Ja, da skal jeg få ønske velkommen til fremleggelse av 4. kvartal 2025 i Bove. Mitt navn er Per Gunnar Tronsli, og så har jeg med meg Steffen Gardur, så vi skal gjøre dette her på seddvanlig måte. Velkommen til dere som har møtt opp her fysisk, og så har vi jo dere som følger oss på stream. Og så gjør vi jo som sagt på seddvanlig måte, vi kjører presentasjonen vår, jeg forteller litt om hva vi jobber med. Så kommer Steffen etterpå og forteller mer om tallet i litt dybde. Og så tar vi spørsmål. Og da har vi en mikk her, så da får alle de som er på stream, dere får også med dere spørsmålene. Jeg går først til noen av høydepunktene i dette kvartalet. Og det er jo hyggelig å ha et kvartal hvor vi fortsetter å vinne avtaler og fornyer tillit. Og dette kvartalet er jo mye å ta fram, men vi tar jo fram særlig Riksrevisjonen, som vi har funnet en stor ny avtale på. Jeg skal si mer om den og hva det er vi jobber med den på. Og så har vi fått fornyet tillit hos gode, kjære kunder som AKBP, Equinor, Arbeidstilsynet. Så er jo fjerde kvartal, det er også et kvartal hvor vi gjør våre årlige kundetilfredseundersøkelser, og kanskje aller viktigst medarbeiderundersøkelser. Det har gitt oss mange hyggelige bekreftelser, vi har mye å jobbe med, men jeg har tenkt å dele litt om det, litt senere i presentasjonen. Og så litt av høydepunktene i forhold til tallene. Vi kommer jo inn med driftsinntekter på nesten en milliard, med 998 millioner drøye. Og så får vi et driftsresultat på drøye 103 millioner kroner, og så gir det en ebit margin, en driftsmargin, på 10,4. Steffen skal gå litt i dybden på det, og så se litt på driverne på det. Veldig hyggelig dette kvartalet. Så har vi jo fra forrige kvartal en nettovekst i antall medarbeidere på 13. Så vi avslutter kvartalet med 2.367 medarbeidere i BOV. Så er det jo sånn at fjerde kvartal markerer jo slutten og siste kvartal på året 2025. Vi kommenterte jo på det i rapporten, at det har vært et år som også har hatt mye i seg, også litt krevende i forhold til markedssituasjonen. Men driftsinntektene våre, de havner jo tett på 4 milliarder, 3 milliarder, 912 millioner kroner. Og så får vi et driftsresultat på året på 473 millioner. Det gir jo en driftsmargin på 12,1 prosent. Da vi ser det året underrett, så må vi bare si det at det er et godt år. Historisk i BOV-samling, så leverer vi god lønnsomhet. Skulle sikkert ønsket noe mer i forhold til vekst i medarbeidere, men det skal jeg komme litt tilbake til og si litt mer om. Men det er et godt år. Det er en solid lønnsomhet i et nok så krevende marked. Til alle BOV-ere som følger oss, så har jeg lyst til å si tusen takk. Det har vært en kjempeinnsats som har skapt disse resultatene. På bakgrunnen av disse resultatene, så har jo styret i BOV vedtatt og foreslå for generalforsamlingen et utbytte per aksje på tre kroner. Tre kroner per aksje til beslutning og utbetaling første halvår. Så det var noen av høydepunktene. Så skal jeg gå litt videre inn i å snakke litt om hvordan driften har vært. Og som jeg sa, så avslutter vi året med 2.367 medarbeidere i BOV. Og det er jo opp netto med 13 medarbeidere fra foregående kvartal, fra Q3, og fra samme periode i fjor, altså 4. kvartal 2024, så er det en nettovekst på syv. Isolert sett så kunne man jo sikkert ønsket seg noe høyere nettovekst, men der er den bakenforliggende historien for det og forklaringen på det, det er den samme som jeg har delt her egentlig også forrige kvartal. Vi har et turnover som er stabilt og lavt, mens rekrutteringsaktiviteten har vært direkte tilpasset av det som vi har sett av muligheter i markedet. Så der vil jeg gi egentlig veldig honnør til hele organisasjonen og all ledelse rundt i alle regioner egentlig, som går på det å tilpasse den rekrutteringen i forhold til det vi har sett av muligheter. Og det der er vanskelig idrett, men der synes jeg vi dette året har klart å tilpasse det meget bra. Nå skal jeg si litt om sektorene og det som rører seg der. Olje og gass fornybart er vår absolutt største. Det er bra, det er stabilt. Noe mindre justeringer der, ned 2,2 prosent. Innad i den sektoren der, så ser vi der. Vi var jo ute med en pressemelding her i løpet av 2025 på at vi hadde vunnet en ny avtale hos AKBP. Det er jo en av de avtalene som har hatt en veldig positiv utvikling på omsetningen i olje og gass, og noe vekst og utvikling på ny oppdrag på vår energi. Og så har vi hatt noe ned på Gassko og noe ned på Equinor. Men uansett, det er en sektor som vi ser er stabil