Hallo, her var det meg. Der var han. Da må jeg si, som jeg alltid sier her, det er jo en glede for oss striler å få komme til Bergen og få lov å legge frem tallene her. Og da setter vi stor pris på, og det blir litt sånn på hjemmebane i forhold til å reise helt over fjellet til Oslo. For å starte opp, så skal jeg ta dere litt gjennom highlights i konsernet i kvartalet. Og så skal jeg ta dere gjennom segment for segment. Så skal Britt ta dere litt mer detaljert gjennom talene, og så skal vi avslutte med vårt syn på de ulike markedene vi opererer i. Og for å starte opp, så er det en spesiell tid for oss. Og jeg skulle ikke tro da, når Når jeg er her i Vestland og ser på sommermat her i Bergen, at veren har så stor impakt på det vi driver med. Men akkurat nå er det veldig varme temperaturer i Stillehavet. Så på en eller annen måte har impakt på både næring og for våre andre selskap i kurserne. Så jeg skal ta dere litt i gjørende da. Men kort oppsummert, dette kvartalet, når det gjelder laks, da har Kjur og Henning tatt dere gjennom. Vi er fornøyde med store deler av vår drift i kvartalet. Jeg ser spesielt i de to nordligste regionene at jeg har opereret godt. Den har gode snittvekter og gode kvaliteter, og jeg ser også at kostnaden er på vei ned i de fleste kvartaler. Prisoppnåelsen har vært den samme i dette samme kvartalet i fjor. Vi har ca. 4000 tonn slaktevolum lavere enn vi hadde i fjor. På kvitfisk har vi hatt et underliggende veldig godt driftskvartal. Bare enn hva de finansielle tallene viser, så har vi lagt en høyere andel av damer og fiskere på lager, som vi får realisert inn i tre kvartal. Og så kommer jeg til den pelagiske SIO, og her har vi hatt en reduksjon på cirka halvparten av volumet som vi hadde i samme kvartal i fjor. Og det er nede både i Nord-Atlantan, det er nede i Chile, og så er det betydelig nede i Peru som jeg skal komme inn på. Det har selvfølgelig innvirkning på resultatene våre, noe negativt i Peru, men har egentlig en positiv effekt både i Chile og her i Nord-Atlantan. Oppsummert har vi hatt en omsetning i kvartalet på 8,6 milliarder, det er ned 14 prosent i forhold til samme kvartal i fjor. Vi har en EBT i kvartalet på 1 milliard, 156 millioner, ned 12 prosent i forhold til fjoråret. Tar han inn vår 50 prosent andel av Pelagia, så ser han at EBT-en vår totalsett er på 1 milliard 258, hvorav 1,66 milliarder kommer fra laks, og så er vi cirka ned 15 prosent i bidraget fra den pelagiske biten på cirka 192 millioner i kvartalet. Ser vi på året som første halvår, så har vi en omsetning som er noe mindre ned sammenlignet med første halvår i fjor, cirka på 18,4 milliarder. har en EBITDA som er nær 3 prosent i forhold til første halvåret i fjor, på 3.141.000. Korav laks bidrar med ca. 2.412.000. Og så ser man også at pelagisk første halvår leverer bedre enn første halvår i fjor. og det er hovedsakelig drevet av et mye bedre bidrag fra vårt kileske virksomhet. Østerval Sifud har en sterk balanse. Vi har ca. 52 prosent egenkapital. Vi har en nett og rente Berniel på 8,7 milliarder. Balansen vår er rigget for å komme oss gjennom den sykvaliteten som er i de ulike områdene med drifte i. Jeg leser El Niño og den påvirkningen den har i Peru. Kort oppsummert, den viser jeg alltid. Østerval Seafood er volym, store volym, som går gjennom de ulike fabrikkene og de ulike fiskebåtene våre. Vi fisker årlig i mye 400 000 og 500 000 tonn. Vi produserer på