AUSTEVOLL SEAFOOD ASA (AUSS) Q1 2026 Earnings Call Transcript

Da er det en glede for meg å ønske å være kommet til Øystevold Sifud sin første kvartalprestasjon. Jeg vil starte denne prestasjonen med å gi dere litt highlights fra kvartalet. Så vil jeg gå gjennom segment for segment. Så har jeg med meg fru Drivene seg i dag. Hun skal ta dere mer detaljert gjennom talene. Og så vil jeg avslutte presentasjonen med å gi vårt syn på de ulike markedene vi opererer innforbi. Kort oppsummert har vi hatt et sterkt første kvartal. Hovedgrunnen for det er en ekstremt god prisoppnåelse, spesielt innenfor den pelagiske segmenten. Starten opp på lakse-sio har vi slaktet et t-svarende volym i dette kvartalet, litt i øverkant enn samme kvartal i fjor. Vi har hatt en god biologisk utvikling i kvartalet, og prisoppnåelsen har vært noe lavere. Vi kommer mer inn på det senere. Til tross for betydelig lavere kvoter innenforbygg hvitfisk, så har prisoppgågen vel så kompensert for nedgången i kvoter, og han leverer et sterkt kvartal fra havfisk i kvartalet, og så er det gjort en veldig god jobb på landssio, der han ser operasjonelle forberedninger sammen i samme kvartal i fjor. På den pelagiske siden Så hadde vi en god inngang i året, der prestasjonen på slutten av fjoråret var god og kom inn med lager både på frosneprodukter og mel og oljer. Så har det nytt gått av den prissøkningen den har sett, og prisen har fortsatt økt da ute i andre kvartaler. Kort oppsummert, volymmessig er vi betydelig ned i forhold til i fjor, i Nord-Atlantan og i Sør-Amerika, 21 prosent ned. Omsetning er på samme nivå, rett i underkant av 10 milliarder. EBT er marginalt bedre, rett i underkant av 2 milliarder. Nettorentebærenhjelp på 2,8, og så foreslår vi et utbytte på 6,50 kroner. Tar han med 50 prosent av resultatet i Pelagia, så er EBT-en marginalt opp med 2 prosent. 2,145,000. Henning og Kjura har vært inne på at leverer ca. 150 millioner svakere fra Lerøy, og som opp med ca. 32% på restaus. Det er hovedsakelig drevet av at den leverer 100 millioner bedre fra Østerholm, og 175 millioner bedre fra fudkorpssamlingen med samme kvartal i fjor. Østvold Sifud er jo volym, og det er hva verdier vi skaper, for da volymen får inn, så bestemmer marginene og vår inntjenning. Årlig prøver vi å fiske med 4.000-500.000 tonn på egne kvoter. Når man tar alle fabrikkerne våre i Nord-Atlantan og Sør-Amerika, så prosesserer man en plass mellom 1,6 og 2 millioner tonn. I år tar man sikte på å prosessere 80 000 tonn med hvitfisk på havfiskeflåten og fabrikkerne våre på land. Og så har vi en mål om å slakte ca. 225 000 tonn med laks i de selskapene med oppdress virksomhetene i konsernet. Da skal jeg summere opp de ulike segmentene og prøve å gi et litt innblikk på status på hvor vi er. Og da er jo utgangspunktet litt krevende i dette kvartalet. Kort oppsummert var det gjort et tokt i forkant til første sesong. Det ble detektert en biomasse på ca. 20,1 millioner tonn. Det ble satt en kvote på 1,9 millioner tonn. Noe lavere enn vi hadde forventet, og