behov, og etterspørselig som vi ser nå fremover. Offentlig og forsvar. Dette er jo en sektor som kanskje vi har vært litt motstrøms i. Mange har kommunisert rundt at det har vært krevende i offentlig sektor. Vi har jo over de seneste kvartalene så har vi fortalt om at dette her har vi hatt økende omsetning. Og det er særlig, som jeg også har nevnt på tidligere kvartalsfremleggelser, det er særlig innenfor forsvaret som har hatt økt ettspørsel. Og så har vi vunnet avtaler på NAV, som også bidrar til utviklingen på offentlig sektor. og kunder som direktorat for høyere utdanning og kompetanse. Her er det flere som har positiv utvikling, så kystverket også, samme der, og det vi opplever i Sverige på Solna kommune, som er en kommune rett utenfor Stockholm. Så der er det bra, og nå har de jo rundet 20 prosent av vår omsetning, så det er vi jo kjempeglade for. Men som sagt, en stor del av det vi ser i offentlig, som dere ser her ute, 20 prosent, En stor andel av det er jo aktiviteten vi har på forsvaret, som er bra og stigende. Så har vi energiforsyning, som også er en sektor som vi historisk har hatt stort fotfest i, og ligger rundt 20 prosent. Nå er vi litt under, og det er der vi har den største nedgangen. Årsaken til det er ganske enkel. Det er knyttet til to, særlig to kunder og leveranser. Det ene er at vi har avsluttet denne leveransen på Elvia, og den andre er det jeg har snakket om her tidligere, at vi her fra Norge har levert løsninger til balanseringen i svenske kraftnett her fra Norge. Mye av de leveransene er flyttet til Sverige og overtatt av svenske kraftnett selv. Så det er årsaken til den utviklingen som vi ser der. Og så har vi tjenesteytene, og der har vi jo veldig hyggelig utvikling, selv om det er en litt mindre sektor hos oss, men der har vi kunder som Innovasjon Norge, Norske Kirke, Viking Redningstjeneste, KS Digital og Offshore Norge og så videre. Så bra utvikling. Gå til litt kundesammensetning. Og i de aller fleste kvartalsfremleggelsene som jeg har hatt, så har jeg kunnet fortelle om at vi har hatt den stadig økende konsentrasjonen. Så de ti største, de 20 største, har alltid utgjørt en stadig større andel av vår omsetning. Jeg er ikke helt sikker på statistikken her, men dette er en av de første gangene som jeg sier at den har roet seg noe. Så der er det litt ned, både på de ti største og de tyve største. Så hvis man tenker at omsetningen ligger stort sett flatt, så betyr det at det er flere kunder som bidrar til vår samlet omsetning. Så jeg holder ikke noe spesielt negativt eller positivt på det, men det er en hyggelig utvikling at vi leverer mer til flere kunder. Jeg er selvsagt glad for. Offentlig og privat, vi står støtt i begge, et bein godt plantet i hver av de sektorene. Ikke noe spesielt å kommentere, annet enn de kommentarene jeg allerede hadde, som går på de justeringene som er innen de forskjellige. Og så har vi vårt lov i livet. Vi prioriterer jo veldig sterkt eksisterende kunder. Det betyr at hoveddelen av aktiviteten vår alltid og hvert kvartal er knyttet til de eksisterende leveranser. Det er jo noen ganger en liten utfordring i forhold til å vinne nye kunder. Dette kvartalet så er det jo ganske vanligvis så har det vært en eller to kunder som utgjør den utviklingen av kunder som vi ikke jobbet med for tolv måneder siden. Dette kvartalet er det jo særlig innenfor kommunalsektor. Så det vi gjør på KS Digital, en case jeg hadde oppe her og fortalte hva vi jobbet med tidligere. KS Digital jobber jo med å lage tjenester for kommunemarkedet. Så store og små kommuner kan kjøpe standardiserte tjenester fra KS Digital. Der har vi flere team som jobber med det. Også det vi gjør på Asker kommune, Bærum kommune, er kunder som utgjør de nye. Det er også kunder vi har nevnt her tidligere. Nordtømmer og også renovasjonsselskap som er i Bergenskommunene rundt Bergen, som håndterer all renovasjon i den regionen. Så mange fine nye kunder, men generelt i fordeling som tidligere. Så har vi det, at vi pleier jo, og det er jo gøy å fortelle om avtaler vi har fått. Jeg nevnte Riksrevisjonen, og her har vi jo, vi vant jo en stor ny avtale med Riksrevisjonen i fjerde kvartal. Og her har vi jo Riksrevisor selv i spissen for Riksrevisjonen. Og alle kjenner jo Riksrevisjonen, og dette er jo Stortingets uavhengig kontrollorgan. Gjennomfører regnskapsrevisjoner, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll. I sitt virke er det sånn at Riksrevisjonen samler inn enorme mengder data fra de