Executive readout · one minute
Webcast research workspace
Read the call alongside every captured source. Transcript, audio, slides stay in one workspace.
Earnings call · FY2026 Q2
Executive readout · one minute
Read the call alongside every captured source. Transcript, audio, slides stay in one workspace.
Management tone
Confident
Net tone +62 · low hedging
Research coverage
3 live sources
Switch sources without leaving this page or losing your listening position.
Open the source you need; every reader stays inside this workspace.
Listen and read together
The spoken word highlights as audio plays. Select any word to seek to that moment.
God morgen.
Takk til alle som har stått opp tidlig for å følge fremleggelsen og måtenvalg sin andrekvartalsrapport. Jeg vil ønske velkommen både til døk som er her i hovedstaden og til døk som følger oss via Stream. Mitt navn er Anders Agestande, finansdirektør i Måsvalg, og de som skal ta deg gjennom denne presentasjonen i dag. Før jeg begynner presentasjonen, så har jeg først lyst til å si at det er stort for meg å legge frem denne rapporten. Jeg er stolt over det vi rapporterer i dag, og siden sist har vi gjort stor framgang på flere områder. Vi har lyftet de biologiske prestasjonene våre gjennom operasjonelle forbedringer. Dette ser vi mest tydelige med det økte produksjonsforholdet år over år, og bedring i suppeandelet år over år. Den strategiske prosessen til heimstød har synliggjort store verdier i selskapet. Også har vi styrket oss finansielt og går nå ut av kvartalet uten behov for waivers. Disse resultatene kommer til en dedikert og dyktig gjeng i hele Måseval. Jeg har lyst til å sende en helsing til alle kollegaene mine i Måseval som er takk for den jobben de gjør hver dag. Også har vi mye informasjon på agendaen som vi må prioritere tid på. Derfor blir dette selvstudium i dag. I dag vil jeg strukturere presentasjonen med å først ta dere gjennom de operasjonelle høydepunktene fra kvartalet. Deretter vil jeg gå gjennom de ulike segmentene for å gi dere en grunnigere forståelse for de biologiske prestasjonene våre og den biologiske statusen vår. Etter jeg har gått gjennom det operasjonelle, så vil jeg gi dere en finansiell oppdatering for å forstå resultatringskapet og vår finansielle stilling utover kvartalet. Som dere sikkert er kjent med, så har vi haft flere strategiske begivenheter i og etter kvartalet, og disse er viktige for selskapet og fortjener derfor å bli belyst mer i detalj. Siste del til presentasjonen vil være en spørsmålsronde. Jeg er spent på å høre hva dere har i tankene i dag, og jo vanskeligere spørsmålene stiller, jo artigere er det å få med. Det vil allerede nå være mulighet til å sende inn spørsmål via chatfunksjon for dere som følger oss via webcast. Som allerede meldt i tradingupdaten fra 3. juli, så slakta oss 9.350 tonn i kvartalet. Dette er et rekordhøyt slaktevolum i et kvartal for måsevalg. Det er også noe høyere enn de 8600 tonnene som vi har guide for i kvartalet når vi var her førre kvartalsrapportering. Med denne gjennomgangen håper jeg at dere er overbevist om at vi har slaktet for de riktige grunnene, drivet av god biologi. Dere vil se at de samme grunnene er det som gjør at vi øker guidevolum for hele året fra 28 000 til 29 000 tonn. Volumet i kvartalet fordeler seg mellom regionene med 5209 tonn i midt, 1182 tonn i vest, 2960 tonn med samlokalisering. Dette genererer umsetning gjennom salg til laks på 648 millioner og andre operative inntekter på 191, som gjør at vi har samlet umsetning på 839 millioner i kvartalet. Det er en beskjeden nedgang sammenlignet med inntekter på 860 millioner i andre kvartal i 2025, og nedgangen skyldes at oss i fjor serde et større volym for tredjepart, som oss i år ikke er. Også økt operasjonell ebit fra i fjor fra 28 til 80 millioner. Dette