4)
•
Bevare sparebanktradisjonen (S4)
•
Bekjempe svindel (S4, flyttet fra G1)
•
Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og annen
økonomisk kriminalitet (G1)
•
Cybersikkerhet (G1)
•
Etterleve sanksjonsregelverket (G1)
•
Beredskap og betalingssikkerhet (G1)
51
Tabell: Prosessen for å identifisere og vurdere påvirkning på mennesker og miljø og samspillet med aktsomhetsvurderinger (inkludert påvirkning i verdikjeden)
Hvor i verdikjeden Hvem/hva påvirkes
Prosesser for å avdekke og håndtere faktisk/potensiell
negativ påvirkning og muligheter for positiv påvirkning
Konsultasjon med berørte parter
og/eller ekspertise (jevnlig) Geografisk omfang
Andre faktorer som kan ha innvirkning
på risiko for negativ påvirkning
Egen drift Egen arbeidsstyrke HR-systemer, samarbeid med ansattrepresentanter
og system for rapportering av uønskede hendelser
•
Systematisk dialog med ansattrepresentanter
•
Norge (lav risiko) Finanssektor - generelt lav risiko
Egen drift Klima, miljø Miljøstyring (ISO 14001), klimaregnskap
•
Intern ekspertise
•
Globalt (klimagasser)
•
Norge (andre
miljøforhold)
Finanssektor - generelt lav risiko
Bedriftsmarked – både egne aktiviteter
og faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Risikostyring, bærekraftvurdering (alle engasjementer
over 10 mill. kroner), kundekontroll og hvitvaskingssjekk
(alle engasjementer), PCAF-beregninger (finansierte
klimagassutslipp), aktsomhetsvurderinger (bl.a. av
nye/endrede produkter, tjenester og prosesser).
Rammeverk for bærekraftig finansiering, samt
omstillingsplan (positiv påvirkning klima og miljø)
•
Intern og ekstern ekspertise.
•
ESG-risikorammeverk er utviklet i samarbeid
med andre SB1-banker: spesialister fra kreditt-,
bærekrafts- og risikomiljøet. Bransjeeksperter/-
ansvarlige i bankene blir konsultert mht.
fastsettelse av iboende bransjerisiko
(ESG-risikorammeverket).
•
Norge (direkte
eksponering kun mot
bedrifter i det norske
markedet)
•
Indirekte eksponering
mot globale verdikjeder
via bedriftskunder
Bransjefaktorer (bransjer med stort
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
iboende høyere risiko for negativ påvirkning
på arbeidstakere eller lokalsamfunn)
Privatmarked – både egne aktiviteter
og faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Personkunder,
klima, miljø
System for rapportering av uønskede
hendelser, klimaregnskap, antihvitvask-
rutiner, aktsomhetsvurderinger (bl.a. av nye/
endrede produkter, tjenester og prosesser)
Rammeverk for bærekraftig finansiering
(positiv påvirkning)
•
Intern ekspertise
•
Kundedialog
•
Dialog med sivilsamfunn (organisasjoner som
representerer sårbare/utsatte grupper)
•
Norge Generelt lav risiko, men enkelte kundegrupper
som er sårbare/mer utsatte i samfunnet generelt
kan være mer sårbare for negativ påvirkning.
Leverandørkjeden – konsernet er knyttet
til faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderinger, samt rutiner for bærekraftige
innkjøp (bredt bærekraftfokus), klimaregnskap,
SB1 Allianseinnkjøps arbeid med bærekraftige innkjøp
•
Intern ekspertise (både i konsern og
SB1-alliansen)
•
Dialog med leverandører
•
Norge (lokale innkjøp)
•
Norge og globale
verdikjeder (fellesinnkjøp
SB1)
Bransjefaktorer (bransjer med høyt
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Spareprodukter formidlet til kunder
- knyttet til faktisk eller potensiell
påvirkning gjennom investeringene
(eksterne forvaltere)
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderinger, SB1s produktrevisjon
av verdipapirfond, bærekraftdata om
verdipapirfond (Morningstar)
•
Intern ekspertise (i konsernet og SB1-alliansen)
•
Ekstern ekspertise
•
Dialog med fagforeninger og sivilsamfunn
•
Dialog med fondsleverandører
•
Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Verdikjeden som helhet – både
egne aktiviteter og kobling gjennom
forretningsforbindelser
Klima, miljø, egen
arbeidsstyrke,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP
og OECD-retningslinjene, klimaregnskap, PCAF-
beregninger, vurdering av bærekraftrisiko
•
Intern og ekstern ekspertise
•
Norge
•
Globalt
Bransjefaktorer (bransjer med høyt
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
3. Vurdere, vekte og prioritere
Vurdering av negativ påvirkning
Vurdering av negativ påvirkning som kan knyttes til
SpareBank 1 Sør-Norge har tatt utgangspunkt i kriteriene
for relativ alvorlighetsgrad og sannsynlighet definert i ESRS
1, og i de underliggende internasjonale standardene, dvs
UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
ESRS legger opp til at virksomhetene selv må utøve skjønn
for fastsettelse av terskler, etter følgende kriterier:
•
Skala: Hvor graverende er påvirkningen?
•
Omfang: Hvor omfattende er påvirkningen?
•
Hvor gjenopprettbar er påvirkningen?
I tillegg vurderes sannsynlighet for at påvirkningen inntref
-
fer dersom det dreier seg om en potensiell påvirkning.
Vurderingen er i stor grad risikobasert. Det vil si en
skjønnsmessig vurdering for å avdekke de mest alvorlige
risikoene for mennesker, miljø og samfunn.
Vurderingene av skala tar i størst mulig grad utgangspunkt
i data (f.eks. klimagass-estimater eller HR-data) opp mot
aktuelle standarder, forskning eller bærekraftekspertise,
enten intern eller ekstern. I vurderingen av om omfanget av
negativ påvirkning knyttet til utlånsporteføljen er vesentlig,
vektlegges også størrelsen på utlån. Vurderingene vil i stor
grad være relative og kontekstavhengige. Også vurdering
av sannsynlighet vil i stor grad være skjønnsmessig, men så
langt det lar seg gjøre tar man utgangspunkt i forskning,
erfaring fra egen og andre bransjer, og estimater om nær
fremtid. SpareBank 1 Sør-Norge har benyttet disse krite
-
riene for første gang i forbindelse med utarbeidelse av
dobbel vesentlighetsanalyse.
52 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Tabell: Prosessen for å identifisere og vurdere påvirkning på mennesker og miljø og samspillet med aktsomhetsvurderinger (inkludert påvirkning i verdikjeden)
Hvor i verdikjeden Hvem/hva påvirkes
Prosesser for å avdekke og håndtere faktisk/potensiell
negativ påvirkning og muligheter for positiv påvirkning
Konsultasjon med berørte parter
og/eller ekspertise (jevnlig) Geografisk omfang
Andre faktorer som kan ha innvirkning
på risiko for negativ påvirkning
Egen drift Egen arbeidsstyrke HR-systemer, samarbeid med ansattrepresentanter
og system for rapportering av uønskede hendelser
•
Systematisk dialog med ansattrepresentanter
•
Norge (lav risiko) Finanssektor - generelt lav risiko
Egen drift Klima, miljø Miljøstyring (ISO 14001), klimaregnskap
•
Intern ekspertise
•
Globalt (klimagasser)
•
Norge (andre
miljøforhold)
Finanssektor - generelt lav risiko
Bedriftsmarked – både egne aktiviteter
og faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Risikostyring, bærekraftvurdering (alle engasjementer
over 10 mill. kroner), kundekontroll og hvitvaskingssjekk
(alle engasjementer), PCAF-beregninger (finansierte
klimagassutslipp), aktsomhetsvurderinger (bl.a. av
nye/endrede produkter, tjenester og prosesser).
Rammeverk for bærekraftig finansiering, samt
omstillingsplan (positiv påvirkning klima og miljø)
•
Intern og ekstern ekspertise.
•
ESG-risikorammeverk er utviklet i samarbeid
med andre SB1-banker: spesialister fra kreditt-,
bærekrafts- og risikomiljøet. Bransjeeksperter/-
ansvarlige i bankene blir konsultert mht.
fastsettelse av iboende bransjerisiko
(ESG-risikorammeverket).
•
Norge (direkte
eksponering kun mot
bedrifter i det norske
markedet)
•
Indirekte eksponering
mot globale verdikjeder
via bedriftskunder
Bransjefaktorer (bransjer med stort
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
iboende høyere risiko for negativ påvirkning
på arbeidstakere eller lokalsamfunn)
Privatmarked – både egne aktiviteter
og faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Personkunder,
klima, miljø
System for rapportering av uønskede
hendelser, klimaregnskap, antihvitvask-
rutiner, aktsomhetsvurderinger (bl.a. av nye/
endrede produkter, tjenester og prosesser)
Rammeverk for bærekraftig finansiering
(positiv påvirkning)
•
Intern ekspertise
•
Kundedialog
•
Dialog med sivilsamfunn (organisasjoner som
representerer sårbare/utsatte grupper)
•
Norge Generelt lav risiko, men enkelte kundegrupper
som er sårbare/mer utsatte i samfunnet generelt
kan være mer sårbare for negativ påvirkning.
Leverandørkjeden – konsernet er knyttet
til faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderinger, samt rutiner for bærekraftige
innkjøp (bredt bærekraftfokus), klimaregnskap,
SB1 Allianseinnkjøps arbeid med bærekraftige innkjøp
•
Intern ekspertise (både i konsern og
SB1-alliansen)
•
Dialog med leverandører
•
Norge (lokale innkjøp)
•
Norge og globale
verdikjeder (fellesinnkjøp
SB1)
Bransjefaktorer (bransjer med høyt
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Spareprodukter formidlet til kunder
- knyttet til faktisk eller potensiell
påvirkning gjennom investeringene
(eksterne forvaltere)
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderinger, SB1s produktrevisjon
av verdipapirfond, bærekraftdata om
verdipapirfond (Morningstar)
•
Intern ekspertise (i konsernet og SB1-alliansen)
•
Ekstern ekspertise
•
Dialog med fagforeninger og sivilsamfunn
•
Dialog med fondsleverandører
•
Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Verdikjeden som helhet – både
egne aktiviteter og kobling gjennom
forretningsforbindelser
Klima, miljø, egen
arbeidsstyrke,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP
og OECD-retningslinjene, klimaregnskap, PCAF-
beregninger, vurdering av bærekraftrisiko
•
Intern og ekstern ekspertise
•
Norge
•
Globalt
Bransjefaktorer (bransjer med høyt
klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Dersom aktsomhetsvurderinger identifiserer faktisk negativ
påvirkning eller alvorlig risiko i utlånsporteføljen, er for
-
holdene vesentlige iht. ESRS. Formålet med å sette disse
kriteriene er å lage et rammeverk for å hjelpe virksomheter
til å prioritere de mest alvorlige påvirkningene først, både
i egen virksomhet og i tilknytning til verdikjeden. Dersom
det identifiseres potensielle menneskerettighetsbrudd som
selskapet kan forårsake, bidra til eller bli direkte forbundet
til via forretningsforbindelser, er alvorlighetsgrad en mer
tungtveiende faktor enn sannsynligheten for at forholdet
inntreffer.
For mer detaljert beskrivelse av kriteriene, se
tabell «Vurderingskriterier for negativ påvirkning».
Vurdering av positiv påvirkning
Det mest anerkjente rammeverket for vurdering av positiv
påvirkning knyttet til klima og miljø er EUs taksonomi for
bærekraftige økonomiske aktiviteter. Den er integrert i
lånefinansieringen gjennom konsernets rammeverk for
bærekraftig finansiering. Innsikt fra taksonomi-relaterte
data er imidlertid fortsatt begrenset, og har ikke blitt
systematisk anvendt i prosessen for å vurdere vesentlige
bærekraftsforhold.
Foreløpig har konsernet for dårlig datagrunnlag for å
kunne rapportere objektivt om eventuell positiv påvirkning
(f.eks. besparelser i CO2-utslipp eller effekten av sirkulære
løsninger) basert på vitenskapelige kriterier. Vurderinger av
positiv påvirkning er derfor kvalitative vurderinger.
53
Sannsynlighet for
negativ påvirkning:
Høy: Svært sannsynlig/
ventet å inntreffe/mer
sannsynlig enn ikke
Moderat: Kan skje/hender
ikke ofte/evt. betydelig grad
av usikkerhet
Lav: Lite sannsynlig at
inntreffer eller hender som
regel svært sjelden
Terskel
Høy alvorlighetsgrad =
vesentlig
Moderat/lav = ikke vesentlig
Vurderingskriterier for negativ påvirkning (alvorlighetsgrad)
Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ
og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av
virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig
antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe
eller forekommer.
Sosiale forhold Klima og miljø Forretningsskikk
Skala («scale»)
Hvor graverende/
alvorlig er påvirkningen
(målt mot internasjonale
normative standarder)?
Svært høy (kun for sosiale forhold): De groveste og mest
alvorlige brudd på Folkeretten, herunder krigsforbrytelser,
etnisk rensing, folkemord, systematisk slaveri, tortur
Høy: Alvorlig brudd på lovverk (arbeidsmiljø, diskriminering,
personvern) eller internasjonale standarder for
menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
Moderat: Negativ påvirkning på individuelle
rettigheter, men ikke de mest alvorlige tilfellene
(f.eks. alvorlig krenkelse av liv og helse)
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på individers
velferd, men ikke alvorlig karakter (ikke lovbrudd).
Høy: Klare brudd på lovverk (miljø) eller
internasjonale standarder for klima og miljø (f.eks.
påvirkning ikke i tråd med Paris-avtalen)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone
ift. miljøreguleringer eller internasjonale
standarder for klima og miljø
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på klima
og miljø, men er innenfor dagens miljøreguleringer
Høy: Klare brudd på lovverk (f.eks. antikorrupsjon)
eller internasjonale standarder for ansvarlig
næringsliv (OECDs retningslinjer)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift.
relevant lovverk eller internasjonale standarder
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på
økonomi/samfunn, men er innenfor dagens reguleringer
og ikke nødvendigvis brudd på retningslinjer
Omfang («scope»)
Hvor omfattende
er påvirkningen?
Høy: Systematiske brudd og/eller mange berørte individer
Moderat: Begrenset antall berørte individer
Lav: Enkelthendelser og/eller få berørte individer
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Global effekt
Moderat: Nasjonal eller regional effekt
Lav: Svært lokalt begrenset effekt
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Mange berørte parter (f.eks. andre bedrifter,
myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Moderat: Begrenset antall berørte parter (f.eks. andre
bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Lav: Enkelthendelser og få direkte berørte parter
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Uopprettelighet
(«irremediability»)
Hvor gjenopprettbar
er påvirkningen?
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Samlet vurdering
Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ
og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av
virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig
antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe
eller forekommer.
Graden av gjenopprettbarhet er som regel avhengig av skala og/eller omfang. Vekting av ulike forhold må alltid sees i sammenheng
og opp mot relevante standarder.
Kriteriene er ikke eksakte størrelser som kan vektes likt, men inngår i samlet vurderingsgrunnlag. For potensielle
menneskerettighetsbrudd: alvorlighetsgrad skal vektes høyere enn sannsynlighet.
54 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Sosiale forhold Klima og miljø Forretningsskikk
Skala («scale»)
Hvor graverende/
alvorlig er påvirkningen
(målt mot internasjonale
normative standarder)?
Svært høy (kun for sosiale forhold): De groveste og mest
alvorlige brudd på Folkeretten, herunder krigsforbrytelser,
etnisk rensing, folkemord, systematisk slaveri, tortur
Høy: Alvorlig brudd på lovverk (arbeidsmiljø, diskriminering,
personvern) eller internasjonale standarder for
menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
Moderat: Negativ påvirkning på individuelle
rettigheter, men ikke de mest alvorlige tilfellene
(f.eks. alvorlig krenkelse av liv og helse)
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på individers
velferd, men ikke alvorlig karakter (ikke lovbrudd).
Høy: Klare brudd på lovverk (miljø) eller
internasjonale standarder for klima og miljø (f.eks.
påvirkning ikke i tråd med Paris-avtalen)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone
ift. miljøreguleringer eller internasjonale
standarder for klima og miljø
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på klima
og miljø, men er innenfor dagens miljøreguleringer
Høy: Klare brudd på lovverk (f.eks. antikorrupsjon)
eller internasjonale standarder for ansvarlig
næringsliv (OECDs retningslinjer)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift.
relevant lovverk eller internasjonale standarder
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på
økonomi/samfunn, men er innenfor dagens reguleringer
og ikke nødvendigvis brudd på retningslinjer
Omfang («scope»)
Hvor omfattende
er påvirkningen?
Høy: Systematiske brudd og/eller mange berørte individer
Moderat: Begrenset antall berørte individer
Lav: Enkelthendelser og/eller få berørte individer
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Global effekt
Moderat: Nasjonal eller regional effekt
Lav: Svært lokalt begrenset effekt
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Mange berørte parter (f.eks. andre bedrifter,
myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Moderat: Begrenset antall berørte parter (f.eks. andre
bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Lav: Enkelthendelser og få direkte berørte parter
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Uopprettelighet
(«irremediability»)
Hvor gjenopprettbar
er påvirkningen?
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Samlet vurdering
Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ
og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av
virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig
antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe
eller forekommer.
Graden av gjenopprettbarhet er som regel avhengig av skala og/eller omfang. Vekting av ulike forhold må alltid sees i sammenheng
og opp mot relevante standarder.
Kriteriene er ikke eksakte størrelser som kan vektes likt, men inngår i samlet vurderingsgrunnlag. For potensielle
menneskerettighetsbrudd: alvorlighetsgrad skal vektes høyere enn sannsynlighet.
55
Finansiell risiko og muligheter
I vurderingen av vesentlige risikoer og muligheter,
var særlig konsernets fagmiljøer for bedriftsmarked,
risiko, økonomi, compliance og økonomisk kriminalitet
involvert gjennom hele prosessen, sammen med
bærekraftsavdelingen. I den initielle interessentdialogen,
beskrevet i kapittel 1.2.3, ble også investorer med fokus på
bærekraft («brukerperspektivet») konsultert. MSCI, S&P,
ISS, Moodys og Sustainalytics publiserer ESG-ratinger av
konsernet, som gir en tredjepartsvurdering av finansiell
risiko og muligheter; det samme gjør enkelte analytikere.
Terskel for vesentlig risiko
Terskler for vurdering av vesentlig bærekraftsrisiko er
satt i tråd med risikostyringsrammeverket til konsernet.
Overordnet skal konsernet ha en risikovilje som gir tilstrek
-
kelig buffer i forhold til konsernets risikoevne, og der ingen
enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle
stilling i alvorlig grad. For vurdering av vesentlige risikoer
knyttet til utlånsvirksomheten, er det også rimelig å legge
til grunn bransjeeksponering. Eksponering mot en bransje
med betydelige bærekraftspåvirkninger eller bærekraftsre
-
laterte risikoer kan øke den finansielle risikoen til konsernet,
fordi kundene er eksponert for overgangsrisiko , fysisk
klimarisiko eller omdømmerisiko.
Vurdering av ESG-risiko er en del av vår samlede kredittri
-
sikovurdering, som dermed prioriterer bærekraftsrelaterte
risikoer relativt til andre typer risikoer. Vår ESG-risikomodell
(se 1.4.1.1, samt Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2). Den
fokuserer på å vurdere utlånsrisiko, men inkluderer også
faktisk og potensiell påvirkning. Det tar hensyn til bransjers
iboende bærekraftsrisiko, som henger sammen med mulige
påvirkninger. For å redusere sannsynligheten for negative
effekter i utlånsporteføljen har vi innført retningslinjer for
bærekraft i bedriftsmarkedet.
En sentral del av vår strategi for å støtte omstillingen, er å
utnytte mulighetene den gir oss, særlig gjennom mer bære
-
kraftig finansiering. Dette kan gi positiv finansiell effekt, for
eksempel bedre tilgang til kapital, lavere kapitalkostnader
og økt lønnsomhet. God håndtering av ESG-risiko kan også
gi fordeler, som bedre ESG-rating og økt attraktivitet hos
investorer.
Vurdering av risiko
Vurdering av finansielt vesentlige bærekraftsrisikoer for
SpareBank 1 Sør-Norge omfatter:
•
Potensiell størrelse av finansiell effekt: Tap (på utlån, av
inntekter, av markedsandeler), økte kostnader (drift,
funding/kapital) over akseptert risikovilje
•
Sannsynlighet: Samme som for vurdering av vesentlig
påvirkning (høy, medium, lav)
Vurderinger av klimarisiko har vært et viktig grunnlag for å
identifisere og vurdere finansielt vesentlige bærekraftfor
-
hold for bærekraftrapportering. I tillegg brukes vårt ESG-
risikorammeverk for alle bedriftsengasjementer over 10
millioner kroner.
Utfyllende detaljer om ESG-risikovurdering finnes i
Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.2
READ_MORE
Vurdering av muligheter
I motsetning til risiko, har ikke konsernet faste terskler for å
vurdere muligheter, og de finansielle effektene av fremti
-
dige muligheter er usikre. Derfor har vi satt en høy terskel:
kun muligheter med sannsynlig betydelig effekt på resultat
eller strategisk posisjon regnes som vesentlige. De fleste
identifiserte muligheter gjelder bærekraftig finans, som er
vanlig for banker i vårt segment, og de henger tett sammen
med vårt formål og strategi – å støtte en robust økonomi
og næringslivets omstilling.
Vurdering av vesentlig informasjon
Ved vurdering av vesentlig informasjon har vi lagt vekt på
innspill fra eiere og investorer, som er hovedbrukere av
årsrapporten, samt andre interessenter. Interne fagmiljøer
innen økonomi, risiko og bærekraft med fler har også vært
involvert. Informasjon med høy vesentlighet tas med, mens
vurdering av medium vesentlighet bygger på ekspertvur
-
dering og interessentperspektiv. Videre har vi tatt utgangs-
punkt i European Financial Reporting Advisory Group
(EFRAG) sin veiledning for å vurdere om det er rapporte
-
ringspunkter under vesentlige temaer som er uvesentlige
eller ikke relevante, eller om det er informasjon som ikke
står i rapporteringskravene, men som bør inkluderes for å
kunne gi et fullstendig bilde eller bedre forståelse.
4. Forankre og integrere
Se kap. 1.2.2 for oversikt over hvordan styre og konsern
-
ledelse har vurdert og håndtert resultatene av den doble
vesentlighetsanalysen, samt rapportering på utvikling av
vesentlige bærekrafttemaer. Punkt om konsernstrategi i
samme kapittel, samt kap. 1.3.2, viser koblingen mellom den
doble vesentlighetsanalysen og strategien. Temakapitlene
viser hvordan virksomhetsstyringen knytter vesentlige
bærekrafttemaer til mål, KPIer og tiltak.
Input-parameterne for vesentlighetsvurderingene
Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige forhold
tok i størst mulig grad utgangspunkt i eksisterende arbeid
med bærekraftintegrasjon som har pågått over flere år.
Nøkkelkilder for vurderingene er listet opp (se tabell) og
koblet til relevante ESRS.
56 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Nøkkelkilder for
SpareBank 1 Sør-Norge Kobling til ESRS
Tidligere bærekraftsrapporter Samtlige ESRS
Aktsomhetsvurderinger
mht menneskerettigheter
og anstendig arbeid
S1 - S4
Rapport på aktivitets- og
redegjørelsesplikten
S1
Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge Samtlige ESRS
PCAF E1
Klimaregnskapet E1
Pilar 3-data, risiko- og kapitalstyring E1
Data på utlånsportefølje E1 - E5
ESG-risikovurderinger
bedriftsmarked
Samtlige ESRS
Bedriftskunders publiserte
bærekraftsinformasjon
E1 - E5
Interne risikoworkshops
likestilling, mangfold og
inkludering (personmarked,
bedriftsmarked, stab)
S1-S4
ESG-ratinger Samtlige ESRS
HR-data S1
ESG Factbook, inkludert PAI-data* Samtlige ESRS
Hendelsesdatabasen S1, S4 og G1
Taksonomidata E1 - E5
Miljøstyring (egen drift) E1 - E5 (egen drift)
*PAI =Principal Adverse Impacts
For ytterligere beskrivelser av data
og inputparametre som benyttes i
SpareBank 1 Sør-Norge vises det til kommentarer
om spesielle forhold i kap. 1.1.1. og tabell i kap. 1.2.5.
READ_MORE
Tilgang til data av god kvalitet for vurdering av påvirknin-
ger, risikoer og muligheter knyttet til porteføljen er en kjent
generell utfordring for hele finansbransjen. Det gjelder
særlig data relatert til E1-E5, S2, S3 og til dels for under
-
temaer i G1 (f.eks. korrupsjon), der detaljnivå vil være mer
begrenset og vurderingene i større grad kvalitative.
Arbeidet med dobbel vesentlighetsanalyse er ledet av
bærekraftsavdelingen. Resultater og analyser er presentert
og diskutert i ledergrupper og for konsernledelsen ved
flere anledninger. Den reviderte doble vesentlighetsanaly
-
sen ble styregodkjent i august 2025.
Prosessen rundt vesentlighetsvurderingene ble oppdatert
og endret i forbindelse med forberedelser til rapportering
for regnskapsåret 2024, og det er ikke gjort vesentlige
endringer i den etter dette. Revideringen av vesentlig
-
hetsanalysen i 2025 bygget på den allerede etablerte pro-
sessen, men med en utvidet gruppe interne interessenter /
interne fagområder.
57
1.4.1.1 Vurdering av klimapåvirkninger, klimarisiko og
-muligheter (E1.IRO-1)
Konsernet har integrert klimarisiko og -muligheter i
risikorammeverket og bærekraftsstrategien. Den doble
vesentlighetsanalysen identifiserer og vurderer fysisk og
overgangsrelatert klimarisiko, med vekt på kredittporteføl
-
jen. Vurderingene inkluderer scenarioanalyser, stresstesting
og klimaregnskap for utlånsporteføljen, i tråd med PCAF-
metodikk (jf. kap. 2.1.3.2) og TCFD..
Konsernets mål er netto null utslipp innen 2050.
Omstillingsplanen omfatter fem prioriterte sektorer:
offshore, shipping, bolig- og næringseiendom og landbruk.
For disse er finansierte utslipp kvantifisert, og det er laget
målbilder for 2030 og 2050. Kredittmodellene videreut
-
vikles for å støtte omstillingsmålene. Risiko for «stranded
assets» knyttet til fysisk- og overgangsrisiko er identifisert
og adressert i omstillingsplanen.
Konsernet tilbyr bærekraftlinkede lån, grønne bedrift-
slån, elbillån, grønne boliglån samt lån til energitiltak.
Rammeverket for bærekraftig finansiering dekker alle
relevante bransjer, med mål om at 25 % av utlånene skal
kvalifisere innen 2030.
Detaljer om klimaomstillingsplanen til konsernet
finnes i Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.1
READ_MORE
Kredittstrategiske måltall for klimarisiko er integrert i
forretningsdivisjonenes målekort. Konsernet henter inn
utslippstall fra shippingkunder som har signert Poseidon
Principles, og krever klimaregnskap fra kundene med de
største låneengasjementene. ESG-vurderinger er obligato
-
riske i alle kredittsaker til bedriftskunder over 10 mill kroner
(se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2). Vurderingene
inngår i både bransjerapporter og enkeltsaker.
Rammeverket for denne ESG-risikovurderingen er sentralt
i prosessen med å styre klimarisikoen. Som nevnt i samme
kapittel gjøres ESG-risikovurderinger av utlån til personmar
-
kedet som analyser av låneobjektene bolig og bil.
Fysisk klimarisiko
Konsernets vesentligste underleverandører er IT-bedrifter,
der den viktigste klimarisikoen vurderes å være fysisk klima
-
risiko knyttet til flom og overvann.
Som beskrevet under Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2.
inngår fysisk klimarisiko i ESG-scoring av bedriftskunder.
Figuren viser at fysisk klimarisiko generelt vurderes som lav.
Bransjene der denne risikoen er mest vesentlig er landbruk
ved sin avhengighet av passe nedbørsmengder og havbruk
ved sin avhengighet av havtemperaturer.
Fordelingen av fysisk risikoscore per 4. kvartal 2025 i bransjene vi finansierer er som følger:
* målt i utlån er bransjene fiskeri og landbasert fiskeoppdrett for små til å spesifiseres i figuren, og er derfor inkludert i Industri og øvrig
Andel utlån per scorekategori fysisk klimarisiko
58 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
I beregningen av fysisk klimarisiko inngår iboende bransje-
risiko. Det betyr at det skal mer til for at et engasjement i en
bransje med høy iboende fysisk klimarisiko får en god fysisk
klimascore.
Konsernets øvrige rapportering av fysisk klimarisiko foku
-
serer på utlån til bolig, næringseiendom og borettslag,
som er den delen av virksomheten konsernet anser fysisk
klimarisiko som mest relevant for. Utgangspunktet er offent
-
lige data som Eiendomsverdi samler inn fra Kartverket,
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Varsom.
no og Norkart og bruker i sin risikoscoremodell. For bolig
identifiserer Eiendomsverdi eiendommer med konsernet
som panthaver og der innslagspunktet for ikke-uvesentlig
risiko er 3 på Eiendomsverdi sin skala fra 0 til 6, og der 6
er høyeste risiko. Tilsvarende metodikk har blitt innført i
2025 for næringseiendom og borettslag, hvor metodikken
for 2024 var enklere og uten måling av risiko for overvann.
Fysisk risikoscore inkluderer deltemaene flom, ulike former
for skred, stigende havnivå og overvann. Hvert deltema får
sin egen risikoscore og samlet fysisk klimarisikoscore settes
til den høyeste av disse delscorene.
Dette betyr at for både bolig, næringseiendom og boretts
-
lag er de minst alvorlige risikoscenarioene ekskludert.
Se tabell som viser omfanget av fysisk klimarisiko for bolig
og næringseiendom, i kapittel 2.1.3.3 Finansielle risikoer og
muligheter knyttet til klimaendringer.
Siden konsernet baserer seg på de norske offentlig tilgjen
-
gelige scenarioene for fysisk klimarisiko, begrenser bruken
av høyutslippsscenarioer seg til NVE sitt klimatilpasset
scenario for 200-årsflom.
Videre er det slik at de norske offentlig tilgjengelige
scenarioene ikke systematisk skiller mellom kort, mellom
-
lang og lang sikt. Lang sikt er imidlertid delvis dekket ved
at scenarioer for havnivå inkluderer både nåtids-, 2050- og
2090-scenarioer og flomscenarioer inkluderer et klimatil
-
passet 2100-scenario.
Overgangsrisiko
Konsernets vurdering er at den vesentlige overgangsrisi
-
koen ligger i utlånsporteføljen til bedriftsmarkedet. Som
beskrevet i Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2, inngår
overgangsrisiko som en risikokategori i rammeverket for
ESG-risikovurdering. Score for overgangsrisiko framkom
-
mer som resultat av iboende bransjerisiko samt svar på
både generelle og bransjespesifikke spørsmål. Det er altså
et sammensatt bilde av risikofaktorer som til sammen gir
hver score for overgangsrisiko for hver enkelt kunde og
for utlånsporteføljen på aggregert nivå. Per 4. kvartal 2025
er fordelingen av overgangsrisiko i kartlagt bedriftsmar
-
kedsportefølje som vist i figuren under. Bransjene offshore,
landbruk, shipping, eiendomsprosjekter og næringsbygg
utpeker seg med betydelige andeler middels og høy risiko,
trukket ned av iboende bransjerisiko.
Fordelingen av overgangsrisiko per 4. kvartal 2025 i bransjene vi finansierer er som følger:
* målt i utlån er bransjene fiskeri og landbasert fiskeoppdrett for små til å spesifiseres i figuren, og er derfor inkludert i Industri og øvrig
Andel utlån per scorekategori overgangsrisiko
59
Bransje Utlån
mill
kroner
Overgangsrisiko definert
i Pilar 3 og vesentlig
for konsernet
Hvorav ekskludert fra EU
Paris-tilpassede benchmark
Utlån mill kroner
Hvorfor ekskludert fra
EU Paris-tilpassede
benchmark
Olje/gass 160 Ja 160 Bransjen ekskludert
Offshore 4 199 Nei 0
Oljeservice 3 070 Nei 0
Maritim transport
/ shipping
5 262 Ja 2 742 Frakt av kull, olje og gass
Landbruk 9 447 Ja 0
Næringseiendom 47 893 Ja 0
Følgende tabell viser utlån utsatt for vesentlig overgangs
-
risiko. Kolonne to angir om bransjene er beskrevet i Pilar
3 ESG-rapporteringen (definert av European Banking
Authority), som særlig utsatt for overgangsrisiko og er
vesentlige for konsernet. De to siste kolonnene viser Pilar 3
ESG-rapporteringens identifikasjon av konsernets utlån til
bedriftskunder med virksomhet som er ekskludert fra EU
Paris-tilpassede benchmark.
Til grunn for rammeverket for ESG-risikovurdering ligger
den grunnleggende forutsetningen om at samfunnet skal
omstilles i tråd med Paris-avtalen. Dette gjenspeiles blant
annet i faktorer for iboende risikojusteringer per bransje og
spørsmål og svaralternativer forutsetter en slik omstilling.
Videre ligger konsernets scenarioanalyser, som beskrevet
under Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.1, som bakgrunnsin
-
formasjon og -forståelse for rammeverket.
Scenarioanalysene som beskrevet i kapittelet nevnt over
er del av grunnlaget for konsernets bærekraftstrategi,
inklusive målsettingen om netto null klimagassutslipp innen
2050. De utgjør også bakgrunnsinformasjon for konsernets
rammeverk som ESG-risikovurdering og øvrig håndtering av
klimarisiko.
Konsernets prosess for tap og tapsavsetninger i utlån
-
sporteføljen har så langt ikke identifisert konstanterte
tap relatert til klima. Gjennom SpareBank 1-alliansens
Kompetansesenter for Kredittmodeller (KFK) har konsernet
på sikt som ambisjon å gradvis innføre klimafaktorer i IFRS9-
tapsmodellene, slik at det blir en utvikling mot nærmere
sammenheng mellom tap på utlån og prosesser for håndte
-
ring av klimarisiko.
1.4.1.2 Vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter på
miljøområdet
Påvirkninger, risikoer og muligheter både på miljøområ
-
det og innen forretningsskikk overvåkes som del av det
løpende bærekraftarbeidet i konsernet, i arbeidet til avde
-
lingene for risikostyring og compliance, og i årlig oppdate-
ring av dobbel vesentlighetsanalyse.
Forurensning (IRO- 1 E2)
Konsernet har vurdert bærekrafttemaet forurensning kvali
-
tativt basert på sektoreksponering, som representerer kon-
sernets vesentligste indirekte påvirkning og risiko knyttet
til temaet. Vurderingen omfatter potensielle negative
påvirkninger samt finansielle risikoer knyttet til forurensning
hos kunder, særlig innen utvalgte forurensningsintensive
næringer.
Konsernets direkte påvirkning vurderes som begrenset.
Basert på konsernets samlede eksponering, risikoprofil
og eksisterende styrings- og kontrollrammeverk, vurderes
sannsynlighet og omfang av vesentlige negative påvirknin
-
ger og finansielle konsekvenser som begrensede.
Konsernets virksomhet er i hovedsak eksponert mot kunder
underlagt norsk miljø- og forurensningslovgivning. Det
bidrar til å redusere risiko knyttet til forurensningsrelaterte
hendelser.
Vurderingene er gjennomført av relevante interne fagmi-
ljøer. De er forankret i konsernets styringsprosesser for
bærekraft og risiko, samt bærekraftvurderinger av låneen
-
gasjementer. Det er ikke identifisert berørte samfunn eller
geografiske områder der forurensning utgjør et vesentlig
tema for konsernets virksomhet eller verdikjede, men det
er ikke gjennomført en detaljert analyse av potensielle
geografiske områder. Det er ikke gjennomført høringer
med berørte samfunn, men ekstern interessentdialog er
gjennomført som del av konsernets overordnede vesentlig
-
hetsprosess, jf. kapittel 1.3.2.
Vesentlighetsvurderingen vil bli revurdert ved endringer i
konsernets portefølje, herunder økt eksponering mot foru
-
rensningsintensive næringer, eller ved vesentlige endringer
i regulatoriske rammebetingelser knyttet til forurensning.
Med dette som bakgrunn er Forurensning (ESRS E2) vurdert
som ikke vesentlig for konsernet i rapporteringsperioden.
Vann og marine ressurser (IRO- 1 E3)
Konsernet har vurdert temaet vann og marine ressurser kva
-
litativt basert på sektoreksponering. Vurderingen omfatter
potensielle påvirkninger, risikoer og avhengigheter knyttet
60 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
til vannbruk og marine ressurser.
Konsernet har begrenset eksponering mot virksomheter
med høy operasjonell påvirkning eller avhengighet innen
temaet, og utfordringer knyttet til vann og marine ressurser
vurderes som begrensede i konsernets primære markeds
-
områder.
Temaet vurderes derfor å ha begrenset omfang og
alvorlighetsgrad i lys av konsernets samlede virksomhet
og risikobilde, og er vurdert som ikke vesentlig i rapporte
-
ringsperioden.
Vurderingene er gjort av interne interessenter. Konsernet
har ikke gjennomført en analyse av geografiske områder
der vann og marine ressurser er et vesentlig problem for
virksomheten eller oppstrøms og nedstrøms verdikjede.
Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn,
men ekstern interessentdialog er gjennomført som beskre
-
vet i kapittel 1.3.2.
Biodiversitet og økosystemer (IRO -1 E4)
Konsernet har vurdert bærekraftstemaet biologisk
mangfold og økosystemer kvalitativt gjennom sin sektorek
-
sponering. Påvirkningen er hovedsakelig lokal og stedlig.
Konsernet har ikke produksjonssted eller råvareproduksjon
i eller nær områder med sårbart biologisk mangfold, men
kan ha indirekte negativ påvirkning gjennom utlån.
Bransjer med potensiell påvirkning inkluderer havbruk,
landbruk, olje- og gassindustri, bygg og anlegg, transport
-
infrastruktur og reiseliv. Disse kan medføre arealendringer,
utslipp, habitatfragmentering, spredning av fremmede
arter og påvirkning på truede arter og økosystemtjenester.
I Sør-Norge er særlig kyst- og fjellområder under press fra
næringsaktivitet og utbygging. Samtidig øker regulatorisk
fokus på naturrisiko, blant annet gjennom Naturavtalen og
nasjonale handlingsplaner.
En begrenset del av bankens utlån er til bransjer som
landbruk og havbruk, som påvirker naturen vesentlig og
er avhengige av naturtjenester. Effekten for SpareBank 1
Sør-Norge er vurdert som ikke vesentlig, da eksponeringen
mot disse sektorene er lav, og konsernet har begrenset
påvirkningsevne over kundenes miljøprestasjoner.
Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarter er
i konsernets markedsområde. Det er også påvist bety
-
delige forekomster av andre strategiske mineraler. Det
er foreløpig usikkert om, når og hvordan disse feltene vil
utnyttes, og hvilken effekt dette vil ha for konsernet. Banken
er største lokale bank i Ulefoss, nær Fensfeltet, og CEO
og bærekraftavdelingen gjennomført dialog med lokale
interessenter om bærekraftutfordringer og -muligheter,
inkludert biologisk mangfold. Hensikten var også å forstå
hvordan konsernet kan bidra til å balansere lokalsamfun
-
nets og storsamfunnets behov i den videre beslutnings-
prosessen, samt i en eventuell utbygging.. Denne innsikten
er også relevant for annen planlagt og pågående gruve
-
drift i markedsområdet. Ut over dette har konsernet ikke
gjennomført andre dedikerte interessentdialoger eller
analyser av systemrisiko knyttet til geografiske områder der
biologisk mangfold kunne være et vesentlig problem for
virksomheten eller verdikjeden. Ekstern interessentdialog er
gjennomført som beskrevet i kapittel 1.3.2.
Vurderingene er gjort av interne interessenter.
Forskningsrapporter om hvordan naturen påvirkes negativt
gjennom blant annet utbygginger og utslipp er hensyntatt
i analysen. Vesentlighetsvurderingen kan endres ved økt
eksponering mot bransjer med høy naturpåvirkning eller
regulatorisk risiko, eller hvis det tas beslutninger om utnyt
-
telse av sjeldne jordarter i stor skala i markedsområdet.
Sirkulærøkonomi (IRO -1 E5)
Konsernet har vurdert bærekraftstemaet Sirkulærøkonomi
kvalitativt gjennom sin sektoreksponering, Det er via
utlån og investeringer at SpareBank 1 Sør-Norge har størst
potensiell positiv påvirkning, ved å finansiere selskaper
som utvikler og drifter sirkulære løsninger. Samtidig har
konsernet størst potensiell negativ påvirkning gjennom
finansiering av selskaper med lineære forretningsmodeller
og råvareintensiv produksjon. Det er også her risikoene og
mulighetene knyttet til temaet er størst. Avfall fra konser
-
nets egen drift er begrenset og ikke vesentlig, men inngår i
miljøstyringen.
Bransjer med særlig negativ påvirkning og regulatorisk
risiko inkluderer bygg og anlegg, transport og logistikk,
industri, olje og gass/offshore, havbruk og handel. De gene
-
rerer mye avfall, inkludert farlig avfall, og kunne utnyttet
og gjenvunnet materialer og ressurser bedre enn idag. I
Sør-Norge er dette relevant i områder med mye industriell
aktivitet, utbygging og offshorevirksomhet. Samtidig øker
regulatorisk press gjennom EUs taksonomi, produsentan
-
svar, krav til utsortering og ombruk, og nasjonale mål for
sirkulær økonomi.
Positiv påvirkning og finansielle muligheter knyttet til
finansiering av bedrifter som fremmer sirkularitet kan øke i
kommende år, men foreløpig er verken positiv eller negativ
påvirkning, finansiell risiko eller finansielle muligheter
vurdert som vesentlig. Dette kan endres ved strengere krav
til sirkulære løsninger og økt eksponering mot bransjer som
møter slike krav.
Vurderingene er gjort av interne interessenter. Det er ikke
gjennomført høringer med berørte samfunn, men ekstern
interessentdialog er gjennomført som beskrevet i kapittel
1.3.2.
1.4.1.3 Vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter
innenfor forretningsskikk ( IRO -1 G1)
SpareBank 1 Sør-Norge har vurdert temaet Forretningsskikk
gjennom en prosess som tar utgangspunkt i konsernets
forretningsmodell, sektoreksponering og geografiske til
-
stedeværelse. Vurderingen er gjort av interne interessenter
og bygger på følgende kriterier:
•
Lokalisering: Konsernet har hovedkontor i Stavanger
og kontorer i Vestland, Rogaland, Agder, Telemark,
Vestfold, Buskerud og Oslo-området. Utlånsporteføljen
er i hovedsak knyttet til kunder i Sør-Norge, mens
leverandørkjeden kan være nasjonal eller internasjonal.
61
•
Aktivitet: Konsernet tilbyr banktjenester,
regnskapstjenester, eiendomsmegling, forsikring,
kapitalforvaltning og finansiering. Prosessen har
vurdert risikoer knyttet til etisk forretningspraksis,
anti-korrupsjon, anti-hvitvasking, bekjempelse av
økonomisk kriminalitet, svindel og cybersikkerhet. Som
finansinstitusjon har konsernet et særskilt samfunnsansvar
for å beskytte økonomiens integritet og etterleve
hvitvaskingsregelverket. Eventuell svikt i rutiner kan
medføre betydelig operasjonell risiko, omdømmerisiko
og etterlevelsesrisiko.
•
Sektor: Utlånsporteføljen er dominert av boliglån og
næringsbygg, med eksponering mot bransjer som
havbruk, industri, jordbruk, bygg og anlegg, shipping og
offshore. Disse sektorene er vurdert for risiko knyttet til
forretningsetikk og compliance, herunder risiko for at
konsernet via finansielle tjenester og kunder utilsiktet
bidrar til hvitvasking eller økonomisk kriminalitet.
•
Struktur: Syv sparebankstiftelser eier rundt 45 % av
konsernet. Eierstrukturen og lokal forankring gir særskilt
fokus på tillit, åpenhet og etisk forretningspraksis.
Finanssektoren i Norge har relativt lav eksponering for
hvitvasking og økonomisk kriminalitet sammenlignet
med mange andre land, men oppmerksomheten om
problemstillingen øker. Geopolitisk uro, inkludert Ukraina-
krigen, har økt risikoen for sanksjonsbrudd, terrorfinan
-
siering og komplekse transaksjonsmønstre. Manglende
etterlevelse av sanksjonsregelverket kan gi betydelig
juridisk og omdømmerisiko. Konsernet har derfor en kon
-
servativ tilnærming til lovtolkning, sterk etterlevelseskultur
og kontinuerlig forbedring i håndtering av hvitvaskings- og
terrorfinansieringsrisiko.
Geopolitisk uro har også økt utfordringene knyttet til etiske
og regulatoriske standarder i internasjonale leverandørkje
-
der, særlig knyttet til fondsleverandører. Dette forsterkes
av økte krav til åpenhet i leverandørkjeder.
Digitalisering og økende cybertrusler globalt, forsterket
av geopolitisk spenning, gjør datasikkerhet og beredskap
vesentlig. Et cyberangrep kan ha alvorlige konsekvenser for
kunder, samfunn og finansiell infrastruktur. Konsernet har
ansvar for stabilitet i betalingssystemer, og hybridtrusler
øker behovet for robust beredskap.
Vurderingene vil kunne endres dersom eksponering, regula-
toriske krav eller konsernets struktur endres vesentlig.
62 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
1.4.2 Informasjonskrav/datapunkt fra annen EU-lovgivning dekket i bærekraftrapporten
Se 1.4.1 for beskrivelse av prosessen for å vurdere hvilke datapunkter som skal rapporteres på.
Informasjonskrav/
datapunkt Beskrivelse
SFDR-#
(tabell #) Pilar 3
Benchmark-
regulering
EUs
klimalov
Hen-
visning
ESRS 2 GOV-1, 21d) Kjønnsfordeling i styret 13 (1) x 1.2.1
ESRS 2 GOV-1, 21e) Prosentandel uavhengige
styremedlemmer
x 1.2.1
ESRS 2 GOV-4, 30 Uttalelse om aktsomhetsvurdering 10 (3) 1.2.4
ESRS 2 SBM-1, 40d)i) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
fossilt brensel
4 (1) x x 1.3.1
ESRS 2 SBM-1, 40d)ii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
kjemisk produksjon
9 (2) x 1.3.1
ESRS 2 SBM-1, 40d)iii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
kontroversielle våpen
14 (1) x 1.3.1
ESRS 2 SBM-1, 40d)iv) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
dyrking og produksjon av tobakk
x 1.3.1
ESRS E1-1, 14 Omstillingsplan for å oppnå klima
-
nøytralitet innen 2050
x 2.1.1.1
ESRS E1-1, 16g) Foretak utelukket fra
EU-referanseverdier for tilpasning
til Parisavtalen
x x 2.1.1.1
ESRS E1-4, 34 Mål for reduksjon av
klimagassutslipp
4 (2) x x 2.1.3.1
ESRS E1-5, 38 Energiforbruk fra fossile kilder
oppdelt etter kilder
Ikke vesentlig
ESRS E1-5, 37 Energiforbruk og energimiks Ikke vesentlig
ESRS E1-5, 40-43 Energiintensitet (sektorer med høy
klimapåvirkning)
Ikke vesentlig
ESRS E1-6, 44 Brutto klimagassutslipp Scope 1-3
og totalt
x x 2.1.3.2
ESRS E1-6. 53-55 Brutto utslippsintensitet for
klimagassutslipp
x x 2.1.3.2
ESRS E1-7, 56 Opptak av klimagasser og
karbonkreditter
Ikke vesentlig
ESRS E1-9, 66 Referanseporteføljens ekspone
-
ring mot klimarelaterte fysiske
risikoer
x 2.1.3.3
ESRS E1-9, 66a) Oppdeling av pengebeløp etter
akutt og kronisk fysisk risiko
x 2.1.3.3
ESRS E1-9, 66c) Plassering av vesentlige eiendeler
utsatt for vesentlig fysisk risiko
Ikke vesentlig
ESRS E1-9, 67c) Fordeling av balanseført verdi på
fast eiendom etter energiklasser
x 2.1.3.3
ESRS E1-9, 69 Porteføljens grad av eksponering
mot klimarelaterte muligheter
x 2.1.3.3
ESRS E2-4, 28 Mengde forurensende stoff oppført
i europeisk register over utslipp og
overføring av forurensende stoffer
som slippes ut i luft, vann og jord
Ikke vesentlig
63
Informasjonskrav/
datapunkt Beskrivelse
SFDR-#
(tabell #) Pilar 3
Benchmark-
regulering
EUs
klimalov
Hen-
visning
ESRS E3-1, 9 Vann og marine ressurser Ikke vesentlig
ESRS E3-1, 13 Særskilt strategi Ikke vesentlig
ESRS E3-1, 14 Bærekraftige havområder Ikke vesentlig
ESRS E3-4, 28c) Samlet mengde gjenvunnet og
gjenbrukt vann
Ikke vesentlig
ESRS E3-4, 29 Samlet vannforbruk i m3 per netto
-
inntekt egen virksomhet
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4, 16a)i) Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4, 16b) Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4, 16c) Ikke vesentlig
ESRS E4-2, 24b) Bærekraftig areal-/ landbruksprak
-
sis eller -strategi
Ikke vesentlig
ESRS E4-2, 24c) Bærekraftige metoder eller strate
-
gier for havområder
Ikke vesentlig
ESRS E4-2, 24d) Strategi for å håndtere avskoging Ikke vesentlig
ESRS E5-5, 37d) Ikke-gjenvunnet avfall Ikke vesentlig
ESRS E5-5, 39 Farlig avfall og radioaktivt avfall Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1, 14f) Risiko for tilfeller av tvangsarbeid Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1, 14g) Risiko for tilfeller av barnearbeid Ikke vesentlig
ESRS S1-1, 20 Forpliktelser i forbindelse med ret
-
ningslinjer for menneskerettigheter
3.1.2
ESRS S1-1, 21 Retningslinjer for aktsomhetsvur
-
dering i spørsmål som behandles
i Den internasjonale arbeidsor
-
ganisasjons (ILO) grunnleggende
konvensjoner 1–8
x 3.1.2
ESRS S1-1, 22 Prosesser og tiltak for å forebygge
menneskehandel
Ikke vesentlig
ESRS S1-1, 23 Strategi for forebygging av
arbeidsulykker eller et system for å
håndtere slike
3.1.2
ESRS S1-3, 32c) Klagebehandlings ordninger 3.1.2.2
ESRS S1-14, 88 b)/c) Antall dødsfall og antall
arbeidsrelaterte ulykker samt
ulykkesfrekvens
3.1.3.5
ESRS S1-14, 88e) Antall dager tapt på grunn av
skader, ulykker, dødsfall eller
sykdom
3.1.3.5
ESRS S1-16, 97a) Ujustert lønnsforskjell mellom
kjønnene
x 3.1.3.7
ESRS S1-16, 97b) For høy lønnsandel til administre
-
rende direktør
3.1.3.7
ESRS S1-17, 103a) Tilfeller av forskjellsbehandling 3.1.3.8
64 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Informasjonskrav/
datapunkt Beskrivelse
SFDR-#
(tabell #) Pilar 3
Benchmark-
regulering
EUs
klimalov
Hen-
visning
ESRS S1-17, 104a) Manglende overholdelse av FNs
veiledende prinsipper for nærings
-
liv og menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer
3.1.3.8
ESRS 2- SBM3 – S2, 11b) Vesentlig risiko for barnearbeid
eller tvangsarbeid i verdikjeden
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 17 Forpliktelser i forbindelse med ret
-
ningslinjer for menneskerettigheter
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 18 Strategier for arbeidstakere i
verdikjeden
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 19 Manglende overholdelse av FNs
veiledende prinsipper for nærings
-
liv og menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 19 Retningslinjer for aktsomhetsvur
-
dering i spørsmål som behandles
i Den internasjonale arbeidsor
-
ganisasjons (ILO) grunnleggende
konvensjoner 1–8
Ikke vesentlig
ESRS S2-4, 36 Menneskerettighetsspørsmål og
-hendelser i forbindelse med opp
-
strøms og nedstrøms verdikjede
Ikke vesentlig
ESRS S3-1, 16 Forpliktelser i forbindelse med ret
-
ningslinjer for menneskerettigheter
Ikke vesentlig
ESRS S3-1, 17 Manglende overholdelse av
FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettighe
-
ter, ILOs prinsipper eller OECDs
retningslinjer
Ikke vesentlig
ESRS S3-4, 36 Menneskerettighetsspørsmål og
-hendelser
Ikke vesentlig
ESRS S4-1, 16 Strategier for forbrukere og
sluttbrukere
3.2.2
ESRS S4-1, 17 Manglende overholdelse av FNs
veiledende prinsipper for nærings
-
liv og menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer
x 3.2.2
ESRS S4-4, 35 Menneskerettighetsspørsmål og
-hendelser
3.2.2.3
ESRS G1-1, 10b) FNs konvensjon mot korrupsjon Ikke vesentlig
ESRS G1-1, 10d) Vern av varslere Ikke vesentlig
ESRS G1-4, 24a) Bøter for brudd på lover om
bekjempelse av korrupsjon og
bestikkelser
x 4.1.2.4
ESRS G1-4, 24b) Standarder om bekjempelse av
korrupsjon og bestikkelser
4.1.2.1
65
Bærekraft: Miljø
SpareBank 1 Sør-Norge sin
doble vesentlighetsanalyse
peker ut ett vesentlig tema
innen miljø:
• Klimaendringer (ESRS E1)
Kapittelet avsluttes med
rapportering i henhold til EUs
taksonomiforordning.
Egne aktiviteterOppstrøms
Andre varer og tjenester
Nedstrøms og andre
forretningsforbindelser
Egne investeringer
Bedriftskunder
Privatkunder
Samfunnet
forøvrig
Myndigheter
Interesse-
organisasjoner
Kunder
Eiere og
investorer
E1-
interessenter
Ansatte og
morgendagens
ansatte
66 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2.1 Klimaendringer (ESRS E1)
2.1.1 Strategi
Som finansforetak har våre aktiviteter stor påvirkning på
klimaet og vi er sårbare for fysisk klimarisiko og politikken
rundt klimaendringer. Våre desidert største utslipp ligger i
våre utlån og finansiering.
Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer
med høyt klimafotavtrykk som jordbruk, olje og gass,
shipping, bygg og anlegg – og vi er også godt posisjonert
til å kunne bidra positivt til omstillingen av disse bransjene.
Våre viktigste områder i E1
Tema
Under-
tema
Relevante
rapporte-
ringskrav
Beskrivelse av områder med vesentlig
påvirkning, risiko og muligheter*
Kobling til
verdikjede
og berørte
interessenter
Policyer og
retningslinjer
Klima-
endringer
Begrens ning
av klima-
endringer
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-4, E1-6
Negativ påvirkning på klima
(faktisk og potensiell):
•
Finansierte utslipp gjennom finansiering
av bedriftskunder i bransjer med høyt
klimafotavtrykk (direkte forbindelse til
klimagassutslipp forårsaket av andre)
Nedstrøms
Investorer,
kunder, ansatte,
myndigheter
og samfunnet
•
Bærekraftpolicy
•
Bærekrafts-
strategi
•
Omstillings plan
•
Standard for
bærekraft
for bedrifts-
markedet
Begrens ning
av klima-
endringer
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-4, E1-9
Overgangsrisiko for bankens bedriftskunder
i bransjer med høyt klimafotavtrykk. Risiko for
banken:
•
Potensiell driver for kredittrisiko
•
Potensiell omdømmerisiko som kan påvirke
kapitalkostnad og/eller konkurranseposisjon.
Nedstrøms
Investorer,
kunder, ansatte,
myndigheter
og samfunnet
Begrens ning
av klima-
endringer
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-4
Positiv påvirkning på klima (potensiell):
•
Bidrag til andre selskapers reduksjon av
klimagassutslipp og energiforbruk gjennom
å finansiere ”løsningsselskaper” eller ved
å ta inn nye engasjement hvor målet med
finansieringen er tiltak for omstilling.
Nedstrøms
Investorer,
myndigheter
og kunder
Begrens ning
av klima-
endringer
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-4
Mulighet for økte inntekter fra bærekraftig
finansiering (finansiering som bidrar til
reduksjon av klimagassutslipp og bidrar
til omstilling) og klimatilpasning (eks. for
klimautsatte bygg)
•
Privatmarked: Økte inntekter fra
finansiering av energieffektiviseringstiltak,
klimatilpasningstiltak, energieffektive boliger
og elbiler
•
Bedriftsmarked: Økte inntekter fra
finansiering av næringslivet for å kutte
utslipp og støtte klimaomstilling (samt
diversifisering).
•
Utvidelse av investorunivers og positiv effekt
på kapitalkostnad
Nedstrøms
Investorer,
myndigheter
og kunder
Tilpasning
til klima-
endringer
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-4, E1-9
Fysisk klimarisiko knyttet til:
•
Pantobjekter/sikkerhet i kunders eiendommer
med finansiering kan forringes som følge
av hendelser knyttet til klimaendringer hvor
eiendommen tar direkte skade
•
Egne bygg skades eller verdiforringes av
samme årsaker som kunders eiendommer
•
Ved økning i forsikringsutbetalinger på
skader knyttet til klimaendringer kan
resultatet påvirkes negativt gjennom eierskap
i Fremtind
Nedstrøms
Investorer og
kunder
67
2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
(E1-1)
Konsernet har som mål å nå netto null klimagassutslipp fra
egen drift og fra utlåns og investeringsporteføljen innen
2050. Som bank for bredden av norsk næringsliv og norske
husstander kan konsernet kun nå dette målet dersom
kundene våre – og Norge som samfunn – når sine klimamål.
Ettersom konsernets scope 3-utslipp også omfatter kunder
og leverandører, og en vesentlig andel av deres utslipp ikke
inngår i Norges offisielle utslippsregnskap, kan Norge nå
sine mål uten at konsernet gjør det. Konsernets strategi er
å være kundens allierte i bærekraftskiftet; vi vil støtte eksis
-
terende kunder i omstilling, heller enn å ekskludere dem for
isolert sett å redusere egne utslipp.
Foretaket har per utgangen av 2025 ikke en omstillingsplan i
samsvar med ESRS E1, ettersom planen i) ikke viser forenlig
-
het med et 1,5 °C scenario, ii) mangler absolutte utslippsmål
og komplett dekning av relevante Scope 3 kategorier, og iii)
ikke er omsatt til en konkret handlings og gjennomførings
-
plan med tilhørende tiltak og milepæler.
For fem prioriterte bransjer, målt etter utlånsvolum, klima
-
gassutslipp og energiforbruk, samt for egen drift, er det
per utgangen av 2025 vedtatt egne utslippsbaner frem mot
2050 (landbruk kun frem mot 2030). Internasjonal shipping,
næringseiendom og boligeiendom har årlige måltall, inklu
-
dert for 2030 og 2050. Offshore har mål for 2030 og 2050,
mens landbruk har mål for 2030.
Utslippsbanene er intensitetsbaserte og knyttet til bransje
-
spesifikke nøkkelindikatorer, ikke absolutte utslipp. De foku-
serer på sentrale utslippsdrivere, og omfatter derfor ikke alle
utslipp i bransjene. Banene er basert på beste tilgjengelige
bransjeforløp, men er per i dag ikke i tråd med 1,5 °C målet
i Parisavtalen. De dekker heller ikke alle scope 3-utslipp; for
olje- og gassvirksomhet omfatter de for eksempel kun opp
-
strømsutslipp og ikke sluttforbruk. Konsernets klimaomstil-
lingsplan er derfor ikke Paris-tilpasset.
Konsernet vurderer likevel at det er mest hensiktsmessig
å følge bransjespesifikke intensitetsmål fremfor absolutte
utslippsmål, gitt konsernets rolle som bred finansierings
-
partner for norsk næringsliv. Endringer i porteføljens sam-
mensetning vil påvirke absolutte utslipp, men konsernets
ambisjon er å bidra til omstilling i alle bransjer det finansi
-
erer, på det ambisjonsnivået som er mulig. Konsernet erkjen-
ner derfor at utlånsporteføljen ikke nødvendigvis vil nå netto
nullutslipp målt i absolutte termer.
For utlån til bransjer uten egne målbaner gjelder den over
-
ordnede ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050 og å
være i tråd med 1,5 °C målet, men det foreligger per i dag
ikke konkrete planer for hvordan dette skal oppnås.
Flere bransjer har risiko for innelåste utslipp fordi investe
-
ringer gir fremtidige bruksutslipp. Bransjebaner bygger på
scenarioanalysene i kap. 2.1.1.2.
Arbeidet fortsetter i 2026 og videre for å dekke mer av
utlånsporteføljen og bringe den mot mål som er forenelige
med 1,5C-målet. Målbanene for utvalgte bransjer skal styre
porteføljeutviklingen; status rapporteres årlig. Planen skal
øke datakvaliteten slik at fremdrift kan rapporteres og nød
-
vendige tiltak iverksettes for å levere på målbanene og nå
klimamålene. Tiltakene inkluderer finansiering som insentive
-
rer kundene til å redusere sine utslipp, samt krav til klima-
regnskap og energiattester.
Næringseiendom er en vesentlig del av utlånsporteføljen.
Mange bygg møter ikke fremtidige energikrav; oppgra
-
dering er krevende og større rehabilitering skjer sjelden.
EUs bygningsenergidirektiv krever livsløpskutt inkludert
innebygd karbon; myndighetene må presisere energi- og
utslippskrav. Banken krever energiattest og oppgraderings
-
plan for energi-ineffektive bygg og tilbyr bedre vilkår for
bygging/rehab i tråd med fremtidens krav.
Boligeiendom er den største bransjen til banken målt i utlån.
Mange boliger (også noen nye) møter ikke fremtidige krav.
Det er ofte ulønnsomt å oppgradere; lang levetid låser inn
utslipp. Tydelige myndighetskrav trengs. Strømsubsidier
(Norgespris/strømstøtte) med høyt forbrukstak gir moderat,
forutsigbar kostnad for flertallet og svekker trolig sparein
-
sentiver. Sammen med høyere rente og usikkert boligmarked
kan det også dempe investeringer i energitiltak. I 2025 kom
lavterskel-ordninger, men vi trenger myndighetenes hjelp til
å informere om støtte, renoveringsbehov og energimerking.
I sum vil det trolig bli svært krevende å nå omstillingsmålet for
boliglån uten ytterligere virkemiddelbruk fra myndighetene.
Vi oppfordrer kunder til å kartlegge energistandard, og via
bedre finansieringsvilkår insentiverer vi bygging/rehab i tråd
medfremtidige energikrav. I 2026 vil klimaomstillingsplanen
for boliglån tilpasses til kravene i bygningsenergidirektivet.
Shipping står for en stor del av finansierte utslipp. Teknologi
for å dekarbonisere skipsflåten som går over lengre distan
-
ser er ikke moden nok idag. Det betyr risiko for innlåste kar-
bonutslipp, siden fartøyene har en levetid på minst 25 år. Det
er knyttet usikkerhet til hva som blir fremtidens fremdrifts
-
systemer, og investering i feil teknologi kan være risiko for
kundene. Det vil være behov for reguleringer som vil frem
-
skynde investeringene i ny teknologi. I vår finansiering foku-
serer vi på at nye skip bør bygges slik at de kan bygges om
når teknologien er tilgjengelig. Det insentiveres gjennom
bærekraftslinkede lån til kunder som gjør forbedringer i
flåten for å redusere klimagassutslippene, samt lån til nullut
-
slippsløsninger der det er mulig.
I 2025 er omstillingsbanen for produksjon og leting etter olje
og gass utvidet til offshore og drilling på norsk sokkel, og
kalles «Offshore» (tidl. «Olje & gass»). Offshore har åpenbar
risiko for innelåste karbonutslipp. EUs 2025-vedtak om inntil
90 % utslippskutt fra 1990-nivå innen 2040 kan redusere
etterspørselen etter olje og gass til forbrenning, også fra
Norge, selv om Norge trolig er foretrukket leverandør.
Forventningene er skjerpet om å inkludere forbruksutslipp -
som utgjør storparten av utslippene - og ikke bare produk
-
sjonsutslipp i konsekvensanalyser av nye felt. Olje og gass
er likevel nødvendig på kort, mellomlang og trolig lang sikt;
hensyn til energisikkerhet og nasjonal betydning gir dilem
-
maer. Vi følger tett opp med krav om klimaregnskap og kutt
i tråd med kundemål. Siden målet dekker oppstrøm, ikke
68 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
sluttforbruk, er banen ikke i tråd med 1,5 °C-scenarioet.
Landbruk er et eksempel på en bransje der det kan bli van-
skelig å nå utslippsmål fordi de er i konflikt med
mål og behov
innen beredskap og bevaring av naturmangfold
. Det er en
utslippsintensiv næring, mye på grunn av biologiske prosesser
hvor utslippene ikke kan fjernes helt. Landbruket kan likevel
iverksette tiltak for å redusere utslipp. Lang avskrivningstid
og spesialtilpasset utstyr gir risiko for innelåste utslipp. I
rådene og finansieringen vi gir landbrukskunden søker vi å
oppnå at kundens langsiktige investeringer blir så bærekraf
-
tige som teknologisk og økonomisk mulig.
Banken mangler i dag tilstrekkelige data for å kunne diskutere
tiltak med landbrukskunder. Vi har derfor bedt Landbrukets
Klimaselskap dele bønders utslippsdata med banken og
andre banker. Sektoren er avhengig av politiske rammebe
-
tingelser; det vil være svært krevende å nå omstillingsmålene
for utlån til landbruk uten ytterligere virkemidler fra myndighe
-
tene og bedre datatilgang. Riksrevisjonen konkluderte i 2025
med at målene i Landbrukets klimaplan ikke nås som følge av
målkonflikter og manglende virkemidler. Miljødirektoratets
fremskrivninger for jordbruket legger ikke opp til utslipps
-
kutt. Bruken av enkelte metanhemmere, som det har vært lagt
stor vekt på for å nå sektorens mål, blir trolig stanset. For at
utslippene i sektoren skal reduseres, er det behov for en fak
-
tabasert debatt om videre virkemiddelbruk.
Konsernets omstillingsplan ble utarbeidet i 2023 og
2024, med bred involvering av konsernets ulike divisjo
-
ner. Omstillingsplanen, og endringer i den, behandles av
konsernledelsen og styrets revisjonsutvalg før styret gjør
vedtak. Styret vedtok første versjon av omstillingsplanen
19.12.2023, og vedtok siste reviderte versjon 16.12.2025.
Tiltak for å begrense klimaendringer kan deles i utslippsre
-
duksjon i egen drift (scope 1, 2 og oppstrøms scope 3)og
finansiering av kunders utslippsreduksjoner. I egen drift
gjøres det flere tiltak for å redusere utslipp. Bilparken skiftes
til nullutslippskjøretøy, for å fjerne direkte utslipp innen 2028.
Vi investerer i bygg vi eier for å redusere energiforbruket i
tråd med vedtatt målbane, installerer systemer for optimali
-
sering av energibruk (SD-anlegg), faser ut biofyringsolje, og
har minimumskrav til energiklasse for leide bygg. Måling av
representative bygg tyder på 10% reduksjon i energibruken i
2025. For Scope 3-utslipp, hvor målet er å redusere med 55%
innen 2030 og videre med 90-95% innen 2050, vektes miljø/
bærekraft som hovedregel i anbud slik at utslippene reduse
-
res i tråd med målet.
Størsteparten av konsernets klimagassutslipp er i utlånspor
-
teføljen, og dermed også hovedpotensialet for utslippsre-
duksjoner. Banken har etablert et rammeverk for bærekraftig
finansiering, som skal støtte overgangen til et mer bærekraf
-
tig samfunn ved å kanalisere kapital til aktiviteter og selskaper
som bidrar til miljø- og samfunnsmessige mål. Målet er å øke
andelen utlån som møter rammeverkets krav. Rammeverket
gjelder hele bankens utlånsvirksomhet og omfatter både for
-
målsspesifikk finansiering og bærekraftkoblet finansiering.
Det skal tilby kundene relevante finansielle produkter som
støtter bærekraftskiftet; sikre tydelige kriterier, prosesser
og forventninger til bruk av midler og måloppnåelse; samt
bidra til økt transparens og sammenlignbarhet i bankens
bærekraftrelaterte utlånsportefølje. For at et lån skal kvalifi
-
sere, gjennomføres en ESG-vurdering. Scoren må overstige
et fastsatt minimumsnivå. Vurderingen dekker mange av
EU-taksonomiens krav til sosiale minimumsstandarder og om
ikke å gjøre vesentlig skade på andre miljømål, men ikke alle.
Formålsspesifikk finansiering omfatter lån til spesifikke pro-
sjekter eller eiendeler med dokumentert miljømessig effekt,
eller til generelle selskapsformål dersom minst 90 prosent av
selskapets aktiviteter oppfyller rammeverkets kriterier («løs
-
ningsselskaper»). Kriteriene følger EU-taksonomiens bran-
sjekriterier for vesentlig bidrag («taxonomy eligible»), eller
tilsvarende klassifiseringer for bransjer som ikke er dekket
av taksonomien.Bærekraftkoblet finansiering omfatter lån
til generelle selskapsformål, der lånebetingelser er knyttet
til låntakers oppnåelse av forhåndsdefinerte bærekraftmål.
Målene fastsettes gjennom relevante nøkkelindikatorer
(KPI-er) som reflekterer vesentlige bærekraftforhold for
kunden og bransjen. Låntaker skal minimum årlig rapportere
på måloppnåelse knyttet til KPI-ene, og rapporteringen veri
-
fiseres av ekstern revisor.
Utlån til bedriftsmarkedet som kvalifiserer under rammever
-
ket utgjør 25,6 mrd per 31.12.25, mot 20,5 mrd per 31.12.24.
Av utestående utlån er 3,8 mrd bærekraftkoblede lån, mot
2,3 mrd per 31.12.24. I privatmarkedet utgjør bærekraftige
eiendeler 53,4 mrd per 31.12.25, mot 45,0 mrd per 31.12.24.
Samlet utlånsvolum som oppfyller kriteriene i rammeverket
for bærekraftig finansiering er dermed 79 mrd per 31.12.25,
mot 65 mrd per 31.12.24. Bærekraftige utlån er investeringer
som gjøres av lånekunder. Vår rolle som finansinstitusjon er
å bidra med kapital til omstillingen, med bedre lånevilkår
som insentiv.
Konsernet driver bankvirksomhet og er følgelig
ikke ekskludert fra EU Paris-tilpasset benchmark.
Imidlertid er deler av utlånsporteføljen til bedrifts
-
kunder med ekskludert virksomhet, se beskrivelse
under 1.4.1.2 Vurdering av klimarisiko og -muligheter
(E1.IRO-1).
READ_MORE
2.1.1.2 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
og koblingen til vår strategi og forretningsmodell
(SBM-3)
Klimascenario
Det er foretatt en strategisk evaluering av konsernets ekspo
-
nering mot klimarisiko, og hvordan utviklingen innenfor dette
området kommer til å påvirke konsernet i årene frem til 2030.
Med utgangspunkt i fire scenarier som tar for seg hvorvidt
vi når klimamålet globalt og om vi får en vellykket omstilling
i Norge, er det gjort både en risikobasert og en strategisk
vurdering. Klimascenarioene ble første gang utarbeidet i
2019 og behovet for fornyelse vurderes årlig i forbindelse
med konsernets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP).
Den risikobaserte vurderingen ser på hvordan konsernet
påvirkes i de ulike scenarioene og hvilke potensielle finansi
-
elle konsekvenser det vil ha. Den strategiske vurderingen ser
på hvilket scenario det er strategisk og forretningsmessig
riktig for konsernet å jobbe for.