fabrikkerne i mye 1,6 og 2 millioner tonn årlig. Vi fisker kvitfisk og produserer på kvitfiskfabrikkerne i mye 80 000 og 90 000 tonn. Det er en av de største aktørene i verden på dagsegmentet også. og så tar vi siktet på i år og slakter ca. 225 000 tonn med laks. Så skal jeg ta dere gjennom selskapene våre segment for segment og prøve å dele litt våre refleksjoner i forhold til hva innvirkning de ulike selskapene i systemet våre har på hverandre. Kort oppsummert er det to fiskerisesonger i Peru. Peru er uten tvil den største fiskemel- og fiskoljeprodusenten i verden. I et normalt år produserer de ca. 25 prosent av verdens produksjon av mel og olje. I forkant av sesongen ble det gjort et tokt. Denne gangen var toktet gjort på noen varmere temperaturer utenfor bytkysten. Det hadde innvirkning i den totale biomassen som ble satt. Den totale biomassen i forkant av første sesong var på 2,1 millioner tonn. og så satte de en kvote på 1,9 millioner tonn, så cirka var 6-7 og 30 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Så allerede da så jeg at det kom til å bli produsert mindre i Peru. Så insentiverte temperaturen seg ut forbi kysten, Vi snakker nå om Mellinjo. Fiskeriet stopper etter tre uker, og jeg ser nå at frem til i dag, selv om fiskerisesongen ikke er stengt, så har en kun fisker ca. 25 prosent av de 1,9 millioner tonner. Og egentlig vår forventning er at kvoten kommer til å være stengt, kanskje i nær fremtid, i påventet til om det blir åpnet neste sesong i oktober-november. Vår kvote var som sagt 133 000 tonn med 20 prosent av totalkvoten her nede. Men igjen, kvoten var stengt i mai, og det var fisket ca 25% totalt. Grunnen til at fiskerisesongen var stengt var at det var for stor innblanding med fisk som var under 12 cm, som er minimumsgrensen, som har gjort at jeg ikke fikk lov å fortsette fiskeriet. Da har det ført til at priserne har gått opp, som selvfølgelig har lite bidrag for vår aktivitet i Peru med små volym, men som vi får igjen spesielt i våre selskap i Chile og her i Nord-Atlantan. Han kommer litt tilbake på det. Så litt, den ene lands død, et annet lands brød. Så det er negativt for oss selvfølgelig i Australien, eller vårt selskap i Peru, men veldig positivt for utviklingen vårt i Nord-Atlanteren og i Kila. Så bruker vi å snakke litt om forventninger for neste sesong. Denne gangen avstår vi å gjøre det. Det er fortsatt en ekstremt varm bølger som ligger ute i stille avet. Det jeg kan si er at vi har forberedt oss finansielt for at det ikke blir en kvote. Og så er vi forberedt operasjonelt til at det har vært en kvote. Så hvis jeg skal våge meg litt ut på glattisen, selv om jeg ikke guider på det, så er en normal kvote på cirka to millioner tonn for andre sesong. Og jeg tror i beste fall så kjenner den kvoten til å bli kanskje opp mot en million tonn. Og så får vi se hvordan fisket utvikler seg. I verste fall så blir det jo ingen kvote. Og uansett så tror jeg at fiskemel- og oljeprisene kommer til å være sterke i utåret. Vår aktivitet i Chile har utviklet seg veldig positiv etter fiskeriet kollapset i 2009-2010. Og kvoterne er snart tilbake på det nivået det var før fiskeriet kollapset. I Chile hadde vi også en tesvarende periode i 2. kvartal. I Chile fisker vi hestmakrell, og vi fisker ca. halvparten av volumet våre i 2. kvartal, kontra det vi gjorde i samme kvartal i fjor. Fiskeriet var egentlig dødt i ca. 2,5 måneder i kvartalet. Når vi stod