virksomhetene de gjør gjennomsyn og ettersyn hos. Det vi bygger for Riksrevisjonen er det som man kan kalle en hybrid dataplattform, som er noe er i egen rigg og noe er i skyen. Det vi jobber med her er noe av det vi også skrev om i kvartalsrapporten, at vi jobber jo veldig mye med teknologi, men vi jobber veldig mye mer med alt det som er omkringliggende, som handler om å skape forretningsnytte ut av teknologi. Riksrevisjonen er et eksempel på det. Der jobber vi med en helt ny dataplattform, men en ny dataplattform skaper ingen kundeverdi hvis vi ikke innarbeides i arbeidsprosesser, i måter å jobbe på, måter å samhandle på, måter å dele på. Så de kompetansene vi bidrar med inn i det prosjektet der, og inn i den utviklingen, det er ganske typisk for tjenestesammensetningen i BOV. Det er teknologer som lager det vi kan kalle front-end og back-end-systemer, Men det er veldig mye med arkitektur, det er veldig mye med endringsledelse. Vi går inn i arbeidsprosesser og jobber med organisasjonen så at man jobber på en ny og mer effektiv måte med teknologi. Veldig glad for denne. De har store ambisjoner for årene som kommer og frem mot 2030. Så her kommer vi til å ha mye spennende å jobbe med. Så har vi Digdir, digitaliseringsdirektoratet. Og som kort fortalt så jobber jo digitaliseringsdirektoratet, de jobber med å gjøre egentlig din og min digitale hverdag da vi besøker offentlige tjenester enklere. Så de jobber for et offentlig Norge hvor digitale tjenester skal være lettere og mer brukervennlig å bruke, blant annet. Bakgrunnen for akkurat det som heter designsystemet som vi har vært med digdere og jobbet med, det har vært at da man ser rundt i offentlig sektor, så ser man at her er det i ulik grad konsistens og universell utforming som er lagt i grunn i utformingen av disse systemene, og kanskje en litt ulik tilnærming til å utforme brukervennlige løsninger. Så da har vi jobbet med Digdir på å lage det som kalles et egen navn, designsystemet. Og det handler om egentlig et rammeverk, et designsystem som er tilgjengelig for alle i offentlig sektor, for å bygge enda bedre digitale løsninger. Og så er det litt morsomt fordi at dette her handler jo først og fremst om offentlig sektor, men dette er ting som adopteres også i privat. Så da kan man bruke dette rammeverket, dette design-systemet, til å bygge enda bedre og universellt utformet digitale løsninger. Så det er noe vi har gjort i kvartalet. Og så har vi Stangland-maskin. Maskin. Stangland-maskin, det er jo stor norsk entreprenør. Vi har jo snakket om disse tidligere. Her har vi bygd dataplattformen for dem, altså der de samler inn all data om driften sin. Det er ting vi har gjort med Microsoft-teknologi og Fabric og så videre. Det som er caset her, og det går egentlig også på å skape forretningsnytte ut av innsamlede data. Og her hadde Stangeland-maskinen et ønske om å bli enda bedre på å utnytte disse dataene og skape reell forretningsverdi. Så da gikk man inn på HMS-området, og så samles det inn masse hendelser i HMS-kontekst inn i denne dataplattformen, og så bruker vi da kunstig intelligens på å analysere de innsamlede dataene, se på trender og se på konkrete hendelser, og så jobber vi med kunstig intelligens, og det er derfor man snakker om AI-agenter, så trigger de på den innsamlede data og de analysene de gjøres, og foreslå konkrete tiltak i HMS-arbeidet. På sånn måte bruker vi teknologi til å skape enda bedre og forretningsnære løsninger. Det var de kundene vi hadde tenkt å snakke om. Så har jeg lyst til å bare ta opp en ting som vi jobber med. Dette kommer alle våre kunder, og veldig mange, ikke bare våre kunder, men mange kunder i det norske markedet til å jobbe med i 2026. Dette er EUs nye regelverk for cybersikkerhet. Det er jo besluttet i EU. Det er forventet besluttet ved lov i Norge i løpet av 2026. Dette regelverket treffer alle virksomheter som leverer samfunnskritiske tjenester. Så samfunnskritiske virksomheter blir direkte berørt av dette. Dette handler jo veldig mye om tekniske løsninger i hvordan du håndterer sikkerhet og cybersikkerhet. Men veldig mye utover det handler dette om ledelsesystemer, om hvordan du forankrer sikkerhetsarbeidet i organisasjonen, i øverste ledelse og i styret. og ansvarliggjøring av styre og ledelse i at man følger opp dette. Vi som en leverandør til veldig mange samfunnskritiske leverandører, eller virksomheter, vi påvirkes også av dette. Så vi forbereder oss på dette regelverket, og i tillegg så hjelper jo kundene