69
Ni faktorer ble brukt for
å beskrive hvert scenario
1. Politiske avtaler: Er det inngått globale
forpliktende avtaler knyttet til utslipp
av CO2?
2. Klimamål: Oppnår vi klimamålene
og forhindrer ukontrollert global
oppvarming?
3. Økonomisk vekst: Hvordan vil klima
og hensyn til klima påvirke økonomisk
vekst?
4. Sosial uro: Vil vi se en betydelig økning
i sosial uro, særlig i utsatte områder og
land?
5. Ekstremvær: Vil vi se en bety
-
delig økning i ekstremvær og
klimahendelser?
6. Olje/gass: Vil vi oppleve en reduksjon i
global etterspørsel etter olje/gass?
7. Grønne næringer: Vil vi oppleve en
økt etterspørsel etter grønn energi og
grønne næringer?
8. Forbrukeratferd: Vil vi se en betyde
-
lig endring i forbrukeratferd i en mer
bærekraftig retning?
9. Norsk arbeidsmarked: Vil vi se en
økning i norsk arbeidsledighet?
Scenarioer for utvikling i klimarisiko
Oppnåelse av klimamål
Økonomisk omstilling i Norge
«EU mot resten»
Kun regional/
EU-omstilling. Store
politiske tilpasninger,
og oppvarming utover
det som er ønskelig
«Paris»
1,5-graders-mål.
Paris-justert, global og
norsk omstilling
«Ragnarok»
Lite/ingen politikk og
betydelig oppvarming
«Detroit»
Global omstilling
vellykket, men Norge
klarer ikke overgangen
Høy
Høy
Nei Ja
Lav
Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodik-
ken bak dem tredjepartsgodkjent.
«Paris»-scenarioet
Konsernets overordnede målsetning for klimarisiko er innen
2050 å tilpasse seg «Paris»-scenarioet og oppnå netto
nullutslipp av klimagasser innen 2050 for finansierings- og
investeringsvirksomheten så vel som egen drift. Dette
er i tråd med hva som forventes av næringslivet i Norge.
Det er et mål som realiseres langt frem i tid, og vil være et
målbilde som endrer seg i årene som kommer. Nasjonale
forpliktelser (Nationally Determined Contributions; NDCer)
vil gradvis bli strammet til, og klimastrategien må tilpasses
slike justeringer. Derfor må strategien oppdateres jevnlig
for å reflektere de mest oppdaterte målsetningene.
På tross av en beslutning om å jobbe for å tilpasse seg et
Paris-scenario, oppstår det dilemmaer når Norge og det
norske næringslivet ikke er på vei mot å nå klimamålene.
Det er krevende for et finanskonsern å gå foran med større
ambisjoner enn næringslivet for øvrig uten å risikere å miste
kunder og forretning. Det er viktig å anerkjenne denne
problemstillingen og jobbe for å klare å ta hensyn til flere
aspekter i det strategiske og forretningsmessige arbeidet.
Konsernet skal være kundens allierte i bærekraftskiftet,
både for å sørge for kundens motstandsdyktighet, men
som et resultat av dette, også vår egen motstandsdyk
-
tighet. Det vil være mulig å benytte både insentiver og
sanksjoner for å påvirke og styre kundene i en mer bære
-
kraftig retning. Hittil er konsernets tilnærming først og
fremst å insentivere kundene til å ta bærekraftige valg. Vi
har satt KPI-er på volum grønn finansiering som et mål på
hvordan konsernet skal vri utlånsporteføljen i en grønnere
retning. Disse KPIene er i målekortet til forretningsdivisjo
-
nene, og følges opp månedlig som en del av konsernets
virksomhetsstyring.
Med tanke på konsernets porteføljerisiko vil det også være
naturlig å se på nedsiderisikoen, og forsøke å begrense
denne. Konsernet har derfor etablert måltall fram mot 2030
knyttet til fysisk klimarisiko og de svakeste energimerkene
for eiendom samt andel høy overgangsrisiko som målt i
ESG-rammeverket.
En annen tilnærming til å vurdere overgangsrisiko i porte
-
føljen vil være å se på finansierte utslipp. Siden bedrifts-
utlånsporteføljen til SpareBank 1 Sør-Norge i all hovedsak
består av utlån til små og mellomstore bedrifter, som ikke
rapporterer egne klimaregnskap, må dette beregnes ved
bruk av estimater.
Se kap. 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer (E1-4) for
hvordan vi beregner utslipp fra utlånsporteføljen
READ_MORE
70 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
ESG-rammeverket
Rammeverket for ESG-risikovurdering av bedriftskunder er
et sentralt element for vurdering av klimarisiko i utlånspor
-
teføljen. ESG-scoren skal gjennomføres på alle bedriftskun-
der med over 10 mill. kroner i engasjement. Av bedriftsutlån
til kunder med engasjement større enn 10 mill. kroner, var
henholdsvis 85 prosent for bedriftsmarkedsdivisjonen
Storkunde og 69 prosent for bedriftsmarkedsdivisjonen
BM & Landbruk scoret per 31.12.25 mot henholdsvis 97 og
71 prosent i 2024. Andelen med gyldig score har sunket på
grunn av at fornyelser av score ikke har holdt tritt med utløp
av gyldighet.
Dekkede bransjer, og hvordan de
blir vurdert i ESG-rammeverket:
Næringseiendom
Eiendomsprosjekt
Borettslag
Oljeservice
Transport
Maskin- & bygg-
entreprenør
Landbasert oppdretts anlegg
Shipping
Offshore
Landbruk
Kraft-
produksjon
CORPORATE_FARE
FACTORY
WIND_POWER
AGRICULTURE
OIL_BARREL
DIRECTIONS_BOAT_FILLED
HOUSEBOAT
ENGINEERING
DIRECTIONS_BUS
OIL_BARREL
APARTMENT
HOUSE
Industri og øvrig
Havbruk Fiskeri
ESG-
vurdering
E
f
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav E
f
E
o
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav E
o
S
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav S
G
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav G
Vekting
per
bokstav
Total-
score
ESG
ESG-risikovurderingen i henhold til rammeverket gjøres
med utgangspunkt i lånets løpetid. Justering for iboende
risiko gjøres for fysisk klimarisiko med 10 års horisont, og
5-7 års horisont for overgangsrisiko. Konsernet vil vurdere
hvorvidt det er hensiktsmessig å endre tidshorisonter slik
at de harmonerer med definisjonene i regnskapsloven og
ESRSer med hensyn til kort, mellomlang og lang sikt.
For personmarkedet gjør konsernet ikke ESG-scoring
av kundene, men det gjøres en bærekraftvurdering av
finansieringsobjektene bolig og bil. For bolig handler dette
om analyser av energimerker, energiforbruk og fysisk klima
-
risiko, og for bil andelen el-biler.
Måling av fysisk klimarisiko knyttet til utlån til bolig
og næringseiendom inngår i konsernets eksterne
rapportering og er beskrevet under 2.1.3.3 Finansielle
risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer
READ_MORE
71
2.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til klimaendringer (E1-2)
Policyer og
retnings linjer
Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder,
initiativer og lovkrav
Bærekraft-
policy
SpareBank 1 Sør-Norges bærekraftpolicy har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og
bidra til ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter
(ESG) og er forankret i konsernets bærekraft- og klimastrategi. Den omfatter retningslinjer for miljøforbedringer,
respekt for menneskerettigheter, åpenhet, og motarbeidelse av økonomisk kriminalitet. Policyen revideres årlig.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
følger policy
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
Regnskapsloven
•
EUs bærekraftsdirektiv
•
EBA-retningslinjer om
håndtering av ESG-risiko i
finansforetak
•
FNs Global Compact 10
prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
FNs prinsipper for ansvarlig
bankdrift
•
FNs bærekraftmål
Bærekrafts-
strategi
SpareBank 1 Sør-Norge sin bærekraftstrategi (2026-30; se ESRS2 kap 1.3.1) er en integrert av konsernstrategien og
inneholder de overordnede ambisjonene og målene konsernet har på bærekraft. Et av de strategiske fokusområdene
i bærekraftstrategien er å omsette omstillingsplanene til tiltak for rådgiver og kunde. Klima- og miljøomstilling er
ett av tre prioriterte bærekraftstemaer, med mål knyttet til utslippsreduksjoner og bærekraftig finansiering.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
Omstillings-
plan
Klimaomstillingsplanen til konsernet bygger på målet om netto nullutslipp innen 2050, den skal fortelle
hvordan vi skal nå målene og om vi er i rute. Det er per i dag målbaner for fem vesentlige bransjer. Det har i
2025 blitt arbeidet med å utvikle målbaner for en større andel av porteføljen, arbeidet fortsetter i 2026.
Målet med omstillingsplanen er å sikre at konsernet har en forretningsmodell som står seg gjennom klimaomstillingen.
Klimaomstillingsplanen er nærmere beskrevet i kap. 2.1.1.1.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Storkunde
•
Hele konsernet,
både utslipp fra
egen virksomhet og
finansierte utslipp
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
•
For spesifikke bransjer følges
følgende: CRREM, Poseidon
Principles, Landbrukets
klimaavtale, Offshore Norge
Standard for
bærekraft
for bedrifts-
markedet
Standard for bærekraft for bedriftsmarkedet gir bankens bedriftsrådgivere et rammeverk for å
vurdere bedriftskundene forhold til bærekraft og sørger for at banken gjør en utvidet vurdering
av hvorvidt kundens virksomhetsmodell er bærekraftig. Standarden er en konkretisering av
retningslinjene i «Policy for bærekraft» og skal bidra til at banken utvikler og implementerer tydeligere
retningslinjer og tiltak for kredittgivning, som tar inn over seg de globale klimautfordringene.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Storkunde
•
Alle ansatte som
har befatning
med konsernets
bedriftskunder
•
Offentlig
•
Formidles til kunder på bankens
nettside og i forbindelse med
etablering av nye kundeforhold
og/eller ved behandling av
søknader om finansiering.
•
Ramsarkonvensjonen
•
UNESCOs verdensarvsteder
•
IUCNs rødliste over truede
dyrearter og sårbare
naturområder/verneområder
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
72 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til klimaendringer (E1-2)
Policyer og
retnings linjer
Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder,
initiativer og lovkrav
Bærekraft-
policy
SpareBank 1 Sør-Norges bærekraftpolicy har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og
bidra til ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter
(ESG) og er forankret i konsernets bærekraft- og klimastrategi. Den omfatter retningslinjer for miljøforbedringer,
respekt for menneskerettigheter, åpenhet, og motarbeidelse av økonomisk kriminalitet. Policyen revideres årlig.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
følger policy
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
Regnskapsloven
•
EUs bærekraftsdirektiv
•
EBA-retningslinjer om
håndtering av ESG-risiko i
finansforetak
•
FNs Global Compact 10
prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
FNs prinsipper for ansvarlig
bankdrift
•
FNs bærekraftmål
Bærekrafts-
strategi
SpareBank 1 Sør-Norge sin bærekraftstrategi (2026-30; se ESRS2 kap 1.3.1) er en integrert av konsernstrategien og
inneholder de overordnede ambisjonene og målene konsernet har på bærekraft. Et av de strategiske fokusområdene
i bærekraftstrategien er å omsette omstillingsplanene til tiltak for rådgiver og kunde. Klima- og miljøomstilling er
ett av tre prioriterte bærekraftstemaer, med mål knyttet til utslippsreduksjoner og bærekraftig finansiering.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
Omstillings-
plan
Klimaomstillingsplanen til konsernet bygger på målet om netto nullutslipp innen 2050, den skal fortelle
hvordan vi skal nå målene og om vi er i rute. Det er per i dag målbaner for fem vesentlige bransjer. Det har i
2025 blitt arbeidet med å utvikle målbaner for en større andel av porteføljen, arbeidet fortsetter i 2026.
Målet med omstillingsplanen er å sikre at konsernet har en forretningsmodell som står seg gjennom klimaomstillingen.
Klimaomstillingsplanen er nærmere beskrevet i kap. 2.1.1.1.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Storkunde
•
Hele konsernet,
både utslipp fra
egen virksomhet og
finansierte utslipp
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
•
For spesifikke bransjer følges
følgende: CRREM, Poseidon
Principles, Landbrukets
klimaavtale, Offshore Norge
Standard for
bærekraft
for bedrifts-
markedet
Standard for bærekraft for bedriftsmarkedet gir bankens bedriftsrådgivere et rammeverk for å
vurdere bedriftskundene forhold til bærekraft og sørger for at banken gjør en utvidet vurdering
av hvorvidt kundens virksomhetsmodell er bærekraftig. Standarden er en konkretisering av
retningslinjene i «Policy for bærekraft» og skal bidra til at banken utvikler og implementerer tydeligere
retningslinjer og tiltak for kredittgivning, som tar inn over seg de globale klimautfordringene.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Storkunde
•
Alle ansatte som
har befatning
med konsernets
bedriftskunder
•
Offentlig
•
Formidles til kunder på bankens
nettside og i forbindelse med
etablering av nye kundeforhold
og/eller ved behandling av
søknader om finansiering.
•
Ramsarkonvensjonen
•
UNESCOs verdensarvsteder
•
IUCNs rødliste over truede
dyrearter og sårbare
naturområder/verneområder
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
73
2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy på klimaendringer (E1-3)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting
Begrensning av klimaendringer Netto-null utslipp: SpareBank 1 Sør-Norge jobber aktivt for å redusere
sine Scope 1-, Scope 2- og Scope 3-utslipp i tråd med 1,5 C-målet.
•
Tiltak i drift: minimumskrav på energimerke i kontorleieavtaler, en rekke kontorer gjør
energioppgradering. Investerer i biokull-løsninger lokalt, samt et pilotprosjekt for karbonfjerning
gjennom mineralisering i betong i Sveits i samarbeid med Neustark under Parisavtalens artikkel 6, for
å kompensere deler av konsernets driftsutslipp. Se også kap. 2.1.1.1.
Netto null utslipp fra egen
drift og utlåns-/ investerings
-
portefølje innen 2050.
Redusere våre finansierte utslipp: SpareBank 1 Sør-Norge arbeider for å tilpasse sin finansiering
i retning av målene i Parisavtalen, og har en ambisjon om å støtte en utvikling som er forenlig
med å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 °C, i tråd med bankens omstillingsplan.
•
Vedtatt egne målbaner i omstillingsplanen for viktige bransjer (shipping, næringseiendom,
boligeiendom, offshore, og landbruk)**
•
Det er inngått en samarbeidsavtale med Zero for utarbeidelse av omstillingsplaner for havbruk samt
hhv. sjø- og landtransport.
•
Arbeidet med å operasjonalisere handlingsplaner under hver bransje-omstillingsplan har startet, og
vil fortsette i 2026.
•
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner hjelper kundene med klimaregnskap og strategiske råd i
klimaomstillingen.
•
Kredittregelverket sier at bedriftskunder med eksponering på 500 mill. eller mer, eksklusiv
næringseiendom, skal ha et klimaregnskap i tråd med klimagassprotokollen, hvilket følges opp.
•
Konsernets retningslinjer for kreditt sier at bærekrafthensyn skal tas i kredittgiving, og at konsernet
ikke skal låne ut til de mest CO2-intensive energiformene, som kullkraft og utvinning av tjæresand,
tungolje, skifergass eller skiferolje.
•
For å redusere utlån til energi-ineffektive bygg er energimerke er tatt inn i misligholdssannsynlighet
og panteverdi for næringseiendom, for å reflektere overgangsrisikoen ved svake energimerker.
•
Krav om oppgraderingsplan ved finansiering av næringseiendom med energiklasse D eller lavere.
Se over.
Redusere andelen energi-in
-
effektive boliger og bygg***
Redusert andel utlån med
høy overgangsrisiko***
Finansiere overgangen: SpareBank 1 Sør-Norge skal bidra til omstillingen gjennom å
finansiere bærekraftige aktiviteter og prosjekter slik som ”løsningsselskaper” eller ved
å ta nye engasjementer hvor hensikten med finansieringen er tiltak for omstilling.
•
Bærekraftansatte har workshops med kundeansvarlige i ulike regioner for å kartlegge potensielle
låneengasjementer
•
Tilbyr bedriftslån med bedre lånevilkår til bl.a. disse formålene.
Øke andel utlån som kva-
lifiserer under konsernets
Rammeverk for bærekraftig
finansiering
Utvide investorunivers og tilgang på funding gjennom utstedelse av
grønne obligasjoner og kontinuerlig arbeid med ESG-ratinger.
•
Oppdatert grønt obligasjonsrammeverk i 2025, hvilket er nødvendig for å kunne utstede grønne
obligasjoner og som nødvendig dokumentasjon for allerede utstedte grønne obligasjoner
•
Jobber kontinuerlig gjennom året med å tilgjengeliggjøre oppdatert informasjon som etterspørres
av ratingbyråer og andre interessenter
Opprettholde AAA-rating
hos MSCI
Tilpasning til klimaendringer Redusere vår eksponering for fysisk klimarisiko: Vi skal tilpasse virksomheten
vår til et endret klima, og hjelpe kunden gjøre det samme
•
For privatmarked, utarbeidet veileder om konkrete spørsmål for å vurdere fysisk klimarisiko
i enkeltsaker, og tiltak for utbedring av faktisk risiko. Opplæring av ressurspersoner blant
personmarkedsrådgivere i fysisk klimarisiko og i veilederen.
•
Eierdialog med Fremtind om bærekraft- og klimarisiko.
•
ESG-scoring av bedriftskunder med engasjement over kr 10 mill inkluderer separat scoring for fysisk
klimarisiko.
•
Planlagt oppfølging for eide og leide bygg i 2026: etablere varslingsrutiner og oppdatere
beredskapsplaner for det enkelte kontor, inkludere fysisk klimarisiko i kommunikasjonsplaner, vurdere
risiko ved «nyetablering», og inkludere temaet i leiekontrakter. Detaljoppfølging med lokasjonene
med høyest risikoscore i analysen samt andre lokasjoner med kjent historikk på utsatthet, for å
diskutere spesifikke tiltak.
Se over.
Redusere andelen utlån
utsatt for høy fysisk
klimarisiko***
* Det er ikke tilstrekkelig datakvalitet på utslipp fra porteføljen til å si om det er en reell utslippsreduksjon, verken i absolutte tall eller intensitet.
** For bransjer uten tilgjengelige utslippsbaner gjelder fortsatt mål om netto null utslipp innen 2050. Alle bransjemål strekker seg til 2050 og følger et 1,5°C-scenario, unntatt Landbruk (som går til 2030), og andelen av Offshore som inkluderer leting og produksjon av olje og gass (dekker ikke nedstrøms forbruk, men omfattes likevel av netto null-målet).
*** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til disse målsettingene. Overgangsrisiko og fysisk klimarisiko følges per i dag opp gjennom måleindikatorer, og det jobbes med å sette konkrete mål. Måleindikatorene finnes i kapittel 2.1.3.1.
De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
74 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy på klimaendringer (E1-3)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting
Begrensning av klimaendringer Netto-null utslipp: SpareBank 1 Sør-Norge jobber aktivt for å redusere
sine Scope 1-, Scope 2- og Scope 3-utslipp i tråd med 1,5 C-målet.
•
Tiltak i drift: minimumskrav på energimerke i kontorleieavtaler, en rekke kontorer gjør
energioppgradering. Investerer i biokull-løsninger lokalt, samt et pilotprosjekt for karbonfjerning
gjennom mineralisering i betong i Sveits i samarbeid med Neustark under Parisavtalens artikkel 6, for
å kompensere deler av konsernets driftsutslipp. Se også kap. 2.1.1.1.
Netto null utslipp fra egen
drift og utlåns-/ investerings
-
portefølje innen 2050.
Redusere våre finansierte utslipp: SpareBank 1 Sør-Norge arbeider for å tilpasse sin finansiering
i retning av målene i Parisavtalen, og har en ambisjon om å støtte en utvikling som er forenlig
med å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 °C, i tråd med bankens omstillingsplan.
•
Vedtatt egne målbaner i omstillingsplanen for viktige bransjer (shipping, næringseiendom,
boligeiendom, offshore, og landbruk)**
•
Det er inngått en samarbeidsavtale med Zero for utarbeidelse av omstillingsplaner for havbruk samt
hhv. sjø- og landtransport.
•
Arbeidet med å operasjonalisere handlingsplaner under hver bransje-omstillingsplan har startet, og
vil fortsette i 2026.
•
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner hjelper kundene med klimaregnskap og strategiske råd i
klimaomstillingen.
•
Kredittregelverket sier at bedriftskunder med eksponering på 500 mill. eller mer, eksklusiv
næringseiendom, skal ha et klimaregnskap i tråd med klimagassprotokollen, hvilket følges opp.
•
Konsernets retningslinjer for kreditt sier at bærekrafthensyn skal tas i kredittgiving, og at konsernet
ikke skal låne ut til de mest CO2-intensive energiformene, som kullkraft og utvinning av tjæresand,
tungolje, skifergass eller skiferolje.
•
For å redusere utlån til energi-ineffektive bygg er energimerke er tatt inn i misligholdssannsynlighet
og panteverdi for næringseiendom, for å reflektere overgangsrisikoen ved svake energimerker.
•
Krav om oppgraderingsplan ved finansiering av næringseiendom med energiklasse D eller lavere.
Se over.
Redusere andelen energi-in
-
effektive boliger og bygg***
Redusert andel utlån med
høy overgangsrisiko***
Finansiere overgangen: SpareBank 1 Sør-Norge skal bidra til omstillingen gjennom å
finansiere bærekraftige aktiviteter og prosjekter slik som ”løsningsselskaper” eller ved
å ta nye engasjementer hvor hensikten med finansieringen er tiltak for omstilling.
•
Bærekraftansatte har workshops med kundeansvarlige i ulike regioner for å kartlegge potensielle
låneengasjementer
•
Tilbyr bedriftslån med bedre lånevilkår til bl.a. disse formålene.
Øke andel utlån som kva-
lifiserer under konsernets
Rammeverk for bærekraftig
finansiering
Utvide investorunivers og tilgang på funding gjennom utstedelse av
grønne obligasjoner og kontinuerlig arbeid med ESG-ratinger.
•
Oppdatert grønt obligasjonsrammeverk i 2025, hvilket er nødvendig for å kunne utstede grønne
obligasjoner og som nødvendig dokumentasjon for allerede utstedte grønne obligasjoner
•
Jobber kontinuerlig gjennom året med å tilgjengeliggjøre oppdatert informasjon som etterspørres
av ratingbyråer og andre interessenter
Opprettholde AAA-rating
hos MSCI
Tilpasning til klimaendringer Redusere vår eksponering for fysisk klimarisiko: Vi skal tilpasse virksomheten
vår til et endret klima, og hjelpe kunden gjøre det samme
•
For privatmarked, utarbeidet veileder om konkrete spørsmål for å vurdere fysisk klimarisiko
i enkeltsaker, og tiltak for utbedring av faktisk risiko. Opplæring av ressurspersoner blant
personmarkedsrådgivere i fysisk klimarisiko og i veilederen.
•
Eierdialog med Fremtind om bærekraft- og klimarisiko.
•
ESG-scoring av bedriftskunder med engasjement over kr 10 mill inkluderer separat scoring for fysisk
klimarisiko.
•
Planlagt oppfølging for eide og leide bygg i 2026: etablere varslingsrutiner og oppdatere
beredskapsplaner for det enkelte kontor, inkludere fysisk klimarisiko i kommunikasjonsplaner, vurdere
risiko ved «nyetablering», og inkludere temaet i leiekontrakter. Detaljoppfølging med lokasjonene
med høyest risikoscore i analysen samt andre lokasjoner med kjent historikk på utsatthet, for å
diskutere spesifikke tiltak.
Se over.
Redusere andelen utlån
utsatt for høy fysisk
klimarisiko***
* Det er ikke tilstrekkelig datakvalitet på utslipp fra porteføljen til å si om det er en reell utslippsreduksjon, verken i absolutte tall eller intensitet.
** For bransjer uten tilgjengelige utslippsbaner gjelder fortsatt mål om netto null utslipp innen 2050. Alle bransjemål strekker seg til 2050 og følger et 1,5°C-scenario, unntatt Landbruk (som går til 2030), og andelen av Offshore som inkluderer leting og produksjon av olje og gass (dekker ikke nedstrøms forbruk, men omfattes likevel av netto null-målet).
*** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til disse målsettingene. Overgangsrisiko og fysisk klimarisiko følges per i dag opp gjennom måleindikatorer, og det jobbes med å sette konkrete mål. Måleindikatorene finnes i kapittel 2.1.3.1.
De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
75
2.1.3 Måleindikatorer og mål
2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer (E1-4)
Det er utarbeidet målbaner for fem viktige bransjer
målt etter utlånsvolum, klimagassutslipp og energifor
-
bruk. Målbanene er nærmere beskrevet i kapittel 2.1.1.1
Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer.
Arbeidet med utvidelse av målbanene for å dekke en større
andel av utlånsporteføljen fortsetter i 2026 og fremover.
Økt andel utlån som kvalifiserer under konsernets Rammeverk for bærekraftig finansiering
Definisjon (metode) Andel av portefølje som kvalifiserer ihht. Rammeverk
for bærekraftig finansiering. Både formålsspesifikke utlån
og bærekraftslinkede lån. Lån til løsningselskaper inngår i kvalifisert
utlån.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) 18,7% som kvalifiserer ved utgangen av 2025 (20% ved utgangen av 2026)
Status måloppnåelse 2025
19,9%
2024
17,5%
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 25% av samlede utlån i bedrifts- og personmarkedet innen 2030.
Langsiktig mål (>5 år) Det er per i dag ikke satt noe mål ut over 2030.
Baseline Rammeverket ble vedtatt og implementert i 2022, baseline blir da 0 i 2021.
Tiltak
•
Businesspartnere har workshops med kundeansvarlige i ulike regioner for å
kartlegge potensielle låneengasjementer
•
Tilbyr grønt bedriftslån med bedre lånevilkår
Vi skal bidra
til bærekraftig
omstilling ved å
kanalisere kapital
i en mer bære-
kraftigretning
Oversikt over våre delmål fram mot 2030
Bransje Mål 2030 Målbane/
referanse
Shipping 55-65% fra
2008-nivå*
Poseidon
Principles
(Scope 1)
Utslipp fra egne
aktiviteter, Scope 3***
55% fra
2023-nivå
Nasjonale
klimamål
Offshore 50% fra
2005-nivå
Offshore Norge /
Konkraft (Scope 1)
Boligeiendom 48% fra
2023-nivå**
CRREM (Scope
1 og 2)
Nærings eiendom 44% fra
2021-nivå **
CRREM (Scope
1 og 2)
Landbruk 11,5% fra
2020-nivå
Landbrukets
klimaavtale
(Scope 1,2 og 3)
Shipping
Egne
aktiviteter
Offshore
Bolig-
eiendom
Nærings-
eiendom
Land-
bruk
55-65 % 55 % 50 % 48 % 44 % 12 %
* Målbanens minimum er 55% og ambisjon i tråd med 1,5C 65%
** Ulike mål etter bygningskategori. Mål for kontor eiendom er inkludert for næringseiendom, og for eneboliger når det kommer til boligeiendom
*** Scope 1-utslipp skal fases ut innen 2028, scope 2-utslipp skal følge målbanen til CRREM for kontorbygg
76 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Netto null utslipp fra egen drift og utlåns-/investeringsportefølje innen 2050
Definisjon (metode) Utslipp fra egen drift og porteføljen skal være i tråd med
Parisavtalens 1,5C mål. Effekten av tiltak vil måles ved å sette
utslipp fra utlånsportefølje og egen drift opp mot vedtatte
målbaner. Sammenligningstallet i 2025 ’Status måloppnåelse’ er
re-kalkulert som følge av endrede utslippsfaktorer, se kapittel
3.1.3.2 for mer informasjon om PCAF og beregnede utslipp fra utlån
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Reduksjon i utslippsintensitet fra utlånsporteføljen
Status måloppnåelse 2025
Nedgang fra 6,0 tCO2e per mNOK utlån i
2024 til 5,6 tCO2e i 2025 per mNOK utlån
til bedriftsmarkedet (scope 1 og scope 2).
Uendret på 0,2 tCO2e per mNOK utlån til
personmarkedet
2024
Nedgang fra 12 (tidl. SR-Bank, tall ikke
omarbeidet) til 8,9 tCO2e per MNOK
utlån til bedriftsmarkedet
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Oppnåelse av omstillingsplanens målbaner (krever økt datatilgang)
Langsiktig mål (>5 år) Oppnåelse av omstillingsplanens målbaner (krever økt datatilgang)
Baseline Baseår følger den enkelte målbane for utlånsporteføljen og for egen drift.
Tiltak
•
Utvikle målbaner for flere bransjer for å dekke mer av porteføljen
•
Tiltak i drift: Minimumskrav på energimerke i kontorleieavtaler, en rekke kontorer gjør
energioppgradering. Pilotprosjekt for karbonfjerning gjennom mineralisering i betong
i Sveits i samarbeid med Neustark under Parisavtalens artikkel 6, for å kompensere
deler av konsernets driftsutslipp
2025
Overgangsrisiko og fysisk klimarisiko i
utlånsporteføljen:
Følgende måleparametere planlegges innført i den
kvartalsvise risikorapporteringen i 2026, og vil brukes
for å overvåke overgangsrisiko og fysisk klimarisiko i
konsernets utlånsportefølje.
Andel energi-ineffektive boliger
1)
32,8 %
Andel energi-ineffektive næringsbygg
2)
47, 2 %
Andel utlån med høy overgangsrisiko
3)
8,6 %
Andel bolig utlån utsatt for høy fysisk klimarisiko
4)
1,7 %
1) Andel energi-ineffektive boliger måles som andel utlån til boliger med energimerke F eller G, enten offisielt eller estimert. Seks hovedtyper boliger
(leilighet, enebolig, tomannsbolig, rekkehus, landbruk, fritidsbolig) inkluderes i både teller og nevner
2) Andel energi-ineffektive næringsbygg måles som andel utlån til næringseiendom med enten manglende offisielt energimerke eller offisielt energimerke
F eller G. Seks hovedtyper næringseiendom (kontor, hotell, handel, industri, lager/logistikk, kjøpesenter) pluss borettslag inkluderes i både teller og nevner.
3) Andel utlån med rød overgangsrisiko fra ESG-modulen for næringslån. Utvalget som inngår i teller og nevner er alle bedriftskunder med gjennomført
ESG-score.
4) Andel utlån til boliger til personmarkedet med de to høyeste risikoscorene fra Eiendomsverdi for fysisk klimarisiko. Overvann ekskluderes da
datagrunnlaget anses umodent. Seks hovedtyper boliger (leilighet, enebolig, tomannsbolig, rekkehus, landbruk, fritidsbolig) inkluderes i både teller og
nevner
Opprettholde AAA-rating hos MSCI
Definisjon (metode) Ratingbyrået MSCI utfører årlig en full rating-gjennomgang, men innhenter ESG-data
kontinuerlig og gjør ad hoc-oppdateringer ved behov.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Opprettholde AAA-rating fra ratingbyrået MSCI
Status måloppnåelse AAA-rating (siste fulle rating-gjennomgang 25.04.25, siste oppdatering 02.12.25)
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Opprettholde AAA-rating fra ratingbyrået MSCI
Langsiktig mål (>5 år) Opprettholde AAA-rating fra ratingbyrået MSCI
Baseline A-rating (2020)
Tiltak Følger opp tilbakemeldingene fra MSCI for å dekke gap i informasjonen vi
tilgjengeliggjør offentlig eller gjøre andre grep dersom det er behov for det.
Vi skal
redusere utslipp
knyttet til utlån,
investeringer og
egen drift
77
2.1.3.2 Våre klimagassutslipp (Scope 1-3) (E1-6)
Det konsoliderte klimaregnskapet for konsernet for 2025 er
ikke direkte sammenlignbart med 2024 grunnet fusjonen av
SpareBank 1 Sør-Norge per 1.oktober 2024.
Metode for beregning av oppstrømsutslipp (se egen
beskrivelse for nedstrøms-/utlånsportefølje i kapittel 2.1.3.1
Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter) baseres både
på aktivitetsbaserte data der de er tilgjengelige, og på for
-
bruksbaserte («spend-based») data der det er hensiktsmes-
sig. Scope 3 kategori 1 er basert på regnskapstall for det
finansielle året 2025, der postene er brutt ned i ulike kate
-
gorier som tilordnes en utslippsfaktor. Aktivitetsbaserte
utslipp er beregnet ved bruk av faktorer per enhet/mengde
og gjennomført i verktøyet Klimakost.
Baseline for omstillingsplanens mål er satt gjennom de
aktuelle målbanene/referansebanene. Det er intensiteten
til den enkelte bransje som måles og videre skal følge
målbanen som er vedtatt. Basisår blir underordnet når vi
måler mot en intensitetsbasert målbane.
Målene om utslippsreduksjon fra utlånsporteføljen er
forsøkt tilpasset 1,5 C-scenariet (ved en eventuell justering
tilpasses målbane og baseår det overordnede 1,5C-målet).
Oppnåelse av målene på kort og lang sikt vil avhenge av
utviklingen i samfunnet hvor vi som bank skal bidra til å
finansiere aktuelle tiltak for å omstille i tråd med målbanene.
Utslippsmålene for utlånsporteføljen er intensitetsbaserte
og baseår er gitt i den enkelte målbane/referansebane med
tilhørende delmål. Målbanene har ulike baseår, men felles er
at de på nåværende tidspunkt er den beste tilnærmingen til
et 1,5C-scenario. Målbanene er oppgitt i relevante inten
-
sitetsmål, og ved at den aktuelle bransje i sum/en porte-
føljetilnærming når disse vil utslippsmålene for bransjen,
samfunnet og dermed konsernet nås. Baseåret vil således
ikke endres ved en vesentlig endring i porteføljen, da kon
-
sernet følger en bane basert på intensitet. En reduksjon i
utslippsintensiteten vil for eksempel være energieffektivise
-
ring som leder til et lavere forbruk per m2. Dette kan gjøres
gjennom finansiering av renovering og oppgraderinger
som leder til økt energieffektivitet.
Tallene for 2024 er omarbeidet.
•
Scope 3 kategori 15 Utlånsporteføljen som følge av
endringer i faktorer. For mer informasjon vedrørende
dette se eget unterkapittel Kartlegging av utslipp fra
utlån til bedrifter
•
Økt utvalg av regnskapskonti som er hensyntatt i spend-
beregningen av scope 3 kategori 1 og 6. Dette gir en
vesentlig økning i beregnet klimagassutslipp for 2024
sammenlignet med utslippet publisert i årsrapporten for
2024.
•
Kategori 2 og kategori 8 var inkludert under kategori 1 i
2024. Disse er nå skilt ut
•
Kategori 7 Pendling for ansatte er i 2025 blitt estimert
både for året 2025 og året 2024.
Prosentandel av Scope 3 klimagassutslipp beregnet med
bruk av primærdata
Oppstrøms 5 % (4 % i 2024)
Nedstrøms 0 % /ikke kjent
Opprinnelsesgarantier
Det kjøpes opprinnelsesgarantier på fornybar energi for
elektrisitet som er forbrukt på egne lokasjoner og leide
hvor SpareBank 1 Sør-Norge er registrert på måleren.
Andelen er 50,8% i 2025, sammenlignet med 61,8% i 2024.
Avgrensninger:
•
Scope 1: Består av alle direkteutslipp knyttet til drivstoff
som er kjøpt av konsernet
•
Scope 2: Består av utslipp knyttet til energi som er kjøpt
av konsernet, samt andel av energi kjøpt for felles arealer
mm. i leide lokaliteter.
•
Scope 3, Oppstrøm: Alle utslipp knyttet til konsernets kjøp
av produkter og tjenester. Utslipp knyttet til Brensel og
energirelaterte aktiviteter samt til Oppstrøms transport
og distribusjon er inkludert i kategori 1.
•
Scope 3, Nedstrøm: Nedstrøms transport er inkludert
i kategori 1. Finansierte utslipp omfatter utlån til
kunder som beskrevet i underkapittelet ”Kartlegging
av utslipp fra utlån til bedrifter” som følger etter
tabellen med konsernets klimaregnskap. Investeringer
gjelder eierandeler i tilknyttede selskaper, og omfatter
kun Scope 1- og lokasjonsbaserte Scope 2-utslipp.
Utslippene er tatt inn i henhold til eierandel (se ESRS
2 kapittel 1.1). Utlipp fra likviditetsporteføljen er ikke
inkludert. Likviditetsporteføljen utgjør kr 79,5 (62,7 mrd
i 2024) og består i hovedsak av verdipapirer utstedt av
finansinstitusjoner og kommuner. Disse papirene er i
hovedsak kortsiktige plasseringer og kontantlignende
instrumenter samt en stor andel papirer med svært
begrensede utslipp. Det finnes per i dag heller ikke
gode faktorer for å beregne uslipp fra disse sektorene.
Beregnede utslipp fra likviditetsporteføljen er derfor ikke
inkludert i 2025, men dette vurderes årlig dersom det
skjer endringer i porteføljen eller tilgang på faktorer.
Scope 3 Data
SpareBank 1 Sør-Norge rapporterer på følgende kategorier
i scope 3:
78 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Kategori Beskrivelse
Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester Inkludert
Kategori 2 Investeringsvarer Inkludert - spend-basert beregning på årets tilganger varige
driftsmidler og software
Kategori 3 Brensel og energirelaterte aktiviteter Inkludert i kategori 1 (alle utslipp knyttet til drivstoff er rapportert
under scope 1)
Kategori 4 Oppstrøms transport og distribusjon Inkludert i kategori 1
Kategori 5 Avfall generert under drift Inkludert
Kategori 6 Forretningsreiser Inkludert - flyreiser og kjøregodtgjørelse og poolbiler er
aktivitetsbasert, mens utslipp knyttet til resterende reisekostnader
er estimert med en spend-basert tilnærming.
Kategori 7 Pendling for ansatte Inkludert
Kategori 8 Oppstrøms leasede eiendeler Inkludert - spend-basert, leiekostnader
Kategori 9 Nedstrøms transport Inkludert i kategori 1
Kategori 10 Bearbeiding av solgte produkter Ikke inkludert. Konsernet har ingen finansiell aktivitet som faller
innenfor kategoriene.
Kategori 11 Bruk av solgte produkter
Kategori 12 Behandling av kasserte solgte produkter
Kategori 13 Nedstrøms leasede eiendeler Ikke inkludert. Leasingporteføljen er inkludert under kategori 15
Utlånsporteføljen (investeringer)
Kategori 14 Franchise Ikke inkludert. Konsernet har ingen finansiell aktivitet som faller
innenfor kategoriene.
Kategori 15 Investeringer Inkludert - Inkluderer både estimerte utslipp knyttet til
utlånsporteføljen (PCAF) og investeringer i SpareBank 1-alliansens
selskaper. Likviditetsporteføljen er ikke inkludert (se utfyllende
forklaring under ”Avgrensninger” på forrige side.
Grafen illustrerer målbanenes utvikling i intensitet fra 2025
og frem mot 2030.
For bransjer hvor vi har bedre datagrunnlag er status per
2025 illustert med med prikk over eller under målbanen. For
2025 gjelder dette næringsbygg og shipping.
For noen bransjer har vi ikke tilstrekkelig data til å kunne
begrunne med sikkerthet om vi ligger over eller under
målbanen.
- Landbruk: ikke tilgang på data for å måle status
- Bolig: statusmåling vil etableres fra 2026
- Olje/gass/offshore: utilstrekkelig datagrunnlag for
statusmåling
0 %
-10 %
-20 %
-30 %
-40 %
-50 %
-60 %
2024 2025 2026 2027 2027 2029 2030
Landbruk
Offshore
Næringseiendom
Shipping
Boligeiendom
Egen drift
Målbaner og status
79
Retrospektivt Milepæler og år for måloppnåelse
6)
Basisår
7)
2024 2025 Endring 2025 2030 2050 Årlig prosentmål mot basisår
Klimagassutslipp i Scope 1
Brutto klimagassutslipp scope 1 (tCO2e)
1)
37 28 37 32% 28 - - 25%
Andel av klimagassutslipp i scope 1 som stammer
fra regulerte kvotehandelssystemer
- -
Klimagassutslipp i Scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e)
2)
164 119 164 38% 160 128 43
2,9%
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e)
2)
2 594 1 439 2 594 58% 2 213 1 506 506 2,9%
Klimagassutslipp i Scope 3
Brutto indirekte klimagassutslipp scope 3 (tCO2e) 865 674 916 265 865 674 -6%
Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester
3)
21 734 17 484 21 734 24% 21 904 12 606 3 912 3,6%
Kategori 2 Kapitalvarer
3)
4 056 3 787 4 056 7% 4 745 2 353 730 3,6%
Kategori 5 Avfall i egen drift
3)
112 49 112 128% 61 65 20 3,6%
Kategori 6 Forretningsreiser
3)
3 088 1890 3 088 63% 2 368 1 791 556 3,6%
Kategori 7 Pendling for ansatte
3)
893 890 893 0% 1 114 518 161 3,6%
Kategori 8 Oppstrøms leasede eiendeler
3)
2 723 2 081 2 723 31% 2 607 1 579 490 3,6%
Kategori 15 Investeringer
4) 8)
833 068 890 084 833 068 -6%
Totale klimagassutslipp
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 865 875 916 412 865 875 -6%
Totale klimagassutslipp (markedsbasert) 868 305 917 732 868 305 -5%
Utslippsintensitet (markedsbasert)
Per årsverk 388 377 -3%
Per nettoinntekt (pr mill. kroner)
5)
85 27 -69%
1) Årlig prosentmål mot basisår: 100% reduksjon innen 2028 tilsier en årlig reduksjon mot basisår 2025 på 33%
2) Årlig prosentreduksjon i kg CO2 per m2 er i henhold til CRREM målbane for kontorbygg.
3) Estimert årlig prosentmål fra minus 13% til minus 95% i 2050 linært fordelt over gjenværende periode. Mål om 55% innen 2030 som betyr 8,4% per år og 90-95%
innen 2050 som betyr 2% per år fra 1990 nivå.
4) Utslippsbaner er fortsatt under utarbeidelse. Utlånsporteføljens reduksjon og basisår følger den enkelte bransjes målbane. Hvor det ikke foreligger en egen
målbane legges Norges overordnede målsetning om 90-95% reduksjon til 2050 til grunn. På grunn av endret metodikk etter PCAF er utslipp knyttet til utlånspor-
teføljen re-kalkulert for 2024. For mer informasjon om dette, se underkapittel Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter’ senere i kapittelet.
5) Nettoinntekt viser til Sum netto inntekter i resultatregnskapet
6) Scope 3 kat 1,2,5,6 og 8 er estimert ut fra basisår og Norges målsetning om 55% innen 2030 og videre 90-95% innen 2050, dette fra 1990 nivå For kategori 15 er
utlån følger dette av målbanene i omstillingsplanene for de bransjer der dette er utarbeidet.Scope 2 følger CREEM.
7) Tidligere SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge fusjonerte 1.oktober 2024, og basisår er derfor satt til 2025 da dette er det første hele regn-
skapsåret etter fusjonen.
8) I kategori 15 utgjør Investeringer i SpareBank 1-alliansens selskaper68 tCO2e i 2025 mot 84 tCO2e i 2024, resterende utslipp er knyttet til utlånsporteføljen. I
rapporteringen for 2024 ble markedsbaserte scope 2 utslipp i investeringer i SpareBank 1-alliansens selskaper tatt med. Dette er korrigert og utgjør en diffe-
ranse på 909 tCO2e.
80 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Kategori
- tCO2e
2025 2024 % endring
Verifiserte karbonkreditter biokull. Scope 1 37 37 0 %
Vern av skog som lagrer CO2 1 050 1 072 2 %
SpareBank 1 Sør-Norge var kjøper i en av verdens første transaksjon av karbonfjerningskreditter under Parisavtalen,
fra sveitsiske Neustarks prosjekt for mineralisering av biogent CO2 utskilt fra biogass. Vi hjalp dermed norske og
sveitsiske myndigheter pilotere slik handel. Dessuten viste vi kundene, rådgiverne våre og markedet en løsning
bransjer som stål, sement, olje og shipping kan ty til etter de har gjort det de kan for å redusere egne utslipp selv.
Retrospektivt Milepæler og år for måloppnåelse
6)
Basisår
7)
2024 2025 Endring 2025 2030 2050 Årlig prosentmål mot basisår
Klimagassutslipp i Scope 1
Brutto klimagassutslipp scope 1 (tCO2e)
1)
37 28 37 32% 28 - - 25%
Andel av klimagassutslipp i scope 1 som stammer
fra regulerte kvotehandelssystemer
- -
Klimagassutslipp i Scope 2
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e)
2)
164 119 164 38% 160 128 43
2,9%
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e)
2)
2 594 1 439 2 594 58% 2 213 1 506 506 2,9%
Klimagassutslipp i Scope 3
Brutto indirekte klimagassutslipp scope 3 (tCO2e) 865 674 916 265 865 674 -6%
Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester
3)
21 734 17 484 21 734 24% 21 904 12 606 3 912 3,6%
Kategori 2 Kapitalvarer
3)
4 056 3 787 4 056 7% 4 745 2 353 730 3,6%
Kategori 5 Avfall i egen drift
3)
112 49 112 128% 61 65 20 3,6%
Kategori 6 Forretningsreiser
3)
3 088 1890 3 088 63% 2 368 1 791 556 3,6%
Kategori 7 Pendling for ansatte
3)
893 890 893 0% 1 114 518 161 3,6%
Kategori 8 Oppstrøms leasede eiendeler
3)
2 723 2 081 2 723 31% 2 607 1 579 490 3,6%
Kategori 15 Investeringer
4) 8)
833 068 890 084 833 068 -6%
Totale klimagassutslipp
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 865 875 916 412 865 875 -6%
Totale klimagassutslipp (markedsbasert) 868 305 917 732 868 305 -5%
Utslippsintensitet (markedsbasert)
Per årsverk 388 377 -3%
Per nettoinntekt (pr mill. kroner)
5)
85 27 -69%
81
Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter
SpareBank 1 Sør-Norge kartlegger finansierte utslipp basert
på metodikken til Partnership for Carbon Accounting
Financials (PCAF). Grunnmuren i analysen er inflasjonsjus
-
terte inntekts- og balansebaserte utslippsfaktorer per
næringskode, eventuelt per mengde (eksempelvis produsert
antall tonn, areal eiendomsmasse). De inntekts- og balanseba
-
serte utslippsfaktorene dekker Scope 1 og 2 samt oppstrøm
Scope 3 og kobles til utlån per årsslutt. Disse brukes til å
beregne klimagassutslipp per virksomhet, for deretter å
beregne finansinstitusjonens andel basert på belåningsgrad.
Konsernet har fulgt PCAFs anbefaling om å gå over til deres
nye, generelle utslippsfaktorer. Disse er av bedre kvalitet
fordi de er laget for bruk på nasjonalt nivå og for detaljert
næringskode. Fjorårets utslippsfaktorer kunne for norske
banker bare brukes for landgruppen «advanced econo
-
mies» og på overordnet næringskode, hvor spesielt bruken
av overordnet næringskode var lite treffsikker. Bransjen
Havbruk, som for 2024 i sin helhet ble beregnet ved hjelp av
PCAF utslippsfaktorer, fikk i fjorårets årsrapport svært høye
beregnede utslipp.
Denne metodeendringen vurderes å være så vesentlig at
utslippstall for sammenligningsåret re-kalkuleres med nye
utslippsfaktorer. Re-kalkuleringen av 2024 viser totalt lavere
utslipp. Utslipp fra Havbruk reduseres mest.
Målet er på sikt å erstatte de beregnede utslippene med
faktiske rapporterte utslipp, ideelt sett verifisert av tredje
-
part. I denne analysen er rapporterte utslipp innhentet for
shippingporteføljen som er tilknyttet Poseidon Principles-
rapportering, for hele porteføljen innen offshore drilling
(inngår i bransjen «offshore» i tabellen under), for betyde
-
lige deler av offshore-porteføljen ellers og for øvrig noen
enkeltkunder.
I tabellen under beskriver kolonnen «vektet gjennomsnitt
-
lig datakvalitet» hvor treffsikkert PCAF-metodikken anser
datagrunnlaget for å være. Skalaen går fra 1 til 5, der 1 er best.
Ved en scoring på 1 er datagrunnlaget basert på rappor
-
terte tall fra kunden og verifisert av en tredjepart. For flere
detaljer, se tabellen ”Identifiserte hovedrisikoer knyttet til
bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem”
i ESRS2 kapittel 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftrapportering.
Ved en scoring på 4 og 5 er datagrunnlaget basert på bruk
av PCAF utslippsfaktorer som beskrevet over. På bakgrunn
av analysemetodikken og bruk av estimater, er resultatene
som presenteres usikre, og må anses som et startpunkt. Det
må derfor forventes til dels stor variasjon i utslippsmålinger
fremover etter hvert som konsernet får økt tilgang på faktiske
utslippsdata og forbedret metodikk.
Bransje 2025 Scope 1 og 2 2025 Scope 3
Havbruk 6 388 49 6,3 % 3,7 7,7 65 5,6 % 3,7 10,2
Industri 4 845 54 7,0 % 3,8 11,2 183 15,6 % 4,0 37,7
Jordbruk, skogbruk 9 447 230 29,4 % 3,0 24,4 151 12,9 % 5,0 16,0
Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 321 2 0,3 % 4,3 0,3 12 1,0 % 4,3 1,2
Forretningsmessig tjenesteyting 4 833 5 0,6 % 4,4 1,0 42 3,6 % 4,4 8,7
Annen tjenesteytende virksomhet 15 668 3 0,3 % 4,6 0,2 77 6,6 % 4,6 4,9
Varehandel, hotell og
restaurantvirksomhet
3 626 10 1,3 % 4,2 2,7 83 7,1 % 4,2 22,8
Olje- og gassleting og -produksjon 160 1 0,1 % 4,0 4,1 32 2,7 % 4,0 198,3
Offshore 4 199 82 10,5 % 3,2 19,5 37 3,2 % 3,2 8,9
Oljeservice 3 071 9 1,1 % 3,8 2,9 37 3,1 % 3,9 12,0
Bygg og anlegg 14 638 17 2,1 % 4,3 1,1 149 12,7 % 4,3 10,2
Fornybar, kraft, vann og renovasjon 8 664 49 6,3 % 3,2 5,6 46 3,9 % 3,3 5,3
Eiendom 47 893 6 0,8 % 3,4 0,1 143 12,2 % 5,0 3,0
Shipping 5 262 252 32,2 % 2,3 47, 9 63 5,4 % 2,3 11,9
Øvrig transport og lagring
1 979 14 1,8 % 4,1 7, 2 53 4,5 % 4,1 26,6
Sum bedriftsmarked 139 991 782 100,0 % 3,7 5,6 1 171 100,0 % 4,4 8,4
Bolig privat
254 193 19
Bilfinansiering privat
3 333 32
Utlån MNOK
Vektet gj.snittlig
data-kvalitet
Vektet gj.snittlig
data-kvalitet
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000
tonn CO2-ekvivalenter)
Andeler utslipp
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000
tonn CO2-ekvivalenter)
Andeler utslipp
Utslipp fra utlån 2025
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
= bransjen hadde omstillingsplan pr 31.12 i det aktuelle rapporteringsåret
82 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Bransje 2024 Scope 1 og 2 2024 Scope 3
Havbruk 5 408 42 4,9 % 4,0 7,7 38 3,2 % 7,1
Industri 5 092 26 3,0 % 3,9 5,0 161 13,5 % 31,6
Jordbruk, skogbruk 8 727 235 27,9 % 3,0 26,9 119 10,0 % 13,6
Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 311 2 0,2 % 4,3 0,2 12 1,0 % 1,3
Forretningsmessig tjenesteyting 5 121 5 0,6 % 4,3 1,0 36 3,0 % 7,0
Annen tjenesteytende virksomhet 11 967 5 0,6 % 4,6 0,4 66 5,5 % 5,5
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 455 8 0,9 % 4,2 1,8 74 6,2 % 16,6
Olje- og gassleting og -produksjon 574 3 0,3 % 3,4 5,0 128 10,8 % 225,4
Offshore 4 777 85 10,1 % 2,4 17, 8 50 4,2 % 10,5
Oljeservice 1 476 25 3,0 % 3,4 17,0 39 3,3 % 26,5
Bygg og anlegg 13 855 20 2,3 % 4,3 1,4 172 14,5 % 12,4
Fornybar, kraft, vann og renovasjon 6 379 70 8,3 % 3,5 11,0 46 3,9 % 7,3
Eiendom 52 555 6 0,7 % 3,5 0,1 125 10,5 % 2,4
Shipping 7 164 287 34,1 % 2,0 40,1 71 6,0 % 9,9
Øvrig transport og lagring
3 212 25 3,0 % 3,9 7, 8 52 4,4 % 16,2
Sum bedriftsmarked 140 072 843 100,0 % 3,7 6,0 1 190 100,0 % 8,5
Bolig privat
232 714 17
Bilfinansiering privat
2 892 30
Utlån MNOK
Vektet gj.snittlig
data-kvalitet
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000
tonn CO2-ekvivalenter)
Andeler utslipp
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000
tonn CO2-ekvivalenter)
Andeler utslipp
Utslipp fra utlån 2024
Bransje 2024 Scope 1 og 2 2024 Scope 3
Havbruk 5 408 42 4,7 % 4,0 7,7 39 3,0 % 7,1
Industri 5 092 26 2,9 % 3,9 5,1 173 13,3 % 34,0
Jordbruk, skogbruk 8 727 276 31,0 % 3,0 31,6 140 10,8 % 16,0
Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 311 2 0,2 % 4,3 0,2 13 1,0 % 1,4
Forretningsmessig tjenesteyting 5 121 5 0,6 % 4,3 1,0 37 2,8 % 7, 2
Annen tjenesteytende virksomhet 11 967 5 0,6 % 4,6 0,4 75 5,7 % 6,2
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 455 10 1,1 % 4,2 2,2 89 6,9 % 20,0
Olje- og gassleting og -produksjon 574 3 0,3 % 3,4 5,0 128 9,9 % 225,4
Offshore 4 777 85 9,5 % 2,4 17,8 50 3,9 % 10,5
Oljeservice 1 476 25 2,8 % 3,4 17,0 39 3,0 % 26,5
Bygg og anlegg 13 855 21 2,3 % 4,3 1,5 185 14,3 % 13,4
Fornybar, kraft, vann og renovasjon 6 379 71 7,9 % 3,5 11,1 47 3,6 % 7,3
Eiendom 52 555 7 0,8 % 3,5 0,1 157 12,1 % 3,0
Shipping 7 164 287 32,3 % 2,0 40,1 71 5,5 % 9,9
Øvrig transport og lagring 3 212 26 2,9 % 3,9 8,0 55 4,3 % 17, 2
Sum bedriftsmarked 140 072 891 100,0 % 3,7 6,4 1 297 100,0 % 9,3
Bolig privat 232 714 22
Bilfinansiering privat
2892 30
Utslipp fra utlån 2024 Proforma
-tall samlet for de fusjonerte bankene for
hele året.
Utlån MNOK
Vektet gj.snittlig
data-kvalitet
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000
tonn CO2-ekvivalenter)
Andeler utslipp
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000
tonn CO2-ekvivalenter)
Andeler utslipp
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
TRENDING_DOWN
83
Forklaringer til tabellen: Utslipp fra utlån
Tabellen er i stor grad basert på usikre estimater grunnet at
de færreste kunder utarbeider klimaregnskap. Med unntak
av Shipping, som har hatt reell nedgang i utslipp på grunn
av lavere utlån, er det ikke grunnlag for å si om nedgang i
beregnede utslipp fra 2024 til 2025 er reell. Det arbeides
med å løfte datakvaliteten på utslippstall innenfor de ulike
bransjene som finansieres. Det er først når en vesentlig
andel av porteføljen rapporterer inn klimaregnskap at dette
bildet endrer seg.
Som den gjennomsnittlige datakvaliteten i tabellen viser,
er det for en vesentlig del av utlånsporteføljen beregnet
utslipp etter inntekts- eller balansebaserte utslippsfaktorer
per næringskode. Per 2025 er cirka 1/3 av sum utslipp for
Scope 1 og 2 basert på reelle klimaregnskap fra kundene,
og der Shipping er den største bidragsyteren. PCAF-
metodikken inkluderer også lånekundenes Scope 3-utslipp,
som vurderes som svært usikre. Videre bruker metodikken
for Eiendom og Bolig primært lokasjonsbasert strømmiks,
som gir betydelig lavere utslipp enn om markedsbasert
strømmiks benyttes.
Metodikken for å analysere utslipp innen Scope 1 og 2 fra
jordbruksnæringen bygger på jordbruksrelaterte klima
-
gassutslipp fra norsk jordbruk fordelt på areal, dyr og
matproduksjon (Platon-rapporten). Denne metodikken for
landbruk inngår i Finans Norges «Veileder for beregning av
finansierte klimagassutslipp». Veilederen bygger på PCAF-
metodikken og kommer i tillegg med en del bransjespe
-
sifikke anbefalinger spesifikt for Norge. Klimagassutslipp
er brutt ned som utslippsfaktorer per dyr for hvert enkelt
dyreslag og per mål dyrket mark for hver type dyrket
produkt. Data per bonde om antall dyr og areal dyrket mark
hentes fra offentlig tilgjengelige kilder og multipliseres
med utslippsfaktorene og belåningsgrad. Denne metodik
-
ken gis datakvalitetskarakter lik 3 for jordbruk/skogbruk
sammenholdt med karakter 5 for metodikk ved bruk av
PCAF-faktorer. Scope 3-utslipp fra jordbruk beregnes
ved hjelp av PCAF-faktorer, med en vurdert datakvalitet 5.
Nedgangen i beregnede utslipp Scope 1 og 2 for landbruk
fra 2024 til 2025 skyldes en metodeendring, der konsernet
for 2024 la på en konservativ buffer på 10 prosent ekstra
belåningsgrad. Dette ble gjort siden beregningsmodellen
for belåningsgrad var helt ny og ble vurdert som usikker. Nå
har denne modellen blitt etablert med 1 års drift, og konser
-
net vurderer ikke lenger at det er behov for den konserva-
tive bufferen. Beregnede utslipp Scope 1 og 2 fra landbruk
er nest høyest, kun overgått av shipping, og har også den
nest høyest estimerte karbonintensiteten, beregnet som
utslipp delt på utlån.
For Eiendom (bedriftskunder) baseres metodikken på
estimert strømforbruk per eiendom, ved bruk av energi
-
klasse, der det finnes, samt bygningstype og areal. En bety-
delig andel av eiendommene mangler fortsatt energiklasse,
og følgelig er datakvaliteten moderat.
Shipping har reell nedgang i beregnede utslipp, der
hovedårsaken er lavere utlån. En stor del av kundene rap
-
porterer sine utslipp og bransjen er dermed den med best
datakvalitet. Shipping er for øvrig den bransjen med høyest
absolutte utslipp og den høyeste estimerte karbonintensi
-
teten for Scope 1 og 2.
For Bolig benytter metodikken i hovedsak estimert energi
-
forbruk og klimagassutslipp fra Eiendomsverdi. For boliger
uten slikt estimat brukes PCAF-faktorer på samme måte
som for Eiendom.
Vektet gjennomsnittlig datakvalitet for Scope 1 og 2 har
endret seg lite fra 2024 til 2025. Forventningen på lengre
sikt er økende datakvalitet fordi flere kunder vil utarbeide
klimaregnskap og metodikken for beregning av utslipp for
øvrige kunder vil bli mer nøyaktig.
For noen bransjer anbefaler «Veilederen for beregning
av finansierte klimagassutslipp» at det benyttes andre
metodikker enn PCAF sine utslippsfaktorer, fordi disse
bransjene har hatt store svakheter i datagrunnlaget bak
utslippsfaktorene:
•
Fornybar energiproduksjon
•
Olje-/gass oppstrøm
•
Oljeservice
For disse tre bransjene har konsernet derfor brukt
gjennomsnittlige utslippsfaktorer som beregnes basert på
faktiske rapporterte data fra aktører innen den relevante
bransjen.
Når det gjelder karbonintensitet (1000 tonn CO2e per
MNOK i utlån), viser tabellen at utslippstunge bransjer
som «olje og gass, leting og produksjon», «offshore»
og «oljeservice» ikke ligger høyest. Årsaken er at deres
utslipp målt mot størrelsen på selskapene ikke er spesielt
høye. Eiendom har lave utslipp til tross for høye utlån, og
dette skyldes de lave utslippene fra norsk lokasjonsbasert
strømmiks.
Scope 3-estimater vurderer konsernet som vesentlig mer
usikre enn scope 1 og 2, og disse estimatene forventes
følgelig å endre seg betydelig fremover.
De to største utslippskildene er shipping og landbruk
(jordbruk/skogbruk) med henholdsvis 32,2 prosent og
29,4 prosent av de samlede Scope 1- og 2-utslippene
fra porteføljen. Det er følgelig disse to bransjene som
er de viktigste driverne bak Scope 1- og 2-utslippene til
konsernet. Beregnede scope 3-utslipp vurderes å ha såpass
lav kvalitet at den type sammenligninger ikke anses som
relevante.
En vesentlig del av shippingporteføljen er omfattet
av ambisjonene for utslippsreduksjoner som ligger i
Poseidon Principles. Poseidon Principles er basisen for
konsernets forbedringsarbeid innen shipping. Poseidon-
rapporteringen fra 4. kvartal 2025, som dekker året 2024,
viser status mot to alternative Poseidon utslippsbaner,
henholdsvis ”minimum” og ”striving”. Begge ender i 2050 på
netto nullutslipp, men ”striving” er mer ambisiøs underveis.
84 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2025 Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedsbasert scope 1-2
Lokasjonsbasert
vs markedsbasert
strømmiks
Utlån MNOK
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbonintensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Eiendom
(bedriftsmarked)
47 893 6 0,1 263 5,5
Bolig privat 254 193 19 0,1 699 2,7
2024* Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedsbasert scope 1-2
Lokasjonsbasert
vs markedsbasert
strømmiks
Utlån MNOK
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbonintensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Eiendom
(bedriftsmarked)
52 555 6 0,1 232 4,4
Bolig privat 232 714 17 0,1 581 2,5
*Utslipp inklusiv porteføljen for den fusjonerte banken fra og med 1.oktober 2024
2024 proforma** Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedsbasert scope 1-2
Lokasjonsbasert
vs markedsbasert
strømmiks
Utlån MNOK
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbonintensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Eiendom
(bedriftsmarked)
52 555 7 0,1 296 5,6
Bolig privat 232 714 22 0,1 743 3,2
**Utslipp der porteføljen fra de fusjonerte bankene er regnet med for hele året
Status per 4. kvartal 2025 for konsernet er at utslippene
fra konsernets portefølje ligger 5,5 prosent høyere enn
”minimum”-banen”, mot 9,7 prosent året før og 11,9 prosent
bak ”striving”-banen mot 15,0 prosent året før. Dette er
likevel vesentlig bedre enn gjennomsnittet for Poseidon-
bankene som er 11,7 prosent og 18,4 prosent høyere enn
henholdsvis ”minimum”- og ”striving”-banene.
Landbruksnæringen og regjeringen har inngått en
intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke
opptaket av karbon fra jordbruket med 5 millioner tCO2e
i perioden 2021-2030. Det innebærer at utslippene i 2030
skal ligge 18 prosent under 2020-nivået. Kunnskap om
konsernet sin utlånsportefølje innen landbruket og hvordan
denne påvirkes av kommende reguleringer er viktig for å
hjelpe kunden i omstillingen og for å nå målene i konsernets
bærekraft- og klimastrategi.
En konkret anbefaling i Finans Norges veileder, er en
tilleggsrapportering av klimagassutslipp fra bolig og
næringseiendom, og med bruk av både lokasjonsbasert og
markedsbasert strømmiks.
Lokasjonsbasert, ofte omtalt som fysisk strømmiks, er
klimagassutslipp tilknyttet den strømmen som faktisk
forbrukes i Norge og er angitt i gram CO2e/kwt. Siden cirka
95 prosent av strømforbruk i Norge er fornybart, er utslipp
i lokasjonsbasert strømmiks lavt, 11,9 gram CO2e/kwt i 2024,
som er siste tilgjengelige tall (kilde: NVE).
Markedsbasert strømmiks tar hensyn til
opprinnelsesgarantier. Analysen forutsetter konservativt
at ingen kunder har kjøpt opprinnelsesgarantier. I 2024
var utslipp knyttet til markedsbasert strømmiks 535 gram
CO2e/kwt (kilde: NVE).
I rapportering av konsernets totale klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen, er det utslipp fra den lokasjonsbaserte
strømmiksen som brukes.
85
Konseptuell oppsummering av stresstesten med uordnet klimaovergang:
Makrovariabler fra
Finanstilsynet
•
Utgangs punkt i
stress test modell
Justering for
regionale forhold
•
Prisfall bolig/
næringseiendom,
arbeidsledighet
Justering for faktisk og
iboende bransjerisiko
•
Multiplikator
•
ESG-score fra felles
scoringmodul
Stresstest
uordnet
klima-
overgang
2.1.3.3 Finansielle risikoer og muligheter knyttet
til klimaendringer (E1-9)
Klimastresstest
Konsernet har gjennomført klimastresstesting med fokus på
en uordnet overgang, preget av brå økning i karbonavgif
-
ter og lav oljepris, med tap i utlånsporteføljen som sentralt
element. Målet er å teste robustheten ved et raskt skifte i
omstillingstakten. Siste test ble gjort ved årsslutt 2024.
Testen følger tilnærmingen til den europeiske sentralban-
ken (ECB), som bruker scenarioene til Network for Greening
the Financial System (NGFS), med kortsiktig stress knyttet
til plutselig økning i karbonavgifter og påvirkning på
makrovariabler. Finanstilsynet benytter de samme NGFS-
scenarioene, og konsernet bruker disse makrovariablene i
sin interne modell.
Regionale justeringer i stresstesten av en uordnet
klima-overgang
Konsernet er historisk sett mer eksponert for sjokk innenfor
olje og gass gjennom geografisk lokalisering og sam
-
mensetning av utlånsporteføljen, selv om denne relative
eksponeringen har blitt redusert gjennom fusjonen til
SpareBank 1 Sør-Norge ASA (SpareBank 1 Sørøst-Norge
hadde enten minimale eller ingen utlån til olje- og gasspro
-
duksjon, offshore, oljeservice, shipping, samt til boliger eid
av ansatte i disse næringene). Eksponeringen mot olje og
gass kan isolert sett tilsi at konsernet er mer utsatt for et
vesentlig, brått skifte enn nasjonale makrovariabler skulle
tilsi. Samtidig har regionen vist stor omstillingsevne og høy
kompetanse, som kan utnyttes i en brå omstilling. Man kan
allerede se en viss regional tilpasning til det grønne skiftet
i leverandørindustrien i Rogaland. Etter en konservativ
helhetsvurdering tilsier dette et skjønnsmessig regionalt
tillegg på 20 prosent for fall i boligpriser og næringseien
-
dom samt økt arbeidsledighet sammenholdt med makrova-
riablene publisert av Finanstilsynet.
Andre sentrale justeringen av makrovariabler i stresstes
-
ten er lav oljepris på grunn av lavere etterspørsel, økende
arbeidsledighet og fall i priser på bolig og næringsei
-
endom og lav styringsrente på grunn av lav økonomisk
aktivitet.
Øvrige justeringer basert på iboende bransjerisiko og
faktisk ESG-risikovurdering
Konsernet sitt rammeverk for ESG-risikovurdering av
bedriftskunder inneholder en scorejustering for å reflektere
hvordan ulike bransjer er utsatt for overgangsrisiko (lav,
moderat og høy). I stresstesten benyttes faktisk score på
engasjementnivå sammen med iboende bransjerisiko for å
danne en bransjemultiplikator.
Klimastresstesten gjennomføres i forbindelse med intern
kapitalvurderingsprosess (ICAAP), som en finansiell
framskrivning av en rekke nøkkeltall. Det økonomiske
tilbakeslaget, stressperioden, varer i 5 år; det 6. året er nor
-
malkonjunktur, og holdes derfor utenfor analysene.
Resultatet av stresstesten er en framskriving av årlige
resultatregnskap, soliditets- og likviditetsberegninger.
Konklusjonen er at tapene i stressperioden ikke vesentlig
svekker konsernets finansielle styrke.
Bærekraft og klimaendringer er et område som stadig er
i endring. De siste årene har det vært et økende fokus på
– og gradvis høyere forventninger til – hvordan bedrifter
håndterer dette, særlig med tanke på klimarisiko. Dette vil
trolig fortsette fremover, så det er viktig at foretak viser at
de evner å tilpasse strategi og forretningsmodell til disse
endringene.
Utviklingen av konsernets bærekraftstrategi har allerede
vært igjennom flere faser for å tilpasse til den økende
bevissthet og virkelighetsforståelse rundt klimaendringene.
Utvikling av klimamål og omstillingsplan er eksempler på
hvordan konsernet har tilpasset strategien til ny kunnskap
og nye standarder innen bærekraft, særlig med tanke på
klima.
Potensielle effekter på konsernets framtidige økonomiske
ytelse og posisjon testes altså blant annet gjennom kli
-
mastresstesting. Konsernets kredittrisikorammeverk, som
inkluderer ESG-risikorammeverket, er skrudd sammen slik
86 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
at det aldri skal oppstå bransje-, konsentrasjonsrisiko, eller
andre kundespesifikke forhold som kan medføre enkelttap
som vesentlig svekker konsernets lønnsomhet eller finansi
-
elle stilling.
Vurdering av fysisk klimarisiko for bolig
Som beskrevet i avsnittet ”Finansiell risiko” i ESRS 2 kap. 1.4.1,
vurderer konsernet fysisk klimarisiko som relevant for utlån
-
sporteføljen til bolig og næringseiendom, og denne måles
mot definerte vesentlighetsgrenser eller innslagspunkt,
nærmere bestemt risikoscore 3 eller høyere. Det er i tillegg
innført et konkret risikomål for fysisk klimarisiko for boliger
(se kap. 2.1.3.1).
For boliglån er status per 2025 at 15,3 prosent (15,6 prosent i
2024) av utlån er eksponert mot fysisk klimarisiko.
Overvann er den risikofaktoren som slår ut mest med 11,1
prosent (11,3 prosent i 2024). Datakvaliteten bak dette
tallet vurderes som lav. Tallet inkluderer eksponering mot
flere nivåer av risiko, også risiko som er moderat. Analysen
fanger ikke opp at mange kommuner og byggeiere har
gjort tiltak for å sikre bygg mot risikoen. Konsernet jobber
for å forbedre datakvaliteten innen overvann.
Dette siste forbeholdet gjelder også for skredrisiko.
Analysen fanger heller ikke opp lokal vegetasjon, detaljert
plassering av bygget eller terrengdetaljer som i praksis
gjør et bygg mindre utsatt. For eksempel kan det være
plassert på en fjellknaus som er høyere enn elva som renner
forbi, eller bak en kolle eller et skogholt som kan forhindre
et skred.
Faren for snøskred er mindre enn modellert i en del
områder fordi lokalt klima ikke hensyntas godt nok.
Faredata for kvikkleire er basert på et begrenset antall
boringer, og er derfor trolig undervurdert i enkelte utsatte
områder. I den grad et panteobjekt er utsatt for reell fysisk
klimarisiko vil dette kun være en direkte risiko for banken
i situasjoner eller hendelser forsikringen til låntager ikke
dekker.