bakgrunnen for det var mye småfisk innblandet, og det var bakgrunnen for at kvoten ble satt, så den ble satt. Sesongen startet opp 9. april, og det har vært fisket i de første tre vekene ca. 440 000 tonn totalt. Fisket stoppet fordi det var for høyt innslag av undermålsfisk. Den ble tilått ca 25% under målfisk når den er ute og fisker. Trakten på det som ble fisket de tre første vekene lå langt over de 25%. Grensen er på 12 cm og fisken som var under mål lå ca 11,5 cm i enkeltområdet. Da har man valgt å stoppe fiskeriet for å se om fisken vekker. I utgangspunktet var stoppen til 28. mai, og så ser man at fisken er fortsatt for liten. Industrien har valgt å ta en pause for å se om fisken vokser videre. Det er et godt samarbeid med industrier og myndigheter for å se om biomassen utvikler seg mer positivt. Det knytter seg en usikkerhet om man greier å fiske 1,9 millioner tonner i denne sesongen. I tillegg er det en diskusjon rundt en El Niño som bygger seg opp i Stillehavet. Hvor tid og eventuelt om den inntreffer og får innvirkning på det peruganske fiskeriet. Da kan jeg bare si at det er litt tidlig å si akkurat nå. Jeg vet at det kommer til å komme en El Niño, men jeg vet ikke hva slags innvirkning den har i Stillehavet. Akkurat nå spår de langs kysten i stille av at på andre sesong kommer man til å få en milde linjo, som ikke nødvendigvis vil ha en innvirkning. Og så er spørsmålet om det vil ha en innvirkning for første sesong i 2020. Men fortsatt får tidlig til å spå. Noe usikkerhet er selvfølgelig knyttet til hvor mye av kvoten som har vært fisket. En kan si at om det har vært fisket et mindre volum nå i første sesong, gir det jo grunnlag til at fiskerisesongen i andre sesong kan være noe bedre. Det vi guider på i våre tall er at vi skal fiske 75% av kvoten vårt nå, og at det blir en kvote på 2 millioner ton i andre sesong, men det er selvfølgelig usikkerhet knyttet til de estimatene. Konsekvenser har fiskemedle og fiskoljeprisene reagert opp og skal komme tilbake til det senere i prestasjonen. Chile har også vært en suksesshistorie. Fiskeriet kollapset tilbake igjen i 2011. Det har vært en jevn økning i kvoterne, ca. 12 % årlig. I 2025 økte den kvoten med 22 %. Da får vi igjen nå. Så det er en litt lavere økning i 2026. Jeg ser også at starten i FUKOP har vært ekstremt god. Vi kjente vel like mye i første kvartal som vi kjente i hele fjoråret. Det har vært en konsekvens av at han har laget med seg inn ekstremt god prisoppnåelse. Det har vært et veldig godt fiskeri i januar og februar. Vi har opplevd sammen i Chile fra mars og april at det har kommet et stort innslag av fisk som har vært mindre enn minimumslimiten på 20-20 cm. Det har også gjort at fiskeriet har vært krevende. Trumet er midlertidig, men har selvfølgelig hatt innvirkning på kvoten, og igjen hatt innvirkning på pris og prisoppnåelse. Til nå i Kila fisket vi 44 000 tonn med hestmakerell, og det er ned ca. 23 000 tonn sammenlignet med samme tid i fjor. Vi har hatt et godt sardin- og ansjovetafiskeri, har vært et godt