våre å forberede seg på dette. Så store deler av våre kunder, de berøres jo veldig direkte, på grunn av den karakteren de er i virksomheten. Så da tilbyr vi tjenester, hvor vi går inn og jobber med dem på dette regelverket, stort og komplekst regelverk, hvor vi jobber med analyser og tilstander deres. Vi kommer opp med planer om hvordan de skal etterleve og tilnærme seg nytt regelverk. Og så jobber vi med dem i gjennomføring og innføring. Så her jobber vi med igjen. Igjen er gjennomgangstema mitt i denne. Ja, vi jobber med mye teknologi, men vi jobber med veldig mange av de styringssystemene og det som treffer organisasjonen som er rundt teknologi. Så får vi se om det blir innført. Vi regner med at forventningen er at det innføres i løpet av 2026. Da lager vi også kurs i dette her, så det er bare å komme, og så kan dere lære mer om NIS 2. Og da er jeg inne i kurs. Og kursvirksomheten, dere som er her fysisk i dag, dere er jo i vår kursvirksomhet her nå. Det er jo en viktig og kjær del av vår virksomhet, selv om den ikke utgjør så mye av omsetningen. Men her kjører vi massevis av kurs hele året. Vi kjører jo veldig mye kurs som er rent tekniske, og det er en stor etterspørsel etter den kursportfølgen vi har her. Mye tekniske kurs, mye kunstig intelligens, og også veldig mye kurs rundt metodeverk og produktledelse, teamledelse og så videre. Så spennende kursportfølje, og som åpenbart treffer godt. Jeg har lyst til å løfte fra noen ting. Jeg blir alltid imponert. Jeg pleier å ta inn denne historien om kurs ved hver års avslutning. Og da ser vi at i år har vi hatt 426 kurs, og det er mer enn 6000 deltakere som er gjennom akkurat disse lokalene for kursdeltagelse her. Og så er det en annen ting. Vi har i BoV tilbyr vi hele året en stor samling med frokostseminarer. Alt det organiserer vi gjennom denne virksomheten. Så dette året har det vært en veldig fokus rundt kunstig intelligens og for så vidt mye annet, men vi har hatt 45 frokostseminarer på tema og mer enn 4000 deltakere på det. Så dette her er en viktig del av vår virksomhet, men hvorfor er dette så bra og kvaliteten så bra? Det er en ting. De som holder disse kursene, det er BOV-konsulenter som er ute fem dager i uka og jobber med det nyeste og det mest spennende og de viktige virksomheter. Ta med seg læring fra de prosjektene og kommer inn her og kjører innmari god kurs. Så det er bare å delta. Lære mye. Mye å lære. Helt til slutt, før jeg slipper til Steffen, som skal si litt om å gå i dypere med tallene, så har jeg lyst til å komme tilbake til det punktet jeg begynte med, at fjerde kvartal er jo et kvartal hvor vi gjennomfører våre årlige medarbeiderundersøkelser og kundetilfredshetsundersøkelser. Dere kjenner vår ambisjon. Vi har jo en ambisjon vi holder høyt. Vi bruker den i organisasjonen hele tiden, og da sier vi at vi har som ambisjon å være det mest troverdige konsulentsselskapet med de mest fornøyde medarbeiderne og kundene. Det er jo et mål vi nok aldri kommer helt i mål med, og det er vel egentlig ikke hele poenget med den ambisjonen. Det er at vi skal strekke oss i å jobbe med disse tingene hver eneste dag. Så da vi gjør disse årlige undersøkelsene, så er det godt å se at vi får gode bekreftelser. På medarbeiderundersøkelsen har jeg lyst til å løfte fram to ting. Det ene er at det er svært høy deltakelse. Det er mange som er engasjert i hvordan vi kan utvikle den av arbeidsplassen enda bedre. Så der har vi deltakelse på godt over 90 prosent i medarbeiderundersøkelsen. Og så hvis jeg skal sånn personlig trekke fram en ting der som jeg setter veldig pris på, så er det det som handler om det som her kanskje på nynorsk omtalsomloyaltert, men det handler egentlig om om folk har lyst til å være i BoV og ser det som en langsiktig arbeidsplass, og der skårer vi godt. Og på kundeundersøkelsen, så igjen så må jeg bare si takk til alle de boveierne som står i dette her hver eneste dag, for de tilbakemeldingene vi får derfra er kjempegode. Og der er det særlig to ting som jeg legger merke til, og som jeg er veldig glad for. Det ene er at kundene anser oss som en langsiktig samarbeidspartner, det er hyggelig. Men enda viktigere kanskje, det er at tilbakemeldingen er at vi skårer veldig høyt på relevant kompetanse, Og da vi vet hva som skjer i det markedet rundt oss med kunstig intelligens og alt det, og hvordan det påvirker våre leveranser, så er det en veldig bra, god bekreftelse. Så med de ordene så tenker jeg, Steffen, da kan du si litt mer om tallene.