Fordeling av utlånsvolum til boliger på score for fysisk
klimarisiko:
Risikoscore
Utlån bolig
mill kroner
2025
Utlån bolig
mill kroner
2024
0 131 212 117 042
1 50 694 47 702
2 49 426 45 965
3 17 935 16 695
4 15 271 14 106
5 4 287 3 956
6 4 849 4 660
Uten score 2 936 2 412
Totalsum 276 609 252 539
Risikofaktor Utlån mill kroner 2025 Utlån mill kroner 2024
Ikke risikoeksponert 234 268 84,7 % 213 122 84,4 %
Risikoeksponert
– Overvann 30 652 11,1 % 28 641 11,3 %
– Havnivå, stormflo 6 974 2,5 % 6 577 2,6 %
– Flom 2 531 0,9 % 2 321 0,9 %
– Kvikkleireskred 3 539 1,3 % 3 079 1,2 %
– Snø- og fjellskred 951 0,3 % 873 0,3 %
Sum risikoeksponert 42 341 15,3 % 39 417 15,6 %
Sum utlån bolig 276 609 100,0 % 252 539 100,0 %
87
Fordeling av utlånsvolum til næringseiendom og borettslag fordelt på kategorier av fysisk klimarisiko
Risikofaktor Utlån millioner kroner 2025 Utlån millioner kroner 2024
Ikke risikoeksponert 44 771 85,1 % 48 665 92,3 %
Risikoeksponert
– Havnivå, stormflo 4 778 9,1 % 2 317 4,4 %
– Flom 1 773 3,4 % 1 231 2,3 %
– Kvikkleireskred 244 0,5 % 600 1,1 %
– Snø- og fjellskred 1 904 3,6 % 244 0,5 %
Sum risikoeksponert 7 816 14,9 % 4 070 7,7 %
Total 52 587 100,0 % 52 735 100,0 %
Vurdering av fysisk klimarisiko for næringseiendom og
borettslag
For næringseiendom og borettslag er status per 2025 at
14,9 prosent av utlån er eksponert mot fysisk klimarisiko (7,7
prosent i 2024). Den store endringen skyldes overgang til ny
metodikk i 2025, tilsvarende den som ble brukt for bolig fra
2024. Som for bolig vurderes kvaliteten i datagrunnlaget å
være lav. Den reelle risikoen vurderes som uendret fra 2024.
Konsernet har fra 2025 hatt tilgang på data om overvannsri
-
siko også på næringsbygg. Hadde konsernet brukt samme
terskelverdier som for bolig, ville cirka 40 prosent av utlån
til næringsbygg blitt omfattet av overvannsrisiko. Denne
andelen vurderes som lite rimelig, og konsernet har derfor
valgt å ikke ta med tall for overvannrisiko for næringsbygg.
Konsernets generelle vurdering er at andelen utlån truffet
av overvannsrisikoen for næringsbygg er cirka like stor som
for bolig.
Om beregninger av utlån knyttet til fysisk klimarisiko
Merk at tallene i tabellene, for både bolig, næringseiendom
og borettslag, med utgangspunkt i de pantsatte eiendom
-
mene, viser hvor store utlån det er knyttet til disse. Normalt
er eiendom sikret med andre pant i tillegg til eiendomspan
-
tet. Videre er det ofte et mange-til-mange-forhold mellom
lån, pantsatte eiendommer og øvrige pant. Følgelig ligger
det en omfattende beregning bak sum utlån knyttet til
hver enkelt risikoutsatt eiendom. De analyserte næringsei
-
endommene inkluderer både eiendommer som eies av
eiendomsselskap, og følgelig kan knyttes til bransjen
«Eiendom» i tabellen for finansierte klimagassutslipp, og
eiendommer som eies av andre virksomheter.
Disse analysene av fysisk klimarisiko er foreløpig ikke
direkte input til konsernets klimascenarioer.
88 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Andelen utlån til boliger som mangler både offisielt
og estimert energimerke (fra Eiendomsverdi) er altså
cirka 11 prosent (uendret fra 2024). Økningen i estimerte
energimerke A skyldes i hovedsak metodikkendring fra
Eiendomsverdi.
Næringseiendom:
2025 2024
Energi-
karakterer
Utlån
millioner
kroner Andel
Utlån
millioner
kroner Andel
AA 1 9211 921 4 %4 % 2 261 2 261 4 %4 %
BB 6 7656 765 13 %13 % 6 782 6 782 13 %13 %
CC 5 6435 643 11 %11 % 4 837 4 837 9 %9 %
DD 5 7385 738 11 %11 % 6 895 6 895 13 %13 %
EE 3 5623 562 7 %7 % 3 049 3 049 6 %6 %
FF 2 9282 928 6 %6 % 2 408 2 408 5 %5 %
GG 4 2404 240 8 %8 % 2 117 2 117 4 %4 %
UtenUten 21 79221 792 41 %41 % 24 387 24 387 46 %46 %
Totalsum 52 587 100 % 52 735 100 %
For næringseiendom finnes bare de offisielle energimer
-
kene, og andelen utlån uten energimerke er altså redusert
til 41 prosent (46 prosent i 2024).
Vurdering av overgangsrisiko
Rammeverket for ESG-risikovurdering er sentralt for vurde
-
ringen av konsernets overgangsrisiko. Det er utlånsporte-
føljen til bedriftskunder som vurderes som mest vesentlig
når det gjelder overgangsrisiko, og dette rammeverket
er det sentrale verktøyet som brukes til kartlegging.
Denne kartleggingen er foreløpig ikke direkte input til
klimascenarioene.
Konsernet har vurdert hvilke bransjer i låneporteføljen som
er vesentlige med tanke på overgangsrisiko, en analyse som
danner grunnlaget for konsernets omstillingsplan (se kap.
2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer).
Konsernet har ingen utlån til bedrifter innen kullutvinning
eller kullkraftverk. For øvrige detaljer om konsernets utlån
til bedrifter innen bransjer med høy overgangsrisiko, se
beskrivelse av overgangsrisiko inklusive tabell i ESRS 2 kap.
1.4.1.1 Vurdering av klimarisiko og -muligheter.
Fordeling av utlånsvolum til boliger på offisielle og estimerte energimerker:
2025 2024
Energimerke
Offisiell
millioner
kroner
Estimert
millioner
kroner
Totalsum
millioner
kroner
Offisiell
millioner
kroner
Estimert
millioner
kroner
Totalsum
millioner
kroner
A 4 248 9 407 13 655 3 560 1 289 4 849
B 21 552 17 980 39 532 17 723 20 729 38 452
C 16 987 8 446 25 433 14 759 12 847 27 606
D 20 015 20 132 40 146 16 622 19 889 36 510
E 20 210 24 504 44 715 17 071 22 470 39 540
F 22 295 13 941 36 236 18 917 12 534 31 451
G 28 837 18 685 47 521 25 390 21 092 46 482
Uten 29 372 29 371 27 647 1 27 648
Totalsum 163 515 113 094 276 609 141 688 110 850 252 539
Fordeling av låneportefølje til bolig og næringseiendom
på energimerker
Utlån til boliger og næringsbygg er utsatt for overgangsri
-
siko, og en sentral faktor i den sammenheng er fordelingen
av energimerker. Merk at disse utlånstallene ikke kan
avstemmes direkte mot regnskapstall, av samme årsak som
beskrevet under analysen av fysisk klimarisiko like over.
Sammensetningen er som følger:
89
2.2 EUs taksonomiforordning
Lov om bærekraftig finans gjennomfører EUs taksonomi-
forordning og offentliggjøringsforordningen. De selska-
pene som omfattes av taksonomiforordningen blir først og
fremst omfattet av en rapporteringsplikt som for finansin
-
stitusjoner omtales som Green Asset Ratio (GAR), eller den
grønne brøken.
Den grønne brøken skal illustrere hvor stor andel av banken
sin portefølje som er i samsvar med taksonomiens kriterier.
Konsernet har fra og med årsregnskapet 2023 rapportert
grønn finansieringsbrøk i tråd med gjennomføringen av
taksonomien i Norge.
Fra og med rapporteringen for 2025 har vi implementert
endringene i EUs taksonomiforordning som følger av
Omnibus, gjeldende fra 1. januar 2026. Dette innebærer
justeringer i beregningsmetodikk for KPI-er, herunder
endringer i definisjonen av nevner og enkelte klassifise
-
ringsregler. For å sikre sammenlignbarhet har vi ombe-
regnet KPI-er for 2024 i henhold til de nye reglene. De
opprinnelige KPI-ene for 2024, beregnet etter tidligere
metodikk, er fortsatt vist i sammenligningskolonnene i
rapporteringsmalene, i tråd med kravene i Disclosures
Delegated Act artikkel 8(3).
KPIer for 2024, beregnet etter regler per 31. desember
2025. Omberegnede KPIer etter regler gjeldende fra
1.januar 2026 er inkludert i parentes for å bidra til enklere
sammenlignbarhet:
GAR for beholdninger
•
KPI basert på omsetning 8,1% (14,3%)
•
Dekningsgrad i prosent av samlede eiendeler 96,4%
(54,3 %)
GAR for strømmer
•
KPI basert på omsetning 1,7% (15,6%)
•
Dekningsgrad i prosent av samlede eiendeler 96,4%
(10,2 %)
Finansinstitusjoner skal inkludere sine utlån til bedrifts
-
kunder som selv er pliktige til å rapportere i henhold til
EU-taksonomien, såkalte CSRD-selskap, og skal bygge
på deres taksonomirapporteringer. Konsernet har ingen
slike kunder per 2025. På bakgrunn av EU sine initiativ for å
forenkle rapporteringen for europeiske selskaper forventer
ikke konsernet å ha kunder som er CSRD-selskap framover.
Skulle konsernet få bedriftskunder som er CSRD-selskap,
vil konsernet innhente faktisk rapporterte data fra disse
kundene og inkludere utlån til disse i sin taksonomirappor
-
tering. Grønne obligasjoner i konsernets likviditetspor-
tefølje er ikke inkludert i GAR fordi de ikke er utstedt av
CSRD-selskaper.
Konsernet har vesentlige utlånsvolumer til motparter som
ikke er CSRD-selskap, lån som ellers må antas å møte kriteri
-
ene i EU-taksonomien. Bankens rammeverk for bærekraftig
finansiering er tilpasset EU-taksonomien der dette er mulig.
For detaljer om utlånsvolumer i tråd med dette rammever
-
ket, se kap. 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer.
Konsernet sin teller i den grønne brøken består dermed
av kvalifiserte boliglån. For boliger med byggeår før 2021
definerer EU-taksonomien at kvalifiserende boliger i et land
er de 15 prosent mest energieffektive. Konsernet baserer
seg på at boliger som er bygd i henhold til byggeteknisk
forskrift TEK10 og TEK17 er klassifisert som grønne i henhold
til taksonomien, identifisert gjennom byggeårene 2012-
2020 (utfra en antagelse om at bygg først i 2012 hadde tatt
i bruk TEK10 i stedet for TEK07). Boliger med byggeår før
2012 med energimerke A eller B er også klassifisert som
taksonomigrønne. Boliger med byggeår fra og med 2021
må overholde kravene til energiforbruk i nesten nullutslipps
-
bygg minus 10 prosent for at de skal være kompatible med
taksonomien, som i de fleste tilfeller betyr å ha energimerke
A og hvor kun offisielle energimerker med tilhørende ener
-
giforbruk per kvadratmeter benyttes. Boliger uten kjent
byggeår er ekskludert, uavhengig av energimerke.
Byggeår er som beskrevet sentralt i vurderingen av
kvalifiserte boliglån, og er en størrelse som det er en viss
usikkerhet ved. EU-taksonomien sin definisjon av byggeår
er tidspunkt for fullstendig byggesøknad, et tidspunkt kon
-
sernet ikke har informasjon om. Det tidspunktet som inngår
i datagrunnlaget for identifisering av kvalifiserte boliger
er som regel ferdigstillelse. Følgelig er benyttet byggeår
ofte 1-2 år senere enn de som følger av EU-taksonomien.
Konsernet jobber i samarbeid med finansnæringen for å
forbedre denne metodikken framover.
De seks boligtypene som kan inngå som kvalifiserte er
enebolig, tomannsbolig, rekkehus, leilighet, landbruksbolig
og fritidsbolig. Lån til boliger eid av bedriftskunder inngår
ikke.
Kvalifiserte boliglån klassifiserer konsernet under det
første av EUs taksonomiforordning sine seks miljømål,
nemlig Redusere og forebygge klimagassutslipp. Det vil si
at konsernet ikke har kvalifiserte utlån under de andre fem
miljømålene.
Når det gjelder kvalifiserte boliglån og EU-taksonomiens
tilleggskrav om ingen betydelig negativ innvirkning på
øvrige miljømål, er kun klimatilpasningsmålet relevant. Det
dekkes av konsernets kartlegginger og oppfølging av fysisk
klimarisiko for boliglånsporteføljen.
Minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold (minimum
social safteguards), er ikke relevant for kvalifiserte boliglån.
Lån til nullutslippskjøretøy er vurdert som ikke i samsvar
med taksonomien. Årsaker er at taksonomiens krav om
å unngå vesentlig skade på andre miljømål inkluderer
spesifikke krav til dekk og at data om dekk for finansierte
kjøretøy ikke er tilgjengelig.
Forventningen til utvikling av den grønne brøken i årene
framover - hvis nåværende regelverk opprettholdes - er en
svak økning, på grunn av en gradvis økning av taksonomi
-
grønne boliger.
90 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
0. Sammendrag av KPI-er som skal legges fram av kredittinstitusjoner i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen
Referansedato/
-periode for
opplysningene
2025
KPI
(%)
KPI
(%)
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på omsetning
Basert på investerings-
utgifter
Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger
46 755 15,4 % 54,6 %
KPI
(%)
KPI
(%)
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på omsetning
Basert på investerings-
utgifter
Andre KPI-er GAR (strøm)
7 835 16,7 % 6,0 %
Handelsporteføljen
Finansielle garantier
Eiendeler under forvaltning
Gebyr- og provisjonsinntekter
Referansedato/
-periode for
opplysningene
2024 (omberegnet etter regler
gjeldende fra 1.januar 2026)
KPI
(%)
KPI
(%)
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på omsetning
Basert på investerings-
utgifter
Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger
41 683 14,3 % 54,3 %
KPI
(%)
KPI
(%)
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på omsetning
Basert på investerings-
utgifter
Andre KPI-er GAR (strøm)
12 018 15,6 % 10,2 %
Handelsporteføljen
Finansielle garantier
Eiendeler under forvaltning
Gebyr- og provisjonsinntekter
Referansedato/
-periode for
opplysningene
2024 (som avlagt 2025)
KPI
(%)
KPI
(%)
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på omsetning
Basert på investerings-
utgifter
Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger
41 683 8,1 % 96,4 %
KPI
(%)
KPI
(%)
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
ikke-vurderte
eksponeringer (% av
dekkede eiendeler)
(%)
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på
omsetning
Basert på
investerings-
utgifter
Basert på omsetning
Basert på investerings-
utgifter
Andre KPI-er GAR (strøm)
12 018 1,7 % 96,4 %
Handelsporteføljen
Finansielle garantier
Eiendeler under forvaltning
Gebyr- og provisjonsinntekter
Samlet eksponering mot
taksonomiforenlige aktiviteter
(NOK)
Samlet eksponering mot
taksonomiforenlige aktiviteter
(NOK)
Samlet eksponering mot
taksonomiforenlige aktiviteter
(NOK)
Samlet eksponering mot
taksonomiforenlige aktiviteter
(NOK)
Samlet eksponering mot
taksonomiforenlige aktiviteter
(NOK)
Samlet eksponering mot
taksonomiforenlige aktiviteter
(NOK)
I konsernet er det også ikke-finansielle datterselskaper, og
konsernet rapporterer dermed også på skjemaer for KPIer
for ikke-finansielle foretak. Det har ikke vært noen økono
-
misk aktivitet i de ikke-finansielle datterselskapene i 2025
som er omfattet av taksonomien og som ikke er konsern
-
intern. For 2025 vil dermed 100 prosent av omsetningen,
investeringskostnaden og driftskostnaden rapporteres som
ikke omfattet av taksonomien under KPIer for ikke-finansi
-
elle foretak.
Konsernets grønne brøk utgjør i 2025 15,4 prosent av
grunnlaget mot 8,1 prosent i 2024 (etter regler gjeldende til
31.12.25). Omberegnet etter metodikk fra 1. januar 2026 var
konsernets grønne brøk 14,3% per 31.12.24. Detaljer frem
-
kommer av følgende detaljerte taksonomitabeller:
91
1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
303 343 281 061 46 755 46 755
46 755 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 3 335 3 223 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 303 343
- - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659
23
Eksponeringer mot sentralbanker 131
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
195 202
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
194 484
27
Lån og forskudd 133 294
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 60 215
31
Egenkapitalinstrumenter 975
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
718
33
Lån og forskudd 718
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 9 804
37
Interbanklån på anfordring 6 215
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020
40
Samlede eiendeler
555 494
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
2 669 2 669 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
244 978
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
18 877
23
Eksponeringer mot sentralbanker
327
24
Handelsporteføljen
-
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
192 051
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
190 711
27
Lån og forskudd
138 961
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
49 956
31
Egenkapitalinstrumenter
1 795
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
1 339
33
Lån og forskudd
1 339
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
13 160
37
Interbanklån på anfordring
8 160
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
111
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
12 292
40
Samlede eiendeler
536 033
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2025-31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 1 981 964 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 46 853 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
729 328
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118
23
Eksponeringer mot sentralbanker 18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
81 706
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
81 706
27
Lån og forskudd 52 433
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 29 089
31
Egenkapitalinstrumenter 184
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
-
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 3 163
37
Interbanklån på anfordring 594 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038
40
Samlede eiendeler
776 180
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2024-31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
1 582 1 582 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
677 862
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
8 989
23
Eksponeringer mot sentralbanker
18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
67 108
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
67 108
27
Lån og forskudd
43 827
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
23 235
31
Egenkapitalinstrumenter
46
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
3 656
37
Interbanklån på anfordring
540 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
277
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
39 833
40
Samlede eiendeler
754 848
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
92 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
303 343 281 061 46 755 46 755
46 755 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 3 335 3 223 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 303 343
- - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659
23
Eksponeringer mot sentralbanker 131
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
195 202
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
194 484
27
Lån og forskudd 133 294
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 60 215
31
Egenkapitalinstrumenter 975
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
718
33
Lån og forskudd 718
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 9 804
37
Interbanklån på anfordring 6 215
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020
40
Samlede eiendeler
555 494
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
2 669 2 669 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
244 978
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
18 877
23
Eksponeringer mot sentralbanker
327
24
Handelsporteføljen
-
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
192 051
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
190 711
27
Lån og forskudd
138 961
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
49 956
31
Egenkapitalinstrumenter
1 795
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
1 339
33
Lån og forskudd
1 339
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
13 160
37
Interbanklån på anfordring
8 160
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
111
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
12 292
40
Samlede eiendeler
536 033
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2025-31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 1 981 964 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 46 853 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
729 328
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118
23
Eksponeringer mot sentralbanker 18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
81 706
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
81 706
27
Lån og forskudd 52 433
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 29 089
31
Egenkapitalinstrumenter 184
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
-
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 3 163
37
Interbanklån på anfordring 594 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038
40
Samlede eiendeler
776 180
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2024-31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
1 582 1 582 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
677 862
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
8 989
23
Eksponeringer mot sentralbanker
18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
67 108
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
67 108
27
Lån og forskudd
43 827
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
23 235
31
Egenkapitalinstrumenter
46
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
3 656
37
Interbanklån på anfordring
540 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
277
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
39 833
40
Samlede eiendeler
754 848
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
93
1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR, fortsetter
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 3 335 3 223 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 303 343 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659
23
Eksponeringer mot sentralbanker 131
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
195 202
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
194 484
27
Lån og forskudd 133 294
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 60 215
31
Egenkapitalinstrumenter 975
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
718
33
Lån og forskudd 718
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 9 804
37
Interbanklån på anfordring 6 215
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020
40
Samlede eiendeler
555 494
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
2 669 2 669 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
244 978
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
18 877
23
Eksponeringer mot sentralbanker
327
24
Handelsporteføljen
-
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
192 051
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
190 711
27
Lån og forskudd
138 961
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
49 956
31
Egenkapitalinstrumenter
1 795
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
1 339
33
Lån og forskudd
1 339
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
13 160
37
Interbanklån på anfordring
8 160
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
111
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
12 292
40
Samlede eiendeler
536 033
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2025-31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
46 853 46 797 7 835 7 835
7 835 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 1 981 964 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 46 853
- - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
729 328
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118
23
Eksponeringer mot sentralbanker 18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
81 706
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
81 706
27
Lån og forskudd 52 433
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 29 089
31
Egenkapitalinstrumenter 184
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
-
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 3 163
37
Interbanklån på anfordring 594 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038
40
Samlede eiendeler
776 180
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2024-31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
1 582 1 582 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
677 862
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
8 989
23
Eksponeringer mot sentralbanker
18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
67 108
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
67 108
27
Lån og forskudd
43 827
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
23 235
31
Egenkapitalinstrumenter
46
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
3 656
37
Interbanklån på anfordring
540 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
277
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
39 833
40
Samlede eiendeler
754 848
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
94 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 3 335 3 223 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 303 343 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659
23
Eksponeringer mot sentralbanker 131
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
195 202
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
194 484
27
Lån og forskudd 133 294
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 60 215
31
Egenkapitalinstrumenter 975
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
718
33
Lån og forskudd 718
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 9 804
37
Interbanklån på anfordring 6 215
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020
40
Samlede eiendeler
555 494
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
2 669 2 669 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
244 978
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
18 877
23
Eksponeringer mot sentralbanker
327
24
Handelsporteføljen
-
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
192 051
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
190 711
27
Lån og forskudd
138 961
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
49 956
31
Egenkapitalinstrumenter
1 795
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
1 339
33
Lån og forskudd
1 339
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
13 160
37
Interbanklån på anfordring
8 160
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
111
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
12 292
40
Samlede eiendeler
536 033
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2025-31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
46 853 46 797 7 835 7 835
7 835 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835
- -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 1 981 964 - -
- - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 46 853
- - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
729 328
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118
23
Eksponeringer mot sentralbanker 18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
81 706
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
81 706
27
Lån og forskudd 52 433
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter 29 089
31
Egenkapitalinstrumenter 184
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
-
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater 3 163
37
Interbanklån på anfordring 594 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038
40
Samlede eiendeler
776 180
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
01.01.2024-31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p
Begrensning av
klima-endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - -
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - -
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
1 582 1 582 - - - - -
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - -
21
Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
677 862
22
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
8 989
23
Eksponeringer mot sentralbanker
18 000
24
Handelsporteføljen
25
Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om
virksomheters bærekraftsrapportering
67 108
26
SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
67 108
27
Lån og forskudd
43 827
28
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970
29
hvorav lån til byggrenovering
30
Gjeldsinstrumenter
23 235
31
Egenkapitalinstrumenter
46
32
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om virksomheters
bærekraftsrapportering
33
Lån og forskudd
34
Gjeldsinstrumenter
35
Egenkapitalinstrumenter
36
Derivater
3 656
37
Interbanklån på anfordring
540 000
38
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
277
39
Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
39 833
40
Samlede eiendeler
754 848
41
Finansielle garantier
42
Eiendeler under forvaltning
43
hvorav gjeldsinstrumenter
44
hvorav egenkapitalinstrumenter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Ikke-vurderte
eksponeringer
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referansedato for opplysningene
Beholdning (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Hvorav
mulig-
gjørende
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Referanseperiode for opplysningene
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav finansiering
av motparters ikke-
vesentlige
aktiviteter
Hvorav eksponeringer
som finansierer motparter
som rapporterer i samsvar
med artikkel7 nr.9
Hvorav ikke-vurderte
som anses som ikke-
vesentlige av
kredittinstitusjonen
Strøm (mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført verdi
Hvorav omfattet
av taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
95
2. GAR – sektoropplysninger
Referansedato for
opplysningene
31.12.2025
a b c d e f g h i j
Spesifisering etter sektor –
firesifret nivå i NACE-
klassifiseringen
(kode og betegnelse)
(mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført
verdi
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
2
3
…
10
11
Kjernefysiske aktiviteter
12
Fossilgassaktiviteter
13
Hvorav ikke-vurderte
eksponeringer
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 2 vedrørende GAR-sektoropplysninger tom.
Referansedato for
opplysningene
31.12.2024
a b c d e f g h i j
Spesifisering etter sektor –
firesifret nivå i NACE-
klassifiseringen
(kode og betegnelse)
(mill kroner)
Samlet [brutto]
balanseført
verdi
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser (WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
2
3
…
10
11
Kjernefysiske aktiviteter
12
Fossilgassaktiviteter
13
Hvorav ikke-vurderte
eksponeringer
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 2 vedrørende GAR-sektoropplysninger tom.
3. GAR – KPI for beholdninger
Referansedato for opplysningene
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
92,7 % 15,4 % 15,4 %
15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 %
16,6 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
92,8 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 %
16,8 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
96,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 %
Referansedato for opplysningene
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 %
16,2 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 %
16,4 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
Referansedato for opplysningene
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 %
16,2 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 %
16,4 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
49,8 % 8,1 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren)
- omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren)
- som avlagt 2025
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
96 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Referansedato for opplysningene
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
92,7 % 15,4 % 15,4 %
15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 %
16,6 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
92,8 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 %
16,8 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
96,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 %
Referansedato for opplysningene
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 %
16,2 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 %
16,4 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
Referansedato for opplysningene
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning av
klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensning
(PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 %
16,2 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 %
14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 %
16,4 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
49,8 % 8,1 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 16,2 %
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren)
- omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren)
- som avlagt 2025
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponeringer
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
97
4. GAR – KPI for strømmer
Referanseperiode for opplysningene
01.01.2025-
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og
hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensni
ng (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og
egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for
handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
99,9 % 16,7 % 16,7 %
16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
100,0 % 17,5 % 17,5 %
17,5 % 0,0 % 0,0 % 17,5 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
48,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
Referanseperiode for opplysningene
01.01.2024-
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og
hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensni
ng (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og
egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for
handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
Referanseperiode for opplysningene
(som avlagt 2025)
01.01.2024-
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og
hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensni
ng (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og
egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for
handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
10,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i
nevneren)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i
nevneren)
- omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i
nevneren)
- som avlagt 2025
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
5. KPI for eksponeringer utenfor balansen
31.12.2025
a b c d e f g h i j k m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurens
ning (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2
Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM)
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom.
31.12.2024
a b c d e f g h i j k m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurens
ning (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2
Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM)
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom.
Referansedato for opplysningene
% (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler
utenfor balansen)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Ikke-
vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Hvorav
mulig-
gjørende
Referansedato for opplysningene
% (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler
utenfor balansen)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Ikke-
vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
KPI-er for ikke-finansielle foretak
Andel av omsetningen, investeringsutgiftene, driftsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med
økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, eller taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter –
opplysninger for 2025 (sammendrag av KPI-er)
Regnskapsår 2025
Begrensning
av klima-
endringer
Tilpasning
til klima-
endringer
Vann
Sirkulær
økonomi
Forurensning
Biologisk
mangfold
Omsetning 1 480 0 % - 0 %
Investeringsutgifter - 0 % - 0 %
Driftsutgifter 340 0 % - 0 %
Taksonomiforenlige
aktiviteter i det
foregående
regnskapsåret (2024)
Andel taksonomi-
forenlige aktiviteter
i det foregående
regnskapsåret
(2024)
KPI Sum
Andel aktiviteter
som er omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlige
aktiviteter
Andel
taksonomi-
forenlige
aktiviteter
Taksonomiforenlige aktiviteter spesifisert etter miljømål
Andel
muliggjørende
aktiviteter
Andel
omstillings-
aktiviteter
Ikke-vurderte
aktiviteter
som anses
som ikke-
vesentlige
98 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Referanseperiode for opplysningene
01.01.2025-
31.12.2025
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og
hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensni
ng (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og
egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for
handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
99,9 % 16,7 % 16,7 %
16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger
99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
100,0 % 17,5 % 17,5 %
17,5 % 0,0 % 0,0 % 17,5 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån
48,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 %
Referanseperiode for opplysningene
01.01.2024-
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og
hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensni
ng (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og
egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for
handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
Referanseperiode for opplysningene
(som avlagt 2025)
01.01.2024-
31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og
hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi
(CE)
Forurensni
ng (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og
egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for
handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
3
Finansforetak
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Ikke-finansielle foretak
8
Lån og forskudd
9
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
10
Egenkapitalinstrumenter
11
Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
12
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 %
13
hvorav lån til byggrenovering
14
hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
15
Finansiering til lokale myndigheter
16
Boligfinansiering
17
Annen finansiering av lokale myndigheter
18
Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer
19
Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag
20
GAR – Samlet GAR for eiendeler
10,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 0,0 % 0,0 % 15,6 %
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i
nevneren)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i
nevneren)
- omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
% (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i
nevneren)
- som avlagt 2025
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlig andel i
andel som er
omfattet av
taksonomien
Ikke-vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
31.12.2025
a b c d e f g h i j k m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurens
ning (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2
Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM)
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom.
31.12.2024
a b c d e f g h i j k m
Begrensning
av klima-
endringer
(CCM)
Tilpasning til
klima-
endringer
(CCA)
Vann- og hav-
ressurser
(WTR)
Sirkulær
økonomi (CE)
Forurens
ning (PPC
Biologisk
mangfold og
økosystemer
(BIO)
1
Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2
Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM)
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom.
Referansedato for opplysningene
% (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler
utenfor balansen)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Ikke-
vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
omstilling
Hvorav
mulig-
gjørende
Hvorav
mulig-
gjørende
Referansedato for opplysningene
% (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler
utenfor balansen)
Hvorav
omfattet av
taksonomien
Ikke-
vurderte
eksponering
er
Hvorav
taksonomi-
forenlige
Spesifisering etter miljømål
Hvorav
bruk av
proveny
Regnskapsår 2025
Begrensning
av klima-
endringer
Tilpasning
til klima-
endringer
Vann
Sirkulær
økonomi
Forurensning
Biologisk
mangfold
Omsetning 1 480 0 % - 0 %
Investeringsutgifter - 0 % - 0 %
Driftsutgifter 340 0 % - 0 %
Taksonomiforenlige
aktiviteter i det
foregående
regnskapsåret (2024)
Andel taksonomi-
forenlige aktiviteter
i det foregående
regnskapsåret
(2024)
KPI
Sum
Andel aktiviteter
som er omfattet av
taksonomien
Taksonomi-
forenlige
aktiviteter
Andel
taksonomi-
forenlige
aktiviteter
Taksonomiforenlige aktiviteter spesifisert etter miljømål
Andel
muliggjørende
aktiviteter
Andel
omstillings-
aktiviteter
Ikke-vurderte
aktiviteter
som anses
som ikke-
vesentlige
99
Bærekraft: Sosial bærekraft
SpareBank 1 Sør-Norge sin
doble vesentlighetsanalyse
peker ut to vesentlige tema-
er innen sosiale forhold:
• Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
• Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
Egne aktiviteter
Egen arbeidsstyrke består av:
•
Fast ansatte
•
Midlertidig ansatte
(selskapsansatte
vikarer og byråvikarer)
•
Innleide konsulenter
Ansatte og
morgendagens
ansatte
Fagforeninger
Styret og
ledelsen
S1-
interessenter
100 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1 Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
3.1.1 Strategi
3.1.1.1
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3)
Verdiene til SpareBank 1 Sør-Norge – Til stede med hand-
lekraft og omtanke – setter retning for hvordan vi utvikler
organisasjonen og medarbeidere våre. Konsernet sitt
mål om å være en attraktiv arbeidsgiver, styrkes gjennom
å tiltrekke og beholde kompetente og handlekraftige
medarbeidere. Dette innebærer en helhetlig tilnærming
til samhandling, effektivitet, digitalisering, mangfold og
kompetanseutvikling.
Vi arbeider for å bygge en kultur for samhandling på tvers
av konsernet som skaper trivsel, engasjement og resultater.
Ved å utnytte mangfoldet vårt er vi bedre rustet til å forstå
kundens behov, levere gode kundeopplevelser og skape
et godt arbeidsmiljø. For å styrke våre kunderelasjoner og
møte fremtidens krav er kompetanseutvikling viktig.
SpareBank 1 Sør-Norge skal være en arbeidsplass der hver
enkelt er en verdifull ressurs og alle har like muligheter til
å lykkes. Vi tror at engasjerte og fornøyde medarbeidere
er nøkkelen til å bygge en attraktiv og konkurransedyktig
virksomhet.
Det arbeides målrettet for å sikre likebehandling og hindre
diskriminering og alle former for trakassering. Konsernet
har utarbeidet en egen rutine for hvordan medarbeidere
kan varsle om kritikkverdige forhold, både internt og via
ekstern varslingskanal. Det kan også varsles anonymt.
Konsernet har definert potensielle negative påvirkninger
som vi ønsker å rette fokus på. Dette kan for eksempel være
relatert til arbeidsmiljø og balanse mellom arbeid og fritid.
Sykefravær og turnover kan øke, eller nå et for høyt nivå,
som følge av for høy arbeidsbelastning eller dårlig balanse
mellom arbeid og fritid.
Tabellen under, «Våre viktigste områder i S1», beskriver
nærmere områdene med vesentlig påvirkning, risiko og
muligheter. Med mindre det er spesifisert, er ikke målene
og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent.
101
Våre viktigste områder i S1
Tema Undertema
Relevante
rapporterings-
krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter* Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Arbeidsvilkår Arbeidsmiljø S1-14 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at sykefravær og turnover
kan øke, eller nå et for høyt nivå, som følge av for høy arbeidsbelastning eller dårlig
balanse mellom arbeid og fritid.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke. Høy turnover eller høyt sykefravar legger økt
arbeidspress på gjenværende ansatte, noe som kan svekke trivsel,
redusere produktivitet og øke risikoen for både sykefravær og
ytterligere frafall.
•
Standard for forretningskontinuitet
•
Personalhåndbok og HMS-håndbok
Balanse
mellom
arbeid og
fritid
S1-15 Potensiell negativ påvirkning ved at det kan bli for begrensede muligheter til å
kombinere arbeid og fritid grunnet manglende samsvar mellom krav som stilles på
jobb og på hjemmebane.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte kan oppleve å falle bakpå, eller
ha vansker med å balansere arbeid og fritid, i forbindelse med
graviditet, permisjon, sykefravær og omsorgsoppgaver.
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Personalhåndbok og HMS-håndbok
Like-
behandling
og like
muligheter
for alle
Likestilling
mellom
kvinner og
menn og
likelønn for
arbeid av
samme verdi
S1-6, S1-7, S1-16 Potensiell negativ påvirkning dersom kvinner ikke får like muligheter til å avansere
på arbeidsplassen, det være seg i tyngre fagstillinger eller i lederstillinger,
som sine mannlige kolleger.
Potensiell negativ påvirkning dersom vi ikke har gode nok virkemidler for utjevning
av lønn, eller at kvinner og menn ikke lønnes likt for likt arbeid (manglende likelønn).
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke, deriblant potensielle forskjeller mellom for
eksempel kjønn, alder og geografisk tilhørighet.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Mangfold S1-9 Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan tiltrekke seg en for lite
mangfoldig arbeidsstyrke, eksempelvis gjennom:
- Ekskluderende krav i stillingsannonser
- For homogen rekruttering
- Ubevisste assosiasjoner
Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan streve med å inkludere eller
utnytte mangfoldet i egen arbeidsstyrke grunnet:
- Manglende mangfoldskompetanse og -ledelse
- Sosial avstand til de som ikke er like oss selv
- Lokaler og systemer som er for dårlig tilpasset kravene til universell utforming
- Mangel på respekt og forståelse for andres religiøse tro
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke, spesielt ansatte, ledere og vikarer, samt
minoritetsgrupper som ikke føler seg inkludert.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
•
HR-strategi
Læring og
kompetanse-
utvikling
S1-13 Potensiell negativ påvirkning ved at utviklingsmulighetene internt oppleves som
begrensede dersom muligheter og karriereveier ikke er godt nok synlige, dersom vi
ikke har etablert god nok læringskultur hvor medarbeidere ikke tar ansvar for egen
læring, eller dersom medarbeidere har ikke tid til å utvikle seg.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke.
•
Personalhåndbok og HMS-håndbok
Tiltak mot
vold og
tra kas sering
på arbeids-
plassen
S1-17 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at de kan
oppleve diskriminering, mobbing og trakassering fra kolleger eller (spesielt i
kundeservice) kan bli utsatt for uønskede hendelser fra kunder.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke (spesielt i kundeservice) kan bli utsatt for
uønskede hendelser.
•
Etiske retningslinjer
•
Standard for forebygging og håndtering av
interne misligheter
•
Policy for personvern
•
Standard for personvern
•
Varslingsrutine
•
Standard for forretningskontinuitet
•
Standard for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
* I konsernets doble vesentlighetsanalyse ble det ikke knyttet noen finansiell vesentlighet til S1
«Egen arbeidsstyrke», men flere potensielle vesentlige påvirkninger – både negative og positive.
102 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Våre viktigste områder i S1
Tema Undertema
Relevante
rapporterings-
krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter* Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Arbeidsvilkår Arbeidsmiljø S1-14 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at sykefravær og turnover
kan øke, eller nå et for høyt nivå, som følge av for høy arbeidsbelastning eller dårlig
balanse mellom arbeid og fritid.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke. Høy turnover eller høyt sykefravar legger økt
arbeidspress på gjenværende ansatte, noe som kan svekke trivsel,
redusere produktivitet og øke risikoen for både sykefravær og
ytterligere frafall.
•
Standard for forretningskontinuitet
•
Personalhåndbok og HMS-håndbok
Balanse
mellom
arbeid og
fritid
S1-15 Potensiell negativ påvirkning ved at det kan bli for begrensede muligheter til å
kombinere arbeid og fritid grunnet manglende samsvar mellom krav som stilles på
jobb og på hjemmebane.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte kan oppleve å falle bakpå, eller
ha vansker med å balansere arbeid og fritid, i forbindelse med
graviditet, permisjon, sykefravær og omsorgsoppgaver.
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Personalhåndbok og HMS-håndbok
Like-
behandling
og like
muligheter
for alle
Likestilling
mellom
kvinner og
menn og
likelønn for
arbeid av
samme verdi
S1-6, S1-7, S1-16 Potensiell negativ påvirkning dersom kvinner ikke får like muligheter til å avansere
på arbeidsplassen, det være seg i tyngre fagstillinger eller i lederstillinger,
som sine mannlige kolleger.
Potensiell negativ påvirkning dersom vi ikke har gode nok virkemidler for utjevning
av lønn, eller at kvinner og menn ikke lønnes likt for likt arbeid (manglende likelønn).
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke, deriblant potensielle forskjeller mellom for
eksempel kjønn, alder og geografisk tilhørighet.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Mangfold S1-9 Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan tiltrekke seg en for lite
mangfoldig arbeidsstyrke, eksempelvis gjennom:
- Ekskluderende krav i stillingsannonser
- For homogen rekruttering
- Ubevisste assosiasjoner
Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan streve med å inkludere eller
utnytte mangfoldet i egen arbeidsstyrke grunnet:
- Manglende mangfoldskompetanse og -ledelse
- Sosial avstand til de som ikke er like oss selv
- Lokaler og systemer som er for dårlig tilpasset kravene til universell utforming
- Mangel på respekt og forståelse for andres religiøse tro
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke, spesielt ansatte, ledere og vikarer, samt
minoritetsgrupper som ikke føler seg inkludert.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
•
HR-strategi
Læring og
kompetanse-
utvikling
S1-13 Potensiell negativ påvirkning ved at utviklingsmulighetene internt oppleves som
begrensede dersom muligheter og karriereveier ikke er godt nok synlige, dersom vi
ikke har etablert god nok læringskultur hvor medarbeidere ikke tar ansvar for egen
læring, eller dersom medarbeidere har ikke tid til å utvikle seg.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke.
•
Personalhåndbok og HMS-håndbok
Tiltak mot
vold og
tra kas sering
på arbeids-
plassen
S1-17 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at de kan
oppleve diskriminering, mobbing og trakassering fra kolleger eller (spesielt i
kundeservice) kan bli utsatt for uønskede hendelser fra kunder.
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke (spesielt i kundeservice) kan bli utsatt for
uønskede hendelser.
•
Etiske retningslinjer
•
Standard for forebygging og håndtering av
interne misligheter
•
Policy for personvern
•
Standard for personvern
•
Varslingsrutine
•
Standard for forretningskontinuitet
•
Standard for menneskerettigheter og
anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven)
103
3.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til vår arbeidsstyrke (S1-1)
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Etiske retningslinjer SpareBank 1 Sør-Norge sine etiske retningslinjer beskriver hvordan medarbeidere skal opptre,
og er en rettesnor alle skal følge for å opprettholde den etiske standarden. Retningslinjene
legger føringer for all styring av virksomheten, inkludert alle andre styrende dokumenter, og
detaljeres gjennom disse. Retningslinjene skal bidra til en god risikokultur i konsernet.
Våre medarbeidere forplikter seg til å opptre på en måte som ivaretar interessene til våre kunder,
medarbeidere og samfunnet som helhet. Alle har ansvar for å skape et positivt og trygt arbeidsmiljø hvor
vi har gjensidig tillit og respekt for hverandre. Konsernet har nulltoleranse for alle former for verbal, fysisk
og seksuell trakassering og uønsket oppmerksomhet. Det aksepteres ikke mobbing og diskriminering,
som blant annet forskjellsbehandling og utestenging på grunnlag av etnisitet, kjønn, graviditet/
fødselspermisjon, alder, nedsatt funksjonsevne, seksuell legning, religion og politisk standpunkt. Alle
medarbeidere er ansvarlige for å bidra til en kultur for å varsle om feil, mangler og kritikkverdige forhold.
Ved å ha forpliktet seg til FNs bærekraftsmål om likestilling mellom kjønnene ønsker
SpareBank 1 Sør-Norge å bidra til et mangfoldig og sunt arbeidsmiljø.
Alle medarbeidere må årlig signere på at de har lest, satt seg inn i, forstått og etterlever
konsernets etiske retningslinjer. Medarbeidere har ansvar for å være oppdatert på
aktuelle lover, regler, rutiner og retningslinjer som gjelder for egen stilling.
•
Konsernsjef
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke,
styremedlemmer og
kontraktører.
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt av
hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000: Veiledning om
samfunnsansvar
Policy for bærekraft Policy for bærekraft gir føringer for konsernets holdninger til og arbeid med bærekraft.
SpareBank 1 Sør-Norge arbeider aktivt for å skape en inkluderende arbeidsplass der alle medarbeidere har
like muligheter og rettigheter. Vårt mål er at alle skal oppleve trygghet, tilhørighet og respekt, uavhengig
av bakgrunn. Vi jobber kontinuerlig med å øke organisasjonens modenhet innen likestilling og mangfold.
Konsernet har et ansvar for å respektere og beskytte grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å være åpne om hvordan vi håndterer eventuelle negative konsekvenser
for menneskerettigheter og arbeidsforhold, og sikre at allmennheten har tilgang til relevant informasjon.
For å identifisere og håndtere risiko knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold,
gjennomføres aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes
at konsernets
forretningsforbindelser,
i sine roller som kunder
og leverandører,
skal følge policyen,
og forvente det
samme av sine
forretningsforbindelser
igjen.
•
Offentlig
•
FNs Global Compacts 10 prinsipper for
ansvarlig næringsliv
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs bærekraftmål
•
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter
•
FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for personvern Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger
og ivareta personvern i prosesser og oppgaver som utføres i konsernet. Policyen inngår i
den styrende delen av internkontrollen og suppleres av Standard for personvern.
Målsettingene for arbeid med personvern i konsernet er å sikre etterlevelse av Lov om
behandling av personopplysninger, ivareta personvernet til de registrerte, understøtte
forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og sikre
konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for mangfold,
inkludering og
tilhørighet
Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet har som mål å sikre at alle medarbeidere opplever
respekt, trygghet og tilhørighet på arbeidsplassen. Systematisk arbeid med mangfold og likestilling
på alle nivåer antas å føre til bedre trivsel, økt innovasjon, lønnsomhet, og et positivt omdømme.
Den legger føringer for hvordan konsernet skal håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet
til arbeidsstyrken, blant annet gjennom nulltoleranse for diskriminering og trakassering, krav om
kjønnsbalanse, inkluderende rekrutteringsprosesser og ledelsesopplæring i mangfoldsledelse.
Standarden understreker at alle har ansvar for å bidra til et inkluderende miljø, og
at avvik skal håndteres som uønskede hendelser. Den revideres jevnlig og støttes
blant annet av konsernets etiske retningslinjer og bærekraftstrategi.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Offentlig
•
FNs bærekraftmål
•
Likestillings- og diskrimineringsloven
•
Kvinner i Finans Charter
104 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til vår arbeidsstyrke (S1-1)
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Etiske retningslinjer SpareBank 1 Sør-Norge sine etiske retningslinjer beskriver hvordan medarbeidere skal opptre,
og er en rettesnor alle skal følge for å opprettholde den etiske standarden. Retningslinjene
legger føringer for all styring av virksomheten, inkludert alle andre styrende dokumenter, og
detaljeres gjennom disse. Retningslinjene skal bidra til en god risikokultur i konsernet.
Våre medarbeidere forplikter seg til å opptre på en måte som ivaretar interessene til våre kunder,
medarbeidere og samfunnet som helhet. Alle har ansvar for å skape et positivt og trygt arbeidsmiljø hvor
vi har gjensidig tillit og respekt for hverandre. Konsernet har nulltoleranse for alle former for verbal, fysisk
og seksuell trakassering og uønsket oppmerksomhet. Det aksepteres ikke mobbing og diskriminering,
som blant annet forskjellsbehandling og utestenging på grunnlag av etnisitet, kjønn, graviditet/
fødselspermisjon, alder, nedsatt funksjonsevne, seksuell legning, religion og politisk standpunkt. Alle
medarbeidere er ansvarlige for å bidra til en kultur for å varsle om feil, mangler og kritikkverdige forhold.
Ved å ha forpliktet seg til FNs bærekraftsmål om likestilling mellom kjønnene ønsker
SpareBank 1 Sør-Norge å bidra til et mangfoldig og sunt arbeidsmiljø.
Alle medarbeidere må årlig signere på at de har lest, satt seg inn i, forstått og etterlever
konsernets etiske retningslinjer. Medarbeidere har ansvar for å være oppdatert på
aktuelle lover, regler, rutiner og retningslinjer som gjelder for egen stilling.
•
Konsernsjef
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke,
styremedlemmer og
kontraktører.
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt av
hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000: Veiledning om
samfunnsansvar
Policy for bærekraft Policy for bærekraft gir føringer for konsernets holdninger til og arbeid med bærekraft.
SpareBank 1 Sør-Norge arbeider aktivt for å skape en inkluderende arbeidsplass der alle medarbeidere har
like muligheter og rettigheter. Vårt mål er at alle skal oppleve trygghet, tilhørighet og respekt, uavhengig
av bakgrunn. Vi jobber kontinuerlig med å øke organisasjonens modenhet innen likestilling og mangfold.
Konsernet har et ansvar for å respektere og beskytte grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å være åpne om hvordan vi håndterer eventuelle negative konsekvenser
for menneskerettigheter og arbeidsforhold, og sikre at allmennheten har tilgang til relevant informasjon.
For å identifisere og håndtere risiko knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold,
gjennomføres aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes
at konsernets
forretningsforbindelser,
i sine roller som kunder
og leverandører,
skal følge policyen,
og forvente det
samme av sine
forretningsforbindelser
igjen.
•
Offentlig
•
FNs Global Compacts 10 prinsipper for
ansvarlig næringsliv
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs bærekraftmål
•
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter
•
FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for personvern Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger
og ivareta personvern i prosesser og oppgaver som utføres i konsernet. Policyen inngår i
den styrende delen av internkontrollen og suppleres av Standard for personvern.
Målsettingene for arbeid med personvern i konsernet er å sikre etterlevelse av Lov om
behandling av personopplysninger, ivareta personvernet til de registrerte, understøtte
forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og sikre
konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for mangfold,
inkludering og
tilhørighet
Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet har som mål å sikre at alle medarbeidere opplever
respekt, trygghet og tilhørighet på arbeidsplassen. Systematisk arbeid med mangfold og likestilling
på alle nivåer antas å føre til bedre trivsel, økt innovasjon, lønnsomhet, og et positivt omdømme.
Den legger føringer for hvordan konsernet skal håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet
til arbeidsstyrken, blant annet gjennom nulltoleranse for diskriminering og trakassering, krav om
kjønnsbalanse, inkluderende rekrutteringsprosesser og ledelsesopplæring i mangfoldsledelse.
Standarden understreker at alle har ansvar for å bidra til et inkluderende miljø, og
at avvik skal håndteres som uønskede hendelser. Den revideres jevnlig og støttes
blant annet av konsernets etiske retningslinjer og bærekraftstrategi.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Offentlig
•
FNs bærekraftmål
•
Likestillings- og diskrimineringsloven
•
Kvinner i Finans Charter
105
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Standard for
menneskerettigheter
og anstendige
arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser knyttet til
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den danner grunnlaget for konsernets arbeid med
åpenhetsloven og er tett knyttet til interne, retningslinjer og standarder. Gjennom aktsomhetsvurderinger
skal konsernet identifisere, forebygge og håndtere negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette gjelder
både egne ansatte, forbrukere og næringslivskunder. Standarden omhandler ikke eksplisitt menneskehandel,
tvangsarbeid eller pliktarbeid, og barnearbeid, da dette i henhold til norsk lovgiving ikke er tillatt.
Ansvaret for egen arbeidsstyrke er et prioritert område som innebærer å sikre et
trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, respekt for rettigheter som likestilling, frihet
fra diskriminering, fagorganisering og varsling uten frykt for gjengjeldelse.
Standarden gjelder også for forbrukere og sluttbrukere ved at den tydeliggjør konsernets ansvar i
forbindelse med finansiering og andre finansielle tjenester. Den skal sikre at slike tjenester ikke medfører
eller bidrar til negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette inkluderer hensyn til personvern
og praksis som kan ha uheldige konsekvenser for likestilling og andre former for diskriminering.
Aktsomhetsvurderinger er det sentrale verktøyet for å håndtere risiko og påvirkning, og samtidig
identifisere muligheter for forbedring. Gjennom praktiske rutiner og veiledninger tilpasset ulike
forretningsområder og datterselskaper, operasjonaliseres arbeidet for å sikre at konsernet
etter beste evne respekterer og fremmer grunnleggende rettigheter i hele sin virksomhet.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes
at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene.
•
Offentlig
•
Åpenhetsloven
•
FNs verdenserklæring om
menneskerettighetene
•
The International Bill of Human Rights
•
ILOs kjernekonvensjoner
•
FNs menneskerettslige normgrunnlag
for å beskytte grupper med særlige
beskyttelsesbehov, inkludert urfolks rettigheter
•
FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter
Standard for
forretningskontinuitet
Standarden beskriver krav og føringer knyttet til forretningskontinuitet i konsernet. Den skal sikre at
konsernet har tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner,
samt sikre at det arbeides systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser.
Ved å systematisk arbeide med kontinuitetsstyring kan kritiske deler av virksomheten
beskyttes mot hendelser som kan skade eller avbryte driften. Gjennom en årlig
forretningskonsekvensanalyse kartlegges de viktigste prosessene og deres avhengigheter,
noe som gir et grunnlag for prioritering og ressursbruk ved beredskap. Samtidig utføres
risikovurderinger for å identifisere trusler og iverksette tiltak som reduserer risiko.
Beredskapsplanen er generell slik at den benyttes uavhengig av krisens art, det finnes
delplaner for detaljert håndtering og mobilisering for IT, HR og kommunikasjon. Medarbeidere
har tilgang til informasjon om hvordan uønskede hendelser skal varsles og håndteres. For
varsling av uønskede hendelser vises det til konsernets egne varslingsrutiner.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
Standard for
forebygging og
håndtering av
interne misligheter
Standarden gir retningslinjer for forebygging av interne misligheter og hvordan det skal
meldes fra ved mistanke om konkrete tilfeller, og har som mål å kartlegge, forebygge og å ha
systemer for kontroll av avvik. Standarden er en del av SpareBank 1 Sør-Norge sin forpliktelse
til å opprettholde høy integritet og etisk praksis i alle aspekter av virksomheten.
Alle medarbeidere er ansvarlige for å følge varslingsplikten ved mistanke om interne misligheter.
Medarbeiders rettigheter og plikter skal respekteres ved mistanke om interne misligheter og all
overvåkning av aktiviteter som er knyttet til avdekking av mulige interne misligheter skal være
forhåndsgodkjent og taushetsbelagt. Interne misligheter håndteres etter gjeldende varslingsrutiner
og eventuelle konsekvenser for medarbeidere følger konsekvensrutinen i etiske retningslinjer og
gjeldende lov- og avtaleverk. Standarden legger føringer for onboarding av nye medarbeidere
med fokus på de etiske retningslinjene, begrenset systemtilgang og holdningsbygging.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
106 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Standard for
menneskerettigheter
og anstendige
arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser knyttet til
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den danner grunnlaget for konsernets arbeid med
åpenhetsloven og er tett knyttet til interne, retningslinjer og standarder. Gjennom aktsomhetsvurderinger
skal konsernet identifisere, forebygge og håndtere negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette gjelder
både egne ansatte, forbrukere og næringslivskunder. Standarden omhandler ikke eksplisitt menneskehandel,
tvangsarbeid eller pliktarbeid, og barnearbeid, da dette i henhold til norsk lovgiving ikke er tillatt.
Ansvaret for egen arbeidsstyrke er et prioritert område som innebærer å sikre et
trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, respekt for rettigheter som likestilling, frihet
fra diskriminering, fagorganisering og varsling uten frykt for gjengjeldelse.
Standarden gjelder også for forbrukere og sluttbrukere ved at den tydeliggjør konsernets ansvar i
forbindelse med finansiering og andre finansielle tjenester. Den skal sikre at slike tjenester ikke medfører
eller bidrar til negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette inkluderer hensyn til personvern
og praksis som kan ha uheldige konsekvenser for likestilling og andre former for diskriminering.
Aktsomhetsvurderinger er det sentrale verktøyet for å håndtere risiko og påvirkning, og samtidig
identifisere muligheter for forbedring. Gjennom praktiske rutiner og veiledninger tilpasset ulike
forretningsområder og datterselskaper, operasjonaliseres arbeidet for å sikre at konsernet
etter beste evne respekterer og fremmer grunnleggende rettigheter i hele sin virksomhet.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes
at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene.
•
Offentlig
•
Åpenhetsloven
•
FNs verdenserklæring om
menneskerettighetene
•
The International Bill of Human Rights
•
ILOs kjernekonvensjoner
•
FNs menneskerettslige normgrunnlag
for å beskytte grupper med særlige
beskyttelsesbehov, inkludert urfolks rettigheter
•
FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter
Standard for
forretningskontinuitet
Standarden beskriver krav og føringer knyttet til forretningskontinuitet i konsernet. Den skal sikre at
konsernet har tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner,
samt sikre at det arbeides systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser.
Ved å systematisk arbeide med kontinuitetsstyring kan kritiske deler av virksomheten
beskyttes mot hendelser som kan skade eller avbryte driften. Gjennom en årlig
forretningskonsekvensanalyse kartlegges de viktigste prosessene og deres avhengigheter,
noe som gir et grunnlag for prioritering og ressursbruk ved beredskap. Samtidig utføres
risikovurderinger for å identifisere trusler og iverksette tiltak som reduserer risiko.
Beredskapsplanen er generell slik at den benyttes uavhengig av krisens art, det finnes
delplaner for detaljert håndtering og mobilisering for IT, HR og kommunikasjon. Medarbeidere
har tilgang til informasjon om hvordan uønskede hendelser skal varsles og håndteres. For
varsling av uønskede hendelser vises det til konsernets egne varslingsrutiner.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
Standard for
forebygging og
håndtering av
interne misligheter
Standarden gir retningslinjer for forebygging av interne misligheter og hvordan det skal
meldes fra ved mistanke om konkrete tilfeller, og har som mål å kartlegge, forebygge og å ha
systemer for kontroll av avvik. Standarden er en del av SpareBank 1 Sør-Norge sin forpliktelse
til å opprettholde høy integritet og etisk praksis i alle aspekter av virksomheten.
Alle medarbeidere er ansvarlige for å følge varslingsplikten ved mistanke om interne misligheter.
Medarbeiders rettigheter og plikter skal respekteres ved mistanke om interne misligheter og all
overvåkning av aktiviteter som er knyttet til avdekking av mulige interne misligheter skal være
forhåndsgodkjent og taushetsbelagt. Interne misligheter håndteres etter gjeldende varslingsrutiner
og eventuelle konsekvenser for medarbeidere følger konsekvensrutinen i etiske retningslinjer og
gjeldende lov- og avtaleverk. Standarden legger føringer for onboarding av nye medarbeidere
med fokus på de etiske retningslinjene, begrenset systemtilgang og holdningsbygging.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
107
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Standard for
personvern
Standarden beskriver hvordan SpareBank 1 Sør-Norge skal etterleve personvernregelverket,
intern organisering, ansvars- og myndighetsforhold, samt hensiktsmessig internkontroll. Målet er
å støtte opp om Policy for personvern gjennom en systematisk og risikobasert tilnærming.
Standarden skal bidra til at konsernet oppnår de overordnede målsettingene om å etterleve
personopplysningsloven, ivareta de registrertes rettigheter og friheter, understøtte
forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og opprettholde
konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger.
For å oppnå målsetningene må alle som behandler personopplysninger i eller på vegne av konsernet
bidra til at personopplysningene behandles i samsvar med grunnleggende personvernprinsipper. Enhver
behandling av personopplysninger krever et rettslig grunnlag og kan kun behandles for spesifikke,
uttrykkelig angitte legitime formål. Det skal sikres at personopplysninger ikke lagres lengre enn det som er
nødvendig for de innsamlede formål og alle personopplysninger skal behandles fortrolig og med integritet.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Personalhåndbok
og HMS
Personalhåndbok for SpareBank 1 Sør-Norge er et viktig oppslagsverk for våre medarbeidere som
bidrar til å skape tydelighet, forutsigbarhet og trygghet i arbeidsforholdet. Personalhåndboken sikrer
at medarbeidere får god oversikt over rettigheter, plikter og forventninger fra arbeidsgiver.
Informasjon om «Oppfølging og utvikling» finner en også i personalhåndboken.
Konsernet jobber kontinuerlig med kompetanseutvikling og oppmuntrer medarbeidere
til å ta videreutdanning ved behov. Prosesser og kriterier for dette er tilgjengelig for alle
medarbeidere. Egen karriereportal, hvor medarbeidere finner oversikt over konsernets
ledige stillinger og kan sende inn søknad på disse finnes på konsernets intranett.
Det legges til rette for fleksible arbeidsformer som ivaretar både virksomhetens behov og den enkeltes
arbeidshverdag. Selv om kontoret er definert som hovedarbeidsplass, har medarbeidere mulighet til
å søke om hjemmekontor, i inntil to dager i uken, når det er hensiktsmessig og behovet tilsier det.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en naturlig og integrert del av SpareBank 1 Sør-Norges daglige
drift, arbeidet er basert på både gjeldende lovkrav og interne rutiner. HMS-håndboken er
et oppslagsverk som på en enkel måte hjelper medarbeidere til å forstå og oppfylle de krav
som stilles innen HMS-området både til virksomheten og den enkelte medarbeider.
Ansatte i konsernet har både rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, samt rapportere
uønskede hendelser i hendelsesdatabasen som er tilgjengelig via intranettet. Dette er en
sentral del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, hvor medarbeidere
bidrar aktivt i den daglige oppfølgingen og deltar i det organiserte vernearbeidet.
Ved årlig lønnsinnstilling har medarbeidere mulighet til å fremme klage innen 14 dager
etter mottatt lønnsbeskjed. Dersom det foreligger mistanke om diskriminering ved
lønnsfastsettelse, har arbeidstakere rett til innsyn i lønnsopplysninger.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
Varslingsrutiner Rutinen beskriver medarbeiders rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, herunder mobbing og alle
former for trakassering, i SpareBank 1 Sør-Norge, samt fremgangsmåte ved varsling. Formålet med rutinen
er å sikre at varsler om kritikkverdige forhold håndteres på en god og forsvarlig måte. Samt sikre at den som
varsler er vernet mot alle former for gjengjeldelse og har et forsvarlig arbeidsmiljø. Ved behov skal konsernet
også sørge for oppfølging av personer det varsles om, for å sikre at også disse har et forsvarlig arbeidsmiljø.
Medarbeidere oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med kritikkverdige forhold i virksomheten.
Dette er av stor betydning for å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold og få rette opp i disse.
Varslingsrutinen er godkjent av styret i SpareBank 1 Sør-Norge.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
•
Arbeidsmiljøloven
108 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Standard for
personvern
Standarden beskriver hvordan SpareBank 1 Sør-Norge skal etterleve personvernregelverket,
intern organisering, ansvars- og myndighetsforhold, samt hensiktsmessig internkontroll. Målet er
å støtte opp om Policy for personvern gjennom en systematisk og risikobasert tilnærming.
Standarden skal bidra til at konsernet oppnår de overordnede målsettingene om å etterleve
personopplysningsloven, ivareta de registrertes rettigheter og friheter, understøtte
forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og opprettholde
konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger.
For å oppnå målsetningene må alle som behandler personopplysninger i eller på vegne av konsernet
bidra til at personopplysningene behandles i samsvar med grunnleggende personvernprinsipper. Enhver
behandling av personopplysninger krever et rettslig grunnlag og kan kun behandles for spesifikke,
uttrykkelig angitte legitime formål. Det skal sikres at personopplysninger ikke lagres lengre enn det som er
nødvendig for de innsamlede formål og alle personopplysninger skal behandles fortrolig og med integritet.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Personalhåndbok
og HMS
Personalhåndbok for SpareBank 1 Sør-Norge er et viktig oppslagsverk for våre medarbeidere som
bidrar til å skape tydelighet, forutsigbarhet og trygghet i arbeidsforholdet. Personalhåndboken sikrer
at medarbeidere får god oversikt over rettigheter, plikter og forventninger fra arbeidsgiver.
Informasjon om «Oppfølging og utvikling» finner en også i personalhåndboken.
Konsernet jobber kontinuerlig med kompetanseutvikling og oppmuntrer medarbeidere
til å ta videreutdanning ved behov. Prosesser og kriterier for dette er tilgjengelig for alle
medarbeidere. Egen karriereportal, hvor medarbeidere finner oversikt over konsernets
ledige stillinger og kan sende inn søknad på disse finnes på konsernets intranett.
Det legges til rette for fleksible arbeidsformer som ivaretar både virksomhetens behov og den enkeltes
arbeidshverdag. Selv om kontoret er definert som hovedarbeidsplass, har medarbeidere mulighet til
å søke om hjemmekontor, i inntil to dager i uken, når det er hensiktsmessig og behovet tilsier det.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en naturlig og integrert del av SpareBank 1 Sør-Norges daglige
drift, arbeidet er basert på både gjeldende lovkrav og interne rutiner. HMS-håndboken er
et oppslagsverk som på en enkel måte hjelper medarbeidere til å forstå og oppfylle de krav
som stilles innen HMS-området både til virksomheten og den enkelte medarbeider.
Ansatte i konsernet har både rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, samt rapportere
uønskede hendelser i hendelsesdatabasen som er tilgjengelig via intranettet. Dette er en
sentral del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, hvor medarbeidere
bidrar aktivt i den daglige oppfølgingen og deltar i det organiserte vernearbeidet.
Ved årlig lønnsinnstilling har medarbeidere mulighet til å fremme klage innen 14 dager
etter mottatt lønnsbeskjed. Dersom det foreligger mistanke om diskriminering ved
lønnsfastsettelse, har arbeidstakere rett til innsyn i lønnsopplysninger.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
Varslingsrutiner Rutinen beskriver medarbeiders rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, herunder mobbing og alle
former for trakassering, i SpareBank 1 Sør-Norge, samt fremgangsmåte ved varsling. Formålet med rutinen
er å sikre at varsler om kritikkverdige forhold håndteres på en god og forsvarlig måte. Samt sikre at den som
varsler er vernet mot alle former for gjengjeldelse og har et forsvarlig arbeidsmiljø. Ved behov skal konsernet
også sørge for oppfølging av personer det varsles om, for å sikre at også disse har et forsvarlig arbeidsmiljø.
Medarbeidere oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med kritikkverdige forhold i virksomheten.
Dette er av stor betydning for å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold og få rette opp i disse.
Varslingsrutinen er godkjent av styret i SpareBank 1 Sør-Norge.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Intern
•
Arbeidsmiljøloven
109
3.1.2.1 Rutiner for kontakt med egne arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger (S1-2)
Partssamarbeid
I SpareBank 1 Sør-Norge er partssamarbeid en grunnleg
-
gende del av hvordan vi bygger kultur, utvikler arbeidsmiljø
og sikrer medvirkning. Samarbeidet mellom ledelsen og
de tillitsvalgte er strukturert og målrettet, og gir medarbei
-
dere reell innflytelse i saker som blant annet angår arbeids-
forhold, likestilling, mangfold og inkludering. Det er en
viktig arena for dialog, tillit og felles forståelse.
Banken har inngått bedriftsavtaler med LO Finans og
Finansforbundet, og i 2025 ble det forhandlet frem en ny
og fremtidsrettet avtale. Avtalen reflekterer dagens behov
og utfordringer, og legger til rette for en mer moderne og
fleksibel arbeidsplass. Den bygger videre på prinsipper om
respekt, gjensidig tillit og effektiv samhandling, og er et
resultat av konstruktive prosesser mellom ledelsen og de
tillitsvalgte.
Tillitsvalgte er involvert i arbeidet med relevante styrings
-
dokumenter. De bidrar med innspill og sikrer at medarbei-
deres perspektiver blir hørt og ivaretatt. Deres innsats er
med på å styrke kvaliteten i beslutningene og bygge bro
mellom ledelse og ansatte. Rollen som tillitsvalgt anerkjen
-
nes som viktig for både organisasjonens utvikling og for å
sikre et godt arbeidsmiljø.
Gjennom løpende dialog, forhandlinger og deltakelse i rele
-
vante fora, bidrar partssamarbeidet til å skape en organisa-
sjon der medarbeidere har medbestemmelse og blir møtt
med respekt. Det er en viktig faktor for trivsel, engasjement
og utvikling, og et sentralt element i konsernets arbeid med
å bygge en inkluderende arbeidskultur.
SpareBank 1 Sør-Norge har en rekke utvalg for å sikre kommunikasjon med medarbeidere og arbeidstakerrepresentanter
Konsernansettelsesutvalg (KAU)
Skal behandle og har ansvar for all lokal lønnsdan-
nelse, og skal sikre god lønnsprosess og involvering.
KAU har et ansvar for å beslutte, ivareta og sørge for
riktig utvikling av lønnspolitikk.
Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg (SAMU)
Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget (SAMU) i
SpareBank 1 Sør-Norge er en formell arena for parts
-
samarbeid. SAMU har like mange representanter
fra ledelsen og medarbeiderene, og partene leder
utvalget annethvert år. Det sikrer balanse og likever
-
dig deltakelse.
Utvalget møtes kvartalsvis, og drøfter arbeidsmiljø,
organisasjonsutvikling og samarbeid. SAMU styrker
dialogen mellom medarbeidere og ledelse, og bidrar
til at arbeidsplassen utvikles i tråd med strategiske
mål og medarbeiderenes behov.
Hovedavtalen og bedriftsavtalen styrer arbeidet, og
skal fremme godt samarbeid i hele organisasjonen.
SAMU jobber for å øke medarbeiderenes engasje
-
ment og forståelse for bankens rolle, og gir innspill til
konsernets policy og retningslinjer.
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Konsernet arbeider med
å utarbeide HR-strategi.
I 2024 rapporterte vi at policy for rekruttering skulle utarbeides.
Dette arbeidet utgår. Rekruttering og mangfold vil hensyntas i HR-strategien.
Arbeidet med HR-strategi vil starte i 2026.
•
Konserndirektør Folk
og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
’ Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
’ Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer
merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
110 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
SAMU har flere underutvalg:
Inkluderende
arbeidsliv (IA)
•
IA-utvalget i SpareBank 1 Sør-Norge er et viktig organ som arbeider for å fremme et
inkluderende arbeidsliv og sikre at banken oppfyller sine forpliktelser under IA-avtalen.
•
IA-utvalget rapporterer til SAMU i saker som angår arbeidsmiljø og HMS.
•
Utvalget skal ha ett medlem fra både LO Finans og Finansforbundet, og to medlemmer
fra HR/ arbeidsgiver.
Arbeidslivets
kompetansesenter for
rus og avhengighet
(AKAN)
•
AKAN-programmet i SpareBank 1 Sør-Norge er en viktig del av bankens arbeid for å
forebygge rusmisbruk og spillproblemer, samt håndtere saker knyttet til dette.
•
AKAN-utvalget består av representanter fra ledelsen, HR-avdelingen og vernetjenesten.
HMS-Forum
•
HMS-Forum er en viktig arena for å diskutere og koordinere spørsmål relatert til helse,
miljø og sikkerhet (HMS) på tvers av organisasjonen.
•
Forumet har som mål å håndtere og forebygge HMS-hendelser.
•
HMS-Forum skal fremme en åpen og kontinuerlig dialog om HMS-arbeidet i SpareBank 1
Sør-Norge, dele beste praksis, og sikre at HMS-tiltak blir implementert effektivt.
Arbeidsgruppe
mangfold, inkludering
og tilhørighet (MIT)
•
Arbeidsgruppen består av 3 representanter fra banken, som skal tilrettelegge for
at konsernet skal være en inkluderende arbeidsplass hvor alle medarbeidere føler
trygghet og tilhørighet.
•
Utvalget skal øke bedriftens modenhet innenfor likestilling, mangfold, inkludering og
tilhørighet.
MIT styringsgruppe
•
Styringsgruppen består av representanter fra fagforeningen og ledelsen og skal være
et diskusjons- og rådgivningsorgan for den operative arbeidsgruppen.
•
Skal sikre bred involvering, rette prioriteringer og forankring av arbeidet med
mangfold, inkludering og tilhørighet.
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Konsernet arbeider med
å utarbeide HR-strategi.
I 2024 rapporterte vi at policy for rekruttering skulle utarbeides.
Dette arbeidet utgår. Rekruttering og mangfold vil hensyntas i HR-strategien.
Arbeidet med HR-strategi vil starte i 2026.
•
Konserndirektør Folk
og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
’ Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
’ Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer
merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
111
3.1.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)
SpareBank 1 Sør-Norge skal være en trygg og inkluderende
arbeidsplass for alle. Konsernet ønsker en åpen kultur der
hver enkelt medarbeider blir lyttet til og respektert. Det er
viktig både for konsernet, arbeidsmiljøet og samfunnet at
eventuelle kritikkverdige forhold blir avdekket og håndtert
på en god måte.
Konsernet har som mål at ulovlige, uetiske eller andre
kritikkverdige forhold ikke skal forekomme i virksomheten.
Skulle slike forhold likevel forekomme, skal de tas på alvor
og håndteres på en god og forsvarlig måte, i henhold til
rutiner for varslinger som beskrevet på neste side.
Alle medarbeidere har en lovfestet rett, og i noen tilfeller
en plikt, til å varsle om kritikkverdige forhold.
For å sikre at alle kjenner til konsernets etiske retningslinjer,
herunder varslingsrutiner, må medarbeidere årlig bekrefte
at de har lest, forstått og etterlever disse. Dette bidrar til å
forankre både de etiske prinsippene og varslingskulturen i
hele organisasjonen.