utbytte, og har glede av de økende priserne på fiskemel og olje, og bidrar greit inn i andre kvarthold. Og så er det ikke bare i Sør-Amerika at kvotene er noe ned, det gjelder egentlig i Nord-Atlanteren også. Her er det jo ikke noe nytt, men jeg ser for eksempel på kålmuller som er en viktig grunnlag for fiskemiddel og oljeproduksjon. er nede med ca. 40%. Makrele-kvoten er nede med 48%. Norskjøs-kvoten med 20%. Og så er NVG-kvoten oppe med 33%. NVG og kålmøller er det blitt fiske på i dette kvartalet. Kort oppsummert. Når det gjelder feedproduksjon i Pelagia, så har vi hatt en god produksjon. I fjor i Pelagia var vi også preget av fallende kvote. Så møtte vi også reduserte mel- og oljepriser. Det fikk en sånn dobbelt vemming. I år ser det ut som en fortsatt fallende kvote, men jeg ser at prisbildet utvikler seg ansleis. På mel- og oljesido vil vi forvente at den har økende priser utover året. Så det er en åndsløs situasjon. Produksjonen har hovedsakelig vært av avskjær på NVG-sild, og så har det vært på Kålmull, og så har jeg startet opp i slutten av kvartalet. EBT-en har noenlunde på samme nivå som i fjor. Fordelingen mellom ulike segmentene er litt ulikt. Det er en EBT på 319 millioner, og det er fordelt på ca. 79 millioner fra FUD, ned 55 millioner fra samme kvartal i fjor. Så det er litt lavere råstoff-grunnlag og litt mer press på margin på food-segmentet. Food-segmentet er ca. 162 millioner, ca. 20 millioner bedre enn samme kvartal i fjor. Og så har du helt-segmentet som leverer en EBT-er på 70 millioner, så opp 33 millioner fra i fjor. Så jeg vil si at både feed- og heltsegmentet leverer et godt kvartal. Her ser dere råstoffvolumet samlet i gruppo. Jeg ser ca. 23% ned. Jeg ser også at i kvartalet er volumet lavere både i Food Corp, Peru, Australien og Pelagia. Vi kommer til laks og hvitfisk. Her vil jeg anbefale dere å lytte på Henning og Kjørs prestasjon for å få en mer detaljert øversikt over hvordan de har gjort det i kvartalet. Men for å gi dere highlightsen fra Lerøy, så leverer de en ebit på 858 millioner, og ca. 555 kommer fra farming-biten, 228 er fra Wildcatch og 160 er fra VAP-salg og distribusjon. Det slakter i underkant av 40.000 tonn, ca. 8.000 tonn fra Lerøy Aurora, 16.000 tonn fra Lerøy Midt og ca. 16.000 tonn fra Lerøy Kjøtrål. Spottprisen ned med 4 kroner, ebit per kilo ca. 18 kroner, i løret Aurora i verdikjeden ca. 24 kroner, i løret mitt ca. 23 kroner og i løret Kjøtroll ca. 10 kroner. Hvitvedskog var inne på det i starten, men til tross for reduserte kvoter ser man at prisbildet har kompensert for nedgang i kvoter. Det har tatt ca. 1000 ton mindre tosk, men det er kompensert med ca. 24% høyere pris i kvartallet. På SEI er det tatt ca. 2.200 tonn mindre, prisen opp ca. 54%, og på HYSA er det ned med ca. 600 tonn, og prisen opp med ca. 32%. Jeg ser at fjulprisene er opp. Tråling er selvfølgelig fjulinsentivt. Cirka 38 millioner liter er forventet å bruke i år på flåten. Men til tross for det forventer vi et bedre 26 enn da vi hadde i 25 inntjenningsmessig.