Jo, takk. Ja, da er det tid for tall. Det er vel ledere har sett frem til, regner jeg med alle sammen. Da skal vi se først på fjerde kvartal isolert, og så ser vi på 2025, helår 2025. Så ser vi her at i fjerde kvartal endte driftsinntektene på 998 millioner kroner, og det er en nedgang på 2,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. EBIT ble 103 millioner, som er 16 millioner lavere, tilsvarende nedgang på 13,1 prosent. Det gir en EBIT-margin på 10,4 prosent mot 11,6 prosent i samme periode i fjor. Og så ser vi da på broanalysen her nede, så får vi tydelig bilde av hva er det som har påvirket utviklingen i EBIT, og den største endringen i kvartalet er at vi har hatt en lavere faktureringsgrad. Den er ned 2,3 prosentpoeng, og det reduserer EBIT med 28 millioner. Og så er det viktig å påpeke at faktureringsgraden varierer mellom geografier og fag, Og derfor sier vi at nedgangen er ikke generell. Den gjelder kun enkelte områder påvirket av markedstilstramninger, økt konkurranse og prosjektpauser. Lederne følger kapasiteten og tiltakene tett. I dette kvartalet er det også tatt ut mer ferieavsbasering enn i samme periode i fjor, og det henger sammen med de inneklemte dagene i forbindelse med juleferien. Det påvirker resultatet negativt med 2 millioner kroner. Personalkostnådet er på nivå med fjoråret til tross for en underliggende lønnsvekst. Dette underlignes i stor grad av lavere resultatbetinget godtgjørelse til ansatte, og bortfall av den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent for inntekter over 850 000. Sist nevnte utgjør i kvartalet 12,1 millioner kroner. På den positive siden økte timeprisene med 2,8 prosent, som bidro med 26 millioner kroner i kvartalet. Gjennomsnittlig antall ansatte er tilnærmet fjerde kvartal i fjor, og påvirker derfor ikke resultatet. Det samme gjelder antall arbeidsdager. Her er det heller ingen forskjell mot fjoråret. Hvis vi går tilbake til tabellen, så ser vi at resultatet etter skatt endte på 72 millioner, tilsvarende 69 øre per aksje. Hvis vi ser året under 1, så er det dette bildet. Omsetningen for 2025 endte på 3,9 milliarder, som er en marginal nedgang fra 2024. EBIT ble 473 millioner kroner, en rediksjon på 17 millioner, tilsvarende 3,5 prosent. Og det gir en ebitmargin på 12,1 prosent mot 12,5 prosent året før. Broanalysen viser at den største positive bidragsytteren i timepris er økningen i timepris. Timeprisen steg med 3,3 prosent, noe som løftet ebit med 115 millioner kroner. Vi har også en positiv effekt fra øvre kostnader på 29 millioner. Dette skyldes oversakelig lavere amortisering på egenutviklet programvare og lavere sosiale kostnader. I tillegg ser vi en mindre positiv effekt fra antall ansatte på 3 millioner. På den negative siden har vi først og fremst en reduksjon i faktureringsgraden på 1,9 prosentpoeng. Dette trekker ebit ned med 90 millioner kroner. Årsaken til nedgangen er den samme som jeg beskrev for kvartalet. at den er ikke generell, men det er variasjoner mellom regioner og fagområder. Personalkostnadene økte med 58 millioner kroner i 2025, hovedsakelig som følge av 4,3 prosent lønnsvekst de siste 12 månedene. Den effekten ble delvis utlignet av lavere resultatbetinget godtgjørelse og bortfall av den ekstra arbeidsgiveravgiften, som for året reduserte kostnadene med 15,8 millioner. Det er ingen kalendereffekt året underrett. Resultatet etter skatt for 2025 endte da på 359 millioner kroner, som er 25 millioner, eller 6,5 prosent lavere enn 2024. Resultatet av aksje ble 3,46 kroner, mot 3,69 kroner året før. Da går vi videre, så ser vi på dette bildet, og da ser dere utviklingen litt over tid, kvartal for kvartal. Og så kan vi starte litt med omsetningen, som jeg allerede har vært inne på, at fjerde kvartal ligger 28 millioner bak fjerde kvartal i fjor, men det er jo da vesentlig opp fra forrige kvartal, tredje kvartal altså. Og hvis vi zoomer litt inn, så ser vi at honorarinntekter fra egne ansatte endte på 911 millioner, og det er marginalt