Som arbeidsgiver har konsernet et ansvar å sikre at den
som varsler er vernet mot alle former for gjengjeldelse. Ved
behov vil konsernet også sørge for oppfølging av personer
det er varslet om, for å sikre at også disse har et forsvarlig
arbeidsmiljø.
Varslingsrutiner for SpareBank 1 Sør-Norge er tilgjengelig
for alle medarbeidere i personalhåndboken og etiske ret
-
ningslinjer via intranettet.
112 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Det kan også varsles til nærmeste leder, medarbeidere i
Folk og integrasjon, verneombud, tillitsvalgt og SAMU eller
direkte til medlemmer av varslingsmottaket.
For å rapportere og identifisere finnes det ulike kanaler hvor medarbeidere og ledere kan varsle om uønskede hendelser,
personvarsel, oppførsel og bekymringer:
Varslingskanal
Ansvarlig for
oppfølging Rutine Tilgjengelighet
Varslings -
mottaket
Varslings-
mottaket
•
SpareBank 1 Sør-Norge har etablert et fast
varslingsmottak, bestående av fem personer.
Det kan varsles direkte til varslingsmottaket
på varslingsmottakets egen e-post adresse.
Mottakere vil da være alle varslingsmottakets
faste medlemmer. Det kan også varsles direkte
til et enkelt medlem av varslingsmottaket.
•
Dersom varslingsmottaket vurderer at det
er behov for bistand, ved omfattende,
komplekse eller alvorlige forhold, kan
det besluttes at det skal nedsettes et
varslingsutvalg til å bistå i undersøkelsene.
•
Varsles det til andre enn direkte til varslingsmottaket
skal den som har mottatt et varsel omgående
videreformidle varselet til varslingsmottaket.
•
Detaljert
beskrivelse finnes
i varslingsrutinen,
personalhåndboken
og lenker via intranett.
•
Det kan varsles direkte
til varslingsmottakets
e-post-adresse.
Ernst & Young
Advokatfirma
AS (EY)
Følges opp av
tredjeparten
EY
•
Konsernet har etablert en ekstern varslingskanal
hos Ernst & Young Advokatfirma AS (EY). Ved
varsling til EY kan varsleren selv velge om
identiteten skal oppgis. Dersom identiteten
oppgis, vil EY sikre anonymitet overfor konsernet,
og vil ikke videreformidle informasjon om
varslerens identitet uten uttrykkelig samtykke.
Det er også mulig å varsle helt anonymt.
•
Varsler mottas og behandles av saksbehandlere
hos EY. Konsernets kontaktpersoner i slike
saker er medlemmene av varslingsmottaket.
Dersom varselet gjelder én eller flere av disse
medlemmene, skal EY sørge for at informasjonen
ikke deles med den eller de det gjelder.
•
Varslingsmottaket vil deretter håndtere varselet
videre, og kan rådføre seg med EY ved behov.
EY vil imidlertid normalt ikke delta direkte
i undersøkelsene som gjennomføres.
•
Medarbeideren kan
varsle via webskjema
(som er tilgjengelig
på intranett), telefon
eller via brev.
Winningtemp Divisjon Folk
og Integrasjon
•
Winningtemp er ikke en varslingskanal, men
et verktøy som kan hjelpe oss å identifisere
uønskede hendelser ved at det jevnlig foretas
temperaturmåling på arbeidsmiljøet.
•
Medarbeiderene
svarer jevnlig på
undersøkelser fra
Winningtemp om blant
annet arbeidsmiljøet.
Håndteringsrutinene for varsling av kritikkverdige
forhold er beskrevet i G1-3, punkt 4.1.1.1.
READ_MORE
113
3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for arbeidsstyrken vår og effekten av disse (S1-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting*
Arbeidsmiljø
•
Friske medarbeidere som opplever arbeidsglede
•
Ledere med støtte av HR – tidlig innsats og bistå i oppfølging av medarbeidere.
•
Opplæring av ledere i «praktisk ledelse» for oppfølging av sykefravær.
•
Kartlegging av langtids sykefravær.
•
Støtte til individuell trening og tilbud om trening via konsernets bedriftsidrettslag.
•
Forsikringsordninger som omfatter behandlingsforsikring, psykologbehanding og fysikalsk
behandling for medarbeidere.
•
Utarbeide veileder for kvinner i overgangsalder.
•
Friskhetsgrad 97%
på lang sikt
Balanse mellom arbeid og fritid
•
God balanse mellom arbeid og fritid
•
Foreta jevnlige temperaturmålinger av arbeidssituasjon og støtte ledere i å iverksette eventuelle
tiltak.
•
Banken jobber for bedre balanse mellom arbeid og fritid gjennom strukturerte ordninger som gir
ansatte reell fleksibilitet i ulike livsfaser. Ny bedriftsavtale inkluderer innføring av fleksitidsordning,
og tilrettelegger for ansatte i ulike livsfaser. Hvis medarbeiderne bruker opp feriedagene sine, får de
5 ekstra fridager som for eksempel kan benyttes ved viktige merkedager. Til og med 2026 er det en
overgangsordning for at medarbeidere som har overført ferie fra tidligere år skal kunne legge et løp
for uttaket av disse dagene.
•
God opplevd
balanse mellom
arbeid og fritid
blant de ansatte**
Likestilling mellom kvinner
og menn og likelønn for
arbeid av samme verdi
•
Likelønn for arbeid av samme verdi
•
Kjønnsbalanse på ledernivåer og tynge fagstillinger
•
Kjønnsbalanse på ledelsesprogrammer og i etterfølgerplaner
•
Årlig lønnsanalyse for å avdekke gap.
•
Vi jobber med å få ledere til å oppmuntre egnede kandidater, særlig kvinner, til å søke på
lederstillinger og tyngre fagstillinger.
•
Reflektere status på måloppnåelse i godtgjørelse til konsernledelse.
•
Overvåke og sørge for at begge kjønn er representert i ledelsesprogrammer og etterfølgerplaner.
•
Ha risikoworkshops med likestilling og like muligheter som tema.
•
Kjønnsbalanse
(50/50) på alle
ledernivåer
og i tyngre
fagstillinger på
lang sikt
Mangfold
•
En organisasjon som tiltrekker seg mangfold
•
En organisasjon som er preget av høy mangfoldskompetanse som tar ut verdien i
mangfoldet vårt (økt mangfoldsmodenhet)
•
Øke bevissthet rundt mangfold og synliggjøre arbeidet som gjøres gjennom å lansere egen
landingsside på intranettet, artikler og informasjon i interne kanaler.
•
Fremme inkludering og markere mangfold gjennom markering av ulike merkedager gjennom året
(mangfoldsårshjul).
•
E-læringer med tema «Mangfold og inkludering» for alle nyansatte.
•
Integrere mangfoldsledelse (inkluderende ledelse) i våre lederprogrammer.
•
Utvikle Start Smart Sammen-modul med tema «Mangfold» - et verktøy for teamutvikling som hjelper
grupper å identifisere synlig og usynlig mangfold, og utnytte dette bedre for å nå felles mål.
•
For 2025 hadde vi ønske om å få på plass et måleverktøy for å kartlegge mangfoldsmodenhet i
vårt konsern, slik at vi kan jobbe mer databasert og peke ut viktige områder innen mangfold og
inkludering. Grunnet prioriteringer i integrasjonsarbeidet vil vi utrede behov og bruk av et slikt
verktøy i 2026.
•
Økt mangfolds-
modenhet på lang
sikt**
Opplæring og kompetanseutvikling
•
Alle medarbeidere skal ha muligheter for god faglig- og personlig utvikling Tiltakene under er en del av vår løpende praksis og videreutvikles kontinuerlig for å sikre gode
utviklingsmuligheter for medarbeidere:
•
Gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med utvikling som fast tema, hvor medarbeidere
setter utviklingsmål som inngår i en personlig utviklingsplan.
•
Synliggjøring av kompetansetilbud og utviklingsmuligheter på intranettet.
•
Programportefølje bestående av programmer og studier innen strategisk viktige
kompetanseområder innen ledelse, AI, analyse og bærekraft.
•
Tilbud om digitale kurs og opptak av webinarer for å sikre fleksibilitet for ansatte
•
Mulighet for å søke støtte til individuell etter- og videreutdanning.
•
På lang sikt skal
100 % av ansatte
ha satt seg
utviklingsmål
Tiltak mot vold og trakassering på
arbeidsplassen
•
En arbeidsplass uten tilfeller av vold og trakassering
•
Synlighet og fortelle om nulltoleranse for vold og trakassering: årlig minne om varslingsrutiner, arbeid
mot ledere osv.
•
Revidere varslingsrutiner årlig.
•
Utrede verktøy for å måle mangfoldsmodenhet (se tiltak under punkt om mangfold). Dette kan hjelpe
oss å hindre f.eks. diskriminering.
•
Nulltoleranse
for vold og
trakassering
’ Målene med konkrete KPIer forklares i sine respektive tabeller i kapittel 3.1.3 Måleindikatorer og mål
** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til denne målsettingen
De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
114 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for arbeidsstyrken vår og effekten av disse (S1-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting*
Arbeidsmiljø
•
Friske medarbeidere som opplever arbeidsglede
•
Ledere med støtte av HR – tidlig innsats og bistå i oppfølging av medarbeidere.
•
Opplæring av ledere i «praktisk ledelse» for oppfølging av sykefravær.
•
Kartlegging av langtids sykefravær.
•
Støtte til individuell trening og tilbud om trening via konsernets bedriftsidrettslag.
•
Forsikringsordninger som omfatter behandlingsforsikring, psykologbehanding og fysikalsk
behandling for medarbeidere.
•
Utarbeide veileder for kvinner i overgangsalder.
•
Friskhetsgrad 97%
på lang sikt
Balanse mellom arbeid og fritid
•
God balanse mellom arbeid og fritid
•
Foreta jevnlige temperaturmålinger av arbeidssituasjon og støtte ledere i å iverksette eventuelle
tiltak.
•
Banken jobber for bedre balanse mellom arbeid og fritid gjennom strukturerte ordninger som gir
ansatte reell fleksibilitet i ulike livsfaser. Ny bedriftsavtale inkluderer innføring av fleksitidsordning,
og tilrettelegger for ansatte i ulike livsfaser. Hvis medarbeiderne bruker opp feriedagene sine, får de
5 ekstra fridager som for eksempel kan benyttes ved viktige merkedager. Til og med 2026 er det en
overgangsordning for at medarbeidere som har overført ferie fra tidligere år skal kunne legge et løp
for uttaket av disse dagene.
•
God opplevd
balanse mellom
arbeid og fritid
blant de ansatte**
Likestilling mellom kvinner
og menn og likelønn for
arbeid av samme verdi
•
Likelønn for arbeid av samme verdi
•
Kjønnsbalanse på ledernivåer og tynge fagstillinger
•
Kjønnsbalanse på ledelsesprogrammer og i etterfølgerplaner
•
Årlig lønnsanalyse for å avdekke gap.
•
Vi jobber med å få ledere til å oppmuntre egnede kandidater, særlig kvinner, til å søke på
lederstillinger og tyngre fagstillinger.
•
Reflektere status på måloppnåelse i godtgjørelse til konsernledelse.
•
Overvåke og sørge for at begge kjønn er representert i ledelsesprogrammer og etterfølgerplaner.
•
Ha risikoworkshops med likestilling og like muligheter som tema.
•
Kjønnsbalanse
(50/50) på alle
ledernivåer
og i tyngre
fagstillinger på
lang sikt
Mangfold
•
En organisasjon som tiltrekker seg mangfold
•
En organisasjon som er preget av høy mangfoldskompetanse som tar ut verdien i
mangfoldet vårt (økt mangfoldsmodenhet)
•
Øke bevissthet rundt mangfold og synliggjøre arbeidet som gjøres gjennom å lansere egen
landingsside på intranettet, artikler og informasjon i interne kanaler.
•
Fremme inkludering og markere mangfold gjennom markering av ulike merkedager gjennom året
(mangfoldsårshjul).
•
E-læringer med tema «Mangfold og inkludering» for alle nyansatte.
•
Integrere mangfoldsledelse (inkluderende ledelse) i våre lederprogrammer.
•
Utvikle Start Smart Sammen-modul med tema «Mangfold» - et verktøy for teamutvikling som hjelper
grupper å identifisere synlig og usynlig mangfold, og utnytte dette bedre for å nå felles mål.
•
For 2025 hadde vi ønske om å få på plass et måleverktøy for å kartlegge mangfoldsmodenhet i
vårt konsern, slik at vi kan jobbe mer databasert og peke ut viktige områder innen mangfold og
inkludering. Grunnet prioriteringer i integrasjonsarbeidet vil vi utrede behov og bruk av et slikt
verktøy i 2026.
•
Økt mangfolds-
modenhet på lang
sikt**
Opplæring og kompetanseutvikling
•
Alle medarbeidere skal ha muligheter for god faglig- og personlig utvikling Tiltakene under er en del av vår løpende praksis og videreutvikles kontinuerlig for å sikre gode
utviklingsmuligheter for medarbeidere:
•
Gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med utvikling som fast tema, hvor medarbeidere
setter utviklingsmål som inngår i en personlig utviklingsplan.
•
Synliggjøring av kompetansetilbud og utviklingsmuligheter på intranettet.
•
Programportefølje bestående av programmer og studier innen strategisk viktige
kompetanseområder innen ledelse, AI, analyse og bærekraft.
•
Tilbud om digitale kurs og opptak av webinarer for å sikre fleksibilitet for ansatte
•
Mulighet for å søke støtte til individuell etter- og videreutdanning.
•
På lang sikt skal
100 % av ansatte
ha satt seg
utviklingsmål
Tiltak mot vold og trakassering på
arbeidsplassen
•
En arbeidsplass uten tilfeller av vold og trakassering
•
Synlighet og fortelle om nulltoleranse for vold og trakassering: årlig minne om varslingsrutiner, arbeid
mot ledere osv.
•
Revidere varslingsrutiner årlig.
•
Utrede verktøy for å måle mangfoldsmodenhet (se tiltak under punkt om mangfold). Dette kan hjelpe
oss å hindre f.eks. diskriminering.
•
Nulltoleranse
for vold og
trakassering
’ Målene med konkrete KPIer forklares i sine respektive tabeller i kapittel 3.1.3 Måleindikatorer og mål
** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til denne målsettingen
De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
115
3.1.3 Måleindikatorer og mål
3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter (S1-5)
SpareBank 1 Sør-Norge skal være en arbeidsplass preget av
inkludering og tilhørighet. Vi jobber kontinuerlig for å skape
et arbeidsmiljø der alle medarbeidere blir verdsatt, og hvor
det gis like muligheter til utvikling og mestring.
I konsernets strategi for 2025-26 er et av hovedmålene å
være en attraktiv arbeidsplass - ett lag. For å oppnå dette
er det viktig å få innsikt i hvilke forhold som har størst
betydning både for medarbeidere og for virksomheten.
For identifisering av vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter og videre bestemme vesentlige temaer er det
gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, se tabell
«Våre viktigste områder i S1». Tillitsvalgte (medarbeidernes
representanter) har via sin deltakelse i SAMU vært invol
-
vert i å definere de vesentlige temaene, men har ikke vært
direkte involvert i målsettingen.
Det er gjort noen endringer i mål det ble rapportert
på i 2024. Mål for ”Gjennomføring av Start Smart Sammen
modul Mangfold” er erstattet av måling av ”Andel ansatte
som har gjennomgått læringsaktiviteter om mangfold i
løpet av 3 siste år”. Start Smart Sammen modul ”Mangfold”
er fremdeles i bruk, men skal være en behovsprøvd modul.
Målet ”Gjennomføring av mangfoldsledelsesprogram
for ledere” utgår i sin helhet. Beslutningene er tatt med
bakgrunn i prioriteringer i forbindelse med fusjonen.
Alle tall er rapportert i antall ansatte. Om annet
ikke er spesifisert er rapporterte tall pr.
31.12.2025. Se også årsregnskapet 2025, note 21.
Personalkostnader.
READ_MORE
Opplysninger om foretakets ansatte (S1-6)
Egen arbeidsstyrke består av fast ansatte, midlertidig
ansatte (selskapsansatte vikarer og byråvikarer; se beskri
-
velse i kap 3.1.3.2) og innleide konsulenter.
Kjønn 2025 2024
Kvinner 1330 1404
Menn 1216 1158
Totalt antall 2546 2562
Tallet er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rap-
porteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet og
inkluderer egen arbeidsstyrke som beskrevet over.
2025 2024
Region
Fast
ansatte
Midler-
tidig
ansatte
Ikke
garan terte
timer Totalt
Fast
ansatte
Midler-
tidig
ansatte
Ikke
garan terte
timer Totalt
Antall region Vestland 294 18 0 312 270 11 0 281
Antall region Rogaland 1235 37 0 1272 1238 53 0 1291
Antall region Agder 141 3 0 144 136 2 0 138
Antall region Oslo og
Akershus
100 2 0 102 97 1 0 98
Antall region Buskerud* 224 2 0 226 692* 2* 0* 694*
Antall region Telemark* 182 3 0 185
Antall region Vestfold* 255 5 0 260
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rapporteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet og inkluderer
fast ansatte samt midlertidig ansatte (selskapsansatte vikarer og byråvikarer). * For 2024 er tallene for Buskerud, Telemark og
Vestfold rapportert som region Sørøst.
116 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Mål for kjønnsbalanse*
Definisjon (metode) Andel av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger*.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Minimum 40% av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger.
Status måloppnåelse 2025
•
Ledernivå 2: kvinneandel 36%
•
Ledernivå 3: kvinneandel 39%
•
Ledernivå 4: Kvinneandel 42%
2024
•
Ledernivå 2: kvinneandel 33%
•
Ledernivå 3: kvinneandel 36%
•
Ledernivå 4: Kvinneandel 36%
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Minimum 45 % av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger.
Langsiktig mål (>5 år) Kjønnsbalanse (50/50) på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger.
Baseline Baseline-år: 2023 (tidligere SpareBank 1 SR-Bank):
•
Ledernivå 2: kvinneandel 40%
•
Ledernivå 3: kvinneandel 35%
•
Ledernivå 4: kvinneandel 37%
Tiltak
•
Rekruttering: Oppmuntre egnede kandidater, særlig kvinner, til å søke på
lederstillinger og tyngre fagstillinger.
•
Godtgjørelse: Reflektere status på måloppnåelse hos øverste ledelse.
•
Overvåke og sørge for at begge kjønn er representert i ledelsesprogrammer og
etterfølgerplaner.
*Tyngre fagstillinger refererer til fagdirektør og senior fagleder
I 2025 ser vi en positiv utvikling i kvinneandelen på alle ledernivåer sammenlignet med 2024. Denne utviklingen viser at konser-
net beveger seg i riktig retning mot målet om minimum 40 % andel på kort sikt, er oppnådd på ledernivå 4. Selv om målet ikke
er fullt oppnådd på ledernivå 2 og 3, er gapet betydelig redusert, og trenden indikerer at tiltakene som er iverksatt har effekt.
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av
rapporteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet
og inkludere fast ansatte samt midlertidig ansatte
(selskapsansatte vikarer og byråvikarer).
Turnover 2025 2024
Totalt antall ansatte som sluttet 196 139
Turnoverrate 8,0% 4,8%
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av
rapporteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet.
Turnoverraten beregnes ved antall som har sluttet i rappor
-
teringsperioden, og gjelder kun fast ansatte.
2025 2024
Antall ansatte Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt
Antall fast ansatte 1283 1148 2431 1358 1075 2433
Antall midlertidig ansatte 34 36 70 36 33 69
Antall ikke garanterte timer ansatte 0 0 0 0 0 0
Kjønn Kjønnsbalanse lederprogrammer
Kvinner 54,4%
Menn 45,6%
Andel gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (kun morbank) og
inkluderer fast ansatte.
Vi er opptatt av å sikre like muligheter for alle ansatte, uav
-
hengig av kjønn. Ved å følge nøye med på at begge kjønn
er godt representert i både lederprogrammer og etterføl
-
gerplaner, legger vi til rette for at begge kjønn får mulighet
til å utvikle seg og ta lederansvar. Dette vil ikke bare bidra
til en bedre kjønnsbalanse i lederroller, men også være en
viktig faktor i arbeidet med å redusere lønnsgapet mellom
kvinner og menn.
Vi skal
sørge for
kjønnsbalanse
i ledelse og tyngre
fagstillinger
117
3.1.3.3 Mangfoldsindikatorer (S1-9)
Toppledelsen i SpareBank 1 Sør-Norge består av konserndirektører for hvert
forretningsområde, inkludert konsernsjef. Konsernledelsen består av 4 kvinner
(33%) og 8 menn (67%).
Aldersfordeling
2025 2024*
Aldersintervall
Antall
ansatte
% av totalt
antall
ansatte
Antall
ansatte
% av totalt
antall
ansatte
Under 30 år 294 12% 296 12%
Mellom 30 og 50 år 1328 54% 1330 54%
Over 50 år 843 34% 825 34%
*Tall som ble rapportert i 2024-rapporten er blitt korrigert i årets rapport, da antall i alderintervallene var feilrapportert. Differansen er
henholdsvis 259,-163 og -96, i de overnevnte aldersintervallene ”under 30 år, mellom 30 og 50 år, og over 50 år”.
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rapporteringsperioden.
Tallet inkluderer fast ansatte samt midlertidig ansatte (ikke byråvikarer).
Mål: Mangfoldsmodenhet
Definisjon (metode) For å få økt forståelse av mangfoldet i organisasjonen, og innsikt
i hvilke utfordringer vi faktisk står overfor, kan vi ha behov for å
anskaffe et måleverktøy. Når vi eventuelt har fått på plass et slikt verktøy kan vi
etablere en baseline som utgangspunkt for målsetting. Dette vil sette oss i stand til å
kontinuerlig måle fremgang mot målet vårt.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Gjennomføre måling av mangfoldsmodenhet, etablere baseline (utsatt grunnet fusjon).
Status måloppnåelse 2025
Mangler data
2024
Mangler data
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Sette konkret mål for mangfoldsmodenhet, kontinuerlig måle fremgang mot målene.
Langsiktig mål (>5 år) Økt mangfoldsmodenhet.
Baseline
•
Har ikke data for å kunne beskrive baseline.
Tiltak
•
Utrede behov for og bruk av verktøy for måling av mangfoldsmodenhet.
Vi skal
skaffe oversikt over
mangfoldet vårt for
å ta ut verdien
av det
For å sikre stabil drift og kontinuitet, benytter konsernet
midlertidig ansatte ved fravær som følge av foreldre-
permisjon, langvarig sykdom og ferieavvikling. I tillegg
brukes vikarer i perioder med ekstra høy arbeidsbelastning.
Disse leies inn fra bemanningsforetak, og det er inngått
en egen avtale med Finansforbundet lokalt som sikrer at
innleie skjer i samsvar med gjeldende regelverk.
Bruken av vikarer har vært relativt stabil over tid, og
konsernet følger nøye med på utviklingen gjennom
månedlig rapportering.
Ved behov for midlertidig spesialkompetanse, leier
SpareBank 1 Sør-Norge også inn konsulenter. Dette gjelder
særlig innen prosjektledelse, utviklingsprosjekter og andre
fagområder der det kreves spisskompetanse som ikke er
tilgjengelig internt.
Antall 2025 2024
Byråvikar 36 51
Tallet er rapporter i antall byråvikarer ved utgangen av rap
-
porteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet.
3.1.3.2 Opplysninger om innleid arbeidskraft (S1-7)
118 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Prosentandel av ansatte som
deltok i regelmessige prestasjons-
og karriereutviklingssamtaler
Kjønn 2025 2024
Kvinner 808181888 85% 85%
Menn 85% 81%
Totalt 85% 83%
Tall er rapportert i prosentandel ansatte som har gjennom-
ført regelmessige prestasjons- og karriereutviklingssam-
taler i løpet av rapporteringsperioden og er rapportert
ved utgangen av rapporteringsperioden. Andel gjelder
for SpareBank 1 Sør-Norge (morbank) og SpareBank 1
Sør-Norge Forretningspartner og inkluderer kun faste
ansatte. Tall for 2024 gjelder kun for SpareBank 1 Sør-Norge
(morbank)
Noen samtaler blir ikke teknisk fullført i systemet, selv
om selve samtalen har funnet sted. Dette resulterer i at
gjennomføringsandelen fremstår lavere enn det faktiske
antallet fullførte samtaler. Det vil derfor være noe
underrapportering.
Gjennomsnittlig
antall opplæringstimer
pr. ansatt
Kjønn 2025 2024
Kvinner 42,3 8,3
Menn 26,1 7,5
Totalt per ansatt 34,7 7, 9
Tall er rapportert i antall timer gjennomført i løpet av
rapporteringsperioden og er rapportert ved utgangen
av rapporteringsperioden. Antall gjelder for SpareBank
1 Sør-Norge (morbank) og SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner og inkluderer fast ansatte og midlerti
-
dig ansatte (ikke konsulenter). Tall for 2024 gjelder kun for
SpareBank 1 Sør-Norge (morbank).
Det vil være betydelig underrapportering grunnet eksternt
gjennomførte kurs som ikke er dokumentert i SpareBank 1
Sør-Norges læringsportal.
Mål: Utviklingsmål
Definisjon (metode) Prosentandel ansatte som har satt seg utviklingsmål.
Andel gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (kun morbank) og inkluderer fast ansatte*.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Etablere baseline.
Status måloppnåelse 2025
60,7%*
2024
Mål ikke etablert
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 85 % av alle ansatt skal ha satt seg utviklingsmål.
Langsiktig mål (>5 år) 100 % av alle ansatt skal ha satt seg utviklingsmål.
Baseline 60,7%
Tiltak
•
Sikre god informasjon til ansatte om medarbeidersamtalen og viktigheten av å sette
seg utviklingsmål og lage utviklingsplaner.
*Praksis med utviklingsmål er kun etablert i morbank. Dersom man hadde lagt antall faste og midlertidig ansatte i konsernet til grunn ville andelen med utviklingsmål per 31.12.25 vært 39,2%. Målet er satt med
bakgrunn i morbank.
Alle medarbeidere
skal ha muligheter for
faglig-og personlig
utvikling
Mangfoldskompetanse 2025
Andel ansatte som har gjennomgått læringsaktiviteter om mangfold i løpet av de 3 siste år 78%
Vi måler andelen ansatte som har gjennomført læringsaktiviteter om mangfold for å følge opp vår ambisjon om å styrke
bevissthet og kompetanse om mangfold. Målingen gir oss en indikasjon på hvor bredt vi når ut med opplæringstiltakene våre
på dette området. Dette er viktig fordi kunnskap om mangfold kan bidra til et mer inkluderende arbeidsmiljø og bedre sam
-
arbeid. Andel gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (morbank) og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner og inkluderer fast
ansatte og midlertidig ansatte.
3.1.3.4 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling (S1-13)
119
Helse- og sikkerhetsindikatorer
2025 2024
Antall tilfeller av registrerbar
arbeidsrelatert sykdom hos ansatte
1 2
Antall dager tapt på grunn av
arbeidsrelaterte skader og dødsfall
som følge av arbeidsrelaterte ulykker,
arbeidsrelatert sykdom og dødsfall
som følge av sykdom hos ansatte
1 2
Tilfeller av arbeidsrelatert sykdom følges opp på individ-
nivå. Det har ikke vært noen dødsfall hos ansatte som følge
av arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom, ei heller noen
registrerte arbeidsulykker.
Tallet er rapportert i antall tilfeller og dager i løpet av
rapporteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet.
Det vil kunne være noe underrapportering som gjenspeiles
i samfunnet generelt, siden ansatte ikke har plikt til å oppgi
årsak til sykefravær.
3.1.3.5 Måleindikatorer for arbeidsmiljø (S1-14)
Mål: Friskhetsgrad
Definisjon (metode) Friskhetsgrad er definert som andel av arbeidstiden arbeidsstyrken
er til stede og friske uttrykt i prosent (friskhetsgrad = 100% - sykefraværsprosent).
Ikke medberegnet andres sykdom.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Friskhetsgrad minimum 96 %
Status måloppnåelse 2025
94,8%
2024
94,1%*
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Friskhetsgrad minimum 97 %
Langsiktig mål (>5 år) Friskhetsgrad minimum 97 %
Baseline 2023: Friskhetsgrad 95,8 % **
Tiltak
•
Bistå ledere i oppfølgingsarbeidet.
•
Kartlegging av langtids sykefravær.
•
Utarbeidet veileder for kvinner i overgangsalder.
*Morbank har friskhetsgrad 95,2% i 2025 (95% i 2024).
** Baseline 2023 inkluderer ikke SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS , samt tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Vi har valgt å benytte begrepet «friskhetsgrad» for å fokusere på tilstedeværelsen av friske ansatte, som et positivt
uttrykk for arbeidsevne og tilstedeværelse. Sykefravær måler det motsatte: hvor mye av arbeidsstyrken som er fra-
værende grunnet sykdom. Tallet rapporteres som et gjennomsnitt av rapporteringsperioden.
Friske
medarbeidere
som opplever
arbeidsglede
Personlig utvikling
Selskap
Personlig
utvikling
SpareBank 1 Sør-Norge ASA 7,7
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS 7,8
SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner AS
7,3
Konsernet gjennomfører jevnlige temperaturmålinger for
å få innsikt i medarbeidernes opplevelse av egen utvikling.
I disse målingene undersøker vi blant annet hvorvidt de
ansatte opplever at de lærer nye ting på jobb, om de får
utvikle de ferdighetene som er nødvendige for å utføre
arbeidet sitt godt, samt om utviklingen samsvarer med
egne forventninger. Denne indikatoren er viktig for oss, og
vi følger utviklingen nøye over tid.
Målingen for 2025 viser at våre medarbeidere skårer høyt
på personlig utvikling sammenlignet med andre virksom
-
heter som benytter samme måleverktøy. Målingen vises på
en skala fra 0 til 10 og sammenligningsindeksen er på 7,4.
Målingen omfatter både fast og midlertidig ansatte, men
ikke konsulenter.
120 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Foreldrepermisjon 2025 2024
Andel ansatte som tok ut
foreldrepermisjon
6,2% 5,7 %
Kvinner 3,6% 3,4 %
Menn 2,6% 2,3 %
Tallet er rapportert i antall ansatte
i løpet av rapporteringsperioden.
Antallet gjelder for hele konsernet.
Alle (100%) har rett på foreldrepermi
-
sjon etter norsk lov.
Diskriminering 2025 2024
Totalt antall tilfeller med påstand om
diskriminering, inkludert trakassering,
rapportert i perioden
2 2
En av sakene er knyttet til diskriminering og er til behand
-
ling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Den andre
saken gjelder påstander om mobbing/trakassering hvor
bankens vurdering etter gjennomførte undersøkelser er at
det ikke er mulig å bevise at slik atferd har funnet sted. Det
er ikke betalt noen bøter eller erstatning i perioden.
Tallet er rapportert i antall tilfeller i løpet av rapporterings
-
perioden. Antallet gjelder for hele konsernet.
3.1.3.8 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd (S1-17)
3.1.3.7 Måleindikator for godtgjørelse (lønnsforskjell og samlet godtgjørelse) (S1-16)
Kompensasjonsindikatorer 2025 2024 Forklaring
Prosentvis forskjell i gjennomsnittlig
avtalt årslønn mellom kjønnene
80% 80%*
Forskjell i gjennomsnittlig avtalt årslønn mellom kvinner og
menn uttrykt i % av gjennomsnittlig lønnsnivå for menn
Total kompensasjons forhold 12% 13 % Årlig total godtgjørelse til konsernets høyest betalte person
Vi skal
sørge for
like muligheter
og likelønn
I 2025 utgjør kvinners gjennomsnittlige årslønn 80%
av menns gjennomsnittlige årslønn. Dette indikerer en
lønnsforskjell mellom kjønnene på tvers av stillingsnivå og
funksjon i konsernet. Det er ingen endring fra 2024 til 2025.
Videre viser et totalt kompensasjonsforhold på 12% at
medianlønnen i konsernet tilsvarer 12% av lønnen til den
høyest betalte ansatte i konsernet i 2025.
Tallene er rapportert som årslønn ved utgangen av rappor-
teringsperioden og inkluderer både fast ansatte og midler-
tidig ansatte (inkludert selskapsansatte vikarer).
*83% som ble rapportert i 2024-rapporten var tall kun for
morbank og er blitt justert til tallet for konsern pr. 31.12.2024
i årets rapport.
Ansattes opplevelse av balanse mellom arbeid og
fritid måles gjennom indikatoren «Arbeidssituasjon» i
Winningtemp. Denne indikatoren brukes blant annet til å
følge opp hvorvidt de ansatte opplever god
balanse mellom arbeid og fritid, og om dette styrkes over
tid. Friskhetsgrad og turnover er også relevante måleindi
-
katorer for undertemaet.
Vi skal
sørge for
balanse mellom
arbeid og fritid
Arbeidssituasjon
Selskap
Arbeids-
situasjon
SpareBank 1 Sør-Norge ASA 7,4
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS 7,6
SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner AS
7,4
Konsernet gjennomfører jevnlig temperaturmålinger for å
få innsikt i hvordan medarbeiderne opplever sin arbeidssi
-
tuasjon. Arbeidssituasjonen er en sentral indikator for oss,
og vi følger utviklingen nøye over tid.
Samlet sett viser resultatene av målingen for 2025 at
arbeidssituasjonen i konsernet er stabil og på linje med
sammenlignbare virksomheter. Målingen vises på en skala
på 0 til 10 og sammenligningsideksen er på 7,5. Målingen
omfatter både fast og midlertidig ansatte,
men ikke konsulenter.
3.1.3.6 Måleindikator for balanse mellom arbeid og fritid (S1-15)
121
Ansatte og
morgendagens
ansatte
Eiere (inkl.
stiftelser) og
investorer
3.2 Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
Samfunnet
forøvrig
Myndigheter
Kunder
S4-
interessenter
Våre viktigste områder i S4
Tema Under tema
Relevante
rappor-
terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter
Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Sosial
inkludering
Ikke-
diskrimi-
nering
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse
til diskriminering, der personkunder kan utsettes for (utilsiktet) diskriminering på grunnlag
av kjønn eller bakgrunn.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for
diskriminering i samfunnet ellers
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Tilgang til
varer og
tjenester
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Negativ påvirkning ved at økt bruk av teknologi og digitalisering kan medføre at enkelte
kundegrupper ikke får samme tilgang på produkter og tjenester
Negativ påvirkning ved at enkelte kundegrupper ikke får eller har tilgang til
grunnleggende banktjenester, som følge av fysiske eller psykiske begrensinger eller
andre årsaker.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet, men gjelder særlig
ulike grupper som kan være mer utsatt for begrensning i tilgangen
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Finansiell
helse*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Negativ påvirkning dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til handlinger
som utsetter personkunder for økonomisk stress som påvirker mental og fysisk helse.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
Økonomisk
likestilling*
S4-1, S4-2, S4-3,
S4-4, S4-5
Historisk har det ofte vært mannen som styrer økonomien i et forhold. Dersom
kvinnen ikke har tilstrekkelig kunnskap selv kan dette slå negativt ut for henne ved et
samlivsbrudd, eller dersom en ektefelle/partner dør. Gjennom vår rådgivning og kontakt
med kunder kan vi bidra til lik tilgang på informasjon og beslutninger i parforholdet slik at
kundene våre kan ta sunne økonomiske valg for fremtiden. Gjennom dette arbeidet kan vi
bidra til en positiv påvirkning på våre nåværende og potensielle kunder.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Ansvarlig
markeds-
føring
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Potensiell negativ påvirkning på personkunder dersom konsernet utilsiktet forårsaker,
bidrar til eller har forbindelse til villedende informasjon om bærekraftsprestasjonen til
konsernet eller produkter og tjenester.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i
kommunikasjon
Bevare
sparebank
-
tradisjo-
nen*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Positiv påvirkning på forbrukere og andre i kjerneområdene gjennom overskudd
stiftelsene deler ut til bekjempelse av utenforskap.
Samarbeid med stiftelsene innebærer en vesentlig finansiell mulighet knyttet til å
opprettholde og styrke omdømmet som lokalbank i kjerneområdene våre.
Vår lokale, fygitale tilstedeværelse gir oss mulighet til å differensiere oss overfor
kjernemålgruppen vår med lokalkunnskap og gjennom digital/finansiell inkludering.
Nedstrøms
•
Samfunnet som helhet, alle forbrukere og sluttbrukere i
personmarkedet
•
SpareBank 1 Sør-Norge har ingen policy direkte
knyttet til temaet da stiftelsene ikke er en del av
konsernet. Det er retningslinjer på samarbeid og
kommunikasjon mellom konsern og stiftelsene.
Infor masjons-
relaterte
konsekvenser
Person vern S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Negativ påvirkning på personkunder hvis vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til
personvernbrudd, gjennom handlinger eller fravær av handlinger begått av konsernet,
eller av tredjeparter som behandler personopplysninger på våre vegne.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet
•
Policy for personvern
•
Standard for personvern
•
Standard for sletting av person opplysninger
Bekjempe
svindel*
Svindel S4-1, S4-2, S4-3,
S4-4, S4-5
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi bidrar til, eller har direkte forbindelse til,
svindel via finansielle tjenester.
Nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Konkrete arbeidsbeskrivelser på hvordan vi håndterer
svindel
*Tema er selskapsspesifikt
Rådgivning og tjenester
Privatkunder
Egne aktiviteter
Nedstrøms og andre
forretningsforbindelser
Stiftelsene
122 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
3.2.1 Strategi
3.2.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3)
Bærekraftstrategien til SpareBank 1 Sør-Norge har som ett
av fire fokusområder å styrke satsingen på sosial bærekraft
mot kunder, leverandører og samfunn. Vi skal:
•
Bidra til økonomisk likestilling i parforhold og i samfunnet
for øvrig
•
Skape og sikre arbeidsplasser og bekjempe utenforskap
•
Bidra til finansiell helse samt finansiell og digital inklude-
ring blant våre kunder
SpareBank 1 Sør-Norge bistår personkunder i viktige beslut
-
ninger og investeringer gjennom lån, sparemuligheter,
forsikring, eiendomsmegling, andre finansielle tjenester, og
rådgivning. Konsernet kombinerer fysisk og digital rådgiv
-
ning via kontorer i hele markedsområdet, digitale løsninger
i nett- og mobilbank, og et tilgjengelig kundesenter. Slik
bidrar vi positivt med finansielle produkter og tjenester
kundene trenger.
Målet med finansiell inkludering er å skape økonomiske
muligheter og stabilitet for en større andel av samfunnet.
Det handler om å gi en bredere del av befolkningen tilgang
til banktjenester, kreditt og andre finansielle tjenester – som
bankkontoer, lån, forsikringer og andre produkter.
Konsernet har også potensiell og faktisk negativ påvirkning
knyttet til personvern, svindel, markedsføring, manglende
tilgang til produkter eller økonomisk stress. I kommunika
-
sjonen med kunder finnes risiko for grønnvasking dersom
bærekraftsarbeidet ikke presenteres korrekt.
Likestilling og mangfold er kjente utfordringer i finanssek-
toren. Beslutninger om finansiering kan utilsiktet påvirkes av
økonomiske og sosiale forhold, der sårbare grupper er mer
utsatt for diskriminering.
Tjenestene og produktene SpareBank 1 Sør-Norge leverer
genererer store inntekter for eierne, inkludert spare
-
bankstiftelsene. At disse midlene gir størst mulig positive
ringvirkninger i vårt markedsområde har stor strategisk
betydning.
Våre viktigste områder i S4
Tema Under tema
Relevante
rappor-
terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter
Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Sosial
inkludering
Ikke-
diskrimi-
nering
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse
til diskriminering, der personkunder kan utsettes for (utilsiktet) diskriminering på grunnlag
av kjønn eller bakgrunn.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for
diskriminering i samfunnet ellers
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Tilgang til
varer og
tjenester
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Negativ påvirkning ved at økt bruk av teknologi og digitalisering kan medføre at enkelte
kundegrupper ikke får samme tilgang på produkter og tjenester
Negativ påvirkning ved at enkelte kundegrupper ikke får eller har tilgang til
grunnleggende banktjenester, som følge av fysiske eller psykiske begrensinger eller
andre årsaker.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet, men gjelder særlig
ulike grupper som kan være mer utsatt for begrensning i tilgangen
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Finansiell
helse*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Negativ påvirkning dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til handlinger
som utsetter personkunder for økonomisk stress som påvirker mental og fysisk helse.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
Økonomisk
likestilling*
S4-1, S4-2, S4-3,
S4-4, S4-5
Historisk har det ofte vært mannen som styrer økonomien i et forhold. Dersom
kvinnen ikke har tilstrekkelig kunnskap selv kan dette slå negativt ut for henne ved et
samlivsbrudd, eller dersom en ektefelle/partner dør. Gjennom vår rådgivning og kontakt
med kunder kan vi bidra til lik tilgang på informasjon og beslutninger i parforholdet slik at
kundene våre kan ta sunne økonomiske valg for fremtiden. Gjennom dette arbeidet kan vi
bidra til en positiv påvirkning på våre nåværende og potensielle kunder.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold (åpenhetsloven)
Ansvarlig
markeds-
føring
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Potensiell negativ påvirkning på personkunder dersom konsernet utilsiktet forårsaker,
bidrar til eller har forbindelse til villedende informasjon om bærekraftsprestasjonen til
konsernet eller produkter og tjenester.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i
kommunikasjon
Bevare
sparebank
-
tradisjo-
nen*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Positiv påvirkning på forbrukere og andre i kjerneområdene gjennom overskudd
stiftelsene deler ut til bekjempelse av utenforskap.
Samarbeid med stiftelsene innebærer en vesentlig finansiell mulighet knyttet til å
opprettholde og styrke omdømmet som lokalbank i kjerneområdene våre.
Vår lokale, fygitale tilstedeværelse gir oss mulighet til å differensiere oss overfor
kjernemålgruppen vår med lokalkunnskap og gjennom digital/finansiell inkludering.
Nedstrøms
•
Samfunnet som helhet, alle forbrukere og sluttbrukere i
personmarkedet
•
SpareBank 1 Sør-Norge har ingen policy direkte
knyttet til temaet da stiftelsene ikke er en del av
konsernet. Det er retningslinjer på samarbeid og
kommunikasjon mellom konsern og stiftelsene.
Infor masjons-
relaterte
konsekvenser
Person vern S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
Negativ påvirkning på personkunder hvis vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til
personvernbrudd, gjennom handlinger eller fravær av handlinger begått av konsernet,
eller av tredjeparter som behandler personopplysninger på våre vegne.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet
•
Policy for personvern
•
Standard for personvern
•
Standard for sletting av person opplysninger
Bekjempe
svindel*
Svindel S4-1, S4-2, S4-3,
S4-4, S4-5
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi bidrar til, eller har direkte forbindelse til,
svindel via finansielle tjenester.
Nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Konkrete arbeidsbeskrivelser på hvordan vi håndterer
svindel
*Tema er selskapsspesifikt
123
3.2.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forbrukere (S4-1)
Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til
ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker sosiale forhold, i tillegg til miljømessige og
styringsmessige aspekter og er forankret i konsernets bærekraftstrategi. Den omfatter blant annet hvordan
konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter
og å bidra til åpenhet gjennom å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter
håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Policyen er i samsvar med internasjonale forpliktelser nevnt i siste kolonne. Policyen revideres årlig.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser,
og deres
forretningsforbindelser
følger policyen
•
Offentlig
•
Regnskapsloven
•
EUs bærekraftsdirektiv
•
Åpenhetsloven
•
Likestillings- og diskrimineringsloven
•
EBA-retningslinjer om håndtering av ESG-risiko i
finansforetak
•
FNs Global Compact 10 prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs 17 bærekraftmål
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for produkt-
og tjenestestyring
Policyen setter krav til hvilke produkter og tjenester konsernet kan tilby, og hvordan disse skal vurderes
og kvalitetssikres. Den skal sikre at tilbudene er i tråd med kundens interesser, konsernets etiske
retningslinjer, bærekraft, risikovilje og god forretningsskikk. Et sentralt prinsipp er at kundeklager og
uønskede hendelser skal registreres og håndteres for å redusere skade og forhindre gjentakelser.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
Markedsføringsloven
•
EBA-retningslinjer for styring og kontroll
•
EBA-retningslinjer for produktstyring og kontroll
•
ESMA-retningslinjer om produktstyringskrav i
MiFID II
•
Forsikringsdistribusjonsdirektivet
Policy og standard
for personvern
Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og
ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Standard for personvern
supplerer policy for personvern. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser &
Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for
menneskerettigheter
og anstendige
arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser
knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Standarden skal sikre at
finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke forårsaker eller bidrar til
negativ påvirkning på individers rettigheter, inkludert hensyn til personvernrisiko og praksis
som kan bidra negativt i forhold til likestilling og andre former for diskriminering.
Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser,
og deres
forretningsforbindelser
følger standarden
•
Offentlig
•
Åpenhetsloven
•
FNs bærekraftsmål
•
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene
•
FNs erklæring om urfolks rettigheter
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter (UNGP)
•
ILOs kjernekonvensjoner
Standard for ansvarlig
markedsføring
og bærekraft i
kommunikasjon
Standarden har som formål å sikre at markedsføring av de produkter og tjenester som leveres av
konsernet er i tråd med lovkrav, bransjenormer og annen relevant regulering. Slik sikrer vi konsernets
etterlevelse, og trygghet for kunder og forbrukere generelt som mottakere av markedsføring.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet, særlig
de som jobber med
markedsføring og
samarbeid med
eksterne byråer.
•
Intern
•
Markedsføringsloven
•
Grønnvaskingsplakaten
•
Forbrukertilsynets veiledning om bruk av
bærekraftpåstander i markedsføring
•
ESMAs fire prinsipper for bærekraftspåstander
Standard for sletting av
personopplysninger
Standarden tilhører policy og standard for personvern, og skal sikre at vi oppfyller slettekravene
i personopplysningsloven og personvernforordningen, bransjenormer for behandling av
personopplysninger i bank og kredittforetak, oppbevaringskravene i særlovgivningen
og behovet for oppbevaring av personopplysninger for dokumentasjonsformål.
Standarden suppleres av mer detaljerte sletterutiner for ulike systemer, som utarbeides av systemeiere.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
ansatte i konsernet
som behandler
personopplysninger.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for
universell utforming
av IT-løsninger ***
Standarden beskriver ansvar og tiltak ansatte og innleide må forholde
seg til for å sikre universell utforming av digitale tjenester.
•
SpareBank 1 Utvikling
•
Gjelder for alle som
utvikler bankens
digitale tjenester
•
Intern
•
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
Standard for utvikling
og bruk av AI/ML
Standarden for utvikling og bruk av kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) fastsetter
krav og føringer for ansvarlig, etisk og sikker utvikling og bruk av AI-løsninger, i tråd
med konsernets etiske retningslinjer. Den sikrer at AI løsninger er transparente, kan forklares og
forstås av relevante interessenter, er rettferdige, og ikke diskriminerer mot utvalgte individer
eller grupper, samt at modellene er sikret mot eksterne angrep eller interne misbruk.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere
i konsernet og
samarbeidspartnere
i utvikling, drift og
forvaltning.
•
Intern
•
EU sin AI Act
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
*** Standarden eies og revideres av SpareBank 1 Utvikling, som står bak utvikling av mye av bankens digitale tjenester.
SpareBank 1 Sør-Norge har ikke hatt noen saker om brudd på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) eller ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.
124 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
3.2.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forbrukere (S4-1)
Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til
ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker sosiale forhold, i tillegg til miljømessige og
styringsmessige aspekter og er forankret i konsernets bærekraftstrategi. Den omfatter blant annet hvordan
konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter
og å bidra til åpenhet gjennom å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter
håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Policyen er i samsvar med internasjonale forpliktelser nevnt i siste kolonne. Policyen revideres årlig.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser,
og deres
forretningsforbindelser
følger policyen
•
Offentlig
•
Regnskapsloven
•
EUs bærekraftsdirektiv
•
Åpenhetsloven
•
Likestillings- og diskrimineringsloven
•
EBA-retningslinjer om håndtering av ESG-risiko i
finansforetak
•
FNs Global Compact 10 prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs 17 bærekraftmål
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for produkt-
og tjenestestyring
Policyen setter krav til hvilke produkter og tjenester konsernet kan tilby, og hvordan disse skal vurderes
og kvalitetssikres. Den skal sikre at tilbudene er i tråd med kundens interesser, konsernets etiske
retningslinjer, bærekraft, risikovilje og god forretningsskikk. Et sentralt prinsipp er at kundeklager og
uønskede hendelser skal registreres og håndteres for å redusere skade og forhindre gjentakelser.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
Markedsføringsloven
•
EBA-retningslinjer for styring og kontroll
•
EBA-retningslinjer for produktstyring og kontroll
•
ESMA-retningslinjer om produktstyringskrav i
MiFID II
•
Forsikringsdistribusjonsdirektivet
Policy og standard
for personvern
Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og
ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Standard for personvern
supplerer policy for personvern. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser &
Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for
menneskerettigheter
og anstendige
arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser
knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Standarden skal sikre at
finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke forårsaker eller bidrar til
negativ påvirkning på individers rettigheter, inkludert hensyn til personvernrisiko og praksis
som kan bidra negativt i forhold til likestilling og andre former for diskriminering.
Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser,
og deres
forretningsforbindelser
følger standarden
•
Offentlig
•
Åpenhetsloven
•
FNs bærekraftsmål
•
FNs verdenserklæring om menneskerettighetene
•
FNs erklæring om urfolks rettigheter
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter (UNGP)
•
ILOs kjernekonvensjoner
Standard for ansvarlig
markedsføring
og bærekraft i
kommunikasjon
Standarden har som formål å sikre at markedsføring av de produkter og tjenester som leveres av
konsernet er i tråd med lovkrav, bransjenormer og annen relevant regulering. Slik sikrer vi konsernets
etterlevelse, og trygghet for kunder og forbrukere generelt som mottakere av markedsføring.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet, særlig
de som jobber med
markedsføring og
samarbeid med
eksterne byråer.
•
Intern
•
Markedsføringsloven
•
Grønnvaskingsplakaten
•
Forbrukertilsynets veiledning om bruk av
bærekraftpåstander i markedsføring
•
ESMAs fire prinsipper for bærekraftspåstander
Standard for sletting av
personopplysninger
Standarden tilhører policy og standard for personvern, og skal sikre at vi oppfyller slettekravene
i personopplysningsloven og personvernforordningen, bransjenormer for behandling av
personopplysninger i bank og kredittforetak, oppbevaringskravene i særlovgivningen
og behovet for oppbevaring av personopplysninger for dokumentasjonsformål.
Standarden suppleres av mer detaljerte sletterutiner for ulike systemer, som utarbeides av systemeiere.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
ansatte i konsernet
som behandler
personopplysninger.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for
universell utforming
av IT-løsninger ***
Standarden beskriver ansvar og tiltak ansatte og innleide må forholde
seg til for å sikre universell utforming av digitale tjenester.
•
SpareBank 1 Utvikling
•
Gjelder for alle som
utvikler bankens
digitale tjenester
•
Intern
•
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
Standard for utvikling
og bruk av AI/ML
Standarden for utvikling og bruk av kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) fastsetter
krav og føringer for ansvarlig, etisk og sikker utvikling og bruk av AI-løsninger, i tråd
med konsernets etiske retningslinjer. Den sikrer at AI løsninger er transparente, kan forklares og
forstås av relevante interessenter, er rettferdige, og ikke diskriminerer mot utvalgte individer
eller grupper, samt at modellene er sikret mot eksterne angrep eller interne misbruk.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere
i konsernet og
samarbeidspartnere
i utvikling, drift og
forvaltning.
•
Intern
•
EU sin AI Act
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
*** Standarden eies og revideres av SpareBank 1 Utvikling, som står bak utvikling av mye av bankens digitale tjenester.
SpareBank 1 Sør-Norge har ikke hatt noen saker om brudd på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) eller ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.
125
3.2.2.1 Rutine for å kommunisere med forbrukere om
påvirkninger (S4-2)
Perspektivene til våre kunder
SpareBank 1 Sør-Norge har åpne dører i hele markedsområ
-
det. Ansatte i kundefront og personmarkedet er i konti-
nuerlig dialog med personkundene til konsernet. Kunder
kan også booke digitale møter for å få råd og hjelp ved
store og små livshendelser. Banken har en beste praksis
for rådgivning, som innebærer å anbefale bevisste valg
for mer likestilt økonomi, f.eks. å involvere begge parter
i parforhold, fordele sparemidler, og tilpasse forsikring.
Rådgiverne håndterer daglig et bredt spekter av problem
-
stillinger og jobber aktivt for å redusere økonomisk stress
ved å skape oversikt og orden i hverdagsøkonomien til
kunden. Nye problemstillinger meldes inn via Brukerstøtte.
Rådgivere besøker også skoler for å gi unge økonomiopp
-
læring.
Banken gjennomfører jevnlige kunde- og markedsunder-
søkelser for å kartlegge tilfredshet, behov og barrierer.
Kunderelasjoner måles hvert halvår, og analyser baseres på
behandlingsgrunnlag som ivaretar kundens rettigheter og
regulatoriske krav. Innsikten brukes bl.a. til å utvikle tiltak
for sosial inkludering, som å redusere digitalt utenforskap i
samarbeid med Kakadu.
Gjennom kunderåd har konsernet direkte kontakt med
representanter fra lokalsamfunnene i en rekke av kjer
-
neområdene. Kunderådet fungerer som bankens lokale
sparringspartner og lyttepost, og gir verdifulle tilbake
-
meldinger både til konsernet og stiftelsen. Medlemmene
har bred lokalkunnskap og gir innspill om kundebehov og
forbedringsmuligheter.
Flere tjenester har tilbakemeldingsfunksjoner og vars
-
lingskanaler ved misnøye (se kap. 3.2.2.2 for rutiner for å
avhjelpe negative påvirkninger og bekymringsmeldinger).
Ut over dette har vi ikke spesifikke rutiner for hvordan per-
spektivene til våre forbrukere og sluttbrukere skal inklude-
res i beslutningsprosesser.
Interessentdialogen er viktig for å inkludere per-
spektiver fra våre forbrukere i konsernets strategi
og videre arbeid. Se Generelle opplysninger (ESRS2)
«Interessentene og synspunktene deres» kap. 1.3.2.
READ_MORE
Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon
(digitale tjenester) og Konserndirektør Privatmarked
(fysiske tilbud) har operasjonelt ansvar for å sikre at vi
kommuniserer tydelig og godt med kundene og ivaretar
kundeperspektivet i beslutningene våre.
Kundens personvern
Konsernet har høyt fokus på etterlevelse av personvernre
-
gelverket (General Data Protection Regulation – GDPR), og
følger bransjenormer fra Finans Norge (bank og kreditt
-
foretak) og Eiendom Norge (eiendomsmegling). Vi jobber
kontinuerlig for å sikre åpenhet og trygg, lovlig og korrekt
behandling av personopplysninger, og informerer tydelig
om kundens rettigheter. Personvernerklæringen på bankens
nettsider forklarer formål, behandlingsgrunnlag og hvordan
opplysningene behandles. Den oppdateres løpende.
Vi innhenter samtykke ved behandling av særlige katego
-
rier personopplysninger (f.eks. helse- og fagforeningsopp-
lysninger) og ved personalisert markedsføring. Samtykket
ivaretar formkravene i personvernforordningen - det er fri
-
villig, uttrykkelig og informert, gir kundene god informasjon
om hva samtykkene brukes til. Det kan enkelt trekkes tilbake
i mobil- og nettbank, og da opphører aktiviteten samtykket
var knyttet til, umiddelbart.
Bankens personvernavdeling består av personvernombu
-
det og et rådgiverteam, som kundene kan kontakte når de
har spørsmål om personvern eller ønsker å benytte seg av
sine rettigheter. Avdelingen sikrer etterlevelse av person
-
vern-regelverk og interne retningslinjer, og bidrar strategisk
og operativt til pålitelig behandling av personopplysninger.
Arbeidet skal opprettholde tilliten hos kunder og inter
-
essenter, redusere risikoen for regulatoriske bøter eller
sanksjoner, og beskytte konsernets omdømme.
Datterselskap i EiendomsMegler 1-alliansen har et eget fag
-
utvalg som sender ut en GDPR KIT til ledere. Pakken inne-
holder behandlingsprotokoll, leverandøroversikt, rutiner,
risiko- og kontrollmatrise, databehandleravtale og data
-
delingsavtale for å hente inn samtykke fra forbrukere, og
rutine for håndtering av personopplysninger. Foretakene
tilpasser rutinene selv. Varslinger om personvernavvik
behandles likt som i resten av konsernet.
Bekjempe svindel
Banken har en egen avdeling med fagspesialister som
kun håndterer svindelsaker. Kunder kan kontakte banken
på telefon eller epost ved mistanke om svindel. Ansatte
holder foredrag og gjennomfører kampanjer gjennom året
for å bevisstgjøre om svindelmetoder, både i mobilbank,
nettbank og medier.
Arbeid med sårbare grupper
Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeids
-
forhold (åpenhetsloven) gir konsernet ansvar for å unngå å
krenke menneskerettighetene til grupper utsatt for diskri
-
minering. Åpenhetslovens prosess knyttet til tiltak basert
på funn rundt finansiell tjenesteyting for privatmarkedet. er
sentral for privatmarkedet. Etterlevelse av bransjenormer
og regelverk som ivaretar sårbare grupper, som Finans
Norges norm for finansiell inkludering, er viktig i tilpasning
av nåværende produkter - og i utviklingen av fremtidige.
Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er beskrevet
i Generelle opplysninger (ESRS2) «Uttalelse om akt
-
somhetsvurderinger» kap. 1.2.4
READ_MORE
Mye av vårt digitale utviklingsarbeid skjer via SpareBank 1
126 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Utvikling. I enkelttilfeller har grupper med variert funksjons-
evne blitt inkludert i utviklingsprosessen. Utover oven-
nevnte punkter har ikke SpareBank 1 Sør-Norge spesifikke
rutiner for å samle inn perspektiver fra sårbare grupper.
Evaluering av arbeidet med våre produkter
SpareBank 1 Sør-Norge gjør en risikoanalyse av produkter
og tjenester årlig for å sikre at endringer i produkter, tjenes
-
ter, prosesser og systemer vurderes grundig og kvalitets-
sikres. Det skal sikre etterlevelse av lover og forskrifter, og
at risikoer er kjent, forstått, akseptert og i tråd med konser
-
nets mål. Analysen vurderer kundeperspektivet og rangerer
produkter etter risiko basert på egenskaper, distribusjon
og markedsføring. Fra 2025 inkluderes også datterselskap i
risikoanalysen.
Det operasjonelle rammeverket PoPS (produkt-, prosess-
og systemscoring) er konsernets verktøy for risikovurdering
og godkjenning av endringer, og bidrar til etterlevelse av
policy for produkt- og tjenestestyring. PoPS vurderer blant
annet hvor komplekse produktene våre er, hvor enkle de er
å forstå for kunden, og hvordan produktet skal markedsfø
-
res mot aktuelle kundesegmenter.
I SpareBank1 Sør-Norge gjennomfører vi en PoPS
innenfor produktområdet hver gang vi:
•
Innfører et nytt produkt
•
Endrer egenskaper til et produkt
•
Lanserer et eksisterende produkt til nye kundesegmenter
•
Gjør vesentlige endringer i vilkår til produkter
Bevare sparebanktradisjonen
SpareBank 1 Sør-Norge bygger på sparebankmodel-
len. Syv av de største eierne er sparebankstiftelser. I
tråd med tradisjonen deler stiftelsene ut gaver til all
-
mennyttige formål basert på overskuddet. Når banken
skaper verdier, investerer stiftelsene disse tilbake i
lokalsamfunnene gjennom prosjekter til allmenn nytte.
Sparebanktradisjonen er ikke et produkt, men et
resultat av overskuddet fra våre tjenester.
Ifølge Menon Economics gir hver krone fra spare-
banknæringen til allmennyttige formål en samfunn-
søkonomisk merverdi på 3,1 kroner.
Gjennom stiftelsene er lokalsamfunnet vår største
eier. Deres innsikt er avgjørende for videreutvikling
av lokalsamfunnene vi er en del av. Dialog skjer via
innspill fra søkere, statistikk og analyser, møter med
lag og foreninger, forskningsprosjekter og jevnlige
interessentmøter.
Stiftelsene samarbeider med banken om konsepter
som GründerAcademy, Julegiver og økonomi- og karri
-
erevalg i samarbeid med Ungt Entreprenørskap.
For å sikre at midlene fra våre tjenester gir positive
resultater i markedsområdet, jobber banken tett med
stiftelsene. Konserndirektør for Kundetilbud, Marked
og Innovasjon har det øverste operasjonelle ansvaret
for kommunikasjon rundt sparebanktradisjonen.
Dersom det oppstår bekymringer knyttet til arbeidet
med å bevare sparebanktradisjonen, skal «Varsling av
kritikkverdige forhold» benyttes – og behandles som
øvrige varsler.
Sparebanktradisjoner i 185 år - De 7 sparebankstiftelsene eier til sammen ca. 45 % av SpareBank 1 Sør-Norge
127
3.2.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger, og kanaler der forbrukere kan melde inn bekymringer (S4-3)
SpareBank 1 Sør-Norge skal være en trygg og inkluderende
bank for forbrukere og sluttbrukere. Tilgjengelige varslings
-
kanaler for alle aktører som påvirkes av vår drift er viktig for
å avdekke kritikkverdige forhold.
Tre ulike varslingskanaler er tilgjengelige på nettsiden for
aktører som ønsker å varsle om ulike forhold. Relevante
steder informeres det om kunders rett til innsyn, kanaler
for kontakt, behandlingsprosess for klager, og videre
muligheter dersom varslingen ikke oppfattes som tilstrek
-
kelig. SpareBank 1 Sør-Norge har ingen interne rutiner for å
vurdere kunders tillit til våre varslingskanaler, men infor
-
merer der det er mulig om retten til å klage til tredjeparter
dersom det oppleves at klagen ikke løses tilstrekkelig.
For å identifisere negative påvirkninger har vi tre
eksterne kanaler hvor forbrukere og sluttbrukere
kan varsle om uønskede hendelser, oppførsel og
bekymringer:
Varslingskanal
Ansvarlig for
oppfølging Rutine for varslingskanal Tilgjengelighet
Kontaktkanal
for personvern
Bankens
person vern-
ombud
•
Avvik fra prinsipper og krav i standard
for personvern er en uønsket hendelse
og må registreres som et brudd på
regler og retningslinjer i henhold til
konsernselskapets rutine for oppfølging av
avvik.
•
Lenke på bankens og
EiendomsMegler 1 sine
hjemmesider.
•
Vi opplyser forbrukere og
sluttbrukere om retten til å klage
til Datatilsynet.
Varslingskanal
om
kritikkverdige
forhold
Konsernets
varslings-
mottak
•
Bankens varslingsmottak håndterer
interne og eksterne varslinger om
kritikkverdige forhold etter bankens
interne varslingsrutine. Se mer detaljert
informasjon om varslingsmottaket i S1.
•
Lenke på bankens hjemmesider
Kanal for
kundeklage
Bankens
klageservice
•
Rutine for kundeklager krever svar på
henvendelsen innen 15 virkedager, eller
midlertidig svar ved lengre behandlingstid.
Klageservice har ansvaret for å involvere
relevante ansatte og beslutte løsning.
•
Bankens side for kundeklager
•
Vi opplyser forbrukere og
sluttbrukere om retten til å klage
til Finansklagenemda.
SpareBank 1 Sør-Norge har ansvaret for å håndtere mottatte varsler forsvarlig, og samtidig verne den som varsler mot alle
former for gjengjeldelse. Håndteringsrutiner er utarbeidet som et supplement til varslingsrutinene for å sikre god saksbehand
-
ling av fremsatte varsler mot konsernet.
128 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Varsling av kritikk-
verdige forhold
Forhold som er i strid med regulato-
riske krav, konsernets etiske retnings-
linjer eller etiske regler som er allment
anerkjente i samfunnet.
Kundeklage
Tvister av rettslig karakter,
som springer ut av kon
-
traktsforhold med banken
eller avvisning av kunde-
og tjenesteforhold.
Personvern
Avvik fra prinsipper
og krav i standard for
personvern for hele
konsernet.
↓
↓ ↓ ↓
Hendelsesdatabasen
Etter policy for produkt- og tjenestestyring skal
kundeklager og øvrige uønskede hendelser relatert
til produkter og tjenester registreres og behandles
for å minimere skade for kundene, samt sikre at tiltak
iverksettes for å unngå at lignende kan skje igjen.
Saksbehandlere vil i Hendelsesdatabasen velge saker
til oppfølging, og vurdere korrekt oppfølgingsansvar
og involverte kontaktpersoner. Systemet skal sikre
at ledere alltid har tilgang til alle hendelser på sitt
område, og at ingen har innsyn som ikke skal ha det.
Gjennom saksbehandlingen skal det vurderes
hovedårsak bak hendelsen og læringspotensialet
for å forhindre framtidige hendelser, samt eventuelt
dokumenteres beløpsmessige konsekvenser. Det skal
også angis om det skal etableres videre tiltak. Slike
tiltak må beskrives i Hendelsesdatabasen, slik at noen
uten kjennskap til saken kan forstå hva som er gjort
for å hindre at hendelsen gjentar seg
Det er kun saksbehandlere, kontaktpersoner, ledere
på avdelingen hvor hendelsen oppsto og ansatte i
avdeling for operasjonell risiko som har tilgang til
registrerte hendelser. Ansatte i avdeling for operasjo
-
nell risiko er de eneste som har tilgang til alle hendel-
sene som registreres. Alle medarbeidere i SpareBank
1 Sør-Norge er pålagt taushetsplikt og skal under
-
skrive taushetserklæring. Taushetsplikten gjelder for
alt en i sin stilling måtte få kjennskap til om konsernet,
konsernets kunder, ansatte og andre forhold.
Tiltaksdatabasen
Varsler fra Hendelsesdatabasen videreføres til
Tiltaksdatabasen hvis konsernet har avdekket
negative konsekvenser og anser behov for videre
oppfølging for å forebygge nye hendelser. I
Tiltaksbasen kan det registreres fire ulike forbe
-
dringstiltak. «Generelt forbedringstiltak» som et fore-
byggende tiltak uten foranledning, «Forbedringstiltak
etter uønsket hendelse», «Forbedringstiltak etter
innspill fra revisjon», og «HMS-relatert forbedringstil
-
tak». Alle tiltak skal følge en struktur med tydelig defi-
nerte tiltak, behovsgrunnlag, og ønsket sluttresultat.
Tiltak som etableres for å redusere identifiserte
risikoer følges opp for å sikre planlagt gjennomfø
-
ring. Dersom tiltak blir forsinket eller viser seg å være
vanskelige å gjennomføre, vurderes det om restri
-
siko er besluttet på feil grunnlag og må revurderes.
Beslutningstaker har ansvaret for at risikoreduse
-
rende tiltak blir gjennomført, mens risiko- og compli-
anceavdelingene i banken overvåker fremdriften.
Lukkede tiltak gjennomgås av avdeling for operasjo
-
nell risiko i samråd med avdelingene for compliance,
og anskaffelser og kvalitet. Det blir gjort en vurdering
av hvorvidt gjennomførte tiltak er tilstrekkelige, eller
om det er behov for ytterligere tiltak.
129
3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting
Ikke-
diskriminering
Våre personkunder skal ikke
bli (utilsiktet) diskriminert
•
Banken samarbeider med NAV i flere kommuner banken leverer banktjenester
til, gjennom klasseromsundervisning til brukere og opplæring av NAV-ansatte
for å bidra i arbeidet med flyktninger og andre brukere.*
•
Avdeling for bærekraft har to ansatte som jobber inn mot henholdsvis
personmarkedet og sosial bærekraft. En del av dette arbeidet innebærer å
bidra i arbeidet med økonomisk likestilling, tilgang på produkter og tjenester
og ikke-diskriminering.*
•
Vurdering av arbeidet på personmarkedet gjøres med løpende målinger på
kundetilfredshet og kontinuerlig arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.*
•
I 2025 ble det implementert en strategi for kunstig intelligens. Strategien skal sikre sluttbrukernes
tillit til våre systemer ved å sette klare retningslinjer for etikk, transparens, personvern og
sikkerhet. Det ble samtidig utviklet en standard for ansvarlig bruk av AI for konsernet.
•
Deltakere fra banken, ledere kundefront og fagledere bærekraft, deltok på samling i regi av
Finans Norge om finansiell inkludering i februar 2025.
•
Under Kongsberg Agenda 2025 holdt vi arrangementet Sosial bærekraft 2025 med digital og
finansiell inkludering blant temaene.
•
Vi skal kartlegge eventuell diskriminering av enkeltgrupper av personkunder: Undersøke vår
utlånsportefølje om det er behov for å sette mål knyttet til ikke-diskriminering gjennom å sjekke
for ulike faktorer (kjønn og alder) med utilsiktete forskjeller. Basert på eventuelle funn vil det
settes konkrete tiltak i 2026.
•
Vi har foreløpig ikke
definert noen målsetting
knyttet til temaet.
Kartleggingsarbeidet vil vise
eventuelt behov for å sette
mål og tiltak.
Tilgang til varer
og tjenester
Vi skal sikre at alle våre
personkunder har enkel og
likeverdig tilgang til våre
produkter og tjenester,
både fysisk og digitalt.
•
En standard for bærekraft i personmarkedet ble påbegynt i 2025. Standarden
har blant annet som formål å definere arbeidet med å redusere vår negative
påvirkning innen sosial- og finansiell inkludering, og øke vår positive påvirkning,
gjennom å tilby produkter og tjenester med sosial profil, også for kunder
med ulike økonomiske utfordringer. Standarden skal ferdigstilles og vedtas av
ledergruppe i 2026 og deretter implementeres i konsernet.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med løpende målinger på kundetilfredshet,
compliancekontroller på investeringsområdet, samt kontinuerlig arbeid med
hendelses- og tiltaksdatabasen.*
•
Vi har 16 kunderåd i dag som gir tilbakemelding på bankens produkter og
tjenester. Det jobbes med å etablere flere kunderåd som dekker Buskerud,
Vestfold og Telemark i 2026.
•
SpareBank 1 Sør-Norge har signert en avtale med Kakadu som leverer tjenester
for å øke evnen de mindre digitale har til å utføre digitale oppgaver. Tjenesten
til Kakadu er implementert og skal ut på nettsidene våre i 2026 og testes.
•
SpareBank 1-alliansen har besluttet målbilde for fremtidens digitalbank 2026-2032 med tilhørende
handlingsplan på kort-, mellom- og lang sikt.
•
Vi har revidert kontorkonseptet vårt i 2025 og utviklet en konsepthåndbok som sikrer universell
utforming og inkluderende lokaler, med tiltak som trinnfrie innganger, automatiske dører og
akustiske forbedringer. Tydelig skilting, digitale verter og tilpasninger for syns-, hørsels- og
bevegelseshemminger hjelper kundene å orientere seg i lokalene våre og hjelper oss å behandle
dem godt. Kontorprosjekter som Fana, Sandnes, Kongsberg og Madla følger konseptet og
kravene i ombyggingen. Kontorkonseptet skal blant annet bidra til sterke kunderelasjoner og
kundebehandling.
•
Kontoret i Kongsberg er sertifisert som demensvennlig etter at ansatte tok et kurs fra kommunen
og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Statsministeren overrakte diplomet. Kurset styrker også
evnen til å gi god service til andre kunder som trenger ekstra bistand med banktjenester.
•
Mål: Våre kunder skal ha
tilgang til våre digitale
tjenester.
•
Mål: Våre kontorer skal bidra
til synlighet, tilstedeværelse
og sterke kunderelasjoner.
Finansiell helse Våre personkunder skal føle
trygghet for egen økonomi.