Det er den vanlige oppsummeringen som vi har på volumene i kvartalet, og jeg går ikke nærmere inn i den, for Arne har jo tatt dere grunnig gjennom hva som har skjedd i kvartalet på de ulike segmentene. Den er også litt for illustrasjonsformål, Arne var jo en hovedtalen på omsettning av EBITDA, så her ser dere jo bedre de ændringene som har hatt infobida i forskjellige segmentene i dette kvartalet, eller i første kvartalet, sammenlignet med samme kvartal i 2025. Som sagt, omsettningen av EBITDA er behørig omtalt, så jeg hopper ned til den linjen som heter Intektiv fra Teknetta selskap. Den er på betydelig ned, 9 miljoner i forhold til 35 miljoner i fjor. Det er jo en norsk avbruk som eier Scottish Seafarm og Pelagia som er de største tilknutte selskapene. Arna var inne på det. Pelagia leverer et resultat omtrent på nivå med samme kvartal i fjor. Så det er jo Scottish som er betydelig ned på sin inntjening i kvartalet. Det er jo forklart med et lavere slaktevolum, ned 36%, påvirket av den krevende biologiske situasjonen. Det har vi i 2025, men det påverker også kost og spesielt knyttet til det som går på prosessering og brønnbåter. Det som er verdt å nevne er at neste generasjon presterer bra. Så da har vi en ebit inkludert inntekt fra T-knyttet og selskap på 1.412.000.000, marginalt ned fra 1.429.000.000. Som jeg bedre nevner denne linjen, det er et fair value. Det er jo en regnskapsteknisk sak. Det har jo ingen kontantpåvirkninger, men det kan være ganske store tall. I år er det minus 302 millioner, men i første kvartal i fjor var det jo betydelig minus 1,8 milliarder. Det påverker selvfølgelig driftsresultatet, så i fjor var det på minus 464, og i år er det på 1,45 milliard. Så har vi et nettoresultat i kvartalet på 644 millioner, som gjør en inntjening på aksje på 2,50 kroner. I fjor var den negativt, minus 195 millioner, og det var en inntjening til aksjonerene i AUS på 10 kroner. Jeg anbefaler alle som ser på webb å gå inn og høre på webben til Lerøy for å få mer informasjon om hva som har skjedd i kvartalet. Jeg kan kort oppsummere. Det viktigste verdidrivende her er jo selvfølgelig slaktet volym, så det er opp i forhold til 4 prosent opp i forhold til samme kvartal i fjor. Det har vært nedgang i pris, forklart med nedgang i spottpris, og selvfølgelig også påvirket av kronestyrkelse. Det er litt økning i kost sammenlignet med fjerde kvartal i fjor, og det er påvirket av spesielt volum i Aurora. De hadde ganske høy slakt i volum i fjerde kvartal. Og så er det en god biologi som vi har vært inne på. Infobildfangst har det vært et godt kvartal. Det er sånn at fangstvolumene er ned, men priserne er oppe og kompenserer stert for dette her. Og så ser vi også at det er fortsatt krevende for landindustrien. Lavere volum og høyere råstadpriser er krevende. Men de jobber godt med operasjonelle forbedringer og viser seg nå i de finansielle talene. Innenfor BIVAP, salg og distribusjon er innkjeningen litt ned. Vi har vært inne på økte fraktkostnader som selvfølgelig påvirker marginer i kvartalet. Omsetning er 8,1 milliarder, en ebit på 1,346 milliarder og en ebit på 858 millioner. I Peru har det vært lavere aktivitet i kvartalet. De fisker resterende