på første kvartalsprestasjon, snakket vi om dette i mai. Grunnlaget for at de stengte fiskeriet var at den store fisken mikser seg med den små fisken, som gjorde at det var for høy andel av for liten fisk, og de stengte sesongen. Og så har temperaturen i Chile, som ligger mye lenger sør ifra ekvator, forbedret seg i begynnelsen av juni. Og vi så da i slutten av juni at fiskeriet har tatt seg opp igjen. Og det jeg kan si er at i kvartalet nå, som vi er inne i, så har vi hatt et veldig godt kvartal. Og vi drar nytte av de høye priserne både til mel og olje, men også for de frosne produktene. Så allerede nå kan jeg jo si at vårt tredje kvartal tjente å bli betydelig bedre. Vi bruker ikke å bruke ordet «betydelig» i Østvold, men vi kan si at det blir betydelig bedre i tredje kvartal kontra det det var i tredje kvartal i fjor. og vi nytter godt av godt fiskeri nå har vi fisket ca. 91 000 tonn og er ikke så veldig langt ifra hvor vi var de ni første månedene i fjor men som sagt selv etter betydelig bedre priser og så er det litt spennende Alignoen ligger ute i havet vil den ha noe innvirkning på fiskeriet i fjerde kvartal. Da forventer vi ikke, men da kanskje, men guider for totalt for året at vi skal fiske ca. 135 000 tonn. Så har vi kvoterne i Nord-Atlanter. Det er klart at det ikke bare er Peru som påvirker mel- og oljeprisene i år. Det er et mer sammensett bilde. Det skal komme litt tilbake til det, men her har du også litt av forklaringen. Normalt sett, hvis jeg ser frem til 2024, så har det vært et uttak i Nord-Atlanteren som har lagt pluss minus fire millioner tonn årlig. Og så ser du i 2025, så falt de totale kvotene med 900 000 tonn. Og da så er Da en kan ta med seg fra 2025, i tillegg til at kvoten har falt, så har det et prisfall på mel og olje inn i andre halvår i 2022, som gjorde at resultatene fra vår pelagiske virksomhet i Nord-Atlantan ble påvirket av en volymnedgang, pluss et prisfall, som gjorde at innkjenningen var dårlig. I 26 er kvoterne i Nord-Atlantien ned med ca. 600 000 tonn, men med en motsatt utvikling når det gjelder pris, spesielt på mel og olje, så mer enn kompenserer for volymnedgangen. Jeg forventer også at den har en veldig god bidrag fra mel- og oljesegmentet. I kvartalet ser man litt av resultateffekten allerede i andre kvartal, og så forventer man at den skal bli betydelig sterkere i tre og fjerde kvartal, når man legger frem talene av årets der. I kvartalet er det normalt sett sesongmessig lavproduksjonskvartal. På fiskemel- og oljeproduksjon har vi tatt imot kålmuller. På grunn av de høye priserne har det gått mer av den norskisilla som normalt sett går til konsum. Det har gått direkte inn mot mel- og olje som har gjort at man har fått noe mer råstoff enn man hadde forventet i kvartalet. Og man ser mindre råstoff til konsum. som har i kvartalet en omsetning på rett i underkant av 3 milliarder i Pelagia, leverer ca. 100 millioner bedre i EBITDA, og i all hovedsak er det på bakgrunn av økning i mel- og oljeprisene at marginene våre verter bedre. Igjen er det en konsekvens av Peru. Her er det også en høy forventning av bidrag, spesielt på mel-oljesegmentet, inn i tre og fjerde kvartal. Så ser vi på volumet, kort oppsummert. Vi tror i dette kvartalet at volumen er 51 prosent. Det er selvfølgelig dramatisk for oss, dramatisk for Peru, men igjen blir kompensert av prisoppgående både i Chile og i Pelagia. Så kommer jeg til Lerøy. Jeg har vært inne på talene. De har en ebit på 574, ned fra 680 i forhold til i fjor. 236 millioner er fra farming. 