driver særlig til å bedre margin i farmingsegmentet, der oss i kvartalet har en snitt ebit per kilo på 10,3, mot i fjor på 4 kroner sommerkvartalfjord. Sommer, ihop med 812 tonn mer slakter, gjennom at operasjonell ebit i farming øker fra 95 millioner mot 34 millioner i fjor. Mot sommerkvartal i fjor har vi sett en betydelig bedring i kvalitet. Som et mål på dette har vi løftet superandelene fra 78 prosent til 91 prosent. Dine bedringer kommer som følge til både egne tiltak og gunstige miljøforhold. Velykka vaksinering med Moritella-vaksine, forebyggende tettak på skinnhelse samt skreddersydd og mer skånsom behandling til fisk i tillegg har seg haft gunstig miljømessig forhold med mildere sjøtemperatur i vinter og vært mindre utsett for manetangrep. I likhet med de to foregående kvartalene ser oss også i dette kvartalet en betydelig bedring i sjøproduksjon sammenlignet med sommerkvartal i fjor. Vi produserte i andre kvartal 8.259 tonn mot 7.530 tonn i sommerkvartal i fjor. Det er viktig å forstå driverne bak denne forbedringen. Vi hadde i kvartalet ingen listeførte sykdomme, og selv om ting kan skje før vi er ferdig med tredje kvartal, har vi fortsatt ingen listeførte sykdomme på nuntelokalitetene våre i dag. I år er det fisken som har fått værønskene sine oppfylt. En mild vinter har bidritt til god tilvekst gjennom vinteren, og en kjøle sommer har gjort at lusuttrykket har vært mer normalt enn de to foregående årene. Systematisk og målrettet arbeid med biologi er hele verdikjøret i år og resultat over tid. Det ser oss også effektene til i dette kvartalet. I salg og prosesseringssegmentet har snudd den negative tal til at i dette kvartalet rapporterer nesten en million i operasjonell ebit. Etter å ha fått et overordnet bilde skal jeg vise dere litt mer detaljer på utviklingen i kvartalet. Til dere som ikke kjenner oss fra før, så skillet oss myllom region midt som PO6 og region vest som PO5. I region midt så slakta oss 5209 tonn. Fordelingen myllom generasjonene var 8 prosent høst 24, 85 prosent vår 25 og 7 prosent høst 25. Og så gjorde det oss i kvartalet ferdig både med høst 24 og vår 25. Høgger volym i region midt, sammenlignet med andre kvartal i fjor, skyldes lokalitetsstruktur og ulikheten midlige om oddetal og partalsutsett. Operasjonell ebit endte på 14,1 kr per kilo i kvartalet mot 14,7 kr i sommerkvartal i fjor. Prisuppnåelsen i kvartalet endte på 69,5 kr mot 62,6 kr i kvartal i fjor. Prisøkningen reflekterer i hovedsak hver prisuppnåelse med høyere suppeandeler, mens markedsprisen i kvartalet var omtrent uendret. Fisken som er slaktet på vår 25 har en lav kost, drivet av solide biologiske resultat. Som eneste selskap i Friå Nord har vi ikke haft noen listeførde sykdomme på lokalitetene i denne zona. Denne fisken har oppnådd en slaktevekt på 4,9 kilo sløyd i kvartalet. Slakting til høst 25-generasjon startet allereie i Q2, men da mindre enn ett år i sjøen får fisken sett ut med konvensjonell smolt. De har vært også slakta, men vekt på 4,9 kilo sløyd i kvartalet. Det har i perioden vært lite behandling, og i mai måned hadde vi 0,0 behandlinger mot 33 behandlinger i regionen i mai i fjor. I kvartalet utløpte en femårig kontrakt med utleie til to båter som har legget ut med mannskap til Kalvik på Island. Den ene båten nøtter hvert særd med en regnskapsmessig vinst som realiseres i kvartalet på 32 millioner kroner. Dine er allokert i Region Midt og påvirker operasjonell ebit positivt. Den andre båten vil oss ta i bruk internt i Region Vest. Fremover forventet oss å slakte 3400 tonn fra regionen midt i tredje kvartal. Vi opplever den biologiske situasjonen som god. Høst 25-generasjonen har haft en bære tilvekst mot tidligere generasjonene. Fisken er nå mer robust enn tidligere generasjonene, der oss har særlig sett en bedring på