•
Rådgivere i SpareBank 1 Sør-Norge underviste elever, blant annet gjennom
Ungt Entreprenørskap og i vår egen ”Økonomipatrulje”; en patrulje
med rådgivere som har opplæring i økonomi på grunnskolenivå og på
videregående skoler i noen av våre kjerneområder for å styrke økonomisk
forståelse og kontroll fra ung alder. Det er også etablert et lignende samarbeid
med K-Tech for lærlinger i Kongsberg-industrien.*
•
Bærekraftavdelingene i SpareBank 1-alliansen har gjort erfaringsoverføring på tematikken og
blitt inspirert til videre arbeid, blant annet gjennom felles bærekraftforum i november 2025 med
hele personmarked som målgruppe. Arbeidet med å sette konkrete tiltak i egen bank forsetter i
2026.
•
Gjennom samarbeidet med Frida Grande sin podcast opplyser vi forbrukere om smarte
økonomiske valg, blant annet en episode med psykolog Ingvild Stjernen Tisløv om økonomi og
psykisk helse på verdensdagen for psykisk helse.
•
Mål: Vi skal bidra til
økonomiopplæring i
grunnskolen
Økonomisk
likestilling
Gjennom vår rådgivning,
produkter og tjenester
skal vi styrke økonomisk
likestilling hos våre
personkunder
•
SpareBank 1 Sør-Norge har som to temaer i sin beste praksis for økonomisk
rådgivning å «involvere begge parter i rådgivningssamtalene» og «bevisste
valg om mer likestilt økonomi»*. Ved å sikre lik kunnskap og informasjon til
begge parter bidrar vi til at begge parter i et forhold kan ta del i beslutninger
som påvirker deres økonomi, slik at de kan ta sunne økonomiske valg for
fremtiden. Et aspekt med dette er sparing og økonomisk buffer, men det
gjelder også lån, eierskap og forsikring.
•
Det har vært et ønske om en teknisk løsning som ivaretar dette, men grunnet
kapasitet hos SpareBank 1 Utvikling er det uvisst om det kommer på plass og vi
ivaretar dette gjennom beste praksis som sikrer referat og møteinnkallelser til
begge parter.
•
Banken er deleier i Justify (gjennom Finstart Nordic). Samarbeidet med Justify gir bankens kunder
enkel, rimelig og digital tilgang til juridiske avtaler som sikrer verdier og forebygger konflikt.
Dette bidrar til økonomisk likestilling ved å motvirke skjevheter i eierskap og arv, og styrker
finansiell inkludering ved å gjøre tjenester tilgjengelige for flere, fremmer digital inkludering
gjennom brukervennlige BankID-løsninger og forbedrer finansiell helse ved å redusere
økonomisk sårbarhet.*
•
Mål: Vi skal bidra til å utlikne
kjønnsforskjeller i volum
spareavtaler.
•
Måling: Prosentandel kvinner
og menn som har langsiktige
spareavtaler (pensjons- og
fondssparing)
Ansvarlig
markedsføring
Vi skal drive ansvarlig
markedsføring, og
unngå grønnvasking
•
Som en del av compliancekontroll på investeringsområdet går alle produkter i
personmarkedet gjennom en risikovurdering for å avdekke potensielle tilfeller
av grønnvasking. I tillegg gjøres en årlig risikovurdering for produktene når det
kommer til egenskaper, markedsføring og distribusjon. *
•
Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon er
revidert i 2025 og skal sikre ansvarlig markedsføring i praksis og prinsippene i
grønnvaskingsplakaten.
•
Basert på web-atferd ble det i 2025 sendt ut en personlig e-post på
refinansiering av forbrukslån til egne kunder. Tiltaket skulle synliggjøre hvordan
kunden kan rydde opp i gammel forbruksgjeld og få oversikt over egen
økonomi. Det ble også holdt en nasjonal kampanje for refinansiering for å
synliggjøre hvordan kunden kan skaffe full oversikt over forbrukslån i egen
mobilbank.
•
Ansatte og ledere innen markedsføring, kommunikasjon og bærekraft tok et kurs om
grønnvasking i 2025 basert på konkrete eksempler fra SpareBank 1s nettsider og offentlige
dokumenter. Kurset tok utgangspunkt i kommende endringer i markedsføringsloven og tillegg til
forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista») knyttet til forbrukervern i det grønne skiftet.
•
I 2026 skal standard for bærekraft i bedriftsmarked revideres og tydeligere inkludere
grønnvaskingsaspekter. Ny planlagt standard for bærekraft i personmarkedet vil også ta inn
hensyn til grønnvasking. Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon
skal også revideres i lys av oppdatert markedsføringslov. Det vil være behov for nødvendig
opplæring til relevante ansatte.
•
Som del av årlig vurdering av bærekraftrisiko knyttet til distribusjon av verdipapirfond
vil det bli vurdert tilpasninger i retningslinjene i lys av oppdateringer om grønnvasking i
markedsføringsloven.
•
Måling: Ingen kundeklager
på markedsføring og
grønnvasking
•
Måling: Ingen bøter under
markedsføringsloven
130 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting
Ikke-
diskriminering
Våre personkunder skal ikke
bli (utilsiktet) diskriminert
•
Banken samarbeider med NAV i flere kommuner banken leverer banktjenester
til, gjennom klasseromsundervisning til brukere og opplæring av NAV-ansatte
for å bidra i arbeidet med flyktninger og andre brukere.*
•
Avdeling for bærekraft har to ansatte som jobber inn mot henholdsvis
personmarkedet og sosial bærekraft. En del av dette arbeidet innebærer å
bidra i arbeidet med økonomisk likestilling, tilgang på produkter og tjenester
og ikke-diskriminering.*
•
Vurdering av arbeidet på personmarkedet gjøres med løpende målinger på
kundetilfredshet og kontinuerlig arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.*
•
I 2025 ble det implementert en strategi for kunstig intelligens. Strategien skal sikre sluttbrukernes
tillit til våre systemer ved å sette klare retningslinjer for etikk, transparens, personvern og
sikkerhet. Det ble samtidig utviklet en standard for ansvarlig bruk av AI for konsernet.
•
Deltakere fra banken, ledere kundefront og fagledere bærekraft, deltok på samling i regi av
Finans Norge om finansiell inkludering i februar 2025.
•
Under Kongsberg Agenda 2025 holdt vi arrangementet Sosial bærekraft 2025 med digital og
finansiell inkludering blant temaene.
•
Vi skal kartlegge eventuell diskriminering av enkeltgrupper av personkunder: Undersøke vår
utlånsportefølje om det er behov for å sette mål knyttet til ikke-diskriminering gjennom å sjekke
for ulike faktorer (kjønn og alder) med utilsiktete forskjeller. Basert på eventuelle funn vil det
settes konkrete tiltak i 2026.
•
Vi har foreløpig ikke
definert noen målsetting
knyttet til temaet.
Kartleggingsarbeidet vil vise
eventuelt behov for å sette
mål og tiltak.
Tilgang til varer
og tjenester
Vi skal sikre at alle våre
personkunder har enkel og
likeverdig tilgang til våre
produkter og tjenester,
både fysisk og digitalt.
•
En standard for bærekraft i personmarkedet ble påbegynt i 2025. Standarden
har blant annet som formål å definere arbeidet med å redusere vår negative
påvirkning innen sosial- og finansiell inkludering, og øke vår positive påvirkning,
gjennom å tilby produkter og tjenester med sosial profil, også for kunder
med ulike økonomiske utfordringer. Standarden skal ferdigstilles og vedtas av
ledergruppe i 2026 og deretter implementeres i konsernet.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med løpende målinger på kundetilfredshet,
compliancekontroller på investeringsområdet, samt kontinuerlig arbeid med
hendelses- og tiltaksdatabasen.*
•
Vi har 16 kunderåd i dag som gir tilbakemelding på bankens produkter og
tjenester. Det jobbes med å etablere flere kunderåd som dekker Buskerud,
Vestfold og Telemark i 2026.
•
SpareBank 1 Sør-Norge har signert en avtale med Kakadu som leverer tjenester
for å øke evnen de mindre digitale har til å utføre digitale oppgaver. Tjenesten
til Kakadu er implementert og skal ut på nettsidene våre i 2026 og testes.
•
SpareBank 1-alliansen har besluttet målbilde for fremtidens digitalbank 2026-2032 med tilhørende
handlingsplan på kort-, mellom- og lang sikt.
•
Vi har revidert kontorkonseptet vårt i 2025 og utviklet en konsepthåndbok som sikrer universell
utforming og inkluderende lokaler, med tiltak som trinnfrie innganger, automatiske dører og
akustiske forbedringer. Tydelig skilting, digitale verter og tilpasninger for syns-, hørsels- og
bevegelseshemminger hjelper kundene å orientere seg i lokalene våre og hjelper oss å behandle
dem godt. Kontorprosjekter som Fana, Sandnes, Kongsberg og Madla følger konseptet og
kravene i ombyggingen. Kontorkonseptet skal blant annet bidra til sterke kunderelasjoner og
kundebehandling.
•
Kontoret i Kongsberg er sertifisert som demensvennlig etter at ansatte tok et kurs fra kommunen
og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Statsministeren overrakte diplomet. Kurset styrker også
evnen til å gi god service til andre kunder som trenger ekstra bistand med banktjenester.
•
Mål: Våre kunder skal ha
tilgang til våre digitale
tjenester.
•
Mål: Våre kontorer skal bidra
til synlighet, tilstedeværelse
og sterke kunderelasjoner.
Finansiell helse Våre personkunder skal føle
trygghet for egen økonomi.
•
Rådgivere i SpareBank 1 Sør-Norge underviste elever, blant annet gjennom
Ungt Entreprenørskap og i vår egen ”Økonomipatrulje”; en patrulje
med rådgivere som har opplæring i økonomi på grunnskolenivå og på
videregående skoler i noen av våre kjerneområder for å styrke økonomisk
forståelse og kontroll fra ung alder. Det er også etablert et lignende samarbeid
med K-Tech for lærlinger i Kongsberg-industrien.*
•
Bærekraftavdelingene i SpareBank 1-alliansen har gjort erfaringsoverføring på tematikken og
blitt inspirert til videre arbeid, blant annet gjennom felles bærekraftforum i november 2025 med
hele personmarked som målgruppe. Arbeidet med å sette konkrete tiltak i egen bank forsetter i
2026.
•
Gjennom samarbeidet med Frida Grande sin podcast opplyser vi forbrukere om smarte
økonomiske valg, blant annet en episode med psykolog Ingvild Stjernen Tisløv om økonomi og
psykisk helse på verdensdagen for psykisk helse.
•
Mål: Vi skal bidra til
økonomiopplæring i
grunnskolen
Økonomisk
likestilling
Gjennom vår rådgivning,
produkter og tjenester
skal vi styrke økonomisk
likestilling hos våre
personkunder
•
SpareBank 1 Sør-Norge har som to temaer i sin beste praksis for økonomisk
rådgivning å «involvere begge parter i rådgivningssamtalene» og «bevisste
valg om mer likestilt økonomi»*. Ved å sikre lik kunnskap og informasjon til
begge parter bidrar vi til at begge parter i et forhold kan ta del i beslutninger
som påvirker deres økonomi, slik at de kan ta sunne økonomiske valg for
fremtiden. Et aspekt med dette er sparing og økonomisk buffer, men det
gjelder også lån, eierskap og forsikring.
•
Det har vært et ønske om en teknisk løsning som ivaretar dette, men grunnet
kapasitet hos SpareBank 1 Utvikling er det uvisst om det kommer på plass og vi
ivaretar dette gjennom beste praksis som sikrer referat og møteinnkallelser til
begge parter.
•
Banken er deleier i Justify (gjennom Finstart Nordic). Samarbeidet med Justify gir bankens kunder
enkel, rimelig og digital tilgang til juridiske avtaler som sikrer verdier og forebygger konflikt.
Dette bidrar til økonomisk likestilling ved å motvirke skjevheter i eierskap og arv, og styrker
finansiell inkludering ved å gjøre tjenester tilgjengelige for flere, fremmer digital inkludering
gjennom brukervennlige BankID-løsninger og forbedrer finansiell helse ved å redusere
økonomisk sårbarhet.*
•
Mål: Vi skal bidra til å utlikne
kjønnsforskjeller i volum
spareavtaler.
•
Måling: Prosentandel kvinner
og menn som har langsiktige
spareavtaler (pensjons- og
fondssparing)
Ansvarlig
markedsføring
Vi skal drive ansvarlig
markedsføring, og
unngå grønnvasking
•
Som en del av compliancekontroll på investeringsområdet går alle produkter i
personmarkedet gjennom en risikovurdering for å avdekke potensielle tilfeller
av grønnvasking. I tillegg gjøres en årlig risikovurdering for produktene når det
kommer til egenskaper, markedsføring og distribusjon. *
•
Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon er
revidert i 2025 og skal sikre ansvarlig markedsføring i praksis og prinsippene i
grønnvaskingsplakaten.
•
Basert på web-atferd ble det i 2025 sendt ut en personlig e-post på
refinansiering av forbrukslån til egne kunder. Tiltaket skulle synliggjøre hvordan
kunden kan rydde opp i gammel forbruksgjeld og få oversikt over egen
økonomi. Det ble også holdt en nasjonal kampanje for refinansiering for å
synliggjøre hvordan kunden kan skaffe full oversikt over forbrukslån i egen
mobilbank.
•
Ansatte og ledere innen markedsføring, kommunikasjon og bærekraft tok et kurs om
grønnvasking i 2025 basert på konkrete eksempler fra SpareBank 1s nettsider og offentlige
dokumenter. Kurset tok utgangspunkt i kommende endringer i markedsføringsloven og tillegg til
forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista») knyttet til forbrukervern i det grønne skiftet.
•
I 2026 skal standard for bærekraft i bedriftsmarked revideres og tydeligere inkludere
grønnvaskingsaspekter. Ny planlagt standard for bærekraft i personmarkedet vil også ta inn
hensyn til grønnvasking. Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon
skal også revideres i lys av oppdatert markedsføringslov. Det vil være behov for nødvendig
opplæring til relevante ansatte.
•
Som del av årlig vurdering av bærekraftrisiko knyttet til distribusjon av verdipapirfond
vil det bli vurdert tilpasninger i retningslinjene i lys av oppdateringer om grønnvasking i
markedsføringsloven.
•
Måling: Ingen kundeklager
på markedsføring og
grønnvasking
•
Måling: Ingen bøter under
markedsføringsloven
131
3.2.3 Måleindikatorer og mål
Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-5)
I 2025 har det vært en prosess for å sette konkrete mål eller målinger knyttet til vesentlige tema mot personkunder.
Bærekraftavdelingen har ledet prosessen, men kunderettede fagområder og divisjoner som jobber mot personkunder har
vært involvert i arbeidet og det er de som har satt konkrete mål eller målinger. Kunder har ikke vært involvert direkte.
Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent
3.2.3.1 Mål for tilgang til varer og tjenester
Mål: Våre kunder skal ha tilgang til våre digitale tjenester
Definisjon (metode) Måle andel aktive digitalbankbrukere. En aktiv
digitalbankbruker defineres ved at man har vært innlogget i
digitalbanken (nettbank eller mobilbank) minst én gang siste
30 dager. Rapport leveres av Tieto Evry månedlig.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Opprette baseline for antall kunder som har logget inn i
digitalbank minst én gang siste 30 dager/totalt antall
Status måloppnåelse 2026
KPI vil bli satt i 2026
2025
87,3%
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 90% digitalbankbrukere
Langsiktig mål (>5 år) 95% digitalbankbrukere
Baseline 2025: 87,3% aktive digitalbankbrukere
Tiltak
•
Implementere standard for bærekraft i personmarked i 2026.
•
Tjenesten til Kakadu er implementert og skal ut på nettsidene våre i 2026 og testes.
•
Kunderåd som gir tilbakemelding på bankens produkter og tjenester.
•
SpareBank 1-alliansen har besluttet målbilde for fremtidens digitalbank 2026-2032
med tilhørende handlingsplan.
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting
Bevare
sparebank-
tradisjonen
Vi skal bekjempe
utenforskap, synliggjøre
lokalkunnskap og styrke
omdømmet som lokalbank
gjennom overskudd som
deles ut via stiftelsene i
kjerneområdene våre
•
Vi synliggjør lokalkunnskap igjennom vårt konjunkturbarometer som viser
økonomiske forventninger til næringslivet hos bedrifter i kjerneområdet. Det
gjennomføres undersøkelse tre ganger i året, og det holdes foredrag ulike
steder i markedsområdet.I 2025 dekket vi alle fylkene med fysiske foredrag
og vi skal i 2026 jobbe enda mer med å være fygitalt, både fysisk gjennom
foredrag og digitalt gjennom nettside, sosiale medier m.m., tilstede. Det skal
settes en baseline for måling av synlighet i 2026.
•
Årlige gaveutdelinger og sponsorat vurderes løpende opp mot konsernets bærekrafttema. *
•
I 2025 ble det gjort en kost/nytte-vurdering på at det ikke er hensiktsmessig å utvikle en egen
policy knyttet til bankens arbeid mot stiftelsene. Men man har gått opp grensen tydeligere
mellom stiftelse og sponsorater, tydeliggjort roller, ansvar, kommunikasjon og samarbeid med
stiftelsene, og forankret dette i relevante roller i konsernledelsen.
•
Måling: Midler delt ut
gjennom stiftelsene
Personvern Konsernet skal
kjennetegnes av høy etisk
standard med pålitelig
og lovlig behandling av
personopplysninger som
sikrer konfidensialitet,
integritet og tilgjengelighet
•
Etablert internkontroll og styrende dokumenter på personvern. Det utføres
jevnlig systematiske og risikobaserte kontroller i banken som dekker viktige
områder innen personvern. Dette gir kontinuerlig oversikt over konsernets
etterlevelse, avdekker forbedringsbehov, bedrer bankens evne til å
oppdage personvernrisikoer og gjør det mulig å håndtere risiko proaktivt.
Personvernombudet rapporterer fast til styret og ledelse.*
•
Etablert en egen rutine for å håndtere personvernavvik, inkludert en egen
vaktordning på personvern for å saksbehandle eventuelle avvik og ivareta
berørte kunder.*
•
Alle ansatte gjennomfører jevnlig opplæring på personvernfor å sikre forståelse av gjeldende
regelverk og interne rutiner. Opplæringen leveres gjennom en kombinasjon av e-læringskurs,
klasseromsundervisning, intranettartikler og målrettede kampanjer.*
•
Personvernavdelingen i banken består på nåværende tidspunkt av personvernombudet
og to personvernrådgivere. Avdelingen er organisert i andre forsvarslinje. I Q3 2025 ble
personvernområdet styrket med en egen dedikert ressurs i første forsvarslinje. Rollen vil sikre en
større utøvelse og involvering i 1.linje, og vil bl.a. ha fokus på leverandøroppfølging, opplæring
og risikobaserte 1.linjekontroller. Rollen er organisert under Sikkerhetsavdelingen, men vil
rapportere kontroller og funn direkte til personvernombudet.
•
Mål: Alle ansatte skal
gjennomføre opplæring i
personvern
•
Måling: Ingen hendelser
som er klassifisert som
alvorlige brudd på
personopplysnings-
sikkerheten etter GDPR
Bekjempe
svindel
Beskytte personkunder mot
svindel gjennom opplæring
og forebyggende arbeid
•
Foredrag gjennom året for ulike grupper i kjerneområdet vårt for å
bevisstgjøre forbrukere om hvordan beskytte seg mot svindel.*
•
Meldinger i digitalbanken for å bevisstgjøre kunder på å beskytte seg mot
svindel.*
•
Nasjonal kampanje i 2025 ”No way - du lurer ikke meg”, i samarbeid med andre
norske banker, som går ut på selvforsvar mot svindel.
•
I 2026 implementeres nytt antisvindel-system som skal bidra til å oppdage svindel tidligere
gjennom gode verktøy. Når verktøyene er tatt i bruk og testet vil det vurderes om det skal settes
et mål med tilhørende måltall og tiltak.
•
Det forventes utarbeidelse av standard for antisvindel i starten av 2026.
•
Måling: Antall saker og
beløp tapt og reddet
*En del av tiltakene er kontinuerlige gjennom året, og fortsetter videre år, og er derfor ikke tidsbestemt.
De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings-eller driftskostnader.
Vi skal være nær
kundene, digitalt og
lokalt, ved å bidra til
finansiell helse samt
finansiell og digital
inkludering
132 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting
Bevare
sparebank-
tradisjonen
Vi skal bekjempe
utenforskap, synliggjøre
lokalkunnskap og styrke
omdømmet som lokalbank
gjennom overskudd som
deles ut via stiftelsene i
kjerneområdene våre
•
Vi synliggjør lokalkunnskap igjennom vårt konjunkturbarometer som viser
økonomiske forventninger til næringslivet hos bedrifter i kjerneområdet. Det
gjennomføres undersøkelse tre ganger i året, og det holdes foredrag ulike
steder i markedsområdet.I 2025 dekket vi alle fylkene med fysiske foredrag
og vi skal i 2026 jobbe enda mer med å være fygitalt, både fysisk gjennom
foredrag og digitalt gjennom nettside, sosiale medier m.m., tilstede. Det skal
settes en baseline for måling av synlighet i 2026.
•
Årlige gaveutdelinger og sponsorat vurderes løpende opp mot konsernets bærekrafttema. *
•
I 2025 ble det gjort en kost/nytte-vurdering på at det ikke er hensiktsmessig å utvikle en egen
policy knyttet til bankens arbeid mot stiftelsene. Men man har gått opp grensen tydeligere
mellom stiftelse og sponsorater, tydeliggjort roller, ansvar, kommunikasjon og samarbeid med
stiftelsene, og forankret dette i relevante roller i konsernledelsen.
•
Måling: Midler delt ut
gjennom stiftelsene
Personvern Konsernet skal
kjennetegnes av høy etisk
standard med pålitelig
og lovlig behandling av
personopplysninger som
sikrer konfidensialitet,
integritet og tilgjengelighet
•
Etablert internkontroll og styrende dokumenter på personvern. Det utføres
jevnlig systematiske og risikobaserte kontroller i banken som dekker viktige
områder innen personvern. Dette gir kontinuerlig oversikt over konsernets
etterlevelse, avdekker forbedringsbehov, bedrer bankens evne til å
oppdage personvernrisikoer og gjør det mulig å håndtere risiko proaktivt.
Personvernombudet rapporterer fast til styret og ledelse.*
•
Etablert en egen rutine for å håndtere personvernavvik, inkludert en egen
vaktordning på personvern for å saksbehandle eventuelle avvik og ivareta
berørte kunder.*
•
Alle ansatte gjennomfører jevnlig opplæring på personvernfor å sikre forståelse av gjeldende
regelverk og interne rutiner. Opplæringen leveres gjennom en kombinasjon av e-læringskurs,
klasseromsundervisning, intranettartikler og målrettede kampanjer.*
•
Personvernavdelingen i banken består på nåværende tidspunkt av personvernombudet
og to personvernrådgivere. Avdelingen er organisert i andre forsvarslinje. I Q3 2025 ble
personvernområdet styrket med en egen dedikert ressurs i første forsvarslinje. Rollen vil sikre en
større utøvelse og involvering i 1.linje, og vil bl.a. ha fokus på leverandøroppfølging, opplæring
og risikobaserte 1.linjekontroller. Rollen er organisert under Sikkerhetsavdelingen, men vil
rapportere kontroller og funn direkte til personvernombudet.
•
Mål: Alle ansatte skal
gjennomføre opplæring i
personvern
•
Måling: Ingen hendelser
som er klassifisert som
alvorlige brudd på
personopplysnings-
sikkerheten etter GDPR
Bekjempe
svindel
Beskytte personkunder mot
svindel gjennom opplæring
og forebyggende arbeid
•
Foredrag gjennom året for ulike grupper i kjerneområdet vårt for å
bevisstgjøre forbrukere om hvordan beskytte seg mot svindel.*
•
Meldinger i digitalbanken for å bevisstgjøre kunder på å beskytte seg mot
svindel.*
•
Nasjonal kampanje i 2025 ”No way - du lurer ikke meg”, i samarbeid med andre
norske banker, som går ut på selvforsvar mot svindel.
•
I 2026 implementeres nytt antisvindel-system som skal bidra til å oppdage svindel tidligere
gjennom gode verktøy. Når verktøyene er tatt i bruk og testet vil det vurderes om det skal settes
et mål med tilhørende måltall og tiltak.
•
Det forventes utarbeidelse av standard for antisvindel i starten av 2026.
•
Måling: Antall saker og
beløp tapt og reddet
*En del av tiltakene er kontinuerlige gjennom året, og fortsetter videre år, og er derfor ikke tidsbestemt.
De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings-eller driftskostnader.
Mål: Kontorene våre skal bidra til synlighet, tilstedeværelse og sterke kunderelasjoner
Definisjon (metode) Kontorundersøkelse ble sendt til alle ansatte (unntatt ansatte med arbeidssted
Finansparken) i konsernet våren 2025. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge
kunde- og ansattopplevelse i kontorkanalen. Ny undersøkelse vurderes gjennomført i
2027.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Opplevd støtte på kundebehandling 90%
Status måloppnåelse 2025
90,2%
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Opplevd støtte på kundebehandling 93%
Langsiktig mål (>5 år) Opplevd støtte på kundebehandling 95%
Baseline 2025: 90,2%
Tiltak
•
Basert på funn i kontorundersøkelsen har vi revidert og dokumentert
kontorkonseptet for SpareBank 1 Sør-Norge. Kontorkonseptet skal blant annet bidra
til sterke kunderelasjoner og kundebehandling.
•
Byggeprosjekt skal leveres i henhold til et standardisert kontorkonsept.
•
Ny undersøkelse (effektmåling) vurderes gjennomført i 2027, men undersøkelsen er
omfattende, og gjennomføring i 2027 avhenger av at nytteverdien anses stor nok.
Hvis undersøkelsen forskyves vesentlig i tid, eller ikke gjennomføres, vil vi vurdere
andre mål for hvorvidt et bredt mangfold av kunder har tilgang til produktene og
tjenestene våre.
133
3.2.3.2 Mål for finansiell helse
Mål: Bidra til økonomiopplæring i grunnskolen og på videregående skoler
Definisjon (metode) Rådgivere fra banken (”økonomipatruljen”) holder opplæring i økonomi for
grunnskoler og på videregående skoler i vårt kjerneområde i samarbeid med Ungt
Entreprenørskap (UE). UE sender liste over deltagelse (antall elever påmeldt). Kan
være avvik ved elevfravær.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Nå 6000 elever
Status måloppnåelse Skoleåret 24/25
6891
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Nå 10.000 elever
Langsiktig mål (>5 år) Nå ut til flest mulig elever i kjerneområder
Baseline Skoleåret 24/25: 6891
Tiltak
•
Rådgivere i SpareBank 1 Sør-Norge underviste elever, blant annet gjennom Ungt
Entreprenørskap og i vår egen ”Økonomipatrulje”; en patrulje med rådgivere som
har opplæring i økonomi på grunnskolenivå og på videregående skoler i noen av
våre kjerneområder for å styrke økonomisk forståelse og kontroll fra ung alder.
3.2.3.3 Måleindikator på å bevare sparebanktradisjonen
SpareBank 1 Sør-Norge kan ikke sette et eget mål på utdeling av midler gjennom de syv sparebankstiftelsene som eier til
sammen ca. 45 % av SpareBank 1 Sør-Norge, men vi følger opp det positive arbeidet gjennom måleindikator:
Kategori 2025 2024
Midler delt ut gjennom de syv
SpareBank 1-stiftelsene*
666.549.071
487. 8 87.545
*SpareBank 1 Sør-Norge mottar rapport fra de syv stiftelsene (Sparebankstiftelsen SR-Bank, Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg, Kvinnheradstiftinga,
SpareBank 1 Stiftelsen BV, Sparebankstiftelsen Telemark, Sparebankstiftelsen Modum og Sparebankstiftelsen Nome) med oversikt over utdelt beløp.
3.2.3.4 Mål for økonomisk likestilling
Mål: Utlikne kjønnsforskjeller* i volum spareavtaler
Definisjon (metode) Gjennom vår ”beste praksis”-rådgivning skal vi bidra til en
reduksjon i systematiske forskjeller i sparing mellom kjønn.
Snittspareavtalen hos kvinner vs menn over 18 år eksludert Private
Banking-kunder. Tall er beregnet på 3 mnd rullerende snitt. I
kroner er gapet 600,-. Lønnsgap er ifølge SSB 12% og kan være en
medvirkende faktor.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Redusere volumdifferansen 3 prosentpoeng ned til 33%
Status måloppnåelse 2025
36%
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Det har ikke blitt satt noe mål på mellomlang/lang sikt. Dette er under utarbeidelse.
Langsiktig mål (>5 år)
Baseline 2025: 36% volumdifferanse
Tiltak
•
Det gjennomføres kvartalsvis kontroller for å sikre måloppnåelse.
•
Beste praksis for økonomisk rådgivning inkluderer å «involvere begge parter i
rådgivningssamtalene» og «bevisste valg om mer likestilt økonomi»
•
Sparevolum i fond fordelt på kjønn er kartlagt, og menns sparevolum er høyere.
* Måltallene er basert på tilgjengelige kjønnsdata i kundesystemene, og reflekterer registrert kjønn. Eventuelle andre kjønnsidentiteter inngår ikke i datagrunnla-
get per i dag. Det er derfor ikke grunnlag for å konstatere annen vesentlig påvirkning.
Vi skal bidra
til økonomisk
likestilling i par-
forhold og i
samfunnet
forøvrig
134 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
3.2.3.7 Måleindikator svindel ****
Estimerte tall knyttet til svindelsaker: kontotransaksjoner
Kategori 2025 2024*
Antall behandlede svindelsaker,
kontotransaksjoner
4.048 3.937
Potensielt tap**
106.051.882
72.330.062
Reddet***
46.853.408 29.768.270
Tap som bæres av kunden
46.948.789 19.608.286
Tap som bæres av banken
5.265.875 9.817.860
* 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
** Potensielt tap er summen av de midlene som ble overført,
eller forsøkt overført, ut av banken ifm. svindelen.
*** Reddet er de midlene banken har fått tilbakeført fra
mottakende virksomheter
**** Inkluderer svindel både mot person- og bedriftskunder.
Estimerte tall knyttet til svindelsaker: korttransaksjoner
Kategori 2025 2024*
Antall behandlede svindelsaker,
korttransaksjoner
4.880 4.316
Samlet tap
33.558.502 30.399.647
Tap som bæres av banken
17.569.6 4 3 14.698.135
* 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
Prosentandel kvinner og
menn som har langsiktige
spareavtaler (pensjons-
og fondssparing)
2025 2024
Kvinner
51% 51 %
Menn
49% 49 %
3.2.3.5 Måleindikator for ansvarlig markedsføringspraksis
Kategori 2025
Kundeklager på markedsføring
og grønnvasking
0
Bøter under markedsføringsloven
0
3.2.3.6 Mål for personvern
Mål: Alle ansatte skal gjennomføre opplæring i personvern
Definisjon (metode) 100% gjennomføring beregnes ut fra andel ansatte som har
blitt tildelt personvernsopplæring via opplæringssystemet
Utsikt det siste året.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) 100%
Status måloppnåelse 2025
95,19%
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 100%
Langsiktig mål (>5 år) 100%
Baseline 2025: 95,19%
Tiltak
•
Alle ansatte får løpende holdningsskapende arbeid i tillegg til obligatoriske
e-læringer for å holde bevisstheten om personvernrisiko oppe.
Personvernavdelingen gjennomfører kontroll for å sikre at obligatorisk opplæring
gjennomføres av alle ansatte.
I 2025 ble alle personvernhenvendelser fra kunder besvart innen lovens frist på 30 dager, og alle meldepliktige brudd på per-
sonvernet ble rapportert til Datatilsynet innen 72 timer.
Fire hendelser er i 2025 klassifisert som alvorlige brudd på personopplysnings-sikkerheten etter GDPR (definert som hendelser
som har ført til rapportering til Datatilsynet).
Vi skal drive
ansvarlig markeds-
føring, og unngå
grønnvasking
Vi skal
levere trygge,
sikre IT-løsninger
og bruke data på en
sosialt nyttig,
rettferdig og etisk
forsvarlig måte
135
Bærekraft: Styring
Rådgivning og tjenesterAndre varer og tjenester
Bedriftskunder
Privatkunder
SpareBank 1 Sør-Norge sin doble vesentlighetsanalyse
har pekt ut følgende som et vesentlig område: • Forretningsskikk (G1)
Våre viktigste områder i G1
Tema Undertema
Relevante
rapport-
erings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Forretnings-
skikk
Korrupsjon og
bestikkelser
- Bekjempelse
av hvitvasking,
terror-
finansiering
og økonomisk
kriminalitet*
G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å forårsake, bidra til (utilsiktet)
eller ha direkte forbindelse til hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet via
finansielle tjenester og kunder.
Nedstrøms
•
Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet er en
generell utfordring for finanssektoren på grunn av sektorens rolle som tilrettelegger
for økonomiske transaksjoner og rolle og ansvar i å beskytte økonomisk integritet.
•
Beslutninger knyttet til at SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer eller legger
til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår hvitvasking,
terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet, inkludert svindel kan medføre en risiko
for mennesker og samfunn.
•
Konsernets etiske retningslinjer
•
Policy for antikorrupsjon
•
Policy for interessekonflikter
•
Konsernets varslingsrutine
•
Policy for tiltak mot hvitvasking,
terrorfinansiering og sanksjoner
Etterleve
sanksjons-
regelverket*
G1-1, G1-4 Risiko: Dersom banken ikke fullt ut etterlever sanksjonsregelverket, kan det medføre
potensielle konsekvenser som påvirker bankens omdømme og tillit i markedet. Dette
kan også ha innvirkning på relasjoner til korrespondentbanker og tilgangen til enkelte
internasjonale betalingssystemer.
Egen drift, nedstrøms
•
Mennesker og samfunnet forøvrig
•
Policy for tiltak mot hvitvasking,
terrorfinansiering og sanksjoner
Cybersikkerhet* G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å direkte eller indirekte være
forbundet med, eller bidra til, datasikkerhetsbrudd som vil kunne ha svært negative
konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn.
Nedstrøms
•
Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og potensielt uopprettelig
tap av informasjon, og tap av omdømme
•
Kan ramme privatkunder, bedriftskunder og egne investeringer
•
Policy for informasjonssikkerhet
•
Policy for personvern
•
Policy for informasjonsteknologi
•
Policy for data- og AI-styring
Forvaltning av
forbindelser
med
leverandører
G1-1, G1-4 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning
på mennesker i konfliktområder gjennom
vårt eierskap i SB1 Forvaltning og gjennom leverandører av andre fond vi distribuerer
dersom deres fond investerer i selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for alvorlige
eller systematiske menneskerettighetsbrudd i disse områdene, eller selger våpen som
brukes i strid med internasjonale regler for stridende parter (Genevekonvensjonen).
Oppstrøms
•
Fondsforvaltere og mennesker i konfliktområder
•
Policy for bærekraft
•
Standard for menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Beredskap
og betalings-
sikkerhet*
G1-1, G1-4 Potensiell negativ påvirkning knyttet til beredskap og betalingssikkerhet dersom
banken ikke klarer å opprettholde leveranser av samfunnskritiske tjenester.
Nedstrøms
•
Som systemviktig finansforetak (SIFI) spiller SpareBank 1 Sør-Norge en kritisk rolle i å
opprettholde stabiliteten i den norske økonomien. Forstyrrelser i bankens leveranser
av samfunnskritiske tjenester kan ha negative konsekvendser for kunder og samfunn.
•
Standard for forretningskontinuitet
•
Policy for operasjonell risiko
•
Policy for informasjonssikkerhet
•
Policy for innkjøp og IKT-tredjepartsrisiko
Egne aktiviteterOppstrøms
Nedstrøms og andre
forretningsforbindelser
136 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
4.1 Forretningsskikk (ESRS G1)
SpareBank 1 Sør-Norge skal følge lover, regler og avtale-
verk. Dette gjelder både eksternt og internt regelverk, som
lover, forskrifter, policyer, standarder, instrukser, prosesser,
rutiner/ prosedyrer og avtaler.
Finansbransjen har et særskilt samfunnsansvar grunnet
sektorens rolle som tilrettelegger for finansielle transaksjo
-
ner og rolle og ansvar i å beskytte økonomiens integritet.
Vi har ansvar for at vår virksomhet ikke utnyttes til ulovlige
forhold, gjennom våre tjenester og produkter. Bekjempelse
av økonomisk kriminalitet, som hvitvasking av penger tjent
på kriminell virksomhet eller finansiering til terrorvirksom
-
het, er et krevende og viktig arbeid.
Konsernet skal ikke, verken direkte eller indirekte, medvirke
til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter,
korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som
kan oppfattes som uetiske. Dette stiller også krav til våre
forretningsforbindelser.
SpareBank 1 Sør-Norge har tatt tydelig standpunkt; vi skal ha
anskaffelsesprosesser og kundeforhold som tåler dagens
lys, og vi er åpne og tydelige om vår holdning til korrupsjon
overfor kunder og samarbeidspartnere.
Ansatte og
morgendagens
ansatte
Samfunnet
forøvrig
Myndig-
heter
Kunder
Våre viktigste områder i G1
Tema Undertema
Relevante
rapport-
erings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Forretnings-
skikk
Korrupsjon og
bestikkelser
- Bekjempelse
av hvitvasking,
terror-
finansiering
og økonomisk
kriminalitet*
G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å forårsake, bidra til (utilsiktet)
eller ha direkte forbindelse til hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet via
finansielle tjenester og kunder.
Nedstrøms
•
Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet er en
generell utfordring for finanssektoren på grunn av sektorens rolle som tilrettelegger
for økonomiske transaksjoner og rolle og ansvar i å beskytte økonomisk integritet.
•
Beslutninger knyttet til at SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer eller legger
til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår hvitvasking,
terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet, inkludert svindel kan medføre en risiko
for mennesker og samfunn.
•
Konsernets etiske retningslinjer
•
Policy for antikorrupsjon
•
Policy for interessekonflikter
•
Konsernets varslingsrutine
•
Policy for tiltak mot hvitvasking,
terrorfinansiering og sanksjoner
Etterleve
sanksjons-
regelverket*
G1-1, G1-4 Risiko: Dersom banken ikke fullt ut etterlever sanksjonsregelverket, kan det medføre
potensielle konsekvenser som påvirker bankens omdømme og tillit i markedet. Dette
kan også ha innvirkning på relasjoner til korrespondentbanker og tilgangen til enkelte
internasjonale betalingssystemer.
Egen drift, nedstrøms
•
Mennesker og samfunnet forøvrig
•
Policy for tiltak mot hvitvasking,
terrorfinansiering og sanksjoner
Cybersikkerhet* G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å direkte eller indirekte være
forbundet med, eller bidra til, datasikkerhetsbrudd som vil kunne ha svært negative
konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn.
Nedstrøms
•
Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og potensielt uopprettelig
tap av informasjon, og tap av omdømme
•
Kan ramme privatkunder, bedriftskunder og egne investeringer
•
Policy for informasjonssikkerhet
•
Policy for personvern
•
Policy for informasjonsteknologi
•
Policy for data- og AI-styring
Forvaltning av
forbindelser
med
leverandører
G1-1, G1-4 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning på mennesker i konfliktområder gjennom
vårt eierskap i SB1 Forvaltning og gjennom leverandører av andre fond vi distribuerer
dersom deres fond investerer i selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for alvorlige
eller systematiske menneskerettighetsbrudd i disse områdene, eller selger våpen som
brukes i strid med internasjonale regler for stridende parter (Genevekonvensjonen).
Oppstrøms
•
Fondsforvaltere og mennesker i konfliktområder
•
Policy for bærekraft
•
Standard for menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Beredskap
og betalings-
sikkerhet*
G1-1, G1-4 Potensiell negativ påvirkning knyttet til beredskap og betalingssikkerhet dersom
banken ikke klarer å opprettholde leveranser av samfunnskritiske tjenester.
Nedstrøms
•
Som systemviktig finansforetak (SIFI) spiller SpareBank 1 Sør-Norge en kritisk rolle i å
opprettholde stabiliteten i den norske økonomien. Forstyrrelser i bankens leveranser
av samfunnskritiske tjenester kan ha negative konsekvendser for kunder og samfunn.
•
Standard for forretningskontinuitet
•
Policy for operasjonell risiko
•
Policy for informasjonssikkerhet
•
Policy for innkjøp og IKT-tredjepartsrisiko
Leverandører
G1-
interessenter
137
4.1.1 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forretningsskikk (G1-1)
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Konsernets etiske
retningslinjer
Denne standarden ivaretar konsernets etiske retningslinjer og skal sikre vår tillit og
troverdighet blant kunder, investorer, myndigheter og samfunnet for øvrig.
•
Konsernsjef
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt
av hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000 - Veiledning om samfunnsansvar
Policy for tiltak
mot hvitvasking,
terrorfinansiering
og sanksjoner
Gir overordnede retningslinjer og prinsipper for å etablere, implementere, forbedre og overvåke
konsernets etterlevelse av hvitvaskingsloven og av sanksjonsregelverket. Konsernretningslinjene skal
tydeliggjøre roller og ansvar i dette arbeidet, både når det gjelder manuelle og systemrelaterte rutiner.
•
Konserndirektør
Kundeleveranser
•
Gjelder for hele konsernet
•
Offentlig
•
Wolfsberg-gruppens veiledning for
anti-bestikkelser og korrupsjon
Policy for
antikorrupsjon
Policyen etablerer styrende og prinsipielle føringer og krav til ansatte, styremedlemmer, leverandører og
samarbeidspartnere, og klargjør roller og ansvar i organisasjonen med hensyn til antikorrupsjonsarbeidet.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle ansatte
i konsernet, og det
forutsettes vedtak av det
enkelte selskapsstyre
•
Offentlig
•
De ti prinsippene i FNs Global Compact
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet
Policy for
interessekonflikter
Policyen gir føringer for hvordan virksomheten innrettes slik at det er liten risiko for interessekonflikter
mellom konsernet og dets kunder, interessekonflikter mellom konsernets kunder, eller kundebehandling
i strid med kravene til god forretningsskikk. Med interessekonflikter menes situasjoner hvor
beslutninger, handlinger eller unnlatelser kan være motivert av ulike eller motstridende interesser.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle ansatte,
inkludert styremedlemmer,
i konsernet
•
Offentlig
•
Retningslinjer fra EBA om intern
virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05)
Policy for personvern Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger
og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet.
Se kapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke for videre informasjon.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet
•
Offentlig
•
Datatilsynets veiledere
•
Finans Norge sin veileder for behandling
av personopplysninger i bank
•
EUs Personvernforordning «GDPR» 2016/679
Policy for innkjøp og
IKT-tredjepartsrisiko
Policyen skal sikre at konsernet har profesjonelle anskaffelsesprosesser og bidrar til gjennomføring
av Banksamarbeidets felles strategi for innkjøp. Policyen skal også sikre at banken etterlever
gjeldende regelverk, blant annet knyttet til personvern, utkontrakteringer og bærekraft.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for hele konsernet
•
Intern
•
FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UNGP)
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Policy for
informasjonssikkerhet
Policyen skal sikre at konsernet opererer innfor akseptabel sikkerhetsrisiko,
regulatoriske sikkerhetskrav, juridiske forpliktelser til sikkerhet, og god praksis for informasjonssikkerhet.
Dette skal særskilt sikres i forbindelse med behandling av informasjon, gjennomføring
av forretningsprosesser, og bruk av informasjonsteknologi.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i konsernet
•
Intern
•
ISO/IEC 27001 - Ledelsessystemer
for informasjonssikkerhet
•
ISO/IEC 27002 - Informasjonssikkerhet,
cybersikkerhet og personvern
Policy for
informasjonsteknologi
(IT Policy)
Policyen legger føringer og krav til hvordan IT-tjenester og IT-systemer skal understøtte og levere
på forretningsbehov definert i konsernstrategi, strategiske innsatsområder, strategiske mål og
gjeldende fagstrategier; samt lover, forskrifter og regulatoriske krav fra offentlige myndigheter.
Policyen omhandler innføring, drift og forvaltning av IT i konsernet.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i konsernet
•
Intern
•
IKT-forskrift
•
GDPR
•
Utkontrakteringsregelverket
Policy for data-
og AI-styring
Policyen skal sikre ansvarlig forvaltning av data og AI som strategiske ressurser. Den skal gjøre data
lett tilgjengelig og forståelig, forbedre kvaliteten for riktige beslutninger, og sørge for at utfordringer
håndteres effektivt. I tillegg skal AI utvikles og brukes i tråd med etiske prinsipper og gjeldende lovverk.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i banken
•
Intern
•
GDPR og nasjonal personvernlovgivning
Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets
forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis.
Se kapittel E1 Klima og S4 Forbrukere og sluttbrukere for videre informasjon.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans
og Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
og deres
forretningsforbindelser
følger policyen.
•
Offentlig Se kapittel E1 Miljø og S4 Forbrukere og sluttbrukere
Standard for
menneskerettigheter
og anstendige
arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Standarden skal sikre at finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke skal forårsake eller
bidra til negativ påvirkning på individers rettigheter. Se utfyllende beskrivelse i kapittel S1 Egen arbeidsstyrke
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans
og Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
og deres forretnings-
forbindelser følger policyen.
•
Offentlig Se kapittel S4 Forbrukere og sluttbrukere
138 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
4.1.1 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forretningsskikk (G1-1)
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Konsernets etiske
retningslinjer
Denne standarden ivaretar konsernets etiske retningslinjer og skal sikre vår tillit og
troverdighet blant kunder, investorer, myndigheter og samfunnet for øvrig.
•
Konsernsjef
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt
av hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000 - Veiledning om samfunnsansvar
Policy for tiltak
mot hvitvasking,
terrorfinansiering
og sanksjoner
Gir overordnede retningslinjer og prinsipper for å etablere, implementere, forbedre og overvåke
konsernets etterlevelse av hvitvaskingsloven og av sanksjonsregelverket. Konsernretningslinjene skal
tydeliggjøre roller og ansvar i dette arbeidet, både når det gjelder manuelle og systemrelaterte rutiner.
•
Konserndirektør
Kundeleveranser
•
Gjelder for hele konsernet
•
Offentlig
•
Wolfsberg-gruppens veiledning for
anti-bestikkelser og korrupsjon
Policy for
antikorrupsjon
Policyen etablerer styrende og prinsipielle føringer og krav til ansatte, styremedlemmer, leverandører og
samarbeidspartnere, og klargjør roller og ansvar i organisasjonen med hensyn til antikorrupsjonsarbeidet.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle ansatte
i konsernet, og det
forutsettes vedtak av det
enkelte selskapsstyre
•
Offentlig
•
De ti prinsippene i FNs Global Compact
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet
Policy for
interessekonflikter
Policyen gir føringer for hvordan virksomheten innrettes slik at det er liten risiko for interessekonflikter
mellom konsernet og dets kunder, interessekonflikter mellom konsernets kunder, eller kundebehandling
i strid med kravene til god forretningsskikk. Med interessekonflikter menes situasjoner hvor
beslutninger, handlinger eller unnlatelser kan være motivert av ulike eller motstridende interesser.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle ansatte,
inkludert styremedlemmer,
i konsernet
•
Offentlig
•
Retningslinjer fra EBA om intern
virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05)
Policy for personvern Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger
og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet.
Se kapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke for videre informasjon.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet
•
Offentlig
•
Datatilsynets veiledere
•
Finans Norge sin veileder for behandling
av personopplysninger i bank
•
EUs Personvernforordning «GDPR» 2016/679
Policy for innkjøp og
IKT-tredjepartsrisiko
Policyen skal sikre at konsernet har profesjonelle anskaffelsesprosesser og bidrar til gjennomføring
av Banksamarbeidets felles strategi for innkjøp. Policyen skal også sikre at banken etterlever
gjeldende regelverk, blant annet knyttet til personvern, utkontrakteringer og bærekraft.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for hele konsernet
•
Intern
•
FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UNGP)
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Policy for
informasjonssikkerhet
Policyen skal sikre at konsernet opererer innfor akseptabel sikkerhetsrisiko,
regulatoriske sikkerhetskrav, juridiske forpliktelser til sikkerhet, og god praksis for informasjonssikkerhet.
Dette skal særskilt sikres i forbindelse med behandling av informasjon, gjennomføring
av forretningsprosesser, og bruk av informasjonsteknologi.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i konsernet
•
Intern
•
ISO/IEC 27001 - Ledelsessystemer
for informasjonssikkerhet
•
ISO/IEC 27002 - Informasjonssikkerhet,
cybersikkerhet og personvern
Policy for
informasjonsteknologi
(IT Policy)
Policyen legger føringer og krav til hvordan IT-tjenester og IT-systemer skal understøtte og levere
på forretningsbehov definert i konsernstrategi, strategiske innsatsområder, strategiske mål og
gjeldende fagstrategier; samt lover, forskrifter og regulatoriske krav fra offentlige myndigheter.
Policyen omhandler innføring, drift og forvaltning av IT i konsernet.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i konsernet
•
Intern
•
IKT-forskrift
•
GDPR
•
Utkontrakteringsregelverket
Policy for data-
og AI-styring
Policyen skal sikre ansvarlig forvaltning av data og AI som strategiske ressurser. Den skal gjøre data
lett tilgjengelig og forståelig, forbedre kvaliteten for riktige beslutninger, og sørge for at utfordringer
håndteres effektivt. I tillegg skal AI utvikles og brukes i tråd med etiske prinsipper og gjeldende lovverk.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i banken
•
Intern
•
GDPR og nasjonal personvernlovgivning
Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets
forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis.
Se kapittel E1 Klima og S4 Forbrukere og sluttbrukere for videre informasjon.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans
og Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
og deres
forretningsforbindelser
følger policyen.
•
Offentlig Se kapittel E1 Miljø og S4 Forbrukere og sluttbrukere
Standard for
menneskerettigheter
og anstendige
arbeidsforhold
(åpenhetsloven)
Standarden skal sikre at finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke skal forårsake eller
bidra til negativ påvirkning på individers rettigheter. Se utfyllende beskrivelse i kapittel S1 Egen arbeidsstyrke
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans
og Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i konsernet.
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
og deres forretnings-
forbindelser følger policyen.
•
Offentlig Se kapittel S4 Forbrukere og sluttbrukere
139
Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur
Identifisering og vurdering av vesentlig påvirkning, risiko
og muligheter innen forretningsskikk overlapper i stor grad
med konsernets risikostyring, da vesentlighetsvurderingene
bygger på innsikt fra risikostyring og aktsomhetsvurderin
-
ger. De henger også tett sammen med implementering og
oppfølging av bærekraftstrategien og tilhørende retnings
-
linjer.
Konsernledelse og styre har det overordnede ansvaret for
oppfølging av strategi og retningslinjer, og nye vesentlig
-
hetsvurderinger innarbeides i strategi og virksomhetssty-
ring.
Policyer og retningslinjer nevnt i tabell 4.1.1., som omhandler
forretningsskikk, er utformet for en bred mottakergruppe
og utdypes i standarder og forretningskrav.
Et kvalitetssystem med styrende dokumenter og risikosty-
ringsprosesser er etablert for å identifisere og følge opp
risiko, sikre etterlevelse av krav og registrere, følge opp og
rapportere risikoreduserende tiltak i en egen tiltaksdata
-
base.
SpareBank 1 Sør-Norge legger vekt på opplæring i kon-
sernets etiske rammeverk for styret, ledelsen og ansatte.
Styret er direkte involvert i revisjon og godkjenning av
etiske retningslinjer, og aktuelle tema diskuteres og trenes
på. Autoriserte rådgivere følger et autorisasjonsløp med
pensum, kunnskapsprøve, praktisk prøve og etikkprøve,
samt årlig kompetanseoppdatering i FinAuts portal.
I 2025 har en tverrfaglig prosjektgruppe utviklet et kompe-
tanseprogram med læringsmoduler og konkrete dilemmaer
for hele konsernet, inkludert ledelse og styre. Det etiske
rammeverket er sentralt i arbeidet med å bygge en etisk
kultur og påvirker hvordan konsernet driver sin virksomhet.
Risikokultur
SpareBank 1 Sør-Norge skal ha en god risikokultur, som
består av konsernets verdier og holdninger uttrykt
gjennom risikobevissthet, handlinger og evne til organisato
-
risk læring. Denne kulturen er grunnmuren i risikostyringen
og må derfor måles og evalueres jevnlig.
Risikokulturundersøkelsen gjennomføres regelmessig og
måler egenskaper som er særlig relevante for risikoek
-
sponering. Det gjennomføres også årlig lederbekreftelse
for å vurdere om risikostyring og internkontroll er tilfreds
-
stillende. Når undersøkelsen og lederbekreftelsen skjer
samtidig, benyttes overlappende spørsmål.
Resultatene brukes til å vurdere behov for tiltak. Det er den
enkelte områdeleder sitt ansvar å gjennomføre tiltak som
besluttet, mens avdeling for risikostyring følger opp vurde
-
ringene løpende.
4.1.1.1 Forebygging og avdekking av korrupsjon
og bestikkelser (G1-3)
SpareBank 1 Sør-Norge har etiske retningslinjer og en egen
antikorrupsjonspolicy; begge er sentrale verktøy i arbeidet
mot utpressing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri og
finansiering av kriminell aktivitet. De etiske retningslinjene
ble revidert i starten av 2025 og skal fremme høy etisk
standard og bevissthet om etiske dilemmaer blant alle
ansatte.
Retningslinjene omfatter blant annet krav til varsomhet
ved habilitet og interessekonflikter. Ansatte skal ikke delta
i saker der de har personlig eller økonomisk særinteresse,
eller der tilliten til deres upartiskhet kan svekkes. Deltakelse
i forretningsvirksomhet og styreverv for ansatte og styre
-
medlemmer er også regulert.
Antikorrupsjonspolicyen og tilhørende dokumentasjon
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Standard for
forretningskontinuitet
Formålet med standard for forretningskontinuitet i SpareBank 1 Sør-Norge er å sikre at konsernet har
tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner, og videre
sikre at konsernet arbeider systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i SpareBank
1 Sør-Norge, og spesielt
rettet mot medarbeidere
som har ansvar for
kontinuitetsstyring
og beredskap.
•
Intern
•
CRR/CRD-forskriften og DORA
•
Utkontrakteringsregelverket
Policy for
operasjonell risiko
Formålet med dokumentet er å stille krav og forventninger til styring av operasjonell risiko
i SpareBank 1 Sør-Norge konsernet, herunder ha beredskapsrutiner som sikrer at driften
kan videreføres og tap begrenses ved manglende tilgjengelighet på kritiske ressurser,
herunder IKT systemer, nøkkelfunksjoner, likviditet/finansiering og soliditet.
•
Konserndirektør
Risikostyring
•
Gjelder for alle ledere i
konsernet, samt øvrige
medarbeidere som har
roller som risikoeier,
risikoansvarlig eller
premissgiver i henhold til
definisjonene gitt i policyen.
•
Intern
•
Finanstilsynets modul for operasjonell risiko
•
Retningslinjer fra EBA om intern
virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05)
•
Baselkomiteens prinsipper for risikostyring
•
CRR/CRD-forskriften og DORA
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeligjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter, policyer og retningslinjer
merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
140 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
er tilgjengelig i konsernets kvalitetssystem, og revideres
jevnlig. Det gjøres regelmessige risikovurderinger, inkludert
vurderinger knyttet til hvitvasking og etterlevelse, samt
temakontroller. Restrisiko vurderes som lav til moderat. Det
er etablert tiltak for systematisk oppfølging av kontrollakti
-
viteter. Retningslinjer for antikorrupsjon og habilitet inngår i
innkjøps- og kredittpolicy, og samarbeidspartnere og leve
-
randører får tilsendt et bærekraftvedlegg som omfatter
retningslinjer for antikorrupsjon.
Et uavhengig, rådgivende organ (Etisk arbeidsutvalg) er
etablert for å håndtere etiske dilemmaer og styrke kon
-
sernets arbeid med etikk, antikorrupsjon og etterlevelse.
Utvalget består av representanter fra ulike virksomhetsom
-
råder, møtes kvartalsvis, og kan innkalles ved behov.
Alle ansatte skal årlig signere de etiske retningslinjene.
Nyansatte må gjøre det ved oppstart. Konsernet tar tydelig
avstand fra alle former for korrupsjon, påvirkningshandel,
bestikkelser og tilretteleggelsespenger, og skal ha åpne
og etterprøvbare prosesser i anskaffelser og relasjoner til
kunder og leverandører. Ingen ansatte skal bruke sin stilling
til personlig vinning eller opptre på måter som kan skade
konsernets omdømme. Alle ansatte og ledere har plikt til
å varsle om kritikkverdige forhold i tråd med gjeldende
retningslinjer.
Det gjøres risikobaserte compliancevurderinger av trans-
aksjoner, forretningsforbindelser og ulike ansattegrupper,
med både finansielle og ikke-finansielle kontroller. Særlig
utsatte områder for korrupsjon og bestikkelser er avde
-
lingene for innkjøp, internasjonal betalingsformidling,
storkunde (inkludert offentlig sektor), samt rådgivere innen
bedriftsmarkedet og private banking.
Et nytt fagområde for personellsikkerhet er etablert i
Avdeling Sikkerhet, med mål om å forebygge at ansatte
utsettes for press eller fristelser til misligheter. Tiltak
inkluderer tilgangsstyring, sikkerhets- og AML-opplæring,
signering av etiske retningslinjer, varslingsrutiner og kontroll
av egenekspedering i kundesystemer. I 2025 styrkes
fagområdet ytterligere gjennom ansettelse av en dedikert
ressurs. Dette innebærer blant annet kartlegging av høy
-
risikoroller og tilhørende tiltak, samt innføring av sårbar-
hetssamtaler for å ivareta ansatte i slike roller gjennom hele
arbeidsforholdet.
Varslingsmottak/varslingsutvalg håndterer saker om kritikk
-
verdige forhold, inkludert korrupsjon. Ved saker som invol-
verer medlemmer av mottaket, håndteres informasjonen av
øvrige medlemmer. Det finnes etablerte rapporteringslinjer
og håndteringsrutiner som sikrer god saksbehandling. I
alvorlige saker utarbeides rapporter som ved behov over
-
sendes konsernsjef og eventuelt styret. Se S1 for mer infor-
masjon knyttet til varslingsmottaket og egen arbeidsstyrke,
og S4 for informasjon om kunders varslingskanaler.
4.1.1.2 Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og
økonomisk kriminalitet
Det er en del av finansnæringen sitt samfunnsoppdrag å
sørge for at næringen ikke utnyttes til økonomisk krimi
-
nalitet gjennom misbruk av tjenester og produkter som
tilbys. Årlig utarbeider SpareBank 1 Sør-Norge en risikovur
-
dering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til
egen virksomhet, samt kartlegging av korrupsjons- og
sanksjonsrisiko, med tilhørende risikoreduserende tiltak.
Risikovurderingen utarbeides etter en bred involvering av
nøkkelpersoner i konsernet og blir behandlet av styret.
Virksomhetsinnrettet risikovurdering for SpareBank 1 Sør-
Norge ble behandlet i styret i 2. kvartal 2025.
Alle ledere bekrefter årlig at de har et bevisst forhold til
risiko knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering, og at
de er kjent med retningslinjene og policy for tiltak mot
Policyer og
retnings linjer Beskrivelse
Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav
Standard for
forretningskontinuitet
Formålet med standard for forretningskontinuitet i SpareBank 1 Sør-Norge er å sikre at konsernet har
tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner, og videre
sikre at konsernet arbeider systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i SpareBank
1 Sør-Norge, og spesielt
rettet mot medarbeidere
som har ansvar for
kontinuitetsstyring
og beredskap.
•
Intern
•
CRR/CRD-forskriften og DORA
•
Utkontrakteringsregelverket
Policy for
operasjonell risiko
Formålet med dokumentet er å stille krav og forventninger til styring av operasjonell risiko
i SpareBank 1 Sør-Norge konsernet, herunder ha beredskapsrutiner som sikrer at driften
kan videreføres og tap begrenses ved manglende tilgjengelighet på kritiske ressurser,
herunder IKT systemer, nøkkelfunksjoner, likviditet/finansiering og soliditet.
•
Konserndirektør
Risikostyring
•
Gjelder for alle ledere i
konsernet, samt øvrige
medarbeidere som har
roller som risikoeier,
risikoansvarlig eller
premissgiver i henhold til
definisjonene gitt i policyen.
•
Intern
•
Finanstilsynets modul for operasjonell risiko
•
Retningslinjer fra EBA om intern
virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05)
•
Baselkomiteens prinsipper for risikostyring
•
CRR/CRD-forskriften og DORA
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeligjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter, policyer og retningslinjer
merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
141
hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner. Alle ansatte i
konsernet skal være kjent med de plikter som påligger etter
hvitvaskingsregelverket. De ansatte skal være i stand til
å gjenkjenne mistenkelige hendelser, og ha kjennskap til
interne rutiner som gjelder for håndteringen av slike
hendelser. Opplæringstiltak er obligatorisk for alle ansatte.
Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve kon
-
sernets rutiner og retningslinjer når de utfører arbeidsopp-
gavene sine.
SpareBank 1 Sør-Norge har et omfattende rammeverk med
retningslinjer som skal hindre at konsernet blir benyttet
til hvitvasking, skatteunndragelse, terrorfinansiering eller
brudd på sanksjonsregelverket. Rammeverket skal sørge
for at lovkrav ivaretas i ulike prosesser gjennom etablerte
rutiner, kundetiltak, elektronisk overvåking, sanksjons
-
regelverk og prosedyrer for intern kontroll. Konsernet
har forpliktet seg til å følge rammeverk og retningslinjer
i Wolfsberg-prinsippene for bekjempelse av økonomisk
kriminalitet. Wolfsbergprinsippene setter blant annet
krav til åpenhet om kundetransaksjoner og om hvordan
informasjon overvåkes og håndteres i tråd med krav fra
myndighetene.
SpareBank 1 Sør-Norge er forpliktet til å etterleve sank
-
sjoner og restriktive tiltak i henhold til den til enhver tid
gjeldende sanksjonsloven med forskrifter. SpareBank 1
Sør-Norge etterlever frysforpliktelser og regler om bånd
-
legging av midler innført av norske myndigheter. Gjennom
privatrettslige avtaler med blant annet korrespondentbank
-
forbindelser har SpareBank 1 Sør-Norge videre forpliktet
seg til å overholde enkelte gjeldende internasjonale sank
-
sjoner innført av blant annet USA (OFAC), EU og UK (OFSI).
Viktigheten av at banken overholder sanksjonsregelverket
har økt med geopolitisk uro i nærområdene våre. Brudd på
regelverket kan gi bøter, omdømmetap og tap av tilgang til
internasjonale betalingssystemer.
4.1.1.3 Cybersikkerhet
SpareBank 1 Sør-Norge forvalter store mengder informasjon
og verdier for kundene, og som finansinstitusjon er konser
-
nets digitale løsninger og infrastruktur samfunnskritiske.
Banken er eksponert for risiko knyttet til cyber- og datasik
-
kerhet, og kan være et attraktivt mål for ulike trusselaktører
grunnet sin markedsposisjon, kunder, leverandører, samar
-
beidspartnere og ansatte.
Policy for informasjonssikkerhet danner grunnlaget for
styringssystemet for informasjonssikkerhet, og beskriver
overordnede prinsipper og ansvar innen:
•
Forvaltning av konsernets informasjon
•
Informasjonsklassifisering
•
Risikostyring
•
Tilgangsstyring
•
Personvern
•
Oversikt over informasjonsteknologi-systemer og utstyr
•
Opplæring og holdningsskapende arbeid
•
Rapportering av uønskede hendelser og policybrudd
•
Forretningskontinuitet
Vi forbedrer styringssystemet for informasjonssikkerhet
gjennom kontinuerlige risikovurderinger, endringshåndte-
ring og strategiske prioriteringer. For å sikre etterlevelse
av regulatoriske krav, som DORA og lov om digital sikker
-
het, gjennomfører vi modenhetsvurderinger basert på
prinsippene i standarder for ledelsessystemer for informa
-
sjonssikkerhet (ISMS; ISO27001) og informasjonssikkerhet,
cybersikkerhet og personvern (ISO27002). Disse vurderin
-
gene bidrar til å sikre at kravene overholdes og at utviklin-
gen av styringssystemet følger beste praksis.
I samarbeid med SpareBank 1-alliansen, Nordic Financial
Computer Emergency Response Team (CERT), Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) og leverandører, vurderes
og iverksettes tiltak for å møte endringer i trusselbildet.
Erfaringer fra hendelser i konsernet, alliansen og lignende
virksomheter benyttes aktivt.
Styringssystemet for informasjonssikkerhet testes gjennom
interne og eksterne revisjoner, penetrasjonstester (Red
Team/Threat Intelligence-Based Ethical Red Teaming
(TIBER)) og beredskapsøvelser.
Virksomhetskritiske funksjoner, systemer og prosesser
skal fungere ved alvorlige feil, kriser eller katastrofer.
Konsernet har oversikt over forretningskritiske proses
-
ser og støttesystemer, samt krise- og kontinuitetsplaner,
forebyggingsrutiner, hendelses- og krisehåndtering og
gjenopprettingsprosedyrer. Det finnes egne delplaner for
IKT-området.Se også avsnitt 4.1.1.5 for informasjon knyttet til
beredskap og betalingssikkerhet.
Strategien for personvern og informasjonssikkerhet skal
sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for
personopplysninger i tråd med personopplysningsloven
og personvernforordningen (General Data Protection
Regulation – GDPR). For mer informasjon knyttet til kundens
personvern se avsnitt 3.2.2.1 i S4.
4.1.1.4 Forvaltning av forbindelser med leverandører
SpareBank 1 Sør-Norge forvalter ikke egne verdipapirfond,
men distribuerer fond fra eksterne forvaltere gjennom
SpareBank 1-alliansens plattform. For å sikre ansvarlig
forvaltning stilles det tydelige krav til leverandørene om
åpenhet rundt håndtering av bærekraftrisiko, etterlevelse
av EU-forordninger om bærekraftinformasjon og -klassifise
-
ring, samt utfylling av ESG-datamal (EET). Fondene vurderes
og merkes årlig basert på ESG-kriterier, slik at kundene får
tydelig informasjon om fondenes bærekraftsprofil.
Oppfølging skjer i flere ledd: Spare- og plasseringsutval
-
get (SPU) i alliansen fastsetter overordnede prinsipper, og
merkeordning, samt årlig revisjon og løpende kontroll av
fondsforvaltere, mens SpareBank 1 Sør-Norge gjennomfører
produktgodkjenning, følger opp arbeidet som gjøres i SPU
og gjennomfører egne kontroller. Dersom avvik oppdages,
tas dette opp med forvalteren og følges opp med tiltak.
Ved manglende forbedring stanses nysalg av fondet. I 3.
kvartal ble et fond med indirekte investeringer i selskap
på NBIM sin eksklusjonsliste stengt for kjøp. SPU følger
142 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
opp forvalteren. Banken forventer at forvaltere har signert
FNs prinsipper for ansvarlige investeringer, driver aktiv
eierstyring og har nulltoleranse for korrupsjon. Arbeidet er
tett koblet til bankens forpliktelser under åpenhetsloven,
der aktsomhetsvurderinger og krav til menneskerettigheter
inngår.
4.1.1.5 Beredskap og betalingssikkerhet
Som systemviktig finansforetak (SIFI) spiller SpareBank 1
Sør-Norge en kritisk rolle i å opprettholde stabiliteten i den
norske økonomien, og er en viktig leverandør av samfunn
-
skritiske tjenester. Forstyrrelser i systemer og nedetid kan
ha negative konsekvenser både for enkeltkunder men også
for samfunnet som helhet. Bankens arbeid for bærekraftig
finansiering, klimagassreduksjon og finansiell inkludering
har en beredskapsdimensjon, i tråd med nasjonale priorite
-
ringer. Ved å prioritere sikkerhet og beredskap beskytter
banken verdier, opprettholder tillit og sikrer kontinuitet i
kritiske tjenester.
Beredskap inngår i fagområdet for forretningskontinuitet i
avdeling Sikkerhet, og omfatter rammeverk og kapabilite
-
ter for å håndtere beredskapssituasjoner og gjennomføre
forretningskonsekvensanalyser. Betaling er identifisert som
en kritisk forretningsprosess. Ved kriser er første prioritet å
sikre redundans, reserveløsninger og styrke digitale beta
-
lingsløsninger. Dersom disse ikke fungerer, er det inngått
avtale med leverandør for minibank og kontanter for å sikre
pengesirkulasjon.
Det skal etableres en kontinuitetsplan for betaling som
beskriver alternative løsninger ved nedetid, inkludert redun
-
dans, reserveløsning, digitale løsninger og kontantsikring.
Opplæring
Årlig opplæring gjennomføres for styret, ledere, ansatte og
vikarer innen hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon,
terrorfinansiering og sanksjonsrisiko. I 2025 ble konsernle
-
delsen og styret gitt målrettet opplæring i antihvitvasking,
terrorfinansiering og sanksjoner. Opplæringen inkluderer
rollebaserte e-læringscase, foredrag, workshops og webi
-
narer, og dokumenteres. Ved utgangen av 2025 var 8300
e-læringer gjennomført, med 96 % fullføringsgrad.
Innen antikorrupsjon har 410 personer gjennomført e-læring
i perioden 2020–2025, inkludert styremedlemmer, konsern
-
ledelse, rådgivere og ledere i Bedriftsmarked, Landbruk,
Storkunde, SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner og
Eiendomsmegler 1 Sør-Norge. I 2025 ble det gjennomført
25 kurs av medarbeidere i ulike enheter. Nyansatte får
opplæring i etiske retningslinjer, inkludert antikorrupsjon og
interessekonflikter.
Konsernet har et rammeverk for sikkerhetskultur med
styrende dokumentasjon, minikurs og phishing-tester. I 2025
ble det sendt ut flere minikurs via SpareBank 1-alliansens
opplæringsprogram Passopp, med temaer som bl.a.:
•
«Hvordan påvirkes trusselbildet av KI?»
•
«Nasjonalt trussel- og risikobilde for 2025»
•
«Innsiderisiko – når tilliten utfordres»
•
«Sikkerhet i ferien»
For mål på gjennomføringsgraden se kap. 4.1.2.3.
I oktober 2025 ble det gjennomført en sikkerhetskulturun
-
dersøkelse i hele konsernet. Det er en kort undersøkelse
hvor formålet med undersøkelsen er å benytte resultater til
å planlegge og gjennomføre målrettet sikkerhetsopplæring
i etterkant.
I løpet av 2025 har det blitt gjennomført tre phishing-tester.
Disse testene gjennomføres med formål om bevisstgjøring i
konsernet, og gi målrettet opplæring til medarbeidere som
agerer med atferd som ikke anses å være riktig.
4.1.2 Måleindikatorer og mål (G1-4)
4.1.2.1 Bekreftede tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser
Saker og hendelser kan være bekreftet gjennom interne
undersøkelser eller av en ekstern myndighetsinstans.
Tabellen under bruker CSRDs brede definisjon av korrup
-
sjon: misbruk av betrodd makt for privat vinning (dvs. øko-
nomisk utroskap, skattesvik, svindel, utpressing, hvitvasking,
bedrageri). Korrupsjon i norsk straffelov betyr kun å gi, tilby,
kreve, få eller akseptere en utilbørlig fordel (bestikkelser)
på grunn av stilling, verv eller oppdrag.