140 millioner er fra wildcatch. og ca. 269 millioner fra Market Operations. Skal han ha et bedre innblikk i lærhet, så foreslår jeg at du går inn og ser på webkasten til Kjur og Henning. Så får dere en god forklaring blant driverne i kvartalet. Slaktevolumet er ca. 4 000 neder i forhold til samme kvartal i fjor. 44.000 Det er ca. 20.000 tonn i Lære Aurora 20.000 tonn i Lære Midt og 19.000 tonn i Lære Kjøtroll Ebit per kilo ca. 11,3 og det er fordelt som følger ca. 19 kroner Ebit per kilo i Nord i midt ca. 13,50 kroner i Øre og så er Ebit per kilo Lære Kjøtroll I kvartalet er det ca. 4,50 kroner i øret. Det er også bare preget over at den har slaktet på noen nedklasser øret. Jeg ser på volymguidingen. Da har vi med Skottland, vår aktivitet i Skottland, så er den opp fra 212 000 til 217 000 tonn i 2026, samlinger med 2025. Henning og Kjure har vært inne på en veldig positiv utvikling når det gjelder kvitfisk. I kvitfisk har kvotene falt de siste fem årene. Det jeg kan si er at nå er anbefalingen fra H.I. at den kvoten i gangen er snudd. Nå er indrefiléen vår, altså torskekvoten, opp med 10 prosent, og hysekvoten opp med 18 prosent. Og så er seikvotene noe ned, men når det gjelder seik, så er det vanskelig å ta hele den kvoten. Og vi har aldri hatt så lite råstoff inn til både fabrikkerne våre og båtene våre. Og så tror jeg det er rett å si at vi heller aldri har tjent så mye penger. Prisoppgången har virkelig kompensert for nedgång i volym, og man ser potensialet på hva man kan få ut av råstoffvolumet. Det er også veldig gledelig å se at aktiviteten som blir gjort på land, med at TIFIB-fabrikker på land, nå også virkelig begynner å gi forbedringer som gjør at tapet vi har på landsido har vært også begrenset i forhold til det det historisk sett har vært. Så da vil jeg gi ordet til fru Drivenes. Takk for det, Arne.
Ja, vi begynner med denne tabellen. Den har dere nå sittet før. Arne har jo tatt dere grunnig gjennom driften i kvartalet. Dette er jo egentlig bare en oppsummering av råstoffvolumet innenfor de ulike segmentene i andre kvartaler i første halvår. Og så aner vi inne på at når det gjelder forventninger til det totale volumet, så er det jo stor usikkerhet knyttet til effekten den pågående el-ninjøen vil ha på en eventuelt andre fiskerisesong i Peru. Så denne gangen har vi valgt å bare legge inn de reelle råstoffvolumene som vi har så langt i år i Peru i tabell for 26. Denne grafen inkluderer vår 50 prosent andel av pelagia. Arne har jo tatt ok i jønne hovedtalene innledningsvis, så jeg skal ikke gjenta alt for mye. Kort oppsummert har vi en nedgang i omsetning på 10 prosent, og en nedgang i EBIT på 8 prosent. sammenlignet med andre kvartal i fjor. Nedgangen kommer fra Lerig Seafood Group og fra Austral Group, mens vi ser at vi har hatt en økning i inntjening i fudkorp og i Pelagia, og vi kikker litt nærmere på den når vi kommer inn på segmentene. Hovedtalen, som sagt, gjennomgått innledningsvis, så er jeg begynnet på den linjen som på godt norsk heter Profit Before Tax and Fair Value Adjustment. Den ser vi ned med 22 prosent, fra 493 millioner i andre kvartal i fjor til 385 millioner i andre kvartal i år. Og igjen, nedgangen kommer som følge av et lavere slakt av volym laks. Og så har vi jo hatt en veldig amputert første fiskerisesong i Peru som følger av