potet på andre sesong 2025 i overkant av 20 000 tonn. I fjor var det i overkant av 35 000 tonn. Så startet sesongen i sør, der har det vært et mottak av 52 000 tonn, som blir da produsert på denne fabrikken i Ilo. Der var det 60 000 tonn i samme kvartal i fjor. Det har ikke vært konsumfiskeri, i fjor så fisket de ca. 11 000 tonn med makrell. Salzvolumene er lavere dette kvartalet her, men priserne er betydelig opp. Fiskemiddelpriserne opp 37 prosent, og fiskeolje opp 11 prosent. Så en omsetning her på 962 millioner, ebit på 283 millioner og en ebit på 218 millioner. Og ebit-marginen opp 23 prosent i forhold til 11 prosent i samme kvartal i fjor. Fjordkorp har hatt god aktivitet i januar og februar, så ble det litt lavere fangstrater fra mars. Fiske 38.500 tonn. Det er noen for de knappe 55.000 tonnene i samme kvartal i fjor. Så har de åktet imot sardiner og chauvetter. Det er noe lavere volum enn i fjor, men i fjor startet den sesongen en måned tidligere. Og høyere utbytte er jo selvfølgelig positivt. Så er det solgt et betydelig høyere volumfrossen-produkt, og der er prisen betydelig opp. Så her har de hatt en omsetning på 628 millioner, en ebitda på 304 millioner og en ebitda på 288 millioner. Så å gjøre en ebit-margin på 46 prosent, så er det betydelig oppi for 27 prosent i samme kvartal i fjor. Kobbevik og Furoholmen driver oppdrett på Vestlandet. De har slakta i overkant av 2300 tonn. Det er oppi for 1900 tonn i samme kvartal i fjor. De selger alt fisken sin i sportmarkedet, og priserne er jo nede, som vi har vært inne på tidligere. Men denne fisken har en betydelig lavere kost. Så de leverer en ebit kilo på 23 kroner, så ned for 27 kroner. Og det er jo klart at Henning har vært inne på sin prestasjon. Den prispremien som man så i fjor i første kvartal på storfisk, den har man ikke hatt i første kvartal i år. Så en total omsetning her på 212 millioner, en ebit på 54 millioner, er omtrent på nivå med samme kvartal i fjor. Balansestørrelsen er på 52,4 milliarder. Det er jo litt nye i forhold til mars i fjor, og litt nye fra nyttår også. Men det er ikke de store endringene. Men det er klart vi har en del selskap som har annen funksjonell valuta, og med en styrke av kroner vil det påvirke omrekningen og ta ned balansestørrelsen litt. Så da er det litt av forklaringen på denne gangen. Nettorenteberen hjelp på 7,9 milliarder, det er oppi fra mars i fjor, men nedifrån nyttår var den 8,7 milliarder. Vi har en sterk balanse, en kapitalandel på 54 prosent. Det var ikke så mye mer å si om det. Kontantstrømmen i kvartalet har vært en god kontantgenerering 1,4 milliarder i overkant av dag Investeringer er på minus 268 millioner Nå er det slik at det kommer ikke gjemt disse investeringene gjennom året Vi vet at det ligger 1,7 milliarder i Lerøy som skal investeres i 2026 og på de andre segmentene så er jo capexen noklundig i tråd med de ordinære avskrivningene. Så den vil jo variera litt i mye kvartaler. Netto fra finansieringen minus knappe 900 miljoner, og det har gitt en positiv endring i kontantbeholdning på 261 miljoner, som avsluttet kvartalet med en kontantbeholdning på knappe 5,4 miljarder. Da Arne, kan du fortelle litt om fremtiden?