gjeldehelse sammenlignet med høst 24. Så langt inn i kvartalet opplever vi oss gunstige sjøtemperanturer, som gir et lavere lusetrykk enn de to siste årene. Og så har det også bare kontroll og beredskap. Vår 26 har kommet godt i gang, og ser bedring i den biologiske prestasjonen sammenlignet med testforhåndegenerasjonen sett ut i 2024. Her er det særlig det å endre lokalitetsstruktur med etablering til den nye lokaliteten Langtalen, som har tatt ned det biologiske trykket på Frøya Øst, som har vært viktig for denne utviklingen. Kostnadene er forventet å øke for regionen inn i neste kvartal. Dette kommer som følge til at høst 25 hadde høyere kostnader enn vår 25, som følger til mer behandling og behandlingskostnader, særlig i fjor. Fra Q2 til Q3 har fôrprisene økt, og selvfølgelig er spent med på markedsutviklingen i råvaremarkedene og ha sammen med fôrselskapene allerede til bruk alternative råvare som kompenserer noe for prisuppgangen. Prisuppgangen på fôr vil i liten grad påvirke uttakskost på fisk slakta i år, og vil ha størst effekt på uttakskostnaden fra og med neste år. I kvartalet slakta 2 923 tonn, og slakta utelukkende fra lokaliteten Kvangersnes. De biologiske resultatene på denne lokaliteten har vært helt king kong. Vi er derfor nødt til å snakke litt mer om det som er oppnådd på denne lokaliteten. Fisken på lokaliteten ble sett ut på 840 gram i oktober, og allerede etter 218 dager i sjøen er hele lokaliteten utslaget på 5 kilo i snitt. For hele produksjonen oppnåddes en dødelighet på 5,0 prosent, og tilveksthastigheten har vært med en VF3 på 3,51. Så følge til god tilvekst og tilgjengelig påsmål til god kvalitet vil vi ha settet ut fiskatt på Kvangarsnes allerede i september. Det betyr at vi vil kjøre to sykluser på sommer to år i felles brakpleggingsperiode. Med to sykluser får vi kort brakpleggingsperiode, som gjør at vi får god utnyttelse til folk og utstyr. Dette vil gi lavere kostnader på utstyr i begge syklusene. Samtidig må vi utnytte en god lokalitet mer intensivt. Det er en nykyldtal som viser fenomenale biologiske resultat som er skapt både på land og sjø. For meg er det spesielt gledelig at det systematiske arbeidet med å bedre smålkvalitet i vest gir så god produksjon, og skal være veldig stolt over det som er skapt på sjøen. Status og framover, så vil oss slakte ut Kvangersnes i juli med 2200 tonn. Slaktet i juli var på høyere snittvekt enn i Q2, og så forventet ikke å slakte fra noen andre lokaliteter i vest, noe som gjør vi veldig trygg på estimatet for slaktevolum og retning på prodkost skal via ned i neste kort. Samlokalisering. Vi har siste året skilt ut samlokalisering som egen divisjon innom farming. Dette gjør oss for å synliggjøre bære verdiskapninger på samlokalisering, samtidig som vi ønsker å gjøre de to andre divisjonene våre midt og vest mer sammenlignbare med andre oppdrettsselskap og konsistent over tid. Først litt om hva vi mener med samlokalisering. Vi definerer regnskapsmessig samlokalisering som partnerskap, der oss er operatør for andre selskapet sine konsumsjoner. Og så er det ulike godtgjøringsmodeller for denne typen produksjon. På fleiret og samarbeid har oss overskuddsmodeller hvor oss deler overskudd med lisenseiger, mens på andre samarbeid på undervisning betaler seg leie og resultatfører alt og inntekt og kostnad i eget bøk. Som note 2 i kvartalsrapporten vår viser, drifter oss et konsumsvolum på 5.460 tonn for våre partnere ved utgangen til kvartalet. Det består av to undervisningskonstruksjoner, sikringsfisk til stamfisk, drift og kommersielle konstruksjoner for en aktør. Dette er nå gått ned fra tilsvarende kvartal året før, da er det drifta 5.736 tonn, og differenser skyldet at det drifta for to kommersielle aktører i fjor. Og slaktet i perioden 2.960 tonn på samlokalisering. Dette har