El Nino. Så har vi noen høyere avskrivninger, 585 millioner oppi fra 544 millioner. Vi har hatt et ganske stort investeringsprogram de siste årene, spesielt innenfor ny teknologi i havbruk. Så da tar vi opp avskrivningene litt. Ser vi på resultat for skatt, så er den negativ, minus 623 millioner mot et positivt resultat på 14 millioner i andre kvartal i fjor. og her må vi kikke på den betydelige negative påvirkningen som vi har av den regnskapstekniske justeringen av biomasse. Den utgjører hele 889 millioner for dataselskapen innenfor bi-havbruk, og minus 119 millioner for det tegnete selskapet Scottish Seafarm. Biomassejusteringen er en regnskapsteknisk justering, har ingen kontanteffekter. Dette påverker også resultatførskatt, så er det minus 254 millioner mot 106 millioner i pluss i andre kvartal i fjor. Inntjening per aksje, og da tar vi ut denne biomassejusteringen, som er regnskapsteknisk justering, den er på 1,60 kroner i kvartalet, oppi fra 1,30 kroner i samme kvartal i fjor. Lerøy, de som har hørt på Henning og Sjur, har fått en god innføring, og årene har allerede vært gjennom Lerøy, så jeg kommenterer bare kort at her har vi jo litt lavere slaktevolum, 4000 tonn ned i sammenlignet med samme kvartal i fjor, slakta 44.800 tonn. Når det gjelder hvitfisk, så er det 6 prosent opp på volumene. Da var det en god prisøke på viktige råstavstorsk og hyser og seg. og innenfor market operations blir det også påvirket omsetningsvis for en nedgang i volym. Det har hatt en økning i marginen der, 3,5 prosent i kvartalet, oppi fra 2,4 prosent i samme kvartal i fjor. Oppsummert en omsetning på 2,9 milliarder, en ebit på 1,66 milliarder, og en ebit på 574 millioner, som er ned fra 680 millioner i samme kvartal i fjor. Australien har jo hatt en veldig lav aktivitet, et mottak av råstoff på 34 000 ton, ned 200 000 ton, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det påverker selvfølgelig også de ferdige produktene som har for salg, så salgsvolymene er betydelig ned. 12 000 tonn med fiskemel og olje, ned fra 39 000 tonn i andre kvartal i fjor. Vi har hatt en prisoppgang på produktene, men dette klarer ikke å kompensere for betydelige bortfall i volym og produksjon. Omsetning på 291 millioner, en EBT ble negativ med 61 millioner, og da en negativ ebit på minus 124 millioner, da var det en positiv ebit i fjor på 26 millioner. Foodcorp leverer et sterkt resultat når vi ser det i forhold til fiskeriet som har vært i kvartalet. De ble jo også påvirket av varme havtemperaturer, og fiskeriet slakkene av ifrån mars, og da vedvarte jo til nesten slutten av andre kvartal i år. Da tok fiskeriet seg opp igjen og har bare gått nå inn i tre kvartal. Tatt imot 31 000 tonn med råstoff, så er det ned fra 39 000 tonn i samme kvartal i fjor. Nå er det opp på mottaket av anchovete og sardin, 15 000 tonn mot ca. 9 000 tonn i fjor. Og som følge av manglende fiskeri i Peru, og de nedgående kvotene som har hatt her i Nord-At-Landtalen, er tilpusset betydeligere redusert, og det har gitt prisoppgang. Vi ser at vi har hatt en oppgang i priserne oppnådde i frosneprodukt på 84 prosent, 54 prosent opp på fiskemel, og hele 160 prosent opp på fiskeolje. Tross for et lavere fiskeri og råstoffmottak har prisøkningen kompensert for dette. En omsetning i kvartalet på 406 millioner, en ebit på 134 millioner og en ebit på 119 millioner, så er oppi fra 80 millioner i samme kvartal i fjor. Kobbevik og