Da skal jeg avslutte prestasjonen med å gi et litt innblikk i de ulike markedene vi opererer i. Jeg starter opp med fiskemelmarkedet. Hvis du ser på de største produsenterne av fiskemel i verden, så ser man at produksjonen i uke 17 er 24% ned i forhold til samme periode i fjor. Peru, sin kvote var ned 36 prosent sammenlignet med første sesong i 2025, og som jeg var inne på, så er det knyttet usikkerhet om man fisker hele den kvoten. Konsekvens av dette har priserne gått opp med betydelig. For Superprim nå er det rett i underkant av 2600 dollar tonner, og for lavere kvalitet og på en reduksjon av rabatt på 200 dollar tonner. Og så vidt jeg vet så har de vel aldri vært høyere så lenge vi har drevet ned i Peru. Kort oppsummert, produsentene prøver å dekke tre i kvartal. Dette er priser som kanskje kjente å se inn i tre i kvartal. Og den som er drivaren er det kinesiske markedet. Og der er statusen at lagernivået i Kina er på 44 prosent ned sammenlignet med samme periode i fjor. Noe lavere uttak, cirka en reduksjon på 11 prosent. Og så ser jeg at priserne i Kina er høyere enn det jeg ser i Peru, som stimulerer fortsatt trading. Og man ser utviklingen og at priserne i Kina følger utviklingen fra Peru. Når det gjelder fiskoljeproduksjonen så er den noe ned. 20% i uke 17 sammenlignet med samme periode i fjor. Peru er nærmest 12 prosent, Danmark, Norge, Island og resten av Nordatlanten er nærmest 18-10 prosent. Når det er liten fisk i Peru, er fiskemel og fiskolieutbytte noe lavere. Fiskolieutbytte på de første 400 000 tonner som blir produsert og lagt i underkant av 2 prosent. Og jeg ser også at priserne i dette segmentet går opp. Og så har Henning vært gjennom utbudet av atlantiske laks i verden. 12 prosent opp i fjor. I år forventet den en 2 prosent økning. Og jeg vet ikke langt ifra å si at det er mest av veksten. Kontrollig estimerer jeg allerede tatt ut de tre-fire første månedene i år. Så jeg forventer stabile uttak fremover i forhold til de månedene i 2025. Priserne er svakere enn vi hadde forventet, og Endinger 7 har vært inne på. Styrking av nok, utgjør i middel 6-8 kroner for øyeblikket. Og så er det spesielt høyere transportkostnader mot Asia, som tar transportkostnader opp ca. 50% sammenlignet med samme tid i fjor. Så det spiller selvfølgelig opp på prisoppnåelsen. Så er det vekst i den viktigste markedet for oss i EU. Så har Henning vært inne på at Asia, spesielt Kina, kommer til å være markedet. Så kommer det å ha den høyeste veksten fremover. Jeg ser det litt igjen i talene her. EU er opp med 12 prosent, og det markedet er drevet. Spesielt er Asiamarkedet opp med 28 prosent i kvartalet. Kort oppsummert, på lakse siden har vi hatt en god biologisk utvikling, lavere dødelighet, greit tilvekst, mindre lusebehandlinger i så langt i år, opprettholder volumguidingen på 195 000 tonn og jobber målrettet mot å være kostledende. kostene våre i de ulike segmentene jeg lærer i, og det har jeg gått i gang med. Kvitt fisk, kort oppsummert, så er prisoppnåelsen ekstremt god, og så er det spennende å se hvordan de priserne utvikler seg ute i året. Det er klart at når du har den økningen du har, så er det spennende å se om man oppretter de priserne. Vap salg og distribusjon leverer også et godt kvartal i de fleste segment og de fleste markedene ute. Og så blir den også rammen av valuta, den blir rammen av transportkostnader. De har gjort en god jobb til tross for at det har vært en krevende kvartal. Peru. Det er selvfølgelig veldig spennende å se utviklingen i løpet av denne sesongen. Kvoten er som sagt ned, og starten har vært preget av at det har vært for mye innblandinger for liten fisk i kastene. Kort oppsummert så er ikke dette unormalt fra region til region. Det som har vært litt unormalt i år er at en ikke har funnet området der den store fisken har skilt seg ut. Normalt sett har det vært opp i nord. Nå ser du egentlig innblanding oppå langs hele kysten. Biomassen som de spodde i overkant av 20 millioner ton tror de er større. Så er det å satse på at den store fisken skiljer seg ut fra den små fisken slik at den får fisker. Det er en ekstremt god forvaltning og det er godt samarbeid i myndighet og aktørene slik at den skal prøve å fiske mest mulig. den kvoten. Chile igjen også, en ekstremt god inngang, et godt resultat, og så ser vi samme utvikling der også, at i det området som en fisker på nå, så er det stor innblanding av for liten fisk. Der er det et forbud mot å fiske for liten fisk, Så der må man også ha en endring i forholdene, og vi satser også på at dette er midler til de som kan stått opp og fiske igjen. Pelagia, noen ganger reduksjon i kvotene, mindre råstoffgrunnlag. Jeg forventer ca. 120 000 tonner mindre inn mot mel-olje, men samtidig er prisbildet helt noe annet enn hva vi så i fjor, når vi går inn på de tre siste kvartalene for pelager. Så da var det kort oppsummert. Spørsmål?