Kategori 2025 2024*
Antall bekreftede hendelser med
korrupsjon
0 1
Antall bekreftede hendelser med
bestikkelser
0 0
Bøter for brudd på lover mot korrupsjon
og bestikkelser
0 0
Domfellelser for brudd på lover mot
korrupsjon og bestikkelser
0 0
Antall bekreftede saker som pga.
korrupsjon eller bestikkelser har
medført terminering av avtaler med
forretningspartnere
0 0
Antall bekreftede hendelser der egne
arbeidere ble oppsagt eller ilagt
disiplinære tiltak i forbindelse med
korrupsjon eller bestikkelser
0 1
* 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
4.1.2.2 Bekreftede tilfeller knyttet til mistenkelige kunde-
transaksjoner (antihvitvask)
Kategori 2025 2024*
Antall saker rapportert til Økokrim
1124 739
* 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
143
4.1.2.3 Mål og tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter knyttet til forretningsskikk
Vurdering av arbeidet innen forretningsskikk gjøres gjennom complianceavdelingens kontrollplan med faste internkontroller
og aktiviteter med en risikobasert tilnærming iht. årlig risikovurdering på complianceområdet.
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting
Anti-korrupsjon
- Bekjempe
hvitvasking, terror-
finansiering og
annen økonomisk
kriminalitet
Det er nulltoleranse
i konsernet for å
bryte loven gjennom
bevisst handling
eller unnlatelse av
rapportering
•
Etablert nytt fagområde for
personellsikkerhet i avdeling Sikkerhet
•
Kompetanseløft på etikk
•
Obligatorisk opplæring innen
hvitvasking, skatteunndragelse,
korrupsjon og terrorfinansiering.
•
Gjennom Finstart Nordic er konsernet
deleier i AdminKit, som hjelper
bedriftskunder å holde orden på
avtaler, og APEX, som hjelper aktører
i byggebransjen med digitalisering
og dokumentasjon i verdikjeden.
•
Det er ikke satt noe eget
mål for undertemaet.
Se måleindikatorer
i 4.1.2.1 og 4.1.2.2
Etterleve sanksjons-
regelverket
Det er nulltoleranse
i konsernet for å
bryte loven gjennom
bevisst handling
eller unnlatelse av
rapportering
•
Obligatorisk opplæring
innen sanksjonsrisiko
•
Mål: 0 kunder på
sanksjonsliste
Cybersikkerhet Levere trygge, sikre
IT-løsninger og bruke
data på en sosialt
nyttig, rettferdig og
etisk forsvarlig måte
•
Obligatorisk e-læringskurs i
informasjonssikkerhet
•
Mål: Andel medarbeidere
som har fullført
læringsaktiviteter
på cyberrisiko
Forvaltning av
forbindelser med
leverandører
Ivareta menneske-
rettigheter i vår
virksomhet og
verdikjeder
•
Implementere oppdaterte
retningslinjer for distribusjon av
verdipapirfond i konsernet
•
Bidra i årlig revidering av
bærekraftaspekter i verdipapirfond
i regi av SpareBank 1s spare-
og plasseringsutvalg
•
SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner gir rådgivning
innen oppfølging av åpenhetsloven
og leverandøroppfølging, inkludert
til kunder innen bank og finans.
•
Målinger: Andel
forvaltere av fond vi
distribuerer som har
signert FNs prinsipper
for ansvarlige
investeringer, og
rapporterer på
investeringer i selskaper
som ikke overholder FNs
Global Compact eller
OECDs retningslinjer for
flernasjonale selskaper
Beredskap og
betalingssikkerhet
Bidra til styrket
beredskap
•
Kartlegger hendelser og oppfølging
mot SB1U og TietoEvry for å få
antall hendelser og omfang ned
•
Overgang til nytt kjernebanksystem
er startet. TietoEvry forventer at
hendelser og avvik går ned etterhvert
som den gjennomføres frem mot 2028.
•
Måling: Tilgjengelighet
(oppetid) for mobilbank
og nettbank for privat-
og bedriftskunder.
Nettbank kan være
tilgjengelig selv om
tjenester som å gjøre
betaling kan være nede.
De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent.
144 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Mål: Vi skal ha 0 kunder på sanksjonsliste
Definisjon (metode) Målet beregnes som totalt antall (aktive) kunder som får reelle
treff på sanksjonslistene* i løpet av rapporteringsåret.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) 0 kunder på sanksjonsliste
Status måloppnåelse 2025
0
2024
0
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 0 kunder på sanksjonsliste
Langsiktig mål (>5 år) 0 kunder på sanksjonsliste
Baseline 2024
Tiltak
•
Banken benytter en fonetisk screeningsalgoritme. Kundeporteføljen screenes ved
alle endringene på sanksjonslistene og ved kundeetablering.
•
Transaksjoner screenes i sanntid og batch.
•
Det gjennomføres også utvidet kundetiltak av kunder som er eksponert mot
sanksjonsrisiko, både ved kundeetablering og løpende kundeoppfølging.
* I henhold til norske myndigheter USA (OFAC), EU og UK (OFSI) som beskrevet i kapittel 4.1.1.2
Mål: Andel medarbeidere som har fullført læringsaktiviteter knyttet til cyberrisiko
Definisjon (metode) Målet angir gjennomsnittlig gjennomføringsgrad for
obligatoriske cyberrelaterte e-læringer, basert på fullførte
aktiviteter i læringsplattformen* gjennom rapporteringsåret.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) 80% fullføringsgrad
Status måloppnåelse 2025
83%
2024
87%
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 90% fullføringsgrad
Langsiktig mål (>5 år) 90% fullføringsgrad
Baseline 2024
Tiltak
•
Tydeligere styrende prinsipper rundt opplæring på cybersikkerhet.
•
Videreutvikle opplæringen slik at den i tillegg til generell del utvides med rolle- og
risikobasert tilnærming.
*E-læringer knyttet til cyberrisiko gjennomføres via opplæringsprogrammet Passopp som beskrevet i kapittel 4.1.1.5 under ”Opplæring”. De sendes ut til alle
faste ansatte og alle vikarer i bank og EM1.
Vi skal ha
nulltoleranse
for sanksjons-
brudd
Vi skal levere
trygge, sikre
IT-løsninger
145
Kategori 2025 2024
Oppetid mobilbank, privat
99,81%
100,00%
Oppetid nettbank, privat
99,73%
99,81%
Oppetid mobilbank, bedrift
99,79%
99,87%
Oppetid nettbank, bedrift 99,74%
99,83%
* Nedetid er definert som utilgjengelighet for mer enn 50% av brukere, sett vekk fra korte perioder
på noen minutter.
Metodikk: Andelen måles som
gjennomsnittlig oppetid i digital
-
bank (mobilbank og nettbank) for
privat- og bedriftskunder registrert
av Origo (SpareBank 1-alliansens
felles plattform for kundedata).
Oppetid kan påvirkes av hendel
-
ser utenfor bankens kontroll (for
eksempel i felles løsninger i SpareBank 1-alliansen og hos
andre partnere).
Nett- og mobilbank kan være tilgjengelig selv om enkelt-
tjenester, som å gjennomføre betaling, kan være nede.
Opplevd nedetid* kan derfor avvike fra målt nedetid.
Kategori 2025
Andel forvaltere av fond vi distribuerer
som har signert FNs prinsipper
for ansvarlige investeringer
99,13%
Andel forvaltere som har rapportert på
om fond har investert i selskaper i brudd
med FNs Global Compact og OECDs
retningslinjer for flernasjonale selskaper
96,51%
Metodikk: Andelen som har signert
og rapportert er regnet ut med
utgangspunkt i antallet fond hver
forvalter hadde på SB1 Sør-Norges
liste over fond pr 31.12.2025. Alle
typer fond er inkludert. Andelen
forvaltere som har rapportert inves
-
teringer i selskaper i brudd med FNs
Global Compact og OECDs retningslinjer baseres på hvilke
forvaltere som i sin rapportering av vesentlige negative
bærekraftpåvirkninger (principal adverse impacts; PAI) for
2024, publisert medio 2025, har rapportert på PAI 10 og PAI
11. PAI 10 og PAI 11 omhandler investeringer i selskaper som
ikke overholder FNs Global Compact og/eller OECDs ret
-
ningslinjer for flernasjonale selskaper, eller ikke overvåker
om de etterleves. De mindre forvalterne har ikke et lovkrav
om å rapportere slike data, men enkelte gjør det likevel.
Trine Sæther Romuld Maria Tho
Camilla AC Tepfers
Kjetil Skjæveland
Eirik P. Elholm
Heine Wang
Sally Lund-Andersen
Inge Reinertsen
Jan Skogseth
Hanne Myhre Gravdal
Finn Haugan
Ansattvalgt styremedlem
Ansattvalgt styremedlem
Konsernsjef
Ansattvalgt styremedlem
Stavanger, 12. mars 2026
Styreleder
Vi skal
ivareta menneske-
rettigheter i vår
virksomhet og
verdikjeder
Vi skal
bidra til
styrket
beredskap
146 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
147
Årsregnskap
Resultatregnskap 150
Balanse 151
Endring i egenkapital 152
Kontantstrømoppstilling 154
Note 1 Generell informasjon 155
Note 2 Regnskapsprinsipper 156
Note 3
Kritiske estimater og vurderinger vedrørende
bruk av regnskapsprinsipper
157
Note 4 Segmentrapportering 159
Note 5 Kapitaldekning 160
Note 6 Finansiell risikostyring 162
Kredittrisiko
Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 166
Note 8
Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder
167
Note 9
Utlån solgt til kredittforetak
174
Note 10
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
174
Note 11
Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori
179
Note 12
Maksimal kredittrisikoeksponering
180
Note 13
Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler
181
Markedsrisiko
Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 183
Note 15
Markedsrisiko knyttet til valutarisiko
183
Likviditetsrisiko
Note 16 Likviditetsrisiko 184
Note 17
Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser
185
Resultatregnskap
Note 18 Netto renteinntekter 187
Note 19
Netto provisjons- og andre inntekter
188
Note 20
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
188
Note 21
Personalkostnader
189
Note 22
Andre driftskostnader
190
Note 23
Pensjoner
190
Note 24
Skatt
192
148 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
149
Balanse
Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter 193
Note 26
Sertifikater og obligasjoner
198
Note 27
Finansielle derivater
198
Note 28
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
201
Note 29
Immaterielle eiendeler
202
Note 30
Varige driftsmidler
203
Note 31
Leierettigheter og leieforpliktelser
204
Note 32
Andre eiendeler
205
Note 33
Innskudd fra kunder
205
Note 34
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
206
Note 35
Annen gjeld og andre forpliktelser
207
Note 36
Bundne midler
207
Note 37
Ansvarlig lånekapital
207
Note 38
Investeringer i eierinteresser
208
Øvrige opplysninger
Note 39 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter 212
Note 40
Aksjekapital og eierstruktur
213
Note 41
Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger
216
Note 42
Hendelser etter balansedagen
216
Revisors beretning 218
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet 223
Erklæring fra styret og konsernsjef 226
150 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Resultatregnskap
Morbank
Konsern
2024
2025
(tall i mill kroner)
Note
2025
2024
17 881
Renteinntekter med effektiv renters metode
18
23 970
20 56 5
3 189
3 483
Andre renteinntekter
18
3 458
3 250
11 573
13 100
Rentekostnader
18
18 157
16 29 8
6 594
8 263
Netto renteinntekter
9 271
7 517
1 490
1 964
Provisjonsinntekter
19
3 370
2 392
116
154
Provisjonskostnader
19
1 5 4
11 6
16
26
Andre driftsinntekter
19
2 5
1 0
1 390
1 836
Netto provisjons- og andre inntekter
3 241
2 286
277
853
Inntekter fra eierinteresser
38
9 9 7
1 140
22
364
Netto inntekter fra finansielle instrumenter
20
53 2
-2 0 4
299
1 218
Netto inntekter fra finansielle investeringer
1 528
9 37
8 283
11 317
Sum netto inntekter
14 040
10 739
1 676
2 188
Personalkostnader
21
3 198
2 364
1 184
1 584
Andre driftskostnader
22
1 905
1 386
149
202
Av- og nedskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler
29,30,31
23 7
1 8 6
3 010
3 974
Sum driftskostnader
5 340
3 936
5 273
7 342
Driftsresultat før nedskrivninger
8 701
6 803
375
381
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
10
35 2
3 8 7
4 898
6 961
Driftsresultat før skatt
8 349
6 415
1 072
1 403
Skattekostnad
24
1 655
1 222
3 826
5 558
Resultat etter skatt
6 694
5 193
3 543
5 229
Aksjonærenes andel av resultatet
6 365
4 911
282
329
Hybridkapitaleiernes andel av resultatet
32 9
2 8 2
3 826
5 558
Resultat etter skatt
6 694
5 193
Utvidet resultatregnskap
-10
-3
Estimatavvik pensjoner
-3
-8
2
1
Skatteeffekt estimatavvik pensjoner
1
2
-7
-2
Sum poster som ikke reklassifiseres over resultatet
-2
-6
-0
-0
Verdiendring ECL 12 mnd
-0
-0
Verdiendring basisswap
27
12 3
-2 47
Skatteeffekt verdiendring basisswap
27
-3 1
6 2
Andel av utvidet resultat i TS og FKV
9
1 7
-0
-0
Sum poster som kan reklassifiseres over resultatet
1 0 1
-1 6 8
-8
-3
Årets utvidede resultat
9 9
-1 74
3 818
5 556
Totalresultat
6 793
5 019
0,99
1,35
Resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapital 31.12
1,30
1,08
Resultat pr aksje
9,44
13,95
Resultat pr aksje
1)
21,40
1 6 , 9 8
13 , 0 8
9,44
13,95
Utvannet resultat pr aksje
2)
21,40
1 6 , 9 8
13 , 0 8
1)
Aksjonærenes andel av resultatet/antall utestående aksjer
2) Aksjonærenes andel av resultatet/antall utestående aksjer + bonus aksjer
151
Balanse
Morbank
Konsern
2024
2025
(tall i mill kroner)
Note
2025
2024
Eiendeler
119
121
Kontanter og fordringer på sentralbanker
36
12 1
11 9
17 199
11 799
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
7
8 314
12 711
267 795
278 133
Utlån til kunder
8,11,13
39 5 926
374 119
60 274
81 554
Sertifikater og obligasjoner
13,26
79 512
60 825
17 029
13 595
Finansielle derivater
27
8 776
11 444
2 391
1 942
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
28
2 173
2 643
5 050
5 008
investering i eierinteresser
38
8 64 8
8 144
7 677
9 696
Investering i konsernselskap
38
-
-
3 569
3 569
Immaterielle eiendeler
29
4 091
4 074
2 287
1 898
Utsatt skattefordel
24
1 897
2 404
581
589
Varige driftsmidler
30
1 240
1 242
1 070
1 091
Leierettigheter
31
51 5
47 8
569
1 306
Andre eiendeler
32
1 838
1 132
385 610
410 300
Sum eiendeler
513 054
479 33 6
Gjeld
715
5 389
Gjeld til kredittinstitusjoner
7
3 694
69 5
204 434
231 725
Innskudd fra kunder
33
231 112
20 4 006
78 640
72 787
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
34
182 9 06
180 8 50
20 963
17 618
Finansielle derivater
27
7 743
9 339
1 020
1 005
Betalbar skatt
24
1 167
1 178
1 136
1 172
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
31
5 4 6
50 5
423
424
Pensjonsforpliktelse
23
4 3 1
43 1
109
49
Nedskrivning på finansielle forpliktelser
10
5 0
10 9
841
1 106
Annen gjeld
35
1 522
1 271
22 539
22 612
Etterstilt gjeld
34
22 612
22 539
5 776
5 776
Ansvarlig lånekapital
37
5 776
5 776
336 597
359 661
Sum gjeld
457 558
426 699
Egenkapital
9 386
9 386
Aksjekapital
40
9 38 6
9 386
14 719
14 719
Overkursfond
14 719
14 719
4 300
4 000
Hybridkapital
40
4 00 0
4 300
20 608
22 534
Annen egenkapital
27 391
24 232
49 013
50 639
Sum egenkapital
55 49 6
52 637
385 610
410 300
Sum gjeld og egenkapital
513 054
479 33 6
Trine Sæther Romuld Maria Tho
Camilla AC Tepfers
Kjetil Skjæveland
Eirik P. Elholm
Heine Wang
Sally Lund-Andersen
Inge Reinertsen
Jan Skogseth
Hanne Myhre Gravdal
Finn Haugan
Ansattvalgt styremedlem
Ansattvalgt styremedlem
Konsernsjef
Ansattvalgt styremedlem
Stavanger, 12. mars 2026
Styreleder
152 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Endring i egenkapital (tall i mill kroner)
Morbank
Aksje-
kapital
Overkurs-
fond
Hybrid-
kapital
Verdi av
sikret
basis-
swap
Annen
egen-
kapital
Sum
egen-
kapital
Egenkapital 31.12.2023 6 607 2 354 3 155 19 060 31 176
Resultat etter skatt 282 3 543 3 826
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -7 -7
Verdiendring ECL
1)
12 mnd -0 -0
Totalresultat 282 3 536 3 818
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital 1 200 1 200
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved
utstedelse av hybridkapital
-405 -405
Renter hybridkapital -282 -282
Utbytte år 2023, endelig besluttet i 2024 -1 982 -1 982
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 01.10 2 780 12 364 350 1 000 16 494
Utbetaling til aksjonærer (kontantvederlag) 01.10 -1 000 -1 000
Netto kjøp av egne aksjer -5 -5
Transaksjoner med aksjonærene 2 780 12 364 350 -1 987 13 507
Egenkapital 31.12.2024 9 386 14 719 4 300 20 609 49 013
Resultat etter skatt 329 5 229 5 558
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -2 -2
Verdiendring ECL
1)
12 mnd -0 -0
Totalresultat 329 5 227 5 556
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital 400 400
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved
utstedelse av hybridkapital
-700 -700
Renter hybridkapital -329 -329
Utbytte år 2024, endelig besluttet i 2025 -3 191 -3 191
Netto kjøp av egne aksjer -110 -110
Transaksjoner med aksjonærene - - - -3 301 -3 301
Egenkapital 31.12.2025 9 386 14 719 4 000 22 534 50 639
1)
ECL - Forventet kredittap
(fortsettelse av Ending i egenkaptal)
Verdi av
sikret AnnenSum
Aksje-Overkurs-Hybrid-basis-egen-egen-
Konsernkapitalfondkapitalswapkapitalkapital
Egenkapital 31.12.2023
6 607
2 3 54
3 155
-19
2 1 463
33 561
Resultat etter skatt
2 8 2
4 911
5 193
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
-6
-6
Basisswap spread etter skatt
-1 8 5
-1 8 5
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
17
17
Totalresultat
2 8 2
-1 8 5
4 922
5 019
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
1 20 0
1 200
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved
-4 0 6
-4 0 6
utstedelse av hybridkapital
Renter hybridkapital
-2 8 2
-2 8 2
Transaksjoner mot egenkapital i
datterselskap og i tilknyttede selskap
1 5
15
Utbytte år 2023, endelig besluttet i 2024
-1 982
-1 982
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 01.10
2 780
12 3 64
3 5 0
1 023
16 517
Utbetaling til aksjonærer (kontantvederlag) 01.10
-1 000
-1 00 0
Netto kjøp av egne aksjer
-4
-4
Transaksjoner med aksjonærene
2 780
12 3 64
3 5 0
-
-1 963
13 530
Egenkapital 31.12.2024
9 38 6
14 719
4 300
-20 4
24 437
52 637
Resultat etter skatt
3 2 9
6 365
6 694
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
-2
-2
Basisswap spread etter skatt
92
9 2
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
9
9
Totalresultat
3 2 9
9 2
6 372
6 793
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
4 0 0
4 0 0
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved
-70 0
-70 0
utstedelse av hybridkapital
Renter hybridkapital
-3 2 9
-3 2 9
Transaksjoner mot egenkapital i
datterselskap og i tilknyttede selskap
-4
-4
Utbytte år 2024, endelig besluttet i 2025
-3 19 1
-3 19 1
Netto kjøp av egne aksjer
-11 0
-1 1 0
Transaksjoner med aksjonærene
-
-
-
-
-3 301
-3 301
Egenkapital 31.12.2025
9 386
14 7 19
4 000
-1 1 2
27 503
55 49 6
Konsern
153
154 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Kontantstrømoppstilling (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter,
fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den
direkte metoden.
Morbank
Konsern
2024
2025
Note
2025
2024
-17 337
-12 793
Endring utlån til kunder
8
-24 238
-23 626
13 447
17 242
Renteinnbetalinger på utlån til kunder
23 527
19 498
-2 033
27 414
Endring innskudd fra kunder
33
27 109
-2 229
-5 947
-7 524
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder
-7 501
-5 932
9 413
8 935
Endring fordringer og gjeld på kredittinstitusjoner
7
6 376
-267
1 047
905
Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner
6 0 4
40 9
2 354
-20 679
Endring sertifikater og obligasjoner
26
-18 687
3 100
2 973
2 898
Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner
2 903
3 051
1 359
1 831
Provisjonsinnbetalinger
3 236
2 248
199
867
Kursgevinster ved omsetning finansielle instrumenter
8 9 4
17 7
-2 648
-3 657
Utbetalinger til drift
-5 026
-3 496
-2 549
-1 020
Betalt skatt
24
-1 178
-2 706
26
-396
Andre kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
2 011
2 056
304
14 023
A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter
10 032
-7 717
-161
-174
Investering i varige driftsmidler
30
-2 0 8
-18 4
44
80
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler
30
8 0
47
-125
-2 057
Langsiktige investeringer i aksjer
38
-49
-12 4
156
543
Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer
52 6
19 3
330
964
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer
65 3
152
-903
-
Utbetalinger netto ifm virksomhetsintegrasjon
-
-9 0 3
-658
-645
B Netto likviditetsendring investering
1 002
-81 9
20 228
12 961
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt
34
38 070
40 174
gjeld
-14 665
-18 753
Tilbakebetaling - utstedte verdipapirer og etterstilt gjeld
34
-36 460
-21 694
-4 465
-4 904
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
-9 975
-9 239
og etterstilt gjeld
2 900
-
Opptak og salg av egne ansvarlige lån
37
-
2 9 00
-700
-
Tilbakebetaling - ansvarlig lånekapital
37
-
-70 0
-266
-358
Renteutbetalinger på ansvarlige lån
-3 5 8
-26 6
1 200
400
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
40
4 0 0
1 200
-405
-700
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
-70 0
-4 0 5
-282
-329
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
-32 9
-28 2
-101
-134
Leiebetalinger
31
-1 2 1
-75
-4
-110
Netto kjøp av egne aksjer
-1 1 0
-4
-1 982
-3 191
Utbytte til aksjeeiere
-3 191
-1 982
1 457
-15 119
C Netto likviditetsendring finansiering
-12 775
9 627
1 103
-1 741
A+B+C Netto endring likvider i året
-1 741
1 091
2 071
3 173
Likviditetsbeholdning 1.1.
3 174
2 082
3 173
1 433
Likviditetsbeholdning 31.12.
1 433
3 174
Likviditetsbeholdning spesifisert
119
121
Kontanter og fordringer på sentralbanken
12 1
1 1 9
3 054
1 312
Innskudd hos kredittinstitusjoner uten avtalt oppsigelsestid
1 312
3 05 5
3 173
1 433
Likviditetsbeholdning 31.12.
1 433
3 174
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømoppstillingen viser hvordan morbanken og
konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt.
155
Note 1 Generell informasjon
Konsernet SpareBank 1 Sør-Norge består av Fordeling av eierandeler i selskaper
morbanken SpareBank 1 Sør-Norge ASA («Banken») der styringsstrukturen er regulert SpareBank BN
i avtale mellom eierne (eierandel i 1 Gruppen Bank
med datterselskaper. prosent) AS ASA
Datterselskap - eierandel 100 % Hovedkontor
SpareBank 1 Sør-Norge
19,50
42,48
SpareBank 1 SMN
19,50
35,02
SR-Boligkreditt AS
Stavanger
SpareBank 1 Nord-Norge
19,50
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS
Stavanger
Samarbeidende Sparebanker
19,50
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS
Stavanger
SpareBank 1 Østlandet
12,40
9,99
EiendomsMegler 1 Telemark AS
Skien
FinStart Nordic med tilknyttet selskap
Oslo
SpareBank 1 Østfold Akershus
2,52
LO
9,60
Finansparken Bjergsted AS
Stavanger
Sparbankgården AS
Porsgrunn
Enkelte allianseselskaper er klassifisert som tilknyttede selskaper
Tufte Eiendom AS
Porsgrunn
til tross for at eierandelen er mindre enn 20 prosent. Bakgrunnen
Rygir Industrier AS med datterselskaper Stavanger for dette er at eierstrukturen og det strategiske samarbeidet
(overtatte eiendeler) mellom eierbankene i SpareBank 1 Gruppen AS gir SpareBank 1
Sør-Norge betydelig innflytelse i disse selskapene .
Investeringer i tilknyttede
selskaper
Eierandel i % 31.12
Banken har hovedkontor i Stavanger og har totalt 54 kontorer
BN Bank AS
42,48
i fylkene Rogaland, Vestland, Agder, Oslo, Akershus,Vestfold,
Kredittbanken ASA
23,30
Buskerud og Telemark . Flere av kontorene er samlokalisert med
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS og SpareBank 1 Sør-Norge
SpareBank 1 Betaling AS
26,20
Forretningspartner AS.
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
35,30
Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
29,54
et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester,
SpareBank 1 Forvaltning AS
41,85
investeringstjenester, konsulenttjenester, regnskapstjenester
samt leasing og eiendomsmegling.
SB1 Markets AS
28,05
Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift.
Investeringer i felles kontrollert Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret
virksomhet har behandlet regnskapet. Generalforsamling og regulerende
SpareBank 1 Gruppen AS
19,50
myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne
SpareBank 1 Utvikling AS
18,00
regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til
regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører
forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i
informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater
og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som
vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli
opplyst om dersom de er vesentlige.
Konsernregnskapet ble godkjent av styret 12.3.2026.
Generalforsamlingen er Banken sitt øverste organ.
156 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 2 Regnskapsprinsipper
Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk:
Morbank- og konsernregnskapet 2025 for SpareBank 1 Sør-Norge Visse nye regnskapsstandarder og endringer i
(Konsernet) er satt opp i overensstemmelse med IFRS®Accounting regnskapsstandarder har blitt publisert som ikke er obligatoriske
Standards som fastsatt av EU. for rapporteringsperioder som slutter 31.12.2025, og som ikke har
SpareBank 1 Sør-Norge er et allmennaksjeselskap registrert blitt tidlig implementert av banken. Vår vurdering av virkningen av
hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Stavanger. SpareBank disse nye standardene og endringene er beskrevet nedenfor:
1 Sør-Norge er notert på Oslo Børs. 1. Endringer i klassifisering og måling av finansielle instrumenter –
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk Endringer i IFRS 9 og IFRS 7 (gjeldende for perioder som begynner
av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale 1. januar 2026 eller senere). Disse endringene:
regnskapsstandarder at ledelsen må utøve skjønn. Områder som
•
klargjør datoen for innregning og utregning av enkelte finansielle
i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad av eiendeler og forpliktelser, med et nytt unntak for enkelte
kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er finansielle forpliktelser som gjøres opp gjennom et elektronisk
vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er beskrevet i note kontantoverføringssystem;
3.
•
klargjør og gir ytterligere veiledning for vurdering av om
en finansiell eiendel oppfyller kriteriet for kun betalinger av
Årsregnskapet er avlagt i henhold til IFRS standarder og hovedstol og renter (SPPI);
fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges pr
•
legger til nye opplysninger for visse instrumenter med
31.
12.2025.
kontraktsvilkår som kan endre kontantstrømmer (som enkelte
Generelle regnskapsprinsipperfinansielle instrumenter med funksjoner knyttet til oppnåelse av
miljø-, sosiale og styringsmål); og
Konsolidering
•
oppdaterer opplysningene for egenkapitalinstrumenter som er
Konsernregnskapet omfatter alle datterselskaper. Datterselskaper vurdert til virkelig verdi over andre inntekter (FVOCI).
er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som Konsernet
har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når Konsernet
2.
IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap
er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen (gjeldende for perioder som begynner 1.1.2027 eller senere). IFRS
til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. 18 vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, og introduserer
Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og nye krav som vil bidra til å oppnå sammenlignbarhet og gi mer
dekonsolideres når kontroll opphører.relevant informasjon og åpenhet til brukerne. Selv om IFRS 18 ikke
Presentasjonsvaluta vil påvirke innregning eller måling av poster i finansregnskapet,
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er forventes dens innvirkning på presentasjon og opplysninger å
Konsernets presentasjonsvaluta. Den funksjonelle valuta i være omfattende, spesielt de som er relatert til resultatregnskapet
morselskap og alle vesentlige datterselskaper er norske kroner og å gi ledelsesdefinerte ytelsesmål innen finansregnskapet.
(NOK). Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe annet Ledelsen har startet arbeidet med implementering av IFRS 18
er angitt.og vurderer for tiden de detaljerte implikasjonene av å anvende
den nye standarden på bankens finansregnskap, men har ikke
Endringer i regnskapsprinsipper kommet til noen endelige konklusjoner. Banken vil anvende den
Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i 2025: nye standarden fra dens obligatoriske ikrafttredelsesdato 1.1.2027.
Fra 1. januar 2025 er det ingen nye standarder, endringer til Retrospektiv anvendelse er påkrevd, og derfor vil sammenlignbar
standardene eller fortolkninger, som påvirker regnskapet for informasjon for regnskapsåret som slutter 31. desember 2026 bli
omarbeidet i samsvar med IFRS 18.
Konsernet eller morselskapet vesentlig, som er tatt i bruk. Det er ellers en rekke nye standarder, endringer til standardene
og fortolkninger som er pliktige for fremtidige årsregnskap. Det
er ingen av disse standardene eller fortolkninger som ikke er
trådt i kraft som forventes å kunne gi en vesentlig påvirkning på
Konsernets regnskap.
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge
Sammenslåingen av SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1
Sørøst-Norge (inkludert datterselskaper) ble gjennomført 1.10.
2024 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. Det vises til de
enkelte noter og note 41 for mer informasjon.
157
Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper
Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen gjør Klimarelaterte forhold har økende oppmerksomhet i
estimater og skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger kredittvurderingene som foretas. Risikoen knyttet til dette
som påvirker effekten av anvendelse av regnskapsprinsipper og avdekkes i første rekke gjennom en ESG-modul som benyttes i det
dermed regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter løpende kredittarbeidet. Klimarelatert risiko er også hensyntatt i
og kostnader. Estimater og skjønnsmesige vurderinger evalueres vurderingen ved individuelle nedskrivninger. Det er så langt ikke
løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger identifisert behov for særskilte klimarelaterte nedskrivninger.
om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på Scoring fra ESG modellen inkluderes i en egenutviklet
balansetidspunktet. stresstestmodell som blant annet benyttes til utarbeidelse av
Nedskrivninger utlån og finansielle forpliktelser
klimarelaterte stresstester. Det gjenstår fremdeles utvikli
ngsarbeid
Konsernet foretar årlig evaluering av bedriftsmarkedsporteføljen. og avklaringer i forhold til hvordan forventninger til klimarelaterte
Engasjement i bedriftsmarkedsporteføljen med høy risiko, kreditttap skal tas inn i tapsavsetninger/IFRS 9 modellen. Det vises
også til note 6.
evalueres kvartalsvis. Lån til privatpersoner evalueres når det er
misligholdt med mer enn 90 dager etter forfall, større engasjement Det beregnes et sannsynlighetsvektet snitt av fire ulike
med mislighold evalueres kvartalsvis. scenarioer som benevnes henholdsvis oppgangsscenarioet,
Konsernets systemer for risikoklassifisering er omtalt under basisscenarioet, sektorkrisescenarioet og stresscenarioet.
finansiell risikostyring i årsrapporten. Basisscenarioet tar utgangspunkt i nyeste utgave av ”Pengepolitisk
Rapport” og representerer en normalkonjunkturperiode.
Konsernet nedskriver utlån og garantier individuelt dersom Oppgangsscenarioet representerer en bred oppgangsperiode
det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på med noe lysere makroøkonomiske utsikter enn basisscenariet.
enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører Sektorkrisescenarioet representerer en sektorspesifikk
redusert framtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. nedgangsperiode, for øyeblikket et scenario bygd opp rundt
Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet varig handelskrig. Det valgte sektorkrisescenarioet er synkronisert
eller andre vesentlige finansielle problemer. med det øvrige scenarioarbeidet i konsernet. Stresscenarioet
er knyttet opp mot konsernets periodiske interne vurdering av
Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom kapitalbehovet (ICAAP) i en bred og alvorlig nedgangsperiode.
lånets bokførte verdi og nåverdien av framtidig kontantstrøm Scenarioene gjennomgås kvartalsvis av en intern arbeidsgruppe
basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs bestående av personer på ledernivå og justeres dersom det
beregning av individuell nedskrivning. Det tas hensyn til senere foreligger vesentlige endringer i makrobildet. I 2025 er det
renteendringer for låneavtaler med flytende rente i den grad gjort noen modellforbedringer som sammen med utvikling i
dette påvirker forventet kontantstrøm. På mindre engasjement makrobildet og utvikling i kredittrisiko bidrar til en svak reduksjon i
er hovedregelen at differansen mellom faktisk eksponering på tapskostnadene. De er også foretatt endringer i scenariovektingen
nedskrivningstidspunktet og stilte sikkerheters realisasjonsverdi
i
20
25. De samlede tapskostnadene på engasjementer uten
(underdekningen) blir nedskrevet, og at nedskrivningen baseres individuell nedskrivning er redusert med 18 mill kroner. Endringen
på ett scenario. På større engasjement er hovedregel at
differansen mellom faktisk eksponering og banken sin vurdering
nedskrives i perioden. må sees i sammenheng med engasjementer som individuelt
av neddiskontert verdi av kundens framtidige kontantstrøm Valg av scenarier og vektingen av disse gjennomgås jevnlig
nedskrives, og nedskrivningen baseres på fire scenarioer. og i den ovenfor nevnte arbeidsgruppen. 31.12.2025 vektes
Etter IFRS 9 skal tapsavsetninger innregnes på alle engasjementer oppgangsscenarioet med 5 prosent, basisscenarioet med 85
basert på forventet kredittap (ECL). Målingen av avsetningen prosent, sektorkrisescenarioet med 7,5 prosent og stresscenarioet
for forventet tap på engasjementer som ikke er individuelt med 2,5 prosent. Vektingen er lik for alle porteføljer og reflekterer
nedskrevet avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig en usikkerhet knyttet til den økonomisk utviklingen fremover.
siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring For å illustrere sensitiviteten knyttet til vektingen er det foretatt
og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs en simulering av effekten av en mer konservativ scenariovekting,
balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. der vektingen av oppgangsscenarioet er uendret på 5 prosent,
Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning basisscenarioet reduseres til 75 prosent, sektorkrisescenarioet
skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet økes til 10 prosent og stress scenarioet økes til 10 prosent. En
kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer slik endring i scenariovektingen ville isolert sett økt konsernets
over gjenværende forventet levetid. forventede kredittap på engasjementer uten individuell
nedskrivning med 209 mill kroner .
158 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 3)
Oppgangsscenario
Basisscenario
Sektorkrisescenario
Stressscenario
Storkunde
Bedrifts-marked
og Landbruk
Person marked
SR-Boligkreditt
Ikke fordelt
Sum konsern
Endring fra
anvendt scenario
Sensitivitetsberegninger
(mill kr)
Vekting benyttet
i 31.12.2025
ECL i Oppgangsscenario
411
319
58
10
5
803
ECL i Basisscenario
484
369
74
17
6
950
ECL i Sektorkrisescenario
970
722
207
71
11
1 981
ECL i Stresscenario
1 812
1 143
298
113
22
3 388
ECL med anvendt
5,0 %
85,0 %
7,5 %
2,5 %
553
412
91
23
2
1 081
scenariovekting
(gjeldende, benyttet
fra 3. kvartal 2025)
Alternativ scenariovekting I
10,0 %
80,0 %
7,5 %
2,5 %
547
409
88
23
7
1 074
-7
Alternativ scenariovekting II
5,0 %
80,0 %
12,5 %
2,5 %
575
430
95
26
7
1 133
52
Alternativ scenariovekting III
5,0 %
80,0 %
10,0 %
5,0 %
596
440
98
27
7
1 168
87
Alternativ scenariovekting IV
5,0 %
75,0 %
15,0 %
5,0 %
620
458
104
30
8
1 220
139
Alternativ V
5,0 %
75,0 %
10,0 %
10,0 %
662
479
109
32
8
1 290
209
Vekting benyttet i 31.12.2024
ECL i Oppgangsscenario
315
262
141
39
7
764
ECL i Basisscenario
438
341
165
48
10
1 002
ECL i Sektorkrisescenario
714
507
224
69
15
1 529
ECL i Stresscenario
1 351
827
377
148
32
2 735
ECL med anvendt
5,0 %
80,0 %
12,5 %
2,5 %
490
371
183
52
3
1 099
scenariovekting
(gjeldende, benyttet
fra 3. kvartal 2024)
Alternativ scenariovekting I
10,0 %
80,0 %
7,5 %
2,5 %
469
358
164
51
-
1 042
-57
Alternativ scenariovekting II
5,0 %
85,0 %
7,5 %
2,5 %
475
362
175
51
-
1 063
-36
Alternativ scenariovekting III
5,0 %
80,0 %
10,0 %
5,0 %
506
378
181
54
-
1 119
20
Alternativ scenariovekting IV
5,0 %
75,0 %
15,0 %
5,0 %
519
387
184
55
-
1 145
46
Alternativ V
5,0 %
75,0 %
10,0 %
10,0 %
551
403
192
59
-
1 205
106
Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler som konsernet aktivt
benytter for å opprettholde den gode risikoprofilen i konsernets utlånsportefølje.
Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende instrument, eksempelvis renter
og valuta, innhentes i markedet. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet
antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse
av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det
utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke
fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter.
For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for
underliggende.
Konsernets vurderinger av kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper er utfordrende, men anses på
nåværende tidspunkt som beste estimat.
159
Note 4 Segmentrapportering
Regnskapsprinsipper
Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som
er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Konsernledelsen anses i henhold til segmentrapportering som øverste beslutningsmyndig
-
het. Tallene i segmentrapporteringen baserer seg på internrapportering til konsernledelsen.
Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primære
rapporteringsformatet tar utgangspunkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i Personmarked, Storkunde samt
Bedriftsmarked og Landbruk. I Personmarked vises resultat- og balanseposter inkludert SR-Boligkreditt AS. Øvrig virksomhet består av
alle stabsavdelinger inkludert treasury, døtre og tilknyttede selskaper.
Rapportering pr virksomhetsområde:
(tall i mill kroner) Personmarked Storkunde Bedriftsmarked Øvrig Elimineringer Konsern
og Landbruk virksomhet
Resultatregnskap
2025
2024
2025
2024
2025
2024
2025
2024
2025
2024
2025
2024
Netto
3 435
2 580
2 447
2 364
1 604
1 153
1 797
1 429
-13
-8
9 271
7 517
renteinntekter
1) 2)
Netto provisjons-
og andre
1 137
791
400
410
271
172
1 529
996
-95
-83
3 241
2 286
inntekter
Netto inntekter
fra finansielle
29
2
63
81
59
45
1 378
808
0
0
1 528
937
investeringer
Sum netto
4 601
3 373
2 910
2 855
1 934
1 370
4 704
3 234
-108
-92
14 040
10 739
inntekter
Sum
1 018
842
226
230
238
170
3 966
2 786
-108
-92
5 340
3 936
driftskostnader
Driftsresultat før
nedskrivninger
3 583
2 531
2 684
2 625
1 695
1 199
738
448
0
0
8 701
6 803
på utlån
Nedskrivninger
på utlån og
-95
77
284
210
163
101
-0
-1
0
0
352
387
finansielle
forpliktelser
Driftsresultat før
3 679
2 453
2 399
2 415
1 533
1 098
738
449
0
0
8 349
6 415
skatt
Balanseposter
Brutto utlån til
261 835
237 991
96 680
97 258
39 403
40 676
-256
-96
-144
-151
397 517
375 678
kunder
Utlån overført
til SB1 Bolig- og
19 585
27 572
314
344
918
1 469
0
0
0
0
20 817
29 385
Næringskreditt
Brutto utlån
til kunder inkl.
281 421
265 563
96 994
97 602
40 321
42 145
-256
-96
-151
-144
418 335
405 062
SB1 Bolig- og
Næringskreditt
Nedskrivning på
-191
-292
-859
-811
-541
-456
0
0
0
0
-1 591
-1 559
utlån
Innskudd fra
kunder
124 635
113 578
67 275
54 045
39 964
38 057
-149
-1 247
-428
-613
231 112
204 006
1)
Netto renteinntekter inneholder allokert mellomregning mellom segmentene. Mellomregningsrenter for personmarkedsdivisjonen og bedriftsmarkedsdivisjonene
fastsettes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR) med tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering
(kredittpremie). Avvik mellom konsernets faktiske finansieringskostnader og de anvendte mellomregningsrentene elimineres i morbank.
2)
Renteinntekter i segmentet er internbelastning av fundingkostnadene
160 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 5 Kapitaldekning
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD). SpareBank 1 Sør-
Norge har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. Bruk av IRB
stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.
Samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning inkludert bufferkrav, Pilar 2 påslag og kapitalkravsmargin er pr 31.12.2025 på 16,72
prosent. Kravet består av 4,50 prosent i minstekrav, samt bevaringsbuffer på 2,50 prosent, systemrisikobuffer på 4,45 prosent, mot
-
syklisk kapitalbuffer på 2,48 prosent og kapitalkravsmargin på 1 prosent. Banken er definert som systemviktig og har fått et krav på
1,00 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav på 1,40 prosent hvorav 0,79 prosent skal dekkes av ren
kjernekapital.
Risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge er underlagt ett regulatorisk gulv på 25 prosent. Pr 31.12.2025
har gjennomsnittlige risikovekter blitt justert opp til 25 prosent for både morbank og konsern.
De norske engasjementene skal ha en systemrisiko buffer på 4,50 prosent. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands sats
benyttes. 31.12.2025 er den reelle satsen 4,45 prosent for morbank og konsern.
Kravet på motsyklisk buffer er 2,50 prosent for de norske engasjementene. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands sats
benyttes, hvis de ikke har fastsatt sats så skal den Norske satsen benyttes med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats.
Den reelle satsen for begge er 2,48 prosent.
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
9 386
9 386
Aksjekapital
9 386
9 386
14 719
14 719
Overkursfond
14 719
14 719
3 191
4 498
Foreslått utbytte
4 498
3 191
4 300
4 000
Hybrid kapital
4 000
4 300
17 417
18 036
Annen egenkapital
22 893
21 041
49 013
50 639
Sum balanseført egenkapital
55 496
52 637
Fradrag
-3 569
-3 569
Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler
-5 004
-5 677
-3 191
-4 498
Avsatt utbytte
-4 498
-3 191
-481
-481
Forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger
-689
-792
-6
-9
Utilstrekkelig dekning for misligholdte eksponeringer
-9
-6
-4 300
-4 000
Hybrid kapital som ikke kan medregnes i ren kjernekapital
-4 000
-4 300
-704
Tilbakekjøpsprogram aksjer
-704
0
Øvrige justeringer som ikke kan medregnes i ren kjenekapital
-134
-166
-496
-496
Ren kjernekapital for ikke vesentlige investeringer i finansinstitusjoner
-411
-409
-85
-103
Verdijustering som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse
-109
-95
36 884
36 778
Sum ren kjernekapital
39 938
38 001
4 300
4 000
Hybrid kapital
4 324
4 712
-78
-49
Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner
-49
-78
41 106
40 729
Sum kjernekapital
44 213
42 635
Tilleggskapital
5 617
5 523
Tidsbegrenset ansvarlig kapital
6 005
6 215
-260
-238
Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner
-238
-260
5 357
5 285
Sum tilleggskapital
5 767
5 955
46 463
46 014
Netto ansvarlig kapital
49 980
48 589
161
(fortsettelse av note 5)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
91 534
116 262
Kredittrisiko etter IRB-metoden
1)
2)
163 096
107 586
73 606
44 665
Kredittrisiko etter standardmetoden
2)
40 877
81 257
Oppgjørsrisiko
0
0
Gjeldsrisiko
25
6
Egenkapitalrisiko
80
120
Valutarisiko
31
12
930
45
Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA)
406
1 443
14 942
15 656
Operasjonell risiko
22 761
20 526
181 013
176 629
Beregningsgrunnlag (RWA)
227 275
210 950
8 146
7 948
Minimumskrav ren kjernekapital 4,5 %
10 227
9 493
Bufferkrav
4 525
4 416
Bevaringsbuffer 2,5 %
5 682
5 274
8 091
7 860
Systemrisikobuffer 4,5 %
10 114
9 408
4 507
4 380
Motsyklisk buffer 2,5 %
5 636
5 274
1 810
1 766
Systemviktig buffer 1,0 %
2 273
2 109
18 934
18 422
Sum bufferkrav til ren kjernekapital
23 705
22 065
9 805
10 408
Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav
6 006
6 443
20,38%
20,82%
Ren kjernekapitaldekning
(Regulatorisk krav konsern 16,72%)
17, 57%
18,01%
22,71%
23,06%
Kjernekapitaldekning
(Regulatorisk krav konsern 18,48%)
19,45%
20,21%
25,67%
26,05%
Kapitaldekning
(Regulatorisk krav konsern 20,83%)
21,99%
23,03%
10,48%
9,44%
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio)
(Regulatorisk krav konsern 3%)
7,30%
7,67%
1)
Finansdepartementet økte 1.07.2025 IRB-risikovektgulvet for boliglån fra 20% til 25%.
2)
Finanstilsynet ga 29.08.2025 tillatelse til SpareBank 1 Sør-Norge ASA å inkludere porteføljen fra tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge i sitt IRB-system. Banken har
implementert reviderte IRB-modeller for Bedriftsmarked i 4. kvartal 2025, og banken har implementert ny IRB A tillatelsen på Leasing bedritsmarked fra samme kvartal.
162 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 6 Finansiell risikostyring
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sør-Norge skal
•
Konsernet skal i størst mulig grad prise aktiviteter og
skape finansiell og strategisk merverdi gjennom: produkter i tråd med den underliggende risiko for å sikre
•
En god risikokultur
riktig risikotaking
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur
•
Konsernet skal utarbeide robuste gjenopprettelsesplaner for
som fremmer uavhengighet å i best mulig grad kunne håndtere kritiske situasjoner hvis de
•
En god forståelse og styring av risikoene
skulle oppstå
som driver inntjening og tap
•
Konsernet skal ha entydige og klare definisjoner av de ulike
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets
risikotypene
finansielle stilling i alvorlig grad
•
Prising av produkter og tjenester basert på
SpareBank 1 Sør-Norge eksponeres for ulike typer risiko:
underliggende risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse
Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende
som gjenspeiler valgt risikoprofil evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser
SpareBank 1 Sør-Norge bygger risiko- og kapitalstyringen på Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å
følgende hovedprinsipper: refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger
•
Konsernets rammeverk for risiko- og kapitalstyring skal være
i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader
dokumentert og bygge på beste internasjonale praksis
•
Konsernet skal ha en kontroll- og styringsstruktur som
Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i
fremmer forsvarlig og uavhengig styring og kontroll observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og
•
Risiko- og kapitalstyringen skal være en integrert del av
verdipapirmarkeder
styrings- og beslutningsprosessen i konsernet
•
Risiko- og kapitalstyringen i konsernet skal støtte opp under
Operasjonell risiko: risikoen for tap av verdier som følge av;
konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig menneskelige feil, feil og mangler i systemer og prosesser, tilsik-
sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning tede handlinger eller eksterne hendelser
•
Konsernet skal ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy
bevissthet om risiko- og kapitalstyring Klima- og miljø som risikodriver for økonomiske tap og finansiell
•
Styret skal minimum årlig vedta konsernets ønskede
ustabilitet som følge av de fysiske klima- og miljøendringene, og
risikoprofil samfunnets respons på dem
•
SpareBank 1 Sør-Norge skal ha en risikovilje som gir
tilstrekkelig buffer i forhold til konsernets risikoevne, og der Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Sør-Norge blir påført
ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle negative resultat fra eierposter i strategisk eide selskap, eller at
stilling i alvorlig grad konsernet må tilføre ny egenkapital til strategisk eide selskap.
•
Prosessen for risikoidentifikasjon skal gjennomføres
Eierselskap defineres som selskap hvor SpareBank 1 Sør-Norge
jevnlig, være framoverskuende og dekke alle vesentlige har en vesentlig eierandel og innflytelse
risikoområder
•
Kvantifiseringen av risiko skal bygge på anerkjente
Compliancerisiko: risikoen for at konsernet pådrar seg
metoder og være tilstrekkelig konservativ, slik at eventuelle offent- lige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge
modellsvakheter hensyntas på en god måte av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på
•
Det skal gjennomføres grundige analyser av de identifiserte
konsesjonsbestemmelser
risikoene for å forstå risikoenes påvirkning på inntekter,
kostnader og tap
Pensjonsrisiko: risikoen for økning i fremtidige
•
På bakgrunn av risikoanalysen skal det etableres effektive
pensjonsforpliktelser
kontroll- og styringstiltak for de enkelte risikoene
•
Sannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres foran
Regulatorisk risiko: usikkerhet om fremtidige reguleringer
konsekvensreduserende tiltak
•
Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell
Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnads-
framskrivning med varighet på minimum fem år, og den skal svingninger som følge av endringer i eksterne forhold, som
minimum dekke en forventet finansiell utvikling, samt en markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer
periode med et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige
økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk Omdømmerisiko: risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang
•
Avkastningen på regulatorisk kapital skal være et av de
på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet. Det vil si
viktigste strategiske resultatmålene i den interne styringen hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter
av SpareBank 1 Sør-Norge. Risikojustert avkastning skal være
grunnlaget for fastsettelse av rammene for EAD i bankens Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strate-
interne markedsdivisjoner giske satsinger
•
Konsernet skal ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging
og -rapportering Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstår en opphop-
ning av eksponering mot én enkelt kunde, bransje eller geo-
grafisk område
163
(fortsettelse av note 6)
Risikoeksponering i SpareBank 1 Sør-Norge
1.
Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert
Avdelingen for risikostyring er organisert uavhengig av for- i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold
retningsenhetene, og rapporterer direkte til konsernsjef.
i løpet av en 12-måneders periode, basert på et langsik
-
Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for tig utfall i en full tapssyklus. Misligholdssannsynligheten
risikostyring, inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. beregnes på grunnlag av historiske data for finansielle
nøkkeltall knyttet til inntjening og næring, samt på grunnlag
Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og
av ikke-finansielle kriterier som atferd og alder. Ved finansi
-
rapportering av risikoeksponeringen. ering av næringseiendom for utleie, benyttes det internt en
egen kredittmodell som beregner misligholdssannsynlig
-
SpareBank 1 Sør-Norge eksponeres for ulike typer risiko. heten på grunnlag av forventet kontantstrøm fra utleie-
Overordnet rammeverk for styring av de viktigste risikoene er virksomheten, kombinert med kriterier for atferd. For å
beskrevet nedenfor: gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes
det ni misligholdsklasser (A-I). I tillegg har konsernet to
Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/
engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets kre
-
eller nedskrevne engasjement.
dittstrategi inkluderer overordnede kredittstrategiske rammer
2.
Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet
for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende størrelse som angir konsernets eksponering mot kunden
risikoprofil. Hovedfokus i kredittgivningen skal være kundens
ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholds
-
betjeningsevne, og svak eller manglende betjeningsevne skal vis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne
ikke kunne kompenseres med god sikkerhet.
rammer. Innvilgede, men ikke trukne rammer hos en person
-
markedskunde har en konverteringsfaktor lik 1. Dette betyr
De kredittstrategiske rammene setter krav og begrensninger
at rammen forutsettes 100 prosent opptrukket ved mislig
-
knyttet til henholdsvis overordnet tapsprofil og portefølje
-
hold. For bedriftsmarkedet blir innvilgede, men ikke trukne
kvalitet. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjons- rammer multiplisert med en konverteringsfaktor mellom 60
risiko knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder, og
og 90 prosent, avhengig av kundens misligholdssannsynlig
-
mot enkeltbransjer. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko het. For garantier er konverteringsfaktoren en myndighets-
setter de kredittstrategiske rammene også begrensninger fastsatt parameter som er satt til 1 for lånegarantier, og 0,5
knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, samt for øvrige garantier.
for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene
3.
Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet
kommer i tillegg til de regulatorisk fastsatte rammene for størrelse av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom
engasjementsstørrelse. kunden misligholder sine forpliktelser. I vurderingen tas det
blant annet hensyn til verdien av underliggende sikkerhe
-
Det er fastsatt minimumskrav som gjelder for alle typer finansi
-
ter, grad av gjenvinning på usikret del av engasjementet,
ering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse
grad av tilfriskning før realisasjon og inndrivelseskost
-
av særskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle nader. Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte
kravene er det utarbeidet et sett av mer spesifikke krav og sikkerheter på bakgrunn av statistiske data over tid, samt
føringer knyttet til bransjer eller segmenter som kan innebære ekspertvurderinger i tilfeller hvor statistiske data ikke har
en særskilt risiko. tilstrekkelig utsagnskraft. Realisasjonsverdiene er satt slik at
de ut fra en konservativ vurdering reflekterer antatt realisa
-
Det legges særlig vekt på at kundenes virksomhet er i samsvar sjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes syv klasser (1-7)
med gjeldende lover og forskrifter, og at virksomheten har for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad
et langsiktig perspektiv. Konsernets policy for bærekraft er ved mislighold.
reflektert i retningslinjene. Herunder stilles det krav til at all finan
-
siering skal tilfredsstille konsernets retningslinjer knyttet til miljø,
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving
samfunn, eierstyring og selskapsledelse. Konsernet har også av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å
retningslinjer som understøtter konsernets policy for antihvitvas
-
sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Den kvantitative
king (AML).
valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds
-
sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved
Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvil
-
mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres
gelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmak- analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene
tene til konsernsjef, som igjen kan videre delegere disse etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig
innenfor egne fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i
knyttet opp mot et engasjements misligholdssannsynlighet. modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den
Fullmaktene er personlige. Kredittbehandlingsrutinene regule
-
kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
rer i detalj alle forhold knyttet til konsernets kredittgivning og kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av
engasjementsoppfølging. statistiske data er begrenset .
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risi
-
koprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet
baserer seg på følgende hovedkomponenter:
164 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 6)
I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen eksponeres kon- Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i
sernet for kredittrisiko gjennom likviditetsreserveporteføljen. rentenivået. Konsernets renterisiko reguleres av rammer for
Denne porteføljen skal i hovedsak bestå av obligasjoner og ser
-
maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået, samt
tifikater med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges rammer for maksimalt uventet tap beregnet med en VaR-modell.
Bank. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak
kort, og konsernets renterisiko er lav.
For ytterligere informasjon vises til notene 7-13.
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valuta
-
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets overordnede kursene. SpareBank 1 Sør-Norge skal ikke ta valutarisiko som
likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret
oppstår gjennom den ordinære bankdriften og finansieringsakti
-
minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på konservative viteter. Valutaeksponering skal derfor avdekkes.
rammer og gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Det er
konsernets treasuryavdeling som har ansvaret for likviditetssty- Samtidig har banken delegert valutarisikorammer til SB1
ringen, og avdeling for risikostyring overvåker og rapporterer Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer
utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien. for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en
enkeltvaluta. SB1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som
Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd oppstår fra bruk av valutarisikorammene.
og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved
at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder, Kursrisiko knyttet til verdipapirer er risikoen for tap som
instrumenter og løpetider. oppstår ved endringer i verdien på konsernets obligasjoner,
sertifikater og egenkapitalinstrumenter. Spreadrisiko defi-
For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17. neres som risikoen for endringer i markedsverdi av obliga-
sjoner som følge av generelle endringer i kredittspreader.
Markedsrisiko styres gjennom markedsrisikostrategien, som Kredittspreadrisiko uttrykker tapspotensialet på obligasjons-
definerer konsernets risikovilje. Strategien, med tilhørende spe- porteføljen som går utover konkursrisikoen. Kvantifisering av
sifikasjon av nødvendige risikorammer, rapporteringslinjer og risikojustert kapital for spreadrisiko i obligasjonsporteføljen
fullmakter, behandles og godkjennes av styret minimum årlig. beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for risi-
kobasert tilsyn av markedsrisiko. Konsernets risikoeksponering
Markedsrisiko i SpareBank 1 Sør-Norge relateres i hovedsak til mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for
konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer, herunder maksimale investeringer.
obligasjoner i likviditetsporteføljen samt aksjer og egenkapi-
talbevis. I tillegg har konsernet en viss eksponering fra aktivi-
teter som understøtter ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet.
For ytterligere informasjon vises til notene 14, 15 og 27.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn
i
Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som fast
-
konservative rammer, som fornyes og godkjennes av styret settes årlig av styret, samt egen policy for operasjonell risiko.
minimum årlig. Strategien inneholder kvantitative og kvalitative rammer for
tillatt risikoeksponering. Policyen gir styrende prinsipper og
Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester krav for identifisering, vurdering, håndtering, overvåkning og
og analyser av negative markedsbevegelser. Konsernets ekspo- rapportering av operasjonell risiko, med tilhørende fordeling av
nering overfor markedsrisiko er samlet sett moderat. roller og ansvar.
165
(fortsettelse av note 6)
Konsernet har en dynamisk tilnærming til styring av operasjo- Eierrisiko styres gjennom aktiv styredeltakelse i en rekke av
nell risiko, og gjennomfører jevnlige analyser for å avdekke svak
-
de deleide selskapene. SpareBank 1 Sør-Norge har i hovedsak
heter, og nye eller endrede risikoer. Uønskede hendelser som eierrisiko gjennom eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS
inntreffer, registreres og følges opp systematisk for å
hente ut
(19,5 prosent),
BN Bank
ASA
(42,5
prosent), SpareBank 1 Utvikling
læringseffekt, og for å unngå gjentakelse. Videre gjennomgår
DA
(18,0 prosent),
SpareBank 1 Forvaltning AS (41,9 prosent),
alle vesentlige endringsinitiativer en standardisert risikovurde
-
Kredittbanken AS (23,3
prosent), SpareBank 1 Betaling AS (26,2
ringsprosess for å unngå at endringene introduserer uønsket prosent), SpareBank 1. Bank og Regnskap AS (35,3 prosent),
risiko. Risikoreduserende tiltak vurderes og implemente- res SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 29,5 prosent), SB1 Markets AS
løpende. (28.1 prosent).
Klima- og miljø som risikodriver er en integrert del av konser
-
nets risikostyringsprosesser. SpareBank 1 Sør-Norge identifiserer
compliance som framkommer av konsernets policy for comp
-
Compliancerisiko styres gjennom å praktisere rammeverket for
og vurderer klima- og miljørelaterte risikoer og muligheter som liance. Rammeverket skal bidra med å sikre at konsernet ikke
kan påvirke kunder, forretningsområder og drift på ulike nivå. pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som
Konsernets utlånsportefølje gjennomgår årlig stresstester og følge av manglende implementering og etterlevelse av lover
finansielle fremstillinger. og forskrifter. Konsernets compliancepolicy vedtas av styret og
beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering i forbin
-
Den største klimarisikoeksponeringen til SpareBank 1 Sør-Norge delse med etterlevelse av lovkrav og regler.
er i bedriftsmarkedsporteføljen. Følgelig er håndtering av klima
-
risiko fra denne delen av virksomheten prioritert.
Konsernet skal ha en meget lav toleranse for compliancerisiko.
Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konservativ til-
Sentrale tema i styring av risikodriveren Klima og miljø, og som nærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke være i brudd
beskrevet i detalj i kapittelet Bærekraft Miljø under styrets års
-
med etablerte eller nye rammebetingelser, og rammeverket for
beretning er: compliance skal være tilpasset konsernets omfang.
Sammen med SpareBank 1-alliansen ble det i 2022 utviklet og tatt SpareBank 1 Sør-Norge er opptatt av å ha gode prosesser
i bruk et nytt risikorammeverk for vurdering av bærekraftrisiko for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
(ESG-score), for bruk på bedriftskunder med engasjement over Compliancefokus skal være en integrert del av styrings- og
10 mill kroner. beslutningsprosessen i konsernet.
Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen basert på metodikken til SpareBank 1 Sør-Norge sin compliancefunksjon er organisert
PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials). uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det over-
ordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering
Fordeling av lån til bolig og næringseiendom i henhold til energi
-
merker og kategorier fysisk klimarisiko.
rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Datterselskaper har innenfor complianceområdet. Konserndirektør for compliance
egne complianceansvarlige der dette er påkrevd .
Bransjespesifikke omstillingsplaner av utlånsporteføljen.
166 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
3 054
1 312
Innskudd hos kredittinstitusjoner uten avtalt oppsigelsestid
1 312
3 055
3 484
Utlån uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid
0
70
9 587
7 002
Utlån med avtalt løpetid eller oppsigelsestid
7 002
9 587
17 199
11 799
Sum
8 314
12 711
15 282
10 487
NOK
7 003
10 783
1 917
1 312
Valuta
1 312
1 928
17 199
11 799
Sum
8 314
12 711
Gjeld til kredittinstitusjoner
553
4 243
Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid
2 548
533
162
1 146
Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid
1 146
162
715
5 389
Sum
3 694
695
660
5 365
NOK
3 670
640
55
24
Valuta
24
55
715
5 389
Sum
3 694
695
Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Gjensalgsavtaler
6 772
5 624
Sertifikater og obligasjoner
5 624
6 772
6 772
5 624
Sum mottatte verdipapirer
5 624
6 772
-
-
Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt
-
-
-
Verdipapirer som er kjøpt med en avtale om gjensalg innregnes ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til
-
Sertifikater og obligasjoner
-
-
eiendelene ikke er overført. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebærende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert
sikkerhetsstillelser, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av
mottatte verdipapirer vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen. Balanseposten utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
inkluderer fordringer i forbindelse med gjensalgsavtaler .
167
Note 8 Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Utlån med flytende rente måles til amortisert kost i samsvar med IFRS 9. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger
på hovedstolen tatt hensyn til transaksjonskostnader, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode,
og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte
framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid til utlånets brutto bokførte beløp.
Boliglån som kan kvalifisere for salg til boligkredittforetak holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg i
morbanken. Disse måles derfor til virkelig verdi over OCI, med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære
resultatet. Forretningsmodellen på konsolidert
nivå
er at slike boliglån holdes for å motta kontantstrømmer og dermed måling til
amortisert kost.
Fastrentelån til kunder øremerkes ved førstegangs innregning som vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet i
henhold til IFRS 9. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjente
renter og over/underkurs regnskapsføres som renter. Banken benytter seg av virkelig verdi opsjon for måling av fastrenteutlån, da dette
i stor grad vil eliminere inkonsistens i måling av sammenstilte instrumenter i balansen.
Finansielle utleieavtaler er ført under hovedposten «Netto utlån til kunder» i balansen og regnskapsføres etter IFRS 16. Alle faste
inntekter innenfor leieavtalens forventede løpetid inngår i beregningen av avtalens effektive rente .