ned fra fjoråret. men vi ser at omsetningsnedgangen i all hovedsak skyldes redusert bruk av underkonsulenter. Bruken er ned 14,7 prosent til 72 millioner kroner. Underkonsulentene utgjør nå 7,2 prosent av kvartalsomsetningen mot 8,2 prosent i kvartalet i fjor. Det er, som vi har sagt før, i tråd med vår strategi om å prioritere fast ansatte. Redusert bruk av underkonsulenter gir også en effekt på kostnadene, derfor er det lavere varekost, de er ned 13 prosent. Personalkostnadene er stort sett stabile, til tross for 4,3 prosent økning i lønn. Det er fordi det motvirkes av lavere resultatbetinget godtgjørelse, bortfallet av ekstra arbeidsgiveravgift. Da tar vi en titt på cash flowen. Kontantstrømmen fra driften var 363 millioner kroner i kvartalet mot 539, samme periode i fjor. Som dere ser er kontantstrømmen alltid veldig god i fjerde kvartal. For hele 2025 var kontantstrømmen 347 millioner. Broanalysen viser at kvartalet startet med en bankenskudd på 373 millioner. Driften genererte 94 millioner i positiv kontantstrøm, og IFRS 16 bidro med ytterligere 17 millioner. Innbetalinger fra kunder ga en arbeidskapitalendring på 253 millioner. Dette er helt i tråd med det vi ser av normale sesongvariasjoner. På investeringssiden hadde vi en kontanstrøm på minus 2 millioner. Her ingår blant annet 2,8 millioner i earn-out for oppkjøp av Hedit i oktober 2023. Kontanstrøm fra finansieringsaktiviteter var negativt, men 41. Primært knyttet til utbetaling av tilleggsutbytte for 2024 på 70 øre per aksje. Og til slutt, IFRS-16-effekter fra leieforpliktelsene våre, trakk kontantstrømmen ned med 22 millioner kroner. Totalt sett endte vi kvartalet med en god kontantboldning på 672 millioner kroner. Og til slutt tar vi en kort tid på balansen. Den viser fortsatt en solid og robust finansiell situasjon. Vi har fortsatt ingen langsiktig gjeld, og en ubenyttet kassekredit. Egenkapitalen ender da, som dere ser her, på 24,5 prosent, og likviditetsgraden endte på 1,20. Det var tallene til Gunnar. Da gir jeg ordet tilbake til deg.
Tusen takk. Jeg skal bare si litt om hvordan vi ser tiden vi står i og noen refleksjoner fremover. Det er noen som har sagt at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden, så jeg skal være forsiktig med det. Men hvis det er noen hovedpunkter av det vi ser vi står i, så er det ikke noe tvil om at vi sier vi står som Hedvind. Ja, det er et noe tyngre marked, og jeg tror vi ser det aller best da vi titter rundt oss. Jeg synes denne organisasjonen, Beauvais, vi har håndtert det godt, men vi ser jo at rundt oss har det vært samlingbare aktører som i større grad har utfordringer. Så da vi ser på etterspørselen og markedsituasjonen som har vært gjennom året, så har det vært, det har svingt en del, men generelt, akkurat der vi står nå, så ser vi at vi er i et noe tyngre marked. Det setter særlig sagt en agenda hos oss. Det betyr at vi er veldig fokusert rundt salg, nye kunder. Det handler veldig mye om at vi er tett på de kundene for å trekke det mest ut av de mulighetene som vi har, og levere godt i kundene våre. Så en del sånn, hvis jeg skal kalle det litt sånn business as usual, fokus på de tingene som vi kan jobbe med. Og jeg pekte på de tingene som er utenfor oss, og så er det klart at det setter en agenda for oss internt. Vi må bli enda bedre, enda litt mer effektive, og det jobber vi med. Det synes jeg vi lykkes bra med. Så behøver vi ikke å kommentere på den utviklingen som vi har rundt oss i forhold til teknologi og marked. Det er en rivende utvikling, egentlig. Det har jo vært noen spekulasjoner, og mange mener mangt om hva som treffer konsulentbransjen. Min påstand igjen er at dette ikke handler om teknologiutviklingen, dette handler om et marked som er litt softere. Men vi står jo midt i en ganske vesentlig tornado da det gjelder også kunstig intelligens. Det tar jeg inn i nest siste kulepunktet. Det setter en veldig agenda i BOV i forhold til å investere i den kompetansen som er nødvendig og krevet i