Jeg tror da er det noe sånn. et scenario der dere står nå for Q2, for eksempel?

Ja, det er et godt spørsmål. Jeg vil si at det en vet er at nå har vi fiskert ca. 44 000 tonn totalt. Så kan du trekke ifra da vi fiskert i første kvartal, og så har Britt vis hva lagren går inn i året med, så kan du i hvert fall få et innblikk der. Vi har kjøpt ca. 30 000 tonn med sardin og anchovy. I motsetning til Peru har vi hatt et godt oljeutbytte på 6-7 prosent og et godt fiskemelutbytte. Vi har tjent å levere litt begjere fra segmentet. Og så er det selvfølgelig avhengig av hvor mye vi greier å fiske i hva kvartalet blir. Men at det skal bli mye mer enn det man har levert i andre kvartal tidligere, det er vel heller tvilsomt når man ser på. Så om man får en forskyvning ut i treie og fjerde kvartal, hvis man starter opp å fiske litt senere, da tror jeg du skal ha med i analysen.

Er man der nå at det man fisker nå, det er vanskelig å få solgt og skippet i Q2, så det uansett blir kanskje en forskyvning, og gjelder det også for Australien?

Da kan jeg si at det går så hackemøkk, så det med greier å produsere nå går ut løpende i containerer. I Peru tar det to-tre vekker før du selger ut da du produserer. I beste fall blir det en forkyvning.

Kristian Ruppi, Artic Securities. I Pelagia var jo feed-segmentet veldig mye bedre enn nå year-on-year, som følger sikkert høyere oljepriser og meldpriser. Hvordan tenker du utviklingen på at det skal fortsette utåret, ettersom prisen nå fortsetter å stige? Har man nok på lager og sånne ting, eller hvordan er det?

Jeg vil si at i første kvartal i Pelagia i fjor, Sammenlignet med i år leverer vi kun 19 millioner bedre. 162 millioner av resultatet til belageret på EBT var fra feedsegmentet. I fjor også fikk de høye priser i forhold til da de kjøpte fisken på i første kvartal. Mens i fjor gikk prisen fra første kvartal ut året så gikk han ned. mens i år utvikler det seg litt negativt. I år utvikler det seg andre veien igjen, der man får økende priser, og det er spesielt ut i treie kvartal at du vil se de priserne. Også er det cirka 80 000 tonn lavere produksjon på FIT-segmentet i første kvartal. Da kan du ha med deg i Mentes, så volumet er noe ned. men den får en helt annen prisutvikling på det den har spesielt utifra i tre kvart år.

Vilhelm Rødanske Bank forventer jo at både den begrensningen i fangst i både Chile og Peru er midlertidig. Er det mulig å si noe om hvor lenge situasjonen kan holde før man må vurdere og se litt på hva man greide å fange på?

Ja, det du kan si er at i Peru var sesongene normalt fra april ut juli. Nå er vi 12. mai. I en normal situasjon har vi lagt på 3 000 tonn for dagen. Hvis fiskeriet tar seg opp, kan vi fiske på 70 000-90 000 tonn i måneden. Vi har en kvote på 130 000 tonn. Det er klart at jo lenger det drar ut, blir det selvfølgelig å ta størstedelen av kvoten. Fiskeriet stopper i slutten av juli fordi det gjyter fisken. Vi har to og en halv måneder der man kan ta kvoten, og det er en grunn til at man setter det på vent, slik at ikke man skal nå opp i den kritiske størrelsen, så de er tillatt å ta av undermålsfisk. Men det kan godt hende at vi ikke begynner å fiske før i slutten av mai.

For Chile er det selvfølgelig en mer årlig kvote, og det er lang tid før man har kjøpt.

I Chile, med den prisoppnåelsen som man får på frossen, så skal man ikke mye involuntere for at man får et godt år i Chile også. Da sier jeg med tusen takk for oss.