Fyreholmen driver havbruk her på Vestlandet. De har slaktet ca. 20% høyere volym i andre kvartal i år, sammenlignet med i fjor, knappe 2100 tonn. Spotpriserne er på linje med fjoråret, men kosten er betydelig nedsammenliggende med samme kvartal i fjor. Så de har oppnådd en ebit per kilo på 7,80 kroner, og oppi fra en negativ ebit på 4,30 kroner i andre kvartal i fjor. Omsetning totalt på 149 millioner, en ebit adjusted på 29 millioner, og en ebit adjusted på 16 millioner, så er jeg oppi fra en negativ ebit i fjor på minus åtte. Konsernet har så annet å være inne på. En sterk balanse, egenkapitalandel på 52 prosent. Totalbalansen ved utgående av juni er på 50,3 milliarder, ned 3 prosent, sammenlignet med samme perioden i fjor. Del av konsernet har jo annen funksjonell valuta enn norske kroner, så omrekning vil jo hele tiden være avhengig av størrelsen på norske kroner. Nettorenteberden gjeld, den er på 8,8 milliarder ved utgangen av kvartalet. Det er jo på nivå med 31,12 i 25, men ned ifrån 9,1 milliarder ved utgangen av juni i fjor. Det har vært en sterk kontanstrøm i foroperasjon, 1,7 milliarder, og det er løst opp i arbeidskapital både innenfor bi-havbruk og innenfor bi-pelagisk. Investeringer er noen ned hvis du ser på kvartalet sammenlignet i fjor, men dette er stort sett forskivninger i investeringstakten, sånn at vi forventer ikke at det er stor endring totalt på året sammenlignet med i fjor. Kontantstrøm fra finansiering ble minus 2,3 milliarder og det er betalt ut i overkant av 2 milliarder i utbytte ut av konsernet og av dette så utgjer det 1,3 milliarder utbytte til aksjonerende i Øystevold Seafood Så avslutningsvis så hadde vi en kontantbeholdning når vi gikk ut av juni på 4,6 milliarder så er det opp fra 4,5 milliarder ved utgangen av juni i 2025.
Da skal vi prøve å gjøre våre refleksjoner på markedet. Vi starter med tilbudssider på fiskemiddel. Som dere ser på tabellen på høyre hånd for dere, så ser jeg at det ikke bare er Peru som er ned i volym. Dette viser de største produsenterne i verden. Jeg ser at alinjonen har påvirket nordkile. Melvolumen er ned ca. 32 prosent. Jeg ser i Peru 72, i Danmark og Norge er det ned med 41 prosent. Resten av nordatlantene er ned med 18 prosent. Og igjen, den peruanske kvoten var jo satt 36% mindre, og det fisker 25% av dette der. De priserne som er oppgjettert, det er de priserne som er omsatt i Peru, som er i utgangspunktet omsatt i forkant av at fiskeriet ble stoppet. Så det er nok noe høyere nå enn det du ser her. Når man ser på totaliteten, så er utbyttet betydelig mindre over hele verden sammenlignet med tilsvarende perioder i fjor, og det er jo da som driver priserne. Ser man på den største konsumenten i verden, så er Kina. De konsumerer normalt sett ca. 25 prosent av verdens produksjon. så ser man også at lagernivåene er betydelig lavere enn hva de historisk sett har vært, ligger på det halve nivået, og man ser også at konsumet går ned, så det er en konsekvens av et lavere utbud. Prisnivået er noe større enn hva de måtte kjøpe fra Peru, som egentlig også stimulerer til høyere konsum. Så kommer vi til fiskeolje, og der er det en tilsvarende utvikling som har vært positivt for Kiles en del. På det området som vi har fisket, det er at oljeutbytet har vært ekstremt godt. Sånn at når du ser på mel, så var det ned betydelig mer enn hva det er på oljeproduksjonen i Kiles. I Peru har oljeutbyttet vært lavt. Det har fisket