fordelet seg på 15 prosent, høst 24, 81 prosent vår 25 og 4 prosent høst 25. Vår andel til den verdiskapningen på samlokalisering utgjør 6,6 kroner per kilo slagta. Fremover, dersom det ikke kommer endring i estimat, vil utvikling på samlokalisert volym over 10 være tett korrelert med farming for øvre, og hovedsakelig region midt. Også derimot en gjennomgående lavere operasjonell ebit som følger til overskuddsmodellene og leiekostnadene for de her samarbeidene. Også forventet å slakte 2.700 tonn i tredje kvartal på samlokaliseringsavtallet. Sales & Processing leverer et positivt driftsresultat i kvartalet på 760 000 kroner. Slakteriet slakta et rekordhøyt volym på 10.225 tonn, som er en oppgang fra sommerkvartal året før, da det ble slakta 6.865 tonn. Så dette volumet var 8.664 tonn, eget og samlokalisert volum, mens 1.561 tonn var for tredjepart i kvartalet. Også har i kvartalet fått ned kostnader på behandling til slam og økt inntektene på ensilasje. Slakteriet leverer et positivt resultat for kvartalet her. Salgsdivisjonen har haft et lavere salgsvolum og umsetning enn sommerkvartalet i året før, på tross til rekordøy slaktevolum. Dette skyldes at salgsdivisjonen særde for tredjepart i samme kvartal i fjor, som trakk volum og umsetning opp, men som ikke har gjort det i kvartalet her. Uro i Midtøsten har medført økte energipriser som har påvirket salgsdivisjonsmarginer negativt, først og fremst gjennom høyere transport- og kassepriser. I mai inngikk oss et chart på bløggebåt. Dine har medført mer kvalitetsforringelse enn forventet, som har påvirket prisuppdåelsen for salg. Derfor er det etter helhetlig evaluering verdt å terminere chartet. Etter et rekordvolum i dette kvartalet vil neste kvartal bli noe lavere slaktevolum på TL52. Eigevolum blir lavere enn i andre kvartal, men vi planlegger å slakte mer for ekstern i Q3 enn vi gjorde i Q2. Kassepris og transportkostnader på vei mot normalisering. Lavere slaktevolum gjør det lettere å plassere på kundeportefølje som forventer å gi bære salgsprisuppnåels. Da vil jeg gå over til den finansielle delen til presentasjon. Jeg begynner med å se på noen overordnet finansielle nykjeltal. Operasjonell ebit, som er et mål på vår underliggende inntjening for finanskostnader, skatt, virkelig verdigjustering til biomasse, var i kvartalet på 8 millioner. En bedring mot sommerkvartalet i fjor, da så hadde en operasjonell ebit på 28 millioner. Når vi gjør opp status halvveks i året, så har vi en operasjonell ebit på 108 millioner mot 50 millioner i fjor. Ser oss alle segment under 1, så utgjør det 8,6 kroner i ebit gjennom vår verdikjede. Sammenlignet med 3,3 kroner sommerkvartal i fjor. Ser oss på underliggende inntjening per aksje, og ser bort fra rengskapstekniske virkelig verdigjustering til biomasse, så hadde vi i kvartalet en justert inntjening per aksje på 0,19 kroner mot 0,07 kroner i fjor. Inntekten nå går lavere i kvartalet her enn i fjor på 839 millioner mot 869, drivet til mindre salg for tredjepart. Slaktevolum i kvartalet på 9.350 tonn mot 8.538 tonn til en kvartal i fjor. Andre operative inntekter nå høgger med 191 mot 180 i fjor. Mens gjennomsnittlig salgspris oppnådde kvartalet nå lavere på 69,3, mot 71,8 i fjor. Høyre salgpris i fjor reflekterer mer salg på fastpriskontrakt med høyre kontraktspris. På linjene mellom operasjonell ebit og ebit betaler oss 7,9 millioner i produksjonsavgift og den betydelige negativ virkelig verdigjustering på 89 millioner i kvartalet. Negativ virkelig verdigjustering reflekterer laver forventet salgspris ved utgangen til kvartalet Som å skal gå gjennom i strategiske oppdateringer, ble det inngått et forlik i saken mellom partene P&S, minoritetsaksjonærene i P&S og Måsevalg. Forliket gjorde det mulig å selge aksjene i P&S til Nordic Helleboot, og salget til aksjene