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
139 145
139 039
Utlån til amortisert kost
385 254
361 787
116 257
128 390
Utlån til virkelig verdi over OCI
0
0
13 891
12 263
Utlån til virkelig verdi over resultatet
12 263
13 891
269 294
279 693
Brutto utlån
397 517
375 678
-1 520
-1 582
- Nedskrivning etter amortisert kost
-1 605
-1 572
21
21
- Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat
14
14
267 795
278 133
Netto utlån
395 926
374 119
Brutto utlån fordelt på markeder
133 540
145 261
Personmarkedet
262 829
239 612
99 208
94 638
Storkunde
94 494
99 058
36 146
38 979
Bedriftsmarked og Landbruk
39 379
36 609
1 703
2 023
Offentlig forvaltning
2 023
1 703
-1 303
-1 207
Netto konsernkonti valuta
1)
-1 207
-1 303
269 294
279 693
Brutto utlån
397 517
375 678
4 236
4 396
Utlån til ansatte
8 509
Herav lån i SR-Boligkreditt
3 634
3 217
Vilkårene er opp til ett prosent-poeng under normrenten som fastsettes av
Finansdepartementet
Utlån solgt til Kredittforetak
106 323
117 763
Utlån overført til SR-Boligkreditt
-
-
29 385
20 817
Utlån overført til SB1 Bolig- og Næringskreditt
20 817
29 385
66
71
Mottatt provisjon fra SR-Boligkreditt
-
-
29
143
Mottatt provisjon fra SB1 Bolig- og Næringskreditt
143
29
Totalt engasjement fordelt på misligholdssannsynlighet PD
1) 2) 3)
173 008
179 791
0,00
- 0,50 %
297 550
277 997
115 251
121 692
0,50 -
2,50 %
133 846
126 744
15 543
16 294
2,50 -
5,00 %
16 276
15 356
9 619
8 531
5,00
- 99,99 %
8 804
9 908
3 114
2 990
Mislighold
2 883
2 968
316 535
329 298
Totalt engasjement
459 358
432 972
-28 628
-30 262
Ubenyttede kreditter til kunder
-42 482
-38 652
-18 614
-19 343
Garantier
-19 359
-18 643
269 294
279 693
Brutto utlån
397 517
375 678
168 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 8)
2024
2025
Brutto utlån fordelt på misligholdssannsynlighet PD
1) 2) 3)
2025
2024
132 595
157 818
0,00
- 0,50 %
262 844
234 038
107 517
98 258
0,50 -
2,50 %
110 856
114 009
14 857
12 872
2,50
- 5,00 %
12 932
14 003
10 502
7 990
5,00
- 99,9 %
8 242
10 176
3 822
2 755
Mislighold
2 643
3 453
269 294
279 693
Totalt
397 517
375 678
Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger fordelt på
misligholdssannsynlighet PD
2) 3) 4)
26
43
0,00
- 0,50 %
46
31
188
155
0,50 -
2,50 %
157
191
85
74
2,50 -
5,00 %
74
86
162
88
5,00
- 99,9 %
89
164
99
250
Mislighold
250
99
561
610
Totalt
616
571
Næringsfordelt brutto utlån til kunder
5 408
6 388
Havbruk
6 388
5 408
5 092
Industri
5 092
8 727
9 447
Jordbruk/ skogbruk
9 447
8 727
9 311
9 321
Finansiering og forsikringsvirksomhet
9 321
9 311
5 121
Forretningsmessig tjenesteyting
5 121
12 118
15 812
Annen tjenesteytende virksomhet
15 668
11 967
4 455
3 626
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
3 626
4 455
5 351
4 359
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
4 359
5 351
1 476
3 071
Oljeservice
3 071
1 476
13 855
14 638
Bygg og anlegg
14 638
13 855
6 379
Fornybar, kraft, vann og renovasjon
6 379
52 555
47 893
Næringseiendom
47 893
52 555
7 164
5 262
Shipping
5 262
7 164
3 212
1 979
Øvrig transport
1 979
3 212
140 224
140 136
Sum næring
139 991
140 072
129 070
139 558
Personmarked
257 526
235 605
269 294
279 693
Brutto utlån
397 517
375 678
Finansielle forpliktelser
5)
18 614
19 343
Garantier kunder
19 359
18 643
28 628
30 262
Ubenyttede kreditter til kunder
42 482
38 652
18 535
24 868
Innvilgede lånetilsagn
24 868
18 535
65 776
74 473
Brutto finansielle forpliktelser
86 709
75 829
Andre stilte garantier og forpliktelser
15 299
16 368
Ubenyttede kreditter til kredittinstitusjoner
-
-
501
501
Garantier andre
501
501
3
124
Remburser
124
3
15 803
16 994
Sum andre stilte garantier og forpliktelser
625
504
169
(fortsettelse av note 8)
Forventet årlig gjennomsnittlig nedskrivninger fordelt på sektor og
2024
2025
næring
2) 3) 5)
2025
2024
18
33
Havbruk
33
19
45
27
Industri
27
45
5
5
Jordbruk/ skogbruk
5
5
43
47
Finansiering og forsikringsvirksomhet
47
43
24
40
Forretningsmessig tjenesteyting
40
24
46
72
Annen tjenesteytende virksomhet
73
46
42
27
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
27
42
6
4
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
4
6
24
85
Oljeservice
85
24
93
90
Bygg og anlegg
90
93
12
20
Fornybar, kraft, vann og renovasjon
20
12
151
129
Næringseiendom
129
152
5
4
Shipping
4
5
11
6
Øvrig transport
6
12
527
588
Sum næring
589
528
34
21
Personmarked
27
43
561
610
Totalt
616
571
Brutto utlån fordelt på geografiske områder
81 090
82 366
Rogaland
153 077
147 176
30 368
30 907
Vestland
48 966
46 758
19 810
20 089
Agder
32 238
30 555
49 620
54 605
Oslo/Akershus
66 881
60 079
22 597
25 784
Vestfold
26 949
22 987
21 968
24 168
Buskerud
25 165
22 405
23 240
25 098
Telemark
25 705
23 392
7 464
3 901
Utlandet
4 298
7 817
13 137
12 774
Øvrige
14 238
14 509
269 294
279 693
Totalt
397 517
375 678
Utlån til og fordringer på kunder knyttet til finansielle leieavtaler
7)
Bruttoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
3 285
2 864
Inntil 1 år
2 864
8 013
10 369
Mellom 1 og 5 år
10 369
8 013
613
1 235
Mer enn 5 år
1 235
613
11 911
14 468
Totalt
14 468
11 911
Nettoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
2 733
1 846
Inntil 1 år
2 733
7 235
7 669
Mellom 1 og 5 år
7 669
7 235
580
965
Senere enn 5 år
965
580
10 549
10 481
Totalt
10 481
10 549
170 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 8)
Næringsfordelt brutto utlån, trinnvis nedskrivning og netto utlån
Morbank Brutto utlån Utlån til
til amortisert virkelig Netto
2025 kost
verdi
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
utlån
Havbruk
6 350
38
-10
-11
-25
6 341
Industri
4 713
131
-12
-18
-35
4 780
Jordbruk/ skogbruk
6 430
3 017
-2
-6
-11
9 428
Finansiering og forsikringsvirksomhet
9 314
7
-38
-30
-76
9 177
Forretningsmessig tjenesteyting
4 654
179
-8
-7
-96
4 722
Annen tjenesteytende virksomhet
14 197
1 615
-29
-40
-87
15 656
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
3 334
293
-10
-19
-34
3 563
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
4 359
-
-5
-1
-
4 352
Oljeservice
3 070
1
-5
-22
-22
3 021
Bygg og anlegg
14 023
614
-39
-63
-153
14 383
Fornybar, kraft, vann og renovasjon
8 650
14
-14
-5
-9
Næringseiendom
47 713
180
-110
-206
-132
47 445
Shipping
5 262
-
-10
-1
-0
5 251
Øvrig transport
1 716
263
-3
-8
-2
1 965
Sum Næring
133 784
6 352
-295
-437
-682
138 722
Personmarked
5 256
134 302
-16
-45
-106
139 390
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
21
21
Totalt
139 039
140 654
-289
-482
-789
278 133
2024
Havbruk
23
-13
-6
-14
5 375
Industri
5 019
73
-10
-18
-23
5 041
Jordbruk/ skogbruk
6 318
2 409
-3
-10
-9
8 705
Finansiering og forsikringsvirksomhet
9 304
7
-27
-20
-47
9 218
Forretningsmessig tjenesteyting
5 031
90
-24
-26
-66
5 005
Annen tjenesteytende virksomhet
11 510
608
-40
-45
-74
11 959
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
4 291
163
-9
-21
-55
4 369
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
5 351
-
-8
-4
-
5 339
Oljeservice
1 471
4
-3
-28
-106
Bygg og anlegg
13 635
220
-28
-49
-95
13 684
Fornybar, kraft, vann og renovasjon
6 379
0
-20
-4
-18
Næringseiendom
52 475
81
-75
-172
-69
52 240
Shipping
7 164
-
-6
-1
-
7 157
Øvrig transport
3 093
119
-8
-23
-2
3 179
Sum Næring
136 428
3 796
-274
-426
-578
138 946
Personmarked
126 352
-20
-126
-96
128 828
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
21
21
Totalt
139 145
130 148
-273
-551
-674
267 795
171
(fortsettelse av note 8)
Konsern
Brutto utlån Utlån til
til amortisert virkelig Netto
2025 kost
verdi
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
utlån
Havbruk
6 386
2
-10
-11
-25
6 341
Industri
4 825
19
-12
-18
-35
4 780
Jordbruk/ skogbruk
8 919
528
-2
-6
-11
9 428
Finansiering og forsikringsvirksomhet
9 318
3
-38
-30
-76
9 177
Forretningsmessig tjenesteyting
4 822
11
-8
-7
-96
4 722
Annen tjenesteytende virksomhet
15 516
152
-29
-40
-87
15 511
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
3 581
45
-10
-19
-34
3 563
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
4 359
-
-5
-1
-
4 352
Oljeservice
3 071
-
-5
-22
-22
3 021
Bygg og anlegg
14 598
39
-39
-63
-153
14 383
Fornybar, kraft, vann og renovasjon
8 660
4
-14
-5
-9
8 636
Næringseiendom
47 827
66
-110
-206
-132
47 445
Shipping
5 262
-
-10
-1
-0
5 251
Øvrig transport
1 963
16
-3
-8
-2
1 965
Sum Næring
139 106
885
-295
-438
-682
138 576
Personmarked
246 148
11 378
-24
-58
-107
257 336
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
14
14
Totalt
385 254
12 263
-306
-496
-789
395 926
2024
Havbruk
5 408
-
-13
-6
-14
5 375
Industri
5 075
17
-10
-18
-23
5 040
Jordbruk/ skogbruk
7 928
799
-3
-10
-9
8 705
Finansiering og forsikringsvirksomhet
9 307
4
-27
-20
-47
9 218
Forretningsmessig tjenesteyting
5 107
14
-24
-26
-66
5 005
Annen tjenesteytende virksomhet
11 773
194
-40
-46
-74
11 807
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
4 417
37
-9
-21
-55
4 369
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
5 351
-
-8
-4
-
5 339
Oljeservice
1 476
-
-3
-28
-106
1 338
Bygg og anlegg
13 812
43
-28
-49
-95
13 684
Fornybar, kraft, vann og renovasjon
6 379
-
-20
-4
-18
Næringseiendom
52 512
43
-75
-172
-69
52 240
Shipping
7 164
-
-6
-1
-
7 157
Øvrig transport
3 200
13
-8
-23
-2
3 179
Sum Næring
138 909
1 164
-274
-428
-578
138 792
Personmarked
222 878
12 727
-29
-165
-97
235 314
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
14
14
Totalt
361 787
13 891
-304
-593
-675
374 119
Brutto utlån fordelt etter risikoklasse
2025
2024
Brutto Brutto
Morbank
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
utlån
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
utlån
A - C
153 442
519
0
153 960
142 553
5
146 410
D - F
89 904
10 694
0
100 599
87 001
11 414
58
98 473
G - I
12 958
9 350
1
22 309
10 087
11 592
220
21 899
J - K
147
2
2 676
2 826
151
-
2 360
2 511
Totalt
256 451
20 564
2 678
279 693
239 792
26 859
2 643
269 294
Konsern
A - C
253 382
1 044
0
254 426
228 522
6 232
5
234 758
D - F
104 439
12 423
0
116 863
101 004
14 130
64
115 198
G - I
13 152
10 234
1
23 388
10 243
12 714
229
23 186
J - K
148
2
2 691
2 841
151
-
2 385
2 536
Totalt
371 121
23 703
2 693
397 517
339 919
33 076
2 683
375 678
172 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 8)
Brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
Morbank
2025
2024
Brutto utlån Storkunde
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Balanse 1.1
85 236
13 073
1 299
99 608
73 731
10 003
2 151
85 885
Overført til (fra) Trinn 1
-4 641
3 970
670
-
-4 712
4 090
622
-
Overført til (fra) Trinn 2
3 241
-3 399
158
-0
1 480
-1 659
179
-
Overført til (fra) Trinn 3
-
22
-22
-
293
185
-479
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
16 277
1 634
1
17 912
1 971
511
112
2 593
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
36 050
2 042
532
38 623
40 315
3 296
438
44 049
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-51 172
-8 358
-1 159
-60 689
-27 841
-3 354
-1 724
-32 919
Balanse 31.12
84 992
8 983
1 479
95 454
85 236
13 073
1 299
99 608
Brutto utlån Bedriftsmarked og Landbruk
Balanse 1.1
30 160
5 327
658
36 146
17 831
3 299
112
21 242
Overført til (fra) Trinn 1
-2 447
2 173
274
-0
-1 966
1 801
164
-
Overført til (fra) Trinn 2
1 423
-1 511
87
0
695
-757
61
-
Overført til (fra) Trinn 3
10
8
-18
-
-
4
-4
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
2 086
461
34
2 581
772
190
2
964
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
12 168
781
118
13 067
19 084
2 252
401
21 737
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-10 157
-2 097
-562
-12 815
-6 256
-1 462
-79
-7 797
Balanse 31.12
33 244
5 143
592
38 979
30 160
5 327
658
36 146
Brutto utlån Personmarked
Balanse 1.1
124 395
8 459
686
133 540
60 558
3 996
220
64 773
Overført til (fra) Trinn 1
-2 184
1 998
186
-
-1 515
1 382
133
-
Overført til (fra) Trinn 2
2 432
-2 464
32
0
716
-774
58
-
Overført til (fra) Trinn 3
3
29
-33
-
9
2
-10
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
7 793
50
48
7 891
6 679
239
2
6 920
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
83 601
2 415
218
86 234
99 036
5 809
441
105 286
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-77 825
-4 049
-530
-82 404
-41 087
-2 195
-157
-43 439
Balanse 31.12
138 215
6 439
607
145 261
124 395
8 459
686
133 540
Brutto utlån Totalt
Balanse 1.1
239 792
26 859
2 643
269 294
152 119
17 298
171 900
Overført til (fra) Trinn 1
-9 271
8 141
1 130
-
-8 192
7 273
919
-
Overført til (fra) Trinn 2
7 096
-7 373
277
-
2 891
-3 189
298
-0
Overført til (fra) Trinn 3
13
59
-72
-
302
191
-493
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
26 156
2 145
83
28 384
9 421
940
116
10 477
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
131 818
5 238
868
137 924
158 435
11 357
1 280
171 072
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-139 153
-14 504
-2 251
-155 909
-75 185
-7 010
-1 960
-84 155
Balanse 31.12
256 451
20 564
279 693
239 792
26 859
2 643
269 294
Her av utlån til virkelig verdi over resultatet
12 263
12 263
13 891
13 891
Brutto finansielle forpliktelser
5) 6)
Balanse 1.1
62 209
3 388
180
65 776
44 499
2 832
785
48 116
Netto økning / (reduksjon) i perioden
8 756
-95
36
8 697
17 710
555
-606
17 660
Balanse 31.12
70 965
3 293
216
74 473
62 209
3 388
180
65 776
173
(fortsettelse av note 8)
Konsern
2025
2024
Brutto utlån Storkunde
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Balanse 1.1
85 086
13 073
1 299
99 457
73 578
10 003
2 151
85 732
Overført til (fra) Trinn 1
-4 641
3 970
670
-
-4 712
4 090
622
-
Overført til (fra) Trinn 2
3 241
-3 399
158
-0
1 480
-1 659
179
-
Overført til (fra) Trinn 3
-
22
-22
-
293
185
-479
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
16 277
1 634
1
17 912
1 971
511
112
2 593
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
36 050
2 042
532
38 623
40 315
3 296
438
44 049
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-51 165
-8 358
-1 159
-60 683
-27 839
-3 354
-1 724
-32 917
Balanse 31.12
84 847
8 983
1 479
95 310
85 086
13 073
1 299
99 457
Brutto utlån Bedriftsmarked og Landbruk
Balanse 1.1
30 602
5 349
658
36 609
18 189
3 323
115
21 627
Overført til (fra) Trinn 1
-2 455
2 181
274
-
-1 972
1 808
164
-
Overført til (fra) Trinn 2
1 427
-1 514
87
-
699
-761
61
-
Overført til (fra) Trinn 3
10
8
-18
-
-
4
-4
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
2 109
461
34
2 604
778
190
2
970
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
12 347
785
118
13 250
19 233
2 257
401
21 891
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-10 410
-2 112
-562
-13 084
-6 325
-1 472
-82
-7 880
Balanse 31.12
33 629
5 158
592
39 379
30 602
5 349
658
36 609
Brutto utlån Personmarked
Balanse 1.1
224 231
14 655
726
239 612
154 778
9 609
255
164 642
Overført til (fra) Trinn 1
-3 270
3 075
195
-
-3 855
3 706
149
-
Overført til (fra) Trinn 2
4 908
-4 940
32
0
2 224
-2 283
58
0
Overført til (fra) Trinn 3
4
30
-35
-
27
4
-31
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
15 680
218
48
15 946
9 447
379
2
9 828
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
128 572
3 218
220
132 011
136 328
7 809
447
144 584
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-117 482
-6 694
-565
-124 740
-74 718
-4 570
-155
-79 443
Balanse 31.12
252 645
9 562
621
262 829
224 231
14 655
726
239 612
Brutto utlån Totalt
Balanse 1.1
339 919
33 076
2 683
375 678
270 465
28 030
2 212
300 708
Overført til (fra) Trinn 1
-10 366
9 227
1 139
0
-3 855
3 706
149
-
Overført til (fra) Trinn 2
9 576
-9 853
277
0
2 224
-2 283
58
0
Overført til (fra) Trinn 3
14
60
-74
-0
27
4
-31
-
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån
34 066
2 313
83
36 462
9 447
379
2
9 828
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler
176 969
6 045
870
183 884
136 328
7 809
447
144 584
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet
-179 057
-17 164
-2 285
-198 506
-74 718
-4 570
-155
-79 443
Balanse 31.12
371 122
23 703
2 693
397 517
339 919
33 076
2 683
375 678
Brutto finansielle forpliktelser
5) 6)
Balanse 1.1
71 672
3 974
183
75 829
53 242
3 353
789
57 384
Netto økning / (reduksjon) i perioden
11 202
-356
34
10 880
18 430
621
-605
18 445
Balanse 31.12
82 874
3 618
217
86 709
71 672
3 974
183
75 829
Forbearance på brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
2025
2024
Forbearance pr trinn
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Utlån
2 307
1 131
3 437
3 262
1 087
4 349
Finansielle forpliktelser
4
29
33
3
31
34
Balanse 31.12
2 310
1 160
3 470
3 265
1 118
4 383
Kontraktsregulerte utlån som er underlagt håndhevingsaktiviteter
Konsernet har utlån som er konstatert som tap, men som fortsatt følges opp og inndrives gjennom inkasso. Saldo på denne type utlån anses
uvesentlig pr 31.12.2025.
Slike utlån selges med noen års mellomrom til eksternt selskap som overtar kreditorposisjonen.
1) Utlån til kunder med positiv saldo på konserkonti
2) PD = Probability of Default (misligholdssannsynlighet)
3)
Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen
i løpet av en 12
måneders periode. Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus.
4) Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikoklassen mislighold.
5) Ikke balanseførte Finansielle forpliktelser som er grunnlag for nedskrivninger. Se også note 10
6) I andre finansielle forpliktelser ligger garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn
7) Inngår i utlån til kunder
174 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 9 Utlån solgt til kredittforetak
Kredittforetak
Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SR-Boligkreditt AS, SpareBank 1
Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetakene forestår Banken
forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med
forvaltning av utlånene. Vederlaget inntektsføres basert på løpende avregning. Salget er behandlet som rene salg og lånene er fullt ut
fjernet fra Banken sin balanse. Viser også til note 8 for utlån solgt til kredittforetak.
Note 10 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Etter IFRS 9 skal
tapsavsetningene
innregnes
basert
på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av
finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer
over OCI, og som ikke har inntrufne
tap
ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og
ubenyttet kreditt som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattet.
Målingen av forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring.
Ved første gangs
balanseføring
og
når
kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter første gangs balanseføring skal det avsettes for 12
måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har
økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal
avsettes for forventet tap over
det
hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det
vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten
og den kontantstrømmen som banken forventer
å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
For bedriftskunder anses hele kundens engasjement som misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold. For personkunder
vil alle konti i samme produktområde anses som misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold.
I tillegg til den generelle modellen er det egne prinsipper for utstedte, herunder reforhandlede lån som behandles som nye, og kjøpte
lån hvor det er objektive bevis for tap ved første- gangs balanseføring. For disse skal det beregnes en effektiv rente som hensyntar
forventet kredittap, og ved endringer i forventede kontantstrømmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig fastsatte
effektive renten og resultatføres. For disse eiendelene er det derved ikke behov for å overvåke hvorvidt det har vært en vesentlig
økning i kredittrisiko etter første gangs balanseføring da forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas.
Nærmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell
Nedskrivningsanslaget utarbeides
kvartalsvis,
og
bygger
på data i banken sitt datavarehus som har historikk over konto- og
kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold
(probability of default – PD), tap ved
mislighold
(loss
at default – EAD).
given default – LGD) og eksponering ved mislighold
(exposure
Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for
PD og LGD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn.
Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere
kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger
alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som på balansedagen har
en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men
hvor det ikke er objektive bevis for tap. For disse eiende- lene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Når det gjelder
avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements
beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. En økning i PD med over 150 prosent og som etter økningen gir en PD
høyere enn 0,6 prosent er vurdert å være en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg skal overtrekk eller restanse på minimum 30 dager
alltid anses som en vesentlig økning
i
Engasjementer
kredittrisiko.
med
betalingslettelser kan basert på en individuell vurdering
også bli ansett som en vesentlig økning i kredittrisiko. Et engasjement migrerer til et lavere trinn når vilkårene for den opprinnelige
migreringen ikke lenger er til stede .
175
(fortsettelse av note 10)
Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er utlån og garantier som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det foreligger en
objektiv hendelse som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være
mislighold, konkurs, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over
levetiden.
Misligholdte/tapsutsatte engasjement
Mislighold defineres i to kategorier:
•
Betalingsmislighold som er definert som et vesentlig overtrekk av mer enn 90 dagers varighet.
•
Manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i
denne kategorien er tapsavsetning på kunden, konkurs/ gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager,
eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser.
Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved
tidligere foretatte spesifiserte tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i taps- avsetningene, samt over-
eller underdekning i forhold til
tidligere tapsavsetninger resultatføres.
Utstedte finansielle forpliktelser
Konsernet utsteder finansielle forpliktelser som garantier, lånetilsagn og ubenyttede kreditter som ledd i den ordinære virksomheten.
Brutto latent forpliktelse framgår av note 8. Nedskrivninger på garantier, lånetilsagn og
ubenyttede
kredit- ter skjer som ledd i
vurderingen av IFRS 9 og etter de samme prinsipper og rapporteres som gjeld i balansen. Det foretas individuelle nedskrivninger på
finansielle forpliktelser
som
har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det foreligger en objektiv hendelse
som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold,
illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
konkurs,
Morbank Endring
Endring nedskrivning
nedskrivning på finansielle Total
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1.1.2025
på utlån forpliktelser 31.12.2025
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde
873
48
-29
893
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk
495
86
-26
555
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked
112
23
-5
130
Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat
149
-95
-
54
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1 629
62
-59
1 631
Presentert som:
Nedskrivning på utlån
1 520
62
-
1 582
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
109
-
-59
49
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1 629
62
-59
1 631
Total
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1.1.2024
31.12.2024
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde
967
-63
-31
874
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk
262
220
13
495
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked
54
60
-2
112
Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat
50
99
-
149
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1 333
316
-20
1 629
Presentert som:
Nedskrivning på utlån
1 204
316
-
1 520
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
128
-
-20
109
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1 333
316
-20
1 629
176 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 10)
2025
2024
Nedskrivning på utlån Storkunde
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Balanse 1.1.
203
221
387
811
158
243
473
874
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-15
15
0
0
-12
12
0
0
Overført til (fra) Trinn 2
58
-66
8
0
42
-50
7
0
Overført til (fra) Trinn 3
0
4
-4
0
3
2
-5
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-52
72
7
28
-56
49
-43
-51
Nye utstedte eller kjøpte utlån
77
40
66
183
97
64
11
172
Utlån som har blitt fraregnet
-53
-89
-21
-163
-29
-99
-56
-184
Balanse 31.12
218
196
445
859
203
221
387
811
Nedskrivning på utlån Bedriftsmarked og
Landbruk
Balanse 1.1.
71
198
187
456
58
120
58
235
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-16
12
4
0
-8
7
1
0
Overført til (fra) Trinn 2
49
-61
12
0
18
-21
4
0
Overført til (fra) Trinn 3
1
2
-3
0
0
0
-0
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-50
100
44
94
-17
52
113
148
Nye utstedte eller kjøpte utlån
25
20
3
48
43
87
28
159
Utlån som har blitt fraregnet
-4
-33
-19
-56
-23
-47
-16
-87
Balanse 31.12
76
238
227
541
71
198
187
456
Nedskrivning på utlån Personmarked
Balanse 1.1.
21
133
100
254
9
33
53
95
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-1
1
0
0
-1
0
0
0
Overført til (fra) Trinn 2
25
-28
4
0
4
-7
3
0
Overført til (fra) Trinn 3
0
2
-2
0
0
0
-0
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-28
-25
19
-33
-5
25
37
56
Nye utstedte eller kjøpte utlån
10
16
4
29
16
93
13
123
Utlån som har blitt fraregnet
-9
-51
-7
-68
-4
-12
-6
-21
Balanse 31.12
17
48
117
181
21
133
100
254
Nedskrivning på utlån Totalt
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Balanse 1.1.
294
551
674
1 520
225
396
584
1 204
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-32
28
4
0
-21
19
1
0
Overført til (fra) Trinn 2
132
-155
24
0
65
-79
14
0
Overført til (fra) Trinn 3
1
8
-9
0
4
2
-6
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-130
148
70
88
-78
126
106
154
Nye utstedte eller kjøpte utlån
112
76
72
260
157
244
53
454
Utlån som har blitt fraregnet
-67
-173
-47
-287
-57
-157
-78
-292
Balanse 31.12
310
482
789
1 582
294
551
674
1 520
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
Balanse 1.1.
45
48
15
109
42
44
43
128
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-2
2
0
-0
-3
3
0
0
Overført til (fra) Trinn 2
21
-21
0
-0
8
-9
1
0
Overført til (fra) Trinn 3
0
0
-0
0
0
0
-0
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-37
-13
4
-46
-11
15
-8
-4
Nye utstedte eller kjøpte utlån
13
3
1
18
27
12
2
41
Utlån som har blitt fraregnet
-17
-11
-3
-31
-18
-16
-23
-57
Balanse 31.12
23
9
18
49
45
48
15
109
Herav nedskrivninger på Storkunde
19
6
9
34
30
27
6
62
Herav nedskrivninger på Bedriftsmarked og
1
3
9
13
8
22
9
39
Landbruk
Herav nedskrivninger på Personmarked
2
0
0
2
7
0
0
7
177
(fortsettelse av note 10)
Konsern Endring
Endring nedskrivning
nedskrivning på finansielle Total
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1.1.2025
på utlån forpliktelser 31.12.2025
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde
873
48
-29
893
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk
495
86
-26
555
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked
327
-101
-5
220
Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat
-14
0
0
-14
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
33
-60
1 654
Presentert som:
Nedskrivning på utlån
1 572
33
0
1 605
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
109
0
-60
50
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
33
-60
1 654
Total
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1.1.2024
31.12.2024
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde
967
-63
-31
873
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk
262
220
13
494
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked
145
171
-2
313
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1 373
328
-20
Presentert som:
Nedskrivning på utlån
1 244
328
1 572
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
129
-20
109
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
1 373
328
-20
2025
2024
Nedskrivning på utlån Storkunde
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Balanse 1.1.
203
221
387
811
158
243
473
874
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-15
15
0
0
-12
12
0
0
Overført til (fra) Trinn 2
58
-66
8
0
42
-50
7
0
Overført til (fra) Trinn 3
0
4
-4
0
3
2
-5
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-52
72
7
28
-56
49
-43
-51
Nye utstedte eller kjøpte utlån
77
40
66
183
97
64
11
172
Utlån som har blitt fraregnet
-53
-89
-21
-163
-29
-99
-56
-184
Balanse 31.12
218
196
445
859
203
221
387
811
Nedskrivning på utlån Bedriftsmarked og
Landbruk
Balanse 1.1.
71
198
187
456
58
120
58
236
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-16
12
4
0
-8
7
1
0
Overført til (fra) Trinn 2
49
-61
12
0
18
-21
4
0
Overført til (fra) Trinn 3
1
2
-3
0
0
0
-0
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-50
100
44
94
-17
53
113
148
Nye utstedte eller kjøpte utlån
25
20
3
48
43
87
28
159
Utlån som har blitt fraregnet
-4
-33
-19
-56
-23
-47
-16
-87
Balanse 31.12
76
239
227
542
71
198
187
456
Nedskrivning på utlån Personmarked
Balanse 1.1.
30
174
101
306
18
63
54
135
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-1
1
0
-0
-1
1
0
0
Overført til (fra) Trinn 2
34
-38
4
0
11
-14
3
0
Overført til (fra) Trinn 3
0
2
-2
0
1
0
-1
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-39
-26
19
-46
-12
40
37
64
Nye utstedte eller kjøpte utlån
13
20
4
37
21
109
14
144
Utlån som har blitt fraregnet
-13
-72
-8
-92
-7
-25
-6
-37
Balanse 31.12
25
62
117
205
30
174
101
306
178 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
2025
2024
Nedskrivning på utlån Totalt
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Total
Balanse 1.1.
304
593
675
1 572
234
426
585
1 244
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-32
28
4
0
-21
20
1
0
Overført til (fra) Trinn 2
141
-165
24
-0
71
-85
14
0
Overført til (fra) Trinn 3
1
8
-9
0
4
2
-6
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-141
147
70
76
-86
141
106
162
Nye utstedte eller kjøpte utlån
116
80
72
268
162
260
53
475
Utlån som har blitt fraregnet
-70
-194
-48
-311
-60
-171
-78
-309
Balanse 31.12
319
497
789
1 605
304
593
675
1 572
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
Balanse 1.1.
45
49
15
109
42
44
43
129
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1
-2
2
0
-0
-3
3
0
0
Overført til (fra) Trinn 2
21
-21
0
-0
8
-9
1
0
Overført til (fra) Trinn 3
0
0
-0
0
0
0
-0
0
Netto ny måling av nedskrivninger
-37
-13
4
-46
-12
16
-8
-4
Nye utstedte eller kjøpte utlån
13
3
1
18
27
12
2
41
Utlån som har blitt fraregnet
-17
-11
-3
-31
-17
-16
-23
-56
Balanse 31.12
23
9
18
50
45
49
15
109
Herav nedskrivninger på Storkunde
19
6
9
34
30
27
6
62
Herav nedskrivninger på Bedriftsmarked og
1
3
9
13
8
22
9
39
Landbruk
Herav nedskrivninger på Personmarked
2
0
0
2
7
0
0
8
Resultatførte nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
-18
75
Periodens endring i nedskrivning utlån
46
-6
-31
-58
Periodens endring i nedskrivning finansielle forpliktelser
-58
-31
463
487
Periodens konstaterte tap
487
463
6
20
Endring periodiserte renter
20
6
0
0
Periodens endring overtatte eiendeler
0
0
-45
-144
Inngang på tidligere nedskrivninger
-144
-45
375
381
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
352
387
179
Note 11 Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori (tall i mill kroner)
2025
2024
Misligholdssannsynlighet PD
1)
Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig
usikret Totalt usikret Totalt
Morbank
eksponering
3)
engasjement eksponering engasjement
0,00
- 0,50 %
16,8 %
179 791
17, 5 %
173 008
0,50 -
2,50 %
20,4 %
121 692
22,4 %
115 251
2,50 -
5,00 %
23,0 %
16 294
24,9 %
15 543
5,00
- 99,99 %
27,0 %
8 531
29,9 %
9 619
Mislighold og nedskrevet
46,9 %
2 990
34,9 %
3 114
Totalt
2)
329 298
316 535
Konsern
0,00
- 0,50 %
11,4 %
297 550
12,9 %
277 997
0,50 -
2,50 %
18,7 %
133 846
20,8 %
126 744
2,50 -
5,00 %
22,2 %
16 276
24,0 %
15 356
5,00
- 99,99 %
25,4 %
8 804
28,0 %
9 908
Mislighold og nedskrevet
46,5 %
2 883
34,3 %
2 968
Totalt
2)
459 358
432 972
1)
PD - Probability of Default (misligholdssannsynlighet). 12 mnd. PIT (Point In Time)
2)
Brutto utlån, garantier kunder og ubenyttet kreditter
3)
Usikret eksponering er beregnet (pr engasjement) som sum av usikret del, delt på totalt engasjement
180 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 12 Maksimal kredittrisikoeksponering (tall i mill kroner)
Maksimal eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle
pantestillelser og tillatte motregninger.
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
Eiendeler
0
0
Fordringer på sentralbanken
0
0
17 199
11 799
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
8 314
12 711
267 795
278 133
Utlån til og fordringer på kunder
395 926
374 119
60 274
81 554
Sertifikater og obligasjoner
79 512
60 825
17 029
13 595
Derivater
8 776
11 444
362 296
385 080
Sum kreditteksponering balanseposter
492 529
459 099
Finansielle garantistillelser og lånetilsagn
18 614
19 343
Garantier kunder
19 359
18 643
501
501
Garantier andre
501
501
15 299
16 368
Ubenyttede kreditter til kredittinsitusjoner
0
0
28 628
30 262
Ubenyttede kreditter til kunder
42 482
38 652
18 535
24 868
Lånetilsagn
24 868
18 535
81 577
91 343
Sum finansielle garantistillelser og lånetilsagn
87 210
76 331
443 873
476 422
Total kredittrisikoeksponering
579 739
535 430
Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på geografiske områder
Morbank
Konsern
2024
2025
Bank aktiviteter
2025
2024
120 583
124 007
Rogaland
186 327
176 721
24 549
25 281
Agder
39 108
36 616
37 643
38 998
Vestland
59 501
56 041
61 524
68 899
Oslo/Akershus
81 216
71 976
28 408
32 579
Vestfold
32 760
27 944
27 638
30 535
Buskerud
30 588
27 258
29 163
31 670
Telemark
31 204
28 384
17 977
11 843
Utlandet
12 138
11 252
19 087
17 463
Øvrige
18 609
26 969
366 571
381 274
Totalt bank aktiviteter
491 451
463 161
Sertifikater og obligasjoner
17 718
22 438
Norge
19 513
17 178
36 119
51 840
Europa/Asia/Afrika
52 723
37 210
6 437
7 275
Nord Amerika/Oseania
7 275
6 437
60 274
81 554
Totalt sertifikater og obligasjoner
79 512
60 825
17 029
13 595
Derivater
8 776
11 444
443 873
476 422
Totalt fordelt på geografiske områder
579 739
535 430
181
Note 13 Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler (tall i mill kroner)
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen angir
kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på kunden sin misligholdssannsynlighet i prosent
(probability of default, PD).
Morbank 0,00 - 0,50 - 2,50 - 5,00 - Ned-
2025 0,50 % 2,50 % 5,00 %
99,99 %
Mislighold
skrivninger
Totalt
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
11 799
11 799
kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked
107 788
32 898
1 774
2 169
631
-181
145 079
- Storkunde
35 086
46 795
8 268
3 793
1 512
-859
94 595
- Bedriftsmarked og Landbruk
16 101
17 813
2 429
2 011
626
-541
38 439
Sum netto utlån
170 774
97 506
12 471
7 973
2 769
-1 581
289 912
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner
7 795
-
-
-
-
7 795
Noterte obligasjoner og
73 497
262
-
-
-
-
73 759
sertifikater
Sum finansielle investeringer
81 292
262
-
-
-
-
81 554
Sum utlånsrelaterte eiendeler
252 066
97 768
12 471
7 973
2 769
-1 581
371 465
2024
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
17 199
17 199
kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked
98 995
30 005
2 179
713
-254
133 286
- Storkunde
34 101
53 272
7 060
3 679
1 495
-811
98 796
- Bedriftsmarked og Landbruk
15 003
14 384
3 253
2 792
714
-455
35 691
Sum netto utlån
165 298
97 661
11 961
8 650
2 922
-1 520
284 972
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner
3 411
-
-
-
-
-
3 411
Noterte obligasjoner og
56 603
260
-
-
-
-
56 863
sertifikater
Sum finansielle investeringer
60 014
260
-
-
-
-
60 274
Sum utlånsrelaterte eiendeler
225 312
97 921
11 961
8 650
2 922
-1 520
345 246
182 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 13)
Konsern
0,00 - 0,50 - 2,50 - 5,00 - Ned-
2025 0,50 % 2,50 % 5,00 %
99,99 %
Mislighold
skrivninger
Totalt
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
8 314
kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked
210 421
46 876
2 316
2 618
597
-305
262 523
- Storkunde
35 034
46 777
3 772
1 504
-811
94 499
- Bedriftsmarked og Landbruk
17 015
17 429
2 366
1 962
608
-456
38 924
Sum netto utlån
270 784
111 082
12 905
8 352
2 709
-1 572
404 260
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner
7 795
-
-
-
-
7 795
Noterte obligasjoner og
71 455
262
-
-
-
-
71 717
sertifikater
Sum finansielle investeringer
79 250
262
-
-
-
-
79 512
Sum utlånsrelaterte eiendeler
350 034
111 344
12 905
8 352
2 709
-1 572
483 772
2024
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
12 711
12 711
kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked
188 763
45 075
2 268
692
-305
239 307
- Storkunde
34 311
52 979
7 021
3 659
1 487
-811
98 646
- Bedriftsmarked og Landbruk
15 984
14 048
2 726
693
-456
36 153
Sum netto utlån
251 769
112 102
12 447
9 199
2 872
-1 572
386 817
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner
3 411
-
-
-
-
-
3 411
Noterte obligasjoner og
57 154
260
-
-
-
-
57 414
sertifikater
Sum finansielle investeringer
60 565
260
-
-
-
-
60 825
Sum utlånsrelaterte eiendeler
312 334
112 362
12 447
9 199
2 872
-1 572
447 642
Klassifisering av finansielle investeringer:
Obligasjonene allokeres til SpareBank 1 Sør-Norge sitt estimat av PD, basert på en eksterne ratinger. Dersom et verdipapir har en offisiell
rating skal denne benyttes, men i tilfeller hvor offisiell rating ikke eksisterer benyttes intern modell som grunnlag for risikoklassifiseringen.
Oversikten under illustrerer sammenhengen mellom SpareBank 1 Sør-Norge sin PD og Standard & Poor’s ratingmatrise (Long-Term Credit
Ratings).
Bankens risikoklassifisering
S&P rating
PD
0,00
- 0,50 %
AAA til BBB-
PD
0,50
- 2,50 %
BB+ til BB-
PD
2,50
- 5,00 %
B+
PD 5,00
- 99,99 %
B og lavere
183
Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko (tall i mill kroner)
Tabellen angir resultateffekten ved et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng ved utgangen av de to siste årene før skatt
dersom samtlige finansielle instrumenter ble vurdert til virkelig verdi.
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
−174
−259
Sertifikater og obligasjoner
−180
−9
−11
Fastrenteutlån til kunder
−11
−9
−66
−120
Øvrige utlån og innskudd
−325
−274
368
380
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
663
608
0
0
Annet
0
0
119
−10
Total renterisiko
63
146
Løpetidsbånd
−270
−439
0 -
3 mnd
−367
−243
391
459
3 -
6 mnd
459
391
0
−9
6 -
9 mnd
−9
0
−3
−1
9 - 12 mnd
−1
−3
0
0
12 - 18 mnd
0
0
4
−4
18 - 24 mnd
−4
4
−4
−16
2 - 10 år
−16
−4
0
0
10 år +
0
0
119
−10
Total renterisiko
63
146
Valuta
155
−5
NOK
68
182
2
33
EUR
33
2
−36
−37
USD
−37
−36
−2
−1
CHF
−1
−2
−1
0
Øvrige
0
−1
119
−10
Total renterisiko
63
146
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Handel av renteinstrumenter skal til
enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimalt potensielt tap ved
et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng. Rammen for konsernet er totalt 270 mill kroner med ulike delrammer for angitte
løpetidsbånd. Renterisiko kvantifiseres og overvåkes kontinuerlig. For utlån og innskudd med flytende rente benyttes en forventet
rentebindingstid avhengig av rentesjokkscenario.
Renterisikotabellen viser effekt av en umiddelbar parallellforskyvning (økning) av rentekurven på 2 prosentpoeng i konsernets valutaer.
Samtidig har konsernet delegert en renterisikoramme til SB1 Markets . Rammen definerer kvantitative mål for maksimalt potensielt tap ved et
positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng, og rammen utgjør totalt 70 mill kroner med ulike delrammer for angitte løpetidsbånd.
SB1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som oppstår fra bruk av den delegerte renterisikorammen, og eksponeringen tilknyttet denne
rammen er derfor ikke inkludert i renterisikotabellen for 2025.
Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko (tall i mill kroner)
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Konsernet tar ikke valutarisiko som oppstår gjennom den ordinære
bankdriften og finansieringsaktiviteter. All valutaeksponering blir avdekket.
Samtidig har konsernet delegert valutarisikorammer til SB1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer for maksimal
aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en enkeltvaluta. Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta må netto ikke overstige
100 mill kroner pr enkeltvaluta og 225 mill kroner aggregert. SB1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som oppstår fra bruk av
valutarisikorammen slik at det ikke utgjør en eksponering for konsernet.
184 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 16 Likviditetsrisiko (tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrømmer inklusiv kontraktsmessige renteforfall fram til første calldato.
Morbank
1)
Inntil 1 Under 3 3-12
2025 måned måneder
måneder
1 - 5 år
over 5 år
Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner
5 389
-
-
-
-
5 389
Innskudd fra kunder
231 725
-
-
-
-
231 725
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
371
7 711
23 160
40 921
7 652
79 815
Forpliktelse knyttet til leierettigheter
35
98
457
582
1 172
Etterstilt gjeld
817
63
1 591
21 802
-
24 273
Ansvarlig lånekapital
14
105
404
937
5 463
6 923
Totale forpliktelser
238 316
7 913
25 252
64 118
13 698
349 297
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut
-13 240
-16 659
-54 154
-113 437
-51 039
-248 529
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn
13 196
16 592
53 040
107 289
47 732
237 849
2024
Gjeld til kredittinstitusjoner
715
-
-
-
-
715
Innskudd fra kunder
204 434
-
-
-
-
204 434
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
50
2 168
15 875
61 978
7 820
87 890
Forpliktelse knyttet til leierettigheter
-
31
90
410
605
1 136
Etterstilt gjeld
23
65
771
24 339
-
25 198
Ansvarlig lånekapital
16
64
279
1 501
5 522
7 382
Totale forpliktelser
205 238
2 329
17 014
88 228
13 947
326 756
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut
-7 768
-14 200
-35 014
-123 836
-55 218
-236 036
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn
7 758
13 968
32 524
116 657
51 085
221 992
Konsern
1)
Inntil 1 Under 3 3-12
2025 måned måneder
måneder
1 - 5 år
over 5 år
Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner
3 694
-
-
-
-
3 694
Innskudd fra kunder
231 112
-
-
-
-
231 112
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
481
8 354
30 643
129 872
33 524
202 875
Forpliktelse knyttet til leierettigheter
-
25
71
280
170
546
Etterstilt gjeld
817
63
1 591
21 802
-
24 273
Ansvarlig lånekapital
14
105
404
937
5 463
6 923
Totale forpliktelser
236 117
8 547
32 709
152 892
39 158
469 422
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut
-13 149
-16 294
-46 886
-57 582
-28 750
-162 661
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn
13 043
15 948
45 674
54 521
27 411
156 596
2024
Gjeld til kredittinstitusjoner
695
-
-
-
-
695
Innskudd fra kunder
204 006
-
-
-
-
204 006
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
153
7 616
26 303
128 018
39 889
201 979
Forpliktelse knyttet til leierettigheter
0
25
71
280
129
505
Etterstilt gjeld
23
65
771
24 339
0
25 198
Ansvarlig lånekapital
16
64
279
1 501
5 522
7 382
Totale forpliktelser
204 893
7 771
27 423
154 139
45 540
439 766
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut
-7 542
-13 782
-23 821
-74 917
-26 046
-146 108
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn
7 486
13 375
22 294
71 238
24 539
138 933
1)
Se også note 6 finansiell risikostyring
185
Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser (tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrømmer eksklusiv kontraktsmessige renteforfall.
Morbank Inntil 1 Under 3 3-12
2025
måned
1)
måneder
måneder
1 - 5 år
over 5 år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken
121
-
-
-
-
121
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
10 420
-
-
1 379
-
11 799
Brutto utlån til kunder
36 346
2 820
12 502
80 904
147 120
279 693
- Nedskrivninger etter amortisert kost
-1 582
-
-
-
-
-1 582
- Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat
21
-
-
-
-
21
Utlån til kunder
34 786
2 820
12 502
80 904
147 120
278 133
Sertifikater og obligasjoner
1 041
2 141
10 851
63 297
4 223
81 554
Finansielle derivater
5 549
129
407
3 953
3 557
13 595
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
1 942
-
-
-
-
1 942
Investering i eierinteresser
5 008
-
-
-
-
5 008
Investering i konsernselskaper
9 696
-
-
-
-
9 696
Immaterielle eiendeler
3 569
-
-
-
-
3 569
Utsatt skattefordel
1 898
-
-
-
-
1 898
Varige driftsmidler
589
-
-
-
-
589
Leierettigheter
1 091
-
-
-
-
1 091
Andre eiendeler
1 306
-
-
-
-
1 306
Sum eiendeler
77 017
5 090
23 761
149 533
154 900
410 300
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
5 389
-
-
-
-
5 389
Innskudd fra kunder
231 725
-
-
-
-
231 725
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
315
7 152
13 599
44 692
7 029
72 787
Finansielle derivater
637
174
1 432
9 421
5 953
17 618
Betalbar skatt
1 005
-
-
-
-
1 005
Forpliktelse knyttet til leierettighet
35
98
457
582
1 172
Pensjonsforpliktelse
424
-
-
-
-
424
Nedskrivning på finansielle forpliktelser
49
-
-
-
-
49
Annen gjeld
1 106
-
-
-
-
1 106
Etterstilt gjeld
799
-
1 003
20 810
-
22 612
Ansvarlig lånekapital
-
-
-
592
5 184
5 776
Sum gjeld
241 448
7 361
16 131
75 973
18 748
359 661
Garantier, lånetilsagn og andre finansielle pliktelser
91 467
186 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 17)
Konsern
Inntil 1 Under 3 3-12
2025 måned 1) måneder
måneder
1 - 5 år
over 5 år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken
121
-
-
-
-
121
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
6 936
-
-
1 379
-
8 314
Brutto utlån til kunder
63 884
2 840
12 529
81 305
236 959
397 517
- Nedskrivninger etter amortisert kost
-1 605
-
-
-
-
-1 605
- Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat
14
-
-
-
-
14
Utlån til kunder
62 293
2 840
12 529
81 305
236 959
395 926
Sertifikater og obligasjoner
1 041
2 243
10 851
61 153
4 223
79 512
Finansielle derivater
5 549
129
279
1 834
986
8 776
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
2 173
-
-
-
2 173
Investering i eierinteresser
8 648
-
-
-
-
8 648
Investering i konsernselskaper
-
-
-
-
-
-
Immaterielle eiendeler
4 091
-
-
-
-
4 091
Utsatt skattefordel
1 897
-
-
-
-
1 897
Varige driftsmidler
1 240
-
-
-
-
1 240
Leierettigheter
515
-
-
-
-
515
Andre eiendeler
1 838
-
-
-
-
1 838
Sum eiendeler
96 343
5 212
23 659
145 671
242 168
513 054
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
3 694
-
-
-
-
3 694
Innskudd fra kunder
231 112
-
-
-
-
231 112
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
334
7 152
19 409
136 769
19 242
182 906
Finansielle derivater
637
174
527
3 093
3 312
7 743
Betalbar skatt
1 167
-
-
-
-
1 167
Forpliktelse knyttet til leierettighet
-
25
71
280
170
546
Pensjonsforpliktelse
431
-
-
-
-
431
Nedskrivning på finansielle forpliktelser
50
-
-
-
-
50
Annen gjeld
1 522
-
-
-
-
1 522
Etterstilt gjeld
799
-
1 003
20 810
-
22 612
Ansvarlig lånekapital
-
-
-
592
5 184
5 776
Sum gjeld
239 745
7 352
21 009
161 544
27 908
457 558
Garantier, lånetilsagn og andre finansielle pliktelser
87 334
1) Kasse-, drifts- og brukskreditter (inkludert flexilån) og tapsavsetninger på utlån til kunder, er inkludert i intervallet ”Inntil 1 måned”. Ikke finansielle eiendeler og gjeld
er for presentasjonsformål lagt i kolonne på inntil 1 måned. Innskudd er lagt i kolonne på ”inntil 1 måned” men det forventes ikke at alle innskudd må gjøres opp innen
kort tid .
Note 18 Netto renteinntekter (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som måles til amortisert kost eller gjelds-
instrumenter som måles til virkelig verdi over utvidet resultat, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Beregningen
tar således hensyn til blant annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs.
Renteinntekter på boliglån som kvalifiserer for salg til boligkredittforetak måles til virkelig verdi over OCI i morbanken og til amortisert
kost i konsern .
Morbank
2025
2024
Andre Renteinntekt med Andre Renteinntekt med
rente- effektiv renters rente- effektiv renters
inntekter
metode
Totalt
inntekter
metode
Totalt
Vurdert Vurdert Vurdert
Vurdert til virkelig til amor- Vurdert til virkelig Vurdert til
til virkelig verdi over tisert til virkelig verdi over amorti-
verdi OCI kost verdi OCI sert kost
Renteinntekter
Renter av fordringer på
1 379
1 379
kredittinstitusjoner
Renter av utlån til kunder
724
6 477
9 951
17 152
545
3 843
9 240
13 627
Renter av sertifikater og obligasjoner
2 758
351
3 109
2 644
426
3 071
Renter på nedskrevne utlån
42
42
89
89
Sum renteinntekter
3 483
6 477
11 404
21 364
3 189
3 843
11 135
18 167
Rentekostnader
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner
266
266
193
193
Renter på innskudd fra kunder
7 520
7 520
6 012
6 012
Renter på utstedte verdipapirer
1 410
3 376
4 786
2 172
2 745
4 918
Renter på ansvarlig lånekapital
9
345
354
11
282
293
Avgift til Bankenes sikringsfond
136
136
122
122
Renter på leierettigheter
38
38
36
36
Sum rentekostnader
1 420
0
11 681
13 100
2 184
0
9 389
11 573
Netto renteinntekter
2 063
6 477
-276
8 263
1 005
3 843
1 745
6 594
Konsern
Renteinntekter
Renter av fordringer på
854
854
906
906
kredittinstitusjoner
Renter av utlån til kunder
724
22 709
23 433
545
19 128
19 673
Renter av sertifikater og obligasjoner
2 734
364
3 098
2 705
441
3 146
Renter på nedskrevne utlån
42
42
89
89
Sum renteinntekter
3 458
23 970
27 428
3 250
20 565
23 815
Rentekostnader
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner
158
158
175
175
Renter på innskudd fra kunder
7 497
7 497
5 997
5 997
Renter på utstedte verdipapirer
4 275
5 707
9 982
5 252
4 431
9 682
Renter på ansvarlig lånekapital
9
345
354
11
282
293
Avgift til Bankenes sikringsfond
150
150
138
138
Renter på leierettigheter
16
16
13
13
Sum rentekostnader
4 284
13 873
18 157
5 263
11 035
16 298
Netto renteinntekter
-826
10 097
9 271
-2 013
9 530
7 517
187
188 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir levert/mottatt. Gebyrer knyttet til rente-
bærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer
for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for
løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre inves
-
teringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
115
114
Garantiprovisjon
114
115
156
202
Sparing og plassering
202
156
97
219
Provisjon fra kredittforetak
148
31
534
672
Betalingsformidling
672
534
302
483
Forsikringstjenester
483
302
125
116
Commitment Fee
116
125
127
123
Tilrettelegging
124
125
33
35
Andre provisjonsinntekter
35
33
Honorar regnskapsføring
493
432
Eiendomsomsetning
984
538
1 490
1 964
Sum provisjonsinntekter
3 370
2 392
102
140
Betalingsformidling
140
102
14
14
Andre provisjonskostnader
14
14
116
154
Sum provisjonskostnader
154
116
16
22
Driftsinntekter faste eiendommer
21
10
0
4
Andre driftsinntekter
4
0
16
26
Sum andre driftsinntekter
25
10
1 390
1 836
Netto provisjons- og andre inntekter
3 241
2 286
Note 20 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
52
111
Utbytte
127
78
-7
64
Netto gevinst/tap på egenkapitalinstrumenter
111
-76
103
121
Netto gevinst/tap på obligasjoner og sertifikater
107
98
-213
-118
Netto derivater; obligasjoner og sertifikater
-118
-213
-0
1
Netto motpartsrisiko derivater, inkludert CVA
1
-0
11
27
Netto derivater; fastrente
27
11
31
-49
Netto derivater; gjeld
-36
15
-89
56
Netto derivater; basisswap spread
162
-251
264
238
Netto gevinst valuta
238
264
-130
-86
Andel inntekter til SB1 Markets
-86
-130
22
364
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
532
-204
189
Note 21 Personalkostnader (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
1 190
1 544
Lønn
2 335
1 736
156
204
Pensjonskostnader (note
23)
265
193
236
290
Sosiale kostnader
416
322
95
150
Øvrige personalkostnader
182
113
1 676
2 188
Sum personalkostnader
3 198
2 364
1 167
1 536
Gjennomsnittlig årsverk
2 320
1 764
1 541
1 527
Antall årsverk pr 31.12.
2 302
2 315
1 620
1 615
Antall ansatte pr 31.12.
2 465
2 455
Ytelser til konsernledelsen
(tall i tusen kroner)
2024
2025
43 590
50 326
Lønn
7 102
7 817
Pensjonskostnader
5 367
5 426
Sosiale kostnader
Øvrige personalkostnader
56 059
63 569
Sum personalkostnader
Antall aksjer eiet av konsernledelsen
1)
2025
2024
Konsernsjef
Inge Reinertsen (fra 1.10.2024)
124 754
121 904
Visekonsernsjef og Konserndirektør Folk & Integrasjon
Per Halvorsen (fra 1.10.2024)
12 528
11 722
Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft
Eirik Børve Monsen (fra 1.3.2025)
3 163
Konstituert Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft
Roar Snippen (fra 1.10.2024 til 28.2.2025)
11 951
Konserndirektør Personmarked
Roger Lund Antonesen
8 506
6 207
Konserndirektør Privat Banking
Lasse Olsen (fra 1.10.2024 til 31.10.2025)
9 639
Konserndirektør Storkunde
Tore Medhus
69 365
67 215
Konserndirektør Bedriftsmarked og Landbruk
Marianne Bakke
8 080
6 420
Konserndirektør Risikostyring
Frode Bø
19 577
19 274
Konserndirektør Compliance
Signe Helliesen
4 594
4 291
Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon
Ella Skjørestad
16 472
14 855
Konserndirektør Kundeleveranser
Tonje Stormoen (fra 1.10.2024)
6 486
5 910
Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi
Glenn Sæther
39 593
37 535
Konserndirektør Strategi og konserntjenester
Jan Friestad
59 758
57 815
1)
Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 Sør-Norge ASA pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og
kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2.
Antall aksjer eiet av styremedlemmer
1)
2025
2024
Styreleder, leder av godtgjørelsesutvalget, medlem av
Finn Haugan (fra 1.10.2024)
85 205
75 205
risikoutvalget og revisjonsutvalget
Nestleder, leder av risikoutvalget og medlem av Dag Mejdell (styrets leder til 30.09.2024 49 455
godtgjørelsesutvalget fratrådt 6.03.2025)
Styremedlem og medlem av risikoutvalget og
Maria Tho (fra 1.10.2024)
350
350
godtgjørelsesutvalget (fra 1.4.2025))
Styremedlem og leder av revisjonsutvalget
Trine Sæther Romuld
4 000
4 000
Styremedlem og leder av risikoutvalget (fra 1.4.2025) og
Heine Wang (fra 01.10.2024)
24 005
24 005
medlem av revisjonsutvalget (til 31.3.2025)
Styremedlem, medlem av risikoutvalget ( fra 1.4.2024) og
Jan Skogseth
10 000
10 000
godtgjørelsesutvalget
Styremedlem, medlem av risikoutvalget og medlem av
Kjetil Skjæveland
2)
78 678 829
78 678 829
revisjonsutvalget (fra 1.4.2025)
Styremedlem og medlem av revisjonsutvalget
Camilla AC Tepfers
-
-
Ansattvalgt styremedlem
Hanne Myhre Gravdal (fra 01.10.2024)
4 888
4 585
Ansattvalgt styremedlem og medlem av godtgjørelsesutvalget
Sally Lund-Andersen
4 729
4 548
Ansattvalgt styremedlem og medlem av revisjonsutvalget (fra
Eirik P.Elholm (fra 18.4.2024)
1 278
975
1.1.2025)
1)
Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 Sør-Norge ASA pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og
kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2. I tillegg er det tatt med aksjer fra den institusjonen som
vedkommende tillitsmann er valgt på vegne av.
2)
Kjetil Skjæveland er daglig leder i Sparebankstiftelsen SR-Bank. Antall egne aksjer er 2 014 og antall eiet av Sparebankstiftelsen SR-Bank er
78 676 815.
For ytterligere opplysninger om godtgjørelse til ledende ansatte og styret vises det til Lederlønnsrapport 2025.
190 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 22 Andre driftskostnader (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
500
782
IT kostnader
847
543
102
148
Markedsføring
155
108
106
143
Administrasjonskostnader
181
136
49
66
Driftskostnader faste eiendommer
74
57
162
149
Eksterne honnorarer
131
145
163
139
Fusjonskostnader
139
163
101
157
Andre driftskostnader
378
236
1 184
1 584
Sum andre driftskostnader
1 905
1 386
Godtgjørelse til ekstern revisor - spesifisering av revisjonshonorar
(tall i tusen kroner; alle beløp er inklusive merverdiavgift)
6 220
4 432
Lovpålagt revisjon
2)
9 009
8 419
-
-
Skatterådgivning
1) 2)
41
69
2 227
3 410
Andre attestasjonstjenester
3 890
2 267
956
903
Andre tjenester utenfor revisjon
1)
1 307
1 425
9 404
8 745
Sum
14 247
12 180
137
260
1)
Honorar til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers som inngår i skatterådgivning og
260
213
andre tjenester utenfor revisjonen
2)
Inkluderer honorar til KPMG for datterselskapene hvor de fortsatt var revisor med
tilsammen 0,7 mill kroner, samt attestasjonsstjenester og andre tjenester med 0,2 mill
kroner.
0,96
0,99
Driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital
1,05
0,98
Note 23 Pensjoner (tall i mill kroner)
SpareBank 1 Sør-Norge konsernet har pr 31.12.2025 innskuddspensjon og lukket ytelsebaserte pensjon for sine ansatte. I tillegg har
Konsernet udekkede ordninger som ikke er lukket.
Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen for tidligere SpareBank 1 SR-Bank var frem til 31.12.2015 dekket av Konsernets pensjons -
kasse. Ansatte som var med i ytelsesordningen fikk utstedt fripolise på opptjente rettigheter i ytelsesordningen. I tillegg til pensjons-
forpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen, har Konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i
de kollektive ordningene. Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen for Konsernet ble lukket for nye medlemmer fra og med 1.4.2011
og for eksisterende medlemmer fra 1.1.2016.
Fripoliser forvaltes av pensjonkassen som fra 1.1.2016 ble en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 Sør-
Norge og pensjonskassen som blant annet omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 Sør-Norge
fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse måtte innarbeides i regnskapet. Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representan
-
ter fra konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen.
De lukkede kollektive ytelsesbaserte pensjonsavtalene for tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge er avviklet i forkant av fusjonen 1.10.2024,
og alle ansatte fra tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge fikk utstedt fripolise fra SpareBank 1 Forsikring på opptjente rettigheter i ytelses
-
ordningen frem til avviklingsåret. Fripoliser forvaltes av SpareBank 1 Forsikring.
I tillegg til pensjonsforpliktelsene fra SpareBank 1 Sørøst-Norge som forvaltes gjennom SpareBank 1 Forsikring, har Konsernet ved
fusjon 1.10.2024 overtatt udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene.
Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Lukket ytelsesbasert pensjonsavtale og udekkede pensjonsforpliktelser
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningen er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av
pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengig aktuar som anvender lineærmetoden («unit credit method») ved bereg
-
ningene. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner, og med tilnærmet lik
løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfa
-
ringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen
av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.
191
(fortsettelse av note 22)
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på en
obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet (foretaksobligasjon eller OMF obligasjon med fortrinnsrett) i den samme
valuta og med løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Bruk av foretaksobligasjons
-
rente som utgangspunkt for diskonteringsrenten krever at det finnes foretaksobligasjoner med lang løpetid og høy kvalitet i samme
valuta, og at det er et dypt marked for slike obligasjoner. Markedsaktører har fremholdt at OMF-markedet er tilstrekkelig dypt og at
prisingen i markedet er pålitelig. Analyser utført av aktuar Lumera AS samt bankens egen analyse hensyntatt rentebytteavtaler under
-
bygger at det finnes et dypt og likvid marked for foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet, konsentrert til OMF. Det norske
markedet for OMF har blitt mer velutviklet etter finanskrisen og har høy kredittrating. Banken og konsernet har derfor valgt å legge til
grunn OMF renten som diskonteringsrente for beregning av pensjonsforpliktelsen.
AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1.1.2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en inn -
skuddsordning fram til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at banken og konsernet kan regnskapsføre sin proporsjo-
nale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Bankens og konsernets forpliktelse er dermed ikke
balanseført som gjeld.
Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G
Deler av nåværende og tidligere medlemmer av konsernledelsen har hatt en sikret driftspensjonsavtale for lønn over 12G. Disse
avtalene ble avsluttet fra 1.1.2022 og erstattet med innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G. Øvrige medlemmer av kon
-
sernledelsen 1.1.2022 fikk tilsvarende ordning fra samme tidspunkt. Nye medlemmer i konsernledelsen etter fusjon med SpareBank 1
Sørøst-Norge, unntatt et medlem, ble med i ordninger fra 1.10.2024,. Dermed har en samlet konsernledelse, unntatt et medlem i konsern
-
ledelsen, usikret innskuddsbasert pensjonsordning for lønn over 12G. Ordningene er nærmere beskrevet i lederlønnsrapporteringen
for 2025.
SpareBank 1 Sør-Norge innbetaler et avtalt månedlig tilskudd for avtalt innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G. Tilskuddet
plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS, der medlemmene har investeringsvalg. Medlemmene har all investe
-
ringsrisiko. All avkastning tilføres pensjonskapitalen netto etter fradrag for forvaltningskostnader. SpareBank 1 Sør-Norge eier pensjons-
kapitalen i verdipapirfondene som føres som en eiendel i balansen. Tilsvarende føres pensjonsforpliktelsen som gjeld. SpareBank 1
Sør-Norge har plassert midler tilsvarende 144 mill kroner for å dekke fremtidig pensjonsforpliktelse for driftspensjonsordningene. Ikke
utbetalt pensjonsforpliktelse utgjør 171 mill kroner (inklusive arbeidsgiveravgift). Differanse på 28 mill kroner mellom pensjonsmidlene
og pensjonsforpliktelsen består av avsetning til arbeidsgiveravgift og finansskatt på forpliktelsen.
Sum balanseførte ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte ordninger
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
-32
-70
Nåverdi pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon
-68
-29
137
144
Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12 G
144
137
105
73
Sum
75
108
269
277
Øvre grense for balanseføring av eiendelen ytelsesbasert pensjon
1)
281
273
49
74
Arbeidsgiveravgift
75
50
423
424
Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12
431
431
Periodens pensjonskostnad
1
8
Pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon
8
25
8
3
Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12 G
3
8
147
193
Innskuddsbasert pensjonskostnad og fellesordning AFP
254
160
156
204
Periodens pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet
265
193
1)
Konsernet har overdekning (verdi av pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelser) knyttet til den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen som ikke er
balanseført da overdekningen ikke medfører økonomiske fordeler i fremtiden i form av redusert premieinnbetaling eller tilbakebetaling.
192 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 24 Skatt (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
4 898
6 961
Driftsresultat før skatt
8 349
6 415
-641
-1 356
Permanente forskjeller
1)
-1 450
-1 732
-
-
Konsernbidrag
-
-
-1 343
-1 590
Endring i midlertidige forskjeller
-2 131
-1 106
2
3
Endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen
3
2
2 916
4 018
Årets skattegrunnlag/skattepliktige inntekt
4 771
3 579
729
1 005
Herav betalbar skatt
1 171
895
8
-
Skatteeffekt konsernbidrag
-
-
334
390
Endring utsatt skatt
509
326
7
-
Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital
-33
7
-6
8
For mye/lite betalbar skatt avsatt tidligere år
8
-6
1 072
1 403
Sum skattekostnad
1 655
1 222
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt
1 224
1 740
Skatt av resultat før skatt
2 033
1 604
-160
-339
Skatt av permanente forskjeller
1)
-346
-433
7
-6
Endring utsatt fra tidligere år
-7
50
7
-
Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital
-33
7
-6
8
For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år
8
-6
1 072
1 403
Beregnet skattekostnad
1 655
1 222
Betalbar skatt
729
1 005
- betalbar skatt årets resultat
1 167
887
291
- betalbar skatt overtatt ved fusjon
291
1 020
1 005
Sum betalbar skatt
1 167
1 178
Utsatt skattefordel
-41
-38
- utsatt skattefordel som reverserer om mer enn 12 mnd
-47
-163
-2 558
-2 174
- utsatt skattefordel som reverserer innen 12 mnd
-2 176
-2 567
-2 599
-2 212
Sum utsatt skattefordel
-2 223
-2 730
Utsatt skatt
303
301
- utsatt skatt som reverserer om mer enn 12 mnd
313
326
9
13
- utsatt skatt som reverserer innen 12 mnd
13
-
312
314
Sum utsatt skatt
326
326
-2 287
-1 898
Netto utsatt skatt/utsatt skattefordel
-1 897
-2 404
Endring utsatt skatt
252
389
Årets endring utsatt skatt i balansen
509
208
84
-
Endring utsatt skatt oppkjøp og salg
-1
128
-
Endring utsatt skatt på konsernbidrag i balansen
-
-2
1
Endring i utsatt skatt som ikke føres over resultatregnskapet
1
-10
334
390
Endring i utsatt skatt som føres over resultat
509
326
Spesifikasjon utsatt skattefordel
-4
-7
Gevinst og tapskonto
-7
-4
-2 439
-2 053
Forskjeller knyttet til finansposter
-2 051
-2 561
-37
-31
Utlån
-31
-37
-120
-121
Pensjonsforpliktelser
-122
-122
9
13
Regnskapsmessige avsetninger
2
-6
290
285
Leasing driftsmidler
285
289
14
16
Varige driftsmidler
27
37
-
-
Avgitt konsernbidrag
-
-
-
-
Underskudd til fremføring
-
-2 287
-1 898
Netto utsatt skatt/utsatt skattefordel
-1 897
-2 404
25%
25%
Anvendt skattesats
22% - 25%
22% - 25%
Suppleringsskatteloven ble med virkning fra inntektsåret 2024 innført som del av OECD/G20s globale skattereform. Banken omfattes av
loven men vurderer at det ikke vil bli ytterligere skatt som følge av innføring av suppleringsskatteloven.
1)
Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS området, samt
fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap)
193
Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Aksjer, sertifikater, obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.
Sikringsbokføring
SpareBank 1 Sør-Norge gjennomfører sikringsbokføring etter reglene for verdisikring .
Morbank
2025
2024
Regnskapsført til virkelig verdi
Regnskapsført til virkelig verdi
Obligatorisk Finansielle Obligatorisk Finansielle
til FVTPL eiendeler til FVTPL eiendeler
derivater Til virkelig og gjeld derivater Til virkelig og gjeld
som verdi over vurdert til som verdi over vurdert til
Obligatorisk sikrings- Øremerket utvidet amortisert Obligatorisk sikrings- Øremerket utvidet amortisert
til FVTPL instrument til FVTPL resultat
kost
Sum
til FVTPL instrument til FVTPL resultat
kost
Eiendeler
Kontanter og
fordringer på
121
121
119
119
sentralbanken
Utlån til og
fordringer på
11 799
11 799
17 199
17 199
kredittinstitusjoner
Utlån til kunder
13 891
126 763
137 479
278 133
13 891
116 257
137 647
267 795
Sertifikater og
75 649
5 905
81 554
52 268
8 006
60 274
obligasjoner
Finansielle
8 025
5 570
13 595
10 643
6 386
17 029
derivater
Aksjer, andeler
og andre
1 942
1 942
2 391
2 391
egenkapitalinteresser
Sum eiendeler
9 967
5 570
89 540
126 763
155 304
387 143
13 034
6 386
66 159
116 257
162 971
 364
806
Gjeld
Gjeld til
5 389
5 389
715
715
kredittinstitusjoner
Innskudd fra
231 725
231 725
204 434
204 434
kunder
Gjeld stiftet ved
utstedelse av
72 787
72 787
78 640
78 640
verdipapirer
1)
Finansielle
11 942
5 676
17 618
14 438
6 526
20 963
derivater
Etterstilt gjeld
1)
22 612
22 612
22 539
22 539
Ansvarlig
5 776
5 776
5 776
5 776
lånekapital
1)
Sum gjeld
11 942
5 676
0
0
338 288
355 906
14 438
6 526
0
0
312 105
333 068
194 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 25)
Opplysninger om virkelig verdi
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
- Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
- Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet
fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen
- Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger)
Morbank
2025
2024
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Eiendeler
Utlån kunder
140 654
140 654
130 148
130 148
Sertifikater og
50 132
25 517
75 649
28 637
23 631
52 268
obligasjoner
Finansielle derivater
5 549
8 046
13 595
7 226
9 803
17 029
Aksjer, andeler og andre
629
47
1 266
1 942
496
96
1 799
2 391
egenkapitalinteresser
Gjeld
Finansielle derivater
637
16 980
17 618
1 132
19 832
20 963
Ingen overføring mellom nivå 1 og 2.
Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata (nivå 3)
Morbank
2025
2024
Aksjer,
andeler Aksjer, andeler
og andre og andre
Utlån til egenkapital- Utlån til egenkapital-
kunder interesser kunder interesser
Saldo 1.1.
130 148
1 799
62 015
49
Tilgang fusjon med SpareBank 1 Sørøst Norge
59 140
1 773
Tilgang
10 314
0
9 179
0
Avgang
-497
0
Verdiendring
2)
191
-35
-186
-23
Saldo 31.12.
140 654
1 266
130 148
1 799
Nominell verdi/kostpris
140 909
1 316
130 595
1 813
Virkelig verdi justering
-256
-50
-447
-14
Saldo 31.12.
140 654
1 266
130 148
1 799
(fortsettelse av note 25)
Konsern
2025
2024
Regnskapsført til virkelig verdi
Regnskapsført til virkelig verdi
Obligatorisk Finansielle Obligatorisk Finansielle
til FVTPL eiendeler til FVTPL eiendeler
derivater Til virkelig og gjeld
deriva
-
Til virkelig og gjeld
som sik-verdi over vurdert til ter som verdi over vurdert til
Obligatorisk rings- Øremerket utvidet
amorti
-
Obligatorisk sikrings- Øremerket utvidet amortisert
til FVTPL instrumenttil FVTPLresultat
sert kost
Sum
til FVTPL instrument til FVTPL resultat
kost
Sum
Eiendeler
Kontanter og
fordringer på
121
121
119
119
sentralbanken
Utlån til og
fordringer på
8 314
8 314
12 711
12 711
kredittinstitusjoner
3)
Utlån til kunder
12 263
383 663
395 926
13 891
360 229
374 119
Sertifikater og
73 304
6 208
79 512
52 513
8 312
60 825
obligasjoner
Finansielle
3 227
5 549
8 776
4 218
7 226
11 444
derivater
Aksjer, andeler
og andre
2 173
2 173
2 643
2 643
egenkapitalinteresser
Sum eiendeler
5 401
5 549
85 567
0
398 306
494 823
6 861
7 226
66 403
0
381 371
461 861
Gjeld
Gjeld til
3 694
3 694
695
695
kredittinstitusjoner
Innskudd fra
231 112
231 112
204 006
204 006
kunder
Gjeld stiftet ved
utstedelse av
182 906
182 906
180 850
180 850
1)
verdipapirer
Finansielle
7 106
637
7 743
8 207
1 132
9 339
derivater
1)
Etterstilt gjeld
22 612
22 612
22 539
22 539
Ansvarlig
5 776
5 776
5 776
5 776
1)
lånekapital
Sum gjeld
7 106
637
0
0
446 100
 453 843
8 207
1 132
0
0
413 866
 423 205
1) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, etterstilt gjeld og ansvarlig lånekapital inneholder sikret gjeld
2) Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter.
3) Netto utlån kunder i morbank nivå 3
195
196 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 25)
Opplysninger om virkelig verdi
Konsern
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
- Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
- Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet
fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen
- Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger)
2025
2024
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
Eiendeler
Utlån kunder
12 263
12 263
13 891
13 891
Sertifikater og
51 495
21 809
73 304
29 998
22 514
52 513
obligasjoner
Finansielle derivater
5 549
3 227
8 776
7 226
4 218
11 444
Aksjer, andeler og andre
629
47
1 498
2 173
496
96
2 051
2 643
egenkapitalinteresser
Gjeld
Finansielle derivater
637
7 106
7 743
1 132
8 207
9 339
Ingen overføring mellom nivå 1 og 2.
Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata (nivå 3)
Konsern
2025
2024
Aksjer, andeler Aksjer, andeler
og an dr e og an dre
egenkapital- egenkapital-
Utlån til kunder
interesser
Utlån til kunder
interesser
Saldo 1.1.
13 891
2 050
7 765
349
Tilgang fusjon med SpareBank 1 Sørøst Norge
3 853
1 773
Tilgang
1 060
22
4 361
46
Avgang
-2 879
-526
-1 902
-37
Verdiendring
2)
191
-49
-186
-80
Saldo 31.12.
12 263
1 498
13 891
2 051
Nominell verdi/kostpris
12 519
1 609
14 338
2 118
Virkelig verdi justering
-256
-111
-447
-67
Saldo 31.12.
12 263
1 498
13 891
2 051
Andre eierandeler er vurdert ved ulike metoder som siste kjente transaksjonskurs, resultat pr aksje, utbytte pr aksje, EBITDA og ned-
diskonterte kontantstrømmer.
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på avtalt rente med kunden. Utlånene diskonteres med gjeldende rentekurve hensyntatt ett
markedspåslag, som er justert for fortjenestemargin. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i diskonteringsrenten på 10
basispunkter ville medført en negativ resultateffekt på 26 mill kroner .
197
(fortsettelse av note 25)
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
(tall i mill kroner)
2025
2024
Morbank Balanseført verdiVirkelig verdi Balanseført verdiVirkelig verdi
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken
121
121
119
119
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
11 799
11 799
17 199
17 199
Utlån til kunder
1)
137 479
137 479
137 647
137 647
Sertifikater og obligasjoner
3)
5 905
5 903
8 006
8 005
Sum eiendeler til amortisert kost
155 303
155 301
162 971
162 970
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
5 389
5 389
715
715
Innskudd fra kunder
1)
231 725
231 725
204 434
204 434
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
3)
72 787
73 471
78 640
79 022
Etterstilt gjeld
22 612
22 955
22 539
22 846
Ansvarlig lånekapital
3)
5 776
6 108
5 776
6 185
Sum gjeld til amortisert kost
338 288
339 647
312 105
313 203
Konsern
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken
121
121
119
119
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
8 314
8 314
12 711
12 711
Utlån til kunder
1)
383 663
383 663
360 228
360 228
Sertifikater og obligasjoner
3)
6 208
6 205
8 312
8 311
Sum eiendeler til amortisert kost
398 306
398 304
381 371
381 369
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
3 694
3 694
695
695
Innskudd fra kunder
1)
231 112
231 112
204 006
204 006
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
3)
182 906
183 844
180 850
180 319
Etterstilt gjeld
22 612
22 955
22 539
22 846
Ansvarlig lånekapital
3)
5 776
6 108
5 776
6 185
Sum gjeld til amortisert kost
446 100
447 712
413 866
414 051
1)
For utlån og innskudd til kunder til amortisert kost, utgjør bokført verdi beste estimat på virkelig verdi
2)
Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter
3)
Virkelig verdi er i hovedsak utledet gjennom observerbare priser i et aktivt marked
198 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 26 Sertifikater og obligasjoner (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
Sertifikater og obligasjoner
2025
2024
52 268
75 649
Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi
73 304
52 513
8 006
5 905
Sertifikater og obligasjoner til amortisert kost
6 208
8 312
60 274
81 554
Sum sertifikater og obligasjoner
79 512
60 825
Stat
3 626
7 969
pålydende
7 969
3 626
3 411
7 795
bokført verdi
7 795
3 411
Annen offentlig utsteder
7 769
11 124
pålydende
11 494
8 139
7 852
11 109
bokført verdi
11 483
8 227
Obligasjoner med fortrinnsrett
22 596
35 219
pålydende
30 969
20 704
22 816
35 543
bokført verdi
31 254
20 914
Øvrige finansielle foretak,
herunder multilaterale utviklingsbanker
25 899
26 654
pålydende
28 504
27 949
25 958
26 869
bokført verdi
28 742
28 036
Ikke-finansielle foretak
236
236
pålydende
236
236
237
238
bokført verdi
238
237
60 126
81 202
Sum sertifikater og obligasjoner til pålydende
79 172
60 654
60 274
81 554
Sum sertifikater og obligasjoner
79 512
60 825
Note 27 Finansielle derivater
Regnskapsprinsipper
Derivater består av valuta- og renteinstrumenter. Derivater føres til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av derivater inkluderer
verdi av motpartsrisiko (CVA).
Konsernet benytter derivater i operasjonell og regnskapsmessig sikringsøyemed (innlån) for å minimere renterisiko på fastrente-
instrumenter (fastrenteinnlån, fastrenteutlån), obligasjoner (eiendel og gjeld) og sertifikater (eiendel og gjeld). Sikringens effektivitet
vurderes og dokumenteres både ved første gangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkeligverdisikring blir sikringsinstrumentet
regnskapsført til virkelig verdi, men for sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet
til den sikrede risikoen, i
resultat og mot sikringsobjektet. Banken benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til å konver- tere innlån i valuta til ønsket
valuta. Når en basisswap er utpekt som et sikringsinstrument i sikring av et spesifikt identifisert lån, føres endring i verdi på sikringsin
-
strumentet knyttet til endringer i «basisspread» via utvidet resultatregnskap.