ca. 450 000 tonn totalt i Peru i år. Og et oljeutbytte som har lagt under 2 prosent. Så ca. produsert i perioden 8 000 tonn. Så nesten du kan få inn på øynene så lite volymer der blant den største produsanten. Og igjen, jeg ser på olje inn mot fôr, så tipper jeg at det ikke har vært omsatt så mye. Her er det konsumindustrien, eller Omega-3-produsenterne, som kommer til å ta den største andelen av fiskeolje fra Peru. Og de priserne som du ser nå er historisk høye på over 12 000 dollar tonner. Så har Henning tatt dere gjennom utviklingen i lakseveksten, og som han sier så hadde vi en fantastisk vekst fra 24-25. En serie fra 25-26 frem til nå, så har vi også hatt en ekstremt god vekst. I år er det forventet at det er en total vekst på ca. 3% ut fra Norge, og den veksten er allerede tatt ut. og da gir oss igjen forhåpninger om positiv prisutvikling på laks. Så vi var inne på det kvartalet. Tilsvarende spotpriser var det i samme kvartalet i fjor. Når det er sagt justerer han for styrke av den norske krono, så ser han også at han har hatt en bedre pris i euro sammenlignet med samme kvartal i fjor. Og så er det kjekt, det er vekst, en har bygd marked i den perioden med lave laksepriser, og så er det jo kjekt at er markedet som ligger ut forbi støvedørene også, så har veldig god vekst her i Europa. Jeg kan ikke unngå å nevne at det asiatiske markedet, og spesielt Kina, kommer nok til å bli viktigere og viktigere for oss norske produsenter fremover. Oppsummert for å gå inn for landing. Vi har slaktet 4000 tonn mindre enn vi gjorde i fjor. Vi har hatt god biologi gjennom sommeren. Han går inn på høsten, som normalt sett er den mest krevende perioden. Med litt bedre kjøtelitt enn hva han har gjort tidligere år. Å harja mindre med fisken vår i sommer, gjør at han er litt optimistisk i forhold til høsten. Veldig positivt for laksen her på Vestlandet at han har hatt et temperaturbilde når han går inn nå i høsten og ser frem til egentlig siste halvår. Igjen, hvitfiske-segmentet leverer godt. Positivt at jeg ser nå at torskekvoterne er begynte å svinge oppover sammen med hysekvoterne. Og det er selvfølgelig viktig når det er volym som er grunnlaget både for fiskeribiten og ikke minst konsumanleggene våre opp i Nord-Norge. Så kommer vi til Peru. Og igjen, Peru, der blir det krevende år for oss. Det blir spennende å se om det blir åpnet for et fiskeri i oktober-november. Om det blir åpnet for fiskeri, så er det selvfølgelig mulighet til å ha en ok inntjening når man ser på de priser man har. Men igjen, forventningene våre er i alle fall at det blir ikke en normal sesong i andre sesong. Det ligger igjen en linje vest i Stillehavet, og jeg tror også vi vil bestemme om det har vært fiskeri eller ikke. Det er om den kommer inn til kysten eller ikke. Når Peru volymer ned, så ser vi at det har en positiv effekt for vår operasjon i Chile. og for vår operasjon i Nord-Atlantan. Så jeg tror at oppsummert så bruker ikke vi å snakke så mye om fremtid, men jeg tror jeg kan våge å si at til tross for at Peru er såpass ned, så tror jeg at på den pelagiske siden så skal vi levere et bedre andre halvår enn hva vi gjorde i andre halvår i fjor. Og et betydelig bedre tre i kvartal enn hva vi gjorde i tre i kvartal i fjor. Så da var det mer det tenkte å si. Å åpne opp for spørsmål. Det var det ikke. Så skal vi svare de spørsmålene vi får på web. Skal vi svare skriftlig i etterkant. Tusen takk for oss.