dag, men enda mer i forhold til det som er krevet fremover. Så det er, hvis jeg skal beskrive én hovedagenda hos oss, så er det veldig høyt på vår prioriteringsliste. Og setter en veldig agenda i hele organisasjonen. Sterrt fokus på forretningsverdi. Jeg kan vel si det sånn, jeg har beskrevet en del kundekase, særlig Riksrevisjonen som et eksempel her, som beskriver hva vi jobber med. Og da vi snakker om kunstig intelligens, så handler jo det ofte om teknologi, og så er det veldig mange som glemmer at for å skape verdi av det, så handler det om alt det som er rundt. Som handler om arbeidsprosess, å få det inn så det faktisk forandrer virksomheten. Det er et veldig fokus hos kundene våre. Så vi er jo et teknologihus, men det vi ser kundene etterspør i mye, mye større grad nå, det er å, da vi for eksempel snakker om kunstig intelligens, det er å finne de riktige anvendelsene, men da vi har funnet de riktige anvendelsene, jobbe godt med organisasjonen og få det innført og implementert med endret måter å jobbe på, slik at du faktisk får ut forretningsverdi. Og det beskriver egentlig veldig mye av det vi leverer i markedet. Vi leverer teknologi, og så leverer vi alt det som handler om design og arbeidsprosesser rundt det, endringsledelse, kompetanseutvikling for å skape samlet forretningsverdi. Så der opplever vi veldig stert at kundene har behov for det vi tilbyr. Og det er et fokus hos kundene våre, og det videreutvikler vi. Så handler vi om det neste siste punktet, som handler om agendaen dette setter. Vi lever, man kan si at kunstig intelligens og alt det som skjer der, det er litt overveldende noen ganger. Men det setter også en veldig positiv agenda i et kompetansehus som vårt. Vi lever av å fornye og foredle kompetanse, og nå er det egentlig på høygir i lyset av den utviklingen som skjer. Og så, siste punkt, ja, vi ser hos sammenlignbare aktører rundt oss, konkurrenter, så ser man jo at de går ned i antall ansatte, så det gir jo noen rekrutteringsmuligheter, og så er vi veldig opptatt av å ikke miste hodet av det. Vi ansetter veldig gode folk, og så ansetter vi i den takten som vi mener er riktig i forhold til markedsmulighetene. Så der er vi en organisasjon som ikke er motivert av vekst alene. Vi er motivert av å drive godt, skape god lønnsomhet, ansette gode folk og bygge en solid organisasjon for tiden som vi har fremover. Så det er agendaen i BOV, og det tror jeg vi kommer til å fortsette med i hele 2026. Så med de ordene så har jeg lyst til å si tusen takk. Spesielt tusen takk til dere som kom hit. Vi var litt redde for en fredag før vinterferien. Jeg er veldig glad at dere tok tida. Og tusen takk til dere som følte oss. Og igjen til alle bovere som har vært med å skape dette. Tusen takk for strålende jobb. Så da vil jeg ønske alle en riktig, riktig god helg. Spørsmålet? Ja, det glemte jeg. Ja, det glemte jeg. Er det noe som... Ja, du må gi inn en... Jeg var bare opptatt av helgen, vet du.
Det er bra. Håkon Nelson i Kepler-Sjøru her. Jeg har tre spørsmål, så tenkte jeg bare kunne begynne først på utviklingen i topp 10 kunder. Der er det jo... Den er jo ned, så jeg bare egentlig lurer på om det er det topp... Er det ned i revenue fra de kundene, eller er det mer salg til de resten? Hvis du skjønte...
Ja, vi har nok... Jeg har ikke gjort... Ikke sant? Samlet... Ja, det er jeg litt sånn usikker på akkurat hva riktig svar er på det. Uansett så tror jeg svaret ville vært at det er helt marginalt. Ja, det... Men vi kan titte inn i det, men jeg tror ikke det er noen... Det er det ikke.
Jeg kommenterte jo da på at vi hadde litt nedgang på Equinor, men likevel så gjorde jeg ikke noen poeng av det, for det er egentlig ikke noen poeng. Mindre justeringer, egentlig.
Takk for det. Og så har jeg to på AI og produktivitet og teamføringer. Først lurer jeg på om det er noen endring i måten dere jobber på de siste årene, og om antall ansatte ikke er et like godt parameter på fremtidig inntjening, hvis dere potensielt er mer effektive.