Generell beskrivelse:
Virkelig verdi av finansielle derivater framkommer ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, eksempelvis
rente og valuta innhentes i markedet. I de tilfeller konsernets risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil normalt kjøpskurs bli anvendt i
prising. Med nøytral risikoposisjon menes for eksempel at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes
den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjon. Det tas utgangspunkt i netto positive markedsverdier pr motpart ved
vurdering av CVA (Credit Valuation Adjustment) for derivattransaksjoner. For motparter med løpende utveksling av sikkerheter og for
norske kommuner anses CVA-risikoen å være marginal. For øvrige motparter er CVA-beregningen basert på misligholdssannsynlighet
sammenholdt med restløpetid på derivatposisjonene og forventet tap gitt mislighold.
Konsernet gjennomfører en verdisikring av fastrenteinnlån. Hver enkelt sikring er dokumentert med en henvisning til konsernets risi
-
kostyringsstrategi, en entydig identifikasjon av sikringsobjektet og sikringsinstrumentet, en entydig beskrivelse av den sikrede risikoen,
en beskrivelse av hvorfor sikringen er forventet å være svært sannsynlig og en beskrivelse av når og hvordan konsernet skal dokumen
-
tere at sikringen har vært effektiv i regnskapsperioden og forventes å være svært effektiv i neste regnskapsperiode. Konsernet har
definert den sikrede riskoen som verdiendringer knyttet til NIBOR- komponenten av de sikrede fastrentene i NOK og verdiendringen
knyttet til LIBOR komponentene av de sikrede fastrentene i utenlandsk valuta.
199
(fortsettelse av note 27)
Banken benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at
banken tar opp et lån i euro som byttes til norske kroner gjennom en basisswap. Det kan være betydelige endringer i verdien på basiss
-
wappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap.
Pr 31.12.2025 var virkelig verdi av sikringsinstrumentene netto -4 404 mill kroner (1 124 mill kroner eiendeler og 5 528 mill kroner forpliktel -
ser). Tilsvarende tall for 2024 var -4 801 mill kroner ( 1 403 mill kroner eiendeler og 6 205 mill kroner forpliktelser). Ineffektivitet i resulta-
tet på sikringsinstrumenter i 2025 var tilnærmet null .
Konsern
(tall i mill kroner)
2025
2024
Bokført verdi
Bokført verdi
Til virkelig verdi
Kontraktssum
Eiendeler
Forpliktelser
Kontraktssum
Eiendeler
Forpliktelser
Valutainstrumenter
Valutaterminer (forwards)
4 571
91
101
4 387
163
29
Valutabytteavtaler (swap)
20 141
102
122
11 703
91
170
Valutabytteavtaler (basisswap)
59 694
190
259
79 523
398
305
Valutabytteavtaler (basisswap sikring)
46 985
130
177
41 784
-72
270
Sum valutainstrumenter
131 390
514
659
137 397
581
774
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler
109 674
1 883
1 212
88 600
2 190
1 184
Andre rentekontrakter
2 247
0
0
7 997
44
44
Sum renteinstrumenter
111 921
1 883
1 212
96 597
2 234
1 228
Renteinstrumenter, sikring
Rentebytteavtaler
149 580
830
5 234
161 554
1 403
6 205
Sum renteinstrumenter sikring
149 580
830
5 234
161 554
1 403
6 205
Sum valuta- og renteinstrumenter
Sum valutainstrumenter
131 390
514
659
137 397
581
774
Sum renteinstrumenter
261 501
2 713
6 447
258 151
3 637
7 433
Sum finansielle derivater
392 891
3 227
7 106
395 548
4 218
8 207
Sikkerhetstillelser tilknyttet finansielle
5 549
637
7 226
1 132
derivater
Bokført verdi av finansielle derivater
8 776
7 743
11 444
9 339
og sikkerheter
Motpartsrisiko tilknyttet derivater reduseres gjennom sentral clearing, ISDA-avtaler og CSA-tillegg. CSA-tillegget regulerer motparts-
risikoen gjennom innbetaling av marginer i henhold til eksponeringsgrenser. Tabellen nedenfor viser balanseførte beløp for finansielle
derivater, samt effekten av nettingavtaler og mottatt sikkerhet, som til sammen gir konsernets nettoeksponering mot motparter.
Bokført verdi
Bokført verdi
Motregning:
Eiendeler
Gjeld
Eiendeler
Gjeld
Bokført verdi av finansielle derivater
3 227
7 106
4 218
8 207
Nettingavtaler
2 659
2 659
2 900
2 900
Kontantsikkerhet
123
3 853
443
4 477
Beløp etter mulig netting
445
594
875
830
200 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 27)
Verdiendring
Akkumulert
for
beregning
Balanseført virkelig verdi av ineffektivt
Virkelig verdisikring av renterisiko 2025 verdi justering resultat i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler
-4 404
−103
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
142 333
5 223
110
Under 3
Sikringsobjekt
måneder
3-12 måneder
1 - 5 år
over 5 år
Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
1 682
15 454
76 719
53 701
147 556
Verdiendring
Akkumulert for beregning av
Balanseført virkelig verdi ineffektivt resultat
Virkelig verdisikring av renterisiko 2024 verdi justering i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler
-4 801
-2 543
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
154 204
5 351
2 556
Under 3
Sikringsobjekt
måneder
3-12 måneder
1 - 5 år
over 5 år
Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
708
20 923
100 265
37 659
159 555
201
Note 28 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipp
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser klassifiseres som virkelig verdi over resultatet.
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
Til virkelig verdi over resultatet
496
629
- Børsnoterte
629
496
29
29
- Hybridkapital
29
29
1 866
1 284
- Unoterte
1 515
2 118
2 391
1 942
Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
2 173
2 643
Plasseringer i aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
Morbank 31.12.2025 Selskapets Antall aksjer Anskaffelses- Bokført verdi/
(beløp i tusen kroner)
aksjekapital
Eierandel i %
/andeler kost markedsverdi
Til virkelig verdi over resultatet
Rogaland Sparebank
250 289
13,9 %
3 485 009
149 477
501 841
Dnb Aktiv 50
63 032
20 547
31 916
Dnb Aktiv 30
125 787
20 547
28 144
Prosafe SE
EUR 3.525
5,0 %
17 786 952
72 037
66 701
Øvrige børsnoterte selskaper
4 220
231
Børsnoterte selskaper
266 827
628 833
SpareBank 1 Næringskreditt
1 623 556
7,2 %
1 172 376
148 291
146 547
SpareBank 1 Boligkreditt
11 164 349
6,4 %
7 137 879
1 071 861
1 070 682
Øvrige ikke børsnoterte selskaper
104 263
66 895
Sum unoterte selskaper
1 324 415
1 284 123
Hybridkapital
28 400
29 025
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer,
andeler og andre egenkapitalinteresser
1 619 643
1 941 981
Konsern 31.12.2025
Til virkelig verdi over resultatet
Børsnoterte selskaper morbank
266 827
628 833
Sum unoterte selskaper morbank
1 324 415
1 284 123
Sum unoterte selskaper i datterselskap
297 908
231 315
Sum unoterte selskaper konsern
1 622 323
1 515 438
Hybridkapital konsern
28 400
29 025
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer,
andeler og andre egenkapitalinteresser
1 917 551
2 173 296
202 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 29 Immaterielle eiendeler (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
Kunde Forskning
Goodwill
Totalt
2025
Totalt
Goodwill
kontrakter og utvikling
3 569
3 569
Anskaffelseskost 1.1.2025
4 111
4 057
49
5
-
-
Tilgang
22
22
-
-
-
-
Avgang
-
-
-
3 569
3 569
Anskaffelseskost 31.12.2025
4 133
4 079
49
5
-
-
Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2025
37
-
34
3
-
-
Årets avgang
-
-
-
-
-
-
Årets avskrivning og nedskrivning
5
-
5
-
-
-
Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2025
42
-
39
3
3 569
3 569
Immaterielle eiendeler 31.12.2025
4 091
4 079
10
2
Fordeling av immaterielle eiendeler
3 499
3 499
Fusjon SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-
3 565
3 565
-
-
Norge 2024
1)
Andre merverdier
25
25
-
-
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS - kjøp av
134
134
-
-
meglervirksomheter
1)
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner - kjøp av
295
285
10
regnskapskontor
Aktivert FOU kostnader i datterselskaper
2
2
70
70
SpareBank 1 Sør-Norge - Grundervirksomhet
70
70
-
-
3 569
3 569
Immaterielle eiendeler 31.12.2025
4 091
4 079
10
2
2024
70
70
Anskaffelseskost 1.1.2024
399
345
48
6
3 499
3 499
Tilgang
1)
3 713
3 712
1
-
-
Avgang
1
-
-
1
3 569
3 569
Anskaffelseskost 31.12.2024
4 111
4 057
49
5
-
-
Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2024
31
-
28
3
-
-
Årets avgang
-
-
-
-
-
-
Årets avskrivning og nedskrivning
6
-
6
-
-
-
Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2024
37
-
34
3
3 569
3 569
Immaterielle eiendeler 31.12.2024
4 074
4 057
15
2
Fordeling av immaterielle eiendeler
3 499
3 499
Fusjon SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst
3 565
3 565
-
-
Norge 2024
1)
Andre merverdier
25
25
-
-
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS - kjøp av
112
112
-
-
meglervirksomheter
1)
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner - kjøp av
300
285
15
-
regnskapskontor
Aktivert FOU kostnader i datterselskaper
2
-
2
70
70
SpareBank 1 Sør-Norge - Grundervirksomhet
70
70
-
-
3 569
3 569
Immaterielle eiendeler 31.12.2024
4 074
4 057
15
2
1) Ytterligere informasjon i note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger
Goodwill framkommer som differanse mellom identifiserbare eiendeler inklusive merverdi og kostpris for de identifiserbare eiende-
lene. Goodwill postens elementer relaterer seg til framtidig inntjening i selskapet, og underbygges av nåverdiberegninger av framtidig
forventet inntjening, som dokumenterer en framtidig økonomisk fordel ved kjøp av selskapet. Goodwill postens elementer verdivurde
-
res årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det
203
Note 30 Varige driftsmidler (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Bygninger og driftsløsøre er bokført til kostpris fratrukket avskrivninger
og nedskrivninger. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Tomter avskrives ikke. Kostpris inkluderer alle direkte henfør
-
bare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris fratrukket eventuell restverdi
over driftsmidlenes brukstid
Morbank
Konsern
Bygninger Mask, inv. Mask, inv. Bygninger
og fast og transp. og transp. og fast
eiendom
midl.
Totalt
2025
Totalt
midl. eiendom1)
310
861
1 171
Anskaffelseskost 1.1.2025
2 015
1 052
963
-
147
147
Tilgang
180
179
2
69
11
80
Avgang
80
11
69
241
997
1 238
Anskaffelseskost 31.12.2025
2 115
1 219
896
48
542
590
Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2025
773
673
100
13
94
107
Årets avskrivning
148
120
28
40
8
48
Årets avgang
48
8
40
21
628
649
Akkumulert avskrivning og nedskrivning
874
785
88
31.12.2025
220
369
589
Varige driftsmidler 31.12.2025
1 240
433
807
381
Virkelig verdi
1)
 1 159
2024
150
709
859
Anskaffelseskost 1.1.2024
1 647
878
769
160
196
356
Tilgang
2)
415
217
198
-
44
44
Avgang
47
43
4
310
861
1 171
Anskaffelseskost 31.12.2024
2 015
1 052
963
48
510
558
Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2024
699
624
75
-
75
75
Årets avskrivning
117
92
25
-
43
43
Årets avgang
3)
43
43
-
48
542
590
Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2024
773
673
100
262
319
581
Varige driftsmidler 31.12.2024
1 242
379
863
416
Virkelig verdi
1)
 1 180
1)
Virkelig verdi bygninger og fast eiendom er fastsatt ved takst
2)
Tilgang som følge av fusjon 2024 utgjør 195 mill kroner for mor og 231 mill kroner for konsern
3)
Inkludert i fjorårets avgang er 43 mill kroner relatert til utrangerte driftsmidler
Sikkerhetsstillelse
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Omvurderinger/avskrivning
Konsernet foretar ikke løpende omvurderinger av anleggsmidler. I forbindelse med første gangs implementering av IFRS ble bygninger
vurdert til kostpris med fradrag for akkumulerte avskrivninger i henhold til dagens norske regelverk. Prosentsats for ordinære
avskrivninger er 10 til 33 prosent for maskiner, inventar og transportmidler og 2 prosent for bankbygg og annen fast eiendom.
Bygninger og fast eiendom
Av samlet bokført verdi på bygninger og fast eiendom konsern er 651 mill kroner til bruk i bankvirksomheten. Virkelig verdi på
bygningsmassen er fastsatt ved takst.
Note 31 Leierettigheter og leieforpliktelser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Etter IFRS 16 skal leietaker balanseføre en bruksrett (en rett-til-bruk eiendel) og en leieforpliktelse for alle sine leieavtaler med noen få
praktiske unntak. SpareBank 1 Sør-Norge har valgt å ikke innregne kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) samt leieavtaler der
den underliggende eiendelen har lav verdi. Ved kontraktinngåelse blir det også vurdert om deler av kontrakten gjelder komponenter
som ikke er leie.
Måling og innregning
Ved førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen som nåverdi av avtalte leiebetalinger, mens bruksrettseiendelen måles til
anskaffelseskost.
Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden, mens bruksretteiendelen
måles ved anvendelse av en anskaffelseskostmodell.
Konsernet bruker implisitt renteberegning for leasede biler. For alle andre leieavtaler brukes marginal lånerente.
Konsernet sine leieavtaler består hovedsakelig av husleieavtaler med forskjellig løpetid og opsjonsstruktur.
Avtaler med kortsiktig varighet eller lav verdi som ikke er inkludert i IFRS 16 beregning
utgjør
0,4
(0,6) mill
kroner i årlig leie i 2025.
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
Balanse
1 070
1 091
Leierettigheter
515
478
1 136
1 172
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
546
505
Resultatregnskap
74
96
Avskrivninger på leierettigheter
84
64
36
38
Renter på leieforpliktelser
16
13
110
134
Sum kostnader etter IFRS 16
100
77
Leierettigheter
900
1 070
Leierettigheter 1.1.
479
366
244
117
1)
Tilgang i perioden
121
177
74
96
Avskrivninger
84
64
1 070
1 091
Leierettigheter ved utgangen av perioden
515
479
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
956
1 136
Forpliktelser knyttet til leierettigheter 1.1.
505
390
246
124
Tilgang i perioden
122
177
101
126
Avdrag i perioden
97
75
36
38
Renter
16
13
1 136
1 172
Leieforpliktelser ved utgangen av perioden
546
505
1) Tilgang som følge av fusjon i 2024 utgjør 144 mill kroner
204 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 32 Andre eiendeler (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
14
15
Opptjente ikke mottatte inntekter
21
19
36
40
Forskuddsbetalte kostnader
63
61
137
130
1)
Verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS
130
137
200
200
Kapitalinnskudd SR-Bank Pensjonskasse
200
200
3
841
Uoppgjorte handler
841
3
179
80
Andre eiendeler
582
712
569
1 306
Sum andre eiendeler
1 838
1 132
1)
Knyttet til innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G, jfr note 23 .
Note 33 Innskudd fra kunder (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Innlån regnskapsføres første gang til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsut-
gifter. Innlån måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/ underkurs blir periodisert over løpetiden. Innlån med fast rente er
gjenstand for verdisikring som resulterer i vurdering til virkelig verdi med neddiskontering etter gjeldende rentekurve, dog ikke hensyn
-
tatt endringer i egne kredittspreader. Innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner vurderes til amortisert kost.
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
167 925
190 966
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid
190 397
167 525
36 510
40 758
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid
40 715
36 482
204 434
231 725
Sum innskudd fra kunder
231 112
204 006
Innskudd fordelt på sektor og næring
1 243
1 897
Havbruk
1 897
1 243
2 690
2 664
Industri
2 664
2 690
2 586
2 791
Jordbruk, skogbruk
2 791
2 586
6 807
7 216
Finansiering og forsikringsvirksomhet
6 603
6 379
3 118
3 140
Forretningsmessig tjenesteyting
3 140
3 118
40 007
50 668
Annen tjenesteytende virksomhet
50 668
40 007
6 158
6 320
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
6 320
6 158
1 777
2 045
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
2 045
1 777
2 342
2 797
Oljeservice
2 797
2 342
6 990
8 538
Bygg og anlegg
8 538
6 990
6 198
9 282
Fornybar, kraft, vann og renovasjon
9 282
6 198
10 773
10 444
Næringseiendom
10 444
10 773
3 668
4 153
Shipping
4 153
3 668
1 794
1 622
Øvrig transport
1 622
1 794
96 151
113 577
Sum næring
112 964
95 723
108 283
118 148
Personmarked
118 148
108 283
204 434
231 725
Sum innskudd fordelt på sektor og næring
231 112
204 006
Innskudd fordelt på geografiske områder
90 966
102 650
Rogaland
102 037
90 538
21 212
24 479
Vestland
24 479
21 212
11 821
15 797
Agder
15 797
11 821
17 876
21 330
Oslo/Akershus
21 330
17 876
17 191
20 470
Vestfold
20 470
17 191
16 144
18 369
Buskerud
18 369
16 144
17 543
20 199
Telemark
20 199
17 543
3 846
4 398
Utlandet
4 398
3 846
7 836
4 032
Øvrige
4 032
7 836
204 434
231 725
Sum innskudd fordelt på geografiske områder
231 112
204 006
205
206 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 34 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
NOK
Valuta
Sum
Sum
Valuta
NOK
24 813
47 974
72 787
Obligasjoner og sertifikater
1)
72 787
47 974
24 813
Obligasjoner med fortrinnsrett
1)
110 119
75 166
34 953
24 813
47 974
72 787
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
182 906
123 141
59 766
Forfallstidspunkt på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
NOK
Valuta
Sum
Sum
Valuta
NOK
4 404
16 681
21 085
2026
26 895
22 491
4 404
6 573
12 941
19 514
2027
40 453
22 575
17 878
5 684
220
5 903
2028
23 224
17 540
5 684
5 881
12 470
18 351
2029
44 561
21 158
23 403
702
223
925
2030
18 098
14 394
3 704
-
-
-
2031
10 433
10 433
-
-
328
328
2032
9 515
6 404
3 111
1 569
5 113
6 682
2033 og forfall etter
9 728
8 146
1 581
24 813
47 974
72 787
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
182 906
123 141
59 766
1)
Egne obligasjoner og sertifikater er fratrukket
Etterstilt gjeld
NOK
Valuta
Sum
Sum
Valuta
NOK
10 067
12 545
22 612
Etterstilte obligasjoner
22 612
12 545
10 067
10 067
12 545
22 612
Sum etterstilt gjeld
22 612
12 545
10 067
Forfallstidspunkt på etterstilt gjeld
NOK
Valuta
Sum
Sum
Valuta
NOK
1 513
297
1 810
2026
1 810
297
1 513
1 755
5 843
7 598
2027
7 598
5 843
1 755
6 800
6 153
12 953
2028
12 953
6 153
6 800
-
252
252
2029 og forfall etter
252
252
-
10 067
12 545
22 612
Sum etterstilte obligasjoner
22 612
12 545
10 067
Konsern Valutakurs-
Forfalt/ og andre
Emitert Balanse innløst endringer Balanse
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2025 31.12.2025 2025 2025 31.12.2024
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi
12 961
72 517
-18 698
197
78 057
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi
25 109
113 150
-17 707
297
105 451
Verdijusteringer og opptjente renter
-2 761
-103
-2 658
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
38 070
182 906
-36 405
391
180 850
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt gjeld
Senior etterstilte obligasjoner, nominell verdi
-
22 512
-55
38
22 530
Verdijusteringer og opptjente renter
100
90
9
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt gjeld
-
22 612
-55
128
22 539
207
Note 35 Annen gjeld og andre forpliktelser (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
47
54
Leverandørgjeld
110
96
69
71
Skattetrekk
114
108
49
30
Uoppgjorte handler
30
49
206
501
Annen gjeld
561
267
165
172
Påløpte feriepenger
257
229
304
279
Øvrige påløpte kostnader
450
521
841
1 106
Sum annen gjeld
1 522
1 271
Pantstillelser
21 153
17 846
Verdipapir klargjort for pantstillelse i Norges Bank
17 846
21 153
160
1 106
Pantstillelser årsslutt
1 106
160
21 313
18 952
Sum pantstillelser
18 952
21 313
Pågående rettstvister
Konsernet er part i flere rettsaker med et samlet økonomisk omfang som ikke vurderes å ha vesentlig betydning. Konsernet har foretatt
avsetninger i de saker hvor det antas å være sannsynlighetsovervekt for at konsernet vil lide tap som følge av rettsakene .
Note 36 Bundne midler (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
69
71
Skattetrekk
114
108
69
71
Sum bundne midler
114
108
Note 37 Ansvarlig lånekapital (tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
Første
forfalls-
2024
2025
Hovedstol
Betingelser
Forfall
tidspunkt
2025
2024
Tidsbegrenset
297
300
300
NOK
4,94 % til 15.08.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 1,93 % p.a
2034
2029
300
297
504
504
500
NOK
3 mnd NIBOR + 1,93% p.a
2033
2028
504
504
706
705
700
NOK
3 mnd NIBOR + 1,93% p.a
2034
2029
705
706
591
592
50
EUR
6 mnd Euribor + 1,725 % p.a.
2030
592
591
1 412
1 411
1 400
NOK
3 mnd NIBOR + 1,80%
2034
2029
1 411
1 412
610
609
600
NOK
3 mnd NIBOR + 2,00%
2036
2031
609
610
904
904
900
NOK
3 mnd NIBOR + 1,58%
2035
2029
904
904
150
150
150
NOK
3 mnd NIBOR + 0,95%
2031
2026
150
150
355
354
350
NOK
3 mnd NIBOR + 1,35%
2032
2027
354
355
45
45
45
NOK
3 mnd NIBOR + 1,25%
2031
2026
45
45
201
201
200
NOK
3 mnd NIBOR + 2,35%
2033
2028
201
201
5 776
5 776
Sum ansvarlig lånekapital
5 776
5 776
Ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta inngår i konsernets totale valutaposisjon slik at det ikke er valutarisiko knyttet til lånene. Av totalt
5 776 mill kroner i ansvarlig lånekapital teller 5 523 mill kroner som tidsbegrenset ansvarlig kapital. Aktiverte kostnader ved låneopptak
blir reflektert i beregning av amortisert kost.
Konsern Valutakurs-
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av Balanse Emitert/ salg Forfalt/ og andre Balanse
ansvarlig lån
1)
31.12.2025 egne 2025 innløst 2025 endringer 2025 31.12.2024
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell
5 735
0
0
1
5 735
verdi
Verdijusteringer og renter
40
-1
41
Sum ansvarlig lånekapital
5 776
0
0
-0
5 776
1)
Noten er identisk for morbank
208 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 38 Investeringer i eierinteresser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Datterselskap
I morbank regnskapet blir eierandelene i datterselskap vurdert etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for
aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig.
Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger inntektsføres det året det vedtas av generalforsamlingen. Overstiger utbyttet eller kon
-
sernbidraget andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, men er
i henhold til IAS 27 inntektsført i utbetalingsåret.
Avhending av datterselskaper
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør
deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller
finansiell eiendel.
Tilknyttet foretak
Tilknyttet foretak er enheter der Konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Normalt foreligger det betydelig innflytelse når
Konsernet har en eierandel på mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investering i tilknyttede foretak regnskapsføres
etter kostmetoden i selskapsregnskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
I konsernregnskapet føres nyinvesteringer til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på
oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger .
Felleskontrollerte ordninger
SpareBank 1 Sør-Norge har vurdert sine felleskontrollerte ordninger opp mot rettigheter og forpliktelser i avtalene, og kommet til at
de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og
kostmetoden i selskapsregnskapet.
Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virk
-
somheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rap-
portert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til Konsernet .
209
(fortsettelse av note 38)
Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Anskaffelses- Forretnings- Eierandel i
Firma tidspunkt kontor
prosent
1)
Investeringer i datterselskaper
Aksjer eid av morbanken
SR-Boligkreditt AS
2015
Stavanger
100,00
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS
1990
Stavanger
100,00
EiendomsMegler 1 Telemark AS
1994
Skien
100,00
SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS
2007
Stavanger
100,00
FinStart Nordic konsern
2005
Oslo
100,00
Finansparken Bjergsted AS
2014
Stavanger
100,00
Sparebankgården AS
2006
Porsgrunn
100,00
Tufte Eiendom AS
2004
Porsgrunn
100,00
Rygir Industrier konsern
2000
Stavanger
100,00
Aksjer eid av datterselskaper
Jærmegleren AS
2007
Stavanger
100,00
Rygir Tomteutvikling AS
2013
Stavanger
100,00
Meierigaarden B1 AS
Investeringer i tilknyttede selskaper
2023
Stavanger
100,00
BN Bank ASA
2)
2008
Trondheim
42,48
Kredittbanken ASA
2012
Trondheim
23,30
SpareBank 1 Betaling AS
2015
Oslo
26,20
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
2018
Trondheim
35,30
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
2020
Oslo
29,54
SpareBank 1 Forvaltning AS
2021
Oslo
41,85
SB 1 Markets AS
Investeringer i tilknyttede selskaper i Rygir Industrier konsern
2023
Oslo
28,05
Field Geospatial Holding AS
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
2021
Stavanger
40,00
SpareBank 1 Gruppen AS
1996
Oslo
19,50
SpareBank 1 Utvikling DA
2004
Oslo
18,00
210 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 38)
Datterselskap
Aksjer i datterselskap morbank
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
(tall i tusen kroner) Selskapets Eierandel i Antall Pålydende Sum inn-
Sum kost
-
Selskapets Bokført
2025 aksjekapitalprosent aksjer
verdi
Eiendeler
Gjeld
tekter nader årsresultat verdi
SR-Boligkreditt
8 000 000
100,00
8 000 000
8 000 000
131 760 906
122 852 936
1 138 276
4 873
906 948
8 000 150
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
8 000 000
131 760 906
122 852 936
1 138 276
4 873
906 948
8 000 150
EiendomsMegler 1
16 500
100,00
150
1 650
486 529
261 483
916 455
844 485
55 955
306 833
Sør-Norge
EiendomsMegler 1
1 228
100,00
12 280
1 228
75 507
57 021
92 875
82 898
7 778
23 513
Telemark
SpareBank
1 Sør-Norge
3 300
100,00
33 000
3 300
590 595
145 142
528 808
495 244
26 756
360 885
Forretningspartner
FinStart Nordic
75 000
100,00
7 500
75 000
501 263
229
39 968
3 070
36 899
391 475
konsern
Rygir Industrier
14 400
100,00
90 000
14 400
122 860
12 190
−2 401
1 513
−3 581
126 310
konsern
Finansparken
76 000
100,00
8 000
76 000
584 533
151 537
30 634
23 914
5 242
456 416
Bjergsted
Sparebankgården
3 000
100,00
3 000
3 000
31 191
2 239
7 132
3 006
3 207
21 558
Tufte Eiendom
300
100,00
150
300
10 492
1 829
1 332
705
489
9 254
Sum andre
174 878
2 402 969
631 669
1 614 803
1 454 836
132 744
1 696 244
investeringer
Sum investeringer
i datterselskap
8 174 878
134 163 875
123 484 605
2 753 079
1 459 709
1 039 692
9 696 394
morbank Selskapets Eierandel i Antall Pålydende Sum inn-
Sum kost
-
Selskapets Bokført
2024 aksjekapital prosent aksjer
verdi
Eiendeler
Gjeld
tekter nader årsresultat verdi
SR-Boligkreditt
6 000 000
100,00
6 000 000
6 000 000
120 710 623
114 406 601
404 558
3 891
303 017
6 000 150
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
6 000 000
120 710 623
114 406 601
404 558
3 891
303 017
6 000 150
EiendomsMegler 1
1 650
100,00
150
1 650
388 020
200 470
505 184
471 379
26 218
222 205
Sør-Norge
EiendomsMegler 1
532
100,00
10 436
532
130 362
47 237
56 574
57 673
-1 330
84 629
Sørøst-Norge
EiendomsMegler 1
1 228
51,00
6 267
627
113 126
101 418
22 321
20 571
1 364
1 464
Telemark
SpareBank
1 Sør-Norge
3 300
100,00
33 000
3 300
582 051
146 428
442 116
413 588
22 471
320 125
Forretningspartner
SpareBank 1
Regnskapshuset
2 720
100,00
3 200
2 720
81 379
27 583
18 495
21 634
-2 448
40 760
Sørøst-Norge
FinStart Nordic
75 000
100,00
7 500
75 000
466 933
2 797
-26 303
3 677
-32 009
391 475
konsern
Rygir Industrier
14 400
100,00
90 000
14 400
114 655
2 554
-4
11 572
1 401
126 310
konsern
Finansparken
76 000
100,00
8 000
76 000
586 288
158 533
28 618
26 590
1 582
456 416
Bjergsted
Sparebankgården
3 000
100,00
3 000
3 000
29 708
3 963
1 743
835
708
21 558
Tufte Eiendom
300
100,00
150
300
10 604
2 341
336
123
225
9 254
Imingen Holding
1 100
100,00
100
1 100
2 250
Sum andre 178 629
2 503 127
693 326
1 049 081
1 027 644
18 180
1 676 445
investeringer
Sum investeringer i
datterselskap morbank
6 178 629
123 213 750
115 099 927
1 453 639
1 031 535
321 197
7 676 595
1)
Stemmeandel og eierandel er lik for alle selskaper
2)
Avgitt garanti på vegne av BN Bank til SpareBank 1 Næringskrediitt
211
(fortsettelse av note 38)
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner)
Morbank
Konsern
2024
2025
2025
2024
3 895
5 050
Balanseført verdi 01.01.
8 144
6 000
98
−42
Tilgang/avgang
−13
−31
1 058
Tilgang ved fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge
1 187
Resultatført verdijustering/gevinst
34
10
Egenkapitalendringer
13
−63
Resultatandel
997
1 140
Utbetalt utbytte
−527
−99
5 050
5 008
Balanseført verdi 31.12.
8 648
8 144
Resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen
1)
446
678
Resultatandel fra SpareBank 1 Forvaltning
113
95
Resultatandel fra BN Bank
353
317
Resultatandel fra SpareBank 1 Utvikling
4
2
Resultatandel fra Kredittbanken
10
−12
Resultatandel fra SpareBank 1 Bank og Regnskap
14
11
Resultatandel fra SpareBank 1 Betaling
−8
−18
Resultatandel fra SB1 Markets
65
76
Resultatandel fra Folkeinvest
−9
48
91
Utbytte fra SpareBank 1 Forvaltning
0
319
Utbytte fra BN Bank
0
3
Utbytte fra SpareBank 1 Bank og Regnskap
51
114
Utbytte fra SB1 Markets
99
527
Sum inntekter
997
1 140
1)
I januar 2024 ble det inngått en avtale om å slå sammen forsikingsselskapene Fremtind og Eika. Sammenslåingen ble godkjent av finanstilsynet og transaksjonen
ble gjennomført 1.juli 2024. Fra denne dato eies Fremtind Holding av
følgende selskap: Sparebank 1 Gruppen (51,44%), DNB Bank ASA (28,46%) og EIka Gruppen
(20,10%). Transaksjonen medfører en resultatføring på 452 mill kroner, som utgjør SpareBank 1 Sør-Norges forholdsvise andel. Resultatføringen av gevinsten reflekterer
substansen i transaksjonen og er i samsvar med vår praksis fra tidligere transaksjoner av lik karakter.
Investeringene i alle selskap vurderes etter kostmetoden i morbanken og egenkapitalmetoden i konsernet. Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet virksomhet i
konsernet
31.12.2025
inkluderer
goodwill på
415
(415) mill kroner.
Konsernets eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner) Bokført
verdi Eierandel Antall
2025
Eiendeler
Gjeld
Inntekter
Kostnader
Resultat
31.12
%
i
aksjer
SpareBank 1 Gruppen
Oslo
36 499
31 676
5 666
4 593
446
2 877
19,50
464 061
SpareBank 1 Utvikling
Oslo
222
68
415
411
4
154
18,00
BN Bank Trondheim
23 106
20 054
660
181
353
2 883
42,48
5 996 682
Kredittbanken Trondheim
5 504
4 748
228
214
10
760
23,30
2 124 218
SpareBank 1 Betaling
Oslo
340
0
5
1
-8
408
26,20
8 742 259
SpareBank 1 Bank og Regnskap Trondheim
71
0
9
0
14
76
35,30
7 060
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon
Oslo
3
0
0
0
-0
3
29,54
144 517 244
SpareBank 1 Forvaltning
Oslo
891
341
777
628
113
638
41,85
1 931 489
SB1 Markets
Oslo
1 095
523
338
273
65
746
28,05
1 685 079
Andre investeringer
104
Sum
67 730
57 409
8 098
6 302
997
8 648
2024
SpareBank 1 Gruppen
Oslo
32 546
28 258
4 750
4 190
678
2 424
19,50
464 061
SpareBank 1 Utvikling
Oslo
213
63
397
395
2
150
18,00
BN Bank Trondheim
22 310
19 289
647
150
317
2 851
42,48
5 996 682
Kredittbanken Trondheim
3 367
2 654
164
184
-12
717
27,6 5
2 025 583
SpareBank 1 Betaling
Oslo
337
0
-27
1
-18
405
26,69
8 742 259
SpareBank 1 Bank og Regnskap Trondheim
-4
0
16
0
11
65
35,30
7 060
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon
Oslo
3
0
0
0
-0
3
30,08
144 517 244
SpareBank 1 Forvaltning
Oslo
711
181
452
314
95
617
41,99
1 937 016
SB1 Markets
Oslo
1 052
389
416
321
76
837
35,06
1 880 198
Folkeinvest
1)
 Trondheim
-9
0
0,00
Andre investeringer
74
Sum
60 536
50 835
6 815
5 554
1 140
8 144
1)
Aksjer i Folkeinvest er realisert pr 31.12.2024. Eierandel før realisasjon var 36,87 % .
212 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 39 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter (tall i mill kroner)
Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet, datterselskaper og nærstående til ledende ansatte
og styremedlemmer. Bankens mellomværende med ledende ansatte og medlemmer av styret er beskrevet i rapport om lønn til ledende
personer i SpareBank 1 Sør-Norge.
Datterselskap Utlån Innskudd Rente- Rente- Provisjons- Andre Drifts-
2025 31.12.
31.12.
Fordringer
Gjeld
inntekter kostnader inntekter inntekter kostnader
EiendomsMegler 1 Sør-
Norge
-
-
-
47
39
-
16
16
FinStart Nordic konsern
-
229
-
-
9
-
-
1
-
SpareBank 1 Sør-Norge
-
112
-
-
4
1
-
29
32
Forretningspartner
SR-Boligkreditt
1)
3 484
1 695
9 108
9 875
1 695
118
71
-
1
Rygir Industrier konsern
-
8
-
12
-
-
-
-
-
Finansparken Bjergsted
143
46
-
-
2
8
-
1
37
EiendomsMegler 1
-
16
-
1
0
-
-
1
-
Telemark
Sparebankgården
1
6
-
-
0
0
-
-
7
Tufte Eiendom
-
1
-
-
0
0
-
-
1
Sum datterselskaper
3 629
2 308
9 108
9 887
1 757
166
71
47
95
1)
Overførte lån, solgt 44 000 mill kroner og kjøpt 200 mill kroner.
2024
EiendomsMegler 1 Sør-
Norge
-
97
-
-
5
-
-
16
11
FinStart Nordic konsern
-
176
-
-
6
-
-
0
-
SpareBank 1 Sør-Norge
-
93
-
-
3
-
-
22
26
Forretningspartner
SR-Boligkreditt
1)
4 558
32
7 908
6 040
473
26
66
-
1
Rygir Industrier konsern
-
23
-
-
-
-
-
-
-
Finansparken Bjergsted
151
40
-
-
2
9
-
1
36
EiendomsMegler 1 Sørøst-
Norge
-
47
-
-
0
-
-
-
-
EiendomsMegler 1
-
12
-
0
0
-
-
0
-
Telemark
SpareBank 1
Regnskapshuset Sørøst-
Norge
9
5
-
-
0
0
-
-
-
Sparebankgården
3
4
-
-
0
0
-
0
2
Tufte Eiendom
0
1
-
-
0
0
-
0
0
Sum datterselskaper
4 721
530
7 908
6 040
488
36
66
40
76
1)
Overførte lån, solgt 20 000 mill kroner og kjøpt 100 mill kroner
213
(fortsettelse av note 39)
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Utlån Innskudd Rente- Rente- Provisjons- Andre Drifts-
2025 31.12.
31.12.
Fordringer
Gjeld
inntekter kostnader inntekter inntekter kostnader
SpareBank 1 Gruppen
977
-
287
-
68
-
526
-
39
SpareBank 1 Utvikling
-
-
-
-
-
-
-
-
564
Kredittbanken
1 120
1 752
-
-
143
51
54
-
-
SpareBank 1 Forvaltning
-
-
-
-
-
-
158
-
56
SB1 Markets
-
-
-
12
-
-
-93
-
0
Sum tilknyttede og
felleskontrollerte
2 097
1 752
287
12
211
51
645
-
660
selskaper
2024
SpareBank 1 Gruppen
935
-
309
-
60
-
334
-
18
SpareBank 1 Utvikling
-
-
-
-
-
-
-
-
406
Kredittbanken
2 511
-
-
-
89
-
54
-
-
SpareBank 1 Forvaltning
-
-
-
-
-
-
124
-
33
SB1 Markets
-
-
-
9
-
7
-112
-
48
Sum tilknyttede og
3 446
-
309
9
149
7
399
-
505
felleskontrollerte selskaper
Transaksjoner med nærstående til konsernledelsen og styret
Nærstående til styremedlem Kjetil Skjæveland er styremedlem i selskaper hvor SpareBank 1 Sør-Norge er selskapets bankforbindelse.
Det er kun ordinære banktransaksjoner med de aktuelle selskapene.
Det har ikke vært transaksjoner med nærstående til konsernledelsen eller til styret.
Note 40 Aksjekapital og eierstruktur (tall i mill kroner)
Aksjekapital
SpareBank 1 Sør-Norge sin aksjekapital utgjør 9 386 407 675 kroner fordelt på 375 456 307 aksjer, hver pålydende 25 kroner.
SpareBank 1 Sør-Norge meldte 27.11.2025 at det var besluttet å igangsette et program for tilbakekjøp av inntil 1,0
prosent av selskapets egne aksjer, som tilsvarer 3 754 563 aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet er vedtatt med grunnlag
i en fullmakt gitt av ekstraordinær generalforsamling, som ble avholdt 30.9.2025. Tilbakekjøpene skal være avsluttet
innnen 30.6.2026.
Aksjekapitalen (tidligere eierandelskapitalen) er tatt opp på følgende måte/tidspunkt: Endring i
År
aksjekapital
Total aksjekapital
Antall aksjer
1994
Offentlig emisjon
744,0
744,0
7 440 000
2000
Ansatt emisjon
5,0
749,0
7 489 686
2001
Ansatt emisjon
4,8
753,8
7 538 194
2004
Fondsemisjon
150,8
904,6
9 045 834
2005
Fondsemisjon/splitt
226,1
1 130,7
22 614 585
2007
Rettet emisjon
200,0
1 330,7
26 613 716
2007
Fondsemisjon/splitt
443,5
1 774,2
70 969 909
2008
Utbytteemisjon
91,7
1 866,0
74 638 507
2008
Ansatt emisjon
6,6
1 872,6
74 903 345
2009
Fondsemisjon/splitt
374,5
2 247,1
89 884 014
2009
Rettet emisjon
776,2
3 023,3
120 933 730
2010
Ansatt emisjon
7,8
3 031,1
121 243 427
2010
Emisjon Kvinnherad
151,7
3 182,8
127 313 361
2012
Omdanning aksjebank
1 804,4
4 987, 2
199 489 669
2012
Rettet emisjon
1 406,5
6 393,7
255 751 082
2023
Rettet emisjon
212,9
6 606,7
264 268 969
2024
Emisjon ifm fusjon
1)
2 779,7
9 386,4
375 456 307
1)
For mer informasjon henvises til note 41
Foruten aksjekapital består egenkapitalen av overkursfond, hybridkapital og annen egenkapital.
214 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 40)
Omsetning av egne aksjer i 2025
(tall i tusen kroner)
Antall aksjer
Pålydende verdi
Beholdning pr 31.12.2024
89 059
2 226
Omsatt i 2025
2)
574 210
14 355
Beholdning pr 31.12.2025
663 269
16 582
2)
Hvorav 521 853 aksjer er kjøpt tilbake under tilbakekjøpsprogrammet
De 20 største aksjeeierne pr 31.12.2025
Eier
Aksjer
Prosent-andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank
78 676 815
21,0%
SpareBank 1 Stiftelsen BV
32 666 869
8,7%
Folketrygdfondet
26 067 837
6,9%
Sparebankstiftelsen Telemark
25 033 916
6,7%
Sparebankstiftelsen Modum
15 623 606
4,2%
Swedbank AB
7 506 713
2,0%
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad
6 526 583
1,7%
Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg
5 262 839
1,4%
Sparebankstiftelsen Nome
4 948 876
1,3%
Skandinaviska Enskilda Banken AB
4 056 824
1,1%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.
3 491 940
0,9%
Verdipapirfondet KLP AksjeNorge
3 099 647
0,8%
J.P.Morgan SE, Luxembourg
3 099 233
0,8%
J.P.Morgan SE, Luxembourg
3 048 844
0,8%
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond
3 022 275
0,8%
JPMorgan Chase Bank, N.A., London
3 017 573
0,8%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak
2 982 783
0,8%
Verdipapirfondet DNB Norge Indeks
2 706 434
0,7%
J.P.Morgan SE, Luxembourg
2 697 158
0,7%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.
2 673 118
0,7%
Sum 20 største
236 209 883
62,8%
Øvrige eiere
139 246 424
37, 2 %
Utstedte aksjer
375 456 307
100,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2025 er 22 538. Dette er en reduksjon på 986 fra årskiftet 2024. Andelen aksjer på utenlandske eiere er 17,2
prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret i note 21, samt i Lederlønnsrapporten 2025. For flere detaljer vedrørende
SpareBank 1 Sør-Norge ASA aksjen,
De 20 største aksjeeierne pr 31.12.2024
henvises til Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.
Eier
Aksjer
Prosent-andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank
78 676 815
21,0%
SpareBank 1 Stiftelsen BV
32 666 869
8,7%
Sparebankstiftelsen Telemark
25 033 916
6,7%
Folketrygdfondet
19 801 839
5,3%
Sparebankstiftelsen Modum
15 623 606
4,2%
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad
6 526 583
1,7%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.
6 217 616
1,7%
Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg
5 262 839
1,4%
Sparebankstiftelsen Nome
4 948 876
1,3%
JPMorgan Chase Bank, N.A., London
4 730 985
1,3%
J.P.Morgan SE, Luxembourg
4 208 503
1,1%
Skandinaviska Enskilda Banken AB
4 040 218
1,1%
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond
3 992 124
1,1%
Verdipapirfond Odin Norge
3 735 571
1,0%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak
3 597 783
1,0%
J.P.Morgan SE, Luxembourg
3 560 914
0,9%
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A.
3 475 787
0,9%
Swedbank AB
3 398 708
0,9%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A.
2 465 951
0,7%
J.P.Morgan SE, Luxembourg
2 298 937
0,6%
Sum 20 største
234 264 440
62,4 %
Øvrige eiere
141 191 867
37,6%
Utstedte aksjer
375 456 307
100,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2024 er 23 524. Dette er en økning på 4 831 fra årskiftet 2023. Andelen aksjer på utenlandske eiere er 17,4
prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret i note 21, samt i Lederlønnsrapporten 2024. For flere detaljer vedrørende
SpareBank 1 Sør-Norge ASA aksjen,
henvises til Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse .
215
(fortsettelse av note 40)
Regnskapsprinsipper
Fondsobligasjoner som er evigvarende, og hvor Konsernet har en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene, tilfredsstiller ikke
definisjonen av finansielle forpliktelser i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner klassifiseres som egenkapital i balansen (hybridkapital) og
renten presenteres som reduksjon i annen egenkapital. Skatt av renter på fondsobligasjoner inngår i bankens skattekostnad.
Hybridkapital
(tall i mill kroner)
Konsern
1)
Første
forfalls
Hovedstol
Betingelser
Forfall
tidspunkt
2025
2024
Hybridkapital
600
NOK
3 mnd NIBOR + 3,25%
Ingen forfallsdato
2025
600
Hybridkapital
400
NOK
3 mnd Nibor + 3,25 %
Ingen forfallsdato
2028
400
400
Hybridkapital
500
NOK
3 mnd Nibor + 4,00 %
Ingen forfallsdato
2028
500
500
Hybridkapital
200
NOK
7,79 % til 21.12.2028, deretter 3 mnd NIBOR + 4,00 %
Ingen forfallsdato
2028
200
200
Hybridkapital
300
NOK
3 mnd Nibor + 3,40 %
Ingen forfallsdato
2029
300
300
Hybridkapital
250
NOK
7,50 % til 07.06.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 3,40 %
Ingen forfallsdato
2029
250
250
Hybridkapital
500
NOK
3 mnd Nibor+ 3,20%
Ingen forfallsdato
2028
500
500
Hybridkapital
525
NOK
3 mnd NIBOR + 3,07%
Ingen forfallsdato
2029
525
525
Hybridkapital
675
NOK
3 mnd NIBOR + 3,00%
Ingen forfallsdato
2029
675
675
Hybridkapital
100
NOK
3 mnd NIBOR + 3,15%
Ingen forfallsdato
2025
100
Hybridkapital
100
NOK
3 mnd NIBOR + 3,70%
Ingen forfallsdato
2027
100
100
Hybridkapital
150
NOK
3 mnd NIBOR + 3,10%
Ingen forfallsdato
2029
150
150
Hybridkapital
400
NOK
3 mnd NIBOR + 2,40%
Ingen forfallsdato
2030
400
Sum
4 000
4 300
hybridkapital Valutakurs-
Forfalt/ og andre Balance
Balanse Emitert innløst endringer sheet
Endring av hybridkapital 31.12.2025 2025 2025 2025 31.12.2024
Sum hybridkapital
4 000
400
-700
4 300
1)
Noten er identisk for morbank
216 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger
Fusjoner i datterselskap
20.6.2024 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til gjen
-
I 2025 ble det gjennomført fusjoner mellom de heleide dattersel
-
nomføring av sammenslåingen av bankene i samsvar med vedtak
skapene EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS og EiendomsMegler truffet i bankenes representantskap/generalforsamling den
1 Sørøst-Norge AS, og mellom SpareBank 1 Sør-Norge
5.12.
202
3. Finansdepartementet fattet vedtak 25.6.2024 om at
Forretningspartner AS og Regnskapshuset Sørøst-Norge AS. gjennomføring av sammenslåingen av bankene kan skje uten
umiddelbar skattlegging av gevinst ved overføring av spare
-
Formålet med fusjonene var å konsolidere virksomhetene i de bankvirksomheten i SpareBank 1 Sørøst-Norge og uten umid-
fusjonerende enhetene i ett foretak for eiendomsmeglertjenester delbar skattlegging av eiere av egenkapitalbevis i SpareBank 1
og ett foretak for regnskapsføringstjenester, for å oppnå en mer Sørøst-Norge, inkludert de fem sparebankstiftelsene som eier
oversiktlig og kostnadseffektiv konsernstruktur. egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Fusjonen mellom SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS Sammenslåingen gir økt konkurransekraft, økt tilstedeværelse
og SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS ble gjennom
-
og banken vil være attraktiv for kunder, medarbeidere og eiere.
ført 2.4.2025, med regnskapsmessig og skattemessig virkning fra SpareBank 1 Sør-Norge ASA blir en sparebank og et finanskonsern
1.1.
20
25. SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS var over
-
som vil kunne øke samlet kredittgivning til norsk næringsliv, med
takende enhet. Fusjonen er regnskapsført etter kontinuitetsmeto- større løfteevne, kompetanse og nettverk for lokale bedrifter og
den, med anvendelse av aksjelovens forenklingsregler som sikrer arbeidsplasser.
både regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Bankene var enige om et bytteforhold som ble satt til 68,88
Fusjonen mellom EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS og prosent til SpareBank 1 SR-Bank og 31,12 prosent til SpareBank
EiendomsMegler 1 Sør-Øst Norge AS ble gjennomført 1.10.2025,
med regnskapsmessig og skattemessig virkning fra 1.1.2025.
1 Sørøst-Norge, tilsvarende et bytteforhold på 0,481702 aksjer per egenkapitalbevis, i tillegg til kontantvederlag på 4,33235
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS var overtakende enhet. Fusjonen kroner per egenkapitalbevis eid på gjennomføringstidspunktet i
er regnskapsført etter kontinuitetsmetoden, med anvendelse av SpareBank 1 Sørøst-Norge.
aksjelovens forenklingsregler som sikrer både regnskapsmessig
og skattemessig kontinuitet.
SpareBank 1 SR-Bank utstedte, basert på det avtalte byttefor
-
holdet, i alt 111 187 338 aksjer som vederlag for eierandelska-
Oppkjøp av meglerforetak pitalen og grunnfondskapitalen i SpareBank 1 Sørøst-Norge,
EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS overtok i 2024 samtlige aksjer hvorav 67 485 793 aksjer var vederlag til egenkapitalbeviseierne
i Ullevål Eiendomsmegling AS og Kaland & Partners Holding i SpareBank 1 Sørøst-Norge og 43 701 545 aksjer var vederlag til
AS med datterselskaper. Beslutning om fusjon av Ullevål de tre sparebankstiftelsene for grunnfondskapitalen i SpareBank
Eiendomsmegling AS, ble vedtatt i september 2024, og gjennom
-
1 Sørøst-Norge. Det innebar at ett egenkapitalbevis i SpareBank 1
føringen ble gjort i desember 2024. I 4. kvartal 2024 ble beslutning Sørøst-Norge ga 0,481702 aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
om fusjon for Kaland & Partners Holding AS og dets datterselska
-
per
meldt, og endelig gjennomføring ble gjort i 1. kvartal 2025.
I tillegg til vederlag i form av aksjer i SpareBank 1 SR-Bank mottok
Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost og bokført verdi
egnkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Sørøst-Norge et kontant
-
av netto eiendeler i selskapene er allokert til goodwill på konsern. vederlag på 4,33235 kroner pr egenkapitalbevis, eller totalt 606
Det er vurdert at bokført verdi er beste estimat på virkelig verdi 956 000 kroner. Tilsvarende mottok de tre sparebankstiftelsene, i
på eiendelene. Goodwill på Ullevål Eiendomsmegling AS og tillegg til aksjer i SpareBank 1 SR-Bank, et samlet kontantvederlag
Kaland & Partners Holding utgjør henholsvis 32 mill kroner og 80
på totalt 393 044 263 kroner som vederlag for grunnfondskapita
-
mill kroner, totalt 112 mill kroner. Transaksjonen er behandlet etter len i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. Andel av resultat knyttet
til oppkjøpene av meglerforetakene i perioden etter oppkjøp Etter utstedelsen av nye aksjer utgjør total aksjekapital 9 386 mill
anses som uvesentlige. kroner fordelt på 375 456 307 aksjer pålydende 25 kroner per
aksje.
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge
Sammenslåingen av SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank Virkelig verdi av de 111 187 338 aksjene som er utstedt som
1 Sørøst-Norge (inkludert datterselskaper) ble gjennomført 1. vederlag for eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i
oktober 2024 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. SpareBank 1 Sørøst-Norge utgjør 16 144 mill kroner eller 136,20
SpareBank 1 SR-Bank ASA var overtakende bank, og endret kroner per aksje som tilsvarer siste omsetningskurs 30.9.2024.
samtidig med fusjonen navn til SpareBank 1 Sør-Norge ASA.
Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenkapitalbe
-
SpareBank 1 Sørøst-Norge er overdragende bank i transaksjonen viseierne i SpareBank 1 Sørøst-Norge og grunnfondskapitalen før
og er en sparebank som tilbyr finansielle tjenester til privatperso
-
sammenslåingen og deres andel av netto egenkapital i henhold
ner og bedrifter i Sørøst-Norge, med hovedkontor i Sandefjord. til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill, og innregnes i balansen
Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med på gjennomføringstidspunktet (1.10.2024) i samsvar med IFRS 3.
IFRS 3. Den sammenslåtte banken har sitt hovedkontor i Stavanger.
Goodwill består i hovedsak av verdi av fremtidige drifts- og kapi
-
talsynergier i den sammenslåtte banken.
Styrene i SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1 Sørøst-Norge
vedtok 26.10.2023 en plan for sammenslåing av bankene (fusjons
-
I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiende
-
plan) og danne SpareBank 1 Sør-Norge ASA. Fusjonsplanen ble ler og gjeld fra SpareBank 1 Sørøst-Norge samt beregning av
endelig vedtatt i bankenes representantskap/generalforsamling goodwill pr 1.10.2024 (gjennomføringstidspunktet) .
5.1
2.
20
23.
217
Fortsettelse Note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning
Vederlag Antall Kurs
Kontantvederlag
(mill kr)
Vederlag (mill
kr)
Konvertering egenkapitalbevis 67 485 793 136,2 607 9 799
Konvertering grunnfondskapital 43 701 545 136,2 393 6 345
Sum vederlag 111 187 338 1 000 16 144
SB1 Sørøst-Norge konsern (mill kroner)
Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser 30.9.2024
Mer-/mindre-
verdier
Virkelig verdi
30.9.2024
Kontantbeholdning og fordringer på sentralbanker 97 97
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 154 2 154
Brutto utlån til og fordringer på kunder 78 514 78 514
Tapsavsetninger −256 −79 −335
Netto utlån til og fordringer på kunder 78 258 −79 78 179
Rentebærende verdipapirer 6 245 6 245
Aksjer og andre egenkapitalinteresser 2 491 21 2 512
Investeringer i eierinteresser (TS og FKV) 1 523 50 1 573
Investeringer i konsernselskaper 0 0
Varige driftsmidler 219 53 271
Imaterielle eiendeler/ Goodwill 465 −465 0
Utsatt skattefordel 63 14 77
Leierettigheter 140 140
Andre eiendeler 434 434
Sum eiendeler 92 088 −406 91 681
Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 79 79
Innskudd fra kunder og gjeld til kunder 57 036 57 036
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 14 865 39 14 904
Forpliktelse knyttet til leierettigheter 140 140
Betalbar skatt 310 −13 298
Annen gjeld og forpliktelser 752 29 781
Etterstilt gjeld (SNP) 4 755 4 755
Ansvarlig lånekapital 751 751
Sum gjeld 78 689 56 78 744
Hybridkapital 350 350
Minoritet 8 8
Netto egenkapital 13 041 −462 12 579
Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 30.9.2024 NOK 136,20 16 144
Beregnet goodwill 3 565
Proformaresultat
Proformaresultat er resultat for SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge samlet som om sammenslåingen hadde funnet sted
1.1.2024
(mill kroner) 2024
Renteinntekter 27 731
Resultat etter skatt 6 439
SB1 Sørøst-Norge sin andel av renteinntektene utgjorde 1 182 mill kroner i perioden 1.10.2024 - 31.12.2024.
Resultatet fra og med 4. kvartal 2024 er fullt integrert i SpareBank 1 Sør-Norge, og vi vil derfor ikke kunne skille ut hvor stor andel av dette
som kan allokeres til tidligere SB1 Sørøst-Norge.
Note 42 Hendelser etter balansedagen (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Utbytte bokføres som egenkapital i perioden fram til det er vedtatt av generalforsamlingen.
Det har ikke vært registrert vesentlige hendelser etter 31.12.2025 som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Foreslått utbytte er kr 12 pr aksje og vil totalt utgjøre 4 498 mill kroner.
218 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
PricewaterhouseCoopers AS, org.no.: 987 009 713 MVA, Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Org.no.: 988 371 084 MVA, Medlemmer av Advokatforeningen. advokatfirmaet@pwc.com
PwC Tax Services AS, Org.no.: 962 066 321 MVA, Autorisert regnskapsførerselskap, Medlem av Regnskap Norge
Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger, T: 02316 (+47 952 60 000) www.pwc.no
Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sør-Norge ASA
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Sparebank 1 Sør-Norge ASA, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, endring i egenkapital og
kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder
vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, endring i egenkapital og
kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder
vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets
resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting
Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets
resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting
Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i
henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet.
Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og
International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene) som gjelder for revisjon av regnskaper til foretak
av allmenn interesse, og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel
5 nr. 1.
Vi ble første gang valgt som revisor for SpareBank 1 Sør-Norge ASA i 2002 og har vært konsernets revisor
sammenhengende i 24 år.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025.
Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og
vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med
fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av betydning som har ledet til nye
fokusområder. Regnskapsføring av virksomhetsoverdragelse som var et sentralt fokusområde i fjor er ikke videreført i år
da det ikke har vært virksomhetsoverdragelser. Verdsettelse av utlån til kunder har omtrent samme risiko som tidligere år
og videreføres også i 2025. Verdsettelse av av derivater er tatt inn som et nytt fokusområde i år.
219
2 / 5
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold
ved revisjonen
Verdsettelse av utlån til kunder
Vi fokuser
te på verdsettelse av utlån til kunder fordi utlån
utgjør en
vesentlig andel av bankens eiendeler.
Fastsettelse av forventet kredittap etter IFRS 9 tar
utgangspunkt i omfattende regnskapsregler og bankens
modellbaserte rammeverk, og forutsetter vesentlig
skjønnsutøvelse.
Ved
utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på
verdifall benytter ledelsen skjønn
ved fastsettelse av
utlånenes
verdi. Regnskapsreglene, rammeverket,
mengden data og
graden av skjønnsutøvelse øker
risikoen for vesentlig feil i årsregnskapet
.
Note
3, 6, 8, 10, 11, 12, 13 og 14 til regnskapet er
relevante for beskrivelsen av modellverket og for hvordan
verdien av utlån estimeres.
Vi opparbeidet oss en forståelse for prosessene og det
modellbaserte rammeverket ledelsen benytte
t for å
beregne verdien av utlån, herunder
klassifisering av lån i
trinn. Vi diskuterte
med ledelsen hvordan
makroøkonomiske forutsetninger inngikk i beregningen av
forventede kredittap, og
utfordret hvorvidt klimarelatert
risiko påvirke
t verdsettelsen av bankens utlån.
For den delen av utlån
hvor verdien ble beregnet ved
hjelp av
et modellverk, vurderte vi om modellen var i tråd
med regnskapsreglene. Vi vurderte og testet om bankens
kriterier for inndeling i trinn var
anvendt i tråd med
etablerte retningslinjer
. Videre testet vi beregninger i
modellen
samt fullstendigheten og nøyaktigheten av data
som
inngikk i disse. Testene våre omfattet vurderinger av
rimeligheten av estimater for sannsynlighet for mislighold
og tap gitt mislighold (PD og LGD).
Vi
innhentet og vurderte rapporter fra revisorer engasjert
av leverandører av
sentrale IT-systemer. I denne
forbindelse
vurderte vi revisorenes objektivitet og
kompetanse, deres testmetoder og resultater
, samt
identifiserte
eventuelle avvik i rapporten og behov for
kompenserende handlinger.
Vi vurderte og utfordret rimeligheten av sentrale
skjønnsmessige forutsetninger i diskusjoner med ledelsen
i banken.
Vi vurderte nivået på de gruppevise
nedskrivningene mot andre sammenlignbare banker
.
Gjennom året
avholdt vi møter med representanter fra
Kreditt & Juridisk for å gjennomgå nedskrivnings
-
vurderinger og risikoutsatte engasjementer. Vi vurderte og
testet utformingen og effektiviteten av kontroller knyttet til
nedskrivning av tap på utlån.
Vi utfordret bankens
vurderinger av om det forel
å objektive indikasjoner på
verdifall
for utlånsengasjementer hvor tap ikke var
konstatert
.
For et utvalg av lån hvor det forelå objektive indikasjoner
på verdifall, opparbeidet vi oss en forståelse
av
forutsetningene ledelsen benyttet
ved fastsettelse av
utlånenes
verdi. Vi innhentet interne og eksterne
revisjons
bevis som underbygget de anvendte
forutsetningene
, og disse var gjenstand for diskusjoner
med ansvarlige i banken.
Vi vurdert
e om informasjonen i notene knyttet til
verdsettelse av utlån var i
samsvar med
regnskapsreglene.
220 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
3 / 5
Verdsettelse av derivater
Derivater består i all hovedsak av rente
- og
valutainstrumenter. Banken anvender derivater
for å
redusere rente
- og valutarisiko knyttet til fastrente innlån
og utlån, obligasjoner
(eiendeler og gjeld) og sertifikater
(eiendeler og gjeld). Det foreligger risiko for feil i
regnskapet dersom derivater ikke er nøyaktig registrert og
målt i bankens systemer.
Derivater måles til virkelig verdi,
og verdsettelsen avhenger dels av ledelsens bruk av
skjønn
slik det beskrives i note 27. Bruk av forutsetninger
ved
verdsettelsen, som for eksempel rentenivå og
kredittspread, vil dermed kunne påvirke bankens resultat.
Banken har etablert prosesser og kontroller for å sikre
nøyaktig registrering og måling av derivatkontrakter. Vi
kartla og testet kontroller knyttet til bankens registrering
og prising av derivatkontrakter. Rente
-
og valutakurver blir
daglig lastet inn i b
ankens porteføljesystem som grunnlag
for prising av derivater. Vi etterkontrollerte prising av
derivater ved å etterberegne prising basert på ulike typer
derivater og med anvendelse av de rente
-
og valutakurver
som banken lastet inn. For å ta stilling til
ledelsens bruk
av skjønn sammenlignet vi resultatene av prising mot
eksterne kilder der det var tilgjengelig, herunder
inputvariabler som rente
- og valutakurver. Vi har også
innhentet tredjepartsattestasjon for IT
-systemet som
banken benytter for behandlin
g av derivatporteføljen. Vi
vurderte om informasjonen i notene knyttet til verdsettelse
av derivater var i samsvar med regnskapsreglene.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er
publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet
og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i
årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon.
Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og
årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i
årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom
årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke
bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting
Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne
utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede
feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt
drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for
årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke
har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon.
Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene,
alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
221
4 / 5
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele
revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller
utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter
revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig
feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes
utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger
eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om
effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og
tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede
revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av
betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer
vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på
tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi
modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke
kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene
på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene
eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er
ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om
konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle
vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer
med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det
er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av
årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i
revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne
tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette
med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebank 1 Sør-Norge ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å
oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn sb1sornorgeasa-2025-12-31-1-
nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om
et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5,
som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med
kravene i ESEF-regelverket.
222 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
5 / 5
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:
https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Stavanger, 12. mars 2026
PricewaterhouseCoopers AS
Gunnar Slettebø
Statsautorisert revisor
223
PricewaterhouseCoopers AS, org.no.: 987 009 713 MVA, Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Org.no.: 988 371 084 MVA, Medlemmer av Advokatforeningen. advokatfirmaet@pwc.com
PwC Tax Services AS, Org.no.: 962 066 321 MVA, Autorisert regnskapsførerselskap, Medlem av Regnskap Norge
Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger, T: 02316 (+47 952 60 000) www.pwc.no
Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sør-Norge ASA
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet
Konklusjon med moderat sikkerhet
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til Sparebank 1
Sør-Norge ASA («selskapet») inkludert i seksjon "Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge" i årsberetningen
(«bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2025 og for året avsluttet per denne datoen.
Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til
å tro at bærekraftsrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:
• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som
selskapet har gjennomført for å identifisere den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med
beskrivelsen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)”, og
• at opplysningene i 2.2 EUs taksonomiforordning i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i
EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»)..
Grunnlaget for konklusjonen
Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av
historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and Assurance Standards Board.
Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver
og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i
International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om
integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.
Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket
utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende
etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Ansvar for bærekraftsrapporten
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen
som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i delkapittelet “1.4.1
Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)” i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:
• forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en
forståelse av dets berørte interessenter,
• identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så
vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets
finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort,
mellomlang eller lang sikt,
224 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
2 / 3
• vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold
ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.
Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert:
• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i 2.2 EUs taksonomiforordning i bærekraftsrapporten, i samsvar med
taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre
utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av
misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide
estimater som er rimelige etter omstendighetene.
Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten
Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den
fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige
fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer
som forventet.
Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat
sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å
anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes
av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet.
Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og
opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.
Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å
• oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert
utfallet av Prosessen,
• vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av
Prosessen, som opplyst om i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)”.
Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:
• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan
forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig
feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er
høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter
kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
intern kontroll.
Sammendrag av utført arbeid
Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om
bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra
handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn
handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved
et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et
attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
225
3 / 3
Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av
opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,
• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av
interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av selskapet, er
i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)”.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten,
• opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av
bærekraftsrapporten, ved å
o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser og informasjonssystemer som er
relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om
effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i
bærekraftsrapporten,
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av
årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon,
• opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av
og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten,
• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen,
er inkludert i bærekraftsrapporten, og
• rettet forespørsler til relevante personer, og utført analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte
opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.
Stavanger, 12. mars 2026
PricewaterhouseCoopers AS
Per Arvid Gimre
Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor
226 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Trine Sæther Romuld Maria Tho
Camilla AC Tepfers
Kjetil Skjæveland
Eirik P. Elholm
Heine Wang
Sally Lund-Andersen
Inge Reinertsen
Jan Skogseth
Hanne Myhre Gravdal
Finn Haugan
Ansattvalgt styremedlem
Ansattvalgt styremedlem
Konsernsjef
Ansattvalgt styremedlem
Stavanger, 12. mars 2026
Styreleder
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2025
er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir
et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som
helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og
stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og
usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Vi erklærer også at årsberetningen er
utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av
regnskapsloven § 2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen
artikkel 8 nr. 4
227
Nøkkeltall siste 5 år
(beløp i mill kroner)
SpareBank 1 Sør-Norge konsern 2025 2024 2023 2022 2021
Resultatsammendrag
Netto renteinntekter 9 271 7 517 6 136 4 516 4 001
Netto provisjons- og andre inntekter 3 241 2 286 1 939 1 770 1 717
Netto inntekter fra finansielle investeringer 1 528 937 669 756 1 026
Sum netto inntekter 14 040 10 739 8 745 7 042 6 744
Sum driftskostnader 5 340 3 936 3 299 2 825 2 714
Driftsresultat før nedskrivninger 8 701 6 803 5 445 4 216 4 030
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 352 387 -232 5 192
Driftsresultat før skatt 8 349 6 415 5 677 4 211 3 838
Skattekostnad 1 655 1 222 1 202 834 682
Resultat etter skatt 6 694 5 193 4 475 3 378 3 156

Balansetall  
Utlån Personmarked
1)
282 414 267 184 164 642 153 198 143 307
Utlån Storkunde
1) 2)
95 624 99 801 85 732 81 020 70 807
Utlån Bedriftsmarked og Landbruk
1) 2)
40 297 38 078 21 627 18 739 16 185
Innskudd Personmarked 118 148 108 283 64 798 61 627 57 862
Innskudd Storkunde
2)
73 000 57 666 62 393 66 241 63 762
Innskudd Bedriftsmarked og Landbruk
2)
39 964 38 057 21 885 20 232 16 040
Utlånsvekst Personmarked % 5,7 62,0 6,6 6,9 4,5
Utlånsvekst Storkunde %
2)
−4,2 16,4 7,4 14,4 5,4
Utlånsvekst Bedriftsmarked og Landbruk %
2)
5,8 76,1 15,4 15,8
Innskuddsvekst Personmarked % 9,1 67,1 5,1 6,5 8,4
Innskuddsvekst Storkunde %
2)
26,6 −7,6 −5,8 3,9 23,2
Innskuddsvekst Bedriftsmarked og Landbruk %
2)
5,0 73,9 8,2 26,1
Forvaltningskapital 513 054 479 336 362 186 345 730 304 402
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 510 362 401 406 362 417 321 176 295 753
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 2 og Trinn 3
Nedskrivninger i % av brutto utlån
1)
0,09 0,11 −0,09 0,00 0,09
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 2 i % av
brutto utlån og finansielle forpliktelser
1)
5,41 8,21 7,98 5,62 4,98
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 3 i % av
brutto utlån og finansielle forpliktelser
1)
0,58 0,60 1,01 1,35 1,46
Egenkapital
Aksjekapital 9 386 9 386 6 607 6 394 6 394
Overkursfond 14 719 14 719 2 354 1 587 1 587
Annen egenkapital 27 391 24 232 21 444 19 006 17 348
Hybridkapital 4 000 4 300 3 155 1 700 1 850
Sum egenkapital 55 496 52 637 33 561 28 687 27 179
Lønnsomhet, soliditet og bemanning
Egenkapitalavkastning % 12,8 14,1 15,3 12,6 12,6
Egenkapitalavkastning justert for goodwill ved fusjon % 13,8 14,4
Kostnadsprosent 38,0 36,7 37,7 40,1 40,2
Kostnadsprosent bankkonsern 36,1 34,2 33,7 37,6 40,3
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1,05 0,98 0,91 0,88 0,92
Gjennomsnittlig rentemargin %
1,84 1,87 1,69 1,41 1,35
Gjennomsnittlig rentemargin inkl.
overført til kredittforetak %
1)
1,78 1,85 1,69 1,41 1,35
Ren kjernekapitaldekning % 17, 57 18,01 17, 61 17,42 17, 3 9
Kjernekapitaldekning % 19,45 20,21 19,72 18,76 18,88
Kapitaldekning % 21,99 23,03 21,58 20,31 20,48
Antall årsverk 2 302 2 309 1 637 1 543 1 505
1) For året 2024 og 2025 inkluderer utlån lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt
2) Fra 2021 ble bedriftsporteføljen delt i BM Storkunde og SMB og Landbruk. For tidligere år inkluderer tallene på BM Storkunde hele
bedriftsmarkedsporteføljen
228 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 NØKKELTALL SISTE 5 ÅR
Årsverk, konsern
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
1 505
1 543
1 637
2 309
2 302
20252024202320222021
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig
forvaltningskapital
0,0 %
0,2 %
0,4 %
0,6 %
0,8 %
1,0 %
1,2 %
0,92
0,88
0,91
0,98
1,05
20252024202320222021
Egenkapital og ansvarlige lån
Aksjekapital
Overkursfond
Mill kr
Hybridkapital
Ansvarlige lån og fondsobligasjonslån
Annen egenkapital
1) 2)
20252024202320222021
1) 2022 er korrigert etter prinsippendringen som følge av
implementeringen av IFRS 17/IFRS 9 (jfr. note 2)
2) Inkl. verdi av sikret basisswap -19 mill kroner
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
2 130
2 161
2 784
5 776
5 776
1 850
1 700
3 155
4 300
4 000
17 348
19 006
21 445
24 232
27 391
1 587 1 587
2 354
14 719 14 719
6 394 6 394
6 607
9 386 9 386
Egenkapitalavkastning
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
12,6 12,6
15,3
14,1
12,8
20252024202320222021
Resultat og nedskrivninger
Driftsresultat
før skatt
Nedskrivninger på utlån
og finansielle forpliktelser
Mill kr
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
3 838
4 211
5 677
6 415
8 349
20252024202320222021
192
5
-232
387
352
Brutto utlån og innskudd
Brutto utlån inkl. SB1 Boligkreditt
og SB1 Næringskreditt
Innskudd
Mill kr
0
100 000
200 000
300 000
400 000
500 000
137 664
148 100
149 076
204 006
231 112
230 299
252 957
272 001
405 062
418 335
20252024202320222021
229
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling
Hovedkontor
Christen Tranes Gate 35
4007 Stavanger
Postadresse:
Postboks 250
4068 Stavanger
sb1sornorge.no