har gitt deg regnskapsmessig tap på 19,6 millioner, som reflekteres i linja Nettloss Sale of Subsidiary. Finanskostnadene faller fra 45,9 millioner i forrige kvartal til 38 millioner, og reflekterer en ytterligere lavere gjeldsbelastning dette kvartalet, med netto-rentebærende gjeld på 1,725,000,000 mot 1,944,000,000 i starten til kvartalet. Balansen vår reduserer altså med 240 millioner gjennom kvartalet. Det særlig biologiske eiendelet bokførte etter IFRS som går ned gjennom kvartalet, med 184 millioner etter betydelig slakting i kvartalet. I bøkene våre går biomassa fra 14.948 tonn til 12.530 tonn gjennom kvartalet. Forventet laksepris fremover har falt gjennom kvartalet, og eksempelvis har Q3 gått ned fra 71 til 65 gjennom kvartalet. Det påvirker verdsettelsen til biomassa. De øvrige eiendelspåstene er rimelig stabil. Note 5 viser at det har et bære utgangspunkt i år, sammenlignet med utgående biomasseegg og bøk i fjor. I år har vi 12.530 tonn til en snittkostnad på 63,2, sammenlignet med 10.781 tonn sommerperiode i fjord med en snittkostnad på 69. Egenkapitalen vår styrkes i kvartaler fra 35,5 til 36,2 prosent. Som vi har meldt tidligere, så har vi hatt fokus på lette gjeldsbelastninger, og vi har en betydelig reduksjon i nett- og rentebæren i gjeld i kvartaler på 219 millioner. Det er særlig stor endring i arbeidskapitalen som påvirker nett- og rentebæren i gjeld, og da spesielt varlagre. Vi har et moderat investeringsnivå, og vi har også negative investeringer som skylder salg til eiendele. og reduksjon i nettopp rentebæren i gjeld gjør at vi ikke lenger har behov for en midlertidig økt kassekredittramme på 600 millioner og den er tilbakebetalt slik at vi nå har et normalt nivå på kassekreditten på 300 millioner. Fremover forventer vi oss noen økning i arbeidskapitalen med oppbygging til biomasse, med å slakte mindre enn vi produserer gjennom Q3 men vi forventer likevel å ha tilstrekkelig ramle med ordinære bankfasiliteter. Som meldt i førre kvartalspresentasjon fikk vi i mai forlenget bankfasilitetene med pantelån og RCF fra februar 2028 til februar 2029. Våre banklån er regulert etter Covenants krav på rentedekningsgrad og egenkapitalandel. Ordinære krav er 30 prosent egenkapitalandel og 3 ganger EBTI i rentedekningsgrad. I mai utstetter vår hovedbank veiver for rentedekningskravet for Q2 på 2,5 ganger EBITDA. Og så er Q2 2026 innenfor det normale kravet på 3. Og så har nå vært under de normale covenantskravene for rentedekning i ett år. Og så vil vi takke vår hovedbank DNB for godt samarbeid og tillit for å komme oss gjennom denne perioden. Jeg vil nå benytte anledningen til å oppdatere dere på strategiske høydepunkt i kvartalet. Lars Måsevald overtok som CEO ved utgangen til kvartalet. Lars har erfaring som CEO i Måsevald fra 2011 til 2015, og fra 2015 har han vært styreleder i Måsevald. Lars sikrer kontinuitet, og Lars har jobbet tett med Måsevald hele livet og kjenner selskapet, drifte og oss ansatte godt. Det gjør at en Lars har kommet raskt inn i rollen som CEO. I juni kom Måsevald, Pure Norwegian Seafood og minoritetsaksjonærene i Pure Norwegian Seafood til en mindre løsning som avslutter alle pågående tviste midlom partene. Dette gir et godt grunnlag for å ha fullt fokus på den videre utviklingen til selskapene. Etter at tvisten ble løst, ble Pure Norwegian sædd til Nordic Helleboot og gjennomført i tråd med de tidligere inngåtte opsjonsavtalen. Vi fikk i dette kvartalet godkjent utvidelsen til lokalitets-MTB ved Slettvika i produksjonsområdet 5 fra 3.120 tonn til 4.680 tonn. I tillegg fikk oss tildelt en ny lokalitet, Haram, på 4680 tonn. Økt lokalitets-MTB styrket den operasjonelle fleksibiliteten og legget til rette for videre utvikling til lokalitetsportefølja. Den strategiske gjennomgangen til Heimstø sitt eierskap ble