Det er et kjempeinteressant spørsmål. Det eneste jeg er helt sikker på, det er at måten vi jobber på, det kommer til å utvikle seg i tida vi har foran oss. Og det er jo det vi jobber med. Det å være veldig tydelig i hvordan det kommer til å endre seg, det synes jeg er litt vanskelig å gi et godt svar på. Men det er jo ikke noen tvil om at hvis du ser på tekniske fag, som er en del av det vi leverer, så er det jo klart at disse verktøyene skaper noen vesentlige muligheter, og det effektiviserer mye av det vi gjør. Og så er det det at de jobber med veldig mange ting som er utenfor, altså utover bare å skape teknologi. Så jeg skal være forsiktig med å gi den prognosen, men dette endrer seg hele tiden. Og hvis vi tar bare et perspektiv bakover, så har det også endret seg hele tiden som jeg har vært i IT-bransjen. Så det der mener jeg er en kontinuerlig sak, og så er det litt mer steroider i dag. Og så jobber vi som en stor leverandør og en stort kompetansehus til å ta dette til oss og endre måten vi jobber på. Og akkurat hvordan det blir, og hvordan det påvirker, det tror jeg er en fremtidig diskusjon.
Takk. Og så siste fra meg. Jeg bare lurte litt på om du kunne kommentere på timprisene, for du sier at de økte med 3,3 prosent i år, mens lønnsveksten var 4,3. Hvorfor du ikke klarer å putte disse kostnaderne tilbake på kundene om hvordan jeg skal tenke?
Hva skal vi si til det, Steffen? Det er jo korrekt observert, og det er klart, det setter jo, hvis jeg kan si det sånn da, i hvert fall for han, Steffen har kanskje en annen refleksjon på det, men jeg er i hvert fall veldig klar på at det setter en veldig agenda hos oss også, Vi lever i et marked hvor det er etterspørsel etter kompetanse og god kompetanse koster. Samtidig så vet vi at du kan de regnestykkene bedre enn de fleste i forhold til vekst i nyutdannelse og hvordan lønnsmasse utvikler seg. Så det er klart at dette setter en agenda i forhold til at vi driver godt, at vi jobber godt med kostnader, at vi jobber med effektiv drift for å ta inn og kompensere noe av det der. Jeg vet ikke, Steffen, om du har lyst til å...
Nei, det eneste jeg kan si er jo et makrobilde her hvor det er ubalanse mellom inflasjon og det som er lønnsforventningene til arbeidstakerne, også i vår organisasjon. Det er det ene, og det andre er jo, som Per Gunn har vært inne på, det er en så knallhard konkurranse der ute at vi kan, jeg skal ikke si dessverre, men vi kan ikke snu oss rundt også bare legge den økte kostnaden på kundene våre. Da er det noen andre som kommer og snapper de oppdragene fra oss. Så vi må jobbe internt med vår kostnadsbase, og så får vi bare helt inn prøve å synliggjøre verdien vi skaper for kundene, slik at vi kan ha den høyeste prisen vi kan ta.
Det er en personlig kommentar, men akkurat en sånn situasjon som marked er nå, det er egentlig et godt marked. Nå må vi jobbe med det som virkelig betyr noe. Vi må bli innmari gode på å selge, vi må bli innmari gode på å levere, vi må bli innmari gode på å utvikle kompetanse, og så må vi drifte kjempebra. Så jeg mener det er en veldig positiv agenda som tvinger oss til å jobbe godt med det som egentlig har vært suksessen i BoV hele tiden, at vi har klart den balansen, og det har vi en plan om å fortsette med. Så da noen snakker om litt sånn marked, sviktende marked og heller svakere marked og så videre, så snakker man ofte om det i en litt sånn negativ kontekst. Det gir noen muligheter for oss som virksomhet til å jobbe godt med de tingene som bygger et solidt butikk.
Nils fra Nordea. Det er jo naturlig å fokusere veldig på Norge, åpenbart største delen av virksomheten er der, Men kan du si litt om Sverige, hvordan tilstanden er der og hva man tenker fremover?
Det er vanskelig å si hva vi tenker fremover, men det er klart vi... Sverige, bare for å si det, hvis vi snakker om at det har vært litt svakere marked i Norge 2025, så er det nesten et jesp i forhold til hvordan det har vært i Sverige. Og det tror jeg vi alle er klare over. Det har jo påvirket noe i forhold til vår dog lille virksomhet. En personlig refleksjon, jeg har alltid ønsket at vi var enda større og sterkere i Sverige. Akkurat i 2025 så har ikke det vært noe utpreget ønske at vi skulle ha så veldig mye stor aktivitet akkurat i det markedet i de tider. Vi ser jo litt lysning der. Vi jobber jo med, hvis det skulle vise seg at vi ser muligheter i det svenske markedet, så har vi jo en skandinavisk ambisjon, men vi er likevel ganske konservative i det, så vi får se. Akkurat nå så jobber vi med å utvikle den virksomheten vi har rent organisk. Så det er agendaen nå. da er vi vel der at jeg kan ønske god helg men da må jeg bare si takk for at dere kom også takk for at dere lyttet på og så må ha en fin dag resten av fredagen, og så god helg takk for oss