konkludert i juli. Med signering til en aksjekjøpsavtale, Miljøm Heimstø og Salmar umkjøpte Heimstø sin 70 prosent andel. Måsevalg. Transaksjonen krever myndighetsgodkjennelse før den kan gjennomføres, og inntil det kommer på plass, så drives Måsevalg med business as usual. Salmar har kommunisert at dersom transaksjonen godkjennes, så vil de tilby alle aksjonære i Måsevalg mulighet til å realisere sine aksjer til en kurs på 39,5 kroner per aksje. For mer detalj om transaksjonen mellom Heimstad og Salmar, i tillegg til Salmar sine kommuniserte intensjoner for resterende aksjonære i Måseval, i tillegg til Salmar sitt rasjonale for transaksjon, så vil jeg vise til Salmar sin kvartalspresentasjon tidligere denne vikken. Nå skal vi inn i den fremoverskvandet delen til presentasjonen. I forbindelse med tradingupdaten vår, som har sendt til 3. juli, så øka oss guidinget vår for hele året fra 28 000 tonn til 29 000 tonn. Den overordnede strategien vår å helle en så høy MTB-utnyttelse som mulig over tid og høyere guiding, som et resultat til å bære overlevelse og raskere til vekst. I Q3 forventes å slakte 8300 tonn, men fordeling på slaktevolum der 3400 tonn vil komme fra regionen mitt, 2200 tonn vil komme fra regionen vest og 2700 tonn vil bli slaktet på samlokaliseringsavtale. CAPEX-estimate for 2026 er som før på omlag 200 millioner norske kroner. Også vil påpeke at deltet til CAPEX vil være utstyr som vil leasing finansieres og derfor ikke vil ha umiddelbar cash-effekt. Markedsprisen på Superiolax i 2026 har vært forholdsvis lik markedsprisen i 2025, og dermed vesentlig lavere enn forventningene til pris da de gikk inn i året. 2025 endte med en global tilbudsvekst på over 11 prosent. Dine veksten har vedvart inn i 2026, og veksten skylder særlig høyere snittvekte på lavere antall fisk. Og så opplever vi også at superioreandelene for bransjer generelt har bedret seg, noe som hit har lagt press på supprisene. Selv om vi har opplevd at årene har overrasket positivt på tilbud og dermed gitt press på pris, tror vi også fremdeles at de fundamentale forholdene ligger til rette for at markedet hentas innatt i løpet av 2026. Kontalier forventet at veksten i 2026 vil være moderat på 3,6 prosent i år. Noe som er onde den underliggende veksten i etterspørsel. Det er særlig starten og slutten til 2026 som det er forventet å ha i høy vekst. Per i går lå forholdprisen for hele 2026 på 76,5 kroner per kilo. Og så har det vært så langt å ikke inngå noen fast priskontrakter i 2026. Det viktigste jeg vil at dere skal ta med dere fra her er de gode biologiske prestasjonene i kvartalet. Samt at den biologiske testene ut av kvartalet og så langt i Q3 fortsatt er god. Noe som gjør at vi øker slakterguidingen vår. Jeg håper også at dere tenker med de operasjonelle forbedringene som er gjort på slakteriet, som gjør at vi leverer plussresultat på Sales & Processing. Så håper jeg at dere tenker med at finansielt er kvartalet en milepærl, men at vi har redusert gjeldet vår i kvartalet og slanket balansen. Og så rapporterer jeg nå rentedekningsgrad innenfor normal mot kovnenskrav. Med det går vi over til spørsmålstilent og presentasjon. Vi vil også være tilgjengelig for samtale i lokale etterkant.
Er det noen spørsmål fra salmen? Nei. Da har vi fått inn et spørsmål digitalt. Det er fra Jon Pedersen. Does the Innova Mar factory for Salmar have the capacity to process the volume that Måseval's T52 plant slaughters? Da er det snakk om Måseval sin egen fisk.
Ja, så oss kan jo ikke kommentere noe på Salmar og hva de har til utnyttelse av sitt slakteri. Men den kan jo snu litt på det og si at oss har jo plass til litt mer Salmar volym på T52. Så det er mulig.
Det var det eneste vi har fått inn.
Da sier jeg tusen takk.
Company presentation
26 pages · use arrow keys or swipe to navigate